eid av trøndere

lyspunktet3 _ 2 0 1 2 b e d r i f t s b l a d f o r t r ø n d e r e n e r g i

løpsglede i st. olavsloppetside 22

ren energi av lakseavfallside 18

storstilt målerbytteside 14

organisasjonsendringerside 4

september 2012/25. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

redaksjonsmedlemmer

Tore Wuttudal (redaktør)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Hanne Afseth

Heidi Torp

Kjell Dahle

Eli Flakne

bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

forsiden: Overløp på Storfossdammen.

Dammen er inntaksdam for Brattset kraftverk, et av kraft-

verkene i KVO (Kraftverkene i Orkla). Foto: Håvard Haugseth Jensen,

Adresseavisen.

3/2012

i n n H o l d2

s. 3 Konsernsjefens spalte

s. 4 Organisasjonsendringer

s. 6 Malvik Everk

s. 9 Overtakelse Malvik Everk

s. 10 Status Lerkendal

s. 12 Ytre Vikna

s. 14 Storstilt målerbytte

s. 16 Ny Byåsen sesong

s. 18 Ren energi av lakseavfall

s. 20 EUs maskindirektiv

s. 21 Innkikk over kjølen

s. 22 St. Olavsloppet

s. 24 KVO

s. 26 Ny kraftlinje sikrer sikker forsyning

s. 28 Økonomitur

s. 30 Glimt fra ...

s. 30 Glimt fra …

- Første gangen jeg fikk oppdraget om å skrive lederen til Lyspunktet, ble jeg advart om at tiden gikk veldig raskt til neste deadline nærmet seg. Dette var sagt av en person nær redaksjonen i Lyspunktet, og det var nok basert på solid erfaring. Det har skjedd mye i organisasjonen på denne korte tiden - og for en enkelt person er det ikke lett å se alle de endringene som gradvis endrer selskapet. Dette gjelder også meg - jeg opplever ikke at alt er så mye annerledes enn for to, tre måneder siden. Og det er noe positivt i dette - vår viktigste samfunns-oppgave fungerer heldigvis akkurat som den skal - hver dag.

TrønderEnergi sin viktigste oppgave er å produsere strøm og sørge for at denne finner veien til kjøleskapet, varmeovnen eller lyspæra tjuefire timer i døgnet alle dagene i året. I tillegg må vi sørge for at de kundene vi har er fornøyd med oss. For å utføre denne oppgaven kreves det kompetanse og erfaring og dedikerte medarbeidere som er stolt over å bidra til at vi leverer som samfunnet forventer av oss. Det er viktig å minne oss på dette når det kan virke som om fokus er alle andre steder enn på våre kjerneoppgaver.

Min opplevelse av TrønderEnergi er at selskapet består av stolte ansatte som vet hva som er organisasjonens hovedformål. Samtidig har vi fortsatt igjen et godt stykke arbeid før vi har gjort ferdig integrasjonsjobben etter fusjonen med Trondheim Energiverk. Vi har en meget krevende implementering av det nye MAFI-systemet rett foran oss, og vi har organisasjonsendringer både i morselskapet og i andre deler av organisasjonen som tar fokus fra de daglige oppgavene. På toppen av dette holder vi på å spisse virksomheten inn mot kjerneoppgavene, og vi avvikler aktiviteter vi på lengre sikt ikke ser som en del av vår kjernevirksomhet. Årsaken til dette er at vi må tilpasse oss for de kommende oppgavene innfor både nettvirksomheten og innenfor vindkraftproduksjon, og det i et prisregime med fallende priser som igjen setter press på vår evne til å levere resultat i tråd med eiernes forventninger. Samlet sett er dette en stor omstillingsutfordring for selskapet - og det er ikke noen stor hjelp at det gjelder for hele bransjen.

Hva betyr dette for TrønderEnergi og den enkelte ansatte? For TrønderEnergi betyr dette antagelig at vi i en periode må godta følelsen av manglende kontroll. De neste par årene vil sannsynligvis være en ekstra utfordrende periode med utrygg-het hvor det trengs ekstra innsats fra mange, før vi igjen kommer inn i mer smult farvann. Når vi står foran en slik periode er det spesielt to forhold jeg tror er viktige suksessfaktorer. Den ene er at hver enkelt av oss har fokus på det en selv kan påvirke og gjøre noe med - og ikke lar hverdagen forstyrres for mye av at omver-denen er i endring. Det andre at vi er åpen og ærlig i kommunikasjonen - alle veier. Informasjonssamfunnet endrer mange av våre arbeidsprosesser - men tryggheten og tilliten skapes fortsatt i den gode dialogen mellom menneskene. Det gjelder spesielt når man har ulikt syn på hva som er den beste løsningen på en sak ...

Avslutningsvis vil jeg bare minne både meg selv og alle på at ”det vil nå som oftest gå bra”. Iallfall hvis en vet hva man holder på med - og det vet iallfall de som sørger for at TrønderEnergi produserer og leverer strøm og data, og fornøyde kunder, hvert sekund hele året gjennom.

Kraftbransjen spisses for ny vekst i kjernevirksomheten

K o n s e r n s j e f e n s s P a l t e 3

w

teKst: sture lian olsen

ledergruppa krympes– og stabsfunksjoner blir ”desentralisert”

TrønderEnergi Invest omstruktureresForretningsområdet Investering og vekst (TEI) ”fryses”, i den forstand at man stanser alle nyinvesteringer; dette ventureselskapet betraktes som fullinvestert, men vil fortsatt følge opp sitt aktive eierskap i selskaper hvor man allerede er inne med eierandeler. Man vil også kunne gjøre oppfølgings-investeringer med mål om lønnsom realisering. Men TEI vil stoppe jakten på nye prosjekter.

Selskapet blir nedbemannet og re-organisert, ved at forretningsområdet Investering og vekst legges ned. Aktiviteten legges i en avdeling under CFO i morselskapet.

Konsernets ventureaktivitet startet i 2006, som en avdeling i morselska-pet, og ble i 2007 lagt til forretnings-området TEI som eget selskap.

TrønderEnergi Invest har vært for-valtet på en god måte, og selskapet har bidratt til å gi TrønderEnergi et bredere regionalt nedslagsfelt. Men ventureaktiviteten skal like fullt tones ned, og TEIs seks ansatte får nå nye roller andre steder i konsernet. Håkon Welde er konstituert som ny daglig leder i TEI. Han overtar for Tommy O. Olsen.

Ut av konsernledelsenSom en følge av omorganiseringen går investeringsdirektøren (Tommy O. Olsen) og økonomisjefen (Bjørn Erik Paasche) ut av konsernets leder-gruppe.

Det blir også et lederskifte i Trønder-Energi Kraft. Energidirektøren, Leidulv Gagnat – en av TrønderEnergis nestorer – finner det naturlig med et lederskifte i forbindelse med den nye organisa-sjonsplanen som skal iverksettes fra

1. november. Stillingen som daglig leder i TEK er nå utlyst. Gagnat vil fort-sette i TrønderEnergi, og går over i en rådgiverrolle.

Tre konsernstaberFra 1. september er stabsorganiseringen i morselskapet endret. Heretter får morselskapet tre konsernstaber; én for marked og kommunikasjon (med Cathrine Tronstad som leder), én for HR og organisasjon (Jens P. Nupen) og én for økonomi og finans (Olav Sem Austmo). I tillegg til dette vil morsel- skapet ha et administrasjons- og dokumentsenter som ikke inngår i stab.

Tidligere har konsernstaben langt på vei håndtert de fleste støttefunksjoner for dattersselskapene. Mye av dette legges nå inn under de enkelte datter-selskapene, noe som innebærer en god del omorganisering og personal-rokkeringer.

o r g a n i s a s j o n s e n d r i n g e r4

store organisasjonsendringer:

trønderenergis strategi om effektivisering og fullt fokus på kjernevirksomheten – vannkraft, vindkraft og nettdistribusjon – genererer omfattende organisasjonsendringer. noen er allerede gjennomført, andre er rett rundt hjørnet:

• Fem forretningsområder reduseres til fire.• Konsernledelsen krympes – fra ni til syv medlemmer.• Mens morselskapet tidligere har levert omfattende støttefunksjoner til datterselskapene, vil man nå legge en rekke av disse stabsfunksjonene under datterselskapenes egen ledelse.• Det kan bli aktuelt å opprette et eget eiendomsselskap innenfor konsernet.

w

5o r g a n i s a s j o n s e n d r i n g e r

Konsernets ventureaktivitet startet i 2006 som en av-deling i morselskapet, og ble i 2007 lagt til TEI som eget selskap. Mandatet har vært å forvalte 340 mill kr til investering i industri knyttet til fornybar energi, energi-økonomisering eller nettdistribusjon.

