Å lese for læring og utviklingÅ lese for læring og utvikling

FFinne mening – skape meninginne mening – skape mening

Bodø, 27.11.07Bodø, 27.11.07

Anne Kristin Dahl, Anne Kristin Dahl,

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, ILS, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, ILS,

Universitetet i OsloUniversitetet i Oslo

Kompetanse?Kompetanse?

11 ””en rett og myndighet til å foreta en viss handling eller en rett og myndighet til å foreta en viss handling eller

avgjøre en viss sak;avgjøre en viss sak; berettigelseberettigelse dyktighetdyktighet brukbarhetbrukbarhet

Kunnskapsforlagets Kunnskapsforlagets fremmedordbokfremmedordbok

2 ”(fr. sammentreff, skikkethet) evne eller 2 ”(fr. sammentreff, skikkethet) evne eller kvalifikasjoner til kvalifikasjoner til

f. eks å uttale seg, treffe en beslutning. f. eks å uttale seg, treffe en beslutning. 3 en kompetent person er skikket, kvalifisert”3 en kompetent person er skikket, kvalifisert”

Asch. og Gyld. Store norske leksikonAsch. og Gyld. Store norske leksikon

Tekstkompetanse – et Tekstkompetanse – et utgangspunkt utgangspunkt

litra: bokstav, tegnlitra: bokstav, tegn ha kjennskap til ha kjennskap til kunnskaper om kunnskaper om evne til….evne til….

å forstå tegn ut ifra sin egen virkelighet – med støtte fra å forstå tegn ut ifra sin egen virkelighet – med støtte fra kunnskaper om den kulturelle situasjonen teksten har kunnskaper om den kulturelle situasjonen teksten har blitt til iblitt til i

Skrift og tegn er abstrakte system som bare kan få liv Skrift og tegn er abstrakte system som bare kan få liv gjennom aktiv lesehandlinggjennom aktiv lesehandling

Først når teksten er ferdig og forfatteren har forlatt den, rst når teksten er ferdig og forfatteren har forlatt den, gitt den ifra seg, kan leseren skape seg en forståelsegitt den ifra seg, kan leseren skape seg en forståelse

Når leseren skal prøve seg på nye og ukjente Når leseren skal prøve seg på nye og ukjente kunnskapsområder, trengs støtte fra faglærer!kunnskapsområder, trengs støtte fra faglærer!

Teksbegrepet 1Teksbegrepet 1

http://www.culture.gouv.fr/culture/arcnat/lascaux/en/http://www.culture.gouv.fr/culture/arcnat/lascaux/en/

Tekstbegrepet 2Tekstbegrepet 2

Den største konsentrasjonen av bergkunst laget av jeger- og fangstfolk i hele Nord-Europa Den største konsentrasjonen av bergkunst laget av jeger- og fangstfolk i hele Nord-Europa finner vi i bunnen av Altafjorden. Helleristninger og hellemalerier på til sammen finner vi i bunnen av Altafjorden. Helleristninger og hellemalerier på til sammen femlokaliteter i Alta ble i 1985 innskrevet på UNESCOs liste over verdens natur og kulturarvfemlokaliteter i Alta ble i 1985 innskrevet på UNESCOs liste over verdens natur og kulturarv

AstronomiAstronomi

Astronomi deles i flere grener som delvis griper inn i hverandre.Astronomi deles i flere grener som delvis griper inn i hverandre. AstrofysikkAstrofysikk behandler himmellegemenes og den interstellare materiens behandler himmellegemenes og den interstellare materiens fysiske og kjemiske natur og de enkelte himmellegemenes opprinnelse, fysiske og kjemiske natur og de enkelte himmellegemenes opprinnelse, utvikling og slektskap.utvikling og slektskap. Astrometri Astrometri beskriver himmellegemenes stilling beskriver himmellegemenes stilling og posisjonsforandring på himmelkulen. I og posisjonsforandring på himmelkulen. I celest mekanikkcelest mekanikk studeres studeres himmellegemenes bevegelse under påvirkning av gravitasjon og andre himmellegemenes bevegelse under påvirkning av gravitasjon og andre krefter. Celest mekanikk har fått stor betydning i forbindelse med krefter. Celest mekanikk har fått stor betydning i forbindelse med utskytingen av kunstige satellitter og romsonder. utskytingen av kunstige satellitter og romsonder. KosmologiKosmologi er læren er læren om universets opprinnelse, struktur og utvikling. Studiet av det tidlige om universets opprinnelse, struktur og utvikling. Studiet av det tidlige univers er sterkt knyttet til partikkel- og kjernefysikk. I studiet av de univers er sterkt knyttet til partikkel- og kjernefysikk. I studiet av de forskjellige modeller av vårt univers benyttes Einsteins forskjellige modeller av vårt univers benyttes Einsteins gravitasjonsteori. Astrometri og celest mekanikk representerer den gravitasjonsteori. Astrometri og celest mekanikk representerer den klassiske astronomi, men anvendelsen på kunstige himmelobjekter klassiske astronomi, men anvendelsen på kunstige himmelobjekter krever helt nye metoder. Astrofysikk og kosmologi er forgreninger av krever helt nye metoder. Astrofysikk og kosmologi er forgreninger av den moderne astronomi. I tidens løp har det utviklet seg mange den moderne astronomi. I tidens løp har det utviklet seg mange spesialfelter, særlig innen astrofysikken. De kan være knyttet til spesialfelter, særlig innen astrofysikken. De kan være knyttet til spesielle deler av det elektromagnetiske spektrum: gamma-astronomi, spesielle deler av det elektromagnetiske spektrum: gamma-astronomi, røntgen-astronomi, UV-astronomi osv., eller til spesielle typer røntgen-astronomi, UV-astronomi osv., eller til spesielle typer himmelobjekter: solfysikk, planetfysikk, kompakte objekter, galakser himmelobjekter: solfysikk, planetfysikk, kompakte objekter, galakser osv. osv.

