1

ÅRSPLAN2017•2018a a

Qmarkå

2

KORT OM BARNEHAGENQmarkå FUS barnehage A/S drives av FUS Barnehagene A/S. Barnehagen startet opp 31. mai 2006 og har plass til ca 90 barn. Vi ligger skjermet fra trafikkert vei og grenser til friområder, fotballbaner og Hundvåg svømmehall. I nærmiljøet vårt har vi blant annet Andaskogen, Klampen, mange fine lekeplasser og Kuvika badeplass. I tillegg ligger Trollskogen på Ulsnes, Lunde og Lundsvågen innen kort rekkevidde. Vi er inspirert av Reggio Emilia filosofien. Rommene er tilpasset ulike former for lek og aktiviteter som skal stimulere blant annet til gode samspillsopplevelser, lek og kreativitet. Vi jobber med å innføre og erstatte mye av plastikkindustriens leker med åpne materialer som gjenbruks­materialer og overskuddsmaterialer. Barna er inndelt i grupper som har fast personal. Fire dager i uken er det gruppetid hvor vi jobber med ulike prosjekter barna er opptatt av. Utenom gruppetid er det tilbud om ulike former for aktiviteter og pedagogiske opplegg. Barna velger selv hva de ønsker å gjøre. De minste barna har en egen gruppe som er spesielt tilrettelagt for dem. Barnet er der til vi ser at det ønsker/ er klar for nye utfordringer i et større rom.

Sjekk ut våre nettsider: www.qmarka.bhg.noFacebookside: https://www.facebook.com/Qmarkå-FUS-Barnehage-424131911115522/

HVA ER DET SPESIELLE MED OSS? Vi opplever at vi har en god deltagelses kultur i Qmarkå hvor vi tenker at alle har en like mye rett til å delta i hverdagen, ikke bare under aktiviteter i gruppetiden, men i alt som skjer i barnehagehverdagen. De største barna hjelper de som er mindre, er med og dekker bord, lager mat, vasker og rydder i rommene osv. Det oppleves som meningsfullt og skaper en god fellesskapsfølelse blant barn og voksne. Videre ønsker vi å tilby noe annet enn det de får hjemme i forhold til leker. I barnehagen møter de åpne og udefinerbare materiale som er kjønnsnøytrale og som stimulerer til kreativitet, fantasi og samarbeid. Personalet i vår barnehage har stor kompetanse på å dele og reflektere. Dette betyr en barnehage som er positiv, åpen og god på samarbeid.

HVEM ER QMARKÅ?

3

4

5

HVA ER DET VI TAR UTGANGSPUNKT I?BARNEHAGELOVEN er det viktigste styringsdokumentet i barnehagen. Loven sikrer at barne­hagene gir barna et likeverdig, kvalitativt og godt barnehagetilbud. Verdiene i barnehageloven ivaretar alle barn på tvers av ulike livssyn og kulturell bakgrunn. Loven regulerer også bestem­melser for godkjenning av drift, barnehage eier og kommunen og fylkets ansvar om bemanning.

Barnehagens formål er å vareta barnas behov for omsorg, fremme læring og danning som grunnlag for livslang læring.

RAMMEPLAN FOR BARNEHAGER (revidert og trer i kraft 1. august 2017) tar for seg barne-hagens innhold og oppgaver. Den sier noe om barnehagens funksjon som samfunnsmandat. Rammeplanen gir oss ansatte en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av vår virksomhet. Det er syv fagområder beskrevet i Rammeplanen. Disse er kommunikasjon, språk og tekst, kropp, bevegelse og helse, kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Etikk, religion og filosofi, Nærmiljø og samfunn, Antall, rom og form.

Vi i Qmarkå barnehage skal sikre at barna gjennom ulike aktiviteter, opplevelser og prosjekter får erfaringer de ulike fagområdene.

Fagområdene opptrer sjelden isolert. Flere områder er representert i et og samme prosjekt, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Vi ønsker gjennom vårt arbeid å støtte barnas nysgjerrighet, kreativitet, og gi dem utfordringer med utgangspunkt i deres egne interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Utfyllende informasjon om Rammeplanen kan det leses om på https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/revidering-av-rammeplan/ ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Barnehagen har utarbeidet en progresjonsplan for de ulike aldersgruppene i forhold til rammeplanen. Planen ligger som vedlegg til årsplan

Service erklæringen for FUS barnehagene, visjonen, vedtekter, etiske retningslinjer i FUS barnehagene, forskrifter om miljørettet helsevern og Stavanger kommunes kvalitetsplan — ”stadig bedre” er styringsdokumenter barnehagen forholder seg til.

OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER

6

FUS ER KVALITETFUS barnehagene ønsker å bli de beste barnehagene i Norge. Vi setter store krav til profesjonalitet og etisk refleksjon Er du ikke fornøyd? Ta kontakt med pedagogisk leder eller daglig leder—så vil vi sjekke egne rutiner, korrigere praksis og gi deg en tilbakemelding.

Fus betyr ”første mann” . Her sier vi “fysstemann”. På Østlandet sier de ”fus”. Det er her ordet fus kommer fra. Når det gjelder kompetanseutvikling gjelder det å være frempå. Vi ønsker å være ”fus” i Qmarkå på det vi har fokus på.

FUS har utarbeidet fire kundeløfter som systematiserer og tydeliggjør det vi jobber for i Qmarkå. Det er arbeidet med barna som blir synliggjort i kundeløftene. Det handler om personalets arbeid med barn og holdning til arbeidet. Det skal være en trygghet og kvalitetssikring på at dette er områder vi jobber etter i barnehagen. Her en kort oversikt over kundeløftene.

Eventyrlyst Personalet skal by på seg selv. Vær gode rollemodeller som får barna til å ønske og oppleve det ukjente og ha mot til å utforske nye “stier”. Eventyrlysten skal hjelpe barnet til å “reise seg” og “stå i det” når det er litt tøft ­ egenskaper man har bruk for resten av livet.

Vennegaranti Vennskap er grunnlaget for et utviklende og lærende miljø! Det er derfor vi ønsker å gi en vennegaranti til alle FUS barn. Vennegaranti kan en måle ved positiv aner kjennelse i plenum: Er ett av barna borte en dag skal de andre barna bemerke dette! Personalet skal ha høy fokus på sosial kompetanse for å bidra til at barn blir inkludert i felles­skapet og blir den beste utgaven av seg selv.

