Biogass - Statsforvalteren

raringvarer | teknologi | drift | sikkerhet | sluttprodukt | lovverk

oslashkonomi | stoslashtteordninger | planlegging | referanser

Utviklet av Det Kongelige Selskap for Norges Vel med midler fra

Jordbrukets klima og miljoslashprogram Landbruksdirektoratet

wwwnorgesvelnobiogassboka| 2016

Biogass Haringndbok i etablering og drift av

garingrdsbaserte biogassanlegg Av Johan G Ellingsen og Tore Filbakk

____________Haringndbok i etablering og drift av garingrdsbaserte biogassanlegg____________

2

Innholdsfortegnelse

Innledning 4

Om litteratursoslashk 4

Klima og miljoslashpolitikk 4

Offentlig satsing 5

1 Raringvarer 7

11 Energipotensiale 7

111 Husdyrgjoslashdsel 7

112 Mat- og slakteriavfall 7

113 Landbruksavfall 7

12 Egenskaper og faktorer som paringvirker prosessen 8

121 Toslashrrstoffinnhold 9

122 Risiko for mekaniske problemer 11

123 Godt eksempel paring beregning av loslashnnsomhet 11

13 Lovverk og kvalitetskrav paring raringvaresiden 12

131 Som konvensjonelt driftsmiddel 12

132 Hygienisk kvalitet 12

133 Hygienisering 13

134 Oslashkologisk driftsmiddel 13

135 Kildesortert avfall fra storkjoslashkken og hoteller 14

2 Teknisk anlegg 15

21 Type anlegg og prinsipper 15

22 Energibalanse 19

3 Drift vedlikehold og sikkerhet 20

31 Drift 20

32 Vedlikehold og ettersyn 20

321 Internkontroll for Biogassanlegget 21


3

33 Kvalitetsvurderingdokumentasjondriftsmanual 22

34 Sikkerhet brann eksplosjonsfare HMS 22

4 Anvendelse av sluttprodukt 24

41 Biogass 24

411 Eksempel paring anvendelse for biogass 25

42 Biogjoslashdsel brukt som gjoslashdselprodukt 26

421 Naeligringsinnhold 27

422 Aktuelle vekster og kulturer 28

423 Spredning 28

424 Avtaler og mottak 29

5 Oslashkonomistoslashtteordninger 30

51 Loslashnnsomhet 30

52 StoslashtteordningerInnovasjon Norge 30

53 Kalkyler 31

6 Lover og forskrifter 33

7 Hvordan planlegge etablering av et biogassanlegg 34

8 Referanser 37


4

Innledning Det er opp igjennom aringrene skrevet hyllemeter med rapporter om biogass som behandlingsmetode

for organisk avfall ogsaring i Norge Paring dette feltet ligger vi i Norge litt etter Sverige og Danmark som

tidlig saring behovet for aring behandle bla husdyrgjoslashdsel i biogassanlegg Tanken bak dette prosjektet var aring

gi en sammenfatning av de mest aktuelle rapportene slik at en interessert bonde som vurderte aring

investere i et biogassanlegg enkelt kunne skaffe seg en oversikt over hva som er skrevet Dette

sammendraget er derfor ikke en vanlig haringndbok som gir en grundig innfoslashring i temaet men heller en

tematisk gjennomgang av aktuell litteratur paringplusset noe nyttig informasjon Vi har valgt en digital

utgave for aring gjoslashre det billigere enklere aring oppdatere og raskt aring knytte seg til annen litteratur Den

svenske biogassharingndboka er grundig og fin paring alt som har aring gjoslashre med biogass inkludert

dimensjonering og anvendelse av gassen men sier ingen ting om bruk av biogjoslashdsel Den har ogsaring

en grundig innfoslashring i selve soslashkeprosessen og det svenske lovgrunnlaget for aring faring godkjent et anlegg

Denne prosessen er mye likt den norske

Vi har i varingr litteraturgjennomgang valgt aring ta med det mest noslashdvendige ogsaring naringr det gjelder sikkerhet

og soslashkeprosessen slik at man lettere kan komme i gang med planleggingen

Om litteratursoslashk

Mange litteratursoslashk paring nettet kan vise seg vanskelige fordi utlagte rapporter og materiale tidvis blir

flyttet til andre severe eller ligger paring adresser som blir lagt ned

Alle FOU-rapporter skal legges inn paring Forskningsinformasjonssystemet CRIStin

(httpwwwcristinno) Under Open Access vil vitenskapelige publikasjoner gjoslashres fritt tilgjengelig

paring web under NORA som staringr for Norwegian Open Research Archives og er en tjeneste som hoslashster

alle norske institusjonelle arkiv samt Open Access-journaler i Norge Pt ligger det mest

masteroppgaver i NORA men det er aring haringpe at arkivet bygges videre ut Av andre store arkiver kan

nevnes SGC i Sverige som utgir flere viktige rapporter som man boslashr foslashlge med paring I Danmark er det

saeligrlig Videncenter for landbruk Foulum Forsoslashkssenter ved Viborg (Aringrhus Universitet) hvor man boslashr

foslashlge med Det er ogsaring gjort mye interessant i prosjektet Biogass Oslashstfold 2015 der du finner mange

nyttige rapporter om hele verdikjeden

En interessant link aring foslashlge med paring er den Australske bioenergylists der du gratis kan abonnere paring

nyheter med mange sposlashrsmaringl og svar knyttet til praktisk drift av biogassanlegg Paringmelding er

tilgjengelig her

Klima og miljoslashpolitikk

Alle typer organisk avfall inneholder viktige ressurser som baringde kan forurense varingre omgivelser og

som samtidig inneholder viktige naeligringsressurser vi boslashr ta vare paring for fremtiden Resirkulering av

organiske ressurser kan imidlertid innebaeligre en miljoslashrisiko og det er utviklet flere sikre metoder som

gir en trygg resirkulering

Behandling av organisk avfall i et biogassanlegg er en sikker og kontrollert metode Gjenvinning

gjennom en anaerob behandling i en biogassprosess har ogsaring flere positive sider som klima- og

miljoslashtiltak

- Produksjon av fornybar CO2-noslashytral energi


5

- Reduksjon av utslipp av metan og lystgass i en lukket prosess med gode muligheter for

kontroll

- Reduksjon av utslipp av metan og lystgass fra lagring og spredning av husdyrgjoslashdsel og annet

organisk avfall

- Produksjon av flytende organisk gjoslashdsel med god plantetilgjengelighet for gjoslashdsla

- Hygienisk sikker metode for resirkulering av viktige naeligringsstoffer (fosfor) i organisk avfall

Fordi biogass har en positiv virkning paring miljoslashet paring flere maringter vil den relative positive paringvirkningen

fra et biogassanlegg vaeligre stor

Offentlig satsing

Stortinget har vedtatt et politisk maringl om at 30 av all husdyrgjoslashdsel skal behandles i et

biogassanlegg innen 2020 Det er imidlertid foreloslashpig kun bygd et faringtall biogassanlegg som bruker

husdyrgjoslashdsel som raringmateriale i Norge For aring naring maringlet om 30 ser det derfor ut til aring vaeligre behov for

mer teknisk nyvinning som kan gi rimeligere anlegg ogeller kraftigere politiske virkemidler

Gjennom forskrift om gjenvinning og behandling av avfall og med hjemmel i forurensingsloven er det

i dag forbudt aring deponere alle typer organisk avfall For aring utnytte energiressursene i organisk avfall

med hoslashyt fuktighetsinnhold er biogass en meget aktuell loslashsning En loslashsning som brukes paring de fleste

av de garingrdsbaserte biogassanleggene som bruker husdyrgjoslashdsel som basis er aring blande inn

kildesortert matavfall for aring oslashke produksjonen av biogass

Klimaforliket i Stortinget vedtatt i 2012 slaringr fast at Norge trenger en nasjonal tverrsektoriell

biogasstrategi Her slarings det ogsaring fast at oslashkt utnyttelse av organisk avfall til biogassproduksjon og bruk

av biogjoslashdsel til erstatning for mineralgjoslashdsel ogsaring vil bidra til oppnaringelse av gjenvinningsmaringlene for

husholdningsavfall i EUs rammedirektiv for avfall

Regjeringen ved Klima og Miljoslashdepartementet vedtok den 8oktober 2014 en nasjonal tverrsektoriell

biogasstrategi med noen viktige politiske signaler bla om strengere krav til lagring og spredning av

husdyrgjoslashdsel i forbindelse med revisjonen av gjoslashdselvareforskriften Danmark og Sverige har

strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjoslashdsel enn Norge noe som bla medfoslashrte at flere

danske garingrdsbruk gikk sammen om felles biogassanlegg Biogasstrategien legger opp til at det skal

anlegges et nasjonalt pilotanlegg der man gjennom forskning og utvikling (FOU) skal faring mer kunnskap

om flaskehalsene for videre satsing paring biogass i Norge Satsingen paring miljoslashvennlig transport (feks ved

bruk av biogass som drivstoff) flyttes fra Statens Vegvesen til ENOVA Som en del av den helhetlige

gjennomgangen av bilavgiftene vil en veibruksavgift paring drivstoff bli vurdert Dette kan fremme en

oslashket bruk av biogass til transport Over jordbruksavtalen er det innfoslashrt en stoslashtte for husdyrgjoslashdsel

som leveres til eller kjoslashres gjennom eget biogassanlegg Formaringlet er aring stimulere til oslashkt bruk av

husdyrgjoslashdsel til biogassproduksjon


6

Figur 1 Mulige verdikjeder for biogass raringstoff produksjon og anvendelse (Klima- og forurensningsdirektoratet 2013)

En grundig innfoslashring situasjonen for biogass finner du i laquoUnderlagsmateriale til tverrsektoriell

biogass-strategiraquo utfoslashrt av Klima- og forurensningsdirektoratet i 2013

Ellers kan vi ogsaring anbefale en grundig innfoslashring i biogassteknologien i den svenske Biogassharingndboka

fra 2009 Svensk Gasteknisk Center (SGC) som i dag er en del av Energiforsk har utgitt en mengde

rapporter om biogass her boslashr man foslashlge med paring nye rapporter


7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale

111 Husdyrgjoslashdsel

Husdyrgjoslashdsel er et godt egnet raringstoff til produksjon av biogass En fordel med husdyrgjoslashdsel er at den er lett nedbrytbar og tilgjengelige for bakteriene som driver prosessen Ulempen er at gjoslashdsla allerede har blitt delvis nedbrutt i magen til dyrene og dermed har relativt lavt energiinnhold Dette gjelder spesielt kugjoslashdsel ettersom storfe har et veldig effektivt fordoslashyelsessystem

Produksjonskostnad per kWh biogass er over dobbelt saring hoslashy naringr man benytter husdyrgjoslashdsel (125 krkWh) sammenlignet med aring bruke varingtorganisk avfall (054 krkWh) Forskjellen i pris skyldes foslashrst og fremst at biogassproduksjon basert paring avfall gir hoslashyere gassutbytte per tonn raringstoff (Klima- og miljoslashdepartementet 2014 s 15)

112 Mat- og slakteriavfall

Mat- slakteriavfall og andre fuktige avfallstyper er ogsaring svaeligrt aktuelle raringstoffer for biogass Disse raringstoffene har et betydelig hoslashyere potensiale for produksjon av biogass per mengde raringstoff enn husdyrgjoslashdsel ettersom de ikke allerede er fordoslashyd Spesielt slakteriavfall har et hoslashyt energiinnhold

Et potensielt viktig raringstoff til biogass er avfallsprodukter fra fiskeindustrien

Andre raringvarer som for eksempel hageavfall slam naeligringsmiddelavfall og halm kan ogsaring inngaring som raringvare

113 Landbruksavfall

En tredje gruppe med aktuelle raringstoffer som ofte brukes ved anlegg i Europa er jordbruksvekster

som boslashndene kan dyrke selv (gras mais mm) Disse har jevnt over hoslashyere energiinnhold per masse

enn husdyrgjoslashdsel Ulempen er at det kan binde opp arealer som kunne vaeligrt brukt til produksjon av

mat og disse er derfor lite aktuelle i Norge Biprodukter fra matproduksjon som kornavrens rester av

frukt baeligr og groslashnnsaker og halm kan ogsaring vaeligre aktuelle raringstoffer til biogassanlegget

Naringr man skal beregne gassutbytte i en biogassreaktor maring man ta hensyn til at ikke alt organisk

materiale i et avfallsprodukt lar seg nedbryte i en reaktor Raringstoff med hoslashyt innhold av lignin som

feks trevirke er derfor mindre aktuelle da det normalt ikke brytes fullstendig ned i en

biogassreaktor Den utnyttbare delen kalles for Volatile solids (VS) som er et maringl paring mengde organisk

materiale i raringstoffet Den delen av toslashrrstoffet (TS) som er organisk og nedbrytbart kalles ogsaring

gloslashdetap og har betegnelsen kg toslashrrstoffdoslashgn VS er altsaring mengden toslashrrstoff minus askeinnholdet