Lex, nettleksikonLex, nettleksikon

http://no.wikipedia.org/wiki/Bruksanvisninghttp://no.wikipedia.org/wiki/Bruksanvisning

Tekst?Tekst?

Kan kunst påvirke hjernen? Hvordan forandrer Kan kunst påvirke hjernen? Hvordan forandrer hjernen seg?hjernen seg?

Og hvordan kan kunstnerens hjerne prege kunsten?Og hvordan kan kunstnerens hjerne prege kunsten?En visuell reise gjennom hjernen og utvalgt kunstEn visuell reise gjennom hjernen og utvalgt kunst

Innhold 12.00 – 15.30Innhold 12.00 – 15.30

12.00 – 12.30 12.00 – 12.30 Om tekst, tekstkompetanse, Om tekst, tekstkompetanse, utfordringerutfordringer

12.30 – 13.3012.30 – 13.30 LunsjLunsj 13.30 – 14.3013.30 – 14.30 Lesing i læreplanen: fagteksterLesing i læreplanen: fagtekster

Lærerens rolleLærerens rolleKartlegging av leseforståelseKartlegging av leseforståelse

14.30 – 14.4514.30 – 14.45 PausePause 14.45 – 15.3014.45 – 15.30 TekstsjangrerTekstsjangrer

Nivåer for leseforståelseNivåer for leseforståelseElevers møte med tekster: tipsElevers møte med tekster: tipsLese, skrive, snakkeLese, skrive, snakkeOppsummering – veien videre?Oppsummering – veien videre?

Pausene tilpassesPausene tilpassesØvelser/oppgaver underveis.Øvelser/oppgaver underveis.

Lesekompetansen vårLesekompetansen vår

ØvelseØvelse Hvordan leser du?Hvordan leser du? Hvordan leser du lærebokteksten Hvordan leser du lærebokteksten

dere skal bruke i morgen?dere skal bruke i morgen? Hva slags lesestrategier har du?Hva slags lesestrategier har du? Hvordan har du lært disse?Hvordan har du lært disse?

PISA 2006 – 4. desember 07PISA 2006 – 4. desember 07Programme for International Student Programme for International Student

AssessmentAssessment

Tar ikke utgangspunkt i læreplaner i de ulike Tar ikke utgangspunkt i læreplaner i de ulike landa – men er ”i overensstemmelse med landa – men er ”i overensstemmelse med L97 og L06”, Marit Kjærnsli, ILSL97 og L06”, Marit Kjærnsli, ILS

Måler hvordan eleven bruker kunnskap, ikke Måler hvordan eleven bruker kunnskap, ikke hvordan de reproduserer kunnskap hvordan de reproduserer kunnskap

Hvordan deHvordan de – Finner informasjonFinner informasjon– Forstår og tolkerForstår og tolker– Vurderer og reflekterer, Vurderer og reflekterer, – Trekker og kommunisere konklusjonerTrekker og kommunisere konklusjoner

Mao – foreller oss mye om lesing …Mao – foreller oss mye om lesing …

Å lese og ”å lese”Å lese og ”å lese”

Til gutt, 15 år (på gata i Trondheim):Til gutt, 15 år (på gata i Trondheim):

””Leser du noe for tida?”Leser du noe for tida?”

Svaret – kort og kontant: Svaret – kort og kontant:

””Nei, det er i hvert fall ikke noe for Nei, det er i hvert fall ikke noe for meg!”meg!”

Hva er egentlig utfordringa?Hva er egentlig utfordringa?

1 Hva svarte gutten egentlig på?1 Hva svarte gutten egentlig på?

2 Hva er problemet? Er lesing en aktivitet eller en del av 2 Hva er problemet? Er lesing en aktivitet eller en del av identiteten?identiteten?

3 Kanskje er dette så enkelt som at mange ikke ser på seg 3 Kanskje er dette så enkelt som at mange ikke ser på seg sjøl som lesere?sjøl som lesere?

4 Og er det så enkelt? I alle fall ikke helt greit? 4 Og er det så enkelt? I alle fall ikke helt greit?

Øvelse: Øvelse:

Hva karakteriserer den typiske eleven i klassa di? Hva karakteriserer den typiske eleven i klassa di? Sett opp stikkord med tanke på lesing av Sett opp stikkord med tanke på lesing av fagtekster - leseforståelsefagtekster - leseforståelse

Jålejenta Selma Therese Lyng

• Fnisejenter, beibs og berter

•Gjør skolearbeid, men syns lærerne er gått ut på dato

• Prøver å gjøre et hvert prosjektarbeid til en danse-forestilling

• Skoledagen blir morsommere ved å tulle, le, fnise, prate og flørte

Machogutten

• Ofte høy og velutviklet, tøff og mandig

•Er ”konge på haugen og ruler”

• Syns at sosial intelligens og livserfaring er viktigere enn bøker, fag og pensumfiksering

•Den eneste grunnen til å komme på skolen, er at det er kult å møte nesten tre hundre folk hver dag

Gulljenta

• Ikke opphengt i skolen, men svært opptatt av gode karakterer

• Blir stresset

• Er sjelden kul

• Holder gjerne foredrag om kvinners kamp for selvbestemt abort

Gromgutten

• Høflig, fornuftig og ganske seriøs

• Flørter med både gulljenter og jålejenter, men tar dem ikke på rumpa i full offentlighet

• Ganske flink på skolen og opptatt av gode karakterer

• Er i følge lærerne ryggraden i klassen

Spurvejenta

• Stille jente

• Er snill og grei, men litt barnslig

• Ikke opptatt av sminke, smykker o.l.

• Brukes det noe ekstra, er det peace button, rastafletter eller en "skatelue"• Synes skoledagen er lang og friminuttene kjedelige; er livligere med venninner enn i klassen

Undervisning og læring som samspill…

Undervisning er en form for kommunikasjon der elevene har en annen, men like sentral rolle som læreren. Ikke ved å produsere det faglige innholdet i undervisningen, men ved å delta og skape det kommunikative rom som gjør undervisning mulig.

