dinTjenesTepensjonen – en vikTig del av pensjonen din

1 /

20

11

Pensjonen

den nye valgfriheten / side 2

Norges nyttigste pensjonskalkulator?/ side 8

Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram/ side 5

Spørsmål du lurer på/ side 9

2 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011

Fleksibel pensjonsordning

Den nye valgfriheten

Tekst: Sissel Grieg Viig

Den nye pensjonsreformen har gitt en fleksibel pensjons- ordning for deg. Det betyr at du selv blir nødt til å gjøre noen valg.

Her er noen av valgene du nå blir stilt overfor. Valg som vil ha konsekvenser for din økonomiske hverdag den dagen du velger å gå av, men også valg du må diskutere med din arbeids- giver.

* under visse forutset- ninger

** Som ansatt kan du velge å ta ut enten 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alders-pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen, uavhengig av stillings-prosenten du har på jobb.

1

2

3

du kan velge:Når du vil gå av med pensjon fra 62 år, i stedet for når du er 67 år eller eldre

Om du vil kombinere jobb (lønn) og pensjon (pensjonsutbetalinger) fullt ut eller delt fra du er 62 år og utover

Om du vil jobbe ut over 67 år og opp til 75 år*

PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 3

Den nye valgfriheten

Økonomiske konsekvenser for valg 1

Hvis du velger å gå av som 62-åring vil utbetalingene fra folketrygden fordeles over fem flere år, enn om du jobber til du er 67. Da sier det seg selv at det blir mindre utbetalinger per år fordi du må fordele pengene over flere år. Du går i tillegg glipp av fem år med lønnsinntekt og oppsparing til pensjon fra folketryg-den fordi alle årene du jobber teller med når pensjonen din fra det offentlige skal utregnes.

Om du også velger å gå av og ta ut penger fra tjenestepensjonen, må du huske på at du da sørger for å fordele utbetalingene over flere år, slik at pensjonsbeholdnin-gen din for tjenestepensjon ikke går tom.

Du får mer fritid, men antagelig også dårligere råd, om du ikke har spart til pensjon på egenhånd, eller har formue du kan leve av. Og du taper videre opp-sparing i folketrygden og i tjeneste- pensjonssparingen, dersom du også velger å ta ut denne.

Økonomiske konsekvenser for valg 2

Du kan både velge å jobbe fullt og ta ut hele eller deler av pensjonen, eller du kan velge å jobbe deltid og bli delvis pensjo-nert – med litt lønn og litt pensjonspenger fra du er 62 år eller eldre.**

Velger du det første alternativet får du både lønn og pensjon samtidig – og du får ganske god råd i denne perioden. Men du kan gå på en skikkelig økonomisk smell senere, fordi du begynner å bruke av

pensjonspengene dine tidligere enn hvis du hadde valgt å gå av med pensjon når du er 67 år.

Velger du å være delvis pensjonist og jobbe deltid eller redusert tid samtidig, må du belage deg på de mer eller mindre samme økonomiske konsekvensene som ved valg 1.

Du må selv si fra til NAV og livsforsikrings-selskapet du får tjenestepensjon fra om du ønsker å gjøre dette. Du kan også endre prosenten du velger å få ut som pensjon. Det kan du gjøre hvert år med pensjonen du får fra NAV, men bare en gang før du er 67 fra pensjonen du får fra tjenestepen-sjonen din - og da kan du bare endre fra en tidligere valgt prosent til 100 prosent.

Økonomiske konsekvenser for valg 3

Velger du å jobbe lengst mulig – ut over 67 år – vil de økonomiske fordelene være gode for deg. Men husk at pensjon aldri kan erstatte eller sammenlignes med lønnen du har eller har hatt.

Med de nye reglene kan du fra nå av nemlig jobbe så mye du vil, og nærmest så lenge du vil (75 år*), uten at dette går på bekostning av pensjonen din.

I og med at alle årene du jobber teller med når pensjonen din skal beregnes, lønner det seg selvsagt økonomisk å jobbe lengst mulig – fordi du også da bygger opp pensjonsbeholdningen din. Du får kanskje litt mindre fritid, men kanskje en mer meningsfull pensjonisttilværelse? Husk å avklare med arbeidsgiver hvor lenge du ønsker å stå i jobb.

kort tidigjen:Nærmer du deg 62 år bør du snakke med din arbeids- giver om hvordan ting kan ordnes til beste for deg og bedriften fremover.

lengre tid igjen:er du yngre bør du allerede nå begynne å ta stilling til en del ting – og mest sannsynlig begynne å spare på egenhånd, eller bestemme deg for å jobbe lengst mulig og i tillegg spare litt på egenhånd, også.