TEI har over disse årene det har virket som eget selskap utredet og vurdert rundt 300 bedrifter innen Clean-tech sektoren. Dette har resultert i investeringer i syv selska-per, alle lokalisert i Norge.

Som eget selskap så har TEI investert i selskap som Norwind, Owec Tower, Hydroenergi, Biokraft, Loqal, Getek og Dynaveq. Samlet for disse syv investeringene så er det brutto investert 204 millioner, solgt selskaper for 165 millioner og det er netto realisert gevinster på

45 millioner kroner (fratrukket nedskrivinger). Det antas at det ligger et betydelig verdipotensiale i eksisterende portefølje, da særlig i Biokraft.

Ved opprettelsen av TEI overtok selskapet en del gamle engasjementer ifra konsernet hvor de vesentlige pos-tene var Metallkraft, Vigor, og Det Norske Oljeselskap. Det er samlet investert 100 millioner og realisert netto tap på 43 millioner kroner på disse investeringene. Da særlig Metallkraft har blitt rammet av dårlig makro- forhold knyttet til solsektoren.

Konsernsjefen uttrykker tilfredshet både med den his-toriske forvaltningen og den gjennomførte omleggingen av driften og sier at TrønderEnergi Invest har bidratt til at TrønderEnergi har fått et bredere regionalt nedslagsfelt.

Cathrine Tronstad blir nå markeds- og kommunikasjonsdirektør med fokus på stabsfunksjonene.

Om ett års tid, i oktober 2013, går av-troppende stortingsrepresentant Tord Lien inn i en nyopprettet stilling som TrønderEnergis direktør for samfunns-kontakt og informasjon.

Eiendomsselskap?Ved HR og organisasjonsstaben jobber to medarbeidere med forvaltning av TrønderEnergis eiendommer. 1. oktober skal det leveres en utredningsrapport om den framtidige organiseringen av eiendommene: Hvordan kan de ivare-tas og utvikles på en best mulig måte? Skal forvaltningen settes bort? Eller bør det etableres et eget eien-domsselskap innenfor konsernet? Den sistnevnte løsningen er høyaktuell dersom TrønderEnergi bestemmer seg for å kjøpe det nye Lerkendalbygget. Men det finnes en rekke til dels svært attraktive tomter og bygninger innen-for de ulike datterselskapene. Deriblant den store trafo-bygningen på nedre Elvehavn, som ligger på ”den beste tomta i byen”, vis a vis Royal Garden.

Nytt installasjonsselskapTrønderEnergi Nett har etablert et nytt datterselskap. TrønderElektro AS, som skal videreføre den eksterne satsingen. Dette innbefatter instal-lasjonsvirksomheten i boliger og næringsbygg, gatelys og ekstern energimontasje. Selskapet, som ledes

for tiden av Hilmar Cato Fredriksen (konstituert), blir blant annet be- mannet med folk fra Malvik Everks installasjonsvirksomhet, tidligere innleide/midlertidige ansatte og TrønderEnergi Nett sitt installasjons-miljø på Melhus. Lokalisering avklares i løpet av høsten.

Konsernsjef

Hr og organisasjon

FO EnergiProduksjon

HandelKraft

FO Markedstrøm Kunde

energiprodukter

FO Nettregionalnett

distribusjonsnett

FO IKTbredbånd

it-leveranser

økonomi og finans

sekretariat og dokumentsenter

Marked- og kommunikasjon

trønderenergis nye organisasjonskart.

TEI – OppsuMMErINg av FEM års drIFT

Energimontør Arnstein Millerjord jubler høyt til værs. Foto: Malvik Everk

M A L V I K E V E R K6

I forrige nummer av Lyspunktet kunne du lese historien om Malvik E-verk fra den første kraftstasjonen ble bygd i Hommelvik i 1885. Her kommer siste del som oppsummerer noen milepæler frem til 2012.

70-tallet og helt frem til midten av 90-

tallet var ekspansive år for Malvik Everk.

Da skjedde de største endringene til nå

i e-verkets historie. Store boligutbyg-

ginger samt tilrettelegging for etable-

ring av næringsvirksomhet fikk både

innbyggertallet og kraftforbruket til å gå

i været. Utover 70-tallet viste det seg at

produksjonen ved Selbu Energiverk ikke

ga nok dekning til Malviks nye behov,

og kraftforsyningen måtte sikres på

annen måte.

Rolf Hilstad, administrerende direktør

fram til oppkjøpet og tidligere e-verks-

medarbeider Torgeir Sneisen har

historien klar. Sneisen hadde en fartstid

på 44 år i verket da han gikk av med

pensjon.

– I 1974 ble vi medlem av Sør-Trøndelag

Kraftselskap (STK) og til forsyningen i

Malvik ble det bygd en trafostasjon ved

Hønstad med uttak fra Statens 132 kilo-

volts linje. STK leverte også kraft over

Eidum trafostasjon i Stjørdal og med

medlemskapet i STK var eneleveransen

fra Selbu slutt. Da hadde Selbu vært

eneleverandør av kraft i 50 år.

Fortsatt utfordringer

Utover 70- og 80-tallet fortsatt kraft-

behovet å øke. Og det ble behov for

nok en utbygging for å dekke behovet.

I 1986 sto Buås trafo (i Mostadmark)

klar, med matelinje ned til Hommelvik

koblingsstasjon. Stasjonen ble bygd av

STK og satt i drift 18. november 1986.

Kraftleveringen fra Selbu opphørte året

før, slik at fra 1986 stod STK for all leve-

ring til Malvik.

Energiloven fra 1991 ga også nye ut-

fordringer og muligheter for et e-verk

som ikke produserer strøm selv. Nå ble

det mulig å opprette kraftkontrakter

med produsenter over hele landet

både for e-verket og enkeltbrukere.

Etter orkanen i 1991 ble det besluttet at

hovedlinja gjennom Malvik skulle være

Hønstad – Buås. Den dag i dag er dette

motorveien for strømforsyning i kom-

munen.

Energiloven ga også andre utfordringer

for e-verket. Leveringskvaliteten hadde

i de siste 25 årene vært under enhver

kritikk. Og med utbygging av nye linjer

og sterkere forsyningslinjer eksploderte

forbruket og utfordringer rundt av-

regningene økte. Dette hadde vært

e-verkets største ankepunkt. Folk var

først og fremst fornøyde på grunn av

den økende leveringssikkerheten.

Fra verst til best

Energiloven sa også at abonnentene

skulle få reelle måletall på strømfor-

bruket sitt. – Vi var dårligst i klassen på

avregning, innrømmer Sneisen. Men det

skulle snart endre seg. Mens telefonen

knapt sto etter at årsoppgjøret var

ferdig tidligere gjorde det nye systemet

at abonnentene fikk vite nøyaktig strøm-

forbruk måned for måned og betalte

deretter.

– Vi var en pionerbedrift på å ta i bruk to-

veiskommunikasjon, sier Hilstad. En av

fordelene med å være kunde hos Malvik

Everk er at vi leser av målerne automatisk

hver mandag og ved hvert månedsskifte,

i tillegg fakturerer vi hver måned. På

denne måten blir våre kunder avregnet

etterskuddsvis etter faktisk forbruk.

Malvik Everk var et av de første nett-

selskap som hadde fullt utbygd toveis-

kommunikasjon med smarte målere.

Vi startet i 1999 og var ferdig med

utbyggingen i 2003. Gjennom et forsk-

ningsprosjekt med SINTEF har vi levert

mye informasjon om innføring av toveis

kommunikasjonssystem. Et av pro-

sjektene gikk ut på å innføre høy og lav

nettariff på bestemte tider på døgnet

der vi testet ut utkobling av varmtvanns-

beredere hos husholdningskunder i

perioder med høy belastning og høy

spotpris. Dette uten at kunden merket

komfortendringer.

– Etter at folk fikk regning hver måned

ble det også færre og færre avstegninger,

sier Sneisen. – En veldig lite hyggelig

Malvik Everk

M A L V I K E V E R K 7

TEKST: AnnE-LISE AAKERVIK I FoTo: MALVIK EVERK

jobb å gjøre. En månedlig regning er noe

de fleste klarere å håndtere, selv med

en stram økonomi, istedenfor en årlig

avregning.

Med denne satsingen var Malvik Everk

langt foran de andre verkene, og styret

gjorde et sprekt vedtak da de valgte å

satse på dette. Det kom ingen tilskudd

knyttet til dette og det var dyrt for oss.

Fortsatt er vi ett av få selskap som har

denne teknologien til alle kunder, men

nå starter en storstilt utbygging som

gjelder for hele Norge (såkalt ”smart

strøm” eller AMS). Og som vil være full-

ført innen 2017. Noe vi også selvsagt

skal være med på.

