B e s ø k s f o r v a l t n i n g i n o r s k e o g u t e n l a n d s k e n a s j o n a l p a r k e r

J o t u n h e i m e n n a s j o n a l p a r k o g U t l a d a l e n l a n d s k a p s v e r n o m r å d e o g F u l u f j ä l l e t

n a s j o n a l p a r k

Oppgave 3 // LAA 360

Strategisk landskapsplanlegging 23.11.2012

D e l e n A n d r e a s s e n

Denne oppgaven går inn på besøksforvaltningen i norske nasjonalparker og ser det i sammenheng med utenlandske. Norge ligger etter i besøksforvaltningen i forhold til andre land og ingen nasjonalparker i Norge har en egen besøksstrategi, bortsett fra Jotunheimen som nylig har hatt besøksforvaltning på

høring. Oppgaven vil gå nærmere inn på Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde og Fulufjället nasjonalpark i Sverige for å besvare problemstillingene nevnt nedenfor. I flere tilfeller

vil Jotunheimen bli brukt som en fellesbetegnelse for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Jotunheimen er interessant å se på ettersom de, som eneste nasjonalpark i Norge, har utviklet en bessøksstrategi. Fulufjället jobber i større grad med håndtering av besøkende enn hva som er tilfelle i Norge. Det finnes mange andre nasjonalparker med vellykket besøksforvaltning, men Fulufjället kan i stor grad sammenlignes med norske nasjonalparker med tanke på besøkstrykk, vern,

allemannsretten og friluftsliv.

Oppgaven tar for seg følgende problemstillinger:

Hvordan skiller norske nasjonalparker seg fra utenlandske nasjonalparker med tanke på besøksforvaltning? Hva er grunnen til at Norge henger etter med besøksforvaltning i

verdenssammenheng? Hvordan er besøksforvaltning med på å bidra til bedre forvaltning av verneverdiene samtidig som det skal gi de besøkende kvalitetsopplevelser?

A B S T R A C T

2

I dag er store deler av verdens landmasse vernet i en eller annen form. I Norge er 16 prosent av fastlandet vernet og det er nasjonalparkene (35) som utgjør mesteparten av vernet. Nasjonalparker er et varemerke for norsk natur og viktig for turistnæringen da det er Norges tredje største næring. Oppgaven vil i første omgang forklare ulike begreper knyttet til nasjonalparker som merkevare, turistattraksjon og verdiskapningsmiddel i og utenfor vernegrensene. Deretter vil oppgaven forsøke å gi en forståelse for nasjonalparker og besøksforvaltning i Norge og i internasjonal sammmenheng. Til slutt vil oppgaven rette seg mot besøksforvaltningen i Jotunheimen og Fulufjället for å få en dypere forståelse av besøksforvaltningen. Her blir det blant annet drøftet hvordan besøksstrategiene fungerer i forhold til bruk og vern av nasjonalparkene.

Naturbasert turisme er den mest rasktvoksende sektoren innenfor turismenæringen. Dette betyr økt besøkstrykk i nasjonalparker og andre vernede områder, hvilket gir grunnlag for problematikk mellom bruk og vern. Nasjonalparker representerer det ypperste av et lands natur og blir derfor vernet slik at nåværende og fremtidige generasjoner kan dra nytte av den. Det økte besøkstrykket har i mange land ført til behovet for å utvikle besøksstrategier som skal forvalte de besøkende og deres fottrykk på en måte som ikke strider med verneforskriftene. Sammenliknet med mange andre land, er Norge vanligvis et land med relativt strenge verneforskrifter for nasjonalparker og landskapsvernområder:

I nasjonalparker skal landskapet i utgangspunktet ”være verna mot inngrep av alle slag”.

Forskrift for landskapsvernområde: ”alle inngrep som vesentlig kan endre landskapets art eller karakter... er forbudt”. (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008)

Norge har mye å lære når det kommer til besøksforvaltning. Norsk forvaltning fokuserer mer på vern framfor opplevelser for besøkende mens utenlandske besøksstrategier er mer målrettet, kunnskapsorienterte og har som mål å gi besøkende en god opplevelse av parken. Fulufjället har gjort mange tiltak som ser ut til å fungere bra og som Norge burde se og lære av. Jotunheimens besøksstrategi baserer seg på besøksstrategier fra verneområder i Sverige, Skottland, Tyskland, Nord-Italia og Australia. Utvalget av parker ble gjort dels på basis av besøk, dels på basis av hva som var tilgjengelig på nettet, dels ut fra tidligere arbeid og dels ut fra hva som var mest sammenlignbart med norske forhold (Vorkinn, M).

S A M M E N D R A G

3

AbstractInnledning

1 Bakgrunn 1.1 Naturbasert turisme 1.2 Bærekraftig turisme 1.3 Fjellteksten 1.4 Den europeiske landskapskonvensjonen

2 Nasjonalparker 2.1 Nasjonalpark globalt 2.2 Nasjonalpark i Norge 2.3 Nasjonalparkpolitikk i Norge 2.4 Besøksforvaltning i utenlandske nasjonalparker

3 Fulufjället nasjonalpark 3.1 Besøksstrategi 3.2 Turismestrategi 3.3 Sonering 3.4 Innfallsporter og informasjon 3.5 Brukerundersøkelser

4 Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskaps- vernområde 4.1 Besøksforvaltning 4.2 Sonering 4.3 Innfallsporter og informasjon

5 Sluttord

6 Referanseliste

S. 5S. 5S. 6S. 6

S. 7S. 7S. 8S. 9

S. 10S. 11S. 11S. 11S. 13S. 14

S. 14S. 15S. 16S. 17

S. 18

S. 19

I N N H O L D S F O R T E G N E L S E

4

Turister søker gjerne til storslått natur og utendørsaktiviteter som fotturer, fiske, fugletitting m.m. når en er på reise (Haukeland, J. V, 2011), og når naturopplevelse og utendørsaktiviteter i stor grad er målet eller hovedmålet med reisen kalles det naturbasert turisme. Naturbasert turisme er den sektoren innenfor turisme som har hatt sterkest vekst de siste årene (Tourism Victoria, 2008). Målinger viser at internasjonal turisme har hatt en gjennomsnittelig økning på 4,3 prosent årlig på 90-tallet, mens økningen av naturbasert turisme har økt med 10 og 30 prosent i samme periode (Haukeland, J. V. 2011). Selv om naturbasert turisme spiller en viktig rolle i dagens samfunn så er det ikke blitt laget en klar universell akseptert definisjon av begrepet (Haukeland, J. V, 2011).

Den sterke utviklingen innen for turismen fører til at mange turister søker til nasjonalparker og andre vernede under reisen da nasjonalparker ofte blir karakterisert som den mest praktfulle naturen landet har å by på Nasjonalparker og andre vernede områder er derfor et viktig varemerke for de aktuelle landene. I mange land har besøkstallet til slike områder økt i tråd med naturbasert turisme, men i Norge har det ikke endret seg like mye. Dette kommer av at turisme i norske nasjonalparker generelt har vært beskjedent Sett i et langsiktig perspektiv vil det komme fler turister til Norge og det er nødveldig å kunne håndtere turistene på en slik måte at de ikke skader naturen samtidig som de skal oppleve naturen på nærth hold (Haukeland, J. V, 2011).

The World Commission on Environment and Development satte begrepet bærekraft på dagsordenen i 1987 med konseptet om bærekraftig utvikling i Brundtlandrapporten. Rapporten la fram hvor viktig der er å se på langsiktige miljøhensyn i stede for kortsiktige, økonomiske hensyn (Reuterdahl, A-C, 2012). Et av nøkkelelementene i rapporten er behovet for å beskytte menneskelig arv og biologisk mangfold i et langsiktig perspektiv (Haukeland, J. V, 2011) for nåværende og kommende generasjoner (Reuterdahl, A-C, 2012). Prinsippene om miljø og bærekraftig utvikling ble videre tatt med i The Unated Nations Conferance on Enviorment and Development i Rio de Janerio, og senere i European Union i Gøtenberg erklæringen (Haukeland, J. V, 2011).

