Bygdekivinner 2.2012

BygdekvinnerMedleMsblad for Norges bygdekviNNelag • utgave 2-2012

Bygdekvinnen fra Oslo4 - Miljøvennlige klær? • 15 - Gjestens beste i Ganefart • 20 - Ny giv for fylkesledere

SIDE 2 I BYGDEKVINNER 02/2011

Miljø er et av de fire hovedsatsings-områdene i Bygdekvinnelaget. I

dette nummeret av Bygdekvinner kan du lese om tekstilbransjens miljøutfordringer. Direktøren ved Gudbrandsdalens Uldvare- fabrikk, som selv har tatt bevisste miljøvalg gjennom mange år, etterlyser større kunnskap hos forbrukere. Et mer bevisst forhold til kleskjøp og bruk av klær går på flere ting enn giftrester. Jeg er glad for at Fretex og andre gjenbruksbutikker er blitt trendy. Et annet miljøvalg er rett og slett å handle færre klær, de fleste av oss har mer enn nok. Et tredje miljøvalg kan være å kjøpe færre og dyrere plagg, for eksempel klimavennlige norske naturfibre og støtte norsk design og norske gründere. Klærne vi velger forteller noe om oss, vi velger farger og stil. Gjennom et mer bevisst forhold til merkelappene kan klærne våre fortelle at vi ta riktige miljøvalg også i klesbutikken!

Gode fellesskap og en sterk organisasjonenbygger vi sammen. Hvert medlem kan via lokallaget fremme saker og påvirke organisasjonen. Veien er heller ikke lang via telefon eller e-post til sekretariat og styremedlemmer om det er spørsmål eller saker dere vil kommentere eller diskutere direkte.

Årsmøtet i Sarpsborg nærmer seg. Årsmøtet vedtar arbeidet i Norges Bygdekvinnelag de to kommende årene på vegne av medlemmene. Alle foreslåtte vedtektsendringer

har vært ute til høring etter gjeldende frister. I prinsippet har alle medlemmer via medlemsmøter, lokal- og fylkesstyrer lik mulighet til å påvirke sakene i forkant av årsmøtet. Deretter har styret etter godt arbeid i sekretariatet og diskusjoner i styrerommet, laget innstilling til årsmøtet. Til slutt er det deres valgte representanter som er suverene i sin håndtering av sakene på årsmøtet i juni.

Fylkesledersamlingen er et av årets høyde- punkt i Bygdekvinnelaget. Det å samles om de gode sakene vi arbeider med, å få inspirere og bli inspirert er kjempemoro. Det er også flott å se et samlet styre, sekretariat og fylkeslederskorps i godt samspill. Fylkeslederne rapporterte om mange gode og varierte aktiviteter landet rundt. Jeg er stolt av fylkeslederne og håper dere som medlemmer bruker deres kompetanse og støtter deres arbeid.

La oss bygge en organisasjon med gode og sterke bygdekvinnelagsmiljø med plass for alle, om vi går kledd i retrokjoler fra gjenbruksbutikk, omsøm, kjedeklær eller designjakker...

Gode og sterke bygdekvinnelag

Kathrine Klevelandleder

Leder

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Opplag: 16 000

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

oppgang 2, 4. etasje

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Telefon: 22 05 48 15

Telefaks: 22 17 65 85

E-post: [email protected]

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Ansvarlig redaktør: Cesilie Aurbakken

Redaktør: Sigrun Farstad Gregori

[email protected]

Redaksjonsutvalg: Cesilie Aurbakken,

Sigrun Farstad Gregori, Siri Bruem og

Kathrine Kleveland

Forsidebilde: Cesilie Aurbakken, NBKs nye

generalsekretær (Foto: Siri Juell Rasmusse)

Frist til Bygdekvinner nr 3/2012: 20. august

Tema for bladet: Kvinneliv

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Innhold 2 Leder

3 Innhold

4 Bygdekvinnen fra Oslo

8 Medlemmene bestemmer

10 Kan du kle deg miljøvennlig?

15 Ganefart er i gang

17 Liv i laga

20 Ny giv for fylkesledere

22 Matoppskriftenes eventyrsamlere

24 Som ringer i vann

27 Kvinner og det daglige brød

29 Juridisk hjelpetelefon

30 Aktuelt

31 Naturleg vakker og velkledd

33 Boktipset

34 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

35 Vi gratulerer

37 God vervestart

38 Butikken

39 Styret i Norges Bygdekvinnelag

40 Ord til ettertanke

Gjestens beste i GanefartGanefart, kåringen av beste spisested langs vei og vann, skal bidra til å sette fokus på lokal matkultur. Bygdekvinner landet rundt er med som jurymed-lemmer. Nytt av året er at alle kan delta i kåringen av Gjestens beste. Det innebærer at alle gjester som besøker et spisested som er med i Ganefart 2012, kan stemme på spisesteder de er fornøyde med mellom 15. juni og 15. august. Les om hvordan du kan delta.

Bygdekvinnen fra Oslo Cesilie Aurbakken, ny generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, er en nøktern og jordnær kvinne som tar livet som det kommer. Hun har et hjerte som banker varmt for Bygde-Norge og gleder seg til å styre 14 000 bygde-kvinner. Men hva har ført henne hit?

Kan du kle deg miljøvennlig?Det er ikke tilfeldig at de klærne du kjøper i butikken er svært billige. Det er fordi noen får svært dårlig betalt for å lage dem. Når vi kjøper klær, deltar vi på godt og vondt i den globale tekstilindustrien. Å kle seg med god samvittighet er ingen enkel oppgave, men det finnes råd. Side 15

Side 10-13

Side 4-6


Portrettet l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Foto: Siri Juell Rasmussen

fra OslOBygdekvinnen

Den nye generalsekretæren i Norges Bygdekvinnelag,

Cesilie Aurbakken, har bodd i Oslo hele sitt 49-årige

liv. Mye av tiden på Oslobygda med utedo og

sommervei. Nå bor hun på Rødtvet i Groruddalen,

med huset klistret til markagrensa, hvor både kuer

og hester gresser om sommeren. At Oslokvinnen skal

styre 14 000 bygdekvinner er altså ikke så merkelig,

for det er på bygda hun har sitt hjerte.


Interessen for natur og bygdeliv fikk Cesilie i speideren. Som tenåring var hun på Svalbard for å rydde opp i gamle

gruver, og på Island for å registrere planter i vulkanområder. Det gjorde at hun valgte å studere ressursgeografi på Universitet i Oslo. Det har ført henne til Bygdekvinnelaget:

- Jeg har et hjerte for bygdene, landbruket og kulturlandskapet. Det er så viktig at det bor folk i hele Norge som kan produsere mat til høy kvalitet. Bygdekvinnelaget er en kulturbærer som har en svært viktig funksjon gjennom å videreformidle kunnskaper og ferdigheter innen mat, håndarbeid og entre- prenørskap. Ved å være en sosialt viktig møteplass kan Bygdekvinnelaget være limet i mange bygder. Dette har jeg lyst å være med på, sier den nye lederen.

12 år i Bondelaget Cesilie er cand.scient. med fagene ressursgeografi og sosialøkonomi. I ressursgeografi ser man på sammenhenger mellom bruken av naturressurser og samfunnsutvikling. Cesilie skrev hovedfagsoppgave om landbrukspolitikk og endringene i kultur-landskapet. Det var her hun for alvor ble engasjert i norsk landbruk, noe som førte til at hun tilbrakte 12 år i Norges Bondelag, de siste 4 årene som fagsjef for ressursforvaltning og næringsutvikling og de siste 2 årene som næringspolitisk rådgiver i Norskog.

Konklusjonen i hovedfagsoppgaven var at ”den landbrukspolitikken som føres gir synlige spor i landskapet”.

Cesilie ble opptatt av å kunne være med å påvirke beslutningene som tas. I Bondelaget bygde hun opp en egen fagavdeling for å jobbe med ressursforvaltning og næringsutvikling i landbruket. Målet var å påvirke myndig-heter og politikere til å føre en fornuftig ressursforvaltningspolitikk med alt fra jordvern til rovvilt. Blant annet jobbet Cesilie for å sikre bøndene og skogeiernes interesser når det skulle lages en ny Naturmangfoldlov.

- Arbeidet må gjøres i forkant, det er for sent å komme når loven er vedtatt, sier Cesilie. Det er en viktig lov. Den danner grunnlaget for Norges naturforvaltningspolitikk.

Landbruket forvalter mye av ressursene. Det var viktig at lovgiverne fikk forståelse for prinsippet om vern gjennom bruk. Loven er blitt en lov for bærekraftig bruk og vern. Noen skal kunne leve av ressursene. Hadde det ikke vært for landbrukets aktive arbeid, ville loven sett annerledes ut.

Hun er overbevist om at det er mulig å påvirke styresmaktene. Og hun håper hennes kompe-tanse vil bli nyttig også i Bygdekvinnelaget.

Marte Bay Haugen, kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke, har kjent Cesilie i åtte år og har jobbet sammen med henne i Bondelaget. Hun kan ikke få rost Cesilie nok.

- Dere er kjempeheldige som har fått Cesilie i Bygdekvinnelaget. Hun er en av de dyktigste personer jeg har jobbet med. Hun er flink faglig. I tillegg er hun flink med mennesker. Hun ser kompetansen til dem hun omgir seg med. Hun er en av de mest energiske og positive mennesker jeg kjenner. Jeg har heller aldri opplevd at hun har hatt en dårlig dag.

Det er Cesilie i et nøtteskall; hun problematiserer ikke unødvendig. Hun er en nøktern og jordnær dame som tar livet som det kommer.

De viktige tingeneCesilie ble kjent med mannen sin, Erik Anders Aurbakken, også ressursgeograf, under studietiden på Blindern. De deler lidenskapen for natur og skiturer og er oppvokst på samme sted. Cesilie mener dette er hemmeligheten bak deres snart 30-årige samliv. Like barn leker best.

– Mannen min og jeg er bybarn med interesse for de viktige tingene som produksjon av mat og matkultur. Vi har lik bakgrunn, samme verdigrunnlag og stort sett like interesser, sier Cesilie.

Sammen har de adoptert to flotte gutter fra Etiopia. Magnus på 15 år og Mats på 13 år. Å bo i Groruddalen har sine fordeler, guttene skiller seg ikke nevneverdig ut i det internasjonale skolemiljøet.

Cesilie har et avslappet forhold til at hun ikke har biologiske barn.

- Da det ikke kom noen barn meldte vi vår interesse for adopsjon. Vi sjekket oss ikke og takket nei til tilbud om assistert befruktning. Det var en lett avgjørelse. Vi valgte å få barn fra Etiopia fordi Erik Anders hadde jobbet mye i Eritrea og kjente området, forteller hun.

Miljøhus i byenTo ressursgeografer går ikke gjennom livet med et bevisstløst forhold til energibruk.

“Jeg har et hjerte for bygdene, landbruket og kulturlandskapet.

Bygdekvinnelaget har et kjempepotensial og kan gjøre seg gjeldende på

mange arenaer.”


Erik Anders har skapt et miljøhus for familien i byen. Sentralfyr med vedfyring, og gulv med vannbåren varme i hele det gamle huset, har ikke kommet uten betydelig arbeidsinnsats. Husets mann sørger også for nok ved. En av hobbyene hans er å kløyve vedkubber. Noe også guttene hjelper til med.

15 år med utedo og vedfyringCesilie og Erik Anders liker det enkle liv. Under studietiden fikk de jobb som vakt-mestere på Tidemanns Tobakksfabrikks feriested for ansatte i Nordmarka. De skulle utføre lettere vedlikeholdsarbeid, fyre opp, ordne med sengetøy og lage det trivelig for gjestene som skulle komme. I tillegg hadde Cesilie ekstrajobb som ”baker” på en markastue like ved. Hun ble en mester i baking i denne tiden.

- Jeg lærte mye om å drive en bedrift de femten årene vi bodde i Nordmarka. Jeg har stor respekt for folk som driver egen virk-somhet. Det er mye jobb og kanskje ikke så mye penger, sier Cesilie forståelsesfullt.

Maristua ligger idyllisk til tre kilometer fra Tryvann med utedo og sommervei. Det betydde at når snøen kom måtte de gå på ski til T-banen eller til parkeringsplassen ved Tryvann.

- Det var veldig enkelt å bo i marka før vi fikk barna, men etterpå ble det mer utfordrende. Det var ikke bare greit å ha et lite barn bakpå en snøscooter på mørke vinterdager, sier Cesilie.

Derfor flyttet familien tilbake til byen da de ventet på å få barn nummer to.

Men det som har festet seg på netthinnen er ikke de mørke vinterdagene, hvor de lurte på hvorfor de bodde der, men de vakre lyse vinterdagene, med ski på beina på knirkeføre i måneskinn.

- Å bo med utedo var uproblematisk, synes Cesilie. Det ble jo litt kalt i baken på vinters- tid, men det er ikke noe å snakke om.