• Otto L. Fuglestad (1993:171) Samspel og motspel. Samlaget

ElektroElektro

Å kunne leseÅ kunne lese i elektrofag i elektrofag innebærer innebærer å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til

enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. anbefalinger og kundens behov.

Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet.miljø og sikkerhet.

Forstå? Hva legger dere i det?Forstå? Hva legger dere i det? Hva er leseforståelse?Hva er leseforståelse? Sikre? Sikre? Hvilken sammenheng er det mellom å forstå og sikre?Hvilken sammenheng er det mellom å forstå og sikre?

TIPTIP

Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon innebærer innebærer

å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder.prosedyrer, håndbøker og standarder.

Videre innebærer det å lese intern Videre innebærer det å lese intern informasjon for å kunne delta aktivt i skole- informasjon for å kunne delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøetog arbeidsmiljøet

Igjen – hva er å Igjen – hva er å forståforstå? ? Bare instrumentelt for å Bare instrumentelt for å følgefølge Dette fører oss videre til å skrive og snakkeDette fører oss videre til å skrive og snakke Og til hva er LESEFORSTÅELSEOg til hva er LESEFORSTÅELSE

ElektroElektro

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftligÅ kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i i elektrofag innebærerelektrofag innebærer

å forholde seg til kunder, kolleger og fagfolk å forholde seg til kunder, kolleger og fagfolk fra andre fagområder. fra andre fagområder.

Diskusjoner om sikkerhet og valg av faglige Diskusjoner om sikkerhet og valg av faglige løsninger, planlegging, veiledning, løsninger, planlegging, veiledning, brukeropplæring og dokumentasjon av brukeropplæring og dokumentasjon av arbeidet som er blitt utført, er eksempler på arbeidet som er blitt utført, er eksempler på arbeidssituasjoner som krever gode språklige arbeidssituasjoner som krever gode språklige ferdigheter. ferdigheter.

Det innebærer å utvikle et språk som er Det innebærer å utvikle et språk som er presist, og som kommuniserer godt, slik at presist, og som kommuniserer godt, slik at misforståelser og farlige situasjoner kan misforståelser og farlige situasjoner kan unngås. unngås.

TIPTIP

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon teknikk og industriell produksjon innebærerinnebærer

å beskrive, forklare og dokumentere å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene. arbeidsoppgavene.

Det innebærer også muntlig og skriftlig Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. avviksrapporter.

Videre dreier det seg om å bruke et Videre dreier det seg om å bruke et presist språk for å unngå feil og presist språk for å unngå feil og misforståelser.misforståelser.

Å leseÅ lese

Er Er ikke ikke noe vi kan eller ikke kannoe vi kan eller ikke kan– Er formålsavhengigEr formålsavhengig– SituasjonsavhengigSituasjonsavhengig– KulturavhengigKulturavhengig

Er Er – En ferdighetEn ferdighet– og en kulturell kompetanse som krever og en kulturell kompetanse som krever

opplæringopplæring

Leseferdighet, tekst og Leseferdighet, tekst og skriftskrift

LeseferdighetLeseferdighet er evnen til å er evnen til å forståforstå, , brukebruke og og reflektere reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunnutvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunn

PISA, A. Roe 2002PISA, A. Roe 2002

Literacy-begrepetLiteracy-begrepet – Breiere forståelse av tolkinger av tegnsystemerBreiere forståelse av tolkinger av tegnsystemer

SkriftSkrift = et spesielt system som ved hjelp av alfabetet = et spesielt system som ved hjelp av alfabetet kan uttrykke meninger uten begrensningerkan uttrykke meninger uten begrensninger

Og så endelig – hva sier L06?Og så endelig – hva sier L06?

Gjennom lesing kan vi fastholde og reflektere over andres erfaringer, innsikt, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted.

Å kunne lese er viktig for personlig utvikling og for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte.

Leseferdighet innebærer evne til å forstå og bruke skriftlige

symboler – bokstaver, ord og tegn – og utnytte disse til å finne informasjon og konstruere mening fra et bredt spekter av tekster i ulike sjangrer og format.

Leseferdighet omfatter både ubevisste, automatiserte handlinger og en bevisst plan for å tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt så vel som fra rutetabeller. Det vil blant annet si å kunne finne fram til informasjon eller opplysninger som er uttrykt i teksten.

Det innebærer også å forstå, tolke og sammenholde informasjon og opplysninger i teksten, samt å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Ja vel. Hvordan gjør dere det?

Leseferdighet gir opplevelser og glede, men det er også en forutsetning for å tilegne seg faglig innsikt. En leser er på forskjellige måter avhengig av innholdet og hensikten med lesingen. Å lese en skjønnlitterær tekst stiller eksempelvis andre krav til leseren enn det å lese en fagtekst - å lese et dikt er noe annet enn å lese en rutetabell.

Hva er annerledes?

Ulike lesemåter må læres. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere i alle fag og på alle trinn må tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør leses.

Hva betyr dette?

For å ha utbytte av lesing må leseren ha en språklig kompetanse som står i forhold til teksten Å gi elevene språklig innsikt, eksempelvis kunnskap om fagspesifikke uttrykksmåter eller ord og uttrykk brukt i overført betydning, er noe som må vektlegges i undervisningen i alle fag og på alle trinn.

Hvordan gjør dere dette?

Leseferdighet utvikles gjennom hele skoleløpet og i alle fag, i møtet med stadig mer komplekse tekster. Forståelsen varierer avhengig av tekstenes innhold og form og leserens kunnskaper, interesser og strategiske ferdigheter.

