JANUAR 2010TJeNesTepeNsJoN fRA spAReBANk 1 LivsfoRsikRiNg – veRdifULLT foR diNe medARBeideRe

på tide med en helsesjekk?

/ side 4

Pensjonslederen

Vinn en dag med pensjonsekspertene!

/ side 9sjekk vårt økonomiske værvarsel:

Laber bris eller stiv kuling?/ side 2

PENSJONSLEDEREN

2 | JANUAR 2010

Her får du et økonomisk værvarsel:

Laber bris eller stiv kuling? Kan vi friskmelde norsk økonomi?- Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordrin-gen fremover er å få i gang en selvdreven vekst i økonomien. Det vil si en vekst som ikke er avhengig av ekstremt lave renter og mye offentlig stimulering. I Norge vil det si at vi må tåle en boliglånsrente som over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt som til nå, mener Evjenth.

Mange hevder at finanskrisen nå er over. Er der sant?- Det er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner, sier Holvik. - Mange banker er fortsatt avhengige av offentlige likviditetstilskudd, garantier og i enkelte tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er andelen misligholdte lån usedvanlig høy i deler av verden, ikke minst i USA. Dette igjen legger begrensninger på evnen og viljen til å låne ut mer penger.

Hvem får det tøffere?- Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så vil den delen som konkurrerer interna-sjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere enn normalt. Kostnader i form av lønninger og renter på lån vil fortsette å stige, og på toppen av dette vil nok kronekursen trolig fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten vil derfor mest sannsynlig stige utover neste år i en del konkurranseutsatte næringer. Dessverre.

Regjeringen må ta mer ansvarRegjeringen har møtt krisen med å øke sysselsetning og aktivitet i offentlig sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009, men når de fortsetter å øke bruken av oljepenger i 2010 samtidig som arbeids-

ledigheten ser ut til å bli langt lavere enn fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor naturlig å se den siste renteøkningen fra Norges Bank som et signal om behovet for innstramninger i finanspolitikken.

Begge økonomene mener det er viktig å flytte ansvaret for den økonomiske utvik-lingen tilbake til regjering og storting. - Det har vært for lett å skyve Norges Bank foran seg når renten stiger og kronekursen styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den økonomiske politikken, sier de samstemte.

Tekst: Christian Brosstad

- Vel, det er i hvertfall en ting som er sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan det vil gå med både norsk og internasjonal økonomi, sier Evjenth. – Vi har jo faktisk opplevd den verste krisen siden 1930-tallet. – Det er grunn til å tro at den akutte krisen er over takket være kraftige tiltak fra både sentralbanker og regjeringen rundt om i verden, fortset-ter Holvik.

Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over? Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene.

PENSJONSLEDEREN

JANUAR 2010 | 3

Laber bris eller stiv kuling?Fire grunner til økt optimisme:1 Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien

2 Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer

3 Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi med en sterk middelklasse

4 Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale økonomien

Fire viktigste utfordningene:1 Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av stram- mere utlånspraksis hos bankene

2 Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene

3 Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens forpliktelse til å holde inflasjonen nede

4 De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene

3 viktigste råd til bedriftsledere:1 Vær likvid og sørg for en avdragsprofil som er robust mot nye negative overraskelser

2 Vær forberedt på en fortsatt styrkning av den norske kronen

3 Bruk finansielle derivater til å blansere råvarerisiko, valuatarisiko, etc

Boliprisene vil stige – mest i byene- Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg det vil bli en todeling av boligmarkedet der det er langt mer sannsynlig med en videre prisoppgang i byene enn på mindre steder, sier Holvik. - Dette som følge av at den sterke befolkningsveksten i Norge for tiden først og fremst skjer i byene. Fødselsratene i år er faktisk de høyeste siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det ut til at en god del av de som har kommet som arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene velger å bli værende i Norge. Det bygges også for få boliger i de store byene.

Men samtidig tror de at folk må ta høyde for at boligprisene kan synke, avhengig av hvor raskt og høyt Norges Bank greier å heve renten. Norges Bank har varslet at renten skal stige gradvis til 2,75 % ved utgangen av 2010 og videre til et normal-nivå rundt 5 % i løpet av et par år.

