Embed Size (px)
DESCRIPTION
IKTsenterets Monitor-studier for skole og barnehage presenteres sammen med våre ressurser og relevate problemstillinger for mastergradsstudenter i IKT og læring. Foredrag holdt ved HSH august 2014
Citation preview
Læring for framtiden
Foto i denne presentasjonen: Thinkstock photo og Lars Åke Andersen
MålØkt kvalitet i utdanningen Og bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærerutdanningen.
Er det mulig å ha en moderne, tilpasset, relevant og motiverende skole uten aktiv, målrettet og pedagogisk bruk av IKT?
!• Forvaltningsorgan under
Kunnskapsdepartementet • Etablert 1. januar 2010 • Sammenslåing av flere
kompetansemiljø • To kontorer: -‐ Tromsø (hovedkontor) -‐ Oslo
• Ca. 60 ansatte: Utviklere, ingeniører, redaktører, pedagoger, samfunnsvitere
• 25+ resultatmål
Om senter for IKT i utdanningen
Et spennende felt!
En utskrift från Dagens Nyheters nätupplaga, DN.se, 2014-08-27 18:10:04Artikelns ursprungsadress: http://www.dn.se/nyheter/varlden/sverige-behover-nordisk-modell/
”Sverige behöver nordisk modell”Publicerad 2014-08-25 12:21
Foto: Niklas Meltio
Helsingfors. Den finländska skolframgången bygger på en svensk uppfinning – grundskolan. Det sägerskolforskaren Pasi Sahlberg och ger nästa svenska regering ett råd: Sluta leta snabba lösningar, hitta engemensam vision.
När de första Pisaresultaten dök upp i början av 2000-talet och visade att den finländska skolan låg i topp var det mångafinländare som var skeptiska: det måste väl ändå vara en statistisk miss? Så bra kan vi väl inte vara?
Men efter ett årtionde av goda Pisa resultat har också den inhemska forskningen kommit i gång.Den finländska skolan klarar inte alla mätningar lika bra, som när det gäller trivsel. Men i ämnen som mate matik ochnaturvetenskap ligger finländska elever i dag långt före sina nordiska grannar.
Pasi Sahlberg är gästprofessor på Harvard och en av de ledande experterna i finländsk skolforskning. Han ger tre skäl tillframgången:
–"För det första har vi lyckats få grundskoleideologin att fungera i praktiken. Det är ju ursprungligen en modell vi hämtat frånSverige, idén om en likvärdig närskola för alla. Men vi har inte haft några friskolereformer, så resursstarka familjer kan inteplocka bort sina barn ur närskolan, säger han.
En annan uppenbar faktor är den populära lärarutbildningen. I Helsing fors kom endast 7,6 procent av sökandena in pålärarutbildningen i fjol.
–"Grunden lades redan på sjuttio talet, då man insåg att vi behöver en akademisk, forskningsbaserad lärarutbildning. Det harman börjat inse i vissa länder först nyligen.
Den sista punkten som Pasi Sahlberg lyfter fram handlar om ledarskap.
Gymnasier skal lave dyreforsøg i virtuelt laboratoriumDTU-studerende udvider biotek-laboratorium, så elever kan udføre umulige forsøg online. Interessant, siger ekspert i læringsmidlerpå nettet.
27. Aug. 2014 kl. 08:30
Sådan ser en virtuel laboratoriemus ud på Biotech Academys Virtuelle Laboratorium 2.0 - et onlinelaboratorium, hvorgymnasieelever blandt andet kan designe lægemidler og teste dem på forsøgsdyr. © Biotech Academy
Af Hanne Kokkegård (mailto:[email protected])
Design et lægemiddel og test det på et forsøgsdyr. Og se hvordan mus danner antistoffer mod sygdomme.
Det er to nye tilbud på den gratis webbaserede undervisningsplatform Biotech Academy's Virtuelle Laboratorium(http://www.biotechacademy.dk) udviklet af DTU-studerende.
I et par år har gymnasieelever kunnet lege med forsøg, og nu bliver laboratoriet opgraderet med ny grafik og flere forsøg.
Biotech Academy
Platformen Biotech Academy er en selvstændig, non-profit organisation, der består af studerende fra DTU Systembiologi.Biotech Academy har udviklet læremidler til grundskoler og gymnasier siden 2006.Det bliver støttet af fonde.Det er gratis at bruge laboratoriet på Biotech Academy's Virtuelle Laboratorium 2.0.Det rummer pt. fire forsøg: designe lægemiddel og teste på forsøgsdyr, enzymer til vaskemiddel, antistoffer og vaccine,produktion af insulin ved at genmodificere gær til at behandle diabetes 2.