Industrilinje

Den siste linjeutbyggingen som gjør

Malvik Everk komplett – i alle fall for

en lang stund – er industrilinjen til

Sveberg. Den sikrer forsyninger til

etablerte og kommende industrietable-

ringer. Everket flyttet selv opp til dette

området i 1993 etter 32 år i ”Strømheim”

nede ved Hommelvik. Dette var det

første anlegget som var bygd til for-

målet – og her var det plass til å samle

all virksomhet etter mange år med

spredt lokalisering. E-verket var en av

de første til å etablere seg på Sveberg

og førte an i den utbyggingen som

fulgte. Den siste store etableringen er

Nortura Slakteri.

E-verket har hele tiden hatt en trofast

stab av ansatte. – Dette tyder jo på

at folk trivdes, mener Torgeir Sneisen.

– Bedriften var også tidlig ute med

hjemme PC-ordning til alle ansatte.

Dette hadde vi tro på, og sendte alle

på Word og Excelkurs på Malvik videre-

gående skole. Bedriften vant frem da

ligningskontoret ville sette ned foten

for ordningen, og gjorde det mulig for

alle å innføre hjemme PC. – Det var

smart å lære de ansatte datakunnskap,

uansett hvor de jobbet på den tiden.

I dag er det noe de aller fleste må for-

holde seg til i jobben sin, sier Hilstad.

Torgeir Sneisen mener at dette var

den største revolusjonen for hans del,

sammen med innføring av toveiskom-

munikasjon. – Det gamle avregnings-

systemet engasjerte en hel masse folk,

nå er det nesten bare å trykke på

knappen så sendes faktura ut.

Snart slutt

Snart er 90 år med e-verkshistorie

over. – Det er nok den veien det går for

de aller fleste små selskap, tror Hilstad.

– Spesielt når du er en aktør som selv

ikke produserer strøm. Å henge med på

befolkningsveksten og næringsetable-

ring som fører til ny nettutbygging og

leveransesikkerhet er store oppgaver.

Sist gang TrønderEnergi ble forespurt,

i 2006, ble det et tvert nei. Når eierne

av Malvik Everk vedtok å selge denne

gangen har det foregått i full åpenhet

med god informasjon og med en ryddig

prosess. Den største endringen blir nok

å gå fra et lite selskap hvor man kjen-

ner alle og er med på å styre proses-

sen i større eller mindre grad, til å bli en

del av et større konsern hvor man ikke

kan påvirke på samme måte som før.

Vi liker å si at e-verket har vært til for

kundene, med høy servicegrad. Det har

ikke vært så mye å ta ut for eierne. Men

det er en tid for alt, konkluderer Hilstad

og Sneisen.

M A L V I K E V E R K8

Energimontører Arnstein Millerjord og Stig oddbjørn aas, gruppeleder nett, i avslappet positur høyt til værs over trondheims-fjorden.

M A L V I K o V E R T A K E L S E 9

MALVIK: TrønderEnergi overtok Malvik Everk mandag 3. september ved en enkelt tilstelning i Malvik everks lokaler på sveberg. nå er forhandlingene innledet også med tydal kommune om overtakelse der.

Formelt var overtakelsen 1. september.

Ny daglig leder

Målfrid Rustad overtar som ny konstitu-

ert daglig leder i Malvik Everk etter Rolf

Hilstad. Som hun selv sa så blir hennes

oppgave å avvikle sin egen jobb. Dette

skjer når Malvik Everk blir innfusjonert i

TrønderEnergi Nett AS (TEN). Tidligst skjer

dette ved førstkommende årsskifte, men

det kan gå lengre tid.

Under overtakelsen ønsket konsernsjef

Ståle Gjersvold og nettdirektør Knut Ivar

Nyhaug, Malvik Everk inn i TrønderEnergi-

familien. Sistnevnte går inn som ny sty-

releder i Malvik Everk etter Tormod Larsen

som ledet everkstyret inntil samme må-

nedsskifte. Etter dette gikk personalsjef

Per Stensen gjennom praktiske ting med

orienteringer rundt intranettet, og hvilke

ting og muligheter som finnes hvor i sys-

temene som våre nye medarbeidere nå

må kunne orientere seg i.

40 millioner

Malvik kommunestyre vedtok salget

enstemmig i begynnelsen av juni. Salgs-

summen ble 40 millioner kroner der 32

millioner kroner ble oppgjort i aksjer.

Malvik kommune økte dermed sin eier-

andel fra 2,71 til 3,28 prosent.

Samtidig er forhandlingene med Tydal

kommet godt i gang, og forhåpentligvis er

de de siste beslutningen tatt i begynnelsen

av oktober.

teKst: Kjell daHle i foto: trond nøstberg

overtok Malvik Everk

TrønderEnergi overtar Malvik Everk, her fv: nettdirektør Knut ivar nyhaug, som også er styreleder i Malvik Everk, ny daglig leder Målfrid Rustad, avtroppende daglig leder rolf Hilstad og konsernsjef ståle gjersvold.

det er mye bygningsmasse på sveberg.

De ansatte ved Malvik Everk rundt bordet i kantina på overtakelsesdagen.

1 0 s t a t u s l e r K e n d a l

energisk i energibygget

teKst og foto: tore wuttudal

tiden flyr, og vi nærmer oss med stormskritt flytting til lerkendal.

Utvendig er TrønderEnergis nye hoved-

kontor så å si ferdig. Som bildet over

viser, er også solcellepanelene kommet

på plass. Innvendig er bygget ferdig-

gjort, det gjenstår kun noe flikking. I

henhold til kontrakt, overtar vi bygget

1. oktober. Deretter vil vi bruke rundt en

måned på montasje og klargjøring av

møbler, AV-utstyr og andre tilpasninger.

Utstyr fra Vestre Rosten, Sluppen og

Melhus flyttes helga 26. - 28. oktober. Da

blir innflyttingsdato mandag 29. oktober.

Det jobbes nå med møbleringsplan og

detaljert plassering av de ansatte. Slik

det ser ut nå, kan det bli ledig plass

for utleie. I disse dager gjøres en rekke

avtaler, som rengjøring, kaffemaskiner,

gardiner, foliering og utvendig skilting.

Det er også bestilt seks nye poolbiler,

to scootere og to el-sykler.

Kunstprosjektene er også i rute, og

kunstnerne er i gang med sine verk.

Disse vil nok ikke være ferdig montert før

innflytting, men vil komme etter hvert.

1. oktober vil dugnadsarbeidet med trim-

rommet starte, og det er bedriftsidretts-

laget som vil stå for dette. Vi avventer

fortsatt svar fra kommunen når det

gjelder reguleringsplan for parkering.

oppgjennom trappeavsatsene. Her vil mye lys, glass og stål dominere.

s t a t u s l e r K e n d a l 1 1

stillerom på rekke og rad i gilde farger. slike rom er på plass i de

fleste etasjer.

Kantina er ferdig til å ta i mot de første gjestene. den skal driftes av firmaet 3-stuer, som også driver kantina på Vestre Rosten.

Dette rommet vil bli det nye auditoriet. Montasje av kunst blir

påbegynt i løpet av oktober.

Mye glass er brukt i utformingen av rommene. Det slipper mye lys

innover i rommene, og skjermer for støy.

innholdsrikt minikjøkken, levert av HtH. Her vil det være både

mikrobølgeovn, kaffemaskin og kjøleskap.

sosial sone i 3. etg. foreløpig er det tomt her, men alt er klart

for montering av møbler.

1 2 Y T R E V I K n A

YTRE VIKnA: olje- og energiminister ola Borten Moe vil forestå den offisielle åpningen av Ytre Vikna vind-kraftverk. dette skjer mandag 15. oktober. sarepta energi as, hvor trønderenergi og nte eier halvparten hver, står som kjent bak prosjektet.

Dette er første byggetrinn av Ytre Vikna.

Byggetrinnet omfatter 17 vindtrubiner

og en samlet installert effekt på 39 MW.

Flott åpning

Mandag 15. oktober reiser en delega-

sjon fra TrønderEnergi til Ytre Vikna

for å delta i den forhåpentligvis flotte

åpningen.

Det er lagt opp til scene med storskjerm

ved turbin 4, der flere hundre skolebarn

også er invitert. Etterpå er det samling

i kystmuseet Norveg i Rørvik. Klaus

Joacim Sonstad er dagens konferan-

sier, mens det er humorkongen Lornts

Mørkved fra Høylandet som har regien

på dagen.

– Vi håper at så mange som mulig

kommer til åpningsarrangementet, sier

daglig leder Inger Marie Malvik.

Befolkningen i området rundt Austafjord

hvor parken ligger, har vært svært

positive til prosjektet. Blant annet har

de laget en egen skrytevegg på den

lokale butikken.

