MRA/ NBS Feb 2016
Beitebruk i ulveland.
Marius Røer Andresen. Saueprodusent , Eidsvoll
Leder A/O NBS, nestleder NBS rovdyrutvalg.
• Saueproduksjon i Eidsvoll, i beiteprioritert sone.
• 50-60 vfs , spælsau
• Beiteområde:
• Eidsvoll nord – nord øst
• Grenser mot Hedmark i nord, Mjøsa i vest og Odal i øst
Utenfor « sonen» men ,med ulv.
«Ingen skadegjørere av betydning»
Tapstall:
• 1986 – 2006, flere sesonger med « 0 tap», ofte under normaltap
• 2007 – 2010: varierende, men i snitt på normaltap
• 2011: 3 søyer og 10 lam tatt av ulv( SNO)
• 2012 : en søye , 8 lam , tatt av bjørn ( SNO)
• 2013: under normaltap
Tapstall:
• 2014 : 5 av 54 søyer og 28 av 73 lam, ulv (SNO)
• 2015 : 1 av 47 søyer og 25 av 79 lam ulv (SNO)
Trygghet.
Vi opplever en grunnleggende « utrygghet», i vår hverdag, vår næring og våre liv Frykt er en subjektiv opplevelse.
….vi kommer snart.
• 07.07.15
• Går tilsyn
• Finner skadet søye uten lam, ca. 600 m ( NV)fra tunet. Søya kan ikke gå.
• Melder hjem på jaktradio og ber om at SNO kontaktes.
• H.P. Klokkerengen, SNO, er på gården etter 30-45 min
• SMS fra datter Therese:…….
• « vi kommer snart, Klokkerengen må bare skyte noen lam, først»
Therese og Bono ute på tilsyn 2015
07.07.15
• 3 lam, bittskader over nese/ hode og buk , lammene ble tatt 100 m fra tunet, ved grinda
• 1 søye, bittskade over kryss.
• Dokumenter : ulv ( SNO)
• Alle 4 avlivet av SNO
Dagliglivet i « beiteprioritert» sone.
Når man får mange slike dager, blir det tungt. I beitesesongen har vi 30-50 slike dager Angrep på andre besetninger- påvirker selvfølgelig oss
HPK i aksjon.
Ved angrep / skade må man:
• Sikre uskadde dyr
• Avlive skadde dyr
• Søke etter kadaver
• Varsle :
• SNO
• Naboer
• Beite-lag
• Dokumentere og delta på obduksjoner
• *Søke om felling
• Og det må skje fort, det er arbeidskrevende og ganske utmattende i lengden.
• Fremdriften i dette er viktig PGA kadaverkvalitet, varme osv.
Konsekvenser for bygda…..
• Folk slutter med små-fe
• Sauedriften fases ut
• Bruk legges ned
• Hva med FK og andre sekundære leverandører?
• Fagmiljøet reduseres
• Utmark gror til
Konsekvenser og merarbeid:
• Tilsyn: daglig tilsyn med hunder og / eller kjøreturer
• Logg og dokumentasjon.
• Bruk av « Telespor» og «findmysheep»
• «Ekstraordinært tilsyn» ved angrep.
• Info fra private meldere ( turfolk – hytteeiere – Politi osv. )
Dokumentasjon og logg.
Marius 2 tur i skogen vestover - stille og rolig, få dyr å se.
Marius 3 kjører alle veier, lyttepost - liten aktivitet, stille 48
Marius 3 to rødstjerner ved ulvintj. Leter lenge finner ikke noe. Noen dyr ved Martinsenbr. 0
Marius 2 2 kjører alle veier nord for oss. Stille og rolig, men få lam 59
Marius 3 røde stjerner ved Nordstad - går å leter, finner ingen - alt vel 0
SNO Dokumentert ulve skade sør - sør øst for oss. 0
Marius 4 går til grevilngerget - Tangfallodden og ulvintjern - stille , få dyr 0
Marius 2 2 Trur - retur Grevlingberget nord over i veien 0
Unni / Marius 4 Rødstjerne, nede i Lia - leter og søker, ser noen dyr, ellers rolig 0
Marius 3 3 kjører alle veier, lysjøen mv 36
Marius 2 Tur retut Grevling berget 0
Marius 1 skogen rundt gården 0
Unni 2 skogen rundt gården - til martinsenbr. 0
Sanking - 10-15 dyr kommer hjem 0
Marius 2 Tur retut Grevling berget 0
Marius 2 Sanking - ved ulvintjern 0
Marius 3 sanking - går rundt tjernet - får hjem en søye med et lam 0
Bilder og film.