Lekekompetanse Vi vet at lekekompetanse styrker barns egenledelse og sosiale ferdigheter. Barns evne til fleksibilitet og rolleprogresjon er viktige kjennetegn på lekekompetanse. Personalet skal være aktiv deltakende i lek og barnehage skal organiseres slik at leken blir ivaretatt

God kommunikasjon Åpne spørsmål stimulerer barns kommunikasjon og språk, de inviterer til refleksjon, undring og fantasi. Personalet skal ha en anerkjennende kommunika­sjon med barn, foreldre og kollegaer.

FUS

7

BARNEHAGENE I FUS HAR FELLES VERDIERFor oss i Qmarkå betyr verdiene:

Glødende Vi jobber for å utvikle vår kompetanse og arbeidsglede. Alle har sine ulike språk/uttrykksmåter og personalet skal bruke sine interesser. Personalet skal være genuint interessert i arbeidet i og verdsette ulikheter. Vi er opptatt av hvert enkelt barn og forteller om barnegruppas interesser og fokus til foreldrene. Vi skal ha en kultur det er godt å være del av ved å sette fokus på deltakelse og demokrati i barnehagens virksomhet

Skapende Vi skaper et miljø preget av lek, glede, og varme. Vi observerer og reflekterer over barnas spor. Vi er nysgjerrige sammen med barna og har en lyttende holdning til barnas uttrykk. Vi skal sammen med barna utforske og filosofere over verden rundt oss gjennom å søke kunnskap og utforske teorier omkring fenomener. Gjennom felleskap i små grupper skal barna få bruke sin kreativitet og fantasi i prosjektene våre.

Tilstedeværende Vi er gode rollemodeller ved å blant annet vise respekt og omsorg for hverandre og det vi arbeider med i barnehagen. Barn skal oppleve å bli tatt på alvor, bli lyttet til, bli respektert og være likeverdig andre. Personalet skal sitte ned på gulvet for å være nær barna og der materialene er. For de små barna vil den voksne da fungere som en “ladestasjon” hvor de kan gå til og fra.

VÅRE HOVEDMÅL ER AT BARNA UTVIKLER OG SKAPER:• Et positivt selvbilde• Trygghet og trivsel i lek • Vennskap• Utvikler vennekompetanse• Gleder seg til resten av livet• Vet at de har påvirkningskraft

• Åpenhet for ulikheter• Gode sosiale erfaringer• Har det gøy i barnehagen• Gode minner • Et godt fundament til sin

livslange læring

VERDIENE I FUS BARNEHAGENE

VISJON

”SAMMEN GIR VI BARNDOMMEN VERDI,

LEK OG GLEDE,

HVERDAGSMAGI OG VENNEGARANTI.”

8

Barnehagen er i stadig utvikling. Vi legger derfor til rette for videre utdanning, kursing, personal møter, og veiledning av personalet. Vi dokumenterer, evaluerer og reflekterer i det daglige for å gjøre en enda bedre jobb.

Personalet gjennomfører førstehjelp og livrednings kurs kontinuerlig etter behov.

Barnehagen skal delta i Rett hjelp tidlig / Kvello i barnehageåret 2017­2018. ”Rett hjelp tidlig” er en arbeidsmetode for å oppdage barn i risiko og iverksette tiltak tidlig i barnehagene i Stavanger kommune. Tidlig innsats handler om å legge til rette for et best mulig oppvekst­miljø tidligst mulig, med sikte på å utvikle en robust psykisk helse, forebygge skjevutvikling og oppdage vansker. Det gjennomføres veiledning av nyansatte pedagoger. Vi har systematisk refleksjonstid gjennom hele året. Gjennom Stavangerbarnehagenes kvalitetsprosjekt får vi tilbud om eksterne kurs og foredrag.

Les mer her:https://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Barn-og-familie/ barnehage/Stavangerbarnehagen/

KOMPETANSEPLANEN 2017-2018

9

REGGIO EMILIA PEDAGOGIKK Vi har vært inspirert av Reggio Emilia filosofien siden oppstart av barnehagen. Dette har resultert i at vi har vært på ulike studiebesøk både i Danmark, Italia og Sverge.

Daglig leder og en pedagog har videreutdanning i Reggio Emilia filosofien. Vi jobber med å implementere Reggio Emilia filosofien og dens verdier. Det handler blant annet om å skape gode møteplasser, bruke rommet og ta i bruk ulike materialer på en best mulig måte for å bidra til å utvikle demokratiske, kreative og nysgjerrige barn.

Vi jobber stadig med å utbedre og tar i bruk systematisk refleksjon over egen praksis. For oss er det viktig å utvikle gode strategier for å jobbe med og sammen med barn. Barnehagen skal være i stadig utvikling for å møte fremtiden. I 2017­2018 vil vi ha mest fokus på fra refleksjon til praksis, «Hvordan gjør vi det?».

IMPLEMENTERING AV NY RAMMEPLANBarnehagen vil i 2017­2018 ha fokus på implementering av ny rammeplan. Mye av det som er beskrevet i den nye rammeplanen er allerede på plass i barnehagen. Vi vil jobbe med ulike områder i Rammeplanen og på den måten utvikle barnehagen og vår egen forståelse av barnehagens pedagogiske arbeid og innhold.

FELLESPROSJEKT FOR HUNDVÅG BYDEL 2017-2018Barnehagene i Hundvåg bydel har et nært samarbeid om felles utviklingsprosjekter. I perioden 2017­2018 har bydelen fått tilskudd til et nytt prosjekt: ”Det sensitive barnet”. Dette i samarbeid med Trond Haukedal.

10

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I NÆRMILJØETBarn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på jorden slik vi ser den i dag. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.

Måten vi vil jobbe med dette er å reflektere rundt valgene vi gjør, ha som utgangspunkt i prosjektene vi arbeider med og måten vi lever på. Det vil være viktig og synligjøre den røde tråden i det vi driver med i barnehagen og hvordan dette påvirker fremtiden vår.