Så uproblematisk var det, at det ikke falt familien inn at de skulle ha noe bedre standard på hytta de har bygd seg på Ål i Hallingdal, den er uten strøm og innlagt vann, og med utedo selvfølgelig. De bruker vind-mølle og solceller som strømkilde. Hytta er et kjært sted. Her lever familien ut sin skientusiasme.

Bryllupsreise til SvalbardCesilie og Erik Anders er så glade i å gå på ski at de til og med tilbrakte bryllupsreisen sin på skitur. Da de hadde vært sammen i ti år begynte venner å mase på at de skulle gifte seg. Da var svaret; greier dere å få oss til Svalbard på bryllupsreise skal vi gifte oss. Det var restriksjoner for å besøke Svalbard. Vennene organiserte tur, Cesilie og Erik Anders giftet seg, og sammen gikk de på ski fra New Ålesund til Longyearbyen.

- Snø på høyfjellet er supre greier. Men Birken har jeg bare gått én gang. Bare for å ha gjort det. Det ble litt vel folksomt, sier Cesilie og ler.

Ikke Anna i ødemarkenSelv om Cesilie er glad i det enkle liv er hun ikke noen ”Anna i ødemarken”. Hun elsker å kjøpe kjoler, er glad i gourmetmat og god rødvin. Annethvert år drar familien dessuten på sommerferie til Italia for å lade opp ”solbatteriene”. Men å bo utenlands gjorde hun fra seg på videregående, da hun var utvekslingselev i Holland.

- Ikke det at det var så ille i Holland, men jeg fant ut at Norge er et veldig fint sted å bo. Det er først når man kommer ut man ser sitt eget i perspektiv, sier Cesilie på sin diplomatiske måte.

Og det er nettopp kjærligheten til norsk kultur som har ført henne til Bygdekvinnelaget.

Bygdekvinnelaget har stort potensial- Det fine med Bygdekvinnelaget er at vi kan gjøre oss gjeldende på andre arenaer enn Bondelaget, siden vi ikke er en ren næringsorganisasjon. Bygdekvinnelaget har et kjempepotensial. Jeg er veldig klar for å jobbe med større bredde enn jeg har gjort før og mottoet mitt er at det skal være attraktivt å være bygdekvinne!

Portrettet l Tekst: Sigrun Farstad Gregori Foto: Siri Juell Rasmussen

Cesilie har måttet gi seg i kast med store arbeidsoppgaveri Bygdekvinnelaget fra dag én. Årsmøtet i juni holder administrasjonen i sving.

Hva bør jeg forsikre?er jeg godt nok dekket?Hva skal jeg velge av egenandel?trenger jeg gjeldsforsikring?

A208

52/0

2.12

/Fot

o: S

verr

e ch

r. Ja

rild

Få svar på alle spørsmål du har om forsikring

Gjensidige samarbeider med Norges Bygdekvinnelag. Hele 7 av 10 bønder er forsikret hos Gjensidige! Vi hjelper deg med å finne løsninger som passer dine behov.

Ta kontakt med Gjensidige på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver.

Gjennom å samle forsikringene i Gjensidige får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige.


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Juni annet hvert år er årsmøtemåned i Norges Bygdekvinnelag. Årsmøtene holdes

rundt i landet slik at alle fylker får mulighet til å vise hva de har å by på. I år er det Øst- fold Bygdekvinnelag som legger til rette for møte i Sarpsborg i dagene 8. og 9. juni. Det er ventet ca 70 utsendinger. I tillegg vil gjester og observatører være til stede. Årsmøtet er åpent for alle medlemmer som da kan bli bedre kjent med organisasjonen, delegatene, ansatte, sentralstyret og hverandre. I tillegg til det formelle årsmøtet er det lagt opp et program som inkluderer både kulturkveld og tur til Fredriksten festning i nabobyen Halden. Du som medlem får dette bladet like før årsmøtet er i gang, og på nettsidene til Bygdekvinnelaget kan du følge med på hva som skjer i løpet av møtet. Omtale kommer også i neste nummer av Bygdekvinner. Årsmøtet er det høyeste formelle organet i Norges Bygdekvinnelag. Utsendingene fra

fylka utgjør årsmøtet og vedtar kursen og arbeidsoppgavene for to år framover. Fylkesutsendingene ble valgt på fylkesårs- møtene i mars og fikk tillit til å representere og gjøre vedtak på vegne av medlemmene i lokallaga. Slik fungerer det i en demo-kratisk organisasjon. I toårsperioden mellom årsmøtene på sentralt hold skal styret lede organisasjonen og se til at årsmøtevedtak blir iverksatt. De ansatte utfører arbeidet som må gjøres for organisasjonen og medlemmene. For det er de ca. 14 500 medlemmene som er organisasjonen. Uten medlemmer - ingen organisasjon!

Arbeidsplan skal vedtasPå et årsmøte er det fastsatte saker som skal gjennomgås og gjøres vedtak i, slik som regnskap, budsjett, arbeidsplan og valg. På årets møte vil styret legge fra fram forslag til arbeidsplan for 2013 og 2014. Arbeidsområdene vil bli de samme som ble

vedtatt i 2010 som Strategiplan for Norges Bygdekvinnelag 2010 – 2014 – Kvinneliv, Matkultur, Miljø og Nærings-, arbeids og samfunnsliv, men forslag til tiltak vil være nye. Følg med til høsten – da sendes den nye arbeidsplanen ut til lokallaga og den blir også lagt ut på nettsidene. VedtektsendringerForslag om vedtektsendringer skal alltid ut på høring til medlemmene. I brev er lokallaga invitert til å komme med innspill til forslag til endring av formålsparagrafen, tidspunkt for årsmøtet i lokallaget, representasjon i lokallagsstyret, prøveordning av sentral- innkreving av kontingent og forslag til politisk plattform for Norges Bygdekvinnelag. Bygdekvinnelaget er en partipolitisk uavhengig organisasjon, men er en politisk aktør som skal bidra til samfunnsutviklingen. Innholdet i en politisk plattform vil vise hva Bygdekvinnelaget står for på aktuelle områder. Det kom inn ca 140 høringssvar og gode innspill på det som ble sendt ut. Dette viser at mange har tatt tak i sakene og behandlet dem grundig. Styret vil legge fram innstilling til årsmøtet, og så er det opp til årsmøtet å gjøre vedtakene som skal gjelde. Da ligger det i sakens natur at ikke alle kan få alt slik de helst ønsker det. Resultatet blir gjort kjent i utsending til lokallaga til høsten – så les brev som kommer og gjør det kjent i lokallaget.

ÅrsmeldingÅrsmeldinger for 2010 og 2011 skal god-kjennes på årsmøtet. Årsmeldingene viser bl.a. aktiviteter i fylkene og en oversikt over litt av alt som har skjedd i lokallaga. Rapport- skjemaene som blir sendt inn viser at det er stort engasjement og varierte aktiviteter og gir grunnlaget for oversikten. Skjemaene blir tatt vare på som dokumentasjon på alt som skjer.

Cesilie Aurbakken, ny generalsekretær i Bygdekvinnelaget, sier. - Sammen med sekretariatet skal jeg gjennomføre mål og strategier som blir vedtatt på årsmøtet.

Medlemmene Bestemmer


Marie Aaslie Organisasjonskonsulent

Sigrun Farstad GregoriKommunikasjonsrådgiver/redaktør

Mari GjengedalBrukerstøtte nettsider

Ingrid Grene HenriksenProsjektleder

Cesilie AurbakkenGeneralsekretær

Brita BrekkeOrganisasjonskonsulent

Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag

Administrasjonen ønsker alle

medlemmer en god sommer!

FylkesledereI april var alle de 17 fylkeslederne samlet. Målet var å gi alle kunnskaper og inspirasjon til å ta fatt på og fortsette i vervet som fylkesleder. Det ble satt fokus på tiltak som Ganefart, prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda, opp-skriftstafett, kommunikasjonsarbeid og fylkeslagsarbeid. Fylkeslederen er din tillitsvalgte som skal holde kontakt både med lokallaga og sentralstyret.

Ganefartsommer

Sommeren kan ha mange ”ansikter” i vårt langstrakte land.

Mange bygdekvinner kommer til å jobbe med Ganefart.

Alle våre medlemmer oppfordres dessuten til å besøke

spisesteder som deltar i konkurransen og delta i kåringen

av Gjestens Beste! (se side 7). Uansett – det er en flott tid

for å bidra til rausere, åpnere og mer inkluderende bygder.


miLjø Tekst: Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester

miljøvennlig?Kan du

kle deg

Når vi kjøper klær, deltar vi på godt og vondt i den globale tekstilindustrien. Å kle seg med god samvittighet er ingen enkel oppgave, men det finnes råd.


Et alminnelig klesplagg kan inneholde så mye som 30 forskjellige materialer fra like mange opphavssteder, og sjelden eller aldri

vet de som selger klærne, hvor alle delene stam-mer fra. Når selv ikke produsentene av klærne vet nøyaktig, er det mildt sagt vanskelig for forbrukerne å finne ut om plagget inneholder rester av miljøgifter eller om produksjonen har forurenset lokalmiljøet eller overbelastet fattige arbeidere et sted på kloden.

– Tekstilindustrien er verdens mest internasjonale bransje, og bomull, ull og alle naturfibre forhandles i store kvanta på auksjoner. Det er vanskelig å ha kontroll over hvor de enkelte delene av tekstilene kommer fra, forteller ingeniør i tekstilkjemi, Lise Finne. Hun er ansvarlig for faget tekstilkultur ved Vestnorsk kulturakademi på Voss og høgskole-lektor ved Avdeling for spesialisert kunst ved Kunsthøgskolen i Bergen, hvor hun underviser i ulike tekstilemner.

Enkelte fibre som bomull er oftest ikke produsert på en bærekraftig og miljøvennlig måte, men ifølge Finne er det ingen løsning for råstoffprodusenter og tekstilarbeidere at vi som forbrukere i de rike landene slutter å kjøpe bomull.

– Bomull er den viktigste inntektskilden for mange fattige land, sier Finne. Hun oppfordrer i stedet folk til å spørre etter økologisk dyrket bomull og være villige til å betale litt mer.

Skitne klærSelv om det er vanskelig for vanlige forbrukere å avgjøre om et klesplagg er etisk forsvarlig, så finnes det visse peilepinner. Rapporten Skitne klær, utgitt av paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø, foretar en rangering av de viktigste klesforhandlerne i Norge etter forskjellige etiske kriterier. Rapportforfatterne ba de enkelte kleskjedene og merkevareprodusentene om å fortelle hvordan de sikrer seg mot miljøgifter og andre uønskede stoffer i klærne, hvorvidt bomullen er økologisk dyrket, om man stiller krav til arbeidsmiljø og dyrevern, og om man i det hele tatt vil prøve å informere kundene om tilvirkningen av klærne.

Mange vil ikke svareBlant forhandlerne scoret Hennes & Maurits høyest, på grunn av miljø, dyrevern og miljø-merking av produktene. Deretter fulgte Lindex, med poeng for godt dyrevern og sikkert arbeids-

Det er en utfordring å være miljøbevisst når man handler klær, men

det er fullt mulig.

MIljøMERkER PÅ klæRGOTS: Global Organic Textile Standard, dekker fiberproduksjon, prosessering, tekstilproduksjon, pakking, merking, eksport, import og distribusjon av alle naturfibre.

Blomsten/Svanen: Dekker vann- og luftforurensning, kjemi-kaliebruk og forbrukersikkerhet. Svanen er det nordiske merket som i tillegg stiller krav til økologiske og etiske produksjons-forhold, energi- og vannforbruk.

øko-Tex 100/1000: Øko-Tex 100 dekker bare testing av at produktene ikke inneholder farlige kjemikalier. Øko-Tex 1000 dekker luft- og vannforurensing, energiforbruk, arbeidsforhold og sosiale kriterier.

Bluesign: En uavhengig industri-tekstilstandard som garanterer at det ikke er brukt farlige kjemikalier i noe ledd av produksjonen.

Fakta:


miljø under produksjonen av kjedens klær. Kjeden har blant annet praktisert null-toleranse for barnearbeid i mange år.

Blant de rene merkevarene scoret Gudbrands- dalens Uldvarefabrikk og Stormberg høyest, men etter forskjellige kriterier. Uldvare-fabrikken hadde et godt arbeidsmiljø og tok vare på miljøet generelt i sine produkter, i tillegg til å være nøye med miljømerking overfor kundene. Stormberg hadde sikret godt arbeidsmiljø i produksjonen, i tillegg til å fokusere på dyrevern.

Den forhandleren som kom dårligst ut, var Ikea, som har hevdet at miljøsertifisering er overflødig fordi kjeden kontrollerer seg selv. En god del aktører unnlot forøvrig å svare, så rapporten dokumenterer ikke at Ikea er verre enn for eksempel KappAhl, Match, G-Sport, Gina Tricot eller Benetton. Den svært komplekse råvaresituasjonen kan være en forklaring på at merkeforhandlerne ikke kan gi opplysninger om vilkårene for produksjonen.