Med økt naturbasert turisme møter en på dilemmaet mellom bruk og vern som førte til begrepet bærekraftig turisme (Haukeland, J. V, 2011). Bærekraftig turisme er turisme med lav innvirkning på miljøet og lokal kultur med et mål om å sikre en positiv opplevelse for lokalbefolkningen, turismenæringen og turistene selv (røros). Den nye turismetrenden fører til økt bruk av nasjonalparker og må derfor håndteres på en slik måte at det ikke ødelegger landskapet. For å redusere menneskelig innvirkning i landskapet er det viktig å ha en god besøksforvaltningsstrategi.

1.2 Bærekraftig turisme

1.1 Naturbasert turisme

5

I Stortingsproposisjonen nr. 65 våren 2003 finner en den såkalte ”fjellteksten” (St.prp. nr 65, 2002-2003). Fjellteksten fokuserer på hvordan en kan øke turistmessig bruk i Norge, særlig i fjellområdene, både innenfor og utenfor verneområdene, uten at natur- og kulturhistoriske verdier ødelegges (St.prp. nr 65, 2002-2003). Norsk natur er en merkevare og regjeringen ser potensiale for markedsføring i reiselivssammenheng og økt miljøtilpasset turistmessig bruk av nasjonalparkene og andre vernede områder (St.prp. nr 65, 2002-2003). Det er en tydelig økning av interesse for natur- og kulturopplevelser, særlig i fjellområdene. Studier viser at det er nettopp disse verdiene som er hovedårsakene til at turister kommer til Norge (St.prp. nr 65, 2002-2003). En annen undersøkelse viser at 9 av 10 nordmenn ser på naturen som vesentlig for ”det gode liv” (St.prp. nr 65, 2002-2003, ref. forskningsprogrammet «Miljøbetinget livskvalitet»). Fler og fler bor i byer og byene vokser seg større, dette gjør at urørt og vill natur blir en mangelvare og er antagelig en av grunnene til at interessen for natur- og kulturopplevelser øker (St.prp. nr 65, 2002-2003). I fjellteksten står det:

”Vår unike fjellnatur skal bevares som kilde til friluftsliv, rekreasjon, og natur- og kulturopplevelse, og samtidig gi grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i fjellbygdene” (St.prp. nr 65, 2002-2003, s. 141).

Fjellteksten har bidratt til den økte interessen for natur- og kulturarv som verdiskapingsmiddel. Dette er med på å øke verdien av vernede områder og andre naturområder, samt lokalsamfunn (Direktoratet for naturforvaltning, 2009), slik at områdene blir mer attraktivt for bosetting, turisme og næringsvirksomhet. Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet verdiskapingsprogrammet Kulturarven som verdiskaping (2006), og er i full gang med arbeidet med verdiskapingsprogrammet Naturarv som verdiskaping (2009-2013) (Direktoratet for naturforvaltning, 2009).

Landskapskonvensjonen fokuserer mye på verdiskaping og stedsfølelsen i landskapet, og særlig i hverdagslandskapet. Konvensjonen trådte i kraft 1. mai 2004. Landskapet og bærekraftig utvikling står også sentralt i konvensjonen. I følge konvensjonen er landskap alt som er rundt oss, alt fra den storslåtte naturen med høye fjell, brede daler og trange fjorder til bylandskap, industriområder og boligområder (Miljøverndepartementet, 2009).

Målet med konvensjonen er ”å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap og å organisere europeisk samarbeid på disse områdene”. (Miljødepartementet, 2000)

Konvensjonen legger stor vekt på at lokalbefolkningen skal være med i bestemmelsene og forvaltningene av landskapet. Et viktig poeng for konvensjonen er at det skal skje en endring av et ”ovenfra og ned styre” der øvre styresmakter bestemmer, til et ”nedenfra og opp” system der lokalbefolkningen, berørte parter og engasjerte folk er med i prosessen (Brun, 2004).

Det er et ønske om å imøtekomme folks ønske om å oppleve verdifullt landskap. Det påpekes og at landskapet spiller av viktig rolle i menneskenes livskvalitet og at vern, forvaltning og planlegging av landskap kan bidra til å skape arbeidsplasser. Dette medfører rettigheter og ansvar for alle (Miljøverndepartementet, 2000).

1.4 Den europeiske landskapskonvensjonen

1.3 Fjellteksten

6

I 1954 la Landsforbundet for naturvern i Norge (som i dag er Naturvernforbundet) fram “Lov om naturvern”, som åpnet muligheten for å opprette nasjonalparker i Norge (Naturvernforbundet, a). Alle nasjonalparker og landskapsvernområder har en streng formålsparagraf i verneforskriften som skal sikre natur- og kulturarven og formålet er retningsgivende for forvaltningsplanen (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008).

Målet med en nasjonalpark er å sikre urørt og vill natur for nåværende og kommende generasjoner (Miljøstatus i Troms, 2012). Det fremgår i Naturmangfoldloven at fri ferdsel (allemannsretten) i tråd med friluftsloven er godtatt i nasjonalparkene (Regjeringen.no, 2011). Allemannsretten er en del av norsk kulturarv og gir lov til fri ferdsel i utmark (Miljolare.no). En kan drive friluftslivsaktiviteter som jakt, fiske, fugletitting, fotturer m.m. i vernede områder (Haukeland, J. V, 2011), men det må være i slik grad at det ikke skader naturen og ikke er sjenerende for andre brukere (Miljolare.no). Fri ferdsel kan kun begrenses og forbys i avgrensende områder dersom det er helt nødvendig for å bevare natur- og kulturminner og geologiske forekomster (Regjeringen.no, 2011).

I dag er 16,8 prosent av Norges fastland vernet (Miljøstatus i Norge, 2011), 9.9 prosent av dette er vernet som nasjonalpark (Miljøstatus i Norge, 2011). Åtte år etter Lov om Naturvern fikk Norge sin første nasjonalpark, Rondane, i 1962.

Den første nasjonalparken i verden, Yellowstone nasjonalpark i Nord-Amerika, ble etablert i 1872. Etter Yellowstone, kom mange fler og nå representerer nasjonalparker den mest utbredte formen for verning i verden. Det kommer her fram to tydelige roller; det ene er å bevare naturressursene, det andre er å samtidig gi besøkende en erfaring av enestående natur. Disse to rollene har endret seg med tiden mellom landegrenser og innad i landene. På 1960-tallet var en nasjonalpark et område som var vernet mot all menneskelig aktivitet for at naturen ikke skulle bli ødelagt. Dette var i tråd med IUCNs definisjon av datidens nasjonalpark: ”a relatively large area not materially altered by human exploitation and occupation, and were the highest competent authority in the country has taken steps to prevent or eliminate exploitation or occupation in the whole area ” (Haukeland, J. V, 2011, s. 10, ref. McNeely, Harrison, & Dingwall, 1994). På samme tid begynte det også å bli økt interesse for vern av økosystemer, og det ble en hovedtanke bak nasjonalparkbetegnelsen i årene framover (Haukeland, J. V, 2011).

Omtrent 12,2 prosent av jordas landoverflate er vernede områder (2008)(Haukeland, J. V, 2011). Etablering av verneområder blir sett på som et viktig verktøy for å motvirke det pågående tapet av økosystemer og arter (GreenFacts, 2011). IUCN deler vernede områder inn i 6 kategorier hvor nasjonalparker går under kategori 2: Vernet område med forvaltning som hovedsakelig skal gi beskyttelse av økosystemer og rekreasjon (ICUN, 20011). Nå legges det ikke bare vekt på bevaring og beskyttelse av natur i vernede områder, men inkluderer også å forsikre at besøkende får en kvalitetsopplevelse uten at det har for stor innvirkning på biologiske og økologiske systemer (Haukeland, J. V, 2011).