OppsummeringOppsummering Lesekompetanse erLesekompetanse er

1.1. Å hente ut informasjonÅ hente ut informasjon

2.2. Å tolke og trekke slutningerÅ tolke og trekke slutninger

3.3. Å reflektere over det en har lestÅ reflektere over det en har lest

Lærerens kunnskaper om Lærerens kunnskaper om leseforståelseleseforståelse

Ivar Bråten (red.), 2007: Ivar Bråten (red.), 2007: Leseforståelse Leseforståelse

1.1. Innebærer Innebærer å hente meningå hente mening og og å skape meningå skape mening ved å ved å gjennomsøke og samhandle med tekstgjennomsøke og samhandle med tekst

2.2. Leserens forkunnskaper er avgjørende for forståelsenLeserens forkunnskaper er avgjørende for forståelsen

3.3. Leserens individualitet sørger for at lesinga alltid er unik – Leserens individualitet sørger for at lesinga alltid er unik – to lesere forstår uliktto lesere forstår ulikt

4.4. Leserens Leserens samhandlingsamhandling med teksten foregår alltid i en med teksten foregår alltid i en sammenheng (lekse, arbeidsoppgave, prosjekt, sammenheng (lekse, arbeidsoppgave, prosjekt, forberedelse til prøve …)forberedelse til prøve …)

5.5. Kognitive evner er avgjørende – disse stimuleres i skolenKognitive evner er avgjørende – disse stimuleres i skolen OppmerksomhetOppmerksomhet Visuell forestillingsevneVisuell forestillingsevne ForkunnskaperForkunnskaper Kunnskap om skriftspråk og tekstsjangrerKunnskap om skriftspråk og tekstsjangrer ForståelsesstrategierForståelsesstrategier LesemotivasjonLesemotivasjon

Kartlegging av elevens Kartlegging av elevens lesekompetanselesekompetanse

Anne-Beate Mortensen-Buan, Anne-Beate Mortensen-Buan, Å lese i alle Å lese i alle fagfag

1.1. Læreren samtaler med elevenLæreren samtaler med eleven2.2. Elevens sjølvurderingElevens sjølvurdering3.3. Læreren fører en enkel loggLæreren fører en enkel logg4.4. Elevene kan intervjue hverandre om lesing (får Elevene kan intervjue hverandre om lesing (får

fram holdninger, motivasjon – og synliggjør)fram holdninger, motivasjon – og synliggjør)5.5. Tema i veiledn.samtaler, utviklingssamtaler osvTema i veiledn.samtaler, utviklingssamtaler osv6.6. Lytte til elver som leser høyt (ikke uproblematisk)Lytte til elver som leser høyt (ikke uproblematisk)7.7. Mapper/progresjon/egenvurdering/egenrefleksjonMapper/progresjon/egenvurdering/egenrefleksjon8.8. Samtaler med andre lærereSamtaler med andre lærere9.9. Standardiserte kartleggingsverktøyStandardiserte kartleggingsverktøy10.10. Bruke mange teksttyperBruke mange teksttyper

””Du lærer …..Du lærer …..

måmå vi lese teksten i margen også? vi lese teksten i margen også?

er bildene på sd 31 med på prøva til er bildene på sd 31 med på prøva til fredag?fredag?

Øvelse: drøftØvelse: drøft1 ”Å lese konteksten 1 ”Å lese konteksten kankan være like viktig som selve være like viktig som selve

teksten”teksten”

2 Hvilke utfordringer gir dette?2 Hvilke utfordringer gir dette?

Lese, skrive – og snakke?Lese, skrive – og snakke?

Det muntlige språket læres gjennom Det muntlige språket læres gjennom en sosial kontakt i en her- og nå-en sosial kontakt i en her- og nå-situasjon, med støtte fra situasjon, med støtte fra en en dialogpartnerdialogpartner

Den skrevne eller medierte teksten må Den skrevne eller medierte teksten må de sjøl de sjøl tenke inn i en sammenhengtenke inn i en sammenheng

Lese – skrive – snakke – lytte?Lese – skrive – snakke – lytte?

Å lese en tekst – skrive en tekstÅ lese en tekst – skrive en tekst Å lese en tekst – sette ord på, snakke omÅ lese en tekst – sette ord på, snakke om

– Avgjørende for leseforståelse og leselystAvgjørende for leseforståelse og leselyst Å lese en tekst – lytterrollerÅ lese en tekst – lytterroller Å snakke om, skrive – lese andres teksterÅ snakke om, skrive – lese andres tekster

Skriftlige tekster: sjangrer?Skriftlige tekster: sjangrer? Muntlige tekster: sjangrer?Muntlige tekster: sjangrer?

Lese – skrive: TekstsjangrerLese – skrive: Tekstsjangrer ØvelseØvelse

1.1. FiksjonsteksterFiksjonstekster2.2. SakteksterSaktekster

Hovedsjangrer, undersjangrer og teksttyper?Hovedsjangrer, undersjangrer og teksttyper?

Oppgave:Oppgave:Bruk læreboka og dagliglivets tekster.Bruk læreboka og dagliglivets tekster.1 Sett opp en oversikt/list opp hvilke 1 Sett opp en oversikt/list opp hvilke teksttyperteksttyper

somsom er aktuelle i faget ditt (eks. bildetekst, annonse, er aktuelle i faget ditt (eks. bildetekst, annonse,

instruksjon, tabell)instruksjon, tabell)2 Hva kan være 2 Hva kan være modelltekstenmodellteksten, tekstsjangeren , tekstsjangeren

dere jobber spesielt med i faget?dere jobber spesielt med i faget?

Lesenivå 1 Lesenivå 1 Å hente ut informasjonÅ hente ut informasjon Fritt etter Anne-Beathe Mortensen-Buan. Fritt etter Anne-Beathe Mortensen-Buan.