- Er det noe vi har lært av finanskrisen, så er det at vi selv må ta høyde for at det kan skje uventede ting, avslutter begge økonomene i munnen på hverandre.

Gode utsikter for folk flest- Utsiktene for nordmenn flest vil være veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb og vil oppleve nok et år med grei lønns-vekst og ganske lave renter, mener Evjenth. - Men gradvis vil de store utfordringene for norsk økonomi vise seg med økt arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor og økende utgifter for stat og kommune. Selv om en de neste 10-15 årene kan bruke stadig mer oljepenger til å dekke økte utgifter med, så vil kraften i utgifts-veksten dominere inntektsveksten i årene fremover siden antall pensjonister og uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye samtidig som oljeinntektene, og dermed oppbyggingen av oljefondet vil gradvis reduseres i samme periode.

PENSJONSLEDEREN

4 | JANUAR 2010

Tekst: Margrete Uhre Foto: Lars Kristian Aalgaard

Dataplan holder til i Rogaland hvor de store oljeselskapene holder til. Dette setter blant annet press på lønningene og konkurransen om kompetansen i området. - Det er derfor viktig at Dataplan kan konkurrere om kompetente arbeidstakere ved å tilby gode pensjons- og forsikringsordninger, og ikke bare fokusere på lønn, starter Ragnhild Olsen.

- Vi merker allerede i jobbintervjufasen at kandidater etterspør gode pensjons- og forsikringsløsninger. – Min erfaring er at også ansatte som har jobbet hos oss en stund, setter pris på at vi som arbeidsgiver tenker på sparing og økonomisk trygghet for våre ansatte, sier hun.

Da Dataplan Gruppen ble etablert, var det viktig at bedriften hadde et gjennomtenkt forhold til hvilke pensjons- og forsikringsløsninger vi skulle tilby.

Dataplan Gruppen har alltid hatt fokus på gode forsikringsløsninger for sine ansatte, og hadde etablert gruppelivsforsikring (med uføre-dekning), reise- og sykdom samt behandlingsforsikring (helse- forsikring). Da Innskuddspensjonen ble tegnet i 2005 var det naturlig å gå for full sparing i tjenestepensjon for våre ansatte.

- Vi mente det var viktig å vise ansvarlighet ved å etablere gode ordninger, selv før loven om pliktig tjenestepensjon trådte i kraft, sier Olsen. – Hvis man ser på hva en minimumsordning på 2 % sparing gir for en ansatt som nå er 40 år, er ikke dette mye å leve av som alderspensjonist.

- Innskuddspensjon er relativt lett å følge med på for ansatte, fort-setter Olsen. Vi har hatt møter med rådgivere i SpareBank 1 SR-bank. Gjennom disse møtene har de ansatte fått god forståelse for hvordan de blant annet kan få mer penger ut av pensjonssparingen ved å endre risikoprofilen for sparingen.

På tide med helsesjekk av pensjonsordningendet er tre år siden tjenestepensjon (oTp) ble obligatorisk for alle bedrifter i Norge. Hva har norske bedriftsledere gjort med sin bedrifts pensjonsordning siden den gang? vi har tatt en prat med administrasjonsleder Ragnhild olsen i dataplan gruppen As. Hun forteller at de ansatte utfordrer bedriften i pensjonsspørsmål.

OTP tre år:

Hva får Hans og ola i pensjon med min. eller maks. tjenestepensjonen?

Hans og Ola har begge kr 350 000 i årslønn og begge har hatt tjenestepensjon siden 1.7. 2006. Flere år med tjenestepensjon vil gi høyere pensjonsutbetaling.

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Hans Ola Hans Ola 30 år 55 år 30 år 55 år

Lønn Uførepensjon Alderspensjon 1. år

Min. OTP 2 % sparing

Folketrygd Tjenestepensjon

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

Maks. OTP 5 % sparing + uførepensjon

Hans Ola Hans Ola 30 år 55 år 30 år 55 år

Lønn Uførepensjon Alderspensjon 1. år

PENSJONSLEDEREN

JANUAR 2010 | 5

Dataplan Gruppen AS:

Dataplan Gruppen omfatter:Dataplan Regnskap ASDataplan IT Partner ASDataplan Prosjekt ASDataplan Europersonell ASHeimvik ASKraft Inkasso

Dataplan Gruppen har kontorer i Egersund, Nærbø, Bryne og hovedkontor på Forus i Stavanger og har tilsammen 50 ansatte.

