Upload
sparebank-1-gruppen-as
View
1.244
Download
4
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Her finner du styrets beretning for 2009.
Citation preview
3
Årsberetning for 2009SpareBank 1 Gruppen AS
VIRKSOMHETEN I 2009
SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap som gjennom datter-
selskaper produserer, leverer og distribuerer produkter innenfor
skadeforsikring, livsforsikring, fondsforvaltning, verdipapirhandel,
factoring, inkassovirksomhet og langtidsovervåkning. SpareBank 1
Gruppen AS er eid av SpareBank 1 Nord-Norge (19,5%), SpareBank 1
SMN (19,5%), SpareBank 1 SR-Bank (19,5%), Samarbeidende
Sparebanker AS (19,5%), Sparebanken Hedmark (12%) og Lands-
organisasjonen i Norge/fagforbund tilknyttet LO (10%).
I årsberetningen benyttes SpareBank 1 Gruppen AS om holding-
selskapet, og SpareBank 1 Gruppen om konsernet SpareBank 1
Gruppen AS med datterselskaper.
SpareBank 1 Gruppen oppnådde et resultat før skatt på 1.193,7
millioner kroner i 2009 mot et underskudd på 731,6 millioner
kroner i 2008. Resultatet i 2009 er det beste i konsernets historie.
Resultatet ga en egenkapitalavkastning etter skatt på 17,5%, mot
minus 16,2% i 2008. Rekordresultatet i 2009 er sterkt preget av
meget gode finansmarkeder, som medførte god avkastning på
konsernets ulike verdipapirporteføljer. Vesentlig bedring i risiko-
resultatet i SpareBank 1 Livsforsikring AS bidro også til det sterke
resultatet. Samlet forvaltningskapital for SpareBank 1 Gruppen var
61,5 milliarder kroner per 31.12.2009. Dette representerer en vekst
på 9,0% fra 2008. ODINs verdipapirfond hadde per 31.12.2009 28,0
milliarder kroner under forvaltning, som representerer en økning
på 8,8 milliarder kroner fra 2008. Kapitaldekningen per 31.12.2009
var 16,3%, mens kjernekapitaldekningen utgjorde 11,8%. Kapital-
situasjonen i SpareBank 1 Gruppen vurderes som tilfredsstillende.
I 2009 solgte SpareBank 1 Gruppen AS sin eierandel på 24,5% i
First Securities AS. SpareBank 1 Gruppen AS eier 73,25% av aksjene
i Argo Securities AS, som driver verdipapirvirksomhet og har
hovedkontor i Oslo. SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS ble i
2009 etablert som nytt underkonsern av SpareBank 1 Gruppen AS
og utgjør en verdikjede innen fordringsforvaltning. SpareBank 1
Gruppen Finans Holding AS ervervet i 1. kvartal 2009 både
SpareBank 1 Factoring AS (tidligere Glitnir Factoring AS) og
Sparebanken Factoring AS (tidligere eid av SpareBank 1 Nord-
Norge). De to selskapene ble fusjonert i 2. kvartal 2009 til Spare-
Bank 1 Factoring AS. SpareBank 1 Gruppen AS kjøpte 10% av Actor
Fordringsforvaltning AS fra Sparebanken Sør med virkning fra
01.01.2009 og økte med dette sin eierpost i selskapet til 100%.
SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS ervervet aksjene i Actor
Fordringsforvaltning AS i 1. kvartal 2009 og selskapet inngår nå
i selskapsstrukturen i det nye underkonsernet. I 2009 ervervet
SpareBank 1 Gruppen AS 19,99% av aksjene i Eiendomsverdi AS
som driver med verdsettelse av eiendommer. I 4. kvartal 2009
kjøpte SpareBank 1 Skadeforsikring AS den totale helseforsikrings-
virksomheten til Skandia Lifeline Norge fra Skandia Insurance
Company Ltd. Kjøpet gir selskapet 15% markedsandel i dette
markedet.
SpareBank 1 Gruppen AS’ eierandel i Bank 1 Oslo AS ble utfisjonert
med virkning fra 01.01.2010. Bank 1 Oslo AS ble direkteeid av
SpareBank 1-bankene (90%) og LO (10%) fra samme tidspunkt.
Hensynet til å etablere et klarere skille mellom produksjon og
distribusjon i SpareBank 1- alliansen var en viktig faktor i
beslutningen om å endre eiermodellen til Bank 1 Oslo AS. Bank 1
Oslo AS vil fortsatt være en del av SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 Livsforsikring AS har inngått avtale med Gabler
Wassum AS om drift og administrasjon av sin portefølje på ca. 4
milliarder kroner innenfor kollektiv ytelsespensjon. Det er også
inngått en avtale hvor Gabler Wassum AS har en opsjon på å kjøpe
porteføljen innen utgangen av 2010.
SpareBank 1 Gruppen startet i 2008 en prosess for å endre modell
for virksomhetsstyring mot en mer dynamisk styringsmodell.
Modellen heter Dynamisk Styring og bygger på prinsipper fra
4 SpareBank 1 Gruppen
Beyond Budgeting. Som en konsekvens av denne modellen har
konsernet avviklet den tradisjonelle budsjettprosessen og erstattet
denne med mål som definerer ambisjoner, koplet mot kvartalsvise,
rullerende 12 måneders prognoser for å støtte løpende planlegging
og foreta ressursallokering. På selskapsnivå er målene uttrykt i
ambisjoner i forhold til konkurrenter og for øvrig er mål preget av
relativitet, for å sikre relevans ved endring i forutsetninger.
Konsernets bonus- og overskuddsdelingssystemer er endret i tråd
med prinsippene i Dynamisk Styring.
SpareBank 1 Gruppen startet i 2009 et større lønnsomhets-
forbedringsprogram, under navnet Delta. Programmet har som
ambisjon å øke lønnsomheten med 361 millioner kroner på års-
basis fra 2011. Dette er eksklusiv lønnsomhetsforbedringen på 89
millioner kroner i Bank 1 Oslo AS, som per 01.01.2010 ikke lenger
inngår i konsernet. Flere store tiltak er gjennomført i 2009 og
programmet vil fortsette gjennom hele 2010. Ved utgangen av
2009 lå realiseringen av lønnsomhetseffekter foran planen, og
det var gjennomført tiltak med en årlig effekt på 182 millioner
kroner. Dette inkluderer Bank 1 Oslo AS’ andel på 44 millioner
kroner.
I januar 2009 fikk administrerende direktør Eldar Mathisen en
alvorlig sykdomsdiagnose. Kirsten Idebøen, som da var selskapets
konserndirektør for finans og stab, ble fra samme tidspunkt
konstituert som administrerende direktør. I juni 2009 ble Kirsten
Idebøen ansatt som administrerende direktør. Eldar Mathisen
gikk bort i september 2009.
SPAREBANK 1-ALLIANSEN
SpareBank 1-alliansen består av 20 sparebanker, to forretnings-
banker (Bank 1 Oslo AS og BN Bank ASA) og SpareBank 1 Gruppen.
Alliansen er samlet sett en av de største tilbyderne av finansielle
produkter og tjenester i det norske markedet. Bankene i SpareBank
1-alliansen distribuerer SpareBank 1 Gruppens produkter, og
samarbeider på sentrale områder som merkevare, arbeidsprosesser,
kompetansebygging, IT-drift, systemutvikling og innkjøp.
SpareBank 1 Gruppen og alliansebankene har inngått strategiske
samarbeidsavtaler med LO og LOs fagforbund, som innebærer et
samarbeid vedrørende produkter og tjenester innen bank og forsikring.
Særlig sentralt i samarbeidet står forsikringsordninger for medlemmer
i LOs forbund og forvaltningen av LOs og LO forbundenes kapital
og innskudd. LO og LO forbundene benytter SpareBank 1-alliansen
som hovedleverandør av finansielle produkter og tjenester, forutsatt
at de finansielle produktene og tjenestene leveres på vilkår som er
konkurransedyktige og markedsmessige. Ved utgangen av 2009
hadde LO forbundene om lag 865 000 medlemmer.
Et overordnet mål for SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte
banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk
konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet. Samtidig representerer
SpareBank 1-alliansen et konkurransemessig fullverdig bank-
alternativ på nasjonalt nivå. For å oppnå felles mål har bankene
i alliansen etablert en nasjonal markedsprofil og utviklet en felles
strategi for merkevarebygging og kommunikasjon. Den markeds-
strategiske plattformen danner også basis for felles produkt- og
konseptutvikling. Produktselskapene etablert under SpareBank 1
Gruppen AS og alliansebankene har utviklet en felles teknologi-
plattform. Erfaringsutveksling og overføring av kompetanse innen-
for alliansen, basert på beste praksis, er et viktig element for å
utvikle alliansen videre. Som et ledd i denne satsingen er det
etablert kompetansesentra for henholdsvis kredittstyring i
Stavanger, betaling i Trondheim og læring i Tromsø.
SpareBank 1-alliansen forvaltet ved utgangen av 2009 til sammen
ca 625 milliarder kroner. Dette er en økning fra ca 585 milliarder
kroner i 2008. SpareBank 1-alliansen omfatter 350 kontorer og filialer
over hele landet, og disse distribuerer SpareBank 1 Gruppens
produkter.
Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA utgjør den administrative
overbygningen for alliansesamarbeidet og ivaretar finansiering
av og eierskap til applikasjoner, konsepter, kontrakter og merke-
vare på vegne av deltagerne i alliansesamarbeidet. Selskapet eies
av alliansebankene og SpareBank 1 Gruppen AS, der sistnevnte per
31.12.2009 hadde en eierandel på 17,74%. I forbindelse med at
Bank 1 Oslo AS per 01.01.2010 ble utfisjonert fra SpareBank 1
Gruppen og ble direkte eid av alliansebankene og LO, gikk Bank 1
Oslo AS samtidig inn som eier i Alliansesamarbeidet SpareBank 1
DA. Bank 1 Oslo AS kjøpte en andel av SpareBank 1 Gruppen AS’
eierandel, slik at eierandel for Bank 1 Oslo AS og SpareBank 1
Gruppen AS fra 01.01.2010 er henholdsvis 7,74% og 10,00%.
SpareBank 1 Gruppen har en viktig rolle i arbeidet med å realisere
alliansens strategiske mål. Til grunn for SpareBank 1 Gruppens
virksomhet ligger at virksomheten skal være verdiskapende for
kunder og eiere.
SpareBank 1 Gruppens hovedfunksjoner innen SpareBank 1-
alliansen er todelt:
Drive og utvikle finanskonsernet med produksjon og leveranse av
konkurransedyktige produkter og tjenester for distribusjon
gjennom alliansebankene, øvrige banker, som har distribusjons-
avtale med selskap i SpareBank 1 Gruppen, og LO.
Drive og utvikle alliansesamarbeidet med felles forvaltning,
utvikling og gjennomføring av aktiviteter som gir stordrifts- og
kompetansefordeler.
Visjonen for SpareBank 1 Gruppen er at «Kunden opplever trygg-
het, nærhet og en enklere hverdag». Denne kundefokuserte visjonen
5
bygger opp under alliansens visjon, som er at «Kundene anbefaler
SpareBank 1 og opplever lokal forankring, dyktighet og en enklere
hverdag».
Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og Dyktig».
Dette innebærer at medarbeiderne skal være vennlige og hjelp-
somme, ta initiativ og gi relevante råd. Kjerneverdiene tilsier at de
ansatte skal være kundefokusert og ha solid fagkompetanse, gode
ferdigheter og tydelige holdninger. Rådgivning og salg skal være
basert på gode etiske standarder. Markedsinnsatsen rettes i hoved-
sak mot personmarkedet, små og mellomstore bedrifter og forbund
tilknyttet LO.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Aksjene i SpareBank 1 Gruppen AS er ikke børsnotert, men
selskapet hadde per 31.12.2009 obligasjonslån og ansvarlige lån
notert på Oslo Børs og Oslo ABM. Selskapet har en konsentrert
aksjeeierstruktur, der alle aksjeeiergrupper er representert i styret
enten direkte eller indirekte. Det er løpende og god kontakt med
alle eiergrupperinger i selskapet. Styret i SpareBank 1 Gruppen AS
har drøftet «Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse»
og sluttet seg til denne der disse føringene er aktuelle og relevante
for et selskap som ikke har aksjer notert på børs. Styringen av
virksomheten skjer med utgangspunkt i de mål, strategier og etiske
retningslinjer som er fastsatt av styret. Selskapet legger stor vekt
på å etterleve de krav som børsen og markedet i den forbindelse
stiller til selskapet.
I 2007 vedtok styret en ny utbyttepolitikk for selskapet. I henhold
til selskapets utbyttepolitikk skal det i utgangspunktet utdeles
maksimalt utbytte til selskapets aksjeeiere innenfor rammen av det
som er tillatt utdelt som utbytte i henhold til lov og forskrift. Ved
vurderingen av størrelsen på utbytte fra SpareBank 1 Gruppen AS
skal det alltid legges vekt på at konsernet skal ha en tilfreds-
stillende kjerne- og kapitaldekning så vel som tilfredsstillende
risikojustert kapital, sett i forhold til konsernets planlagte vekst og
risikoen i virksomheten. Det forutsettes også at konsernets
finansielle stilling for øvrig vurderes som tilfredsstillende.
I 2008 opprettet styret revisjonsutvalg og kompensasjonsutvalg.
Utvalgenes oppgaver og funksjon er beskrevet i instrukser fastsatt
av styret.
SpareBank 1 Gruppen har to ledergrupper, og dette er konsern-
ledelsen og allianseledelsen. Konsernledelsen har ansvaret for å
drive og utvikle finanskonsernet, og har fokus på resultater og drift
knyttet til selskapene i konsernet. Allianseledelsen har ansvaret
for det operative samarbeidet mellom SpareBank 1 Gruppen og
bankene, også kalt alliansesamarbeidet. Sammen utgjør de to
gruppene utvidet ledelse i SpareBank 1 Gruppen, og ledes av
Kjerneverdiene for SpareBank 1-alliansen er «Nær og Dyktig». Dette innebærer at medarbeiderne skal værevennlige og hjelpsomme,ta initiativ og gi relevante råd.
6 SpareBank 1 Gruppen
administrerende direktør. Dette forumet, som møtes en gang i
måneden, arbeider med saker på strategisk nivå og saker av relevans
for hele alliansesamarbeidet.
Opplysninger om godtgjørelse til administrerende direktør og
konsernledelsen, styret, representantskap og kontrollkomitéen
fremgår av note 47. Opplysninger om godtgjørelse til revisor frem-
går av note 12.
SPAREBANK 1 GRUPPEN – RESULTATER OG NØKKELTALL
SpareBank 1 Gruppen AS og konsernet avlegger regnskap i tråd med
full IFRS, International Financial Reporting Standards. Den
konsoliderte kapitaldekningsoppgaven (COREP) tar utgangspunkt
i IRB-oppgaven til Bank 1 Oslo AS, og det tas inn kapitalkrav for de
øvrige selskaper i konsernet.
Resultat SpareBank 1 Gruppen konsern:
Mill. kroner 2009 2008
Sum resultat datterselskaper før skatt 1 244,1 -636,6Driftskostnader - morselskap -54,1 -47,8Netto finans - morselskap -36,3 -67,8Gevinst salg verdipapirer 29,2 21,1Andel tilknyttede selskap / felleskontrollert virksomhet 10,8 17,7Resultat før merverdiavskrivninger 1 193,7 -713,4Merverdiavskrivninger - -18,2Resultat før skatt 1 193,7 -731,6Skattekostnad -294,0 -126,2Resultat etter skatt 899,6 -857,7
SpareBank 1 Gruppen konsern hadde i 2009 et resultat etter skatt
på 899,6 millioner kroner, mot et underskudd på 857,7 millioner
kroner året før. Dette tilsvarer en resultatforbedring på 1.757,3
millioner kroner. Resultatet før skatt var 1.193,7 millioner kroner,
mot et underskudd på 731,6 millioner kroner i 2008. Konsernets
skattekostnad ble 294,0 millioner kroner mot en skattekostnad på
126,2 millioner kroner i 2008.
Resultat datterselskap:
Mill. kroner 2009 2008
Resultat datterselskaper før skatt:SpareBank 1 Livsforsikring 392,2 -1 038,9SpareBank 1 Skadeforsikring 621,1 217,7Bank 1 Oslo konsern 198,1 3,1ODIN Forvaltning 42,1 115,2Argo Securities -48,9 -4,0SpareBank 1 Medlemskort 12,1 12,1SpareBank 1 Gruppen Finans Holding 22,5 15,4Konsernjusteringer 4,8 42,9Sum resultat datterselskaper før skatt 1 244,1 -636,6
Resultat før skatt fra datterselskapene ble 1.244,1 millioner kroner
i 2009, mot et underskudd på 636,6 millioner kroner i 2008.
Resultatøkningen i datterselskapene er sterkt preget av den gode
utviklingen i finansmarkedene, samt av gode forsikringsresultater.
SPAREBANK 1 LIVSFORSIKRING AS
Resultat SpareBank 1 Livsforsikring AS:
Mill. kroner 2009 2008
Risikoresultat etter tekniske avsetninger 352,3 210,2Administrasjonsresultat -193,1 -207,8Renteresultat 557,4 -905,6Oppreservering -74,5 -Resultat før fordeling 642,1 -903,1Avsetning til tilleggsavsetninger -127,9 345,1Vederlag for rentegaranti 14,6 13,3Resultat til kunder -209,5 5,4Avkastning på selskapets midler 73,0 -499,7Resultat til eier før skatt 392,2 -1 038,9Skattekostnad - -Resultat etter skatt 392,2 -1 038,9
SpareBank 1 Livsforsikring AS oppnådde et resultat før skatt på
392,2 millioner kroner i 2009. Skattekostnaden framkommer ikke
i resultatet ettersom verdien av utsatt skattefordel ikke er innregnet
i henhold til IAS 12 per 31.12.2009.
Risiko- og renteresultatene ble vesentlig bedret i 2009, men også
administrasjonsresultatet viste en bedring i forhold til 2008. Den
underliggende driften ga gode resultater, og selskapets driftsresultat
før finansposter innen forsikringsvirksomheten ble 174 millioner
kroner. Tilsvarende beløp justert for engangseffekter var 68 millioner
kroner i 2008.
Selskapet oppnådde en verdijustert kapitalavkastning i kollektiv-
porteføljen under ett på 9,5% i 2009, mens den bokførte kapital-
avkastningen ble 7,1%.