Første av flere

I tillegg til Ytre Vikna-anleggene, er det

følgende andre som så langt ligger inne

i Sarepta:

Roan som vil bli det største vindkraft-

anlegget i Norge med 300 MW levert fra

cirka 100 vindturbiner. I nabokommunen

Åfjord er Harbaksfjellet klart med retts-

kraftig konsesjon, men her mangler

som kjent overføringskapasitet.

Sørmarksfjellet mellom Flatanger og

Osen er planlagt til 150 MW med 65

vindturbiner. I tillegg kommer Frøya-

prosjektet.

teKst: Kjell daHle i foto: eriK daHl

1 3Y T R E V I K n A

ola Borten Moe åpner Ytre Vikna

det er mektige dimensjoner i parken.

fra lossingen i rørvik.

trønderenergi nett skal skifte ut gamle elmålere hos alle sine kunder. den nye generasjonen med smarte målere åpner nye muligheter for både kunder og nettselskap. storparten av jobben (80%) må være gjort innen utgangen av 2015. det blir en formidabel utfordring.

storstilt målerbytte i emning– Vi jobber med å detaljere kravspesi-

fikasjonen for løsningen, og tar sikte

på å sende ut anbudsforespørsler til

system- og målerleverandører rundt

juletider, og å signere kontrakt til

sommeren. Deretter skal det gjennom-

føres pilotprosjekter i noen utvalgte

områder, forteller Olav Krokstad, AMS-

ansvarlig i TEN. – Da får vi testet hele

verdikjeden, og sikret at systemene

virkelig leverer det vi ønsker, før vi

ruller ut i fullskala.

– Hvem skal gjøre selve installasjons-

jobben?

– Nettselskapet har ikke nok kapasitet,

så det blir i stor grad eksterne entrepre-

nører. Utrullingsprosjektet blir intenst,

og vil foregå parallelt over hele landet.

Utfordringer rundt geografi og kunde-

tetthet står sentralt i utrullingen. God

logistikk – og ikke minst kontakten

med kundene – blir helt avgjørende for

en vellykket gjennomføring. I Europa

er det vanlig å montere måleren uten-

dørs, mens vi i Norge er avhengige av

at kunden gir tilgang til måleren inne i

sikringsskapet.

Holdningsendring

– AMS-utrullingen handler ikke bare

om IKT-teknologi. Det kreves også en

holdningsendring i samfunnet og

blant strømkundene for å få ut poten-

sialet av AMS. Folk må bli mer bevisst

sitt eget forbruk, og aktivt gå inn for

å endre det. På sikt vil nok flere inves-

tere i automatiske styringssystemer,

sier Hilde Stangeland, prosjektleder

AMS i TrønderEnergi Nett. Hun har

representert TrønderEnergi i Energi

Norges AMS-utredning (sluttrapporten

kom i juni, og finnes på Energi Norges

hjemmesider), og ledet arbeidsgruppen

som tok for seg ROS-aspektet (Risiko

og sårbarhet):

– Kraftselskapene er på banen, og

mye har kommet på plass, selv om

det ennå finnes noen løse tråder. Det

er veldig viktig med fleksibilitet i sys-

temene, slik at man favner framtidige

endringer og unngår feilinvesteringer.

Hele nett-Norge jobber nå med AMS-

utfordringene. Det kjøres et tøft løp.

TrønderEnergi Nett har flere andre store

prosjekter på gang, og vi er presset i

forhold til kapasitet og ressurser.

Mye skjer i høst

Samtidig gjennomføres det sentrale

utredninger rundt planene om en fel-

les nasjonal datahub for samling og

distribusjon av målerverdier. Man ser

dessuten på løsninger for et mer effek-

tivt sluttbrukermarked – også på

nordisk nivå – med anbefalinger rundt

felles IKT-løsninger, organisering, og

omfordeling av oppgaver og ansvar.

Mye vil nok komme på plass i løpet

av høsten 2012. Vi er inne i en svært

viktig periode.

– AMS-utrullingen vil koste det norske

samfunnet flere milliarder kroner. Det

er strømkundene som skal betale?

– Kostnadene blir en del av nettleien, og

fordeles over flere år. Men at utrullingen

medfører en betydelig kostnad, det er

ikke noe å legge skjul på. Derfor er det

viktig å få mest mulig ut av løsningen

vi velger. Smarte strømmålere blir

enklere for kundene, og de åpner nye

muligheter for systematisk strøm-

sparing. Dessuten er dette et storstilt

IKT-prosjekt som gir nettselskapene

et betydelig datagrunnlag og informa-

sjon fra lavspentnettet. Ved å utnytte

A M S1 4

Smart Strøm (AMS):

teKst: sture lian olsen i foto: tore wuttudal

disse dataene kan vi i fremtiden gjøre

bedre beslutninger for utvikling og

drift av nettet.

Søker merverdi

Olav Krokstad: – TrønderEnergi setter

fokus på å finne merverdien for

selskapet. Vi blir pålagt å investere

i AMS, og vi ønsker å kartlegge og

utnytte de mulighetene som gir mer-

verdi for oss. Ambisjonen er jo å

gjøre TrønderEnergi til Norges mest

effektive nettselskap. Å lykkes med

AMS-satsingen er viktig for å nå

denne ambisjonen.

– Det går unektelig litt fort i svingene?

– Tiden er knapp. Men det er mange

som setter pris på at en noe traust

bransje som oss innfører ny teknologi

så raskt. Det er imidlertid noen forhold

som krever nytenking; kraftsektoren

har tradisjoner for å planlegge og in-

vestere veldig langsiktig, gjerne med

femti års perspektiv – eller enda mer.

IKT-teknologien har en mye kjappere

utskiftingstakt. Vi ser nok litt andre

tidshorisonter her enn i våre mer

tradisjonelle prosjekter.

Fra venstre: olav Krokstad, AMS-ansvarlig i avdeling nettforvalter, og Hilde stangeland,

prosjektleder for AMS-prosjektet. Vi skal skifte omtrent 150 000 målere innen 2016.

A M S 1 5

AMS (Avanserte Måle- og Styringssystem) – eller Smart Strøm –

innebærer at alle husstander får en såkalt ”smart måler”. Den

registrerer strømforbruket på timebasis og sender informasjonen

automatisk til nettselskapet. Strømkundene slipper å rapportere

inn måleverdier, og man får en raskere og riktigere avregning som

fanger opp svingningene i forbruk og strømpriser. Strømkundene

kan i større grad følge med og påvirke sitt eget strømforbruk – og

størrelsen på strømregningen.

Nye IKT-løsninger vil også bidra til å optimalisere utnyttelsen av

strømnettet, bl.a. ved at man kan ”flate ut” perioder med topp-

belastning.

NVE har, i en forskrift fra juli 2011, pålagt alle Norges nettselskaper

å innføre AMS/Smart Strøm. 80 % av kundene skal ha fått installert

AMS allerede innen 1.1.2016, altså om drøye tre år. Resten skal ha

AMS innen 1.1.2017.

Totalkostnaden for innføring av AMS i Norge er anslått til ca. ti

milliarder kroner. For TrønderEnergi Nett ligger investeringen på

nærmere 400 millioner kroner.

I Europa for øvrig blir det krevd innføring av AMS innen 2020.

FAKTA

TEKST: KJELL DAHLE I FoTo: AnnE BERIT MYKLEBoST ERSnES, GT nERGAARD oG pRIVAT

b Y Å s e n s P o n s o r1 6

TRonDHEIM: Vi er i Trondheim Spektrum en onsdagskveld i september. det er like før det braker løs for byåsen Håndball elite, hvor trønder-energi er en av hovedsponsorene. stemningen er veldig god da den ene etter den andre byåsen-spilleren entrer den røde løperen.

Klart for ny byåsen-sesong

Aller sist av de 17 i stallen kommer

nær sagt selvfølgelig Camilla Herrem.

Tre av de 17 ble jo olympiske mestere

for bare vel en måned siden! Camilla

Herrem, Ida Alstad og Tonje Nøstvold

er de tre gulljentene.

Etterpå fikk hver av de mange spon-

sorene si litt om sitt eget selskap, og

om forventningene videre.

Toppsatsing

TrønderEnergi har økt satsingen på

toppidretten betydelig i løpet av året.

I tillegg til Byåsen, er Trondheims-Ørn,

Ranheims 1. divisjonslag i fotball,

Rosenborg Ishockey, Norges Hånd-

ballforbund Region Midt-Norge og

Team Trøndelag blant de største

engasjementene. I tillegg kommer

selvsagt sponsoratene til Marit Bjørgen

og Niklas Dyrhaug.

Dette betyr ikke at de mindre er glemt.