”Arbeid med fagtekster i klasserommet” i ”Å ”Arbeid med fagtekster i klasserommet” i ”Å lese i alle fag”lese i alle fag”

LET OG FINNLET OG FINN Finne enkle opplysningerFinne enkle opplysninger Forstå hva teksten handler omForstå hva teksten handler om Ev. hva den kan brukes tilEv. hva den kan brukes til

Øvelse, eks fra lærebok?Øvelse, eks fra lærebok?

Let etter …Let etter … Finn …Finn … Hvordan forstår du …Hvordan forstår du … Hvor mange …Hvor mange … Hva består teksten av…Hva består teksten av… Beskriv (H, H,H,H)Beskriv (H, H,H,H) OsvOsv

Lesenivå 2 Lesenivå 2 Tolke og trekke slutningerTolke og trekke slutninger

LET OG TENKLET OG TENK Sette ord på hvordan deler av teksten henger sm. med Sette ord på hvordan deler av teksten henger sm. med

helhetenhelheten Utdype forståelsenUtdype forståelsen Sammenholde opplysningerSammenholde opplysninger Finne hovedtema, oppsummere, konkludere Finne hovedtema, oppsummere, konkludere

Hva handler deler/avsnitt om?Hva handler deler/avsnitt om? Hva handler teksten Hva handler teksten egentligegentlig om? Mellom linjene? om? Mellom linjene? Finner du et resonnement – oppbygging og Finner du et resonnement – oppbygging og

argumenter?argumenter? Hva er Hva er å tolke? å tolke? Hvordan tolker du teksten – hvorfor slik?Hvordan tolker du teksten – hvorfor slik? Hvordan forstår du teksten? – Er det andre måter å Hvordan forstår du teksten? – Er det andre måter å

forstå den på?forstå den på? Osv.Osv.

Lesenivå 3 Lesenivå 3 Å reflektere over det en har lestÅ reflektere over det en har lest

Bruk kunnskap du har fra før og tenkBruk kunnskap du har fra før og tenk

Eleven utfyller forståelsen medEleven utfyller forståelsen med– Egne erfaringerEgne erfaringer– Egne holdningerEgne holdninger

Hva mener du om synspunktene her?Hva mener du om synspunktene her? Viser tabellen dette på en god måte?Viser tabellen dette på en god måte? Brukes den i riktig sammenheng? Hvordan fungerer Brukes den i riktig sammenheng? Hvordan fungerer

strukturen/oppbyggingastrukturen/oppbygginga Hvordan fungerer overskrifta (-ene) Hvordan fungerer overskrifta (-ene) Hva slags ny innsikt har dette gittHva slags ny innsikt har dette gitt Hva kan du bruke dette til?Hva kan du bruke dette til?

Elevers læringsstrategierElevers læringsstrategier

Norske elever skårer dårlig på dette (PISA)Norske elever skårer dårlig på dette (PISA)

Virkeligheten er sammensatt, kompleksVirkeligheten er sammensatt, kompleks

Hvordan bygger vi opp leseforståelsen for å Hvordan bygger vi opp leseforståelsen for å se enkeltdeler – og helheten?se enkeltdeler – og helheten?

Erfaringer?Erfaringer?

Arbeid med tekster 1Arbeid med tekster 1Møtet med læretekstenMøtet med læreteksten

ØvelseØvelsePlanlegge systematisk leseopplæringPlanlegge systematisk leseopplæring

1 Mål1 Mål Kompetansemål (ett konkret mål)Kompetansemål (ett konkret mål) Læringsmål (Kunnskaper? Ferdigheter? Holdninger?) Læringsmål (Kunnskaper? Ferdigheter? Holdninger?)

LæretekstLæretekst

2 Arbeidsmåter: Hvordan tilrettelegger du for lesinga?2 Arbeidsmåter: Hvordan tilrettelegger du for lesinga? Sett opp punkter for hvordan du vil gjøre detteSett opp punkter for hvordan du vil gjøre dette

Arbeid med tekster 2Arbeid med tekster 2Hva vet vi om elevenes møte med Hva vet vi om elevenes møte med

tekster?tekster?

De færreste tenker på hva kapitlet kommer til å De færreste tenker på hva kapitlet kommer til å handle omhandle om

De færreste tenker på hva de vet om temaet fra førDe færreste tenker på hva de vet om temaet fra før De færreste blar i kap. for å få en oversiktDe færreste blar i kap. for å få en oversikt De færreste leser nøkkelorda på første sidaDe færreste leser nøkkelorda på første sida De færreste ser på bilder, figurerDe færreste ser på bilder, figurer De færreste ser etter sammenheng mellom de ulike De færreste ser etter sammenheng mellom de ulike

teksttypene (bilde/tekst)teksttypene (bilde/tekst) De færreste ser på overskrifta (-ene)De færreste ser på overskrifta (-ene) De færreste stiller spørsmål til seg sjøl hva de skal De færreste stiller spørsmål til seg sjøl hva de skal

bruke teksten tilbruke teksten til De fleste rekner med at de skal svare på spørsmål De fleste rekner med at de skal svare på spørsmål

som nok (?) står på slutten av tekstensom nok (?) står på slutten av teksten De fleste leser fort for å bli raskt ferdigDe fleste leser fort for å bli raskt ferdig

Arbeid med tekster 3Arbeid med tekster 3Møte med temaet i tekstenMøte med temaet i teksten

””Formål TIPFormål TIPOpplæringen skal bidra til å forebygge ulykker og skader Opplæringen skal bidra til å forebygge ulykker og skader

ved å sette fokus på helse, miljø og sikkerhet.”ved å sette fokus på helse, miljø og sikkerhet.”

Tema:Tema: ulykker på arbeidsplassenulykker på arbeidsplassen

Øvelse:Øvelse:1.1. Usensurert brainstorming, minst 5 stikkordUsensurert brainstorming, minst 5 stikkord

2.2. Stikkorda på tavlaStikkorda på tavla

3.3. Pararbeid: lag kategorier, ”sekker” for disse ordaPararbeid: lag kategorier, ”sekker” for disse orda

4.4. Sett navn på disse kategorieneSett navn på disse kategoriene

5.5. Mange muligheter videre:Mange muligheter videre: Hva venter/håper dere å finne/få svar på i teksten? Hva venter/håper dere å finne/få svar på i teksten?