Fra mat til klærIfølge en av redaktørene bak rapporten, Maiken Pollestad Sele, ligger Norge generelt langt etter andre land når det gjelder øko-logiske varer. På samme måte som med mat, produseres mye av tekstilene i landbruket. Forskjellen er at en stor andel økologisk mat produseres i Norge, mens naturfibre importeres fra andre land. Sele håper at bevisstheten omkring økologisk mat skal smitte over på klær, slik at kleskundene begynner å stille nye krav.

– Økologisk mat er blitt mye mer etterspurt, særlig i de store byene, og da blir det naturlig å tenke på økologiske klær også, sier Sele. Hun jobber i organisasjonen Oikos – Økologisk Norge, som følger tekstilbran-sjen tett. Ifølge Sele er bransjen for dårlig til å ta selvstendig ansvar når det gjelder skadelige stoffer.

MiljøgifterI dag står bomullsproduksjon for rundt 25 prosent av hele verdens bruk av plantevernmidler (pesticider), som betegner forskjellige gifter mot uønskede planter, insekter, sopp og gnagere i bomullsplantasjene. De siste

årene er det påvist rester av plantevernmidler i mange klesplagg og andre tekstiler som omsettes i Norge. Giftstoffer brukes imidler-tid også i selve produksjonen av tekstiler, samt i kjeden av underleverandører til klesfabrikantene.

Da Forum for miljø og utvikling presenterte Skitne klær-rapporten i 2009, kunne man påvise gift i blant annet regndresser, boxer- shortser, t-skjorter, håndklær og allværsjakker. Én av giftene som hadde trengt gjennom produksjonskjeden helt fram til klesbutikkene og sluttbrukerne, var den hormonhermende miljøgiften nonylfenoletoksylat, som står på Klima- og forurensningsdirektoratets liste over alvorlige miljøgifter. Andre stoffer som må unngås i tekstil-og lærvarer, er azo-

fargestoffer og formaldehyd, enkelte bromerte flammehemmere, antimuggmiddelet dimetylfumarat og stoffgruppen ftalater, som brukes til å gjøre kunststoffer mykt.

Miljømerker tellerDet enkleste du som forbruker kan gjøre for å være en etisk kleskunde, er å se etter miljømerking på plaggene. Det grønne Svanemerket er det letteste å finne, eller man kan se etter en hvit skjorte på rund grønn bakgrunn, omgitt av teksten GOTS – global organic textile standard. EU-standarden Blomsten er et annet godt alternativ, som tilsvarer det nordiske Svanemerket.

Stiftelsen Miljømerking har for tiden nye miljøkrav til tekstiler ute på høring, skinn og lær i Svanemerket. Ett av forslagene er å senke andelen økologisk bomull i den svanemerkede produksjonen fra 100 til 10 prosent. Grunnen er ifølge Miljømerking at det ikke finnes nok økologisk bomull på markedet. Forslaget kommer egentlig fra EU og innebærer samtidig at det stilles strengere krav til den ordinære, ikke-økologiske bomullen. Andre endringsforslag er å forby flammehemmende midler, biocider og antibakterielle stoffer i tekstiler.

– Vet absolutt ingen tingEn av tekstilprodusentene som i dag følger miljømerkingen, er Gudbrandsdalens Uldvarefabrikk, som har kontroll på førsteleddet av råvareproduksjonen i form av ull. Denne bruker Blomsten, som stiller strenge krav til vann- og luftforurensning, kjemikaliebruk og forbrukersikkerhet. Ifølge teknisk direktør Ragnvald Svarstad har uldvarefabrikken jobbet systematisk med miljø og produksjonsforhold siden midten av 1970-tallet, da fosfatutslipp til Mjøsa satte i gang de såkalte Mjøs-aksjonene for miljøet.

Ifølge Svarstad er kampen for miljøvennlige tekstiler vanskeligere enn nødvendig fordi vanlige forbrukere bare ser på pris og utseende når de handler tekstiler.

– Når vi først har opprettet systemene for å være miljøvennlige, så er det ikke så vanskelig å følge dem, sier Svarstad. Han er skuffet over forbrukernes kunnskapsnivå på dette området.

miLjø Tekst: Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester

Både tekstiler og kosmetikk markeds-føres av selskaper som er lite interessert i å ta selvstendig ansvar for miljøet, ifølge prosjektleder Maiken Pollestad Sele i Oikos – Økologisk Norge. (Foto: Nadin Martinuzz)

Sele håper at bevisstheten omkring

økologisk mat skal smitte over på klær, slik at

kleskundene begynner å stille nye krav.


- De vet absolutt ingen ting og bryr seg heller ikke. Det er helt elendig, medgir Svarstad.

Mangler i skolenIfølge Lise Finne har tekstilopplæringen i skolen forsvunnet i løpet av den siste generasjonen. Dette har skjedd samtidig som tekoindustrien (tekstil-, konfeksjons- og skotøyindustrien) har forlatt Norge og Europa – hovedsakelig til fordel for Asia, hvor Kina er det viktigste produsentlandet.

Fordi fagkunnskapen ikke blir fornyet her hjemme, vil sannsynligvis ingen stå klare til å overta når den eldre garde med fag- kompetente i tekstilfag trer tilbake om få år. Dette har innvirkning også på forbrukerne, som blir dårligere til å kjøpe miljøvennlige klær og tekstiler.

– Allerede nå kan ungdom gå gjennom hele grunnskolen og videregående uten å lære en tøddel om tekstil, sier Finne. Som følge

av dette oppfatter mange unge mennesker tekstilkunnskap som avleggs, noe som igjen fører til feil behandling av klær og overfor-bruk av tekstiler, vaskemidler og vann.

– Jeg anbefaler forbrukerne å ha en økt bevissthet om hva de kjøper, å stille krav til økologisk produksjon, å redusere forbruket sitt noe, og å vedlikeholde plaggene bedre, slik at de varer lengre, sier Lise Finne.

Det er ikke tilfeldig at de klærne du kjøper i butikken er svært billige. Det er fordi noen får svært dårlig betalt for å lage dem.

Det er en utfordring å være miljøbevisst når man handler klær, men det er fullt mulig.

“Når vi først har opprettet

systemene for å være miljøvennlige,

så er det ikke så vanskelig å følge dem”

Ragnvald Svarstad

Det kjennes på smaken

BirkebeinerSalat

Norsk tradisjon lagret litt lengerDette trenger du:

1 pakke Birkebeinerskinke2 stk romanosalater, vasket og tørket2 ss pinjenøtter, ristet50 g parmesanost, raspet2 dl cæsarsalat dressing

Dressing:1 dl majones1 ss ansjos, fint hakket1 ss parmesan, revet2 ss olivenolje1/2 sitron, pressetpepper

Slik gjør du:

Legg skinkebitene på et bakepapir og stek de i ovnen på 230 °C til de er sprø. Bland salat og dressing, ha på skinkebiter og pinjenøtter og server.

Tips:

Litt mer mat? Ha skinken rundt en kyllingfi let og stek den først i pannen og så i ovnen til den er gjennomstekt. 200 °C i ca 10 min.

MÅNEDER

6 LAGRINGSTID V år vellagrede Birkebeiner spekeskinke modnes nå i en periode på hele 6 måneder.

For å gi deg en mørere og enda mer smakfull skinke, har vi skåret den i tynnere, delikate skiver som gir den et deilig røykpreg og utsøkt mørhet. Birkebeiner er moderat saltet med mildt havsalt.

Birkebeiner Salat gir deg alt du trenger for en sunn og smakfull lunsj. La de delikate, sprøstekte skinkebitene spille på lag med den knasende friske salaten – kos deg og nyt! I norske mattradisjoner er rømmegrøt og spekefat selve symbolet på nordmenns kulturarv på kjøkkenet. Men Birkebeiner spekeskinke er også en fantastisk ingrediens og smaksforsterker, som like gjerne byr opp til dans med resten av verdens kjøkken! Se etter Birkebeiner oppskriftshefte i din dagligvarebutikk, eller les mer på gilde.no

Prøv Birkebeiner i din favorittrett!

Birkebeiner Salat, ca 4 porsjoner

FOTO

: ISI

DO

R


medlemsvervingTekst: Sigrun Farstad Gregori l Ganefart

Ganefart 2012 er i gang!”Det er ikke få ganger jeg har besøkt serveringssteder ved den norske landeveien, sett på menyen og gått rett ut igjen, og brukt resten av kjøreturen på å bekymre meg for hvordan turistene opplever landet vårt. Noen land er kjent for mattradisjonene sine. Til nå har nok ikke Norge vært blant dem, men det er i ferd med å snu,” skrev Joacim Lund i Aftenposten i en omtale av Ganefart i 2010.

Norsk mat – en viktig verdiRundt i vårt langstrakte land finnes det mange som har sett at den lokale maten er både god og spennende – for noen er den til og med eksotisk! Ganefart er konkurransen for å hedre dem som serverer norsk mat med stolthet, og for å oppmuntre de som ikke tør satse. Flere og flere innser nemlig at vi har fantastiske smaker å tilby reisende fra innland og utland!

Hvor ligger årets spisested?Mange spisesteder har meldt seg på konkurransen om å bli kåret til Norges beste

spisested langs vei og vann. I månedene som kommer skal noen av Bygdekvinnelagets damer teste spisestedene som har meldt seg på, og testresultatene vil sendes til regionale juryer som skal kåre åtte regionvinnere. Av disse kåres en landsvinner. Hvor kommer årets nasjonale vinner fra, og hvilket spisested stikker av med seieren i din region?

På nettsidene, www.ganefart.no, finnes det et kart over Norge der spisestedene som er med i konkurransen merket. Ved å bruke kartet kan du legge rastepausen hos et Ganefartspisested.

Gjestens besteI tillegg til juryenes kåringer skal gjestene være med og bestemme. Har spisestedet dere alltid stopper og spiser ved på vei til hytta verdens beste ørret? Eller er gjestgiveriet i bygda mestere på lammekjøtt? Gjestens beste er en egen pris for det spisestedet som får flest stemmer av pulikum – folkets favoritt. Stem med SMS (til 2401) eller via nett (www.ganefart.no) og få med venner, familie og bekjente på å stemme frem spisestedet du mener fortjener å vinne. Bli tilhenger av facebook.com/ganefart for å få med deg oppdateringer i sommer!

Stem med SMS (til 2401) eller via nett (www.ganefart.no)

og få med venner, familie og bekjente på å stemme frem spisestedet du mener

fortjener å vinne.

MAGNOR GLASSVERK PÅ VEI TIL SVERIGE

Magnor Glassverk - Fabrikkutsalget - Grenseveien 633 - 2240 Magnor - Tel 62 83 35 33 - Åpent man-fre 9-17, lør 10-16, søn 12-17www.magnor.no

BOBLENFINN SCHØLLVelg de nyeste fargene – oransje, rosa, lilla, grønn, blå, sort.

Nyhet!!

Magnor Glassverk er

Hedmarks største turistattraksjon

– opplev verdens mest spennede

håndverk!

80%FABRIKKUTSALGETHandle merkevarer og gjør gode kupp!

Fabrikkutsalget bugner alltid av gode tilbud – rabatter opp til:


Liv i lagaLiv i laga

MAGNOR GLASSVERK PÅ VEI TIL SVERIGE

Magnor Glassverk - Fabrikkutsalget - Grenseveien 633 - 2240 Magnor - Tel 62 83 35 33 - Åpent man-fre 9-17, lør 10-16, søn 12-17www.magnor.no

BOBLENFINN SCHØLLVelg de nyeste fargene – oransje, rosa, lilla, grønn, blå, sort.

Nyhet!!

Magnor Glassverk er

Hedmarks største turistattraksjon

– opplev verdens mest spennede

håndverk!

80%FABRIKKUTSALGETHandle merkevarer og gjør gode kupp!

Fabrikkutsalget bugner alltid av gode tilbud – rabatter opp til:

Liv i LAGABidrag til liv i laga mottas med glede. vi får mye stoff, det

kan derfor ta litt tid før saker blir publisert. vi forbeholder

oss retten til ikke å publisere alle bidrag. tekst og bilder

må sendes elektronisk. Bildene må være høyoppløste

(1MB). Frist for innsending til neste nummer av

Bygdekvinner: 20. august.

