David Hume
1711-1776
February 8, 2010 2
Opplysningstiden
1700-tallet kalles opplysningstiden fordi
vitenskapen nå løsriver seg fra teologien.
En mer nøytral betegnelse ville imidlertid
vært sekulariseringstiden. Senere blir også
teologien en (hermeneutisk) vitenskap. Men
tiden for Gudsbevis i vitenskapen er over.
February 8, 2010 3
Humes ontologi
Naturalisme: Naturen er alt som finnes og
mennesket er en del av den. Dette innebærer
at alle metafysiske forklaringer avvises til
fordel for kausalforklaringer.
February 8, 2010 4
Humes epistemologi
Empirisme: All kunnskap må forankres i
erfaringen.
February 8, 2010 5
Humes etikk
Hume veksler mellom å være en metaetiker
og en normative etiker. Han er både opptatt
av å beskrive og forklare bruken av normative
begreper som f. eks. dydig og lastefullt
(metaetikk) og av å formulere en naturalistisk
dydsetikk med fokus på dydenes nytteverdi.
February 8, 2010 6
Humes kvinnesyn
Hume søker en forklaring på det faktum at
kvinner i hans samtid i større grad enn menn
ble oppfordret til seksuell avholdenhet før
ekteskapet (”kyskhet og tilbakeholdenhet”).
Han mener å finne finne svaret i menns og
kvinners natur, samt i allmennytten.
February 8, 2010 7
Humes grunnbegreper
Persepsjoner
Sanse-
inntrykk/
ytre inntrykk
Ideer Refleksjons-
inntrykk/indre
inntrykk
Hukommelses-
ideer
Forestillings-
ideer
Følelser og
vanemessige
reaksjoner
Enkle/
sammensatte
Enkle/sammensatte
Originaler Kopier Originaler
February 8, 2010 8
Begrepsforklaringer
Persepsjoner:
Ideer (oppfatninger) og ytre og indre inntrykk
(fornemmelser)
February 8, 2010 9
Sanseinntrykk:
Erfaringer
February 8, 2010 10
Ideer:
Tanker/forestillinger og minner
February 8, 2010 11
Refleksjonsinntrykk:
Tilvendte og naturlige reaksjoner (vaner,
forventninger), følelser (behag, ubehag)
February 8, 2010 12
Sanseinntrykk gir opphav til ideer som utløser
refleksjonsinntrykk. Både de ytre inntrykkene
og de indre inntrykkene er originale og
livaktige opplevelser, mens ideene alltid bare
er bleke kopier av inntrykkene.
February 8, 2010 13
Både inntrykk og ideer kan være enkle eller
sammensatte. For eksempel er saltsmak et
enkeltinntrykk, mens smaken av fårikål er et
sammensatt inntrykk. Tanken på noe salt er
en enkel idé, mens tanken på fårikål er en
sammensatt idé. Og det førstnevnte er alltid
mer livaktig enn det sistnevnte.
February 8, 2010 14
Humes prosjekt
Ideer som ikke har sitt opphav i et
inntrykk er fantasifostre og bør
betegnes som det. Gullfjell og substans
er to eksempler på slike ideer.
February 8, 2010 15
Men hva med kausalitet? Er det noe erfarbart
eller er det som de øvrige ideene nevnt ovenfor
bare en (mer eller mindre nyttig) fiksjon?
February 8, 2010 16
Humes årsaksanalyseProblemet Løsningen
Sanseinntrykk Årsaksforestillingen Refleksjons-
inntrykk
√ A før B
Medfødt til-
bøyelighet til
vanedannelse
√A berører B
√ Det foreligger et
konstant samsvar
mellom A og B
X A er nødvendig
forbundet med B/Kraft
overføres fra A til B
February 8, 2010 17
To definisjoner av årsaksbegrepet
1. En ting som blir fulgt av en annen, slik at
alle de ting som ligner de første, blir fulgt
av ting som ligner den andre. Eller med
andre ord: slik at hvis den første ting ikke
hadde eksistert, hadde heller ikke den siste
eksistert.
February 8, 2010 18
2. En ting fulgt av en annen og hvis forekomst
alltid bringer tanken hen på den andre.
February 8, 2010 19
Den første definisjonen omhandle den ytre
verden, mens den andre fokuserer på hva som
skjer i vår bevissthet når vi observerer at en
hendelse regelmessig etterfølges av en annen.
February 8, 2010 20
”Vi kan betrakte forholdet mellom årsak og
virkning fra det ene eller det andre av disse
synspunkter, men utover disse har vi ikke
noen forestilling om det.”