(det som ikke brennes opp)


8

Tabell 1 Oversikt over omtrentlig fuktighet og hvor mye av toslashrrstoffet som kan utnyttes til biogass (VS av TS) og energiinnhold i utvalgte potensielle raringmaterialer Tallene i tabellen er basert paring bakgrunnsdata i NILFs regneark for Innovasjon Norge som igjen er basert paring SGCs rapport

Substrathandbok fograver biogassproduksjon

Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt

Typer husdyrgjoslashdsel

Kugjoslashdsel 85 080 1666 kWh 141 kWh

Grisegjoslashdsel 8 080 2083 kWh 167 kWh

Hoslashnsegjoslashdsel 42 076 1862 kWh 790 kWh

Sauetalle 30 080 1960 kWh 588 kWh

Hestegjoslashdsel 30 080 1328 kWh 398 kWh

Pelsdyrgjoslashdsel 68 071 1531 kWh 1041 kWh

Mat- og slakteriavfall

Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh

Fiskerens 42 098 8897 kWh 3737 kWh

Frityrfett 90 100 7414 kWh 6672 kWh

Landbruksprodukter

Toslashrr halm 78 091 1832 kWh 1440 kWh

Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh

Potetris 15 080 2483 kWh 373 kWh

Naringr det gjelder informasjon om energiinnhold i ulike typer raringvarer er de aller fleste tall hentet fra

substratharingndboka til SGC Disse tallene er beheftet med stor usikkerhet og det aller sikreste vil vaeligre

aring kjoslashre tester paring lab feks hos Bioforsk for aring finne energiinnholdet Naeligrmere om tillatte raringvarer i

ABP forskriften (se nedenfor)

12 Egenskaper og faktorer som paringvirker prosessen

Biogassprosessen er egentlig det samme som skjer i vomma til droslashvtyggere og kan benyttes for de

fleste biologiskeorganiske raringmaterialer Mikroorganismene i den biologiske prosessen trenger en

stabil surhet pH og hoslashy fuktighet og fuktige raringmaterialer er derfor mest vanlig Prosessen foregaringr

uten tilfoslashrsel av luft (anaerobt) Selv om prosessen er avhengig av relativt hoslashy fuktighet for aring fungere

er det kun toslashrrstoffet som bidrar til produksjon av biogass Toslashrrstoffet blir normalt oppmalt foslashr det


9

garingr inn i reaktoren for at mikroorganismene raskt kan etablere seg paring de store overflatene av

avfallsfragmentene Eventuelle fremmedelementer som metaller og stein maring sorteres ut foslashr

oppmaling

De viktigste egenskapene til raringstoff for biogass er

- Toslashrrstoffinnhold (vanninnhold) CN forhold

- Innhold av brennbare stoffer

- Naeligringssammensetning

- Risiko for mekaniske problemer

121 Toslashrrstoffinnhold

Biogassen blir dannet ved nedbryting av det organiske toslashrrstoffet i raringmaterialet Hvor hoslashyt

toslashrrstoffinnholdet er har derfor stor betydning for mengden med biogass som kan produseres

Hvis det er noslashdvendig aring frakte raringmaterialene med et lavt toslashrrstoffinnhold (= mye vann) medfoslashrer

dette potensielt betydelige fraktutgifter Det er imidlertid noslashdvendig med en relativt hoslashy fuktighet

for at biogassprosessen skal fungere og det er en fordel at raringmaterialet kan pumpes inn Derfor er

det i mange tilfeller noslashdvendig aring tilsette vann for aring faring oslashnsket fuktighet

Karbonnitrogen forhold (CN-forholdet)

Forholdet mellom konsentrasjonene av karbon og nitrogen er en begrensende faktor for all

omdanning av organisk materiale og er derfor avgjoslashrende for effektiviteten til prosessen Karbonet i

raringstoffet er energikilden for mikroorganismene i biogassreaktoren Nitrogeninnholdet paringvirker hvor

fort mikroorganismene vokser Med lavt nitrogeninnhold vil mengden mikroorganismer holdes liten

noe som foslashrer til lav nedbrytningshastighet noe som igjen kan kreve lengre oppholdstid i reaktoren

Om det imidlertid er mye nitrogen i raringstoffet i forhold til mengden karbon er det risiko for at det

akkumuleres ammonium som kan vaeligre giftig for mikroorganismene

Tommelfingerregelen sier at forholdet mellom karbon og nitrogen boslashr ligge mellom 15 og 30 Baringde

karbon og nitrogen finnes imidlertid ofte baringde i lett og vanskelig tilgjengelig form Tilgjengeligheten

kan i stor grad paringvirke hvordan karbonnitrogen forholdet i praksis slaringr ut Eksempelvis anbefales

ikke for mye papir i organisk materiale som skal garing til anaerob biogassbehandling mens dette ofte

kan anbefales for et aerobt kompostanlegg

Spesielt naringr ulike raringstoffer skal blandes i en biogassreaktor er det viktig aring ta karbon

nitrogenforholdet i betraktning Hvis det blandes inn betydelige mengder av et nytt N-rikt raringstoff inn

i reaktoren kan dette medfoslashre en endring i CN forholdet med endrede driftsvilkaringr som resultat Et

biogassanlegg med litt allsidig raringvaregrunnlag boslashr derfor ha mulighet til innmating fra flere tanker

Ammonium

Under utraringtning i en biogassreaktor vil det dannes ammonium (NH4+) og ammoniakk (NH3) Andelen

med ammoniakk vil oslashke med oslashkende temperatur og pH Proteinrike raringmaterialer gir generelt hoslashy

andel med ammonium baringde i biogassreaktoren og biogjoslashdselen noe som igjen gir hoslashy gjoslashdselverdi

Utfordringen for en operatoslashr er aring finne en passe raringvareblanding som gir et godt gass- og

gjoslashdselutbytte samt aring overvaringke prosessen for et optimalt utbytte


10

Innhold av brennbare stoffer

Dersom innholdet av brennbart materiale i en raringvare skal bestemmes varmes proslashven opp til 550 0C

Den delen av toslashrrstoffet som er igjen vil vaeligre aske Hoslashyt innhold av brennbare stoffer i gassen er

normalt positivt for aring faring et hoslashyt utbytte av biogass Det er imidlertid noen unntak som for eksempel

plast og tyngre treforbindelser som lignin som ikke brytes ned i en biogassreaktor

Biogassutbytte og nedbrytbarhet

Biogassprosessen er en anaerob (uten tilfoslashrsel av oksygen) nedbryting av det organiske materialet

som tilfoslashres reaktoren En anaerob nedbryting foregaringr i tre trinn

1 Hydrolyse Store molekyler brytes opp av enzymer til mindre loslashselige molekyler

2 Fermentering De loslashselige forbindelsene blir videre oppdelt av mikroorganismer til mindre

molekyler i all hovedsak flyktige fettsyrer Paring dette steget dannes ogsaring hydrogengass (H2) og CO2

3 Metanogenese Ulike grupper mikroorganismer omdanner syrene til biogass

Hvor mye biogass som kan bli produsert av en raringvare vil ogsaring avhenge av hvor mye av det organiske

materialet som er nedbrytbart Generelt vil fett gi et hoslashyt utbytte av biogass per mengde raringstoff i

forhold til protein og karbohydrater Mengden metan som raringstoffet inneholder vil ogsaring variere

mellom ulike raringstoffer Mye karbohydrater (feks sukker) vil gi et lavt metaninnhold Noe av den

frigjorte energien brukes til aring opprettholde temperaturen i reaktoren (for naeligrmere detaljer om

kjemien i en biogassreaktor se SGCs Garingrdsbiogassharingndbok s 18 og utover)

Det er imidlertid ikke mulig aring beregne nedbrytbarheten til et raringstoff matematisk fra andelen med

fett karbohydrater etc Hvordan raringstoffet er sammensatt vil paringvirke nedbrytbarheten og

gassutbyttet I tillegg kan det vaeligre variasjoner fra anlegg til anlegg som bruker samme raringstoff

Hvor raskt raringstoffet brytes ned vil ogsaring variere betydelig mellom ulike raringmaterialer Raringmaterialer

som inneholder mye halm vil brytes raskt ned i hydrolysesteget i reaktoren og kan foslashre til en

forsuring ved at det hoper seg opp fettsyrer og prosessen stopper opp Fiberrike forbindelser med

mye lignin derimot brytes sakte ned pH- verdien skal helst vaeligre tilnaeligrmet noslashytral pH 7

For at mikroorganismene skal ha gode vekstvilkaringr er det paringkrevd med en forsiktig omroslashring i

reaktoren Praktisk erfaring viser ogsaring at poroslashst materiale (feks Leca kuler eller kull) som hele tiden

flyter opparing overflaten inne i reaktoren stimulerer til sterkt vekst i mikroorganismefloraen

Bioforsk disponerer en biogass lab paring NMBU Arings som kan kjoslashre forsoslashk med ulike raringvareblandinger og

gi svar paring energiutbytte blandingsforhold etc

Driftsparametere

Foslashlgende faktorer er avgjoslashrende for hvordan prosessen forloslashper

1 Temperatur I hovedsak to temperaturomraringder Mesofil 25 -42 0C og termofil 49 -60 0C

2 Oppholdstid Oppholdstiden oppgis i antall doslashgn og beregnes utfra reaktorens

vaeligskevolum i m3daglig tilfoslashrsel i m3doslashgn (og foslashlgelig den mengde biogjoslashdsel som

garingr ut av reaktoren)

3 Tilfoslashrt biomasse pr tidsenhet (m3 pr doslashgn) bestemmer oppholdstiden


11

4 Ammoniumammoniakkonsentrasjonen Mengden NH3 (ammoniakk) i vaeligsken

paringvirker nedbrytingen og kan virke hemmende feks ved tilsetting av mye

slakteavfallmatrester

Nedbrytingen i en reaktor garingr vanligvis fortere ved hoslashyere temperaturer men over 60 ndash 70 grader

avtar nedbrytingen Ved temperaturer under 17 grader stopper omsettingen opp Oppholdstiden

bruker aring vaeligre 15 -25 doslashgn og derved brytes 50 -80 av det biologiske materialet ned

De kjemiskebiologiske reaksjonene i en biogassreaktor er som for andre droslashvtyggere svaeligrt vacircre for

braring endringer i raringvaresammensettingen Braring endringer i tilfoslashrselen til reaktoren maring derfor for all del

unngarings og skje trinnvis og over lang tid Et velfungerende biogassanlegg med flere raringvarer boslashr derfor

ha flere separate lagringstanker

For at pumping omroslashring og nedbryting skal fungere kreves det at noen substrater forbehandles For

at mikroorganismene i reaktoren raskt skal kunne garing loslashs paring det organiske materialet males dette opp

til maks 12 mm som gir en stor overflate som mikroorganismene i vaeligsken beiter paring naringr avfallet

kommer inn i tanken

Hensikten med forbehandlingen er ogsaring aring rense ut uoslashnskede partikler som ikke skal inn i prosessen

og til slutt aring tilpasse toslashrrstoffinnholdet i reaktoren for aring faring gunstig fuktighet

For noen raringmaterialer er det noslashdvendig med en hygienisering Dette gjelder spesielt materialer hvor

det kan foslashlge med smittefare for eksempel matavfall fra husholdningene restauranter og

storkjoslashkken som i henhold til EU forordningen skal hygieniseres ved 70 grader i 1 time Husdyrgjoslashdsel

fra egen garingrd maring ikke hygieniseres foslashr behandling i reaktoren (ABP forskriften) Se mer i kapittel om

hygienisering s13 Skal husdyrgjoslashdsel derimot brukes i et anlegg utenom garingrden maring den

hygieniseres Vaeligr oppmerksom paring faren for rekontaminering ved transport og bruk av samme

transportutstyr for ubehandlet og hygienisert gjoslashdselannet organisk materiale (Kapittel II i ABP

forskriften Saeligrlige krav til godkjenning av biogass- og komposteringsanlegg)