Aktivaallokering per portefølje per 31.12.2009:
Kollektivporteføljen2009 2008
Obligasjoner 34,2% 31,4%Hold til forfall 24,3% 30,3%Eiendom 21,7% 22,9%Annet 5,2% 3,0%Aksjer 14,5% 12,4%Verdi 15 488 14 686
Selskapsporteføljen2009 2008
Obligasjoner 48,7% 26,9%Hold til forfall 14,7% 32,6%Eiendom 17,0% 32,2%Annet 19,4% 1,0%Aksjer 0,1% 7,3%Verdi 2 479 1 343
Investeringsvalgporteføljen2009 2008
Obligasjoner 31,5% 28,9%Annet 7,1% 16,7%Aksjer 61,4% 54,4%Verdi 5 576 4 041
Selskapets kapitaldekning var 19,0% ved utgangen av 2009, mot
14,3% ved utgangen av 2008. Kjernekapitalen utgjorde 16,1%,
mot 11,0% året før. Solvensmarginkapitalprosenten var 279%.
7
I 2008 var denne 192%. Minstekravet til solvensmarginkapital er
100%. Ved utgangen av 2009 utgjorde solvensmarginkravet 798
millioner kroner, mot 848 millioner kroner i 2008.
I 2009 ble det avsatt 128 millioner kroner til tilleggsavsetninger.
Tilleggsavsetningene utgjorde 289 millioner kroner per 31.12.2009.
Kursreguleringsfondet var 327 millioner kroner ved utgangen av året.
Samlet utgjorde bufferkapitalen 1.783 millioner kroner, tilsvarende
11,7% av de forsikringsmessige avsetningene per 31.12.2009.
Det er en strategisk hovedsatsing for SpareBank 1 Livsforsikring AS
å oppnå markedsandeler som tilsvarer de markedsandeler bankene
i SpareBank 1-alliansen og andre distributører har i sine lokale
markeder. Dette gjelder både innen privatmarkedet og bedrifts-
markedet.
De økte markedsandelene skal oppnås ved å satse på enkle og
lønnsomme produkter, samtidig som man blant annet ønsker å
utnytte det omfattende distribusjonsnettet i SpareBank 1-alliansen.
SPAREBANK 1 SKADEFORSIKRING AS
Resultat SpareBank 1 Skadeforsikring AS:
Mill. kroner 2009 2008
Forfalt brutto premie 4 271,2 4 044,0Opptjente premier f.e.r. 3 814,3 3 677,6Påløpne erstatninger f.e.r -2 813,3 -2 651,3Forsikringsrelaterte driftskostnader f.e.r -858,0 -804,2Andre forsikringstekniske inntekter/kostnader 0,8 7,5Andre tekniske avsetninger -27,5 -13,9Forsikringsresultat 116,6 215,8Netto finansinntekter 532,6 36,9Andre kostnader -5,8 -7,2Driftsresultat 643,3 245,5Endring av sikkeretsavsetning -22,2 -27,8Resultat før skatt 621,1 217,7Skattekostnad -118,1 -91,8Resultat etter skatt 503,0 125,9
SpareBank 1 Skadeforsikring AS oppnådde et resultat på 621,1
millioner kroner før skatt i 2009, tilsvarende en økning på 403,4
millioner kroner sammenlignet med 2008.
I 2009 hadde SpareBank 1 Skadeforsikring AS finansinntekter på
532,6 millioner kroner, som tilsvarer en økning på 495,7 millioner
kroner sammenliknet med 2008. Selskapet hadde positiv avkastning
i alle aktivaklasser i 2009.
Kapitaldekningen utgjorde 34,2% ved utgangen av 2009, tilsvarende
en overdekning i forhold til myndighetenes minimumskrav på
1.077 millioner kroner. Kapitaldekningen ble styrket med 6,1
prosentpoeng i 2009.
Combined ratio for egen regning per år:
Combined ratio for egen regning utgjorde 96,2% i 2009, som var 2,2
prosentpoeng høyere enn i 2008.
Selskapets brutto skadeprosent utgjorde 74,9% per 31.12.2009,
tilsvarende en økning på 3,8 prosentpoeng sammenlignet med 2008.
SpareBank 1 Skadeforsikring AS har klare ambisjoner om lønnsom
vekst, både innen privatmarkedet og bedriftsmarkedet. Selskapet har
derfor fortsatt arbeidet med å styrke distribusjonsplattformen i
2009. Målet er å øke inntjeningen ved å styrke selskapets direkte
distribusjon og samtidig sikre lønnsom vekst gjennom eksisterende
distribusjonsapparat.
I tillegg til god lønnsomhet har selskapets langsiktige satsing på høy
kundetilfredshet gitt gode resultater. Uavhengige målinger viser
at selskapet også i 2009 hadde de mest fornøyde kundene etter
skade i det norske skadeforsikringsmarkedet.
BANK 1 OSLO KONSERN
Resultat Bank 1 Oslo konsern:
Mill. kroner 2009 2008
Netto renteinntekter 409,9 391,7Andre inntekter 443,2 188,4Driftskostnader 531,8 511,9Drifsresultat 321,3 68,1Tap på lån 123,2 65,1Resultat før skatt 198,1 3,1Skattekostnad 33,6 15,4Resultat etter skatt 164,6 -12,3
Bank 1 Oslo konsernet oppnådde et resultat før skatt på 198,1
millioner kroner i 2009, noe som er en økning på 195 millioner
kroner sammenlignet med 2008. I forhold til gjennomsnittlig
forvaltningskapital var resultatet før skatt 0,77%, mot 0,01% i
2008. Rentenettoen i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble
1,60% i 2009, noe som var en reduksjon fra 1,73% i 2008.
0
20
40
60
80
100
KostnadsprosentSkadeprosent
200920082007200620052004
96,2%94,0%94,6%89,9%87,2%91,1%
22,1
69,0
20,5
66,7
20,6
69,3
20,7
73,9
21,9
72,1
22,5
73,8
8 SpareBank 1 Gruppen
Bankkonsernet oppnådde i 2009 et driftsresultat før tap på 321,3
millioner kroner, noe som er en bedring på 253,2 millioner kroner
sammenlignet med 2008. Resultatbedringen fra 2008 skyldes blant
annet gevinster på verdipapirer på 120,8 millioner kroner.
Utvikling i provisjons-/og andre inntekter:
Mill. kroner 2009 2008
Betalingsformidling 57,8 59,2Provisjon fra forsikring og sparing 99,6 80,5Eiendomsmegling 126,5 94,0Garantiprovisjoner/øvrige 21,1 21,0Sum provisjons- og andre inntekter 305,0 254,7
Netto provisjonsinntekter økte med 22,7% i 2009, fra 239,9
millioner kroner til 294,3 millioner kroner.
Tap på utlån:
Mill. kroner 2009 2008
Induviduelle nedskrivninger 65,9 52,3Gruppevise nedskrivninger 22,3 16,3Konst. tap m/tidl. avsetninger 34,4 -0,1Konst. tap u/tidl. avsetninger 1,9 2,6Inngang på tidligere tap -1,3 -5,9Sum tap på utlån 123,2 65,1
Bankens tap på utlån var 123,2 millioner kroner i 2009. Dette er en
økning på 58,1 millioner kroner sammenlignet med 2008. Taps-
prosenten (tap i prosent av brutto utlån) utgjorde 0,59% i 2009, mot
0,31% i 2008.
Utviklingen i mislighold målt i % av volum viste en reduksjon på
0,4 prosentpoeng ved utgangen av 2009 sammenlignet med samme
tidspunkt i 2008. Reduksjonen skyldes i stor grad at noen store
engasjement er friskmeldt og noen konstatert.
Forvaltningskapitalen per 31.12.2009 var 25,6 milliarder kroner,
som er 0,9 milliarder kroner høyere enn ved utgangen av 2008.
Forvaltningskapitalen inklusive overføringer til SpareBank 1 Bolig-
kreditt AS var 28,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer en økning
på 12,4%. Denne veksten skyldes i hovedsak økning i utlån til
privatmarkedet.
Bankkonsernets ansvarlige kapital var ved årsskiftet 1.525,5
millioner kroner. Dette ga en kapitaldekning på 11,6%. Kjerne-
kapitalen var 1.128 millioner kroner og kjernekapitaldekningen
utgjorde 8,6%. Banken har mål om en kapitaldekning på 11%.
I løpet av 1. kvartal 2009 tok banken opp et nytt ansvarlig lån på 500
millioner kroner.
ODIN FORVALTNING AS
Resultat ODIN Forvaltning AS:
Mill. kroner 2009 2008
Forvaltningshonorar 244,8 293,6Tegnings- og innløsningshonorar 25,9 42,3Sum driftsinntekter 270,7 336,0Andre driftskostnader 228,3 250,9Drifsresultat 42,4 85,1Netto finansinntekter -0,3 30,1Resultat før skatt 42,1 115,2Skattekostnad 13,5 27,7Resultat etter skatt 28,6 87,5
ODIN Forvaltning AS oppnådde et resultat før skatt på 42,1
millioner kroner i 2009, sammenlignet med 115,2 millioner kroner
for 2008. Resultatsvekkelsen skyldes i hovedsak lavere gjennom-
snittlig forvaltningskapital gjennom året.