1

2

3

skjønner ikke – bryr seg ikke?Tekst: Christian Brosstad

Flere undersøkelser viser at nordmenn ikke har tilstrekkelig informasjon om pensjons- reformen, og bryr seg heller ikke om å finne informasjon. Rett før jul offentliggjorde aftenposten en stor under-søkelse og bare en av ti sier de vet nok om reformen. Hvorfor er det slik?

- Når jeg snakker med folk over det ganske land, så er det mange som sier at de synes pensjon er vanskelig, fortel-ler pensjonsekspert Grethe Holltrø i SpareBank 1 Livsforsikring. Hun har reist land og strand rundt det siste året for å snakke om pensjon. Ofte er det slik at folk ikke engang vet hvor de skal starte.

Må gjøre det selvNy reform betyr større valgfrihet for den enkelte. – Det betyr at du ikke kommer deg unna. Du må sette deg inn i de nye reglene fordi du på et eller annet tids-punkt må ta noen valg som får økono-miske konsekvenser, forsetter Holltrø. – Og det trenger ikke være vanskelig å komme i gang. En god start er fem-stegs-programmet (se egen sak side 5).

Hovedfunn fra Aftenposten pensjonsbarometer

n 82 % har ikke tilstrekkelig kunnskap om pensjonsreformen

n 79 % har ikke søkt informasjon om konsekvensene av reformen for egen pensjon

n 57 % i aldersgruppen 18-60 år tror de kommer dårligere ut eller likt som i dag

Undersøkelsen er gjennomført av Respons på oppdrag fra Aftenposten i perioden 3. – 8. desember 2010.

4 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011

Få vet hva de får

du kan bare glemme det

Tekst: Sissel Grieg Viig

Tenker du på å gå av med pensjon når du er 62 år? Det kan du bare glemme hvis du tror at det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen tilsvarer lønnen du har i dag. Og du kan bare glemme det, hvis du ikke har spart opp ekstra pensjonskapital på egenhånd eller har formue som du kan bruke.

«Uten privat pensjonssparing, vil tidlig pensjon være en umulighet for mange»

Med den nye pensjonsreformen kan du bestemme om du vil pensjonere deg helt og holdent etter du har fylt 62 år, eller om du vil jobbe deltid og ta ut hele eller deler av pensjonen din* sammen med deltidslønn. Men har du virkelig råd til å gå av som 62-åring? Hva tror du?

De færresteHvis du velger å pensjonere deg fullt ut når du er 62 år, og ikke har spart på egen-hånd eller har en formue du kan høste av, vil beløpene (pensjonsutbetalingene) du får fra folketrygden og fra tjeneste- pensjonen bli relativt beskjedne i forhold til lønnsinntekten du er vant med (gjelder de aller fleste). Derfor vil de færreste i praksis ha råd til å pensjonere seg når de er 62 år.

Hvorfor? For det første har alderspensjon aldri vært full erstatning for lønn. For å få pensjon, som tilsvarer lønn, må de fleste spare ekstra.

Dersom du ønsker å gå av når du er 62 i stedet for 67 år vil din pensjonen din måtte fordeles over fem flere år, enn om

du hadde jobbet til du er 67 år. Da er det lett å skjønne at utbetalingene vil bli mindre.

Dessuten går du glipp av fem år med lønnsinntekt, som ville gjort at du tjente deg opp en større pensjonsbeholdning enn den du har ved 62-års alder, fordi alle årene du nå jobber teller med når pensjonen din skal utregnes.

I tilleggTenker du at du vil gå av tidlig, eller vil jobbe deltid når du er i sekstiårene, bør du mest sannsynlig spare ekstra til pensjon på egenhånd – i tillegg til tjenestepensjonen arbeidsgiver sparer for deg.

Hvis du sparer til pensjon på egenhånd, vil utbetalingene fra dette (din private pensjonsbeholdning eller pensjonskonto) komme i tillegg til pensjonsutbetalingene fra folketrygden og tjenestepensjonen.

Ditt ansvarStaten har ikke råd til å subsidiere folk som ønsker å gå av tidlig eller å jobbe redusert – og fullt ut erstatte lønnstapet. Det ansvaret må du selv ta.

Da er det utrolig smart å begynne og spare på egenhånd. Gjør du det vil det kunne gi deg en bedre og tryggere økonomisk fremtid som pensjonist.

* Må utgjøre minst 20 prosent av G (folketrygdenes grunnbeløp som per i dag er på 75.641 kroner).

Vet du hvor mye du får i pensjon fra folke-trygden og pensjonsordningen på jobben?