FormulerFormuler Fordel kategoriene på rekker/grupper: les med tanke på Fordel kategoriene på rekker/grupper: les med tanke på

dissedisse Hva fikk de svar på – ikke svar på? (skrive/snakke?)Hva fikk de svar på – ikke svar på? (skrive/snakke?) Se før – under – etteraktiviteterSe før – under – etteraktiviteter Andre forslag?Andre forslag?

Arbeid med tekster 4Arbeid med tekster 4Forberedelser til lesing av teksterForberedelser til lesing av tekster

Læreren tar ansvar for leseopplæring ved å jobbe systematisk, Læreren tar ansvar for leseopplæring ved å jobbe systematisk, velg ut, vektlegge, synliggjørevelg ut, vektlegge, synliggjøre

Før lesing, ev. klassesamtale om arv og miljø (naturfag, vg1)Før lesing, ev. klassesamtale om arv og miljø (naturfag, vg1)

Hvorfor skal du lese dette?Hvorfor skal du lese dette? Hva vet du om …? Hva vet du om …? Hva venter du deg av dette emnet …?Hva venter du deg av dette emnet …? Hva mener du om …? Hva mener du om …? Hva er du nysgjerrig etter å få vite …?Hva er du nysgjerrig etter å få vite …? Hva forbinder du med …?Hva forbinder du med …? I hvilke sammenhenger har du støtt på …? I hvilke sammenhenger har du støtt på …? Hva vil du spørre om?Hva vil du spørre om? Bla i kap., hva består den av? Bla i kap., hva består den av? Hva forteller bilder, figurer deg?Hva forteller bilder, figurer deg? Hva tror du forfatteren vil med teksten? Hva tror du forfatteren vil med teksten?

Arbeid med tekster 5Arbeid med tekster 5I løpet av lesingaI løpet av lesinga

Læreren velger ut punkterLæreren velger ut punkter

Hva noterer du?Hva noterer du? Marker viktige steder, formuleringer: ulik markering for Marker viktige steder, formuleringer: ulik markering for

viktig, hvaviktig, hva du ikke forstår osv . Lag egne koderdu ikke forstår osv . Lag egne koder Stopp opp for å sjekke forståelsenStopp opp for å sjekke forståelsen Hvilke ord, begreper reagerer du på? Hvilke ord, begreper reagerer du på? Definer … Definer … Gi eksempler Gi eksempler Forklar … Forklar … Hva vil du spørre om?Hva vil du spørre om? Hva mener du om …?Hva mener du om …? Dersom du var den personen, hva ville du ha tenkt, sagt, Dersom du var den personen, hva ville du ha tenkt, sagt,

gjort?gjort? Hva venter du kommer etterpå?Hva venter du kommer etterpå? Hva tror du er årsakene til …? Hva tror du er årsakene til …? Hva tror du blir konsekvensene av at …?Hva tror du blir konsekvensene av at …?

Arbeid med tekster 6Arbeid med tekster 6

ØvelseØvelse

FRUKOSTDIKTETFRUKOSTDIKTET, Tor Obrestad , Tor Obrestad

Kom. Frukosten står på bordet.Kom. Frukosten står på bordet.Hald kring dei blå og kvite tekoppaneHald kring dei blå og kvite tekoppaneden brunsvarte kaffien oppislått.den brunsvarte kaffien oppislått.Hald den glatte varme glasuren inni lovenHald den glatte varme glasuren inni lovenPust på den heite væskaPust på den heite væskaFør du tar ein forsiktigFør du tar ein forsiktigsup. Slik ja.sup. Slik ja.Og før den søvnige strålevarmenOg før den søvnige strålevarmengjennom albogane og magen heilt ned i tærnegjennom albogane og magen heilt ned i tærneSom susing i radiatoren og prikking i bein.Som susing i radiatoren og prikking i bein.Du skal få ei gul eggeplomme på brunraudt baconDu skal få ei gul eggeplomme på brunraudt baconmed oppskåren tomat og persille, du skal få med oppskåren tomat og persille, du skal få Morgongul gauda med sprutande paprikabitar oppå Morgongul gauda med sprutande paprikabitar oppå og kvit loffog kvit loff

rista om du ønsker rista om du ønsker Med oransje plommesyltetøy utan steinar.Med oransje plommesyltetøy utan steinar.Kom. Et nå.Kom. Et nå.

Arbeid med tekster 7Arbeid med tekster 7Etter lesingaEtter lesinga

Hva vil du spørre om?Hva vil du spørre om? Lag et tankekartLag et tankekart Skriv et kort resymeSkriv et kort resyme Gjenfortell med egne ordGjenfortell med egne ord Hvilke nye tanker fikk du?Hvilke nye tanker fikk du? Hva lærte du?Hva lærte du? Hva likte du og hvorfor …?Hva likte du og hvorfor …? Hva var mest interessant?Hva var mest interessant? Hva har du lyst til a jobbe videre med? Hva vil du ta opp, Hva har du lyst til a jobbe videre med? Hva vil du ta opp,

diskutere?diskutere? Hva var det viktigste? Hva var det viktigste? Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke? Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke? Hva ble du overraska over?Hva ble du overraska over? Hva var rart?Hva var rart? Hva ble du irritert over? Hva ble du irritert over? Hvis du var … - hva ville du ha foretatt deg, sagt …?Hvis du var … - hva ville du ha foretatt deg, sagt …? Hvilke råd har du å gi til …?Hvilke råd har du å gi til …? Hva har du lært og hvorfor?Hva har du lært og hvorfor? Hva blir konsekvensene for deg? Hva blir konsekvensene for deg? ??