Kilde: Biotech Academy
Fx gør 2.0-udgaven af laboratoriet det muligt for eleverne at 'udføre' forsøg på internettet, som de ellers ikke ville kunne gøre, fordide mangler udstyr og faciliteter på gymnasierne og heller ikke kan udføre forsøg på levende dyr.
Tørsvømning = virtuelt laboratorium?
I grundskolen bliver det ind imellem kritiseret, at eleverne skal lære at svømme ved tørsvømning på gulvet i klasselokalet, fordi derikke er penge til undervisning i svømmehal. Og at tørsvømning ikke er godt nok.
In English
Du er her: Nyheter
Digitaliserte barnehager vokserfram i Norden- Norge, Danmark og Sverige har best tilgang til og brukermest digitale verktøy og media blant barnehagene i Norden,sier professor Tarja Tikkanen i HSH. Hun har ledet etnordisk-baltisk forskningsprosjekt som har studertpedagogisk bruk og merverdi av digitale verktøy og media ibarnehagen.En del av resultatene i prosjektet Curriculum in kindergarten? Language learning and use ofICT with small chidren (CHILDICT) ble presentert under en prosjektsamling vedUniversitetet i Helsinki i midten av juni.
Prosjektgruppa i CHILDICT samlet ved Helsinki Universitetet.
Gjennom en større kartleggingsundersøkelse har en spurt 418 barnehagepedagoger i
Lene SkogstrømOppdatert: 27.aug. 2014 22:31
«Det er ikke sosialtakseptert å drivedataspilling på høytnivå. Derfor har jegisolert meg.»Foreldre til «problemdataspillere» får ikke alltid hjelp til tenåringene sine. Konfliktnivået ifamiliene kan bli skyhøyt.
- Å spille dataspill som League of Legends og Counterstrike krever så ufattelig mye at jeg ikke har tid til å studere eller jobbe
FOTO: Dan Petter Neegaard
Lagre artikkelen i leselisten
Ipad er det nye skriveredskapet for førsteklassingene på Jong skole i Bærum.
Nettbrett danker ut håndskrift i 1. klasseI Bærum skal førsteklassingene lære seg å skrive – på nettbrett. Håndskriftskal de først lære neste år. – Det er fint og gøy, sier Hedda i 1 c.
Nina Didriksen
Ingvild Baltzersen Sund
Kristina Ekelund
Som første skole i Asker og Bærum gir Jong skole alle førsteklassingene skriveopplæringen pånettbrett i stedet for at de skal begynne med håndskrift. Ifølge Budstikka får alle skolens 700elever hver sin Ipad, som skal brukes i teorifag på alle trinn fra 1. til 7. klasse.
Journalist Journalist Journalist
Publisert i går, kl. 17:10
Østlandssendingen
Rammeplan RammeplanLæreplan
Barnehage Skole LærerutdanningProfesjons-‐faglig
digital kompetanse
Verdikjede for digital kompetanse
Læring i vårt samfunn
-‐ Sjølvstendig -‐ Saman med andre -‐ Læring gjennom deling
(Ferrari, 2013)
Hvem hører vi her?
”innenfor lærerutdanningen er jeg ganske sikker på at man ikke er flinke nok til å bruke og lære den nye generasjonen lærere digital kompetanse”
Torbjørn Røe Isaksen, Her og Nå, NRK 19.05.14
!
-‐ For å forberede elevene til det digitale samfunnet som de skal vokse inn i, mener vi at vi har lært altfor lite om hvordan vi kan variere undervisningen og være trygge digitale lærere
KravLærerkompetanse Oppfølging fra leder Utdanningene Foreldre
foto: istockphoto.com
IKT-‐trender i skolenorge
Skoleledelse Klasseledelse
Senteret utvikler møtestader, tenester og ressurser• utdanning.no • Rom for læring • iktplan.no • Skulementor og lærarmentor • eTwinning • Feide • DuBestemmer.no, delrett.no • iTec • FITS
Click to edit Master text styles
Click to edit Master text styles
Monitor▪ Elevar, lærarar og skuleleiarar på 7.trinn, 9. trinn og Vg2
▪ Spørjeskjema i 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013
▪ Intervju/observasjon i Monitor 2010 og 2012
Monitor: Tilbake-‐melding til skuleleiarar
Utgangspunkt for Monitor
Læreplan med kompetansemål !Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Digitale ferdigheter med fire områder
Fire områder i rammeverketÅ tilegne seg og behandle digital informasjon
Produsere og bearbeide digital informasjon
Digital dømmekraft Kommunisere digitalt
Monitor▪ Gjennomført i 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 og 2013 med spørjeskjema
▪ Elevar, lærarar og skuleleiarar på 7.trinn, 9. trinn og Vg2 !
