En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe ... Hva er sult Hva er sult, og hvorfor vokser

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe ... Hva er sult Hva er sult, og hvorfor...

  • En verden uten sult

    En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten? Innhold:

    • Sult, den permanente krisa, av Olav Randen

    • Hva må til for å utrydde sulten, av Aksel Nærstad

    En rapport fra Utviklingsfondet, 2009

  • En verden uten sult

    En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten?

    Utgitt av Utviklingsfondet mars 2009

    Forfattere: Olav Randen, forlegger og bonde Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet

    Produksjon/redaktør: Sigurd Jorde

    Layout og ombrekk: Tor Otto Tollefsen Forsidefoto: © Mikkel Østergaard / Samfoto Alle andre foto: Utviklingsfondet

    Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi støtter fattige mennesker i deres eget arbeid for å kunne fø seg selv, komme seg ut av fattigdommen og sikre miljøet. Utviklingsfondet har over tretti års erfaring med å kombinere miljø- og utviklingstiltak i konkrete selvhjelpsprosjekter.

    Rapporten er gitt ut med støtte frå Norad

    ISBN: 978-82-91923-10-9

  • En verden uten sult! En milliard mennesker mangler mat, hvordan kan vi avskaffe sulten?

    Innhold:

    • Sult, den permanente krisa, av Olav Randen

    • Hva må til for å utrydde sulten, av Aksel Nærstad

    En rapport fra Utviklingsfondet, 2009

  • n 1 milliard mennesker i verden lever under sultegrensen.

    n 40 millioner mennesker nye sultende ble skapt av de høye matvareprisene i 2007-2008, på tross av FNs tusenårsmål om å halvere sulten. Finanskrisen vil skape mange millioner nye sultende på grunn av inntektstap.

    n Klimakrise og rovdrift på verdens naturressurser skaper store utfordringer for framtidas landbruk.

    n Verdens matproduksjon må øke med 50 prosent fram til 2050 for å holde tritt med befolkningsveksten.

    n Det er i dag nok mat i verden til at den grunnleggende menneskeretten til nok, sunn og kulturelt akseptabel mat kan oppfylles for alle, til å få slutt på sulten.

    n 60 prosent av dem som sulter, produserer selv sin egen mat. Om de hadde produsert nok mat til å fø seg selv, hadde mesteparten av sulten blitt utryddet.

    n Det er mulig å avskaffe sulten, hvis man gjennomfører omfattende politiske og strukturelle endringer i verdens matproduksjon.

  • Forord Tallet på mennesker som sulter skal halveres fra 2000 til 2015, har verdens statsledere bestemt i de såkalte Tusenårsmålene. Målsetningen er fin for den ene halvparten, men lover ikke godt for den halvparten som må fortsette å sulte. En utrydding av sulten er den eneste rettferdige målsetningen for verdens befolk- ning. Det er både mulig, rettferdig og en svært god investering å utrydde sulten.

    Bare i 2008 økte antallet som sulter med 40 millioner. 963 millioner mennesker var kronisk underernærte på slutten av 2008, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk FAO. Disse beregningene ble gjort før finanskrisen slo inn som verst, vi bør regne med at en milliard mennesker lever uten tilstrekkelig mat. Det er mildt sagt stor avstand mellom mål og virkelighet.

    Kampen mot sult går som en rød tråd gjennom hele menneskehetens historie; god og sikker tilgang på mat er grunnlaget for menneskenes sivilisasjon og framgang.

    Hva er sult? «Svolt er meir enn smerter i kroppen. Svolt er spedbarn som græt døgna gjen- nom. Det er drøymande barn framfor butikk- og restaurantvindauge», skriver Olav Randen i første del av rapporten. For å løse verdens sultproblemer er det ikke nok å slå fast at sult er mangel på mat. Vi må forstå hvorfor folk mangler mat, hvis vi skal klare å løse verdens sultproblemer. Det siste året har ordet «krise» lyst mot oss fra avisoverskriftene. Verdens befolkning opplever ikke en, men flere kriser på en gang. Krisene henger sammen, og den største krisen av alle er at nærmere en milliard mennesker mangler mat.

    Stigende matvarepriser: I 2007 og 2008 økte matvareprisene raskt og kraftig i de fleste land. Stigende pri- ser på basismatvarer fører nødvendigvis til mer sult blant verdens fattige. Dette varifølge FN var hovedårsaken til 40 millioner nye sultende på ett år.

    Globale klimaendringer: Avlingene i jordbruket vil synke i takt med stigende temperaturer i tropiske strøk, har FNs klimapanel slått fast. Flere av verdens viktigste elver risikerer å tørke ut deler av året fordi isbreene i Himalaya og Andesfjellene smelter. Fisket vil også bli redusert på grunn av høyere temperaturer og økt syrenivå i verdens- havene. Selv om klimaendringene vil kunne føre til høyere avlinger noen steder på kloden, vil den senke avlingene der flertallet av de fattige bor, i Afrika, Latin- Amerika og Asia.

