Pasienten som sin egen terapeut ?

Kan personer med psykiske plager behandle seg selv og samarbeide eller medvirke i sin egen behandling, eventuelt under hvilke betingelser og på hvilke måter?

Hvordan blir man sin egen terapeut eller behandler?Hva slags hjelp, støtte og oppfølging trenger man for å bedrive egenterapi?

Hva bygger denne synsmåten på?

Kursopplegg 2012Einar Lunga

Om egenbehandling og å være sin egen behandler

Hvordan hjelper jeg meg selv?Hva kan jeg selv gjøre med mine mentale plager?Hva slags kunnskap og ferdigheter og hjelpemidler og større trenger jeg?Hvordan, i hvilke retninger skal og bør jeg gå?

Hva vet vi om hva som ‘virker’ i terapi? Hvilke faktorer forklarer

virkningene av psykologiske behandlinger på folk?

Terapiprosessens ‘enkelt faktorer’: Terapeut/behandler, relasjon,

teori/metode/teknikk, pasient/ressurser, omgivelser/nettverk/sosial økologi

Terapeutiske faktorer: hva påvirker bedring hos en pasient?Lambert (1992) –

• TERAPEUTISKE TEKNIKKER : 15 %• FORVENTNINGER OG PLACEBO EFFEKTER: 15

%• TERAPEUTISK RELASJON: 30 %• EKSTRA-TERAPEUTISKE ENDRINGSFAKTORER:

40%

• Det som er klart er at den kliniske intervensjonen utgjør bare en del av det som driver fram forandring hos pasienten.

• Oppsettet av klientvariabler som er forbundet med ekstraterapeutisk forandring er det som gir energi til forandringsprosessen

Jakten på spesielle modeller og teknikker…….. Blant et mangfold av forklaringer og

remedier søker terapeutene fortsatt tappert etter designer forklaringer og merkevare-mirakler, samtidig som de fortsetter å observere at klientene dropper ut, eller enda verre, fortsette i terapi uten at de har nytte av det.

Aktuelle estimater tyder på at nesten 50 prosent sent av våre klienter falle fra og minst en tredjedel og opptil to tredjedeler ikke drar nytte av vår vanlige strategier

(Duncan og Miller 2008)

Et av målene for ‘god’ behandling: Pasienten skal i løpet av denne

medvirke og lære seg å bli sin egen terapeut.

Pasienten tilegner seg forståelse, metoder og ferdigheter og gode holdninger for å møte utfordringene sykdommen og dens virkninger gir i hverdagen

Siden det er pasienten selv som skal gjøre behandlingen, er det av stor betydning at han eller hun er enig i og føler eierskap til den

Mens vi tidligere følte oss som mislykkede dersom vi ikke oppnådde resultater med en klient, bruker vi nå slike stunder som en mulighet til å slutte med å være en hindring for klientene og deres endringsprosess.

(Duncan og Miller, 2008: ’Når jeg er god, så er jeg veldig god, men når jeg er dårlig er jeg enda bedre’: en ny mantra for psykoterapeuter.)

Noen viktige fagbøker:

“DEN HEROISKE KLIENTEN. EN REVOLUSJONERENDE MÅTE Å FORBEDRE EFFEKTIVITET GJENNOM KLIENTSTYRING OG RESULTAT-INFORMERT TERAPI’ (2004).

‘HVORDAN KLIENTER GJØR AT TERAPI VIRKER. PROSESSEN MED AKTIV SELVHELBREDELSE’ (1999).

‘HJERTET OG SJELEN I FORANDRING’ (2. UTGAVE 2010).

Det salutogenetiske perspektiver på helse- og sykdom som kontinum; ikke som distinkte tilstander

En HOVEDTANKE BAK PERSONSENTRERINGEN i BEHANDLINGEN ER AT :

“INDIVIDET HAR I SEG STORE RESSURSER FOR SELVFORSTÅELSE, FOR Å FORANDRE SIN OPPFATNING AV SEG SELV, SINE HOLDNINGER, OG SELVSTYRT ATFERD – OG AT DISSE RESSURSENE KAN BARE TAES I BRUK DERSOM ET BESTEMT KLIMA AV FASILITERENDE PSYKOLOGISKE HOLDNINGER LEGGES TIL RETTE”.

(Carl Rogers)

“Dersom jeg ikke av og til møter folk som har tro på meg, synes jeg det er

vanskelig å fortsette”. 

(‘NEO’, langtidspsykiatrisk pasient, 2011)

”Klienter som gir en positiv vurdering av forholdet til sin terapeut er de samme som er tilbøyelig til å forbli i terapien og dra nytte av den.”

(Duncan og Miller, 2008)

Ikke metode eller teknikk, men mye mer hvem behandleren er…….

Forskning viser konsekvent at hvem terapeuten er forklarer langt mer av variansen ved endring (6-9 prosent) enn behandlingsmodellen eller teknikken som brukes (15 prosent).

Faktisk varierer terapeutens effektivitet fra en ussel 20 prosent til en imponerende 70 prosent.

En liten gruppe klinikere- noen ganger kalt 'supershrinker‘ (superbehandlere) -oppnår påvisbare overlegne resultater i de fleste av sine saker, mens andre faller forutsigbart på de mindre oppløftende delene av den klokkeformete kurven.