▪ Kvalitativ rapport i 2010 og 2012
Sju problemstillingar• Kva er digital kompetanse jamfør kompetansemåla i læreplanen? I kva grad har elevane i undersøkinga digital kompetanse? • Kva faktorar har noko å seie for eventuelle skilje i den digitale kompetansen til elevane? • Kva kjenneteiknar elevane sin bruk av IKT og digitale ressursar/kjelder? • Kva kjenneteiknar elevbruken av IKT på fritida? • På kva måte opplever elevane at IKT har noko å seie for læringsmiljøet? • Kva kjenneteiknar lærarane sin digitale kompetanse? • Kva kjenneteiknar viljen som skoleleiarane har til å satse på teknologi?
Om studienDet er 3 522 elevar frå 187 skular som deltek -‐ 1 642 elevar frå 105 skular med 7. trinn -‐ 852 elevar frå 38 skular med 9. trinn -‐ 1 028 elevar frå 45 vidaregåande skular !Undersøkinga meldt til NSD. Utført av Conexus.
Om utvalEit utval på 500 norske skular er trekte ut: -‐ 250 skular med 7. trinn -‐ 150 skular med 9. trinn -‐ 100 skular med Vg2
-‐ Erstatninsskular trekt i to omgongar. -‐ Ikkje 9. trinn pga ICILS-‐studien.
!-‐ Deltakinga gir usikkerheit
Velger å sjå funn opp mot andre studier på IKT og læring
PISA 2009 Rogalandsundersøkinga og SMiL Diverse NIFU rapporter mot skule og lærarutdanning Ei europeisk kartlegging av IKT Monitor 2009-‐2013 Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet)
Læring
Sjølvstendig Saman med andre Gjennom deling !Formell og uformell læring.
Digital kompetanse[…] summen av enkle IKT-‐ferdigheter, […], og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-‐ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse (St.meld. nr. 30 (2003–2004):48).
Digital kompetanse kan.. dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse ! (St.meld. nr. 30 (2003–2004):48).
Digital kunnskap og kompetanse i læreplan og rammeverk
Læreplan og rammeverk fortel om a) samfunnet vårt b) prioriteringar i samfunnet c) kva som er styrande
“Det finnes ikkje den læreplan eg ikkje kan tilpasse mi eiga undervisning”
Kartlegge digital kompetanse-‐ Sjølvrapporterte operative kompetanse -‐ Digital kompetanser
Sjølvrapportert operativ digital kompetanse
! 7.! 9.! Vg2!
!! Ja,$utan$hjelp$
Ja,$utan$hjelp$
Ja,$utan$hjelp$
Eg#kan#bruke#eit#rekneark#for#å#teikne#ein#graf# 37,5$ 45,4$ 66,3$Eg#kan#redigere#digitale#bilete# 62,3$ 70,3$ 73,0$Eg#kan#lage#ein#presentasjon#med#tekst#og#bilete#(t.d.#PowerPoint)#
87,5$ 92,0$ 95,8$
Eg#kan#lage#ein#multimediepresenta;sjon#med#lyd,#bilete#og#video##
55,9$ 67,1$ 74,2$
$
Kartlagt digital kompetanse 7. trinn
Variasjon mellom elever
Variasjon mellom skular.
Digital kompetanse på 9. trinn og Vg2
Spørsmål) 9.)trinn) Vg2)Kan$Frode$slette$profilen$sin$på$Facebook?$Kva$er$mest$rett?$ 52#%# 55#%#Korleis$på$best$mogleg$måte$vise$til$kjelder$i$eit$svar?$$ 48#%# 76#%#Tabellen$viser$inntekter$for$ein$kiosk$som$er$driven$av$skoleelevar.$Kva$er$gjennomsnittleg$inntekt$for$fredag,$laurdag$og$søndag?$
30#%# 31#%#
#
IKT meir enn verktøy?
Læreplanen har eit verktøyperspektiv på IKT !For elevar kan IKT vera ein møtestad for utvikling av identitet gjennom møte med signifikante andre!
IKT i undervisning krev planlegging-‐ Fagdidaktisk planlegging
!-‐ Praktisk planlegging og oppsett
!-‐ Vurderingsfase
!!Åtte av ti elever mener at bruk av datamaskin og nettbrett -‐ gir mer lærelyst og er nyttig for å lære skolefag -‐ gjør det enklere å lære skolefag -‐ hjelper til å forstå faget bedre
Elever: opplevd nytte
Ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i det faglige og for å ha en mer variert undervisning. !Åtte av ti lærere i studien mener at ved bruk av IKT er det enklere å aktivisere elevene og å differensiere mellom elevene.