SATSNINGSOMRÅDET VÅRT I 2017/ 2018

“HVORDAN KAN

VI BIDRA TIL ET BÆREKRAFTIG NÆRMILJØ?”

11

5

BARNEHAGEPLASSBA

RNEH

AGE

MESTRINGLEKEKOMPETANSE

GOD KOMMUNIKASJON

HVERDAGSMAGI

VENNSKAP

SKAPENDE

VENNEGARANTIEVENTYRLYST

OMSORG

UTVIK

LING

ENGA

SJER

ENDE

ALLE BARN ER BEST!

TRYGGHET

OPPFØLGING

TILST

EDEV

ÆREN

DE

OPPL

EVELS

ER

RESP

EKTROLLELEK

ERFARING

UTELEK

EGENLEDELSE

PEDAGOGISK PLATTFORM

LÆRING

GLØDENDE

INSPIRERENDE

MATGLEDE

SMARTMATLEK

GLEDE

c

d

a

e

a

000

12

ALLE BARN ER BEST

13

Vi reflekterer og er lyttende til barnas innspill og meninger. De skal ta del i og medvirke i felleskapet

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet jf barnehageloven, grunnloven og FNs barnekonvensjon (rammeplanen s 11) Barnehagen er et demokratisk fellesskap hvor alle bidrar på sin måte og etter forutsetning. Dette oppleves meningsfullt og har stor verdi for barnas opplevelse av egenverd.

Gjennom barnemøter og jobbing i smågrupper får barna i Qmarkå delta i planlegging og utforming av arbeidet vi gjør i barnehagen. Rommene er bevisst tilrettelagt slik at barna kan være aktive og delta med møblering og utforming som har en barnlig topologi. Vi tar utgangs punkt i barnas spor og er bevisste barnas ulike uttrykksformer gjennom pedagogisk dokumenta sjon, en lyttende holdning og refleksjon. På denne måten blir små barns uttrykk hørt.

Vi ønsker at hele familien skal føle seg velkommen hos oss! Foreldre skal være trygge og glade for å ha barna sine i Qmarkå.

En forutsetning for en trygg og god oppvekst for barna er at det er samsvar mellom hjemmet og barnehagen. Det må finnes en tillit og åpen dialog til det beste for barnet. Personal og foreldre kjenner barnet fra ulike arena. God informasjonsflyt mellom foreldre og barnehage er viktig.

Gjennom skriftlig og muntlig informasjon, felles arrangementer, utstillinger og daglig kontakt med barnehagen ønsker vi at foreldrene skal føle seg som en viktig del av barnehagemiljøet. Det er viktig for oss å skape møteplasser for dialog for barn og foreldre gjennom det vi gjør i barnehagen. Barnehagen inviterer foreldrene til workshops årlig hvor en diskuterer og reflek­terer sammen omkring ulike tema.

“Barn skal sees og høres selv om det er et stort eller lite mø de kommer med. Vi tar godt vare på Q-ene våre! Sånn blir det god melk av”

BARNS MEDVIRKNING

FAMILIE MEDVIRKNING

14

I barnehagen vår fremmer vi verdiene ulikhet, delaktighet og subjektivitet. Ulike meninger, kulturer, måter å leve på aksepteres og er bra. Vi skal store som små ha respekt for og anerkjenne at alle har et behov for å delta og å føle seg meningsfulle. Videre mener vi at ved å arbeide i smågrupper og å lytte til hverandre lærer vi en anerkjennende holdning for at hver og en behøves for å få til et godt felleskap.

DANNINGBarnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. (Rammeplanen s 8) Gjennom å arbeide prosjekterende lærer barna at deres engasjement og deltakelse har en betydning. I motsetning til det et temaarbeid kan være så planlegger og videreføres arbeidet omkring et tema i prosjekter sammen med barna. Dette er ikke satte aktiviteter lagd av personalet uten at vi har reflektert omkring barnas interesser her­og­nå. I samspill med andre barn utfordres deres tenking og perspektiver på omverdenen. Barnas synspunkter oppleves å bli verdsatt og anerkjent. Under barnemøter og i prosjek­terende arbeid lærer barna å lytte til å bli lyttet til. Barnas ulike synspunkt og meninger driver prosjektene videre. Før arrangement som for eksempel bursdagssamlinger blir bursdagsbarna på tvers av alder tatt med på planlegging og utforming av dagen med alt fra samling, mat og aktiviteter som skal foregå.

OMSORGI Qmarkå ivaretar vi og er sensitive for barnas ulike behov for hvile og ro. Barn som av ulike årsaker har behov for ekstra hvile får det. Vi jobber for at barna opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen gjennom å være trygge, stabile og tilstedeværende voksne. Barna lærer å se og hjelpe hverandre, vi jobber med etiske verdier gjennom samtale og refleksjon med barn, støtter og veileder de, slik at de utvikler tillit til seg selv og andre.

LEK Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. En god barndom er preget av trivsel, vennskap og lek. Leken er en arena for å utvikle og lære, og for sosiale og språklige samhandlinger. Leken krever hele hjernen og gjennom egenledelse i lek vil

BARNEHAGEN SKAL FREMME DANNING – DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING

15

barna utfordres til å strekke seg lengre. Rommene skal gi mulighet for allsi­dig lek, og tilgjengelig rekvisita. Personalet skal fremme inkluderende miljø og med en lyttende holdning være bevisst sin egen rolle i leken og bidra til at alle kommer med i leken. «Du kan ikke skape fantasi ut av tomhet»

LÆRING Barn skal få bruke hele kroppen og alle sansene i sine læringsprosesser. Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barn skal bidra i egen og andres læring. Dette gjør barne­hagen ved å legge til rette for ulike møteplasser i barnehagen. Her møtes barn i lek og utforskning av barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær med en lyttende holdning hos personalet. Barna jobber med ulike tema, situasjoner, fenomener som de er opptatt av eller som peda gogen introduserer de for og på ulike måter skape interesse om. Den voksne skal støtte barnas refleksjoner og sammen med barna skape forståelse og mening sammen. Det skal vær en naturlig progresjon i prosjektene det jobbes med. Ved å bruke åpne spørsmål bidrar det til undring, refleksjon og fantasi.