Arbeid med tekster 8Arbeid med tekster 8Nyttige tipsNyttige tips

Ikke spør: Ikke spør: – ””har alle forstått teksten?”, ”er det noen vanskelige har alle forstått teksten?”, ”er det noen vanskelige

ord?” ord?” AvkodingsferdigheterAvkodingsferdigheter

– Dele opp ord, se pre- og suffikser, bruke kunnskaper, Dele opp ord, se pre- og suffikser, bruke kunnskaper, ekseks

interaksjon, integrere, internett (av interaksjon, integrere, internett (av interinter: blant, mellom, : blant, mellom, tverrtverr

kriminologi (av kriminologi (av logilogi: vitenskapen om): vitenskapen om) Muntlig: Muntlig:

– Eleven formulerer forståelsen av ord, av setningerEleven formulerer forståelsen av ord, av setninger– Elever lager lister over ord (setninger) de ikke forstår Elever lager lister over ord (setninger) de ikke forstår – Læreren plukker ut ord elevene vil møte i teksten, skal Læreren plukker ut ord elevene vil møte i teksten, skal

jobbe videre medjobbe videre med– Andre ideer?...Andre ideer?...

Avgjørende for leseforståelseAvgjørende for leseforståelseTenke – snakkeTenke – snakke

Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker når jeg ikke kan høre hva jeg sier?når jeg ikke kan høre hva jeg sier? Lewis CarrollLewis Carroll, , Alice i Alice i EventyrlandEventyrland

En tanke er ikke ferdigtenkt før den En tanke er ikke ferdigtenkt før den er formulert.er formulert.

Alberto Manguel, Alberto Manguel, En historie om lesningEn historie om lesning

Helklassesamtalen – en vekker?Helklassesamtalen – en vekker?

En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997):klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997):

Hvor lang tid tar det fra læreren Hvor lang tid tar det fra læreren har stilthar stilt spørsmålet til spørsmålet til læreren forventer/signaliserer at elevene skal svare? læreren forventer/signaliserer at elevene skal svare?

……..?..?

På denne tida skal elevenePå denne tida skal elevene hørehøre hva læreren sier hva læreren sier tolketolke innholdet i det læreren sier innholdet i det læreren sier finne utfinne ut om hun har kunnskapene læreren er ute etter om hun har kunnskapene læreren er ute etter begynne å begynne å formulereformulere tankene tankene finne uttrykksformfinne uttrykksform som passer situasjonen som passer situasjonen ta enta en avgjørelseavgjørelse om hun har lyst til å svare om hun har lyst til å svare ev. ev. rekkerekke opp hånda opp hånda

Hva skjer når læreren gir mer tid? 3 sekunder?Hva skjer når læreren gir mer tid? 3 sekunder?

1,1 sekund – 3 sek ….?1,1 sekund – 3 sek ….? Flere elever deltarFlere elever deltar

Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endresendres

Antall spontane, relevante svar økerAntall spontane, relevante svar øker

Antall spørsmål fra elevene økerAntall spørsmål fra elevene øker

Svara blir lengreSvara blir lengre

Færre elever syns de gir dårlige svarFærre elever syns de gir dårlige svar

Tenkningen blir mer spekulerende, utforskendeTenkningen blir mer spekulerende, utforskende

Elevene lytter mer til hverandreElevene lytter mer til hverandre

Lærernes spørsmålsstillinger blir mer variertLærernes spørsmålsstillinger blir mer variert

Talespråkets Talespråkets presentasjonsformerpresentasjonsformer

TenkefunksjonTenkefunksjon FormidlingsfunksjonFormidlingsfunksjon

TenkespråkTenkespråk PresentasjonsspråkPresentasjonsspråk

ProsessenProsessen ProduktetProduktet - utprøve, utforske tanker- utprøve, utforske tanker - formidle tanker til andre - formidle tanker til andre - spontant- spontant - gjennomtenkt - gjennomtenkt - forklare for seg sjøl- forklare for seg sjøl - forklare for andre - forklare for andre - fragmentarisk - sammenhengende- fragmentarisk - sammenhengende - personlig språk, ikke ”korrekt” - ”offisielt språk”, - personlig språk, ikke ”korrekt” - ”offisielt språk”,

”korrekt””korrekt” - kreativt- kreativt - analytisk - analytisk - mottaker: jeg- mottaker: jeg - mottaker: klassa, - mottaker: klassa,

lærerenlæreren - læreren er samarbeidspartner- læreren er samarbeidspartner - læreren er - læreren er

vurderingsinstans vurderingsinstans

Imellom disse to radene: Den kritiske sansen, behov for å sortere, ordne tankene, strukturere, Imellom disse to radene: Den kritiske sansen, behov for å sortere, ordne tankene, strukturere, bearbeide, finne nye ord og formuleringer. bearbeide, finne nye ord og formuleringer.

Fritt etter Olga Dysthe og Torlaug Løkensgard Fritt etter Olga Dysthe og Torlaug Løkensgard HoelHoel

Eks - jenters og gutters tilnærming til Eks - jenters og gutters tilnærming til tekstertekster

Nærlesing – ulike hensikterNærlesing – ulike hensikter

Lesing på skolenHvilke fagtekster synes elevene det er vanskeligst å

lese?

Astrid Roe, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Presentasjon på PISA+/CAMP-seminaret 21. mai: Holdninger til lesing og bruk av lesestrategier - intervju med 42 elever på niende trinn

6 jenter og 12 gutter begrunner hvorfor fagtekster er

lette eller vanskelige med at de er morsomme eller kjedelige.

Andre grunner til at det er vanskelig: Gutter: tettpakka, gammeldags, formler og forskningsspråk,

vanskelige ord, lange tekster, voksent språk, tett skrift.

Jenter: mange ord, vanskelige ord, mange navn og tall, gammeldags språk.

Hvordan møter vi dette?Hvordan møter vi dette?