Lærere: opplevd nytte
Andel elever som er helt/delvis enig
7. trinn 9. trinn Vg2
Læreren vet ikke hva jeg gjør på datamaskin/nettbrett på
skolen18 % 32,0 % 56,6 %
Datamaskin/nettbrett stjeler av tiden jeg trenger til å lære
skolefag25,4 % 22,1 % 43,8 %
Bruk av datamaskin/nettbrett forstyrrer meg på skolen 14,4 % 17,5 % 47,3 %
Andel lærere som er helt/delvis enig
Ved bruk av IKT mister jeg oversikten over hva hver elev jobber med
46,6 %
Ved bruk av IKT går det mye tid til å kontrollere hva elevene holder på med
53,2 %
Bruk av IKT forstyrrer elevene 56,0 %
IKT-‐bruk i skolen
Ambivalens (Tække & Paulsen, 2010) !Elever trenger oppfølging og veiledning fra lærere (Krumsvik et al, 2013; Kuiper, Volman and Terwel; 2005, 2008; Law, 2009; Monitor 2010, 2012)
Lærerne har betydning for ...
.... det som foregår i klasserommet og de læringsresultatene som oppnås på skolen (Hattie, 2009; Hernes, 2010; Haug, 2011; Markussen & Seland, 2013; Nordahl, 2012; Nordenbo et al, 2008).
Fem viktige forhold med og uten teknologi Planlegge undervisning Gode relasjoner med elever Faglig kompetente lærere Synliggjøre elevers arbeid Forebygge uro
Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanseTillit til egne operative IKT ferdigheter (European Schoolnet, 2013; Krumsvik et al, 2013; Monitor, 2013) !Tillit til egen bruk av fag-‐pedagogiske bruk av IKT og gode læringsstrategier for informasjonsbearbeidelse (Krumsvik et al, 2013; Monitor, 2013)
Lærer -‐-‐-‐ > elever
Monitor 2011: Skoleleders oppfatning av kultur for profesjonell utvikling blant lærere sammenfaller positivt med elevers skåre på testen i digital kompetanse
2013: Lærere får ressurser til å utvikle faglige digitale ferdigheter når...
.... skolelederene satser på samarbeidslæring i kollegiet .... skolelederene satser på formativ evaluering og vurdering med IKT ... skolelederene oppmuntrer til involvering av elever ... skolelederene er personlige brukere og har positive holdninger av IKT
IKT heime
Mest bruk av datamaskin og nettbrett til sosiale relasjoner og underholdning.
Digital mobbing
Heldigvis ganske få som opplever digital mobbing gjentatte ganger. Men dramatisk for den som opplever det.
Forståing av digital mobbingDu kan verta mobba ein gong (ei hending med bilete), men denne kan verta liggjande lenge på nett.
slettmeg.no
Dei får over 500 saker pr månad Døme a: Ønsker sletta bilete. Døme b: Har mista kontroll over eigen profil.
Lærar
Datamaskin for administrasjon, mindre bruk til undervisning. !Lite systematisk opplæring.
Vellykket pedagogisk IKT-‐bruk
Lærerne kjennetegnes «ved at de har en høy digital kompetanse, har gode klasseledelsesevner, de mestrer digital underveisvurdering og evner å tilpasse undervisningen sin» (Krumsvik et al, 2013)
Så -‐ hva trenger vi å vite?
Noen nettbaserte tjenester -‐ og mulige problemstillinger!
Etter-‐ og videreutdanningskurs -‐ CPDLab
CPDLab er et europeisk prosjekt der formålet er å utvikle etter-‐ og videreutdanningskurs for lærere, rektorer og IT-‐ansvarlige i ungdomsskole og videregående opplæring. !• Framtidens klasserom • Interaktive tavler • Digital dømmekraft
CPD-‐lab, problemstillinger
•Hvordan omsettes strukturerte kurs til lokal pedagogisk praksis?
•Har enkeltdeler og moduler av kurspakken en selvstendig verdi?
•Svarer kurspakken på reelle problemstillinger i skolen i dag?
MatteMOOC
Utvikling og utprøving av et system og modell for storskala etter-‐ og videreutdanning av lærere i grunnopplæringen. Erfaringene fra pilotprosjektet skal kunne overføres til andre fagområder i skolen, og til lærere på alle trinn i grunnopplæringen. 300 lærere er tenkt å være med i piloteringen.