80 %

60 %

40 %

20 %

0 %

Kilde: Respons analyse for SpareBank1, 2010

26,3 %

73,7 %

jA nei

PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 5

Ta pensjonstesten

Det vanligste spørsmålet vi får fra folk er: «Okay, jeg skjønner at pensjon er viktig, men hvor starter jeg? Hva gjør jeg?». Prøv vårt 5-stegs program. Det forteller deg steg for steg hva du må gjøre for å skaffe deg oversikt slik at du vet hva du kan forvente å få i pensjon.

Prøv vårt 5-stegs program

1. Finn ut hva du får i alderspensjon fra folketrygden. oversikt og beregninger får du ved å gå inn på

www.nav.no. logg deg på med «Minid». http://www.nav.no/pensjon

2. sjekk hvilken pensjonsordning du har hos

din arbeidsgiver. kontakt sjefen din eller noen i

personalavdelingen om dette. eventuelt gå inn på:

www.norskpensjon.no

3. Finn ut om du har fripoliser eller pensjons- kapitalbevis. Hvis du ikke har hatt samme jobb hele livet, er sjansen stor for at du har opparbeidet deg pensjon hos

tidligere arbeidsgivere. du har da en fripolise eller et pensjons-kapitalbevis. dette får du oversikt over på: www.norskpensjon.no

4. Ta en gjennomgang av din private pensjonssparing. Bruk pensjonskalkulatoren for å finne ut hvor mye du må spare for å få noenlunde det samme som du har i lønn i dag, eller ta en prat med banken din om hva de vil råde deg til. http://www.pensjon-sparebank1.no

5. nå har du skaffet deg en viss oversikt, og da må du stille deg spørsmålet: er du fornøyd med det du vil få som pensjonist? Hvis ikke, bør du gjøre noe med det du vil få fra folketrygden, tjenestepensjonen eller din egen private pensjonssparing nå. et tips er å snakke med banken, forsikrings- selskapet eller en pensjons- rådgiver om hva du må gjøre for å komme deg opp på det økonomiske nivået du ønsker.

5

1

23

4

Hvor risikovillig er du?Etter at du har gått gjennom disse stegene, bør du tenke gjen-nom hvilken risikoprofil du ønsker. Med risikoprofil mener vi hvor høy risiko du er villig til å ta med pensjonspengene dine - eller sagt på en annen måte: Hvor mye av pengene du bør plassere i for eksempel aksjefond. Skal du plassere 75 % eller 50 % av sparepengene dine i dette?

Det er ingen fasit på hva hver og en bør spare, og hvordan hver og en vil leve livet sitt. Men vårt generelle råd er at hvis du

er ung så kan du ha høyere andel av pensjonspengene dine i aksjefond (ta høyere risiko). Når du nærmer deg den alderen du vil gå av/uttaksalder, bør du trappe ned sparingen i aksjefond, og fokusere på å «sikre» pengene dine. Vi vet at det går opp og ned i aksjemarkedet og med aksjefondene. På kort sikt kan du tape penger, men det ikke noe tvil om at sparing i aksjefond gir høyere avkastning enn bank når du sparer over lang tid. Det viktigste er at du er bevisst på hvilken risikoprofil du velger på egen pensjonssparing og tjenestepensjonen din.

Tekst: Christian Brosstad

6 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011

Tekst og foto: Magne Gundersen

Og NAV har sannelig ikke ligget på latsiden, men gjør en formidabel jobb for at du og jeg skal få den informasjonen vi trenger for å ta riktige valg om pensjon.

Eget pensjonsprogramI Oslo har NAV opprettet et midlertidig pensjonsprogram, som har ny alders-pensjon som eneste fokus. I tillegg har de opprettet fem regionenheter med spesialkompetanse på pensjon.

- Det er en krevende reform, der de siste lovendringene ikke kom på plass før i desember 2010, sier Kristin Nymo, fag-ansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV.

Ut til hele folketDet er et helt nytt og komplekst regel-verk som nå innarbeides i systemene for beregning av opptjening og utbetaling. I tillegg skal NAV nå ut til hele befolk-ningen om hva ny pensjon betyr for hver enkelt.

Forskjellig informasjonsbehovDet spesielle i 2011, er at det er hele fem ekstra årskull som kan ta ut pensjon på grunn av de endrede reglene. Samtidig kommer en kraftig økning i antall pen-sjonister på grunn av store etterkrigskull.

Behovet for informasjon om ny pensjon er enormt. Den største utfordringen har NaV, som skal sørge for at vi alle blir godt informert og får rett alders-pensjon fra folketrygden.

Pensjonsreformen og den offentlige alderspensjonen

- Den største utfordringen er at vi skal nå frem til HELE BEFOLKNINGEN. Ulike målgrupper har ulikt informasjonsbehov, sier kommunikasjonsrådgiver Hans Olav Mugås i NAVs pensjonsprogram.