Barnas Energiandel er svært positivt

mottatt, og det går midler til idretts-

lag alle kommuner. Åfjord Turn og

Krogstadøras unge lag er et par

eksempler.nYe draKter: Årets drakter ser slik ut, her presentert ved Camilla Herrem.

sKjønn forening: sponsorer og a-stallen til byåsen i skjønn forening under kick-off for sesongen 2012/2013. Målet er å bli verdens beste håndballag på kvinnesiden!

niklas Dyrhaug og Marit Bjørgen er begge på TrønderEnergis lag.sPonses: Krogstadøra er blant de mange som mottar midler fra trønderenergi.

innstrand 4H har fått midler fra barnas energiandel.

b i o K r a f t1 8

ren energi av lakseavfallRåstoffet vi snakker om er syre-ensi-

lert laks – såkalt kategori 2 avfall. I all

hovedsak er det laks som dør på opp-

drettsanleggene. Denne fisken blir tatt

opp fra merder, kvernet og tilsatt cirka

3 % maursyre. Maursyren gjør at den

kvernede massen blir tyntflytende og

uten bakteriologisk vekst. pH i ferdig

ensilert masse er under 4,0. Normalt

rundt 3,7.

Det er denne massen som skipet MS

Biotrans pumper fra båt til tank ved

kaia i Selva. Skipet har vært på tokt

langs kysten fra Hustadvika i sør til

Nordland i nord og hentet kategori 2

lakseensilasje etter avtale med Bio-

kraft Marin. I henhold til EU biprodukt-

forordning og Mattilsynets regelverk

kan ikke selvdød fisk brukes som fôr

til ‘’kjøttproduserende dyr’’ – men

energi går fint an!

Tre gründere

Biokraft Marin AS er et datterselskap

av Biokraft AS, som ble grunnlagt av

de tre gründerne Håvard Wollan,

Håvard Grøntvedt og Marianne Lang-

vik. Og det var disse tre som i 2009

var med å etablere et forprosjekt med

tanke på utnyttelse av fiskebiomasse

til brenselolje og biogass. Forprosjektet

ble avsluttet våren 2010 og gjennom

en rettet emisjon høsten 2010 kom

TrønderEnergi inn som eier i Biokraft AS.

– Vi så at dette var en mulighet å løse

en utfordring som oppdrettsnæringen

slet med, sier Håkon Welde i Trønder-

Energi som også sitter i styret til Bio-

kraft AS. – Det passer innenfor Trønder-

Energis strategi av flere grunner. For

det første har det et miljøperspektiv –

dette er forvaltning av en ressurs som

ellers går til spille. For det andre er det

noe det også går an å tjene penger på

gjennom kommersialisering. Og for

det tredje støtter vi regional nærings-

utvikling i Midt-Norge.

Servicebedrift for oppdretts-

næringen

Selve oppstarten av fabrikken Biokraft

Marin skjedde i september 2011. Som-

meren 2012 er fabrikken inne i sin

første ordinære driftsperiode.

– Det har gått veldig bra, selv om vi

har hatt noen oppstartssmerter, sier

Roger Røstad som er fabrikksjef.

– Vi er en servicebedrift opp mot opp-

drettsnæringa. Og har inngått avtaler

med oppdrettsanlegg langs hele

kysten fra Hustadvika til Finnmark

om henting av lakseensilasje. I tillegg

hender det at det oppstår situasjoner,

hvor det dør mer fisk på oppdretts-

anleggene enn lokalitetene kan hånd-

tere. Vi kommer da inn med båter som

suger opp død fisk, kverner og syre-

behandler fisken om bord. Båtene

brukes også til destruksjon av fisk.

Vi skal kunne være på pass innen 24

timer om noe ekstraordinært skjer,

sier Håvard Grøntvedt, som er daglig

leder av Biokraft Marin AS.

Høyteknologisk

Fabrikken har et moderne system for

henting av fisk. – Vi har et elektronisk

system for bestilling og henting av

ensilasje som fungerer svært godt,

sier Røstad. – Vi legger inn ruta på PC

med GPS-koordinater, så kan mann-

skapet på skipene hente den ut på

iPhone eller annen digital plattform,

sier han. Likevel er kontakten med

oppdretterne hyppig.

På fabrikktomta helt nede ved sjøkan-

ten ligger det to svære haller. I den

ene står fabrikkanlegget som omgjør

ensilasjen til olje og substrat.

– Dette er et høyteknologisk proses-

seringsanlegg. Her foregår en døgn-

kontinuerlig og helautomatisk varme-

behandlingsprosess under høyt trykk

og temperatur, som gjør at man får ut

to komponenter -olje og biogass-

substrat. Ingen andre anlegg i Norge

gjør dette på samme helautomatiske

måte som oss, sier Røstad.

Fra avfall til råstoff

Fra råvaretanken pumpes råstoffet

inn i en koaguleringstank, videre går

TEKST oG FoTo: AnnE-LISE AAKERVIK

agdenes: langs sjøkanten ved selva står det fem mørkeblå tanker. Her lagres verdifullt råstoff. etter at råstoffet har vært gjennom fabrikken er det omdannet til klimanøytral fyringsolje og biogass substrat.

b i o K r a f t

FAKTA

Biokraft Marin AS

Biokraft Marin startet høsten 2009

som et nasjonalt prosjekt og initiativ

ledet av Biokraft AS, hvor målet var

å utvikle nye og bedre nasjonale løs-

ninger for beredskap og håndtering

av marin ”kategori 2” biomasse fra

norsk oppdrettsindustri. Dette om-

fatter fra oppsamling ved oppdretts-

lokaliteter, via transport og logistikk

som eliminerer smittefare, til foredling

av biomassen til ren bioenergi og

mineralgjødsel. Biokraft Marin gir

store miljøgevinster, samtidig som

løsningen bidrar til å redusere smitte-

fare og sykdomsspredning i opp-

drettslokaliteter langs kysten.

Selskapet Biokraft Marin AS ble stiftet

våren 2010 og er et heleid dattersel-

skap av Biokraft AS. Biokraft Marin AS

har allerede etablert samarbeid med

de største oppdrettskonsernene i

Norge innen beredskap og håndtering

av marin ”kategori 2” biomasse.

Biokraft AS er et norsk bioenergi

selskap

Vi utvikler lønnsomme bioenergi-

prosjekter sammen med partnere

innen norsk havbruk, landbruk og

andre. Biokraft bidrar til å løse avfalls-

problemer og produsere fornybar

energi - til beste for samfunnet og

for et bedre miljø. Biokraft AS sam-

arbeider med andre kunnskaps- og

teknologileverandører innen bioenergi,

i Norge og internasjonalt, herunder

NTNU i Trondheim. TrønderEnergi er

største eier i Biokraft AS.

1 9

det inn i en sentrifuge som skiller ut

oljen og proteinene i hver sine tanker.

Deretter følger varmebehandlings-

prosesser før oljen blir lagret på egen

tank i påvente av henting, og subs-

tratet går inn på egen tank. Selve an-

legget har ingen utslipp da dampen

som oppstår under prosessen renses

i sjøvann. Det gir også svært lite

luktproblematikk – noe naboene til

fabrikken er glade for.

Vegg i vegg med anlegget ligger

kontrollbua, for øyeblikket bemannet

av Espen Utstrand. På skjermen kan

han følge prosessen og gripe raskt

inn om det skulle oppstå noe. – Til

sammen er vi seks stykker som

jobber her, fire mann som går i 12

timer skift tre dager i uka, samt en

som jobber normalt alle dager. I tillegg

har vi en som jobber på kontoret.

– Vi trives veldig godt, understreker

Utstrand og kollega Per Grønningen

som stikker hodet inn.

Ren energi

– Oljen vi produserer er klimanøytral

og inneholder svært lite aske sam-

menlignet med vanlig fyringsolje, sier

Røstad. Derfor er den populær å bruke

i fjernvarmeanlegg og fabrikker som

har oljefyring, for eksempel. Oljen

selges til et distribusjonsselskap. Når

det gjelder bio-gassubstratet lagres

det foreløpig i påvente av at biogass-

fabrikken skal komme i gang.

Biokraft AS har i den sammenhengen

planer om en biogassfabrikk. Til dette

prosjektet har de fått Enovastøtte. De

har inngått et samarbeid med Norske

Skog om kjøp av slam fra papirproduk-

sjonen som blandes med substratet.

Denne blandingen blir hovedråstoff for

biogassproduksjonen som ser ut til å

bli bygd på Skogn. Biogassen oppgra-

deres til drivstoffgass og markedet er

blant annet gassbussene i Trondheims-

området.

I mellomtiden finjusterer karene i

Selva prosessene og gjør fabrikken

bedre. – Vi er dimensjonert til å ta oss

av alt kategori 2 avfall fra norske opp-

drettsanlegg, sier Røstad. Fremtiden

virker lovende.

fra venstre: prosessoperatører Per grønningen og espen utstrand og fabrikksjef roger røstad.

