Andre tertial 2011

1

A n d r e t e r t i a l 2 0 1 1

K v a l i t e t

T r y g g h e t

R e s p e k t

2

3

1. Sammendrag ...................................................................................................... 5

Risikovurdering ....................................................................................................................................................................... 5 Kvalitet og pasientsikkerhet ................................................................................................................................................... 5

2. Risikovurdering ............................................................................................... 10

3. Hovedmål og status ........................................................................................ 12

Ventetid og fristbrudd .......................................................................................................................................................... 12 Sykehusinfeksjoner ................................................................................................................................................................ 18 Pasientinnkalling .................................................................................................................................................................... 19 Økonomi ................................................................................................................................................................................ 20 Involvering av medarbeidere ............................................................................................................................................... 23

4. Særskilte krav 2011 ......................................................................................... 24

Korridorpasienter .................................................................................................................................................................. 25 Epikrisetid .............................................................................................................................................................................. 26 Psykisk helsevern for barn og unge – vurdering inn 10 dager ........................................................................................ 27 Barn og unge under 23 år med psykisk- og/eller rusproblemer – behandlingsgarantien ............................................ 29 Andel ventetider på nettsidene til Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker ..................................................... 29 Særskilte krav som ikke er målsatt ...................................................................................................................................... 30

5. Status drift og omstillingsprogrammet ......................................................... 33

Pasientbehandling ................................................................................................................................................................. 33 Forskning og innovasjon ...................................................................................................................................................... 37 Kunnskapsutvikling og god praksis .................................................................................................................................... 38 Organisering og utvikling av fellestjenester ....................................................................................................................... 38 Mobilisering av medarbeidere og ledere ............................................................................................................................. 40 Bærekraftig utvikling og god økonomistyring ................................................................................................................... 41

6. Hovedstadsprosessen .................................................................................... 42

7. Analyser og temaer ......................................................................................... 43

Kreftbehandling – de nye forløpstidene innen kreftbehandling på 5-10-20 dager ...................................................... 43

8. Nøkkeltall per foretak ...................................................................................... 45

9. Tabeller og figurer ........................................................................................... 46

Risikovurdering ..................................................................................................................................................................... 46 DRG-poeng ........................................................................................................................................................................... 55 Antall behandlinger ............................................................................................................................................................... 55 Bemanning ............................................................................................................................................................................. 56 Særskilte krav som ikke er målsatt ...................................................................................................................................... 56 Innkjøp og logistikk .............................................................................................................................................................. 59 Innovasjon.............................................................................................................................................................................. 59

4

5

1. Sammendrag

Risikovurdering Den samlede risikovurderingen i tertialrapporten bygger på vedtatte mål for Helse Sør-Øst 2011 og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt gjennom oppdragsdokument 2011, protokoll fra foretaksmøte 31. januar 2011 og Tilleggsdokument til oppdragsdokumentet etter Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010-2011), datert 1. juli. Risikovurderingen synliggjør de områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko og hvor det kreves tiltak for å redusere risiko. Det vurderes at foretaksgruppen ved målrettet innsats og tilfredsstillende gjennomføring av tiltakene vil kunne holde et akseptabelt risikonivå på de fleste områder. Det vurderes ikke å foreligge risiko for dårligere kvalitet eller pasientsikkerhet og Helse Sør-Øst vil, i sum, kunne ivareta sitt ”sørge for”-ansvar. Det vil foreligge en sannsynlig risiko for et økonomisk resultat utover eiers krav men hvor økonomisk balanse vil ivaretas gjennom budsjett 2012.

Kvalitet og pasientsikkerhet

De fem hovedmålene Helse Sør-Øst RHF har etablert fem hovedmål for perioden 2011-2014. Disse hovedmålene kommer i tillegg til det kontinuerlige arbeidet for å øke pasientsikkerheten\ redusere ventetidene - og de øvrige krav fra Helse- og omsorgsdepartementet. Arbeidet med å nå disse målene forventes å gi en reduksjon i ventetider, økt pasientsikkerhet, bedre tilgjengelighet og økt kvalitet i pasientbehandlingen. For året 2012 vil det bli etablert delmål som underbygger og styrker oppfølgning av utviklingen mot de flerårige målene. Per 2. tertial er utviklingen for fristbrudd svakt negativ i forhold til målet for perioden 2011-2014 til tross for at målet om ingen fristbrudd er gitt høy prioritet i 2011. En viktig årsak til økningen, som per 2. tertial er på 8,6 prosent, er en betydelig økning i antall registrerte fristbrudd ved Akershus universitetssykehus HF. Fortsatt er Helse Sør-Øst et stykke unna målet om ventetid på 65 dager. Utfordringen er primært knyttet til somatikk. Det har vært en

positiv utvikling gjennom 2011 og Helse Sør-Øst ligger godt an sammenlignet med de andre regionale helseforetakene til tross for en gjennomsnittlig ventetid for spesialisthelse-tjenesten på 72 dager per 2. tertial, som er det samme som gjennomsnittet for hele 2010. Reduksjon av andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet og et prioritert mål i Helse Sør-Øst. For perioden 2011-2014 er målet at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal være 3 prosent eller lavere. For Helse Sør-Øst samlet er prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 5,3 prosent per 2. kvartal 2011. Helse Sør-Øst hadde lavest andel sykehusinfeksjoner av alle helseregionene i perioden 2009-2010 og hittil i 2011. Alle helseforetakene/sykehusene følger egne tiltaksplaner utarbeidet for målet, og i tillegg blir smitteverntiltak et prioritert område i pasientsikkerhetskampanjen. Alle foretakene arbeider for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse / behandling. At pasienten får konkret tidspunkt for behandling etter henvisning fra egen lege er en ny og egen indikator i Helse Sør-Øst fra 2011. Det forutsetter bedre planlegging og bruk av kapasiteten, særlig på poliklinikkene, og er ett av de viktigste bidragene til å få ned ventetider og fristbrudd. Det er nødvendig å gjøre tilpasninger i de pasientadministrative datasystemene, og dette er nå prioritert som del av det pasientadministrative arbeidet i foretaksgruppen med basis i funnene i konsernrevisjonens rapport. Samlet sett utvikler pasientbehandlingen seg positivt. Vi kan imidlertid konstatere at vi ikke når målene for tilgjengeligheten til tjenestene inneværende år, selv om den er bedre enn i 2010. Men oppfølgingsmøtene med foretakene viser at det arbeides planmessig og målrettet for å nå de mål som er satt for ventetider, fristbrudd og aktivitet.

6

Rapportering om medarbeidernes deltagelse i etablering av forbedringstiltak for egen enhet skjer i forbindelse med medarbeider-undersøkelsen som gjennomføres i høst. Dette er et lederverktøy for systematisk arbeid med utvikling av egen virksomhet og vil bli rapportert i 3. tertial. Det er positivt at helseforetakene utenom hovedstadsområdet har økonomisk kontroll. På grunn av den økonomiske utfordringen i hovedstadsforetakene, er imidlertid den samlede økonomiske utviklingen negativ.. Dette er svært uheldig for regionens likviditetssituasjon og økonomiske bæreevne. Det er igangsatt et ekstraordinært oppfølgingsregime for å etablere og følge opp prognoser for utviklingen i bemanning og kostnader ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF.. Det er også iverksatt innsparingstiltak i det regionale helseforetaket, og regionale prosjekter og satsninger har fått reduserte rammer eller er utsatt. Det negative budsjettavviket i foretaksgruppen er per 2. tertial på 694 millioner kroner og her utgjør det negative avviket for foretakene i hovedstadsområdet 745 millioner kroner. Det er den økte bemanningen i hovedstadsområdet med tilhørende økte lønnskostnader, som er hovedårsaken til den negative resultatutviklingen. Estimert årsresultat er nå negativt med 961,7 millioner kroner hvorav foretakene i hovedstadsområdet har et samlet estimert årsresultat på minus 1,349 milliarder kroner, det vi si et negativt budsjettavvik på 1,020 milliarder kroner. Likviditetsprognosen for året viser et negativt budsjettavvik på 1 030 millioner kroner. Dette avviket er i hovedsak knyttet til negativ resultatutvikling i fortaksgruppen og økning i pensjonspremier for 2011, men motsvares delvis av estimert reduksjon i investeringspådrag for året.

Særskilte krav 2011 Helse Sør-Øst er fremdeles et stykke unna målet om å unngå korridorpasienter ved alle foretakene. Andelen korridorpasienter per 2. tertial på 1,6 prosent og det er stor variasjon mellom foretakene til tross for et betydelig arbeid med å redusere andel korridorpasienter.

Andelen epikriser som er sendt ut innen 7 dager har økt jevnlig siden 2009. Per 2. tertial 2011 er gjennomsnittet for Helse Sør-Øst på 78 prosent. Andel barn og unge som er vurdert innen 10 dager er for 2. tertial 2011 på 93 prosent og enkelte foretak er svært nær, eller har nådd målet på 100 prosent. Andel barn og unge under 23 år med psykiske- og/eller rusproblemer gitt behandling innen fristen på 65 dager er ikke oppdatert per 2. tertial (ikke mottatt oppdaterte tall fra NPR), men per 1. tertial 2011 ble 97 prosent i gruppen behandlet innenfor fristen. I Helse Sør-Øst er andel oppdatering siste 4 uker av informasjonen om ventetid på nettsidene til Fritt sykehusvalg, lavere enn i de andre regionale helseforetakene. Dette skyldes blant annet manglende oppdateringer ved Oslo universitetssykehus HF og flere sykehus under Vestre Viken HF. .

Drift og omstillingsprogrammet

Pasientbehandling

Rapportert årsestimat på antall DRG-poeng indikerer at man på årsbasis vil ligge 0,6 prosent lavere enn årsbudsjettet og dette tilsvarer om lag 4000 DRG-poeng. Det er flere foretak som har justert ned sitt årsestimat knyttet til DRG-poeng i forhold til tidligere avgitt årsestimat. Den største nedjusteringen er gjort ved Helse Sør-Øst RHF og gjelder kjøp fra private institusjoner med kjøpsavtale, hvor årsestimatet er justert ned med cirka 2 900 DRG-poeng. Nedgang i prognose skyldes i hovedsak for høyt anslag tidligere i år. Vestre Viken HF har nedjustert sitt årsestimat med om lag 1 400 DRG-poeng. Dette skyldes at de så langt ikke har oppnådd forventet effekt av hovedstadsprosessen, samt en vridning i aktiviteten fra døgn-dag til poliklinikk og effekt av ny DRG-konvertering (grouper). Innen somatikk fortsetter utviklingen med overgang fra døgn til dag og poliklinikk. Det betyr at døgnaktiviteten også per 2. tertial 2011 viser reduksjon, mens dagbehandling og spesielt poliklinisk aktivitet øker. Denne tendensen gjør seg gjeldende også for psykisk helsevern og rusbehandling, men ikke i

7

samme grad. Her har den polikliniske aktiviteten innenfor psykisk helsevern vært høyere enn i 2010, men ikke helt i samsvar med budsjetterte plantall. Dette gjelder også for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige. Det har i 2011 vært et ekstra sterkt fokus på pasientbehandlingen i hovedstadsområdet. Utviklingen her følger samme mønster som i regionen for øvrig, og de overordnede tallene viser at hovedstadsbefolkningens behov for spesialisthelsetjenester blir ivaretatt minst like godt som tidligere og minst like godt som innbyggerne ellers i regionen. Norsk pasientskadeerstatning har per 2. tertial mottatt 1 044 saker som er relatert til foretak i Helse Sør-Øst, noe som er på samme nivå som tilsvarende periode i 2010. Brukerutvalget er Helse Sør-Øst RHF sitt fremste organ for brukermedvirkning. Styret for Helse Sør-Øst RHF oppnevnte i møte 14. 9.11 nytt brukerutvalg med funksjonstid fra 1.10.11. Utvalget har i den siste perioden vært særlig opptatt av situasjonen i hovedstaden, konsernrevisjonens gjennomgang av de pasientadministrative sidene av pasientflyten og risiko for at tilbud kuttes i spesialisthelsetjenesten før et tilbud er på plass i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen. Brukermedvirkning har et høyt ledelsesmessig fokus i Helse Sør-Øst og det legges godt til rette for medvirkning fra utvalgets representanter i prosesser og prosjekt som ledes av Helse Sør-Øst RHF. Gjennom tilbakemeldinger fra brukerutvalget synes det som om også helseforetakene i hovedsak har etablert gode systemer for medvirkning, selv om det fortsatt gjenstår oppfølging for å sikre at medvirkning blir ivaretatt og vurdert som ressurs i lokalt forbedringsarbeid. Helse Sør-Øst RHF har uttrykt en positiv holdning til at det stimuleres til tettere samarbeid mellom nivåene i helsetjenestene, og at det iverksettes systemer for å skape gode incentiver til bedre ressursbruk på tvers av nivåene. Gjennom høringsnotat av 4. juli er det lagt frem forslag til forskrifter som skal konkretisere gjennomføringen av samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst RHF sammenfatter innspillene fra

sine helseforetak med egne oppfatninger og lager et høringssvar. Kapitel 7 inneholder en nærmere analyse med tema ” Kreftbehandling – de nye forløpstidene innen kreftbehandling på 5-10-20 dager”.

Forskning og innovasjon

Ressursforbruk til forskning i regionen har økt med 3,8 prosent sammenlignet med 2.tertial 2010. Det oppfattes som en tydelig effekt av økt resursinnsats for forskning at økningen av sluttførte doktorgrader fortsetter i 2011. Innovasjonsaktiviteten målt ved antall innkomne ideer/oppfinnelser er noe lavere enn på samme tid i fjor, men antall lisenser viser en god utvikling. Søknader til innovasjonsmidlene viser stor pågang av gode prosjekter og disse midlene har en betydelig effekt for å utnytte innovasjonspotensialet i forskningsprosjektene.

Kunnskapsutvikling og god praksis

Arbeidet med Kunnskapsutvikling og god praksis følges opp, blant annet i et samarbeid med Nirvaco og helseforetakene for å trekke ut NPR-data for utvalgte pasientgrupper innen somatikk, psykiatri og TSB. Dataene fra NPR skal benyttes til å følge opp og evaluere pasientforløp på de aktuelle diagnosene. Mye av arbeidet med behandlingslinjer skjer gjennom de prosessveilederne og teamene som er utdannet.

Organisering og utvikling av fellestjenester

Som indikator for utviklingen på innkjøpsområdet er ”Faktisk kjøp på avtale” et robust nøkkeltall basert på faktiske regnskapstall. Det rapporteres at 65 prosent av kjøpene går over avtaler, mot en målsetning for 2011 på 60 prosent. Bruk av innkjøpssystem er fallende og er nede på 45 prosent. Dette er for svakt i forhold til å kunne opprettholde en god intern kontroll i helseforetakene. Kjøp over forsyningssenteret er nå på 4,8 prosent og her er målet på 15 prosent av totalt innkjøpsvolum. Kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter har stabilisert seg, men det er

8

fortsatt utfordringer det jobbes med. Bruk av “aktiv forsyning” er økende, og det vitner om god kontroll over forsyning av varer som er definert gjennom dette systemet. Utviklingen viser nå at kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter er blitt bedre og det vises til egen styresak for en nærmere omtale. Regionalt forankret prosjektportefølje for IKT har for 2011 i utgangspunktet et investeringsbudsjett på 752 millioner kroner og et driftsbudsjett på 208 millioner kroner. Med bakgrunn i det regionale krafttaket i høst er det iverksatt en gjennomgang av alle prosjektene for å redusere årlig forbruk til investering og drift. Per 2. tertial er prognosen på 680 millioner kroner for investering og 205 millioner kroner for drift. Porteføljen følges opp fortløpende og ytterligere tiltak vil bli gjennomført. På lengre sikt vil tiltak være å harmonisere all utvikling av IKT løsninger i helseforetakene med de samlede ressursene regionen har til disposisjon, gjennom å prioritere utvikling av felles plattform samt utvikling av felles tjenester innen IKT. Forprosjektet knyttet til den nasjonale anskaffelsen av nytt økonomi og logistikksystem (NPSS LØ), er stoppet. Det pågår forhandlinger med leverandør i forhold til terminering av kontrakt. For Brukerstøtte HR har Sykehuspartner ikke klart å levere en stabil tjeneste med avtalt kvalitet og tilgjengelighet. Sykehuspartner har derfor bestemt at brukerstøtte HR og virksomhetsområde HR skal samordnes. Resten av Brukerstøtte videreføres som eget virksomhetsområde. For IKT-området leveres i all hovedsak stabil drift, mens det er kapasitetsutfordringer på prosjektleveranser. Det er iverksatt tiltak for å prioritere bruken av ressurser både i regi av Helse Sør-Øst RHF og i dialog med kundene. Det er besluttet at saksbehandlingstiden for fremsatte krav fra pasienter om dekning av reiser (reiser uten rekvisisjon) ikke skal overstige 14 dager. Nasjonalt har gjennomsnittlig saksbehandlingstid vært cirka 16 dager i 2.tertial. For Helse Sør-Øst skjer saksbehandlingen på pasientreisekontoret på Moelv. Hittil i år er det en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på om lag 14 dager for Helse Sør–Øst.