BARNEHAGEN SKAL FREMME VENNSKAP OG FELLESKAP Sosial kompetanse er en forutsetning for å utvikle gode vennskap og fungere godt sammen med andre. Vi er bevisste på at for å utvikle en god sosial kompetanse må en utvikle kommunikasjonsferdigheter og språk. Gjennom god dialog og samspill støttes, utvikles og sosialiseres barna. Vi har stor bevissthet på å tilrettelegge for en god språklig utvikling i barne­hagen, med blant annet språksamlinger i smågrupper. Vi har implementert Språktiltaket i regi av Stavanger kommune med ekstern veileder og pådriver de to siste årene.

Vi skal være tilstedeværende og bevisste voksne som ser, lytter, observerer og støtter barnas initiativ til samspill og er med på å bidra til at alle kan få leke med andre og utvikle gode relasjoner til andre barn. Vi jobber aktivt for å forebygge mobbing, utestenging og krenkelser i hverdagen gjennom å utvikle et godt inkluderende fellesskap. Vi har en egen handlingsplan for forebygging av mobbing i barnehagen.

Den gode voksne støtter barna i å sette egne grenser, respekter andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner. Gjennom å jobbe anerkjennende og vise gjennom handling og refleksjon med barna at selv om mennesker er ulike på mange måter, har alle samme verdi. Vi fremmer likestilling og likeverd uansett kjønn. I Qmarkå går både gutter og jenter med rosa støvler og neglelakk fordi de synes det er fint. Personalet i Qmarkå skal være reflekterte rollemodeller og vi jobber for at barna skal bli gode medborgere i et åpent og demokratisk samfunn.

I QMARKÅ TAR VI

VARE PÅ HVERANDRE.

VI SKAL UNNE OG

IKKE MISUNNE.

16

REGGIO EMILIA FILOSOFIENQmarkå barnehage henter inspirasjon fra Reggio Emilia­filosofien. Barnehagen skal være en demokratisk møteplass hvor barnet har mulighet til å påvirke samfunnet rundt seg og utvikle sitt medborgerskap. Qmarkå er et sted for sosialisering gjennom lek, glede, utforsking og estetiske opplevelser. Dette medvirker til læring og utvikling av barns kunnskaper.

I Reggio Emilia filosofien er grunnlaget bygget på nysgjerrighet. For å kunne ta vare på og bli glad i å lære noe om verden rundt seg må en ta utgangspunkt i barna. Barn undrer seg over det meste som skjer rundt dem. Dermed må pedagogen evne å se det barna ser med deres øyne. Denne undringen blir ofte en gruppes utgangspunkt for et prosjekt. Pedagogen kan og legge spor ved å introdusere ulike tema og fenomener for å skape interesse, og det vil være den interessen som blir utgangspunktet for videre jobbing. Barna lærer å arbeide demokratisk i et sosialt fellesskap. For å ha interaksjon med hverandre, ha muligheten til å jobbe demokratisk må gruppene være små og tilpasset barnas alder. Vi jobber i grupper med 3­4 eller 6 barn i hver gruppe.

I barnehagen dannes morgendagens voksne og vi ønsker at barn fra vår barnehage skal bli voksne som er inkluderende medborgere som tar fornuftige valg i forhold til en bærekraftig utvikling. PROSJEKTERENDE ARBEIDEn prosjekterende arbeidsmåte skal være en deltagelseskultur. Det viktigste for å kunne arbeide med prosjekter er at vi som jobber i barnehagen har interesse og brenner for noe! Vi gjør det vi gjør fordi vi har lyst og er nysgjerrige. Barnet erfarer og utforsket før de kan ha fokus det er derfor viktig at pedagogen gløder for det en utforsker.

I barnehagen arbeider vi med ulike prosjekter. Dette er en arbeidsmåte der den overordnede pedagogiske tanken er å la barnas ideer, interesser, tanker og nysgjerrighet vise vei for læring og utvikling.

Fremdriften i prosjektet blir til i en vekselvirkning mellom barnas spor og de voksnes blikk for barnets forståelse og interesse gjennom dokumentasjon og refleksjon underveis. Dette krever planlegging og at en jobber frem ulike spørsmål/ problemstillinger en jobber mot i prosjek­tene. Vi bruker dokumentasjon i refleksjon både med barn og personal. Det kan for eksempel være bilder fra dagen før eller bilder omkring temaet.

VÅR PEDAGOGISKE PLATTFORM

17

Ved å bruke tankekart sammen med pedagogisk dokumentasjon i prosessene hjelper det oss til å holde tråden i prosjektet, samtidig som en kan finne andre veier å gå. Tankekart hjelper oss å ta valg i arbeidet sammen med barna. Her må de voksne ha en lyttende holdning til barnas utforskning og undring.

Vi jobber med prosjekt i smågrupper. Det er i smågrupper barna har interaksjon og at de ulike stemmene får ta sin plass i et prosjektarbeid. Det handler om solidarisk læring: Et barns læring kan medføre at læringen i hele gruppa vokser. I smågruppene gir vi barna rom for å vise og hjelpe hverandre og tid til å lytte til hverandre på en best mulig måte.

Tilbakemeldinger fra foreldregruppa er at de ønsker å være med å bidra til at prosjektene utvikler seg gjennom å engasjere seg i prosjektet, samtale med barna og både gi og få tilbakemeldinger til/fra personalet. Dette vil personalet fremme dette året. Barn og voksne på hver enkelt gruppe vil en gang hvert halvår invitere foreldre og fore­satte inn i barnehagen for å vise på ulike måter hvordan de har jobbet med prosjekter. DE 3 PEDAGOGERDe 3. pedagogene: barnet, den voksne og rommet er gjensidig avhengige av hverandre i vår pedagogikk. Det er en sammenheng mellom pedagogens vilje, rommets hensikt og hvor barnets kompetanse/ ressurser møter materialene.

Den 1. pedagogen er barnet selv. Vårt syn er at barn er små mennesker. Mennesker som er aktive og kompetente. De er kreative, undersøkende og nysgjerrige. I barnas liv går virke­ligheten hånd i hånd med fantasien. Og sammen med barna utforsker vi teser og undring på hvordan verden henger sammen. Barna undrer seg alltid. De studerer og går ned i detaljer som vi voksne trenger barns hjelp til å se. Barnas forklaringer på verden setter alt i et nytt lys og får oss til å tenke igjen. Barn skal få muligheten til å komme med sine forklaringer og de skal få lov å stå uten at vi som voksne vet bedre. Dette støtter og beriker barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner.