    Energikrise: Oljeprisene skjøt i været i 2008. De høye oljeprisene presset opp prisene på transport, kunstgjødsel og i forlengelsen av dette matprisene. Dessuten har jakten på miljøvennlige alternativer til olje skapt et marked for drivstoff laget av jordbruksprodukter, nemlig biodrivstoff, eller mer presist, agrodrivstoff. Så lenge matmarkedet ikke er regulert, vil bensintanken konkurrere ut de fattige i kampen om maten.

  • Hva er sult

    Hva er sult, og hvorfor vokser antallet mennesker som sulter, er spørsmål denne rapporten forsøker å besvare i første del. Hvordan avskaffe sulten og skape en bærekraftig matpro- duksjon, er det store spørsmålet vi forsøker å besvare i del to.

    Finanskrise: Hva den pågående finanskrisen vil koste av arbeidsplasser, statlige utgifter og menneskelig lidelse er det for tidlig å si. Gjennom to krisepakker har den norske regjeringen i midten av februar tilført norsk økonomi og finanssektor 470 milli- arder kroner i håp om å stanse finanskrisen. I USA har myndighetene vedtatt en krisepakke på hele 5300 milliarder kroner. På tross av krisepakkene vil millioner av arbeidsplasser gå tapt over hele verden. Finanskrisen vil med stor sannsynlig- het skyve antallet sultende over en ny terskel på 1 milliard sultende.

    All oppmerksomheten rundt de nye krisene skygger for det som er et langt mer omfattende problem: Den permanente krisen det er at en milliard mennesker mangler tilstrekkelig og sunn mat. De sultende ble oversett før finanskrisen slo til, og de kommer til kort når verdens myndigheter forsøker å stanse den øko- nomiske nedgangen.

    Denne rapporten ser på de underliggende årsakene til den permanente matkri- sen som rammer rundt hver sjuende person i verden. Hvis ikke verdens matpro- duksjon økes og foredlingen av mat blir bedre, vil denne situasjonen bli verre i årene som kommer i takt med befolkningsøkningen.

    Hvordan avskaffe sulten? Å avskaffe sulten er ingen umulig oppgave, tross den dystre utviklingen beskre- vet overfor. Menneskenes kunnskap, erfaring og riktige valg har brakt mange samfunn ut av sult og til velstand. Det er mulig også for den gjenværende mil- liarden med mennesker som savner matsikkerhet.

    Politisk vilje, fordeling og bærekraftig matproduksjon er tre stikkord for hva som må til for å sikre mat til alle verdens innbyggere. Politisk vilje er ikke nok i seg selv, gjentatte toppmøter har erklært at sulten skal forsvinne. Verden trenger omfattende politiske endringer og nye politiske strategier hvis vi skal skaffe nok mat til den milliarden som sulter i dag, i tillegg til den nye milliarden munner som befolkningsveksten vil gi oss de neste årene. En slik ny politikk må utar- beides sammen med dem det faktisk gjelder og sette interessene til de fattigste foran interessene til de rike landene og de internasjonale selskapene.

    Den andre delen av denne rapporten tar for seg de politiske strategiene som er nødvendige for å oppnå en framtid uten sult. Dyptgående endringer og store kampanjer må formes om vi skal klare å nå våre mål. Derfor er det også nød- vendig med en omfattende debatt om hvordan problemet skal løses. Denne rapporten er Utviklingsfondets bidrag til å belyse problemet og starte en debatt om løsningene som må til.

    Aksel Nærstad, Olav Randen og Sigurd Jorde

  • 8

    Klimatilpasning: Klimaendringer merkes allerede i land i Sør. Uregelmessig ned- bør, flom og tørke kan få store innvirkninger på matproduksjonen dersom man ikke tilpasser seg de nye forholdene. Nyskapende landbruksmetoder, utvikling av nye og tilpassete matplanter, diversifisering av produksjon, og øking av inn- tektsmuligheter er eksempler på tiltak som kan gjøre individer og lokalsamfunn i stand til å møte klimaendringer. Bærekraftig tilpasning og bruk av naturressurser kan motvirke et fall i matproduksjon.

    Treplanting bidrar til å binde jord og fuktighet. Foto: Sigurd Jorde, Guatemala

  • 9

    Svolt, den permanente krisa Av Olav Randen

    Svolt Det er vanskeleg for oss i det rike Nord å førestelle oss kva svolt eigentleg inne- ber. For det er så fjernt. Sjølv om tal frå FN-organisasjonen for mat og landbruk, FAO, viser at 963 millionar av verdas innbyggjarar levde under sveltegrensa i 2008, finn vi få reportasjar, få intervju om og få skjønlitterære skildringar frå vår tid av svolt. Vi finn i vårt land knapt nok offentlege utgreiingar frå seinare år, forskingsprosjekt, programerklæringar frå politiske parti eller kommentarar frå politikarar.

    Om svolten i det heile har ei stemme, er det altså ei kviskring meir enn ei roping. Endå han altså rammar 963 millionar menneske, kvar sjuande av våre medmenneske. Eller truleg endå fleire. Vi kjem attende til at FAO-tala heller er for låge enn for