Ved utgangen av juli har luftambulansetjenesten samlet flydd færre timer enn budsjett både på fly og helikopter. Luftambulansetjenesten ANS vil justere faktura for tilskudd i desember slik at driftsresultatet for 2011 blir tilnærmet kroner null.

Mobilisering av medarbeidere og ledere

Veksten i bemanning har fortsatt i annet tertial. Budsjettavviket hittil i år er på 1,1 prosent og foretakene i hovedstadsområdet har hittil i år økt bemanningen med 1,9 prosent i forhold til budsjett til tross for en budsjettert reduksjon. Akkumulert sykefravær ligger per juli høyere enn sist år, men det er en positiv utvikling i juni og juli Det er foreløpig liten samlet effekt å spore av foretakenes planer om reduksjon av ufrivillig deltid. Det forutsettes at foretakene følger opp planlagte tiltak og sørger for at deltid reduseres i samsvar med fastsatte styringskrav i løpet av høsten 2011.

Bærekraftig utvikling og god økonomistyring

Foretaksgruppens økonomiske resultater er omtalt i forbindelse med hovedmålene tidligere i dette sammendraget, samt i kapittel 3. Per 2. tertial er bemanningen økt 1,5 prosent sammenlignet med 2. tertial 2010 og veksten i totalt antall DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og biol. legemidler) ”sørge for”-ansvaret er på 1,8 prosent. Dette kan indikere at produktiviteten per 2. tertial samlet sett har vært omtrent på samme nivå som i 2010. Budsjettert aktivitets- og bemanningsutvikling i 2011 forutsatte en produktivitetsøkning. Helse Sør-Øst stiller krav til etiske leverandørkjeder i regionale rammeavtaler. Helse Sør-Øst leder et prosjekt hvor alle fire regioner nå vurderer og setter krav i store anskaffelser med risiko for uetiske leverandørkjeder. Ved prosjekt Nye Ahus er det per 2. tertial 2011 ingen vesentlige avvik i økonomien og fremdriften er i henhold til godkjente planer. Arbeidet med etablering av nytt østfoldsykehus

9

pågår i henhold til gjeldende planer og forutsetninger og det vises til egen styresak for en nærmere omtale av nytt østfoldsykehus.

Hovedstadsprosessen Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, og Oslo universitetssykehus HF skal styrkes som “lokomotivet” innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon. Helse Sør-Øst RHF er i en svært krevende økonomisk situasjon som følge av negative budsjettavvik i hovedstadsforetakene, spesielt ved Oslo

universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Styret i Helse Sør-Øst RHF forutsetter at nevnte foretak har høyeste ledelsesmessige oppmerksomhet med fokus på bemanningsutvikling og kostnadskontroll, og at RHFets ledelsesmessige oppfølging av Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF er ekstraordinært

tett.

10

2. Risikovurdering Det arbeides aktivt med videreutvikling av god virksomhetsstyring i Helse Sør-Øst. I årlig melding for 2010 er det gitt en omfattende beskrivelse av dette, herunder arbeidet med intern kontroll og risikostyring. Veileder for risikovurdering vil være en del av dette utviklingsarbeidet. Det legges til grunn at virksomheten skal utøves i samsvar med gjeldende lover, retningslinjer og i tråd med de styringskrav som Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter i oppdragsdokument og foretaksmøte, samt øvrige vedtak som fattes av styret i Helse Sør-Øst RHF. Effektiv styring forutsetter at det er etablert en internkontroll i virksomheten som kan bidra til å forhindre styringssvikt, feil og mangler. Løpende risikovurdering forutsettes å være et av grunnlagene for styringsdialogen internt i det enkelte helseforetak, inn mot helseforetakets foretakets styre og mellom helseforetakene og Helse Sør-Øst RHF. Helseforetakene rapporterer risikovurderinger hver måned på de fem prioriterte målene og hvert tertial for alle aspekter ved driften til Helse Sør-Øst RHF. Risikovurdering i forhold til månedsrapporter til eget styre danner grunnlag for tiltak for å redusere risiko og er styrenes ansvar. Ved uønskede forhold av alvorlig medisinsk eller driftsmessig art, påviste lovbrudd eller alvorlige funn påvist ved interne revisjoner eller tilsyn som har konsekvenser for pasientbehandling, økonomi eller omdømme, skal dette likevel meldes til Helse Sør-Øst RHF uten opphold selv om forholdet med tiltak tas inn i risikovurderingen. Fremsendelse av den styrebehandlede risikovurderingen endrer ikke på ansvarsposisjonene i foretaksgruppen og erstatter ikke løpende dialog mellom nivåene, men skal være innspill til den samlede risikovurdering for foretaksgruppen som inngår i tertialrapporteringen til styret i Helse Sør-Øst RHF. Risikoreduserende tiltak er et ansvar for det enkelte styre i helseforetakene.

Den samlede risikovurderingen gjøres i forhold til vedtatte mål for Helse Sør-Øst 2011 og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt gjennom:

oppdragsdokument 2011 protokoll fra foretaksmøte 31. januar

2011 Tilleggsdokument til oppdragsdokumentet etter

Stortingets behandling av Prop. 120 S (2010-2011), datert 1. juli

I den samlede risikovurderingen inngår overordnede vurderinger av risikovurderinger rapportert fra helseforetakene. For det enkelte helseforetak vil risikovurderingen gjøres i forhold til styringsbudskap fra Helse Sør-Øst RHF gitt gjennom oppdrag og bestilling 2011. Helseforetakenes risikovurderinger følges opp gjennom styrebehandling av tiltak i det enkelte foretaks styre og etterspørres også gjennom de regelmessige oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF. Løpende risikovurdering som utgangspunkt for risikostyring forutsettes gjennomført i den enkelte enhet i helseforetakene og gjennom medvirkning med ansatte og brukere, i tråd med Helse Sør-Østs prinsipper for medvirkning. Vurderingene forutsettes å gjøres på bakgrunn av all kjent informasjon; månedsrapporteringer, bruker- og medarbeiderundersøkelser, vernerunder, revisjoner og tilsynsrapporter, kvalitetsindikatorer og rapporter fra kvalitetsregistre, pasientombudsrapporter med mer. Brukerutvalg og konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst RHF får seg forelagt overordnet risikovurdering og gis anledning til å gi innspill før denne fremmes for styret som del av tertialrapporteringen. Risikovurderingen legges også frem for styrets revisjonskomite som bl.a. vurderer behov for endringer i revisjonsplanene. De områdene som vurderes å innebære mer enn akseptabel risiko, og som dermed krever spesielt ledelsesmessig fokus i oppfølgingen i perioden fremover, er synliggjort i følgende oversikt:

11

Sannsynlighet: 1: Meget liten 2: Liten 3: Moderat 4: Stor 5: Svært stor

Konsekvens: 1: Ubetydelig2: Lav 3: Moderat 4: Alvorlig 5: Svært alvorlig

Samlet risikovurdering 1. tertial 2011 Sannsynlighet Konsekvens

1 2 3 4 5 1 2 3 4 51 Økonomi i henhold til budsjettkrav, inkl bemanningsutvikling X X - drift av OUS x x - drift av Vestre Viken x x - drift av Ahus x x

2 Integrasjonsprosess OUS X X3 Styring og kontroll av pasientadministrativt arbeid X X4 Kvalitet, pasientsikkerhet og tilgjengelighet X X - mål for Helse Sør-Øst 2011- manglende måloppnåelse 1. (Ventetiden er redusert og) pasienten opplever ikke

fristbrudd [jf. endring i foretaksmøte juni 2011] x x

2. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % x x 3. Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på

mottatt henvisning x x

4. Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet

5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer x x

- ingen korridorpasienter x x - arbeidsmiljø x x

5 Integrasjonsprosess Vestre Viken X X6 Kundetilfredshet og leveranse fra Sykehuspartner X X7 Forventning og realisering omstilling IKT X X8 Leveringskvalitet og bruk av Forsyningssenteret X X9 Kapasitet rus - akuttbehandling og avrusning X X

10 Avtalelojalitet og realisering av gevinst innkjøp/logistikk X X11 Andel utskrivingsklare pasienter X X12 Sykefravær X X13 Oppfølging av vedlikeholdsplaner X X14 Epikrisetid X X15 Realisering av ny forskningsstrategi X X16 Redusert uønsket deltid under 20 % i 2011 X X

"Nye" områder kursivert – underpunkter markert med ”x” oppsummeres til hovedpunkter markert med ”X” Tabell 1: Samlet risikovurdering

I tillegg til de risikoområdene som er identifisert, vil alle nivåer i Helse Sør-Øst i 2011 måtte ha stor ledelsesmessig oppmerksomhet i forhold til arbeidet med å forberede samhandlingsreformen. Arbeidet med samhandlingsreformen vil berøre svært mange av de identifiserte risikoområdene, men er foreløpig likevel vanskelig å integrere som et eget punkt i risikovurderingen. Det vurderes at foretaksgruppen ved målrettet innsats og tilfredsstillende gjennomføring av tiltakene vil kunne håndtere det foreliggende risikobildet i 2011.

12

3. Hovedmål og status

Tabell 2: Hovedmål og status På indikatoren “Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brav” er status ikke registrert i tabellen fordi kun to helseforetak har rapportert

Ventetid og fristbrudd

Fristbrudd

Figur 1: Andel fristbrudd

Hovedmål 2011 - 2014 Mål Utv ik ling fra 2010

Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager(alle tjenesteområder)

65 72

Pasienten opplever ikke fristbrudd (alle tjenesteområder) 0 % 8,6 %

Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % * 3 % 5,3 %

Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev 100 % 70,8 %

Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeider-undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet **

Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer (MNOK)

Budsjettavvik = 0

-693,5

*) Rapporteres pr kvartal

**) Rapporteres årlig i forbindelse med medarbeiderundersøkelsen

Status hitt il i år (gj. Snitt)

‐200

0

200

400

0%

5%

10%

0%

5%

10%

15%

50

60

70

80

90

0%

2%

4%

6%

8%

10%

12%

14%

1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial

2009 2010 2011

Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagelig spesialistert rusbehandling (TSB)

Mål: Pasienten opplever ikke fristbrudd

13

Tabell 3: Fristbrudd per helseforetak

Gjennomsnittlig andel fristbrudd hittil i år er 8,6 prosent, samlet for alle tjenesteområder. De fleste fristbruddene og de høyeste fristbruddsandelene er innen tjenesteområdet somatikk. Figur 1 viser at reduksjonen i fristbruddsandeler nå har flatet litt ut for somatikk og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, etter at begge områdene hadde en betydelig nedgang fra 2009 inn i 2010. Innen psykisk helsevern har nedgangen fortsatt i 2011, og både psykisk helsevern og rusbehandling har lavere fristbruddsandeler i 2. tertial enn i 1. tertial. En viktig årsak til at andelene fristbrudd for foretaksgruppen som helhet ikke går ytterligere ned i 2011, er at Akershus universitetssykehus HF har et høyt antall registrerte fristbrudd, særlig innen somatikk. Foretaket har i 2011 gått over til nytt rapporteringsformat, og er nå sikre på at datagrunnlaget er korrekt. Det er dermed

usikkert om de har hatt en reell økning av antall fristbrudd, eller om tidligere rapporteringsdata har vært kunstig lave. Men foretaket arbeider aktivt med gjennomgang av egne rutiner og tiltak for å redusere antall fristbrudd. Helseforetakene arbeider kontinuerlig med å redusere andelen fristbrudd og flere foretak har nå en lav andel fristbrudd. Innen somatikk gjelder dette blant annet Sunnaas sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF, Sykehuset Telemark HF, Sørlandet sykehus HF, Betanien Hospital og Diakonhjemmet Sykehus. I tillegg til Akershus universitetssykehus HF har Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF en høy andel fristbrudd, men ved disse foretakene viser tallene en jevn nedgang sammenlignet med 1. tertial.

Andel fristbrudd hittil i år per 2. tertial Somatikk PHV TSB TotaltUtvikling siste 12 måneder

Akershus universitetssykehus HF 27,3 % 30,0 % 9,5 % 27,1 %

Oslo universitetssykehus HF 12,9 % 12,8 % 17,3 % 12,9 %

Psykiatrien i Vestfold HF 1,7 % 1,3 % 1,6 %

Sunnaas sykehus HF 1,3 % 1,3 %

Sykehuset i Vestfold HF 0,7 % 0,7 %

Sykehuset Innlandet HF 8,8 % 14,2 % 10,7 % 9,2 %

Sykehuset Telemark HF 2,5 % 2,1 % 3,3 % 2,5 %

Sykehuset Østfold HF 4,0 % 2,0 % 3,6 % 3,5 %

Sørlandet sykehus HF 2,0 % 1,0 % 1,3 % 2,0 %

Vestre Viken HF 21,6 % 5,2 % 4,7 % 19,1 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 9,2 % 6,0 % 5,5 % 8,8 %

Betanien Hospital 0,9 % 0,9 %

Diakonhjemmet Sykehus 1,3 % 1,2 % 0,0 % 1,2 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus 5,9 % 1,4 % 0,4 % 5,2 %

Martina Hansens Hospital 9,6 % 9,6 %

Revmatismesykehuset 1,8 % 1,8 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 8,9 % 5,6 % 5,3 % 8,6 %

Grønn = tre laveste, Rød = tre høyeste

14

Ventetid

Figur 2: Gjennomsnittlig ventetid per 2. tertial 2011

Tall fra Norsk pasientregister viser at gjennomsnittlig ventetid for spesialisthelsetjenesten (alle tjenesteområder - med og uten rett til nødvendig helsehjelp) per 2. tertial 2011 er på 72 dager. Dette er det samme som gjennomsnittet for hele året 2010. Sammenlignet med gjennomsnittlig ventetid for hele året 2010 er det hittil i 2011 en reduksjon på 4 dager (fra 58 til 54 dager) innen psykisk helsevern for barn og unge og 7 dager (fra 70-63 dager) innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Gjennomsnittlig ventetid hittil i 2011 er uendret for somatikk (73 dager) og psykisk helsevern for voksne (53 dager).

Fortsatt er den gjennomsnittlige ventetiden for Helse Sør-Øst-pasienter et stykke unna målet på 65 dager totalt og den største utfordringen er knyttet til somatikk. Innenfor tjenesteområdene psykisk helsevern holder ventetidene seg stabilt bedre enn målet. For tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige viser Figur 2 at ventetiden per 2. tertial for første gang er bedre enn målet. Figur 3 viser at Helse Sør-Øst likevel ligger relativt godt an sammenlignet med de andre regionene.

Krav: “Gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten skal reduseres ned mot 65 løpedager ved utgangen av 2011”

15

Figur 3: Ventetider alle regioner 2011* *Obs Denne figuren viser utviklingen måned for måned, og juli-tallene ligger hvert år lavest med en tilsvarende økning for august-september (etter sommerferieavviklingen). Utviklingslinjen må derfor tas med forbehold.

Tabell 4: Gjennomsnittlig ventetid per helseforetak (dager) Det har vært usikkerhet knyttet til ventelistestatistikken i NPR for OUS i 2011 på grunn av organisatoriske- og systemmessige endringer. Der er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som har avdekket feil i eksklusjonskriteriene for det som ikke skal med i statistikken. Dette ble endret ifbm. konvertering av Rikshospitalets data til felles pasientadm. system (ekskl. Aker) fra 13.september 2009. Feilen er nå rettet i samarbeid med NPR, og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister/ny henviste fra 2010 til 2011 ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Tallene for august 2011 viser er riktig nivå.

Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede pasienter - Alle tjenesteområder - (med og uten rett)

Hittil i år per

2.tertial 2010 2009

Utvikling siste 12 måneder

Akershus universitetssykehus HF 79 86 92

Oslo universitetssykehus HF 81 78 81

Psykiatrien i Vestfold HF 55 61 63

Sunnaas sykehus HF 64 72 69

Sykehuset i Vestfold HF 60 61 66

Sykehuset Innlandet HF 63 64 63

Sykehuset Telemark HF 54 57 60

Sykehuset Østfold HF 70 70 75

Sørlandet sykehus HF 71 71 63

Vestre Viken HF 79 80 79

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 71 72 73

Betanien Hospital 114 99 93

Diakonhjemmet Sykehus 47 64 70

Lovisenberg Diakonale Sykehus 77 72 72

Martina Hansens Hospital 102 102 95

Revmatismesykehuset 89 54 74

Private rusinst. m/avtale med Helse Sør-Øst 83 99 94

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus og private rusinstitusjoner

72 72 73

Grønn =< 64, Rød > 65

16

Ventetid og fagområde

Figur 4: Ventetid rettighetspasienter og fagområde somatikk (alle omsorgsnivå) 2. tertial 2010-2011

Ventetid for rettighetspasienter og fagområde innen somatikk er vist i Figur 4. Sammenlignet med 2. tertial 2010 har de fleste fagområder tilnærmet uendrede ventetider med noen markerte unntak. Spesielt har generell

indremedisin, øre-nese-hals, ortopedi, barnekirurgi og nevrokirurgi hatt så betydelig økning av egneventetider at forholdet må undersøkes nærmere med tanke på eventuelle tiltak.

Langtidsventende – ventet over ett år Langtidsventende, det vil si pasienter som har ventet over ett år, finnes i praksis kun innen tjenesteområdet somatikk. I perioden 2009-2011 har totalt antall langtidsventende økt. Men dette gjelder i hovedsak for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp. For rettighetspasientene har det vært en nedgang i langtidsventende (-144) fra 2. tertial 2010 til 2. tertial 2011. Per 2. tertial 2011 utgjør rettighetspasientene kun 10

prosent av de langtidsventende. Det viser at de nasjonale retningslinjene for prioritering brukes, men venting i mer enn ett år er ikke i samsvar med veiledningen og viser at det fortsatt er et tydelig behov for å sikre at rettighetspasientene får raskere behandling.

17

Figur 5: Antall langtidsventende (ventet mer enn ett år) somatikk 2009-2011

Ved utgangen av 2. tertial 2011 ventet 8 prosent av de langtidsventende på innleggelse, 3 prosent ventet på dagbehandling og 89 prosent ventet på poliklinisk vurdering/behandling. Ortopedi har i flere år hatt flest pasienter som venter lenge på poliklinisk vurdering/behandling, men Figur 6 viser at for øre-nese-hals-pasienter er antallet langtidsventere fordoblet fra 2010 til 2011. Venting utover ett år gjelder i hovedsak poliklinisk vurdering/behandling ved Oslo

universitetssykehus HF (ortopedi, hjertesykdommer og øre-nese-hals sykdommer), Vestre Viken HF (ortopedi) og Akershus universitetssykehus HF (øre-nese-halssykdommer). Figur 7 viser en markert forverring av antallet langtidsventende på Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF, mens Vestre Viken HF har hatt en betydelig bedring.

Figur 6: Antall rettighetspasienter ventet over ett år og utvalgte fagområder – somatikk og poliklinikk. Per 2.tertial 2010-2011

18

Figur 7:Antall ventende over ett år – somatikk- med rett og helseforetak. Per 2.tertial 2010-2011 *Sykehuset Østfold HF har ikke rapportert tall for august 2011

Det er et mål i Helse Sør-Øst at ingen rettighetspasienter skal vente over ett år. Til tross for en økning i antall langtidsventende totalt er antall langtidsventende rettighets-pasienter redusert fra samme periode i 2010, mest på grunn av tiltakene i Vestre Viken HF. Foretaksgruppen arbeider intenst med å redusere antall langtidsventende rettighetspasienter. Foretakene ble per brev i mars 2011 bedt om å

gjennomgå og oppdatere egne ventelister, og sørge for å etablere systemer som sikrer at ventelistene til enhver tid er oppdaterte og reelle. Utviklingen i ventetider og langtidsventing tyder på at det er et særlig behov for å se på bruken av og eventuelt styrke den polikliniske kapasiteten innen fagområdene ortopedi og øre-nese-hals-sykdommer.

Sykehusinfeksjoner

Figur 8: Sykehusinfeksjoner per regionale helseforetak

Mål: ”Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 prosent”

19

*Sunnaas sykehus HF har ikke rapportert sykehusinfeksjoner per 2. kvartal 2011 **Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Telemark HF har ikke rapportert sykehusinfeksjoner per 1. kvartal 2011 Tabell 5: Sykehusinfeksjoner per foretak

Reduksjon av antall og andel sykehusinfeksjoner er sentralt i forhold til kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehusinfeksjoner registreres ved såkalt prevalensmåling (en-dagsundersøkelse) som tilbys fire ganger årlig i regi av Folkehelseinstituttet, hvorav to undersøkelser er obligatoriske (vår og høst) for alle norske sykehus. Helse Sør-Øst har for 2011 besluttet at alle helseforetak /sykehus i foretaksgruppen skal delta i alle de fire årlige undersøkelsene. De skjer ved at sykehusene på samme forhåndsbestemte dag registrerer alle pasienter med infeksjoner som er oppstått i sykehuset og presenterer en verdi for disse i forhold til totalt antall inneliggende pasienter den aktuelle dagen.

Tidligere var det nasjonale målet 5 prosent eller lavere. For perioden 2011-2014 har Helse Sør-Øst satt som mål at prevalensen av sykehusinfeksjoner skal ned mot 3 prosent eller lavere. Siden undersøkelsen gir et øyeblikksbilde, er hvert enkelt sykehus avhengig av å følge egen utvikling over tid, og sykehusene har ennå ikke fått resultatet av september-målingen (3. kvartal). For Helse Sør-Øst samlet er prevalensen redusert fra et gjennomsnitt på 6,2 prosent i 2008 til 4,8 prosent i 1. kvartal og 5,3 prosent i 2. kvartal 2011. Sammenlignet med de andre helseregionene ligger Helse Sør-Øst best an i perioden fra 2009 til 2. kvartal 2011. Det er betydelige variasjoner mellom foretakene og sykehusene. I 2. kvartal 2011 var Akershus universitetssykehus HF nærmest målet med en andel på 3,1 prosent.

Pasientinnkalling

At pasienten samtidig får bekreftelse på at henvisningen fra deres egen lege er mottatt og informasjon om tidspunkt for behandling i samme brev, er fra 1. januar 2011 en ny og egen indikator i Helse Sør-Øst. Målet ble prioritert

som et effektivt tiltak i arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd, fordi det forutsetter at sykehusene tilrettelegger sin virksomhet, spesielt den polikliniske aktiviteten, med lenger planhorisont enn før.

Sykehusinfeksjoner2. kvartal

20111. kvartal

20114. kvartal

2010

U t vikling f ra 2 . kvart al

2 0 0 9

Akershus universitetssykehus HF 3,1 % 3,3 % 4,1 %

Oslo universitetssykehus HF** 5,4 % - 7,2 %

Sunnaas sykehus HF* - 2,6 % 11,9 %

Sykehuset i Vestfold HF 5,1 % 4,8 % 5,3 %

Sykehuset Innlandet HF 4,8 % 6,0 % 4,3 %

Sykehuset Telemark HF** 5,0 % - 4,7 %

Sykehuset Østfold HF 5,7 % 4,6 % 7,8 %

Sørlandet sykehus HF 5,5 % 5,8 % 6,8 %

Vestre Viken HF 7,7 % 4,3 % 4,4 %

Diakonhjemmet Sykehus 4,4 % 6,7 % 3,7 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus 5,8 % 3,3 % 1,9 %

Martina Hansens Hospital 4,0 % 1,8 % 4,2 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 5,3 % 4,8 % 5,5 %

Grønn < 3 prosent, Rød > 5 prosent

Mål: ”Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev”

20

For å kunne måle hvordan tiltaket gjennomføres, må det gjøres tilpasninger i de pasientadministrative datasystemene (DIPS for de fleste). Dette blir nå ivaretatt sammen med det øvrige pasientadministrative arbeidet i foretaksgruppen med basis i funnene i konsernrevisjonens rapport, jfr. styresak 058-2011.

Alle foretakene og sykehusene rapporterer at de har iverksatt målrettede tiltak for å gi pasientene timeavtale samtidig med svar på henvisningen om undersøkelse /behandling. Men det er bare Psykiatrien i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF som har maktet å gjennomføre manuell rapportering på denne indikatoren. DIPS har nå varslet at de ganske snart vil ha klargjort sitt datasystem for elektronisk rapportering av indikatoren.

Økonomi

Negative budsjettavvik på inntektssiden vises med negative fortegn, mens det på kostnadssiden vises med positive fortegn Tabell 6: Resultat for foretaksgruppen (i tusen kroner)

Helse Sør -Øs t Fak tis kAvv ik

buds jettAvv ik i

%Fak tis k

Avv ik buds jett

Avv ik i %

Fak tisk Endr ingEndr ing i

%

Basisramme 3 335 667 -1 714 -0,1 % 28 167 817 -2 335 0,0 % 26 619 487 1 548 330 5,8 %

Aktivitetsbaserte inntekter 981 862 -28 581 -2,8 % 8 710 695 -157 115 -1,8 % 8 295 564 415 131 5,0 %

Andre inntekter 442 200 16 154 3,8 % 3 341 263 -70 766 -2,1 % 3 052 165 289 098 9,5 %

Sum driftsinntekter 4 759 730 -14 141 -0,3 % 40 219 775 -230 216 -0,6 % 37 967 216 2 252 559 5,9 %

Lønn -og innleiekostnader 2 887 975 122 112 4,4 % 24 510 818 470 225 2,0 % 22 675 572 1 835 246 8,1 %

Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen

1 148 870 1 810 0,2 % 9 499 357 -8 889 -0,1 % 8 922 944 576 413 6,5 %

Andre driftskostnader 771 159 -51 621 -6,3 % 6 727 863 64 875 1,0 % 6 158 933 568 930 9,2 %

Sum driftskostnader 4 808 004 72 301 1,5 % 40 738 039 526 211 1,3 % 37 757 449 2 980 590 7,9 %

Drif tsresultat -48 274 -86 442 -518 264 -756 427 209 767 -728 031

Netto f inans -15 231 11 482 43,0 % -155 082 62 901 28,9 % -188 368 33 287 17,7 %

Resultat -63 505 -74 960 -673 345 -693 526 21 399 -694 744

Denne per iode Hitt il i år Endr ing hitt il i år 2011 mot

Mål: ”Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer”

21

Tabell 7: Resultat per helseforetak (i tusen kroner)

Det negative budsjettavviket i foretaksgruppen er per 2. tertial på 694 millioner kroner. Av dette utgjør det negative avviket for foretakene i hovedstadsområdet 745 millioner kroner. Det er som tidligere bemanningsutviklingen, med tilhørende økte lønnskostnader ved foretakene i hovedstadsområdet, som er hovedårsaken til den negative resultatutviklingen.

Estimert årsresultat er nå negativt med 961,7 millioner kroner hvorav foretakene i hovedstadsområdet har et samlet estimert årsresultat på minus 1,349 milliarder kroner, det vi si et negativt budsjettavvik på 1,020 milliarder kroner. Akershus universitetssykehus HF har per august et negativt budsjettavvik på 95,7 millioner kroner. Det negative avviket er i hovedsak relatert til svikt i aktivitetsbaserte inntekter med en lavere aktivitetsvekst enn planlagt, overforbruk av innleie og kjøp av gjestepasientplasser. Totalavviket på innleie må ses i sammenheng med prosessen med rekruttering av fast ansatte . Ett av tiltakene for å bedre driftsøkonomien er å redusere variabel

lønn og rekruttere fast ansatte, og så langt er det indikasjoner på at tiltaket begynner å virke. Foretaket avgir fortsatt et negativt årsestimat på 120 millioner kroner.

Oslo universitetssykehus HF har per 2. tertial et negativt budsjettavvik på cirka 452 millioner kroner (inkludert nedskriving av prosjekt ”Klinisk arbeidsflate” på til sammen 125 millioner kroner). Akkumulert resultat hittil i år er negativt med 694 millioner kroner. Hittil i år er det kostnadsført økte kostnader til lønnsoppgjør utover forutsetningene på nær 60 millioner kroner og for kostnader knyttet til terrorangrepet 22. juli er det avsatt 33 millioner kroner. Foretaket har rapportert et årsestimat på minus 1 milliard kroner, det vil si et negativt avvik mot budsjett på 600 millioner kroner.

Per august har Vestre Viken HF et negativt budsjettavvik på 197 millioner kroner og et negativt resultat på 180 millioner kroner. Det negative budsjettavviket knyttet til fastlønn er på 125 millioner kroner per august og foretaket har

VirksomhetsnavnFaktisk

Avvik budsjett

Faktisk2010

Endring 2011-2010

Akershus universitetssykehus HF -95 749 -95 749 -55 042 -40 707 -2,2 %

Oslo universitetssykehus HF -693 613 -451 508 -207 165 -486 448 -3,9 %

Psykiatrien i Vestfold HF 10 808 397 10 025 784 0,1 %

Sunnaas sykehus HF -7 315 -918 3 654 -10 969 -0,3 %

Sykehusapotekene HF 21 638 14 134 7 883 13 754 1,0 %

Sykehuset i Vestfold HF 10 965 919 8 146 2 819 0,1 %

Sykehuset Innlandet HF 133 447 41 969 121 992 11 455 0,9 %

Sykehuset Telemark HF 37 053 4 071 58 416 -21 363 0,2 %

Sykehuset Østfold HF 69 486 13 672 66 225 3 260 0,5 %

Sørlandet sykehus HF 20 210 -1 877 -7 224 27 434 -0,1 %

Vestre Viken HF -179 992 -197 372 4 431 -184 423 -4,7 %

Helse Sør-Øst RHF - Sykehuspartner 6 910 -1 510 14 344 -7 434 -0,1 %

Helse Sør-Øst RHF -7 193 -19 755 -4 287 -2 906 -0,4 %

Resultat -673 345 -693 526 21 398 -694 743 -1,6 %

2. tertial 2011 2. tertial 2011 mot 2010Budsjettavvik ift.

brutto driftsinntekter

(faktisk)

22

en aktivitetssvikt målt i antall DRG-poeng i overkant av 2,7 prosent per august. Foretaket har nedjustert årsestimatet på antall DRG poeng ”Sørge for”–ansvaret. Foretaket har estimert et

negativt årsresultat på 229 millioner kroner og det tilsvarer et negativt budsjettavvik på 300 millioner kroner, med risiko for en ytterligere økning på årsbasis.

Likviditet Foretaksgruppen Helse Sør-Øst har ved utgangen av august tilgjengelig 2 523 millioner kroner av opptrukket driftskreditt på 4 440 millioner kroner. Dette gir en netto likviditetssituasjon på minus 1 917 millioner kroner, 1 025 millioner kroner bedre enn budsjett. Negativ resultatutvikling motsvares delvis av forsinket gjennomføring av investeringer, og periodens positive avvik mot budsjett skyldes i hovedsak periodiseringsutfordringer som ikke vil bedre gruppens likviditet ved utgangen av året. Likviditetsprognosen for året viser et negativt budsjettavvik på 1 030 millioner kroner. Dette avviket er i hovedsak knyttet til negativ

resultatutvikling i fortaksgruppen og økning i pensjonspremier for 2011, men motsvares delvis av estimert reduksjon i investeringspådrag for året. Helse Sør-Øst RHF har forutsatt at Helse – og omsorgsdepartementet utvider gruppens driftskredittramme for å håndtere økte pensjonspremier i 2011, i henhold til Prop. 120 S og tidligere praksis. Dette gir foretaksgruppen en tilgjengelig likviditet på 270 millioner kroner ved utgangen av året.

Figur 9: Likviditetsutvikling for hele foretaksgruppen

-5 500 000

-4 500 000

-3 500 000

-2 500 000

-1 500 000

-500 000

500 000

IB Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Likviditet regnskap Likviditetsprognose Likviditets budsjett Driftskreditt ramme

- 3 957 000

- 4 226 800

- 2 927 000

23

Involvering av medarbeidere

Medarbeiderundersøkelsen er et lederverktøy for å arbeide systematisk med utvikling av egen virksomhet. Måloppfyllelsen kartlegges gjennom den årlige medarbeiderundersøkelsen og rapporteres i 3. tertial. Målet skal sikre at:

Kartleggingen som skjer gjennom medarbeiderundersøkelsen følges opp med konkrete tiltak i den enkelte enhet

Forbedringsarbeidet i den enkelte enhet bygger på bred medvirkning

Enhetene i foretaksgruppen jobber etter en systematikk som gir praktisk erfaring med et løpende forbedringsarbeid.

Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres i hele foretaksgruppen i perioden september til november. De fleste foretak har nå publisert sine undersøkelser, og arbeidsgiver og ansattes representanter samarbeider om å få til god deltakelse i foretakene. Etter undersøkelsen i 2010 har det vært gjennomført flere systemforbedringer, og det er registrert vesentlig færre utsendingsfeil ved årets undersøkelser. Dette bidrar til at undersøkelsen i enda større grad når ut til foretaksgruppens medarbeidere. Medarbeiderundersøkelsen er integrert med det systematiske HMS-arbeidet, og alle

organisatoriske enheter skal ha en handlingsplan for utvikling og forbedring i sitt område. For andre gang kartlegges også ansattes opplevelse av pasientsikkerheten i eget foretak. I henhold til regionens HMS-policy skal tiltak fra medarbeiderundersøkelsen, vernerunder, HMS-gjennomgåelser og IA samordnes. Dette gjennomføres for samtlige helseforetak. Ansvar for planlegging og oppfølging av utviklings- og forbedringstiltak ligger til den enkelte linjeleder. Det er et krav at ledere melder tilbake resultatene for sin enhet til medarbeidere og iverksetter et forbedringsarbeid. Overordnede ledere sikrer fremdrift og oppfølging av forbedringsarbeidet gjennom faste oppfølgingsmøter med sine linjeledere. Akershus universitetssykehus HF har ledet utviklingen av et malverk for handlingsplanlegging og oppfølging. Malverket er IKT-støttet og tilrettelagt for oppfølging av hele HMS området. Verktøyet gir oversikt og kontroll over oppfølgingsaktivitetene samt at det forenkler ledernes rapportering fra utviklingsarbeidet. Verktøyet vil implementeres som oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2011 for flere foretak, og rulles fullt ut i hele foretaksgruppen fra 2012.

Mål: ” Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet”

24

4. Særskilte krav 2011

Under ikke målsatte krav er det kun ”Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse” og ”Antall tvangsinnleggelser ratejustert for befolkningen i opptaksområdet” hvor det er nye data i forhold til rapporten for 1. tertial. Tabell 8: Særskilte krav

Målsatte krav 2011 Krav Utvikling fra januar 2010

Det skal normalt ikke være korridorpasienter - somatikk 0 % 1,7 %

Det skal normalt ikke være korridorpasienter - psykisk helsevern 0 % 0,1 %

Alle epikriser skal sendes ut innen syv dager 100 % 78,3 %

Alle pasienter innen BUP skal være vurdert innen 10 dager 100 % 92,7 %

Alle rettighetspasienter skal gis utredning eller behandling innen 65 virkedager i psykisk helsevern og TSB for personer under 23 år*

100 % 97,0 %

Andel ventetider på nettsiden Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste fire uker

100 % 76,0 %

Ikke målsatte krav 2011 Måletidspunkt Kommentarer

Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse 2011 Målt per 1. tertial

Andel pasienter med sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4 2010 Under landsgjennomsnittet

Diabetes - ben/fotamputasjoner per 100 000 innbygger 2010 På landsgjennomsnittet

Brukererfaringer kreftpasienter, justert for case-mix 2009Bedre resultat enn landssnittet på tre av seks indekser

Brukererfaringer svangerskap/føde/barsel

Fastlegers erfaring med distriktspsykiatriske sentre 2008Dårligere resultat enn landssnittet på tre av seks indekser

Andel tvangsinnleggelser, ratejustert for befolkning i opptaksområdet 2011 Nedgang fra 2. tertial 2010

Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge 2010 På landsgjennomsnittet

Datakvalitet lovgrunnlag psykisk helsevern voksne 2010 Over landsgjennomsnittet

Datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern voksne 2010 På landsgjennomsnittet

Tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft 2010 På landsgjennomsnittet

Tid fra henvisning til første behandling brystkreft 2010 På landsgjennomsnittet

Tid fra henvisning til første behandling lungekreft 2010 På landsgjennomsnittet

* 1 tertial

37 dager

82 %

74 %

24 dager

22 dager

2,3 %

2,6

na

5,9

4,0 %

StatusHittil i år

Resultat

0%

5%

65%

85%

80%

100%

80%

100%

70%

90%

0%

2%

25

Korridorpasienter

Figur 10: Andel korridorpasienter

Tabell 9: Andel korridorpasienter per foretak

Hittil i år er gjennomsnittlig andel korridor-pasienter innen somatikk på 1,7 prosent. Etter 1. tertial var andelen 1,8 prosent, mens den per 2.

tertial 2010 lå på 1,5 prosent. Innen psykisk helsevern er korridorpasientene nå praktisk talt borte.

Andel korridorpasienter hittil i år per 2. tertial Somatikk PHV TotaltUtvikling siste 12 måneder


Oslo universitetssykehus HF 1,1 % 0,0 % 1,0 %

Psykiatrien i Vestfold HF 0,0 % 0,0 %




Sykehuset Telemark HF 2,7 % 0,0 % 2,5 %



Vestre Viken HF 2,5 % 0,5 % 2,4 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 1,7 % 0,1 % 1,6 %







Grønn < 1 prosent, Rød > 2 prosent

Krav: “Det skal normalt ikke være korridorpasienter”

26

Økningen i andel korridorpasienter i 2011 for foretaksgruppen samlet skyldes i hovedsak at det i 2011 er registrert flere korridorpasienter ved Akershus universitetssykehus HF. Det arbeides aktivt med å redusere antall korridorpasienter her. Men også Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Østfold HF har fortsatt en høy andel korridorpasienter. I tillegg har, Oslo universitetssykehus HF, Vestre Viken HF og Lovisenberg Diakonale Sykehus en høy andel

korridorpasienter, men disse har redusert andelen i løpet av 2011. Øvrige foretak har en lav andel korridorpasienter. Til tross for betydelig oppmerksomhet rundt arbeidet med å få ned antall korridorpasienter, er foretaksgruppen fremdeles et stykke unna målet om å unngå korridorpasienter ved alle foretakene. Det er positivt at det kun unntaksvis er korridorpasienter i psykisk helsevern.

Epikrisetid

Figur 11: Andel epikriser sendt innen 7 dager

Fra 2011 har Helse- og omsorgsdepartementet stilt krav om at 100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager. Tidligere var kravet at 80 prosent av epikrisene skulle være sendt ut innen denne fristen. Fra 2009 har det vært en jevn økning i andel epikriser som er sendt ut innen 7 dager. I

2. tertial 2011 er andelen for somatikk 78 prosent, for psykisk helsevern 80 prosent og for tverrfaglig spesialisert rusbehandling 82 prosent. De tilsvarende tallene i 2. tertial 2010 var 75, 79 og 75 prosent. Noe av økningen kan forklares ved at andelen sammedagsepikriser (”epikrise i hånden” ved utskrivningen) øker.

60%

65%

70%

75%

80%

85%

1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial 3. tertial 1. tertial 2. tertial

2009 2010 2011

Somatikk Psykisk helsevern Tverrfagelig spesialistert rusbehandling (TSB)

Krav: ”100 prosent av epikrisene skal være sendt ut innen 7 dager etter utskrivning”

27

Tabell 10: Epikrisetid per 2.tertial 2011

Psykisk helsevern for barn og unge – vurdering inn 10 dager

Figur 12: Andel BUP vurdert innen 10 dager

Andel epikriser sendt ut innen 7 dager (hittil i år per 2. tertial)

Somatikk PHV TSB Totalt Utvikling siden 2009

Akershus universitetssykehus HF 69,3 % 79,4 % 94,9 % 71,0 %

Oslo universitetssykehus HF 76,8 % 54,7 % 57,7 % 75,2 %

Psykiatrien i Vestfold HF 88,1 % 91,9 % 88,7 %



Sykehuset Innlandet HF 86,9 % 79,8 % 74,5 % 86,2 %

Sykehuset Telemark HF 82,5 % 76,4 % 74,8 % 81,6 %

Sykehuset Østfold HF 76,6 % 81,2 % 97,8 % 77,9 %

Sørlandet sykehus HF 73,7 % 80,7 % 77,2 % 75,1 %

Vestre Viken HF 72,9 % 79,7 % 76,8 % 73,4 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 77,9 % 79,3 % 77,8 % 78,1 %


Diakonhjemmet Sykehus 83,3 % 79,4 % 78,3 % 82,3 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus 86,6 % 84,2 % 79,6 % 85,8 %



Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 78,3 % 79,7 % 77,8 % 78,5 %

Grønn = tre høyeste, Rød = tre laveste

Krav: ”Alle pasienter innen BUP skal være vurdert innen 10 dager”

28

Tabell 11: Andel BUP vurdert innen 10 dager

Andel innen BUP som er vurdert innen 10 dager er gjennomgående over 90 prosent. Enkelte foretak er svært nær eller har nådd målet på 100 prosent. Gjennomsnittet for 2. tertial 2011 er 93 prosent, men Vestre Viken HF har ikke levert tall for 2. tertial 2011.. Sykehuset Telemark HF og

Diakonhjemmet sykehus har over tid hatt lave andeler, og dette har vært påpekt og påtalt i oppfølgingsmøtene. Sykehuset Telemark HF har for sin del forklart situasjonen med mange vakante fagstillinger i psykisk helsevern barn og ungdom.

Andel pasienter innenfor Barne og ungdomspsykiatri som har fått vurdering innen 10 dager

2. tertial 2011

1. tertial 2011

2. tertial 2010

Utvikling siden 2009

Akershus universitetssykehus HF 90 % 91 % 87 %

Oslo universitetssykehus HF 100 % 99 % 85 %

Psykiatrien i Vestfold HF 99 % 99 % 99 %

Sykehuset Innlandet HF 90 % 89 % 87 %

Sykehuset Telemark HF 84 % 86 % 83 %

Sykehuset Østfold HF 94 % 91 % 91 %

Sørlandet sykehus HF 97 % 97 % 97 %

Vestre Viken HF* 92 % 92 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 93 % 93 % 91 %

Diakonhjemmet Sykehus 82 % 65 % 66 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus 89 % 94 % 93 %

Helse Sør-Øst inkl. private ideelle sykehus 93 % 93 % 90 %

Grønn > 97 prosent, Rød < 90 prosent* Vestre Viken HF har ikke rapportert tall for 2.tertial 2011

29

Barn og unge under 23 år med psykisk- og/eller rusproblemer – behandlingsgarantien

Figur 13: Andel barn og unge under 23 år med psykiske og/ eller rusrelaterte lidelser som har fått behandling innen 65 dager

Her er det ikke mottatt oppdaterte tall fra NPR per 2. tertial.

Andel ventetider på nettsidene til Fritt sykehusvalg som er oppdatert siste 4 uker

Figur 14: Andel oppdaterte ventetider innen fire uker på nettstedet www.frittsykehusvalg.no

70%

75%

80%

85%

90%

95%

100%

1. tertal 2. tertal 3. tertal 1. tertal 2. tertal 3. tertal 1. tertial 2. tertial

2009 2010 2011

Andel barn og unge under 23 år med psykiske/og eller rusrelaterte lidelser som har fått behandling innen 65 dager.

Krav: ”Alle rettighetspasienter skal gis utredning eller behandling innen 65 virkedager i psykisk helsevern og TSB for personer under 23 år”.

Krav: ” Ventetider for de ulike institusjonene på nettstedet for Fritt sykehusvalg skal være oppdatert 100 prosent siste 4 uker”.

30

Helse Midt-Norge ligger best an med nær 100 prosent. I Helse Sør-Øst er andelen lav i 2011. Dette skyldes blant annet manglende oppdateringer ved Oslo universitetssykehus HF og flere sykehus under Vestre Viken HF.

Flertallet av de private ideelle sykehusene og private kommersielle sykehus med avtale med Helse Sør-Øst RHF har oppdatert ventetidene på nettstedet nær 100 prosent.

Særskilte krav som ikke er målsatt

Denne tertialrapporten omhandler kun ”Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse” og ”Antall tvangsinnleggelser ratejustert for befolkningen i opptaksområdet” hvor det er nye data i forhold til rapporten for 1. tertial. For de øvrige særskilte kravene som ikke er målsatt vises det til rapporten for 1. tertial sak 046-2011 som ble behandlet i styremøte den 14. juni 2011.

Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse Rask og riktig behandling ved hjerneinfarkt kan redusere noen av de alvorligste konsekvensene av infarktet. Trombolysebehandling (oppløsning av blodpropp) er aktuelt for utvalgte pasienter. Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyser er en ny nasjonal indikator i 2011. Første måling gjelder 1. tertial 2011. Norsk pasientregister (NPR) har foretatt et skille mellom pasienter over og under 80 år, fordi det er de siste pasientene som er mest aktuelle for

trombolysebehandling. Det er sannsynlig at det vil bli fastsatt et nasjonalt mål om at minst 20 prosent av denne gruppen skal få behandlingen. De første tallene viser betydelige variasjoner mellom regionene med høyest andeler i Helse Vest og lavest i Helse Nord. Helse Sør-Øst har en andel på 4 prosent for gruppen under 80 år. Innen Helse Sør-Øst har resultatene for enkeltforetak utløst reaksjoner. Grunnen er at foretaket vet at de ligger langt over landsgjennomsnittet for bruk denne behandlingsformen, men at de er registrert med svært lave tall i den nasjonale rapporten. En viktig årsak til at flere helseforetak har fått lave tall er at klinikerne ikke har hatt god nok kjennskap til en ny kode for registrering av behandlingen. Sykehuset har dermed ikke fått frem den faktiske andel som er behandlet med trombolyse. Det er derfor igangsatt arbeid ved alle helseforetak for at koden for registrering av trombolysebehandling blir bedre kjent og brukt, slik at tallene blir riktige framover.

Tabell 12: Trombolysebehandling ved hjerneinfarkt og region 1. tertial 2011. Kilde: Norsk pasientregister.

Under 80 år 80 år eller over TotaltAkershus universitetssykehus HF 10,7 % 1,1 % 6,3 %


Sykehuset i Vestfold HF 0,0 % 0,0 % 0,0 %





Vestre Viken HF 4,2 % 2,8 % 3,5 %

Helse Sør-Øst 4,0 % 0,6 % 2,5 %

Helse Vest 11,3 % 6,3 % 9,3 %

Helse Midt-Norge 9,8 % 1,5 % 5,7 %

Helse Nord 2,1 % 1,0 % 1,6 %

Landet 5,6 % 1,6 % 3,8 %

Andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse per 1. tertial 2011

Andel med Trombolyse

31

Antall tvangsinnleggelser ratejustert for befolkningen i opptaksområdet

Figur 15: Antall tvangsinnleggelser ratejustert for befolkningen i opptaksområdet

I 2. tertial 2011 har alle helseforetakene unntatt Akershus universitetssykehus HF og Diakonhjemmet Sykehus stor nedgang i ratejustert antall pasienter med tvungen innleggelse. Lovisenberg Diakonale Sykehus har fortsatt en utfordring i å få redusert antall tvangsinnleggelser, men har en god utvikling. Oslo universitetssykehus HF har ikke levert tall for 2. tertial 2011.

Utskrivningsklare pasienter Andel liggedøgn benyttet til utskrivningsklare pasienter har holdt seg relativt stabilt i løpet av året. Andelen har variert mellom 3,2 og 4,0 prosent innen somatikk og mellom 1 og 1,5 prosent i akuttavdelinger innen psykisk helsevern for voksne. I perioden januar-august 2011 er det for Helse Sør-Øst RHF innen somatikk registrert 47 005 liggedøgn for utskrivningsklare pasienter av et samlet antall på 1 312 285 liggedøgn. Det er store forskjeller i hvordan foretakene registrerer og tar betaling for utskrivningsklare pasienter. Utskrivningsklare pasienter er særlig knyttet til sykehus i hovedstadsområdet (Akershus universitetssykehus HF, Vestre Viken HF,

Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus). Sørlandet sykehus HF har hatt en sterk økning i andel utskrivningsklare pasienter i løpet av 2011. Denne økningen mer er en tilpasning til samhandlingsreformen enn reelle endringer i andelen utskrivningsklare pasienter. Problematikken med utskrivningsklare pasienter tas regelmessig opp i oppfølgingsmøter med foretakene. Foretakene arbeider aktivt med både interne og eksterne tiltak for å redusere antall utskrivningsklare pasienter. Et godt og forpliktende samarbeid med pasientens hjemkommune er viktig og avgjørende i denne sammenheng. Helse Sør-Øst RHF regner med at problemstillingen vil bli svært aktuell ved innføring av samhandlingsreformen. Det arbeides nå med egen forskrift om utskrivningsklare pasienter, men det er allerede vedtatt at kommunene fra 1. januar 2012 overtar det finansielle ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag.

.

