beste idé

Idé til 1,3 millioner?Bli med i konkurransen om 1,3 millioner for årets beste forretningsidé.

For syvende gang deles DnB NORs Innovasjonspris ut til personer og bedrifter som har de beste ideene til nyskapende produkter eller tjenester.

Les mer om konkurransen på: www.dnbnor.no/innovasjon

Påmeldingsfrist: 21. februar 2009

DnB NORs innovasjonspris 2010

Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad

FOT

O: E

IRIK

PALM

Blir større enn KlondykePrognosene viser at Finnmark vil eksportere verdier for 18 milliarder kroner i 2010. Det er én milliard mer enn hva legendariske Klondyke oppnådde da gullrushet toppet seg i 1898.

Lørdag 30. januar 2010

På egne ben

Side 10

2 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

FinnmarkNæringslivKjære leser! Du holder nå den førsteutgaven av Finnmark Næringsliv i handa.Magasinet er et nytt produkt fraFinnmarken og Finnmark Dagblad, og enkonsekvens av at vi ønsker å dekkenæringslivet i Finnmark enda grundigere.Vårt mål er å følge nye og etablertebedrifter og næringer gjennom god, kritiskjournalistikk. Vi føler oss sikker på at detogså er et ønske fra næringslivet selv.

Næringslivet i fylket vårt har vært gjenn-om store endringer de siste årene. Mens fiskeindustrien tradisjonelt har vært denstørste næringen i fylket, ser vi nå en drei-ning. Teknologien og logistikken fører til atbehovet for ansatte over tid har blitt mindre.

Fisk er fremdeles viktig, men det er ogsåviktig å ha flere bein å stå. Med petroleums-industrien har det dukket opp en underskogav bedrifter i Finnmark som baserer seg pådirekte eller indirekte leveranser til den nyenæringen. Til sammen har disse service-bedriftene mange hundre ansatte. Foreløpiger det Hammerfest-regionen som best harmerket denne endringen, men vi tror medstor sikkerhet at det kommer til å skje i mange lokalsamfunn i Øst-Finnmark. Bådesom følge av en framtidig utbygging avgassfeltet Sjtokman nord for Murmansk, og andre mulige funn i Barentshavet.

Samtidig er andre næringer i ferd med åvåkne opp. Interessen fra mineral-selskapene er stor, og mye tyder på atNussir ASA vil være først ute med kobber-gruve i Kvalsund. Det er selvsagt ikkekonfliktfritt med en slik etablering, ogreindriftsnæringen er blant dem som natur-lig nok er kritisk. På den andre siden vilslike etableringer gi mange nye – og sterktønskede arbeidsplasser. I Sør-Varanger erlettelsen stor etter nyheten fra NorthernIron om at Sydvaranger Gruve får tilført290 millioner kroner etter en vellykketkapitalutvidelse.

Et annet viktig poeng er at bedrifter ognæringsliv i Finnmark bidrar i stort monntil fellesskapet. I år eksporteres verdier for18 milliarder kroner fra Finnmark. 14 avdisse milliardene stammer fra eksport avLNG – flytende, nedkjølt gass – fraMelkøya. Grovt sagt går nesten åtte kronerav hver tier som petroleumsnæringentjener, i statskassa.

Det er imidlertid klart at det også ofte følger konflikter mellom ulike interesser. Å belyse alle sider er en rolle som vi tar påalvor. Finnmark har et stort og spennendenæringsliv med både suksess ogutfordringer. Vi tror også at interessen fornæringslivet er stor blant lesere flest.Finnmark Næringsliv er således ikke et magasin for-, men om næringslivet i Finnmark.

God lesning!

Eirik Palmansvarlig redaktørFinnmarkDagblad

Slapp med skrOppstarttrøbbel sørget for atSydvaranger Gruve slapp åsende ut malm til 70 dollartonnet. Nå er prisene tilbakepå 100-tallet.