Sjekkliste

Er minimumssparing på 2 % nok? Sjekk hva en gjennomsnittsansatt (lønn og alder) vil få i pensjon fra Folketrygden. Da viser det seg at 2 % sparing gjennom tjenestepensjonen sjelden er nok.

Skal innskuddene økes?Mulighetsrommet er 2 – 5 % av lønn mellom kr 72 881 – kr 437 286 og 5 – 8 % av lønn mellom kr 437 286 – kr 874 572

Skal bedriften tilby Uførepensjon?Innskuddspensjon dekker ikke arbeidsuførhet. Uførepensjon koster rundt 1 % av ansattes lønn.

Skal du ha gruppelivsforsikring?Dette er en forsikring som gir en engangsutbetaling ved død eller arbeids-uførhet. Utbetalingen er ulik, men er vanligvis 15 G ved død som tilsvarer kr 1 093 215. Dette gir økonomisk trygghet i en vanskelig periode. Dødsfallserstatning koster for 15 G koster ca kr 2300 per år.

Skal du ha forsikringer for ektefelle eller samboer?Bortfall av en inntekt kan skape øknomiske utfordringer for en familie. Ektefelle- og samboerpensjon sikrer de etterlatte utbetaling hvis den ansatte skulle falle fra. Ektefelle- og samboerpensjon settes vanligvis til 9 – 13 % av lønn.

Råd for helsesjekk

1. Gå igjennom alle deler av pensjons- og forsikrings- ordningen:

- innskuddssatser

- betalingsfritak

- uførepensjon

- gruppelivsforsikring

2. Ha et bevisst forhold til hva du velger bort

3. Dersom du ikke har råd til å tilby mer enn minimumsløsningen på 2 %, inviter de ansatte til et spleiselag i forbindelse med lønnsforhandlingene.

4. Vi har aktivt brukt rådgiver i banken for å justere vår tjenestepensjon og anbefaler andre å gjøre det samme. Folketrygd Tjenestepensjon

Dataplansråd- og sjekk-liste til deg:

PENSJONSLEDEREN

6 | JANUAR 2010

- Det viktigste er å levere gode resultater for pensjons-kundene

Hvordan forvalter Livsforsikringsselskapet pensjonspengene?

Tekst: Helene Åmelfot Foto: Finn Ståle Felberg

Selv om finanskrisen har vært en påmin-nelse om at aksjer i perioder kan falle mye, understreker Lena Sparr Johnsen at aksjer fortsatt er den aktivaklassen som forventes å gi høyest avkastning på sikt. - Aksjer er en naturlig og viktig ingrediens når vi snakker om pensjon og langsiktig sparing. Det er veldig gledelig å konstatere at mange småsparere faktisk kjøpte aksjer da markedet var på det laveste – i stedet for å selge som vi kanskje har sett tidligere. Men mister du nattesøvnen selv ved små krusninger i aksjemarkedet, er kanskje en forsiktig investeringsportefølje å fortrekke, sier Lena Sparr Johnsen.

Hva legges vekt på når invester-ingsavdelingen setter sammen en investeringsportefølje?- Hvordan markedet som helhet utvikler seg kan vi ikke styre, men vi forsøker over tid å gjøre det litt bedre enn markedet. På fagspråket kaller vi dette å slå referanseindeksen. Dette er viktig fordi selv en liten årlig meravkastning vil kunne gi store utslag i pensjons-utbetalingene. Skal vi klare dette må vi være aktive og gjøre tilpasninger. Vi investerer i mange ulike aksjefond som har en aktiv investeringsfilosofi. Det er også viktig at disse fondene ikke innbyrdes er for like.