32

Tabell 13: Andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter

Andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter hittil i år per 2. tertial

Somatikk PHV TotaltUtvikling siste 12 måneder



Psykiatrien i Vestfold HF 0,0 % 0,0 %




Sykehuset Østfold HF 3,4 % 3,4 %


Vestre Viken HF 4,6 % 0,6 % 3,5 %

Helse Sør-Øst foretaksgruppen 3,0 % 1,0 % 2,5 %




Grønn = tre laveste, Rød = tre høyeste

33

5. Status drift og omstillingsprogrammet

Tabell 14: Status drift og omstillingsprogrammet

Pasientbehandling

Aktivitet somatikk Per 2. tertial er antall døgnopphold 3,4 prosent under periodisert budsjett og antall dagopphold 1,0 prosent under samme., Antall polikliniske konsultasjoner ligger 1,7 prosent over budsjett. Antall dagopphold og antall polikliniske konsultasjoner ligger over resultatet for tilsvarende periode i 2010. DRG-aktiviteten knyttet til ‘’sørge for’’-ansvaret for døgn, dag og poliklinikk er per 2. tertial minus 0,9 prosent lavere enn budsjett. Ved utgangen av 1. tertial var samme avvik minus 1,4 prosent.

Årsestimatet ligger 0,6 prosent, eller om lag 4 000 DRG-poeng lavere enn årsbudsjettet. Årsestimatet per juli var på nær budsjettet og flere foretak har justert ned sitt årsestimat knyttet til DRG-poeng. Den største nedjusteringen er gjort ved Helse Sør-Øst RHF og gjelder kjøp fra private institusjoner med kjøpsavtale. Årsestimatet er for disse justert ned med cirka 2 900 DRG-poeng i forhold til hva som ble rapportert per juli. Etter en gjennomgang med avtalepartnere er det nå er et lite negativt budsjettavvik på døgn og dagaktivitet og årsestimatet for kjøp fra private er marginalt lavere enn budsjettert. Vestre Viken HF har nedjustert sitt årsestimat med 1 392 DRG-poeng

Pasientbehandling Status Utvikling Kommentar

Somatikk - DRG-poeng "sørge for" -ansvaret Negativt avvik mot budsjett, men økning mot samme periode i 2010.

Somatikk - antall behandlede pasienterLavere aktivitet innen døgnbehandling enn budsjettert og i samme periode i 2010

Psykisk helsevern voksen - antall behandlede pasienter Vekst mot 2010, men noe bak budsjett

Psykisk helsevern barn og unge - antall behandlede pasienter Poliklinisk aktivitet over budsjett og i samme periode i 2010

TSB - antall behandlede pasienter Aktivitet over budsjett og i samme periode i 2010

Strukturkvalitet - systemrevisjonAlle foretak har utarbeidet tiltaksplaner for å lukke avvik som er avdekket i systemrevisjoner utført av helsetilsynet


Forskning Økning i ressursforbruk og antall doktorgrader if t 2010

Innovasjon Stabil aktivitet i 2. tertial

Organsiering og utvikling av fellestjenester

Status IKT-implementering Manglende kapasitet til prosjektgjennomføring

Fellestjenester - SykehuspartnerDet er iverksatt tiltak for å prioritere bruken av ressurser og heve kvaliteten på leveransene

Mobilisering av medarbeidre og ledere

BemanningsnivåUtfordring med å redusere bemanning i takt med aktivitet for hovedstadsområdet

Deltid Kartlegging av ufrivillig deltid er blitt satt i verk i foretaksgruppen.

SykefraværAkkumulert sykefravær ligger per juli høyere enn sist år, men det er en positiv utvikling i juni og juli hvor sykefraværet er lavere enn

i d i f jBærekraftlig utvikling

Produktivitet Aktivitetsveksten noe høyere enn bemanningsveksten

Innkjøp - faktisk kjøp på avtale 65 prosent av kjøpene går på avtale (mål 60 prosent)

Innkjøp - Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem Negativ utvikling fra 1. tertial med 45 prosent mot mål på 60 prosent

Innkjøp - Kjøp fra felles forsyningssenter Nedgang fra 1. tertial

Innkjøp - Bruk av elektroniske produktkataloger 36 prosent av totale innkjøp mot et mål på 10 posent

Bærekraftlig utvikling og ytre miljø (antall km kjørt i tjenestereise) Økning fra 5,1 til 5,4 millioner kilometer fra 1. til 2. tertial i år

34

fra juli til august. Dette skyldes at overføring av oppgaver og pasienter fra Oslo universitetssykehus HF i noen grad er forsinket, en vridning i aktiviteten fra døgn-dag til poliklinikk og effekten av ny grouper.

Aktivitet psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB) Den samlede aktiviteten for psykisk helsevern voksne (VOP) og barn og ungdom (BUP) ligger nær periodisert budsjett. Poliklinisk aktivitet er nær 5 prosent over nivået for samme periode i 2010. Andel ambulante polikliniske konsultasjoner utgjør 8,2 prosent av totalt antall konsultasjoner innen psykisk helsevern for voksne og 9,6 prosent innen psykisk helsevern barn og unge. Aktivitetsutviklingen innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige er tilfredsstillende. Årsestimatene innefor disse områdene, vurdert kun ut fra poliklinisk aktivitet, indikerer samlet sett budsjettbalanse for VOP og BUP og noe lavere for TSB. Andel av aktiviteten innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige som skjer ved private rusinstitusjoner er omtrent på samme nivå som tidligere. 22 prosent av alle døgnopphold og 62 prosent av alle liggedøgn skjedde ved private institusjoner i 2. tertial 2011. Omkring 2/3 av innleggelsene og nær 90 prosent av de polikliniske konsultasjonene i psykisk helsevern for voksne skjer ved DPS-ene.

For mer detaljerte oversikter over aktivitet og pasientbehandling se ”Kapitel 9 Tabeller og figurer”

Bruken av foretaksgruppens polikliniske kapasitet innen somatikk på nyhenviste pasienter vs polikliniske kontroller Spørsmålet er hvordan sykehusene prioriterer nyhenviste pasienter i forhold til kontroll av pasienter som allerede er tatt inn til behandling og dermed avviklet fra ventelisten. Grunnlaget for denne analysen er elektiv aktivitet ved sykehusenes somatiske poliklinikker sett i forhold til antall nyhenviste pasienter innenfor en gitt periode. Over noen år har det vært en jevn økning i den polikliniske aktiviteten på alle tjenesteområder. Innen somatikk gir aktivitetsstatistikken mulighet for å analysere hvordan denne merkapasiteten har blitt brukt, fordi pasientene som har vært til polikliniske konsultasjoner blir kategorisert i en av tre grupper – utredning, behandling eller kontroll. Figur 16 viser utviklingen langs tre dimensjoner, der den grå linjen viser utviklingen i antall nyhenviste pasienter, mens de andre linjene viser kategoriseringen av pasienter. Utredning og behandling er i denne sammenheng slått sammen (blå linje), da det er noe variasjon i registreringen av disse kategoriene. De fleste nyhenviste pasienter vil trolig først bli henvist til utredning, men noen vil også bli henvist direkte til behandling. Det kan derfor være naturlig å se disse parametrene i sammenheng når man analyserer utviklingen.

35

Figur 16: Prioritering av nyhenviste pasienter

Det har vært en økning i antall nyhenviste pasienter fra 1. tertial 2009 til 1. tertial 2011 med 7,5 prosent. Mens den samlede polikliniske kapasiteten innen somatikk i foretaksgruppen nå utgjør nesten 2,5 mill. konsultasjoner/år, blir det henvist i underkant av 600.000 nye pasienter/år til de samme poliklinikkene. Grovt forenklet har en altså en teoretisk gjennomsnittlig kapasitet på drøyt 4 konsultasjoner /nyhenvist pasient /år, men det avhenger helt av hvor ofte og hvor lenge en del av pasientene fortsetter på poliklinikkene for behandling og kontroller. Når det gjelder fordelingen av aktiviteten ved poliklinikkene, så kan figuren indikere at andelen pasienter som tas inn til utredning/behandling det siste året er redusert til fordel for flere kontroller ved poliklinikkene. Den korte tidshorisonten øker risikoen ved analysen noe, men til tross for dette viser de faktiske tallene at antall utredninger/behandlinger er redusert med om lag 10 prosent fra 1. tertial 2010 til 1. tertial 2011. Antall kontroller er tilsvarende økt med 11 prosent i samme periode. Måten nyhenviste pasienter blir prioritert på poliklinikkene er avgjørende for ventetider og eventuelle fristbrudd. Funnene er interessante, men er uttrykk for en sammensatt problemstilling som må følges over lengre tid før man kan konkludere. Uansett er det viktig at den økte aktiviteten (merkapasiteten) blir brukt bevisst og prioritert. Tidligere analyser har vist at avtalespesialistene står for en betydelig del (35-40 prosent) av den

samlede polikliniske virksomheten i somatikk. I nye og utvidede analyser på dette feltet må derfor henvisninger til og aktiviteten hos avtalespesialistene inkluderes i tallgrunnlaget.

Pasientsikkerhetskampanjen Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen ”I trygge hender” ble lansert i januar i år og skal vare i tre år. Målet å redusere antall pasientskader ved å innføre konkrete tiltak på utvalgte innsatsområder i hele helse- og omsorgstjenesten. Områdene er valgt ut av eksperter på bakgrunn av stort forbedringspotensial, og inkluderer blant annet tiltak for tryggere legemiddelbruk og tiltak mot infeksjoner. Global Trigger Tool (GTT) er et internasjonalt anerkjent verktøy som er valgt for å avdekke pasientskader under pasientsikkerhetskampanjen. Hvert helseforetak har etablert GTT team, som har fått opplæring for å gjennomføre systematiske journalgjennomganger etter GTT metoden - 20 journaler per måned tilfeldig utvalgt. Hensikten er å sammenligne seg selv over tid og å få opp bevissthet rundt hva det er mulig å forebygge av skade på pasient på helseforetak og sykehus nivå. I regi av pasientsikkerhetskampanjen og bruk av GTT er omfanget av pasientskader på norske sykehus kartlagt for første gang. De foreløpige tallene fra Kunnskapssenteret viser omlag like mange pasientskader på sykehusene i Norge som land vi sammenlikner oss med. Undersøkelsen skal foregå kontinuerlig. Hensikten med målingene er å skape et grunnlag for refleksjon

36

og bevissthet på området pasientskader. Det er viktig at vi gjennomgår GTT funnene og iverksetter målrettede tiltak for å forebygge og redusere risiko for skade på pasientene. Foreløpige resultater fra undersøkelsene viser at over 14 prosent av pasientoppholdene i ved sykehus i Norge var forbundet med en skade i fjor. Årsakene til de vanligste skadene er foreløpig ikke analysert. Over 6 prosent av skadene førte til forlenget sykehusopphold og 0,6 prosent av pasientene døde som følge av skade. Nasjonalt vil dette kunne tilsvare rundt 4500 pasienter, med forbehold om at de foreløpige tallene er representative for alle sykehus.

Trygge og sikre tjenester Antall rapporterte uønskede hendelser til Helsetilsynet fra Helse Sør-Øst var i 2. tertial på 445, noe som er en økning fra 387 i 1. tertial. Av de rapporterte uønskede hendelsene i 2. tertial var det 81 unaturlige dødsfall, 156 med betydelig skade og 200 forhold som kunne ført til betydelig skade. Tallene for 2011 er forløpige tall. For hele 2010 ble det rapportert 1 464 uønskede hendelser til Helsetilsynet for Helse Sør-Øst, og dette var en økning fra 1 384 i 2009. Per 31. august har Statens helsetilsyn mottatt og håndtert 34 varsler fra ulike helseforetak i Helse Sør-Øst. Herav ble to varsler fulgt opp med utrykning fra Statens helsetilsyn i 1. tertial og ett varsel i 2. tertial. Av de øvrige ble 12 varsler fulgt opp med tilsynssak i Helsetilsynet i fylket. Helsetilsynet i fylket vurderer helseforetakets egen oppfølging av hendelsen dersom de mottar en melding i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 (IK 2448). Per 2. tertial har Norsk pasientskadeerstatning mottatt 1 044 saker som er relatert til foretak i Helse Sør-Øst som er på samme nivå som tilsvarende periode i 2010. Per 2 tertial har Norsk pasientskadeerstatning fattet vedtak om medhold i 368 saker, noe som er en økning på 31 saker fra samme periode i 2010. I 57 prosent av medholdene er årsaken svikt i behandlingen, mens svikt i diagnostikk og smitte/infeksjon står for henholdsvis 22 og 16 prosent.

Involvere brukerne og gi dem innflytelse Brukerutvalget er Helse Sør-Øst RHF sitt fremste organ for brukermedvirkning. Det er føringer om representasjon fra alle virksomhetsområder, somatikk, TSB og psykisk helsevern. Pårørende, innvandrere og eldre skal være representert. Alminnelige prinsipper for geografisk og kjønnsmessig representasjon gjelder. De inviterte brukerorganisasjonene har foreslått kandidater til nytt utvalg. Styret for Helse Sør-Øst RHF oppnevnte i møte 14. 9.11 nytt brukerutvalg med funksjonstid fra 1.10.11. Brukermedvirkning har høy ledelsesmessig fokus i Helse Sør-Øst, blant annet gjennom at administrerende direktør deltar i pasientsikkerhetskampanjen gjennom den nasjonale styringsgruppen, og har med dette bidratt til økt brukerfokus og styrket medvirkning i kampanjen. I samsvar med prinsippene for brukermedvirkning legges det godt til rette for medvirkning fra utvalgets representanter i prosesser og prosjekt som ledes av Helse Sør-Øst RHF. Gjennom tilbakemeldinger fra brukerutvalget synes det som om også helseforetakene i hovedsak har etablert gode systemer for medvirkning, selv om det fortsatt gjenstår oppfølging for å sikre at medvirkning blir ivaretatt og vurdert som ressurs i lokalt forbedringsarbeid. Det har derfor i perioden vært dialog med brukerorganisasjonene om å utvikle kurs for brukermedvirkere som skal delta i arbeid med behandlingslinjer og lokalt forbedringsarbeid. Brukerutvalgets arbeid på systemnivå skal bidra til god behandling og gode pasientforløp for den enkelte pasient. Brukerutvalgets arbeid med å lage en handlingsplan for utvalgets prioriterte satsningsområder er videreført. Utvalget har i den siste perioden vært særlig opptatt av situasjonen i hovedstaden og følger denne nøye, også i dialog med brukerutvalgene i helseforetakene i området. I forbindelse med risikovurderinger etter 1. tertial var brukerutvalget særlig opptatt av konsernrevisjonens gjennomgang av de pasientadministrative sidene av pasientflyten. Det ble uttrykt bekymring for at svikt i systemene skaper utrygghet og usikkerhet og i verste fall får konsekvenser for

37

pasientsikkerheten. Helse Sør-Øst RHF ble rådet til å legge føringer for at brukerutvalg i alle helseforetak trekkes inn i arbeidet med forbedringer. Utvalget ga også utrykk for at det savnet en bredere risikovurdering av alle sider ved samhandlingsreformen og påpekte stor risiko for at tilbud kuttes i spesialisthelsetjenesten før tilbud er på plass i kommunene. Brukerutvalget har i 2011 lagt vekt på å styrke dialogen med de andre brukerutvalgene i helseregionen Årets konferanse for brukerutvalgene i helseregionen gjennomføres i oktober. Tema for konferansen vil bli felles prioriteringer, med hovedfokus på kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling og koordinering, pasientrettigheter og ventetider, samt brukermedvirkning.

Være samordnet og preget av kontinuitet Helse Sør-Øst RHF har gitt høringsuttalelser på de dokumenter som har vært lagt ut knyttet til

samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst RHF har uttrykt en positiv holdning til at det stimuleres til tettere samarbeid mellom nivåene i helsetjenestene, og at det iverksettes systemer for å skape gode incentiver til bedre ressursbruk på tvers av nivåene. Imidlertid har Helse Sør-Øst RHF, med støtte i tilbakemeldinger fra flere av helseforetakene, pekt på både faglige, økonomiske og juridiske svakheter og utfordringer i de beskrevne forslagene til endringer. Gjennom høringsnotat av 4. juli er det lagt frem forslag til forskrifter som skal konkretisere gjennomføringen av samhandlingsreformen. Høringsfristen for dette notatet er 6. oktober. Helse Sør-Øst RHF har bedt om innspill fra sine helseforetak, og mange har levert både gjennomtenkte og fyllestgjørende svar til høringsnotatet. Disse sammenfattes med Helse Sør-Øst RHF sine egne oppfatninger, og vil i sum utgjøre høringssvar.


Forskning Ressursforbruk til forskning i regionen har økt med 3,8 prosent sammenlignet med 2.tertial 2010. Økningen er noe større for ikke-universitetssykehusene med 4,4 prosent enn for Oslo universitetssykehus HF med 3,7 prosent økning og Akershus universitetssykehus HF med 1,1 prosent økning. Ressursbrukstallene er imidlertid beheftet med en viss usikkerhet og må tolkes med forsiktighet. De siste 3-4 årene er det sluttført stadig flere nye doktorgrader ved helseforetakene og denne økningen har fortsatt i 2010. Dette oppfattes som en tydelig effekt av økt resursinnsats for forskning.