ODINs verdiorienterte investeringsfilosofi medfører at den årlige
avkastningen i ODINs aksjefond varierer fra år til år. 2009 ble et godt
år i aksjemarkedene og ni av ODINs elleve egenforvaltede aksjefond
ga bedre avkastning enn markedet de investerte i. Aksjefondene har
god langsiktig avkastning.
Ved utgangen av 2009 forvaltet ODIN til sammen 28 milliarder
kroner i atten aksjefond og seks rentefond. Det er en økning på 8,8
milliarder kroner sammenlignet med 2008. Brutto nytegning i 2009
var noe lavere enn i 2008, men svært lave innløsninger medførte at
det i 2009 ble netto nytegning på 2,1 milliarder kroner.
ARGO SECURITIES KONSERN
Resultat Argo Securities konsern:
Mill. kroner 2009
Sum driftsinntekter og andre inntekter 47,0Lønn, bonus og andre personalkostnader -66,5Avskrivninger -9,2Andre driftskostnader -27,2Drifsresultat -55,9Netto finansinntekter 7,0Resultat før skatt -48,9Skattekostnad 13,5Resultat -35,4
Resultat før skatt for 2009 endte på minus 48,9 millioner kroner
i selskapets første hele driftsår. Resultatet bar preg av ønsket
ekspansjon og kompetanseoppbygging. Det forventes et positivt
resultat for selskapet i 2010.
Selskapet var i en oppbyggingsfase i 2009, og antall ansatte økte i
perioden. Det vil fremover være fokus på å bygge markedsandeler
innenfor alle forretningsområder, samt arbeide videre med å utnytte
synergieffekter knyttet til deltakelse i SpareBank1-alliansen.
Avdelingen for alternative investeringer har lansert sitt første fond,
Argo ProAktiv. Argo Securities har fra 2010 en integrert aksjehandel
9
via nettbanken til alliansebankene, som forventes å gi økt inntekts-
grunnlag.
SpareBank 1 Gruppen AS reduserte sin eierandel på 75% til
73,25% i 2009. Resterende aksjer eies av de ansatte.
SPAREBANK 1 GRUPPEN FINANS HOLDING KONSERN
Resultat SpareBank 1 Gruppen Finans Holding:
Mill. kroner 2009
Actor Fordringsforvaltning 25,8Actor Portefølje -2,1Actor Verdigjenvinning -1,2SpareBank 1 Factoring 6,6Sum resultat produktselskaper før skatt 29,0Sum driftskostnader holding -1,5Netto finans holding 0,3Merverdiavskrivninger -5,3Resultat før skatt 22,5Skattekostnad -6,7Resultat 15,9
Actor Fordringsforvaltning AS:
Actor Fordringsforvaltning AS driver innen inkassovirksomhet og
formidler tjenester innenfor fordringsforvaltning, prosessuell gjelds-
forfølging og juridisk rådgivning. Resultat før skatt i Actor Fordrings-
forvaltning AS økte med 10,6 millioner kroner til 25,8 millioner
kroner i 2009. Selskapets omsetning i perioden økte med 19,2
millioner kroner, fra 55,4 til 74,6 millioner kroner.
Actor Portefølje AS:
Actor Portefølje AS driver med oppkjøp og innfordring av porteføljer
av pengekrav, refinansiering av misligholdte pengekrav og virksomhet
som er beslektet med dette. Selskapet fikk et resultat før skatt på minus
2,1 millioner i sitt første driftsår. Porteføljer ble i all hovedsak
ervervet i løpet av 4. kvartal 2009, og innbetalinger på porteføljene
kom først mot slutten av året.
Actor Verdigjenvinning AS:
Actor Verdigjenvinning AS driver med innfordring av pengekrav,
inkasso og virksomhet som er beslektet med dette. Driftsinntekter
i 2009 ble 4,2 millioner kroner, og dette ga selskapet et resultat
før skatt på minus 1,2 millioner kroner. Underskuddet skyldtes
forsinkelser i forventet tilførsel av fordringer, samt at selskapet
gjennomgikk betydelige omstillinger i 2009.
SpareBank 1 Factoring AS:
SpareBank 1 Factoring AS er et finansieringsselskap innen områdene
factoring og garantistillelse. Selskapet viste et resultat før skatt på
6,6 millioner i 2009. Factoringomsetningen ble 8.409,5 millioner
kroner, mot 8.306,4 millioner kroner i 2008. Herav utgjorde eksport-
omsetning 13,4%, tilsvarende 1.128,5 millioner kroner, mot 995,1
millioner kroner i 2008. SpareBank 1 Factoring AS omsatte i tillegg
for 85,1 millioner kroner innen bloc-factoring i 2009.
Selskapet hadde per 31.12.2009 en markedsandel på 6,7% av
factoringomsetningen, noe som tilsvarer en økning på 1 prosent-
poeng i forhold til 2008. Markedsandelen eksklusiv bloc-factoring
økte fra 7,7% til 9,1% i 2009. For samme periode gikk factoring-
omsetningen i Norge ned med 13,9%, og eksklusive bloc-factoring
var reduksjonen 13,6%.
SPAREBANK 1 MEDLEMSKORT AS
Resultat SpareBank 1 Medlemskort AS:
Mill. kroner 2009 2008
Driftsinntekter 59,4 53,0Lønnskostnader 7,0 5,4Annen driftskostnad 41,2 37,2Driftsresultat 11,2 10,4Netto finans 0,9 1,7Resultat før skatt 12,1 12,1Skattekostnad 3,5 3,4Resultat 8,6 8,7
2009 ble et godt år for selskapet med et resultat før skatt på 12,1
millioner kroner og resultat etter skatt på 8,6 millioner kroner.
Selskapet samarbeider tett med LO og forbundene og er drifts-
leverandør av fordelskonseptet, LOfavør, til medlemmene på vegne
av forbundene og LO. Selskapet samarbeider også med de øvrige
selskapene i SpareBank 1-alliansen, spesielt bankene og forsikrings-
selskapene.
På LOs Kongress i mai 2009 ble LO-forbundene enige om satsing på
LOfavør frem til 2013. Dette har allerede resultert i økt aktivitet i
selskapet. Selskapet har opplevd nok et år med økning i bruk av
medlemsfordelene innenfor kredittkort. Dette har ført til en høy
vekst i provisjon fra kredittkortleverandøren, som har gitt LOfavør
en god inntekt. Det markedsmessige potensialet er fortsatt stort.
Selskapet opplever også en økning i etterspørsel av sine tjenester fra
alliansebankene.
ANNET
SpareBank 1 Gruppen AS’ eiendeler består foruten av aksjer i
datterselskaper, av bankinnskudd og mindre eiendeler. Holding-
selskapet hadde likviditetsreserver per 31.12.2009 på 502 millioner
kroner, hvorav ubenyttede trekkrettigheter utgjorde 400 millioner
kroner. Likviditetsreserven minket med ca 650 millioner kroner
sammenlignet med 2008. Beholdningen av kontanter og kontant-
ekvivalenter i konsernet ble redusert i løpet av 2009 med 857,2
millioner kroner. Reduksjonen skyldes netto kontantstrømmer fra
operasjonelle aktiviteter og finansieringsaktiviteter på henholdsvis
3.263,5 og 730,3 millioner kroner mot kontantstrømmen på -4.851,0
millioner kroner fra investeringsaktiviteter. Lån til kunder økte med
1.153,5 millioner kroner, verdipapirbeholdningen med 4.735,9
10 SpareBank 1 Gruppen
millioner kroner og eiendomsporteføljen med 48,0 millioner kroner.
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer økte med 3.064,7
millioner kroner og innskudd og gjeld til kunder og kredittinstitusjoner
med 455,0 millioner kroner. SpareBank 1 Gruppen AS fikk tilført
176 millioner kroner i ny egenkapital i 2009. Til eierne ble det
utbetalt et utbytte på 800 millioner kroner i 2009.
Egenkapitalen består av aksjekapital, overkursfond og annen egen-
kapital. Aksjekapitalen i holdingselskapet var 1.782,4 millioner
kroner per 31.12.2009, mens samlet egenkapital utgjorde 3.432,4
millioner kroner. For konsernet var samlet egenkapital ved
årsskiftet 5.293,3 millioner kroner. Balanseført goodwill i konsernet
per 31.12.2009 utgjorde 760,5 millioner kroner.
Kapitaldekningen i konsernet utgjorde på konsolidert basis 16,3%
per 31.12.2009, mot 12,6% i 2008. Konsernets kjernekapitaldekning
per 31.12.2009 var 11,8%, mot 9,4% året før. For holdingselskapet
isolert var kapitaldekningen 57,7%, mot 74% i 2008. Kjernekapital-
dekningen utgjorde henholdsvis 47,6% i 2009 og 61,7% i 2008.
Holdingselskapet hadde en fri egenkapital ved utgang av 2009 på
822,9 millioner kroner.
Overføringen av aksjene i Bank 1 Oslo AS til SpareBank 1-bankene
og LO medførte en kapitalnedsettelse i SpareBank 1 Gruppen AS på
1 milliard kroner per 01.01.2010, hvorav overkursfond og annen
egenkapital ble nedsatt med henholdsvis 579,2 og 420,8 millioner
kroner.