February 8, 2010 21
Hume mener med biljardkuleeksempelet å ha
vist at vår fornuft ikke er i stand til å oppdage
hva det er som forbinder årsaker med
virkninger, og dermed også at det er grunn til
å være skeptisk til fornuftens rolle i all viten-
skapelig erkjennelse. Vitenskapen må derfor,
ifølge Hume, forankres i erfaringen.
February 8, 2010 22
To problemer
1. Induksjonsproblemet: det å generalisere fra ett eller flere enkelttilfeller.
P1: Kule B beveget seg da kule A traff den
K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A treffer den
Dette er ikke en gyldig slutning uten følgende
tilleggsantagelse - den såkalte uniformitetstesen (P2)
February 8, 2010 23
P1: Kule B beveget seg da kule A traff den
P2: Fremtiden vil alltid ligne på fortiden
K: Kule B vil alltid bevege seg hvis kule A
treffer den
February 8, 2010 24
2. Uniformitetstesen er ikke et fornufts-
prinsipp som er selvinnlysende sant,
og den kan heller ikke støttes av sanse-
erfaringer, all den tid fremtiden ennå
ikke eksisterer.
Altså har uniformitetstesen ingen objektiv
gyldighet.
February 8, 2010 25
Løsningen
Hume gir en naturalistisk og psykologisk
forklaring på vår tilbøyelighet til å tro på
nødvendige forbindelser der det bare
observeres regelmessigheter. Dette gjøres
ved å trekke inn vår medfødte tilbøyelighet
til vanedannelse, som er en følelsesmessig
reaksjon på våre erfaringer.
February 8, 2010 26
Derfor tror vi at fremtiden vil ligne på
fortiden til vi eventuelt får nye erfaringer
som tilsier at det ikke er slik.
February 8, 2010 27
Humes handlingslære
Fornuften kan aldri få noen til å gjøre noe eller avstå
fra å gjøre noe. Fornuften kan finne egnede midler til
å nå et gitt mål, men målene blir alltid fastsatt av
følelsene. Det strider ikke mot fornuften å hoppe fra
tier’n ned i et tomt svømmebasseng, men de færreste
føler for å gjøre det. Men informasjon fra fornuften
(og erfaringen) om hva som venter av smerte eller
død hvis man hopper, kan påvirke følelsene og
forhindre vedkommende fra å begå handlingen.
February 8, 2010 28
Hos Hume spiller fornuften en beskjeden rolle
både i epistemologien og i handlingslæren.
Derfor er det ikke overraskende at fornuften
står på sidelinjen også i Humes moralfilosofi.
February 8, 2010 29
Humes moralfilosofi
Moral har, ifølge Hume, med forholdet
mellom indre kjensgjerninger og ytre
fenomener å gjøre - nærmere bestemt handler
moral om våre følelsesmessige reaksjoner på
andres motiver. Og andres motiver kommer til
syne gjennom deres handlinger.
February 8, 2010 30
”Det onde unnflyr deg så lenge du [bare]
betrakter objektet. Du kan først finne det når
du vender din refleksjon innover i ditt eget
bryst og finner en følelse av misbilligelse
som der reiser seg mot denne handling.”
February 8, 2010 31
”Her er en kjensgjerning; men den er
et objekt for følelsene, ikke for
fornuften. Den ligger i deg, ikke i
objektet.”
February 8, 2010 32
Moralen er derfor nærmere beslektet med
kunst og estetikk enn med naturvitenskap
og matematikk. Mens vitenskapen handler
om hva som er sant og usant, har moralen
med smak og behag å gjøre.
February 8, 2010 33
Humes non-kognitivisme
De moralske begrepene har sin rot i våre følelser, på samme måte
som årsaksforestillingen har det, men disse følelsene berettiger oss
ikke til å si at de moralske dommene de gir opphav til er sanne
eller usanne (like lite som våre vanemessige og følelsesmessige
reaksjoner på observerte regelmessigheter i naturen gjør det mulig
å avgjøre om det er sant eller usant at det finnes naturlover).
February 8, 2010 34
Fellesmenneskelige følelser
Men hvis moral bare har med smak og behag
å gjøre, blir da ikke også moralen subjektiv?
Hume er bare delvis enig i dette. Menneskers
følelser er, etter hans mening, mer eller mindre de
samme på tvers av ulike kulturer. Og hjelpsomhet,
takknemmelighet, generøsitet, vennskap, høflighet
vennlighet, etc. har alltid blitt verdsatt av alle.