2.1 Nasjonalpark globalt

2.2 Nasjonalpark i Norge

7

Det er i Norge en tradisjon å ha begrenset tilrettelegging og kommersiell aktivitet i nasjonalparker (Haukeland, J. V, 2011). Her er blant annet lovverket en begrensning sammen ned den norske kulturarven. I noen verneområder, som foreksempel Jotunheimen nasjonalpark og Svartisen, legger vernebestemmelsene forbud mot kommersiell aktivitet (St.prp. nr 65, 2002-2003). I fjellteksten kommer det fram at regjeringen vil fjerne forbudet mot kommersiell turisme i de overnevnte vernede områdene med fler. (St.prp. nr 65, 2002-2003).

Før ble landskap vernet mot menneskelig aktivitet, men med tiden har det blitt en endring på dette synet. En ser nå at en må ta mer hensyns til folks interesser om å oppleve praktfull natur. Vi går over i en endring fra vern mot bruk til vern og bruk. Det er mange områder som har blitt båndlagt vern de siste årene og det har ført til en nedgang i tradisjonelle næringer som jordbruk og skogbruk ved verneområdene, og det fører til mindre arbeidsplasser og emigrering. De politiske tiltakene nevnt ovenfor er en respons på denne negative utviklingen. Istedenfor å verne mot bruk ser en heller på vernede områder som en mulighet for regional utvikling og bevaring. Ved å bruke nasjonalparkene mer aktivt kan det åpne for mange nye arbeidsplasser og bosetting i nærområdene. Økt bruk kan sees som et godt vern ved at brukeren

Figur 1: Merkevarebeskyttet logo for nasjonalpark-kommune og nasjonalparklandsby

Det er i senere tid blitt mer fokus på nasjonalparker og vernede områder i politikken, for eksempel med Den europeiske landskapskonvensjonen, Fjellteksten, DNs verdiskapingsprosesser for natur- og kulturarv og et skifte fra “vern mot bruk” til “vern og bruk”. Statens turismestrategi fremhever behovet for bedre tilrettelegging, lengre/fler fotturer og forbedret parkeringsfasiliteter for å få økt besøkstall til nasjonalparker (Haukeland, J. V, 2011).

Fjellteksten som har et mål om å øke bærekraftig økonomisk utvikling i verneområder. Dette var en endring i nasjonalparkpolitikken som førte til et større fokus på turisme i verneområder (Haukeland, J. V, 2011). Direktoratet for naturforvaltning har tatt dette med i Programmet for verdiskaping (Haukeland, J. V, 2011). I sammenheng med dette er det opprettet nasjonalparksentre og nasjonalparkkommuner som verdiskaping og markedsføringsverdi (Haukeland, J. V, 2011). Konseptet nasjonalparklandsby, utvikles nå i et pilotprosjekt for fem områder i Norge (Direktoratet for naturforvaltning, 2012 b). Nasjonalparklandsbyen skal profilene sin nasjonalpark og fungere som et godt vertskap (Direktoratet for naturforvaltning, 2012 b). Både nasjonalparklandsby og nasjonalparkkommuner er ment å gi grunnlag for lokalsamfunnsutvikling (Fylkesmannen i Oppland, 2012). En fordel med å få status som enten nasjonalparksenter, nasjonalparkkommune eller nasjonalparklandsby er at en får en større markedsføringsverdi ved at en kan bruke en merkevarebeskyttet logo (Direktoratet for naturforvaltning, 2012 b).

2.3 Nasjonalparkpolitikk i Norge

8

trives i naturen og vil ta vare på det. Dette krever informasjon i nasjonalparkene slik at folk blir oppmerksomme på hvordan en bør oppføre seg i hensyn til naturen (Haukeland, J. V, 2011).

I land som blant annet England, Australia, Tyskland og Sverige legger en stor vekt på besøksforvaltning og har klare mål og retningslinjer (se vedlegg 1 for nærmere informasjon). En kan i korte trekk si at utenlandske besøksstrategier handler om å:

• skaffe tilveie et kunnskapsgrunnlag• ta strategiske valg på basis av dette kunnskapsgrunnlaget• sette mål og prioritere tiltak innenfor en helhetlig ramme• kontinuerlig evaluere hva som virker og ikke virker (Fylkesmannen i Oppland, 2012)

Andre land er generelt interessert i å gi folk bedre tilgang til naturen og gode opplevelser i vernede områder og det er generellt mer tilrettelagt. Besøksforvaltningen er mer målstyrte og kunnskapsbaserte (Fylkesmannen i Oppland, 2012). For å få til god besøksforvaltning er det nødvendig å gjennomføre brukerundersøkelser, England og Finland er flinke på dette. Sonering, der en deler parken opp i soner med ulik grad av tilrettelegging og tiltak, er et annet verktøy som brukes i stor grad. I utenlandske nasjonalparker er det ofte et høyere besøkstrykk og et sterkt behov for besøksforvaltning for å verne naturen og samtidig gi de besøkende en kvalitetsopplevelse. De mange besøkende har ulike behov, og for å møte behovene er sonering et viktig tiltak. Utenlandske nasjonalparker har dessuten større ressurser bevilget til forvaltningen enn i Norge (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Men i senere år har det blitt en økning av ressurser til norske nasjonalparker (Haukeland, J. V, 2011), noe som tyder på at Norge ser mer av verdien i nasjonalparkene.

Soneringen som blir brukt i mange utenlandske nasjonalparker er basert på den amerikanske ROS-modellen (Recreation Opporotunity Spectrum). ROS er en metode for å identifisere naturområder og bestemme rekreasjonsmuligheter innenfor naturområdene eller en gruppe av naturområder (Recognising and Setting Limits). Ideen er basert på å forvalte for ulike brukergrupper slik at ulike behov tilfredsstilles på en slik måte et det ikke strider med verneforskriftene eller hverandre. Soneringen kanaliserer bruken slik at de ønskede natur- og kulturverdiene blir ivaretatt.

UICN (International Union for Conservation of Nature) er verdens største miljønettverk. Nettverket tar opp problematikken mellom økt naturbasert turisme og vern av natur. Det er utgitt en bok som gir grundige retningslinjer for planlegging og forvaltning av bærekraftig turisme i vernede områder. Den forklarer ulike tiltak som må til for å få en god besøksforvaltning. UICN presiserer også at sonering et viktig verktøy og blir grundig gjennomgått. Andre viktige verktøy er informasjon og kanalisering (UICN, 2002).

Mange Europeiske land bruker European Charter for Sustainable Tourism (Det europeiske charteret for bærekraftig turisme) som verktøy i besøksforvaltningen (ECST). Charteret er et praktisk verktøy for å sikre at turismen bidrar til en balansert økonomisk, sosial og miljømessig utvikling av verneområder i Europa. Det er med på å gi større synlighet til besøksforvaltning (Fylkesmannen i Oppland, 2012) og øke bevisstheten rundt Europas verneområder som en del av kulturarven (ECST).