Imidlertid kan de fleste utøvere komme over i rekkene av supershrinks, eller i det minste øke sin terapeutiske effekt betydelig.

Utredningen bør gi et bilde av pasientens personlige ressurser:

Man kan spørre: Hva er dine sterke sider? Hva ville de som kjenner deg godt, trekke

frem som dine beste egenskaper? Når du har lyktes i å overkomme problemer

før, hva gjorde du, og hvilke sider av deg viste seg å være viktige?

Terapeuten utforsker også muligheter for støtte til pasienten fra pårørende, venner og arbeidskolleger.

Det å oppleve å ha tilgang til minst en person man kan ha tillit til og betro seg til, er særlig viktig.

Faktoreri omgivel-sene

Faktoreri klienten

Svake sider,Hindringer, begrensninger

Sterke sider:Evner, ressurser,

Saleebys referanseramme for å kartleggeKlientens styrker:

Styrkebaserte tilnærminger

”Styrkebaserte tjenester”:  

Om tiltak og behandling som bygger på ”sterke sider” –

Saleebey, D. (1996). The strengths perspective in social work practice: Extensions and cautions. Social Work, 41(3), 296-305 

Saleebey, D. 1997. The Strengths Perspective in Social Work Practice. 2d ed. New York: Longman.

BRUCE CHARLTON FORMULERER SEG SLIK I BOKEN ‘PSYKIATRI OG DEN MENNESKELIGE SITUASJONEN’ (2000):

“FORESTILL DEG EN VERDEN DER MANGE MENNESKER LIDER AV PSYKIATRISKE SYMPTOMER MESTEPARTEN AV TIDEN OG SVÆRT FÅ BLANT OSS KAN GJENNOMLEVE LIVSLØPET UTEN AT VI OPPLEVER PERIODER MED BETYDELIGE PSYKISKE LIDELSER.

Det jeg her her beskriver er den verden vi lever i. (-)

NÅR VI SER TINGENE PÅ DENNE MÅTEN, ER DET KLART AT BARE FÅ MENNESKER ER FRI FOR PSYKIATRISKE SYMPTOMER I LENGRE PERIODER. OG HVIS DET ER SLIK AT PSYKIATRISKE PLAGER HØRER TIL VÅR MENNESKELIGE HVERDAG, SÅ GJELDER DET OGSÅ AT – POTENSIELT – DERES BEHANDLING HØRER TIL HVERDAGEN.

OMFANGET AV PLAGER ER SÅ STORT AT PROFESJONELL BEHANDLING FOR ALT DET VI PLAGES AV ER UGJENNOMFØRBAR, I TILLEGG ER DET IKKE ØNSKELIG.

LOGISTISK INNEBÆRER DETTE AT VI MÅ UTVIDE MULIGHETEN FOR PSYKIATRISK SELVHJELP – NOE SOM OMFATTER EVNE TIL SELVDIAGNOSERING, SELV-BEHANDLING OG SELV-EVALUERING AV PROSESSEN MED SELVHJELP.”

DET GITTE – DET VIRKELIGE,

DET SOM ER TILFELLE:EMPIRISK , OG SANSBART

ERFARBAREOG FAKTISKE

DET FORESTILLTE, INNBILTE, FANTASI. DET IMAGINÆRE

’DET IMAGINALE’- (HENRY CORBIN)

FORNUFT, RASJONALITET, TENKING

I BEGREPER OG BEGREPS-MØNSTRE

13.04.2023 Lunga: Variasjon og Individualitet 2002 25

Andremennesker

Input

Spesialiserteinnholds-sensitive

ogselektive

mekanismer:

Særpreg/SærtrekkLikhet/forskjell

ForenlighetUforenlighetFordelaktigeegenskaper/Ugunstige

egenskaper/Sympatisk-usympatisk

Variasjonsatferd:seleksjon,

preferering,unngåelse,

manøvrering,avstandsreguleringallianse/utstøting

Informasjons-prosessering

Output

Hvorfor er mellommenneskelige relasjoner så viktige for oss?

Mennesker søker sterkt etter tilstander preget av følelsesmessig fellesskap og tilhørighet og intersubjektivitet

Hypotesen om dyadisk ekspansjon av bevissthet

Gjensidig regulerings-modell av samhandling barn-voksne - MRM beskriver mikroregulerende sosial-emosjonell kommunikasjonsprosess som genererer dyadiske intersubjektive tilstander med delt

Et selvorganiserende system

Transaktive mentale prosesser:Rehabilitering og rekruttering av mentaleferdigheter og styrker gjennom spesifikk innfelling og forankring av personensfungering i gruppesammnehenger, -oppgaver og gruppe-støtte

Sosial og mellompersonlig forankret støtte til

svakere og usikre mentale evner

Hvordan jeg føler meg og hvem jeg ønsker å være - personlighetens ’ moralske side’:

Å ville være best mulig, å strekke seg

Selvforbedring, selvhøyning

Jeg er det jeg ikke er - Sammenfatning og fokusering av egne ressurser og egenskaper - målrettethet