122 Risiko for mekaniske problemer

Hvis det er lette partikler som feks halm kan dette flyte opp og dekke toppen av innholdet i

reaktoren Tunge partikler kan falle ned til bunnen av reaktoren Reaktoren maring ikke fylles opp av

metaller stein etc som gjoslashr at den etter en stund maring toslashmmes og renses Mye bunnslam reduserer

volumet av tanken og innebaeligrer lavere produksjon og i verste fall produksjonsstopp Det maring

installeres fellingslommer enten i fortanken eller i roslashrsystemet slik at ikke pumper og kverner

oslashdelegges

123 Godt eksempel paring beregning av loslashnnsomhet God praktisk og oslashkonomisk beregning av loslashnnsomheten ved et garingrdsbiogassanlegg I en rapport fra

et forprosjekt paring Holm garingrd Re i Vestfold ble det gjort en vurdering av om det er loslashnnsomt aring bygge

garingrdsbiogassanlegg paring et garingrdsbruk med gris og det ble gjort en vurdering av hvilke fordeler bonden

og samfunnet kan oppnaring Rapporten er riktignok fra 2005 men har mange interessante vurderinger

som fortsatt er aktuelle


12

13 Lovverk og kvalitetskrav paring raringvaresiden

131 Som konvensjonelt driftsmiddel

For konvensjonelle garingrdsbruk er det kun Gjoslashdselvareforskriften som gjelder med et krav om

maksimal spredemengde paring 2 tonn TSda i aringret I del III i gjoslashdselvareforskriften finnes regler om

lagring og bruk samt ogsaring minimumskrav til hva jorda kan inneholde av tungmetaller Prinsippet er

at mengden tungmetaller i jordsmonnet ikke skal oslashke ved bruk av organiske gjoslashdselmidler (sect 26)

Kvalitetsklasse 0 Kan nyttes paring jordbruksareal private hager parker groslashntarealer og lignende

Tilfoslashrt mengde maring ikke overstige plantenes behov for naeligringsstoffer

Kvalitetsklasse I Kan nyttes paring jordbruksareal private hager og parker med inntil 4 tonn toslashrrstoff pr

dekar pr 10 aringr Kan nyttes paring groslashntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller focircrvekster

Produktet skal legges ut i lag paring maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda paring bruksstedet

Kvalitetsklasse II Kan nyttes paring jordbruksareal private hager og parker med inntil 2 tonn toslashrrstoff

pr dekar pr 10 aringr Kan nyttes paring groslashntarealer og lignende der det ikke skal dyrkes mat eller

focircrvekster Produktet skal legges ut i lag paring maksimalt 5 cm tykkelse og blandes inn i jorda paring

bruksstedet

Kvalitetsklasse III Kan nyttes paring groslashntarealer og lignende arealer der det ikke skal dyrkes mat- eller

focircrvekster

132 Hygienisk kvalitet

Risikoen for spredning av smittsomme menneske- og dyresykdommer saeligrlig i etterkant av

kugalskapsepidemien paring slutten av 90 tallet ga grunnlag for egne forskrifter paring hygienisk kvalitet

Disse er behandlet i Forskrift om animalske biprodukter (ABP forskriften biproduktforskriften) I en

egen forordning til forskriften om klassifisering innsamling transport destruksjon bearbeiding bruk

og midlertidig lagring av animalske biprodukter er tre kvalitetsklasser beskrevet i hhv artikkel 4 5 og

6 Bruk av animalske biprodukter deles opp i tre kategorier (se nedenfor) basert paring risikoene som

bruken medfoslashrer Restriksjonene som er paringlagt for bruk er avhengig av i hvilken kategori raringstoffet og

behandlingen er

I artikkel 10 omhandler krav til godkjenning av biogass- og komposteringsanlegg

ABP forskriften gjelder ikke for bruk av husdyrgjoslashdsel (sect3) og det er laget en egen nasjonal

bestemmelse for biogass- og komposteringsanlegg i sect 10a

Mattilsynet har laget en generell egen veileder for forskriften Merk at alle anlegg skal foslashre et register

over mottatte og avsendte biprodukter (veileder pkt612) Alle anlegg som oppbevarer og

bearbeider animalske biprodukter etter biproduktforordningen er godkjenningspliktige

I tillegg utga i Avfall Norge og Norsk Vann BA i 2009 en egen veileder for biogassanlegg

(Se Avfall Norge) som i detalj redegjoslashr for hvordan forskriften vil paringvirke biogassanlegg og

komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall

Alt kat 3 avfall skal i utgangspunktet behandles ved 70degC i min 1 time og ved en partikkelstoslashrrelse paring

maks 12 mm foslashr mottak i et biogass- eller komposteringsanlegg Matavfall fra privathusholdninger

og storhusholdninger er definert som kat 3 avfall men er unntatt kravet om hygienisering foslashr

mottak i biogassanlegg eller komposteringsanlegg Hygienisering maring altsaring skje slik det er beskrevet

men dette avfallet kan hygieniseres andre steder (spesialiserte forbehandlingsanlegg) og deretter

transporteres til biogassanlegget eller det kan hygieniseres foslashrst naringr det kommer til anlegget) Kat II

og Kat I avfall kan ikke fraktes uten at det foslashrst er blitt hygienisert

Kategori 2 avfall

Ved mottak av kategori 2 materiale skal avfallet trykksteriliseres ved 133degC og 3 bar i 20

min foslashr mottak i biogass- eller komposteringsanlegg Ved mottak av ensilert avfall fra feks selvdoslashd

fisk (kat 2 avfall) kreves naring at den ensilerte massen skal varmes opp til en

kjernetemperatur paring minst 85 degC i minst 25 minutter og tidligst 24 timer etter

tilsettingen av maursyren foslashr avfallet leveres til biogassanlegg eller

komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall

Dette avfallet bestaringr hovedsakelig av biprodukter fra smittefarlig slakteavfall eller dyr som kan vaeligre

mistenkt for aring vaeligre smittet feks av kugalskap eller selvdoslashde dyr og skal alltid destrueres oftest ved

direkte kontrollert forbrenning uten noen forbehandling Merk at ogsaring kjoslashkken- og matavfall fra

transportmidler (fly skip tog eller paring vei) som ankommer Norge fra et sted utenfor EOslashS regnes som

kat 1 avfall Dette omfatter matavfall etter forpleining av mannskap og passasjerer og som stammer

fra ikke-veterinaeligrkontrollerte naeligringsmidler i henhold til EOslashS regelverket

133 Hygienisering

Hygieniseringsgraden bestemmes av en kombinasjon av temperatur trykk og oppholdstid For aring

redusere sannsynligheten for smittespredning er hovedregelen at alt organisk materiale som skal

behandles i en biogassreaktor skal hygieniseres ved 70o C i 60 minutter Partikkelstoslashrrelsen skal da

maksimalt vaeligre 12 mm Det er viktig at alt materiale varmes opp til korrekt temperatur og at det

finnes tilstrekkelig maringleutstyr for aring registrere hygieniseringen Vanligvis skjer hygieniseringen satsvis

slik at man er sikret at alt avfall blir hygienisert ved 700 C Energien gjenvinnes da i en etterfoslashlgende

varmeveksler Hygieniseringen skal gjoslashres i en separat hygieniseringsenhet dvs ikke i reaktoren Det

er imidlertid noen unntak fra denne hovedregelen Om det bare er husdyrgjoslashdsel som skal behandles

i reaktoren er det ikke noslashdvendig med en forutgaringende hygienisering

134 Oslashkologisk driftsmiddel

Tungmetaller

Det er egne regler for bruk av biogjoslashdsel i oslashkologisk jordbruk Disse er aring lese i oslashkologiforskriften

Mer utfyllende informasjon om oslashkologiske driftsmidler finner du paring Debios hjemmesider i Veileder B

som inneholder utfyllende informasjon om oslashkologisk produksjon

I Veileder B side 46 er det listet opp maksimalt innhold i mgkg toslashrrstoff av tungmetaller i vegetabilsk

eller animalsk kildesortert husholdningsavfall All bruk av organiske ikke-oslashkologiske gjoslashdselmidler er

restriksjonsbelagt og maring betraktes som konvensjonell gjoslashdselandel


14

Det er verdt aring merke seg at disse kravene ikke harmonerer med tilsvarende krav til organiske

gjoslashdselmidler i Gjoslashdselvareforskriften

Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff

0 Oslashkologisk 1 2 3

Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200

Kvikksoslashlv (Hg) 02 04 06 3 5

Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150

Legg merke til at kravet til kvalitetsklasse 0 i gjoslashdselvareforskriften for mange av stoffene er

strengere enn i oslashkologiforskriften Gjoslashdselvareforskriften er for tiden (jan 2015) til revidering i

Landbruks og Matdepartementet (LMD)

135 Kildesortert avfall fra storkjoslashkken og hoteller

Kildesortert husholdningsavfall fra storkjoslashkken og hoteller kan inngaring som raringvare for aring framstille biogass I henhold til vedtak i Mattilsynet i september 2013 kan denne type avfall naring ogsaring kan inngaring som raringvare i biogassanlegg som oslashnsker aring selge produkter til boslashnder med oslashkologisk produksjon Men det maring fortsatt soslashkes om dispensasjon for aring bruke biogjoslashdsla i oslashkologisk dyrking


15

2 Teknisk anlegg

21 Type anlegg og prinsipper

Figur 2 Skjematisk framstilling av et biogassanlegg Figur fra httpwwwps-connoBIOGASS

Et biogassanlegg fungerer i prinsippet som en kumage hvor organisk materiale brytes ned til metan

og CO2 Paring grunn av dette omtales et biogassanlegg noen ganger som en jernku

For oppstart av et biogassanlegg er det avgjoslashrende at det er en bakteriekultur til stede for aring starte

nedbrytningen av det organiske raringstoffet Hvis husdyrgjoslashdsel fra ku blir brukt som raringstoff til anlegget

vil det allerede vaeligre egnede bakterier til stede som trengs for aring produsere biogassen Hvis

biogassanlegget er basert paring andre raringstoffer som feks jordbruksvekster er det helt noslashdvendig at

det brukes en kultur med bakterier som tilsettes for aring starte prosessen

Biogassanlegg kan enten vaeligre satsvise eller kontinuerlige anlegg hvorav de kontinuerlige er mest

vanlig i dag Norges miljoslash- og biovitenskapelige universitet (NMBU) paring Arings har sammen med Cambi

utviklet en prosess som kan gjoslashre det mulig aring produsere mye stoslashrre mengder biogass fra biomasse

Biomassen gjennomgaringr foslashrst en dampeksplosjon som er en type forbehandling som gjoslashr at det blir

lettere for mikrobene aring lage biogass av biomassen I anlegget blir biomassen varmet opp til mellom

170 og 230 grader og settes under hoslashyt trykk En momentan endring fra svaeligrt hoslashyt til svaeligrt lavt

trykk river fibrene i biomassen fra hverandre Denne metoden brukes i dag som forbehandling ogsaring i

flere store kontinuerlige anlegg (bla Romerike Biogassanlegg) Cambi har estimert at 2-3 prosent av

energiinnholdet i den produserte biogassen garingr med til aring lage damp til forbehandlingsprosessen

Et annet spennende biogassanlegg er anlegget paring Tingvoll gard paring Nordmoslashre som ble igangsatt i

2011 Anlegget bestaringr av en mixetank foslashr massen ledes inn i to 35m3 raringtnetanker i glassfiber som

kjoslashres parallelt Massen i tankene varmes og blandes uten mekaniske deler og omroslashres ved


16

rundpumping av substrat eller ved hjelp av at noe av gassen i systemet brukes sammen med

substratet

Et biogassanlegg bestaringr normalt av foslashlgende deler

1) Forlager (blandetank)

Foslashr raringstoffet garingr inn i biogassreaktoren garingr det gjennom et forlager Hvis det brukes ulike raringstoffer

kan det vaeligre flere lagertanker foslashr raringstoffene i riktig forhold blandes i selve biogassreaktoren Hvis

feks matavfall brukes som raringstoff vil det normalt brukes en kvern for aring male opp raringstoffet til lt12

mm foslashr det garingr inn i selve biogassreaktoren En blandingstank er ofte noslashdvendig for aring faring en homogen

blanding med rett temperatur som tilfoslashres reaktoren

2) Biogassreaktor

Biogass produseres gjennom nedbrytning av biologisk materiale uten tilgang paring oksygen Prosessen

foregaringr ved at bakterier bryter ned biomassen Dette er mye av de samme bakteriene som finnes i

vanlig fordoslashyelse hos droslashvtyggere Prosessen foregaringr normalt best ved en temperatur enten paring

omtrent 37oC (mesofilt anlegg) eller 55oC (termofilt anlegg)

Ettersom biogassanlegg skal ha en driftstemperatur for aring fungere optimalt maring noen av energien som

produseres fra forbrenning av biogassen foslashres tilbake for at anlegget skal holde oslashnsket temperatur I

kalde perioder om vinteren kan varmebehovet for aring beholde oslashnsket driftstemperatur vaeligre betydelig