Hva skiller SpareBank 1 Livsforsikring fra de andre aktørene?- Vi er en uavhengig innkjøper av kapital- forvaltningstjenester. Vi kan dermed fritt velge blant de forvaltere som vi mener har best forutsetninger for å levere god avkastning. Ser vi på resultatene, tror jeg

vi stort sett har lykkes i dette. Vi er i hvert fall veldig godt fornøyd med en meravkastning på 4 prosentpoeng så langt i år på porteføljen 100 % Aksjer. Siden vi startet opp med investerings-porteføljene i 2001, kan vi vise til en gjennomsnittlig tre prosents bedre avkastning enn markedet for øvrig per år.

Hvordan ser fremtiden ut – får vi en ny aksjefest i 2010?- Det er alltid vanskelig å spå hvordan aksjemarkedet utvikler seg på kort sikt. Det er interessant å merke seg at den økonomiske usikkerheten er større enn på lenge. Får vi inflasjon eller deflasjon? Blir den økonomiske veksten lav eller høy? Det er større sprik i anslagene enn på lenge. Vi har nok endret porteføljene noe mer i defensiv retning for å ta hensyn til den usikkerheten vi ser foran oss.

Dette sier Lena Sparr Johnsen, investeringsdirektør i SpareBank 1 Livsforsikring. Og gode resultater får vi ved at vi: 1. aktivt gjør tilpasninger i porteføljene hele tiden 2. ved å bruke uavhengige forvaltere

PENSJONSLEDEREN

JANUAR 2010 | 7

2009 Stortinget vedtok ny alderspensjon i ny Folketrygd.

Lønnsforhandlingene i offentlig sektor omhandlet tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny modernisert Folketrygd. Resultatet var at dagens ordning blir videre-ført, men at hovedprinsippene for ny Folketrygd (levealdersjustering og regulering av utbetalingene) likevel blir tatt hensyn til for ansatte født etter 31.12.58.Jon Hippe legger frem Hippe- utvalgets rapport om «brede pensjonsordninger» i privat sektor med formål å tilpasse private tjenestepensjonsord ninger til ny Folketrygd (se intervju).

2008 Man vedtar ny AFP-ordning i tariffoppgjøret.

2007 Uførepensjonsutvalget ble nedsattfor å arbeide frem til 2010 med:- tilpasning av ny uførepensjon/ uførestønad - ny alderspensjon til uføre - tilpasning av ny etterlatte- pensjon.

2007 Nytt pensjonsforlik i forbindelse med Stortingsmelding nummer 5.

2006 Stortingsmelding nummer 5.- Pensjonsmeldingen foreslår opptjenings- og uttaksregler for alderspensjon i ny Folketrygd.

2006 Innføring av Obligatorisk tjeneste-pensjon. Minimumsordningen pålegger bedrifter i privat sektor å spare 2 prosent av de ansattes lønn.

2005 Pensjonsforliket – Alle partienepå Stortinget, bortsett fra FrP, så behovet for å endre Folketrygden m.m. siden befolkningsdata fra 60-tallet ikke lenger ga riktig grunnlag: vi lever lenger og må derfor jobbe lenger, fordi det er færre arbeidstakere bak hver pensjonist enn i 1967.

2011 Innføring av ny Folketrygd:- Nye regler gjelder ikke for personer født før 1954.- Overgangsregler for personer født mellom 1954 og 1963.- Kun nye regler for personer født fra og med 1963.- Man kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad.- Man må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens Folketrygd.- Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling, medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister.- Man får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men ingen for utdanning. - De med lav, jevn lønn og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel Folketrygd.- De med høy utdannelse/ karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltids- arbeid er taperne i forhold til gammel Folketrygd.

2011 Innføring av ny tjenestepensjon er ønskelig at skal komme samtidig med ny Folketrygd, men her har pensjonsleverandørene sagt at de trenger minimum 3 år for å få gjennomført nødvendige endringer.

1911 Allerede i 1911 fikk arbeids- giveren i følge skatteloven fradrag i inntekten for innbetaling til dekning av premier i en tjeneste- pensjon, som oppfylte krav fastsatt av Kongen.

1917 Den første offentlig tjeneste-pensjonen blir laget som følge av at folk sto for lenge i arbeid. Man bokstavelig talt døde på jobb.

1967 Folketrygden blir innført somobligatorisk forsikrings- og pensjonsordning, og skulle omfatte alle personer bosatt i Norge.

