Ordets rette plass

Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk

John Megaard

Agave Books

Ordets rette plass

Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk Forfatter: John Megaard

© Agave Books 2007

Omslag: Kjell Fredrik Bakker

Trykk: Interface Media as

ISBN 978-82-997096-4-4

Agave Books Brit Bakker Haugen Postboks 110 RØA 0701 OSLO - Norway Besøksadresse: Basaltveien 35 1359 Eiksmarka Tlf. 0047-918-26-513

www.agavebooks.no agavebok@online.no

Til lærer og elev

Etter mange års undervisning i norsk som fremmedspråk har vi erfart at det er en-kelte ting i norsk som er ekstra problematiske for fremmedspråklige på alle nivåer. Vi har samlet noen øvelser i denne lille boken som kan være en hjelp til å finpusse språket når den første innlæringsfasen er over.

Vi har prøvd å gjøre det så enkelt som mulig, slik at den kan brukes som ekstrabok i klassen uten for mye forklaringer, eller som hjemmestudier av voksne som er i jobb og som har det travelt i hverdagen. Oppgavene er beregnet på unge voksne eller voksne.

Vi har holdt oss til de termene som trolig er best kjent for elevene, for eksempel verb og adverb. Hvis man synes grammatikkeforklaringene er vanskelige, kan man også bare se på eksemplene som er gitt sammen med de grammatiske for-klaringene og løse oppgavene ut fra disse eksemplene.

Boken er bygd opp med følgende deler: 1. Grammatisk forklaring på hva som skal øves. 2. Øvelser 3. Samlet fasit på øvelsene (egen del bak). 4. CD der de riktige løsningene er lest inn.

Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om ting som kan forbedres.

Innhold

1. Ordstilling i spørsmål

a) Ja/nei-spørsmål - Hva er inversjon? 10 b) Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål 12 c) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning - Hva er utbrytning? 14 d) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning: presens/preteritum 16 e) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning: Spørreordet er subjekt 18

2. Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet

a) Perfektum 22 b) Futurum 24 d) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der verbet er sammensatt 26

3. Andre former for inversjon

a) Inversjon etter adverb 30 b) Inversjon etter adverb - verbet i perfektum 32 c) Inversjon etter preposisjonsledd - verbet i preteritum 34 d) Inversjon etter preposisjonsledd - verbet i futurum 36 e) Inversjon etter tidsledd - verbet i pluskvamperfektum/kondisjonalis 38 f) Inversjon etter leddsetninger 40 g) Inversjon etter foranstilt objekt 42 h) Inversjon etter preposisjonsstyring 44

© Agave Books 5

4. Ordstilling etter og, eller, men, for

a) Ikke inversjon etter og, eller, men, for 48 b) Stryking av subjekt etter og, eller, men 50 c) Ikke stryking av subjekt i setninger med inversjon 52

5. Ordstilling i leddsetninger

a) Hvem/hva/hvor-spørsmål 56 b) Hvem/hva/hvor-spørsmål der spørreordet er subjekt 58 c) Ja/nei-spørsmål i leddsetninger 60 d) Verbets tider og ordstilling i leddsetninger 62 e) At-setninger 64 f) At-setninger der at kan sløyfes, verbet i presens 66 g) At-setninger der at kan sløyfes, verbet i preteritum 68 h) Relativsetninger med som 70 i) Relativsetninger der som kan sløyfes 72 j) Fremhevinger av ledd ved hjelp av det er/det var + leddsetning 74

6. Plassering av ikke

a) Plassering av ikke i forhold til verbet i en helsetning 78 b) Plassering av ikke i forhold til verbet i en leddsetning 80 c) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en helsetning 82 d) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en som-setning 84 e) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning 86

6 © Agave Books

f) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning 88 med sammensatt verb

g) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, 90 verbet i presens

h) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, verbet i preteritum 92

i) Plassering av ikke og løs sammensetning med adverb 94 j) Plassering av ikke i forhold til indirekte objekt 96 k) Plassering av ikke i forhold til pronomen i refleksiv bruk 98 I) Plassering av ikke i forhold til et trykksterkt pronomen 100

m) Plassering av ikke når ordet uttales trykksterkt 102

7. Plassering av andre adverb

a) Plassering av tidsadverb i helsetning 106 b) Plassering av tidsadverb i leddsetning 108 c) Plassering av stedsadverb i helsetning 110 d) Plassering av stedsadverb i forhold til objektet i en setning 112 e) Plassering av tids-og stedsuttrykk i slutten av en helsetning 114 f) Plassering av stedsadverb i leddsetning 116 g) Plassering av måtesadverb i helsetning 118 h) Plassering av måtesadverb i leddsetning 120 i) Plassering av setningsadverb i helsetning 122 j) Plassering av setningsadverb i leddsetning 124

© Agave Books 7

8. Passiv

a) Omskriving med bli 128 b) Omskriving med bli i perfektum og pluskvamperfektum 130 c) Passiv av futurum 132 d) S-passiv ved modalt hjelpeverb + infinitiv 134

9. Det + verb + subjekt

a) Subjektet er en infinitiv 138 b) Subjektet er en at-setning 140 c) Det + intransitivt verb + subjekt 142 d) Det + passiv form av verbet + subjekt 144

10. Fasit 147-208

8 © Agave Books

Ordstilling i spørsmål

1. Ordstilling i spørsmål

1 a) Ja/nei-spørsmål - Hva er inversjon?

Setningen "Per kommer i dag." kalles en helsetning.

Når vi setter verbet foran subjektet, får vi et spørsmål:

Kommer Per i dag?

Ordstillingen verb + subjekt kaller vi inversjon, eller omvendt ordstilling.

10 © Agave Books

Gjør disse setningene om til spørsmål:

Eva inviterte Per ut til middag.

De spiste middag kl. 17.

Eva spanderte middag p l Per.

Poteter hørte med til middagen.

Restauranten var temmelig dyr.

Hun betalte regningen for dem begge.

De valgte jordbær til dessert.

De kommer igjen en annen gang.

© Agave Books

1 b) Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål

Etter spørreord som hvem/hva/hvor/hvilken/hvorfor og hvordan får vi ordstillingen

verb + subjekt (inversjon eller omvendt ordstilling)

Eksempler:

Hvor er han? Hvem er han sammen med?

12 © Agave Books

Lag spørsmål med hvert av spørreordene:

De dro til Trondheim i går. Hvor ...?

Anders reiste til Bergen med fly. Hvordan ...? Hvor...?

De kommer tilbake tirsdag. Hvilken dag ...?

Billetten hennes kostet 1400 kroner. Hvor mye ...?

Hun får rabatt fordi hun er elev. Hvorfor ...?

De bruker fly for å spare tid. Hvorfor ...?

Han treffer Eva på flyplassen. Hvem ...? Hvor ...?

Flybilletten koster 300 kroner mer enn togbilletten. Hvor mye ...?

© Agave Books

1 c) Ordstilling ved hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning Hva er utbrytning?

Vi setter ofte et ekstra er det etter spørreordet når verbet står i presens. Dette kaller vi utbrytning. Vi får da ikke inversjon etter er det.

Vi bytter ut er det med var det når verbet står i preteritum.

Heller ikke med var det får vi inversjon.

Eksempler: Hva sier hun? Hva er det hun sier?

Hva sa han? Hva var det han sa?

14 © Agave Books

Skriv om setningene ved hjelp av er det.

Hvem skriver du til?

Hva leser du på fritiden?

Hvilken film snakker du om?

Hvilken kino går den på?

Hvem spiller hovedrollen?

Hvor bor du nå?

Hva selger de i denne butikken?

Hvor får de råvarene fra?

© Agave Books

1 d) Ordstilling ved hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning og verbet i presens eller preteritum.

Vi bytter ut er det med var det når verbet står i preteritum.

Eksempler:

Hva gjør du? Hva er det du gjør?

Hva gjorde du? Hva var det du gjorde?

16 © Agave Books

Skriv om setningene ved hjelp av er det eller var det.

Hvor kjøpte du denne sykkelen?

Hva spurte du om?

Hvor treffer jeg Marit?

Hvem snakket du med der borte?

Hvilket nummer ringer du?

Hvor overnattet dere?

Hva fortalte de dere?

© Agave Books

1 e) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der spørreordet er subjekt

Når spørreordet er subjekt, setter vi inn som etter er det eller var det.

Eksempler: Hvem møtte deg? Hvem var det som møtte deg?

Hvem er her subjekt.

Eksempler: Hva hendte i går? Hva var det som hendte i går?

Hva er her subjekt.

Men hvis spørreordet ikke er subjekt:

Eksempel: Hvem så du? Hvem var det du så?

18 © Agave Books

Skriv om setningene med er det (som) eller var det (som):

Hvem hjalp deg med å flytte?

Hva fikk deg til å flytte?

Hva betalte du for flyttebilen?

Hva trenger du å kjøpe?

Hvem lånte du penger til?

Hva foregår ute på gata?

Hvem møter deg på flyplassen?

Hvem fortalte hun dette til?

© Agave Books

Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet

2. Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet

2 a) Perfektum

Verbet kan være usammensatt: gjør, gjorde.

Verbet kan også være sammensatt: har gjort (perfektum) eller skal gjøre (futurum).

Når verbet er sammensatt som i perfektum og futurum, står bare første del foran subjektet.

Eksempler:

Har dere gjort oppgaven ferdig? Skal hun reise i dag?

22 © Agave Books

Gjør om verbet i setningene til perfektu

Hvor fikk Marit jobb?

Hvem snakket du med på kontoret?

Fant du fram til den riktige adressen?

Var dette arbeidet svært vanskelig?

Så dere hvordan arbeidet ble gjort?

Hva sa formannen til dere?

Vant han 10 000 kroner i tipping?

Brakk hun armen i slalåmbakken?

© Agave Books

2 b) Futurum

Verbet kan være sammensatt: har gjort (perfektum) eller skal gjøre (futurum).

Når verbet er sammensatt, står bare første del av verbet . foran subjektet ved inversjon.

Eksempler:

Har dere gjort oppgaven ferdig? Skal hun reise i dag?

24 © Agave Books

Gjør om verbet i setningene fra presens (eks. gjør) til futurum (eks. skal gjøre)

Hva gjør dere i kveld?

Kommer de hit i åttetida?

Når drar Anne herfra?

Hvem hjelper du med leksene?

Møter han dere etter jobben?

Spiser dere middag sammen etterpå?

Kjører du bilen på verkstedet med en gang?

Når henter han bilen på verkstedet?

© Agave Books

2 c) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der verbet er sammensatt

Når verbet i et hvem/hva/hvor-spørsmål står i perfektum (har gjort), setter vi ofte er det eller var det etter spørreordet.

Eksempler:

Hva har du hørt? Hva er det du har hørt?

Når verbet står i pluskvamperfektum eller kondisjonalis, bruker vi var det:

Hvem hadde gjort det? Hvem var det som hadde gjort det? Hvem skulle gjøre det? Hvem var det som skulle gjøre det?

Setninger der spørreordet ikke er subjekt, se 1 e.

26 © Agave Books

Skriv om spørsmålene ved hjelp av er det (som) eller var det (som):

Hva har hendt nå?

Hvem hadde lånt deg penger til billetten?

Hvem skulle flytte inn i 2. etasje?

Hvor mye har billetten kostet?

Hvor har du kjøpt den flotte kjolen?

Hva hadde de fortalt om skolen?

Hva hadde gått galt til eksamen?

Hvem skulle reise til Sverige?

© Agave Books 27

Andre former for inversjon

3. Andre former for inversjon (omvendt ordstilling)

3 a) Inversjon (omvendt ordstilling) etter adverb

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et adverb står først i setningen.

Eksempler:

Nå kommer bussen. Snart finner vi huset.

30 © Agave Books

Sett adverbet først i setningene:

Han fant notatene sine. Heldigvis ...

Hun fikk deltidsjobb i en butikk. Samtidig ...

Jeg ringte til Svein med en gang. Selvfølgelig

Vi kom altfor sent. Dessverre ...

Noen fortalte dette til meg. Iallfall ...

Hun skrev brev til dem. Likevel ...

Det begynte å regne etterpå. Uheldigvis ...

De overnattet hos noen venner. Nylig ...

