2. Renessansen 1 Renaissance = gjenfdelse De greske og romerske
idealer om mest mulig naturtro gjengivelse av bde mennesker og
natur gjenopplives. Dette skjedde ikke over natten, men tok over
100 r. Startet i Nord-Italia, srlig Firenze, men ogs Flandern ble
viktig.
3. renessansen 2 Man deler ofte inn renessansen i tre: Tidlig
renessanse Hyrenessansen Den nordiske (nordeuropeiske) renessanse.
Overgangen fra fydalsamfunn til bystater fremelsket laugene
ytterligere. Det dannes skoler i de ulike viktige byer ut over
Europa.
4. Den italienske halvy i renessansen. Der var ingen fredelig
sameksistens mellom de mange uavhengige sm hertugdmmer og
republikker. Skarp konkurranse fremelsket kvalitet.
5. Firenzedomen (Basilica di Santa Maria del Fiore). Pbegynt
1296. Selve domen (kuppelen) er tegnet og konstruert av Filippo
Brunelleschi 1420 36.
6. Capella Pazzi i Firenze av Brunelleschi ca. 1430.
Ungrenessansekirke.
7. Interir fra Capella Pazzi. Til sammenligning: Notre Dame i
Paris.
8. PERSPEKTIV, ROM OG VOLUM 1-punktsperspektivet
(sentralperspektivet). Nr du skal tegne et rom er det som regel nok
bruke 1 forsvinningspunkt. Punktet plasseres midt p horisontlinjen
som plasseres litt over midten p arket. For plassere mbler og
gjenstander brukes et rutenett p gulvet.
9. Masaccio: Den hellige treenighet, Maria, Johannes og
giverne. Veggmaleri i Santa Maria Novella, Firenze. Ca. 1427.
10. Donatello: Herodes gjestebud, 1427 Forgylt bronserelieff
fra dpefont i S. Giovanni i Siena.
11. Detalj fra Donatellos relieff. Personer i bakgrunnen med
klare romerske ansiktstrekk.
12. Ikke bare Italia Ogs i Nord-Europa gikk utviklingen i
retning av mer naturtro fremstillinger. Den revolusjonerende maler
var Jan van Eyck (1390 1441) og hans bror Hubert (1385 1426)
Bevisstheten om de klassiske tradisjoner var ikke like sterk i
nord, slik at en egen stil oppsto.
13. Hubert og Jan van Eycks altertavle i katedralen i Ghent,
Belgia, 1432. Lukket. Giverne: kjpmannen Joost Vijdt og hans hustru
Lysbette Mellom giverne: Johannes Dperen og Evangelisten Johannes
Bebudelsen. Legg merke til naturtro bylandskap i bakgrunnen.
Profeten Sakkarias Profeten Mika Sibyllene Erythraea og Cumae
14. Johannes DperenJomfru Maria Adam Eva Engler i lovsang
Engler i lovsang
15. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
16. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent.
17. Detalj fra van Eycks altertavle i Ghent. Adam og Eva Flere
detaljer
18. Jan van Eyck: Arnolfinis forlovelse, 1434.
19. Speilbildet. Vi kan skimte maleren og forlovelsesvitnet i
bakgrunnen.
20. Konrad Witz (Sveits): Den mirakulse fiskefangst, 1444.
21. Venstre: Rennesansekirke: S. Andrea i Mantova. Tegnet av
Alberti ca. 1460. Over: Palazzo Rucellai, Firenze. Tegnet av
Alberti ca. 1460
22. Fra Angelico: Bebudelsen. Veggmaleri i klosteret S. Marco i
Firenze, ca. 1440
23. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Niccol da Tolentino frer de florentinske tropper. (National
Gallery, London)
24. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Micheletto da Cotignola entrer slaget. (Louvre, Paris)
25. Paolo Uccello: Slaget ved San Romano i 1432, malt 1450.
Bernardino della Ciarda blir kastet av hesten (Uffizi,
Firenze).
26. Benozzo Gozzoli: De hellige tre konger p vei til Betlehem.
Detalj av veggmleri fra kapellet i Medici- palasset. 1459 -
1463
27. Mantegna (1431 1506): St. Jacob p vei til retterstedet. Fra
et n delagt veggmaleri i Eremitani-kirken i Padova. 1455.
28. Piero della Francesca (1416 1492): Konstantins drm.
Veggmaleri i kirken S. Francesco, Arezzo, ca. 1460
29. Komposisjonens problem Da kunstnerne hadde gitt seg naturen
i vold, fikk de ofte problemer med komposisjonen, som kunne ble
stiv og unaturlig. Mange arbeidet med problemet (for eksempel
Antonio Pollaiuolo).
30. Antonio Pollaiuolo (1429/33 1498): St. Sebastians
martyrium, 1475. Altertavle 291.5 cm 202.6 cm
31. Komposisjonens store pionr Sandro Botticelli (1446 1510) er
regnet som pionren for den fullkomne komposisjon. Botticelli regnes
som innlederen til hyrenessansen med alle de virkelig kjente
navn.
33. Allesandro Botticelli: La primavera (vren), 1477 78 (314 x
203 cm).
34. Gherhardo di Giovanni: Bebudelsen og scener fra Dantes Den
guddommelige komedie. Side fra et liturgisk hndskrift malt mellom
1474 og 1476.
35. Nord for Alpene Mens rennesansearkitekturen ble helt
dominerende i Italia, bygget man fremdeles gotisk lengre nord.
Sengotikken preges av enda mer rike ornamenteringer enn i den
dekorative stil p 1300-tallet. Kalles den flamboyante stil.
36. Repetisjon: Den dekorative stil som dukket opp p
1300-tallet. Vestfronten p katedralen i Exeter, ca. 1350 1400.
37. Sengotikk i den flamboyante stil: Grdsplassen p
Justispalasset i Rouen, Frankrike. Ferdig 1482.
38. Sengotikk: Kings College Chapel, Cambridge, pbegynt 1446.
Sengotikken viser, srlig i England, en tendens mot enklere
bygninger, men ornamentikken er der. Her et skalt viftehvelv. Man
strebet mot rettere linjer.
39. Malerkunsten nord for alpene Til tross for van Eyck, var
kunsten i nord mest skikk og bruk, ikke vitenskap som i Italia.
Enkelte malere brukte van Eycks nitidige naturdetaljer p
tradisjonelle motiver. Men Italia var slett ikke isolert fra resten
av Europa. Gjensidig pvirkning eksisterte.
40. Stefan Lochner: Madonna i rosenhagen, ca. 1440.
41. Jean Fouquet (1420 1480): Estienne Chevalier, skattmester
hos Karl VII av Frankrike, og St. Stefan. Ca. 1450.
42. Rogier van der Weyden: Nedtagelse fra korset, altertavle,
1435.
43. Hugo van der Goes: Madonnas dd. Altertavle, ca. 1480