2.4 Besøksforvaltning i utenlandske nasjonalparker

9

PAN Parks står for “Protected Areas Network” og er et samarbeid mellom stiftelsen WWF og det nederlandske turistforetaket Molecaten Groep. Med dette er det et ønske om å skape et nettverk mellom nasjonalparker i Europa. De fokuserer mye på naturbasert turisme og vern av naturverdier. PAN Parks mål er å øke interessen for nasjonalparker og sikre naturverdiene innenfor vernegrensene. Andre mål er å fremme lokal interesse og vekst i området (Naturvårdsverket, 2002). For å bli en PAN Park må en oppfylle visse kriterier:

- Krav til områdets naturverdier- Sonering av områder (bruk og vern)- Forvaltning av besøkende- Strategi for utvikling av naturbasert turisme (Naturvårdsverket, 2002)

Ved å bruke disse sertifiseringene (PAN Park og ECST) kan forvaltningsrollen til nasjonalparken endres fra å være med medspiller til turisme og reiseliv til å bli en pådriver og koordinator (Fylkesmannen i Oppland, 2012). I følge Fylkesmannen i Oppland (2012) er det ikke ønskelig at norske nasjonalparker tar på seg en slik pådriverrolle, og ser derfor ingen grunn til å inngå samarbeid.

3 F U L U F J Ä L L E T N A S J O N A L P A R K

Fulufjället nasjonalpark ligger i Dalarnes län i Sverige helt inntil Norskegrensa ved Hedemark. I år opprettet Norge Fulufjellet nasjonalpark på norsk side. Dette har lenge vært et ønske fra svensk side. Målet med opprettelsen er “å ta vare på et stort, sammenhengende og inngrepsfritt fjell- og skogområde” (Direktoratet for naturforvaltning, 2012 c).

Nasjonalparken består for det meste av et fjellmassiv som stiger bratt opp fra lavtliggende skogområder (se vedlegg 2 for kart av nasjonalparken). Fulufjällets største attraksjon er Njupeskär vattenfall som er Sveriges største foss (93 meter høy med 70 meter fritt fall) (Naturvårdsverket, 2002). Grunntanken for å verne et område som nasjonalpark i Sverige er å bevare og ivareta den svenske nasjonale naturarven (Naturvårdsverket, 2002). Nasjonalparken er i liten grad påvirket av menneskelig aktivitet og består derfor av mye urørt natur (Naturvårdsverket, 2002). Svenske nasjonalparker har flere likheter med norske nasjonalparker ved at det ikke er tillatt med fastboende innenfor vernegrensa og allemannsretten (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a). Fulufjället ligger på statlig grunn og blir forvaltet av Landsstyrelsen (tilsvarer fylkesmannen i Norge) i Dalarnas län (Naturvårdsverket, 2002).

Formålet med opprettelsen av Fulufjället som nasjonalpark er ” att i väsentligen orört skick bevara ett sydligt fjällområde med särpräglad vegetation och stora naturvärden i övrigt. Men också att ge möjlighet till upplevelser av stillhet, avskildhet och orördhet” (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011).

Fulufjället ble sertifisert som PAN Park samtidig med opprettelsen som nasjonalpark i 2002 (Naturvårdsverket, 2002) da de mener PAN Parks ideer samsvarer med deres arbeid med lokal medvirkning og bærekraftig bruk (Naturvårdsverket, 2002). Det ble opprettet en Lokal PAN Park gruppe for nasjonalparken som består av en representant fra PAN Parks, de forvaltningsmyndige, representanter fra berørte kommuner, WWF og lokale bedrifter. Disse møtes 1-2 ganger i året for å utveksle informasjon og diskutere strategier og tiltak. (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011).

10

Besøksforvaltningen i Fulufjället har vært sentralt helt siden opprettelsen av parken. Grunnen til dette er blant annet fordi turisme var en viktig del av næringen i området, og har blitt den dominerende næringen i dag(Fylkesmannen i Oppland, 2011 a). På bakgrunn av sertifiseringen som PAN Park er det påkrevd å ha strategier som går på å utvikle naturbasert og bærekraftig turisme og forvalte de besøkende (Naturvårdsverket, 2002). Besøksforvaltningen i Fulufjället inspireres av metoder og prinsipper fra blant annet USA og Canada(sonering og informasjon).

Fulufällets mål for forvaltning av besøkende lyders slik: ”Fulufjället har nöjda besökare som får tillfredsställande upplevelser. De vet vad de kan förvänta sig inom olika delar av nationalparken och får sina relevanta förväntningar uppfyllda. Besökarnas aktiviteter är inte i konflikt med nationalparkens syfte”. For å nå dette målet er det laget generelle retningslinjer og tiltak som går på indirekte styring, følge opp på bruken og utvikling av aktiviteter, gjennomføring av brukerundersøkelser og formulere en nasjonalparkpolitikk ”code of conduct” som forteller hvordan en skal oppføre seg i en nasjonalpark (Naturvårdsverket, 2002). (For utypende informasjon se vedlegg 1).

3.1 Besøksforvaltning

Fulufjällets lokale PAN Parks gruppe utarbeidet i 2008 en egen turismestrategi for nasjonalparken og nærområdene (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011). Strategien er et tillegg til forvaltningsplanen for parken (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a) og skal sees som et verktøy for å oppnå visjoner, mål og formål som inngår i sertifiseringen av Fulufjället som PAN Park (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011). Målet for dokumentet er ”hållbar turismutveckling samt att undvika eller minimera den eventuella negativa inverkan som en ökad turism kan ha på naturen och på de ekologiska, socioekonomiska och kulturella resurserna i området” (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011).

PAN Park fokuserer sterkt på bærekraftig turisme (Sustainable Tourism DevelopmentStrategy, STDS). Målet med tursimeutviklingen er å fremme Fulufjället som et område med høy attraksjonskraft og med langsiktig bærekraftig turisme som tilbyr opplevelser av høy kvalitet og skape forutsetninger for lokalsamfunnsutvikling (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a).

3.2 Turismestrategi

Sonering er en bærende tanke i forvaltningsplanen for Fulufjället. Nasjonalparken deles inn i fire ulike soner med ulik grad av tilrettelegging og inngrep. Det er ulike retningslinjer på hva som er tillatt i hver sone, men det overordnede målet og allemannsretten gjelder for alle sonene. Det som varierer er hvordan formålet oppnås i de ulike sonene og hvordan reglene brukes. Soneringen defineres ut fra grad av menneskelig påvirkning, fysisk miljø, opplevelser og hensiktsmessige aktiviteter, og fungerer som et grunnlag for planlegging og forvaltning (Naturvårdsverket, 2002).

Soneringsmodellen er inspirert av den nordamerikanske ROS-metoden (Recreation Opportunity Spectrum) som er nevnt innledningsvis der hovedtanken er å dele landskapet i ulike soner hvor det legges til rette for ulike typer aktiviteter (Naturvårdsverket, 2005 a).

3.3 Sonering

11

Figur 2: Viser soneinndelingen i Fulufjället nasjonalpark

Sone 1 – Orörd zon (Urørt sone)Disse sonene er store sammenhengende områder med svært lite menneskelig påvirkning der økologiske systemer og naturprosesser går uforstyrret. Høyst sannsynlig vil en her kunne oppleve naturen alene i ro og stillhet og få følelsen av å klare seg selv. De aller fleste inngrep ikke tillatt (jakt og fiske er også forbudt) og merkede fotturer er begrenset. I Fulufjället utgjør sone 1 hele 60 % av arealet (Naturvårdsverket, 2002).

Sone 2 – Lågaktivitetszon (Lavaktivitetssone)Det er få menneskelige inngrep og en har også her gode muligheter for å oppleve å være i naturen alene. Det er noe mer bruk og spor av tradisjoner i disse sonene og fler merkede fotturer. Elgjakt er tillatt, men fiske er ikke lov og nye tiltak er begrenset. Sone 2 utgjør ca 14 % av nasjonalparken (Naturvårdsverket, 2002).

Sone 3 – Högaktivitetszon (Høyaktivitetssone)I sone 3 er det i hovedsak upåvirket natur, men kan inneholde omfattende tilrettelegging av stier og hytter m.m. Her kan en i blant se andre mennesker på tur, men det er også mulighet for å være alene. Fiske, elgjakt og snøscooterkjøring er tillatt og det tilrettelagt med merkede fotturer og vindskydd. I disse områdene er det viktig å lede besøkerne slik at det blir minst mulig slitasje på naturen og naturinformasjon er sentralt i denne sonen for å øke forståelsen for vernet og naturen. Utgjør 25 % av arealet i nasjonalparken (Naturvårdsverket, 2002).

