EXFAC EURA Morfologi2 1
Morfologi 2
Grammatiske kategorier
Orddanning: Avledning og
sammensetning
EXFAC EURA Morfologi2 2
Status?
• Ordenes struktur og form
• Morf, allomorf, morfemer, leksemer
• Rot og formativer
• Skille mellom formativer etter deres funksjon: bøynings- og avledningsformativer;
• Skille mellom formativer etter deres form: affikser (prefiks, suffiks) og modifikasjoner ( indre bøyning, formativer som ikke kan segmenteres fra rota som i mann – menn)
1.Bøyning vs. 2.Avledning
• Bøyningsformativer (BF): skiller bøyningsformene av samme leksem fra hverandre (les – leste) (s. 273)
• Avledningsformativer (AF): skiller leksemer fra hverandre (dum – dumhet); bestemmer “ordklassen”og andre bøyningsegenskaper til det nye leksemet: -ocTb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina
EXFAC EURA Morfologi2 3
EXFAC EURA Morfologi2 4
Ordklasser
N, Adj, Det, Pron, V, P, Adv, Kon, Sub, – S=Substantiv, => N=Nomen
– Adj=Adjektiv,
– Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)
– Pron=Pronomen
– V=Verb
– P=preposisjon
– Adv=Adverb
– Kon= Konjunksjon
– Sub=Subjunksjon
– Int= Interjeksjon
EXFAC EURA Morfologi2 5
Grammatiske kategorier
• Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning
• I Språk: En grammatisk kategori er et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre (går – gikk: presens og preteritum kan ikke uttrykkes samtidig)
• Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene
EXFAC EURA Morfologi2 6
Grammatiske kategorier (s. 260)
• Numerus
• Genus
• Bestemthet
• Kasus
• Person
• Grad
• Tempus
• Modus
• Aspekt
EXFAC EURA Morfologi2 7
Grammatiske kategorier
NUMERUS NUMERUS NUMERUS TEMPUS
BESTEMTHET BESTEMT BESTEMTHET MODUS
KASUS KASUS KASUS NUMERUS
GENUS GENUS PERSON
GRAD ASPEKT
Subst. Pron/Det Adjektiv Verb
friend jeg pen spise
kjærlighet det grand think
Gemüse alle big regnen
zapato hermosa parler
EXFAC EURA Morfologi2 8
Grammatiske trekk
(bøyningstrekk) • De egentlige bøyningsformativene: singular –
plural, …
• Bøyningstrekk innenfor en kategori utelukker
hverandre, dvs. de gir motstridende
informasjon, f. eks presens – preteritum
• Bøyningstrekk innenfor samme kategori
beskriver samme betydningsområde (entall –
flertall => tall)
Morf – allomorf - morfem
• De grammatiske trekkene har ofte flere
uttrykksvarianter: allomorfer (dvs. ulike
formativer).
• Allomorfene er ikke valgfrie. (*barn-er)
• Vi sier at ord som bøyes likt tilhører
samme bøyningsklasse; og ord som har
forskjellige bøyningsmønstre, tilhører …
EXFAC EURA Morfologi2 9
EXFAC EURA Morfologi2 10
PLURAL i tysk
EXFAC EURA Morfologi2 11
PLURAL i fransk
-s
enfants-s
(MORF)
()
prix
(MORF)
-x
chapeau-x
(MORF)
-al=>-aux
canaux
(MORF)
MORFEMET
PLURAL
EXFAC EURA Morfologi2 12
PLURAL i spansk
-s
amigo-s
(MORF)
-el
papel-es
(MORF)
()
lunes-()
(MORF)
MORFEM
PLURAL
EXFAC EURA Morfologi2 13
PLURAL + BESTEMTHET
-ene
elev-ene
-a
barn-a
Morfemene PLURAL og BESTEMTHET
EXFAC EURA Morfologi2 14
PLURAL + UBESTEMTHET
(norsk)
EXFAC EURA Morfologi2 15
NUMERUS/TALL
• Med trekkene singular og plural
• Relevant for
– Nomen: bil - biler, Auto - Autos
– Pronomen: du - dere
– Adjektiv: stor - store
– Determinativer: den - de
– Verb: i russisk, polsk, tysk, fransk, italiensk,
spansk, engelsk (3. person)
EXFAC EURA Morfologi2 16
BESTEMTHET
• Med trekkene bestemt og ubestemt
• Relevant for nomen, determinativer,
adjektiver
• Trekket bestemt betegner noe kjent eller
tidligere omtalt (kjent: kan også være del av
et felles erfaringsgrunnlag)
• Trekket bestemt også ha generisk
betydning i kombinasjon med entall: Bjørnen
går i hi.