Gutter: tettpakka gammeldags formler forskningsspråk vanskelige ord lange tekster voksent språk tett skrift

Har du fått leseopplæring etter at du lærte å lese på barnetrinnet?

”Jeg leser aldri – men jeg leser alltid.

De fleste elever skjønner ikke spørsmålet, men oppgir etter hvert at de har fått det tidligere, og da nevner de stikkord og nøkkelord og skumlesing.

Lesesenteret, UiS Jenter og gutter har forskjellige leseinteresser, guttene

har smalere repertoar, og jenter leser mer skjønnlitteratur. Gutter leste mer bøker ”før”. Få bruker biblioteket.

Lesing er sterkt interessebasert, også på skolen, og særlig blant guttene.

Foreldrene oppgis som viktigste inspirasjonsfaktor når det gjelder leseinteresse.

Skolen har i liten grad inspirert elevene til å lese i fritiden, i verste fall tvert imot.

Elevene gir uttrykk for et lite repertoar av lesestrategier Elevene oppfatter ikke at de har fått leseopplæring på

ungdomstrinnet.

Hva er leseopplæring?

PISA+PISA+Forskningsbasert oppfølging av PISA/TIMSS, PISA+ - en

videobasert klasseromsstudie, Ole Kristian Bergem, ILS, UIO

Funn, naturfag Lærebøker og øvrige fagtekster oppleves som

kompliserte og vanskelig tilgjengelige.

Generelle funn på tvers av fag– Underbruk av læringssituasjoner, mye aktivitet,

men mange situasjoner mangler faglig fokus og retning.

– Mangelfull introduksjon og oppsummering. Aktiviteter blir ofte stående som enkelthendelser uten å bli rammet inn faglig.

– Fokus på aktivitet – det å løse en konkret oppgave, ikke på læring – læringsmål knyttet til fag.

– Læring blir i stor grad privatisert og overlatt til den enkelte elev. Dette forsterkes gjennom den utstrakte bruken av arbeidsplaner.

Den gode leseren?Den gode leseren?

Hva karakteriserer den gode Hva karakteriserer den gode leseren?leseren?

Hvordan kan du være en Hvordan kan du være en rollemodell?rollemodell?

HovedmomenterHovedmomenter

Gutter leser! Det negative inntrykket – ”vond sirkel”Gutter leser! Det negative inntrykket – ”vond sirkel” Gutter ser på lesing som en aktivitet, ikke Gutter ser på lesing som en aktivitet, ikke

identitetsutvikling identitetsutvikling Gutter har nytteperspektivet, ofte knytta til Gutter har nytteperspektivet, ofte knytta til

fritidsinteresserfritidsinteresser Mange leser fantasylitteratur – langt ifra alleMange leser fantasylitteratur – langt ifra alle Holdningene til lesing viser større forskjell enn faktiske Holdningene til lesing viser større forskjell enn faktiske

lesevaner lesevaner Litteratur og leselystLitteratur og leselyst Vera Grønborg Aubert, cand philo,Vera Grønborg Aubert, cand philo, hovedoppgave hovedoppgave

Studieteknikk – lesing? For individuelt til å kunne Studieteknikk – lesing? For individuelt til å kunne instruere i dette.instruere i dette.

Systematisk, strukturert opplæring til leseforståelse: Systematisk, strukturert opplæring til leseforståelse: kompetansemål + læringsmål + grunnleggende ferdighetkompetansemål + læringsmål + grunnleggende ferdighet

LitteraturLitteratur

Scherven, Petter (2005) Scherven, Petter (2005) Typisk norsk,Typisk norsk, NRK NRK Stenstad, Finn (2005), Stenstad, Finn (2005), Spor i ordSpor i ord. Høyskoleforl. Høyskoleforl Aksnes, Liv Marit, (2004), Aksnes, Liv Marit, (2004), Tid for tale, Tid for tale, Cappelen AkademiskCappelen Akademisk Maagerø og Tønnesen (red.) (2006), Maagerø og Tønnesen (red.) (2006), Å lese i alle fagÅ lese i alle fag, Univ.forl., Univ.forl. Skaftun, Atle (2006), Skaftun, Atle (2006), Å kunne leseÅ kunne lese, Fagbokforl., Fagbokforl. Bråten, Ivar (red.) (2007), Bråten, Ivar (red.) (2007), LeseforståelseLeseforståelse, Cappelen Akademisk, Cappelen Akademisk Askeland m. fl (2003), Askeland m. fl (2003), Tekst i tale og skriftTekst i tale og skrift, Univ.forl, Univ.forl Elstad og Turmo (red.), (2006) Elstad og Turmo (red.), (2006) Læringsstrategier, søkelys påLæringsstrategier, søkelys på

lærerens praksislærerens praksis, Univ.forl, Univ.forl Svennevig, Jan (2001), Svennevig, Jan (2001), Språklig samhandlingSpråklig samhandling, Cappelen Akademisk, Cappelen Akademisk Schwebs og Otnes (2001), Schwebs og Otnes (2001), Tekst.no – strukturer og sjangrer iTekst.no – strukturer og sjangrer i

digitale medier. digitale medier. Cappelen AkademiskCappelen Akademisk Gripsrud, Jostein (2007), Gripsrud, Jostein (2007), Mediekultur, mediesamfunnMediekultur, mediesamfunn, Univ.forl, Univ.forl

http://www.uv.uio.no/english/research/researchgroup/camp/projects/http://www.uv.uio.no/english/research/researchgroup/camp/projects/Astrid_CAMP_seminar_210507.pptAstrid_CAMP_seminar_210507.ppt

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Gutter%20som%2http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/Lesesenteret/Gutter%20som%20lesere%20og%20bibliotekbruker%20(kun%20tekst).pdf0lesere%20og%20bibliotekbruker%20(kun%20tekst).pdf

http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/GRFL_Delrapport_2.pdfGRFL_Delrapport_2.pdf