Yrkesetiske retningslinjerFasilitatorkurs for etisk refleksjon Høsten 2016

Førstelektor Heid S. Aasgaard HSN

Yrkesetiske retningslinjer: En felles plattform for verdier og yrkesidentitet

Regler som sier noe om plikter/holdninger og hvordan en skal opptre når en

utøver et yrke i ulike samarbeidsforhold.

Yrkesetiske retningslinjene er med på å gi en yrkesgruppe en felles verdimessig

plattform og en felles identitet.

Retningslinjene skal også gi pasienter/ brukerne trygghet for at ingen skal kunne

misbruke stillingen sin.

De fleste profesjoner og fagorganisasjoner har etablert profesjonsetiske råd for sitt arbeid med medlemmenes yrkesetikk

”En sykepleiestudent går inn for å avlive barn med funksjonshemninger i et evalueringsskjema på avgangskullet like før studieslutt.”

Yrkesetiske retningslinjer er normer som skal

verne om verdier

Rådet for sykepleieetikk, NSF mener studenten bør stoppes.

”Vi sendte et svarbrev til høyskolen

før semesteret var avsluttet. Her

anbefaler vi skolen å identifisere

studenten og velge åpenhet om

temaet. Vi ba om at hensynet

til pasient måtte være overordnet.”

Marie Aakre

”Slik vi betrakter et menneske - slik behandler vi det også”

• Direktør Per Haugum:

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er ikke sikker på om

studentens uttalelse ville ha hindret personen fra å få autorisasjon som

sykepleier, og viser til loven som sier at man må utvise atferd, og ikke

bare holdninger som er uforenlig med jobben.

Jeg synes det er et avskyelig utsagn. Sånt helsepersonell vil vi ikke

ha.

Yrkesetiske retningslinjer for ergoterapeuter og helsefagarbeider og sykepleiere• http://ergoterapeutene.org/Ergoterapeutene/Om-

ergoterapi/Ergoterapeuters-kompetanse/Yrkesetiske-retningslinjer

• https://delta.no/yrke/helsefagarbeidere-i-delta/yrkesetiske-retningslinjer-for-helsefagarbeidere-i-delta

• https://www.nsf.no/vis-artikkel/2193841/17102/Yrkesetiske-retningslinjer

• Forskjeller og likheter? Alle knytter seg an til lovgivningen. Husk Nordbys undervisning

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

• Alle menneskers likeverd

• Å vise respekt for den enkelte

• Forpliktelsen til å utvikle seg faglig

• Å fremme et positivt samarbeid med andre

yrkesgrupper

• Å sørge for at pasienten/brukeren får

informasjon om sine rettigheter, blant annet

rett til innsyn i egen sak og medbestemmelse

• Å overholde taushetsplikten

Sykepleieren og profesjonen

Sykepleieren og pasienten

Sykepleieren og pårørende

Sykepleieren og medarbeiderne

Sykepleieren og atbeidsstedet

Sykepleiern og samfunnet

Yrkesetiske retningslinjer er selvpålagte styring av egen yrkesutøvelse. Vedtas av yrkesorganisasjonene Hva er hensikten til yrkesetiske retningslinjer?

Bidrar til å legitimere utøvelsen av yrket og er et element i utvikling av yrkesidentitet

Gir innsyn i fagarbeidernes etiske grunnlag

Avklarer hva befolkningen kan forvente av hjelpernes praksis.

Gir inspirasjon og veiledning for etisk refleksjon og diskusjon

Styrker etisk bevissthet

Hjelper fagpersonalet i vanskelige situasjoner

Er en del av hjelpernes evne til å evaluere egen og felles praksis

Er en forsikring mot at pasienten utsettes for vilkårlig behandling.

Setter kritisk søkelys på fagarbeiderne

Er grunnlag for klager til yrkesetisk råd

«Dette må vi lære studentene, dette må vi innprente i hver enkelt vi i dag utdanner.»• …. noe av det viktigste vi i dag kan gjøre for å styrke sykepleierrollen

og sykepleiens profesjonsetikk, er å fokusere på sykepleierens moralsk og faglige autonomi. Det innebærer å kunne tenke selv, nødvendigheten av å kritisere autoriteter og idealer man ikke tror på og samtidig å kunne gi gode grunner for kritikk og egne handlinger. Evnen til kritisk refleksjon sammen med en respekt for menneskeverdet til den enkelte pasient og pårørende er således sementen i profesjonsetikken. Etikk uten refleksjon og kritikk av illegitim makt, av undertrykking og lydighet og lojalitet for lojalitetens skyld, er ingen etikk. (Per Nortvedt. Sykepleie og ondskap)

Det innebærer å tenke selv: Teorier som dere har gått gjennom har betydning for yrkesetikken

Pliktetikken (Normativ etikk) Immanuel Kant (1724 -1804) ”Du skal alltid handle slik at du betrakter

både deg selv og enhver annen person som et formål i seg selv ogikke bare som et middel».