EXFAC EURA Morfologi2 17
GENUS
• Med trekkene maskulinum, femininum og nøytrum (i norsk, tysk og russisk); maskulinum/femininum vs. nøytrum i nederlandsk; maskulinum vs. femininum i fransk
• Relevant for pronomen, adjektiv og determinativ nøytrum
Et gult hus
EXFAC EURA Morfologi2 18
KASUS
• I russisk med trekkene: nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, instrumental og lokativ
• Relevant for nomen, pronomen, determinativer, adjektiver
• Viser den syntaktiske funksjonen til ordet/frasen:
Den Hund (Akkusativ => Objekt) beisst der Briefträger
• (Viktig: kongruens/samsvarsbøyning med hodet i en frase som i et gult hus gjelder også for Kasus:
denDativ Pl gutenDativ Pl StudentenDativ Pl)
EXFAC EURA Morfologi2 19
PERSON
• Med trekkene 1., 2., 3.
• Relevant for pronomen og verb
• Spansk: ingen sammenfall av former
(synkretisme), kan droppe et
pronominalt subjekt
– Singular: Compro, compras, compra,
– Plural: compramos, compráis, compran
EXFAC EURA Morfologi2 20
TEMPUS
• I norsk bare to distinksjoner: presens og
preteritum (Morfemet FORTID har
allomorfene –et, -te, -de, -dde, og (). )
• Andre temporale forhold uttrykkes
‘perifrastisk’, dvs. gjennom flere ordformer, f.
eks. hjelpeverb i presens eller preteritum +
infinitiv/partisipp
– Jeg skal lese i morgen.
– J’ étudierai demain.
Morfemet {indikativ,preteritum}
(s.291)
EXFAC EURA Morfologi2 21
• hopp+a [<a> ’indikativ, preteritum’]
• men+te [<te> ’indikativ, preteritum’]
• lev+de [<de> ’indikativ, preteritum’]
• datt [<e=>a> ’indikativ, preteritum’]
EXFAC EURA Morfologi2 22
MODUS
• Med trekkene indikativ, imperativ, konjunktiv, kondisjonalis
• Relevant for verb
• Uttrykker hva taleren vil med utsagnet (gi ordre eller bare komme et utsagn: imperativ eller indikativ)
• Utrykker hypoteser, ønsker, tvil og irrealitet (på norsk ingen ekstra formativ, i andre språk konjunktiv/subjonctif)
– Je veux qu’il vienne avec nous.
– S’il avait écouté mes conseils, il n’aurait pas fait ces fautes.
(Hadde han lyttet til mine råd, hadde han ikke gjort disse feil.)
Modus
• Konjunktiv i tysk, kondisjonalis i fransk:
– Wenn ich reich wäre, führe ich weg.
– Si j’ étais riche, je m’en irais.
– Hvis jeg var rik, ville jeg dratt.