Innovasjon Innovasjonsaktiviteten målt ved antall innkomne ideer/oppfinnelser er noe lavere enn på samme tid i fjor. En del av forklaringen kan ligge i at siste halvår 2010 var antall ideer svært høyt. På den annen side viser antall lisenser en god utvikling. Søknader til innovasjonsmidlene i Helse Sør- Øst RHF viser stor pågang av gode prosjekter. Disse midlene har en betydelig effekt for å utnytte innovasjonspotensialet i forskningsprosjektene.

38

Kunnskapsutvikling og god praksis Arbeidet med Kunnskapsutvikling og god praksis følges opp, blant annet i et samarbeid med Nirvaco og helseforetakene for å trekke ut NPR-data for utvalgte pasientgrupper:

Innen somatikk: Primær hofteprotese (planlagte inngrep), lårhalsbrudd (øyeblikkelig hjelp), hjerneslag, KOLS, brystkreft operasjon

Innen psykiatri og TSB: Schizofreni, alkoholavhengighet og ADHD.

Dataene fra NPR skal benyttes til å følge opp og evaluerer pasientforløp på de aktuelle diagnosene.

Mye av arbeidet med behandlingslinjer skjer gjennom de prosessveilederne og teamene som er utdannet. Medio oktober skal det være et nytt læringsnettverk for 18 team. På denne samlingen skal alle teamene presentere sine ferdige behandlingslinjer. Avdelingsledelsen til teamene er invitert til samlingen, og det vil blant annet bli prisutdeling for beste postere. I midten av november skal en fokusere på oppfølging og bruk av kliniske data.

Organisering og utvikling av fellestjenester

Innkjøp og logistikk Helse Sør-Øst RHF har bedt om status og risikovurdering i forhold til tiltak for måloppnåelse på de enkelte nøkkelindikatorene som er etablert innen innkjøp og logistikk, samt avstand i forhold til styringsmålene som er satt. Tilbakemeldingene fra helseforetakene kommenteres overordnet under hver KPI. Indikatoren ”Faktisk kjøp på avtale” måler faktisk kjøp over avtale i forhold til totale kjøp innenfor bestemte konti. Dette gir et robust grunnlag for nøkkeltallet, da det er basert på faktiske regnskapstall. Det rapporteres at 65 prosent av kjøpene går over avtaler, mot en målsetning for 2011 på 60 prosent, som er et godt resultat. Men tiltak må likevel iverksettes i helseforetakene for å øke avtaledekning og riktig bruk av avtalene. Flere helseforetak rapporterer at tiltak som intern rapportering på disse nøkkeltall er iverksatt og vil følges opp løpende i tillegg til analysearbeid i forhold til eget innkjøpsmønster. Som et regionalt tiltak er felles avtalesystem rullet ut til alle helseforetak fra Sykehuspartner. Ved aktiv bruk av dette systemet vil helseforetakene kunne skaffe seg kontroll over egne avtaler og bruke dette til forbedring av dette viktige området. Bruk av innkjøpssystem er fallende, nede på 44,8 prosent. Dette er kritisk svakt i forhold til å kunne opprettholde en god internkontroll i helseforetakene. Et innkjøpssystem skal sikre at fullmaktsstrukturer følges, at innkjøpsordrer skal godkjennes før de sendes leverandør og at

helseforetaket påtar seg en betalingsforpliktelse. Uforholdsmessig mye handel foregår altså utenfor systemene, og det forsterker risiko for at kontrollen svekkes. Bildet forsterkes ytterligere av indikator for bruk av fritekst fremfor katalogdata ved elektronisk bestilling indikerer at systemene ikke brukes optimalt. Hele 35,6 prosent av ordrene som går igjennom systemet er ordrer uten noen forankring i en avtalefestet varekatalog mot et måltall på 10 prosent. Flere helseforetak rapporterer at de tillater at innkjøpsordrer går ut med kr 1,- i verdi, noe som kan indikere at priser ikke er kjent på forhånd. Det er i så fall svært alvorlig. På dette området forventes det at helseforetakene iverksetter tiltak internt, noe som burde kunne gjennomføres uavhengig av hva slags systemer som brukes. Kjøp over forsyningssenteret er nå på 4,8 prosent mot 4,9 prosent første tertial. Det gjøres oppmerksom på at måltallet på 15 prosent av totalt innkjøpsvolum, forutsetter at langt det meste av de varene som det er mulig å føre over forsyningssenteret – kjøpes der (totalt innkjøpsvolum innbefatter en rekke varekategorier som ikke kan omsettes over forsyningssenteret). Kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter har stabilisert seg, men det er fortsatt utfordringer som det jobbes med. En hovedgrunn til at kjøp ikke økes er at de fleste helseforetak kjøper de produktene de har behov for ut fra det sortiment som er tilgjengelig. Nå som løsningen er stabilisert vil sortimentet over

39

forsyningssenteret økes, og det forventes derfor at volumet vil øke. “Aktiv forsyning” er en automatisert måte å bestille varer på som er godt utbredt, men hvor det fortsatt er store potensialer. Bruk av “aktiv forsyning” er økende, og det vitner om god kontroll over forsyning av varer som er definert gjennom dette systemet, som regel lagerførte varer.

Teknologi og eHelse Regionalt forankret prosjektportefølje har for 2011 i utgangspunktet et investeringsbudsjett på 752 millioner kroner og et driftsbudsjett på 208 millioner kroner. Dette er fordelt på 30 programmer og enkeltprosjekter. Med bakgrunn i det regionale krafttaket er det iverksatt en gjennomgang av alle prosjektene for å redusere årlig forbruk til 680 millioner kroner for investering og 198 millioner kroner for drift. Per 15. september er prognosen på 632 millioner kroner for investering og 255 millioner kroner for drift. Porteføljen følges oppfortløpende og ytterligere tiltak vil bli gjennomført. Det er i tillegg iverksatt en vurdering av den totale porteføljen i forhold til fremdrift, ressursinnsats og økonomi i perioden 2012 til 2015. Det vurderes videre en sterkere prioritering med konsekvens å stoppe, utsette eller justere enkelttiltak. Formålet vil være å sikre gjennomføringsevne, både i Sykehuspartner og i helseforetakene, ved å redusere antall parallelle tiltak og justere ambisjonsnivå. Helseforetakenes områdeplaner benyttes som grunnlag for vurdering av porteføljen i 2012 – 2015. Ikke alle helseforetak har ferdigstilt sine planer og det må derfor arbeides videre med å etablere gjennomgående systematikk for samlet styring og prioritering av ønskede leveranser og endringsordre inn til Sykehuspartner. På lengre sikt vil tiltak være å harmonisere all utvikling av IKT løsningene i helseforetakene med de samlede ressursene regionen har til disposisjon, gjennom å prioritere utvikling av felles plattform samt utvikling av felles tjenester innen IKT. Sistnevnte med tilhørende standardisering av arbeidsprosesser og begrepsapparat på tvers av helseforetak for å sikre langsiktig bærekraft.

Sykehuspartner Sykehuspartner har ved utgangen av 2. tertial et positivt økonomisk resultat på 6,9 millioner kroner. Dette er i tråd med budsjett. Den underliggende driften har en noe svakere utvikling enn budsjett, slik at kostnadene forventes å være noe høyere enn budsjett i 3. tertial. Det iverksettes tiltak for å sikre et resultat i balanse for 2011, spesielt innen IKT-området. For Brukerstøtte HR har Sykehuspartner ikke klart å levere en stabil tjeneste med den kvalitet og tilgjengelighet som er avtalt. Sykehuspartner har derfor bestemt at brukerstøtte HR og virksomhetsområde HR skal samordnes. Samtidig endres flyt for henvendelser. Tiltakene forventes å gi positiv effekt i 3 tertial. Virksomhetsområde Brukerstøtte deles i to. Brukerstøtte HR overføres som nevnt ovenfor til virksomhetsområde HR. Brukerstøtte videreføres som eget virksomhetsområde. Brukerstøtte har opplevd stor turnover, men har lykkes i å rekruttere inn i de ledige stillingene. Brukerstøtte arbeider videre med ulike omstillingstiltak, blant annet automatiserte løsninger. For IKT-området leveres i all hovedsak stabil drift, mens det er kapasitetsutfordringer på prosjektleveranser. Det er iverksatt tiltak for å prioritere bruken av ressurser, ved å gjennomgå prosjektporteføljen, både i regi av Helse Sør-Øst RHF og i dialog med kundene. Det er satt større fokus på å standardisere plattformene ved helseforetakene. Sykehuspartner vil følge opp situasjonen i dialog med Helse Sør-Øst RHF Omstillingen av Sykehuspartner videreføres, og det er igangsatt ulike utviklingsprosjekter samlet i et eget program – VU2011. Dette skal sikre oppnåelse av fastsatte mål, blant annet innføring av felles arbeidsprosesser med tilhørende verktøystøtte på tvers av organisasjonen. Det skal innføres felles service management løsning, og dette er nå i pilot ved ett helseforetak. Etter planen skal dette være innført ved alle helseforetak i løpet av februar 2012. Sykehuspartner arbeider også videre med ulike tiltak som skal understøtte en god helhetlig virksomhetsstyring. I 2. tertial er oppdraget ansvarsplassert, og det er utarbeidet måleindikatorer som skal gi en faktabasert kunnskap om leveranser i forhold til SLA. Dette

40

vil inngå i rapporteringen til driftsstyret, og vil innføres for rapporteringen per september 2011. Dette vil bli videreutviklet. Det skal i tillegg fastsettes styringsindikatorer for Helse Sør-Øst RHF sin oppfølging av Sykehuspartner, gjeldende for 2012.

Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS Saksinngangen nasjonalt for reiser uten rekvisisjon er per 2.tertial på 503 000 saker, en økning på 0,7 prosent mot samme periode i 2010. I budsjettet for 2011 på cirka 830 000 saker er det lagt inn en forventet vekst på 5 prosent fra 2010, det betyr at saksinngangen så langt har vært lavere enn forventet. Det er besluttet at saksbehandlingstiden for fremsatte krav fra pasienter om dekning av reiser (reiser uten rekvisisjon) ikke skal overstige 14 dager. Nasjonalt har gjennomsnittlig saksbehandlingstid vært cirka 16 dager i 2.tertial. Saksbehandlingen skjer på pasientreisekontoret på Moelv for region Helse Sør–Øst. I 2.tertial har saksbehandlingstiden ligget litt over gjennomsnittet, med cirka 18 dager saksbehandlingstid. Hittil i år gir dette en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på om lag 14 dager for Helse Sør–Øst. Selskapets driftskostnader er per 2. tertial om lag 12 prosent lavere enn budsjettert. Hovedårsak til dette er at selskapet har lykkes med å ta ut større gevinster enn forutsatt gjennom prosessoptimalisering, samt effekten av mer stabilitet og bedret ytelse i teknologien.

Helse Sør-Øst Forsyningssenter Det har vært utfordringer med kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter. Utviklingen viser nå at kvaliteten på leveransene fra Helse Sør-Øst Forsyningssenter er blitt bedre. Det har vært fokus på oppfølging av kvaliteten på leveransene. Det vises til egen styresak for en nærmere omtale av Helse Sør-Øst Forsyningssenter.

Luftambulansen ANS Ved utgangen av juli har luftambulansetjenesten samlet flydd færre timer enn budsjett både på fly og helikopter. Prisen for drivstoff har økt mer enn forutsatt. Driftsresultatet per utgangen av juli er 13,4 millioner kroner, mens prognosen for 2011 gir et driftsresultat på 4,5 millioner kroner forutsatt at tilskuddene fra de regionale helseforetakene ikke justeres. Luftambulansetjenesten ANS vil justere faktura for tilskudd i desember slik at driftsresultatet for 2011 blir tilnærmet kroner 0. Helikoptertypen AW13 har fått vedlikeholdspålegg som medfører hyppig inspeksjon og eventuell utskifting av rotorblader. Dette kan påvirke aktiviteten, men situasjonen følges tett av Luftambulansetjenesten ANS som betegner beredskapen som stabil.

Mobilisering av medarbeidere og ledere Veksten i bemanning har fortsatt også i annet tertial. Det er en gjennomsnittlig økning på 862 månedsverk, som tilsvarer 1,5 prosent økning, sammenlignet med 2. tertial i fjor. Budsjettavviket hittil i år er på 1,1 prosent og utgjør gjennomsnittlig 601 månedsverk. Foretakene i hovedstadsområdet har budsjettert en bemanningsreduksjon i 2011, men har hittil i år økt bemanningen med 1,9 prosent i forhold til budsjett, noe som tilsvarer gjennomsnittlig 564 månedsverk.

Akkumulert sykefravær ligger per juli høyere enn sist år, men det er en positiv utvikling i juni og juli hvor sykefraværet er lavere enn tilsvarende perioder i fjor. Kartlegging av ufrivillig deltid er blitt satt i verk i foretaksgruppen. Ved de fleste av foretakene ligger svarprosenten på rundt 50 og andelen som ønsker heltid varierer fra 3 til 30 prosent. Rapporteringskrav og aktuelle indikatorer er nå avklart av Helse- og omsorgsdepartementet. Det vil bli lagt opp til at ansatte selv registrerer

41

aktuelle stillingsdata og ønske om endringer. Ny rapporteringsløsning skal være implementert 1.10.11. Det er foreløpig liten samlet effekt å spore av foretakenes planer, men det forutsettes

at foretakene følger opp planlagte tiltak og sørger for at deltid reduseres i samsvar med fastsatte styringskrav i løpet av høsten 2011.

Bærekraftig utvikling og god økonomistyring

Økonomi For omtale av den økonomiske utviklingen vises det til kapitel 3.

Produktivitet Per 2. tertial har bemanningsveksten vært på 1,5 prosent sammenlignet med 2. tertial 2010 og veksten i totalt antall DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og biol. legemidler) "sørge for"-ansvaret har vært på 1,8 prosent. Dette kan indikere at produktiviteten per 2. tertial har vært om lag på samme nivå som i 2010. Når det gjelder antall behandlinger er det en økning innen tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige og en økning i polikliniske behandlinger på alle tjenesteområder fra 2010.

Etiske leverandørkjeder Helse Sør-Øst stiller krav til etiske leverandørkjeder i regionale rammeavtaler. I dette arbeidet ble det våren 2011 arrangert et nytt leverandørseminar med etisk handel som tema. Helse Sør-Øst samarbeidet med de tre andre regionene og Leverandører til helse-Norge om dette seminaret. Helse Sør-Øst leder et prosjekt hvor alle fire regioner nå vurderer og setter krav i store anskaffelser med risiko for uetiske leverandørkjeder. Etter at Helse Sør-Øst fikk gjennomført kontroll av en tekstilfabrikk i India som leverer helsetekstiler i regionen, er den norske leverandøren blitt fulgt opp og de fleste brudd er rettet opp. Noen brudd av mer systemkarakter (særlig problematikk rundt ekstrem overtid) har fått forlenget frist og blir fulgt opp. Helse Sør-Øst ønsker samarbeid med leverandører rundt problematikken og har i tillegg til samarbeid med Leverandører til helse-Norge også innledet samarbeid med Legemiddelindustrien (LMI) og

Norske Laboratorieleverandørers Forening (NLF). Helse Sør-Øst har gjennom det regionale prosjektet deltatt i kursing av innkjøpere både i Helse Vest og Helse Midt-Norge siste tertial.

Status prosjekt Nye Ahus Statusen dekker 2. tertial 2011 og er utarbeidet per 28.august 2011. Det er ingen vesentlige avvik i økonomien slik at økonomisk styringsmål nås. Fremdriften er i henhold til godkjente planer. Alle aktiviteter inklusiv feilrettinger og mangler i forbindelse med fase 1 er sluttført. De fleste aktiviteter i forbindelse med fase 2 er fullført, det vil si siste sengepir, ombygging Nye Nord, hovedkjøkken og seksjon IR (psykiatri). Gjenstående arbeider er kun ferdigstillelse av utomhusarbeider og innredning av legevakt. Det er ikke registrert personskader som har forårsaket fravær siste tertial, slik at H-verdien nå er på 2,45 (antall skader per million arbeidede timer).

Status nytt østfoldsykehus Arbeidet med etablering av nytt østfoldsykehus pågår i henhold til gjeldende planer og forutsetninger. Hovedaktivitetene i perioden har vært gjennomføring av detaljprosjektering gjennom funksjons- og anbudsprosjekt. Funksjonsprosjektet gjennomføres med omfattende medvirkning fra de ansatte på sykehuset for å detaljere ut løsningene per rom. Videre pågår arbeid med klargjøring og utsendelse av entrepriser. Entreprenør for grave- og masseflytting er kontrahert i perioden og offisiell markering av byggestart var 5.09.11. Det vises til egen styresak for en nærmere omtale av nytt østfoldsykehus.