Øystein Ingilæ

Teknisk direktør Per Helge Høgaas er igjenbekvem med situasjonen. For i takt medprisfallet i 2009, svant deler av grunnlagetfor gruvesamfunnet i Kirkenes som haddelokket investorer fra Australia til å putteover en milliard kroner i gjenopptakelse avdriften. Før de fikk sendt ut første last.

Dagens prisnivå gir til gjengjeld penger ikassa, og sørger for at aksjonærene på denandre siden av kloden kan sove godt mensgruveselskapet får utvikle seg etter planen.

Mot full produksjonAt selskapet måtte svi av noen hundre mil-lioner ekstra for å få nytt liv i maskineriet idet nedlagte gruvesamfunnet, vil hentes innigjen i løpet av de neste 20 årene som er sel-skapets foreløpig planlagte levetid. I hvertfall om prisene holder seg på dagens nivå.

– Med dagens prisnivå på jernmalm serdet veldig bra ut, og vi regner med at vi i lø-pet av året når full produksjon, sier Høgaas.

Det vil si en dagsproduksjon på 8.000tonn malm til en verdi av 4,5 millioner kro-ner.

Så langt har de ikke klart å knuse mer en5.000 tonn daglig.

BonanzaGjenåpningen av gruvedriften i Sør-Va-ranger kommune har de to siste årene skaptbonanza-stemning i Kirkenes. Restaure-ringen av infrastrukturen rundt gruveanleg-gene har nemlig kommet på 1,5 milliarderkroner. Det er en investeringssprekk på 50prosent i forhold til overslagene over hvadet ville koste å sette anleggene i stand.

Høgaas som var en av hovedarkitektenefor å få nytt drift i anleggene, er likevel ikkebekymret for det.

– Gjenåpningen har vært meget omfat-

tende, og det var et stort maskineri somskulle restaureres og fornyes. Da må manforvente at man møter på uforusette utfor-dringer.

Skulle selskapet begynt fra null, det vil siet såkalt greenfield-prosjekt som det heterpå gruvespråket, hadde det imidlertid ikkeblitt malmbryting. Men med en infrastruk-tur som det ville ha kostet minst fem milli-arder kroner å bygge opp, vil malmdriftenlønne seg.

RekordraskOpprustingen har skjedd på rekordraske toår. At de første utskipningene ble noen må-neder forsinket, bekymrer derfor ikke Hø-gaas.

Særlig ikke siden forsinkelsen kom på dettidspunktet malmprisene falt ned i 70 dollartonnet som er en halvering av toppnotering-ene på spot-markedet.

– Vi er bare nødt til å regne med en inn-kjøringsfase. Det er mange ting vi har måt-te justere etter hvert som flaskehalsene haroppstått. Men vi får bukt med dem, slår Hø-gaas fast.

Han framholder at de i løpet av selska-pets første driftsperiode har hatt en trøbletstart både i forhold til kvalitet og kapasitet.Det har gjort at de foreløpig kun har fått fyltopp to skip som begge er sendt til det kine-siske markedet.

Norges størsteI løpet av 2010 vil Sydvaranger Gruve ASeksportere tre millioner tonn jernkonsentrattil en verdi av rundt 1,5 milliarder kroner.Det betyr at de skal hente ut sju millionertonn masse som skal knuses og gjør anleg-get til Norges desidert største gruveanlegg.Titania gruver i Jøssingfjorden som varstørst før Sydvaranger-oppstarten, tar ek-sempelvis ut bare en tredjedel masse tilsammenligning.

– Men vi har fortsatt en del justeringersom må på plass før kapasiteten går for fullt.

I dag jobber det rundt 250 stykker i sel-skapet. Men etter hvert som de trapper opptil full produksjon regner Per Helge Høgaasmed at bemanningen trappes opp til rundt300. GIGANT: Teknisk direktør Per Helge Høgaas i Sydvaran

Frykter smoltkriseMangel på smolt, kan hindrevekst i laksenæringen i fylket.