«Barn er gullgruver, det gjelder å få gullet til å skinne” (Loris Malaguzzi)

Den 2. pedagogen er den voksne som skal være medforsker, tilrettelegger og deltakende i prosjekter sammen med barna i små grupper. Den voksne gir støtte og trygghet gjennom å lytte og ta barnas innspill på alvor. Vi som voksne rollemodeller i Qmarkå tenker vår rolle som en støttespiller som hjelper barna til å stille spørsmålene. De voksne må stille spørsmål sammen med barna i stedet for å gi dem svarene. Hver gang lærer vi noe nytt eller ser ting i nytt lys sammen med andre. På den måten opplever barnet seg selv som verdifulle i felles­skapet. Det lærer barna å bli demokratiske og inkluderende.

En voksen som «leter med lys og lykt etter det som fenger barna og vekker deres interesse» (Loris Malaguzzi)

18

Den 3. pedagogen er rommet og de muligheter det gir. Det fysiske miljøet skal inspirere til et spennende, utfordrende leke­ og læringsmiljø. Miljøet skal legges til rette slik at barn får mulighet til å delta, klare og ville selv. Rommene skal signalisere hvilke aktiviteter som kan foregå. Pedagogisk miljø = er forholdet mellom det synlige miljøet av leker og planløsning + det usynlige miljøet som er vårt holdningssyn og læringssyn. Vi skal ikke rydde bort, men rydde frem og det fysiske miljøet i barnehagen skal la barnet få bruke sine uttrykksmåter/ulike språk. Ute i barnehagen er også et rom ­ uterommet. Nå vil det settes i gang et større utviklingsprosjekt for uterommet dette året. Gruppene tar ofte med seg prosjektarbeid med ut og jobber med det i stedet for å jobbe inne.

Malaguzzi mente at synet er viktig for barna, og gjennom det visuelle oppdager de verden. Rommene i vår barnehage skal være som en “visuell reise”. Estetiske refleksjoner rundt tilrette­legging av rommene er noe vi jobber aktivt med.

ÅPNE MATERIALERI tradisjonelle barnehager i Norge møter barn strukturerte leker og materialer som er kjøpt inn for å fylle en bestemt funksjon, mye likt det som barna har hjemme. Vi i Qmarkå tilbyr barna åpne, udefinerbare materialer og leker med ulike egenskaper, som stimulerer til kreativitet og fantasi. Vi ønsker at barnehagen, i et kommersialisert forbrukersamfunn, skal være noe annet enn hjemmet.

Vi jobber for å tilby ulike materialer i et «forførende miljø» og ha ulike stasjoner i et rom. Vi jobber med å utvikle miljøet med barnlig topografi. Samtidig ønsker vi å tilby materialet på en respektfull måte som å bruke fine glasskåler til ulikt materiale stående fremme. Ved å la materialer stå tilgjengelig i rommet viser vi tillit til barna. Vi ser på barna som kompetente og ressurssterke og vil vise det både i holdninger og handlinger.

Her kan du lese mere om Reggio Emilia:http://www.reggioemilia.no/om-reggio-emilia.html

“Et barn har 100 språk, men berøves de 99, skolen og kulturen skiller hodet fra kroppen og tvinger oss til å tenke uten kropp og handle uten hode” Loris Malaguzzi, Reggio Emilia 1970 - tallet

19

DOKUMENTASJON OG VURDERINGHVORDAN DOKUMENTERER VI ARBEIDET VÅRT?Vurdering av det vi gjør i barnehagen er en viktig forutsetning for god planlegging og utvikling av barnehagens innhold. Dokumentasjon er et viktig verktøy for refleksjon og vurdering av vårt arbeid. Vi har årlige bruker undersøkelser i regi av UDIR. Her får foreldrene komme med tilbakemeldinger som vi tar med oss for å videreutvikle barnehagens drift.

Hvert år intervjues 5­ åringene om hvordan de opplever barnehagehverdagen.

Pedagogisk dokumentasjon er å reflektere over egen praksis. Å dokumentere blir da å forstå verden på ulike måter. Vi dokumenter det barnet gjør og opplever gjennom dokumentasjon på vegger, utstillinger, prosjektrapporter m.m. Ved å løfte frem sporene barnet legger igjen etter seg i leken vil barnet bli bevisstgjort sine evner og muligheter til å påvirke selv. Ved å synliggjøre tanker og prosjekter kan vi bekrefte barna på en måte som stimulerer til økt selv­bilde og selvinnsikt.

Pedagogisk dokumentasjon er et viktig arbeidsverktøy i arbeidet vi gjør i barnehagen. Vi må aktivt reflektere sammen med andre over dokumentasjonen for å drive prosjektene videre og for å finne det barna er opptatt av og vil vite noe om. Det kan være gjennom barnas modeller, tegninger, kommentarer, praksisfortellinger, bilder, tekst, muntlige tilbakemeldinger, frem­føringer, prosjekthefter, utstillinger.

Prosjektrapporter vil bli gitt ut 1 gang i måneden, i løpet av den 10. i hver måned. Denne vil fortelle om hvilke prosjekter gruppene holdes på med og hva en har jobbet med i den foregående måneden. Det kan være et innblikk i større pågående prosjekt, eller kortere prosjekter.

Pedagogiske tilbakeblikk sendes ut hver 3 måned. Her vil det stå noe om planer/organisering, pedagogiske vurderinger og utviklingsmål en har i forhold til språk, sosial kompetanse blant annet.

Utstillinger eller prosjekthefte vil gruppene lage ved avslutning av større prosjekter.

Nyhetsbrev kommer ut fra kontoret samtidig med at prosjektrapportene kommer ut fra gruppene. Her vil all praktisk informasjon stå, om måneden som har vært og måneden som kommer. Ut over dette vil det sendes mail på praktisk informasjon som gjelder gruppene komme på mail.