1968 Regelverket for tjenestepensjoner blir tilpasset Folketrygden (TPES).

1992 Ytelsene i Folketrygden blir redusert (endring fra 45 prosent til 42 prosent i beregningen for tilleggspensjon og endring av nedre grenseverdi for pensjons-givende inntekt).

2001 Det gamle regelverket fortjenestepensjoner ble utilstrekkelig og erstattet av Lov om Foretaks-pensjon som en modernisering og klargjøring av reglene.

Samme år ble Lov om Innskudds-pensjon innført. Viktige argumenter for denne innføring var bl.a. at disse ordningene kunne gi bedrifter:• bedre oversikt• større forutsigbarhet • mindre risiko Også for arbeidstakerne kunne innskuddspensjon gi større oversiktlighet.

I tillegg ble mer allmenne virkninger fremhevet, som muligheten for økt konkurranse om pensjonssparingen.

Fakta:

n I privat sektor har ca. 900.000 arbeids- takere innskuddspensjon, mens rundt 460.000 har en ytelsesbasert tjeneste- pensjon.

Enkelt fortalt – alt på en sideUtvikling av pensjonssystemet i Norge:

PENSJONSLEDEREN

8 | JANUAR 2010

Som ansvarlig arbeidsgiver og leverandør av kurs- og kompetanseopplæring er styrelederen klar i sin sak. Bedriften får igjen for sine investeringer.

Tjenestepensjon på 5 %Kurs- og kompetanseopplæringsbedriften er, som mange andre selskaper, sårbare i forhold til å ta vare på kompetansen og menneskene i bedriften. Bedriften skaper suksess gjennom sine ansatte.

- Vi er, og skal, alltid være og oppleves som en ansvarlig arbeidsgiver og lever-

andør i markedet. Som vi litt slagord-preget, sier det: «Å jobbe og kjøpe tjenester hos oss, skal alltid oppleves som et Pluss.» Derfor har vi helt bevisst valgt å satse på ansattegoder som vi vet både markedet og ansatte setter pris på og som gir begge parter trygghet, sier Haug.

Uttrykke ansvarlighetHaug forteller at Pluss har valgt å øke bedriftens pensjonssparing ut over min-stekravet på 2 - til 5 prosent. Det betyr først og fremst en trygghet for arbeidstak-erne om at utbetalingene fra tjenestepen-sjonen vil bli god, samtidig som det er et tydelig uttrykk for at ledelsen bryr seg om å ta vare på sine ansatte.

Tekst: sissel grieg viigfoto: Øivind Leren

Styreleder og IT-sjef, Terje Haug, i Pluss AS er ikke i tvil. Med utvidet tjenestepensjon og uførepensjon på toppen får bedriften stabile og fornøyde ansatte. Og lojale kunder.

Uførepensjon i tilleggI følge Haug har bedriften også gått ett skritt videre i å trygge sine ansatte. Pluss har, som et tillegg i tjenestepensjonen, gått inn på en avtale om å tegne uføre-pensjon for sine ansatte. Dette er på samme måte, som for tjenestepensjonen, en avtale som må gjelde alle ansatte i bedriften.

- Det er liten tvil om at våre ansatte er fornøyd med den ekstra uføredekningen i tjenestepensjonsavtalen. Gjennom ordningen er de ansatte forsikret og vil få utbetalt penger, som for en stor grad kompenserer for bortfall av lønn, om de skulle bli helt eller delvis uføre.

OTP med uførepensjon:

Ansvarlig og konkurransedyktig

Fakta om Pluss AS

n Tilbyr kurs innen data, skreddersydd bedrifts- opplæring og kompetanseorienterte studier

n Holder til i jazzbyen molde og leverer tjenester til hele Romsdalsregionen

n er en typisk norsk smB-bedrift med 6 ansatte og tilsvarende millioner i omsetning