Konsekvensetikken (Normativ etikk) Jeremy Bentham (1748-1832),John Stuart Mill (1806-1873)

De 4 prinsippers etikk (Normativetikk) En medisinsk etisk kommisjon kom frem til enighet om prinsippene i 1970 årene

Dydsetikken Når de yrkesetiske retningslinjene fastslår som sykepleierens grunnlag at «sykepleie skal bygge på barmhjertighet og omsorg peker YR på dydsetikken og nærhetsetikken

Aristoteles (384 f.Kr.-322 f. Kr.) Tar også utgangspunkt i situasjonsforståelsen

Nærhetsetikk

Nærhetsetikk har mange navn s. 116FundamentaletikkRelasjonsetikkAnsvarsetikkOmsorgsetikk

Emmanuel Levinas (1906-1995)Knud Ejler Løgstrup (1905-1981)

Kari Martinsen Martinsen er en anerkjent fortolker av Løgstrup

Tidsepoke Verdier/ prinsipper Påvirkning på dagens praksis

Antikkens medisinske omsorg Den hippokratiske lære (Corpus).

Velgjørenhet, ikke skade og rettferdighet.

Forbud mot abort og eutanasi.

Handle til pasientens beste

Fremme helse, behandle sykdom og lindre lidelse. Ikke påføre unødig skade og ubehag. Ikke ta liv

Middelalder/kristen hospitaltradisjon

Sykepleiens kallstradisjon

1600-45

Barmhjertighet og nestekjærlighet overfor syke og fattige

Legge vekt på holdningsdannelse og motivasjon til å handle godt

Vektlegge evnen til å forstå pasientens sykdomserfaringer, «hva det er å

være syk»

Gud og legen var autoritetene.

Yrket var et kall.

Opplysningstiden Kant og Mill.

Lik rett til helsehjelp for alle med medisinske behov og pleiebehov (lovfestet i form av

pasientrettigheter og prioriteringsforskrifter).

Utvikling av prioriteringsveiledere

Den personlige forpliktelsen som lå i kallet erstattet med vekt på holdningsdannelse i utdanningen og

vektlegging av den enkelte pasients personlige opplevelser og behov (pleien skal være individuelt

tilpasset, forstått osv.) I tillegg har sykepleien (og andre helsefagutdanninger) et samfunnsmandat;

dvs at de skal utføre en tjeneste i tråd med det samfunnet til enhver tid har behov for.

Utforming av yrkesetiske retningslinjer

Hierarki og autoritetstro fortsatt forventet i enkelte praksiser?

Kallstanken er forlatt, verdiene er sekulære

Tiden etter annen verdenskrig til ca 1990 Menneskerettigheter og global helse

Forskningsetikk og Helsinkideklarasjonen

Etiske teorier og biomedisinske prinsipper

Pasientautonomi og rettferdighet etableres som sentrale prinsipper

Helselovgivningen fra 1999 er forankret i menneskerettigheter

Etablering av forskningsetiske komiteer

Etiske teorier og prinsipper brukes som hjelpemidler i etiske beslutninger og begrunnelser.

Etablering av etiske komiteer i spesialist og kommunehelsetjenesten (KEK og EIK)

Pasienten har fått mer innflytelse over helsehjelpen (brukermedvirkning, autonomi

Nåtid

De siste 20 årene

Krav om faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp

Helsepersonelloven og lov om pasientrettigheter

Lovfestede krav til helsepersonells autorisasjon og yrkesutøvelse

Diverse forskrifter som del av helselovgivningen for eksempel verdighetsgarantien og

prioriteringsforskriften

Historisk oversikt over verdier og prinsipper fra ulike tidsepoker og deres påvirkning på dagens praksis

Gylne regel Nestekjærlighet &Barmhjertighet

Kallstanken

Målet med å gå inn i sykepleien, var å få realisere et personlig kall.

Det kristne budskap om i lignelse om den barmhjertige samaritan. Du skal elske din neste som deg selv

Yrkesetiske retningslinjer

Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene

• I dag betegner vi ikke sykepleie som et kall. Likevel er det et fag som på grunn av sin spesielle karakter, historie og samfunnsmessige verdi krever at omsorgsverdier ligger til grunn.