Send til [email protected]

Jentekveld i ÅsmarkaMed 105 påmeldte lå det an til en trivelig kveld på Åsheim onsdag kveld. Det er tredje gang Åsmarka Bygdekvinnelag arrangerer jentekveld for jenter som bor eller har bodd i Åsmarka. I år var temaet bursdag, da Åsmarka bygdekvinnelag fyller 40 år i 2012. Serveringen denne kvelden ble da naturlig nok to store marsipankaker, kringle og kaffe. Og som seg hør og bør på en bursdag fikk alle utdelt hatter. Underholdningen fra kvelden sto Damegruppa i Nes friteater for. Lattermusklene fikk gjennomgå og stemningen på Åsheim var veldig god. På jentekvelden er det to ting som hører med, det er quiz og loddsalg. I år var temaet for quizen litt bursdag, jubileer og datoer som er verdt å merke seg. I år gikk overskuddet av jentekvelden til rosa sløyfe aksjonen, det så ut til at det ble solgt ekstra mange lodd av den grunn, at det er veldig bra premier har nok også litt å si. Dugnadsviljen i Åsmarka bygdekvinnelag er stor, med femten medlemmer må alle bidra. Leder Anne Hauge var godt fornøyd med kvelden og det så det ut som om de som alle jentene også var. Dette er en positiv kveld for jenter i alle aldere 15 til 115 som det står i invitasjonen. Vi opplever at terskelen er lav for å komme også for de som ikke kjenner så veldig mange. Pro- grammet for Åsmarka bygdekvinnelag utover våren og høsten legger vi også ut, samt at vi forteller litt om bygdekvinnelaget.

Kjerstin G. Lundgård Åsmarka Bygdekvinnelag

Hedmark

Stryn Bygdekvinnelag og Stryn Frivilligsentral har i nokre år arbeid med å få inkludert flyktningkvinner i nærmiljøet. Vi har reist på tur samen, hatt samlingar med ulik informasjon om vårt nærmiljø og kultur i Norge. Bygdekvinnene i Stryn er svært opptekne av å få kontakt med, og få integrert flyktningar i kommunen.

Kvinnegruppa i Stryn Frivilligsentral var denne fredagen invitert til Marie Godø som er ei aktiv bygdekvinne i Stryn. Hovedfokus denne dagen var havre og bygg. Ni bygdekvinner og elleve flyktningkvinner var saman for å lage ulike typar sveler, lappar og natronkaker med gamle korntypar. Vi brukte Skjåkmjøl i rørene våre. Resultatet vart svært godt. Oppskrifter vart delt ut til alle.

Eit spesielt fokus på sukker hadde vi òg. Det er for mykje sukker i vår daglege kost. Dette får konsekvensar for helsa vår. Vi ser på statistikken at diabetes er ein aukande folkesjukdom. Dette er viktig informasjon som flyktningar må få tilgang til. Deira kost-grunnlag i heimlandet er heilt anna ein vårt. Sukker er ikkje så lett tilgjengelig i mange land. Dette fører til overforbruk når dei kjem hit.

Marit Sandnes Skrede Stryn Bygdekvinnelag

Internasjonal bakstedag

Sogn og fjordane

Foto: Kjerstin G. Lundgård


Liv i laga

På Aurvoll skole, på Tretten ventet tjue 6-åringer spent på Bodil Nordjore som skulle komme å lære bort pølsestapping. Byavisa, Lillehammer, og GD, Gudbrandsdalen/Dagningen var på plass for å se hvordan dette foregikk. Entusiasmen var stor da selveste «pølsekanonen» kom fram. Med store øyne fulgte de med, sveivet på pølsekanonen og så at kjøttet havnet i tarmen og ble til pølser. Engasjementet var stort og spenningen var til å ta og føle på. En stor opplevelse for store og små. Begge avisene hadde strålende reportasjer om hendelsen samme uke.

På Øyer ungdomsskole noen timer seinere ventet 30 niendeklassinger på hva som skulle skje. Vi var sju bygdekvinner som møtte opp for å hjelpe til denne dagen. Dobbel porsjon mørlefsedeig ble lagd i forkant. Bodil hadde med seg råvarer til «pølsedeig» og emmerbrød. Emmer er en gammel kveitesort, som dyrkes økologisk og males på Holli mølle i Spydeberg. Ungdommene fikk undervisning av Øystein, Bodils mann som er baker, og stekte brødene etterhvert. De laget også ny deig som skulle heves og steikes på ettermiddagen. Mørlefsene ble kjevlet og stekt på takker. Mye godt i lefsene ga god smak og god appetitt til ungdommene. Emmerbrødet var ikke så populært. Pølsene ble smakt på av de aller fleste – smaksrike og veldig gode middagspølser - av svin-, elg- og lammekjøtt.

Etter ei pause samme dag, møttes vi og lagde opptil flere grønn-saksretter – rotrabalder, friterte jordskokk, stekte og rå rødbeter,

grønnsakssuppe med middagspølse og perlebygg. 56 stk møtte opp på kveldens åpne møte for å høre Bodils rotrabalderforedrag, med referat fra dagens seanse i barnehagen og på ungdomsskolen. Bodil snakket også om det å lære seg tradisjoner og bære de videre. Ta med ungene på kjøkkenet og la de lage mat!

Alle fikk smake på det vi hadde lagd på forhånd. Vi var og ble enda mer hekta på røtter denne kvelden.

Anne Berit RiisehagenØyer Bygdekvinnelag

all verdas takkebakstSand bygdekvinnelag ”opna bygda” og inviterte til internasjonalt møte rundt takka onsdag 11. januar på skulekjøkkenet på Sand skule. Me inviterte til ope møte for å baka, prata og smaka.

Tradisjonen med å bruka takke, eller hedle, til baking har me felles med mange av våre nye landsmenn. Me inviterte fleire av dei til å komma med rørene sine, samtidig som det og var høve til å prøva seg på meir lokale sortar som potetkaker, klappekaker og skrukker. Kommunikasjon er ikkje det enklaste, så ikkje alt blei baka på takke. Men kva gjer vel det?Her var me saman, kvinner i alle aldrar, frå Somalia, Eritrea, Kurdistan, Bosnia, Sør-Korea, Nederland og Norge, vel 30 damer, og gjorde noe i lag. Resultatet blei eit overdådig bord med 12 ulike rettar som sjølvsagt måtte smakast på. Like viktig var det at mange fekk knyta noen nye band som kan nøstast i neste gong me treffast i butikken.

Grete HolmboeSand Bygdekvinnelag

Bygdekvinner lærte barn pølsestapping

Oppland

Rogaland


Liv i laga

sunn matglede for små mager i TrøndelagFemten unge mødre ville lære å lage hjemmelaget spedbarnsmat da Skjelstadmark Bygdekvinnelag arrangerte kurs. Brosjyren Sunn matgleder for små mager, som Bygdekvinnelaget har laget for å oppmuntre foreldre til å lage mat fra bunnen, var inspirasjonskilde.

– Det er veldig lett å kjøpe barnematen i glass og poser, men mødrene kan lage spedbarnsmaten sjøl av råstoffer de fleste har tilgang til hjemme, sa Magnhild Gederaas i Skjeldamark Bygdekvinnelag til Stjørdalens Blad i forbindelse med kurset.

Det har vært babyboom i Skjeldstadmark det siste året og mange av mødrene var begeistret over kurstilbudet. Bygdekvinnelaget

hadde leid inn den lokale kokken Bente Hegseth til å holde kurset. I forkant hadde kursdeltakerne deltatt på et mødretreff hvor ernæringsfysiolog og sykepleier Sally Haugen holdt foredrag om barns utvikling og ernæringsbehov.

De unge mødrene i Skjelstadmark har fått verdifull kunnskap om barnog ernæring de siste månedene, takket være Bygdekvinnelagets innsats.

Tekst: Sigrun Farstad Gregori

Trøndelag

Kulturreise i eget rikeBjørnsonvegen, RV 255, går gjennom bygda Fåberg. Langs denne veien finner vi mange kulturaktiviteter blant andre kles-designeren, Sølvi Høybakken, som har eget atelier i nedlagte Olstad skole i Gausdal, hvor hun driver redesign av gamle og brukte klær. Da hun besøkte Fåberg Bygde- kvinnelag hadde hun med seg mange spennende ting: En vakker lang kåpe laget av ullteppe, kjole laget av en postsekk, vest satt sammen av skurekluter, bikini laget av avlagte helsetrøyer, og gamle fjær som var blitt til flotte parykker. Sølvi Høybakken har sin utdannelse fra Nybu Husflidsskole, Form og Farge ved Vargstad Videregående, Lillehammer og tre års studie i London med Bachelor i Motedesign.

I april hadde Fåberg tur til «Fabrikken» på Lillehammer. Lokalene har tidligere huset Steen og Strøm Møbelfabrikk, derav navnet. Fabrikken er et kreativt næringssenter med over 40 forskjellige virksomheter innen kreative yrker. Her finnes glassblåsere, billedkunstnere, fotografer, grafisk designere, keramikere, gullsmed, filtmakere m.m. Bygdekvinnelaget ble mottatt med åpne armer og deilig bevert- ning. Vi ble vist rundt i de forskjellige verkstedene og fikk se glassblåsingens varme kunstart, gullsmeden som formet de nydeligste smykker, filting av klær laget av den mykeste merino ull blandet med

ekte silke fra Kina, keramikeren som dreide sine vakre skåler med gamle motiver og spennende skulpturer. Denne opplevelsen kan vi anbefale på det varmeste. Legg turen til Gausdal og Lillehammer.

Nordre Fåberg bygdekvinnelag

Oppland

Foto: Arne Gresset


Fylkeslaget i fokus l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori

- Det er kjempestas å delta på Fylkesleder-konferansen, sa Hanne Strøm, fylkesleder i Buskerud. Det er inspirerende å møte andre fylkesledere. Jeg tror det er veldig nyttig at styret og fylkesledere har dette som treffpunkt. Styret har nok like mye å lære av å treffe fylkeslederne som motsatt.

Christine Strandmann som ble ny fylkesleder i Møre og Romsdal i fjor, var på sin andre fylkeslederkonferanse.

- Det er bra å bli kjent med styret og administrasjonen. Konferansen er viktig organisasjonsbygging. Spesielt interessant

er runden hvor fylkeslagene snakker om sitt arbeid. Det er veldig lærerikt og inspirerende.

På årets fylkeslederkonferanse var det fem nye fylkesledere: Anne Birgit Sollid fra Telemark, Anne-Lill Fjell Roland fra Vest Agder, Marna Ramsøy fra Nord-Trøndelag,

Fylkesledere 2012: 1.r.v: Liv Hatlevik Svendsen (Rogaland), Marit Bogen (Sør-Trøndelag), Liv Spilde (Hordaland), Anne Marie Amlien (Oppland), Anne-Lill Fjell Roland (Vest-Agder), Brita Kjelstrup Køhl (Troms). 2.r.v: Jorid Holmsen (Akershus), Marna Ramsøy (Nord-Trøndelag), Liv Ragni Skinnes Kjos (Østfold), Tove Mosti Berg (Nordland), Kirsti Suongir (Finnmark), Kari Anne Brekke (Sogn og Fjordane). 3.r.v: Anne-Birgit Sollid (Telemark), Else Marie Farnes (Vestfold), Fatima Aakhus (Aust-Agder), Hanne Strøm (Buskerud), Christine Strandmann (Møre og Romsdal), Sigrid Holmen (Hedmark).

Ny giv for

Bygdekvinnelagets årlige Fylkeslederkonferanse gikk av stabelen 19.- 21. april. Det var fokus på

aktiviteter som Ganefart, Bygdekvinnelaget åpner bygda, oppskriftstafett, GMO, kommunikasjons-

arbeid og fylkeslagsarbeid. Deltakerne dro hjem med ny giv for arbeidet i lokallagene.

fylkeslederne


Kirsti Suongir fra Finnmark og Fatima Aakhus fra Aust-Agder.

Tradisjonen tro møtte nye fylkesledere opp på torsdag kveld for en innføring i Bygdekvinnelagets arbeid og et lynkurs i organisasjonsarbeid.

- Det har vært veldig spennende, interessant og informativt. Også har vi blitt så godt mottatt og inkludert, sa Anne Birgit Sollid fra Telemark, når konferansen var over.

ErfaringsutvekslingErfaringsutveksling mellom de ulike fylkeslagene er en viktig del av arrangementet. Her fokuseres det på hva som går godt i lagene og hvilke utfordringer de står overfor. Da fylkeslaget er bindeleddet mellom sentral-leddet og lokallaget, har fylkeslaget stor innflytelse på hvordan organisasjonen fungerer både på lokalt og sentralt plan. Men det byr også by på utfordringer å tenke helhet.

- Jeg er ”overfylt” av informasjon. Nå skal jeg begynne fra toppen og sortere ut hva som passer for vårt lag og ikke, sa Kirsti Suongir fra Finnmark.

GMO-foredragBygdekvinnelagets styreleder Kathrine Kleveland er koordinator av Nettverk for GMO-fri mat og Fôr, og holdt foredraget GMO på 123 for fylkeslederne. Genmodi-fiserte organismer forkortes som GMO.