February 8, 2010 35
Dyd og allmennytte
Hume er uenig med Hobbes og Locke som
mente at alt mennesker gjør er motivert av
egeninteresse. Hume mente mennesker også
handler ut fra medmenneskelighet basert på en
medfødt sympatifølelse. Det vi regner som
dyder, er de motivene som øker allmennytten.
February 8, 2010 36
Moralens naturalistiske grunnlag
Problemet Løsningen
Ytre
hendelse
Moralske
dommer
Vår moralske sans
- sympatifølelsen
Et
overlagt
drap
Aktøren er
lastfull
Følelse av ubehag/
misbilligelse
En hjelper
en annen
Aktøren er
dydig
Følelse av behag/
billigelse
February 8, 2010 37
Fornuftens rolle i moralfilosofien
”Den menneskelige forstandsvirksomhet
inndeles inndeles i to typer - jevnføringen av
begreper og dommer om faktiske forhold…”
February 8, 2010 38
Matematikken handler om forholdet mellom
matematiske begreper, mens det i natur-
vitenskapen felles dommer om faktiske
forhold. Og i begge tilfeller spiller vår
forstand en viktig rolle.
February 8, 2010 39
Så ”dersom det moralsk gode kunne oppdages
av forstanden, så måtte det være et objekt for
én av disse virksomheter.”
February 8, 2010 40
Skjematisk om fornuft og følelser
Fornuftens
rolle
Eksempel
fra fysikken
Fornuftens
dom
Følelsenes
dom
Felle
dommer
om
faktiske
forhold
Faller tunge
legemer
som slippes
på jorden?
All
erfaring
tyder på
det
Ja, det er
man vant
til å tro
February 8, 2010 41
Fornuftens
rolle
Eksempel
fra mate-
matikken
Fornuftens
dom
Følelsenes
dom
Sammen-
ligne
begreper
Er
2+1=3?
Hvis
1+1=2, må
2+1=3
Vet ikke
February 8, 2010 42
Fornuftens
rolle
Eksempel
fra
etikken
Fornuftens
dom
Følelsenes
dom
Felle
dommer
om
faktiske
forhold
Er
overlagt
drap galt?
Vet ikke Ja
February 8, 2010 43
Fornuftes
rolle
Eksempel
fra etikken
Fornuftens
dom
Følelsene
s
dom
Sammen-
ligne
begreper
Hva er
forskjellen
på en eike-
trespires
fortrengning
av sitt
opphav og et
fadermord?
Det er
ingen for-
skjell
siden
relasjonen
er den
samme i
begge
tilfeller
Det første
er
moralsk
sett
irrelevant,
mens det
siste er
galt
February 8, 2010 44
Metaetikk
Metaetikk er refleksjoner over hva normative
termer som f. eks. moralsk/umoralsk, rett/galt
eller dydig/lastefull betyr eller refererer til.
Hume avviser at disse begrepene refererer til
noe fornuften kan oppdage, slik både Platon
og Aristoteles hadde hevdet. Hume er en anti-
realist, moralfilosofisk sett.
February 8, 2010 45
Den rasjonalistiske feilslutningen
Hume advarer sine lesere mot å tro at man logisk kan
slutte fra fornuftens påstander om hvilke relasjoner
eller fakta som foreligger til hvilke handlinger man
bør eller ikke bør begå. Fra det faktum at et mord er
begått kan man ikke logisk hevde at aktøren og
handlingen var lastefulle. Det vil være å slutte fra er
til bør. Og slike slutninger er ikke logisk gyldige.
February 8, 2010 46
Den naturalistiske feilslutningen
Hume ser imidlertid ikke at han selv begår en
naturalistisk feilslutning fra er til bør når han synes
å mene at det en upartisk dommer føler overfor en
handling berettiger dommeren til å kalle handlingen
dydig eller lastefull, alt avhengig av om denne
desinteresserte betrakteren eller dommeren følte
behag eller ubehag overfor det han var vitne til.
February 8, 2010 47
Humes feilslutning
Handling Deskriptiv
dom
Den
naturalistiske
feilslutning
Normativ
dom
Overlagt
drap
Jeg
misbilliger
og
fordømmer
handlingen
Overlagt
drap er galt
og
handlingen
bør
fordømmes
February 8, 2010 48
En idealistisk naturalist?
Som normative etiker er Hume en emotivistisk og
naturalistisk dydsetiker som mener at man i
moralske spørsmål bare kan stole på de følelsene
man har når man ikke er sjelelig syk eller er en av
partene i en sak. Bare upartiske eller desinteresserte
betraktere med et normalt følelelseliv kan dømme
om hva som er dydig og lastefullt. Men kan naturen
”ta feil”? Er en del av naturen bedre enn en annen?