20

Vi bruker kartleggingsverktøy kun ved behov. Det er for eksempel ved bekymring ved utvikling og vurdering i forhold til oppmelding til PPT. Vi bruker TRAS som et verktøy for kartlegging av barnas språklige kompetanse når det er behov for det. (tidlig registrering av språkutvikling) Flere i personalet har hatt kurs i TRAS. «Alle med» er et observasjonsskjema for kartlegging av sosial atferd hos barn. Skjemaet gir et bilde av hva barnet mestrer på en forståelig måte både for foreldre og fagfolk i barnehagen.

PEDAGOGISKE VERKTØY

21

INNDELT I SMÅGRUPPER Vi er i smågrupper i kjernetiden, mellom 9.15 og 14.00, Mandag, tirsdag onsdag og fredag. Telefonen er ubetjent mellom kl. 09.15­14.00, da er vi opptatt i aktivitet med barna. Gruppe­størrelse varierer fra 10­ 12 barn. Antall personal er 2­3, alt etter barnets alder. Hver gruppe har faste personal. Det meste av samlinger, turer og aktiviteter, prosjektbasert arbeid foregår før lunsj. For at barna skal få best mulig utbytte av de pedagogiske oppleggene bør barna bli levert rundt kl.09.00.

BARNEHAGENS ORGANSISERING

22

MÅLTIDENE Gruppene har fast dag hvor de har tilgang til kjøkkenet. Det blir da laget mat fra bunnen med ferske råvarer. Det er et variert innhold av fisk/ kjøtt /kylling og grønnsaker. Vi prøver å velge retter som barna liker eller lærer seg å like. Alle oppfordres til å smake på nye mat­retter. Barnehagen serverer alle måltidene. Måltidet ses på som en del av det pedagogiske tilbudet og barna skal inkluderes i prosessen. I sommer månedene tar foreldrene med matpakker til barna. Her oppfordres det til å velge sunne alternativ. Barnehagen holder hele året; drikk, vann/ melk og frukt/ grønnsaker.

Kl.07.00 Barnehagen åpnerKl 07:30­09:00 Fleksi frokost, møtt senest kl08.30 til frokostKl.09.15­14:00 Gruppetid (tirsdag, onsdag, torsdag og fredag)Kl 11:00/11:30 Den yngste gruppa spiser stort sett kl.11.00.

Resten av gruppene spiser 11.30/12.00Kl 14:30 Frukt og grønsak måltidKl 16:30 Barnehagen stenger

Fleksimåltid – Vi har fleksifrokost og fleksifrukt og grønnsak måltid. Det betyr at vi lager til en buffet til frokost med en fast meny, hvor vi i tillegg til brød, pålegg, kokt egg og havregrøt o.l. Barna spiser når de ønsker. Personalet ved bordet noterer ned de som har spist og sørger for at alle får spist. På ettermiddagen serveres det ulike typer frukt og grønnsaker.

DAGSRYTME

”UTEN SUNN MAT

OG DRIKKE, DUGER

Q-ENE VÅRE IKKE”

23

TRADISJONER OG HAPPENINGS

DET ER NÅ I

TIDLIGE BARNEÅR DET

ER VIKTIG Å LEGGE

GRUNNLAGET FOR ET

SUNT KOSTHOLD.

Prosjekt og happeninger er ikke det samme. En happening kan ha den samme oppbyggingen som et prosjekt, men er ikke like langvarig. Noen tradisjoner blir et prosjekt i gruppene både før og etter happeningen, som for eksempel FN dagen hvor en har fokus på ulike tema i forhold til barnekonvensjonen. Det kan også skape interesse for nye prosjekt i etterkant. Dette kan være her og nå opplevelser, eller aktiviteter knyttet til lokale og nasjonale arrangementer og høytider som ofte er voksnes ideer og planlagte aktiviteter.

Tradisjonene vi har i Qmarkå og som vi ønsker å videreføre igjennom året er Vennskaps uka, FN dag med høstmarked, Katastrofeuke, Lysfest med Lucia, Kunst utstilling med salg til inntekt for et godt formål i Bydelen, Samisk kulturuke, Lekefestival, FUS dagen, Sommerfest og besøksdag for barn som begynte i 1.klasse på høsten.

BURSDAGSFEIRINGSiste fredagen hver måned feirer vi de som har fylt år denne måneden. Dagen markeres med samling der bursdagsbarna er i sentrum. Fellessamling og ulike aktiviteter er planlagt av en bursdagskomite og utføres sammen med barna som har bursdag. Andre barn kan også være med å hjelpe til. På fellessamling er det ulik underholdning. Etter samling lager vi et eget burs­dags bord som barna er med å pynte. De velger krone, hatt og glass fra bursdagsskapet vårt. Vi lager også noe ekstra godt til lunsj på disse dagene.

SUNT KOSTHOLD FOR LIVETBarn i dag lever i et samfunn hvor tilgjengeligheten til søtsaker og usunn mat er veldig stor. Vi ønsker å ta avstand fra dette og tilbyr barna et sunt kosthold og en ”sukkerredusert” hverdag. Vi skal ikke være fanatiske, men fornuftige i de valgene vi gjør. Det er viktig å vise matglede og sunne helsevaner. Vi er med i et felles satsnings område i FUS barnehagene; “Smart mat”, som omhandler blant annet egne retningslinjer for mat.

24

ET GODT SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG HJEM ER VIKTIG FOR AT BARNA SKAL FÅ DET BEST MULIG I BARNEHAGEN.I Qmarkå har vi følgene arena for foreldresamarbeid:

Samarbeidsutvalg (SU): En forelder fra hver gruppe velger en representant til SU, i tillegg til dagligleder og to fra personalet.

Det settes opp to foreldremøter pr barnehage år. I de siste årene har foreldremøtet på våren vært workshop hvor foreldre og personal diskuterer og reflekterer sammen omkring ulike tema. Hensikten er å få foreldres innspill og synspunkter og samtidig skape en felles forståelse for barnehagens pedagogikk. For nye foreldre er det informasjonsmøte i forkant av oppstart.

Det legges til rette for to foreldresamtaler pr barnehage år. Den første blir satt opp og den på våren har foreldrenes ansvar på å skrive seg opp ved behov. Det er selvfølgelig åpent for samtaler ved behov gjennom året, det er barn å avtale med pedagogisk leder på gruppa.