MatteMOOC
• En plattform for leveranse av nettbasert undervisning • Innholdselementer for opplæring i utvalgte matematiske
tema, rettet mot lærere i grunnskolens 5. -‐7. trinn som underviser i faget matematikk.
• Et system for eksaminering av og utdeling av studiepoeng til kandidatene
• Et system for stipendbasert støtte til deltakende kandidater
• En modell for samarbeid mellom innholdsleverandører, LU-‐institusjoner og –regioner, nasjonale sentra og andre nasjonale myndigheter
MatteMOOC -‐ problemstillinger
• Før-‐etter tester av læreres matematikkfaglige digitale kompetanse. Har kompetansen økt?
• Er MOOC et velegnet medium for å tilegne seg fagdidaktisk digital kompetanse?
• Opplevelsen av videreutdanning på MOOC vs tradisjonell EVU -‐ fordeler og ulemper sett fra deltakerperspektiv
DVM -‐ U
Gjennom Den virtuelle matematikkskolen, modul U tilbys faglig svake ungdomsskoleelever spesiell støtte for å følge med i undervisningen. !Undervisningsopplegg på temaene «heltall», «desimaltall», «brøk», «prosent» og yrkesmatematikk !600 elever tas opp H14 !Departementet ønsker at vi kobler DVM-‐U mot UT
DVM -‐ U
Utfordringer: !Læreren må ha mer støtte Målgruppen er lite motivert Finnes ikke målgrupetilpasset innhold Gjelder både papir og digital 5-‐klasse stoff blir for barnslig Forlagene lager (og innrømmer!) one size fits all
DVM -‐ U -‐ Problemstillinger
•Hva er stopp-‐punktene for lærere som har brukt kurset? •Hvilke typer støtte trenger lærerne for å ha godt utbytte av kurset?
•Bedrer mer målgruppetilpasset innhold motivasjon og læringsutbytte hos deltakende ungdommer?
Iktplan.noEt nettsted som veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene. !Har integrert kompetansemålene for 1. til 10. trinn og har ulike verktøy og vurderingskriterier konkretisert med videoer. !Har lærerveiledninger til alle kompetansemål og definerer mestringsnivåer for elever og lærere i vurderingsarbeidet. !http://youtu.be/DXphJbUlhcA
Iktplan.no -‐ problemstillingerKlarer lærere å omsette ideene til egne undervisningsopplegg? !Gjør IKTplan «digitale kompetansemål» mer forståelige og brukbare? !Er IKTplan et godt utgangspunkt for dialog mellom skoleeier og skoleledelse, mellom skoleledere og lærere?
Skolementor.no og Lærermentor.no
Et verktøysett for skoleeiere og skoleledere som ønsker å teste hvor godt den respektive skole og eller lærer har innarbeidet IKT. !Verktøyene inneholder bl.a. annet selvevalueringstester, og konkrete tiltak og verktøy som kan brukes for å løfte skolen der resultatet av testene er lavere enn ønskelig.
Skolementor.no og Lærermentor.no
• Brukes ressursene som refleksjonsverktøy? • Hvilke organisatoriske grep må gjøres for å gjennomføre en vellykket dialog om pedagogisk bruk av IKT i en skole?
Dubestemmer.noOver 600 000 elever og 20 000 lærere har de siste årene har lært mer om digital dømmekraft og personvern gjennom dette undervisningsopplegget. !Målet er å skape reflekterte og bevisste unge nettbrukere som evner å ta egne valg basert på kunnskap og refleksjon. !Du bestemmer er et samarbeid mellom Datatilsynet og Teknologirådet og Senter for IKT i utdanningen.
Dubestemmer.no• Øker undervisningsopplegget bevisstheten om temaet for lærere og elever?
• Endres adferd? I skolegården? På nett?
Minstemme.no
Minstemme.no er et nettsted om demokrati og deltakelse for alle landets barnehagebarn og skoleelever. !Min stemme er utviklet ved Senter for IKT i utdanningen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med stemmerettsjubileet og grunnlovsjubileet.