Øystein Ingilæ

Det frykter regiondirektør HermodLarsen i Fiskeridirektoratet blir resul-tatet dersom det ikke etableres nyesmoltanlegg i nær framtid.– Situasjonen er meget bekymringsfull,sier Larsen.

Han framholder at smoltsituasjonenhar blitt den mest begrensede faktorensom fylkets oppdrettsnæring står over-for. Han tror ikke næringen selv vilklare å løse oppgaven alene med detførste og situasjonen må heises opp pået høyere nivå.

– Foruten aktørene selv må smoltsat-singen også omfatte kommunene ogInnovasjon Norge, sier Larsen.

Per i dag er det kun to smoltanlegg iLaksefjord som produserer for fullt,mens et tredje minianlegg er under eta-blering i Båtsfjord.

– Men det er langt fra tilstrekkeligmed et nytt anlegg. Det må atskilligflere til, dersom ikke laksenæringenskal bli hengende etter i forhold til sineplaner.

Larsen tror nemlig det blir langt tøf-fere å hente inn smolt fra andre områ-der den kommende tiden. Både i hen-hold til den planlagte veksten lengresør og ikke minst i forhold til sykdoms-bildet.

Regiondirektøren understreker atnyetableringer ved siden av å økesmolttilgangen, vil ha viktige miljø-messige sider.

– Tar man for seg sykdomsbildet, vildet helt klart være en betryggelse å slippe å importere smolt til Finn-mark. Så langt har vi vært spart for deverste sykdomsutbruddene, men dettebildet kan fort snu dersom vi ikkeklarer å bli selvforsynt, sier HermodLarsen.

Han mener derfor det haster å få påplass nye prosjekt.

BEKYMRET: Regiondirektør Hermod Larsen mener det has-ter med å etablere nye smoltanlegg. Foto: Hege Stavseth

Et magasin fra Finnmarken og Finnmark DagbladMagasinredaktør: Øystein IngilæLayout: Terje BarlienAnsvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik PalmNeste utgivelse: 27. februar 2010

Har du tips eller kommentarer?Ta kontakt med Øystein IngilæTlf. 975 81 812, oi@finnmarken.noAnnonser: Odd Charles Karlsen, tlf. 913 69 987 / 78 42 86 85, e-post:ock@fd.no

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 3

Sør-Varanger kommune- en grensesprengende kommune

BarentsdageneBarents spektakel 3.-7.februar og Kirkeneskonferansen 3. og 4.februarEn vinterlig varm møteplass for politikk og næringsutvikling

Fullstending program finner du på; www.kirkeneskonferansen.no

rekken

ger Gruve AS, vil i løpet av året sende 8.000 tonn jernmalm daglig gjennom knuseverket. Foto: Hallgeir Henriksen

ØNSKER LOKALE: Kimek-direktør Greger Mannsverk håper arbeids-takere skal komme med båt over fjorden. Foto: Kai Jacobsen

Sydvaranger Gruve har skaptet enormt sug etter spesial-kompetanse i Kirkenes.

– Det vil selvsagt by på store utfor-dringer, mener administrerende di-rektør Greger Mannsverk i Kimek.

Han tror ikke det er gjort over nat-ten å få til en helt uproblematisk drift,nettopp på grunn av mangel på lokalkompetanse.

Lokal rekrutteringMannsverk mener det derfor er sær-deles viktig å tenke i helt nye baner iforhold til rekruttering. Her ser hanfor seg at en hurtigbåtforbindelsemellom Vadsø og Kirkenes kan le-vere et særdeles viktig bidrag.

– Hurtigbåtprosjektet som er underutredning, kan spille en nøkkelrollefor Kirkenes-samfunnet i framtiden.Får man til en pendlerrute over fjor-den som ikke tar mer enn en halvti-mes tid, kan mange utfordringer lø-ses i forhold til rekruttering, sierMannsverk.