Sone 4 – Anläggningszon (Anleggssone)Dette er mindre områder som ligger innen 200 meter rundt partier med høy anleggs- og servicetilbud. Her er det godt tilrettelagt med stier, parkering, toalett, servering, naturum m.m. som gjør det mer ettertraktet. Innfallsporten ved Njupeskär er et eksempel på sone 4 og er den mest brukte innfallsporten. Det er ikke tillatt å telte og sette bål utefor spesifiserte steder. Områder innenfor sone 4 har høy prioritering med tanke på forvaltningen. Det er også viktig her å kanalisere de besøkende slik at naturen rundt blir ivaretatt. Ca 1 % av arealet i Fulufjället er anleggssone (Naturvårdsverket, 2002).

12

Forvaltningen av Fulufjället legger stor vekt på innfallsportene (entreene) fordi det som regel er de besøkendes første møte med nasjonalparke, og for noen det det eneste en opplever av nasjonalparken. Fulufjället satser stort på hovedinnfallsporten, Njupeskär som er tilrettelagt med stor parkering, toaletter, servering, naturum (besøkssenter), informasjon og tilrettelagte siter m.m. Njuåeskär ligger en liten fottur unna hovedattraksjon Njupeskär vattenfall (Naturvårdsverket, 2005 a).

Njupeskär innfallsport har lykkes med tilretteleggingen og hele 80 % av de som besøker Fulufjället bruker denne innfallsporten (Naturvårdsverket, 2005 a). På grunn av den store satsingen ved innfallsporten og populariteten fungerer Njupeskär som nasjonalparkens ansikt utad (Naturvårdsverket, 2005 a). I Njupeskä ligger Fulufjället Naturum som jobber med å gi besøkende informasjon om mulighetene og opplevelsene i nasjonalparken. Det er gratis (Fylkesmannen i Oppland. 2011 a) og en kan få hjelp til å planlegge fjellturer eller få svar på andre spørsmål om f.eks. dyre- og planteliv. Fra Naturumet går det en godt tilrettelagt sti inn til Njupeskär vattenfall med skilting, informasjon, trebruer og toaletter innerst ved fossen (Fylkesmannen i Oppland. 2011 a). For å gi de besøkende en bedre opplevelse av denne turen er stien formet som en rundtur, som gjør at en ikke går tilbake samme vei som en kommer (Fylkesmannen i Oppland. 2011 a). På den måten blir det færre mennesker på samme sted og opplevelsen blir bedre. Denne tilretteleggingen er et forsøk på å indirekte styre de besøkende i en retning slik at naturen rundt blir skånet (Naturvårdsverket, 2005 a). Denne gjennomtenkte tilretteleggingen ved Njuperskär gjør det mulig å håndtere et stort besøkstrykk uten at det skader naturen vesentlig (Fylkesmannen i Oppland. 2011 a).

Informasjon ved mye besøkte områder som innfallsporter er som sagt utrolig viktig. I Fulufjället er informasjonen gratis og henviser seg til brukerne (Fylkesmannen i Oppland. 2011 a). Som et hovedtiltak for å nå nasjonalparkens hovedmål er å utarbeide informasjon som forteller om verdiene og bestemmelsene i parken (Naturvårdsverket, 2005 a). Fulufjället benytter seg av nasjonalparkmarkører, som Naturvårdsverket definerer som ”en fristående byggd markering som bär nationalparkssymbolen och som finns vid entréer och viktiga gränspassager”. En markør vil fremme den statusen naturområdene har og signaliserer til turister at en har kommet til et område med en helt spesiell natur samtidig som det viser stolthet overfor området (Fylkesmannen i Oppland, 2012).

I Sverige har en utarbeidet en felles merkevare for nasjonalparkene. Denne merkevaren skal vise at nasjonalparker har noe ekstra spesielt som en ikke kan oppleve andre steder. Med dette ønsker en at flere skal besøke nasjonalparkene slik at fler kan oppleve og nyte naturen, og igjen bidra til å øke forståelsen om bevaring blant de besøkende. Merkevaren vil være en visuell logo som nasjonalparkene må bruke på brosjyrer, nettsider, bilder, reklame osv. Det skal også være lik utformingen av informasjonstavler og stativer slik at det blir en helhetlig utforming i nasjonalparkene. Med denne ordningen kreves det også en nasjonalparkmarkør som skal signalisere når en er ved nasjonalparken (Naturvårdverket, 2012)!

3.4 Innfallsporter og informasjon

13

Jotunheimen nasjonalpark (1145 km2) ble opprettet i 1980 som Norges 14. nasjonalpark, samtidig med Landskapsvernområdet Ultadalen (314 km2). Nasjonalparken ligger i Oppland fylke og i Sogn og fjordane fylke og omtrent hele arealet ligger på statsgrunn. I Jotunheimen finner en typiske villfjellformasjoner og Europas høyeste fjelltopp, Galdhøpiggen på 2469 moh. Galdhøpiggen er sammen med Besseggen (1743 moh.) Jotunheimens mesk kjente og brukte fotturer (Jotunheimen, 2011 b). I tillegg til flott fjellandskap har nasjonalparken lave og frodige daler, særegne vassdrag og flere breer. En finner også her Norges høyeste foss med et fritt fall på 275 meter. Jotunheimen er en del av nasjonalparkriket som er en samling av fire nasjonalparker med felles markedsføring (Jotunheimen,

Figur 3: Felles varemerke for Sveriges nasjonalparker

4 J O T U N H E I M E N N A S J O N A L P A R K O G U T L A D A L E N L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E

Fulufjället er flinke på å gjennomføre brukerundersøkelser (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011). I forvaltningsplanen for Fulufjället er et tiltak å gjennomføre brukerundersøkelser hvert 5 år for å overvåke bruken av nasjonalparken og se på besøkendes holdninger og verdier osv. (Naturvårdsverket, 2002). Dette gir veiledning till videre utvikling av nasjonalparken. I 2001 ble det gjennomført en omfattende brukerundersøkelse av Fulufjället gjennom ETOUR (Naturvårdsverket, 2002). Målet med undersøkelsen var:

- Att ge underlag för skötselplanearbetet.- Att studera hur en nationalparksbildning påverkar besöksmönster och besökare.Detta genom att genomföra undersökningen innan nationalparken är etablerad och sedan upprepa den efter något år.- Att utveckla och praktiskt prova metoder för regelbunden uppföljning av besök och besökare i samband med nationalparksförvaltningen. (Naturvårdsverket, 2002).

Det ble utført en brukerundersøkelse i 2003 et år etter opprettelsen av nasjonalparken. Dette ble gjort for å kunne analysere bruk og holdninger før og etter at Fulufjället fikk nasjonalparkstatus (Naturvårdsverket, 2002). På bakgrunn av disse undersøkelsene er det laget et dokument som analyserer resultatene som gir grunnlag for videre forvaltning.

3. 5 Brukerundersøkelser

14

Jotunheimen har i lang tid blitt forvaltet som en brukspark (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Parken har som første og eneste i Norge kommet med en besøksstrategi for nasjonalparker (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). Denne er laget i forbindelse med den nasjonale satsingen på verdiskaping basert på naturarven (Fylkesmannen i Oppland, 2012), som kommer fram i Fjellteksten. Forskning om de samfunnsfaglige aspektene ved naturforvaltning i NINA og Østlandsforskning (friluftsliv, naturbasert reiseliv, konsekvensutredninger med mer.) har vært pådrivere for å få brukeraspektet inn som en integrert del av norsk naturforvaltning, på linje med det en har internasjonalt (Vorkinn, M).