- Vi er mot dyrking og import av alle typer GMO som finnes i landbruket i dag, fordi man vil være føre vár. Ingen kjenner kon-sekvensene av GMO for artsmangfoldet, naturen og helsa vår, derfor kjemper vi imot, sa Kathrine i foredraget.

GanefartEt viktig tema var årets Ganefartkonkurranse. Lørdag ble konferansen utvidet med Gane- fartansvarlige fra 11 fylker. Ganefartens mor, Ellen Klynderud, presenterte årets konkurranseopplegg.

Ganefart er en kåring av beste spisested langs vei og vann. Konkurransen går av stabelen for fjerde gang. Norges Bygdekvinnelag,

Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge samarbeider om Ganefart. Bygdekvinnelaget er ansvarlig for gjennomføringen.

Bygdekvinnelaget åpner bygdaProsjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda er Bygdekvinnelagets nasjonale prosjekt i 2011 og 2012, og er finansiert med Bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet. Bygdekvinnelagets prosjektleder Ingrid Grene Henriksen og leder av prosjektets styringsgruppe Siri Bruem, hadde to bolker i helgens program. En del av opplegget var en ”workshop”, hvor fylkeslagene utvekslet erfaringer med prosjektet, og hvor det ble fokusert på hvordan tanken i prosjektet kan videreføres etter 2012.

Utdeling av kvinnestipendet 2012Under fredagens festmiddag fikk Marie Frøysadal Hetland utdelt Kvinnestipendet fra Norges Bygdekvinnelag for 2012. De 50 000 kr skal hun bruke til å starte kulturell kafé i Jørpeland. Stipendet er en del av prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Les mer på side 33.

Oppskriftstafett Den nasjonale dugnaden for å samle inn Bygdekvinnelagets oppskrifter digitalt – nå omtalt som den nasjonale

oppskriftstafetten - ble også presentert på konferansen. Det er stor oppslutning rundt ideen av å digitalisere Bygdekvinnelagets kulturskatt. Men det byr på utfordring å legge ut oppskriftene på nettsidene. Derfor viste Mari Gjengedal, som jobber med nettbrukerstøtte for lokallagene, hvordan man fysisk gjør dette.

kommunikasjonsarbeidMarthe Bay Haugen, kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke, var invitert til å holde foredrag om kommunikasjonsarbeid i organisasjoner. Hun ga innspill til hvordan lokallagene skal få ut sine saker i mediene.

- Bygdekvinnelaget har et kjempepotensial PR-messig. Dere har bare gode saker, sa hun til en fornøyd forsamling.

Første møteFylkeslederkonferansen var første møte med tillitsvalgte i organisasjonen for Bygdekvinnelagets nye generalsekretær Cesilie Aurbakken.

- Det jeg møtte var mange flotte, dyktige og engasjerte damer. Å vite at jeg går inn i en organisasjon med så mye vilje og kraft på vegne av bygdene og norsk matkultur er svært inspirerende, sa hun.

Arbeidsøkt om Bygdekvinnelaget

åpner bygda.

Fylkeslederkonferansen var første møte med tillitsvalgte i organisasjonen for

Bygdekvinnelagets nye generalsekretær Cesilie Aurbakken. (Foto: Siri Juell Rasmussen)

Ganefartens mor og tidligere generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag,

Ellen Klynderud, presenterte opplegget for Ganefart 2012.


matkultur l Tekst: Sigrun Farstad Gregori

eventyrsamlereProfesjonelle kokker er svært positive til Bygdekvinnelagets

nasjonale oppskriftstafett. Det kom frem i et programinnslag

på NRK-Trøndelag tidligere i år, hvor bygdekvinnene ble omtalt

som matoppskriftenes eventyrsamlere.

Det er ikke lett å finne tradisjonsoppskrifter på

nett. Flere profesjonelle kokker oppmuntrer

Bygdekvinnelaget i den store opp gaven å

bygge opp en digital oppskriftssamling, ble

det sagt.

Daglig leder for Norges Kokkemesteres

Landsforening, Ruth-Hege Holst, mente

at kokker også kan hente inspirasjon fra

damene på bygda.

– Vi synes det er kjekt at noen tar vare på vår

matkultur på denne måten. Norge er ansett

som et fattig matland sammenlignet med

andre land, men vi har også mange gode

tradisjoner, og de er en del av vår identitet.

Alle kokker er enige om at norsk husmanns-

kost er fantastisk godt om man koker og

tilbereder den på en bra måte, sa Holst.

Følg oppskriftsstafetten

Bygdekvinnelaget skal bygge opp en opp-

skriftsdatabase for tradisjonsmat på nett

med en nasjonal dugnad hvor alle lokal- og

fylkeslag skal bidra. Gjennom arbeidet

skal dele vår kulturskatt med folk flest.

Oppskriftstafetten er nå i full gang. De første

lokallagene har lagt ut flotte oppskrifter. Det

er en fryd å følge utviklingen på oppskrifts-

banken. Følg med du også på

http://www.bygdekvinnelaget.no/

matkultur/oppskrifter.

Flere oppskrifter på lager?

Lokallag i alle fylker skal nå ha fått spesifikke

uker hvor de skal legge ut oppskrifter. Er det

noen som ønsker å legge ut flere oppskrifter

og utenom de gitte tidene er det fullt mulig.

Jo flere oppskrifter som blir publisert, desto

bedre. Det er ingen grenser for hvor mange

oppskrifter man kan legge ut. Så ildsjeler er

hjertelig velkommen til å legge ut ulike typer

oppskrifter. Lokallag som ikke har egne

nettsider kan også legge ut oppskrifter ved

å registrere seg som brukere på fylkeslaget,

eller få hjelp fra fylkesansvarlige for

oppskriftstafetten.

Her er en smakebit på noen av oppskriftene

som er lagt ut.

Matoppskriftenes

Gjeddekaker fra Eidskog Andreas har hatt garn ute og fått mange flotte gjedder. Til matlaging skal det være is-gjedde, tatt opp rett etter at isen har gått. Da er gjedda best. Bjørg har laget gjeddekaker, noe hun har gjort i mange år. På julefrokosten til bygdekvinnelaget er gjeddekakene et av høydepunktene.

Ingredienser

300 g gjeddefilet

1 ts salt

50 g smør (romtemperert)

1 ss potetmel

1 hvit pepper

1 egg

3 dl matfløte (romtemperert)

Finn oppskriften på NBKs nettsider

Fremgangsmåte: Filetene kjøres gjennom

kvern. Saltet arbeides godt inn i farsen.

Romtemperert smør tilsettes litt om gangen,

rør godt. Resten tilsettes litt etter litt mens

en rører godt ca 10 minutter. Dersom fløten

eller smøret er for kald kan farsen skille seg.

Skulle det skje, sett bollen i varmt vann mens

en rører godt så farsen blir glatt. Formes til

kaker og stekes i middels varm panne til de er

gjennomstekt. Serveres med grønnsaksstuing

og kokte poteter.

Lagt ut av Eidskog Bygdekvinnelag


KransekakeDen naturlige festkaka til store og små anledninger

Ingredienser

500 g mandler

500 g melis

2 dl eggehvite

Fremgangsmåte: Mal

mandlene og bland alt sammen

til passe fast deig. trilles eller

sprøytes ut til passende pølser

som stekes i godt smurte

kransekakeformer. Stekes på 180 grader i ca 15 min på midterste

rille. Kjøles ned før ringene fjernes fra formene. Kan med fordel

fryses før bruk. Pyntes med melisglasur (eggehvite og melis blandes).

Lagt ut av Andebu Bygdekvinnelag

matkultur

Ingredienser

3 dl kremfløte

5 stk eggeplommer

3 ss sukker

vaniljesukker (eller)

likør

jordbær og blåbær

4 stk eggehvitter

250 g sukker

Fremgangsmåte

luksusis: Pisk fløten til krem og

eggeplommene og sukkeret til egge-

dosis. Kremen blandes i eggedosisen.

Smak til med vaniljesukker/vanilje-

essens eller en god likør. Ha ismassen

i en form og sett i fryseren. Ta

isen ut av fryseren en stund før

servering. Legg på fat og pynt med

jordbær og blåbær.

Pikekyss:

Eggehvitter og sukker piskes

helt stivt. Settes med skje eller

sprøytepose på bakepapirkledd

plate. Stekes ved 100 grader, midt i

ovnen til de er stive, sprø og tørre.

Steketiden avhenger av ovnen,

men det tar gjerne en og en halv

til to timer.

Lagt ut av Skedsmo Bygdekvinnelag.


luksusis med bær og pikekyssEn deilig is til dessert, eller som festfin dessert på 17. mai. Med jordbær og blåbær ved siden av, blir det en feiende flott festdessert i rødt, hvitt og blått!



Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Norske kvinner og menn flytter av mange årsaker. Noen av dem har muligens flyttet inn i nabolaget

ditt og bygda di. De er nye og vil gjerne bli kjent med noen. Inviter dem når lokallaget har temamøte,

bakedag eller tur. Prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda handler om å inkludere ”tilflyttere”

både fra inn- og utland.

Derfor blir vi her Å bli kjent med naboen og få bli en del av lokalmiljøet er viktig om en skal trives og bli på plassen en har flytta til. Rapporten Derfor blir vi her (NIBR) viser at sosial kontakt og deltakelse er viktig for innvandrere i distriktskommuner når de vurderer om plassen er et fremtidig bosted. Noe av det som nevnes i rapporten er at hele familien må få bidra med sine ressurser og at meningsfull sosial kontakt og deltakelse er viktig for bolyst. Dette gjelder selvfølgelig også norske tilflyttere. Universelle språk Mat, håndarbeid og musikk er universelle ”språk” der en forstår hverandre gjennom smil, gester og aktiviteter. Ord er ikke alltid nødvendig. Under Liv i laga kan du lese om bakedag i Stryn der det i tillegg til felles-

skap var fokus på grovt mjøl og lite sukker i maten. I Sand Bygdekvinnelag i Rogaland var temaet All verdas takkebakst. Brekke Bygdekvinnelag i Sogn og Fjordane organiserte matfest i samarbeid med Brekkestranda Fjordhotell der nye landsmenn og -kvinner serverte retter fra hjemlanda sine. Hole Bygdekvinnelag i Buskerud har strikkekafé. Har noen arrangert noe med musikk eller kunst? Skriv og fortell slik at idéer kan spre seg som ringer i vann. Imponerende innsats! Det er intet mindre enn imponerende å lese i årsmeldinger fra lokal- og fylkeslag at i 2011 hadde ca. 300 lokallag tiltak og arrangement i forbindelse med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. På fylkes-årsmøtene ble det informert om og inspirert til videre innsats. Fylkeslederne har vært

samla, og etter erfaringsdeling fikk de med seg idéer til hva de kan inspirere lokallagene til å ta tak i. Vi som arbeider med prosjektet gleder oss over at så mange engasjerer seg og ser fram til alt vi skal få høre om videre! Fargerike møteplasser Ta kontakt med andre lag og foreninger i bygda og inviter til samarbeid i forbindelse med Husflidsdagen 8. september med tema Farger og Kulturminnedagene 6.-9. sep-tember med tema Møteplasser. Fargerike møteplasser passer perfekt for et tiltak i prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Det oppfordres til å tenke bredt og inklu-derende, og det deles ut en pris på 30 000 kroner til et kulturminnearrangement. Frist For påmelding er 1.juli. Les mer på www.kulturminnedagen.no og www.husflid.no/3xf.

som ringer i vann


Bygdekvinnelaget åpner bygda

Kvinneliv er et satsingsområde i Norges Bygdekvinnelag, og det er viktig å bevare minner fra kvinners arbeids- og dagligliv. Som et tiltak i prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda og i samarbeid med Arbeidsarven inviteres det til skrivekonkurranse for tredje gang.

Medlemmer oppfordres til å inspirere hverandre og tilflytter- og innvandrerkvinner til å ”ta pennen fatt” for å fortelle om sitt møte med andre kvinner og andre kulturer. For- tellingene kan være fra arbeids-, daglig- og organisasjonsliv i Norge. Den som skriver kan være • norskkvinnesomharblittkjentmednorsk(e)tilflytter(e) • norskkvinnesomharblittkjentmedtilflytter(e)frautlandet • tilflytterfrautlandetsomharblittkjentmed norsk(e) kvinne(r) • tilflytterfrautlandetsomharblittkjentmedtilflytter(e) fra utlandet Innholdet teller! Passe lengde på teksten er inntil 8 maskinskrevne/16 hånd- skrevne sider. Evt. bilder kan settes inn i teksten og/eller sendes separat - skannet og lagret i jpg-format. Teksten bør helst leveres på norsk, men engelsk går også bra. Det stilles ikke krav om korrekt språk. Tekster som har vært publisert offentlig tidligere kan ikke sendes inn til konkurransen. Innsamling og oppbevaring av fortellingene vil bli en del av prosjektet Arbeidsarven - www.arbeidsarven.net

Frist for innsending: 15.oktober 2012. Send beretningen og evt. bilder som vedlegg i e-post til [email protected] eller til Arbeidsarven, c/o Ingar Kaldal, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, N-7491 Trondheim. Premie Vinneren får gratis reise til og deltakelse på et seminar i regi av Bygdekvinnelaget. lurer du på noe? Ta kontakt med Bygdekvinnelaget på tlf. 22 05 48 17/ e-post: [email protected] eller Arbeidsarven på tlf.73 59 64 35/ e-post: postmaster @arbeidsarven.net

Temamøte I annonser må det inviteres til TEMAMØTE. Da forstår alle at

møtet er for alle! Navn og telefonnummer til kontaktperson

må også alltid være med. Nye i bygda må kunne ringe noen

for å få informasjon.

viktiG Bruk prosjekttittelen

Det er viktig å bruke prosjekttittelen Bygdekvinnelaget åpner

bygda i omtaler og annonser slik at det blir registrert som

medieoppslag som igjen viser aktiviteten i Bygdekvinnelaget.