Det har dessverre skjedd for et faringtall anlegg at mesteparten av den produserte energien har maringtte

brukes til aring beholde driftstemperatur i anlegget Hvis det tas noslashdvendige hensyn med tilstrekkelig

isolering av tanken ved bygging av anlegget kan mengden varme som maring tilbakefoslashres til tanken

reduseres betydelig Tap til oppvarming av reaktoren er stoslashrst for smaring anlegg ettersom overflaten av

tanken da blir relativt stoslashrre i forhold til volum med raringmateriale i tanken

Selve biogassreaktoren boslashr i varingrt klima vaeligre godt isolert (20 cm isolasjon) for aring hindre at det maring

brukes for mye energi til aring holde riktig temperatur For aring holde den paring rett temperatur er det

normalt lagt vannbaringren varmeroslashr i bunnen og noen ganger ogsaring i sidene paring reaktoren Bunnen maring

selvsagt vaeligre ekstra godt isolert og forsterket for aring greie tyngden Som en sikkerhetsanordning skal

det under tanken vaeligre en tetningsduk laget som en beholder som kan fange opp eventuelle

lekkasjer fra tanken Det er normalt omroslashring i tanken med enten en propell pumpe eller med hjelp

av luft


17

Figur 1 Biogassreaktor i biogassanlegg ved Oslashstersund

3) Gassrensesystem

Etter at gassen har forlatt reaktoren maring kondensvann tappes ut i kondensfeller paring ledningens

lavpunkter Naeligrmest reaktoren boslashr det i tillegg vaeligre en stor kondensfelle paring gassledningen som kan

ta imot skum fra anlegget slik at dette ikke trenger ut i roslashrsystemet Foslashr biogassen brennes maring den

renses for blant annet SO2 CO2 og vanndamp Rensesystemet er normalt inkludert som en del av

anlegget (se mer om bruk av biogass side 24 -26)


18

Figur 2 System for rensing av biogass Systemet kommer ferdig i kontainerloslashsning

4) Gassmotor brenner

Hvis det skal produseres stroslashm gjoslashres dette gjennom en gassmotor eller turbin (kalt Combined Heat

and Power CHP) Hvis det ikke skal produseres stroslashm brukes en gassbrenner som produserer

vannbaringren varme

5) Lagertank for biogjoslashdsel

For aring ha biogjoslashdsla lett tilgjengelig paring garingrden feks i varingronna maring man ha et lager paring garingrden sentralt plassert (NB tilgjengelig med tankbil) og tilpasset det arealet man oslashnsker aring gjoslashdsle Det er mange forskjellig typer lager og det henvises her til en oversikt fra Avfall Sverige om temaet Biogjoslashdsla vil fortsatt kunne inneholde noe ikke nedbrutte substanser som kan fortsette aring gjaeligre i lagringstanken Dette maring unngarings enten ved aring kjoslashle ned biogjoslashdsla (ca 18 grader) umiddelbart etter at den forlater reaktoren eller ved en kontrollert ettergjaeligring i lageret som da ogsaring maring vaeligre overdekket for oppsamling av gass Biogjoslashdsla maring spres paring jorde ved behov for gjoslashdsling (varingr og sommer) Dette foslashrer til at biogjoslashdsla som produseres om senhoslashsten og vinteren maring lagres for aring kunne spres naringr det skal gjoslashdsles Ettersom biogjoslashdsla har et stort vanninnhold vil det vaeligre betydelige volumer som maring lagres Det er anbefalt og sannsynlig at det vil komme krav om at lagertanken er dekket Dette fordi det fortsatt vil produseres noe metan som er en klimagass etter gjoslashdsla har vaeligrt gjennom biogassreaktoren


19

Figur 3 lagertank for biogjoslashdsel

Granulater Telemark reaktor

Naringr materiale tappes ut av en biogassreaktor vil noe av bakteriene i reaktoren foslashlge med til

lagertanken For aring unngaring dette holder Hoslashyskolen i Telemark paring aring utvikle en type biogassreaktor hvor

bakteriene er i granuler (smaring kuler) Det vil da ikke foslashlge med bakterier naringr materiale tappes ut av

biogassreaktoren ettersom de vil bli igjen i granulatene

Maringlet med utviklingen av denne reaktortypen er at oppholdstiden kan gjoslashres betydelig kortere noe

som igjen vil gi betydelig mindre reaktorer Maringlet er at dette skal resultere i at anleggskostnadene

reduseres til under halvparten av hva biogassanlegg koster i dag Anleggene vil vaeligre for smaring

garingrdsbaserte anlegg Se Telemarkreaktoren

22 Energibalanse

For aring drive et biogassanlegg maring noe av den produserte energien brukes for aring holde anlegget i gang

- Elektrisitet til pumper oppmaling av raringvarer vifter omroslashring styresystemer etc

- Oppvarming for aring holde rett temperatur i reaktoren

- Transport av raringvarerbiogjoslashdsel ndash ogsaring til og fra anlegget

For aring unngaring at betydelige mengder av energien som produseres maring brukes for aring holde anlegget

garingende spesielt om vinteren boslashr spesielt smaring anlegg isoleres tilstrekkelig Aring beregne anleggets

totale energieffektivitet er krevende og maring gjoslashres av eksperter Tel-Tek ved Universitetet i Telemark i

Porsgrunn har gjort en del studier paring dette feltet og vi kan feks vise til et doktorgradsarbeid av Finn

Aakre Haugen (Optimal Design Operation and Control of an Anaerobic Digestion Reactor)


20

3 Drift vedlikehold og sikkerhet

31 Drift

Naringr et biogassanlegg er i stabil drift krever det normalt kun rutinemessig ettersyn

For aring sikre stabil drift maring tilsetting av ny raringvare til reaktoren skje svaeligrt sakte og gradvis

32 Vedlikehold og ettersyn

Styringssystemet i et biogassanlegg blir normalt koblet opp mot hjemme- pc og mobil slik at det ikke

er noslashdvendig aring besoslashke anlegget fysisk for aring foslashlge driftsforholdene Det er vanlig aring koble alarm opp

mot mobilen

Figur 4 Styringspanel ved biogassanlegg

Naringr et biogassanlegg er i stabil drift vil det fungere automatisk med noe daglig ettersyn Tabellen

viser rutinene som gjelder for ettersyn paring garingrdsbiogassanlegget paring Tomb landbruksskole i Oslashstfold

Den viser hva som maring etterses og med hvilke intervaller dette maring gjoslashres Anlegget paring Tomb

produserer kun varme og har derfor ikke motor eller gassturbin Det er vanlig aring koble varsling opp

mot mobiltelefonen


21

321 Internkontroll for Biogassanlegget

Tomb Jordbruksskole bruker i dag denne sjekklista for sitt biogassanlegg

Sjekkpunkt Daglig Ukentlig Maringnedlig Ved behov Aringrlig Ansvarlig

1 Notater om drift til loggbok

om sjekkpunkter

x

2 Vannlarings rundt reaktor x

3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x

5 Automatikk og pumping x

6 Gassalarm i konteiner x

7 Laringsing av port og doslashr i gjerde x

8 Nivaring i reaktor visuelt x

9 Varedeklarasjon av hvert lass

biomasse

x

10 Sjekk av drenering lekkasje

til grunn

x

11 Kontroll av blandeforhold

biomasse og kumoslashkk

x

12 Uttak av TS VS og pH proslashver

foslashr reaktor og i reaktor

x x

13 Uttak av gjoslashdsleproslashver i

sluttlager

x x

14 Skadedyravtale x x

15 Kontroll av gjerde x

16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x

18 Avlesning av energimaringler x X

Vedlegg angir detaljer i internkontrollen

Ansvarlig for Biogassanlegget soslashrger for opplaeligring av driftspersonell og at det til enhver tid er

driftspersonell som foslashlger opp anlegget minst en gang daglig fysisk Og at driftspersonell har tilgang

til fjernkontroll av anlegget via Pc

Driftsansvarlig

Dato


22

33 Kvalitetsvurderingdokumentasjondriftsmanual

Tomb Jordbruksskole har i tillegg utarbeidet foslashlgende vedlegg til internkontrollen som er aring

regne som instruks for driftspersonell

1 Alle endringer og avvik foslashres i datologgen

2 Nivaringkontroll ca 10 cm overrdquo lepperdquo i vannlaringsen etterfylle ved behov Frostkontroll i vinterhalvaringret

3 Sjekk at brenneren garingr og at temperatur er ca 80 grader Trykk paring vannsloslashyfe ca 15 bar

4 Gasstrykket boslashr ikke vaeligre under minus 2 og over 8 i lengre tid

5 Nivaring i reaktorer har max nivaring paring 100 og temperatur paring 37 grader

6 Nullstille og feilsoslashke

7 Anlegget skal til enhver tid vaeligre avlaringst

8 Automatikk viser 100 i reaktor naringr det er ca 50 cm igjen til toppen i reaktoren Er det over 100

maring det pumpes ut manuelt 9 Ved mottak av biomasse skal instruks for inn pumping foslashlges og varedeklarasjon settes i permen

10 Ta ut vannproslashver av inspeksjonskummer for drenering rundt anlegget Ved mistanke om lekkasje skal

proslashver sendes inn for analyse 11 Maringl mengde moslashkk i doslashgnet og kontroller mot mengde biomasse i doslashgnet

12 Proslashver som tas ut analyseres av UMB Eurofins eller lignende

13 Tas ut i mars Sluttlager maring roslashres opp foslashr proslashvetaking Analyseres For N P K TS Salmonella E-coli

Tungmetaller i henhold til gjoslashdselvareforskriften 14 Anlegges sikres mot skadedyr dette er en del av hele Tomb sin avtale hos skadedyr firma

15 Sjekk at gjerder er hele og at porter doslashrer lar seg laringse

16 El- tilsyn gjennom foslashres i henhold til avtale som Tomb har med ekstern kontrolloslashr

17 Energi produksjon totalt for anlegget og energi mengde som er levert noteres og leveres til regnskaps

avdeling

34 Sikkerhet brann eksplosjonsfare HMS

Gassen i et biogassanlegg skaper trykk i lagertanken er brennbar og kan foslashre til eksplosjon ved feil

behandling eller uhell Biogass bestaringr av en stor andel metan som er en luktfri fargeloslashs og svaeligrt

brennbar gass Metan er lettere enn luft og vil dermed normalt stige opp Den andre gassen som til

stor grad utgjoslashr biogass er karbondioksyd CO2 Vaeligr oppmerksom paring at biogassen i enkelte tilfelle og

blandinger ogsaring kan vaeligre tyngre enn luft og derfor ligge langs gulvet


23

Biogassen vil ogsaring inneholde noe hydrogensulfid (H2S) som er en fargeloslashs giftig gass tyngre enn luft

Med de konsentrasjonene av hydrogensulfid som er vanlig i biogass vil luktesansen bli lammet Hvis

en person garingr inn i et rom fylt med biogass er det stor sjanse for at vedkommende ikke merker det

med resultat at det pustes inn for mye hydrogensulfid Dette kan foslashre til at man svimer av For aring

unngaring disse problemene er det noslashdvendig med lufting og gassensorer for aring oppdage eventuelle

lekkasjer

Naringr biogass dannes i reaktoren vil den skape et trykk Ved siden av at biogassen er brennbar

medfoslashrer dette en potensiell risiko for eksplosjon og brann Drift av biogassanlegg er regulert etter

Forskrift om haringndtering av farlig stoff og biogassanlegg er meldepliktige Foslashr anlegget tas i bruk maring

det sendes inn melding til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap

Hvis det planlegges aring sende biogassen som produseres inn i et gassnett er det minimumskrav for

innholdet av CO2 og H2S

Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE) utga i 2010 en veiledning om biogassanlegg

Forskrift om brannfarlig reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved

haringndteringen traringdte i kraft 8juni 2009 I forbindelse med innfoslashring av ny forskrift skal gamle

veiledningertemaveiledninger revideres og utgis paring nytt DSB har naring utgitt en ny temaveiledning om

tilvirkning og behandling av farlig stoff denne vil blant annet vaeligre rettet mot biogassanlegg

Hensikten med denne temaveiledningen er foslashrst og fremst aring gi anvisninger paring hvordan forskrift om

haringndtering av farlig stoff kan tilfredsstilles naringr det gjelder krav til prosjektering konstruksjon

produksjon omsetning installasjon drift endring reparasjon vedlikehold og kontroll av

prosessanlegg og biogassanlegg

Risikobedoslashmmelse

For aring minimalisere risikoen for ulykker ved drift av biogassanlegg maring det foslashlges fastlagte prosedyrer

foslashr anlegget kan bygges Dette bestaringr av

identifisering av risiko ved anlegget samt potensielt skade som kan oppstaring

risikosannsynlighet inkludert en bedoslashmmelse av konsekvensene ved et uhell

risikovurdering som inkluderer en vurdering av baringde risiko og sannsynlighet Hva kan gjoslashres

for aring redusere disse to faktorene Er resultatet akseptabelt (liten risiko ndash lite skadeomfang)

saring er man paring trygg grunn

Det foslashrste skrittet er aring identifisere alle potensielle risikoer ved drift av biogassanlegg og hvilken skade

som kan forventes I det neste steget vurderes sannsynligheten for de ulike hendelsene I det tredje

steget ses sannsynligheten for de ulike hendelsene i sammenheng med konsekvensene av dem Paring

bekgrunn av dette vurderes om risikoene er akseptable eller ikke Hvis konklusjonen er at risikoene

er for store maring noslashdvendige tiltak gjennomfoslashres Husk ogsaring aring ta med graden av usikkerhet i

vurderingene Mye usikkerhet kan ses bort fra dersom dine vurderinger baserer seg paring godkjente

tekniske normer og standarder Hvis usikkerhetene er for store skal en mer omfattende analyse

gjennomfoslashres


24

4 Anvendelse av sluttprodukt

41 Biogass

Sluttproduktet i den anaerobe prosessen er den svaeligrt brennbare gassen metan CH4 som naringr den

forlater biogassreaktoren som biogass er oppblandet med vanndamp karbondioksyd svoveldioksyd

mm Vaeligr oppmerksom paring svovelinnholdet i biogassen kan vaeligre skadelig for en forbrenningsmotor

og derfor maring fjernes Foslashr anvendelse av gassen er det ofte noslashdvendig med en eller annen form for

rensing Vanligvis er det paringkrevet baringde aring toslashrkes rense og filtrere gassen foslashr den kan benyttes til

energiformaringl og brennverdi og egenvekt kan variere noe For at biogassen miljoslashvennlig og effektivt

kan utnyttes som energikilde og dermed brukes som drivstoff i en forbrenningsmotor maring den loslashftes

til en kvalitet som er mest mulig lik naturgass I dag er denne loslashsningen dessverre saringpass dyr at det

ikke er aktuelt for et garingrdsbiogassanlegg Biogassen kan betraktes som en blandet gass som er

mettet med vanndamp og inneholder i ubehandlet tilstand diverse skadeligerdquo sporstofferrdquo (H2S NH3

Si- Cl- og F-forbindelser alt etter avfallets opprinnelse)

Selv i Norge kan det ofte vaeligre problematisk aring finne avsetning for denne varmen saeligrlig paring

sommeren (se feks prosjekt om vurdering av avsettingsmuligheter paring Landbruksdirektoratets

hjemmeside) Den enkleste maringten aring utnytte biogassen paring er etter en billig og enkel rensing aring brenne

den direkte for aring produsere varmt vann som kan brukes til oppvarming Se eks Tomb Landbruksskole

Gasstrykket i reaktoren er oftest lavt (lt 05 bar) men i tilfelle av et for stort gasstrykk skal alle anlegg

vaeligre utstyr med en faklingssikring som ikke slipper ut metangass til omgivelsene

Ett av hovedproblemene er H2S som er baringde er giftig og ikke minst sterkt korrosiv sammen med

vanndamp og derfor direkte skadelig for en forbrenningsmotor CO2 fjernes ganske enkelt med aring

vaske gassen i vaeligske som dusjes mot gasstroslashmmen slik at vaeligsken tar opp i seg (ldquoabsorbererrdquo) CO2

fra biogassen Det er ogsaring paring trappene membranteknologi som slipper igjennom noen

molekylstoslashrrelser f eks CO2 og holder tilbake andre f eks metan Metoden har vaeligrt brukt lenge og

utviklingen har garingtt videre mot stadig mer avanserte membran- typer

For naeligrmere litteratur om rensing av biogass kan SGC-rapport 2013270 anbefales En litt mindre

rapport fra Biogass Oslashstfold 2015 om rensing av biogass fra kloakkrenseanlegg finner du her

Biogassen kan tradisjonelt anvendes til tre ulike bruksomraringder

- Stroslashm og varme

- Varme

- Drivstoff


25

Stroslashm og varme og drivstoff

I en CHP (Combined Heat and Power) kan noe av den rensede gassens energiinnhold omdannes til

elektrisitet (ca 30 ndash 40 av energiinnholdet) mens resten blir varme (ca 60 ) Naringr det produseres

stroslashm og varme av biogassen gjoslashres dette gjennom aring brenne gassen i en motor eller turbin Fra

motoren eller turbinen kan omtrent 13 av energien i gassen omdannes til elektrisk energi resten

blir til varme Denne varmen kan hentes ut fra kjoslashlesystemet paring motoren og anvendes til oppvarming

av feks boliger med vannbaringren varme i omraringdet

Varme

Naringr det kun er oslashnskelig aring produsere varme brennes biogassen i en gassbrenner All energien i gassen

kan da utnyttes til oppvarming For aring faring utnyttet varmen kreves det at det er avtaker(e) for varmen i

naeligromraringdet som har behov for varmen gjennom hele aringret Dette er ikke en selvfoslashlge at det er paring

mange garingrdsbruk som ofte ligger noe isolert og mangler utbygget nett for vannbaringren varme

Selv om det for oslashyeblikket ikke er varmebehov i naeligromraringdet kan varmen utnyttes til aring satse paring ny

produksjon i naeligromraringdet som krever varme Eksempler paring dette kan vaeligre drivhus kyllingoppdrett

eller algedyrking For baringde drivhus og alger kan CO2 fra forbrenning av biogassen tilfoslashres for oslashkt

produksjon CO2 vil da ogsaring bindes opp i plantene som produseres

Drivstoff

For at biogassen skal kunne brukes til drivstoff maring den renses slik at den inneholder minst 97

metan Motorfabrikanter setter strenge krav til gassens renhet og egnethet for at garantien skal

gjelde Det er spesielt viktig aring faring ned innholdet av svovel som virker sterkt korrigerende paring

motordelene Med dagens teknologi er det kostbart aring rense biogassen til saring hoslashy renhet av metan for

smaring anlegg I stoslashrre anlegg er det imidlertid noslashdvendig aring rense gassen for aring bruke den til drivstoff

samt aring etablere et lager og fyllestasjon for renset biogass

411 Eksempel paring anvendelse for biogass

I SLF prosjektet Biogass i samdrifter ble det gjort en undersoslashkelse av muligheten for aring investere i biogassanlegg paring store norske samdrifter Konklusjonen den gang (2013) var at under de raringdende energipolitiske forhold var det ikke loslashnnsomhet selv paring store norske garingrdsbaserte biogassanlegg

Det ble vurdert tre ulike anvendelsesomraringder for biogassen

1 Produksjon av kun varme

Potensialet for aring anvende varmen gjennom aringret i omraringdet rundt biogassanlegget ble vurdert Dette inkluderer alle naringvaeligrende bygninger i rimelig naeligrhet fra anlegget i tillegg til at vi saring paring alternativ utnyttelse av varmen

Inntektene for salg av varmen ble beregnet ut fra hvilke utgifter det i gjennomsnitt er for samdriftene i dag med stroslashm eller oljeoppvarming

2 Produksjon av stroslashm og varme

Gjennom en gassmotor med generator ofte kalt CHP (Combined Heat and Power) kan ca 35 av energien fra biogassen gjoslashres om til elektrisk energi Resten av energien blir varme

Det er mer loslashnnsomt aring bruke stroslashmmen internt enn aring selge stroslashmmen paring nettet fordi det da ikke er utgifter til nettleie eller el avgift Det regnes dermed med at mest mulig av den produserte stroslashmmen brukes internt men resten selges for en lavere pris paring nettet


26

Figur 5 Gassmotor for aring produsere stroslashm fra biogass

3 Annen anvendelse av biogassen

Oppgradert biogass er egnet som drivstoff Det ble gjort en generell vurdering av denne teknologien for samdriftene For aring faring loslashnnsomhet i produksjon av drivstoff fra biogass med dagens teknologi er en avhengig av store anlegg

For de fire samdriftene i prosjektet ble det ogsaring vurdert hvilke muligheter det er for aring transportere biogassen i roslashrnett enten til en sentral for oppgradering til drivstoff eller til steder i omraringdet med hoslashy varmeutnyttelse

42 Biogjoslashdsel brukt som gjoslashdselprodukt

Det naeligringsrike vannet som tappes av biogassanlegget ndash oftest i samme takt som nytt materiale

mates inn ndash kalles biorest eller biogjoslashdsel Toslashrrstoffet i denne vandige massen kan ligge paring fra 2 til 7 -

8 og er et godt gjoslashdselprodukt som pga hoslashyt vanninnhold virker raskt i bakken Produktet

inneholder mye vann og er kostbart aring frakte Vanligvis kan det fraktes i tankbilvogn eller det kan

ogsaring pumpes i roslashr direkte ut til lagringstank naeligr et jorde Det finnes flere eksempler paring stoslashrre anlegg

som distribuerer biogjoslashdselen ut til boslashnder gjennom nedgravde ledningsnett (Se feks anlegget til

NSR i Sverige) Det vanligste og rimeligste er at biogjoslashdselen avsettes direkte til bonden men et

anlegg som Romerike Biogjoslashdsel har ogsaring investert i en sentrifuge og en avdamper som fjerner vann


27

saring man sitter igjen med et konsentrert produkt (TS opp mot 25) som da blir betegnet som et

jordforbedringsmiddel siden mye av naeligringsstoffene var vannloslashste (CH4+) og forsvant i rejektvannet

Det er ogsaring mulig aring oslashke TS innholdet i biogjoslashdsla etter at det har kommet ut av reaktoren slik at

mengden organisk materiale og innholdet av P i gjoslashdsla oslashkes betraktelig Tekniske begrensinger ved

spredemetoden vil sette grenser for hvor hoslashyt TS kan oslashkes

Ved gjaeligringen i tanken omdannes mye av det karbonrike materialet til flyktig metangass og

karbondioksyd som fjernes fra vaeligsken For hvert molekyl CH4 og CO2 som fjernes reduseres

mengden med toslashrrstoffet i vaeligsken tilsvarende Dermed oslashker ogsaring konsentrasjonen av gjenvaeligrende

stoffer som feks tungmetaller som ikke avgasses men forblir bundet til det gjenvaeligrende

toslashrrstoffet Konsentrasjonen av baringde tungmetaller og andre stoffer vil derfor oslashke maringlt pr kg

toslashrrstoff Det vil vaeligre samme mengde baringde av tungmetaller og naeligringsstoffer pr volumenhet foslashr og

etter behandling

Et av de viktigste argumentene for en storstilt satsing paring biogassteknologi i landbruket er at vi

muliggjoslashr at naeligringsstoffer fra storsamfunnet kommer inn i kretsloslashpet Nitrogen og kalium i

biogjoslashdsla er hovedsakelig vannloslashst mens fosforet finnes bundet til toslashrrstoffet Hoslashyt TS innhold gir

derfor mer fosfor Sammenliknet med husdyrgjoslashdsel gir biogjoslashdsel fra matavfall bedre N-virkning enn

husdyrgjoslashdsel saeligrlig fordi lett nedbrytbare organiske N-forbindelse omdannes til mineralsk N (NH4+)

Det er ogsaring verdt aring merke seg at ved spredning av biogjoslashdsel har vi ikke de samme tapspostene som

husdyrgjoslashdsel

421 Naeligringsinnhold

De viktigste naeligringsstoffene i biogjoslashdsel er N (nitrogen) P (fosfor) og K (kalium) med noe innslag

ogsaring av svovel Vaeligr oppmerksom paring at innholdet vil variere med raringvaren inn og at nitrogen og

kalium i hovedsak finnes vannloslashst mens P i biogjoslashdsel er mineralsk og bundet til toslashrrstoffet

Gjoslashdselvirkningen av N er noe redusert hvis man sammenlikner med tilsvarende mengde mineralsk

N-gjoslashdsel mens gjoslashdselvirkningen av P er god paring linje med husdyrgjoslashdsel og mineralsk P-gjoslashdsel Paring

konvensjonelle bruk kan det vaeligre aktuelt aring supplere med mineralgjoslashdsel for aring dekke plantenes

behov av andre naeligringsstoffer

Biogjoslashdsel med 2 ndash 4 toslashrrstoff ligner mest paring Yara Fullgjoslashdsel 22-2-1222-3-10 og grovt fortalt

tilsvarer 5 tonn biogjoslashdsel ca 50 kg fullgjoslashdsel Biogjoslashdsel kan vaeligre eneste gjoslashdsel til korn der P-AL i

jorda er 7 eller hoslashyere Til grasdyrking er det stoslashrre krav til kalium samtidig som at P-AL tallene

oftest er hoslashye nok der det dyrkes gras Der vil det vaeligre sposlashrsmaringlet om hvor mye jorda kan bidra med

av kalium som avgjoslashr om biogjoslashdsel er god nok Uansett vil full gjoslashdsling med biogjoslashdsel alene gi et

stort volum og i praksis blir det mest aktuelt aring bruke en midlere mengde biogjoslashdsel og saring supplere

med en passe mengde mineralgjoslashdsel Fullgjoslashdsel eller OPTI-NS avhengig av behovet for P og K

For praktisk brukgjoslashdslingsplanlegging maring man garing ut fra analyse fra de respektive anlegg og gjoslashdsel-

fraksjoner Erfaringsmessig faringr vi 70 ndash 80 virkning av NH4-N i biogjoslashdsla enten den brukes i aringpen

aringker eller paring eng og saring komplettere gjoslashdslingen med mineralgjoslashdsel opp til det man mener arealet

skal ha Den gode virkningen paring eng antar vi skyldes at gjoslashdsla er tynn og lettflytende og trekker raskt

ned i jorda samtidig som at plantene allerede er i aktivitet og kan starte opptak


28

422 Aktuelle vekster og kulturer

Biogjoslashdsel brukes i Norge helst paring gras og korn Ved en miljoslashvennlig slangespredning kan biogjoslashdsla

nyttes baringde i korn og gras i varingronna like etter oppspiring i korn (NB da uten nedmolding) i hoslashstkorn

(hoslashst og varingr) og etter grasslaringtt paring eng Det lette utstyret som nyttes ved slangespredning gjoslashr det

mulig ogsaring aring spre selv om jorda ikke er helt lagelig

Gjennom Avfall Norge prosjektet i regi av Norsk Landbruksraringdgiving Romerike har det vaeligrt anlagt

flere forsoslashksfelt for bruk av biogjoslashdsel Resultater fra demoforsoslashkene med biorest til korn og eng

viser at oslashkende mengde biogjoslashdsel har god gjoslashdslingseffekt I feltene med korn har leddene som ble

gjoslashdslet med ren mineralgjoslashdsel kommet bedre ut enn leddene med kombinasjonen biorest og

mineralgjoslashdsel og biogjoslashdsel alene Resultatene fra demoforsoslashkene kan tyde paring at bruk av 70

utnyttelse fremfor 85 har gitt bedre resultater og derfor er mer riktig ved beregning i

gjoslashdslingsplan Optimal naeligringstildeling med biogjoslashdsel krever god kunnskap om innholdet av

plantetilgjengelig nitrogen og hvor stor andel av dette som er plantenyttbart Rask nedmolding er

avgjoslashrende for god utnyttelse av det plantetilgjengelige nitrogenet

Lokale jordbunnsforhold har stor betydning for binding og frigjoslashring av nitrogen til plantene og kan

vaeligre en stor kilde til feil og forskjeller

Vi har liten tradisjon i Norge for aring spre flytende organisk gjoslashdsel etter at kornet har spirt Med

slepeslanger som gir lite tilgrising av bladverk og slangespreder som gir stor kapasitet er det fullt

mulig aring spre biorest ogsaring etter varingronna med minimal jordpakking og skade paring plantene Man maring

regne med en lavere utnyttelse av nitrogenet ved sen spredning (ca 70 av NH4-N)

Merk at det er forbudt aring bruke organisk gjoslashdsel og jordforbedringsmidler som inneholder

bearbeidede animalske proteiner paring eng og beiteomraringder hvis groslashden som dyrkes skal brukes som

focircr til produksjonsdyr innen 21 dager

423 Spredning

Den varingte delen med 2 ndash 3 toslashrrstoff egner seg som nevnt godt til aring benyttes alene eller- som ogsaring er

blitt vanlig paring flere husdyrbruk - innblanding i vanlig husdyrgjoslashdsel for aring fortynne denne Ved

spredning av biogjoslashdsel har vi flere alternativer og det begynner aring komme ogsaring en del norske

erfaringer se feks denne rapporten fra AvfallNorge

Biogjoslashdsla spres med tilsvarende utstyr som brukes for husdyrgjoslashdsel Paring varingt mark kan det bli

problemer med tung tankvogn Hvis det er praktisk mulig blir det ofte anbefalt aring bruke slangespreder

ettersom marktrykket da blir betydelig mindre Moderne utstyr til slangespredning blir naring mer og

mer vanlig som et fleksibelt og miljoslashvennlig alternativ som ikke gir kjoslashreskader og oslashdelegger

matjorda


29

Figur 6 Spredning av biogjoslashdsel med stripespreder med slange tilkoblet til lagertanken

424 Avtaler og mottak

Det er meget viktig baringde for bonden og for biogassanlegget at det er en dokumentert og sikker

avsetting av biogjoslashdsla Mange norske biogassanlegg har til naring ansett biogjoslashdsla til aring vaeligre verdiloslashs

men etter som vi naring har mer dyrkningserfaring med biogjoslashdsel kan den vaeligre svaeligrt gunstig aring bruke

For husdyrloslashse oslashkologiske bruk kan den vaeligre et svaeligrt velkomment driftsmiddel som ellers er

vanskelig aring faring tak i naringr antall husdyrbruk i alle fall paring Oslashstlandet er i sterk tilbakegang Gjennom

prosjektet Greve biogass er det utviklet ett sett med avtaler baringde mellom bonde og biogassanlegg

om bruk av biogjoslashdsel og mellom bonde og biogassanlegg om leveranse av husdyrgjoslashdsel til anlegget

Se naeligrmere om her hvis du vil vite mer om disse avtalene


30

5 Oslashkonomistoslashtteordninger

51 Loslashnnsomhet

For smaring biogassanlegg i hovedsak basert paring husdyrgjoslashdsel er den stoslashrste utfordringen aring faring ned

investeringskostnaden til selve anlegget For aring bygge et garingrdsbasert biogassanlegg i dag ligger

kostnadene paring i overkant av 3 mill NOK Innovasjon Norge kan soslashkes om en investeringsstoslashtte paring

inntil 45 av kostnadene til anlegget

Det paringgaringr imidlertid prosjekter for aring konstruere billigere anlegg som kan redusere

investeringskostnadene til omtrent 1 mill NOK Blant annet Hoslashyskolen i Telemark arbeider med

dette (referanselink)

Den viktigste inntektskilden fra et biogassanlegg er salg av energi Loslashnnsomheten ved anlegget oslashker

betraktelig hvis garingrden selv kan bruke mesteparten av energien som produseres Kostnadene til

garingrden kan da bli redusert med reduserte energikostnader for stroslashm og nettleie I mange

beregninger av loslashnnsomhet for biogassanlegg er ikke verdien av gjoslashdseleffekten i biogjoslashdsla tatt

med i beregningene mens i noen beregninger er dette lagt inn

52 StoslashtteordningerInnovasjon Norge

Innovasjon Norge kan soslashkes om aring gi inntil 45 investeringsstoslashtte for etablering av biogassanlegg

Innovasjon Norge har ogsaring stoslashtteordninger for forstudier Det kan gis 50 stoslashtte inntil 50 000 kr

Det forutsettes at egeninnsats fra soslashker ikke overstiger 50 av godkjente kostnader Ordningen

gjelder prosjekter som kan munne ut i anlegg i den stoslashrrelse og type som er aktuelt for

investeringstilskudd fra bioenergiprogrammet Det kan i tillegg soslashkes om stoslashtte til forstudier Dette

kan stoslashttes med 50 av kostnadene opp til 150 000 kr

Landbruksdirektoratet (tidligere SLF) kan tildele midler til kompetanse og utredning innenfor

program for klimatiltak i Landbruket IN vil under behandling av soslashknader innunder klimatiltak i

landbruket ha en tett dialog med SLF

Fra 11 2015 gis det naring stoslashtte paring 30 kr per tonn husdyrgjoslashdsel naringr gjoslashdsla anvendes i et

biogassanlegg

Hvis det produseres stroslashm fra biogassanlegget kan det ogsaring gis stoslashtte gjennom groslashnne sertifikater

Det har vaeligrt litt tvil om det baringde kan gis stoslashtte til groslashnne sertifikater (driftsstoslashtte) og

investeringsstoslashtte (EnovaInnovasjon Norge) men vi mener det maring vaeligre tilfelle


31

53 Kalkyler

Det er mange forhold som paringvirker loslashnnsomheten i produksjon av biogass

bull Pris paring produsert energi bull Fordeling mellom energi til eget bruk og salg av energi bull Hvor stort og hvor kostbart anlegget er bull Investering og kapitalkostnad bull Inntekter eller kostnader for raringvarer bull Gassutbytte pr msup3 raringmateriale bull Gassutbytte pr msup3 reaktor

For aring oppnaring loslashnnsomhet er det viktig at hele energimengden som produseres kan benyttes inkludert

varmen som produseres av biogassanlegget Det er derfor i tillegg viktig aring undersoslashke

- Er det andre muligheter for raringmaterialer i naeligromraringdet Feks husdyrgjoslashdsel fra andre

garingrder aktuelle leverandoslashrer av matavfall etc avfall fra jord- og skogbruksproduksjon

naeligringsmiddelindustri butikkavfall hotellrestaurant

- Er det behov for all energien som produseres selv Er det andre avtagere av varme i

naeligromraringdet

- Behov for biogjoslashdsla skaff oversikt over potensielle andre brukere

Den viktigste inntektskilden for et biogassanlegg vil vaeligre fra energien det produserer Loslashnnsomheten

vil bedres betydelig hvis energien brukes lokalt ettersom kostnader for nettleie da forsvinner

En viktig inntektskilde er ogsaring den stoslashtten som gis per mengde husdyrgjoslashdsel som behandles i et

biogassanlegg Ettersom det fra lagring av husdyrgjoslashdsel vil slippes ut store mengder metangass

(klimagass) om husdyrgjoslashdsla ikke behandles i biogassanlegg Denne stoslashtten er naring paring 15 kroner per

tonn husdyrgjoslashdsel som behandles i anlegget

I tabellen paring neste side er et eksempel for inntektene for et biogassanlegg hvor i all hovedsak

kugjoslashdsel fra egen besetning er raringstoffet For et stoslashrre garingrdsbruk vil raringstoffmengden og dermed

inntektene oslashke Anleggskostnadene vil imidlertid ikke oslashke tilsvarende ettersom et mindre anlegg vil

trenge de samme delene som et mindre


32

Tabell 2 Estimerte inntekter for et potensielt biogassanlegg ved en melkegaringrd som produser ca 450

000 liter melk aringrlig Anlegget bruker kun eget kugjoslashdsel som raringstoff Tabellen viser loslashnnsomheten naringr

det produserer en kombinasjon av stroslashm og varme NB

Inntekter Mengde aacute-pris

Salg av el til nett 0 kWh 030 kr 0 kr

Salg av el internt 77 000 kWh 080 kr 61 600 kr

Salg av el-sertifikat 77 000 kWh 020 kr 15 400 kr

Intern bruk av varme 68 000 kWh 075 kr 51 000 kr

Ikke utnyttbar varme 0 kWh 0 kr 0 kr

Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr

Verdioslashkning biogjoslashdsel 5 856 Tonn 0 kr 0 kr

Salg av

biogjoslashdselvekstnaeligring

X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr

Godtgj for mottak av

substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr

Alternativt kan biogassanlegget kun produsere varme Det blir da ikke noslashdvendig aring investere i en

motor for aring produsere stroslashm I motsetning til kombinasjonen stroslashm og varme vil lite av energien garing

tapt All energien som produseres kan utnyttes til oppvarming Hvis det er et konstant varmebehov

for all varmen gjennom hele aringret kan verdien av reduserte fyringsutgifter tilsvare

178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK

Dette er noe hoslashyere enn energisalget med full utnyttelse og stroslashm varme i kombinasjon som gir

inntekter paring 128 000 NOK De hoslashyere inntektene for kun varmeproduksjon kommer av at det ikke blir

noe energi som forsvinner i motoren En faringr utnyttet mer energi

Den stoslashrste utfordringen ved aring faring loslashnnsomhet for smaring garingrdsbaserte anlegg er investeringsutgiftene

ved bygging av anlegget I fag er vanlig prisnivaring for et slikt anlegg i stoslashrrelsesorden 45 til 3 millioner

NOK Innovasjon Norge stoslashtter investeringskostnader for biogassanlegg med opptil 45

Hvis hele investeringsbeloslashpet maring laringnes med en tilbakebetalingstid paring 20 aringr og rente paring 7 vil det

for et anlegg som koster 45 millioner NOK maringtte betales omtrent 215 000 NOK aringrlig i nedbetaling av

laringnet Da er investeringsstoslashtte fra Innovasjon Norge paring 45 tilsvarende 2 025 000 NOK

medberegnet Beloslashpet som maring laringnes blir da 2 475 000 NOK

Som tabellen over viser vil inntektene for et smaringskala biogassanlegg ofte ligge paring 150 000 til 200 000

NOK aringrlig Nedbetalingene av laringnet vil da bli stoslashrre for smaring anlegg enn de totale inntektene

Hvis investeringskostnadene for biogassanlegget er 3 millioner NOK og forutsetningene ellers er som

over vil den aringrlige nedbetalingen av anlegget vaeligre paring ca 140 000 NOK Dette vil fortsatt vaeligre en for


33

stor investeringskostnad for de fleste garingrdsbruk som baserer seg paring egen husdyrgjoslashdsel som raringstoff

Det vil ogsaring vaeligre betydelige driftskostnader

Med investeringskostnader paring 15 millioner NOK vil de aringrlige tilbakebetalingene ligge paring ca 70 000

NOK Hvis investeringskostnadene kommer ned mot dette vil biogassanlegg vil svaeligrt interessant for

mange garingrdsbruk

(Loslashnnsomhet Se ogsaring biogass gir energi til oslashkologisk landbruk)

6 Lover og forskrifter Ved planleggingen av et biogassanlegg loslashnner det seg alltid aring ha fortloslashpende kontakt med teknisk

etat i kommunen I tabellen nedenfor vises til god dialog med alle offentlige myndigheter Gjennom

meldingen Landbruk pluss fra LMD og MD i 2005 gis det raringd og foslashringer for hvordan plan- og

bygningsloven kan brukes for tilrettelegging av ny landbrukstilknyttet naeligringsvirksomhet Saring lenge vi

snakker om stedbunden naeligring er det som regel enkelt aring faring godkjent dispensasjoner i andre deler

av kommunen maring det stilles andre og strengere krav baringde til type tiltak og til plassering stoslashrrelse og

utforming av bygninger og anlegg For eksempel vil det i omraringder med saringrbart landskap og mange

fredete eller verneverdige garingrdstun maringtte legges strengere restriksjoner enn i andre LNF-omraringder

Det generelle reguleringsplankravet i sect 23 for stoslashrre bygge- og anleggsarbeider gjelder ogsaring for

landbruksvirksomhet Det er kommunene som ut fra en konkret vurdering av saken maring vurdere om

et tiltak faller innenfor dette kravet


34

7 Hvordan planlegge etablering av et biogassanlegg I rapporten skandinavisk biogassharingndbok (2014) gis det en detaljert beskrivelse paring en god

planleggingsprosess dersom det skal etableres et biogassanlegg Ikke minst avsetting av produktene

er viktig dersom ikke alt skal brukes paring egen garingrd Fra side 16 og utover redegjoslashres det for en

fornuftig saksgang som innebaeligrer kontakt med lokale myndigheter miljoslashmyndigheter og

Direktoratet for brann og samfunnssikkerhet

Trinn Tiltak Innhold

1 Forretningsplanlegging

Sett opp en forretningsplan for prosjektet beregnet paring investorer og

finansielle samarbeidspartnere (eks bank) Husk Finansiering

loslashnnsomhet risikofaktorer saringrbarhetsanalyse konkurrentanalyse

2 Dialog med offentlige

myndigheter om ulike

tillatelser

Lag en enkel beskrivelse av anlegget beregnet paring investorer

finansioslashrer lokale politikere naboer og andre lokale aktoslashrer Vis til

eksempel paring tilsvarende anlegg

3 Praktisk planlegging

utredning og detaljer

Lag et fullstendig prospekt med beskrivelse av inputoutput fra

anlegget teknologivalg oslashkonomiloslashnnsomhet etc beregnet paring

leverandoslashrer og mottakere av biogjoslashdsla

4 Dialog og kontrakt med

leverandoslashrer av raringmateriale

Sikre raringvaretilgangen ved inngaringelse av intensjonsavtale med

leverandoslashr av raringvarer til anlegget


mottakere av biogjoslashdsel

Sikre avsettingen av biogjoslashdsel ved inngaringelse av intensjonsavtale med

mottakere av biogjoslashdsel fra anlegget

6 Planlegging og dialog om

salg av biogass

Sikre avsettingen av biogass ved inngaringelse av intensjonsavtale med

mottaker av biogass fra anlegget Vis produksjonsdetaljer volumer og

leveranseplan

7 Dialog med lokale aktoslashrer

(naboer transportoslashrer mm)

Sikre deg hele tiden god dialog med andre grupper som vil bli beroslashrt

av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og

soslashknadsskriving

Viktige aktoslashrer Mattilsynet i din region Direktoratet for

Samfunnssikkerhet (DSB) og lokale myndigheter

9 Fullstendig beskrivelse

prosjektering

Fullstendig teknisk beskrivelse og tekniske tegninger beregnet paring

leverandoslashrer av utstyr og entreprenoslashrer som grunnlag for innhenting

av tilbud paring leveranser og kjoslashp av tjenester

10 Tillatelser Sikre deg at alle tillatelser er paring plass foslashr du starter opp


35

Paring side 20 listes opp alle avtalerkontrakter som boslashr inngarings allerede paring planleggingsstadiet helt fra

raringvareforsyning til byggekontrakter

Type avtale

Partnere Naringr Merknad

Leveranse av biomasse

Boslashnder kommuner avfallsselskaper industri

En intensjonsavtale boslashr foreligge tidlig I prosessen

Ulike aktoslashravtaler fra alle leverandoslashrer av biomasse til anlegget Prisen maring reflekteres i TS for varen Lagring og tidspunkt for leveranse gjennom hele aringret maring inngaring

Gassalg Kjoslashper av gass oppgradering eller distribusjon


Sett standard for kvaliteten paring gassen som prismessig linkes feks til prisen paring naturgass Sjekk ut om groslashnne sertifikater

Salg av el (plusskunde)

Nettenergiselskap Lovbestemt Bygger ofte paring standard avtaler

Varmesalg Fjernvarmeselskap Tidlig I prosessen Varme er ofte vanskeligst aring faring solgt og dyrt aring transportere Plasser anlegg der varme kan selges

Pris for varme varierer stort Finn en index aring relatere den til Eks stroslashmoljepellets

Salg av biogjoslashdsel

boslashnder Avklar om garingrden kan spre biogjoslashdsel og hvor mye anbefales

Bli enige om detaljer om produktdeklarasjon mtp naeligringsinnhold og TS Undersoslashk lagringsmulighetene og tidspunkt for leveranse Unngaring raringvarer og biogjoslashdsel med hoslashyt vanninnhold Kostbar frakt Finansielle

avtaler Banker finansinstitusjoner krever en gjennomarbeidet forretningsplan

Kan vaeligre noslashdvendig med en foreloslashpig og en endelig avtale avhengig av hvordan byggeprosessen forloslashper

En offentlig garanti (kommunen) styrker prosjektet

Avtale om offentlig stoslashtte

EnovaInnovasjon Norge Investeringsstoslashtte soslashkes foslashr investeringen gjoslashres Produksjonsstoslashtte soslashkes I forkant av produksjonsstart

Sikre deg et egnet byggested

grunneier Forharingndsavtale foslashr plan leggingen starter Hold tett kontakt med bygningsmyndighetene

Dette kan bli dyrt saring vaeligr oppmerksom

Bestillingsordre Entreprenoslashrleverandoslashr Alle innkjoslashp gjoslashres naringr behovet oppstaringr



36

I en rapport fra Biogass Oslashstfold redegjoslashres det naeligrmere for muligheten til aring etablere et loslashnnsomt

biogassanlegg I Oslashstfold der bla eierskap til garingrdsbiogassanlegg som finansieres med tilskudd fra

Innovasjon Norge blir omtalt

For aring spre risiko og kapitalbelastning kan det vaeligre hensiktsmessig at man inviterer ogsaring andre med

paring eiersiden Dersom andre enn boslashnder for eksempel energiselskap eller kommuner skal inn paring

eiersiden i et garingrdsbiogassanlegg boslashr boslashndene eie minimum 51 av aksjene Denne bestemmelsen

kan i noen tilfeller komme i konflikt med eierpolitikken til samarbeidspartnere Oslashstfold Energi har for

eksempel en bestemmelse om at de skal ha aksjemajoriteten i samarbeidsprosjekt

En helhetlig planlegging er erfaringsmessig noslashdvendig for en god flyt i biogassanleggets driftsaringr Foslashr

anlegget blir bygd er det viktig aring ha den helhetlige strukturen paring plass tenk igjennom hvilke

utfordringer du vil moslashte paring og proslashv aring loslashse dem paring forharingnd

Ved aring tilsette alternative raringvarer (i tillegg til husdyrgjoslashdsel) slik som matavfall fra storkjoslashkken

naeligringsmiddelindustri eller slakteriavfall vil gassutbyttet oslashke Slikt avfall er mindre bearbeidet og

virker positivt inn paring biogassprosessen i tillegg faringr man betalt for aring ta det imot Paring biogasslabben paring

NMBU i Arings kan man teste ut hvilke raringvareblandinger som vil gi best gassutbytte Gjennom

bioenergiprogrammet forvaltet av Innovasjon Norge kan man faring stoslashtte til aring ta slike tester

Transport av biorest er en av tingene som erfaringsmessig er vanskelig ved transport paring offentlig og

kommunal vei vil brukere av vei ha motsigelser mot gjoslashdsel i veibane i tillegg kan det bli boslashtelagt

Det aring unngaring unoslashdvendig transport paring vei er i de aller fleste tilfeller mest hensiktsmessig Ved aring

anlegge kummer hos naboer for mottak av biorest kan transport gjoslashres i god tid foslashr varingronna og

frigjoslashre deg for unoslashdvendige heftelser i tillegg til at du slipper ekstra lagertank paring egen garingrd En

annen transportmulighet er aring anlegge roslashrledning for pumping av biorest til naboer dette er en

rimelig og tidsbesparende loslashsning som boslashr benyttes der det ligger til rette for det Om det er

muligheter for aring samarbeide om spredning av biorest boslashr dette vurderes

Det er i tillegg viktig aring lage gode avtaler med leverandoslashrer av raringvarene mottakere av biorest og

eventuelt mottakere av varmeelektrisitetgass Gode avtaler gir anlegget en bedre forutsigbarhet

Garingrdens behov for varmeelektrisitet boslashr kartlegges faringr man ikke brukt opp all gassen selv kan man

selge energi til naboer ut paring nett eller selge gass i form av drivstoff


37

8 Referanser Generelt

Garingrdsbiogashandbok (Sverige) Rapport SGC 206 April 2009 Kjell Christensson Lovisa Bjoumlrnsson

Stefan Dahlgren Peter Eriksson Mikael Lantz Johanna Lindstroslashm Maria Mickelaringker Haringkan

Anderson httpwwwsgcseckfinderuserfilesfilesSGC206pdf

Klimatiltak i jordbruket behandling av husdyrgjoslashdsel og varingtorganisk avfall med biogassanlegg 1

Utgave Tormod Briseid John Morken og Arne Groslashnlund Bioforsk rapport Vol 5 Nr 2 2010

httpwwwbioforsknoikbViewerContent64716Klimatiltak20i20jordbruket20-

20Biogasspdf

Kogebog for etablering af biogasanlaeligg (Dansk) 2012 Tybirk K (red) 2012 Kogebog for etablering af

biogasanlaeligg 2012 Agro Business Park Innovationsnetvaeligrket for Biomasse September 2012

httpwwwinbiomdkdownloadviden_biomassebiogaskogebog_final_191012pdf

Bioenergiportalen Sverige Portal med flere linker til aktuelle nettsteder om bioenergi generelt og

biogass spesielt httpwwwbioenergiportalensep=1454ampm=1379amppage=biogas

Fornybarno Norsk portal med linker til fornybar energi

httpwwwfornybarnoprosjekteksemplerbioenergibioenergi---biogass-fra-bioavfall

Internasjonalt

Danmark

Lemvig Biogasanlaeligg AmbA

Lemvig Biogasanlaeligg er Danmarks stoslashrste termofile biogassanlegg Anlegget har produsert biogass

siden 1992 og utnytter i dag gylle fra ca 75 husdyrbruk og omdanner dessuten avfall og

restprodukter fra industriell produksjon til biogass Biogassen kjoslashpes av lokale kraftvarmeverk som i

gassmotorer omsetter gassen til 26 millioner kWh-el om aringret 26 millioner kWh-el dekker det aringrlige

elforbruk for 17000 mennesker

Scandinavien Biogass Handbook utarbeidet av Anna Dorte Noslashrgaard and Knud Tybirk Agro Business

Park Denmark 2014 (paring engelsk) Her finner du en grei oversikt over statusen paring bioenergimarkedet

i Norden pr nov 2014

httpwwwinbiomdkdownloadviden_biomassescandinavian_biogas_handbook_webpdf


38

IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas Internasjonal forskersamarbeid om biogass hvor Norge

deltar httpwwwiea-biogasnet

The Biogas Handbook (maring kjoslashpes) Stor faktabok om biogass (Paring engelsk) httpwwwiea-

biogasnetbiogas-handbookhtml

Sustainable biogas production ndash A handbook for organic farmers Florian Gerlach Beatrice Grieb Uli

Zerger (FiBL) 2013 Tysk haringndbok skrevet paring engelsk om produksjon av biogass spesielt med vekt paring

oslashkologisk drift

httpwwwsustaingaseufileadminsustaingasdocumentshandbookSUSTAINGAS_handbook_EN

pdf

Nettportal med vekt paring nyheter og informasjon om biogass basert fra USA

httpswwwamericanbiogascouncilorg

httpwwwbiogas-renewable-energyinfobiogas_compositionhtml

Bios bioenergy Europeisk informasjonsside om biogass httpwwwbios-

bioenergyatenelectricity-from-biomassbiogashtml

Biogas plant blog Nettsted med mye vekt paring smaringskalaloslashsninger og enkle loslashsninger i utviklingsland

httpbio-gas-plantblogspotno

Politiske

Stortingsmelding 39 Klimautfordringene landbruket en dal av loslashsningen Regjeringen vedtok den 8

oktober 2014 en nasjonal biogasstrategi strategien er ved linken under

httpwwwregjeringennonbdeplmddokregpublstmeld2008-2009stmeld-nr-39-2008-2009-

htmlid=563671

Fakta om biogass- Norsk kulturlandskap det nye gassfeltet Bondelaget

httpwwwbondelagetnogetfilephpNettbutikkKunnskapsmateriellBiogass20faktapdf

Informasjonsbrosjyre om biogass fra LRF (svenske bondelaget)

httpwwwlrfseglobalassetsdokumentmitt-lrfbestall-materialenergibiogas-pa-gardenpdf

Teknisk

Svensk Gastecnisk Center SGC har en mengde rapporter om biogass

httpwwwsgcsePublikationerRapporter

Raringstoff

Potensialstudie for biogass i Norge Oslashstfoldforskning og UMB Hanne Lerche Raadal Vibeke

Schakenda John Morken 2008 httpostfoldforskningnopublikasjonpotensialstudie-for-biogass-i-

norge-32aspx


39

Substrathandbok foumlr biogasproduksjon My Carlson Martina Uldal Svensk Gasteknisk Center

Rapport SGC 200 2009 httpwwwsgcseckfinderuserfilesfilesSGC200zip

Biogass i Hordaland httpnaturvernforbundetnogetfilephpFylkeslag20-

20HordalandRapporter20olBiogass20i20Hordalandpdf

Oslashkonomi

Innovasjon Norge stoslashtteordning

httpwwwinnovasjonnorgenonofinansieringbioenergiprogrammet

Biogasportalen Sverige linker til forutsetninger for aring starte biogassanlegg i Sverige

httpwwwbiogasportalenseBliProducentAvBiogasEkonomiInvesteringskostnader

Biogassproduksjon paring basis av husdyrgjoslashdsel ndash rammebetingelser oslashkonomi og virkemidler Helge

Berglann Knut Krokann Norsk institutt for landbruksoslashkonomisk forskning (NILF) 2011

httpswwwslfdepnonomiljo-og-okologiskklima-og-miljoprogrammetprosjekter-stottet-inntil-

2012biogass_attachment13709_ts=12efba83420

Bruk av biogjoslashdsel

Avsetning av biogjoslashdsel til landbruket Christine Hvitsand Baringrd Kleppe Telemarksforskning 2011

httpsteorahitnobitstreamhandle228211381924pdfsequence=1

Biogass i Vestfold Et 12k ndash prosjekt Industriell biogassproduksjon i Vestfold Klimagassreduksjon ved

aring inkludere jordbruket Vestfold Bondelag Ivar Soslashrby 2011 httpvestfold-

energiforumnoEnergiforumInternett~mediaB44A9E810F6B45E484F1A8CED2AAF376ashx

Rapport U201011 Biogjoumldselhandbok ndash Biogoumldsel fraringn storskaliga bio-gasanlaumlggningar Avfall

Sverige httpwwwavfallsverigesefileadminuploadsRapporterUtvecklingU2010-11pdf

Biogoumldsel och kompost ndash en resurs foumlr jordbruket Monica Odlare 2007 httpmdhdiva-

portalorgsmashgetdiva2120610FULLTEXT01pdf

Husdyrgjoslashdsel og jordarbeiding -verknad paring utslepp av klimagassar Lars Nesheim Oddbjoslashrn Kval-

Engstad og Kjell Vastveit 2010

httpwwwgrovfornettnomediaring5172BioforskRAPPORT20SLF20utgreiingpdf

Biogass i oslashkologisk bruk httpwwwagropubnoid6599

Oslashkt kunnskap om kompost og biogjoslashdsel i landbruket AvfallNorge rapport 42014 gir en fersk

oppdatering paring nytten av biogjoslashdsel som gjoslashdsel

httpwwwavfallnorgenopopcfmFuseAction=DocamppAction=ViewamppDocumentId=56216


40

Aktoslashrer

Bioforsk

httpwwwbioforsknoikbViewerpagefagomraderfagomradeomradetemap_dimension_id=97

127ampp_dimension_under=97127

Svensk Gasteknisk Center SGC httpwwwsgcse

Landbrukarnas Riksforbund LRF (Sverige) httpwwwlrfseforetagandenaringarfornybar-

energibiogas

Relevante prosjekter

Biogass Oslashstfold httpwwwbiogassostfoldorg

Tomb jordbruksskole httpwwwtombnoom-tombartikler-(boks-3)biogasstomb-biogass

Biogass Midt-Norge httpswwwslfdepnonomiljo-og-okologiskklima-og-

miljoprogrammetprosjekter-stottet-inntil-2012biogassny-metode-for-plassering-av-biogassanlegg

Biogass Vestfold (matavfall stor skala) httpwwwvesarnobiogass_i_vestfoldcms273

HOG energi httpwwwholganodefaultaspk=13ampid=86

Vesar httpwwwvesarnonyheter_cms2012desembernytt-biogassanlegg-paa-rygg-vil-gi-miljoe-

og-klimaloeft-og-fjerne-dagens-luktproblemer199

Leverandoslashrer av utstyr

Norsk biogass httpwwwnorskbiogassnoindexhtml

Green gas httpwwwgreengasnethomehtml

Naeligr energi httpwwwnarenergino20282

Waterment httpwatermentnovis=biogassampdoc=biogass

WELtec BioPower httpwwwweltec-biopowercom

Puxin biogas httppuxinbiogasenalibabacom

PS-CON httpwwwps-connoBIOGASS

Haffmans httpwwwhaffmansnlEngineeredAbout_About_Biogas_Bioethanolaspx


41

Stor skala leverandoslashrer

Cambi httpwwwcambinowip4

Geotech httpwwwgoodtechnonolosningermiljoteknikkbiogassanlegg

Prenecon httpwwwpreneconcombiogasprojectsaliartos-biogasshtml

Unicorn biogas httpunicornbiogasscom

Xergi Danmark httpxergidk

Biogassharingndboka er utviklet av Norges Vel med midler fra Jordbrukets klima- og miljoslashprogram som

forvaltes av Landbruksdirektoratet For aring spare miljoslashet finner du den kun elektronisk

wwwnorgesvelnobiogassboka


2

Innholdsfortegnelse

Innledning 4

Om litteratursoslashk 4

Klima og miljoslashpolitikk 4

Offentlig satsing 5

1 Raringvarer 7

11 Energipotensiale 7

111 Husdyrgjoslashdsel 7

112 Mat- og slakteriavfall 7

113 Landbruksavfall 7

12 Egenskaper og faktorer som paringvirker prosessen 8

121 Toslashrrstoffinnhold 9

122 Risiko for mekaniske problemer 11

123 Godt eksempel paring beregning av loslashnnsomhet 11

13 Lovverk og kvalitetskrav paring raringvaresiden 12

131 Som konvensjonelt driftsmiddel 12

132 Hygienisk kvalitet 12

133 Hygienisering 13

134 Oslashkologisk driftsmiddel 13

135 Kildesortert avfall fra storkjoslashkken og hoteller 14

2 Teknisk anlegg 15

21 Type anlegg og prinsipper 15

22 Energibalanse 19

3 Drift vedlikehold og sikkerhet 20

31 Drift 20

32 Vedlikehold og ettersyn 20

321 Internkontroll for Biogassanlegget 21


3




41 Biogass 24





423 Spredning 28





53 Kalkyler 31



8 Referanser 37


4





























tilgjengelig her








miljoslashtiltak



5


kontroll


organisk avfall





Offentlig satsing



























6








7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











3




41 Biogass 24





423 Spredning 28





53 Kalkyler 31



8 Referanser 37


4





























tilgjengelig her








miljoslashtiltak



5


kontroll


organisk avfall





Offentlig satsing



























6








7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











4





























tilgjengelig her








miljoslashtiltak



5


kontroll


organisk avfall





Offentlig satsing



























6








7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











5


kontroll


organisk avfall





Offentlig satsing



























6








7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











6








7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











7

1 Raringvarer

11 Energipotensiale








113 Landbruksavfall














8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











8



Raringstoff Normalt

toslashrrstoff

VS av TS

(utnyttbart)

Energipotensial

per tonn

toslashrrvekt

Energipotensial

per tonn raringvekt









Sortert matavfall

husholdninger

325 085 3837 kWh 1257 kWh

Sortert matavfall

fra

storhusholdning

13 092 6510 kWh 850 kWh

Slakteriavfall

(magetarm)

16 083 3169 kWh 507 kWh



Landbruksprodukter


Mais 30 090 3107 kWh 932 kWh

Gras 33 088 2577 kWh 836 kWh

Korn 86 097 3802 kWh 3270 kWh













9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











9



oppmaling






























Ammonium







10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











10































Driftsparametere








11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











11














kommer inn i tanken

















oslashdelegges







12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











12















bruksstedet


focircrvekster









behandlingen er









komposteringsanlegg


13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











13

Kategori 3 avfall








Kategori 2 avfall






komposteringsanlegg

Kategori 1 avfall







133 Hygienisering











Tungmetaller








14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











14



Tungmetaller

Kvalitetsklasse

Mgkg toslashrrstoff


Kadmium (Cd) 04 07 08 2 5

Bly (Pb) 40 45 60 80 200


Nikkel (Ni) 20 25 30 50 80

Sink (Zn) 150 200 400 800 1500

Kobber (Cu) 50 70 150 650 1000

Krom (Cr) 50 70 60 100 150







15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











15

2 Teknisk anlegg























16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











16


substratet








2) Biogassreaktor



















av luft


17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











17


3) Gassrensesystem







18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











18





vannbaringren varme




19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











19











22 Energibalanse











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











20


31 Drift






mot mobilen






mot mobiltelefonen


21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











21





om sjekkpunkter

x


3 Varmeproduksjon x

4 Gassproduksjon x






biomasse

x


til grunn

x



x



x x


sluttlager

x x



16 El- tilsyn x

17 Brann-tilsyn x






Driftsansvarlig

Dato


22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











22





















avdeling








23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











23






lekkasjer































gjennomfoslashres


24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











24


41 Biogass




























- Varme

- Drivstoff


25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











25








Varme









Drivstoff

















26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











26















27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











27












etter behandling







husdyrgjoslashdsel






















28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











28
























423 Spredning









matjorda


29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











29












30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











30


51 Loslashnnsomhet
























biogassanlegg





31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41











31

53 Kalkyler









naeligromraringdet













32










Stoslashtte bruk av

husdyrgjoslashdsel

2 700 Tonn 15 kr 40 500 kr


Salg av


X Tonn av 5 856

Tonn

0 kr 0 kr


substrat (gatefee)

0 Tonn 0 kr 0 kr

Sum

168 500 kr





178 000 kWh 075 NOKkWh = 133 500 NOK
















33





mange garingrdsbruk














34













tillatelser


















salg av biogass



leveranseplan




av anlegget

8 Start arbeid med

godkjenning og





prosjektering






35



Type avtale



























36






























37








20Biogasspdf








Internasjonalt

Danmark












38









pdf








Politiske




htmlid=563671





Teknisk



Raringstoff



norge-32aspx


39





Oslashkonomi



























40

Aktoslashrer

Bioforsk





energibiogas




















41










Documents

Biogass - Statsforvalteren