Målet med besøksforvaltningen er å sikre og ta vare på naturen samtidig som en skal legge til rette for gode opplevelser for brukerne (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Besøksstrategien for Jotunheimen er inspirert av besøksstrategier fra utenlandske nasjonalparker (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008), som Fulufjället i Sverige, Skottland, Tyskland, Nord-Italia og Australia (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a).

Forvaltningsapparatet har i de senere årene fått økte bevilgninger for tilretteleggingstiltak i verneområdene. Tilrettelegging innenfor vernegrensene skal ta sterk hensyn til naturverdiene og sikringstiltak skal i hovedsak ikke tillates da Jotunheimen har en policy om ferdsel på eget ansvar. Sikringstiltak vil dessuten være varige installasjoner i naturen som ikke er ønskelig. For å kunne gi de besøkende naturopplevelser av god kvalitet må en ta utgangspunkt i besøkendes reise

Rondane, Dovre og Dovrefjell-Sunndalsfjella) (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008) (se vedlegg 3 for kart av Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde)

Jotunheimen nasjonalpark ble opprettet på grunn av særegent landskap med natur- og kulturverdier, geologi og mangfold. Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er ”å verne eit vilt, eigenarta, vakkert og i stor grad urørt fjellandskap med dyre- og planteliv på overgangen mellom austlandsk og vestlandsk fjellnatur. I nasjonalparken skal det innafor visse rammer vere høve til landbruk, friluftsliv, jakt og fiske, undervisning og forskning” (Lovdata, 2012). I verneforskriften kommer det fram at målet for Utladalen lanskapsvernområde er ” å verne eit vilt og vakkert vestlandslandskap med naturmiljø og kulturminne i tilknyting til Jotunheimen nasjonalpark, samstundes som områda skal kunne nyttast til landbruk, jakt og fiske” (Lovdata, 2012).

Intressen for friluftslivet økte betraktelig på 1800-tallet og førte til at det flere steder ble opprettet turistbedrifter (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). I dag brukes Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvenområde til aktiviteter som fotturer, jakt og fiske, elgsafari, grottetitting, juving, klatring, rafting m.m. (Jotunheimen, 2011 c), og inneholder flere av de mest etterspurte turmålene i landet (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). Rundt 30.000 personer besøker årlig Jotunheimen (Jotunheimen, 2011 a).

På grunn av økt bruk og nye måter å anvende bruken i nasjonalparken og landskapsvernområdet på er det helt nødvendig med en forvaltningsplan med fokus på besøkende for at naturen ikke skades. Forvaltningsplanen skal sørge for at utviklingen skjer i samsvar med verneformålet. For at forvaltningsplanen skal fungere best mulig må den fornyes hvert 10. år, da det stadig skjer endringer som må følges opp (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008).

4.1 Besøksforvaltning

15

Jotunheimen har sonering som et hovedgrep i besøksforvaltningen, og denne baserer seg mye på den svenske soneringen i Fulufjället, hvor sonene går fra å være helt urørt og vill natur til områder med mye tilrettelegging og anlegg. Det er som i den svenske metoden at verneforskriftene gjelder for alle sonene mens det er praktiseringen av det som varierer (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Jotunheimen deler parken inn i tre soner: vernesone, brukssone og sone med spesiell tilrettelegging og inngrep (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). (se vedlegg 3 for soneringskart)

Vernesonen er i utgangspunktet større villmarksområder med få spor av nyere inngrep og menneskelig aktivitet der naturhensyn kommer i første rekke (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). I disse sonene er det strengere regler hvor foreksempel merking av stier og bygging av hytter og bruer ikke er tillatt (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). I vernesonene har en mulighet til å oppleve urørt natur (Fylkesmannen i Oppland, 2012).

Brukssonen er både store og små områder der det er tillatt med forsiktige tiltak, tilrettelegginger og inngrep (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Dette kan være merking av stier og bygging av hytter innenfor et visst rutenett (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008). Eksempler på brukssone er sentrale innfallsporter, beiteområder og lett tilgjengelige turmål (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Det er også viktig i disse sonene, som i sone 1, å vise hensyn til naturens verdier ved eventuelle inngrep (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008).

Sone med spesiell tilrettelegging og inngrep er som regel mindre områder der det er tillatt å legge spesielt til rette for ferdsel, reiseliv, reindrift m.m. Eksempler på slike soner er områder med store tekniske inngrep som veier og vassdragsreguleringer (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008).

og Jotunheimens rolle i reisen. Jotunheimen blir ofte brukt i sammenheng med rundturreiseturister, hvor Jotunheimen er en del av en lenge reise for mange, og et hovedmål med reisen for andre. Dette betyr at de fleste besøkende oppholder seg der i kort tid (under to døgn) og en søker gjerne etter de mest praktfulle attraksjonene. På rundreise er det populært med korte fotturer og toppturer og ser gjerne naturen fra bilvinduet. Resultater fra brukerundersøkelser viser at det er et flertall av nordmenn innenfor vernegrensa, mens i randsonen er et flertall av utenlandske. Dette viser at for mange utenlandske turister holder det å være i utkanten av en nasjonalpark og ta noen korte turer for å se innover landskapet, mens nordmenn gjerne går lengre turer og vil være i selve nasjonalparken eller landskapsvernområdet. Dette kan ha sammenheng med den norske natur- og kulturarven med allemannsretten og friluftsliv (Fylkesmannen i Oppland, 2012).

Besøksforvaltningen for Jotunheimen er særlig inspirert av Fulufjället. Fulufjället har siden opprettelsen av nasjonalparken hatt et større fokus på turismehåndtering i verneområder. Besøksforvaltningen for Jotunheimen tar for seg tre viktige hovedgrep med henhold til forvaltning av bruk og vern: Sonering, opprusting av innfallsporter og å gjennomføre en helhetlig informasjonsstrategi (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Utenlandske nasjonalparker og verneområder er generelt flinkere enn Norge til å gjennomføre brukerundersøkelser og bruker det effektivt i besøksforvaltningen. Det er gjort noen brukerundersøkelser i Jotunheimen (år 1992, 2002 og 2010) som besøksforvaltningen har som grunnlag.

4.2 Sonering

16

at de fanger opp oppmerksomheten (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Informasjonen skal bidra til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt vernet og gi realistiske opplysninger om opplevelser slik at de besøkende får forventningene sine oppfylt.

Som nevnt tidligere er det mange som nøyer seg med å oppholde seg i nasjonalparkgrensa og går helst korte og relativt lette turer der en ønsker å få med seg ”highlightsene”. For å øke oppholdstiden til disse brukerne har Jotunheimen utarbeidet et konsept om å Oppdage Jotunheimen på 1 time eller på en dag. Dette er en løsning som kan fungere godt da det er mange som er på rundreiser i området og ikke har god tid per attraksjon. Her har Jotunheimen hentet inspirasjon fra Hamra nasjonalpark i Sverige (Fylkesmannen i Oppland, 2012).

Figur 4: Eksempel på “timesbrosjyre” fra Hamra nasjonalpark

Innfallsportene er som nevnt det første en møter når en kommer til en nasjonalpark, og informasjonen som gis her er viktig med tanke på opplevelse, vern, kanalisering osv. Jotunheimen har utarbeidet et eget notat om innfallsportene til nasjonalparken og landskapsvernområdet. I dag er det 22 innfallporter i Jotunheimen, noen er mer brukt enn andre. Ut i fra ulike undersøkelser kommer det fram at Gjendesheim og Utladalen er de innfallsportene med mest aktivitet, og det er derfor mest behov for å gi ut informasjon på disse innfallsportene (Fylkesmannen i Oppland, 2011 b).