• Altruisme

Respekt for menneskerettigheteneHumanismens fundament : menneskeverdet

Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene.

"Alle mennesker er født frie med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd." Artikkel 1

Menneskerettighetene beskytter særlig sårbare grupper. Enkelte grupper som kvinner, barn, funksjonshemmede og urfolk har fått sine egne konvensjoner.

Temarapport: menneskerettigheter i norske sykehjem Norsk senter for menneskerettigheter Det juridiske fakultet Illevarslende påstander om situasjonen i eldreomsorgen. 2014

Rapporten har påstander om grove krenkelser og alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Eldre mennesker er naturligvis beskyttet av de samme grunnleggende menneskerettighetene som andre

Er beboere i sykehjem beskyttet mot mishandling og nedverdigende behandling i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7?

Trenger vi en egen konvensjon særskilt for eldres rettigheter ?

07.11.2016HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD –

PROFESJONSHØGSKOLEN 13

YR 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig

Helsejussen:LoverJussForskrifterRegler

Fakta

Etikk

Holdninger,

verdier følelser

kunnskap

YR 1.1 Sykepleie skal bygge på forskning erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap

1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumenterer praksis innen

eget fagområde og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis

Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert

kunnskap

Brukerkunnskap og brukermedvirkning

Kunnskapsbasertpraksis

Jamtvedt, 2002

KONTEKST

YR 1. Sykepleieren og profesjonen 1.3 sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig . YR. 2. Sykepleieren og pasienten: Sykepleieren ivaretar den enkeltes pasients verdighet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenketSammenhengen mellom Juss og etikk

Lover vedtas av Stortinget etter en spesiell lovgivningsprosedyre

Forsvarlighetskravet er tosidig

1 Hjelpen skal være innenfor faglig aksepterte normer

2. Hjelpen skal ytes på en omsorgsfull måte

hvordan personell opptrer overfor pasienten

at pasienten gis bestemte ytelser: pleie og omsorg

(rettferdighetsprinsippet og prioriteringer)

En utfordring med å opptre hensynsfullt og ivaretagende. Pasienten

skal møtes med respekt, verdighet, innlevelse og imøtekommenhet

Her vil det etiske skjønnet være vesentlig i sykepleien

Krever spesielt oppmerksomme på makt?

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Bygger på det internasjonale sykepleierrådets grunnprinsipper og

beskriver idealer for moralske handlinger. De skal tjene som

redskaper for refleksjon og faglig argumentasjon

Etikk har å gjøre med begrunnelse av gode, rette og rettferdige

handlinger. Etikk forstås som en systematisk refleksjon over

moralsk atferd. Det fins ulike retninger innenfor etikken (For eks.

konsekvensetikk pliktetikk, nærhetsetikk og dydsetikk).

YR 1.5 Ledere av sykepleiertjenester har et særskilt ansvar for å

skape rom for fagutvikling og etisk refleksjon, og bruker

yrkesetiske retningslinjer som et styringsverktøy

Kristine Nilsen døde 14. juni 2005 på Olavsgården

sykehjem.

Opptaket fra Mp3-spilleren datteren hadde plassert på morens rom avdekket at en

sykepleier matet henne selv om det ble konstatert at hun ikke kunne svelge. Nilsen

døde en halv time etter matingen, og pleierne skal ha blitt enige om å lyve om

dødstidspunktet for å unngå spørsmål fra pårørende. Opptaket avdekket også at

Nilsen måtte tåle kjeft fra sykepleieren.

Saken ble etterforsket av politiet, men henlagt på grunn av bevisets stilling. Helsetilsynet i Troms mente at beboeren hadde fått forsvarlig behandling.

Marie Aakre : Hvis dette er godt nok, undergraver det alt vi kjemper for avfagligheti pasientbehandlingen og verdibevissthet i god sykepleiepraksis.

28.07.2008 Ny vending i Harstad-saken: Helsetilsynet I Oslo: Refs og advarsel

Velgjørenhetsprinsippet er uttrykt i :

Lovgivning

Helsepersonelloven § 4 om faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp kravet til forsvarlighet handler om at sykepleie-handlingene i størst mulig grad skal være basert på vitenskap og tiltak med dokumentert effekt.

NB makt!