Å basere gruvedriften på pendling

fra Sør-Norge tror han vil være endårlig løsning på sikt. Da har han mertro på lokale arbeidstakere, men damå man også inkludere nordsiden avVarangerfjorden.

Krever sin ryggSelv har verftsbedriften hatt til delsstore oppdrag fra gruveselskapetunder opprustingsarbeidet, og regnermed mange oppdrag i årene somkommer.

– Det merkes helt klart at vi har fåtten ny stor aktør i regionen. Det erselvsagt positivt for næringslivet ge-nerelt.

Samtidig kreves det god økono-misk rygg for lokale bedrifter å væremed på gruveeventyret, ettersom dethandler om store og kostnadskre-vende oppdrag.

– Men dette er selvsagt en utfor-dring vi klarer å gjennomføre, sierMannsverk.

Oppbyggingen av gruveselskapethar støvsuget kommunen for arbeids-kraft, og de siste årene har arbeids-ledigheten vært helt nede i 1,5 prosent.

Gir muligheter, menmange utfordringer

Næringsdrivende i Honningsvåg skal få tilgang påraskere bredbånd. Repvåg Kraftlag har etablert sel-

skapet Infra Nord for å legge inn fiberkabler til det loka-le næringslivet på Magerøya. Arbeidet er allerede igang-satt.

✔ Greenpeace krever et moratorium mot kommersi-ell utnytting av Polhavet før det etableres internasjo-

nal avtaler slik det er gjort i Antarktis. Under Arctic Fron-tiers-konferansen i Tromsø, oppfordret miljøverns-organisasjonen til en global dialog om Arktis.

✔ Globus II radaren i Vardø skal gjennom et omfat-tende oppgraderingsprogram de neste tre årene. I år

har det amerikanske forsvaret bevilget i underkant av 30millioner kroner til oppgraderingen, men vil bruke atskil-lig mer etter hvert som arbeidet pågår.

✔

4 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Norges nye skattkiFest setebeltene. I år tarFinnmark av. 2010 kanskrives med gullskrift nårfylket blir landets nyeskattkiste.

Øystein Ingilæ

Prognosene for eksportindustrien er formidable. I år skal det eksporte-res varer for rundt 18 milliarder kro-ner fra landets nordligste fylke. Det

er en mangedobling i løpet av etenkelt år.

Fem ganger TromsMed ordinær drift både av malmgru-vene til Sydvaranger Gruve i Kir-kenes og Snøhvit i Hammerfest, vileksportøkningen fra Finnmark bliekstrem.

I tillegg er sjømatnæringen i sterkvekst på grunn av økt volum innenforlaksenæringen. Til sammen vil detteløfte fylket opp fra den tradisjonellebunnplassen og inn på topp ti-listen

over landets eksportfylker. Som ek-sempel vil eksportverdien fra Finn-mark bli fem ganger så stor som iTroms, målt i kroner og ører.

Vil toppeSer man bort fra gassen fra Snøhvithar Finnmark de siste årene hatt enårlig eksport på mellom to og tre mil-liarder kroner. Av dette har fiskeri-næringen stått for hovedandelen.Men når veksten fra LNG-anleggetpå Melkøya ved Hammerfest og Syd-varanger Gruve i Kirkenes slår til, fø-

res fylket rett inn i førstedivisjonenpå eksporttabellene. Målt per hodevil ingen andre fylker være i nærhe-ten. I dag leder Møre og Romsdaldenne statistikken med 108.000 kro-ner per hode, ifølge tall fra NHO,men vil knuses av finnmarkingene iløpet av året. Basert på prognosenevil nemlig tilsvarende tall ende pårundt 240.000 kroner.

BesøkelsestidNæringslivsguru Johan Petter Bar-lindhaug fra Tromsø, mener Finn-

marks besøkelsestid er nå. Han anbe-faler fylkets politikere å gripe fatt ialle tallene og bruke dem for hva deer verdt. Han mener fylkets nye rol-le som en storleverandør av ekspor-tinntekter til Norge bør hjemle i soli-de krav om statlige investeringer iinfrastruktur.