42

6. Hovedstadsprosessen

Tabell 15: Nøkkeltall for hovedstadsprosessen Det har vært usikkerhet knyttet til ventelistestatistikken i NPR for OUS i 2011 på grunn av organisatoriske- og systemmessige endringer. Der er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som har avdekket feil i eksklusjonskriteriene for det som ikke skal med i statistikken. Dette ble endret ifbm. konvertering av Rikshospitalets data til felles pasientadm. system (ekskl. Aker) fra 13.september 2009. Feilen er nå rettet i samarbeid med NPR, og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister/ny henviste fra 2010 til 2011 ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Tallene for august 2011 viser er riktig nivå.

Målet med endringene i hovedstadsområdet er å gi pasientene et bedre tilbud, og Oslo universitetssykehus HF skal styrkes som “lokomotivet” innen spesialisert behandling, forskning og innovasjon. I 2011 er et pasientgrunnlag på 160 000 mennesker overført fra Oslo universitetssykehus HF til Akershus universitetssykehus HF. I tråd med dette reduseres budsjetter og bemanning ved Oslo universitetssykehus HF og bygges opp ved Akershus universitetssykehus HF. Fra 2011 har Vestre Viken HF hatt områdeansvaret for Asker og Bærum.

Helse Sør-Øst RHF er i en svært krevende økonomisk situasjon som følge av utviklingen i hovedstadsområdet, spesielt ved Oslo universitetssykehus HF og Vestre Viken HF. Styret i Helse Sør-Øst RHF forutsetter at nevnte foretak har høyeste ledelsesmessige oppmerksomhet. Dette innebærer egne foretaksmøter og ekstra oppfølgingsmøter som en supplerende arena til ordinære oppfølgingsmøter for å følge utviklingen i bemanning og kostnader. I tillegg skal foretakets leder avgi en skriftlig evaluering av status.

2011 2010 ? 2011 2010 ? 2011 2010 ? 2011 2010 ?

Antall produserte DRG-poeng 142 186 147 845 -5 659 -4 % 47 184 37 323 9 861 26 % 54 613 54 963 -350 -1 % 243 984 240 132 3 852 1,6 %

Døgnbehandling 106 278 110 816 -4 538 -4 % 37 682 29 650 8 032 27 % 43 799 45 918 -2 119 -5 % 187 759 186 384 1 374 0,7 %

Dagbehandling 7 755 9 629 -1 874 -19 % 4 827 4 466 361 8 % 5 001 5 182 -182 -4 % 17 583 19 277 -1 694 -8,8 %

Poliklinikk 28 153 27 400 753 3 % 4 675 3 207 1 468 46 % 5 814 3 864 1 950 50 % 38 642 34 470 4 172 12,1 %

Antall utskrevne pasienter 69 474 88 548 -19 074 -22 % 34 840 26 834 8 006 30 % 41 093 41 716 -623 -1 % 145 407 157 098 -11 691 -7,4 %

Antall dagbehandlinger 48 638 42 820 5 818 14 % 26 134 21 160 4 974 24 % 23 135 21 351 1 784 8 % 97 907 85 331 12 576 14,7 %

Antall polikliniske kons. 516 549 536 907 -20 358 -4 % 132 000 106 084 25 916 24 % 172 756 154 079 18 677 12 % 821 305 797 070 24 235 3,0 %

Varekostnader knyttet til aktiviteten 1 392 830 1 476 991 -84 162 -6 % 474 719 354 694 120 025 34 % 432 755 396 337 36 418 9 % 2 300 304 2 228 022 72 282 3,2 %

Innleid arbeidskraft 98 745 89 062 9 683 11 % 46 570 29 535 17 035 58 % 22 345 23 350 -1 005 -4 % 167 660 141 947 25 714 18,1 %

Lønn til fast ansatte 5 471 501 5 556 335 -84 834 -2 % 1 811 221 1 352 627 458 594 34 % 2 140 293 1 994 000 146 293 7 % 9 423 014 8 902 961 520 053 5,8 %

Overtid og ekstrahjelp 686 611 575 203 111 408 19 % 171 757 110 445 61 312 56 % 103 856 93 506 10 350 11 % 962 224 779 154 183 070 23,5 %

Ordinært resultat -693 613 -207 165 -486 448 -95 749 -55 042 -40 707 -179 992 4 431 -184 423 -969 355 -257 777 -711 578

Antall brutto månedsverk 17 416 18 433 -1 017 -6 % 5 987 4 657 1 330 29 % 6 812 6 681 131 2 % 30 214 29 771 443 1,5 %

Overlegeårsverk 1 334 1 384 -50 -4 % 415 293 122 42 % 460 429 32 7 % 2 210 2 106 104 4,9 %

Leger i spesialisering 856 884 -28 -3 % 328 252 76 30 % 336 322 14 4 % 1 520 1 458 62 4,3 %

Sykepleieårsverk 6 272 6 654 -381 -6 % 2 370 1 857 513 28 % 2 787 2 721 66 2 % 11 429 11 231 198 1,8 %

Gjn.-snitt ventetid (avviklede) 80,3 77,6 3 3 % 82,1 85,9 -4 -4 % 80,7 77,9 3 4 % 80,9 79,0 1,8 2,3 %

Antall nyhenvisinger 58 378 77 026 -18 648 -24 % 39 066 23 109 15 957 69 % 45 148 46 242 -1 094 -2 % 142 592 146 377 -3 785 -2,6 %

DRG-poeng pr. somatisk overlegeårsverk 117,8 141,0 161,2 129,7

DRG-poeng pr. somatisk legeårsverk 71,7 78,1 91,3 76,6

OUS HF Ahus HF VV HF Sum hovedstadsområdet

Pro

duk-

tivite

t

Ingen tall for 2010 tilgjengelig Ingen tall for 2010 tilgjengelig Ingen tall for 2010 tilgjengelig Ingen tall for 2010 tilgjengelig

Nøkkeltallsoversikt hovedstadsområdet: aug 2011 (akkumulert)

Akt

ivite

tØ

kono

mi

Bem

anni

ngK

valit

et

43

7. Analyser og temaer

Kreftbehandling – de nye forløpstidene innen kreftbehandling på 5-10-20 dager ”Pasienter med kreft skal ikke måtte vente unødvendig lenge på utredning og behandling og risikere at sykdommen utvikler seg i mellomtiden. Vi setter nå krav til at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisningen til nødvendig utredning er fullført og første behandling starter. Vi skal følge med at sykehusene leverer”, sa statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding 24. juni 2011. Allerede 1. juli 2011 ble det i et tilleggsbrev til oppdragsdokumentet for 2011 for de fire regionale helseforetakene stilt krav om bedre og raskere kreftbehandling. Departementets anbefalinger er basert på en revisjon av de nasjonale faglige retningslinjene for diagnostisering, behandling og oppfølging av kreftpasienter som Helsedirektoratet har foretatt. Det er nå gitt anbefalinger om normerte forløpstider ut fra dette. Anbefalingen er at en henvisning bør være vurdert innen 5 virkedager, utredningen påbegynt innen 10 og første behandling startet innen 20 virkedager. Forløpstidene er ment å skulle være normerende for hva pasienter med kreft generelt bør kunne forvente, men gir ingen garanti/juridisk frist for behandling for den enkelte pasient. Det lovmessige grunnlaget er fortsatt pasientrettighetsloven § 2-2 og prioriteringsforskriften. Anbefalingene blir imidlertid førende for helseforetakenes organisering og logistikk, og kan medføre behov for organisatoriske endringer og eventuelle omprioriteringer, for eksempel ved å fjerne flaskehalser og sørge for at behandlingen av pasientgruppen kan starte raskt. De anbefalte forløpstidene reiser imidlertid enkelte tolkningsspørsmål, for eksempel knyttet til hvilke henvisninger anbefalingene omfatter (”berettiget mistanke om kreft”) og når 20-dagers ”fristen” begynner å løpe. Det har derfor vært diskusjoner og dialog både med Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale foretakene imellom. Det er også sendt brev med spørsmål til Helsedirektoratet som de regionale helseforetakene samlet står bak. Helsedirektoratet har lagt ut egen ”spørsmål og svar”- side der flere av de aktuelle temaene berøres:

http://www.helsedirektoratet.no/kreft/nasjonal_kreftstrategi/oppstart_av_kreftbehandling_814994 Styret i Helse Sør-Øst RHF behandlet 16.12.2010, sak 085-2010, en samlet sak om funksjonsfordeling av kreftbehandlingen i regionen. Saken var basert på omfattende utredninger og anbefalinger fra regionens fagråd for kreft. Spørsmål om ventetid for kreftbehandling og forløpstider ved gjennomføring og oppfølging av behandling var også gjenstand for noe drøfting. I tråd med dette fattet styret følgende vedtak: ”Styret ber administrerende direktør om å sørge for at ventetid for kreftbehandling er i tråd med prioriteringsforskriftene, og at forutsetninger for sammenhengende behandlingsforløp beskrives med sikte på bl.a. å fastsette maksimal ventetid fra mistanke om ondartet kreft til utredning og behandling, innen de ulike kreftformene.” (sak 085-2010, pkt. 10). Vedtaket ble lagt inn for oppfølging i Oppdrag og bestilling 2011 til helseforetakene. I tillegg fikk det regionale kreftrådet i oppdrag å arbeide videre med vurdering og konkretisering innenfor de ulike kreftområdene, jf vårt brev av 14.4.2011 til det regionale krefttrådet. I dette ble det også referert til Helse- og omsorgsdepartementets brev til Helsedirektoratet datert 1.4.2011 om samme tema. Helse Sør-Øst RHF ba i sitt oppdragsbrev kreftrådet om å bygge på føringene som var gitt av departementet, knytte kontakt med Helsedirektoratet og bistå i den videre utviklingen av dette arbeidet. Helse- og omsorgsdepartementet har som nevnt etter dette tatt initiativ i forhold til de regionale helseforetakene ved å stille krav om bedre og raskere kreftbehandling og anbefalt normerte forløpstider. Helse Sør-Øst RHF har gitt denne føringen videre til helseforetakene ved brev av 21.7.2011. Helse Sør-Øst RHF har vært i forkant ved å gi det regionale kreftrådet i oppdrag i april 2011 å arbeide med forløpstider. Kreftrådet skal bygge på føringene som er gitt og knytte kontakt med Helsedirektoratet. I tilrådningen som fagrådet skal gi til Helse Sør-Øst RHF innen 1.oktober

44

2012, vil fagrådet kunne basere seg på en gjennomgang av de ulike kreftformene og implementeringen av de nye normerte forløpstidene i helseforetakene. I dette arbeidet vil det være behov for nærmere definering, tolkning og nyansering innen de ulike kreftformene. Samtidig forutsetter Helse Sør-Øst RHF i brevet av 21.7.2011 at helseforetakene så snart som mulig igangsetter arbeidet med å foreta en vurdering av om og i hvilken grad egen virksomhet imøtekommer eiers forventninger om bedre og raskere kreftbehandling. Videre at det legges til rette for å organisere driften slik at fristene kan overholdes. Det ligger mange utfordringer både i forhold til gjennomføringen av de nye kravene og at Helsedirektoratet skal ”overvåke måloppnåelsen”. I tillegg er de tre

tertialvise styringsparameterne innen kreftområdet målsatt nå (tid fra henvisning til første behandling for tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft). Helse Sør-Øst RHF ser positivt på at det er tatt tydelige initiativ fra departementet. Vi forutsetter at koordineringen som skjer i Helsedirektoratet ved innarbeiding av forløpstider i faglige retningslinjer, vil bidra til økt kvalitet og mer likeverdig behandling innenfor den enkelte helseregion og på landsbasis. I Helse Sør-Øst vil det naturlige kontaktpunkt for løpende arbeid med faglige retningslinjer for de ulike kreftområdene være regionalt kreftråd. For øvrig vil Helse Sør-Øst RHF følge opp temaet på oppfølgingsmøtene og i fagdirektørmøtene fremover.

45

8. Nøkkeltall per foretak

Tabell 16: Nøkkeltall per foretak

AH

US

HF

OU

S H

FP

iV H

FS

UN

HF

AP

OS

IV H

FS

I HF

ST

HF

SØ

HF

SS

HF

VV

HF

SP

RH

FH

SØ

RH

F

And

el f

ristb

rudd

som

atik

k27

,3 %

12,9

%1,

3 %

0,7

%8,

8 %

2,5

%4,

0 %

2,0

%21

,6 %

And

el f

ristb

rudd

PH

V30

,0 %

12,8

%1,

7 %

14,2

%2,

1 %

2,0

%1,

0 %

5,2

%

And

el f

ristb

rudd

TS

B9,

5 %

17,3

%1,

3 %

10,7

%3,

3 %

3,6

%1,

3 %

4,7

%

And

el in

nkal

t i b

rev

om r

ett t

il he

lseh

jelp

72 %

71 %

Bud

sjet

tavv

ik ø

kono

mi (

MN

OK

)-9

5,7

-451

,50,

4-0

,914

,10,

942

,04,

113

,7-1

,9-1

97,4

-1,5

-19,

8

Ven

tetid

som

atik

k81

8064

6063

5473

7382

Ven

tetid

PH

V v

okse

n67

5360

6744

4053

45

Ven

tetid

PH

V b

arn

og u

nge

5662

4257

5571

3754

Ven

tetid

TS

B42

4462

8343

5663

58

Ven

tetid

tota

lt79

8155

6460

6354

7071

79

Kor

ridor

pasi

ente

r so

mat

ikk

3,3

%1,

1 %

0,0

%1,

0 %

0,9

%2,

7 %

3,9

%0,

3 %

2,5

%

Kor

ridor

pasi

ente

r ps

ykis

k he

lsev

ern

0,3

%0,

0 %

0,0

%0,

0 %

0,0

%0,

0 %

0,0

%0,

5 %

Alle

epi

kris

er s

kal s

ende

s ut

inne

n sy

v da

ger

71 %

73 %

90 %

89 %

90 %

87 %

82 %

76 %

76 %

73 %

Alle

pas

ient

er in

nen

BU

P sk

al v

ære

vur

dert

inne

n 10

dag

er95

%10

0 %

99 %

94 %

92 %

94 %

98 %

92 %

DR

G-p

oeng

(sø

rge

for)

per

utf

ører

bud

sjet

tavv

ik H

iÅ-3

,3 %

2,3

%-3

,8 %

-0,5

%-5

,5 %

-2,9

%-3

,6 %

4,2

%-2

,3 %

DR

G-p

oeng

(to

talt)

bud

sjet

tavv

ik H

iÅ-4

,5 %

1,4

%-0

,1 %

-0,3

%-5

,9 %

-3,9

%-4

,0 %

3,7

%-1

,5 %

0,4

%

Ant

all p

olik

linis

ke k

onsu

ltasj

oner

som

atik

k13

2 00

051

6 54

91

019

118

386

183

203

94 7

6011

1 06

816

5 63

917

2 75

6

Ant

all p

olik

linis

ke k

onsu

ltasj

oner

PH

V v

okse

n72

742

42 8

2541

775

60 0

1440

116

28 8

5855

838

61 3

23

Ant

all p

olik

linis

ke k

onsu

ltasj

oner

PH

V b

arn

og u

nge

46 4

2130

179

30 1

5430

931

19 1

6522

085

37 2

5441

169

Ant

all p

olik

linis

ke k

onsu

ltasj

oner

TS

B12

399

5 93

715

802

12 1

269

036

11 4

8113

570

13 1

51

Ant

all u

tskr

evne

pas

ient

er s

omat

ikk

34 8

4069

474

1 71

923

610

40 6

8321

641

27 9

5030

801

41 0

93

Ant

all u

tskr

evne

pas

ient

er P

HV

vok

sen

2 64

397

71

351

2 05

51

188

2 05

42

396

2 08

8

Ant

all u

tskr

evne

pas

ient

er P

HV

bar

n og

ung

e50

8540

134

4813

362

59

Ant

all u

tskr

evne

pas

ient

er T

SB

477

2 18

031

032

420

266

528

377

Syk

efra

vær

i % H

iÅ (

per

juli)

7,8

%7,

6 %

7,4

%7,

3 %

8,3

%6,

7 %

7,9

%6,

8 %

7,9

%6,

4 %

8,0

%6,

1 %

3,6

%

Syk

efra

værs

dags

verk

(pe

r ju

li)60

676

17

1 16

0

11 3

53

5 30

5

6

472

24 5

44

76 4

40

27 3

98

46 8

06

43 9

76

71 8

96

6 38

5

78

6

Bud

sjet

tavv

ik lø

nn -

og in

nlei

ekos

tnad

er (

MN

OK

)52

,434

0,2

1,5

3,3

8,4

15,0

-78,

27,

5-7

,610

,811

6,4

-21,

6-1

0,9

And

el a

nsat

te i

delti

d33

%23

%36

%38

%35

%53

%50

%46

%55

%50

%40

%7

%7

%

And

el f

ast a

nsat

te67

%77

%64

%62

%65

%47

%50

%54

%45

%50

%60

%93

%93

%

And

el m

åned

sver

k ut

ført

av

ansa

tte o

ver

60 å

r7,

7 %

9,6

%12

,3 %

12,1

%7,

5 %

10,2

%10

,9 %

10,6

%10

,5 %

10,0

%10

,3 %

6,3

%15

,4 %

Ant

all D

RG

-poe

ng (

døgn

, dag

og

poli.