Yrkesetiske retningslinjer

Forsvarlige pleie og omsorgstjenester innebærer å ta hensyn til tjenestens hensikt og sykepleierens ansvar

• Sykepleieren viser omsorg for alle som lider, uansett årsak til lidelsen

Sykepleierens fundamentale plikt

• Å fremme helse

• Å forebygge sykdom

• Å lindre lidelse

• Å sikre en verdig død

Nærmere om forsvarlighetskravet (Kjersti Harnes)• Rettslig standard/norm som forandrer seg over tid – ingen målbar standard

• Basert på helsepersonells utøvelse av sitt yrke

• Faglig/etisk/rettslig norm for hvordan utøve arbeidet

• Ikke et krav om optimalitet

• Hva man vanligvis kan forvente i den aktuelle situasjon

• Faglig forsvarlighet ligger som oftest lavere enn kravet til god praksis (se kvalitetsforskriften)

• Plikt til å holde seg oppdatert innen:

- eget fagområde

- det lovverk som regulerer

- forskning, utvikling

Sammenheng til etikken?

(Muligheten til å yte faglig forsvarlige tjenester og omsorgsfull hjelp på individnivå henger imidlertid sammen med prioriteringer på administrativt og politisk nivå)

19

Pasientens autonomi er stadfestet i juridiske regler og yrkesetiske retningslinjerDen økte vektleggingen av pasientens ønsker er i tråd med demokratiseringen av helsevesenet, og med nyere helselovgivning (lov om pasient- og brukerrettigheter (1999) og lov om helsepersonell (1999). Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis (Marie Aakre, 2016)

Dansk forskning: Inddragelse af ældre fejler

Syge og svækkede ældre patienter har ofte svært ved at deltage i den brugerinddragelse, som er en vigtig del afpolitikernes modernisering afvelfærdssamfundet. Gamle mennesker oplever sygdom og svækkelse på måder, der ofte ikke passer ind i den standardiseredebrugerinddragelse, konkluderer forsker fra Roskilde Universitet i ny ph.d.-afhandling. -Jette Thuesen, Institut for Psykologi og Uddannelsesforskning, Roskilde Universitet, mobil: 6177 7280, e-mail: jettet@ruc.dk.

Autonomiprinsippet er også i overenstemmelse med de idealer som uttrykkes i yrkesetiske retningslinjer om sykepleiere i punkt 1.• Yrkesetiske retningslinjer:

Sykepleieren fremmer pasientens mulighet til å ta selvstendige avgjørelser ved å gi tilstrekkelig, tilpasset informasjon og forsikre seg om at informasjonen er forstått

• Sykepleieren respekterer pasienten rett til valg, herunder å frasi seg sin selvbestemmelse

• Fra paternalisme til pasientautonomi

• Større bevissthet og fokus på pasientrettigheter, pasientens selvbestemmelse i møte med helsetjenesten.

• Økt bevissthet om menneskerettighetene,

• Vekst i nasjonalt regelverkEn endring i pasientrollen Tar vi tilstrekkelig hensyn til pasienten sårbarhet ?

Retten til å nekte behandling

• God og objektiv informasjon• Vurdering av pasientens

kompetanse• Har pasienten fått god nok

informasjon• Er pasienten kompetent til å ta valg• Er pasientens preferanser

konsistente• Er pasienten fri fra ytre press om å

ta en avgjørelse som vedkommende ellers ikke ville ha tatt

• Hva kan påvirke personens evne til å foreta autonome beslutninger?

• Heleslovgivningens bestemmelser om samtykkekompetanse kan få stor betydning for forvaltning av autonomi i praksis Marie Aakre s. 39 B og C 2009

Trender – noen myndighetsføringer

• Fra paternalisme til autonomi

• Økt bruker/pasientmedvirkning

• Bruk av velferds/omsorgsteknologi

• Forebyggende hjemmebesøk

• Egne brukerskoler for demente

• Lovpålagt dagtilbud til demente fra 1.1.2020

23

PårørendeAlice Kjellervold oppsummerer de statlige føringene oppsummeres slik:

• Pårørende må få tilgang til nødvendig informasjon, råd, veiledning og opplæring

• Det må legges til rette for at pårørende får formidle pasienten eller brukerens ønsker og behov, samt påberope pasienten / brukerens rettigheter

• Pårørende må involveres i utformingen og gjennomføringen av helse- og omsorgstjenestene til dem de er pårørende for.

• Pårørende må betraktes som en ressurs, og deres kunnskaper om pasienten / brukeren må anerkjennes av helse- og omsorgspersonell

• Helse- og omsorgstjenesten må være oppmerksom på pårørendes egne behov for offentlige tiltak

• Barns som pårørende må gis særlig oppmerksomhet

07.11.2016 24

SLUTT