Den kulturelle revolusjonen og symbolenes inntreden

Kap 4 – Roger Säljö 2005

Tidslinje

• Det moderne mennesker entrer scenen en gang for mellom 100 000 og 150 000 år siden.

• 40 000 -10 000 år siden skjer en nokså dramatisk kognitiv revolusjon hos mennesket

• 30 000-20 000 symboler -> grottemalerier• jordbruk oppstod på omtrent samme rid (det vil

si for 8000-10000 år siden)• 6000-7000 år siden, fantes det bymiljøer med

over fem tusen inn byggere

Nye typer inskripsjoner

Bilde av tidlige artefakter med symbolsk mønster.

medie rende redskaper.

Vi kan være sikre på at de er ment å skulle fungere som medie rende redskaper. De som laget disse gjenstandene, forsøkte altså å uttrykke noe som åpenbart var viktig for dem. Det er muligens er noen av de første symbolske artefaktene som er produsert

tegnene laget med hensikt for å re-presentere en idé om noe. De uttrykker indre visjoner som har vokst fram i det skapende individets bevissthet og i samfunnet. Kreatørens forsøk på gripe noe interessant og å uttrykke dette for seg selv og for andre er blitt eksternalisert og gjort synlig.

Hva er nytt?

Inskripsjoner og artefakter

Inskripsjoner =påskrift, innskrift

En artefakt er en gjenstand skapt av et menneske

Inskripsjoner og artefakter

• Tegnene er permanente og ikke flyktige som talespråket og gestene (Ong 1982).

• tilgjengelige i det offentlige rom på fjellhyl ler og artefakter der de kan betraktes og vurderes av mange

• De skal iakttas og skape en form for reaksjon hos betrakteren

• De skal strukturere hans eller hen nes måte å forstå eller oppfarte noe i omverdenen på

• Inskripsjoner forutsetter tolkingsfellesskap og tolkingspraksiser, de betyr ikke noe i seg selv.

IKKE IKONINSK

MEN NOTASJONπkommunisere mening, men samtidig krever de at betrakteren er for trolig med koden

Wartofsky (1979),

primære, sekundære og tertiære arte fakter

Primære arte fakter

Sekundære arte fakter Sekundære artefakter er redskaper som formidler menneskelige begreper og innsikter, og som gir oss modeller for hvordan vi skal tenke og handle. Denne typen artefakter - instruksjoner om hvordan en skal bruke

Tertiære arte fakter I sekundære arte fakter spiller skrift og andre former for inskripsjoner en avgjørende rolle.Tertiære artefakter kan beskrives som en slags forlengelse av de sekundære artefaktene og deres praksiser. De har en mer indirekte kopling til den primære produksjonen ved at de handler om hvordan en kan framstille, forstå og analysere verden

Tertiære arte fakter Estetiske objekter og vitenskapelige resonnementer er også tertiære artefakter der kreative uttrykk og forståelse er produkter av aktivitetene

Et kart kan fungere som en primær artefakt (når lastebilsjåføren kjører gjennom et område som er ukjent for han) eller som en sekundær artefakt (når elevene lærer å lese kartet i en skolesituasjon). I det før ste tilfellet er kartet en del av produksjonen, i det andre blir det brukt for å formidle en måte å beskrive verden på.

Fra et læringssynspunkt er de sekundære og de

tertiære artefak tene sentrale ved at

de bygger på og utvikler ulike typer

representa-sjonssystemer

roger säljö

Den historiske utviklingen av kunnskaper og

ferdigheter - deres sosiogenese - var

sentral for Vygotsky (2000, Vygotsky og

Luria 1993).

Tidligere erfaringer blir bevart og utviklet på flere nivåer i menneskelig samvær, og disse nivåene utspiller seg på ulike tidsska laer (Lemke 2000).

Vygotsky skiller mellom fire slike nivåer

4 nivåer

• mikrogenetisk nivå• det sosiogenetiske

nivået• det ontogenetiske

nivået• den fylogenetiske

utviklingen (nivå)

mikrogenetisk nivå

• hverdagslige handlinger• Rutinepregede• benytter mennesker kunnskapene og fer

dighetene sine i konkrete sosiale praksiser. Dette er det nivået der red skaper blir utformet slik at de passer til de forutsetningene som aktø rene oppfatter som relevante når de arbeider, løser problemer, skriver og utøver dagligdagse aktiviteter

Læring er en naturlig del av mikrogenetiske

prosesser; det er det vi må oppnå for å kunne, som Vygotsky uttrykker det, «gå videre» med det vi holder på med

det sosiogenetiske nivået

• utviklingen av en spesifikk kultur • et samfunn og dets ulike redskaper, kulturelle

praksiser og løsninger på forskjellige problemer.