Nett-tjeneste med elektronisk søkningOg det er her NAV virkelig imponerer med nytenkning og friske virkemidler. All informasjon er lagt ut på nettet, med egne pensjonssider, pensjonskalkulator og mulighet for elektronisk søknad om pensjon. Og selvsagt er NAV på sosiale medier.

På NAVs pensjonssider kan du beregne din fremtidige alderspensjon, inkludert pensjonsbeløpene du har krav på fra private eller offentlige tjenestepensjons-ordninger du har eller er med i. NAVs pensjonskalkulator benytter altså reelle tall fra alle tjenestepensjonsleverandø-rene når du beregner din pensjon der.

På sosiale medier- Vi er på Facebook og Twitter der vi gir informasjon og svarer på spørsmål. Og så har vi nettopp lansert en pensjonsApp for iPhone og Android-telefoner, forteller konsulent Johan Moksnes Røthe i NAV Pensjonsprogrammet.

Mange søker elektroniskDet er imponerende hvor mange som allerede har søkt elektronisk. Av vel 32.000 registrerte krav om å ta ut alderspensjon, har nærmere halvparten søkt via nettjenes-ten Din Pensjon på www.nav.no. Mange av søknadene behandles automatisk, slik at søkerne får svar omtrent umiddelbart.

- Tjenesten oppdateres og forbedres hele tiden etter hvert som regelverk avklares. I mai 2011 regner vi med å ha en fullverdig versjon oppe og går, sier Morten Moksnes Røthe.

Med pensjon på programmet

Kristin Nymo, fagansvarlig for Pensjonsprogrammet i NAV.

PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 7

Pensjon på iPhone. Ja, du hørte riktig! Og den er gratis!

I begynnelsen av januar lanserte NaV sin egen pensjons- applikasjon for iPhone, iPad og iPod Touch. Nå kan du få over-sikt over nytt regelverk for alderspensjon rett i lomma. Kjeder du deg på bussen eller i sofaen, last ned appen – og sett i gang.

Vi har testet appen og den virker veldig lovende. Den er enkel, relevant og oversiktelig. Skulle bare ønske at jeg kunne beregne min egen pensjon helt nøyaktig – men det kommer kanskje i neste versjon.

Med NAV Din pensjon får du:

n informasjon om de nye pensjonsreglene tilpasset din egen aldersgruppe

n en enkel oversikt over NaVs nettjeneste for pensjon

n svar på ofte stilte spørsmål om alderspensjon

n kontakte NaV på telefon og facebook

Her finner du appen: http://bit.ly/pensjonsapp

Her finner du info om alderspensjon fra folketrygden hos NAV:n Beregne og søke om alderspensjon fra folketrygden: www.nav.no/dinpensjon

n alt du trenger å vite om ny alderspensjon fra folketrygden: www.deterdinpensjon.no

n Kontakt med NaV om de nye pensjonsreglene Telefon: 21 07 40 00. Åpningstid: 08.00-15.30

1. FOlkETrygD:

n Jobbe lenger og bygg opp pensjonsbeholdningen din. alle år teller likt og har betydning for utregningen av alderspensjonen din.n Skaff deg høyere pensjonsgivende inntekt.

2. TjENEsTEPENsjON:

n Sørg for å ha best mulig tjenestepensjon gjennom lønnsforhand- linger og lignende. Mange har bare minimumpensjon på 2 %.

n Velg riktig investeringsprofil (gjelder ikke for deg som har innskudds- pensjon med avkastningsgaranti). Huskeregel: Jo yngre du er, jo større risiko kan du ta. Det betyr at du bør plassere mer i aksjefond.

n Har du jobbet et annet sted før, har du sikkert en fripolise eller pensjonskapitalbevis. Sjekk hvilken avkastning du har, flytt eventuelt til et bedre selskap.

3. PrIVAT sPArINg:

Det er tre ting du bør tenke på: 1. Gjøre pensjonssparing/langtidssparing til en vane2. Gjør pensjonssparingen/langtidssparingen utilgjengelig for uttak i spareperioden3. Ha en kortsiktig sparing i tillegg, som en buffer

n gjør pensjonssparingen til en vane. Faste trekk fra konto er smart. Du sparer uten å tenke på det.

n langsiktig sparing: Det er sparing til pensjon. Dette bør være penger som er bundet opp (må ikke være lett å få ut). Putt pensjons pengene i aksjefond,rentefond eller annet - når du er ung. Trapp ned sparingen i aksjefond når du nærmer deg alderen du vil gå av/uttaks- alder. Det er viktig at du ikke tar av disse pengene.

n kortsiktig sparing: Dette er en sparing alle bør ha, og som skal være en buffer du bygger opp slik at du har råd til å bytte kjøleskapet hvis det plutselig blir ødelagt, og slik at økonomien din ikke sprekker pga uforut- sette utgifter. Pengene her må være lett tilgjengelige.