© Agave Books

3 b) Inversjon (omvendt ordstilling) etter adverb, verbet i perfektum

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et adverb står først i setningen, også med verbet i perfektum.

Merk at subjektet da kommer mellom de to delene av verbet.

Eksempler:

Nå er bussen kommet. Snart har vi funnet huset.

32 © Agave Books

Sett adverbet først i setningen og verbet i perfektum:

Han fant notatene sine. Heldigvis ...

Hun fikk deltidsjobb i en butikk. Samtidig ...

Jeg ringte til Svein. Selvfølgelig ...

Vi kom altfor sent. Dessverre ...

Noen fortalte dette til meg. Iallfall ...

Hun skriver brev til dem. Likevel ...

Det begynte å regne. Uheldigvis ...

De overnattet hos noen venner. Nylig ...

© Agave Books

3 c) Inversjon (omvendt ordstilling) etter preposisjonsledd, verbet i preteritum

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et preposisjonsledd står først i setningen.

Eksempel:

På stasjonen traff jeg Eva.

34 © Agave Books

Sett preposisjonsleddet først i setningene:

Jeg hadde en prat med Einar. Før timen ...

Han leste ekstra mye. Pa grunn av eksamen ...

De fikk 10 000 kroner i lån. Fra Lånekassen ...

Han inviterte til stort selskap. På fødselsdagen sin ...

Per kjøpte mat og drikke. På hjemveien ...

Han fikk et langt og hyggelig brev. Fra Anne ...

Hun hadde jobb i en butikk. Etter skoletid ...

Dette var det viktigste. Uten tvil ...

© Agave Books

3 d) Inversjon (omvendt ordstilling) etter preposisjonsledd, verbet i futurum

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et preposisjonsledd står først i setningen.

Når verbet er sammensatt, står bare første del av verbet foran subjektet ved inversjon.

Eksempel:

På stasjonen skal jeg treffe Eva.

36 © Agave Books

Sett preposisjonsleddet først i setningene:

Jeg skal ha en prat med Einar. Før timen ...

Han skal lese ekstra mye. Pa grunn av eksamen ...

De skal få 10 000 kroner i lån. Fra Lånekassen ...

Han vil invitere til stort selskap. På fødselsdagen sin

Per skal kjøpe mat og drikke. På hjemveien ...

Han vil få et langt og hyggelig brev. Fra Anne ...

Hun skal jobbe i en butikk. Etter skoletid ...

Dette vil bli det viktigste. Uten tvil ...

© Agave Books

3 e) Inversjon (omvendt ordstilling) etter tidsledd, pluskvamperfektum og kondisjonalis

Hvis vi snakker om noe som skjedde før et tidspunkt i fortiden, bruker vi pluskvamperfektum (hadde gjort).

Hvis noe har skjedd etter et tidspunkt i fortiden, bruker vi kondisjonalis (skulle gjøre).

Eksempler:

Han gjorde leksene, (dagen før)

Han hadde gjort leksene dagen før. Dagen før hadde han gjort leksene.

Han gjorde leksene, (dagen etter)

Han skulle gjøre leksene dagen etter. Dagen etter skulle han gjøre leksene.

38 © Agave Books

Gjør om verbet i setningene til pluskvamperfektum og kondisjonalis som i eksemplene på forrige side:

Einar var til kontroll hos tannlegen, (dagen før)

Anne gikk en lang skitur, (dagen etter)

Marit vant konkurransen, (dagen før)

Per traff Svein i byen kl. 17. (dagen etter)

Anne bar den tunge sekken hele veien (dagen før)

Einar deltok i hopprennet, (dagen før)

Per var med i slalåmrennet (dagen etter)

Hun smurte skiene sine. (dagen etter)

© Agave Books 39

3 f) I n v e r s j o n ( o m v e n d t o rds t i l l i ng) e t ter l e d d s e t n i n g e r

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) hvis en leddsetning kommer foran en helsetning.

Eksempel:

Vi blir hjemme hvis det regner. Hvis det regner, blir vi hjemme.

Vi blir hjemme hvis det blir regn. Hvis det blir regn, blir vi hjemme.

40 © Agave Books

Sett leddsetningen foran helsetningen:

Øyvind hadde gjort alle leksene sine. Da Unni ringte ...

Han skulle gå tidlig til sengs. Siden det var eksamen neste dag ...

Øyvind gjorde det dårlig til eksamen. Selv om han hadde lest mye ...

Jeg kommer i morgen kveld. Hvis jeg får tid ...

Vi planla turen i detalj. Før vi skulle reise ...

^JJniU arbeider mye overtid. ^ /Fordi hun er helt blakk/

De flytter inn i den nye leiligheten. Så snart huset er ferdig ,..

Han kokte kaffe til oss. Mens vi ventet ...

© Agave Books

3 g) Inversjon (omvendt ordstilling) etter foranstilt objekt

Vi setter ofte et objekt først i setningen når vi ønsker å utheve det.

Vi får da inversjon.

Eksempel:

Henne traff jeg i går.

42 © Agave Books

Sett det uthevede objektet først i setningene:

Han hadde gjort leksene før de andre kom.

De måtte betale 50 % av kjøpesummen kontant.

Vi kan godt forstå det.

Øyvind fikk denne beskjeden i dag morges.

Anne lånte pengene av foreldrene sine.

Hun rakk bare så vidt flyet.

Han hadde glemt billettene hjemme.

© Agave Books

3 h) Inversjon (omvendt ordstilling) etter preposisjonsstyring

Hvis vi ønsker å utheve et preposisjonsledd, flytter vi ofte fram det som står etter preposisjonen (preposisjonsstyringen) og lar preposisjonen stå igjen.

Eksempler:

Hun visste ingenting om dette tidligere. Dette visste hun ingenting om tidligere.

44 © Agave Books

Sett preposisjonsstyringen først i setningen:

Hun hadde gruet seg til denne prøven i flere uker.

Jeg skal fortelle deg om det senere.

Hun har brevvekslet med Marit i mange år.

Jeg ringte til alle tre i går ettermiddag.

Jeg har fått et langt brev fra Øyvind i dag.

Han har gått i klasse med Anne tidligere.

Hun har vært med i dette idrettslaget svært lenge.

Vi har bodd i denne leiligheten siden i fjor.

De fikk straks problemer med den nye bilen.

© Agave Books

Ordstilling etter: og, eller, men, for

4. Ordst i l l ing etter og, eller, men, for

4 a) Ikke inversjon etter og, eller, men, for

Når konjunksjonene og, eller, men, for står foran subjektet,

Eksempler:

Hun kommer i dag. Han kommer i morgen. Hun kommer i dag, og han kommer i morgen.

Men hvis et adverb (eller et annet ledd som gir inversjon) står mellom konjunksjonen og subjektet, får vi inversjon.

Eksempel:

Du må kjøpe blomster, og dessuten må du huske å kjøpe melk!

48 © Agave Books

Knytt setningene sammen på to måter ved hjelp av uttrykkene som står i parentes:

Du må skynde deg. Butikkene stenger, (for) (for snart)

Prøven var snart over. Hun hadde tre oppgaver igjen, (og) (og enda)

Eksamen er over. Alle har bestått, (og) (og i år)

Toget skulle gå hvert øyeblikk. Billettene hans lå hjemme, (men) (men uheldigvis)

Han kunne ta natt-toget. Han kunne ta flyet neste dag. (eller) (eller også)

© Agave Books

4 b) Stryking av subjekt etter og, eller, men

Hvis subjektet i to setninger betegner det samme, og setningene er knyttet sammen med og, eller, men (NB! ikke for!), kan subjektet i den andre setningen strykes.

Eksempler:

Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet og skal reise i morgen.

Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen, for han er ferdig med arbeidet.

50 © Agave Books

Knytt setningene sammen ved hjelp av ordene som står i parentes, og stryk subjektet hvis det er mulig.

Tor klarer seg bra på skolen. Han vil ta seg jobb neste år. (og)

Hun ønsker å jobbe. Hun vil tjene penger, (for)

Om kveldene jobbet han. Han leste lekser, (eller)

Anne drar til USA. Hun blir borte i ett år. (og)

Hun må studere i seks år. Hun vil bli lege. (for)

Han drar om en uke. Han kommer tilbake i desember, (men)

Per hadde mistet lommeboka. Han var helt fortvilet, (og)

Han lette overalt. Han fant den ikke. (men)

© Agave Books

4 c) Ikke stryking av subjekt i setninger med inversjon

Hvis den siste setningen har inversjon, kan ikke subjektet strykes.

Eksempler:

Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet, og han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet og skal reise i morgen.

Han er ferdig med arbeidet. I morgen skal han reise. Han er ferdig med arbeidet, og i morgen skal han reise.

I den siste setningen kan vi ikke sløyfe subjektet fordi i morgen først i setningen gir inversjon (verbet og subjektet bytter plass). Vi kan heller ikke sløyfe subjektet i setninger som starter med for.

Sammenlikn med eksemplene i 4.b.

52 © Agave Books

Knytt setningene sammen ved hjelp av ordene som står i parentes, og stryk subjektet hvis det er mulig:

I dag er han ferdig med engelsk. Han har to eksamener igjen, (men)

Hun spiller på et håndball-lag. Hun deltar i en turnering i morgen, (og)

Rune legger opp som spiller. Han fortsetter som trener, (men)

Kjell tok straffesparket. Han skjøt over. (og)

Han trener nesten hver dag. Han ønsker å bli så god som mulig, (for)

I forrige uke tapte hun. Denne uken vant hun overlegent, (men)

Einar trener i idrettshallen. Han tar en løpetur ute. (eller)

Før tapte hun nesten alltid. Hun er blitt bedre nå. (men)

© Agave Books 53

Ordstilling i leddsetninger

5. Ordst i l l ing i l eddsetn inger

5 a) Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål

I vanlige leddsetninger (at du kommer) har vi ikke inversjon. Vi får heller ikke inversjon når et hvem/hva/hvor-spørsmål blir leddsetning:

Eksempler:

Hva heter du? Han spør hva du heter.

Hvor bor du? Han spør hvor du bor.

56 © Agave Books

Gjør spørsmålene om til leddsetninger:

"Hva skal du gjøre i kveld?" Hun spør ...

"Hvem traff du i byen?" Han spør ...

"Hvilken skole går dere på?" Vi lurer på ...

"Hvor ligger kinoen?" Han vet ikke ...

"Hvorfor dro han så tidlig?" Vi lurer på ...

"Hvilken vei bør vi ta?" De spør ...

"Hva betyr dette skiltet?" De er usikre på ...

"Hvordan skal vi klare å rekke kinoen?" Jeg lurer på

© Agave Books

5 b) Hvem/hva/hvor-spørsmål der spørreordet er subjekt

Når et hvem/hva/hvor-spørsmål er leddsetning, og spørreordet er subjekt, må vi sette inn som etter spørreordet:

Eksempel:

Hvem ringte på døra? Jeg lurer på hvem som ringte på døra.

58 © Agave Books

Gjor sporsmålene om til leddsetninger:

- . a foregår ute på gata? Jeg lurer på ...

- . em vant det forrige løpet? Vi vet ikke ...

-va hendte på slutten av filmen? Hun spør ...

Hvem fikk beste karakter? De spør ...

Hva skjer neste gang? Han lurer på ...

Hva skjedde? Jeg skjønner ikke ...

Hvem skjøt elgen? Han vil vite ...

Hvem foreslo dette? Han spør...

© Agave Books

5 c) Ja/nei-spørsmål i leddsetninger

Ja/nei-spørsmål blir til leddsetning etter konjunksjonen om.

Eksempel:

Kommer du? Vi lurer på om du kommer.

60 © Agave Books

Gjor s p ø r s m å l e n e om ti l l e ddse tn i nge r

S<al bessKe dem i morgen? -an spor om ...

. "<er denne vaskemaskinen som den skai? Han vil vite om ...

Vasker dere dette tøyet på 60 grader? Hun lurer på om ...

Drar han dit i kveld? Vi vet ikke om ...

Blir gjestene her til i morgen? Han vil gjerne vite om ...

Hadde dere tenkt å besøke dem? Vi lurer på om ...

Ble dere skuffet over avslaget? Hun spør om ...

Kommer hun til å søke neste gang? Han vet ikke om ...