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret
finner at forutsetningene for fortsatt drift er ivaretatt gjennom det
fremlagte årsregnskapet for 2009 og resultatprognoser for 2010 og
2011. Utover forhold som er nevnt i beretningen, er det ikke inntrådt
hendelser etter regnskapsårets utgang som er av vesentlig betydning
for å vurdere selskapets stilling og resultat.
UTBYTTE
Styret foreslår at det for 2009 deles ut et utbytte på 120 millioner
kroner fra SpareBank 1 Gruppen AS. For å kunne dele ut dette må
SpareBank 1 Gruppen AS overføre 103 millioner kroner fra annen
egenkapital, da årets resultat er på 17 millioner kroner.
FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRSRESULTAT
OG UTBETALING AV UTBYTTE
Overført fra annen egenkapital: 103 millioner kroner.
Forslag til utbetaling av utbytte: 120 millioner kroner.
RISIKOFORHOLD
Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen er organisert i ulike forretnings-
områder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de
enkelte datterselskapenes risikostruktur. De viktigste risikoarter
konsernet er eksponert mot er markedsrisiko, kredittrisiko, likviditets-
risiko, forsikringsrisiko, operasjonell risiko, konsentrasjonsrisiko
og strategisk og forretningsmessig risiko.
Bank 1 Oslo AS ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med virkning
fra 01.01.2010 og dette har bidratt til å redusere risikoen på flere
av de ovennevnte områdene.
Ansvar for risikostyring og kontroll
Ansvaret for risikostyringen er delt mellom styret i de enkelte
selskapene, konsernstyret og linjeledelsen.
Styret i det enkelte datterselskap har ansvar for den samlede risiko-
styringen i eget selskap. Det er en egen risikoansvarlig i hvert av
selskapene. Ansvaret for den samlede risikostyringen i konsernet
er organisatorisk lagt til konserndirektør for strategi, analyse og
risikostyring i holdingselskapet. Stillingen er direkte underlagt
administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen.
Formålet med risikostyringen i SpareBank 1 Gruppen er å sikre
soliditet og oppfyllelse av lovmessige kapitalkrav, samt forsvarlig
formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en moderat risiko-
profil kjennetegnet ved
en sterk risikokultur med høy bevissthet om risikostyring
å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt
forretningsstrategi
utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter
å ha tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil
Internkontrollen i konsernet er i hovedsak definert som et linje-
ansvar. I samsvar med «Forskrift for risikostyring og internkontroll»
og konsernets egne retningslinjer foretas det en årlig gjennomgang
av risikoforhold i virksomheten og det utarbeides tiltaksplaner i alle
enheter med rapportering til de respektive selskapsstyrer. I tillegg
gjennomføres også undersøkelser på tvers i konsernet i relasjon til
internkontroll, personopplysningsloven og sikkerhetsmessige
forhold. SpareBank 1 Gruppen har outsourcet internrevisjonen til
Ernst & Young AS. Gjennom dette har konsernet fått tilført økt
kompetanse. Internrevisjonens virksomhet dekker også datter-
selskapene.
11
UTVIKLING AV RISIKOSTYRINGEN I 2009
Utviklingen i norske og internasjonale finansmarkeder 2007 til
februar 2010. Indeks 100 per 1. januar 2007.
Mens 2008 var preget av et av de største fall i historien i aksje- og
råvaremarkedet og betydelig uro både i rente og valutamarkedet, fikk
vi i 2009 en reversering av store deler av kursfallet. Det viser seg i
tillegg at Norge i mindre grad har blitt rammet av finanskrisen enn
hva som er tilfelle med øvrige land. Den positive markedsutvikling
i 2009 har gitt selskapet en betydelig økt risikokapital i løpet av året.
Turbulensen i 2008 gav organisasjonen læring som tas med i den
videre utvikling av risikomodeller og andre relevante områder for
styringen av risikoen i SpareBank 1 Gruppen.
SpareBank 1 Gruppen er som finanskonsern underlagt et omfattende
regelverk, som er under kontinuerlig utvikling. Innenfor forsikring
er nytt regelverk for beregning av kapitalbehov, Solvency II, under
utvikling, og dette vil naturlig nok få store konsekvenser for
SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS.
Solvency II forventes å være gjeldende fra og med 2012. På tilsvarende
måte som Basel II-regelverket har hatt stor betydning for utvikling
i risikostyring i bankene, vil Solvency II ha minst like stor effekt for
beregning av kapitalbehov samt behov for utvikling av nye modeller
for styring av risikoen i forsikringsselskapene. Det foregår et
betydelig utviklingsarbeid i selskapene for å forberede seg på nye
regler, herunder deltagelse i regulatoriske prøveprosjekter.
SpareBank 1 Gruppen har den siste tiden, også inn i 2010, gjennomgått
en betydelig utvikling som vil få konsekvenser for risikostyringen
i konsernet fremover. Blant de viktigste enkelthendelsene med
betydning for konsernet på kort sikt, er at Bank 1 Oslo AS ikke
lenger eies av SpareBank 1 Gruppen AS, men fra 01.01.2010 er
direkte eiet av SpareBank 1 Gruppen AS’ eiere. Utskillelsen har en
betydelig effekt på SpareBank 1 Gruppens risikoprofil. Det henvises
til Pilar 3-rapport, en offentliggjøring av informasjon i henhold
kapitalkravforskriften, for en ytterligere beskrivelse av disse effekter.
Utskillelsen vil ikke medføre effekter for risikostyringsarbeidet i
SpareBank 1 Gruppen, så som regulatoriske krav, forventinger fra
tilsynet etc., annet enn at risikoeksponeringen i SpareBank 1
Gruppen reduseres som følge av fisjonen.
Samtidig vil oppkjøp, restrukturering og videreutvikling av selskapene
innen SpareBank 1 Gruppen Finans Holding konsern og Argo
Securities AS medføre at disse selskapene på sikt vil bli en
viktig del av SpareBank 1 Gruppens verdiskaping fremover, og vil
som sådan utgjøre en større andel av risikoen for SpareBank 1
Gruppen som helhet. Selskapene har tidligere vært inkludert i
risikoberegningene som eierrisiko. Fra og med 2009 ble selskapene
inkludert i risikoberegningene innenfor hver enkelt risikoklasse, og
inngikk dermed også i beregning av diversifiseringseffekter.
Risikostyringen på konsernnivå er i all hovedsak videreført gjennom
2009. Det arbeides videre med å implementere en ny totalrisiko-
modell som ble utviklet og delvis implementert i løpet av 2008, som
også dannet grunnlaget for sammenligningsberegninger i ICAAP-
beregningene i 2009.
RISIKOKATEGORIER
Konsernets risikoeksponering er i all hovedsak knyttet til markeds-
risiko, eierrisiko, kredittrisiko, konsentrasjonsrisiko, forsikrings-
risiko, operasjonell risiko, likviditetsrisiko og strategisk og forretnings-
messig risiko.
For forklaring av de enkelte risikokategorier, vises til note 3,
finansiell risikostyring.
Markedsrisiko
Den konsoliderte markedsrisikoen i konsernet måles og rapporteres
kvartalsvis til styret i SpareBank 1 Gruppen AS. Beregningene er
basert på en VaR-modell. En tilsvarende modell benyttes i
oppfølgingen av hvert datterselskap. Datterselskapene i konsernet
styrer og følger i tillegg opp egen risikoeksponering i henhold til egne
modeller og rutiner.
Finansielt har 2009 vært et meget godt år for SpareBank 1 Gruppen.
Sett fra et risikostyringsperspektiv er det SpareBank 1 Livsforsikring
AS som i løpet av 2009 har hatt den mest positive utviklingen.
Selskapet valgte å beholde sin posisjon med en relativt sett høy
aksjeandel i 2008 og 2009. Dette medførte svake resultater i 2.
halvår 2008. I 2009 har selskapet derimot levert høyest avkastning
til kundene sammenlignet med konkurrentene. Verdijustert avkastning
i kundeporteføljene var 9,5%, mens bokført avkastning i kunde-
porteføljene var 7,1%. SpareBank 1 Livsforsikring AS’ kurs-
reguleringsfond steg i løpet av året fra 0 til 327,1 millioner kroner.
Tilleggsavsetningene ble i løpet av året økt med 117,2 millioner
kroner, til 289,5 millioner kroner. Kapital- og solvensmarginen er
tilfredsstillende, og betydelig sterkere enn ved inngangen til året. Det
var frem til og med august 2009 daglig oppfølgning av bufferkapital-
utnyttelsen i SpareBank 1 Livsforsikring AS med henblikk på å ha
overvåkning av konsernets risikoeksponering. I august ble risiko-
nivået i selskapet senket, og det har siden vært ukentlig oppfølging
12 SpareBank 1 Gruppen
av bufferkapitalutnyttelsen. Verdiene av eiendom er noe nedjustert
i løpet av året.
Til tross for at SpareBank 1 Skadeforsikring AS har en konservativ
investeringsprofil i sin investeringsportefølje, er selskapets finans-
avkastning i betydelig grad positivt påvirket av utviklingen i finans-
markedene i 2009. Andel investert i aksjer var ved utgangen av 2009
7,2%, mot 5,1% i 2008, av selskapets totale finansielle eiendeler.