Utdanning.no
Nettportal for utdanning og karriere med oversikt over utdanningstilbudet i Norge. !Nettstedet gir oversikt over 5000 utdanninger i Norge, fra videregående opplæring til høyere utdanning. Yrkesbeskrivelser, yrkes-‐ og utdanningsintervjuer og artikler. !Nettstedet har også verktøy som Jobbkompasset, Karakterkalkulatoren, interaktiv visualisering av utdanningssystemet og undervisningsopplegg til faget utdanningsvalg.
eTwinning
eTwinning er et gratis nettbasert tilbud til lærere og elever i 33 europeiske land. !Legger til rette for pedagogisk samarbeid mellom skoler i ulike land gjennom bruk av ulike digitale medier. !Bidrar til nettverksbygging og kompetanseutvikling innen IKT for lærere gjennom online-‐kurs, diskusjonsgrupper, arbeids-‐ og kontaktseminar og gjennom konkrete opplæringstiltak. .
Barnehagen i digital utvikling
Foto: Thinkstock photo og Lars Åke Andersen
Geir Ottestad, avdelingsleder
Hvorfor digital kompetanse i
barnehagen?En del av barnekulturen En bro til skolehverdagen Motvirke sosiale skiller Støtte arbeidet med fagområdene
IKT-‐senteret og barnehagen Hvordan knytter vi småbarnspedagogikk og teknologi sammen på en måte som styrker kvaliteten i barnehagetilbudet?
Creative Commons flickr photo by dreamhamer
bruk av og holdninger Cl digitale verktøy i norske barnehager
Barnehagemonitor 2013
Drivkraft fra barn og ansatte
Hovedfunn• Drivkraft fra barna og de ansatte • De ansatte vil lære mer • Mest underholdning og informasjon • Rammeplanen er viktig for å legitimere bruk
I barnehagen bruker vi digitale verktøy fordi … (N=1029).
Hensynet til barna er aller viktigst
Vi opplever at barna er interesserte og nysgjerrige på digitale verktøy
Det står om digitale verktøy i rammeplanen for barnehagen
Det er interesse og nysgjerrighet for dege blant personalet
Ledelsen har valgt å ha fokus på digitale verktøy
Foresage har ugrykket ønske om at vi arbeider med digitale verktøy
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
43 %
27 %
21 %
19 %
12 %
27 %
25 %
12 %
6 %
5 %
30 %
48 %
67 %
74 %
83 %
Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Bruk av digitale verktøy i barnehagen … (Ansatte. N=1034)
IKT gir gevinst
Stimulerer barnas kreativitet
Stimulerer til læring
Er viktig for å forberede barna til skolen
Vil komme til nytte senere i barnas liv
Er egnet til å bruke i det pedagogiske arbeidet med barna
0 % 25 % 50 % 75 % 100 %
7 %
6 %
11 %
7 %
17 %
3 %
2 %
4 %
2 %
9 %
90 %
92 %
85 %
91 %
74 %
Enig Uenig Verken enig eller uenig / Vet ikke
Barn i dag får mye erfaring med digitale verktøy på hjemmefronten. Vi mener at barnehagen er en viktig motpol til dette og ønsker at barna skal lære å leke fremfor å lære bruk av digitale verktøy.
Sosialt samspill med andre er viktigere i barnehagen.
Uhensiktsmessig bruk i barnehager kan skje. iPad bør ikke legges ut av voksne i rom med god lek, man må hele tiden reflektere rundt, når, hvorfor og hvordan.
Å bruke digitale verktøy er viktig for å gi barna en gryende kompetanse som alle i dagens samfunn har
behov for.
Tilgang til digitale verktøy og Internett
Hvilke av følgende verktøy finnes i barnehagen din? Tallene beskriver andel av respondentene som oppgir at de har ett eller flere av de digitale verktøyene (Ansattskjema. N=1034).
Hva finnes av digitale verktøy?
0"%"
10"%"
20"%"
30"%"
40"%"
50"%"
60"%"
70"%"
80"%"
90"%"
100"%"
Kamera"
CD4spiller"
Bærbar"datamaskin"
Stasjonær"datamaskin"
Projektor"
Mobiltelefon"
Skanner"
Fjernsyn/TV
"
Videokamera"
DVD/BluRay"
NeNbreN
"
Webkamera"
InterakQv"tavle"
Diktafon"
MP34spiller"
SmarN
elefon"
Andre"digitale"verktøy"
E4penn"
GPS"
Digitalt"m
ikroskp"
Ingen"
Hvilke digitale verktøy savner dere / trenger dere mer av i barnehagen? (Ansattskjema. N=780)
Hva ønsker de seg?
Omtrent 40 % mener kvalitet og mengden utstyr er begrensende for pedagogisk bruk
Per i dag må vi ta med barna inn på arbeidsrommet, som kun har 4 datamaskiner (til 24 ansatte), om vi skal bruke data med barna.
Det er vel mest det at det skal fungere som vi vil. Utstyret er vel der. Litt tungvinte løsninger.