© Agave Books

5 d) Verbets tider og ordstilling i leddsetninger

Hvis verbet i helsetningen står i preteritum (spurte) eller pluskvamperfektum (hadde spurt), går verbet i leddsetningen ofte over fra presens til preteritum.

Eksempler:

Han spurte: "Hvor ligger hytta?" Han spurte hvor hytta ligger. Han spurte hvor hytta lå.

På samme måte forandrer vi ofte de sammensatte formene av verbet:

fra perfektum (har gått) til pluskvamperfektum (hadde gått),

og fra futurum (skal/vil gå) til kondisjonalis (skulle gå).

Gjør de direkte spørsmålene om til leddsetninger:

"Hva foregår?" Vi lurte på ...

"Hvordan går det med forkjølelsen?" De spurte ...

"Er butikken stengt allerede?" Han spurte ...

"Hvor er nøkkelen til hytta?" Jeg visste ikke ...

"Hvilken vei kan vi gå for å komme til butikken?" Vi spurte ...

"Hvem er best kjent her?" Han lurte på ...

"Stanser dette toget på alle stasjoner?" Han ville vite ...

"Når går neste tog?" Jeg spurte ham ...

© Agave Books

5 e) At-setninger

Fortellende setninger blir gjort til leddsetninger etter at:

Eksempler:

Han sier: "Jeg kan komme." Han sier at han kan komme.

Hun sier: "Vi har vært der." Hun sier at de har vært der.

Hvis verbet i helsetningen står i preteritum (han sa), kan verbet i leddsetningen forandres som vi har sett tidligere.

Eksempler:

Han sa: "Jeg kan komme." Han sa at han kan komme. Han sa at han kunne komme, (mest vanlig)

Hun sa: "Vi har vært der." Hun sa at de har vært der. Hun sa at de hadde vært der. (mest vanlig)

64 © Agave Books

Gjør helsetningen om til leddsetning:

"Jeg spiller piano." Hun sa at...

"Vi synger i et ungdomskor." De fortalte at ...

Vi skal reise på turné." De sa at ...

"Koret har fått svært god kritikk." Hun sa at...

"Vi har dannet vårt eget band." Hun fortalte at ...

"Jeg skal delta på en konsert." Han nevnte at ...

"Jeg har kjøpt pianoet mitt på avbetaling." Hun sa at ...

"Jeg pleier å kjøpe mange plater og cd-er." Han nevnte at ...

© Agave Books

5 f) Ordplassering i at-setninger der at kan sløyfes, ytringsverbet i presens

Noen ganger sløyfes at etter uttrykk som han/hun sier:

Eksempler:

Hun sier: "Jeg skal gjøre det." Hun sier at hun skal gjøre det. Hun sier hun skal gjøre det.

Gjør setningene om til leddsetninger med og uten at:

"Jeg skal begynne å jobbe." Han sier (at) ...

"Dette er helt umulig." De mener (at) ...

"Det går an å gjøre det slik." Hun tror (at) ...

"Vi skal klare det." De tror (at) ...

"Jeg skal bli ferdig til klokka 18." Hun påstår (at) ...

"Dette kommer til å ta lang tid." De tror (at) ...

"Jeg har søkt flere jobber." Han sier (at) ...

"Jeg kommer til å ta jobben." Hun sier (at) ...

© Agave Books

5 g) O r d p l a s s e r i n g i a t - s e t n i n g e r d e r at k a n s løy fes , v e r b e t i p r e t e r i t u m

Noen ganger sløyfes at etter uttrykk som han/hun sa:

Eksempler:

Hun sa: "Jeg skal gjøre det." Hun sa at hun skulle gjøre det. Hun sa hun skulle gjøre det.

68 © Agave Books

Gjør setningene om til leddsetninger med og uten at:

"Jeg skal begynne å jobbe. Han sa (at) ...

"Dette er helt umulig." De mente (at) ...

"Det går an å gjøre det slik." Hun trodde (at) ...

"Vi skal klare det." De trodde (at) ...

"Jeg skal bli ferdig til klokka 18." Hun påsto (at) ...

"Dette kommer til å ta lang tid." De trodde (at) ...

"Jeg har søkt flere jobber." Han sa (at) ...

"Jeg kommer til å ta jobben." Hun sa (at) ...

© Agave Books

5 h) Relativsetninger med som

En relativsetning med som sier noe om ordet som står foran:

Eksempler:

Jeg traff ei jente. Hun går i min klasse. Jeg traff ei jente som går i min klasse.

Her er som subjekt i leddsetningen.

Jeg leser ei bok. Jeg kjøpte den i går. Jeg leser ei bok som jeg kjøpte i går.

Her er som objekt i leddsetningen.

Jeg traff Anne. Jeg kjøpte boka av henne. Jeg traff Anne som jeg kjøpte boka av.

Her er som preposisjonsstyring.

70 © Agave Books

Gjør helsetningene om til helsetning + relativsetning med som:

I går så vi en film. Den har fått veldig god kritikk.

De har filmet en roman. Eva har lest den for lenge siden.

I filmen er det en skuespiller. Jeg har sett ham i flere andre filmer.

Snart kommer Per. Jeg har kjøpt billett til ham.

Hvor går filmen? Du så den i går.

Hvor er lommeboka? Du hadde billettene i den.

Jeg fant lommeboka. Den lå i bilen.

© Agave Books 71

5 i) Ordstilling i relativsetninger der som er objekt eller preposisjonsstyring

Som kan sløyfes i en relativsetning der ordet er objekt eller preposisjonsstyring. (Se de to siste eksemplene under 5 h)

Eksempler:

Hun har lest ut boka. Hun kjøpte den i forgårs. Hun har lest ut boka som hun kjøpte i forgårs. Hun har lest ut boka hun kjøpte i forgårs.

Som kan sløyfes fordi det er objekt.

Jeg fant veska. Jeg hadde genseren i den. Jeg fant veska som jeg hadde genseren i. Jeg fant veska jeg hadde genseren i.

Som kan sløyfes fordi det er preposisjonsstyring.

72 © Agave Books

Gjør helsetningene om til helsetning + relativsetning. Sløyf som der dette er mulig.

Her er pengene. Jeg skylder dem for billetten.

Hvor skal jeg sette blomstene? Eva kom med dem.

Jeg må flytte dette skapet. Det står i veien.

Hun traff en gammel venn. Hun hadde gått i klasse med ham.

Hvor er saksa? Du lånte den av Marit.

Her er saksa. Du spurte etter den.

Har du lest denne oppgaven? Einar har skrevet den.

Du må bytte denne sikringen. Den virker ikke.

© Agave Books

5 j) Ordstilling ved framheving av ledd ved hjelp av det er eller det var + leddsetning

Noen ganger understreker vi et ledd i en setning ved å sette det er eller det var foran setningsleddet, og ved å la resten av setningen danne en leddsetning.

Eksempler:

Han skyldte meg 1000 kroner. Det var 1000 kroner han skyldte meg.

Her er som utelatt fordi 1000 kroner ikke er subjekt.

Jeg lånte ham pengene i København. Det var i København jeg lånte ham pengene.

74 © Agave Books

Gjør om setningene slik at det understrekede leddet blir framhevet:

Jeg møtte dem her.

Marit fortalte meg dette.

Vi skal treffe dem i kveld.

Jeg har truffet broren hennes.

Vi skulle gå på kino i dag.

De skulle betale mer enn 1500 kroner i husleie.

Bremsene må repareres på bilen.

Øyvind har gjort alle innkjøpene.

© Agave Books

Plassering av ikke

6. P lasser ing av ikke

6 a) Plassering av ikke i forhold til verbet i en helsetning

I helsetningen "Hun leste avisen." der verbet er usammensatt, og der vi ikke har inversjon, setter vi ikke etter verbet.

Eksempel:

Hun leste ikke avisen.

Når verbet er sammensatt, setter vi ikke mellom de to delene.

Eksempel:

Olav har ikke reist ennå.

78 © Agave Books

Sett inn ikke i disse setningene:

Per spiser frokost før jobben.

Han likte å spise egg til frokost.

Anne skal spise middag før kl. 17.

Hun har prøvd å lage denne retten før.

Einar skulle forsøke å slanke seg.

De tenkte å be veldig mange.

Marit hadde forsøkt å følge kokeboka.

Hun skulle lage en typisk norsk rett.

© Agave Books

6 b) P lasser ing av ikke i f o rho ld til v e r b e t i e n l e d d s e t n i n g

I en leddsetning setter vi ikke foran verbet, både når verbet er usammensatt (kommer), og når det er sammensatt (skal komme).

Eksempler:

Grete sier: "Jeg kommer ikke." Grete sier at hun ikke kommer.

Per sier: "Jeg skal ikke reise." Per sier at han ikke skal reise.

80 © Agave Books

1. Gjør om setningene til at-setninger uten ikke. 2. Sett deretter ikke inn i setningene.

"Hun liker rømmegrøt." 1. Anne sier at ... 2. Anne sier at ... (ikke)

"Han lager middag hver dag." 1. Per forteller at ... 2. Per forteller at ... (ikke)

"De skal be mange gjester." 1. Marit forteller at ... 2. Marit forteller at ... (ikke)

"De har servert fårikål tidligere." 1. Per sier at... 2. Per sier at ...(ikke)

"Hun bruker mye kjøtt til middag." 1. Eva sier at ... 2. Eva sier at ... (ikke)

"De har smakt denne desserten før." 1. De forteller at ... 2. De forteller at... (ikke)

"Hun skal ha gjester søndag." 1. Anne sier at ... 2. Anne sier at ... (ikke)

© Agave Books

6 c) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en helsetning

I en helsetning med inversjon står som oftest ikke etter subjektet hvis dette er et pronomen.

Eksempel:

Ofte kommer han ikke tidsnok.

Men hvis subjektet er et substantiv, står ikke som oftest foran subjektet.

Eksempel:

Ofte kommer ikke elevene tidsnok.

82 © Agave Books

Sett inn ikke i setningene:

I dag begynner han til første time.

I morgen slutter Marit før kl. 16.

Denne måneden har de mange fridager.

I går hadde vi fotballtrening.

Torsdag kan vi gå på kino.

På den siste prøven var elevene skikkelig forberedt.

Kvelden før hadde han tid til å lese.

Na skulle statsministeren gjøre noe annet.

© Agave Books

6 d) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en som-setning

Når subjektet står etter som i en relativsetning, står ikke som oftest etter subjektet hvis dette er et pronomen:

Han fant en bok som han ikke hadde sett før.

I dette tilfellet kan som også sløyfes:

Han fant en bok han ikke hadde sett før.

Hvis subjektet i en slik setning er et substantiv eller et egen kan ikke stå foran eller etter subjektet.

Der sto en jente som ikke Eva kjente. Der sto en jente som Eva ikke kjente.

Men hvis som er sløyfet, står ikke etter subjektet:

Der sto en jente Eva ikke kjente. Det var en bok Anders ikke hadde lest.

84 © Agave Books

Sett inn ikke i relativsetningene:

Einar hadde fått en oppgave som han likte.

Hun lånte ei bok av en forfatter som hun hadde hørt om tidligere.

Dette er utgifter som de enkelte elevene skal betale.

Dette var et område som de hadde kjennskap til.

De bodde i en leilighet som Anders eide selv.

På veien traff vi Eva, som Anne hadde møtt før.

Det var et ansikt som Marit kjente fra før.

Her er bare ett hus som eierne har flyttet fra.

© Agave Books

6 e) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning

I en helsetning der verbet er usammensatt, står ikke foran objektet hvis objektet er et substantiv eller et egennavn.

Eksempel:

Jeg så ikke Anne.

Hvis objektet er et pronomen, står ikke som oftest etter objektet.

Eksempel:

Jeg så henne ikke.

86 © Agave Books

Sett inn ikke i setningene:

Vi treffer Per i ettermiddag. I kkt?

V:

Han treffer dem i dag.

Vi henter dere på flyplassen.

Hun ba Tor til middag.

Han ser henne senere i dag.

Han kjørte bilen i grøfta.

De kjører oss helt fram til hytta.

Vi savnet det på veien hit.

© Agave Books 87

6 f) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning med sammensatt verb

Når verbet i helsetningen er sammensatt (har sett), står ikke mellom de to delene av verbet og objektet etter den siste delen av verbet.

Eksempler:

De har ikke sett filmen. De har ikke sett den.