• Modus kan ellers uttrykkes perifrastisk vha. modale hjelpeverb: kunne, måtte, skulle, ville
EXFAC EURA Morfologi2 23
EXFAC EURA Morfologi2 24
ASPEKT
• Med trekkene imperfektiv, perfektiv, progressiv
• Relevant for verb: trekkene uttrykker forskjeller mht. om en handling betraktes som avsluttet/fullført med resultat eller pågående/en prosess som varer uten henvisning til resultat
• Engelsk har den såkalte progressivformen: It was raining all day/ he is reading …(sml. Fransk imparfait: Il dormait quand le professeur entra)
EXFAC EURA Morfologi2 25
GRAD
• Med trekkene positiv, komparativ og
superlativ: flink – flinkere - flinkest
• Relevant for adjektiver
• Kan uttrykkes perifrastisk ved relativt
lange adjektiv:
Ola er mer filosofisk enn Per.
EXFAC EURA Morfologi2 26
2. Avledningsformativer (AF)
• Avledning?? Av-lede – av-led-ning
• AF har grammatisk funksjon
• ‘Tar’ et ord/en stamme av en bestemt
ordklasse (har affinitet for en ordklasse)
og bestemmer egenskapene og
ordklasse til det nye leksemet
– Velger V og danner N: -ing (feiring)
– Velger A og danner N: -het (skjønnhet)
EXFAC EURA Morfologi2 27
oppmerksom + het
• Hva kaller vi kombinasjonen av flere
røtter og evt. AF før BF legges til?
– oppmerksom + het =?
• Ikke rot
• Svaret er: STAMME
• oppmerk?? oppAF + merkR + somAF
• [St opp [ R merk R] som St]
EXFAC EURA Morfologi2 28
Stamme
• En stamme består av minst én rot, kan
bestå av bare en rot
• Stamme kan utgjøres av rot + AF (+AF)
• Stamme + BF => Ord(form)
• En stamme kan bestå av flere røtter +
AF, mao. røtter og eventuelle AF utgjør
til sammen stammen til et ord
EXFAC EURA Morfologi2 29
(A/B)formativer (repetisjon)
• Foran en rot eller en stamme: prefiks
• Etter en rot eller en stamme: suffiks
• Inne i rot: infiks (ikke i norsk)
• Generelt: affikser
• Dersom ikke eget formativ, men
forandring av rot: modifikasjon
forAF+langR +a=>eAF+elseAF
EXFAC EURA Morfologi2 30
Avlednings-vs.
bøyningsformativer • AF lager nye leksemer, eller: skiller mellom
leksemer (BOKS – BOKLIGA)
• BF skiller mellom bøyningsformer av samme
leksemet: bok – bokR o=>ø + er
• AF bestemmer ordklasse (se lurA – luringN),
men forandrer den ikke alltid:
– Kind+ lein => Kindlein
– rødA + lig => rødligA
EXFAC EURA Morfologi2 31
Morfologisk analyse:
Segmentering
planleggingen => planlegging + en
planR + leggR + ingAF + enBF
planlegge = legge (en) plan
Hvordan vise at planlegge allerede er et
ord?
=> Hierarkisk struktur
EXFAC EURA Morfologi2 32
Hierarkisk morfologisk struktur
ST
ST AF
ROT ROT
plan legg ing
EXFAC EURA Morfologi2 33
Hierarkisk morfologisk struktur
ST
ST AF
ROT ROT
plan legg ing
EXFAC EURA Morfologi2 34
Røtter har leksikalsk betydning
• Morfer med leksikalsk betydning kaller vi røtter.
• Røtter kan alene utgjøre en stamme (S. 279).
• I et ord må det være minst én rot.
– *av + ing + en
– av + led(e) + ning + en
ROT
EXFAC EURA Morfologi2 35
Morfologisk segmentering
ORD
ST NOMEN BF
St ADJEKTIV AF
StVERB AF
AF ROT
opp merk som het en
Husk: semantisk analyse s. 283
• [<sykkel> ’farkost på 2 hjul; entall, ubest’]
• [<koppene> ’lite drikkekar …’; flertall,best’]
• <kåpe> ’ytterplagg … ; entall, ubestemt’
• Morfologisk segment. + semant. analyse
• [St[R<kåp> ’ytterplagg …’ R]ST]> ’; <eBF> entall,
ubestemt’)
• [St[R<finn> ’oppdage …’ R]ST] ; <eBF> infinitiv’
• En rot behøver ikke være et ord!