– Sett fra mitt ståsted har Finnmarket enormt potensial i framtiden der-som man får på plass de riktige infra-strukturene. Det gjelder både i for-hold til vei, havner og annen infra-struktur.

Gassen fra Snøhvit gjør Finnmark til et av landets fremste eksportfylker. Fra 2010 vil eksportverdien per finnmarking danke ut resten av landet.

Ber bankene ta ansvarFylkesfiskarlaget for Troms og Finnmark har bedt bankeneta større samfunnsansvar. Fiskarlaget mener gjennomføring-en av årets fiskeri sannsynligvis krever større bankengasje-ment på grunn av priskrakket på torsk.

Snart 50 i jobbSildeprodusenten North Caplin i Honningsvåg sysselsettersnart 50 personer. Selskapet som startet mottak av sild for etdrøyt år siden, er blitt en av de største private industribedrif-tene i Nordkapp.

Kraftig vekstBiomassen i oppdrettsanleggene i Finnmark øker kraftig. Tallfra Fiskeridirektoratet viser at utnyttelsesgraden av oppdretts-konsesjonene har økt fra 44 til 62 prosent det siste året. Medårets smoltutsett vil en kunne nå 80 prosent i løpet av året.

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 5

steFoto: Eirik Palm

Betinger flere arbeidsplasserIngalill Olsen i FinnmarkAp, mener framtidsutsiktenebærer bud om mange nye ar-beidsplasser.

– Dersom disse prognosene slår til,er det fantastisk. Men det betingerhelt klart at man må satse på å byg-ge nye arbeidsplasser i nord, sierOlsen som er stortingsrepresentantog leder i Finnmark arbeiderparti.

I likhet med Johan Barlindhaugtror Olsen at man ikke har sett en-den av eventyret.

– Jeg tror vi har mye å glede osstil i årene som kommer. Også nårdet gjelder utbygging av infrastruk-turen i Finnmark. Dessverre er enslik utbygging knyttet opp mot res-sursene, men nå når ressursene i ogutenfor Finnmark tas i bruk, vil vinok se en stor opptrapping også her.

Slutt med lua i hånden– Vi har ingen grunn til å ståmed lua i hånden lengre.

Regiondirektør Marit Helene Pe-dersen i Næringslivets hovedorga-nisasjon (NHO) i Finnmark, beskri-ver eksportutviklingen somfantastisk.

– Det er spesielt gledelig at basi-svarene fra fylket også er i sterkvekst, sier Pedersen.

Hun tenker da på sjømat.Gjennom utviklingen i havbruks-næringen har Finnmark opplevd envoldsom vekst de siste årene ogsom vil fortsette også i 2010.

– Men det er selvfølgelig ogsåveldig bra at god gammeldags in-dustri som bergverk nå er i gangigjen, etter oppstarten i Sydvarang-er Gruve.

Først og fremst Snøhvit og Syd-varanger Gruve som står for de sto-re tallene.

– Det er viktig at dette er tall somikke bare vises på papiret, men somfår betydning lokalt, sier NHO-di-rektøren.

Hun tror likevel at dette er enubegrunnet frykt. For både i Ham-merfest og Kirkenes har etablering-ene ført til store forandringer forbefolkningen.

– I dag er faktisk 87 prosent avde Statoil-ansatte på Melkøya bo-satt i Hammerfest. Samtidig har detatt inn hele 40 lærlinger, framhol-der Pedersen.

Pedersen mener finnmarkingeneikke bør være redd for å bruke dis-se tallene.

– At vårt fylke presterer en så storverdiskapning gir grunn til selvtillit.Jeg tror dette kan få stor betydningfor selvrespekten vår i framtiden, nårman slipper å stå med lua i hånden.

Største aktivitet siden 1988Ikke siden 1988 har Båtsfjord opplevd større høstfiske ettertorsk. Dermed tilbakevises alle påstander om at torsken måtas på våren. Avslutningen på 2009-sesongen viser at det erfullt mulig å levne torskekvoter til siste halvdel av året.