Jotunheimen har hentet mye inspirasjon fra Fulufjället, der en har klart å få til en meget vellykket innfallsport ved Nnjupeskä med god tilrettelegging. Innfallsportene til verneområder er viktig med tanke på å tiltrekke seg fler turister og for at lokale skal få glede av naturen. Innfallsportene ligger gjerne utenfor vernegrensa, noe som betyr at det er plan- og bygningsloven som gjelder. Her må forvaltningsstyret samarbeide med kommunen og eventuelle grunneiere for å få til gode og attraktive innfallsporter. Selv om en er utenfor verneområdet i randsonen er det viktig å ta hensyn til naturmiljø og dyreliv ved opprusting av innfallsportene (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, 2008).

Jotunheimen ønsker, som de har fått til i Sverige, å gjennomføre en felles identitet for nasjonalparkene (Fylkesmannen i Oppland, 2011 b). Det dette medfører det også bruk av nasjonalparkmarkører. Dette er noe som ikke er tradisjon i Norge, der en bare markerer med små skilt ved nasjonalparkgrensa (Fylkesmannen i Oppland, 2011 b). Det ønskes en nasjonalparkmarkør ved de mest brukte innfallsportene til Jotunheimen, da skiltingen som er i dag ikke gjenspeiler den særegne naturen i parken (Fylkesmannen i Oppland, 2012).

Det ønskes også lik design av informasjon og stativer slik at en får en helhetlig utforming (Fylkesmannen i Oppland, 2012). I dag er skilt og stativer i Jotunheimen variert og det ønskes et felles design på dette for alle norske nasjonalparker (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Dersom det ikke iverksettes en satsning på en nasjonal mal løpet av 2013 vil Jotunheimen utarbeide egne helhetlige maler (Fylkesmannen i Oppland, 2011 b). I tillegg til dette skal det fokuseres på hva som skal stå på informasjonsskiltene. For å kommunisere bedre vil de rette informasjonen mot brukergruppene slik

4.3 Opprustning av innfallsporter og informasjon

17

Utenlandske nasjonalparker er mye mer brukerorientert i sin forvaltning. Dette kommer av generelt større besøkstrykk som gjør nasjonalparkene avhengig av å forvalte de besøkende (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a). I mange nasjonalparker blir besøksforvaltningen definert som et eget mål i forvaltningsplanen på lik linje andre forvaltningsmål (Fylkesmannen i Oppland, 2011 a). Nasjonalparker i Sverige (Fulufjället), Tyskland (Wadden Sea National Park) og Australia (Whitsunday and Mackay Islands) har en del likheter med norske nasjonalparker, men en stor forskjell ligger i fokuset på de besøkende. Besøksstrategien i disse landene er mer målfokuserte og kunnskapsbaserte. Det legges stor vekt på overvåking og brukerundersøkelser, og det er et mål at de besøkende skal få en god opplevelse. Dette kommer ikke godt fram i Norske nasjonalparker. Det er et mål om bruk av naturen i norske nasjonalparker, men det står ingenting om kvaliteten av opplevelsen (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Besøksforvaltningen i Norge fokuserer mer på vern framfor besøkende og i forvaltningsplanene bruker en utelukkende ordet ”brukere” for de som besøker nasjonalparkene, mens de i andre land blir omtalt som ”besøkende” eller ”gjester” (visitors) (Fylkesmannen i Oppland, 2012). Dette viser at en i Norge har en annen grunnleggende holdning til de besøkende. Dette kan komme av den norske kulturarven der nordmenn alltid har brukt naturen aktivt. Men turister som kommer kortveis og langveis fra kommer til nasjonalparkene som gjester og ønsker en fin opplevelse.

Hvorfor Norge henger etter med besøksforvaltningen bygger på natur- og kulturarven i landet og det strenge naturvernet. Nordmenn har alltid hatt fri ferdsel i utmark, og friluftsliv og bruk av naturen er derfor del av den norske kulturarven. Tradisjonelt sett har nordmenn derfor vært vant med å ”klare seg selv” i naturen. Tidligere har det derfor ikke vært særlig behov for tilretteleggelse i norsk natur. Det har midlertidig blitt et større behov for tilrettelegging med tiden grunnet blant annet økt turisme og et sterkere fokus på universell utforming. Med Den europeiske landskapskonvensjonen er det blitt rettet et fokus mot landskapet som verdiskaping for et område. Fjellteksten presenterer nasjonalparker og dens verdier som store muligheter for reiselivsutvikling. Dette har i ettertid satt i gang en verdiskapingsprosess for natur- og kulturarv. På bakgrunn av økt politisk interesse for nasjonalparker har det i det senere år blitt bevilget fler ressurser til nasjonalparker i Norge, og Jotunheimen har som, første nasjonalpark i Norge, utarbeidet en besøksstrategi. Dette viser at Norge er på vei framover.

Fulufjället i Sverige ligner på norske nasjonalparker på mange måter, og kulturarven om å gå i naturen og “klare seg selv” ligger sentralt til grunn også i Sverige. Også verneforskriftene for svenske nasjonalparker er strenge, men likevel ligger Fulufjället lenger foran Norge med tanke på besøksforvaltning. Fulufjället var tidlig inspirert av internasjonale metoder og prinsipper (ROS) for besøksforvaltning og som PAN Park fulgte en rekke kriterier om sonering av parken, forvaltning av besøkende samt en strategi for utvikling av bærekraftig turisme (Länsstyrelsen Dalarnes län, 2011). Det er dessuten bevilget mange millioner til forvaltning av Fulufjället. Fulufjället nasjonalpark har med dette fått til en god besøksforvaltning som Norge har mye å lære av og som Jotunheimens besøksforvaltning har latt seg inspirere av.

Besøksforvaltning er med på å verne naturverdiene og å gi de besøkende gode opplevelser ved:- å ha gode innfallsporter som informerer, inspirerer og kanaliserer de besøkende,- målrettet og realistisk informasjon som gir kunnskap om vern og nasjonalpark og fornøyde gjester, - soneringer som kanaliserer de besøkende og oppfyller ulike behov for vern og aktivitet,- hyppige brukerundersøkelser som gir verdifull informasjon på hva som fungerer og ikke fungerer til videre forvaltning.

5 S L U T T O R D

18

Fylkesmannen i Oppland. 2012. Besøksstrategi for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde 2013—20177.

Fylkesmannen i Oppland. 2011 a. Eksempler på besøksforvaltning/-strategier fra utenlandske nasjonalparker.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. 2008. Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde

Länsstyrelsen Dalarnes län. 2011. Strategi för hållbar turistutveckling i Fulufjällsområdet.

Naturvårdsverket. 2005 a. Friluftsliv och turism i Fulufjället. Före – efter nationalparksbildningen. RAPPORT 5467

Naturvårdsverket. 2002. Skötselplan Fulufjället Nationalpark.

Regeringen proposition. 2002. Fulufjällets nationalpark. Prop.2001/02:116.

St.prp. nr 65. 2002-2003. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. s. 140-151.

UICN. 2002. Sustainable Tourism in Protected areas. No. 8. Kap. 7. Tools for visitor management

Brun, M. 2004. Landskapskonvensjonens muligheter. Sist lokalisert 30.10.2012 på http://www.regjeringen.no/upload/kilde/md/red/2004/0054/ddd/pdfv/223383-bruun.pdf

Direktoratet for naturforvaltning, a. Hvorfor har vi nasjonalparksentre i Norge? Sist lokalisert 12.11.2012 på: http://www.nasjonalparksenter.no/bakgrunn/

Direktoratet for naturforvaltning. 2012. Gamal og ny bruk av fjellet. Sist lokalisert 15.11.2012 på http://www.dirnat.no/content/500040832/Jotunheimen-nasjonalpark

Støttelitteratur

Jotunheimens besøksforvaltning inneholder flere av disse punktene og fungerer bra. Det er et større fokus på de besøkende hvor de også blir omtalt som ”besøkende” i besøksforvaltningen. Det kommer fram at en ønsker at de besøkende skal få gode opplevelser uten at det at det skal gå på bekostning av verneformålene. Konsepter som å oppleve Jotunheimen på en dag eller en time er rettet direkte til de besøkende (samtidig som det fungerer som indirekte styring) og vil forhåpentligvis bli populært bland rundreiserne. Informasjon, innfallsporter og sonering er hovedstrategiene i forvaltningen av de besøkende. Besøksforvaltningen som Jotunheimen har utarbeidet er et godt utgangspunkt og noe mange norske nasjonalparker kan la seg inspirere av.

6 R E F E R A N S E L I S T E

Hoveddokumenter

19

Direktoratet for naturforvaltning. 2012 b. Nasjonalparklandsbyer. Sist lokalisert 21.11.2012 påhttp://www.dirnat.no/friluftsliv/reiseliv/nasjonalparker/nasjonalparklandsbyer/

Direktoratet for naturforvaltning. 2012 c. Fulufjellet nasjonalpark

Direktoratet for naturforvaltning. 2009. Naturarven som verdiskaping. Sist lokalisert 20.11.2012 på: http://www.dirnat.no/multimedia/44944/Endelig-programplan-verdiskapingsprogram.pdf&contentdisposition=attachment

Direktoratet for naturforvaltning. 2008. 23 nasjonalparkkommuner utpekt. Sist lokalisert 12.11.2012 på http://www.dirnat.no/content/500034274/23-nasjonalparkkommuner-utpekt

ECST. European Charter for Sustainable Tourism in protected Areas. Home. Sist lokalisert 20.11.2012 på http://www.european-charter.org/home/

Fylkesmannen i Oppland. 2011 b. Innfallsportene til Jotunheimen

GreenFacts. 2011. Kapittel 4.5. 2011. Scientific Facts on Biodiversity. Sist lokalisert 12.11.2012 påhttp://www.greenfacts.org/en/global-biodiversity-outlook/l-3/4-rate-loss.htm#5p0

Haukeland, J. V. 2011. Sustainable Tourism Development in a Norwegian National Park Area – Exploring Social Aspects.

Haukeland, P.I. 2010. Landskapsøkonomi . TF-rapport nr. 263.

ICUN. 20011. World Heritage Facts and Figures. Sist lokalisert 12.11.2012 på http://cmsdata.iucn.org/downloads/world_heritage_facts_and_figures_may_2011.pdf

Jotunheimen. 2011 a. Offisiell reiseguide for Jotunheimen. I sommar skal eg på Galdhøpiggen. Sist lokalisert 19.11.2012 påhttp://www.visitjotunheimen.com/no/artiklar/Konseptartikler/Aktivitetar/Vandring/galdhoepiggen/

Jotunheimen. 2011 b. Offisiell reiseguide for Jotunheimen. I år går du Besseggen! lokalisert 19.11.2012 påhttp://www.visitjotunheimen.com/no/artiklar/Konseptartikler/Aktivitetar/Vandring/besseggen/

Jotunheimen. 2011 c. Home. lokalisert 19.11.2012 på http://www.visitjotunheimen.com/no/Aktivitetar/

Lovdata. 2012. Forskrift om Jotunheimen nasjonalpark i Lom, Vågå, Vang kommunar, Oppland fylke, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane fylke. Sist lokalisert 21.11.2012 påhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-19801205-0001.html

McNeely, Harrison, & Dingwall. 1994. Protection nature. Regional reviews of protected areas.

Miljødepartementet. 2011 a. Rohkunborri nasjonalpark i Troms er opprettet. Sist Lokalisert på 12.11.2012 påhttp://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/rohkunborri-nasjonalpark-i-troms-er-oppr.html?id=634711

20

Miljødepartementet. 2011 b. Langsua nasjonalpark er opprettet. Sist Lokalisert på 12.11.2012 på http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/pressesenter/pressemeldinger/2011/langsua-nasjonalpark-er-opprettet.html?id=635504

Miljøverndepartementet. 2009. Den europeiske landskapskonvensjonen.

Miljødepartementet. 2000. Europeiske landskapskonvensjon. Sist lokalisert på http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-_og_bygningsloven/landskapskonvensjonen/om-konvensjonen/europeisk-landskapskonvensjon-norsk-teks.html?id=426184

Miljøstatus i Norge. 2011. Vernet natur. Sist lokalisert 21.11.2012 på http://www.miljostatus.no/Tema/Naturmangfold/Vernet-natur/

Miljøstatus i Troms. 2012. Verneformer. Sist lokalisert 21.11.2012 på http://troms.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2251#Nasjonalparker

Miljolare.no. Naturen er for alle! Sist lokalisert 19.11.2012 på http://miljolare.no/tema/friluft/artikler/natur-for-alle.php

Naturvernforbundet, a. NaturvernforbundetSist lokalisert 14.11.2012 på http://naturvernforbundet.no/hordaland/om-oss/category2696.html

Naturvårdverket. 2012. Ett gemensamt varumärke för Sveriges nationalparker. Sist lokalisert 20.11.2012 på http://www.naturvardsverket.se/Start/Naturvard/Skydd-av-natur/Nationalparker/Ett-gemensamt-varumarke-for-Sveriges-nationalparker/

Naturvårdsverket. 2005 b. Planering och förvaltning för friluftsliv. RAPPORT 5468

Parks and Benefits. Baltic protected areas and tourism. 2009. Master guide on innovative visitor management solutions within protected areas

Queensland Goverment. 2007. Whitsunday and Mackay Islands - Visitor Management Strategy

Recognising and Setting Limits. Recreational Opportunity Spectrum (ROS).

Regjeringen.no. 2011. Act of 19 June 2009 No. 100 Relating to the Management of Biological, Geological and Landscape Diversity (Nature Diversity Act). Section 35 national parks. Sist lokalisert 21.11.2012 på: http://www.regjeringen.no/en/doc/laws/Acts/nature-diversity-act.html?id=570549

Reuterdahl, A-C. 2012. NRK. “Du har et valg, du har en sjanse”. Publisert 17.06.2012, kl. 19.11. Sist lokalisert 30.10.2012 på http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=18126481Røros. What is sustainable tourism? Sist lokalisert 11.11.2011 på http://www.roros.no/article.php?id=745

Secretariat of the Convention on Biological Diversity. 2006. Global biodiversity outlook 2. Sist lokalisert 12.11.2012 på http://www.cbd.int/doc/gbo/gbo2/cbd-gbo2-en.pdf

UNEP-WCMC. 2010. Coverage of Protected Areas. Sist lokalisert 12.11.2012 på http://wdpa.org/resources/statistics/2010BIP_Factsheet_Coverage_of_Protected_Areas.pdf

21

Forsidebilde: Delen Andreassen

Figur 1: 23 nasjonalparkkommuner utpekt. Sist lokalisert 22.11.2012http://www.dirnat.no/content/500034274/23-nasjonalparkkommuner-utpekt

Figur 2: Naturvårdsverket. 2005 a. Friluftsliv och turism i Fulufjället. Före – efter nationalparksbildningen.

Figur 3: Naturvårdverket. 2012. Ett gemensamt varumärke för Sveriges nationalparker. Sist lokalisert 20.11.2012 på http://www.naturvardsverket.se/Start/Naturvard/Skydd-av-natur/Nationalparker/Ett-gemensamt-varumarke-for-Sveriges-nationalparker/

Figur 4: Naturvårdverket, 2011. Hamra Nationalpark Upptäck. Urskogen på en timme

Figurer

Haukeland, Jan Vidar, ansatt ved UMB.Sveen, Kari, nasjonalparkforvalter for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde.Vorkinn, Marit, Fylkesmannen i Oppland kommune.Zúñiga, Eduardo ansatt ved Fulufjällets Naturum.

Informanter

22