PENSJONSLEDEREN

JANUAR 2010 | 9

kort om uføre- pensjonn Kan etableres som et tillegg til tjenestepensjonsavtalen (OTP)

n Må gjelde for alle ansatte på arbeidsplassen

– Forutsetter likevel at den ansatte er 100 % arbeids-dyktig og får godkjent egenerklæring om helse (for bedrifter med fire eller færre ansatte) ved avtaleinngåelse

n Normalt koster uførepensjon under 1 % av bedriftens lønnsbudsjett

– Kostnaden avhenger av alders-, kjønns- og lønnssam-mensetningen i bedriften og valgt nivå på uførepensjonen

n En egen uførepensjons- avtale sikrer utbetalinger til den ansatte ved arbeids- uførhet

– Arbeidsuførheten må være på minst 20 % og ha vart sammenhengende i 12 måneder. Etter at offentlige utbetalinger fra syke-, attførings- eller rehabiliterings-ordninger opphører har man rett til uførepensjon

– Uførepensjon utbetales månedlig til den ansatte som er blitt helt eller delvis arbeidsufør, frem til pensjons-alder eller til den ansatte blir arbeidsfør igjen

Pensjonspatruljen hjelper deg:Fakta om Pluss AS

n Tilbyr kurs innen data, skreddersydd bedrifts- opplæring og kompetanseorienterte studier

n Holder til i jazzbyen molde og leverer tjenester til hele Romsdalsregionen

n er en typisk norsk smB-bedrift med 6 ansatte og tilsvarende millioner i omsetning

SendPENSjON

etterfulgt av spørsmålet

ditt til2229

Send inn bedriftens pensjonsspørsmål om tjenestepensjon og forsikringer, og bedriften er med i trekningen av en dag med pensjonseksperter fra SpareBank 1. De kommer til din bedrift og hjelper deg med en gjennomgang. Det eneste du trenger å gjøre er å sende en sms med kodeord PENSJON etterfulgt av spørsmålet ditt til 2229. Slå til i dag!

Dette hjelper pensjonspatruljen med: Pensjonspatruljen hjelper deg med det du måtte ha av spørsmål om forsikring og pensjon. Du setter agendaen. De kan brukes til det dere måtte ønske og trenge! Aktuelle temaer:

n Pensjon, tjenestepensjon; innskudds- baserte ordninger og ytelsesbasert pensjonn Lederpensjonn Toppensjonn Påbygging av tjenestepensjonen, utvidelse i stede for lønn?, eller som et annet ansattegode?

n Tilknytning av forsikringer ved uførhet og dødn Forsikring av nøkkelpersoner i bedriftenn Forsikring mellom kompanjonger i bedriften

Vinn en dag med pensjonspatruljen

PENSJONSLEDEREN

10 | JANUAR 2010

Spørsmål og svarHvorfor har vi fått en faktura på forvaltningsgebyr?

SpareBank 1 Livsforsikring skal sørge for at ansatte får best mulig avkastning på pensjonssparingen. Forvaltningen av sparingen skjer innenfor de investeringsvalgene som bedriften har gjort tilgjengelig. Kostnaden for forvaltningen blir trukket automatisk av ansattes sparing.

I følge regelverket skal forvaltningsgebyret betales av bedriften (bedriftsbetalt forvaltningsgebyr) og ikke ansatte. For at ansatte skal få tilbakeført det gebyret bedriften skal betale, faktureres altså bedriften for forvaltningsgebyret.

Hva skjer med ansatte som slutter?

Dersom den ansatte har jobbet i bedriften mer enn 12 måneder, blir det utstedt pensjonskapitalbevis med oppspart kapital. Dersom den ansatte har jobbet mindre enn 12 måneder, vil den oppsparte kapitalen gå tilbake til bedriftens innskuddsfond.

Hva er betalingsfritak?Dette er en lovpålagt forsikring i tilfelle en ansatt skulle bli ufør. Ved innvilget erstatning vil Sparebank 1 Livsforsikring overta betaling av innskuddene for den som har blitt ufør. Kravet er at den ansatte må ha vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder. Den ansatte som er blitt helt eller delvis ufør er altså sikret fortsatt sparing frem til fylte 67 år.

Hva skjer med ansatte som er syke?

Ansatte skal ikke meldes ut av innskuddspensjonsavtalen. Den ansatte kan ha krav på betalingsfritak og eventuell uførepensjon. Erstatningssaken må ferdigbehandles først, for å avklare om den ansatte har krav på erstatning eller ikke.