Kvinne møter kvinne(r)Ny skrivekonkurranse

Nytt tema:


Bli abonnent i dag!Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne tema-sider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.

Mer informasjon finner du på bygdekvinnelaget.no Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41eller e-post: [email protected] å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.

Foto

: Kar

i Fin

ngaa

rd

l ivsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

Medlemsfordel

for medlemmer

av NBK!

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 30 % løpende rabatt på Lev Landlig så lenge du er medlem. Du betaler kun 293 kr for 1 års abonnement (7 utg.), ordinær pris er 419 kr. Lev Landlig kan også kjøpes i løssalg for 69 kr pr blad. Du sparer hele 190 kr i forhold til å kjøpe bladet i butikken. Som abonnent får du bladet rett hjem i postkassen før det kommer i salg i butikken! Velkommen som leser!

30%raBatt!

7utgaver

i året!

På tide å markere en dag i oktober?Året er stappfullt av dager for viktige - og litt mindre viktige - saker. Bygdekvinnelaget oppfordrer lokallag til å velge seg ut noen få dager og markere dem, det kan være en god måte å sette et tema på agendaen og få oppmerksomhet rundt det.

FN har satt merkelapper på mange dager. Bruk dem for det de er verdt. I oktober er det flere dager som kan være relevant for en markering.

11. oktober er internasjonale jentedag 15. oktober er verdens bygdekvinnedag 16. oktober er verdens matvaredag 17. oktober er dagen for bekjempelse av fattigdom

Dyr som trives

gir bedre inntjening.

Det er sunt bondevett

LOK

OM

OT

IV M

EDIA

Reime forkasse, effektiv foring av sau.

Tlf. 51 79 19 00 • www.reimeagri.no


medlemsvervingTekst: Siri Bruem i l internasjonalt

kvinner og det daglige brød FNs Kvinnekommisjon (CSW) ble i år arrangert i New York for 56. gang. Årets tema var RURAL WOMEN, kvinner på landsbygda i Sør, og deres daglige strev mot fattigdom og sult. Disse kvinnene er de aller fattigste og de som lider mest når klimaet endrer seg og matproduksjonen blir enda mindre. Samtidig er det disse kvinnene som har et størst potensial for å bidra til økt matproduksjon og mindre fattigdom – om de får mulighetene.

I FNs kvinnekommisjon møtes FN-landenes offisielle representanter og representanter fra det sivile samfunn, som for eksempel Bygdekvinnelaget, for å diskutere likestilling og kvinners situasjon generelt. Samtidig legges føringer for hvordan temaet kan tas inn i andre viktige politikkområder som miljø- og klimautfordringer, økonomisk utvikling etc. Kommisjon fungerer som et rådgivende organ overfor ECOSOC (United Nations Economic and Social Council) som igjen rapporterer til FNs generalforsamling.

Norges Bygdekvinnelag var representert med Ingrid Grene Henriksen, som var med i Norges offisielle delegasjon, nestleder Siri Bruem, som reiste på stipend gitt av FOKUS og Gerd Louise Molvig, som er med i ACWWs FN-komité.

Internasjonalt seminar 2012 Velkommen til internasjonalt seminar

i Oslo 12. og 13. oktober! Målet med

seminaret er kompetansebygging

om spørsmål som spesielt gjelder

jenter og kvinner i Sør og å inspirere

til innsats for å bedre deres situasjon.

Av programmet kan nevnes erfaringsut-veksling, informasjon om internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget, foredrag om temaet og markering av bl.a. Den inter-nasjonale jentedagen 11. oktober og Verdens Bygdekvinnedag 15.10. Fredag starter vi opp ca. kl. 17 med internt seminar. Lørdag er det seminar sammen med Norges Kvinne- og Familieforbund. Programmet er under utarbeidelse og vil

bli lagt ut på Bygdekvinnelagets nettsider når det er klart og sendt til dem som melder seg på. Bygdekvinnelagets medlemmer får dekt hotell i dobbeltrom og mat (inkludert middag fredag kveld). Evt. reisestøtte blir vurdert ut fra antall deltakere.

påmelding innen 1. oktober til [email protected] eller tlf. 22 05 48 17.

TEMA: Kvinners rett til et liv uten sult og vold

Sprett fra TINE er en ny serie mat- og drikkeprodukter for barn. Alle produktene er basert på helt naturlige råvarer og er helt uten konserveringsmiddel. Det vi har tilført er mer frukt og bær, noe som gir en frisk, ren og naturlig smak. Sprett inneholder ikke mer fett eller tilsatt sukker enn ordinære familieprodukter. Se etter disse og flere produkter i butikk.

Naturlige råvarer uteN KoNserveriNgsmiddel og bla bla bla bla bla bla. Hit med deN yogHurteN!

så faNtastisK at bare NatureN KaN stå baK.


Tekst: Tove M. Bolstad l juridisk hjelpetelefon

Sprett fra TINE er en ny serie mat- og drikkeprodukter for barn. Alle produktene er basert på helt naturlige råvarer og er helt uten konserveringsmiddel. Det vi har tilført er mer frukt og bær, noe som gir en frisk, ren og naturlig smak. Sprett inneholder ikke mer fett eller tilsatt sukker enn ordinære familieprodukter. Se etter disse og flere produkter i butikk.

Naturlige råvarer uteN KoNserveriNgsmiddel og bla bla bla bla bla bla. Hit med deN yogHurteN!

så faNtastisK at bare NatureN KaN stå baK.

Etter pensjonsreformen kan en ta ut sin pensjon og samtidig forsette å jobbe med full lønn. Pensjonsrådgivere anbefaler folk å gjøre dette.

Bondepensjon er en tidligpensjon, et fast beløp som ikke har med egen pensjonsopp- tjening å gjøre. Bondepensjon skal inspirere bønder til å overdra gården før de blir pensjonister. De unge skal få komme til. Når gården overdras kan den ene eller begge ektefeller etter nærmere regler søke pensjon. Ved siden av slik pensjon kan de ha andre inntekter. Det er ikke uvanlig at de eldre fortsetter å jobbe for de unge på gården.

Wenche Fjeldheim fikk innvilget bonde-pensjon i 2010. Hun var da 62 år. Samme

høst ble hun syk og fikk sykepenger i et år etter regler om sykepenger. Deretter ble hun innvilget uføretrygd. På det tidspunktet fikk hun ingen opplysninger om at uføretrygden skulle samholdes med bondepensjonen, slik at hun måtte velge den ene eller den andre ytelsen. Dette fikk hun først vite langt senere. Da møtte hun også krav om å betale tilbake den ene ytelsen, ingen lett oppgave i hennes alder og situasjon. Når mediene forteller og anbefaler at en både bør ta ut pensjon og fortsette aktiviteten sin, tok Wenche imot begge ytelsene i god tro. Bondepensjonen er, slik jeg ser det, en sluttpakke, en bonus for at en gir fra seg styring og inntekt. Uføretrygden er, tvert i mot, en

kompensasjon for at en ikke kan stå i arbeid hele tiden frem til en får alderspensjonen sin. Siden bondepensjonen bør sees som en sluttpakke og ikke har noe med opptjent pensjon å gjøre, så er det ikke rart at Wenche og flere med henne forundres over å måtte velge enten bondepensjon eller uføretrygd.

I Wenches tilfelle fikk hun heller ikke opplyst før langt senere at hun måtte velge den ene eller andre ytelsen. I stedet for å kreve til- bakebetaling, bør politikere og myndigheter heller reflektere over hva bondepensjon egentlig er og godta at en kan få bonde-pensjon samtidig som en får andre ytelser gjennom folketrygden fram til egenopptjent alderspensjonen tar over ved 67 år.

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tidAlle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,

uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove

M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.

§

Ja takk, begge deler,men ikke for alle!

TOVE M. BOlSTAD er rådgiver for den juridiske hjelpe-

telefonen som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer.

Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker

ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland.

Nå kan en både få pensjon og ha lønn samtidig, slik glitrer budskapet fram i aviser, blader og på kurs. Ikke rart at Wenche Fjeldheim syntes det var rimelig at hun skulle få beholde bonde-pensjonen ved siden av annen inntekt/uførepensjon.


Aktuelt

Kvinnestipend til flerkulturell møteplass Marie Frøysadal Hetland fikk Norges Bygdekvinnelags

kvinnestipend for 2012 for å starte flerkulturell kafé

i Jørpeland.

- Etter en time var vi utsolgt og måtte løpe på butikken og kjøpe mer mat. Det må vel kalles en bra start!, sier Marie etter åpningen en lørdag i april. Stipendet er på kr 50.000,- og en del av prosjektet Bygdekvinne- laget åpner bygda. Maries prosjekt passer inn i formålet: Bidra til å skape rausere, åpnere og mer inkluderende bygder i møte med tilflyttere fra inn- og utland inn- og utland. - Drømmen er at kaféen skal bli et permanent tiltak der flyktninger og asylsøkere kan få praktisert norsk og få arbeidstrening. Samtidig skal kaféen være en møteplass der tilflyttere til Jørpeland kan bli kjent med hverandre og resten av lokal-befolkningen, sier Marie.

lokallagsredaktører!For å kunne gi nettsideredaktører bedre oppfølging har Norges Bygdekvinnelag engasjert Mari Gjengedal til å ta seg av nettbruker- støtte til lokallagene. Hun skal svare på spørsmål og holde nettsidekurs. Mari skal jobbe ca 20% i Norges Bygdekvinnelag ved siden av sine studier i samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo.

mari blir å treffe på telefon onsdager kl 8.30-11.30 og kl 19-21 Telefon på dagtid: 22 05 48 21, telefon på kveldstid: 970 45 683

Ellers besvarer hun henvendelser på mail. Mari skal også holde nettsidekurs for lokallagsredaktører. Vi foreslår at dette gjøres fylkesvis og det bør være ca 10 kursdeltakere for at Mari skal reise ut. Deltakeravgift er kr 250.- per deltaker for et dagskurs. Om det er nødvendig med overnatting for kursleder må arrangørlaget påkoste det. Det er også ønskelig at en fra fylket eller et lokallag er medansvarlig for kurset sammen med Mari.

Ta kontakt med Mari for å avtale kursdatoer eller stille spørsmål: [email protected].

Mari skal også oppdatere bokbasen vår og behøver bokomslag fra bøkene til lokallagene for å gjøre dette. Vær så snill og send bokomslag på mail til henne eller bøkene vi ikke har til kontoret.

Gladnyhet til


Vi ville alle likt å sjå friske, feiande flotte og fargerike ut utan bruk av juks. Ferskenhud, munn som ein

rosenknopp, dådyraugo og flagrande, tette vipper hadde vore fint å ha, utan at det var kjøpt på parfymeriet. Som bygdejente vaks eg opp med Spenol, Sterilan og Nivea og har framleis ikkje heilt taket på alt som kan smørjast i fjeset. Eg er altså ikkje så oppteken av mote og make-up, men ettersom åra sig på, er det meir nødvendig å fikse det ytre med ulike knep. Den naturlege budeielooken held ikkje livet ut, desverre...

Skal eg fyrst sminke meg, vil eg vite kva eg puttar på ansiktet. Gjennom århundra har det vore brukt mangt, både merkeleg og ufyseleg, som arsenikk og morkake for at vi skal vera rynkefrie og leva opp til det til ei kvar tid rådande ideal for skjønnheit. Det er heller ikkje like artig å sjå fabelaktig fin ut om produkta er testa på dyr eller laga av småungar eller fører til forureining og er miljøuvenleg. Startar du dagen med såpe, sjampo, balsam og ulike kremar, har du vore i kontakt med 50-100 ulike kjemikalie før frokost. Det som skal gjera meg nydeleg og flott, kan altså skade både helse og miljø.

Smykker er også ein måte for å gjera seg fin. Ein gullring på ti gram legg etter seg 18 tonn med restavfall. Tenk ogå på uverdige tilhøve for å grave ut diamantane du har på fingeren, for ikkje å snakke om krig og terror som fylgjer i kjølvatnet av edelsteinproduksjon. Plutseleg får ein avsmak for den slags pynt.