Slik øker du pensjonen din:

3

2

1

Tekst: Christian Brosstad

8 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011

når du taster inn opplysningene dine i kalkulatoren, vil du få et estimat over hvor stor forskjell det er mellom lønnen du har i dag og det du vil få i pensjon. den regner også ut hvor mye du bør spare på egenhånd for å dekke dette gapet. Ta kontakt med banken din for å begynne å spare eller for å få en mer nøyaktig beregning.

Her får du et kjapp innføring i hvordan du bruker kalkulatoren: www.pensjon-sparebank1.no

Regn selv ut hva du fårBruk vår pensjonskalkulator

Velg hvilken årslønn du har i dag. Bruk lønnen før skatt. Kalkulatoren bruker den samme lønnen gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Det er svært få som har det, så er du tidlig i karrieren er det lurt å sette årslønnen noe høyere enn dagens lønn.

Hvor mye sparer du på egenhånd per måned? Dette kan for eksempel være sparing i bank, aksjefond eller lignende.

Hvor stor er tjeneste- pensjonen din? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben. Dra den grønne markøren mot høyre for å vise hvor stor pensjonssparing du har. Det mest vanlige er 2 %. Har du ytelsespensjon, krysser du av for det.

Har bedriften du jobber i avtale om aFP? Er du i tvil, spør personalavdelingen på jobben.

Kryss av for om du jobber i privat næringsliv eller i offentlig sektor. Disse har forskjellige tjenestepensjons-ordninger.

Dra den grønne markøren til høyre eller venstre for å velge din alder. alderen har noe med hvor lang tid du har igjen for å spare videre i tjenestepensjonen du har og/eller i egen sparing.

Her ser du en oversikt over utbetalingene hvert år som pensjonist.

Her ser du gapet mellom det du får i lønn i dag, og det du vil få i pensjon totalt sett. Hva kan du gjøre for å redusere gapet?

Du kan selv bestemme hvor mange år du vil at tjenestepensjonen og egen pensjonssparing skal utbetales over. Minimum er 10 år, og utbetalingen må vare til du er minst 77 år.

Siden det med den nye pensjonsreformen nå er fleksibel uttaksalder, kan du legge inn når du ønsker å gå av. Søylen viser forskjellen i pensjon du får om du vil gå av tidlig eller sent.

Tekst: Christian Brosstad

PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 9

Mister jeg pensjonssparepengene

fra tjenestepensjonen hvis jeg

slutter i bedriften?

Nei, ikke hvis du har jobbet mer enn 12

måneder. Da har du rett til å få «med» deg

det oppsparte beløpet. Etter at du har sluttet,

får du et dokument fra forsikringsselskapet

som arbeidsgiver har tjenestepensjonsavtale

med. Dette dokumentet kalles fripolise eller

pensjonskapitalbevis, og er ditt bevis på at

det oppsparte beløpet blir del av det du får

utbetalt fra tjenestepensjonen når du blir

pensjonist.

Hva skjer med pensjonsbeholdningen som bedriften har spart for meg hvis jeg dør? Din arbeidsgiver har mest sannsynlig innskudds-basert tjenestepensjon, som betyr at sparesaldoen (beløpet) vil utbetales til arvinger - først til barn under 21 år, deretter ektefelle eller samboer. Hvis du ikke har arvinger, utbetales saldoen til dødsboet.Dersom din arbeidsgiver har en ytelsesbasert tjenestepensjonsavtale, har de fleste av disse avtalene en såkalt etterlattedekning, som kan betales til gjenlevende ektefelle og barn under 18 eller 21 år.

Hva er minimums- eller maksimumsbeløpet bedriften kan spare for de ansatte i en tjenestepensjonsavtale?nMinimum 2 % av lønnen mellom 6-12 G* nMaksimum 5 % av lønn mellom 1-6 G og 8 % av lønn mellom 6-12 G* nSelvstendige næringsdrivende kan spare opp til 4 % av personinntekt opptil 12 G

*Folketrygdens grunnbeløp: 1 G = 75.641 kroner per mai 2010

kan jeg flytte fripoliser/

pensjonskapitalbevis fra et

tidligere arbeidsforhold inn

i min nåværende pensjons-

avtale gjennom arbeidsgiver

i ny jobb?