Det såkalte Maskindirektivet fikk endringer (EU direktiv 2006/42/EC) som trådte i kraft fra 29. desember 2009. Direktivet gjelder også i EØS-landet norge, og forskriften stiller overordnede sikkerhetskrav til maskiner som konstrueres og bygges.

Direktivet favner vidt – og det er uklart

hvordan forskriften skal tolkes og

avgrenses for elektromekanisk utstyr

som brukes i vannkraftverk; blant

annet generatorer, turbiner, luker,

hovedstengeventiler, nødstrømsfor-

syning etc. Ei arbeidsgruppe, nedsatt

av Energi Norge, er nå i gang med å ut-

arbeide en vannkraftens bransjeveile-

der for tolking av maskindirektivet.

– Denne veilederen er ment som et

hjelpemiddel for de ulike aktørene;

kraftverkseiere, leverandører og konsu-

lenter, forteller Viggo Pedersen. Han er

fagansvarlig mekanisk utstyr i Trønder-

Energi Kraft, og er med i arbeidsgruppa:

– Vi hadde vårt første møte i slutten av

august, og tar sikte på å presentere et

utkast til veiledning før nyttår. Deretter

skal vi fange opp kommentarer og inn-

spill, før veilederen gjøres elektronisk

tilgjengelig på Energi Norges hjemme-

side i mars 2013. Dette bør bli en allment

akseptert tilnærming til direktivet, et

hjelpemiddel for alle parter, både

kjøpere av utstyr og leverandører.

Det er konkurransefremmende og kost-

nadsbesparende å ha et entydig regel-

verk, jobben gjøres enklere når det kan

vises til etablerte almene fremgangs-

måter, tolkninger og standarder. Kunn-

skapen blir tilgjengelig og ikke person-

avhengig, og forbedringsarbeidet for-

enkles når man kan ta utgangspunkt

i et etablert, nedskrevet nivå.

– Så dette EU-direktivet inviterer ikke til

ekstra byråkrati, og enda mer vann på

papirmølla?

– Nei. Med bransjeveilederen oppnår vi

det motsatte. Konkurransetilsynet er

forespurt og deler den oppfatningen.

Forskriftene skal gjøres enklere å for-

stå. Og bruke. Bransjen tar ansvar; man

vil følge loven, og ser fordelene med økt

sikkerhet – gjennom gitte standarder

for sikkerhet og risikoanalyser allerede

på konstruksjons- og byggestadiet.

TEKST: STUR LIAn oLSEn I FoTo: BØRJE oLoFSSon, VATTEnFALL

M A S K I n D I R E K T I V E T2 0

– en felles forståelse av eus maskindirektiv

norsk bransjeveileder:

generatorlager-inspeksjon ved Kilfors kraft-verk i Sverige. – Vi kan lære av svenskenes metodikk, mener Viggo pedersen.

Arbeidsgruppe Maskindirektivet

• HalvardBjøndal(Norconsult)

• JensRagnvaldDavidsen

(Statkraft)

• ViggoPedersen(TrønderEnergi)

• PålTeppan/JonArneGrønli

(Andritz Hydro)

• BjarneBørresen(EnergiNorge)

– trønderenergi jakter stadig på forbedringer. dette gjelder også turbin-inspeksjon, forteller Viggo pedersen. Han besøkte nylig svenske Vattenfall/ Kraftverket Kilfors nord for Østersund, og fikk innblikk i deres vedlikeholds- og inspeksjonsprogram.

– Nyttig og interessant, sier Pedersen,

som er opptatt av å bygge faglige nett-

verk, ikke bare med andre norske kraft-

selskap, men også over kjølen:

Vattenfall bruker vedlikeholdssystemet

SAP, som man finner velegnet til vedlike-

holdsstyring i vannkraftbransjen. Vedlike-

holdet i kraftverkene er bygget opp

rundt en klassifisering som angir ved-

likeholds- og kontrollomfanget på den

enkelte komponent i kraftverket. Til-

standen ved en inspeksjon kan med-

føre hyppigere inspeksjonsintervaller

dersom det påvises feil – eller mistanke

om feil.

– Inntrykket fra Kilfors?

– Profesjonelt. Planlagt. Faglig gjen-

nomtenkt. Høy sikkerhetsfokus. Risiko-

analyser står helt sentralt i alle jobber

som gjøres – også inspeksjoner. Kopi

av tidligere risikoanalyser aksepteres

ikke som risikoanalyse på nye jobber.

Og det legges stor vekt på dokumenta-

sjon. Informasjon og data behandles

tidsbesparende effektivt og registreres

én gang, før det hele gjøres tilgjengelig

i SAP.

Maskiningeniøren i meg ble litt blank i

øynene da jeg fikk se materialvalget i

stasjonen; rustfritt stål ble brukt i opp-

graderte rørsystemer. Jeg så rustfrie

rør opp til 8 tommer. Her var det tenkt

økonomi, optimalt vedlikehold, sikker-

het og, ikke minst, tilgjengelighet. Miljø-

fokuset i Vattenfall er betydelig. Det var

igangsatt en rekke tiltak for å hindre/

rense potensielle oljelekkasjer som

oljedamp og olje løst i vann.

– Mye å lære?

– Man har alltid noe å lære av andre.

Turbininspeksjoner er sentralt i driften

av enhver kraftstasjon. Godt oppdatert

kunnskap om tilstanden til utstyret

som skal driftes gjør at man kan styre

vedlikehold og reparasjoner til gunstige

tidspunkter, slik at tilgjengeligheten blir

optimal. Det er viktig for inntjeningen.

Dessuten må vi kunne dokumentere for

eiere, forsikringsselskap og andre at

turbininspeksjonene gjøres i et passende

nødvendig omfang, med riktige inter-

vall og med rett personell. Forsikrings-

premiene i bransjen er på vei oppover

på grunn av økte utbetalinger, og vi har

sett eksempler på at forsikringsselskap

har krevd regress i enkelte skadesaker.

Maskindirektivet handler om ansvar og

plikter for partene i en leveranse. Det

dreier seg om nytt utstyr, eller endringer

av et større omfang på eksisterende

utstyr. Det er ingen tvil om at mange

ulykker kan forebygges allerede på en

maskins konstruksjons- og bygge-

stadium, ved at det under planlegging

og installasjon gjennomføres risiko-

vurderinger og risikoreduserende tiltak.

Her er ansvarsfordelingen viktig.

Hva er leverandørens ansvar? Og

kjøperens?

Og hvilken dokumentasjon skal leveres

med en maskin?

I arbeidet med bransjeveilederen har

vi også konsultert Arbeidstilsynet.

Maskinrelaterte ulykker skjer stadig.

Siden 2000 har 81 personer omkommet

på jobb i norsk industri. Mange av disse

ulykkene skjedde innenfor metallindu-

strien, kraftbransjen kommer heldig ut i

så måte. Men i vannkraftverkene er det

kolossale energimengder som skal hol-

des på plass; I Driva kan det strømme

opptil 600.000 tonn vann i tunnelen

med en hastighet opp mot 1.5 m/s.

Disse kreftene må holdes under

kontroll til enhver tid, slik at farlige

situasjoner ikke oppstår. Bransjens

skrekkeksempel er katastrofen ved

kjempekraftverket i Sajano-Sjusjens-

kaja i Sør-Sibir i 2009, hvor 75 omkom

etter at vannmengdene kom ut av

kontroll, og turbinhallen ble oversvømt.

I etterkant ble ledelsen kritisert for

mangelfullt vedlikehold og sikkerhets-

arbeid.

M A S K I n D I R E K T I V E T 2 1

innkikk over kjølenturbin-inspeksjon:

arbeidsgruppen: f.h. bjarne børresen, Halvard bjøndal, Viggo pedersen, Jens Ragnvald Davidsen og pål Teppan.

løpsglede i st. olavsloppet

Tok opp tradisjon

TrønderEnergis bedriftsidrettslag tok

opp igjen tradisjonen med deltakelse

i den uhøytidelige stafetten mellom

Østersund – Trondheim. Formålet

med deltakelsen var å profilere

TrønderEnergi som et sprekt konsern

og rett å slett ha det artig. Vi kan bare

oppsummere med at loppet ble en

stor suksess. Langs hele traseen fra

Østersund til Trondheim kunne man

se TrønderEnergi-flaggene vaie mens

glade kolleger heiet fram de som bar

stafettpinnen.

Sjarmøretappe

– Alt i alt stilte 30 ansatte og i tillegg

måtte vi hente inn to langrennsløpere

fra Team Trøndelag som vi er sponsorer

av. De løp hver sin etappe. Sjarmør-

etappen inn mot Trondheim Torg fikk

konsernsjef Ståle Gjersvold æren av

å løpe. Det er svært gledelig at alle

deler av konsernet var representert.