En gang i året sender vi ut en brukerundersøkelse i regi av UDIR. Resultatet fra denne brukes til å videreutvikle barnehagen.

Daglig kontakt med personal hvor det utveksles daglige beskjeder til foreldre om hvordan dagen har vært.

SAMARBEIDSUTVALGET “For å sikre samarbeid med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg” (rammeplanen §14) Samarbeidsutvalget er sammensatt av foreldreråd (1 representant fra hver gruppe), de ansatte (2 representanter + daglig leder) og eier (FUS A/S). Kritikkverdige forhold kan også behandles av Su. Dette gjelder ikke saker vedrørende enkelt barn eller personal.

Barnehagen ønsker at foreldre medvirker til å nå vårt mål om skape en barnehage som skal være en arena for demokrati. Medvirkning og utforsking er vårt utgangspunkt for å leke, lære og leve.

FORELDRESAMARBEID OG SAMARBEIDSUTVALGET

25

26

Hundvåg kirke, Hundvåg skole, Lundsvågen naturskole, Hundvåghallen, Trollskogen, Øyane sykehjem, Biblioteket, Solborg folkehøyskole, Soma gård, diverse museum, Stavanger konserthus – dette er ulike arena vi bruker i løpet av et år i barnehagen.

”Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kultur skapning og bidra til at barn får oppleve glede og mestring i ett sosialt og kulturelt fellesskap.” (barnehageloven §2, barnehagen innhold) Vi tar utgangspunkt i både lokale og nasjonale kulturverdier. Det er gjennom impulser fra barna, nærmiljø og verden at barna utvikler en egen identitet. Qmarkå FUS barnehage følger opp tradisjonene knyttet til de ulike årstidene. Barna skal få kjennskap til bakgrunnen for hvorfor vi markerer de ulike dagene som er en viktig del av vår kulturarv.

Vi har flere kulturer i barnehagen og følger disse opp igjennom året. Vi har bestemt at vi markerer de ulike tradisjonene som har utgangspunkt i religionene representert i barnehagen.

BARNEHAGEN SOM KULTURARENA

27

Stavanger kommune har utarbeidet en egen plan for overgang barnehage­ skole. I løpet av året besøker vi de ulike skolene som de eldste barna skal begynne på. Vi har et samarbeid med Hundvåg skole og får bruke klasserommene deres i perioder når vi ønsker dette.

Vi forbereder barna til skolestart ved å gi dem en myk overgang fra barnehagen. Vi jobber med bokstaver, tall og begreper.

På våren innkalles det til infomøte rundt skoleoppstart og overgangen. Der vil foreldre motta et overføringsskjema som vi fyller ut i fellesskap og som gjennomgås under oreldresamtalene. OVERGANG Barnehagen skal i samarbeid med foreldre legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Qmarkå FUS barnehage inviterer foreldre inn til et felles informasjons­møte i mai måned. I tillegg inviteres barn og foreldre inn på besøk i barnehagen 2 ganger før oppstart. Personalet tilbyr også hjemmebesøk. Når barnet starter i barnehagen utarbeides en individuell tilvenningsplan i nært samarbeid med foreldre. Planen evalueres underveis. Barne­hagen vil legge til rette for at barnet blir kjent, etablerer relasjoner og knytter seg til personalet og til de andre barna. Barnet får tildelt en primærgruppe og en primærkontakt.

Ved overganger innad i barnehagen sørger personalet for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barn og personal når de bytter barnegruppe. Ved behov tar personalet en foreldresamtale i forkant av overgangen.

OVERGANG BARNEHAGE-SKOLE

28

FAGOMRÅDENE

KOMMUNIKASJON, SPRÅK, TEKST 1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Vi setter ord på alle handlinger og bekrefter barnas utrykk muntlig

• Vi bruker ulik type dokumen­tasjon i samtaler med barn

• Vi leser bøker daglig• Vi deler oss inn i smågrupper • Vi bruker konkreter i for­

midling av eventyr, sanger etc.• Vi tilføyer nye ord i samtalen

og bruker et variert ordforråd

• Vi leker og spiller spill• Vi bruker spørreord bevisst

sammen med barna• Vi oppfordrebarna til å bruke

språket for å utrykke egen mening

• Vi legger til rett for at barn for kjennskap til bokstaver og dens lyd

• Vi har ulike møte plasser hvor barn møter bokstaver

• Vi leser for barna og samtaler rundt bøkene

• Miljøet er lagt til rette for møteplasser for dialog og refleksjon

• Vi tar barna med til biblioteket • Erfaring med mer avanserte

spill• Høytlesning og samtaler rundt

bøker

• Vi oppfordrer barn til å kunne fortelle en sammenhengende historie

• Barna øver på å kjenne igjen sitt eget navn og skrive det

• Vi dikter historier, rim og regler sammen med barna

• Vi lekeskriver• Vi har fokus på matematiske

begreper • Barna kjenner til grunnleggende

informasjon om seg selv• Vi oppfordrer barn til å vær en

delaktig i dramasamlinger

29

FAGOMRÅDENE

KROPP, BEVEGELSE, HELSE 1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Barna danser til musikk, og minirøris

• Vi blir kjent med uteområdet og går på tur

• Vi legger til rette for fysisk aktivitet ute og inne

• Vi gir barna sunne måltider• Vi har fokus på hygiene.

Barna vasker hender før og etter mat., når vi har vært ute og på do.