Ja, det kan du, men det forutsetter at

din nåværende arbeidsgiver har en

slik avtale med forsikringsselskapet

som leverer tjenestepensjonen til

bedriften. I så fall er dette en avtale

som må gjelde for alle ansatte og ikke

bare for noen.

kan jeg ta ut tjeneste

pensjonen

før 67 år?

Ja, det kan du fordi myndighetene nylig har

bestemt at du også har rett ti

l å kunne ta ut

pensjon/penger fra tje

nestepensjonen din på

samme måte som du kan med alderspensjonen

fra det offentlige fra

du er 62 år.

Du må selv si fra til

livsforsikringsse

lskapet.

Du kan selv endre prosenten du velger å få ut

som pensjon men bare en gang før du er 67 år

– og da bare til 100 prosent.

På grunn av at dette er så sto

re og komplisert

endringer for både liv

sforsikringsse

lskapene

og arbeidsgiverne, vil ikke dette tre

i kraft fø

r

1. juni i å

r.

Mange lurer på de samme spørsmålene om pensjon.

Her har vi samlet de seks vanligste spørsmål som vi gir deg svar på.

kan jeg fortsette med samme

pensjonssparing etter at jeg slutter

i bedriften?

Ja, og da må du gjøre det gjennom en såkalt

fortsettelsesforsikring. Har du jobbet i en

bedrift i 12 måneder eller mer, får du en fri-

polise eller et pensjonskapitalbevis når du

slutter. Når du får dette fra forsikrings-

selskapet, som din tidligere arbeidsgiver har

tjenestepensjonsavtale med, vil du få tilbud

om å fortsette pensjonssparingen gjennom

en fortsettelsesforsikring.

seks spørsmål og svar

10 | PENSJONEN DIN / JaNuar 2011

Nytt år. Blanke ark. Er du en av de mange som plasserte pensjonssparingen din i aksjemarkedet (Offensiv eller 100 % aksjer) i 2010? Da gikk det ikke så verst – for Oslo Børs steg med om lag 15 prosent i fjor.

Hurra til deg som har spart offensivt

Markedsanalyse - betydning for avkastning

Tekst: Christian Brosstad

2010 har stort sett vært et godt år. Unntaket er de europeiske landene Portugal, Hellas, Italia, Spania og Irland.

– Selv om avkastningen har vært meget hyggelig de to siste årene er det fortsatt et stykke igjen til vi er tilbake på all-time-high sommeren 2008, forteller sjef-økonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1. Vi har snakket med henne om de økono-miske fremtidsutsiktene.

Fortsetter oppgangen i 2011?– Utsiktene for inneværende år ser bra ut, og spesielt for norsk økonomi er utsiktene lyse, sier Holvik. For øyeblikket er det

mye som peker på at oppgangen skal fortsette videre inn i 2011, og at vi til og med kanskje kan utfordre den gamle toppnoteringen fra 2008 på Oslo Børs i løpet av året. Økonomien ser bedre ut enn på lenge Veksten i USA er økende, tysk økonomi har fått fart igjen, veksten i fremvoksende markeder er fortsatt høy, og her hjemme har vi vært heldige og vært forskånet for mange av problemene med høy arbeids-ledighet, lav aktivitet i produksjon og fall i boligpriser, som mange andre land opplevde under finanskrisen.

Hva med de neste årene? Veksten vil ta seg videre opp som følge av økt aktivitet i oljesektoren og en høy oljepris. Videre venter vi at optimismen gradvis vil bedre seg, arbeidsledigheten er lav og de fleste kan vente seg en moderat lønnsvekst samtidig som renten er lav. Også utsiktene for den globale veksten neste år ser bra ut, mener Holvik.

Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i SpareBank1

Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 1. Alleårsregelen – alle årene teller

Med alleårsregelen menes at alle år du er i arbeid fra det året du fyller 13 år til det året du fyller 75 år teller med i opptjening av alderspensjon fra folketrygden. 2. Pensjonsbeholdning – det lønner seg å jobbe lenge

I ny pensjonsreform opparbeider du (alle) en såkalt pensjonsbeholdning. Det skjer ved at det hvert år settes av 18,1 prosent av din pensjonsgivende inntekten (opp til 7,1G) til denne pensjonsbeholdningen. Dette er behold-ningen du en gang skal få som alderspensjon fra folketrygden. Hvert år du jobber, vokser pensjonsbeholdningen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig.

3. Levealderjustering – forventet levealder for ditt årskull

Levealderjustering har med beregning av alderspensjon å gjøre. Det betyr at de nye beregningsmåtene – fra og med 2011 – tar høyde for økt leve-alder i befolkningen. Det er dette som skal sikre at pensjonssystemet i Norge forblir bærekraftig.

Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din vil derfor bli justert etter et forholdstall for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil også påvirkes av når du velger å ta ut pensjon. Jo, lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir pensjonsutbetalingene dine.