Selskapet har i løpet av 2009 valgt å gå ut av hedgefond. Selskapet
har en meget kort løpetid på sine renteplasseringer. Ved utgangen
av året var 14% av selskapets investeringsportefølje plassert i
eiendom mot 15,7% i 2008. Markedsrisikoen på selskapets finans-
plasseringer vurderes som middels høy.
Eierrisiko
SpareBank 1 Livsforsikring AS ble tilført et konsernbidrag på 413
millioner kroner i 2009.
Holdingselskapets finansielle stilling anses totalt sett å være
tilfredsstillende, gitt dagens risikoeksponering. Resultatutviklingen
i 2009 har medført en betydelig bedre finansiell situasjon enn ved
inngangen til året.
Kredittrisiko
Konsernets kredittrisiko var i 2009 først og fremst knyttet til Bank
1 Oslo AS. Bank 1 Oslo ble skilt ut fra SpareBank 1 Gruppen med
virking fra 01.01.2010. Kredittrisiko utgjør den vesentligste
risikokomponent i Bank 1 Oslo AS. I 2009 var det en vekst i
bankens personmarkedsportefølje på 15,3%. Veksten innenfor
bedriftsmarkedet var 2,6%. Bedriftsmarkedets andel av samlede
utlån utgjorde 27% per 31.12.2009, mot 29% per 31.12.2008.
Mislighold i Bank 1 Oslo AS økte i 2009 sammenlignet med 2008.
Dette gjelder både for personmarkedet og for bedriftsmarkedet.
Samlet mislighold og tapsutsatte engasjementer i Bank 1 Oslo AS
utgjorde 439,6 millioner per 31.12.2009 som var 2,1% av bankens
brutto utlånsportefølje, mot 1,9% per 31.12.2008.
Kredittrisikoen i SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1
Skadeforsikring AS er relatert til investeringer i sertifikat- og
obligasjonsmarkedet. SpareBank 1 Livsforsikring AS er eksponert
mot såkalte CDOer i sine porteføljer. CDOer er rentepapirer hvis
avkastning er avhengig av utviklingen i kredittkvaliteten av en
rekke underliggende motparter. I løpet av 2009 har CDOene, som blir
ført som fordringer til amortisert kost, blitt nedskrevet med 21
millioner kroner. De gjenværende posisjonene i CDOene i SpareBank 1
Livsforsikring AS var bokført til 211 millioner kroner per 31.12.2009.
Øvrige CDOer i selskapets portefølje ved inngangen til 2009, enten
indirekte investeringer gjennom rentefond, eller klassifisert som
omløpsmidler, kom til forfall i løpet av 2009. Disse forfalt til CDO-
enes pari verdi ved inngangen til 2009. Risikoen for ytterligere
Den positive markedsutvikling
i 2009 har gitt selskapet en
betydelig økt risikokapital i løpet av året.
13
nedskrivninger i de gjenværende CDOene forventes å være
moderat.
Risikoen knyttet til øvrige renteinvesteringer er begrenset til
selskaper som har høy kredittverdighet. Kredittrisikoen i denne
delen av porteføljen vurderes som lav til moderat. Forsikrings-
selskapene har i tillegg kredittrisiko knyttet til ulike reassurandører.
Ratingen følges nøye og risikoen vurderes som svært lav. I
eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte
leieavtaler. Også her vurderes risikoen som begrenset.
Konsentrasjonsrisiko
Konsentrasjonsrisiko i SpareBank 1 Gruppen var i 2009 særskilt
knyttet til kredittsiden i Bank 1 Oslo AS. Med konsentrasjonsrisiko
i Bank 1 Oslo AS menes risiko for tap som følge av konsentrasjoner
av store enkeltengasjementer, enkelte bransjer eller geografiske
områder.
I både SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring
AS er det antatt å være konsentrasjonsrisiko på investeringssiden,
spesielt knyttet til investering i obligasjoner utstedt av finans-
institusjoner. Det er ikke beregnet kapitalbehov for denne risikoen
per 31.12.2009. SpareBank 1 Skadeforsikring AS har en viss
konsentrasjonsrisiko knyttet til reassurandører.
Forsikringsrisiko
Forsikringsrisiko er en iboende del av virksomheten både i
SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring AS.
Tap i SpareBank 1 Skadeforsikring AS kan oppstå som følge av
svingninger i årets skadeprosent og avviklingstap på tidligere
årganger. For SpareBank 1 Livsforsikring AS er forsikringsrisikoen
først og fremst knyttet til risikoprodukter uten overskuddsdeling.
Både SpareBank 1 Livsforsikring AS og SpareBank 1 Skadeforsikring
AS avlaster risiko gjennom reassuranse, dels ved at reassurandører
har overtatt vesentlige deler av risikoen innenfor enkelte forretnings-
segmenter og dels ved at egenregningsandelen for den enkelte skade-
hendelse er avgrenset ved gjenforsikring. Reassuransen dekker
også kumuleskader og katastrofehendelser. Risikoen knyttet til
reassurandørenes kredittverdighet går inn under kredittrisiko.
Det anses å være tilfredsstillende kontroll med forsikringsrisikoen
både i SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SpareBank 1 Livs-
forsikring AS.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko i datterselskapene dokumenteres i forbindelse
med arbeid som gjøres for å oppfylle «Forskrift om risikostyring og
internkontroll». Hovedtrekkene i dette arbeidet er at ledergruppen
i det enkelte datterselskap og stabsområdet i holdingselskapet
gjennomfører en prosess for å kartlegge hovedrisikoen for
operasjonell risiko før og etter gjennomførte tiltak. Arbeidet avdekket
ingen alvorlige risikoforhold i konsernet i 2009. I forbindelse med
gjennomføring av konsernets ICAAP-beregninger er det etablert
modeller for beregning av nødvendig kapitalbehov for operasjonell
risiko. Det henvises til Pilar 3-rapport for en nærmere beskrivelse
av disse beregninger.
I forbindelse med ikrafttredelsen av ny «Forskrift om risikostyring
og internkontroll», herunder dennes paragraf § 6 (siste ledd) med
presisering av overlapp med «Kapitaldekningsforskriften», er alle
rammeverk og styringsdokumenter i konsernet oppdatert for å
klargjøre grensene mellom de risikoprosesser som dekkes av
internkontrollarbeidet og de som dekkes av ICAAP-arbeidet.
Gjennom dette arbeidet sikres etterlevelse av lovpålagte risiko-
prosesser og en effektiv intern gjennomføring av disse.
Likviditetsrisiko
Styringen av konsernets finansieringsstruktur tar utgangspunkt i en
overordnet likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av
styret minimum årlig. Likviditetsrisikoen reduseres gjennom
spredning av innlånene på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider. Likviditetsrisikoen i SpareBank 1
Gruppen var i 2009 i hovedsak knyttet til morselskapet og til
Bank 1 Oslo AS, og vurderes som lav.
Strategisk og forretningsmessig risiko
SpareBank 1 Gruppen har etablert en beredskapsplan for behandling
av omdømmesensitive saker. Arbeidet med en konkret sak initieres
og ledes av konserndirektør for informasjon og samfunnskontakt
og er en dynamisk del av avdelingens planverk. Sakslisten
gjennomgås hvert kvartal for oppdatering.
Konsernet vil, sammen med alliansens forum for risikostyring, ha
et fortsatt fokus på å etablere kvantitative modeller med tanke på å
estimere kapitalbehov for den strategiske og forretningsmessige
risikoen i konsernet.
Endringer i regelverk
SpareBank 1 Gruppen har som eier av bank vært underlagt det nye
kapitaldekningsregelverket for banker og andre finansinstitusjoner
(Basel II). I Pilar 2 stilles det krav om at institusjonen skal ha en egen
prosess for å fastsette nødvendig kapitalbehov basert på egen risiko-
profil. SpareBank 1 Gruppen har fra 2007 levert egen ICAAP-
dokumentasjon til Finanstilsynet. Arbeidet med å avdekke
konsernets totale risikoforhold er under løpende videreutvikling og
det utarbeides oppdaterte ICAAP-beregninger til styret kvartalsvis.
SpareBank 1 Gruppen utgir en årlig Pilar 3-rapport, som dekker
kravene gitt av kapitaldekningsregelverket knyttet til markeds-
disiplin og offentliggjøring av finansiell informasjon.
Etter utskillelsen av Bank 1 Oslo AS er ikke SpareBank 1 Gruppen
14 SpareBank 1 Gruppen
pålagt å utarbeide ICAAP-dokumentasjon i henhold til Basel II-
regelverket. Enkelte av datterselskapene i SpareBank 1 Gruppen er
allikevel pålagt å utarbeide ICAAP-dokumentasjon. SpareBank 1
Gruppen vil fortsette å utarbeide ICAAP- dokumentasjon i henhold
til gjeldende Basel II-regelverk. Konsekvens av dette vil være at
kravene til tilsvarende rapportering i aktuelle datterselskaper
bortfaller, og at fullstendig ICAAP-dokumentasjon kun utarbeides
på konsernnivå.