• Vi legger til rette for at barna får øve på å klare seg selv i ulike situasjoner, mat, påkledning og lek

• Vi bruker navnet på ulike kroppsdeler

• Barna får erfaring med å stupe kråke, ruller tømmerstokk, hoppe, balansere,

• Barna får erfaring med å bevege seg til ulike type musikk og sangleker

• Vi er ute i allslags vær• Erfaring om sunn og usunn mat• Øver på å smøre maten selv• Studere hverandres kropper• Fokus på god hygiene• Få en positiv selvoppfatning

gjennom kroppslig mestring• Stimulere til bevegelsesglede

gjennom fysisk aktivitet både inne og ute

• Lengre turer i skog og mark• Delta i forberedelser til måltidet• Vi har fokus på selvstendighet

og at barna skal oppleve mestring ved å klare selv

• Barna leker ball­leker, hopper strikk og leker med hoppetau

• Vi har hinderløype• Vi går på lange turer• Vi leker regelleker• Vi har aktiviteter som stimulere

finmotorikk, som klipper med saks , blyantgrep, Sying og veving

30

1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Barna får lytte til ulik type musikk og får erfaring med rytme og sang

• Barn møte ulike former for udefinert materiell

• Vi dramatisere og leker forskjellige leker

• Vi legger til rette for rollelek• Vi legger til rette for ulike

sanse opplevelser

• Det blir tilrettelagt for utkledings lek

• Barna får erfaring med ulike formingsmaterialer

• Barna får erfaring,\med ulike typer sang og musikk, gjennom å lytte til musikk og selv være delaktig i å synge og lage musikk

• Fokus på å tilby og å oppmun­tre barna til bruk av varierte og udefinerbare materialer i skapende prosesser og gjennom lek

• Utvikle sin evne til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom kunst, kultur, kreativitet og estetikk.

• Barna dramatisere en fortelling/bok/eventyr og viser det frem

• Barna lager illustrasjoner til en fortelling

• Førskolegruppen har ene sommeravslutning som vises frem

• Barna har tilgang til ulike udefinerbare materieller

• Barna får erfaring med ulike formingsmateriell med ulike teknikker

FAGOMRÅDENE

KUNST, KULTUR, KREATIVITET

31

1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Vi går turer i nærmiljøet• Vi ser hvordan naturen endrer

ser etter årstider• Vi leker inne og ute med

naturmateriale• Vi tilrettelegger for

konstruksjonslek• Tilegner seg kunnskap om

kildesortering• Barna blir kjent med dyra

på bondegården

• Barna er delaktig i matlaging, der får de erfaring med måle­begrep

• Barna kjenner navn på småkryp rundt oss

• Vi utforsker vann og is. • Vi gjør barna kjent med ulike

typer naturfenomen, f.eks. regnbue og torden

• Vi introduserer multimedia Benytte gjenbruksmaterialer og naturmaterialer bevist i lek og prosjektarbeid

• Jobbe med kildesortering og gjenbruk

• Respekt for naturen og miljøet• Ønsker at barna skal få tid

og rom til å være ute. La de undre seg over det som skjer i naturen i de ulike årstidene

• Vi gir barna kunnskap om planter, dyr , trær og insekter

• Barna har ansvar for kilde­sorteringen i barnehagen

• Få kjen

FAGOMRÅDENE

NATUR, MILJØ, TEKNIKK

32

1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Vi undere oss sammen med barna

• Vi markere tradisjonelle norske høytider og FN dagen

• Reflekter rundt rett og galt sammen

• Ta vare på barnehagens• Bordskikk

• Barna får erfaring med å løse konflikter med ord.

• Vi skaper rom for opplevelser, undring, ettertanke og gode samtaler.

• Barna får kunnskap om de forskjellige høytider som er aktuelle i barnehagen

• Vi tilbyr kirkebesøk før jul og likeverdige aktiviteter i barne­hagen

• Lære barna å vise barna respekt for at vi er forskjellige og kommer fra ulike kulturer

• Vi reflektere over etiske handlinger sammen med barna

• Vi oppfordrer barna til å løse konflikter ved ord eller handling

• Vi belyser positive sider ved hvert barn uavhengig av presentasjon

FAGOMRÅDENE

ETIKK, RELGION, FILOSOFI

33

FAGOMRÅDENE

NÆRMILJØ, SAMFUNN 1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Bli kjent med nærmiljøet gjennom turer.

• Oppleve tilhørighet i gruppa og delta i fellesskapet

• Barn må få oppleve å få medvirke i hverdagen

• Vi bruker aktivt ressurser i foreldregruppen til å bli kjent med ulike yrker og funksjoner i samfunnet

• Bli introdusert for hvordan ferdes i trafikken

• Kunne orientere seg i nabolaget• Kunne ferdes sikkert i naturen• Kjenne til ulike tradisjoner og

leve sett• Begynnende kunnskap om

ulike yrkes grupper• Begynnende kjennskap til

likestilling• Begynnende kjennskap til

lokalmiljøets muligheter, museum o.l.

• Kjennskap til Norges ut befolking• Vi bruker nærmiljøet aktivt,

når vi går på tur og i prosjek­tarbeid slik at barna skal bli kjent med og skape relasjoner til miljøet rundt barnehagen og hjemmet

• Vi bruker aktivt ressurser i foreldregruppen til å bli kjent med ulike yrker og funksjoner i samfunnet

• Vi besøker bedrifter og inn­henter gjenbruksmaterialer

• Vi lar barna være delaktige i hverdagslige aktiviteter som blant annet matlaging, kilde­sortering og handling, og gir dermed barna et innblikk i sin rolle i fellesskap og samfunnet

• Bli introdusert for hvordan ferdes i trafikken

• Ulikheter mellom alders­grupper, baby – besteforeldre

• Hvor kommer de fra bydel / by / land

• Kjennskap til ulike muligheter i miljøet

• Hvordan ferdes i trafikken• Stavanger / bydelen før i tiden

34

1­2 åringer 3­4 åringer 5 åringer

• Vi øver oss på tall og telling i hverdagssituasjoner

• Vi rydder leker på rett plass• Vi leker gjemsel• Barna blir kjent med ulike

former og matematiske begreper

• erfare og utforske med lek • kunne sortere (klosser, biler,

farger)

• Vi har ulike mateprosjekter • Vi snakker om antall,

størrelse, mønstre og former i hverdagsaktiviteter

• Vi bygger kontraksjoner lek• På lekestasjonene har vi fokus

på at barna møter et ryddig og sortert miljø

• Vi jobber aktivt med par kobling, klassifisering og sortering

• Vi har ulike konstruksjons lek• Barna lærer og bruker

matematiske begrep• Vi lærer navn på forskjellige

former• Vi måler og veier• Vi jobber med geometriske

former

FAGOMRÅDENE

ANTALL, FORM, ROM

35

EGNE NOTATER

36

Qmarkå