February 8, 2010 49
Hume har gjort deler av naturen til normgiver og
den upartiske dommer til et ideal, og må mene at den
som handler i overensstemmelse med vår naturlige
sympatifølelse også handler rett. Men denne typen
slutning fra realiteter til idealer er nettopp en
naturalistisk feilslutning fra er til bør, som sosial-
darwinistene senere skulle komme til å videreføre.
February 8, 2010 50
Gjelsvik: ”Kanskje sprenges [Humes]
naturalistiske program innenfra ved
innføringen av den idealiserte tilskuer”.
February 8, 2010 51
Humes tvetydige dunkelhet
”Det er bare når en karakter betraktes i sin
alminnelighet, uten hensyn til våre spesielle
interesser, at den forårsaker en slik følelse
eller emosjonell opplevelse som gjør at den
kan kalles moralsk god eller ond.”
(Treatise, bok III, seksjon II)
Her er Hume metaetiker og begår ikke den
naturalistiske feilslutningen.
February 8, 2010 52
”Slik bringes vi igjen tilbake til vår første
antagelse, nemlig at moralsk godhet
kjennetegnes ved det behag og moralsk
ondskap ved den smerte, som enhver
handling, følelse eller karakter gir oss ved
ren betrakting.”
(Treatise, bok III, seksjon II)
Her er Hume naturalistisk dydsetiker, og
begår den naturalistiske feilslutningen.
February 8, 2010 53
”Jeg roser meg selv av å ha gjennomført
en stor del av min plan ved å stille spørsmål
i en form som for meg synes å være fri for
dunkelhet og tvetydighet.” (Treatise, bok III,
seksjon II)
Kommentar:
February 8, 2010 54
Humes kvinnesyn
Kvinner er mer korttenkte enn menn og faller derfor
lettere for fristelser enn menn gjør. Dette gjør at
menn ikke kan være sikre på at de er far til de barna
deres koner føder. For å sikre seg mot å forsørge en
annen manns barn har menn i alle kulturer lagt
begrensninger på kvinners frihet. Dette er årsaken til
at kvinner i større grad enn menn har blitt oppfordret
til ”kyskhet og tilbakeholdenhet”.
February 8, 2010 55
Hume synes å ha ment at menns utroskap var mindre
katastrofalt for samfunnet enn kvinners utroskap
fordi kvinner var økonomisk avhengige av mannen.
En kvinnes utroskap ville kunne oppløse familien,
noe en manns bordellbesøk ikke ville føre til. Hume
mener dette må være årsaken til at kvinner forventes
å være mer kyske og tilbakeholdende enn menn.
February 8, 2010 56
Skjematisk om kyskhet og
tilbakeholdenhet
Kjønn Natur Dyder Formål
Kvinner… …har en viss
tilbøyelighet
til kyskhet og
tilbakeholden-
het, men de
har sterke
drifter og er
korttenkte av
natur…
…og må
derfor
formes til
kyskhet og
tilbake-
holdenhet
ved hjelp av
skamfølelse
…
…for å
ivareta
allmenn-
hetens
interesse.
February 8, 2010 57
Kjønn Natur Dyder Formål
Menn… …har et
beskyttelses-
instinkt…
…som
krever at
kvinner må
formes til
kyskhet og
tilbake-
holdenhet…
…for å gi
mennene
sikkerhet
for at barna
de for-
sørger er
deres egne.
February 8, 2010 58
Kjønn Natur Dyder Formål
Menn… … er ikke
nødvendig-
vis modige
av natur,…
…så
mannen må
oppfordres
til mot
gjennom
æres-
bevisninger
…
…av
hensyn til
allmenn-
hetens
interesse.
February 8, 2010 59
Kjønn Natur Dyder Formål
Kvinner… …har, som
menn, en
drift til å
videreføre
arten…
…som ikke
må kveles av
overdreven
kyskhet…
…hvis
menneske-
heten skal
bestå.
February 8, 2010 60
Kjønn Natur Dyder Formål
Kvinners
og
menns…
…seksuelle
drifter…
…kan
imidlertid
ikke tilfreds-
stilles i like
stor grad.
Kvinner må
være mer
kyske og
tilbake-
holdene enn
menn…
…fordi
menns
tilfreds-
stillelse
ikke er like
potensielt
samfunns-
skadelig
som
kvinners.
emuH divaD
6771 - 1171