Upload
petromedia
View
540
Download
3
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Hvordan kan man undersøke om en oljeforurensning har påvirket miljøet?
Citation preview
© www.akvaplan.niva.no
Beredskapskonferanse, Tromsø 26 mai 2010
Hvordan kan man undersøke om en oljeforurensning har påvirket miljøet?
Lars-Henrik LarsenAkvaplan-niva
Polarmiljøsenteret
9296 Tromsø
Bakgrunn
Olje er naturlig forekommende, organiske forbindelser med svært varierende egenskaper og oppførsel. Olje omsettes naturlig av en rekke mikroorganismer – men som Paracelsus, toxikologiens grunnlegger (1493 -1541) sa: ”alt er gift – det er kun et spørsmål om konsentrasjon”.
Det ser vi i Mexicogulfen akkurat nå.….
Innhold
1. Hvorfor miljøundersøkelser?
2. Hva undersøkes?
3. Hvordan og hvor mye undersøkes?
4. Evaluering av resultatene; Restitusjon – tilbake til hva?
Bakgrunnsdata og kobling til overvåking
Ligger deler av svaret i kloakken?
Hvorfor miljøundersøkelser?
Undersøkelsene settes i gang umiddelbart – etter at man har en grov oversikt over skadepotensialet for å– Gi råd og innspill til bekjempelse og sanering– Dokumentere akutt skadeomfang i tid og rom– Dokumentere langtidsvirkninger og restitusjon
• Miljøundersøkelser tilpasses hver enkelt hendelse. Av betydning for innhold og omfang er bl.a. – mengde og type olje – Tid og sted for utslipp– Det mulige skadeomfanget (sårbare områder/perioder)– Iverksatte aksjoner og tiltak (mekanisk/dispergering)
Hva undersøkes?
• Modellberegninger og overvåking av oljens spredning i vannsøylen, på havoverflaten og strandpåslag.
• Prøvetaking og bestemmelse av mengde og fordeling av oljen
• Miljøundersøkelser skal klarlegge påvirkninger på: – Plankton og fiskeegg i vannsøylen– Sjøfugl– Sjøpattedyr– Planter og virvelløse dyr i strandsonen – Planter og virvelløse dyr på havbunnen– Fisk (eksempelvis laksefisk)– Mattrygghet og friluftsliv
Hvordan og hvor mye undersøkes det?
• Prinsipper for undersøkelser etter akutt forurensning er beskrevet i Statens forurensningstilsyns veiledning 99:05 om etterkant-undersøkelser etter akutt oljeforurensning i marint miljø, som gir spesifikasjoner for slike undersøkelser og oversikt over tilgjengelige metoder.
• Klif har varslet nye, oppdaterte
retningslinjer i 2010.
Hvordan og hvor mye undersøkes det?
For organismer i vannsøylen:• Skaffe oversikt over fordeling av plante- og dyreplankton, fiskeegg og
larver under og utenfor oljeflaket. Måling av konsentrasjoner av olje i vann og organismer, biomarkører og evt. skader på arvemateriale
• måle akutte effekter på plante- og dyreplankton og de forskjellige utviklingsstadiene av utvalgte fiskearter
• sjekke om hendelsen har betydning for gytevandring av voksen anadrom fisk og smolt/yngel vandring ut i åpent hav
Hvordan og hvor mye undersøkes det?
Sjøfugl og sjøpattedyr: Telling, innsamling og artsbestemmelse av døde eller skadde individ. Obduksjon og post mortem undersøkelser. Bestandstilhørighet, kondisjon, kjønn m.v.
Hvordan og hvor mye undersøkes det?
Planter og dyr i strandsonen/grunt vann
• Før stranding – kartlegging i et utvalg av de områdene som ut fra oljens drift synes å kunne bli berørt samt etablere stasjonsnett
• Under stranding - fortløpende vurdering av mengden strandet olje, størrelse av berørt områdes og det tas prøver av berørte ressurser på de utpekte stasjonene
• Etterpå - gjentatt kartlegging for vurdering av olje, sanering og gjennomførte tiltak for strandrensning
• Metodikken tilpasses de enkelte “strandtyper og de utfordringer det innebærer (f.eks rasurer).
Hvordan og hvor mye undersøkes det?
Mattrygghet og friluftsliv: synlig olje, lukt og smakssetting, innhold av olje/tjærestoffer i ”matnyttige” organismer (blåskjell, østers).
Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?
For å kunne vurdere restitusjon er det viktig å ha kjennskap kjente biologiske ressurser i influensområdet før uhellet inntraff. –Miljødata er ”ferskvarer” – spesielt i disse klimatider–Ingen biologiske bestander er statiske–Lite kunnskap om bakgrunnsnivåer av f.eks biomarkører.
Data skal være mulig å finne i eksisterende overvåkning (stasjoner og parametere). Men hvor finnes de ?
–Mareano, Seapop, Klif-Kyst og ”problemrettet overvåking”
Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?
I vårt senario med oljepåslag på ytre Senja. Hva finnes av bakgrunnsdata ?
Overvåking av kloakkutslipp og annen menneskelig aktivitet. Metodiske problemer
Når vi da har talt, målt, veid og registrert, kan vi da svare på spørsmålet : Restitusjon – tilbake til hva?
Plankton og fiskeegg i vannsøylen – Skadeomfang og restitusjon vanskelig og kostnadskrevende å dokumentere.
Sjøfugl og Sjøpatedyr. Skadeomfang kan kvantifiseres og bakgrunsdata fra SEAPOP og bl.a. HI benyttes som bakgrunn for overvåking av restitusjon
Planter og virvelløse dyr i strandsonen og på grunt vann. Svært mangelfulle data om mengder og fordeling.
Fisk. Havforskningsinstituttet har gode data på kommersielle bestander, men lite på ikke-kommersielle arter
Mattrygghet og friluftsliv – gjentatt overvåking av konsentrasjoner (kostholdsråd)
Takk for oppmerksomheten