Hvilken type internettforbindelse har barnehagen din? Flere svar mulig (Styrerskjema). Fordelt på type barnehage.
Nesten alle har Internett
68#%#
58#%#
1#%# 1#%#
43#%#
81#%#
1#%# 1#%#
56#%#
69#%#
1#%# 1#%#0#%#
10#%#
20#%#
30#%#
40#%#
50#%#
60#%#
70#%#
80#%#
90#%#
Interne2#via#kabel# Trådløs#interne>orbindelse# Har#ikke#Interne2# Vet#ikke#
%#av#offentlige#(N=470)# %#av#private#(N=396)# %#av#alle#barnehager#(N=866)#
Alle vil lære mer
Kunne du tenke deg å lære mer om bruk av digitale verktøy i barnehagen? Flere svar mulig (N=1034).
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
Ja, administralv bruk
Ja, grunnleggende ferdigheter
Ja, pedagogisk bruk
Nei, jeg er ikke interessert
Nei, jeg kan nok
Vet ikke
0,0690,050,022
0,735
0,4350,393
Har du fått tilbud om eller deltatt på opplæring? Flere svar mulig (N=1034).
Omtrent halvparten har deltatt på kurs
0 %
13 %
25 %
38 %
50 %
Administralv bruk av digitale verktøy Pedagogisk bruk av digitale verktøy
0,493
0,217
0,354
0,199
0,478
0,213
0,331
0,208
Har fåg llbud om opplæring Deltag på opplæring
Hva har bidratt til din kompetanse, og hvordan ønsker du å lære mer? Flere svar mulig (N=1034).
Tilfeldig kompetanseutvikling?
Hvor begrensende mener du følgende faktorer er for pedagogisk bruk av digitale verktøy i din barnehage? (Meget begrensende/ganske begrensende) (N=1034)
Begrensninger for bruk
9"%"
10"%"
20"%"
21"%"
22"%"
23"%"
36"%"
40"%"
41"%"
46"%"
46"%"
46"%"
0"%" 10"%" 20"%" 30"%" 40"%" 50"%"
Manglende"interesse"og"nysgjerrighet"blant"barna"
Rammeplanen"for"barnehagen"er"for"vag"på"området"
AkCviteter"med"digitale"verktøy"tar"for"mye"Cd"
Barnehagen"har"ikke"Clgang"Cl"interneF"
Det"finnes"få"relevante"programmer"for"barna"
Barnehageledelsen/eier"har"ikke"fokus"på"digitale"verktøy"
Manglende"interesse"og"nysgjerrighet"blant"personalet"
De"digitale"verktøyene"i"barnehagen"er"for"gamle"eller"for"dårlige"
Barnehagen"har"for"lite"digitale"verktøy"
Personalet"mangler"generell"kompetanse"i"bruk"av"digitale"verktøy"
Personalet"mangler"kompetanse"i"pedagogisk"bruk"av"digitale"verktøy"
Barnehagen"har"ikke"de"nødvendig"økonomiske"ressursene"
Bruk av digitale verktøy
Hvor ofte bruker du digitale verktøy i barnehagen på følgende måte? (N=1033).
De ansatte bruker verktøyene, og de bruker dem ofte
20#
13#
18#
20#
33#
36#
48#
43#
39#
48#
15#
20#
24#
25#
11#
9#
11#
11#
9#
4#
3#
6#
4#
6#
3#
17#
3#
2#
2#
1#
0#%# 20#%# 40#%# 60#%# 80#%# 100#%#
Til#annen#bruk#
I#planlegging#og#vurdering#av#ak=viteter#
I##forbindelse#med#barns#lek#og#læring#
I#kommunikasjon#med#forestaDe#
I#dokumentasjon#av#det#pedagogiske#arbeidet#
Daglig# Ukentlig# Månedlig# Sjeldnere#enn#månedlig# Aldri# Vet#ikke#
Hvor ofte deltar barn i din barnehage i følgende digitale aktiviteter? (Månedlig/oftere) (N=1034).
Underholdning og informasjon
0"%"
10"%"
20"%"
30"%"
40"%"
50"%"
60"%"
70"%"
80"%"
Ly.e"0l"musikk"
Ta"bilder"
Hente"informasjonfra"interne."
Spille"dataspill"
Se"film"
Bruke"tegneprogram
"
Bruke"skriveprogram
"
Bruke"regneprogram
"
Skanne"
Publisere"bilder/tekst"på"Interne."