Kva kan du gjera då, om pyntesjuka likevel tek overhand? Det er ikkje til å koma i frå at det har med velvære og sjølvtillit å gjera om du er velsminka og fint kledd! Korleis kan du gjera det utan samstundes vera eit ufølsamt og utbyttande miljøsvin? Du kan vera ein kresen forbrukar. Sjekk at sminka du kjøper ikkje er testa på dyr, det finst lister over det på nettet. Det finst også kremar og mangt anna laga av heilt reine natur-produkt, til og med kan du då finne kortreist og lokalprodusert kosmetikk.

Og så var det kleda og skorne du har på deg. Veit du kven som har sydd kleda dine, kor mykje dei har tent, om produksjonen har skada miljøet eller om barna har blitt teke ut av skulen for at du skal kunne kjøpe billege klede? Vi bygdekvinner og alle andre burde vera flinke til å handle etisk og bære-

raftig. Spør i butikken, sjekk på nettet og unngå dei butikkar og merke som ikkje held mål. Vi forbrukarar har stor makt og kan påverke gjennom at vi kjøper eller ikkje kjøper. Så kan du handle i bruktbutikkar, det er både billeg og bra. Ungdom er flinkare enn oss til dette. Til kvar enkelt av oss nordmenn blir det importert 16,6 kilo klede i året. Fretex mottek 32 tonn klede KVAR DAG, mange av dei med merkelappen på. Det er bra for miljøet om vi vel klede med god kvalitet slik at dei varar lengre, og det går an å bytte, kjøpe brukt, og gje bort i staden for å kaste. Kjøper du norskprodusert, er det iallfall ikkje underbetalte barn som har laga dei og i tillegg kan ein støtte lokalt og/eller norsk næringsliv.

Som så ofte elles, det handlar om å vera bevisst, om å tenkje litt lenger enn at no sparar eg 59 kroner. Det handlar om å kunne sjå barnebarna sine i augo og seie: -Ja, eg har teke vare på klimaet, miljøet og heile verda for at de skal ha nokre ressursar att å bruke.

Pass på at du kan seie det!

Tekst: Kirsten Inga Kamrud l kvinneliv

Naturleg vakker

og velkledd

GLASSBUTIKKEN GLASSBUTIKKEN

W W W . H A D E L A N D - G L A S S V E R K . N O • T L F 6 1 3 1 6 4 0 0 • Å p N i N G S T i D E R F R A 1 6 . J U N i : m A N – F R E 1 0 – 1 8 , L ø R 1 0 – 1 7 , S ø N 1 1 – 1 8

HADELAND GLASSVERK250-ÅRS JUBILEUMSSALG MED PRISER DU ALDRI HAR SETT MAKEN TIL!

Reis til

GJØR ET KUPP!Gigantisk lagertømming i Markeds-boden bak Honninghuset. Her selgervi en mengde varer fra Hadeland Glassverk og Porsgrund Porselen rett fra pall. Utrolige utsalgspriser!

KRAMBODEN

CEMO salatsettord. pris 249,-

Nå 199,-CEMO pastasettord. pris 249,-

Nå 199,-

INTERIØRHUSET

TURBIN stetteskål 120/188 mmord. pris 1. sort 199,- / 399,-

1/2 PRIS

INTERIØRHUSET

SOMMERDUNDYNE europeisk dun, 140x200ord. pris 998-

Nå 499,-

FABRIKKUTSALGET

ALLE CHAMPAGNE-/ HVITVINSGLASS, samsort

1/2 PRISav ord. pris 1. sort

FABRIKKUTSALGET FABRIKKUTSALGET

PORSELENSHUSETPORSELENSHUSET

pORSGRUND pORSELEN PRINS/PRINSESSE/PETER PAN barneserviser i 3 deler, 1. sort

1/2 PRIS

SESONGUTSALGET

pORSGRUND pORSELEN SINA servise, samsort

1/2 PRISav ord. pris 1. sort

SESONGUTSALGET

JOLÉ salatspinnerord. pris 399,-

Nå 299,-

SESONGUTSALGET

TURBIN stettefat, 320 mm, 1. sortord. pris 399,-

1/2 PRIS

GLA´ JOHAN kuvertkaraffel, 6 pk, samsort, ord. pris 1794,-

Nå 499,-

SENTIMENTO hele serien, 1. sort

1/2 PRIS

Hirtshals

Kiel

Fredrikshavn

Småbyer, tettsteder

Store byer

Mindre byer

100

Km

Miles

0 50 100 150

0 50

Jernbane

Riksveier

SVERIGE

DANMARK

LarvikSandefjord

SarpsborgFredrikstad

Halden

Gol

Drammen

Røros

Oppdal

Evje

Skien

rend

Kinsarvik

ØrstaÅndalsnes

Sunndalsøra

Flåm

ÅrdalSogndal

StrynRondslottet

GaldhøpiggenGlittertind

Snøhetta

24692465

2178

2286

ollEidsv

erumElv

Koppang

Tynset

ossRauf

Dombås

Otta

Lom

Lillehammer

© Statens kartverk

R 4

E 6

E 6E 18

Hønefoss

GjøvikHamar

OSLOKongsberg

Moss

Jevnaker

Oslo LufthavnGardermoen

Tønsberg

E 16

HADELAND GLASSVERK

KUN

ÉN TIMEFRA OSLO

NYTT SERViSE FRA pORSGRUND pORSELENBLUEBIRD, 1. sortIntroduksjonstilbud

÷ 25%

MINEO tidløst universalbestikksalatsett, ord. pris 199,-

Nå 149,-kakesett, ord. pris 249,-

Nå 149,-

FINN vase, 215 mm, samsortord. pris 699,-

Nå 299,-

VAFFELHUSET - NYHET! i vårt nye vaffelhus serveres de deiligste vafler og pannekaker, og endelig er de helt spesielle belgiske vaflene tilbake på Glassverket. Dette er spisestedet som barna elsker, men som også de voksne mer enn gjerne besøker.

BARNAS BONDEGÅRDLørdag 30. juni til søndag 5. august.Tradisjonen tro flytter en liten bonde-gård inn på anlegget vårt i sommer, og da kan barna hilse på hesten, ri på eselet, og kose med de søte lammene.

HiSTORiSK JUBiLEUmSUTSTiLLiNGEn flott reise gjennom Glassverkets spennende historie. Utstillingen åpner onsdag 30. mai i Galleriet og passer for alle aldre. Guidet omvisning på ca 30 minutter kan bestilles for grupper.


Kvinne blant krigsherrerAfghanistans modigste stemmeI Kvinne blant krigsherrer forteller den afghanske kvinnen, Malalai Joya, sin personlige beretning om livet i Afghanistan under storpolitikkens skygge.

Boka starter i 1978, når Joya er fire dager gammel og Sovjet invaderer Afghanistan. Familien hennes må flykte, og store deler av barndommen bor hun i flyktningeleirer i Iran og Pakistan. Som tenåring er hun allerede politisk aktivist, drevet til handling av lidelsen hun var vitne til i leirene. Mot slutten av 90-tallet flytter hun tilbake til Afghanistan. Under trusselen fra Taliban driver hun en helsestasjon og skole for kvinner, i all hemmelighet. I tilegg får vi hennes syn på det hun omtaler som den amerikanske invasjonen.

Joya ble verdenskjent over natten etter å ha fordømt det afghanske parlamentet fra dets egen talerstol for å være fylt med krigsherrer. Mikrofonen hennes ble raskt kuttet, men Joya nektet å trekke uttalelsene tilbake.

I boken forteller hun hvordan hun fra det øyeblikket måtte leve i skjul og i konstant frykt for å bli drept. - Boken gir innsyn i mange deler av det Afghanske samfunnet og situasjonen innbyggerne befinner seg i. Beretningen er fengslende, inspirerende og viktig for å forstå en av de mest langvarige konfliktene i vår tid, sier Cesilie Aurbakken, som nylig anbefalte boken i Nationens spalte Min anbefaling.

Boktipset!

En nasjon av kjøtthuer– Ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk

Espen Løkeland Stai og Svenn Arne Lie har laget oppstyr i landbruksmiljøet med sin debattbok En nasjon av kjøtthuer denne våren. Mer oppsiktsvekkende enn at debatten har gått hett for seg i Nationen er det kanskje at også folk utenfor landbruksmiljøet har kastet seg inn i debatten. Uansett hva man mener om forfatternes meninger – de har med lett språk og nye argumenter klart å sette landbruket på agendaen blant folk som vanligvis ikke bryr seg så mye om bønders inntekt og import av kraftfôr.

For å sette det på spissen har landbruks-debatten vært preget av to poler de siste årene: De som støtter landbruket og dermed ønsker mer offentlige tilskudd, og de som mener landbruket får for mye penger av statskassa og burde klart seg på markedets tøffe premisser.

I En nasjon av kjøtthuer blir begge leire satt på plass. Som undertittelen lover tar den for seg ni myter om norsk landbruk. Ni myter

som kommer fra begge leire og som knuses under tallmateriale og statistikk: Norske bønder har ikke som mål å mele sin egen kake på bekostning av Afrikanske bønder i følge Stai og Lie. De er heller ikke snyltere med sugerøret godt plantet i statskassa, slik skipsredere, matvarekjederikinger og finans-topper hevder i sin menighet. Men har regjeringen rett i at bønder har hatt en reell inntektsøkning de siste årene? Er det mer lønnsomt med store gårder? Og er dagens utregning av sjølbergingsgrad i Norge riktig?

Bokas siste kapittel er løgnen om norsk landbruk: At det ikke finnes noe alternativ til dagens politikk. Selv om Stai og Lie ikke skisserer noe alternativ selv, er boka deres et godt bidrag til de som skal gjøre det. Boka er verdt å lese for de som vil delta i debatten om noe av det viktigste i livet vårt; maten.

Brita Brekke


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktørFor å ivareta

medlemmenes interesser engasjerer Bygdekvinnelaget seg i samfunnsdebatten.

Ny informasjonsbrosjyre om GMO

Bygdekvinnelagets Kathrine

Kleveland og barneombud

Reidar Hjermann vil innføre

gratis skolemat til alle. Allerede i 2008 utfordret Barneombud Reidar Hjermann Norges Bygdekvinnelagtil felles innsats for sunn skolemat til alle.

- Skolemat til alle gir like muligheter, økt trivsel, økt læring og en bedre helse både på kort og lang sikt, sier Kathrine Kleveland. Nå starter vi og mange andre en folkeaksjon for sunn skolemat. Bli med og skriv under på oppropet og la oss gi politikerne den grasrotbevegelsen de etterspør. Blir vi mange nok, må stortingspolitikerne høre på oss!

folkeaksjon for sunn skolemat i gang

OppropOppropet er stilet til stortingspolitikerne og har som mål å vekke politikere til handling. Maten har en nøkkelrolle for trivsel og helse. Erfaringer, også fra norske skoler, viser at et felles, sunt skolemåltid bidrar til mer ro, bedre trivsel, bedre lære- miljø, sosialt fellesskap og gladere elever.

Folkeaksjonen ble sparket i gang på Hundsund ungdomsskole på Snarøya i Bærum 26. april. Her inviterte stiftelsen Skolematens Venner til miniseminar om mat i skolen og besøk på Norges første skolerestaurant.

Er du enig i at alle norske barn bør få et sunt måltid på skolen? Skriv under på oppropet og la din stemme bli hørt! http://www.opprop.no/opprop.php?id=sunnskolemat Les mer på www.bygdekvinnelaget.no

Bygdekvinnelaget krever sterkere vern av matjord!I forbindelse med den internasjonale

Moder Jord dagen 22. april oppfordret

styreleder i Norges Bygdekvinnelag,

Kathrine Kleveland, myndighetene til å

føre en landbrukspolitikk der matjorda

får juridisk vern - og ikke bare fagre ord!

Les Dagens gjest i Nationen på

Bygdekvinnelagets nettsider:

http://www.bygdekvinnelaget.no/

bygdekvinnelaget-krever-sterkere-

vern-av-matjord

”God mat trenger ingen genmodifisering” heter brosjyren Nettverk for GMO-fri mat og fôr nylig har laget. Brosjyren er en del av informasjonskampanjen om GMO som er finansiert over jordbruksavtalen. Bygde-kvinnelaget er koordinator for nettverket.

Vi vet for lite om konsekvensene av GMO for mennesker og miljø. Derfor er alliansen av forbrukere og bønder viktig for å sikre trygg mat og et landbruk på naturens premisser, uttaler Aina Bartmann, daglig leder i Stiftelsen Bondens Marked, i brosjyren.

Brosjyren forteller kort hva GMO er, situasjonen i Norge i dag, om norsk genteknologilov, miljørisiko ved GMO og om GMO er løsningen på verdens sultproblematikk.