Eksempler:

Han skal ikke se fotballkampen på tv. Han skal ikke se den på tv.

88 © Agave Books

1. Gjør verbet i setningene om fra presens til futurum eller fra preteritum til perfektum.

2. Sett inn ikke i alle setningene.

di;f li Js • t i •

Jeg sender det før neste helg.

Vi holder møtet torsdag.

Han roste Marit for arbeidet hennes.

De likte henne veldig godt.

De vant den siste kampen.

Han fant lommeboka si hjemme.

Hun tar mobilen med seg i selskap.

© Agave Books

6 g) P l a s s e r i n g av ikke i f o r h o l d til o b j e k t e t i e n l e d d s e t n i n g , y t r i n g s v e r b e t i p r e s e n s

I en leddsetning står ikke foran verbet og objektet etter verbet.

Eksempler:

Han sier: "Jeg forstår ikke oppgaven." Han sier at han ikke forstår oppgaven.

Han sier: "Jeg forstår den ikke." Han sier at han ikke forstår den.

90 © Agave Books

Gjør om setningene til at-setninger, ytringsverbet (si, fortelle, love osv.) i presens:

"Jeg har ikke penger." Hun sier at ...

"Jeg har ikke levert filmen." Han sier at ...

"Vi skal ikke reise i morgen." De forteller at ...

"Vi forstår ikke denne oppgaven." De sier at ...

"Vi har ikke åpnet pakken." De sier at ...

"Jeg skal ikke forstyrre." Han lover at ...

"Jeg er ikke ferdig med oppgaven." Hun sier at ...

"Vi tar ikke med oss noe ekstra." De sier at ...

91 © Agave Books

6 h) P l a s s e r i n g a v ikke i f o r h o l d til o b j e k t e t i e n l e d d s e t n i n g , y t r i n g s v e r b e t i p r e t e r i t u m

I en leddsetning står ikke foran verbet og objektet etter verbet.

Eksempler:

Han sa: "Jeg forstår ikke oppgaven." Han sa at han ikke forsto oppgaven.

Han sa: "Jeg forstår den ikke." Han sa at han ikke forsto den.

92 © Agave Books

Gjør om setningene til at-setninger, ytringsverbet i preteritum:

"Jeg har ikke penger." Hun sa at ...

"Jeg har ikke levert filmen." Han sa at...

"Vi skal ikke reise i morgen." De fortalte at ...

"Vi forstår ikke denne oppgaven." De sa at...

"Vi har ikke åpnet pakken." De sa at ...

"Jeg skal ikke forstyrre." Han lovet at ...

"Jeg er ikke ferdig med oppgaven." Hun sa at...

"Vi tar ikke med oss noe ekstra." De sa at ...

© Agave Books

6 i) Plassering av ikke i forhold til objektet når verbet har løs sammensetning med et adverb

Enkelte verb kan ha fast eller løs sammensetning med et adverb: utsette (fast sammensetning), sette ut (løs sammensetning).

Ved fast sammensetning kommer ikke etter verbet.

Ved løs sammensetning kommer ikke mellom verbet og adverbet:

Vi utsetter ikke fristen en dag. Vi setter ikke ut melk til katten.

Hvis verbet har løs sammensetning med et adverb, står objektet etter adverbet hvis objektet er et substantiv:

Hun samlet ikke sammen bøkene.

Hvis objektet er et pronomen, står det foran adverbet:

Hun samlet dem ikke sammen.

I det siste tilfellet står ikke etter pronomenet.

94 © Agave Books

Sett inn ikke i alle setningene:

Eva satte på kaffen. Eva satte den på.

De plukket opp alle bitene. De plukket dem opp.

Anders hengte opp bildet på veggen. Anders hengte det opp på veggen.

De fant fram verktøyet fra kjelleren. De fant det fram fra kjelleren.

Anne hentet inn blomstene fra hagen. Anne hentet dem inn fra hagen.

Marit stilte inn radioen på en annen stasjon. Marit stilte den inn på en annen stasjon.

Kjell sølte bort pengene sine. Kjell sølte dem bort.

© Agave Books

6 j) Plassering av ikke i forhold til indirekte objekt

I stedet for: Eva sendte et brev til Anders.

kan vi si: Eva sendte Anders et brev.

I det siste tilfellet sier vi at Anders er indirekte objekt.

Et indirekte objekt står foran objektet. Som ved vanlig objekt står ikke foran det indirekte objektet hvis dette er et substantiv, men etter hvis det er et pronomen:

Eva viste ikke brevet til Anne. Eva viste ikke Anne brevet.

Hun viste henne ikke brevet.

Hvis både det direkte og det indirekte objektet er pronomen, står ikke etter begge.

Hun viste henne det ikke.

96 © Agave Books

To oppgaver til 6 j:

1. Sett inn ikke og gjør preposisjonsleddet om til indirekte objekt.

2. Sett inn ikke og gjør det indirekte objektet om til pronomen

Per sendte brevet til foreldrene sine. (ikke)

Kongen overrakte medaljen til offiseren, (ikke)

Anne ga beskjeden til henne, (ikke)

Per solgte motorsykkelen til ham. (ikke)

Eva forklarte det til ham. (ikke)

Einar ga pengene til dem. (ikke)

© Agave Books 97

6 k) Plassering av ikke i forhold til pronomen i refleksiv bruk

Et pronomen brukt refleksivt står alltid rett etter verbet.

Eksempler:

Hun følte seg vel. Hun følte seg ikke vel. Hun har ikke følt seg vel.

Vi kjøpte oss mat. Vi kjøpte oss ikke mat. Vi har ikke kjøpt oss mat.

I det siste eksempelet står oss som indirekte objekt.

98 © Agave Books

Sett inn ikke i alle setningene:

Gjør deretter verbet I setningene om fra presens til futurum eller fra preteritum til perfektum.

Per følte seg i toppform.

Jeg barberer meg klokka 7.

De fant seg i det.

Du tok deg nær av det.

Vi setter oss på første benk.

Dere sparte dere for ekstra utgifter.

Hun trekker seg fra stillingen.

© Agave Books 99

6 I) P l a s s e r i n g a v ikke i f o r h o l d til e t t r y k k s t e r k t p r o n o m e n

Hvis et pronomen uttales med trykk, får det samme plassering i forhold til ikke som et substantiv.

Eksempler:

Jeg traff ikke Marit. Jeg traff henne ikke. Jeg traff ikke henne.

Jeg sendte ikke Marit brevet. Jeg sendte henne ikke brevet. Jeg sendte ikke henne brevet.

Refleksive pronomen kan ikke ha trykk. Se 6 k.

100 © Agave Books

Sett inn ikke i setningene:

Jeg traff henne på kontoret. Jeg traff henne på kontoret.

Du husker oss fra i fjor. Du husker oss fra i fjor.

Hun husket dere fra forrige gang. Hun husket dere fra forrige gang.

De nevnte henne spesielt. De nevnte henne spesielt.

Jeg leste det i avisa i dag. Jeg leste det i avisa i dag.

Hun fant den i skuffen hjemme. Hun fant den i skuffen hjemme.

Han bruker den til hagearbeid. Han bruker den til hagearbeid.

De får det i orden til søndag. De får det i orden til søndag.

© Agave Books 101

6 m ) P l a s s e r i n g a v ikke når o r d e t u t ta les t r y k k s t e r k t

Når ikke uttales med trykk, kan det noen ganger forandre ordstillingen.

Se eksemplene i pkt. 6 c.

Eksempler:

Ofte kommer ikke elevene tidsnok. Ofte kommer elevene ikke tidsnok.

102 © Agave Books

Sett inn ikke (trykksvakt) og ikke (trykksterkt) i setningene:

I dag var bussen i rute. (ikke - ikke)

Sannsynligvis blir denne oppgaven ferdig i tide. (ikke - ikke)

Derfor trenger bilen din reparasjon, (ikke - ikke)

Likevel er leiligheten for liten, (ikke - ikke)

Kanskje er Marit blitt fornærmet, (ikke - ikke)

Da skulle søknaden komme for sent. (ikke - ikke)

Nå er søknadsfristen blitt forlenget, (ikke - ikke)

© Agave Books 103

Plassering av andre adverb

7. P lasser ing av a n d r e adverb

a) Plassering av tidsadverb i helsetning

I en helsetning kan et tidsadverb ha samme plassering som ikke.

Eksempel:

Marit kommer snart tilbake.

I tillegg kan tidsadverb plasseres helt i begynnelsen og helt i slutten av setningen.

Eksempler:

Snart kommer Marit tilbake. Marit kommer tilbake snart.

106 © Agave Books

Sett inn tidsadverbet i setningene på forskjellige måter:

Per fikk et brev fra Eva. (nylig)

Han er sykmeldt, (fortsatt)

Han er nødt til å holde sengen, (inntil videre)

Han har vært hos en øre-nese-hals-spesialist. (tidligere)

Han skal gå for å hente medisin, (snart)

Han har vært litt uforsiktig, (ofte)

© Agave Books 107

7 d) Plassering av stedsadverb i forhold til objektet i en setning

I en leddsetning står tidsadverbet vanligvis foran verbet.

Eksempler:

Anders forteller at han snart drar på ferie. Hun snakket med Anders som nå skal reise.

Dessuten kan tidsadverbet stå til slutt.

Eksempler:

Eva forteller at hun drar på ferie snart. Jeg snakket med Eva, som skal reise nå.

108 © Agave Books

Sett inn tidsadverbet i leddsetningene på to forskjellige måter:

Anne sier at hun kommer innom, (snart)

Hun forteller at det har vært en kollisjon, (nylig)

De sa at de hadde snakket om det. (ofte)

Eva har snakket med Einar, som er uten arbeid, (nå)

Vi nevnte det for Anne, som har snakket med henne, (nettopp)

Du må gi det til henne hvis du treffer henne, (senere)

© Agave Books 109

7 f) Plassering av stedsadverb i leddsetning

Et stedsadverb i en helsetning kan enten stå etter verbet eller sist i setningen, også når verbet er sammensatt.

Eksempler:

Hun skal reise dit. Han har vært der.

Her kan vi sammenligne med ikke og tidsadverb.

Vi vil se at disse har plass mellom de to delene av verbet.

Eksempler:

Hun skal ikke reise. Han har ofte vært i Danmark.

110 © Agave Books

Sett inn tidsadverbene og stedsadverbene i setningene. Vis forskjellige måter det kan gjøres på.

Eksempel:

Hun tar bussen, (hit) (ofte)

Hun tar bussen hit. Hun tar ofte bussen. Hun tar ofte bussen hit.

Han skal male huset, (utvendig) (snart)

De har vært på besøk, (der) (nylig)

Hun spiller tennis, (ute) (sjelden)

De har likt å reise, (dit) (alltid)

De er på ferie, (her) (aldri)

© Agave Books 111

7 d) Plassering av stedsadverb i forhold til objektet i en setning

Et stedsadverb i en helsetning står oftest etter et objekt. (Det kan også stå først i setningen.)

Eksempler:

Marit kjørte Eva hit. Hun har et stort akvarium hjemme.

Man kan gjøre unntak hvis objektet er et langt uttrykk:

Eksempler:

Per kjørte hjem alle spillerne i klubben. Hun har hjemme en masse bøker om akvariefisk.

112 © Agave Books

Sett inn adverbene i setningene slik at tidsadverbet kommer før stedsadverbet.

Eva tok bussen, (daglig) (dit)

Einar har reparert bilen sin. (ofte) (her)

Marit skal male soverommet, (snart) (oppe)

Han leser leksene sine. (sjelden) (hjemme)

Hun har mange venner på besøk, (ofte) (her)

De skulle ha en dugnad, (snart) (ute)

Han har oppbevart bøkene sine. (alltid) (der)

De traff en god, gammel kamerat, (noen ganger) (der)

© Agave Books 113

7 e) Plassering av tids- og stedsuttrykk i slutten av en helsetning

Hvis både tidsadverbet og stedsadverbet står i slutten av en helsetning, står tidsadverbet som oftest sist.

Eksempler:

Marit skal kjøre Eva hjem snart. Han har bøkene hjemme nå.

På samme måten står ofte stedsadverbet foran et preposisjonsuttrykk når begge står i slutten av en helsetning:

Hun har akvariet hjemme på rommet sitt. Hun har reist hjem til familien.

114 © Agave Books

Sett inn adverb og preposisjonsuttrykk i slutten av setningen:

Han har vært elev. (lenge) (her)

Er hun kommet? (allerede) (hit)

De kommer til å reise, (snart) (dit)

De skal treffe hverandre, (på restauranten) (der)

Vi kommer tilbake, (senere) (hit)

Vi skal spise middag, (hos Per) (nede)

Hun bor gratis, (hos foreldrene sine) (der)

© Agave Books 115

7 f) Plassering av stedsadverb i leddsetning

I motsetning til ikke og tidsadverb har stedsadverb samme plassering i en leddsetning som i en helsetning.

Eksempler:

Marit sa (at) hun skulle kjøre Eva hjem. Jeg snakket med Anne, som har jobb her.

116 © Agave Books

Sett adverbene inn i leddsetningene:

Per lovte at han skulle komme, (snart) (hit)

Eva sa at hun hadde tid til å være. (ikke) (her)

Anne spurte om de hadde kjørt, (nylig) (hjemover)

Hun traff Anders, som hadde vært med. (ikke) (dit)

Dette var noe som kunne hende, (aldri) (her)

Han hadde ringt etter en drosje, som kom kjørende, (nå) (oppover)

Siden han skal reise, kan han ta med veska, (snart) (dit)

Hvis du vil vente, blir det vanskelig, (ikke) (her)

© Agave Books 117

7 i) Plassering av setningsadverb i helsetning

Et måtesadverb har som oftest samme plassering i en helsetning som et stedsadverb.

Eksempel:

Han leste brevet grundig.

Hvis både et måtesadverb og et stedsadverb står i slutten av helsetningen, står måtesadverbet som regel foran stedsadverbet.

Eksempel:

Hun kjørte Eva trygt hjem.

118 © Agave Books

Sett adverbene inn i leddsetningene:

Han løste oppgaven, (raskt) (ikke)

Hun gjorde øvelsene, (feilfritt) (sjelden)

Han har kjørt, (alltid) (rolig)

Han solgte huset sitt. (ikke) (dyrt)

Du må lese oppgaven, (alltid) (grundig)

De hadde spilt, (i utlandet) (glimrende)

De hadde klart seg. (bra) (ikke) (der)

© Agave Books 119

7 i) Plassering av setningsadverb i h e l s e t n i n g

Et måtesadverb har oftest samme plassering i en leddsetning som i en helsetning.

Eksempel:

Eva hadde lest brevet grundig. Eva sa at hun hadde lest brevet grundig.

120 © Agave Books

Sett adverbene inn i leddsetningene:

Einar lovte at han skulle kjøre, (ikke) (fort)

Eva sa at hun hadde greid alle oppgavene, (tidligere) (bra)

Faren sa at han ville straffe sønnen, (ikke) (strengt)

De så på Anders, som pleide å svømme, (alltid) (fort)

Han gratulerte Marit, som hadde klart eksamen, (nettopp) (kjempebra)

Hvis du plasserer pengene dine, er det ingen fare. (ikke) (ufornuftig)

Siden han har lovet det, må han holde det. (skriftlig) (nå)

© Agave Books 121

7 i) Plassering av setningsadverb i helsetning

Setningsadverb kan vi kalle en gruppe adverb som blant annet uttrykker hvilken holdning en har til det setningen forteller om. (Eksempler: kanskje, selvfølgelig, riktignok, dessverre, likevel osv.)

Disse har samme plassering i setningen som tidsadverb, bortsett fra at de ikke så ofte står i slutten av setningen.

Eksempler:

Han er dessverre blitt forsinket. Dessverre er han blitt forsinket.

Når kanskje står først i setningen, kan vi enten ha inversjon eller vanlig ordstilling:

Eksempler:

Han kommer kanskje senere. Kanskje han kommer senere. Kanskje kommer han senere.

122 © Agave Books

Sett adverbene inn i setningene på forskjellige måter:

Anne er blitt forsinket på jobben, (sannsynligvis)

Tor må arbeide overtid, (kanskje)

Telefonen har vært i ustand i hele dag. (dessverre)

Jeg har sagt det til henne, (iallfall)

Han burde vite det. (altså)

Vi hadde reist med samme bussen til byen. (tilfeldigvis)

© Agave Books 123

7 j) Plassering av setningsadverb i leddsetning

I en leddsetning står setningsadverb foran verbet på samme måte som ikke og tidsadverb.

Eksempler:

Vi ventet på Erik, som dessverre var forsinket. Han sa at han likevel ville komme.

Det kan også noen ganger stå i slutten av leddsetningen:

Han sa at han ville komme likevel.

124 © Agave Books

Sett inri adverbene i leddsetningene:

Eva fortalte at hun var syk. (dessverre)

Einar sier at han kommer, (kanskje)

Per sa at han måtte arbeide overtid, (riktignok)

Vi ringte til Marit, som var blitt frisk, (heldigvis)

Hvis Anders kommer, blir vi ti stykker, (likevel)

Hun hadde invitert Marit, som ikke kunne komme, (altså)

Dette er Ragnhild, som dere kjenner fra før. (kanskje)

De hadde sendt en pakke, som dere vil motta i morgen, (trolig)

© Agave Books 125

Passiv

8. Passiv

8 a) Omskriving med bli

Vi gjør setningen om til passiv ved å la objektet i den aktive setningen bli subjekt og gi verbet passiv form. Hvis verbet står i presens, bruker vi blir + perfektum partisipp av verbet:

Eksempel: De åpner en ny butikk i dag. En ny butikk blir åpnet i dag.

Hvis verbet står i preteritum, bruker vi ble + perfektum partisipp. Vanligvis tar vi ikke med subjektet fra den aktive setningen hvis dette har ubestemt innhold (de, man, folk, noen osv.)

Eksempel: De åpnet en ny butikk i dag. En ny butikk ble åpnet i dag.

Hvis subjektet har betydning for setningen, omdannes subjektet til preposisjonsuttrykk med av.

Eksempel: Ordføreren åpnet utstillingen. Utstillingen ble åpnet av ordføreren.

128 © Agave Books

Gjør setningene om til passiv:

Noen fant ei lommebok på fortauet.

Einar oppdaget tyveriet neste morgen

De kjøper gaven i ettermiddag.

Banken innvilget lånet til leiligheten.

De trykket artikkelen på første side.

© Agave Books 129

(

8 b) Omskriving med bli i perfektum og pluskvamperfektum

Når verbet står i perfektum, får vi passiv ved å bruke er blitt eller har blitt + perfektum partisipp.

Eksempler:

De har ansatt en ny selger denne måneden. En ny selger er blitt ansatt denne måneden. En ny selger har blitt ansatt denne måneden.

Noen ganger forkorter vi er blitt til er:

En ny selger er ansatt denne måneden.

Når verbet står i pluskvamperfektum, bruker vi var blitt, hadde blitt eller bare var.

Eksempler:

De hadde solgt huset før de flyttet. Huset var blitt solgt før de flyttet. Huset hadde blitt solgt før de flyttet. Huset var solgt før de flyttet.

130 © Agave Books

Gjør setningene om til passiv på forskjellige måter:

De har reparert bilen flere ganger.

Vaktmannen hadde oppdaget de to tyvene.

De har malt huset i sommer.

Hun har glemt veska si på bussen.

De hadde solgt maleriet til en samler.

De har dessverre forsømt vedlikeholdet.

© Agave Books 131

8 c) Passiv av futurum

Vi har flere måter å uttrykke futurum passiv på:

Eksempler:

Futurum aktiv:

De skal selge bilen. De kommer til å selge bilen.

Futurum passiv:

Bilen skal selges. Bilen vil bli solgt. Bilen kommer til å bli solgt.

Gjør setningene om til passiv på flere måter:

De skal sende pakken til England.

De skal pusse opp lokalet.

Man skal først rydde tomta.

Eksperter skal undersøke maleriet.

Man kommer til å invitere alle ansatte.

© Agave Books 133

8 d) S-passiv med modalt hjelpeverb + infinitiv

Hvis vi har et modalt hjelpeverb + infinitiv, uttrykker vi som oftest passiv ved å bruke s-formen av infinitiven:

Eksempler:

Vi må gjøre oppgavene nå. Oppgavene må gjøres nå.

134 © Agave Books

Gjør setningene om til passiv:

Vi må stille klokka fram en time.

Hun kan hente kjolen mandag ettermiddag.

Vi kan treffe Marit hver dag mellom kl. 10 og 14.

Vi bør kontrollere bremsene med én gang.

De bør straks varsle politiet.

Vi må trekke opp båten på land før vi reiser.

En kan nesten ikke se hytta vår herfra.

© Agave Books 135

Det + verb =5= subjekt

9. Det + verb + sub jekt

9 a) Subjektet er en infinitiv

En infinitiv kan stå som subjekt i setningen.

Å lyve er stygt.

Hvis vi forandrer ordstillingen og setter subjektet til slutt, er vi nødt til å sette det (foreløpig subjekt) først i setningen.

Det er stygt å lyve.

Eksempler:

Å reise i dag blir vanskelig. Det blir vanskelig å reise i dag.

138 © Agave Books

Gjør om setningene slik at det foreløpige subjektet og verbet kommer først.

Å seile er spennende.

Å finne en jobb er vanskelig.

Å løse denne oppgaven er nesten umulig.

Å betale studielånet blir ikke lett.

Å si dette var meget dumt av ham.

Å leie en håndverker ville bli for dyrt.

Å vente noen dager hadde vært bedre.

Å vite hvor de er, er vanskelig.

© Agave Books 139

9 b) Subjektet er en at-setning

Subjektet kan også være en at-setning. Hvis vi setter subjektet til slutt, må vi sette det (foreløpig subjekt) først.

Eksempler:

At hun ikke var hjemme, var helt klart. Det var helt klart at hun ikke var hjemme.

At han klarte eksamen, forbauset meg. Det forbauset meg at han klarte eksamen.

140 © Agave Books

Gjør om setningene. Bruk foreløpig subjekt:

At Eva kom for sent, var ikke vanlig.

At møtet startet presist, var utmerket.

At økonomien er vanskelig, er en kjent sak.

At jeg vant førstepremien, gledet meg virkelig.

At dette skulle skje, var helt utrolig.

At hjemmelaget tapte, skuffet mange.

At dette var et uhell, ble etter hvert helt klart.

At veien skulle bygges, var blitt vedtatt på forrige møte.

© Agave Books 141

9 c) Det + intransitivt verb + subjekt

Når verbet er intransitivt (ikke tar objekt) og subjektet har ubestemt form, setter vi ofte det først som foreløpig subjekt, og det egentlige subjektet ette-verbet.

Eksempler:

En mann sto utenfor døren. Det sto en mann utenfor døren.

En rød bil kom kjørende. Det kom en rød bil kjørende.

142 © Agave Books

Gjør om setningene. Bruk foreløpig subjekt:

En bil stoppet nede i veien.

Et nytt tog kommer om en time.

Et stykke om dette står i neste kapittel.

Røde roser sto i en vase på bordet.

Flere trær blåste ned der i nabolaget.

En ulykke skjedde midt i rushtrafikken.

Ingen panikk oppsto blant passasjerene.

Mange mennesker samlet seg på ulykkesstedet.

© Agave Books 143

9 d) Det + passiv form av verbet + subjekt

Vi innleder ofte en passiv setning med foreløpig subjekt hvis objektet i den aktive setningen har ubestemt form.

Eksempler:

De sendte ut en melding i går. En melding ble sendt ut i går. Det ble sendt ut en melding i går.

De solgte en del aksjer. En del aksjer ble solgt. Det ble solgt en del aksjer.

Men hvis objektet i den aktive setningen er i bestemt form, kan ikke det ble + passiv form av verbet brukes:

De har sendt søknaden til banken. Søknaden ble sendt til banken.

144 © Agave Books

Gjør om setningene til passiv. Bruk foreløpig subjekt.

De sendte et brev til kommunen.

De har gitt blomster til læreren.

De kjøpte et flott maleri for pengene.

Noen hadde funnet ei lommebok utenfor.

De skal åpne en ny butikk nede i gata.

© Agave Books 145

Fasit

1. Ordst i l l ing i s p ø r s m å l - Hva er invers jon?

1 a) Ja/nei-spørsmål

Inviterte Eva Per ut til middag?

Spiste de middag kl. 17?

Spanderte Eva middag på Per?

Hørte poteter med til middagen?

Var restauranten temmelig dyr?

Betalte hun regningen for dem begge?

Valgte de jordbær til dessert?

Kommer de igjen en annen gang?

© Agave Books 149

1 b) Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål

Hvor dro de i går?

Hvor reiste Anders? Hvordan reiste han?

Hvilken dag kommer de tilbake?

Hvor mye kostet billetten hennes?

Hvorfor får hun rabatt?

Hvorfor bruker de fly?

Hvem treffer han på flyplassen? Hvor treffer han Eva?

Hvor mye mer koster flybilletten enn togbilletten?

150 © Agave Books

1 c) Ordstilling ved hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning. Hva er utbrytning?

Hvem er det du skriver til?

Hva er det du leser på fritiden?

Hvilken film er det du snakker om?

Hvilken kino er det den går på?

Hvem er det som spiller hovedrollen?

Hvor er det du bor nå?

Hva er det de selger i denne butikken?

Hvor er det de får råvarene fra?

© Agave Books 151

1 d) Ordstilling ved hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning og verbet i presens eller preteritum

Hvor var det du kjøpte denne sykkelen?

Hva var det du spurte om?

Hvor er det jeg treffer Marit?

Hvem var det du snakket med der borte?

Hvilket nummer er det du ringer?

Hvor var det dere overnattet?

Hva var det de fortalte dere?

152 © Agave Books

1 e) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der spørreordet er subjekt

Hvem var det som hjalp deg med å flytte?

Hva var det som fikk deg til å flytte?

Hva var det du betalte for flyttebilen? (Spørreordet ikke subjekt.)

Hva er det du trenger å kjøpe? (Spørreordet ikke subjekt.)

Hvem var det du lånte penger til? [Spørreordet ikke subjekt.)

Hva er det som foregår ute på gata?

Hvem er det som møter deg på flyplassen?

Hvem var det hun fortalte dette til? (.Spørreordet ikke subjekt.)

© Agave Books 153

2. Ordst i l l ing i s p ø r s m å l m e d s a m m e n s a t t e f o r m e r av verbe t

2 a) Perfektum

Hvor har Marit fått jobb?

Hvem har du snakket med på kontoret?

Har du funnet fram til den riktige adressen?

Har dette arbeidet vært svært vanskelig?

Har dere sett hvordan arbeidet ble gjort?

Hva har formannen sagt til dere?

Har han vunnet 10 000 kroner i tipping?

Har hun brukket armen i slalåmbakken?

154 © Agave Books

2 b) Futurum

Hva skal dere gjøre i kveld?

Skal de komme hit i åttetida?

Når skal Anne dra herfra?

Hvem skal du hjelpe med leksene?

Skal han møte dere etter jobben?

Skal dere spise middag sammen etterpå?

Skal du kjøre bilen på verkstedet med en gang?

Når skal han hente bilen på verkstedet?

© Agave Books 155

2 c) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der verbet er sammensatt

Hva er det som har hendt nå?

Hvem var det som hadde lånt deg penger til billetten?

Hvem var det som skulle flytte inn i 2. etasje?

Hvor mye er det billetten har kostet? (Spørreordet ikke subjekt.)

Hvor er det du har kjøpt den flotte kjolen? {Spørreordet ikke subjekt.)

Hva var det de hadde fortalt om skolen? (Spørreordet ikke subjekt.)

Hva var det som hadde gått galt til eksamen?

Hvem var det som skulle reise til Sverige?

156 © Agave Books

3c Andre former for inversjon

3 a) Inversjon etter adverb

Heldigvis fant han notatene sine.

Samtidig fikk hun deltidsjobb i en butikk.

Selvfølgelig ringte jeg til Svein med en gang.

Dessverre kom vi altfor sent.

Iallfall fortalte noen dette til meg.

Likevel skrev hun brev til dem.

Uheldigvis begynte det å regne etterpå.

Nylig overnattet de hos noen venner.

© Agave Books 157

3 b) Inversjon etter adverb, verbet i perfektum

Heldigvis har han funnet notatene sine.

Samtidig har hun fått deltidsjobb i en butikk.

Selvfølgelig har jeg ringt til Svein.

Dessverre er vi kommet altfor sent.

Iallfall har noen fortalt dette til meg.

Likevel har hun skrevet brev til dem.

Uheldigvis er det begynt å regne.

Nylig har de overnattet hos noen venner.

158 © Agave Books

3 c) Inversjon etter preposisjonsledd, verbet i preteritum

Før timen hadde jeg en prat med Einar.

På grunn av eksamen leste han ekstra mye.

Fra Lånekassen fikk de 10 000 kroner i lån.

På fødselsdagen sin inviterte han til stort selskap.

På hjemveien kjøpte Per mat og drikke.

Fra Anne fikk han et langt og hyggelig brev.

Etter skoletid hadde hun jobb i en butikk.

Uten tvil var dette det viktigste.

© Agave Books 159

3 d) Inversjon etter preposisjonsledd, verbet i futurum

Før timen skal jeg ha en prat med Einar.

På grunn av eksamen skal han lese ekstra mye.

Fra Lånekassen skal de få 10 000 kroner i lån.

På fødselsdagen sin vil han invitere til stort selskap.

På hjemveien skal Per kjøpe mat og drikke.

Fra Anne vil han få et langt og hyggelig brev.

Etter skoletid skal hun jobbe i en butikk.

Uten tvil vil dette bli det viktigste.

160 © Agave Books

3 e) Inversjon etter tidsledd, pluskvamperfektum og kondisjonalis

Einar hadde vært til kontroll hos tannlegen dagen før. Dagen før hadde Einar vært til kontroll hos tannlegen.

Anne skulle gå en lang skitur dagen etter. Dagen etter skulle Anne gå en lang skitur.

Marit hadde vunnet konkurransen dagen før. Dagen før hadde Marit vunnet konkurransen.

Per skulle treffe Svein i byen kl. 17 dagen etter. Dagen etter skulle Per treffe Svein i byen kl. 17.

Anne hadde båret den tunge sekken hele veien dagen før. Dagen før hadde Anne båret den tunge sekken hele veien.

Einar hadde deltatt i hopprennet dagen før. Dagen før hadde Einar deltatt i hopprennet.

Per skulle være med i slalåmrennet dagen etter. Dagen etter skulle Per være med i slalåmrennet.

Hun skulle smøre skiene sine dagen etter. Dagen etter skulle hun smøre skiene sine.

161 © Agave Books

3 f) Inversjon etter leddsetning

Da Unni ringte, hadde Øyvind gjort alle leksene sine.

Siden det var eksamen neste dag, skulle han gå tidlig til sengs.

Selv om han hadde lest mye, gjorde Øyvind det dårlig til eksamen.

Hvis jeg får tid, kommer jeg i morgen kveld.

Før vi skulle reise, planla vi turen i detalj.

Fordi hun er helt blakk, arbeider Unni mye overtid.

Så snart huset er ferdig, flytter de inn i den nye leiligheten.

Mens vi ventet, kokte han kaffe til oss.

162 © Agave Books

3 g) Inversjon etter foranstilt objekt

Leksene hadde han gjort før de andre kom.

50 % av kjøpesummen måtte de betale kontant.

Det kan vi godt forstå.

Denne beskjeden fikk Øyvind i dag morges.

Pengene lånte Anne av foreldrene sine.

Flyet rakk hun bare så vidt.

Billettene hadde han glemt hjemme.

© Agave Books 163

3 h) Inversjon etter foranstilt preposisjonsstyring

Denne prøven hadde hun gruet seg til i flere uker.

Det skal jeg fortelle deg om senere.

Marit har hun brevvekslet med i mange år.

Alle tre ringte jeg til i går ettermiddag.

Øyvind har jeg fått et langt brev fra i dag.

Anne har han gått i klasse med tidligere.

Dette idrettslaget har hun vært med i svært lenge.

Denne leiligheten har vi bodd i siden i fjor.

Den nye bilen fikk de straks problemer med.

164 © Agave Books

4. Ordstilling etter og, eller, men, for

4 a) Inversjon/ikke inversjon etter og, eller, men, for

Du må skynde deg, for butikkene stenger. Du må skynde deg, for snart stenger butikkene.

Prøven var snart over, og hun hadde tre oppgaver igjen. Prøven var snart over, og enda hadde hun tre oppgaver igjen.

Eksamen er over, og alie har bestått. Eksamen er over, og i år har alle bestått.

Toget skulle gå hvert øyeblikk, men billettene hans lå hjemme. Toget skulle gå hvert øyeblikk, men uheldigvis lå billettene hans hjemme.

Han kunne ta natt-toget, eller han kunne ta flyet neste dag. Han kunne ta natt-toget, eller også kunne han ta flyet neste dag.

© Agave Books 165

4 b) Stryking av subjekt etter og, eller, men

Tor klarer seg bra på skolen og vil ta seg jobb neste år.

Hun ønsker å jobbe, for hun vil tjene penger.

Om kveldene jobbet han eller leste lekser.

Anne drar til USA og blir borte i ett år.

Hun må studere i seks år, for hun vil bli lege.

Han drar om en uke, men kommer tilbake i desember.

Per hadde mistet lommeboka og var helt fortvilet.

Han lette overalt, men fant den ikke.

166 © Agave Books

4 c) Ikke stryking av subjektet i setninger med inversjon

I dag er han ferdig med engelsk, men han har to eksamener igjen. I dag er han ferdig med engelsk, men har to eksamener igjen.

Hun spiller på et håndball-lag, og hun deltar i en turnering i morgen. Hun spiller på et håndball-lag og deltar i en turnering i morgen. Hun spiller på et håndball-lag, og i morgen deltar hun i en turnering.

Rune legger opp som spiller, men han fortsetter som trener. Rune legger opp som spiller, men fortsetter som trener.

Kjell tok straffesparket, og han skjøt over. Kjell tok straffesparket og skjøt over.

Han trener nesten hver dag, for han ønsker å bli så god som mulig.

I forrige uke tapte hun, men hun vant overlegent denne uken. I forrige uke tapte hun, men vant overlegent denne uken. I forrige uke tapte hun, men denne uken vant hun overlegent.

Einar trener i idrettshallen, eller han tar en løpetur ute. Einar trener i idrettshallen eller tar en løpetur ute.

Før tapte hun nesten alltid, men hun er blitt bedre nå. Før tapte hun nesten alltid, men er blitt bedre nå. Før tapte hun nesten alltid, men nå er hun blitt bedre.

167 © Agave Books

5. Ordstilling i leddsetninger

5 a) Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål

Hun spør hva du skal gjøre i kveld.

Han spør hvem du traff i byen.

Vi lurer på hvilken skole dere går på.

Han vet ikke hvor kinoen ligger.

Vi lurer på hvorfor han dro så tidlig.

De spør hvilken vei de bør ta.

De er usikre på hva dette skiltet betyr.

Jeg lurer på hvordan vi skal klare å rekke kinoen.

168 © Agave Books

5 b) Hvem/hva/hvor-spørsmål der spørreordet er subjekt

Jeg lurer på hva som foregår ute på gata.

Vi vet ikke hvem som vant det forrige løpet.

Hun spør hva som hendte på slutten av filmen.

De spør hvem som fikk beste karakter.

Han lurer på hva som skjer neste gang.

Jeg skjønner ikke hva som skjedde.

Han vil vite hvem som skjøt elgen.

Han spør hvem som foreslo dette.

© Agave Books 169

5 c) Ja/nei-spørsmål i leddsetninger

Han spør om du skal besøke dem i morgen.

Han vil vite om denne vaskemaskinen virker som den skal.

Hun lurer på om dere vasker dette tøyet på 60 grader.

Vi vet ikke om han drar dit i kveld.

Han vil gjerne vite om gjestene blir her til i morgen.

Vi lurer på om dere hadde tenkt å besøke dem.

Hun spør om dere ble skuffet over avslaget.

Han vet ikke om hun kommer til å søke neste gang.

170 © Agave Books

5 d) Verbets tider og ordstilling i leddsetninger

Vi lurte på hva som foregår. Vi lurte på hva som foregikk.

De spurte hvordan det går med forkjølelsen. De spurte hvordan det gikk med forkjølelsen.

Han spurte om butikken er stengt allerede. Han spurte om butikken var stengt allerede.

Jeg visste ikke hvor nøkkelen til hytta er. Jeg visste ikke hvor nøkkelen til hytta var.

Vi spurte hvilken vei vi kan gå for å komme til butikken. Vi spurte hvilken vei vi kunne gå for å komme til butikken.

Han lurte på hvem som er best kjent her. Han lurte på hvem som var best kjent her.

Han ville vite om dette toget stanser på alle stasjoner. Han ville vite om dette toget stanset på alle stasjoner.

Jeg spurte ham når neste tog går. Jeg spurte ham når neste tog gikk.

171 © Agave Books

5 e) At-setninger

Hun sa at hun spiller piano. Hun sa at hun spilte piano.

De fortalte at de synger i et ungdomskor. De fortalte at de sang i et ungdomskor.

De sa at de skal reise på turné. De sa at de skulle reise på turné.

Hun sa at koret har fått svært god kritikk. Hun sa at koret hadde fått svært god kritikk.

Hun fortalte at de har dannet sitt eget band. Hun fortalte at de hadde dannet sitt eget band.

Han nevnte at han skal delta på en konsert. Han nevnte at han skulle delta på en konsert.

Hun sa at hun har kjøpt pianoet sitt på avbetaling. Hun sa at hun hadde kjøpt pianoet sitt på avbetaling.

Han nevnte at han pleier å kjøpe mange plater og cd-er. Han nevnte at han pleide å kjøpe mange plater og cd-er.

172 © Agave Books

5 f) Ordplassering i at-setninger der at kan sløyfes, ytringsverbet i presens

Han sier at han skal begynne å jobbe. Han sier han skal begynne å jobbe.

De mener at dette er helt umulig. De mener dette er helt umulig.

Hun tror at det går an å gjøre det slik. Hun tror det går an å gjøre det slik.

De tror at de skal klare det. De tror de skal klare det.

Hun påstår at hun skal bli ferdig til klokka 18. Hun påstår hun skal bli ferdig til klokka 18.

De tror at dette kommer til å ta lang tid. De tror dette kommer til å ta lang tid.

Han sier at han har søkt flere jobber. Han sier han har søkt flere jobber.

Hun sier at hun kommer til å ta jobben. Hun sier hun kommer til å ta jobben.

173 © Agave Books

5 g) Ordplassering i at-setninger der at kan sløyfes, ytringsverbet å preteritum

Han sa at han skulle begynne å jobbe. Han sa han skulle begynne å jobbe.

De mente at dette var helt umulig. De mente dette var helt umulig.

Hun trodde at det gikk an å gjøre det slik. Hun trodde det gikk an å gjøre det slik.

De trodde at de skulle klare det. De trodde de skulle klare det.

Hun påsto at hun skulle bli ferdig til klokka 18. Hun påsto hun skulle bli ferdig til klokka 18.

De trodde at dette kom til å ta lang tid. De trodde dette kom til å ta lang tid.

Han sa at han hadde søkt flere jobber. Han sa han hadde søkt flere jobber.

Hun sa at hun kom til å ta jobben. Hun sa hun kom til å ta jobben.

174 © Agave Books

5 h) Relativsetninger med som

I går så vi en film som har fått veldig god kritikk.

De har filmet en roman som Eva har lest for lenge siden.

I filmen er det en skuespiller som jeg har sett i flere andre filmer.

Snart kommer Per, som jeg har kjøpt billett til.

Hvor går filmen som du så i går?

Hvor er lommeboka som du hadde billettene i?

Jeg fant lommeboka, som lå i bilen.

© Agave Books 175

5 i) Relativsetninger med eller uten som

Her er pengene som jeg skylder for billetten. Her er pengene jeg skylder for billetten. (Som er objekt.)

Hvor skal jeg sette blomstene som Eva kom med? Hvor skal jeg sette blomstene Eva kom med? (Som er preposisjonsstyring.)

Jeg må flytte dette skapet som står i veien. (Som er subjekt og kari ikke sløyfes.)

Hun traff en gammel venn som hun hadde gått i klasse med. Hun traff en gammel venn hun hadde gått i klasse med. (Som er preposisjonsstyring.)

Hvor er saksa som du lånte av Marit? Hvor er saksa du lånte av Marit? (Som er objekt.)

Her er saksa som du spurte etter. Her er saksa du spurte etter. (Som er objekt.)

Har du lest denne oppgaven som Einar har skrevet? Har du lest denne oppgaven Einar har skrevet? (Som er objekt.)

Du må bytte denne sikringen som ikke virker. (Som er subjekt og kan ikke sløyfes.)

176 © Agave Books

5 j) Fremheving av ledd ved hjelp av det er eller det var + leddsetning

Det var her jeg møtte dem.

Det var Marit som fortalte meg dette. (Som er subjekt og kan ikke sløyfes.)

Det er i kveld vi skal treffe dem.

Det er broren hennes jeg har truffet.

Det var i dag vi skulle gå på kino.

Det var mer enn 1500 kroner de skulle betale i husleie.

Det er bremsene på bilen som må repareres. (Som er subjekt og kan ikke sløyfes.)

Det er Øyvind som har gjort alle innkjøpene. (Som er subjekt og kan ikke sløyfes.)

© Agave Books 177

6. P lasser ing av ikke

6 a) Ikke i forhold til verbet i en helsetning

Per spiser ikke frokost før jobben.

Han likte ikke å spise egg til frokost.

Anne skal ikke spise middag før kl. 17.

Hun har ikke prøvd å lage denne retten før.

Einar skulle ikke forsøke å slanke seg.

De tenkte ikke å be veldig mange.

Marit hadde ikke forsøkt å følge kokeboka.

Hun skulle ikke lage en typisk norsk rett.

178 © Agave Books

6 b) Plassering av ikke i forhold til verbet i en leddsetning

Anne sier at hun liker rømmegrøt. Anne sier at hun ikke liker rømmegrøt.

Per forteller at han lager middag hver dag. Per forteller at han ikke lager middag hver dag.

Marit forteller at de skal be mange gjester. Marit forteller at de ikke skal be mange gjester.

Per sier at de har servert fårikål tidligere. Per sier at de ikke har servert fårikål tidligere.

Eva sier at hun bruker mye kjøtt til middag. Eva sier at hun ikke bruker mye kjøtt til middag.

De forteller at de har smakt denne desserten før. De forteller at de ikke har smakt denne desserten før.

Anne sier at hun skal ha gjester søndag. Anne sier at hun ikke skal ha gjester søndag.

© Agave Books 179

6 c) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en helsetning

I dag begynner han ikke til første time.

I morgen slutter ikke Marit før kl. 16.

Denne måneden har de ikke mange fridager.

I går hadde vi ikke fotballtrening.

Torsdag kan vi ikke gå på kino.

På den siste prøven var ikke elevene skikkelig forberedt.

Kvelden før hadde han ikke tid til å lese.

Nå skulle ikke statsministeren gjøre noe annet.

180 © Agave Books

6 d) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en som-setning

Einar hadde fått en oppgave som han ikke iikte. Einar hadde fått en oppgave han ikke likte.

Hun lånte ei bok av en forfatter som hun ikke hadde hørt om tidligere. Hun lånte ei bok av en forfatter hun ikke hadde hørt om tidligere.

Dette er utgifter som de enkelte elevene ikke skal betale. Dette er utgifter de enkelte elevene ikke skal betale.

Dette var et område som de ikke hadde kjennskap til. Dette var et område de ikke hadde kjennskap til.

De bodde i en leilighet som Anders ikke eide selv. De bodde i en leilighet Anders ikke eide selv.

Pa veien traff vi Eva, som Anne ikke hadde møtt før.

Det var et ansikt som Marit ikke kjente fra før Det var et ansikt Marit ikke kjente fra før.

Her er bare ett hus som eierne ikke har flyttet fra. Her er bare ett hus eierne ikke har flyttet fra.

© Agave Books 181

6 e) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning

Vi treffer ikke Per i ettermiddag.

Han treffer dem ikke i dag.

Vi henter dere ikke på flyplassen.

Hun ba ikke Tor til middag.

Han ser henne ikke senere i dag.

Han kjørte ikke bilen i grøfta.

De kjører oss ikke helt fram til hytta.

Vi savnet det ikke på veien hit.

182 © Agave Books

6 d) Plassering av ikke i forhold til subjektet i en som-setning

Einar hadde fått en oppgave som han ikke likte. Einar hadde fått en oppgave han ikke likte.

Hun lånte ei bok av en forfatter som hun ikke hadde hørt om tidligere. Hun lånte ei bok av en forfatter hun ikke hadde hørt om tidligere.

Dette er utgifter som de enkelte elevene ikke skal betale. Dette er utgifter de enkelte elevene ikke skal betale.

Dette var et område som de ikke hadde kjennskap til. Dette var et område de ikke hadde kjennskap til.

De bodde i en leilighet som Anders ikke eide selv. De bodde i en leilighet Anders ikke eide selv.

På veien traff vi Eva, som Anne ikke hadde møtt før.

Det var et ansikt som Marit ikke kjente fra før Det var et ansikt Marit ikke kjente fra før.

Her er bare ett hus som eierne ikke har flyttet fra. Her er bare ett hus eierne ikke har flyttet fra.

© Agave Books 183

6 g) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, ytringsverbet i presens

Hun sier at hun ikke har penger.

Han sier at han ikke har levert filmen.

De forteller at de ikke skal reise i morgen.

De sier at de ikke forstår denne oppgaven.

De sier at de ikke har åpnet pakken.

Han lover at han ikke skal forstyrre.

Hun sier at hun ikke er ferdig med oppgaven.

De sier at de ikke tar med seg noe ekstra.

184 © Agave Books

6 h) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, ytringsverbet i preteritum

Hun sa at hun ikke hadde penger.

Han sa at han ikke hadde levert filmen.

De fortalte at de ikke skulle reise neste dag.

De sa at de ikke forsto denne oppgaven.

De sa at de ikke hadde åpnet pakken.

Han lovet at han ikke skulle forstyrre.

Hun sa at hun ikke var ferdig med oppgaven.

De sa at de ikke tok med seg noe ekstra.

© Agave Books 185

6 i) Plassering av ikke i forhoid til objektet når verbet har løs sammensetning med adverb

Eva satte ikke på kaffen. Eva satte den ikke på.

De plukket ikke opp alle bitene. De plukket dem ikke opp.

Anders hengte ikke opp bildet på veggen. Anders hengte det ikke opp på veggen.

De fant ikke fram verktøyet fra kjelleren. De fant det ikke fram fra kjelleren.

Anne hentet ikke inn blomstene fra hagen. Anne hentet dem ikke inn fra hagen.

Marit stilte ikke inn radioen på en annen stasjon. Marit stilte den ikke inn på en annen stasjon.

Kjell sølte ikke bort pengene sine. Kjell sølte dem ikke bort.

186 © Agave Books

6 j) Plassering av ikke i forhold til indirekte objekt

Per sendte ikke foreldrene sine brevet. Per sendte dem ikke brevet. Per sendte dem det ikke.

Kongen overrakte ikke offiseren medaljen. Kongen overrakte ham ikke medaljen. Kongen overrakte ham den ikke.

Anne ga henne ikke beskjeden. Anne ga henne den ikke.

Per solgte ham ikke motorsykkelen. Per solgte ham den ikke.

Eva forklarte det ikke til ham. Eva forklarte ham det ikke.

Einar ga dem ikke pengene. Einar ga dem ikke til dem.

© Agave Books 187

6 k) Plassering av ikke i forhold til pronomen i refleksiv bruk

Per følte seg ikke i toppform. Per har ikke følt seg i toppform.

Jeg barberer meg ikke klokka 7. Jeg skal ikke barbere meg klokka 7.

De fant seg ikke i det. De har ikke funnet seg i det.

Du tok deg ikke nær av det. Du har ikke tatt deg nær av det.

Vi setter oss ikke på første benk. Vi skal ikke sette oss på første benk.

Dere sparte dere ikke for ekstra utgifter. Dere har ikke spart dere for ekstra utgifter.

Hun trekker seg ikke fra stillingen. Hun skal ikke trekke seg fra stillingen.

188 © Agave Books

6 I) Plassering av ikke i forhold til trykksterkt pronomen

Jeg traff henne ikke på kontoret. Jeg traff ikke henne på kontoret.

