Konsekvenser for samfunn og miljø ved bruk av landstrøm

Konsekvenser for samfunn og miljø ved bruk av landstrøm.

Gir den internasjonale landstrømstandarden flere problemer enn løsninger?

Tekna seminar - Ingeniørenes hus, Oslo, 4. April 2017

Sigurd Enge – Miljøstiftelsen Bellona

Agenda

• Landstrøm 2017 og internasjonal standard

• Hva er potensial?

• Barrierene

• Eksempel

• Havna som energi-hub

• Fordelene

• Virkemidler (les = politikk)

• Anbefalinger

Landstrøm 2017

• Standarden er på plass • Color Line – Hjortnes siden 2011 • Kristiansand , Larvik, Bergen, Arendal, etc. • ENOVAs tilskudd 2016

– 222 mill. kroner – 35 anlegg/prosjekter

• Ny utlysning for havner tildeles før 1. juli - 80% av prosjektkostnad

• Støtte til skip – 30% av merkostnad

• Nox fondet

Potensial

Utslipp ved kai i dag, Oslo: 20 000 tonn CO2 Utslippsreduksjon med overgang til landstrøm og alternative drivstoff – 2040:

275 000 tonn CO2

Kilde: Kystverket/DNVGL

Landstrøm + • Ladestrøm • Biofuel • Bio-LNG • Hydrogen

Barrierer for utrulling

• Lovverk

• Koordinering mellom havner

• Nærskipsflåten– gammel flåte og svak økonomi

• Internasjonal flåte – Intet globalt regelverk Retrofit er kostbart – utskifting av flåte: 20 år?

• Logistikk på land - dyr fremføring av kraftlinje

• Følsomt for opp- og nedgangstider

• Uforutsigbarhet, regionalt/lokalt regelverk

Hurtigruten • Bruker ikke lenger tungolje

• Program for propellskifte

• Ombygging/tilpassing for redusert NOX utslipp

• 4 skip klargjort for landstrøm -

• Nybygg med hybrid fremdriftssystem – Skip en: 2x2 MWt batteribank

– Skip to: 2x6 MWt batteribank

– 20% redusert energiforbruk

Prognosene sier trafikkvekst

Landstrømstandarden

Luftkvalitet – byene sliter

Kraftoverskudd – effektiv bruk av norsk vannkraft

Havna som energi hub

Color Line og Hurtigruten går foran

Det skjer for lite – hvorfor?

År Prognose - mill. dagpassajerer Økning

2015 2 500

2025 3 526 41 %

1035 4 426 77 %

2040 4 887 95 %

Bedre klima og smartere økonomi Landstrøm i norske havner -– en mulighetsstudie

Bakgrunn for studien

• Vi skiller mellom gods og cruise

• Godstrafikken i 28 stamnetthavner

• 10 største cruisehavner

• Liggetid og effektbruk ved kai

• Nett tilførsel er ikke inkludert

Forutsetninger

Landstrøm er økonomisk smart - Godstrafikk

Godshavner – 28 havner

Total investering i 28 havner:

454 millioner norske kroner

Godsskip – 500 skip 12t i havn – 300kW

Reduserte årlige driftskostnader for flåten:


Årlige investeringer per år første 10 år:


• Rederne får rask inntjening forutsatt at

kostnadene på landsiden ikke videreføres

til rederne.

Landstrøm for cruisetrafikk i Norge

Cruisehavner

Total investering i 10 havner:


• Noe mer usikkerhet kyttet til Crusieskip, men vi

forventer en positiv business case ila 5-10 år ved å

kun se på Norske anløp.

Cruiseskip – per skip 10t i havn – 6 MW

Besparelse per 10 timer anløp:

39 000 Nok

Bespareles per Norgestur 10 anløp

390 000 Nok

Ved gjennomsnittlig investeringskost på 7,5 MNOK per skip

Positiv business case etter 20 Norgesturer, eller etter 5-10 år

Havna som elektrisk nav Gir muligheter for nullutslipp også for landtransport

Er landstrøm et politisk ansvar?

• Norges klimaforpliktelser - Paris avtalen • Klimaforliket med EU = 40 % klimakutt i 2030 • Vi må samarbeide med EU om

løsninger og regelverk • Skape grønne

arbeidsplasser • Må etableres i

alle havner • Statlige virkemidler:

– Finansiering – Regulering

Hamburg

Våre anbefalinger: • Etablering av en nasjonal handlingsplan for utbygging av landstrøm. Alle stamnetthavner

og de store cruisehavnene må inkluderes.

• Å utstyre nettselskapene med mandat og økonomi til å føre nok elektrisk kraft til havnene.

• Gi ENOVA mandat og midler til å finansiere opp installasjon av anlegg i havn, inkludert anleggsbidrag, og tiltak om bord i skip.

• Etablere nasjonale retningslinjer for salg av strøm til skip.

• Etablere nasjonale retningslinjer for havneavgifter slik at miljøinvesteringer om bord lønner seg.

• Innføre økte avgifter på fossilt brensel i de havner der landstrøm er utbygd.

• Vedta fritak fra elavgiften for landstrøm i en overgangsperiode.

• Forberede lovverk for forbud mot bruk av forbrenningsmotorer i havn.

• Å sørge for kommunal tilretteleggingsplikt for landstrøm

• Bruk av statlige utviklingskontrakter for å realisere tre prosjekter innen 2020, der landstrøm i havnen også muliggjør elektrifisering av landbasert person- og varetransport.

• Ta en lederrolle i IMO og andre organer for å harmonisere lovverk og utbygging av landstrøm globalt

Gjør det nå!

Hold kloden kald!

Takk for oppmerksomheten! Sigurd Enge

Miljøstiftelsen Bellona

Technology

Konsekvenser for samfunn og miljø ved bruk av landstrøm