) fr

a eg

en o

g an

dre

regi

oner

47 1

8414

2 18

63

732

34 4

4258

938

27 7

3033

687

46 8

9054

613

Ant

all b

rutto

mån

edsv

erk

5 95

017

396

1 13

754

559

72

754

7 20

03

034

4 49

95

063

6 78

979

615

6

Ant

all l

egem

åned

sver

k80

32

306

8640

367

847

375

525

617

888

Innt

ekte

r i a

lt (M

NO

K)

5 84

613

184

821

421

2 48

36

500

2 90

73

914

4 30

35

762

2 72

2

Innt

ekte

r i a

lt -

hera

v fa

ste

(MN

OK

)4

666

10 2

6682

133

61

669

5 07

22

254

3 10

83

274

4 44

42

007

Fakta

Nø

kk

elt

all p

er

fore

tak

hit

til i

år

(2. t

ert

ial 2

011)

Mål Aktivitet BemanningKrav

46

9. Tabeller og figurer

Risikovurdering

47

48

49

50

51

52

53

54

55

DRG-poeng

Tabell 17: Aktivitet somatikk for foretaksgruppen

Antall behandlinger

Tabell 18: Antall behandlinger

DRG-poeng Fak tisk Buds jett Avv ik ∆

DRG-poeng pasientbehandling

DRG-poeng (døgnbehandling) "Sørge for"-ansvaret 364 147 376 274 -12 127 -3,2 % -6 568 -1,8 %

DRG-poeng (dagbehandling) "Sørge for"-ansvaret 42 249 48 375 -6 125 -12,7 % 2 802 7,1 %

DRG-poeng (poliklinikk) "Sørge for"-ansvaret 67 571 53 592 13 979 26,1 % 8 063 13,5 %

Totalt antall DRG-poeng (døgn, dag og polikl.) "Sørge for"-ansvaret 473 967 478 241 -4 273 -0,9 % 4 297 0,9 %

Totalt ant DRG-poeng (døgn, dag og poliklinikk) fra egen og andre regioner

488 680 494 391 -5 711 -1,2 % 5 338 1,1 %

DRG-poeng biologiske legemidler

Sum DRG-poeng biologiske legemidler "Sørge for"-ansvaret 15 388 16 115 -727 -4,5 % 4 097 36,3 %

Totale DRG-poeng inkludert biologiske legemidler

Totalt ant DRG-poeng (døgn, dag, poliklinikk og biol. legem.) "Sørge for"-ansvaret

489 355 494 356 -5 001 -1,0 % 8 395 1,8 %

Hitt il i år HiÅ 2011 mot HiÅ 2010

Av v ik i prosent Pros ent

Antall behandlinger Fak tis k Buds jett Avv ik ∆

Somatikk

Antall utskrevne pasienter døgnbeh. 309 565 320 484 -10 919 -3,4 % -12 018 -3,7 %

Antall liggedøgn døgnbehandling 1 371 813 1 376 144 -4 331 -0,3 % 5 312 0,4 %

Antall dagbehandlinger 193 471 195 513 -2 042 -1,0 % 22 182 13,0 %

Antall inntektsgivende polikl. kons. 1 589 251 1 562 853 26 398 1,7 % 16 865 1,1 %

Psykisk helsevern - voksenAndel DPS

Antall utskrevne pasienter døgnbeh. 17 562 17 856 -295 -1,7 % -396 -2,2 % 36 %

Antall liggedøgn døgnbehandling 488 783 477 532 11 252 2,4 % -9 982 -2,0 % 35 %

Antall oppholdsdager dagbehandling 9 816 16 320 -6 504 -39,9 % -7 716 -44,0 % 39 %

Antall polikliniske konsultasjoner 461 017 458 561 2 457 0,5 % 21 277 4,8 % 87 %

Psykisk helsevern - barn og unge

Antall utskrevne pasienter døgnbeh. 633 598 35 5,9 % -49 -7,6 %

Antall liggedøgn - døgnbehandling 29 690 35 058 -5 368 -15,3 % -273 -1,4 %

Antall oppholdsdager dagbehandling 6 903 6 863 40 0,6 % -442 -8,8 %

Antall polikliniske konsultasjoner 275 672 278 159 -2 487 -0,9 % 11 890 4,5 %

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Andel privat

Antall utskrevne pasienter døgnbeh. 5 774 5 421 354 6,5 % 486 9,2 % 22 %

Antall liggedøgn døgnbehandling 228 578 201 548 27 030 13,4 % 25 523 12,6 % 62 %

Antall oppholdsdager - dagbeh. 1 334 1 063 271 25,5 % -480 -26,5 % 20 %

Antall polikliniske konsultasjoner 127 081 119 102 7 979 6,7 % 10 248 8,8 % 15 %

Hitt il i år HiÅ 2011 mot HiÅ 2010

Av v ik i prosent Prosent

56

Bemanning

Figur 17: Bemanningsutvikling (brutto månedsverk) Kilde: Sykehuspartner

Særskilte krav som ikke er målsatt

Tabell 19: Fødselsrifter grad 3 og 4 i 2010 Kilde: Medisinsk fødselsregister. Data for 2010. Tabellen vises andel fødselsrifter 3. og 4. grad med (indikator A) og uten (indikator B) bruk av instrumenter.

Tabell 20: Ben- og fotamputasjoner blant pasienter med diabetes 2010 Datakilde: Norsk pasientregister og Reseptregisteret (1) - Alle avsluttede sykehusopphold i 2010 med diabetes som hoved- eller bidiagnose. Antall amputasjoner tas ut på bakgrunn av prosedyrekoder NCSP. Ekskludert er pasienter med trauma- og kreft som diagnosekode. (2) - Antall brukere i helseregionen som tar blodsukkersenkende medisin (Reseptregisteret ATC-kode A10A/B)

Antall pasienter med sfinkterruptur (fødeselsrifter) (grad 3 og 4)

Fødselsrifter grad 3 og 4

Antall vaginalfødsler

Andel indikator A

Ant. fødselsrifter grad 3 og 4

uten instrument

Ant. vaginalfødsler

uten instrument

Andel indikator B

Akershus Universitetssykehus HF 93 3063 3,0 % 56 2711 2,1 %Oslo universitetssykehus HF 80 4163 1,9 % 56 3585 1,6 %Sykehuset i Telemark HF 31 1172 2,6 % 18 1037 1,7 %Sykehuset i Vestfold HF 32 1368 2,3 % 20 1218 1,6 %Sykehuset i Østfold HF 24 2032 1,2 % 15 1786 0,8 %Sykehuset Innlandet HF 48 1977 2,4 % 31 1781 1,7 %Sørlandet sykehus HF 62 2423 2,6 % 40 2181 1,8 %Vestre Viken HF 80 3714 2,2 % 44 3216 1,4 %Helse Sør-Øst 450 19912 2,3 % 280 17515 1,6 %Helse Vest 224 9457 2,4 % 135 8162 1,7 %Helse Midt-Norge 129 5328 2,4 % 91 4842 1,9 %Helse Nord 54 3200 1,7 % 34 2942 1,2 %Total landet 857 35257 2,4 % 540 31171 1,7 %

Underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes

Antall amputasjoner

2010 (1)

Populasjon diabetesbrukere i helseregionen

(2)

Rate pr. 1000 innbyggere

Helse Sør-Øst 222 86805 2,6Helse Vest 46 28032 1,6Helse Midt-Norge 50 21407 2,3Helse Nord 28 15803 1,8Landet 346 152047 2,3

57

Tabell 21: Registrering av hovedtilstand (diagnoser) psykisk helsevern barn og unge Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern barn og unge 2010 - alle omsorgsnivåer. Alle uavsluttede pasientopphold i psykisk helsevern barn og unge 2010 med minimum 6 direkte pasientkontakt - alle omsorgsnivåer. Diagnoseklassifikasjonssystemet i psykisk helsevern barn og unge (BUP) er inndelt i 6 ulike akser. Tabellen viser antall og andel på spesifikk/uspesifikk og manglende koding på de ulike aksene.

Tabell 22: Registrering av hovedtilstand psykisk helsevern voksne Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern voksne 2010 - alle omsorgsnivåer. (note 2) - viser andel med registrert spesifikk diagnosekode ved utskriving.

Tabell 23: Registrering av lovgrunnlag psykisk helsevern voksne 2010 Datakilde: Norsk pasientregister Alle avsluttede pasientopphold i psykisk helsevern voksne 2010 - alle omsorgsnivåer

Inkluderer følgende type spesialistvedtak: Tvungen observasjon med/uten døgnopphold (jf § 3-2 jf § 3-5) Tvungent psykisk helsevern med/uten døgnopphold (jf § 3-3 jf § 3-5) Dømt til tvungent psykisk helsevern

Nasjonal indikator N-024: Registrering av hovedtilstand psykisk helsevern barn og unge

BehandlingsstedAkse 1 - klinisk

psykiatrisk syndrom

Akse 2 - spes. utviklings-

forstyrrelser

Akse 3 - Intelligensnivå

Akse 4 - Somatiske tilstander

Akse 5 - aktuelle

vanskelige psykososiale

forhold

Akse 6 - psykososial

funksjonsnivå (CGAS)

Akershus universitetssykehus HF 69 % 37 % 39 % 30 % 54 % 56 %Oslo universitetssykehus HF 69 % 39 % 49 % 51 % 73 % 74 %Sykehuset Innlandet HF 67 % 38 % 40 % 30 % 62 % 70 %Sykehuset Østfold HF 55 % 30 % 44 % 23 % 52 % 54 %Sørlandet sykehus HF 57 % 30 % 32 % 22 % 48 % 36 %Sykehuset Telemark HF 60 % 30 % 39 % 30 % 50 % 45 %Vestre Viken HF 56 % 39 % 50 % 33 % 59 % 51 %Psykiatrien i Vestfold HF 70 % 45 % 55 % 45 % 71 % 75 %Diakonhjemmet 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %Lovisenberg 68 % 33 % 40 % 38 % 86 % 86 %Helse Sør-Øst 63 % 36 % 44 % 34 % 61 % 60 %Helse Vest 66 % 42 % 49 % 39 % 55 % 52 %Helse Midt 59 % 30 % 43 % 38 % 58 % 59 %Helse Nord 60 % 39 % 46 % 33 % 49 % 48 %Landet 63 % 37 % 45 % 35 % 58 % 57 %

B ehandlingsstedA ndel reg. diagno ser

(no te 2)

Akershus universitetssykehus HF 66 %

Oslo universitetssykehus HF 77 %

Sykehuset Innlandet HF 75 %

Sykehuset Østfold HF 59 %

Sørlandet sykehus HF 81 %

Sykehuset Telemark HF 86 %

Vestre Viken HF 69 %

Psykiatrien i Vestfold HF 74 %

Diakonhjemmets Sykehus 49 %

Lovisenberg Diakonale Sykehus 80 %

Helse Sør-Øst 74 %

Helse Vest 75 %

Helse Midt 71 %

Helse Nord 69 %

Landet 73 %

R egistrering av lo vgrunnlag psykisk helsevern vo ksne. 2010

A ntall registrete spesialistvedtak

A ndel registrert spesialistvedtak

(no te 3)

Akershus universitetssykehus HF 3067 90,1 %Oslo universitetssykehus HF 7109 62,8 %Sykehuset Innlandet HF 6239 87,6 %Sykehuset Østfold HF 3918 88,7 %Sørlandet sykehus HF 5869 92,6 %Sykehuset Telemark HF 2697 38,9 %Vestre Viken HF 5366 87,9 %Psykiatrien i Vestfold HF 4181 100,0 %Diakonhjemmet 2592 70,1 %Lovisenberg 2751 91,9 %Helse Sør-Øst 43808 82,0 %Helse Vest 19014 95,5 %Helse Midt 12788 7,0 %Helse Nord 8038 93,3 %Landet 83648 74,7 %

58

Tvungen behandling av rusmiddelmisbrukere Frivillig innleggelse (jf § 2-2) Barnevernloven Sosialtjenesteloven Annen lovhjemmel Gjennomføring av straff i institusjon

Tabell 24: Tid fra henvisning til første behandling tykktarmkreft (2010) Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 25: Tid fra henvisning til første behandling lungekreft (2010) Norsk pasientregister

Tabell 26: Tid fra henvisning til første behandling brystkreft (2010) Kilde: Norsk pasientregister

T id fra henvisning t il fø rste behandling - tykktarmkreft (median)

T id (median)

Akershus Universitetssykehus HF 25

Sykehuset Innlandet HF 18

Oslo Universitetssykehus HF 29

Sykehuset i Østfold HF 22

Vestre Viken HF 27

Sørlandets Sykehus HF 20

Sykehuset i Telemark HF 12

Sykehuset i Vestfold HF 30

Lovisenberg Diakonale sykehus

Diakonhjemmet sykehus 17

Helse Sør-Øst 24

Helse Vest RHF 25

Helse Midt-Norge RHF 19

Helse Nord RHF 27Private sykehus 18Landet 24

T id fra henvisning t il fø rste behandling lungekref t - helsefo retak/ sykehus - 2010

T id (median)





Vestre Viken HF 21





Diakonhjemmet sykehus

Helse Sør-Øst 37

Helse Vest RHF 32


Helse Nord RHF 30

Private sykehus 41

Landet 35

T id fra henvisning t il fø rste behandling brystkref t - helsefo retak/ sykehus - 2010

T id (median)





Vestre Viken HF 19





Diakonhjemmet sykehus

Helse Sør-Øst 22

Helse Vest RHF 25


Helse Nord RHF 24

Private sykehus

Landet 22

59

Innkjøp og logistikk

Tabell 27: Nøkkelindikatorer for innkjøp og logistikk Kilde: Helse Sør-Øst

Innovasjon

Tabell 28: Nøkkelindikatorer for innovasjon Kilde: Inven2 og Helse Sør-Øst

Indikator 2. tertial Mål 2011 2010

Faktisk kjøp på avtale 65,3 % >60%

Utnyttelse av elektronisk bestillingssystem (innkjøpssystem)

44,8 % >60% 47,6 %

Kjøp fra felles forsyningssenter 4,8 % >15% 5,4 %

Bruk av fritekst fremfor katalogdata ved elektronisk bestilling

35,6 % <10% 34,8 %

Utnyttelse av forsyningskonseptet ”Aktiv forsyning”

58,5 % 52,6 %

Indikator (alle beløp er i 1000 NOK)

Indikator (alle beløp er i 1000 NOK)

4

15 382 460

4

13 976 000

0

0

0

0

24

11

1

0

0

18

14 814

5

Tildelte midler BIP (brukerstyrte innovasjonsprosjekter) fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Antall OFU (evt IFU) kontrakter fra Innovasjon Norge.

Tildelte midler fra Innovasjon Norge

Antall FORNY prosjekter fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Tildelte midler FORNY fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Antall BIP (brukerstyrte innovasjonsprosjekter) prosjekter fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Årlig ressursbruk til forskning og utvikling totalt i Helse Sør-Øst RHF, herunder andel til psykisk helse og rus (beregnet av NIFU STEP).

Antall patentsøknader

Helseforetakenes egenandel i OFU prosjekter

Antall forprosjekter f inansiert av InnoMed

Antall KBM (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) prosjekter fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Tildelte midler KBM (kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) fra Norges forskningsråd til innovasjonsprosjekter.

Antall registrerte oppfinnelser (DOFI).

Antall lisensavtaler.

Antall bedrif tsetableringer.

Årlig publikasjonspoeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader og avlagte doktorgrader totalt for Helse Sør-Øst RHF (beregnet av NIFU STEP).

Helse Sør‐Øst RHF

Postboks 404, 2303 Hamar

Tlf: 02411

Org.nr: 991 324 968

Documents

Andre tertial 2011