EXFAC EURA Morfologi2 36
EXFAC EURA Morfologi2 37
Prinsipper
• Bøyningsformativer ytterst til høyre
• Avledningsformativet bestemmer ordklasse i
avledninger:
– V+ ing/else/er => Nomen
– A + het/skap/dom => Nomen
• Elementet til høyre bestemmer ordklasse
også i sammensetninger: gråstein - steingrå
EXFAC EURA Morfologi2 38
Komposita/sammensetninger
• En sammensetning er et ord som består
av flere ord.
• Forskjell mellom språkene i bruken av
operasjonen, f. eks. spansk - norsk -
tysk
– Drosjeholdeplass - parada de taxis, una
revista de modas ...campéon de ajedrez -
Schachmeister
EXFAC EURA Morfologi2 39
Determinativkomposita
• Mest vanlig: forledd/første ledd bestemmer
det andre nærmere: prøv parafrase (=
omskrivning)
– Gråstein: en type stein
– Bordbein: bein til et bord
– Hetebølge: en bølge av hete
– Fødselsdag: dagen for fødselen
• Unntak:
– ikke alle forledd betyr noe: tyttebær
=> ikke alle komposita lar seg dekomponere
EXFAC EURA Morfologi2 40
Sparebank?
• Hvorfor -e? sparR + e, eller spareR?
• sparR + eBF : e har eget
betydningsinnhold => formativ ‘infinitiv’
(og te ‘fortid’, …)
• Barnehagen? I Språk: e =
sammensetningsformativ SF; barne er
sammensetningsform av barn (men se
kommentar s. 288: hyttR + eBF +bok )
JentR + eBF
• Språk S. 274: baserer seg på definisjonen
av BF: skiller bøyningsformene av et
LEKSEM fra hverandre
• jentR+ eBF [<e> ’entall, ubest’]
• jentR + aBF [<a> ’entall, best’]
• En rot behøver ikke være lik noen
ordform!
• lesR + e [<e> ’infinitiv’]
EXFAC EURA Morfologi2 41
EXFAC EURA Morfologi2 42
Småbarnsmoren
• Parafrase (= omskrivining): en bestemt mor til småbarn (barn som er små)
• -s: tradisjonelt kalt fuge -s, i Språk: sammensetningsformativ,
• Hva med genitivs -s: en BF? I Språk blir denne typen -s kalt klitikon, dvs. en mellomting mellom ord og affiks: lener seg mot et substantiv og mot NP: p 290
• Han kjøpte [kongen av Norge]s båt
EXFAC EURA Morfologi2 43
Lehrerin = lærerinne
ST
ST AF
ROT AF
lehr er in
EXFAC EURA Morfologi2 44
2 Lehrerinnen (lærerinnene)
ORD
STNOMEN B
STNOMEN AF
ROTVerb AF
lehr er in(n) en
Parafrase
• Middelalderhistorieskriving?
– Skriving av middelalderhistorien
– Historieskriving av middelalderen
EXFAC EURA Morfologi2 46
EXFAC EURA Morfologi2 47
Middelalderhistorieskriving
ORD
STNOMEN
STNOMEN STNOMEN STNOMEN
R R R R AF
middel alder historie skriv ing
EXFAC EURA Morfologi2 48
Prinsipper - dette kan dere!
• Siste ledd i sammensetningen bestemmer ordklasse og bøyningsmønster
• Bare siste ledd bøyes – Noen unntak: varmtvann
• Betydning: – Determintativkomposita: mest vanlig, første
ledd bestemmer det andre, men forskjellige relasjoner: ølvom? barnehage, fiskekniv, brannmann?
– Kopulativkomposita: svart-gul-rødt, svart-hvit
• Hvor mye skal vi lese til neste
gang????
• Så mye dere vil, gjerne også kapitlet om
leksikon – mye interessant der
• Minst til s. 320 (pensum går til s. 274 i
syntakskapitlet)
EXFAC EURA Morfologi2 50