• språklige red skaper institusjonalisert innenfor ulike virksomheter.

Når teknikker for å skrive, å dyrke jorda, å lege sykdommer, å bygge hus og å organisere ulike aktiviteter blir utviklet, inngår de i det aktu elle samfunnets kollektive erfaringer og ferdigheter og blir ført videre til kommende generasjoner

det sosiogenetiske nivået

det ontogenetiske nivået

• kunnskap bevart og utviklet hos det enkelte individ

• Individet deltar hele tiden i ulike sosiale praksiser og tilegner seg -approprierer - erfaringer og kulturelle ferdigheter eller redskaper.

• Erfaringene med å benytte redskaper i ulike situasjoner og for ulike formål blir i neste omgang ressurser for dets framtidige atferd i sosi ale praksiser

Ferdigheter gjennom praksis

den fylogenetiske utviklingen

• mennesket som et biologisk vesen• Som biologiske fenomener inneholder

kroppene våre noen basale utgangspunkter for vår inter aksjon med omverdenen, nemlig vår hjerne, våre sanser og vår mus kelstyrke

• ?

Mennesket blir bofast

Mennesket blir bofast

• En bofast befolk ning må organisere livet sitt på andre måter, og den må skaffe seg mange nye kunnskaper og ferdigheter.

• En forutsetning for at en skal kunne være bofast, er helt klart at en lærer seg å dyrke jorda og å holde husdyr. (de primære artefaktene ble utviklet)

• kanskje fram stod det bofaste livet også som mer bekvemt.

• En bofast befolkning kan på en helt annen måte samle seg eiendeler og bygge opp lagre av primære artefakter

En ny situasjon oppstår…

• overskudd i produksjon • Det var ikke lenger nødvendig at alle arbeidet

med å skaffe mat. • skapte et behov for, og forutsetninger for,

læring hos både kollektiv og individ

Byen som livsform

• Urbaniseringen forsterket den differensieringen og den økte kom pleksiteten i kunnskapsutvikling og læring som det bofaste levesettet innebar.

• En tiltakende arbeidsdeling i samfunnet faller sammen med utvik lingen av en ny type økonomi.

forandringene i sosiale praksiser og dermed i kunn skaps- og ferdighetsbehov. Det oppstod:

• en organisert varehandel med landsbygda omkring.• en administrasjon med arbeidsoppgaver som gikk ut på å regis trere,

dokumentere, kreve inn skatter, opprette kontrakter og lik nende. Disse virksomhetene la dessuten grunnlaget for nye sam funnsklasser.

• et forsvar som kunne beskytte innbyggerne og de rikdommene som var samlet i templene. Å forsvare seg mot omvandrende røverbander var en viktig oppgave.

• et rettsapparat som kunne håndtere konflikter. En slik mekanisme for problemløsing er helt nødvendig i et bymiljø der mennesker lever nær hverandre, gjør forretninger og interagerer mer perma nent.

• en kollektiv politisk prosess der det ble tatt beslutninger om byboernes felles anliggender.

• ny teknikk for konstruksjon og bygging av hus, gater og offentlige miljøer samt for håndtering av vann, avfall og andre samfunns oppgaver.

• en institusjonalisering av religionsutøvelsen med prester og andre• yrker knyttet til kirken.

Disse forandringene i levevilkårene innebar en tiltakende

institusjo nalisering av kunnskaper og ferdigheter

«Den økende arbeidsdelingen førte imidlertid ikke bare til en økt og mer differensiert læring i teknisk forstand. Utviklingen var også knytt et til etablering av identiteter, hierarkier og holdninger. Menneskene begynte å identifisere seg som «håndverker», «prest» eller «tjeneste mann», og dette kom til å prege deres forståelse av seg selv og av andre i forhold til rettigheter, plikter og sosial posisjon.»

I neste kapittel får du vite mer om en revolusjonerende endring i medieringen av kunn skap…

Skrift