Fra topp til bunn, fra sprek til utrent,

fra pensjonister til nyutdannede. Og vi

hadde løpere fra både Uganda, Åfjord,

Berkåk og Trondheim for å nevne noe,

berettet Christian Tørriseng som var

lagleder for TrønderEnergi.

Spesiell takk

– En spesiell takk skal gå til de spreke

fosninger Henry Brunes, Arne Sæther

og Jan Petter Moan som alle løp en

etappe hver dag. Og ikke minst til

SJARMØRETAppE: Ståle Gjersvold (th) på vei mot mål sammen med fv: arne Sæther, Kirsti Vatn og Karl Ludvig Refsnæs.

teKst: Kjell daHle i foto: jørgen bY og Kjell daHle

ØSTERSUnD-TRonDHEIM: I St.olavsloppet er viktigste å vinne over seg selv, det vil si å delta og komme til neste etappe eller mål. Med årets brede deltakelse må vi i all beskjedenhet si at dette ble en suksess som ga mersmak til neste år.

2 2 S T . o L A V S L o p p E T

Frode Solskinnsbakk som løp flere

etapper i strekk. Jeg er sikker på at

de er typer som også tar i et ekstra

tak på jobb når situasjonen krever

det. Uansett til inspirasjon for oss mer

utrente kolleger frem mot neste år.

Da stiller vi enda flere og enda gladere,

forteller Tørriseng.

Uganda-gjester

Vi fikk vist bredden i konsernet, noe

som ikke minst skyldtes to av våre

kolleger i kraftverket i Bugoye, nemlig

Irumba Clovis (38) og Munihizi Bonny

(29). De fanget også Adresseavisens

interesse. Vi fikk et flott helsides-

oppslag der fokus var nettopp de to.

– Hjemme løper jeg ikke, men det var

virkelig moro og jeg likte å delta, sa

Bonny til Adresseavisen.

Tilbakemeldingene etter årets lopp

har vært svært gode, både fra løpere

og fra øvrige lag. Vi er definitivt blitt

lagt merke til. Loppet har tross alt

6227 løpere og er en av de virkelig

store breddearrangementene her til

lands.

Også Marit Bjørgen la merke til inn-

satsen, og lover oss en ny trimtur i

forkant av neste års lopp.

VEKSLInG I: Irumba Clovis og Erling Legran veksler ved Krokom.

lange dager; frode solskinnsbakk hadde lange dager med mange etapper. Her heier Andrea Dahl Viggen og Kirsti Vatn.

VEKSLInG II: Marte Lohne veksler med Emil Iversen som støttet oss fra Team Trøndelag. Her fra Hommelvik.

2 3S T . o L A V S L o p p E T

K V o2 4

Kraftverkene i orkla (KVo) eies av Trondheim Energi Kraft AS (Statkraft), TrønderEnergi Kraft AS, Eidsiva Vannkraft AS og nord-Østerdal Kraftlag Andelsverk AS. TrønderEnergi er operatør av KVo på vegne av eierne. KVo eier fem kraftverk, bildet er fra Brattset kraftverk. produksjons-sentralen på berkåk er også operatør for produksjon i trønderenergi. foto: gt nergaard.

I forbindelse med at olje- og energiminister ola Borten Moe åpnet årets Rennebumartna, var det også lagt inn et besøk hos TrønderEnergi/KVo på Berkåk.

Statsråd ola Borten Moe besøkte KVo på BerkåkSom olje- og energiminister var Ola

Borten Moe et naturlig valg til å åpne

årets Rennebumartna som hadde

temaet Plastic Fantastic!?, da fire% av

den årlige oljeproduksjonen går til pro-

duksjon av plastikk. I samarbeid med

Rennebumartnan, Rennebu kommune

og TrønderEnergi/KVO ble det også

lagt inn et besøk til KVOs produksjons-

sentral på Berkåk.

Ola Borten Moe kom sammen med Ivar

Vigdenes, Gunn Stokke, Arne Braut og

Knut Ingolf Dragset til driftssentralen.

De fikk en orientering av konsern-

sjef Ståle Gjersvold om utfordringer i

TrønderEnergi fremover. Videre holdt

Energidirektør Leidulv Gagnat en

presentasjon av kraftverkene i Orkla

– både om utbyggingsperioden og

driftsperioden med fokus på virkninger

for Rennebu kommune og distriktet.

Besøket ble avsluttet med en om-

visning på produksjonssentralen.

Statsråden hadde mange spørsmål,

og var interessert i magasinfylling

og tilgjengelighet på våre kraftverk.

Bedriftsbesøket var selvfølgelig noe

statsråden satte stor pris på, samtidig

som det var viktig både for Rennebu

og TrønderEnergi/KVO å få vist frem

den store energiproduksjonen som

styres via driftssentralen på Berkåk.

TrønderEnergi/KVO hadde egen stand

på Rennebutunet under årets Rennebu-

martna. Rennebutunet kom i stand

etter initiativ av Rennebu Nærings-

forening, og det ble en fin mønstring

av Rennebubedrifter på martnas-

området.

TEKST: DAGFInn VoLD I FoTo: SInDRE VoLD HUUS

Fylkesvaraordfører Arne Braut, olje- og energiminister ola Borten Moe, politisk rådgiver Ivar Vigdenes (delvis skjult), leder i Sør-Trøndelag Senterpari Gunn Stokke, produktsjef Tormod eggan og stig løfshus. bakerst skimtes lars olav Hoset.

K V o 2 5

M E L H U S L I n J A2 6

ny kraftlinje sikrer sikker forsyning

Mastene i skogen blir i tre, mens de på dyrka mark får slike fagverksmaster som

her på linja mellom straum og bratli.

Det er flere grunner til at linja, som det

ble påbegynt planlegging av 2007 ikke

har stått ferdig tidligere.

Motstand

Lokale grunneiere og andre interes-

senter har vært svært oppsatt på å få

strekningen i flatbygda i Melhus over

dyrka mark, lagt i bakken som kabel.

Nå blir det luftspenn, i tråd med konse-

sjonen som ble gitt av Olje og energi-

departementet (OED) i november 2011.

– Linja koster 17,5 millioner kroner og

står ferdig høsten 2013, forteller

prosjektleder Olaf Mikkelsen. Linja

har 66 kV spenning.

Framdrift

Befaring med grunneiere og tillits-

menn er gjennomført.

– Det er oppnådd enighet med alle

grunneierne om trasevalget. Nå

plottes det enkelte mastepunkt inn

på kartet og byggingen av selve linja

blir til vinteren, forteller konsulent Rolf

J. Bekvik.

Grunneierne har etter ønske fått to

advokater som betales av Trønder-

Energi Nett, disse trekkes inn løpende

etter behov.

Allskog

Allskog vil få i oppdrag å registrere

areal, markslag, bonitet, hogstklasse-

fordeling, tilvekst og volum av stående

virke i linjetraseen på hver enkelt

eiendom. Alle berørte grunneiere får

tilsendt registreringene for sin eien-

dom direkte fra Allskog til gjennomsyn

og for å kommentere eventuelle feil

eller mangler. Verdivurdering inngår

ikke i oppdraget.

TrønderEnergi Nett (TEN) ønsker pri-

mært å administrere skogsdrift og

linjerydding i egen regi ved hjelp av

innleid skogentreprenør – sannsynlig-

vis Allskog.

– Grunnen til det er at vi ønsker kontroll

med framdriften. Det kan åpnes for at

grunneier kan gjøre dette arbeidet på

egen eiendom dersom det er ønske-

lig, har driftsutstyr tilgjengelig og kan

utføre arbeidet innen fastsatt tidsfrist.

Det må i tilfelle settes opp egen avtale

for oppdraget, forteller Bekvik

Private veier

Det vil nå bli tatt en beslutning hvilke

veier det er aktuelt å benytte både i

anleggs- og driftsfasen. Vi ønsker å

inngå avtale om bruk av de aktuelle

veiene. Veienes tilstand bør doku-

menteres enten ved bilder eller video.

Veieier og skogentreprenør bør delta

på befaring av veiene. En befarings-

rapport som underskrives av delta-

kerne, vil være en fordel.

Ønsket om skogsdrift og anleggs-

virksomhet i vinterhalvåret kan sann-

synligvis etterkommes, men kan ikke

garanteres for hele traseen.

Kontaktpersoner

Det er konkludert med at det ikke er

behov for egen jordbrukssakkyndig.

Kraftlinja legger ikke restriksjoner for

ordinær jordbruksdrift med unntak for

mastepunktene. Disse vil bli lokalisert

utenom eller i kanten av dyrka mark.

Dersom det oppstår driftsulemper eller

omfattende anleggsskader på dyrka

mark, får vi komme tilbake til spørs-

målet.