Hva skjer med ansatte i permisjon?

Ansatte som er i lovpålagte permisjoner skal fortsatt være med i innskuddspensjonsavtalen. Dette gjelder for eksempel ansatte i fødselspermisjon eller i militærtjeneste.

Skal vikarer være med i pensjonsordningen?

Dersom vikaren jobber i mer enn 20 prosent stilling og er fylt 20 år skal vikaren være med i bedriftens pensjonsavtale. Dette er uavhengig av om vedkommende er vikar, under prøvetid eller fast ansatt.

Hvis vikaren er ansatt i et vikarbyrå, er det vikarbyrået som har ansattelsesforholdet og som er ansvarlig for pensjonsavtalen.

PENSJONSLEDEREN

JANUAR 2010 | 11

Gjør endringer påwww.livogpensjon.no

Få oversikt over pensjonsavtalen på nett

FullmaktsskjemaBedriftsrepresentant med prokura må fylle ut fullmaktsskjemaet for å gi tilgang for aktuelle personer i bedriften. Dersom bedriftens regnskapskontor skal admin-istrere avtalen, må tredjepartsfullmakten også fylles ut av regnskapskontoret. Skjemaet finner du på: www.livogpensjon.no

Elektronisk signatur - BankIDFor innlogging på Spare- og pensjon-stjenesten må du bruke din elektroniske

dette får du tilgang til:n De siste 24 innbetalingene, siste måneds fakturagrunnlag, og arkiv over tidligere fakturaer

n Pensjonsavtalens innhold: innskuddsprosenter, tilgjengelige invester- ingsvalg for de ansatte, eventuell tilknyttet uførepensjon

signatur - BankID. Dersom du ikke har BankID, kan du bestille dette hos din SpareBank 1 bank eller i den bank du er kunde.

Hvor finner jeg Spare- og pensjons-tjenesten?n Logg inn og identifiser deg med din BankID

n Til venstre på siden finner du fullmaktsskjema for å bestille passord hvis du ikke har BankID.

Din kundekontakt i SpareBank 1 hjelper deg!Hvis du lurer på om du allerede har tilgang til tjenesten, vil ha tilsendtfullmaktsskjema eller trenger annen hjelp for å komme igang er din kunde-kontakt klarfor å hjelpe deg. Du kan også ta kontakt med Sparebank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller epost: kundeservice.bedrift@sparebank1.no.

Hvordan få tilgang til spare- og pensjonstjenesten?

Du finner demonstrasjonsfilm av tjenesten når du er logget inn

dette kan du gjøre:n Melde inn og ut ansatte

n Endre lønn og stillingsprosent på ansatte

n Melde tilfeller av uførhet og eventuelt dødsfall

PENSJONSLEDEREN

12 | JANUAR 2010

«Pensjon – helt enkelt»

opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige?

de fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss

pensjonsalderen – men da er det for sent å påvirke situasjonen.

denne boka tar for seg den økonomiske virkeligheten den

dagen arbeidslivet tar slutt og man trer inn i pensjonistenes

rekker.

Boka beskriver hvordan beboerne, i seks husstander i en tenkt

– men svært realistisk – blokk, på hver sin måte vil få fram-

tiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens

de er yrkesaktive. ved å følge disse husstandene framstiller

forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig

tilstrekkelig detal-jert måte til at vi kan forstå nyansene i

systemet.

Hvordan vil du ha det som pensjonist? Pensjon – helt enkelt

hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit.

med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere

enn noensinne å holde seg oppdatert.

Pris: kr 198,-

Forfatter Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo, og hans fagområde er forsikring og pensjon.

Aktuell for alle som er opptatt av pensjon - bedriftslederen eller ansatte

Ny bok:

Send PENSjON til 1938

Bestiller du boken i dag betaler vi portoen

Ansvarlig utgiver: spareBank 1 Livsforsikring As. Redaksjonen avsluttet: 01.01.2010. Ansvarlig redaktører: margrete Uhre, Christian Brosstad og sissel grieg viig. i redaksjonen: Anne kathrine Brødholt, Christina vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt ola Nilsen og mats dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: strålfors As. distribueres sammen med kontoutskrift. spareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig.

Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere.