Byavisa 2015 01

NÆR OG VIKTIG TIENDE ÅRGANG. NR. 01 - UKE 2 - 8. JANUAR 2015

VI GIR BEDRE PRISERENN DE FLESTE!

Bytt i nye varer, tilgodelappeller kontant oppgjør.

GULL og SØLVIngen minstevek

t, fratrekk

eller gebyrer. O

ppgjør

på konto innen 24 t.GULL pr. gramv/bytte i nye varer:

................................................... kr 260,-.................................................. kr 190,-................................................... kr 140,-

v/kontant oppgjør:................................................... kr 220,-.................................................. kr 140,-................................................... kr 110,-

SØLV pr. gramv/bytte i nye varer kr 2,50 kr 1,50

Vi kjøper

Storgt. 74, Lillehammer. Tlf. 61 25 03 36www.frisenberg.no

kr 260,-kr 190,-kr 140,-

kr 220,-kr 140,-kr 110,-

kr 275,-kr 205,-kr 155,-

kr 235,-kr 155,-kr 125,-

Industrigata 58b, 2619 LillehammerTlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

Vår fagkunnskap

- din

trygghet

sikrer deg en tryggreparasjon!Vi har sterk fokus på fagligekvalifikasjoner, flere av våreansatte har derfor tverr-faglig kompetanse.

Fagkunnskap

Lillehammer | Tlf: 61 05 15 50

Slutterreg.nrdittpå1eller2?Daer det påtidemedEU-kontroll.

GARANTERT BEST PÅ PRIS!

TILBUD: RING 61 25 90 00 www.interdekk.noSTØRST UTVALG - BEST PRIS

Tenk

sikkerhet!

KJØP

VINTERDEKK

NÅ!

61 24 80 30 | Løkkegata 16, Lillehammer

Besøk oss påramsøy.no

LILLEHAMMER/ØYER/GAUSDAL: Fjoråret ga ikke noe nytt OL til regionen, kom-munesammenslåing kom for alvor på dagsorden og en ny fylkesmann ble valgt. Mye har skjedd og mye skal skje. I år skal det blant annet velges nytt kommune- og fylkesstyre, Swix flytter inn i sin storstue på Storhove og nye debatter vil komme som vil være avgjørende for en ny kommunereform. Våre tre ordførere samt fylkesordfører Gro Lundby (bildet) har i ukens Byavis drodlet om året som gikk og året som kommer.

SIDE 6,7 oG 8

ØnSker 2015 VeLkOMMen

LILLEHAMMER: Elever fra Lillehammer VGS avd. nord samarbeidet på tvers av avdelingene, og satte sammen et spektakulært moteshow tirsdag.

SIDE 3

Elever på catwalken

LILLEHAMMER: Lillehammer Kino stenge på nyåret dørene til kinoen. Byggear-beidet som skal gi to ekstra saler er i gang, og en ny kino vil åpne i februar 2016. Frem til sommeren skal Mai-haugen brukes som kinolo-kasjon. Illustrasjon: Snøhetta.

SIDE 11

Stenger kinoen

LILLEHAMMER/ØYER/GAUS-DAL: 2015 er friluftslivets år, det skal markeres i alle kom-munene med start førstkom-mende tirsdag.

SIDE 28 oG 29

Friluftsåret

Ordfører i Gausdal,Hans Oddvar Høistad

Ordfører i Øyer, Mari Botterud.

Ordfører i Lillehammer, Espen Granberg Johnsen

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

[email protected]

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

[email protected]

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

[email protected]

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

[email protected]

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 8. januar 2015

Nå er det nye året over oss, og nyttårsfortsetter er det mange av oss som har. Mye av det vi ikke fikk til i 2014, skal vi nå i dette året få til. Nyttår er også tiden på året hvor mange forandringer skjer og trer i kraft.Utviklingsapostlene (flott ord, leste det første gangen i Dagens Nærings-liv) er allerede i full gang for å planlegge hva som skal skje ved neste årsskifte, for lengst på vei med sin positivisme, innovativitet, endringsvilje og evne til nytenking.

Du kunne kanskje tenke deg et roligere år med mulighet for en smule fordypning og konsentrasjon om allerede pålagte oppgaver eller forhold? Da er du bakstreversk, grinete gammel gubbe eller kjerring som intet forstår og helst burde du da bli naver jo fortere jo bedre. Har du nok med dine gamle venner og gjerne vil bruke mer tid på dem heller enn å bygge nye nettverk, være fremoverlent og drømmearbeideren på jobben så ligger du tynt an. Slår du i tillegg av smarttelefonen eller legger den bort for natten, er lite på Twitter, Facebook eller de andre sosiale nettverkene så burde du kanskje tenke på at ”gamlehjemmet” er neste stopp.

Godt nyttår, forresten.Forandringer vil også skje i Byavisa kommende år. Ikke store, ikke prisvin-nende kanskje og for all del, ikke noe som går utover arbeidsstokken på negativ måte.Den våkne leser vil oppdage allerede i denne utgaven at Byhistorie og Friluftsliv glimrer med sitt fravær. Borte blir det ikke, men heller månedlig enn ukentlig. Ådne Norheim vil fortsatt ta oss med på turer, men nå knyt-tet opp mot månedlige søndagsturer med Byavisa. Noe vi starter opp med i mars/april, litt avhengig av vinter og snø.Trond Feirings Byhistorie vil kunne leses siste torsdag hver måned. Vår tegneserie Lokalavisa blir ikke med oss inn i dette året, vi får heller Quiz med Calle.Fra februar vil Byavisa bli mer malstyrt, selve avisproduksjonen flyttes og utseendet vårt blir ørlite annerledes. Men vi skal fortsatt være Byavisa som dere kjenner den!

Tilbake til innledningen i denne lederen. Mye er basert på en aldeles glimrende kronikk i Dagens Næringsliv, skrevet av Eva Grinde. Hun tar tak i det såkalte utviklingsparadigmet i norsk næringsliv og hevder at det har blitt så dominerende i vår kultur at det har blitt det nye reaksjonære. – Å dvele ved fortiden og dyrke det negative har liksom gått helt av moten, hevder hun.Mye av hennes kronikk er basert på den danske psykologen Svend Brink-mann sin bok, ”Stå fast”. Visstnok en bestselger hos våre danske naboer og bejublet i pressen der sør, lettlest og munter som den er. – Med et betimelig angrep på tidens utviklingstvang, på vår akselererende kultur og feiringen av rotløse mennesker, er boken et must, hevder Grinde.Kun en personlighetstype etterspørres i stillingsannonser, skriver psyko-logen Brinkmann i sin bok, det er de endringsvillige og utviklingsorien-terte. Tilpasningsdyktige tinnsoldater som kan smeltes om til å møte enhver ny oppgave og utfordringer som måtte oppstå.

Brinkmann slår heller et slag for tverre og ettertenksomme, de som sier ”vent litt” når nye forandringer skjer, de som henger litt fast i fortiden og ofte problematiserer nye ting. Når vi så vet at forskning viser at vi men-nesker tross alt setter pris på og ønsker trygghet, forutsigbarhet og rutiner, skjønner vi at mye kan være på kollisjonskurs. Særlig når mange bedrifter, attpåtil med stolthet, hevder ” Det eneste som er konstant hos oss er endring” da burde vi sette oss ned og tenke litt gjennom saker og ting. Kanskje det er et godt nyttårsfortsett: Å tenke seg litt om?

Eva Grinde avslutter sin kronikk så feiende flott: - man kan gjerne kreve av sine medarbeidere at de skal ha et åpent sinn. Men ikke at de skal ha hull i hodet.

TORE FEIRING

Hull i hodet

INNSPILL

@torvild: Krekar og Orderud er frie menn, mens folk flest får mindre fri. 2015 oppsummert der, altså.

surrogatmor: Ah, ingenting er som å våkne til at@‏det gamle asiatiske paret som driver sushi-restauran-ten på andre siden av gaten skriker til hverandre

@torjussen: 1. januar slutter jeg å røyke, sa hun - og bommet sigg av venner og kolleger resten av året.

@tv2fin: Nyttårsforsettet til en skallet mann: Tida jeg sparer på å slippe å tørke håret og gre meg, skal brukes til å drikke øl. #Nyttaarsforsett

@Steinklev: Hadde som nyttårsforsett å trene i år. Allerede 2. nyttårsdag er forsettet fullført. Godt med alt man er ferdig med.

@VGanders: Nyttårsforsett: Komme ajour med nyttårsforsetter fra 90-tallet og begynne å kikke på de jeg satte meg på 00-tallet.

@aWencheals: Detta hallåret hakke jeg tenkt å legga mye sjel i unnervisninga alså. Må tenke litt på seg sjøl, dessa karraktera årner vi i juni.

waagenilsen: Å få brev fra NAV er som å få brev@‏fra en autoritær robot fra 1989. All kommunikasjon skjer via den integrerte matriseskriveren.

@Kvalshaug: Krekar er allerede blitt Frps måne-landing.

@pttrwnnss: Eh både Donald, Dolly og Anton heter Duck, Anton er fetteren til Donald og Dolly bare veksler mellom dem? Fyfaen andebys hore

@MalaWang: I dag leste jeg at vår galakse er på kollisjonskurs med en annen. Det vil ta 4,6 milliarder år. Umotivert til å kildesortere nå, merket jeg.

TwITTerkvITTer

Følg oss på @Byavisa

Per PreSTrudvaraordfører og Leder av Tre-gruPPa

Lillehammer-regionen har i lengre tid hatt fokus på økt bruk av tre i bygg og konstruksjoner. Arbeids-gruppa som arbeider med saken er nedsatt av Regionrådet og har følgende målsettinger:

• Øke bruken av tre i høyere bebyggelse i regionen, som en videreføring av tidligere byggetra-disjon• Sikre at bruk av tre som kon-struksjons- og byggemateriale vurderes i forbindelse med opp-start av offentlige byggeprosesser• Sørge for at bruk av miljøvenn-lige byggematerialer kommer inn i planbestemmelsene og regule-ringsplaner og at tre velges som byggemateriale• Øke kunnskapen om bruk av tre som byggemateriale og skape en positiv holdning til bruk av tre blant byggherrer, entreprenører og arkitekter

Vi i arbeidsgruppa har arbeidet målrettet med temaet der vi har arrangert flere frokostmøter med faglige innslag, befaringer og møtepunkter av forskjellig slag. Det har vært godt oppmøte og vi har inntrykk av at det er tatt posi-tivt imot blant de frammøtte. Arbeidet fortsetter med full kraft inn i 2015.Tre er et av de mest miljøvennlige byggematerialene som brukes i dag. I tillegg har tre som bygge-materiale tradisjon i vår region og er med å skape kultur og identitet.

Tre er mindre energikrevende og klimabelastende både i produk-sjon og under livsløpet enn andre materialer. Klimautfordringene er store og må tas på alvor. Derfor er aktivt skogbruk og økt trebyggeri en del av løsningen.

Det offentlige må gå foran som et godt eksempel innenfor klimaar-beidet. Plan og bygningsloven hjemler muligheten til miljøkrav i reguleringsplaner og med det kreve bruk av miljøvennlige byg-gematerialer. Kommunestyret i Lillehammer har nå i høst vedtatt følgende: ² Bruk av tre i bygg og

konstruksjoner skal behandles som tema i alle reguleringsplaner som omhandler byggeformål ². Dette betyr at tre skal være med som en del av behandlingen. Om utbyggere selv velger bruk av mil-jøvennlige byggevarer kan anta-gelig slike plankrav unngås.Lillehammer-regionen bør ha høye klima- og miljøambisjoner. Oljealdere har antagelig nådd top-pen og økt trebruk vil bidra til omlegging til fornybarsamfunnet. Vi har de beste forutsetninger til å vise vei mot en bærekraftig utvik-ling. Det kan vi få til om vi vil!

Økt trebruk inn i 2015

SISTE NYTT?Følg oss på Facebookeller www.byavis.no

3Nyheter

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver daghele året fra kl 08-21

[email protected].: 61 26 00 24www.stasjonen.no

HUSK VÅREMIDDAGER!

Stekte ørretm/ tilbehør

Prøv gjerne vår;

kr189,-

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

Trenger du elektriker?

[email protected]

torsdag 8. januar 2015

lillehammer: elever fra flere linjer på lille-hammer Videregående Skole avdeling nord har for fjerde året på rad satt sammen en impo-nerende motevisning. Sol [email protected]

Elever fra elektro stod for lyd og

lys, byggfag hadde satt opp scene, elever fra interiør og design hadde dekorert og design og håndverkse-lever hadde stylet og sminket ti modeller som var i sving på cat-walken tirsdag ettermiddag.

VinterbyElevene ved designavdelingen

hadde fått et hovedtema å jobbe ut fra. «Vinterby». Litt inspirert av julen, var mange av kjolene i rødt.

- Vi har sydd julekjoler til oss selv, og rødt er en populær farge, sa presseansvarlig Netta Catharina

Gauslaa Ring etter showet. I til-legg til kreasjoner til eget bruk, har elevene også laget klær på bestil-ling til kunder, og laget kostymer på oppdrag fra teatergruppa Scene Gudbrandsdal. Rundt 35 kreasjo-enr ble vist frem for publikum, der materialbruken og nivået på arbei-det var både avansert og av god kvalitet. God scenografi og fantas-tiske kulisser, gjorde dette til en flott oppvisning flere burde fått med seg.

Catwalk gjennom vinterbyen

Heftig: Råtøffe kulisser, tøff koreografi og høy kvalitet på kreasjonene gjorde motevisningen på Lilleham-merVideregående avdeling nord til en fantastisk opplevelse flere burde fått med seg.

Uredde: Elevene er uredde og har valgt krevende materialer å jobbe med.

Accesories: 1.klasse-elevene hadde ansvaret for styling og sminke.

fornøyd: Presseansvarlig Netta Catharina Gauslaa Ring og isbruden Chanita Fagerhaug forteller at det ligger mye arbeid bak en slik motevis-ning. - Visningen gikk bra, så vi er veldig fornøyd, sa de etter showet.

4 Nyhetertorsdag 8. januar 2015

LILLEHAMMER: Sam-kjøringsgruppa GoMore vokser i Norge, og blir stadig mer populær. Nå har også Lillehammer-området fått sin egen samkjøringsgruppe.Sol [email protected]

På bare en måned har GoMore fått 5000 nye norske medlemmer. I Danmark hvor de ble startet i 2005, har de 220 000. Her hjemme nærmer de seg over 11 000. Nico-lay Schweigaard, markedssjefen for GoMore i Norge, tror at sam-kjøring er noe som vil øke i popu-laritet, også her hjemme.

- Jeg tror at GoMore har fått en ekstra sterk tilstrømming fordi mange kunne tenke seg å prøve samkjøring. Enten i form av en hjelpende hånd ved å tilby ledige seter i bilen sin, eller som en billig måte å komme seg hjem på som passasjer. Deleøkonomien mulig-gjør for at ledig kapasitet blir utnyttet, og fungerer ved at man gir andre tilgang på det man ikke selv har bruk for. Som et ledig bil-sete hvis du allikevel skal ut og kjøre, forklarer markedsansvarlig i GoMore Norge, Nicolay Schwei-gaard.

- At det er miljøvennlig er jo også et pluss, og det er praktisk. Hvor mange andre transportalter-nativ over en viss lengde kjører deg helt frem til døren? Sier han.

Vokser i LillehammerGoMore holder seg oppdatert på

hvor de nye medlemmene kommer fra, og den siste tiden har det vært en jevn tilstrømning fra brukere fra Lillehammer. På bakgrunn av dette bestemte de seg for å lage en egen samkjøringsgruppe for folk i området.

- Vi vil gjøre det så enkelt som overhodet mulig for våre brukere å finne relevante skyss. Derfor kan man nå navigere seg inn på en egen side hvor alle skyss til og fra Lillehammer er samlet på ett sted. Dette er et tilbud vi har for de byene i Norge hvor vi ser en spe-siell interesse for GoMore, og i

enkelte tilfeller har vi også blitt kontaktet av enkeltpersoner som gjerne vil ha en gruppe for deres by eller skole.

Fokus på sikkerhetFor å kunne tilby en ledig plass

i bilen, må man registrere seg som medlem av GoMore, og oppgi fulle personalia, også med bilde. Dette gjør at man til enhver tid vet hvem som sitter bak rattet, og er helt trygt, understreker Schwei-gaard. Han forteller at brukerne også rangerer kjøreopplevelsen i ettertid, der 5 er høyeste score.

- I gjennomsnitt har våre med-lemmer en rangering på 4,9, så brukerne er fornøyd med dem man kjører sammen med, sier han

Enormt potensialeGoMore er en av flere tjenester

som har vokst opp fra den relativt nye ”deleøkonomien”. Andre tje-nester, som AirBnB og Couchsur-fing handler om å dele på ledig kapasitet i form av gjesteværelse eller en sofa som står ubrukt over natten.

- Hvis man tenker seg om er potensialet i deleøkonomien

enorm. Nordmenn har overfylte loft og kjellere, hvor skrumaskiner, skibokser, TVer og sykler står og samler støv. I stedet for at disse tingene bare tar plass, kunne man fått dem til å jobbe for en. Dette gjelder også seter i bilen. I dag sit-ter det 1,15 personer i den gjen-nomsnittlige personbilen. Dersom dette antallet steg til 2 ville vi hatt mye mindre kø, og biler på veiene og klimautslipp ville vært kraftig redusert.

SæregentSelv om Schweigaard påpeker

flere fordeler ved samkjøring, ser han også utfordringer som er sær-egent for Norge.

- Vi har støttet el-bil industrien med 2,3 milliarder kroner de siste årene. Jeg tror det er på tide å tenke litt annerledes, og ut av bok-sen. Dersom det var flere fordeler ved samkjøring ville flere benytte seg av det. I tillegg handler det jo om tilgjengelighet. Samkjørings-gruppene er utarbeidet nettopp fordi skyss skal være så tilgjenge-lig som mulig for de som har bruk for dem, konkluderer Schwei-gaard.

Stadig flere vel-ger samkjøring

Godt alternativ: GoMore er Skandinavias største samkjøringstje-neste med over 230 000 medlemmer. - Mange kjenner til ubeleiligheten ved fullbookede og innstilte togavganger. Flere steder er det også et mangelfullt kollektivtilbud. Samkjøring fra dør til dør er et billig, miljøvennlig og sosi-alt alternativ, sier markedsansvarlig i GoMore norge, nicolay Schweigaard.

Fylkesmannen i Oppland mener Lillehammer kom-mune er for dårlig til å sam-handle og koordinere tjenestene sine til innbyg-gere som sliter med både psykiske lidelser og rus.Det går fram av en tilsynsrapport fra Fylkesmannen.

Tilsynet ble foretatt den 12. og 13. november i 2014, og konklusjonen fra Fylkesmannen oppsummeres slik:«Lillehammer kommune sikrer ikke samhandling og koordinerte tjenester

til personer med langvarig rusmisbruk og samtidig psykiske lidelser» I alt 12 personer fra både Hjemmetje-nesten, Tildeling, Psykisk helse og rus samt NAV-kommune er intervjuet av Fylkesmannen i arbeidet med tilsyns-rapporten. Fylkesmannen og kommu-nen har samarbeidet tett i arbeidet med å avdekke forholdet.

-Vi ser alvorlig på konklusjonen i rap-porten, sånn skal vi ikke ha det, sier Randi Øverhaug Sagheim, som er kon-stituert sektorsjef for Velferd i Lilleham-mer kommune. Hun understreker at kommunen er glad for tilsyn; -Det gjør

oss bedre, sier Sagheim. Hun mener likevel det er viktig å merke seg at Fylkesmannen ikke har konklu-dert med at den enkelte tjeneste er for dårlig, men at det er koordineringa av tjenestene som ikke holder mål. -Her skal vi bli bedre, slik at brukerne våre opplever et mer helhetlig og sømløst tilbud, sier sektorsjefen.

Hun presiserer at kommunen også gjør mye bra for denne gruppen. Blant annet er det opprettet et eget tjeneste-område for problematikk knytta til psykisk helse og rus. Håpet er at både brukere og kommune vil se økt effekt også av dette arbeidet i løpet av de kommende åra.

For dårlige på samhandling

LILLEHAMMER: Hele 192 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Lillehammer og Gudbrandsdalen i 2014. Det er 14 flere enn året før.terje liSødegå[email protected]

Byavisas har ført statistikk over dyrepåkjørsler i 2014, ut fra poli-tidistriktets egen logg. Den viser 192 slike påkjørsler. Statistikken forteller ikke hvor mange av dyrene som døde. Mange av dem klarer å komme seg videre, men blir da etterfulgt av viltnemnda. I mange slike søk blir skadde dyr skutt for å slippe unna smerter. Bare noen få blir aldri funnet.De 192 påkjørte dyrene fordeler seg noenlunde likt med elg og rådyr. I tillegg kommer noen hjorter ¬ og rein. I Nordseterve-gen i Lillehammer ble et reinsdyr påkjørt av en bil sist høst, noe som er helt uvanlig på disse trak-tene.Påkjørslene i 2014 førte ikke til alvorlige personskader. Noen få personer ble lettere skadet i sam-menstøt med elg. I langt de fleste påkjørslene ble det betydelige og kostbare skader på bilmateriellet.

Alle kommuneneDet er ingen kommune som skil-ler seg vesentlig ut med hensyn til påkjørte hjortevilt i 2014. Tra-disjonelt var det ekstremt mange påkjørsler mellom Fåvang og Ringebu, men dette har avtatt etter at det ble satt opp lys langs E6 på stedet. Samtidig ble det ryddet en del i vegetasjonen langs vegen, slik at oversikten ble bedre både for bilister og dyr.På vår statistikk er alle kommu-nene i dalen representert. Både Øyer, Lillehammer og Gausdalo har mange påkjørsler. Også Otta-dalen og Dovre er sterkt repre-sentert. Ringebu kommune har fortsatt en del påkjørsler, men ikke som i ³gamle dager², det vil for rundt ti år siden.

Færre i ØyerI Skarsmoen i Øyer var det tidli-

gere jevnlig med særlig elgpå-kjørsler. Titt og ofte smalt det kraftig på den gamle E6. Etter at E6 ble lagt i tunnel mellom Øyer og Tretten er disse ulykkene nes-ten helt borte. Det har hendt et par ganger at elg har forvillet seg inn i tunnelen, men det har ikke ført til ulykke fordi Vegmel-dingssentralen raskt oppdaget ³fotgjengere² i tunneler.I tillegg til påkjørte dyr på vegene, kommer påkjørslser på jernbanen. Politiet har ikke sta-tistikk for påkjørte dyr på jernba-nen. Det er Jernbaneverket som får melding om den slags ulyk-ker.

1.300 elger årlig Statens vegvesen opplyser at det blir drept ca. 1.300 elger her til lands hvert år i trafikken.I perioden 2010 til 2013 ble åtte personer her til lands skadet i slike ulykker. En av disse døde av skadene.I vårt distrikt er det mange år siden elgpåkjørsel førte til døde-lig utgang for bilfører eller pas-sasjer.

Skiltene Statens vegvesen mener at mange av påkjørslene skjer fordi trafikantene ikke respekterer skiltingen. Det er svært få bilister som setter ned farten på streknin-ger der det er skiltet med elgfare. Statens vegvesen mener mange slike kollisjoner kunne vært unn-gått ved lavere fart og langt mer oppmerksomhet til sidene av vegen. Hittil i 2015 er det alle-rede blitt påkjørt sju ville dyr i distriktet, fire rådyr og tre elger. Fem av disse dyrene er påkjørt enten i Lillehammer, Øyer eller Gausdal.

Vi kjørte på 192 dyr i fjor

Shell Oljeforhandler

Telefon 61054444, epost: [email protected] Nordsetervegen 55, 2618 Lillehammer

Sommerkampanjepå fyringsprodukterfram til 15. juni!

Huskfyringsoljeog diesel!

5Nyheter

BEARBEIDET FISK ÷30%Tilbudene gjelder8/1-10/1

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik

9-21 (9-19)

Følg oss påFacebook

Prior pålegg, ass.

Røkte kjøttpølser, 520 g Finsbråten

Appelsinjuice Sunniva Premium 1 liter

Nyskåret roastbiff. Pr. hg

Lakseporsjoner 2x125 g

Dr. Oetker Pizza Ristorante

Omega brød, 750 g. 2 stk

Yoghurt brød, 750 g. 2 stk

Superchips 135 g Maarud

Appelsinjuice 1 liter Cevita + pant

Sun Extra Power Refill 755 g

Solidox Aktiv gel, 2 stk

OMO Powerdose 18 pk.

4990Nystekte fiskekaker

Pr. kg

2000Evergood kaffe250 g kok/filter

9900Nykvernet

karbonadedeigGilde. Pr. kg

20-KRONERSMARKEDALDRI HAR DU FÅTT MER FOR 20,-

CC mat-det lille ekstra

6990NorvegiaSk. fri. 1 kg bit

torsdag 8. januar 2015


ØYER: Jeg ser tilbake på et år med mange gode opplevelser og minner. Vi har lagt ned betyde-lig arbeidsinnsats i ny kommuneplan for Øyer 2025 og har etablert et svært godt utgangs-punkt for videreutvik-ling av Øyersamfunnet.

Det er alltid utfordringer og enkelte saker kunne helt sikkert vært løst på en annen måte. Men jeg har også lært mye av disse sakene. Mine største øyeblikk vil jeg gjerne dele med dere.

Landbruksoppgjøret medførte stort engasjement i Øyer. Våre gardbru-kere viste med stor iver sitt syn på ordførerens holdning til landbruks-oppgjøret. Det var ikke så mange av gardbrukerne som var enig i mitt syn. Jeg innrømmer at det gikk inn på meg og det er leit der-som jeg såret noen i kampens hete. Framtida vil vise hvor ille dette landbruksoppgjøret egentlig ble. Så langt ser det ut som det har gått bra. Aldri har norsk matproduksjon vært så stor som i 2014. Og avvirkningen i skogen er også på et høyt nivå. Jeg stolt av en næring som står på og ser nye muligheter. Så får vi tåle at vi ikke alltid er helt enige i alle saker.

Tine på Tretten fremviser gode produksjonsresultater, og vil inves-tere ytterligere for å dekke etter-spørselen etter populære grøter. I forbindelse med ny jernbanebro over fylkesvegen vi fikk til et spleiselag for Solheimsbutikken. Det er ingen som vil og kan beholde denne gamle bygningen, så i løpet av 2015 vil den rives. Vi håper dette gir rom for ytterligere utvidelser for TINE Tretten som er en viktig arbeidsplass og kompe-tansebedrift for regionen.

Flere gardbrukere fra Øyer deltok på studietur til Bilbao og fikk ver-difull kunnskap og inspirasjon til videreforedling av egne produkter på sin gård. Jeg er enig med vår nye varaordfører Granskogen i at administrasjon og politikere må se til andre nasjoner for å lære om betydningen av lokal viderefored-ling og samarbeide landbruk og turisme. Her er det store mulighe-ter for Øyer.

Etter invitasjonen fra Norges Idrettsforbund fikk jeg være til-skuer under OL i Sotsji. Det var en stor opplevelse. Skuffelsen over mitt eget parti var stor, når det ble satt strek for en søknad om OL2022. Et nytt OL i Norge, ville betydd enormt for idretten, frivil-ligheten, markedsføringen av Norge og utvikling av Lilleham-merregionen. Men vi reiser oss

opp igjen og kanskje vi kan tenke oss et nytt OL i Innlandet i 2026 eller 2030.

JRVM alpint 2015 og Ungdom-sOL2016 blir viktige arrangemen-ter for vår region. Nå blir det viktigere enn noen gang å få nasjo-nalanleggsstatus i Hafjell. Anleg-get må rustes opp til å kunne avvikle fremtidige store arrange-menter. Jeg gir ros til rådmann for kreativitet og utrettelig arbeid med nasjonalanleggssøknaden. Vi må sette vår lit til at idretten vil legge flere store arrangementer til våre anlegg.

VM på terrengsykkel, inklusive sykkelens Formel1 downhill syk-kel, 2014 ble vellykket og ga vår region betydelig oppmerksomhet. Alpinco og alle aktørene som har interesse for sykkel har bestemt seg for å satse ytterligere på utvik-ling av sykkelproduktet for Hafjell og Øyerfjellet. Øyværingen setter stor pris på Hafjell alpinsenters betydning for utviklingen av vår bygd. En stor gave var gratis års-kort i Hafjell til barneskolebarna. Til vår natur og arenaer er alle hjertelig velkommen - enten det er bortoverski, nedoverski eller syk-kel. En stor takk til alle som står på for å legge til rette for idrett og aktivitet i Øyer.

Jule- og nyttårshelgen har vært svært god for turistnæringen vår. Det har vært all-time-high med gjester både på Skei, Kvitfjell og Hafjell. Det er gledelig at så mange velger å legger feriene sine til vår region.

For våre barn og unge har vi gjort mye. Nye Solvang skole har blitt en suksess takket være et godt byg-

geprosjekt, solide lærere og selv-følgelig flinke elever. Vi har åpnet ny barnehage på Vidarheim og samtidig lagt ned to barnehager som ikke lenger tilfredsstilte våre krav til gode barnehagebygg. På ungdomsskolen utvider vi slik at lærerne får bedre arbeidsplasser. Utbyggingen av Øyer Helsehus starter i 2015 og vi får med dette førsteklasses eldreomsorg. Kultur-skolen er i god utvikling og øker stadig elevtallet.

Og for vår Tretten Kirke, som ikke har hatt kirketårn på mange år, så kommer det i 2015 et helt nytt tårn. Vi mister med dette en norsk attraksjon, men får til gjengjeld en nyrestaurert kirke. Et moderne boligfelt i Trodal kom-mer endelig på plass når spaden stikkes i jorda til våren. Dette er starten på 200 nye boliger i Øyer. Samtidig har vi utbyggingsprosjek-ter både på Tretten og i Øyer sen-trum. Øyer blir godt istandsatt for å møte fremtiden, og det er god grunn til optimisme.

Kommunereformen er over oss. Jeg ser frem til mange og gode innspill på hvordan vi sammen skal bygge fremtidens kommune. Vi som innbyggere i Gudbrandsdalen skal fortsatt ha gode kommunale tjenester. Å gjøre innbyggere og nye politikere trygge på at en end-ring i kommunestrukturen er klokt, blir en av de viktigste oppgavene for meg i 2015.

Jeg ønsker vi skal gjøre en av kong Haralds leveregler til vår egen - Vi skal si snille ord -.

Godt nytt år!Mari Botterud ordfører, Øyer

- Kommunereformen er over oss

nyttårshilsen: «landbruksoppgjøret medførte stort engasjement i Øyer. Våre gardbrukere viste med stor iver sitt syn på ordførerens holdning til landbruksoppgjøret. Det var ikke så mange av gardbrukerne som var enig i mitt syn», skriver Mari Botterud i Byavisa.

LILLEHAMMER: Det er veldig mye som går veldig bra i Lillehammer. I fjor høst ble det pre-sentert en undersøkelse som forteller oss at 92% av alle Lillehamringer trives i byen og kommu-nen de bor i.

Det er høyest i fylket, og sammen-liknet med andre liknende undersø-kelser er det også helt på topp i landet. Vi er en kommune som sat-ser, og en kommune som oppnår resultat. NHO forteller oss det, KS forteller oss det, og ulike indekser og kåringer gjør det samme. Medi-ene kunne i fjor sommer slå fast – etter nok en undersøkelse – at, sitat: “Lillehammer lykkes med det meste.”Men selv om mye går bra, kan vi alltid bli bedre. Derfor er det fint å starte det nye året «med blanke ark, og fargestifter tell», for å si det med Prøysen.

Fjoråret gav oss en ny påminnelse om at vi er sårbare når naturen slår seg vrang. 3 av de 4 siste årene har uvær og flom ført til ødeleggelser både for enkeltpersoner, institusjo-ner og infrastruktur. Det er en viktig oppgave at vi alle – som innbyggere og kommune, gjør det vi kan for å forebygge og forhindre nye ødeleg-gelser fra ekstremvær. Det er både en langsiktig oppgave med å ta vare på klima og miljø, og det er kortsik-tige forebyggende tiltak som vi alle kan bidra med. Jeg håper vi denne våren kan slippe unna det verste for vår del.

Fjoråret avklarte at det ikke blir noe felles OL i Norge mellom Oslo og Lillehammer i 2022. Regjeringen ønsket ikke å fremme saken. Det som derimot er helt klart er at Lil-lehammer er arrangør av verdens neste vinterolympiske leker. Den 12. februar er det ett år til åpnings-seremonien for Ungdoms-OL 2016. Vi går inn i sluttspurten av forbere-delsene og stadig flere vil bli stadig mer involvert. Jeg tror dette vil bli året der Lillehammer, organisa-sjonskomiteen og alle som bidrar legger siste hånd på det verket som vil sette en standard for framtidige ungdoms-OL.

I 2014 feira og markerte vi 200-års-jubileet for grunnloven. Det var Jurist Hans Sommerfelt og stor-bonde Iver Erich Lysgaard som på vegne av Fåberg valgte hvem som skulle representere amtet på Eids-voll vårdagene 1814. Bakgrunnen

for at vi fikk grunnloven i 1814, og hendelsene det året, er det uenighet om. Uansett forklaring tror jeg alle er enige i at 1814 er selve funda-mentet for vår forståelse av egen identitet, vårt demokrati, og vår forståelse av menneskerettighetene.Grunnloven i 1814 var spiren til et moderne demokrati i Norge. Men grunnloven var ikke statisk. Utvik-lingen har skjedd gjennom mennes-kers kamp i generasjoner i ettertid. Derfor er vi alle med på å utvikle demokratiet når vi hevder vår mening, gir vår stemme og viser hva vi står for. Det gjaldt på Fåberg vin-teren 1814, for Eidsvollmennene i maidagene i 1814, og det gjelder i 2015. Det er en god forvaltning av grunnloven at vi også i framtida steller oss slik at vi som lever i dag, og kommende generasjoner, finner mening i å delta, uttrykke seg, stille opp og definere sine samfunn basert

- Lillehammer er en by og kommune i utvikling

nyttårshilsen: «Fjoråret gav oss en ny påminnelse om at vi er sårbare når naturen slår seg vrang. 3 av de 4 siste årene har uvær og flom ført til ødeleggelser både for enkeltpersoner, institusjoner og infrastruktur», skriver ordfører Espen Gran-berg Johnsen.

ÅRET SOM GIKK OGÅRET SOM KOMMER

Ordfører i Øyer Mari Botterud ÅRET SOM GIKK OG

ÅRET SOM KOMMEROrdfører i Lillehammer

Espen Granberg Johnsen

7nyheter torsdag 8. januar 2015

GAUSDAL: Julehøytiden er tilbakelagt og hver-dagen er tilbake, med eller uten nyttårsforset-ter.

Året vi har lagt bak oss var vær-messig mangfoldig. Sommeren var strålende, med mange varme dager og kvelder. Fjorårets vinter var av det snørike slaget, sikkert til ergrelse for mange, men også til stor glede for de som liker ski-sport, for hyttefolket, turister og turistnæringen. Snøen og de muligheter som den gir betyr utro-lig mye for oss i og med at vi er en vintersportsregion, kanskje nummer en i landet. Mye og tidlig snø gjør oss attraktive som utfarts-sted for alle som er glad i ski, natur og friluftsliv. Spennende blir det også med realiseringen av nytt ski-anlegg på Skeikampen, for dette vil virkelig sette område på skikar-tet.

Bygging av nytt legesenter og ombygging av helsestasjonen ble startet opp i høst på Segalstad Bru, og begynner å ta form. Byggepe-rioden strekker seg frem til som-meren og bygget tas i bruk etter sommerferien i 2015. Dette gir oss et framtidsrettet helsesenter til nytte for innbyggerne, og gode arbeidsforhold for de ansatte. I 2014 feiret vi 200-års jubileet for vår grunnlov. Jeg har fått være med på flere markeringer av dette både her i Gausdal, Oppland og i Oslo. I Oslo var alle ordførerne samlet bla på Slottet, hvor vi ble tatt i mot av kongefamilien. Grunnloven ga oss selvstendighet med bestemmelser om stemmerett, trykkefrihet, religionsfrihet og selve ordningen med Stortinget. På 200 år har Norge gått fra å være ett av verdens fattigste land til å bli ett av de rikeste. Grunnloven har vært fundamentet i denne utviklingen, og derfor var dette en viktig mar-kering.

Regjeringen har lagt bak seg sitt første år og rukket å sette mange saker på dagsorden, både i smått og stort. En av sakene dreier seg om snøscooterkjøring i friluftsom-rådene våre. I Gausdal har vi ikke satt denne saken på dagsorden politisk. Personlig er jeg motstan-der av et slikt frislipp. Største foru-rensningskilde i dagens samfunn er lyd og lysforurensing, vi skal ta vare på den uberørte naturen vi har til glede for alle som vil oppleve stilhet og fred.

En annen sak vi nok får høre mer om i året som kommer er regjerin-gens utredning om privatisering av Statskog. Statskog eier en femtedel av Norges areal, og ca 50 % av Gausdals arealer. Alt vi kan lage av olje, kan også lages av tømmer-

stokker. Dette er en del av Norges arvesølv og statlig eierskap har sikret allmennheten tilgang til rekreasjonsområder, jakt og fiske. Fortsatt statlig eierskap er den eneste garantien for at vi fortsatt skal ha denne flotte muligheten.

KommunereformDen saken som vil prege året vi går inn i mest er nok kommunere-formen. Det er et bredt flertall i Stortinget bak den. Alle landets kommuner har ansvar for å gå inn i en prosess med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Dette vil nok prege samfunnsde-batten i stor grad det neste året. Målet regjeringen har satt for reformen er: - Gode og likeverdige tjenester. - Helhetlig og samordnet sam-funnsutvikling. - Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. - Styrket lokaldemokrati.I Gausdal ser vi først og fremst til Lillehammer og Øyer, men det kan også være aktuelt å inngå i en pro-sess der Ringebu og Sør-Fron er med, - om de ønsker det. Vi er uansett i startfasen og skal bruke første kommunestyremøte i januar på å avklare hvilke problemstil-linger kommunestyret ønsker å utrede nærmere. Vi satser på en åpen og involverende prosess i 2015, der innbyggere, folkevalgte og ansatte deltar med sine syns-punkt.

ValgårI 2015 er det kommune- og fylkes-tingsvalg. For å få et bredere erfa-ringsgrunnlag, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemt å gjøre et nytt forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved kommunestyrevalget 2015.

Gausdal er en av 20 kommuner og den eneste i Oppland som får delta i forsøket i 2015. Det er vi svært glade for, og vi ønsker å legge til rette for spennende møteplasser for og med ungdom inn mot valget. Målet er debatt, engasjement og høy valgdeltagelse for 16 og 17 åringer. Valgdeltagelsen som sådan er relativt lav i Gausdal. Mitt håp er at vi gjennom å få ungdommene med kan snu den trenden: sam-funnsengasjerte ungdom som også får foreldre og besteforelder med til valglokalet. Eller bruker de mange mulighetene det vil bli til å forhåndsstemme.

Friluftslivets år 2015I Gausdal tar vi friluftslivets år i 2015 på alvor. Mandag 24.novem-ber 2014 var det samlet represen-tanter fra ca. 20 frivillige organisasjoner til idédugnad på Segalstad Bru. Gausdal kommune var møtearrangør, og har tatt på seg en informasjons- og koordine-ringsrolle. Friluftslivets år kommer til å bestå av lokal aktivitet i regi av ulike organisasjoner, lag og for-eninger. Følg gjerne med på kom-munens hjemmeside, der det blir lagt ut en arrangementskalender og tips til turer og andre aktiviteter. Små turer gir store opplevelser. I 2015 kommer nærmiljøet til å være et viktig satsningsområde. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjengelig, og aktiviteter gjen-nom året vil gjenspeile dette. Kul-turminner vil også gis oppmerksomhet.Mitt ønske er at dette bidrar til økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Året kan bidra til å øke bevisstheten om allemanns-retten og de svært gode mulighe-tene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv.Ha et riktig godt nyttår alle sammen!

- Friluftsliv skal være enkelt og tilgjengelig

nyttårshilsen: «i Gausdal ser vi først og fremst til lillehammer og Øyer, men det kan også være aktuelt å inngå i en prosess der ringebu og sør-Fron er med, - om de ønsker det», skriver hans høistad om kommu-nereformen.

- Lillehammer er en by og kommune i utvikling

nyttårshilsen: «Fjoråret gav oss en ny påminnelse om at vi er sårbare når naturen slår seg vrang. 3 av de 4 siste årene har uvær og flom ført til ødeleggelser både for enkeltpersoner, institusjoner og infrastruktur», skriver ordfører Espen Gran-berg Johnsen.

ÅRET SOM GIKK OGÅRET SOM KOMMER

Ordfører i Gausdal Hans Høistad

på sine verdier og sin identitet, slik grunnloven har gitt oss mulighet til gjennom 200 år. I år er det et nytt valg – til kommunestyret og fylkes-tinget. Valg er selve kjernen i demo-kratiet. Og valgkamp – der partier og kandidater hevder sine meninger, argumenterer og søker oppslutning er et premiss for at vi som by og kommune skal utvikle oss godt også i årene framover. Jeg gleder meg til diskusjonene og debattene – og jeg håper alle med stemmerett i grunn-lovens 201. år bidrar til demokratiet ved å gå til valgurnene.

Hvordan framtidas kommuner skal se ut vil helt sikkert prege året. Både med diskusjoner om innhold og geografi. I Lillehammer kommune-styre skal vi i løpet av vinteren ta stilling til med hvem og hvordan vi skal gå videre med kommunerefor-men, hvilke spørsmål vi må få svar på og hvordan kommunens innbyg-

gere skal involveres på en god måte. Forrige større endring i kommune-strukturen i Norge skjedde midt på 60-tallet. Vi må også prøve å ha et 50-årsperspektiv på de diskusjonene vi skal ha dette året.

Vi er en by og en kommune i utvik-ling og vekst. Rundt omkring i byen har det de siste årene blitt investert for rundt 3 milliarder kroner. Nye står for tur. Til sommeren åpner SWIX sin nye storsatsing i byen, i løpet av vinteren, våren og somme-ren skal nye delen av kunstmuseet reise seg, og vi skal starte regulering og planlegging av hvordan vi som by skal utnytte Terrassen i framtida. Dette er eksempler på små og store, offentlige og private initiativ, som gjør at vi kan gå også 2015 lyst i møte.

Godt nytt år alle sammen!


oppland: Folkehelseun-dersøkelsen i oppland viser at vi trives i oppland. Vi lever gode liv og er stort sett trygge og for-nøyde. det er et godt utgangspunkt for et nytt år.

Det gir oss sol i ansiktet og vind i ryggen, og en god plattform for videre utvikling. For vi må alltid videre. For å sitere Anne Grete Prøys: «Tida brenner hol i alt som står stille.» Jeg føler meg stolt over å være opplending. Vi har så mye å by på. Jeg vet det er mange av dere der ute som føler det samme. Det gjør godt, og det varmer når det blåser.

Det gledelige:Året som har gått har bydd på mange positive hendinger. Det er bedrifter som har etablert seg og/eller styrka sin posisjon, slik som Eidsiva bred-bånd, Swix i Lillehammer, Hunton på Gjøvik, Interfil i Skjåk og Opp-land stål i Vågå for å nevne noen eksempler. Det er gledelig. Vi må stoppe opp og reflektere over hva som skal til for at vi skal lykkes enda bedre i arbeidet vårt med næringsut-vikling i kommunene og i fylkes-kommunen. Hvorfor greier noen seg? En av grunnene er sjølsagt at det finnes et marked. Der det ikke finnes, forsvinner bedrifter.

Men en annen viktig grunn er satsing på innovasjon og utvikling i eksiste-rende bedrift. Dette er krevende, kompetanse må utvikles, kloke hoder må hentes inn og nettverk med andre må til for å ha noen å bryne seg på og tenke sammen med. Det finnes grun-dere i Oppland som har flust med gode ideer de setter ut i livet. De omskaper disse til verdier i bedriften, de ligger et hestehode foran når det gjelder kunnskap om hva markedet etterspør, og de satser kapital på ide-ene sine. Dette er verdifulle mennes-ker for opplandssamfunnet.

Den mulige fusjonen mellom Midt-Gudbrandsdal Næringshage og Lil-lehammer Kunnskapspark er et viktig skritt i riktig retning. Lillehammer og Gudbrandsdalen samarbeider om byregionutvikling på flere plan for tida, dette føyer seg inn i rekka viss det blir den samla krafta vi håper på. Næringslivet og kommunene må satse på dette nye, bruke det aktivt, styrke kompetansen og bestille tje-nester. Viss hver og en bare fortsetter som før og dette kommer på toppen, svinner det hen. Her må utviklings-midler fra kommunene, næringslivet og fylkeskommunen dra i samme lei, og partnerskapsmidler i regionene må brukes til et slikt tyngre løft som gir retning til næringsutvikling.

Gledelig er det også at Oppland har god kompetanse på arrangementer og festivaler. Store idretts- og kulturbe-givenheter er avvikla med stort hell

og gode tilbakemeldinger. Det skal arrangørene være stolte av, og det skal virkemiddelapparatat, som fyl-keskommune og kommuner, fortsette å heie fram og støtte opp om.Matprodusenter i hele Gudbrandsda-len blir stadig mer bevisst på betyd-ningen av å jobbe sammen i klynger og nettverk. Dette trengs for å styrke kompetanse og frigjøre tid til mar-kedsføring og produktutvikling. Det var særlig moro å ha med lokalmat-produsenter på tur til Bilbao i Spania, der vi alle var med og diskuterte EU sin nye landbrukspolitikk, som inne-holder «prosperity in the mountains». Norske produsenter har mye å fare med og bidra med. Men også de kan utvikle sine konsept videre.

Det er gledelig at Nord -Gudbrands-dal nå har slått sammen sine destina-sjonsselskap. Nå kan hele Lillehammer og Gudbrandsdalen starte den virkelige jobben med å markedsføre regionen. Dette bør gå hand i hand med prosjektet Oppland pluss slik at fyrtårn og plussfaktorer blir synlige for verden rundt. Vi kan bli enda bedre til å pakke gode hel-hetsprodukter for gjestene, enda bedre til å tilpasse dem til ulike bru-kergrupper. Nå er muligheten større enn noen gang for matprodusenter, reiselivsaktører, nasjonalparkstyrer, destinasjonsselskaper, arrangements-selskaper og kulturarrangementer til å gå sammen og gi kvalitative hel-hetsopplevelser fra a til å. Vi vet at rundturer er en økende trend. Vi må bli flinkere til å ligge i forkant for å få mer ut av dem, og av gjenkjøp. Tilbuda må ha tilpassa overnattings-tilbud og ferdigpakka tursekker til salgs eller leie med oversikt over hva du får oppleve, se og spise. Nasjonale turistveger, nasjonalparker og arran-gementer må gå sammen om pro-duktutvikling. Og vi må seriøst vurdere flere konsept lik dyreparken i Kristiansand som viser at klynger selger bedre.

Fylkestinget i Oppland har hatt svært stor fokus på kompetanse. Det er jo nettopp av hensyn til kompetanse i næringslivet vi diskuterer nye skole-bygg, yrkesfag og dimensjonering av påbygging. Det er derfor vi nylig har vedtatt satsinger på karrieresenter og innvandrernes kompetanse, samt midler til opplæringskontor og yrkes-fagmotivator. Det er derfor vår sat-sing på skog- og treoffensiven skal koble den viktige næringa til miljøer med høy innovasjonskraft. Det er derfor vi har satt av midler til «Næringsprogrammet for distrik-tene» og «Horisont 2020», for at næringslivet i større grad skal ta del i internasjonale programmer. Det er derfor vi fortsatt har et kompetanse-fond på nesten 50 mill kroner, samt «Regionalt forskningsfond».

Dette er noen eksempler på det posi-tive som har skjedd. Men det finnes mye, mye mer, som den nye tømmer-terminalen på Kvam, ny og framtids-retta infrastruktur i Lillehammer nord og godt arbeid med kulturpro-grammet til Ungdoms-ol for å nevne noe. Klimaspleis er også et motive-rende og godt prosjekt som utløser gode tiltak og holdninger.

For ikke å snakke om at vi sammen har greid å få atskillig flere lærlinger ut i lære på arbeidsplasser i fylket. Vi har oppfylt samfunnskontrakten over

ett år før tida, og det skal alle parter i arbeidet være fornøyde med. Det sikrer at flere elever gjennomfører en videregående opplæring. Og det sik-rer at flere bedrifter får dekka sine behov for arbeidskraft. Og vi har vedtak om utbygging av de videregå-ende skolene på Lillehammer og Vinstra, viktig for kompetanseutvik-ling i regionen det også.

Utfordringene og de viktige sakene framover: Entreprenørskap blir enda viktigere i utdanningsinstitusjonene på alle nivå. Det er en måte å tenke på. Det er ikke en tidstyv i skolen. Seksti prosent av de jobbene våre unge vil gå ut i, fin-nes ikke enda. Vi må lære dem opp til kreativ nytenking, til å løse pro-blemer og stadig bruke kunnskap på nye måter. Og de må finne løsninger sammen med andre, i forsknings-team. Dette er undervisningsmetoder som brukes, blant annet gjennom kreative partnerskap, men ikke sys-tematisk nok og ofte nok. Derfor må det satses tyngre på. Ungdom skal læres opp til å ta tillitvekkende beslutninger. De skal lære å ta risiko. De skal lære kritisk refleksjon, og de skal lære å være utholdende. Hvis regjeringa mener omstilling trengs, bør de snarest innføre entreprenør-skap som fast fag i skolen på alle trinn. De bør starte med ungdoms-trinnet som allerede er under forny-ing nasjonalt.

Sjøl kan vi videreutvikle naturbruk- og voksenagronomutdanningene, slik RULL-prosjektet har lyktes så godt i. Og vi kan glede oss over «Viten-senteret Innlandet» som pedagogisk verksted og laboratorium kan bidra til nysgjerrighet og kunnskapshunger.

En annen avgjørende sak for Opp-land blir bruken av fjellet. Fortellin-gene om Harald Hårfagre, eller Harald fra Hadeland og Opplandene fører oss til Dovrefjell. Heltekongen måtte knyttes til fjellet som var selve symbolet på landet. I tohundreårsfei-ringa av 1814 forstår vi bedre hvor-for eidsvollsmennene nettopp brukte «Enig og tro til Dovre faller» At fjel-let ligger som en så tydelig kulturhis-torisk premiss for vår identitet, er noe

å stoppe opp ved. Oppland er et fjell-fylke. Vi har flate, fruktbare bygder, vi har byer og kulturhistoriske betyd-ningsfulle områder rundt i hele fyl-ket. Men tydelig står også dette: Hvor mange opp gjennom hundrevis av år som har valfarta til fjellet og over fjellet for å finne mat og ly, til også å søke kunnskap og klokskap. Bra er det at Regjeringa har bestilt rapporten om «Forenkling av utmarksforvaltningen». Det er et hav av lover, regler, forskrifter og forvalt-ningsnivå som skal forvalte utmarka vår – og den er det altså svært mye av i Oppland, så dette betyr mye for oss. Åtte ulike lovverk har jeg telt opp, i tillegg til kommuneplaner, regionale planer, nasjonalparkforskrifter og forvaltningsplaner som viser hvor lite helhetlig dette gjøres i dag. Å utvikle noe med slike rammebetingelser kre-ver mer enn grunderskap. Det krever en utholdenhet få er forunt. Det fin-nes stengsler i alle retninger. Jeg håper noen av råda fra rapporten blir realiteter. Dette bør bli et viktig inn-hold i den nye distriktspolitikken. Fjellregionen må være et sted å bo og arbeide, ikke bare rekreere. Det har over år vært en manglende oppføl-ging av en politikk for vern og bruk. Forvaltninga må i mye større grad gis reelt til lokale myndigheter. Nå fin-nes for mange kvasiløsninger med liksom-råderett.

Reformer:Viktige reformer er på trappene. Hvor store skal kommunene være? Hvor store skal fylkene være? Hvilke oppgaver skal fordeles mellom oss og mellom oss og staten? Alt henger sammen med alt. Møreforsking har lagt fram en tung rapport som skis-serer ulike modeller for regioninnde-ling, noe som igjen er avhengig av kommunereformen. Ekspertutvalget har lagt fram sin sluttrapport .Møreforsking skisserer fem modeller for den framtidige regionstrukturen. Jo større kommunene blir, jo mindre aktuelt er det å videreføre dagens regionstruktur. Det vil skape poli-tiske konflikter. Noen modeller har fleksibel organisering og vil fordre governance og gode framforhandla løsninger, ikke kun forvaltning og myndighetsutøvelse. Det utfordrer tenkesettet vårt.

Utgangspunktet er flere oppgaver til folkevalgt kontroll. I dag lider syste-met under mangel på helhet og koor-dinering. Et par av modellene gir såkalte restproblemer. De vil bort fra generalistprinsippet og over på flek-sibel organisering som partene finner ut av sammen, gitt størrelsen og kompetansen til kommunene. Det advares mot slike trappetrinnløsnin-ger av ekspertutvalget. Det setter resten av fylket på prøve, dessuten blir det svært stor kompleksitet og mulig økende byråkrati. Ekspertutvalget viser til at kommu-nene må få større kraft i samfunns- og næringsutviklingen. De sier at kommunene ikke har noen virkemid-ler til dette, og at det ikke er naturlig at de ikke har. Med andre ord, regio-nale virkemidler bør de ha.

Større ansvar vil vitalisere demokra-tiet, men er ingen forutsetning. De er tydelige på at oppgaver som videre-gående opplæring og kollektivtran-sport vil kreve 100000 innbyggere og en forutsetning om funksjonelle samfunnsområder, altså at elevene

naturlig sogner til.Dette skal Opplands-samfunnet dis-kutere de kommende månedene, og ta stilling til. Vil Oppland bestå som eget fylke? Det synes i alle fall klart at om kommunene blir større med tyngre oppgaver, er det mindre hen-siktsmessig med mange fylker , noen av dem under tohundretusen innbyg-gere. Jeg tror den fleksible modellen vil bli krevende, selv om den er inter-essant. Men mer til demokratisk styre, det må være en premiss.

Prosessene går i ekspressfart. Fylkes-tinget skal gi signaler i februar alle-rede. Men vi vet ikke hva den endelige modellen vil bli før vi vet mer om hva kommunene skal løse av oppgaver. Ting henger jo sammen. Tanker om at kommunene kan overta videregående skoler og kollektivtra-fikk, ser likevel ut til å være å skyte for høyt. Som ekspertutvalget sier: «Oppgaver er fylkeskommunale for en grunn».

Valgkamp:Valgkampen blir spennende. Innsats kreves på mange hold. Hva som skjer nasjonalt, vil få betydning. Regje-ringa sliter med for mange saker med negativt fokus. Men det er stort sett god stemning i fylkestinget. Og godt er det, vi skal jo være et kollegialt organ som skal jobbe for det beste for Oppland uansett regjering.

Det blir avgjørende at nasjonale myndigheter ser mulighetene i vårt fylke når det gjelder næringsutvik-ling og naturressurser. Det må komme noen gode saker på dette i valgkampen. Differensiert arbeidsgi-veravgift er en av dem. Bruken av fjell og utmark en annen. Styrking av kompetansemiljøer ved de to høgsko-lene og Raufossmiljøet blir viktig. Hva skjer med Innovasjon Norge? Vil effektivisering fjerne det regionale nivået med kjennskap til næringslivet i egen region?

Hva vil den nasjonale helse- og syke-husplanen innebære? Større fokus på det desentraliserte spesialisthelsetje-nestetilbudet og hva som kan diag-nostiseres og behandles prehospitalt blir viktig. Dermed også luftambu-lanse i innlandet.

Det må til større løft på fylkesveger ut over muligheter for lån. Og vi må ikke få flere meldinger om bortfall av midler til viktig infrastruktur eller utsettelser av viktige prosjekt som skulle vært fullført sammenheng-ende, slik det ser ut på E6.

Slik Erna Solberg sier, må Norge omstille seg og bli mindre avhengig av olje. Oppland vil kunne bidra til flere arbeidsplasser og utvikling av næringer gitt egen innsats og gode statlige rammebetingelser. Slik vil Oppland kunne bidra til et næringsliv som gir verdiskaping i hele landet, som tar i bruk naturressursene dette fylket er rikt på, utvikler viktige kompetansemiljøer i Oppland og et næringsliv som er like robust og stø-dig som fjellbonden sjøl. Dette må valgkampen dreie seg om. Samtidig med rammevilkår for kommunene slik at det fortsatt skal være en glede å bo og leve i dette fylket. Og slik at vi fortsatt skal være stolte av å bo her.

Et ønske om et godt nytt år til alle Opplands innbyggere

Godt nyttår fra fylkes-ordføreren: fylkesordfører Gro lundby skriver at hun føler seg stolt over å være opplending. «Vi har så mye å by på. Jeg vet det er mange av dere der ute som føler det samme.»

ÅRET SOM GIKK OGÅRET SOM KOMMERFylkesordfører Gro Lundby

9Nyheter

Dokka 8-21 (19) Dombås 8-21 (18) Hafjell 7-23 (søndag 9-21) Lillehammer 8-21 (9-20) Lom 8-21 (18) Otta 9-21 (19)

Raufoss 8-21 (9-20) Ringebu 8-21 (9-18) Stange 8-20 (9-20) Storhamar 7-23 (9-21) Vinstra 8-20 (9-20) Vågå 8-21 (18) Coop – litt ditt

I Coop får du kjøpeutbytte påalt du handler. Mer informasjon om deulike fordelene fi nner du på: Coop.no

Ham

ar M

edia

• Øv

erm

arka

16,

232

0 Fu

rnes

Prisene gjelder Coop Mega t.o.m. lørdag 10. januar. Kun til privat husholdning. Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

Kyllingfi letDen stolte hane. Fersk.750g. Pr.pk.Pr. kg 106,53

7990Coop Megas

GrilledekyllingvingerPr.hg. Pr.kg 89,- 890

÷30%på et stort utvalg av

Findus fi skeprodukter. 200g-1kg

÷30%på et utvalg av

Gilde middagspølser300g-1,8 kg

9900Coop Megas

Flatbiffav svin. Hel. Pr.kg

Et utvalg Yoghurt 4-pkTine. 600g. Pr.pk.Pr.kg 16,50 990 Fiber&frø

Pr.stk. 1990 ÷30%Appelsiner, grapefrukt, sitron og lime

Orkidee3-grenet.Pr.stk. 12990

NorvegiaTine. Pr.kg

kupp!Lettsaltet torskefi let Pr.kg

8990NorvegiaTine. Pr.kg

kupp!kupp!kupp!kupp!kupp!

6990torsdag 8. januar 2015


LILLEHAMMER: En 33-åring fra nordre Ringsaker må nå stå tiltalt i Oslo for grov narkotokaforbrytelse.16. januar i fjor ble ringsaksokningen pågrepet under en rassia i en leilighet i Oslo. Ifølge tiltalebeslutningen fant politiet nesten 400 gram amfetamin og 0,43 gram hasj i leiligheten.

Påtalemakten mener at ringsaksoknin-gen oppbevarte det narkotiske stoffet, og at det neppe var til eget bruk.Lovbruddet betegnes som grovt etter narkotikaparagraf 162, det vil si 2. ledd. Det skyldes den store mengden amfe-tamin.Det er statsadvokaten i Oslo som har tatt ut tiltalen mot ringsaksokningen.

Den 33 år gamle mannen betegnes som en kjenning av politiet og er tidligere staffedømt.Saken mot ham kommer opp i Oslo tingrett.

Tiltalt for grov narkokriminalitet

RETTEN: Ringsaksokningen må møte i Oslo tingrett etter et stort narkotikabeslag.

terje lisødegå[email protected]

Tingretten frifant den 29 år gamle hovedmannen i narkotikanettver-ket for heleri av 873.000 kroner, som hovedmannen, ved hjelp av andre, skal ha sendt til personer i Oslo. Riksadvokatens tiltale på dette punktet var begrunnet i at pengene var oppgjør for narkosalg. Det fant ikke tingretten bevist og frifant mannen.Etter som det var Riksadvokaten som hadde tatt ut dette tiltalepunk-tet, måtte Riksadvokaten også vurdere mulig anke over frifinnel-sen.

- Riksadvokaten har ikke anket denne frifinnelsen, sier statsadvo-kat Jo Chr. Jordet, som var aktor i saken, til Byavisa.

Frafalt heleriSelv frafalt statsadvokaten et annet heleripunkt i tiltalen, også det mot hovedmannen. Det gikk på at hovedmannen, eller andre, skulle ha overlevert minst 712.000 kroner til en annen person i utlandet, via et banksystem og kurerer. Statsad-vokaten mente pengene var resul-tat av narkosalg, men påsto i prosedyren frifinnelse på dette punktet. Det hadde ikke tingretten motforestillinger mot.

Èn av sju anker

Ifølge statsadvokat Jordet er nar-kotikasaken i Lillehammer avslut-tet for seks av de sju dømte mennene. Det vil si at de seks har godtatt dommen fra tingretten, som for hovedmannens del endte med fengsel i seks og et halvt år.Den eneste anken i saken er fra en 26 år gammel lillehamring. som ble dømt til fengsel i ett år og tre måneder for en rekke lovbrudd. Seks måneder av straffen ble gjort betinget med to års prøvetid.- Dette er urettferdig, sa den dømte mannen til Byavisa etter domfel-lelsen.

Anker straffeutmålingen

- Ja, han har anket straffeutmålin-gen til lagmannsretten, bekrefter hans forsvarer, advokat Jannike Kotai overfor Byavisa.Det er ventet at lagmannsretten vil ta inn anken. I såfall blir det en fagdommersak, det vil si at tre fag-dommere skal vurdere straffeutmå-lingen fra tingretten. Anken kan slå begge veger, sies det til Byavisa.

- Ble dengt opp26-åringen mente han ikke skulle hatt så streng straff ut fra blant annet at han selv gikk til politiet og fortalte om saken, før politiet hadde særlig viten om det store

nettverket. Samtidig la 26-årin-gene ³egne kort² på skrivepulten til politiet. Han mener han skulle hatt langt høyere strafferabatt for erkjennelsen i saken.Det skjedde etter at 26-åringen hadde blitt banket opp av delvis ukjente menn, i et forsøk på å få ham til å betale store pengesum-mer til nettverket som da rådet ³narkogrunnen² i dølabyen. Ut fra voldsbruken ble 26-åringen også tilkjent erstatning av hovedmannen i saken, etter at han blant annet ble tatt med i en ukjent bil og deretter dengt opp i Mesnalia.

Narkodommen i Lillehammer:

Riksadvokaten anker ikke heleri-frifinnelse

SONER: Hovedmannen i narkosaken i Lillehammer, en 29-åring, anker ikke dommen, samtidig som Riksadvokaten ikke anker heleri-forholdet han var tiltalt for.

LILLEHAMMER: Riksadvokaten anker ikke frifinnelsen for et stort heleri som hovedmannen i narkotikasaken i Lillehammer var tiltalt for. I tillegg trakk aktor tiltalepunktet om et annet stort påstått heleri. Derned blir det bare èn ankesak i det store narkoti-kaoppgjøret i Lillehammer, idet en lillehamring har anket straffeutmålingen i tingretten.

11Nyheter torsdag 8. januar 2015

LILLEHAMMER: Lille-hammer kino stengte dørene 1. januar. Så langt er det klart at kinoen må holde stengt ut mai måned.

Tore [email protected]

Årsaken til at det ikke blir mulig å vise filmer, er byggearbeidene som nå pågår i forbindelse med lanse-ring av den nye kinoen i februar 2016. Til sommeren skal de likevel kunne vise filmer i de tre nåvæ-rende salene.- Vi har fått beskjed av de som styrer utbyggingen at vi ikke kan vise filmer i Lillehammer kino hvert fall ut mai måned. Vi plan-legger derfor drift av kino fra star-ten av juni i alle tre saler, men vet ikke om alle salene eller hvilke av

dem som vil være operative, sier kinosjef Mari Nørstegård Tomren til Byavisa.

Magisk kinohøstAt kinoen kan holde oppe fra som-meren er kinosjefen veldig fornøyd med. Årets kinoår med spesielt høstslippene blir kalt et magisk år med flere store blockbustere.- Jurassic World, den norske stor-satsingen Bølgen, en ny Doktor Proktor-film, Karsten og Petra, James Bond, Star Wars og ikke minst siste del av Hunger Games er noen av filmene som kommer til høsten, det gir oss tro på godt besøk over sommeren, sier kino-sjefen.

Flytter til MaihaugenDa kinoledelsen så at kinodriften måtte legges ned i flere måneder startet de kartleggingen av alterna-tiver på Lillehammer. Løsningen blir å bruke Maihaugsalen. Første

visningshelg på Maihaugen er 13. – 15. februar med Fifty shades of grey og Disney-satsingen Big Hero 6.- Vi ønsket et så optimalt tilbud som mulig og da rettet vi blikket mot Maihaugen med en gang. Kinohelgen i februar blir en test-helg og hvis publikum støtter oppom vil vi prøve å tilby hvert fall en kinohelg i måneden, sier Nørstegård Tomren.

To nye salerKinoledelsen skulle gjerne sett at perioden med hel driftsstans var kortere, men aksepterer at det er nødvendig for å få til en mest mulig effektiv prosess. - Med to nye saler er målet å gi publikum et enda bedre kinotilbud og i 2016 vil Lillehammer kino huse totalt fem saler, som vil gi et bredspektret kinotilbud for publi-kum og en god forvaltning av fil-mene.

- Ypperste kvalitetKinosjefen forteller at begge saler vil bli i ypperste kvalitet og kom-fort, men at hun ikke kan si mer om det tekniske før leverandør av anbudet for kinoteknisk utstyr er klar. Anbudet er ute nå, med frist 21.januar. - De to nye salene vil kunne huse 150 og 46 mennesker. Den lille salen skal få ekstra god komfort med bord til stolene og ekstra god benplass, og en egen lounge til-knyttet salen hvor det blant annet kan arrangeres regissørsamtaler og lignende, sier Nørstegård Tomren.

Barnefilmklubb på Maihau-genLillehammer barnefilmklubb flyt-ter til Auditoriet på Maihaugen når Lillehammer kino må stenge dørene.

Prioriterer de minsteSiden Lillehammer kino holder

stengt i vår har Lillehammer bar-nefilmklubb lett etter et annet sted å vise film for byens yngste. Rett før jul fikk barnefilmklubben i stand en avtale med Maihaugen som for anledningen leier ut Audi-toriet til filmvisning. Barnefilm-klubben vil vise film fem lørdager kl. 12.00 som vanlig, men det blir kun en film hver lørdag og ikke to som ellers. Filmklubben har valgt å prioritere de minste av sine 180 medlemmer. Første film ut er Ponyo på klippen ved havet som sendes førstkommende lørdag.

ProgrammetPå lillefilm.no eller Lillefilms face-bookside finnes vårprogrammet og oppdatert informasjon om visnin-gene. For å se film i barnfilmklub-ben må man være medlem av klubben.

Stenger kinoen til ut maiLILLEHAMMER KINO: Slik ser Snøhetta for seg fasaden på Lillehammer Kino. Illustrasjon: Snøhetta.

PLAnutvALgEt har vedtatt å starte opp arbeidet med områderegulering for Segal-stad Bru. Frist for å komme med innspill til planarbeidet er satt til 15. januar 2015.

Dette er en del av arbeidet med kom-muneplanens arealdel for hele kom-munen. En ønsker å gå litt mer i detalj for kommunesentret. Målet er å skape en framtidsretta plan som gir grunnlag for vekst i handel og andre virksomhe-ter, flere boliger og et aktivt og attrak-tivt sentrum. Arbeidet bygger videre på ideplanene som ble utarbeida i 2013.

Hovedfokus vil være på sentrumsarea-lene, der en vil legge til rette for mer handel og næring, boliger i sentrum og attraktive gangarealer og møteplasser. Det er også behov for å planlegge mer areal for boligbygging og næringsutvik-ling utenom sentrum. Derfor er det avgrensa et relativt stort planområde, som kan bli redusert underveis. Arbei-det er tidligere annonsert oppstarta, og det er sendt brev til samtlige grunnei-ere innafor plangrensa. Det er fritt for alle å komme med innspill, og helst innen 15.01.2015. Arbeidsgrupper vil jobbe med egne tema, og det vil i løpet av første halvår bli arrangert åpne møter.

Områderegulering Segalstad Bru starter opp, frist for innspill går snart ut

12 KULTUR

LILLEHAMMER: Per Gun-nar Voll bet seg merke i en historie om Anne Ols-datter Moen fra 1745, nå har han avsluttet sin triologi om den helt spe-sielle jenta.


I ei bygdebok fra Budalen leser Per Gunnar Voll om ungjenta Anne Olsdatter Moen som blir voldtatt av en reinsjeger i fjellområdene som i dag er Forollhogna Nasjo-nalpark. Ni måneder senere føder hun et barn, som hun naturlig nok

ikke kan navngi faren til. Olsdatter Moen blir stilt til doms for seksuell omgang utenfor ekteskap. Saken kommer opp på Sagetinget på Vinsnes i 1746, men i mot alle odds blir hun frikjent, til tross for at hun kun hadde sin egen trover-dighet å føre som bevis for sin uskyld.- Det mest spesielle med hele saken er jo det at hun ble frikjent fra futen. Det står ingenting om hvorfor, men hun må ha vært et helt spesielt menneske som utstrålte troverdighet. Jeg har ingen annen forklaring på det, sier Voll.

- Bare ljugI 2012 kom bok to ut, og like før

jul i 2014 ble den siste delen av triologien utgitt på Volls eget for-lag. - Den første boka er basert på det jeg fant i protokollen i Statsarkivet og i bygdeboka. De to neste bøkene er bare ljug, gliser Voll.- Jeg trodde jeg skulle avslutte his-torien om Anne i bok to, men jeg fikk ikke til avslutningen. Da ble det enda en bok, fortsetter Voll.

Siste bokDen siste boken tar opp tråden der den andre sluttet. Anne Olsdatter Moen har flyttet tilbake til Budalen etter å ha dratt til Trondheim i bok én. Etter hvert ender hun opp i Røros hvor hun engasjerer seg for å hjelpe vanskeligstilte. - Jeg har blitt så fascinert av den helt spesielle personligheten til jenta, og måtte bare følge henne helt inn i solnedgangen, sier Voll.

Ble skuespillDen første boken i triologien ble i 2012 dramatisert i Budalen, med den legendariske fotballtreneren Nils Arne Eggen som prest. - De to forestillingene ble utsolgt tvert. Til og med generalprøven ble det solgt billetter til. Rundt tusen så stykket, sa Voll til Byavisa i oktober 2012 da nettopp hadde gitt ut bok to.

Fra ingeniør til forfatterPer Gunnar Voll lever nå pensjo-nisttilværelsen på Lillehammer. I flere år jobbet han som maskinin-geniør på Moelven bruk, og det var kontakter han knyttet da som førte han tilbake til området, sammen med friluftsmulighetene. - Jeg er en frilufts-narkoman, smi-ler Voll. – Jeg jobbet i tjueen år i området, og da jeg ble pensjonist ønsket jeg meg tilbake. Da falt valget på Lillehammer, og det har jeg ikke angret på, sier Voll og for-teller hvorfor han ble forfatter. - Jeg måtte jo motbevise påstan-dene om at ingeniører ikke kunne skrive, ler han.

Flere bøkerVoll har også gitt ut boka Buene i Budalsfjella, som inneholder 39 registreringer av buene i Budals-fjella. Det er 30 buer, 4 hvor det bare er nedfalne rester igjen og 5 «krasafarne» steinbuer. Den tar for seg hvem som har laget disse buene, og hva de kan ha blitt brukt til.


LILLEHAMMER: Kom-mende lørdagskveld kan du møte en av de virke-lige grand old men innenfor norsk rock og pop på Lillehammer Bryggeri. Da står nemlig Trond Granlund på scenen med sitt band.

[email protected]

På første halvdel av 1970-tallet gjorde Granlund karriere som rockesanger, før han på 80-tallet gikk over til mer pop-influert materiale, og fikk hits som Give Me Time og Eloise i 1980, og Girl 16 og Julia, Julia i 1981. For albumet Pleasant Surprise (1981) fikk han Spellemannprisen, og også Stay The Night (1982) og Driftin’ (1983) solgte meget bra.

Trond Granlund har virkelig sun-get seg inn i hjertene til norske radiolyttere i årene som har gått siden han debuterte med å synge norsk med Tida er’e ingen som kan snu fra 1995. Den kritiker-roste plata Sanger jeg lærte av faren min (2010) har blitt en samling sanger som har funnet veien til et stort og takknemlig publikum.

I år feirer Trond Granlund 50-års-jubileum som konsertartist og 40-årsjubileum som plateartist. I februar slapp han utgivelsen San-gene langs veien, til gode kritik-ker, og nå har han nettopp gitt ut cd-boks, dokumentar og bok.

Han er fortsatt en meget aktiv liveartist med eget band, og er i år i tillegg en del av en Beatles-oppsetting som er på turné rundt i landets kulturhus.

Sammen med Trond Granlund kan du møte disse musikerne på Lillehammer Bryggeri lørdag kveld: Tommy Granlund – Vokal og spansk nylon gitar, Trine Sennerud Melby – Nøkkelharpe samt torader og Jan Arild Moe – Akustisk bass og vokal.

Trond Granlund til Bryggeriet

TIL BRYGGERIET: Førstkommende lørdag står Trond Granlund med band på scenen på Lillehammer Bryggeri.

Fullførte triologien

FULLFØRTE TRIOLOGIEN: Siste boka i triologien om Anne Olsdatter Moen kom fra trykkeriet like før jul. Forfatter Per Gunnar Voll ble “kjent” med jentas historie da han leste ei bygdebok om en hendelse i 1745 hvor Olsdatter Moen ble voldtatt av en reinsjeger på fjellet.

Fredagsbiff ogsøndagsmiddagpå Lillehammer Hotel

Bordbestilling på 612 86 000. Velkommen!

Radisson Blu Lillehammer HotelTuristhotellveien 6, 2609 LillehammerTlf.: 612 86 [email protected]

Barn 6-12 år kr 100. Barn under 6 år gratis.

På fredager serverer vårt velrenommerte kjøkken en nydelig biff-middag mellom klokken 17 og 19!

Vår tradisjonsrike 2-retters søndagsmiddag serveres mellom klokken 14 og 18. Hovedrett, dessert og kaffe.Velg mellom kjøtt og fisk.

kr195,-

HELT TOPP

Søndagslunsj Brasserie Lande

kl 12–17kl 12–17

T: 99 43 7000NORDSETER.NO

på toppen av Lillehammer

fest, bursdagog bryllup

13kultur torsdag 8. januar 2015 13kultur

LILLEHAMMER: Rudolph Thygesens foreldre var innvandrere. Hans mor var fransk, av den kjente ølbryggerslekt Dumes-nil. Faren var dansk og hadde en stor engros kjøttvareforretning i Kristiania. Han speku-lerte på Chicagobørsen og ble en rik mann. Han var så ansett finans-mann at han ble valgt til styreformann i flere store aksjeselskap. I dette velstående hjem-met ble Rudolph Thyge-sen født i 1880 i Kristiania.

Av Anne Wendelbo Holbø

Så tidlig som i 1888 malte Edvard Munch sitt første ekspre-sjonistiske verk «Syk pike». Mer-kelig få norske malere har våget å lære noe av Munch. De betydelig-ste som lærte av mesterens kunst, var Ludvig Karsten og Rudolph Thygesen.

De unaturalistiske tilbøyelighe-tene til Thygesen viste seg alt i studieårene. Harriet Backer, som han var elev av, forsto ham, som hun forsto alle egenartede elever. En gang Harriet Backer skulle kor-rigere sin elevs maleri, stod med-elevene rundt og ventet på at han

skulle få en hard dom fordi han kun hadde brukt jordfarger. «Meget koloristisk!» var Harriet Backers vurdering.

KoloristThygesens tegning har vært mye

omdiskutert. Jeg vil påpeke at Thygesen ikke tilstrebet en natura-listisk uttrykksform, men at han bevisst deformerte for at den skulle stå i stil med hans dekora-tive ekspresjonisme. Størst var han som kolorist. Der spente han over et stort register. Han kunne male i de fineste gråtoner eller i dempete jordfarger like gjerne som i de kraftigst klingende mineralfarger.

Dekorative tendenserThygesen tok særlig opp den

dekorative siden ved Munchs kunst. Da han kom til Paris i 1911, hadde Henri Matisse ennå sin skole med flere norske elever. Thygesen var ikke elev der, men han hadde da alt i mange år vært sterkt inne på det dekorative. Inn-trykkene fra kunsten til Matisse og fra en stor Gauguin-utstilling styr-ket nok de dekorative tendenser i hans maleri. Han, som ikke var Matisseelev, var den som mest konsekvent holdt fast på det deko-rative prinsipp livet ut.

Skandale og suksessI 1911 malte Thygesen det

praktfulle «Vår i haven» fra Einar Lundes samling i Lillehammer Kunstmuseum. Ferdig utformet var hans personlige stil i Nasjonal-museets «Barbarer» og i «Farge-symfoni III» i Lillehammer Kunstmuseum. Disse to bildene

forarget og laget skandalsuksess på «De 14’s» utstilling i forbin-delse med Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914.

«Fargesymfoni III» er tematisk knyttet til Paul Gauguins visjoner om et paradisisk liv på de frukt-bare sydhavsøyer, mens de male-riske løsningene henter trekk fra Edvard Munchs stiliserte og bøl-gende behandling av trekroner. Her ser vi også påvirkningen fra Matisses dekorative komposisjo-

ner. En viss rå primitivitet i figur-tegning og koloritt røper også en interesse for tysk ekspresjonisme. Komposisjonen er basert på sirkler som folder seg ut fra midten og skaper en abstrakt virkning, der stiliserte figur- og naturelementer føyer seg inn.

En stor malerDe store figurkomposisjonene

som Thygesen malte i 1940-årene, vil stå sterkt i hans produksjon.

Mange av bildene befinner seg i Kulturhuset Banken. Hans stil var så rendyrket, storlinjet og klar som noen gang før. Trass i sykdom og plager maktet han, personlig som i sin kunst, å fortsette som den muntre faun.

Rudolph Thygesen hører til de virkelig store i norsk maleri. Han var representert ved Biennalen i Venezia i 1958 hvor hans bilder fikk stor anerkjennelse.

torsdag 4. desember 201418 KULTUR

: Hallvard Blekastad (1883–1966) var fortel-ler, ordsamler og maler som utdannet seg gjen-nom hele livet – i Gaus-dal, i Norge og ute i Europa. Bente ForBergmuseumskonsulent på Aulestad og Bjerkebæk, [email protected]

Men han var tro mot sine norske røtter, det viser hans gjentatte nor-ske fjell- og naturmotiv, men han så nødvendigheten av å lære av det nyeste i den europeiske kunsten.

De tre familiene på BFamiliene Bjørnson, Brun og

Blekastad satte sterke spor i Hall-vard Blekastads hjembygd Gaus-dal. I 1875 fikk presten og folkehøyskolelederen Christopher Bruun bygget nye lokaler til sin folkehøyskole Vonheim i Follebu, Bjørnstjerne Bjørnson kom til Aulestad som han hadde kjøpt året før og Hallvard Blekastads far, Ivar, startet friskole. Alle de tre sterke mennene hadde stor respekt og tiltro til folkehøyskolen og hva den kunne gi unge mennesker av dannelse og utdannelse.

Fra lærer til malerI denne rike bygda vokste Hall-

vard Blekastad opp i en stor søs-kenflokk. Det var trange kår, men stor kunstnerisk rikdom. Utdan-nelsen startet i hjemmet, som var fylt av bøker og muntlige fortel-linger. Fra farens friskole og fram-haldsskole gikk han videre på folkehøgskole og lærerskole, og ble lærer på Eidsvoll folkehøy-skole. Her lærte han elevene å verdsette og bruke sin egen dia-lekt, og han var en stor samler av dialekt-ord og -vendinger.

I en alder av 26 år ville han lære tegning profesjonelt, og han begynte på Den Kgl. Tegneskole med Wilhelm Holter som lærer. Han fortsatte ved Statens Hånd-verks- og Kunstindustriskole med Hans Ødegaard og Johan Nordha-gen som lærere. Slik vek pedago-gen for maleren.

Oppmuntret Henrik Sørensen anbefalte Ble-

kastad å oppsøke Lars Jorde på Lillehammer og Oluf Wold-Thorne i Kristiania, men ikke aka-demi og tegneskole! Wold-Thorne skriver: « I Lillehammer er både Jorde og Holbø. Vil de ha corektur fik De den udmerket hos de også» Sommeren 1912 kom Henrik Sørensen, Lars Jorde, Oluf Wold-Thorne og Thorvald Erichsen til Gausdal og Bauker pensjonat, og alle ga Hallvard Blekastad opp-muntringer og gode råd. Det fulgte med kruttsmelling og andre spil-lopper. I en av sine notisbøker skriver Hallvard Blekastad at det var muntert med Lars Jorde som lærte bort sanger, blant dem «Sven Svane».

Maleren Hallvard BlekastadBlekastad debuterte på Vårut-

stillingen i Kristiania Kunstfore-

ning i 1912, og i 1913 ble han antatt på Høstutstillingen for første gang. I 1914 reiste han alene til Paris, og fra nå av var maleriet hans hovedarbeid. Han fikk med gode råd fra faren: «So maa du ha lykke til med Paris-ferdi! Lat ikkje det store glimande der ute faa gjera noko anna enn utdjupe og forklare det ægte heimlege…»

Han kopierte bilder i Louvre og studerte ivrig Cézanne og Matisse. Han gikk til fots gjennom Nor-mandie til Bretagne. Ingenting kunne måle seg med å stå ute i naturen å male, mente han.

Den første separatutstillingen holdt han i Lillehammer i 1917, med fargesterke fjell- og land-skapsmotiver. I Lillehammer Til-skuer kunne man lese Einar Sandbergs anmeldelse: «I et par Billeder fra Dovre og Sommeraf-tener fra Østre Gausdal fornemmer vi kanskje hans Hjerte bedst, de kan bringe Tanken hen på Æge-dius, og viser en Naturfølelse som er i Slægt med det bedste i natura-listisk kunst». Det sies at Hallvard Blekastad malte fjell-Norge slik svogeren Olav Aukrust skildret det og Carl Gustav Sparre Olsen kom-ponerte det.

Møte med antroposofien – Steiner og Cézanne

Gjennom lærerne og forfatterne Olav Aukrust og Ingeborg Møller kom Blekastad i kontakt med Rudolf Steiners lære – antroposo-fien. Han reiste til Sveits og var med på å bygge opp Rudolf Stei-ners Goetheanum i Dornach. Antroposofien ble en naturlig for-lengelse av det livssynet han hadde vokst opp med, men for maleren ble ikke møtet så fruktbart. Han sa selv: «Eg drøymde um ei eining mellom Steiner og Cézanne. Det vart ein kamp. Og av meg vart det ikkje stort att». Han laget et dekor-asjonsarbeid i Steiners ånd, «Kari Trestakk», det ble med det. Men han var hele livet opptatt av andre sider ved Steiners lære, som peda-gogikken og det biologisk dyna-miske jordbruket. Einar Lunde ønsket også sterkt å ha han med i arbeidet med Rudolf Steiner-skole på Lillehammer.

Til Paris og Bøverdalen

Blekastad fortsatte å lære og la seg inspirere av norske og uten-

landske malere. I 1925 dro han til Paris igjen, denne gangen med bil-ledhoggeren Rolf Lunde. I flere år fikk han undervisning av kubisten

André Lhote, og i 1937 var han representert på Verdensutstillingen i Paris med det store maleriet «Norig». Inspirert av det franske hadde Blekastad en rik produksjon i Norge, hvor han var sammen med kunstnere i Lom og Bøverda-len. Blant annet på Einar Lundes gård Øverbø. Blekastad malte ofte ett og samme motiv i ulike toner og farger. De langstrakte Hestbre-piggene var ett av disse motivene. Portretter malte han mange av etter 1930 med portrettet «Gausdøl» (1945) av ordfører Ivar Bjørge som det mest monumentale.

Hjemmet BuDa Hallvard Blekastad var 33 år,

skrev han i et brev til broren: «Det blir lenge til slike karer blir gamle nok til aa gifte seg». Men i 1934 giftet han seg med Milada Topi-cová fra Praha. De reiste sammen til Italia og Dornach. De var mye i Lom og Bøverdalen, og i 1937 bygget de Bu i Østre Gausdal; hjemmet for dem og deres etter hvert sju barn. Her holdt ekteparet barnehage og skole for barna. I 29 år bodde Blekastad her. Det var et stort hus med atelier for maleren og en stor eiendom for den biody-namiske hagebrukeren.

*Sitatene i artikkelen er hentet fra Milada Blekastad:

«Hallvard Blekastad – Glimt frå eit kunstnarliv»

Torsdag 27. november 201418 Nyhetertorsdag 20. november 2014

LILLEHAMMER: Henrik Sørensen var et av det forrige år hundredes mest sentrale kulturper-sonligheter. Han var i over 50 år en av landets mest markante malere og han hadde stor inn-flytelse på norsk åndsliv.

SVEIN OLAV HOFFLillehammer Kunstmuseum

Til Lillehammer kom han i 1899. Fra 1905 til 1909 vart han lange somre på Lillehammer hvor han malte etter hvert viktige bilder i norsk kunsthistorie. Ut over etter 1911 fant han sitt sommerparadis i Holmsbu ved Drammensfjorden og på høsten malte han fra Vinje i Telemark, men han kom alltid til-bake til Lillehammer hvor han hadde venner blant andre kunst-nere og kulturpersonligheter og hvor likte seg godt.

Han ble de første somrene raskt et dominerende midtpunkt for yngre malere som malte fra byen og distriktet. De unge kunstnerne ble godt mottatt, ikke minst takket være kjøpmann og møbelhandler Einar Lunde Han var fastboende og de etablerte et vennskap som varte livet ut. Under en tale ved åpningen av Lillehammer bys Malerisamling i 1927 uttalte Sørensen at: «Det er ikke så godt å være ukjent, ung og attpå kunster og komme til en fremmed by. Her i byen var det et pre, det å være «taa desse maalerom», det gir kre-ditt i Storgata.»

De første somrene leide Søren-

sen og Einar Sandberg den spar-tanske husmannsplassen Kallykkja som lå under gården Midtre Langseth. Kollega Walter Halvor-sen skrev om sommeren 1908 i Verdens Gang. Han mente at Sørensen levde helt i sin egen ver-den når han malte. «Sørensens lange ulænkelige skikkelse bykset hver morgen opover noen aaser en evighet ind i skogen. Her hadde han sit eget rike, og vi lot han få beholde det, vi gikk alle på hver vår kant. Han malte også av og til om natten.»

Sørensen utvikler seg enormt som kunster i de første årene han malte i Lillehammer traktene. I 1907 malte han nyromantiske, Oscar Wilde påvirkede bildet. Sommernatt, (Lillehammer Kunst-museum) hvor to mennesker sitter og ligger en blomstereng en som-mernatt uten å kommunisere.

Sørensen malte en rekke bilder fra plassen Alfsonhaugen. Den ligger majestetisk vest for Rings-veen, med en enorm utsikt over Mjøsa. Trange kår til tross. Hos Alfoshaugens vanket det mat og hyggelig prat. Sørensen brukte barna der til modell, som f eksem-pel Lillehammer Kunstmuseums Anna og Hilda (1909).

Ved årsskifte 1908/1909 var Sørensen i Paris og fikk undervis-ning av den franske kunstneren Matisse. Matisse skulle senere utvikle seg til å bli en av det 20. århundrenes mest betydningsfulle kunstnere.

Hos Matisse lærte han å løsrive seg fra naturalistiske farger og gjengivelser. Han skrev til sin venn Birger Simonsson: «Jeg for-

søger av alle krefter at rive mig løs fra denne fordømte naturalismen og denne puddesukkerluft, tone-maleriet, jeg vil tingenes konisi-tens at kjenne. Jeg søger at præsse farven op i styrke så meget som mulig».

Dette resulterte i det ekspressive fargesprakende Fra Alfsonhaugen, (Holmsbu Billedgalleri)og Søren-sen hovedverk Svartbekken (Ber-gen Kunstmuseum), begge 1909, hvor Lillehammer Kunstmuseum har en skisse på papir. Svartbek-ken. Bildet forestiller den siste

som ble offentlig henrettet i Norge mot slutten av 18-tallet, Kristoffer Svartbekken. Han var en rovmor-der, med en rekke forbrytelser på samvittigheten.

Sørensen maler ikke noe portrett av morderen i egentlig forstand. Han sitter tankefullt ved bålet en lys sommernatt og ser mer inn i seg selv en ut på omgivelsene. Bil-det formidler en tiltenkt nervøs stemning. Trærne er malt grønne og røde mot en blå himmel.

Han sitter på et blodrødt berg som om han sitter på sine synder. Bildet har en ekspressiv og sug-gererende karakter. Modellen het Johan Steinbakken som levde alene i skogen og må kunne karak-teriseres som en bygdeoriginal. Han levde av strøjobber (hogde ved for folk) og ble brukt av malerne for to øre dagen fordi han var flink til på å sitte stille. Han ble senere modell til Lillehammer kunstmuseums Skogsmannen, 1917.

Sørensen skrev til sin venn Walther Halvorsen om modellen: «Hva anbelanger min venn Svart-bekken, saa kunde han nok ikke males annerledes end med lidt rødt og gult her og der, - han bor nem-lig langt til skogs rent alene og har tidt besøk av svartfolk med rare fagter og disse tar for hver gang med sig litt av hans vett og det som blir igjen tar nok skogen. Ved en kaffedoktor ble vi enige on at han skulle males.Han møtte opp og satte seg på et flatberg med benene under sig ligevis en under-lig fugl, og han gikk strengt i rette med verden og folks træskhet – og da falt det saa ganske liketil at det kom til å gå utover kraplakken og publikum.»

18 KULTURTorsdag 16. oktober 2014

LILLEHAMMER: Lars Jorde malte helst lyse og vennlige landskaper, bybilder og portretter. Han ble tatt godt i mot i Lillehammer, og malte mange motiver her fra byen.

Anne Holbø [email protected]

Lars Jorde var født i Vang ved Hamar. Hans første yrkeserfaring var som bokhandlermedhjelper på Hamar, men han begynte tidlig som maler. Som de fleste unge samtidige malere var Jorde elev av Knud Bergslien, Harriet Backer og Kristian Zahrtmann. Av størst betydning for Jorde var det nok at Gerhard Munthe underviste ham ute i marka. Lærdommen fra Mun-the ble av varig verdi for Jorde og merkes især på den kantede karak-ter i tegningen.

MesnaelvaJorde skriver i sine mange brev

at han stadig oppsøker Collett og Sandvig. Nytten og gleden av å få låne Colletts malerhus omtales. Som Collett, malte Lars Jorde praktfulle bilder med Mesnaelva som motiv. Lars Jorde var én av de ti malerne som var med på Vågå-sommeren i 1894. Senere var han sammen med Halfdan Egedius og Torleiv Stadskleiv i Bø i Telemark.

Hjerterom i LillehammerPå gårdene rundt Lillehammer

var det i 1890-årene både husrom og hjerterom. Et illustrerende eksempel er det den gang Lars Jorde bodde et halvt år på Skaar-seth med full kost før han flyttet til Skoug. Da han skulle reise og spurte hva han skyldte, svarte Skaarseth’n: «Deg ha’ det vori så morosamt å ha på garda at det vil je itte ha noe for».Sist i 1890-årene var Jorde sammen med Eyolf Soot og Halfdan Strøm gjest hos Berthe og Erik Skoug på Brøttum. Mens Soot malte sitt «Velkommen» og Strøm sin «Dugurdskvile», malte Jorde der sitt ungdoms hovedverk «Julegilde» (1895-96), et stem-ningsfullt konsentrat av det gjest-frie, festglade Hedmark.

Fra det mørke til det lyseUnder Verdensutstillingen i

Paris i 1900 tok Jorde imot sterke inntrykk av de franske impresjo-nister og la om fra mørk nyroman-tikk til lysere farger. Dette passet nok bedre for hans lyse og venn-lige sinn. Samværet med Thorvald Erichsen bidro også til denne stil-endringen. Etter ungdomsårenes påvirkninger festnet Jordes male-måte seg i en lys, lyrisk og impre-sjonistisk retning. Hans fortellerglede vises ikke minst i «Marken i Lillehammer» (1906).

Lars jorde var smidig nok til å finne seg til rette med landskapet hvor han kom. Det lyse, vakre landskapet i Italia og likeså på Hvasser og ved Kragerø lå utmer-ket for ham – vel så godt som

barskt snaufjell. Men især hadde han et sikkert grep på landskapet rundt Lillehammer til alle årstider.

Motiver fra LillehammerFra 1902 er Lars Jordes brev

datert Lillehammer. Han streifet mye rundt i byen og på storgår-

dene. Kjente er maleriene fra Randgård, Skaarseth og fra Øvre Smestad, der han i 1903 malte kjøkkeninteriøret med et gløtt inn i storstua med de vakre empiremø-blene. Han bodde i mange år på Skjellerud gård på Lillehammer, til han i 1915 kjøpte Thorvald Erich-sens hus i Erik Bues veg.

I den vesle intime peisestua i «Jorderike» sang han viser og for-talte historier. Når hans kone, Christiane Biørn Jorde, kom med udiplomatiske ytringer, kom Lars Jorde med sine små, gløgge replik-ker. Slik satte han en spiss på de mange selskaper hvor han kom.

Store dekorasjonerForuten staffelimalerier utførte

Lars Jorde også enkelte større dekorasjonsarbeider. I årene fra 1908 til 1927 utførte han flere veggmalerier til Granheim sanato-rium i Follebu. Ett av dem lyser nå opp på utstillingen Lillehammer-malerne på Maihaugen.

Lars Jorde har dessuten dekorert Elevsalen på Norges Landbruks-høyskole på Ås. Som kirkekunst-ner er han kjent for sine altertavler i Vingrom kapell og i Sjøli kapell i Ytre Rendal.

15KULTUR

Da Sigrid Undset ble til-delt Nobelprisen i litte-ratur i 1928, fikk hun et spørsmål fra aftenpos-tens journalist om hva som hadde interessert henne mest av alt i hen-nes arbeid. Med et smil fortalte hun at det var arbeidet med dukketea-teret på Lillehammer.

Mari Synnøve StakSton, Formidler ved Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad og Norges Olympiske Museum, [email protected]

Sigrid Undset flyttet med barna til Lillehammer i 1919. De bosatte seg på Bjerkebæk som sammen med hjemmene til Alf Lundeby, Lars Jorde og Kristen Holbø utgjorde kunstnerkolonien nord i byen.

Moes dukketeaterAdvokat Eilif Moe bodde rett

nedenfor Bjerkebæk. I tillegg til å være nabo var han også Sigrid Undsets venn og forretningsfører. Eilif Moe og hans kone Louise hadde tre barn, og gjennom uke-bladet Allers hadde de skaffet seg et utklippsteater i papir. Det hadde den flotte tittelen «Ej blot til lyst». Moe moret seg med å vise forestil-linger for sine tre barn og venner, og som styreleder ved De Sand-vigske Samlinger var han opptatt av den norske folkekulturen.

Undset skrev teaterstykkerSigrid Undset og barna fikk se

noen av forestillingene hos Moe. Hun hadde vært interessert i teater

og dukketeater helt fra barnsben av og ble svært begeistret. Undset foreslo for Moe at de skulle sette opp et nytt og egenprodusert stykke. Noen måneder senere, høs-ten 1926, la hun frem et manus-kript på eventyrkomedien «Østenfor sol og vestenfor måne». Dette teaterstykket var basert på de norske folkeeventyrene «Østenfor sol og vestenfor måne» og «Kvite-bjørn Kong Valemon».

KunstnerdugnadMoe skjønte nå at de trengte en

bedre scene, og kunstnervenner ble innkalt til felles innsats.

Einar Fagstad og Alf Lundeby malte flotte figurer og kulisser på papp. De malte bakgrunnskulisser på et 14 meter langt lerret som fungerte som et rullende bakteppe. Lars Jorde bidro også. Louise Moe sydde sceneteppe, og Eilif Moe snekret scenen. Den lokale smeden fikk i oppdrag å lage skinner slik at figurene kunne bevege seg på scenen. Komponisten Reidar

Brøgger bearbeidet noen klaver-stykker han hadde hatt liggende i en skuff, og dermed fikk teateret også egenkomponert musikk.

Populære forestillinger«Østenfor sol og vestenfor

måne» ble urfremført i Moes bibliotek på Ole Henrik Moes syv-årsdag i 1927. Det vakte jubel både i kulissene og blant publi-kum. I tillegg ble dukketeateret vist i Lundebys atelier og i peise-stuen på Bjerkebæk hos Sigrid Undset, som selv deltok i noen av forestillingene. Senere skrev hun eventyrkomedien «Prinsessene i berget det blå» for dukketeateret, og Alf Lundeby laget på ny dekor-asjoner og figurer. Lundeby, Fag-

stad og Jorde dro på turné rundt i nærområdet med dukketeateret, sammen med akkompagnatør Rei-dar Brøgger. Det ble også vist på sanatoriene i området. Dette var ifølge Moe utfordrende på grunn av teaterets intime karakter.

Til hovedstadenLikevel ble ambisjonene hos

Brøgger såpass store at han ville ha stykket fremført i hovedstaden.

En motvillig Sigrid Undset ga til slutt sitt samtykke til dette. Undset hadde fått tildelt Nobelprisen i lit-teratur og forventningen til oppset-ningen var stor, spesielt uttrykt i lokalavisen. Premieren på Det nye teater 20. desember 1929 gikk imidlertid ikke spesielt bra, og kritikken var hard. Det ble en kort karriere for dukketeateret i hoved-staden, men på Lillehammer forble det en attraksjon frem til krigen

brøt ut. Utstilt på MaihaugenI 1982 ble teateret gitt til De

Sandvigske Samlinger på Maihau-gen av Ole Henrik Moe og hans søster Anne Stine Ingstad.

Dukketeateret er i dag utstilt på Maihaugen i utstillingen «Lille-hammermalerne». Deretter retur-nerer teateret til Bjerkebæk.

Torsdag 9. oktober 2014

Sigrid UndSet på BjerkeBæk. Foto: Stendahl/Bjerkebæk

Sigrid Undset var veldig glad i dukketeater. Hun skrev teaterstykker og fikk hjelp av kunstnerne i byen til å lage kulisser og figurer til dukketeateret. Foto: Audbjørn rønning/Maihaugen

LiLLeHaMMer-MaLerne

Utstillingen «Lillehammermalerne 1885-1960» vises på Mai-haugen fram til våren. Den er et samarbeid mellom Maihau-gen og Lillehammer Kunstmuseum. I samarbeid med Maihaugen presenterer Byavisa hver uke en artikkel om Lillehammermalerne. Se mer på maihaugen.no/lillehammer-malerne

DUKKeTeaTereT På LILLehaMMerLARS JORDE1865-1939

AnEkDOtER knyttEt tiL LARS JORDE

• LarsJordeelsketåfortelle.OmfølgendehendelseskrevhanietbrevtilkunsthistorikerenAndreasAubert:PåsenhøstenetterathanvarkommettilSkaarseth,varhanpåenfotturoppeilia,hvorhankomipratmedetgammeltparpåenlitenplass.«ÅerDeforslagskarda?»villehunvite.«Jeggjørskjellerier,saannemedhusogaaserogslig»,sajeg.«Kænmesttrudet,ja»,sahun.«Dekernaaittevaksentelno’karabehelldek,da».

• Jordehaddeenutroligsikkersansfordetfolkelige.Hanyndetåfortellefølgendeepisode,sombudeiapåSkjellerudhaddeopplevd:EnvarmsommerdagvillehuntasegenforfriskendedukkertiLågen.Gardskaragjordehennedetpekågjemmeklærnehennes,oghunfortalte:«Oppattmåtteje,slikjeva’,ogdomtelåkritisere»!

• IvennelagvardetgjerneLarsJordesomførteordetogmelodien.Detvarbådefuttogkruttiham!Haneideensaluttkanon,somnåerpåMaihaugen.En17.maihaddeEinarFagstad,revykunstneren,skaffetkruttfrasinfarsforretning,ogJordeoghanladetkanonensådetbleetrealtsmell.MenLarsvarikkeheltfornøyd:«Trorduikkeatdetsmellermegetbedreinne?»Tildettekunnedetbaresvaresjo.DermedladetdeskipskanonenogplassertedeninnepåatelieretiJorderike.Foråbøtepårekylensattedekanoneninntilflygelet.Såsmaltdet–langtbedreennsist–slikatrutenesprengtesbådehosJordeoghosnaboen,AlfLundeby.Ja,ogsåheltoppepåRødekorsklinikk,derpasientenefaltutavsengene.DetsammegjordefruChristiane,somlåovenpå.Kanonenvargåttbakover,tversigjennomflygelet.Nåvarensmuleforskrekkelseiferdmedåspresegoverdetokanonérenesfjes,dekketavsotogkruttslam–menfruChristianekombegeistretnedogutbrøt:«Nei,dettevarmorsomt,Lars–detgjørviengangtil!»

• EkteparetJordevarpåkino,ogChristianeklagetoverathunikkesånoenting.«Såfullerikkejeg»,parerteLarshøytogtydelig.ChristianevarirritertoveratLarssattogsnufsetogspurteomhanikkehaddeetlommetørkle.«Jegsnytermegihattefôret,jeg»,varsvaret.

• LarsJordevarvisesangeren,somEyolfSoothaddeværtdetiforrigegenerasjon.Glansnummeretvardenuutgrunneligerallarvisa«Molikota».Nårhansangden,spriktehanmalendemedfingreneoglahodetlettpåskakke.LarsJordebledetselvskrevnesentrumforLillehammermalerneideresførsteglanstid.Selvomhanvarlittavenbohem,stohanogsåpågodfotmeddetsolideborgerskap,somThorsteinogEinarLunde,SigridUndsetogAndersSandvig.

MALERI: Maleriet av marked på Stortorget i 1906 er et av Lars Jordes mest kjente bilder. Foto: Jørn Hagen

FOTO: Lars Jorde ved staffeliet. Foto: Ukjent/Maihaugen

HENRIK SØRENSEN1882 - 1962

MALERI: Henrik Sørensen, Skogsmann, 1917. Lillehammer Kunstmuseum

TEGNET: Henrik Sørensen av Jean Heiberg. Kull 1907. Nasjonalgalle-riet Oslo

SKISSE: Henrik Sørensen, Svart-bekken, skisse 1909, tusj og lave-ring. Tilhører Lillehammer Kunstmuseum.

TRE KUNSTNERE: Alf Lundeby, Henrik Sørensen og Einar Sandberg i Lillehammer, 1909.

HallvarD BlekaSTaD – en allSiDig naTur

Maleri av H. Blekastad: Maleriet «laurgardsbrua» henger til daglig i peisestua på Bjerkebæk. tidlig på 1920-tallet kjøpte sigrid Undset maleriet med motiv fra kristin lavransdatters hjemtrakter i sel. det henger nå i utstillingen «lillehammermalerne» på Maihaugen. Foto: audbjørn rønning/Maihaugen

Hallvard Blekastad teg-net av rolF lUnde. rolf lunde og Hallvard Blekastad reiste sammen til Paris i 1925. tegningen tilhører lillehammer kunstmu-seum. Foto: audbjørn rønning/Maihaugen

dan lindHolM: vennen og antroposofen dan lindholm, sønn av inge-borg Møller, er et av mange portretter Blekastad malte etter 1930. Maleriet tilhører lillehammer kunstmuseum og henger nå i utstillingen «lilleham-mermalerne» på Maihaugen. Foto: audbjørn rønning/Maihaugen

RuDolph ThygESEn 1880-1953

BIRI: Rudolph Thygesens maleri ’Vinter i Biriª kan sees i utstillingen om Lillehammermalerne på Maihaugen i vinter. Foto: Thomas Widerberg

Rudolph Thygesen fikk en alkoholisert grinebiter som lærer på Den Kongelige Tegneskolen, senere Kunst og Håndverkssko-len. Læreren ville ha tegningene pedantisk utført. En dag pekte han surt på brystvorten på en kvinnelig akt som Thygesen hadde tegnet, og spurte: «Hva skal det være?» «Det er en flue det», var svaret. Læreren forsto hentydningen til at han ofte gikk småpussa og korrigerte, så han ble rasende og klaget til direktør Bull. Resultatet var at Thygesen ble utvist, noe han tok lett. Denne historien illustrerte Thygesens sterkt humoristiske sans og hans uredde opposisjonslyst.

I det første tiåret av 1900 var Rudolph Thygesen mye i og ved Lillehammer. Mest var han på Biri hvor han hadde sin kjæreste, den vakre Klara Larud. De giftet seg i 1907. Lillehammer Kunst-museum har et par fine Biri-bil-der fra denne tiden.

Thygesen var en del sammen med Kallykkjakretsen i årene 1907-1909. I disse årene møtte han blant andre Lars Jorde, Alf Lundeby, Einar Sandberg og Henrik Sørensen. I 1909 malte Einar Sandberg et portrett av

Rudolph Thygesen som er i Lil-lehammer Kunstmuseum.

Lars Jorde og Rudolph Thyge-sen kunne ha mye felles, ikke minst sansen for den humoris-tiske siden ved livet. Lars Jorde fortalte en historie fra denne tiden. En dag da Thygesen skulle besøke Jorde på gården Skjelle-rud, tok han en avstikker inn i fjøset og spøkte med den vakre budeia. Kona på gården, Kari Skjellerud, ble fykende sint: «Pakk deg tur garda ditt lidelige bysvin!» Thygesen slo seg på låret og lo: «Hun er storartet! Det er det morsomste jeg har hørt på lenge!»

Som de fleste unge norske malere på den tiden, var Rudolp Thygesen elev av Kristian Zahrt-mann i København. Studietiden der varte bare noen måneder våren 1907, etter at han hadde vært elev av Harriet Backer. Mange andre norske malerstu-denter lærte mye av Zahrtmann, men den opposisjonslystne, selv-stendige Thygesen så kritisk på læreren. «De må ha flere farver på Deres palett! Jeg har 20», sa Zahrtmann. «Rembrandt og jeg har klart oss med fem», var sva-ret.

En sommer i 1920-årene malte Rudolph Thygesen og min far, Halvdan Holbø, sammen i Tele-mark. De bodde på Nutheim. Far fortalte med begeistring om alle de muntre historiene og opplevel-sene i forbindelse med Thygesen. En av Thygesens historier var om da han og fru Klara i 1911 bodde i Son like ved forfatteren Nils Kjær og frue. Det var nok ikke kjedelig når de to naboer møttes. En høst sa fru Klara: «Rudolph, vil du dra til Samlaget(Polet) og kjøpe en flaske syltecognac for meg?» Jo, det ville han og gikk innom Nils Kjær, som også gjerne ville til Samlaget. De to rodde så til Hølen, der Samlaget lå, kjøpte en flaske cognac til fru Thygesen og en flaske whisky til seg selv. Hos Nils Kjær drakk de opp whiskyen, var fortsatt tørste og tømte også syltecognacen. Historien gjentok seg på samme måten en gang til. Tredje gangen begynte det likt, men da syntes Nils Kjær at det ble for ensformig og sa: « Nei, Rudolph, i dag tar vi cognacen først!»

Etter oppholdet i Son bygde Rudolph Thygesen den store vil-laen «Trararo» ved Langset-hveien og bodde da et par år i Lillehammer.

RuDolph ThygESEn : AnEKDoTER

RUDOLPH THYGENSEN: Karikaturtegning av Rudolph Thygensen teg-net av Rolf Lunde. Foto: Audbjørn Rønning/Maihaugen

Halvdan Holbø

1907 – 1995:Den 21. mai 1907 skrev Kristen Holbø fra Vågå til sin tidligere lærer i Køben-havn, maleren Kristian Zahrtmann: «Nu synes jeg allikevel at jeg har noget at fortælle, noget som jeg er riktig stolt af: Anna har i disse dage født en gutt, en svart italiener med store blaa øine. Gutten er nu ca. tre uker gammel, han fødtes 4. mai og 5te døpte vi ham og kaldte ham Halfdan til minde om min tidlig bortgagne ung-domsven Halfdan Ege-dius.»

ANNE HOLBØ WENDELBO

Anna, Kristen og Halvdan flyttet til Lillehammer i 1912. De første 12 årene bodde de til leie på Nedre Smestad.

Familien var gjestfri, og mange av farens kolleger kom ofte på besøk. Samværet med farens ven-ner som Thorvald Erichsen, Lars Jorde, Christiane Biørn Jorde og Alf Lundeby må ha vært inspire-rende. Halvdan fortalte at han lyt-tet oppmerksomt når farens malerkolleger kom til Nedre Sme-stad på sine søndagsturer. Der ble det vist malerier og diskutert egen- og andres kunst.

Allerede som trettenåring var Halvdan fast bestemt på en kunst-nerisk løpebane. Han var 15 år gammel høsten 1922 da foreldrene tok ham med til Paris, via Ham-burg, Nederland og Belgia. I Paris oppsøkte han Académie Moderne, hvor han i en måneds tid var elev av Othon Friesz, en av 1920-åre-nes mest oppsøkte lærere i Paris. Her møtte han også den ledende kunstnerpersonligheten Charles

Dufresne, som siden skulle bli hans lærer.

I januar 1923 fortsatte reisen til Italia, der familien oppholdt seg vintrene 1923 og 24. Et fire måne-ders opphold i Assisi gjorde inn-trykk, og Halvdan malte flere bilder der. Familien bodde også i Roma, Firenze, Venezia og Amalfi over lengre tid. I denne perioden var familien mye sammen med Alf Lundeby. Det skulle bli et hektisk studieår for Halvdan. Han fikk et førstehånds inntrykk av antikkens og renessansens kunst, samtidig som han daglig kunne drøfte pro-blemene med de to malerne, som begge var Italia-kjennere.

I 1926 tok Halvdan artium, sam-tidig som han debuterte på Høstut-stillingen, foruten at han arrangerte sin første separatutstilling i Lille-hammer Bys Malerisamling. Etter artium malte han på heltid. I stedet for å gå den vanlige vei via Tegne-skolen og Kunstakademiet i Oslo, reiste Halvdan direkte til Paris, etter råd fra billedhuggeren Rolf Lunde.

I årene fra 1926 til 1930 til-brakte Halvdan vintermånedene mest i Paris, der han studerte med kapasiteter som Othon Friesz, Otte Sköld, Henri de Waroquier og Charles Dufresne. Vinteren 1927 var han også elev av Søren Onsa-ger og Anders Castus Svarstad i Oslo. I 1929 studerte han en tid med Jean Heiberg.

Vinteren 1930 studerte Halvdan ved «Maison Watteau» i Paris, hvor han hadde interessant sam-vær med fire malere fra Valand-akademiet i Gøteborg, Ragnvald Magnusson, Karin Parrow, Inge Schiöler og Erling Ärlingsson. Ärlingsson og Holbø fikk et livs-varig vennskap og var på utallige malerturer sammen, særlig til Vågå.

I 1935 var Holbø elev av den danske maleren Georg Jacobsen. Billedoppbygningen interesserte ham, og selv om han aldri ble noen dogmatisk jacobiner, er det tydelig at lærerens respekt for proporsjo-ner og former har spilt stor rolle

for ham.Fra 1937 – 40 var Holbø med-

lem av Bildende Kunstneres (BKS) styre og medlem av Nasjo-nalgalleriets råd og innkjøpsko-mité. Årene 1946-50 var han igjen styremedlem i BKS.

Halvdan Holbø var kunstanmel-der i avisen Gudbrandsdølen og Lillehammer tilskuer i årene 1956 – 73. Han var styremedlem Lille-hammer Bys Malerisamling fra 1964 til 1979.

Halvdan Holbø: Januarlys, 1979, 65 x 58 cm, olje på lerret. Foto: Jørn Hagen/ artphoto

Halvdan Holbø og hans for-eldre var mye sammen med Lars jorde og hans kone, Christiane Biørn Jorde. Holbø videreformid-let med stor innlevelse mange av Jordes historier og anekdoter, både i sitt hjem, i kåserier og i selskapslivet. En annen maler som Holbø beundret sterkt, både som maler, forteller og humorist, var Rudolph Thygesen. Mange av historiene og anekdotene formid-let Halvdan Holbø til Mentz Schulerud før han ga ut sitt omfat-tende verk, «Norsk Kunstnerliv», i 1960.

En dag sommeren 1923 da Halvdan oppholdt seg i Assisi sammen med sine foreldre og Alf Lundeby, satt faren, Kristen Holbø, ute på piazzaen foran Underkirken og malte. En ung italiensk mann kom bort til ham og roste bildet. Det viste seg å være maleren Filippo de Pisis –

da en nokså ukjent mann på 26 år – nå ett av de største navn innen nyere italiensk malerkunst. Filippo de Pisis og Holbøs var mye sammen ut over sommeren. Om høsten besøkte han dem i Firenze. I årene 1926 – 31 fort-satte han og Halvdan Holbø venn-skapet i Paris. Filippo de Pisis malte et portrett av sekstenårin-gen Halvdan fra tiden i Assisi.

Halvdan Holbø hadde en sterk evne til konsentrasjon, noe som av og til førte til at han gikk glipp av interessante hendelser rundt seg, som den gangen i Cassis i Syd-Frankrike i 1928. Holbø sto og malte da en gammel, disting-vert engelskmann kom bort til ham og satte seg på sin sittestokk for å konversere. Engelskmannen ble ivrig da han hørte at den unge maleren var fra Gudbrandsdalen. Selv ikke da den gamle gentleman fortalte at han hadde vært på en

reise i Norge i sin ungdom, rea-gerte Holbø. Da Holbø og hans kollega, Ville Aarseth, møttes

etter endt arbeidsøkt like etter, spurte Ville om Halvdan også hadde truffet en gammel engelsk-mann som hadde fortalt Ville at han var én av de tre som i 1880 foretok den kjente ekspedisjonen i Norge og to år senere utga bok om den, «Tre i Norge ved to av dem»! Holbø føk ut i full fart for å innhente den gamle for å inter-vjue ham, men han hadde da for-latt byen.

Sansen for humor og den gode replikk delte Halvdan med familie og venner. Han fortalte om et sjar-merende møte med en liten gutt en gang han stod på en badestrand og malte. Guttungen stod nær staffeliet og fulgte oppmerksomt med, og så sier han til Halvdan: «Jeg har lyst til å bli maler jeg også.» «Å, finn heller på noe annet du», svarte Halvdan adspredt. «Fant ikke du på noe annet da», var guttungens kloke

spørsmål.

Halvdan Holbø fortalte om da Hjalmar Haalke og han hjalp Hans Undset Svarstad med forbe-redelsene til en minneutstilling av A.C. Svarstad. Holbø leste gjen-nom et forord til katalogen som Hans hadde skrevet. Holbø strøk og forkortet det, for forordet var skrevet i den rene kansellirådstil. Hans Undset Svarstad uttrykte da følgende: «Det er sørgelig at se sin skrivelse sådan reduseret!»

Når det var sammenkomster bidro far sterkt med sin forteller-glede. Kom han ikke i gang ved eget initiativ, ble han ganske raskt oppfordret til å komme med en anekdote. Som oftest måtte han ikke nødes. Man kunne se at han ble fjern i uttrykket, så gikk det et skjevt smil over ansiktet hans, og deretter var han i gang. Han hadde en anekdote til enhver anledning.

Halvdan Holbø: anEKdoTER

Filippo de pisis portrett av Halvdan: «til den unge kunstmaler Halvdan Holbø m e d sympati. F. de pisis. assisi 10-7-1923.»

14 ANNONSER

UNITSCANADABOOTSm/fi ltinnlegg.Før 449,-

RUDSHØGDAÅpent 8-22 (20)Åpent 8-22 (20)

OLRUDTlf: 62 34 98 00Tlf: 476 50 555

CANADABOOTS299ELAN E FLEX CARVE RED CARVINGSKISuveren bakkeski som er enkel å håndtere uansett ferdighetsnivå, og som gir god trygghetsfølelse og stabilitet. Skien passer best til preparert underlag. Lengde 144-168 cm. Inkl Elan bindinger.

PERGO DOMESTIC EXTRALAMINATGULVEik Natur eller grå eik,3-stavs. Mål:1200x190x8mm. Selges i pakker a 1,596 kvm.Pr. kvm.

119999OBH NORDICA ENKELTVAFFELJERN 4 hjerteformede vafl er. Har innstallerbar temperatur på 1-5.

SPAREFEST!SPAREFEST!SPAREFEST!Norges største kronesmarked!

VAFFELJERN199

Ham

ar M

edia

- 2

320

Furn

es. P

risen

e gj

eld

er t.

o.m

. lør

dag

10.

janu

ar 2

015.

For

beh

old

om

uts

olgt

og

tryk

kfei

l.

på ullserien Prinse- ogPrinsesseull fra Januspå ullserien Prinse- ogpå ullserien Prinse- ogpå ullserien Prinse- ogpå ullserien Prinse- ogpå ullserien Prinse- og-40%

Ullserie i 100% merinoull/ullfrotte

-40%KNALLPRIS!!

SMART STORE CLASSIC OPP-BEVARINGS-BOKS15 ltr............Før 69,- 41,40 31 ltr............Før 199,- 71,4045 og 50 ltr..Før 149,- 89,40 70 ltr............Før 219,- 131,40


15ANNONSER Torsdag 8. januar 2015

RUDSHØGDAÅpent 8-22 (20)Åpent 8-22 (20)

OLRUDTlf: 62 34 98 00Tlf: 476 50 555

KA

FÉ

TORSDAG:Stekt fl esk m/kålrotstappe .........99FREDAG:Biff Stroganoff ................................99UKENS FISK:Torsk med gulrot .............................99Napoleonskake og kaffe..............39

Ham

ar M

edia

- 2

320

Furn

es. P

risen

e gj

eld

er t.

o.m

. lør

dag

10.

janu

ar 2

015.

For

beh

old

om

uts

olgt

og

tryk

kfei

l.

GRANDIOSAStabburet, 5 var. Fra 480g

TOALETTPAPIR 4PKTØRKEPAPIR 2PKSerla. Pr.pk.

TOALETTPAPIR 4PK1500

EPLER, PÆRER, APPELSINER OG ANANASPr.kg

APPELSINER 10004

EPLER,

100FOR

PLUKK&MIX

GO’MORGEN YOGHURTTine. 7 varianter.GO’MORGEN YOGHURT6GO’MORGEN YOGHURT

40FOR

GOURMET TORSKFindus. 420g

1000FARRISFARRIS BRISAss. 1,5 ltr. Pluss pant

COOP WIENERPØLSER520g.COOP WIENERPØLSER2COOP WIENERPØLSER

60FOR

199INDREFILETav storfe fra Kontiki Foods. Ca 1 kg. Pr.kg GOURMET TORSK

3GOURMET TORSK

100FOR

SPAREFEST!SPAREFEST!SPAREFEST!SPAREFEST!Norges største kronesmarked!

16 ANNONSERTorsdag 8. januar 2015

17Annonser

NÅ ER DET HELE NORGES

MERKEVARESALG HOS SPORT 1!

Sport 1 LillehammerKirkegata 55, 2009 LillehammerTlf. 61 24 70 70

Sport 1 StrandtorgetStrandpromenaden 85, 2609 LillehammerTlf. 61 22 23 00

HELE NORGES MERKEVARESALG

30%70%FRA

TIL RABATT!

TILBUDET GJELDER UKE 2

PÅ EN MENGDE KLÆR,

SKO OG UTSTYR!

HELE NORGES MERKEVARESALG! HE NORGES MERKEVARESALG! HELHELE NORGES MERKEVARESALG


18 ANNONSER

DNADr.Martensstr. 36-42, skinnFør 1499,-

999,-

mestergrønnHortensiaFør 150,-(Potte ikke inkl.)

100,-

PrincessAlle ferdigsyddegardinhøyder(Gjelder ikke Jimmy,Nantesog Naxos. Kan ikke kombi-neres med andre tilbud.Gjelder t.o.m. 18. januar.)

-40%

Lene vStrikket jakke i ull fraCulture, 3 farger

699,-

LifeCoffee&KonjacFør 415,-

399,-

MatchEn mengde varer

-30-50%

BjørklundSalg på en mengdevarer! Diamantring,sollitare 0,60 ct TW SIFør 34 998,-

26998,-

Notabene«En ny start»av Berit Nordstrand

399,-

TilbordsAngelina Platiniumservise, utvalgtedeler.

-40%

Sport 1Merkevaresalg

-30-70%

09 - 2 0 ( 09 - 1 8 ) / www. s t rand to rge t . no


19ANNONSER

DNADr.Martensstr. 36-42, skinnFør 1499,-

999,-

mestergrønnHortensiaFør 150,-(Potte ikke inkl.)

100,-

PrincessAlle ferdigsyddegardinhøyder(Gjelder ikke Jimmy,Nantesog Naxos. Kan ikke kombi-neres med andre tilbud.Gjelder t.o.m. 18. januar.)

-40%

Lene vStrikket jakke i ull fraCulture, 3 farger

699,-

LifeCoffee&KonjacFør 415,-

399,-

MatchEn mengde varer

-30-50%

BjørklundSalg på en mengdevarer! Diamantring,sollitare 0,60 ct TW SIFør 34 998,-

26998,-

Notabene«En ny start»av Berit Nordstrand

399,-

TilbordsAngelina Platiniumservise, utvalgtedeler.

-40%

Sport 1Merkevaresalg

-30-70%

09 - 2 0 ( 09 - 1 8 ) / www. s t rand to rge t . no


20 ANNONSER

advokater

Bilglass

BrØNN- og eNergiBoriNgaBe BoriNg2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: [email protected]

iNNlaNdet Brønn-og energiboringBryggeveien 120 - 2350 Nes.Tlf. 948 77 550E-post: [email protected]

BussreiserBussmann turbusser2610 MesnaliTlf. 95 70 60 09/62 36 33 68Fax 62 35 24 44 - www.bussmann.no

BYggeoPPrageieNdomsforv./utleie

fakkelgården as2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: [email protected]

elektroeNtrePreNØrel-installasjon asIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: [email protected]

moelven elektro asAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: [email protected]

eieNdomsforv./utleie

elektroeNtrePreNØrskogvang installasjon asGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: [email protected]

mC/Cross/atvsNØsCooter/klÆr

glassmestereglassmester kvamme asAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

Hus

kjØPeseNterstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

malerarBeidmaler`n karlsen asflügger farve-butikkGausdalsvegen 1579 - 2651 Ø. Gaus-dal Tlf. 416 31051 - 480 68396E-post: [email protected]@[email protected]

malermestrene indre Østland asAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / [email protected]

laNdBruk/HagemaskiNeNtrePeNØr

kjell-arne schjørn asAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 [email protected]. 95 98 54 10/61 25 36 47

landbruk- og transporttjenesterSøndre FougnerTlf. 920 98371/404 02 119epost: [email protected] olstad asPostboks 18 - Østre GausdalE-post: [email protected]. 476 00 990 - www.roas.n

ovNer-Peiser-murer-PiPereHaBiliteriNg

rØrlegger

arne Nyheim rørleggerserv. asSteinsmoen 5 - 2651 Østre Gausdal,Tlf. 61 22 74 94E-post: [email protected]

agN rørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: [email protected]

sPisestederPark CafeenStorgt. 26 - 2609 [email protected]

varmePumPeringeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: [email protected]

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Hovemovegen 45 LILLEHAMMER | Tlf: 61 26 80 00

KAMPANJEPRIS

NÅKR: 106.400,-pris inklmva,montering tilkommer

- Traktorregistrert ATV- NYTT: Godkjent for 2 personer!- Hjulpakke inkludert, verdi 10.900,-

OUTLANDER500 DPS T3

2014mod

Vi leier utnærings-

lokaler, lagerog boder

TLF. 95 88 38 39

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: [email protected]

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Øyvind Kvikstadhagen, boligkonsulentTlf. 95 17 60 [email protected]

Bygge bolig eller hytte?Egne prosjekter/kjøp av tomt?Husbankfinansiering?– Ring Øyvind!

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - [email protected]

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Bestill deNNe

PlasseN NÅ!Kontakt oss i

Lillehammer Byavispå tlf 91 12 74 52 eller

99 26 90 02for nærmere avtale

Bestill deNNe

PlasseN NÅ!Kontakt oss i

Lillehammer Byavispå tlf 91 12 74 52 eller

99 26 90 02for nærmere avtale

www.nordbolig.noTlf: 40 00 28 90

Storgata 101, 2601 Lillehammer

Vi bygger bare nyeboliger!


21Annonser

Jean Paul Gaultier - Lancome - Clinique - Yves Saint Laurent

Este

e La

uder

- C

hane

l - D

onna

Kar

en -

Given

chy

- Ve

rsac

e - El

isab

eth

Ard

en - B

ioth

erm

-

Guc

ci - D

KN

Y - P

aco

Rab

anne

- id

bar

e m

iner

aels

- V

ikto

r &

Rol

f - Sis

ley

- A

rman

i - G

uerlai

n -

YSL

-

Dec

larè

Este

e La

uder

- C

hane

l - D

onna

Kar

en -

Given

chy

- Ve

rsac

e - El

isab

eth

Ard

en - B

ioth

erm

-

Guc

ci - D

KN

Y - P

aco

Rab

anne

- id

bar

e m

iner

aels

- V

ikto

r &

Rol

f - Sis

ley

- A

rman

i - G

uerlai

n -

YSL

-

Dec

larè

Dior - Armani - Estee Lauder - Givenchy - Versace - Gucci - Prada

Vi samarbeider med skin tonic - 75 egeneide parfymerier - for å yte best kundebetingelser

Finn oss på facebook

JANUAR-SALG toRS - fRed - LøRd

Over 100 spesialtilbud!Velkommen!

Julegavepakninger: 700,- - 600,- - 400,-

249,- 195,- 149,-Stimulash maskara349,- 195,-

Biotherm antirynke -20%

Id bare mineralsorg. størrelse489,- 299,-estèe Lauder neglelakk

250,- 95,-

Lebepomade Biotherm .......................200,- 95,-Estèe Lauder øyenkrem pkn ............... 700,- 395,-E. Lauder kosmetikk ......................... -25%

Herredeo.............275,- 259,- 125,- 99,- 169,-Vissible difference E. Arden 75 ml dagkrem ....................... 695,- 175,-Id bare minerals kost ............................ 365- 175,-

89,-KUN

HårsprayHårkurArganoil/shampo Sculpting wax

L`homme herrepkn.OBS! 60 ml edt + dusj + balm.

700,-

Må prøves! No parabens!

alle produkter

e. Lauder skygge/rouge849,- NÅ395,-

395,-

Bestselgere!


• KUNNGJØRING

ve g ve s e n . n o

Grunnundersøkelser

E 6 V i n g r o m – E n s by

Det vil fra og med uke 2 til uke 5 (2015) bli igangsatt grunnundersøkelser påstrekningen Øyresvika–Storhove som et ledd i arbeidet med kommunedelplanpå strekningen. Berørte grunneiere er direkte varslet med brev.

✂

Tur tilCHARLOTTENBERG

22/1RØROSMARTNAN17/2 og 21/2Påmelding snarestTlf. 61 22 68 40 -mob. 907 70 070

E-post:[email protected]

Se vår hjemmeside:www.gausdalturbuss.no

Nyhet:Vi disponerer nå stor buss medrullestolheis med plass til inntil

6 rullestoler.

Gausdal kommune, Vestringsvegen 8, 2651 Østre GausdalTlf. 61 22 44 00 • [email protected]

www.gausdal.kommune.no

Bli med på FriluFtsFest i GausdalÅpning av Friluftslivets år med #nattinaturenTirsdag 13. januar 2015 på Lindflåa

Aktivitetene starter kl. 17.00 og det blir offisiell åpning ved ordfører Hans Høistad kl. 18.00.

Se www.gausdal.kommune.no for mer informasjon

Lions julekalenderTrekningsliste 2014

01.12. Gev. nr. 1 0123Gev. nr. 2 0602Gev. nr. 3 1500












13.12. Gev. nr. 1 21054Gev. nr. 2 21388Gev nr. 3 21536










23.12. Gev. nr. 1 38003Gev. nr. 2 38324Gev. nr. 3 38708Gev. nr. 4 38003

24.12. Gev. nr. 1 39487Gev. nr. 2 39792Gev. nr. 3 39980Gev. nr. 4 39947

Klubben takker for allstøtte i 2014.

Alt innen bil- ogdieselreparasjon!

Fyksen ServicecenterLillehammer AS

Tlf: 61 27 97 97fyksenlillehammer.noIndustrigata 37b

Mandag - torsdag 11-16Lørdag 11-14

Les siste nytt på www.byavis.no!

22 ANNONSER

KjøpSNøFRESERNÅ

Stort utvalg- gode priser!

Felleskjøpet Lillehammer Tlf. 03520www.felleskjopet.no

Vi har egetsmåmaskin-verksted.Sett inn dingressklipper/plentraktor forservice hos oss

nå, såer den klartil våren!

Snøfreser MTDME 762-trinns snøfres med 76 cm fre-sebredde. Med takkete matevalsesom tar hardpakket snø. Effektivsnøfreser. Egner seg for de storegårdsplassene. Enkel joystick påutkastet. Robust og solid maskin.

Snøfreser Cub Cadet530 HD SWEKraftig 3-trinns snøfres med 76cm fresebredde. Finesser ogutstyr for den kravstore. Medtakkete matevalse som effektivttar hardpakket snø. Topp utstyrtsnøfreser som gjør den megetbehagelig å bruke.

Snøfreser MTD ME 612 trinns snøfreser med takketematevalse som tar hardpakketsnø. Effektiv snøfreser. Egner segfor de middels store gårdsplasser.Høydejustering og justerbart utkast.Elektrisk start og lys.

Snøfreser MTD ME 662-trinns snøfres med 66 cm fre-sebredde. Med takkete matevalsesom tar hardpakket snø. Effektivsnøfreser. Enkel joystick på utkas-tet. Egner seg for de større gårds-plassene.

17.990,-21.990,- 18.990,-

10.490,- 13.590,-

Snøfreser MTD M 612 trinns snøfreser med takketematevalse som tar hardpakket snø.Egner seg for de middels storegårdsplasser. Høydejustering ogjusterbart utkast.

7.990,-

Snøfreser Cub Cadet730 HD TDEKraftig snøfreser med effektivtinnmater-/utkaster-system. Utstyrtmed 420 cc motor, elektrisk start,lys og oppvarmede håndtak, 6 girframover, 2 gir bakover og finger-tippstyring. Beltedriften sikrer opti-malt grep.

27.890,-

Snøfreser Cub Cadet526 HD SWEKraftig 3-trinns snøfres med 66cm fresebredde. Finesser ogutstyr for den kravstore. Medtakkete matevalse som effektivttar hardpakket snø. Topp utstyrtsnøfreser som gjør den megetbehagelig å bruke.

CONTURA 556, NÅ FRA KUN13900,-SPAR5 000,-

NB! Tilbudetvarer kun til17. januar

MORSØ 6148, NÅ FRA KUN8995,-SPAR1 000,-

CONTURA 510, NÅ FRA KUN

SPAR5 000,-

Tilbudene gjelder til 14. februar

www.ste

rkko

mmun

ikasjo

n.no

Med

forbeh

oldom

evt.t

rykkfeil

Se alle kampanjetilbudene på www.varmefag.no

10900,-TERMATECHTT20 BAZIC, NÅ FRA KUN6990,-

SPAR2 000,-

NB! Tilbudetvarer kun til17. januar

JANUAR-KUPP!hos Varmefag

STORGT. 161, 2615 LILLEHAMMER, 61 25 44 36e-post: [email protected]


23Annonser

Åreknuter?Vår karkirurg vurderer og behandleråreknuter ved hjelp av moderne og

skånsomme metoder.

Vi tilbyr også undersøkelseav halskar, hovedpulsåre

og «røykeben».

Les mer og bestill timetil vurdering

på www.volvat.no

Volvat Medisinske SenterVangsveien 121,2318 Hamar.Tlf. 62 55 35 50

Lysttil

å prøve curling?

Vi arrangerercurling for både

store og små grupper,firmaevents, burs-dager, vennelag og

teambuilding.

Ta kontakt medoss for et tilbud!

e-post:[email protected]

eller tlf. 482 14 617.

www.lillehammercurling.com

Er nå igang igjen!Velkommen!For mer info:

ÅPNINGSTIDERonsdag - torsdag

fredag - lørdag

fra kl. 19.00

Elvegata 19,

LILLEHAMMER,

tlf. 950 19108e-post:

[email protected]

www.lillehammerbryggeri.no

Forhåndsbestilling:[email protected] eller 95019108

LØRDAG 10. JANUAR

TROND GRANLUNDBAND

LØRDAG 10. JANUAR KL 21.00.INNGANG KR 200,-

NYE KURS STARTER OPP I UKE 3Vi har fortsatt ledige plasser ved enkelte kurs

Gratis prøvetimer i uke 3

Vi holder kurs iFREESTYLE/DISCOJAZZ, HIP HOP, SLOW,

BARNEDANS 3-5 ÅR, FORELDRE/BARN 1,5-3 ÅR,DANCE INTENSITY for voksne,

DANSEMORO for barn/unge med spesielle behov,Konkurransepartier osv.

For mer informasjon om kursene/påmelding se vår nettside:www.dansehuset-lillehammer.no

eller kontakt oss på: [email protected]

Nyheter!Foreldre/barn 1,5 – 3 år på torsdager

Dance Intensiv for voksne på mandager

Tirsdag 13. januar kl. 19.

SeSongåpningVi introduserer Lillehammers nye fribyforfatterNama jafari, som fremfører et utvalg av egne dikt.Gjendiktning ved Lina U. Mariussen. Foredrag omfribyforfatterordningen og Norsk PENs arbeid medforfulgte forfattere av nasjonal koordinator for NorskPEN, Hege Newth Nouri. Samtale med fribyforfatterneSoudabeh Alishahi og Nama Jafari om hva det innebærerå være forfatter i land uten ytringsfrihet. Velkommen!

Gratis inngang. Sted: Litteraturhus Lillehammer.www.litteraturhuslillehammer.no


Avd. Lillehammer Industrigata 54. www.entrack.no

Distriktets komplette batterileverandør.Banner batterier, et godt alternativ forde fleste.

• Banner batterier• Batteriladere• Filter og olje til anleggs-

maskiner• Vegstål og slitestål• Tenner• Glass til anleggsmaskiner

• Tiger Cut og tømmerklyperfra Intermercato

• Løfte- og surrekjetting,båndstropper og rundsling

• SB skuffer og rippere• Slite- og understellsdeler

Hos oss finner du blant annet:

Vi har åpent mandag - fredag kl. 07.00-16.00

Ta kontakt på tlf. 908 49 235 - 918 67 700 - 489 50 743

REISEMOOD

SMART Kjøkkenwww.smartkjokken.no Kjøkken - Garderobe - Bad

eller

Suveren kvalitetog serviceRå pris!

Ring for avtale omtegnetime ellerhjemmebesøk

9515 7585

NYTT KJØKKENKJØKKENFORNYELSE

• UNDERHOLDNING

24 FRITIDTorsdag 8. januar 2015

ranong: Solveig Lande (19) er nå på sin tredje av totalt fire måneder som ungdomsdelegat for det norske Fredskorpset. Til nå har hun bodd i Bangkoks største slum og undervist førskole-barn i engelsk for HFD Mercy Centre, men nå bærer det videre til en kyst-by i provinsen ranong, som ligger i sør-vest Thailand. Her opp-holder den stat- og rettløse sjønomadefol-ket Moken seg.

solveig [email protected]

Klokken er 4:50 og jeg strekker meg over min kollega og med-volontør Sandra, som jeg deler seng med, for å skru av vekker-klokka. Det er 10 minutter før jeg skal sitte klar i lasteplanet på Mercy Centres pick-up-truck. Vi skal til markedet for å handle inn dagens matvarer for omtrent 100 barn og ansatte. Jeg drar til marke-det og Sandra begynner på frokos-ten til skolebarna boende på Mercy Centre. Jeg er hjemme innen 6:30, akkurat i tide for å hjelpe til med å lage de ansattes frokost. Frokosten består av ris og et stort utvalg av forskjellige fisk-, grønnsaker- og kyllingretter. Jeg er skrubbsulten og jeg spiser ris til jeg nesten sprekker. Barna blir sendt på sko-len, og jeg og mine kollegaer fyller bilen opp med matvarer og rent vann. Når bilen er full, drar vi til havna og flytter oppakningen fra bilen til en liten, tradisjonell «Long-Tail-båt». Innen klokken er 8:30 har vi satt kursen mot Mercy Centres barnehage på øya Koh Lao. Det er fortsatt tidlig, men arbeidsdagen er allerede godt i gang.

Koh Lao ligger på grensen mel-lom Myanmar og Thailand og her har Mokenfolket bosatt seg. Tidli-gere levde sjønomadene på båtene sine og livnærte seg av fisk og sjøpølser. Det er ikke lenger mulig for sjønomadene å konkurrere mot de store fiskeriene og derfor har Moken folket slått seg ned langs kysten fra Myanmar i nord til Malaysia i sør. På avstand ser landsbyen på Koh Lao idyllisk ut. Den er plassert i strandkanten og er omringet av nydelig thailandsk natur. Husene er bygd på stolper for å holde husene tørre når tide-vannet stiger, men husene er sim-ple og nærmest falleferdige. Her lever de uten strøm og rent vann. Stranden er dekket av glasskår og søppel og de rabies-smittede løs-hundene er over alt. Det er også barn over alt, i trærne, på stranda, men mest av alt oppholder barna seg i sjøen. Lokket på en ødelagt kjøleboks fungerer som en flåte og er en super hvileplass mellom bar-nas langvarige undervannsdykk. Barna er høylytte, men veldig omsorgsfulle. Det er ikke uvanlig

at barn ned til 4 års alderen bærer eller trøster sine enda yngre søs-ken.

I kjølvannet av tsunamien i Thailand i 2004, ble Mercy Centres prosjekt på Koh Lao startet. Vel-dedighetsorganisasjonen drev mid-lertidige skoler langs kysten der flodbølgen hadde inntruffet, og slik ble de ble introdusert for sjønoma-dene og deres harde liv på Koh Lao. De fleste barna på øya var underernærte, hadde ormer i magen og lus i håret. De voksne kunne verken lese, skrive eller regne, og de kunne bare kommunisere på sitt eget, muntlige sjø-språk. Mercy Centre fortsatte å drive utdanning av Moken menneskene på Koh

Lao. Barna i skolealder blir tilbudt et hjem på fastland i ukedagene, i den thailandske provinsen Ranong. Slik kan de gå på thailandsk skole i hverdagene. De yngre barna kan gå til barnehagen som Mercy Cen-tre har bygget på øyen. Her får barna morsmelkerstatning og mat, samt grunnleggende opplæring i både Moken språket, thailandsk og engelsk.

Her nede har jeg to forskjellige jobber. Den ene er å være barneha-getante i barnehagen på øya Koh Lao, og på Mercy sitt hjem på fast-land i Ranong. Du skal lete lenge etter en mer givende jobb. Jeg elsker det. Den andre jobben min er derimot helt annerledes. Hver

gang det kommer en sponsor eller potensiell sponsor til Mercy Centre i Ranong, forandres alt - da er jeg selger.

Gjestfrihet, høflighet og service er ABC her i Thailand og det gjel-der også på Mercy Centre. Arbeids-oppgavene forblir nogen lunde de samme når sponsorer er på besøk, dog alt skal gjøres smilende med den spørrende sponsor på slep. I tillegg må vi må være tour-guider, tilby vår beste vin, utdype om hvil-ken betydningsfull forskjell Mercy Centre gjør for sjønomadene, skjenke i enda mere vin, flette inn de verste skrekkhistoriene i samta-len, og gjerne tilby enda mere vin. Aller helst skal barna fremføre et show som de ofte har øvd på i

ukesvis. Jeg har blitt ekspert på «small talk» for å holde sponsorer underholdt. Også må ikke sponso-rens måltider glemmes, hvor kun en av rettene som blir servert kan mette 10 barn. Alt dette blir gjort i håp om donasjoner. Så kynisk er verden, dessverre.

Ikke misforstå, så lenge Mercy Centre får sponsorer er slitet abso-lutt verdt det. Hjelpeorganisasjo-nen lever av donasjoner, og barnas fremtid er avhengig av generøse menneskers bidrag. Det er selve jobben jeg ikke kan fordra, jeg er definitivt ingen selger. Leke «slå på ring» i barnehagen, hjelpe til på kjøkkenet, kvelder med dansende tenåringsjenter, forklare engelsklekser, grytidlige morgener på markedet, mate de minste og spille fotball med mine 6 år gamle «brødre», er arbeidsoppgavene jeg virkelig brenner for. Ikke salget av prosjektet.

Heldigvis er selgerjobben min kun en brøkdel av jobben. ikke nok med det, denne jobben skal jeg bare ha i den lille måneden jeg er i Ranong. Det er en kort måned som utgjør en liten prosent av livet mitt. Denne selgerjobben er derimot fremtiden for alle disse barna. De må selge seg selv for å ha råd til å dra på sykehuset. For å kunne gå på skole. Å selge seg for sponso-rene er den eneste måten de kan komme seg ut av fattigdommens onde sirkel – det er den eneste måten de kan overleve. De må sjar-mere sponsoren i senk og være den søtnosen sponsoren ønsker. Det hjelper ikke «å være seg selv» .

Jeg tenkte aldri jeg skulle bruke reisebrevene som en måte å samle inn penger på, men nå er jeg her, på andre siden av giverprosessen. Det å donere penger til veldedighet og bistand, ha et fadderbarn, jobbe som frivillig, enten det er lokalt eller et annet sted i verden, det hjelper! Jeg og Sandra Halvorsen, en annen volontør her i Thailand, har startet en innsamlingsaksjon for Moken folket. Formålet er å gjøre disse menneskene mindre avhengige av uforutsigbare spon-sorer ved å gi 33 Moken mødre og deres barn Thai statsborgerskap. Da vil de ha rettigheter til høyere utdanning, helsehjelp, lovlig arbeid og mulighet for å flytte utenfor provinsen Ranong i Thailand. Ved å være en del av det Thailandske samfunn kan de også få eie land på lovlig vis og spare til pensjon. Dette er en langtrukket, men mest av alt, dyr prosess. Heldigvis har Mercy Centres arbeid gitt resulta-ter, og i desember 2013 fikk den første Moken jenta statsborger-skap. Hvis du har lyst å støtte denne saken vår kan du lese mer og donere på denne siden http://www.gofundme.com/h3t31c. Dersom du ønsker å støtte mer langsiktig er det mulig å være fadder, enten for et Moken barn i Ranong, eller for et barn født i slummen av Bangkok. Ta en titt på nettsiden til HDF Mercy Centre (http://www.mercy-centre.org) og støtt et barn. Du vil få jevnlige oppdateringer på hvor-dan ditt barn har det, og kanskje du også vil komme på besøk?

Moken – Havets folk

I motsetning til Mercy Centres program i Bangkok, er alle barna veldig vennlige og kjærlige mot hverandre i Ranong. Foto: Solveig Lande

25fritid torsdag 8. januar 2015

lillehammer/gausdal/øyer: Våre lesere deler små og store øyeblikk med oss på instagram. det setter vi stor pris på. her er en liten smakebit av julas blinkskudd.

Lesernes jul og nyttårsfeiring

ingridgrimsmoj

lailaanettekihallum

anne_random

anne0lene

26 FRITIDTorsdag 8. januar 2015

LILLEHAMMER: Da Carl-Martin Rønningen kom til Jørstadmoen gjen-nom Forsvaret for tre år siden, hadde han neppe sett for seg at han skulle ende opp som byens Quizmaster.

Sol [email protected]

Men det er akkurat dèt mange forbinder han med: Quiz-maste-ren fra Holmestrand som har ledet ivrige vennegjenger gjen-nom utallige finurlige spørsmål om alt mellom himmel og jord. Hver mandag stimler folk sammen på Nikkers Sport, og grubler, gjetter og resonerer seg frem til svarene på Rønningens spørsmål.

- Litt av vitsen med Quiz, er at det ikke skal være for enkelt. Man skal bryne seg litt. Men det er en fin balansegang. For blir det for vanskelig, mister folk interessen. På Nikkers Sport bru-ker vi dessuten både lyd og bilde i mange av quiz-spørsmålene. Jeg tror at lyd og bilde berører noe i folk, og engasjerer på en annen måte. At vi har muligheten til å tilføye disse elementene i quizen, er nok mye av svaret på hvorfor mandagsquizen er blitt så populær, sier Rønningen.

Alltid pålogga

Carl-Martin Rønningen hadde som nevnt en lengre karriere i forsvaret, nærmere bestemt som kullsjef på Forsvarets Ingeniør-skole bak seg da han gjorde et karriereskifte og tok jobben som arrangementsansvarlig på det populære utestedet i Elvegata.

- Noe av det første jeg dro i gang var mandagsquizen. Et ukentlig arrangement jeg er blitt veldig glad i. Det å se at folk koser seg, og at det er fullt, og vel så det, hver mandag er gøy. Spesielt når det er noe man selv har vært med å skapt, sier Røn-ningen. Det legges ned et solid dagsverk hver uke for å finne gode spørsmål og svar.

- Jeg er nok alltid «pålogga», for å få inspirasjon til nye kate-gorier og spørsmål, røper han. Rønningen vil levere quizspørs-mål til Byavisa hver uke, og håper å gi leserne en liten utfor-dring.

- Jeg deler spørsmålene inn i vanskelighetsgrader, slik at alle kan være med rundt frokostbor-det hjemme, eller i lunchpausen på jobb. Hver vanskelighetsgrad vil inneholde forskjellige katego-rier, som geografi-, historie-, og sportsspørsmål. Men det blir ikke banalt enkle spørsmål, som hvilken farge har en appelsin. Det blir for kjedelig, sier Røn-ningen.

Quiz-mesterentil Byavisa

Hjernetrim: eventmanager og Quiz-master på nikkers, Carl-martin rønningen skal gi Byavisas lesere noe å bryne seg på.

ToRvTAk kan vera så mangt, og er ei forenkla nemning. «Nevertak» kan ein òg kalle det, men det stemmer heller ikkje alltid med sanninga. og kvifor i all verda legge tjukke lag med organisk materiale som held på fukt på eit tak?

I grove trekk blir torvtaka (og ein del andre tak) bygd opp på denne måten over berekonstruk-sjonen: undertak, undertekking/tettesjikt og overtekking.

Undertak av treUndertaket er som oftast taktro

i form av bord lagt inntil kvaran-dre, men det finst òg døme på at mellom anna skived (altså granne, kløyvde stokkar), eventuelt kom-binert med bjørkeris, er brukt på uthus.

Tett lag med neverUndertekkinga skal fungere som

tettesjikt for det vatnet som even-tuelt kjem gjennom overtekkinga, og tradisjonelt er det bjørkenever i fleire lag som er brukt (talet på lag varierer utifrå leggemønster, neverkvalitet, tradisjon og klima/geografi). Det finst òg einskilde døme i Nord-Gudbrandsdalen på at torv er brukt direkte på troa. Dette har truleg vore mogleg grunna ein kombinasjon av lite nedbør og torv av høg kvalitet. Nokre få stader i Oppland finn ein òg døme på bruk av store gran-borkflak som tekking, eventuelt med never og torv oppå. I nyare tid er ulike papp- og plastprodukt brukt som tettesjikt.

Torv på toppenFunksjonane til overtekkinga

kan vera å ta av ein del av nedbø-ren, isolere og å halde undertek-kinga på plass. Torv er det vanlegaste, men det finst tallause variantar av torvkvalitet, jord, kvabb/silt, grus og stein som er brukt, i ulike kombinasjonar. På Røros er det brukt slagg på never-

tak – ein brukte det ein hadde til-gang på! Ein ser òg ulike variantar av stein eller bord og stokkar lagt oppå torva. Steinar lagt langs gavl-kanten («svilstein» eller «gavls-tein») var brukt somme stader for å verne torva mot vêret, og for å ikkje få for mykje gras og fukt utover kanten (langs vindskiene). Floraen på torvtak er eit kapittel for seg sjølv, som eg ikkje kjem inn på i denne omgang.

Fordelar og ulemperGrunnane til at ein tekte med

never og torv (eller andre varian-tar) i si tid, var nok aller helst materialtilgangen. God stein var ikkje like lett å få tak i alle stader, medan bjørkenever og lokal torv var noko dei fleste hadde tilgang på. I tillegg isolerer eit torvtak godt, og for laftekonstruksjonar er det bra med eit tungt tak som held stokkane i ro.

Ulempene er mellom anna brannfare når graset er tørt. Når torva er blaut, held ein dessutan mykje fukt på taket, noko som kan vera med på å bryte ned tettesjikt og andre tilstøytande bygningsde-lar. Ein er òg prisgitt kvaliteten på undertekking og legginga av denne.

I dag er det, ikkje overraskande, utvikla nye og sikrare tekkemate-riale, ulike produkt av stein eller metall er det vanlegaste. Det inter-essante er at det òg har skjedd ei utvikling frå torvtaka til moderne grønne tak. Der har ein greidd å eliminere ulempene, og forsterka fordelane som desse taka har, spe-sielt for lokalmiljøet i byar, i form av støydemping, reduksjon av sve-vestøv og klimagassar, bremsing av regn-/overflatevatn, og bidrag til biologisk mangfald.

Torvtak på Maihaugen

På Maihaugen har vi mange hus tekt med torv, om lag 90, eller nes-ten halvparten av bygningane. Kanskje er for mange tekt med torv, når ein går nærare inn på variasjonane i overtekking. Tak er ein slitedel, og torvtaka var nok ikkje laga med tanke på å ta vare på bygningen inn i evigheita – dei skulle fungere i ein mannsalder eller to. Dokumentasjon av dei opphavlege taka er ei stor utfor-dring, ettersom ein ikkje finn mykje om det i historiske kjelder. Ein veit noko generelt, men kva var brukt på det konkrete huset? Til ein viss grad kan ein finna hjelp i gamle foto, der det finst. Så sant ein ikkje har dokumentasjon for akkurat det huset, blir alt like feil eller like riktig. I dag er det mykje meir kostbart å tekke med never enn med moderne tettesjikt. Vi prioriterer difor ikkje å bruke never på alle torvtak, når vi ikkje ein gong veit om det er det riktige i kvart tilfelle. Likevel har vi eit ansvar for å halde kunnskapen om tradisjonelle tekkemåtar ved like, difor vel vi ut einskilde bygningar der vi viser nevertekking.

Taktekking var, den gang som nå, arbeidskrevjande. Difor var det vanleg med tekkedugnad for å få arbeidet unna medan det var opp-haldsvêr. Vi er nå i gang med arbeidet med å reparere taket på Vigstadstua i Skjåktunet, der vi vil gjera undertekkinga med never. Arbeidet går føre seg under eit stort byggetelt. Denne tak-over-tak-løysinga gjer at det meste av arbeidet er mogleg å gjennomføre sjølv på vinterstid, slik kan vi for-lenge utesesongen for handverka-rane våre. Kom gjerne innom for å lære meir om arbeidet!

Torvtaka har gjerne variert og vakker flora. Her er fjøset på Øygardssetra på Maihaugen. Foto: Camilla Damgård/maihaugen

MUSeUMSgliMt

ingebjørg øveraaSenleiar for bygningsvern og gardsdrift på Maihaugen, [email protected]

Torv på taket

Tekking av småfefjøset i Øygarden på Maihaugen, 2006. Foto: Maihaugen


Du trenger :

4 fileter torsk600-700 g rosenkål1/2 sitron (saften av)salt og pepper1-2 never hasselnøtter1-2 olivenolje

Torsk med rosenkål

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Torsk og bakte rosenkål er en sikker vinner som dessuten er en utrolig kjapp og enkel hverdagsmiddag.

Slik gjør du :

Bruker du frosne rosenkål, tin disse først. Forvarm ovnen til 250 grader (til rosenkålen)

1. Start med rosenkålen.Rens/skyll rosenkål i to. Bland sammen med grovhakket hasselnøtter, olivenolje og sitronsaft. Krydre med salt og pepper. Legg rosenkålblandingen i en ildfast form og grill i ovnen i ca 5-7 min. Følg godt med slik at det ikke brenner seg.

2. Imens rosenkålen står i ovnen starter du med torsken. Stek filetene i olje på middels varme, ca 4-5 minutter på hver side. Tilsett 1 ss smør helt mot slutten. Krydre med salt å pepper .

3. Fordel rosenkålen med hver sin filet over og nyt!

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto:spoon.no

CA 30 MIN 4 PERSONER

1. Hvilken idrett driver Kjetil Jansrud med?2. Hvilket fylke ligger lengst nord av Telemark ogHedmark?3. Hva heter statsministeren i Norge?4. I hvilken fornøyelsespark kan du se Kaptein Sa-beltann opptre i Kjuttaviga?5. Hvilket bilmerke har modellene Golf og Passat?

6. Hvem har vært både kulturminister og teatersjef påNationalteateret?7. Hvor mange linjer er det i en limerick? 8. Hva heter børsen i Japan?9. Hvem startet byggingen av Triumfbuen i Paris?10. Fra hvilket land kommer tennisstjernen RogerFederer?

11. I hvilket land herjet hungersnøden som var for-anledningen til Band Aid og Live aid?12. Hvilket band spiller tittelmelodien i serien Friends?13. Hun er med i Kill Bill 1 og er ond advokat i AllyMcBeal. Hva heter hun?14. Hvilken idrett forbinder du med Ingvild Snildal?15. Hva står NASA for?

16. Hvilket fylke har flest kommuner i Norge?17. Robert De Niro har én Oscar for beste mannligehovedrollen. Fra hvilken film?18. Hva er mellomnavnet til Barack Obama?19. Hvilket europeisk land arrangerte fotball VM forførste gang?20. Det er 5 byer i Norge som begynner med bok-stavene HA hvilke?

Klarer du i gull-sølv-bronse kategoriene:12-15 poeng: Dopingkontroll neste! 8-12 poeng: Mestertakter.4-8 poeng: Is i rubben.0-4poeng: Utenfor pallen.

Sponset av:

JUNIOR

BRONSE

SØLV

GULL

SVAR:

Junior:1. Alpint2. Hedmark3. Erna Solberg4. Kristiansand Dyrepark5. VolkswagenBronse:6. Ellen Horn7. 58. Nikkei9. Napoleon10. SveitsSølv:11. Etiopia12. The Rembrandts

13. Lucy Liu14. Svømming15. National Aeronautics andSpace AdministrationGull:16. Nordland 4417. Raging Bull/ Den rasende oksen18. Hussein19. Italia20. Hammerfest, Harstad, Hamar, Haugesundog Halden.

28 SPORT OG FRITIDTorsdag 8. januar 2015

LILLEHAMMER: Lilleham-mer kommune, DNT og samarbeidspartnere ønsker å profilere både kjente og ukjente frilufts-tilbud i kommunen når det i år er Friluftslivets år.


Friluftslivets år er en del av Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv som Klima- og miljødepartementet (KLD) presenterte i august 2013. Friluftslivets år har tidligere blitt arrangert i 1993 og i 2005. På Lillehammer skal året mar-keres og det hele starter med åpnings-arrangement i Søndre park førstkommende tirsdag.- Det hele markeres med aktiviteter, lavvo og bål, sier folkehelsekoordina-tor i Lillehammer kommune, Bengt Fjeldbraaten og daglig leder i DNT (Den Norske Turistforening) Lilleham-mer, Erland Flaten til Byavisa.

Mange aktiviteterLillehammer kommune, DNT, den lokale speidergruppa, Lillehammer bueskytterklubb og Lillehammer jeger-klubb er blant arrangørene av åpnings-arrangementet, men folkehelse koordinatoren holder fortsatt døren åpen for andre lokale frilufts forenin-

ger som ønsker å bidra. Blant annet blir det trugekonkurranse, speiderakti-viteter og bueskyting i parken.- For de fleste på Lillehammer er ski det mest aktuelle fremkomstmiddelet og friluftsaktiviteten på vinteren, men noen ønsker også å ferdes utenfor opp-kjørte løyper og i ulendt terreng, da er truger en mulighet, sier folkehelseko-ordinatoren.

Kjøpt inn trugerLillehammer kommune har søkt om midler og kjøpt inn 20 par truger, som blant annet skal brukes av Lilleham-mer læringssenter til forskjellige arran-gementer, men som også kommunens innbyggere skal kunne få prøve.- Det er jo også på Lillehammer folk som ikke kan gå på ski eller ikke liker det, da er truger et godt alternativ, sier Fjeldbraaten.

TrugedebutererEn som debuterer på truger under åpningsarrangementet er ordfører Espen Granberg Johnsen. Han skal delta i trugeløp, vel å merke er han usikker på termen løp.- Om det blir løp er jeg veldig usikker på, jeg skal nok klare å stavre meg fremover på en eller annen måte, smi-ler Granberg Johnsen.- Men; jeg er overbevist om at det er en morsom aktivitet som gir en ny måte å oppleve naturen på, fortsetter ordføreren.

Ny hytte

Under åpningsarrangementet vil DNT ha noen aktiviteter, samtidig som de presenterer årets turprogram.- En av årets store nyheter er at vi på senhøsten åpner en ny hytte ved Bødalsnysetra. Hytta skal ligge på strekningen mellom Kittilbua og Liomseter, og vil være ubetjent, sier Flaten.

SamarbeidFolkehelsekoordinatoren forteller at friluftlivsåret skal brukes til å mar-kedsføre friluftstilbudene som allerede finnes i Lillehammer, samtidig som de skal utfordre alle lag og foreninger til å jobbe aktivt for å gi gode friluftsak-tiviteter og skape samarbeid på tvers av foreninger.- Det er mye som skjer i Lillehammer og mange foreninger tilbyr gode fri-luftsaktiviteter, men folk utenfor må også få vite om dem slik at enda flere kan delta. Kanskje klarer vi å samar-beide lokalt, og kanskje kan vi spre samarbeid videre til hele regionen, sier Fjeldbraaten.

- For alleFjeldbraaten, Flaten og Johnsen håper friluftsåret vil gi lillehamringene gode naturopplevelser og giv til å benytte seg av friluftsaktivitetene i kommunen og omegn.- Det fine med friluftsliv er at det er for absolutt alle.

Skal synliggjøre friluftsaktiviteneFRILUFTSÅRET: Ordfører Espen Granberg Johnsen, daglig leder i DNT Lillehammer Erland Flaten og folkehelsekoordinator Bengt Fjeldbraaten tar alle del i friluftsåret som har åpningsarrangement førstkommende tirsdag i Søndre park.

LILLEHAMMER: Med seier i siste kamp i 2014, og seier i første kamp i 2015 har L.I.K. endelig fått hodet over vannet igjen.

Arild Å[email protected]

Etter en blytung desember måned og 7 strake tap, var endelig marginene på L.I.K. sine side i den siste kampen i 2014. Bortekampen mot Manglerud Star 6. juledag var jevnspilt og det sto 2-1 i Oslo-lagets favør etter 2 perioder. I tredjeperiode kom målene tett. MS økte til 3-1 og Lil-lehammer svarte til 3-2. Så gikk hjemmelaget opp i 4-2, før L.I.K. lynkjapt sørget for 4-3. Så sto kampen og vippet litt en stund, og den vippet i Lillehammers fordel. 4-4 kom med 2 og et halvt minutt igjen av perioden, før Joe Gleason ble matchvinner med 4-5 med drøyt halvannet minutt igjen å spillle. En sterk borteseier mot et MS-lag som slett ikke er enkel motstand, 3 svært kjærkomne poeng og ikke minst en lang og tung tapsrekke brutt.

Tøff start mot StjernenDen første kampen i 2015 gikk av stabelen på hjemmebane i Kristins Hall og motstanderen var Stjernen. Bortelaget hadde levert flere gode kamper i det siste, og kom til Lil-lehammer med håp om å komme ajour med L.I.K. på tabellen. Tor Nilsen og hans menn, på sin side, ønsket å bygge videre på seieren over MS og ikke minst få en etter-lengtet hjemmeseier.Stjernen pangåpnet kampen og brukte kun 29 sekunder på å ta ledelsen. L.I.K. virket litt rystet, men fikk summet seg og halvveis inn i perioden satte Mikael Zettergren inn 1-1. 2 minutter senere sørget Dag-Morten Wehn for 2-1 i over-tallsspill. Den stillingen holdt seg ut perioden.

Festet grepet i midtperiodenOm åpningsperioden var noenlunde jevn, så var midtpe-rioden relativt ujevn. Lillehammer sto for spillet og sjan-sene, Stjernen var på etterskudd og fikk en del utvisninger. L.I.K. økte til 3-1 ved Aleksander Rindal tidlig i perioden, og minuttet senere var 4-1 et faktum. Målscorer, med sitt første mål i GET-ligaen, var den lovende backen Christian Bull. Hjemmelaget fortsatt å skape sjanser, men fikk ingen flere mål før lynkjappe Derek Arnold satte inn 5-1 alene med keeper på tampen av perioden. Arnolds scoring, for-øvrig hans nummer 11 for sesongen, kom mens Lilleham-mer hadde en mann utvist. Tor Nilsens mannskap fikk solid applaus med seg inn i garderoben etter 2 spilte perioder.

Full kontrollTredje periode mot Stjernen ble en kontrollert affære, der Lillehammer også slapp til en rekke med talentene Stian Kaltrud Nystuen, Joachim Engesveen og Daniel Karlsen Stensrud. I tillegg fikk også den unge backen Sondre Bjerke prøve seg.Stjernen reduserte til 5-2 ganske tidlig i perioden, og det resultatet så ut til å stå seg ut kampen. Men 7 sekunder før kampen kunne blåses av satt puck nummer 6 i mål for hjemmelaget. Målscorer var Joachim Jensen, og målet utløste en spontan reaksjon av en Stjernen-spiller. Utfallet ble et lite basketak med påfølgende utvisninger.2 strake seire kommer godt med for L.I.K. som denne uken først møtte serieleder Stavanger på borteis tirsdag, og som skal ta i mot seriejumbo Kongsvinger i Kristins Hall søn-dag ettermiddag.

Hodet over vannet igjen

MATCHVINNER: Joe Gleason ble matchvinner mot MS og var L.I.K. sin bestemann mot Stjernen. Foto: Arild Åssveen


GAUSDAL: Profilen på Friluftslivets år 2015 er friluftsliv i nærmiljøet, Derfor inviteres Gaus-dølene til friluftsfest på Linflåa.


Friluftsliv kan være så mye mer enn ekstreme fjellturer, med tinde-klatring og overnatting på fjellhyller.

- Friluftsliv handler om å komme seg ut av døra, enkelt og greit. Man ønsker å nå bredden av befolkningen, og særlig barnefa-milier under årets markering. Vi ønsker derfor å invitere til en kort-reist friluftsopplevelse når vi i Gausdal åpner Friluftslivets år med Friluftsfest på Lindflåa ved Segalstad bru den 13.januar.

I et godt samarbeid mellom Gausdal kommune, Gausdal vide-regående skole, Knutepunkt Langsua, Gausdal skilag, Spei-derne i Gausdal, Sanitetsforenin-gen, Røde Kors og Bygdeungdomslaget, inviterer vi alle gausdøler til friluftsfest en tirsdag ettermiddag, kveld –og for noen; hele natta, sier folkehelse-koordinator i Gausdal, Marit Lang-Ree Finstad.

Bredt samarbeidOrdfører Hans Oddvar Høistad

har tatt utfordringen fra miljø-vernministeren på strak arm og er klar for ei natt i naturen. Og han får følge av flere, kanskje også noen flere politikere? spør Fin-stad, som selvføleglig også til-bringer natten ved leirbålet.

-Det blir aking, lommelykt-tur (ta med lommelykt) med refleks-rebus, bueskyting og matlaging rundt bålet for de som ønsker det.

Sanitetsforeningen serverer varm havresuppe, og Røde Kors lærer bort gode råd hvis uhellet er ute når man er på tur. Det beste med friluftslivet er for mange kaffe-koppen og praten rundt bålet. Det blir det god anledning til denne januarkvelden. Svartkjelen er hol-des varm over bålet, lover hun.

NærmiljøHovedmålet for Friluftslivets år

er å øke interessen for et friluftsliv basert på glede og gode naturopp-levelser, og å bruke nærmiljøet til friluftsaktivitet i hverdagen.

Både i levekårs- og folkehel-seundersøkelsen, og i kommune-planleggingen for Gausdal, sier gausdølene at den gode tilgangen til friluftsaktiviteter og naturopp-levelser er viktige faktorer for å trives i kommunen.

I Gausdal blir det Friluftsfest

Ut i frisk lUft: folkehelsekoordinator i Gausdal kommune, Marit lang-ree finstad og ingebord Ørslien fra Gausdal fjellstyre håper folk blir med på å komme seg ut, når friluftsåret 2015 sparkes igang førstkom-mende tirsdag.

Skal synliggjøre friluftsaktivitenefrilUftsÅrEt: Ordfører Espen Granberg Johnsen, daglig leder i DNt lillehammer Erland flaten og folkehelsekoordinator Bengt fjeldbraaten tar alle del i friluftsåret som har åpningsarrangement førstkommende tirsdag i søndre park.

ØYER: For å markere starten på friluftslivets år utfordrer ordfører Mari Botterud alle kom-munens barneskoleele-ver til å møte henne til alpinkonkurranse i Hafjell.


- Vi skal finne ut av hvem som kan slå ordføreren ned Hafjellbakken, sier Mari Botterud på telefon før hun begynner å le.- Det er nok en god del som har gode muligheter til akkurat det, fortsetter Botterud.

Førstkommende tirsdag utfordrer hun alle barneskoleelevene til å

møte opp i Hafjell etter skoletid for å se hvordan kommunens unge håpefulle klarer seg i Hafjellbak-ken mot henne.- Hvordan vi løser dette er fortsatt litt usikker, men i all hovedsak handler det om å kjøre bakken ned, sier Botterud.

Alle barneskoleelevene i Øyer kommune har fått gratis heiskort denne sesongen så alle som en, såfremt de får skaffet seg alpinut-styr, har mulighet til å måle kref-ter med ordføreren.- Det blir veldig spennende, og så må vi jo få til en form for premie, hvis noen skulle klare å kjøre for-tere enn meg, ler Botterud som uttaler seg litt usikker på om hun må ta seg pauser underveis av løpet.

Ordføreren utfordrer barne-skoleelevene

HAfJEll: Ordfører i Øyer, Mari Botterud, utfordrer barneskoleelevene i Øyer kommune til kappkjøring ned Hafjellbakken som en start på friluftsåret i Øyer kommune.

30 BY OG BYGDTorsdag 8. januar 2015

LILLEHAMMER: Mons Michael Thom-messen (fiolin) og Sander Tingstad (fiolin) mottok like før nyttår Lilleham-mer kommunes kulturstipend under romjulskonserten med SamStemt i Nordre Ål kirke.

[email protected]

De to musikkstudentene medvirket i romjulskonser-ten. Ordfører Espen Granberg Johnsen og kultursjef Øivind Pedersen foretok utdelingen.

I desember hvert år tildeler Lillehammer kommune årets kulturstipend. Det kan gå til enkeltpersoner og unntaksvis en kulturorganisasjon. Stipendet skal sette stipendiaten bedre i stand til å arbeide med egen utdanning og utvikling.Kulturstipendet er vanligvis på kr. 25.000. I år er det delt mellom Mons Michael Thommessen og Sander Tingstad og hvert stipend er på kr. 15.000.Mons Michael Thommessen og Sander Tingstad er begge født i 1991. De har fulgt hverandre fra de gikk i kulturskolen og fram til i dag. De studerer nå musikk på masternivå og er i startfasen av sine karrierer som utøvende musikere. Begge har vært og er aktive i kulturlivet i Lillehammer.

Kulturprisvinnere

FIKK KULTURSTIPEND: Mons Michael Thommessen og Sander Tingstadfikk kulturtipend på 15000 kr hver. Foto MISK.no og Facebook

LILLEHAMMER: Fjorårets Julegryte-aksjon samlet inn over en halv million kroner. Det gleder grytea-nsvarlig Ivar Ringen stort.


- Opptellingen viser at vi bikka 500.000 kroner. Det er en svul-mende sum og veldig hyggelig for Frelsesarmeen, sier Ringen til Byavisa.

Ringen forteller at det i år er gitt færre bedriftsgaver som i sum betyr at lillehamringen aldri har vært rausere mot grytene.- Det har nok aldri kommet så mye direkte i grytene som i 2014, sier Ringen.- Dette betyr at økonomien er sikra for velferdshjelp hele 2015. Det er fantastisk.

At bedriftsgavene er færre dveler ikke Ringen mye over.- Mange bedrifter har tradisjoner for å gi til veldedige formål og der er det mange muligheter i og rundt Lillehammer. At vi har fått inn litt mindre fra bedrifter betyr nok at andre gode formål har fått støtte og

det synes jeg bare er flott, sier Rin-gen.

Ringen ønsker gjennom Byavisa å takke de mange grytevaktene som har stilt opp frivillig.- Det er helt enestående at så mange stiller opp på dugnad hvert eneste år. Etter vaktene hender det at jeg får mail og sms hvor folk uttrykker glede over å ha stått gry-tevakt. Det er også flere som har vært med hvert fall like lenge som meg. Det er viktig og ikke minst imponerende, sier Ringen som i fjor var gryteansvarlig for 14. gang.

En halv million kroner er litt under fjorårets innsamling, men sam-menlignet med 2012 er det 150.000 kroner mer.- Tilbakemeldinger sier at mange unge har vært med å bidra i år, det gleder meg veldig og ikke minst så lover det godt for fremtiden. Sam-tidig sier det mye om posisjonen til Frelsesarmeen i distriktet, sier Ringen.

Over en halv million i Julegryta

TIL JULEGRYTA: Nikola (f.v), Sander, Dagny, Jonathan, Ada og Emre i kafeen sammen med lærer André Sveen fra Søre Ål skole samlet inn nesten 7000 kroner til Frelsesarmeens julegryte. Tilsammen ble det samlet inn over en halv million kroner under fjorårets aksjon.

ByAvISA takker for stor deltakelse i julekryssordet. Mange har sendt inn løsning og alle har vært korrekte. Løsningen var setnin-gene «Det pyntes i hus og hjem» og «En liten overraskelse er bare gøy».

DE tre vinnerne som vinner fire Flaxlodd hver ble Mette Harstad fra Brøttum, vidar Bækkelund fra Lillehammer og Kari Avlund fra Follebu. vinnerne kan hente sine lodd i Byavisas lokaler i Storgata 75, Lillehammer. Igjen takk for stor delta-kelse og gratulerer til de tre vinnerne.

Kryssord-vinnere

UKENS FOTOGRAF: F 22 var temaet i ’Månedens bildeª i desember. F 22 er en liten blenderåpning. Caroline Strømhylden leverte dette bildet fordi det tydelig viser hvor stor dybdeskarphet denne blenderåpningen kan gi. Både bygningen like foran fotografen og landskapet langt unna er skarpe. I bildet er det ekstremt store for-skjeller i lyset fra det mørke taket til de snødekte fjellene. For å få fram detaljer både i de lyse og i de mørke partiene, har hun satt i sammen flere ulike ekspone-ringer av det samme motivet. Dette kalles High Dynamic Range. Bildet kom på delt førsteplass i konkurransen.

Ukens bilde fra lillehammer kameraklUbb

Caroline Strømhylden

31by og bygd

LILLEHAMMER OG OMEGN

Freia søker nytt hjemFreia er en flott hittepus fra Fåvang som søker et trygt ogstabilt hjem med gode utemuligheter, men uten andre dyreller små barn. Hun er kosete, snill, renslig, vakker og enlitt bestemt dame. Kan også nevne at hun er sterilisert,

ID-merket, vaksinert ogormekurbehandlet.Omplasseringsgebyr. Interes-serte bes kontakte fostermorGunn Tone påtlf: 91 17 06 85 etterkl. 17 00.

GUDSTJENESTER11.januar

LiLLehammer kirkeKlimagudstjeneste kl 11.00Sokneprest Anita Dalehavn

Diakon Hanne EngdalOrganist Tim Collins

Skyss 97991323

Søre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00Prest Nils Kåre Erlimo

Kateket Susanne PaulsenOrganist Jakob PaulsenKonfirmantpresentasjon

Skyss 61254191

Nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00Prest Margit Biørn

Organist Sjur Magnus

FÅberg kirkeGudstjeneste kl 11.00Prest Magnar Elde

Organist Paul WilmotSkyss:97026697

SakSUmdaL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest RagnheidurK. Petursdottir

Organist Thor Kvande

Velkommen til gudstjeneste!

LeiF SoLberg Cdkan kjøpes på:

Husfliden, Maihaugenog fra Kirkekontoret

ANDRE ARRANGEMENT

LiLLehammer kirkeHver tirsdag kl 8.30

MorgensangAlle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kaNtoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSeNter

Hver tirsdag kl 19.00SaLt Lillehammer Tensing

Torsdag 15.januar kl 11.00Hyggestund.

Besøk av soknepresteni Lillehammer, Anita Dalehavn

Bevertning og utlodning.Velkommen til hyggelig

samvær et par formiddagstimer

Nordre ÅL kirkeTorsdag 15.januarKl 18.00 Smashing

Hver fredag kl 9.00Morgensamling i kapellet

ViNgrom kirkeVingrom guttekor øver

hver onsdag kl. 18.30-19.30

kirkeNS SoSHvis du trenger noen å snakke med

er Kirkens SOS ALLTID åpenfor alle. Tlf. 81533300

Chat og mail:www.kirkens-sos.no

Se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer kirkekontorNordre Ål kirkekontor

Fåberg kirkekontor

telefonnummer: 61270888


GAUSDAL: Østre Gausdal og Follebu har fått ny sogneprest. Tormod Kapelrud innsettes i Østre Gausdal kirke den 18.januar.


Tormod Kapelrud er født og oppvokst på Lillehammer.

- Men jeg har en oldefar fra Svingvoll, så jeg føler at jeg har en tilknytning til omegn. Dessuten har jeg vært vikarierende prest her i snart ett år, så jeg kjenner etter hvert menighetene ganske godt, sier Kapelrud.

MeningsfyltGausdals nye sogneprest har

tidligere jobbet som kapellan/ung-domsprest i Oslo, og som prest i Søndre Land.

- Søndre Land var på mange måter ganske likt som å jobbe i Gausdal. I ei bygd kommer man tettere på folk som prest, enn hva man klarer i en by. Jeg liker dette møtet med mennesker, i forskjel-lige situasjoner og faser. Det er meningsfylt, sier Kapelrud.

Folkekirka på sitt besteArbeidet med ungdom ligger

Kapelruds hjerte nært, og han har alltid jobbet tett med både konfir-manter og andre unge.

- Nå har kirken en stor satsing på trosopplæringen, og etter en for-siktig begynnelse, vil denne satsin-gen nå økes, sier han og forteller om blant annet en kirkevandring med 8.klasser i Gausdal.

- Kirkevandringen fra østre til vestre Gausdal var en kjempesuk-sess, så dette vil vi gå videre med. Jeg tror at vi må ut og møte folk.

Vi kan ikke sitte og vente på at de skal komme til kirka. Som sogne-prest vil jeg nok prøve å holde på tradisjonene, men også møte folk på andre arenaer. Vi har nylig arrangert juletrefest for konfirman-tene, og det var en suksess. 70 konfirmanter fylte Østre Gausdal kirke, og over 150 kom på kirke-kaffe i prestegarden etter gudstje-nesten. Det var så fullt at juletregang måtte foregå i puljer, ler Kapelrud.

- Dette var folkekirka på sitt aller beste, og det er slike tilstel-ninger vi vil satse på i fremtiden. At så mange kom til juletrefest var en voldsom oppmuntring, legger han til.

SamarbeidDen nye sognepresten sier at han

ønsker at kirken skal kunne være raus med trosbegrepet, og invitere og utfordre lokalsamfunnet til å spille på lag med dem.

- Det handler om å bidra til et godt liv, skape gode rammer og møte mennesker. Kjernen i det hele er jo budskapet kirka kommer med, og vi vet jo hva kirka står for. Det er hvordan vi møter og for-midler vårt budskap det handler om.

Etter nærmere ett år i Gausdal, har Kapelrud blitt godt kjent med kirkens stab, og kan ikke få fullrost dem nok.

- Her er folk med høy kompe-tanse og enorm positivitet, med menighetsrådet som en kromtapp i kirkelivet. Det viktigste i min jobb er et tett og godt samarbeid med menighetsrådet. Jeg driver ikke noe sololøp, og samspill med rådet og alle ansatte er nøkkelen til alt arbeid, en absolutt nødvendighet for meg. Når jeg innsettes som sogneprest, vet jeg allerede at dette samarbeidet fungerer, sier Kapel-rud.

Ny sogneprest i Gausdal

Ny sogeNprest: tormod Kapelrud er ansatt som ny sogneprest i Østre gausdal og Follebu.

HILSENER

VELkoMMEN tIL VERdEN

Bruk Byavisa til gratis hilsener og gratulasjoner!

Er det noen i din familie som du vil gratulere med dagen eller kanskje noen av dine venner har bursdag? Har dere akkurat blitt foreldre og vil vise omverdenen et bilde av gromungen? Eller kanskje dere akkurat har giftet dere eller inngått forlovelse? Eller vil du rett og slett sende en hyggelig hilsen? Da kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: [email protected]. Som en ekstratjeneste til våre lesere er dette gratis.

Hurra for gustav Flugstad skjær-vik som fyller 8 år, mandag 5 januar! glad i deg! Fra Martin,sara,mamma og pappa.

Hans oddvar Høistad.Vi ønsker å sende en hjertelig gra-tulasjon og hilsen til vår kjære ord-fører som fyller 50 år!Årene går, men vennskapet består!Hilsen fra Rakfisklaget

Vi vil gratulere jenta vår, Ida Johanne Øverli med 7 års dagen 3.januar.Bursdagsklemmer fra simen, mamma og far.

5. november ble vår nydelige jente Nora-Sofie født på Ullevål sykehus. Hun var 3880 gram og 51 cm. stolte foreldre er Marita e. Weihe Nyberg, Mesnali, nå oslo, og Christian sal-vesen, oslo.

HILSENER

gogutten Mats fyller 1 år den 7. januar. storesøster Vilde, mamma og pappa gratulerer med dagen.

Her er sIgBJØrN JoHAN BAKKeBØ 1 År, MeD eItt Lys pÅ KAKA sI, No I År MÅ HAN HA 39 FLerIe For Å HA NoK tIL 40 ÅrsDAgeN. FAMILIeN GRATULERER SO MYKJE MED DAgeN, og yNsKJer ALt goDt MeD DAgeN og tIDA FrAMoVer. store KLeMMA FrÅ MAMMA, pAppA og ALLe 3 systeNe MeD FAMILIe :-)

NOK=NOK

Politikere pratet varmt om grønn mat i Finansdebatten på Stortinget. Det finnes grønn mat her i Annen Etage, særlig på hvitost og gam-melt Fjellbrød. Når vi innrømmer dette, påkaller vi sannsynligvis Mattilsynet.

Tilsynet er over alt. Det smyger seg inn i driftsbygninger og butik-ker, restauranter og matfabrikker, kenneler og puber til alle døgnets tider. Det granskes og kontrolleres. Tilsynet forvalter en rekke lover. Vi nevner i fleng: Matloven, dyre-velferdsloven, husdyravlsloven, dyrehelsepersonelloven, kosme-tikkloven og planteforedlerloven.Kosmetikkloven? Ja, da. Repre-sentanter fra Tilsynet skal sikkert passe på at det ikke selges suspekte kremer og balsam som kan være skumle for allmuen og friserte pudler. Tilsynet beveger seg fra fjøs til parfymerier. Ymse odører er det begge steder.

Sannsynligvis vil Tilsynet foreta kjappe utrykninger hvis det oppda-ges en tanke tørråte på poteter og bakteriebladgalle på pelargonier og nelliker. Og Tilsynet har sikkert ansvar for at krøllene på griserom-pene er korrekte i følge omfattende EU-relaterte direktiver. Selve navnet Mattilsynet er ullent og ubestemmelig. Risikoen er stor for å støte på det i en rekke situa-sjoner hvor man aldri kunne tenke seg at det ville gripe inn.Alt var enklere og mer forståelig før. Da hadde vi næringsmiddeltil-syn, landbrukstilsyn, dyrehelsetil-syn, sjømatkontrollen, et cetera. Enkelt og greit og alle visste hva det dreide seg om. Men så ble hele greia slått sammen til Mattilsynet. Vår høyst personlige oppfatning er at Helsetilsynet (beregnet på men-nesker) blafrer med sitt nærvær etter at en fadese er begått. Mat-tilsynet (i stor grad beregnet på dyr) griper gjerne inn før det skjer noen blemmer.Dette kan lede til følgende, tenkte scenario, forutsatt at vi anskaffer oss en hund: Vi ender opp som en gammal kraka her i Annen Etage. Den all-menne helbred tilsier at vi trenger tilsyn og at vi ikke makter å sys-selsette hunden utendørs tre turer om dagen. Da skal vi ringe både helsevesenet og Mattilsynet om tilstandene her i heimen.Vi vedder huet vårt på at Mattilsy-net kommer først. Takket være bikkja.

Jada, vi har av og til grønne mat-varer her i Annen Etage også.Men det heter mugg.

Tilsynet

SYNNFJELL: Første hel-gen i januar arrangerte Torpa Idrettslag det store hundeløpet MUSH Synnfjell. 59 hunde-spann stilte til start.

[email protected]

Løpet ble gjennomført med åpen klasse, som betyr at kjørerne kunne ha så mange hunder de ville. Noen kjørte med åtte, andre med opptil 16. Den publikumsvennlige

fellesstarten gikk fra Spåtind Sport Hotel. Om lag 2000 hadde tatt turen for følge starten og kose seg i sola i Synnfjellet. Starnummer 13 Jean Philippe Pontier fra Frankrike var først opp bakken og fikk pre-mie for det. Vinner av årets løp ble Kristoffer Halvorsen som kjører for Oslomarka trekkhundklubb. Halvorsen er til vanlig handler for Robert Sørlie. Nr 2 i mål var Eli-sabeth Edland som kjører for Hakadal Sledehundklubb og num-mer tre i mål var Hans Petter Hau-gen, også han fra Hakadal Sledehundklubb.

Nærmere 100 frivillige var i sving i startområde, ved sjekkpunktene og ved målgang. Og ikke minst har scootergruppa jobbet i ukesvis for å legge alt til ette for hundekjø-rerne som tok turen til Torpa denne helga. Før kjørerne passerte målstreken hadde de vært innom sjekkpunkt Halden i Nord Torpa for en fire timers obligatorisk hvile. Her hadde Torpa Idrettslag lagt til rette for folkefest og opp mot 1000 mennesker møtte opp. Køen var lang i kiosken hele kvelden og publikum koste seg rundt bålene

mens de fulgte med på innkomst og avgang på sjekkpunktet. Fra Halden kjørte bikkjer og førere videre til Fløyterdammen (Dokk-fløy) her ventet fem timers hvile og ro rundt bålet i villmarka. Langs løypa ble også hundekjø-rerne møtt av et mye publikum. Det var gode spor, men kanskje noe glatt i årets første løp innen langdistanse hundekjøring. Nær-mere 15 kjørere brøt underveis, men kom trygt tilbake til utgangs-punktet.

Stor deltakelse i hundekjøring

FØRST OPP: Starnummer 13, Jean Philippe Pontier, fra Frankrike var først opp bakken og fikk sin premie for det. FOTO: Øystein Hvalsengen

HaGBarT & BredO: NyTTårsøNsKer

Høreapparatbehov?

Korte ventetider Henvisning fra lege nødvendig. Offentlig avtale.

Lillehammer Øre-Nese-Hals Spes. ØNH sykdommer Dr. Kjetil SkaansarKirkeg. 55, 2609 LillehammerTlf. 61 05 44 80.E-post: [email protected]

SISTE NYTT?Følg oss på Facebookeller www.byavis.no

Documents

Byavisa 2015 01