Det er valgt tre kontaktpersoner blant

grunneierne: Tor Heggberget (utmark/

skog), Jens A. Melhus (dyrka mark) og

Stig Morten Molde (Sjøla).

TEKST: KJELL DAHLE I FoTo: JAn pETTER MoAn

M E L H U S L I n J A 2 7

MELHUS: For to år siden falt store deler av Gauldal og området rundt ut i et lengre strømbrudd. Den nye linja mellom Klæbu og Gimse i Melhus skulle da forlengst ha stått ferdig. neste høst er imidlertid alt klart.

Mast ved Reppkleiv bro i Roan kommune. denne kan sammenlignes med mastene som kommer i Melhus.

torsdag 30. august dro et samlet økonomimiljø i trønderenergi på sin årlige «hemmelige» strategi-tur. et miljø som stort sett er å finne i kontorstoler året rundt har godt av å lufte vingene. den røde tråden for samlingen var som før å bli bedre kjent med trønderenergi.

økonomiturTuren startet med buss fra Vestre

Rosten kl. 08.00. Da ingen visste hvor

ferden gikk var spenningen stor. Tett

etter svingte bussen ned Okstad-

bakken og det summet i forslag både

hit og dit.

Da vi ankom Selbu fikk vi på nye pas-

sasjerer. Her møtte representanter fra

kommunen oss. De tok oss med på

en guidet mini-tur til et utkikkspunkt

oppe i lia, og en kafferast ved frilufts-

området ved Årsøya (utløpet av Nea

i Selbusjøen). Etter reguleringen av

Nea-vassdraget har disse elveslettene

blitt produktivt jordbruksland og

festivalområde uten de store flom-

katastrofer. Av representantene fra

kommunen fikk vi et innblikk i Selbu

som eier av TrønderEnergi, i spørsmål

rundt næringsutvikling og turisme og

dalførets krafthistorie. En krafthistorie

vi med bygging av Usma Kraftverk og

planlagte vindutbygginger er en viktig

del av. Alt i alt mange innfallsvinkler til

TrønderEnergis virksomhet.

Videre gikk turen opp langs Nea i

retning Tydal. Her passeres Nedre Nea

kraftverk og av fyllmassene fra fjell-

tunnelene dit er det bygd rene skjære

motorveien med 90-sone i den trange

elvedalen. I elven vises andre spor

etter kraftregulering da steinterskler

på tvers av elven sørger for nok vann

til fisk og turister selv om hoveddelen

av vannet går i tunneler inne i fjellet.

Rett før tettstedet Flora ses anleggs-

aktivitet på andre siden av elven. Her

ble det nok en stopp for å lære mer

om det første vannkraftverket vi

bygger i Norge på 21 år. Prosjektleder

Torbjørn Aadal og byggeleder Rolf

Sterten viste oss rundt på anlegget til

Usma Kraftverk, og satte oss inn i de

utfordringer et slikt prosjekt byr på.

Og om man tror kontorister innen lønn,

teKst og foto: CHristian tørriseng

Ø K o n o M I T U R2 8

Per iversen og resten av økonomimiljøet nøt turen med islandshest.

regnskap, finans, controlling og inn-

kjøp hadde lite på et slikt sted å gjøre

var det i alle fall nok av relevante

spørsmål til de to herrer med anleggs-

dress. Og det kan forresten godt

hende de mange damer i økonomi-

avdelingen var kjærkomment besøk

i det mannsdominerte anleggs-

miljøet.

Videre gikk turen opp langs Nea i retning

Nesjøen. Nesjøen er det klart største

kraftmagasinet i Sør- Trøndelag. Det

er Statkraft som drifter anlegget, men

TrønderEnergi er eier i 50% av den

gamle Nea- utbyggingen. I dag er

vassdraget utviklet videre og vår eier-

andel er nå mer eierskap i et «fiktivt»

kraftverk. Likevel kommer cirka 16% av

TrønderEnergi sin kraftproduksjon på

drøye 2 TWh fra denne avtalen.

Til slutt endte ferden på Patrusli Gaard

i Stuggudal. Der viste det seg at de

kloke tallknusere kunne legge sammen

to og to. På jordene sprang nemlig en

flokk med islandshester, og nervene

begynte å stige hos flere. Vertskapet

Atle og Siri tok imot oss og beroliget oss

med at islandshester er de snilleste

hestene som fins og at alt ville gå bra.

Timer senere kunne vi bekrefte dette

og satte oss fornøyd ned ved middags-

bordet etter vellykket ridetur i den

vakre fjellverden. Bare smil å spore…

Så kom plutselig General Armfeldt inn

døra i full mundur. På svensk artikulerte

mannen om de tragiske hendelser

akkurat her i mellomjula 1718 da over

3000 av hans soldater frøs i hjel på

fjellet. Den gripende historien ble fulgt

med spenning før Armfeldt tok av seg

hatten og presenterte seg som Børge

Hanssen fra Statkraft i Tydal. Videre

fikk vi høre mer lokalhistorie og om

Tydalen, Statkraft og krafthistorie.

Neste dag ble brukt til faglige gjennom-

ganger fra finansdirektør Olav Sem

Austmo. Der ble også svært gode tall

fra medarbeiderundersøkelsen pre-

sentert. Det er ingen tvil om at dette

er medarbeidere som trives godt i

TrønderEnergi. Og med en fin og lærerik

tur sammen er vi enda mer fornøyd

når vi nå sitter i de vante kontorstoler

på Vestre Rosten.

Ø K o n o M I T U R 2 9

da vi var samlet ved middagsbordet kom general armfeldt på besøk. etter historier om Karolinernes Hærtog i tydal fra 1718 presenterte han seg som børge Hanssen fra statkraft i tydal. dermed gikk temaet over til øvrig historie, krafthistorie og litt om Statkraft som i dag sysselsetter 29 personer i tydal. foto: bjørn erik Paasche

Hans Petter wenngren på islandshest med skarsfjella i bakgrunnen. for de fleste ble islandshesteridning et nytt og spennende bekjentskap. er man skeptisk til hester, er islandshest det rette stedet å starte ride-karrieren.

roger dønnem og grete skaarn på rusletur ved Patrusli gaard i stuggudalen.omvisning ved usma Kraftverk som er under bygging.

overløp på storfossdammen på grensa til Kvikne. etter kraftig nedbør, og i situasjoner hvor brattset kraftverk ikke klarer å svelge unna vannmengdene, kan vi oppleve overløp. det er et praktfullt skue, og et øredøvende leven, når tonnevis med vann flommer over storfossdammen en sjelden gang. Dammen er inntaksdam for Brattset kraftverk, et av kraftverkene i KVo (Kraftverkene i orkla). Foto: Håvard Haugseth Jensen, Adresseavisen.

storfossdammen

Kirkens bymisjon

Deler av de møblene som blir igjen på Vestre Rosten, vil etter flyttinga bli overlevert til Kirkens Bymisjon. Dette gjøres helt vederlagsfritt, og er vårt bidrag til en institusjon som tar et betydelig samfunnsansvar.

G L I M T F R A . . .3 0

Jan Morten Bonde, ansatt 01.05.12 som konsulent prosjektoppfølging

Ørjan Hansen,ansatt 01.05.12 som prosjektingeniør, bygg og anlegg

Lars Bergmann, ansatt 02.07.12 som senior salgs-konsulent

Terje Forseth, ansatt 01.08.12 som elektriker

Eirik Smeplass, ansatt 06.08.12 som lærling

Runar Sæther,ansatt 22.08.12 som lærling

Elena Ian,ansatt 01.09.12 som trainee

Beate Marie Moksnes, ansatt 01.09.12 som senior-rådgiver - HR

Marte Asbøll Husby, ansatt 01.09.12 som trainee

Frode Vassenden,ansatt 01.09.12 som hydrolog

nyansatte i te

for tonje tangvik i teK var det naturlige valget en humanistisk vielse. siden tonje spiller håndball for Skaun og hennes utkårede, Stig Eirik Løvseth trener Melhus/Gimse sitt damelag i håndball, var en idrettshall naturlig sted for vielsen. de giftet seg foran et pyntet håndballmål, og trønderbladet hadde den treffende overskriften «Kjærlighetens hjemmeseier». brudebildet er tatt på bårdshaug Herregård.

Vi gratulerer …

trafokonsert i Midtbyen

G L I M T F R A . . . 3 1

TrønderEnergi var vertskap for kom-

munikasjonskonferansen til Energi

Norge i slutten august. Et overraskede

og populært innslag var en minikonsert

i Midtbyen transformatorstasjon,

under en byvandring med historikeren

Terje Bratberg. Det var studentkorpset

til NTNU som underholdte.

Foto: Terje Herfjord.

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | tlf. 07273 | www.tronderenergi.no