PILAR 3
Det vises til egen Pilar 3-rapport for en mer detaljert gjennomgang
av selskapet kapital- og risikoforhold. Rapporten er utarbeidet i
henhold til kravene gitt av del IX, kapittel 45 og 46, i kapitalkravs-
forskriften, samt for å dekke markedets økte krav til gjennomsiktighet
og åpenhet vedrørende risikoforhold generelt. For Pilar 3-rapport
henvises det til http://investor.sparebank1.no/
ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ
I SPAREBANK 1 GRUPPEN AS
Organisasjon
SpareBank 1 Gruppen AS hadde 217 ansatte og 211,6 årsverk per
31.12.2009. I SpareBank 1 Gruppen med datterselskaper var det
totalt 1.445 ansatte og 1.411 årsverk. Tilsvarende tall for 2008 var
henholdsvis 1.380 og 1.340. Bemanningsøkningen er i hovedsak
relatert til satsing på nye forretningsområder gjennom oppkjøp og
etablering av nye selskaper.
Det var til sammen 104 medarbeidere som sluttet i løpet av 2009.
Total turnover i 2009 var 7,1%. Tilsvarende tall for 2008 var 9,4%.
Korrigert for avtalefestet førtidspensjon (AFP), alderspensjon og
uførhetspensjon var konsernets turnover 4,9% i 2009. I forhold til
bransjen og markedet for øvrig, må dette nivået på turnover sies å
være tilfredsstillende.
Forretningsområdene er organisert i egne datterselskaper. Sammen
med lederne for de tre stabsområdene finans og stab, kommunikasjon
samt strategi og forretningsutvikling, inngår administrerende
direktører for de fire største datterselskapene i konsernledelsen
for SpareBank 1 Gruppen AS.
Samarbeidet i SpareBank 1-alliansen er administrativt ledet
av SpareBank 1 Gruppen AS. Lederne for stabsområdene i
SpareBank 1 Gruppen AS, IT, kommunikasjon og allianse-
samarbeidsfunksjonene leder alliansesamarbeidet.
HR-strategi
SpareBank 1 Gruppens HR-strategi bygger opp under selskapets
visjon, verdier, hensikt og fremgangsfaktorer. Det overordnede
målet for HR-strategien er å tilrettelegge for at SpareBank 1 Gruppen
skal
tiltrekke de rette medarbeiderne gjennom fokus på nær og dyktig
beholde de beste medarbeiderne gjennom ansvarliggjøring,
kommunikasjon og belønning av gode prestasjoner
utvikle medarbeidere gjennom involvering, klare mål og
oppfølging
HR-strategien følger ansettelsessyklusen til en medarbeider og
inneholder rammer og retningslinjer for hvordan vi som arbeidsgiver
skal forvalte og utvikle vår viktigste ressurs – våre medarbeidere.
Sentrale områder i konsernets HR-strategi er kompetanseutvikling,
karrieremuligheter, lønn og belønning, livsfasepolitikk, friskvern
(HMS), likestilling og traineeordning. HR-strategien inneholder
retningslinjer som skal bidra til at SpareBank 1 Gruppen skal være
en attraktiv og inkluderende arbeidsplass, uten noen form for
diskriminering.
Konsernets traineeordning ble innført i 2006. Til sammen 14
traineer har avsluttet sin traineeperiode siden oppstarten av
ordningen, og alle har gått inn i sentrale stillinger i konsernet.
SpareBank 1 Gruppen har nå åtte traineer, og vil i 2010 rekruttere
et nytt traineekull. Hensikten med traineeprogrammet er å rekruttere
fremtidige ledere og fagspesialister som i løpet av en toårs periode
vil opparbeide seg breddekompetanse innen konsernets ulike
forretningsområder.
Lønnspolitikk er et annet sentralt område i HR-strategien. Vi
gjennomfører regelmessige analyser for å sikre at vi har konkurranse-
dyktige betingelser uten å være lønnsledende. Incentivordningen
med overskuddsdeling på konsernnivå, og bonus på selskapsnivå,
ble videreført i 2009. Faktisk resultat og hvordan konsernet gjør det
sammenlignet med våre viktigste konkurrenter, er grunnlag for
utbetaling.
Arbeidsmiljø og sykefravær
Arbeidsmiljøet i SpareBank 1 Gruppen vurderes til å være meget
godt. Det gjennomføres årlige klimaundersøkelser i selskapet med
videre oppfølging gjennom systematiske aktiviteter i organisasjonen
for å rette på de svakheter som fremkommer i undersøkelsene.
SpareBank 1 Gruppen har selskapsvise arbeidsmiljøutvalg. Dette for
å sikre at det er kort vei mellom eventuelle utfordringer i arbeids-
miljøet og myndighet til å løse disse. Vernetjenesten i datter-
selskapene arbeider aktivt og det er også oppnevnt et sentralt
AKAN-utvalg som har fokus på rusmiddelproblematikk. Samarbeidet
med de ansattes organisasjoner har vært meget konstruktivt og
bidratt positivt til driften og resultatene i 2009.
SpareBank 1 Gruppen videreførte i 2008 avtalen om Inkluderende
Arbeidsliv med målsetting om å redusere sykefraværet med 20%
15
i løpet av avtaleperioden som er ut 2009. Sykefraværet i SpareBank
1 Gruppen var 4,5% i 2009, mot 4,4% i 2008. Sammenlignet med
bransjen er dette lavt. Det er i løpet av 2009 gjennomført
opplæring for henholdsvis ledere og verneombud i ulike temaer
innen HMS. Dette er gjort i samråd med de selskapsvise arbeids-
miljøutvalgene.
I SpareBank 1 Gruppens etiske retningslinjer er det fastsatt regler
for hvordan ansatte og tillitsvalgte skal varsle dersom de får
kunnskap om forhold som er i strid med blant annet lover, forskrifter
eller konsernets interne regler. Det er også etablert en egen varslings-
rutine.
Kompetanse
Felles HR- og kompetansearbeid i alliansen organiseres gjennom et
HR-utvalg. Kompetanserådet skal arbeide for å trekke ut synergi-
effekter fra den kompetansebasen som finnes i alliansens ulike
enheter, slik at alliansens samlede prestasjoner øker. En stor andel
av rådets arbeid er knyttet opp mot SpareBank 1-alliansens lærings-
modell. Gjennom modellen tilbys opplæring innenfor fagområdene
plassering, forsikring, finansiering og betalingsformidling. I tilknytning
til læringsmodellen er det utarbeidet interne sertifiseringsordninger
for kunderådgivere, og et betydelig antall rådgivere er sertifisert. Det
er utarbeidet en egen kompetansestrategi som skal understøtte
utviklingen av en kultur med kontinuerlig læring. Dette følges opp
av et felles kompetansesenter for læring i Tromsø, som skal bidra til
et nødvendig kompetanseløft i hele alliansen.
Kompetansestrategien må også sees i sammenheng med overordnet
HR-strategi, som blant annet innebærer å tiltrekke de rette
medarbeidere gjennom fokus på selskapets verdier «nær og dyktig».
Strategien skal også medvirke til å beholde de beste medarbeiderne
gjennom ansvarliggjøring, kommunikasjon og belønning av gode
prestasjoner. Involvering, klare mål og oppfølging vektlegges som
kritiske suksessfaktorer overfor medarbeiderne.
SpareBank 1 Gruppen har egen overordnet kompetansestrategi.
Fagopplæring og øvrige kompetansehevende tiltak initieres og
drives hovedsakelig i det enkelte datterselskap etter behov. Det er
etablert programmer for lederutvikling, som administreres felles for
selskapene i SpareBank 1 Gruppen.
Likestilling
Av de ansatte i konsernet er 46% kvinner og 54% menn. Av kvinnene
arbeider 6,1% deltid, mens dette bare gjelder 1,5% av mennene. I
konsernledelsen er to av åtte medlemmer kvinner. I de sentrale
ledergruppene i morselskapet og datterselskapene er samlet sett
26% kvinner, mens den totale andelen av kvinnelige ledere i kon-
sernet er 34%. Av åtte styremedlemmer i konsernstyret ved årsskiftet
var det to kvinner, mens kvinneandelen i datterselskapsstyrene
var 35%.
Konsernet har et livsfaseutvalg som skal følge opp at blant annet
likestillingsloven blir etterlevd i virksomheten. Utvalget har i tillegg
fokus på hvordan SpareBank 1 Gruppen kan være en attraktiv
arbeidsgiver for medarbeidere i ulike livsfaser.
SpareBank 1 Gruppen anvender en metode for vurdering av roller
og stillinger, for å sikre objektiv lønnsfastsettelse. I forbindelse
med de årlige vurderingene av lønn er også likelønn i forhold til
arbeid av lik verdi, et tema. Hovedårsaken til at det er et noe høyere
lønnsnivå for menn enn kvinner i konsernet, er at det er flere menn
enn kvinner i både ledende stillinger og faglige stillinger på høyt
nivå. Gjennomsnittslønn for kvinner i konsernet var per desember
463.000 kroner, mot tilsvarende 571.000 kroner for menn.
SpareBank 1 Gruppen AS har som medlem av Finansnæringens
Hovedorganisasjon i 2009 videreført deltagelsen i FUTURA-
programmet. Dette er et utviklingsprogram som har som målsetting
å øke kvinneandelen i rekrutteringsgrunnlaget for ledende stillinger.
Attraktiv arbeidsgiver
SpareBank 1 Gruppen opplever en økende interesse fra unge
arbeidstakere. Dette er et resultat av et sterkt varemerke i SpareBank 1-
navnet, og gjennomførte aktiviteter for å markedsføre konsernet som
en attraktiv arbeidsgiver på universiteter og høyskoler, blant annet
i forbindelse med traineeprogrammet. SpareBank 1 Gruppen rekrut-
terte 117 nye medarbeidere i 2009. Majoriteten av dem som ble
ansatt hadde minst fire års utdannelse utover videregående skole.