Du husker oss ikke fra i fjor. Du husker ikke oss fra i fjor.

Hun husket dere ikke fra forrige gang. Hun husket ikke dere fra forrige gang.

De nevnte henne ikke spesielt. De nevnte ikke henne spesielt.

Jeg leste det ikke i avisa i dag. Jeg leste ikke det i avisa i dag.

Hun fant den ikke i skuffen hjemme. Hun fant ikke den i skuffen hjemme.

Han bruker den ikke til hagearbeid. Han bruker ikke den til hagearbeid.

De får det ikke i orden til søndag. De får ikke det i orden til søndag.

AALjaVC uuuw

6 m) Plassering av ikke når ordet uttales trykksterkt

I dag var ikke bussen i rute. I dag var bussen ikke i rute.

Sannsynligvis blir ikke denne oppgaven ferdig i tide. Sannsynligvis blir denne oppgaven ikke ferdig i tide.

Derfor trenger ikke bilen din reparasjon. Derfor trenger bilen din ikke reparasjon.

Likevel er ikke leiligheten for liten. Likevel er leiligheten ikke for liten.

Kanskje er ikke Marit blitt fornærmet. Kanskje er Marit ikke blitt fornærmet.

Da skulle ikke søknaden komme for sent. Da skulle søknaden ikke komme for sent.

Nå er ikke søknadsfristen blitt forlenget. Nå er søknadsfristen ikke blitt forlenget.

190 © Agave Books

7. Plassering av andre adverb

7 a) Plassering av tidsadverb i helsetninger

Per fikk nylig et brev fra Eva. Nylig fikk Per et brev fra Eva. Per fikk et brev fra Eva nylig.

Han er fortsatt sykmeldt. Fortsatt er han sykmeldt. Han er sykmeldt fortsatt.

Han er inntil videre nødt til å holde sengen. Inntil videre er han nødt til å holde sengen. Han er nødt til å holde sengen inntil videre.

Han har tidligere vært hos en øre-nese-hals-spesialist. Tidligere har han vært hos en øre-nese-hals-spesialist. Han har vært hos en øre-nese-hals-spesialist tidligere.

Han skal snart gå for å hente medisin. Snart skal han gå for å hente medisin. Han skal gå for å hente medisin snart.

Han har ofte vært litt uforsiktig. Ofte har han vært litt uforsiktig.

© Agave Books

7 i) Plassering av setningsadverb i h e l s e t n i n g

Anne sier at hun snart kommer innom. Anne sier at hun kommer innom snart.

Hun forteller at det nylig har vært en kollisjon. Hun forteller at det har vært en kollisjon nylig.

De sa at de ofte hadde snakket om det. De sa at de hadde snakket om det ofte.

Eva har snakket med Einar, som nå er uten arbeid. Eva har snakket med Einar, som er uten arbeid nå.

Vi nevnte det for Anne, som nettopp har snakket med henne. Vi nevnte det for Anne, som har snakket med henne nettopp.

Du må gi det til henne hvis du senere treffer henne. Du må gi det til henne hvis du treffer henne senere.

192 © Agave Books

7 c) Plassering av stedsadverb og tidsadverb i helsetning

Han skal male huset utvendig. Han skal snart male huset. Han skal snart male huset utvendig.

De har vært på besøk der. De har nylig vært på besøk. De har nylig vært på besøk der.

Hun spiller tennis ute. Hun spiller sjelden tennis. Hun spiller sjelden tennis ute.

De har likt å reise dit. De har alltid likt å reise. De har alltid likt å reise dit.

De er på ferie her. De er aldri på ferie. De er aldri på ferie her.

© Agave Books 193

7 d) Plassering av stedsadverb i forhold til objektet i en setning

Eva tok daglig bussen dit.

Einar har ofte reparert bilen sin her.

Marit skal snart male soverommet oppe.

Han leser sjelden leksene sine hjemme.

Hun har ofte mange venner på besøk her.

De skulle snart ha en dugnad ute.

Han har alltid oppbevart bøkene sine der.

De traff noen ganger en god, gammel kamerat der.

194 © Agave Books

7 e) Plassering av tids- og stedsuttrykk i slutten av en helsetning

Han har vært elev her lenge.

Er hun kommet hit allerede?

De kommer til å reise dit snart.

De skal treffe hverandre der på restauranten.

Vi kommer tilbake hit senere.

Vi skal spise middag nede hos Per.

Hun bor gratis der hos foreldrene sine.

© Agave Books 195

7 f) Plassering av stedsadverb i leddsetning

Per lovte at han snart skulle komme hit.

Eva sa at hun ikke hadde tid til å være her.

Anne spurte om de nylig hadde kjørt hjemover.

Hun traff Anders, som ikke hadde vært med dit.

Dette var noe som aldri kunne hende her.

Han hadde ringt etter en drosje, som nå kom kjørende oppover.

Siden han snart skal reise dit, kan han ta med veska.

Hvis du ikke vil vente her, blir det vanskelig.

196 © Agave Books

7 j) Plassering av setningsadverb i leddsetning

Han løste ikke oppgaven raskt.

Hun gjorde sjelden øvelsene feilfritt.

Han har alltid kjørt rolig.

Han solgte ikke huset sitt dyrt.

Du må alltid lese oppgaven grundig.

De hadde spilt glimrende i utlandet.

De hadde ikke klart seg bra der.

© Agave Books 197

7 i) Plassering av setningsadverb i h e l s e t n i n g

Einar lovte at han ikke skulle kjøre fort.

Eva sa at hun tidligere hadde greid alle oppgavene bra.

Faren sa at han ikke ville straffe sønnen strengt.

De så på Anders, som alltid pleide å svømme fort.

Han gratulerte Marit, som nettopp hadde klart eksamen kjempebra.

Hvis du ikke plasserer pengene dine ufornuftig, er det ingen fare.

Siden han nå har lovet det skriftlig, må han holde det.

198 © Agave Books

7 i) Plassering av setningsadverb i helsetning

Anne er sannsynligvis blitt forsinket på jobben. Sannsynligvis er Anne blitt forsinket på jobben.

Tor må kanskje arbeide overtid. Kanskje må Tor arbeide overtid.

Telefonen har dessverre vært i ustand i hele dag. Dessverre har telefonen vært i ustand i hele dag.

Jeg har iallfall sagt det til henne. Iallfall har jeg sagt det til henne.

Han burde altså vite det. Altså burde han vite det.

Vi hadde tilfeldigvis reist med samme bussen til byen. Tilfeldigvis hadde vi reist med samme bussen til byen.

© Agave Books 199

7 j) Plassering av setningsadverb i leddsetning

Eva fortalte at hun dessverre var syk.

Einar sier at han kanskje kommer.

Per sa at han riktignok måtte arbeide overtid.

Vi ringte til Marit, som heldigvis var blitt frisk.

Hvis Anders kommer likevel, blir vi ti stykker.

Hun hadde invitert Marit, som altså ikke kunne komme.

Dette er Ragnhild, som dere kanskje kjenner fra før.

De hadde sendt en pakke, som dere trolig vil motta i morgen.

200 © Agave Books

8. Passiv

8 a) Omskriving med bli

Et brev blir sendt i morgen tidlig.

Ei lommebok ble funnet på fortauet.

Tyveriet ble oppdaget av Einar neste morgen.

Gaven blir kjøpt i ettermiddag.

Lånet til leiligheten ble innvilget av banken.

Artikkelen ble trykket på første side.

© Agave Books 201

8 b) Omskriving med bli i perfektum og pluskvamperfektum

Bilen er blitt reparert flere ganger. Bilen har blitt reparert flere ganger. Bilen er reparert flere ganger.

De to tyvene var blitt oppdaget av vaktmannen. De to tyvene hadde blitt oppdaget av vaktmannen. De to tyvene var oppdaget av vaktmannen.

Huset er blitt malt i sommer. Huset har blitt malt i sommer. Huset er malt i sommer.

Veska er blitt glemt på bussen. Veska har blitt glemt på bussen. Veska er glemt på bussen.

Maleriet var blitt solgt til en samler. Maleriet hadde blitt solgt til en samler. Maleriet var solgt til en samler.

Vedlikeholdet er dessverre blitt forsømt. Vedlikeholdet har dessverre blitt forsømt. Vedlikeholdet er dessverre forsømt.

202 © Agave Books

8 c) Passiv av futurum

Pakken skal sendes til England. Pakken skal bli sendt til England. Pakken vil bli sendt til England. Pakken kommer til å bli sendt til England.

Lokalet skal pusses opp. Lokalet skal bli pusset opp. Lokalet vil bli pusset opp. Lokalet kommer til å bli pusset opp.

Tomta skal først ryddes. Tomta skal først bli ryddet. Tomta vil først bli ryddet. Tomta kommer først til å bli ryddet.

Maleriet skal undersøkes av eksperter. Maleriet skal bli undersøkt av eksperter. Maleriet vil bli undersøkt av eksperter. Maleriet kommer til å bli undersøkt av eksperter.

Alle ansatte skal inviteres. Alle ansatte skal bli invitert. Alle ansatte vil bli invitert. Alle ansatte kommer til å bli invitert.

© Agave Books 203

8 d) S-passiv med modalt hjelpeverb + infinitiv

Klokka må stilles fram en time.

Kjolen kan hentes mandag ettermiddag.

Marit kan treffes hver dag mellom kl. 10 og 14.

Bremsene bør kontrolleres med én gang.

Politiet bør straks varsles.

Båten må trekkes opp på land før vi reiser.

Hytta vår kan nesten ikke sees herfra.

204 © Agave Books

9. Det + verb + subjekt

9 a) Subjektet er en infinitiv

Det er spennende å seile.

Det er vanskelig å finne en jobb.

Det er nesten umulig å løse denne oppgaven.

Det blir ikke lett å betale studielånet.

Det var meget dumt av ham å si dette.

Det ville bli for dyrt å leie en håndverker.

Det hadde vært bedre å vente noen dager.

Det er vanskelig å vite hvor de er.

© Agave Books 205

9 b) Subjektet er en at-setning

Det var ikke vanlig at Eva kom for sent.

Det var utmerket at møtet startet presist.

Det er en kjent sak at økonomien er vanskelig.

Det gledet meg virkelig at jeg vant førstepremien.

Det var helt utrolig at dette skulle skje.

Det skuffet mange at hjemmelaget tapte.

Det ble etter hvert helt klart at dette var et uhell.

Det var blitt vedtatt på forrige møte at veien skulle bygges.

20-5

9 c) Det + intransitivt verb + subjekt

Det stoppet en bil nede i veien.

Det kommer et nytt tog om en time.

Det står et stykke om dette i neste kapittel.

Det sto røde roser i en vase på bordet.

Det blåste ned flere trær der i nabolaget.

Det skjedde en ulykke midt i rushtrafikken.

Det oppsto ingen panikk blant passasjerene.

Det samlet seg mange mennesker på ulykkesstedet.

© Agave Books 207

9 d) Det + passiv form av verbet + subjekt

Et brev ble sendt til kommunen. Det ble sendt et brev til kommunen.

Blomster er blitt gitt til læreren. Det ble gitt blomster til læreren.

Et flott maleri ble kjøpt for pengene. Det ble kjøpt et flott maleri for pengene.

i . . v 7 3t • > • -Ei lommebok var blitt funnet utenfor. Det ble funnet ei lommebok utenfor.

En ny butikk skal åpnes nede i gata. Det skal åpnes en ny butikk nede i gata.

208 © Agave Books

Ordets rette plass Etter mange års undervisning i norsk som fremmedspråk har vi erfart at det er enkelte ting i norsk som er ekstra problematisk for fremmed-språklige på alle nivåer. Vi har samlet noen øvelser i denne lille boken som kan være en hjelp til å finpusse språket når den første innlærings-fasen er over.

Vi har prøvd å gjøre det så enkelt som mulig, slik at den kan brukes som ekstrabok i klassen uten for mye forklaringer, eller som hjemme-studier av voksne som er i jobb og som har det travelt i hverdagen.

Boken er bygd opp med følgende deler: 1. Grammatisk forklaring på hva som skal gjøres 2. Øvelse 3. Samlet fasit på øvelsene (egen del bak) 4. CD der de riktige løsningene er lest inn