Brosjyren kan bestilles gratis fra Norges Bygdekvinnelag på telefon 22 05 48 20 eller på [email protected]

Utover informasjonmateriell som brosjyre og kort, holdes det foredrag rundt i landet og det planlegges en foredragsturne med internasjonale gjester til høsten.


80-årsjubileum i Midtredalen Bygdekvinnelag21 medlemmar og gjester hadde ein triveleg dag i sola på Åmot gard i Bygstad, da Midtredalen feiret 80-årsjubileum Alle vart ynskt velkomen til gards av vertskapet Steinar Sørli og Yngve Brakstad. Dei fortalde historia til garden og viste oss rundt i hovedhuset. Leiar Solbjørg Steiro Herstad ynskte medlemmar og gjester velkomen til jubileet. Orlaug Hove las attersyn over dei 80 åra laget har vore aktivt.

Etter ein fantastisk god trerettars middag, var det tid for merksemd til to medlemmar og helsingar frå gjestene. Elin Schei Stuhaug og Elin Iren Kalland har vore i styret i over ti år kvar og fekk hustavle med nål for godt arbeid. Ellen Gulli frå Naustdal og Horstad Bygdekvinnelag, Jofrid Fimland frå Instedalen Bygdekvinnelag, Ann lisbeth Lesto som er kulturkonsulent i Naustdal kommune og fylkesleiar Kari Anne Brekke kom alle med helsingar og gaver til laget.

Jubileumet vart avslutta med kake og kaffe.

Kari Anne Brekke

Vi gratulerer!Dette er siden for lokallag som markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder (høyoppløste 1 MB) til [email protected]

Laget vårt ble stiftet 22. mars i 1922 som det 3. laget i landet. På stiftelsesmøtet på Bråte skole meldte 26 kvinner seg inn. Kvinnene hadde nå fått stemmerett, og det ga inspirasjon til å få kvinnene fram i lyset, de ville bevise at kvinnene hadde mye å bidra med for å bedre bygdefolkets levevilkår.

Det var viktig å ta vare på verdinormer og kultur. En kvinne som reiste land og strand rundt for å få i gang bondekvinnelag var Olga Bjoner fra Hobøl. Hun ble også vårt lags første leder. Bortsett fra krigsårene har laget hele tiden vært i drift.

Fortsatt er verdinormer og kultur en viktig del av tankene våre, og som før er vi opptatte av å støtte opp om norsk mat og sunn mat. Dette blir vi mer og mer bevisste på. Vi er også veldig opptatt av å være synlige, gjøre bygda levende, delta i bygdedager og ha aktuelle tema på møtene våre. Vi støtter opp om strikkeopplæring i skolen, lager tradisjonsmat sammen med elever i skolefaget heimkunnskap. Vi støtter Lions i arbeidet med rusfrie fester for ungdom, og sørger for blomster i kirken sammen med Øvre Hobøl Bygdekvinnelag.

Ledere gjennom disse 90 årene har vært: Olga Bjoner, Jeanette Bjoner, Anna Erøy, Marie Foss, Julie Rabstad, Helene Ringstad, Karoline Walle, Kari Wik, Bergljot Aamodt, Ragnhild Irene Breivik, Ingrid Budde, Elsa Erøy, Astrid Lie, Kristine Mjærum, Aase Nygård, Birthe Haga, Eva Lie, Eva Sandberg, Anne Paulshus, Solveig Geithung, Aase Saxebøl.

For å markere vårt jubileum, bestemte vi at denne gang skulle vi unne oss gleden av å gå ut å spise og etterpå gå på konsert. Slik ble det. Vi benyttet nærmiljøet; Smaalenene Hotell i Askim hadde dekket et flott festbord for oss. Leder i Østfold Bygde-kvinnelag, Liv Ragni Skinnes Kjos var med oss, og hun overrakte oss flott bordflagg med NBK` s logo. Etterpå gikk vi i Askim kulturhus og hørte på Jan Eggum og Halvdan Sivertsen. En herlig og avslappende kveld uten at vi gjorde noe selv!

Aase Saxebøl

Ytre Hobøl Bygdekvinnelag feiret 90-årsjubileum

Landkreditt Bank samarbeider med Norges Bygdekvinnelag og gir deg som bygdekvinnelagsmedlem gode medlemsfordeler.

Bli kunde, og få våre medlemsfordeler på Landkredittbank.no/nbk

Bli kunde og få gode medlemsfordeler

Ring 23 00 08 00 eller besøk oss på Landkredittbank.no/nbk

Medlemsfordeler ∑ Ingen årsgebyr på betalingskort knyttet til brukskonto

∑ Ingen bindingstid eller minstebeløp på sparekonto

∑ Ingen depotgebyr ved refinansiering av boliglån fra annen bank

Bli kunde og få ∑ Gunstig rente på sparekonto ∑ Full oversikt i nettbanken ∑ Kort knyttet til brukskontoen

Lokal- og fylkeslag får

∑ Mulighet for å leie betalingsterminal ∑ Fordelspris på innbetalingstjenester

ORGANISASJONSkuNdeLANDKREDITT BANK

Snakk med oss på Facebook: Facebook.com/landkredittbank


Landkreditt Bank samarbeider med Norges Bygdekvinnelag og gir deg som bygdekvinnelagsmedlem gode medlemsfordeler.

Bli kunde, og få våre medlemsfordeler på Landkredittbank.no/nbk

Bli kunde og få gode medlemsfordeler

Ring 23 00 08 00 eller besøk oss på Landkredittbank.no/nbk

Medlemsfordeler ∑ Ingen årsgebyr på betalingskort knyttet til brukskonto

∑ Ingen bindingstid eller minstebeløp på sparekonto

∑ Ingen depotgebyr ved refinansiering av boliglån fra annen bank

Bli kunde og få ∑ Gunstig rente på sparekonto ∑ Full oversikt i nettbanken ∑ Kort knyttet til brukskontoen

Lokal- og fylkeslag får

∑ Mulighet for å leie betalingsterminal ∑ Fordelspris på innbetalingstjenester

ORGANISASJONSkuNdeLANDKREDITT BANK

Snakk med oss på Facebook: Facebook.com/landkredittbank

Gratulerer med en svært god vervestart så langt i 2012! Vi har i skrivende stund 50 flere nye medlemmer i år sammenlignet med fjoråret. Dette velger jeg å tro er en tendens som skal fortsette utover året.

Myrkdalen Bygdekvinnelag på Vosse-strand sendte et svært inspirerende brev til Bygdekvinnelaget i slutten av januar. Gunvor Nesheim og Martha Norheim hadde laget blomsterkort og sendte med møteplanen for året til alle ny innflytta damer i bygda. Dette resulterte i sju nye medlemmer.

- Mange av disse er småbarnsforeldre og vi kan ikke regne med at de kan delta på alt, men du verden så kjekt å ha de med. De er så entusiastiske og livlige, og vi ser lyst på framtida til Myrkdalen Bygde-kvinnelag nå. Det er så viktig å ha eit Bygdekvinnelag i bygda, stråler ei morgen- frisk og optimistisk, Martha Norheim frå Myrkdalen Bygdekvinnelag på telefonen, som tror på ytterligere medlemsvekst i laget sitt.

Gunn Hege Aasrum fra Andebu er ei jente som valgte Bygdekvinnelaget som sin organisasjon. Hun tok selv initiativet til å melde seg inn.

– Jeg skulle gjort det for lenge siden, egentlig. Mannen min er medlem i Bondelaget. Bygdekvinnelaget jobber for mine saker og interesser, sier hun.

Jeg snakker ofte med ververe som er synes det er lettere å få med nye enn de hadde trodd. I tillegg sier noen at de får med damer som de ikke hadde forventet hadde tid til å være med i bygdekvinnelaget. Det er kjente problemstillinger at vi vegrer oss litt før vi spør. Det er det ingen grunn til. Vi har så mye å by på av aktiviteter. Nye medlemmer vil kjenne seg tjent med å være en del av det lokale Bygekvinnelaget. Spør en og spør gjerne en til!

Lykke til!

Marie Aaslie

vervestartGod Norges Bydgekvinnelag verdsetter

vervearbeidet høyt og vet at det kan

ligge mye arbeid bak et medlem.

Derfor har vi høye pengepremier

og høy kvalitet på vervegavene.

Beste lag med størst prosentvis

økning og beste lag med flest nye

medlemmer vinner 5000 kroner.

Beste verver får en reisesjekk innen-

lands til en verdi av 5000 kroner.

Se flere vervepremier på nettsiden

til Norges Bygdekvinnelag.

Se mer av vervepremieutvalget, samt

vervebrosjyrer og innmeldingslister på

nettsiden: www.bygdekvinnelaget.no,

eller kontakt

[email protected]

eller på telefon

22 05 48 20

Rettelse: I forrige utgave av Bygdekvinner skreiv jeg at vi skulle premiere fylket som mistet færrest medlemmer. Slik blir det ikke. Derimot får fylkene som søker, midler fra Norges Bygdekvinnelag til å premiere sine lokallag.

Navn:

Gateadresse: Postnr.: Poststed:

Telefon: E-post:

BESTIllING AV VARER (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: [email protected]

Reise/håndbagasjeveske (str. 67,5x40x70cm)

Rød kr. 170,- Blå kr. 170,- Toalettveske m/logo, rød kr. 160,-

Kopp m/silikonlokk

Sagaform m/logo kr. 150,- Pakke m/ 2 linhåndkler kr. 195,-

Handlenett m/logo kr. 50,-

Lagskopp m/hank (20 stk) kr. 160,-

Lagskopp u/hank (20 stk) kr. 150,-

Tilbud

NBk-nål

Svart/platina

stor kr. 175,-

Farger liten

kr. 150,-

Svart/ platina

liten kr. 150,-

Sekk m/ logo kr. 299,-

Reisesett kr. 130,- Minnepenn 4GB kr. 225,-Skrivemappe m/ logo kr. 195,-

Bordflagg m/logo

m stang kr. 350,-

ButikkenFor flere produkter og

gratismateriell, se

bygdekvinnelaget.no

Nyheter!

Nyhet!


Styreleder

Kathrine Kleveland

Bergan

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand

Tlf 33 05 00 58 / 928 25 162


nestleder og leder internasjonalt utvalg

Siri Bruem

Bruem, 7711 Steinkjer

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376


Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,

Møre og Romsdal

leder Organisasjonsutvalg

Siss Ågedal

Bue, 4534 Marnardal

Tlf. 915 52 970


Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og

Telemark

leder Kvinnepolitisk utvalg

Kirsten Inga Kamrud

Kamrud, 2918 Ulnes

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951


Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold

leder Mat og miljøutvalg

Solveig Linge Stakkestad

6210 Valldal

tlf. 70 25 75 97/958 56 643

e-post: [email protected]

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark

Jorunn Karine Olsen

Ervik, 9402 Harstad

Tlf.: 913 36 934


Sone: Nordland, Troms og Finnmark

leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg

Margunn Nedrebø

4330 Ålgård

Tlf. 977 54 664


Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og

Hordaland

1. varamedlem

Hanne Strøm

Kirkeveien 4

3474 Åros

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120


representant for norges

Bygdeungdomslag

Annette Lindahl Raakil

Vardeveien 81

1655 Sellebakk

Tlf. 906 83 299


representant for norges Bondelag

Synne Vahl Rogn

Brekke Gård - Åby

3990 Stathelle

Tlf. 908 74 624


HVEM ER HVEM I STyRET:

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaetKvINNElIv. Tidsfrist: 20. august 2012

kontaktopplysninger

Hører du om medlemmer som ikke får Bygdekvinner?

Ring 22 05 48 15 og meld fra!

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

VæR FRIBruk gjerne deres frihet til å fremme vår – Aung San Suu Ky

TA STILLINGDet motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet - Elie Wiesel

VæR MoDIGDet krever ofte mer mot for å endre ens oppfatning enn å holde på den - Willy Brandt

LeV oG LA LeVeVi kommer ikke til å lære å leve sammen i fred ved å drepe hverandres barn - Jimmy Carter

KoMMuNISeReRUtdannelse er det kraftigste våpen dere kan bruke for å endre verden - Nelson Mandela

ReSPeKTeR ANDReEt enkeltmenneske er et enkeltmenneske fordi det anerkjenner andre som enkeltmennesker - Biskop Desmond Tutu

HANDLeVent ikke på lederne; gjør det alene, menneske til menneske - Moder Teresa

VæR LyKKeLIGLykke er ikke noe som lages for deg. Det springer ut av dine egne gjerninger - Dalai Lama

VæR TåLMoDIGLa oss være tålmodige med hverandre. Og endog tålmodige med oss selv - Emely Greene Balch

MIST IKKe TRoeNVi må godta grenseløs skuffelse, men aldri miste det uendelige håpet - Martin Luther King jr

Nobels Fredssenter

Documents

Bygdekivinner 2.2012