PENSJONEN DIN / JaNuar 2011 | 11

3 beste tips til privatpersoner

1. Sett deg inn i pensjonsreformen og hva det har å si for deg

2. Benytt perioden med lav rente til å spare og/eller betal ned ekstra på lån

3. Synes du det er vanskelig å spare så lur deg selv til å spare ved å late som om renten på lånet ditt er 2-3 % høyere enn det den er, og sett dette beløpet inn hver måned i en fast spare avtale.

så hva med pensjonspengene dine?- Husk at pensjonssparing er langsiktig sparing, sier Holvik. – Når du skal spare langsiktig, er det viktig å tenke på at du skal oppnå så høy avkastning som mulig uten å ta mer risiko enn du er komforta-bel med.

Høyere avkastning = høyere risikoNormalt er det slik at for å kunne få en høyere avkastning på pengene, så må du akseptere å ta mer risiko, sier Holvik. Å ta mer risiko betyr også at det er større sannsynlighet for å tape penger. Det som regnes som risikofri plassering er bank-innskudd, siden det er garantert av staten inntil 2 millioner. Men sparer du i bankinnskudd vil du måtte betale skatt på avkastningen hvert år, noe du slipper hvis du sparer i pensjon

eller fond. Investerer du i ulike fond og aksjer, er det forbundet med høyere for-ventet avkastning, men også med høyere risiko.

redusere risikoen når du nærmer deg uttaksalderHøy risiko betyr også at avkastningen kan svinge mye fra år til år, men at det historisk - over tid - pleier å gi en høyere avkastning enn å spare i mindre risikable former. Med en så lang sparehorisont som pensjonssparinger er, er det naturlig å ha en god del av sparepengene i aksjer, og heller redusere aksjeandelen når det nærmer seg tidspunktet for at du vil ta ut pensjon. så hva betyr dette for deg?- Forvaltning av pensjonskronene er viktig for både innskuddsbasert pensjons-

spareordninger og privat pensjonssparing, sier Holvik.

- Pensjonen den enkelte ender opp med avhenger av hvor høy avkastning SpareBank 1 Livsforsikring får på tjenestepensjonssparingen eller på den pensjonssparingen enkelte har valgt å spare på egen hånd.

Pensjonssparing er sparing over lang tid og da får hjelp av renters rentes effekt, det vil si at avkastningen vi får blir reinvestert, slik at vi også får avkastning på den. Sånn sett er det ekstra lønnsomt å tørre å ta noe mer risiko i starten av pensjonssparingen siden en da normalt vil få høyere avkastning og at en derfor har mer å reinvestere.

Brutto avkastning de siste 10 årene med en portefølje på n Offensiv og n 100 % Aksjer

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 %

-10 %

-20 %

-30 %

-40 %

-50 %

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

-12

,6 %-7,0

%

-35

,3 %-2

5,8

%

41

,2 %

32

,5 %

21

,1 %

17,

1 %

29

,4 %

22

,4 %

22

,1 %

17,

1 %

-4,3

%

-2,2

%

-33

,1 %-2

4,1

%

22

,5 %

14

,5 %

12

,5 %

11

,7 %

100 % AksjerOffensiv

Fem begreper du bør kjenne til med ny pensjonsreform med betydning for alderspensjon du får fra folketrygden 4. Fleksibel alderspensjon

Fleksibel alderspensjon betyr at du kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, dersom du oppfyller visse vilkår. Forutsetningen er at din årlige pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå i folketrygden.

Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av det å ta ut pensjon. Du kan også selv velge hvor mye av pensjonen du vil ta ut ved siden av den arbeidsinntekten du har. Du fortsetter også å tjene opp pensjon mens du er i arbeid, selv om du har begynt å ta ut pensjon.

5. Forholdstall – for de som er født 1943-1953

For årskullene 1943-1953 vil den «gamle» opptjeningsmodellen fortsatt gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjons- beregningen for de som er født i denne perioden. Siden det derfor ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, benyttes et forholds-tall ved utregning. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. For de som er ti år yngre, det vil si født i 1953, er forholds-tallet 1,053. Det betyr at de som er født i 1953 må jobbe ett år mer enn 43- kullet for å kunne ta ut samme pensjon.

-

Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.20101. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 27 273,902. Innbetalt sparebeløp kr 5 544,003. Utbetalt beløp kr 0,004. Verdiendring kr 264,615. Omkostninger kr 0,006. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 33 082,51

Beholdningsoversikt per 31.12.2010:Valgt investeringsportefølje: Moderat 50

FOND Antall Andeler Kurs SaldoMODERAT 50 2,78 11887,74 kr 33 082,51Totalverdi kr 33 082,51Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.

Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010

Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010for sparedelen av avtalen.

Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer:

Ansatt_Navn Bedrift_Navn

Se forutsetninger på neste side

Prognose første års pensjon i dagens kroneverdi:Utbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år.

kr 60 100,00

Har du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift iSpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge.

Kontoføring for perioden: 01.01.2010 - 31.12.20101. Sparesaldoen per 31.12.2009 kr 27 273,902. Innbetalt sparebeløp kr 5 544,003. Utbetalt beløp kr 0,004. Verdiendring kr 264,615. Omkostninger kr 0,006. Sparesaldoen per 31.12.2010 kr 33 082,51

Beholdningsoversikt per 31.12.2010:Valgt investeringsportefølje: Moderat 50

FOND Antall Andeler Kurs SaldoMODERAT 50 2,78 11887,74 kr 33 082,51Totalverdi kr 33 082,51Pga. avrunding kan kurs og andeler avvike noe. Det er saldo som er korrekt.

Kontoutskrift for Innskuddspensjon med investeringsvalg for 2010

Denne kontoutskriften gir en oversikt over samlede transaksjoner og beholdningen per 31.12.2010for sparedelen av avtalen.

Forsikrede: Fødselsdato: Forsikringstaker: Avtalenummer:

Ansatt_Navn Bedrift_Navn

Se forutsetninger på neste side

Prognose første års pensjon i dagens kroneverdi:Utbetalingsperiode: Fra alder 67 år og i 10 år.

kr 60 100,00

Har du spørsmål eller kommentarer til kontoutskriften, er det bare å ta kontakt med Service & Drift iSpareBank 1 Livsforsikring på telefon 21 02 81 98 eller med lokal rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norge.

1

2

3

4

5

ansvarlig utgiver: spareBank 1 livsforsikring as.Redaktører: Christian Brosstad og sissel grieg viig. Redaksjonen avsluttet: 10.01.2011. layout: jonathan allworthy. Trykk: strålfors as.Magasinet distribueres sammen med kontoutskrift. ansvarlig utgiver/redaktører tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følge av mangelfull eller uriktig info.

lurer du på noe? • Om kontoutskriften: ring 21 02 81 98 og snakk med «Service & drift» i SpareBank 1 Livsforsikring• Om pensjon generelt: ring 21 02 50 60 og snakk med «Pensjonsteamet» i SpareBank 1 Livsforsikring• Endre din pensjonssparing/bedriftens tjenestepensjon: Logg inn på www.livogpensjon.no• annet om pensjonssparing/dine avtaler: Ta kontakt med rådgiver i din lokale SpareBank 1, Sparebanken Pluss, Swedbank eller hos forsikringsmegler, som du har kjøpt SpareBank 1 Livsforsikrings tjenestepensjon og/eller pensjonsspareprodukter fra.

Forklaringer:

Sjekk ditt pensjonsbeløpi kontoutskriften, eller når du logger inn på dine sider på www.livogpensjon.no finner du kjapt ut hvor stor din konto for tjenestepensjonssparingen er blitt.

Nedenfor ser du eksempel på hvordan din konto for pensjonssparing kan se ut for deg som har tjenestepensjonsparing gjennom arbeidsgiver.

Har du nettbank i SpareBank 1, kan du logge deg direkte på tjenestepensjons- sidene «livogpensjon.no», og få tilgang derfra.

Nedenfor forklarer vi litt av tallene du vil finne. Tallene er eksempler.

Du får god oversikt

På kontoutskriften får du oversikt over det arbeidsgiver har betalt inn for deg gjennom tjenestepensjonsavtalen - totalt og gjennom det siste året. Du finner også hvordan verdien har utviklet seg for den investeringsprofilen/«sparepakken» du har valgt i din tjenestepensjon. (Gjelder ikke for deg som har innskuddspensjon med såkalt avkastningsgaranti.)

Du vil også se en prognose (et grovt skissert regnestykke) over hva pensjonsbeløpet vil utgjøre for deg når du er 67 år.

Tallet viser beløpet som er innbetalt til

alderspensjonen i perioden.

Tallet viser det som eventuelt er utbetalt

i alderspensjon.

endringer avhenger av verdiutviklingen

i de forskjellige fondene.

sparesaldoen viser verdien (markedsverdien)

på dine fondsandeler.

dette beløpet avhenger av hvilke fond du har

i din tjenestepensjon.

Her ser du en prognose over hva du med

dagens sparing/innbetaling vil kunne få

i pensjon ditt første år som pensjonist.

i dette tallet er det lagt til grunn en del

realistiske forutsetninger som du finner

under forklaringene til kontoutskriften.