Konsekvenser for bruket:
• Økt skadeomfang
• Økt arbeidsmengde
• Betydelig vanskeligere sanking
• Dårligere driftsresultat
• Utgifter til « radiobjeller» ,samband og IKT
• Dårligere avdrått
• Tapt opptjening av pensjon, ytelser osv. over tid.
• De økonomiske ordningene dekker ikke på langt nær utgiftene.
Konsekvenser for folk på bruket
• Dårligere livskvalitet
• Søvnforstyrrelser - mareritt
• Uro og mistrivsel, stress og psykososiale plager
• Ingen ferie * eller avlastning
• Fravær av trygghet i hverdagen.
• « krav» og trussel om beitenekt. Søknadsprosedyrer..
• Vi gruer oss til å svare på Telefon….av og til er det en fordel å bo et sted uten mobil dekning…
Når man våkner kl 03 om natten, av bjeller som løper, eller lam som roper – da sover man ikke mer den natten – da sjekker man telespor og går ettersøk, og man gruer seg til det man kan finne. Sekken står alltid klar.
Trask på jobb..
Psykososialt arbeidsmiljø ( AML § 4-3):
• Ikke grue seg til å gå på jobb
• Ikke oppleve uheldige belastninger
• Ikke oppleve utilbørlig opptreden og kontakt fra andre
..belastning, over tid…
• Erting : I korte perioder
• Mobbing: I lengre tid
• « stress belastning» over måneder og år, kan på sikt utløse store helseplager.
- ( det er folk som har fått sykemelding som følge av rovdyrplager)
• Det finnes ingen faglige nettverk som fanger opp slike plager.
• Man er overlatt til seg selv – man står alene.
Psykososiale utfordringer:
• Vi gruer oss til beiteslipp
• Lamming er ikke bare fryd og gammen.
• Vi gruer oss til beitetilsyn og de funn vi gjør i utmark.
• Vi engster oss for hunder og gjetere
• Vi opplever utilbørlig oppførsel fra vernere og politiske myndigheter.
• Vi jobber utrettelig for å forebygge skader, men oppnår lite.
• Bevæpning øker
Konklusjon.
• Vinteren er best, da vet vi hvor sauene er.
• Beitesesong betyr :
• Doblet arbeidspress, alt settes på « vent»
• Alarmberedskap hele døgnet
• Rovdyr er på sakskartet hele året.
Ikke bare meg….
• Belastningen er ikke lokal
• Et angrep på nabo -besetninger berører også oss.
• Et helt fagmiljø er under angrep
• Rovdyr blir automatisk samtaleemne …..
• I Eidsvoll ligger tapene på alt fra 0% til 49% ( 2014-15)
Største mentale belastning er:
• Funn av kadaver og skadde dyr
• Lite faglig nettverk, ved skader
• Sosiale medier
• «Verneorganisasjoner»
• Evig argumentasjon og forsvar av egen virksomhet
• I beitesesongen ikke har vi fri et minutt. Det er mental belastning ..over tid er den enorm og demoraliserende.
Forslag:
• Respekter rovdyrsonen
• Forsterk jaktlagene, evaluer måloppnåelse / kostnad
• Sett av mer penger til :
• Tilsyn
• Mobile sanke-kve, med dyrehenger.
• Kadaverhunder
• Styrk beitelagene
• Kompetanse byggende tiltak
Forslag:
• Stående fellingstillatelse på ulv i beiteprioritert sone.
Ulv og beitedyr passer ikke sammen.
• Noen må ta en avgjørelse:
• Landbruk / beitehøsting………eller rovdyr?
• Vi iverksetter lovlige forebyggende tiltak, uten virkning.
• Utmarkshøsting har ikke en fremtid i Eidsvoll.
• Jeg vil ikke tilråde noen å starte denne type matproduksjon.
Man skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv.
Ulv er vår mentale « Tinius» – den er med oss , hele tiden
Vårt enkel ønske i 1986:
• Hundehold og småskala landbruk.
• Natur- litt jakt, fiske og mange turer.
….et trivelig liv på landet.
Vårt ønske & vår realitet…..
Spørsmål.
Takk for oppmerksomheten.
© MrA