De fleste nyansatte var i alderen 26 til 40 år, men konsernet har også
i 2009 rekruttert medarbeidere i alle aldersgrupper. Gjennom-
snittsalder for medarbeidere i SpareBank 1 Gruppen var 42,5 år ved
utgangen av 2009.
Arbeidet med å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver med både
spennende karrieremuligheter og konkurransedyktige betingelser
videreføres i 2010.
SAMFUNNSENGASJEMENT
SpareBank 1 Gruppen har følgende definisjon på samfunns-
engasjement: «Vi forplikter oss til å bidra til en bærekraftig
økonomisk utvikling sammen med våre ansatte, deres familier,
lokalsamfunnet og samfunnet generelt for å øke livskvaliteten for
folk flest. Dette arbeidet bygger på fire prinsipper: økonomisk vekst,
miljømessig balanse, sosial fremgang og positiv innflytelse i
samfunnet».
Vi skal tjene penger, men verdiskapingen skal være i tråd med en
bærekraftig utvikling. Vårt samfunnsengasjement handler derfor om
hvordan verdiene skapes.
Vi forplikter oss til å ta hensyn til hvordan vår atferd påvirker
16 SpareBank 1 Gruppen
mennesker, miljø og samfunn. Dette ansvaret stiller krav utover
lovgivningen som finansmarkedet er underlagt. Samfunns-
engasjementet dekker alt fra kapitalforvaltning og investeringer til
inkluderende arbeidsliv og arbeidstakerrettigheter.
Samfunnsengasjementet dreier seg også om svindel- og skade-
forebyggende tiltak, sikring av liv, helse og verdier, gode produkter
til kundene, forretningsetikk, miljømessig påvirkning, kredittpolitikk,
holdningsskapende arbeid og lokalt engasjement.
Å ta et aktivt samfunnsengasjement innebærer å ha et langsiktig
perspektiv på alle sider og konsekvenser av virksomheten i
samfunnet.
Miljøet
Selv om SpareBank 1 Gruppen ikke forurenser på samme måte som
tradisjonell industri, har vi en påvirkning på miljøet rundt oss – både
direkte og indirekte. Dette gjelder blant annet avfall, energibruk,
reisevirksomhet, transport, materialvalg, innkjøp og vannforbruk.
100% av avfallet som produseres i SpareBank 1 Gruppen kilde-
sorteres. Det har vært ordning for kildesortering de siste seks årene.
Målet er fortsatt å kildesortere 100% av avfallet.
De fleste av konsernets ansatte har sin arbeidsplass i Hammers-
borggata. I Hammersborggata 2 brukes elektrisk oppvarming på
kontorer og fjernvarme til ventilasjon. I Hammersborggata 9 brukes
fjernvarme til radiatorer og ventilasjon. SpareBank 1 Gruppen har
som ambisjon å redusere energiforbruket ytterligere i 2010.
Det er nedfelt i SpareBank 1 Gruppens innkjøpsstrategi at det
under planlegging og gjennomføring av anskaffelser og innkjøp, så
langt det er mulig, skal tas hensyn til miljømessige konsekvenser og
livssykluskostnader.
SpareBank 1 Gruppen leverer årlig et klimaregnskap. Rapporten er
laget av en ekstern og uavhengig part – Co2Focus AS. De gjennomgår
det samlede energiforbruket knyttet til daglig drift av SpareBank 1
Gruppen. Klimaregnskapet viser en oversikt over CO2-utslipp målt
i CO2-ekvivalenter, basert på innrapporterte data fra ulike interne
og eksterne systemer. Disse dataene er kvalitetssikret og kontrollert
av Co2Focus. Klimaregnskapet er utarbeidet etter beste tilgjengelige
praksis. Klimaregnskapet blir publisert på hjemmesidene til
SpareBank 1 Gruppen.
Klimaregnskapet er utviklet i henhold til den internasjonale
standarden Greenhouse Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen),
som er den mest anvendte standarden for måling av drivhusgasser.
Metodikken er utviklet av World Resources Institute (WRI) og
World Business Council for Sustainable Development (WBCSD).
I løpet av 2009 ble det iverksatt tiltak for å redusere SpareBank 1
Gruppens påvirkning på miljøet. Eksempel på tiltak er økt bruk av
videokonferanser for å redusere antall flyreiser, mer digital
kommunikasjon med kundene for å redusere mengden av papir-
utsendelser og mindre intern bruk av printere. Miljøeffekten av
disse tiltakene vil bli målt i klimaregnskapet for 2009.
ENDRINGER I STYRET OG KONSERNLEDELSEN
I april 2009 ble Harry Konterud, som er administrerende direktør
i Sparebanken Hedmark, valgt til leder av konsernstyret. Han etter-
fulgte Knut Oscar Fleten som hadde vært styrets leder siden april
2008. I konsernledelsen var det tre endringer i løpet av 2009. I juni
2009 ble Kirsten Idebøen ansatt som administrerende direktør etter
Eldar Mathisen. Hun kom fra stillingen som Konserndirektør Finans
og Stab og hadde vært konstituert administrerende direktør siden
januar 2009. I september 2009 ble Sigurd Aune ansatt som Konsern-
direktør Finans og Stab. Han kom fra stillingen som finansdirektør
i Bank 1 Oslo AS. I oktober 2009 ble Aud Lysenstøen ansatt som
administrerende direktør i SpareBank 1 Livsforsikring AS etter
Ole-Wilhelm Mayer, som gikk til stillingen som administrerende
direktør i Verdipapirsentralen. Lysenstøen kom fra stillingen som
divisjonsdirektør med ansvaret for bedriftsmarkedsområdet i
SpareBank 1 Livsforsikring AS.
FREMTIDSUTSIKTER
2009 ble et resultatmessig rekordår for SpareBank 1 Gruppen. Børs-
oppgang, rentefall og redusert risikopåslag på rentepapirer, ga
betydelig verdipapirgevinster. Etter en kraftig nedtur i 2008, steg
Oslo Børs hele 65% i 2009. De to siste årene har vist hvor avhengig
konsernets resultat er av utviklingen i finansmarkedene. Denne
avhengigheten understreker samtidig betydningen av fokus på
lønnsomhet og risikostyring i den operative driften i konsernet.
Styret forventer at lønnsomhetsprogrammet Delta vil gi en
betydelig bedring i den underliggende driften i samtlige selskaper
i konsernet i løpet av 2010.
Norge synes å ha kommet godt fra finanskrisen, men med vår lille,
åpne økonomi vil vi være svært avhengig av utviklingen i verden
for øvrig. Ved inngangen til 2010 er det betydelig usikkerhet
knyttet til den makroøkonomiske utviklingen. Det er uansett grunn
til å anta at inneværende år ikke vil gi tilsvarende børsoppgang som
den vi så i 2009 og at konsernet følgelig ikke vil få den samme
drahjelpen fra gode finansmarkeder i 2010 som det vi opplevde i
2009.
Det er styrets vurdering at SpareBank 1 Gruppen er finansielt godt
rustet til å tåle svingninger i kreditt- og aksjemarkedene og at man
har etablert nødvendige risikostyringssystemer for å ha en løpende
oppfølging av SpareBank 1 Gruppens totale risikoeksponering. I
17
løpet av 2009 ble konsernets risikobærende evne betydelig forbedret,
blant annet gjennom oppbygging av kursreserver og tilleggsreserver
i SpareBank 1 Livsforsikring AS.
Det er styrets oppfatning at SpareBank 1 Gruppen har etablert en
finansiell robusthet i samtlige selskaper, slik at eventuell volatilitet
i finansmarkedene skal kunne håndteres på en god måte i 2010. Mer
krevende kunder og stadig mer profesjonelle aktører bidrar til
skjerpet konkurranse i finansmarkedene. Konsekvensen blir et økt
behov for å ha de mest konkurransedyktige produkter og tjenester
i tillegg til de beste og mest motiverte medarbeiderne. Kompetanse-
bygging, så vel som innovasjonskraft og gjennomføringskraft, er
derfor blant de mest sentrale suksessfaktorene for virksomhetens
videre utvikling.
Gjennom oppkjøp og etablering av nye selskaper i både 2008 og 2009
har SpareBank 1 Gruppen og dens eiere vist både vilje og evne til
å satse offensivt, også i situasjoner som har vært økonomisk
krevende. SpareBank 1 Gruppen har i løpet av de siste årene totalt
sett styrket sin økonomiske situasjon og finansielle handlefrihet og
dermed også styrket sin mulighet til selv å styre strukturelle veivalg
fremover.
TAKK FOR INNSATSEN
De ansatte har vist sterk innsatsvilje i 2009. Det har vært et nært og
godt samarbeid med de ansattes organisasjoner. Styret takker alle
medarbeiderne i SpareBank 1 Gruppen for deres bidrag til rekord-
resultatet i 2009.
Oslo, 23. mars 2010
Harry Konterud Bjørn Engaas Hans Olav Karde STYRETS LEDER
Terje Vareberg Finn Haugan Bente N. Halvorsen
Knut Bekkevold Venche Johnsen Kirsten IdebøenADM. DIREKTØR