Ta"opp"lyd"
Lese"eLbøker"
Lage"musikk"
Lage"digital"fortelling"
Animasjon/lage"film"
90% tar bilder for å vise foreldrene hva de gjør og for å dokumentere arbeidet med et prosjekt eller et tema
Bruker bilder for å viser prosessen i prosjektene vi henger på veggen.
Maling, glitter, lim; fotograferer barna mens de arbeider. Barna finner det
veldig gøy å betrakte seg selv etterpå. Bruker det som dokumentasjon både for
barna, foreldrene og personalet.
Litt over 50% bruker bildene som utgangspunkt for samtale med barna
Bildene brukes i hovedsak til samtale … altså gjenkalling av felles
opplevelser.
Ofte ser vi på og prater rundt bildene. Hva skjedde her? Hvem var
med?
60% skriver ut bildene og henger dem på veggen i barnehagen. 50% legger til slutt bildene i barnets perm
Bildene som er printet ut, henger vi på veggen, etter hvert ved utbytting av bilder puttes de gamle inn i barnets permer.
!Vi lager en avskjedsgave med bilder til de barna som slutter og begynner
på skole ...Tar med bilder helt fra de startet i barnehagen og frem til skolestart.
!Bildene settes i barnas permer, barna er glade i dem og tar ofte fram
dem for å se og snakke om bildene.
Vi setter bildene inn i en loggbok som følger barnet hjem hver dag.
I hvilken grad vil du si at … (N=900).
Barna velger motiv, men har liten innflytelse på hva bildene blir brukt til
20#
4#
5#
3#
2#
15#
8#
11#
7#
3#
28#
25#
25#
23#
13#
22#
40#
35#
36#
36#
10#
18#
17#
26#
40#
5#
5#
6#
5#
7#
0#%# 10#%# 20#%# 30#%# 40#%# 50#%# 60#%# 70#%# 80#%# 90#%# 100#%#
Barna#velger#hvilke#mo:ver#de#skal#ta#bilder#av#
Barna#velger#:dspunkt#for#når#de#vil#ta#bilder#
Barna#velger#hvilke#bilder#som#skal#vises#frem#
Barna#deltar#i#den#videre#bearbeidingen#av#bildene#
Barna#er#med#på#å#bestemme#regler#for#bruk#av#kamera#
I#meget#stor#grad# I#ganske#stor#grad# I#noen#grad# I#liten#grad# Ikke#i#det#hele#taD# Vet#ikke#
Når vi har tatt bilder … (N=1034)
På hjemmesiden er det bilder av hender og føtter og rygger, ikke ansikt. Legger fokus på hva vi gjør og ikke hvem vi er.
«Beskriv med egne ord hva dere gjør med bildene.»
Omtrent 45 % publiserer bilder på nett
5"%"
7"%"
15"%"
18"%"
52"%"
3"%"
11"%"
12"%"
20"%"
18"%"
36"%"
4"%"
0"%"
10"%"
20"%"
30"%"
40"%"
50"%"
60"%"
Svært"o2e"
O2e" Av"og"7l" Sjelden" Aldri" Vet"ikke" Svært"o2e"
O2e" Av"og"7l" Sjelden" Aldri" Vet"ikke"
Sender"vi"bildene"på"eBpost"7l"foresaFe" Publiserer"vi"bildene"på"vår"neFside"
Innen hvilke fagområder vil du si at din avdeling/base bruker digitale verktøy mest? Flere svar mulig (N=1034).
Arbeid med fagområdene
62#%#
30#%#
49#%#47#%#
10#%#
34#%#
38#%#
6#%# 7#%#
0#%#
10#%#
20#%#
30#%#
40#%#
50#%#
60#%#
70#%#
Kommunikasjon,#språk#og#tekst#
Kropp,#bevegelse#og#helse#
Kunst,#kultur#og#kreaBvitet#
Natur,#miljø#og#teknikk#
EBkk,#religion#og#filosofi#
Nærmiljø#og#samfunn#
Antall,#rom#og#form#
Ingen#av#disse# Vet#ikke#
Veien videre
-‐ Barnehager bør ha utstyr og infrastruktur som fungerer, og en reell tilgang til utstyret. !
-‐ For å komme ønsket om å lære mer om pedagogisk bruk av digitale verktøy i møte, må
vi kunne tilby et passende opplæringstilbud. !-‐ Ved å dokumentere pedagogisk praksis med bruk av digitale verktøy, og dele med andre, kan barnehagene utvikle egen kompetanse og bidra til å utvikle andres.
!-‐ Den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver som skal
være ferdig i 2016, bør tydelig gjenspeile at medier, teknologi og digitale verktøy har en plass i dagens samfunn og i barnekulturen. !