Vollvik til håp i havetMobiltelefon-kjendis Idar Vollvik skal delta på konferansen«håp i havet» i Tromsø neste uke. Konferansen som arrange-res av fiskeristudentene i ishavsbyen har «veien videre» somtema, noe Vollvik sannsynligvis kan fortelle mye om.

Samles i Murmansk11. mars samles fiskerifolk fra hele nordområdene seg i Mur-mansk, under den årlige fiskerimessen. Finnmark fylkeskom-mune skal ha egen stand, og jobber med å få med seg lokalebedrifter og foretak for å selge Finnmark.

Vokser raskestFinnmark hadde landets størsteeksportvekst i 2009 og økte medhele 15 prosent.

Mens andre tradisjonelle ek-sportfylker har slitt hardt det sisteåret og i stor grad opplevd tilbake-gang, fosser Finnmark fram. Ek-sportregnskapet endte på 2,6 mil-liarder kroner i 2009.

Av dette utgjorde sjømat 80prosent, hvor laks og kongekrab-be er de sortene som har økt mest.

NHO-direktør Marit Helene Pe-dersen mener eksportprognosenegir grunn til selvtillit. Foto: NHO

Stortingsrepresentant og leder for Finnmark Arbeiderparti Ingalill Olsen,tror på mange nye arbeidsplasser de kommende årene.

Foto: Finnmark Dagblad

Barlindhaug mener den bestetilbakeføringen Finnmark kan få, ersatsing på infrastruktur. Og politiker-ne trenger ikke å være redd for å kre-ve, framholder Barlindhaug.

Glem ikke fiskenSelv om den store eksportveksten iførste rekke kommer fra gass ogbergverk, mener Barlindhaug atFinnmark aldri må glemme fiskeri-og havbruksnæringen.

Som folkelig eksportvare vil dennebiten alltid være bærebjelken for

Finnmark. Her har fylket større på-virkningskraft til å legge til rette.

– Det er viktig ikke å miste fokusetpå fiskerinæringen, selv om det erinnenfor olje- og gass det størstepotensialet ligger.

Barlindhaug tror årets eksportvekstbare er en begynnelse. Han menerpotensialet for Finnmark vil by påmange helt nye næringsveier i fram-tiden. Ikke minst innenfor sikkerhetog beredskap, i takt med opptrap-pingen av olje- og gassvirksomheteni Barentshavet.

Det er viktig ikke å miste fokuset påfiskerinæringen, selv om det er innenfor

olje- og gass det største potensialet ligger.Johan Petter Barlindhaug, næringslivsguru

Kommende fredag skalErik Karlstrøm ringemed bjella som marke-rer opptaket på børsen.

Øystein Ingilæ

Styrken på klangen blir et være el-ler ikke være for den finnmarkskeoljedrømmen.

– Klart det er dramatisk. Vi harsatt et mål om å hente inn mellom300 og 400 millioner kroner. Sva-ret får vi fredag den 5. februar nårvi blir offisielt notert, sier oljedi-rektøren som deretter vil lede Finn-marks eneste børsnoterte selskap.

Avgjør tillitBørsnoteringen skjer på OsloAxess, som er en underavdeling av

Oslo Børs. Noteringen blir en avNorth Energys desidert store hap-peninger i 2010. For Karlstrøm vildet også gi et entydig svar på ominvestormiljøene har tillit til et olje-selskap med hovedkontor i Alta.

Uten denne tilliten kan drømmenom et eget oljeselskap i Finnmarkbare skrinlegges med en gang. Sel-skapet har nemlig behov for hveren krone de kan få inn når de i lø-

pet av året skal være med å bore treletebrønner i Nordsjøen og Norske-havet.

Suksessfaktor – Jeg registrerer at flere har uttryktskepsis til å hente inn kapital uten-for Nord-Norge. Men jeg tror detvil være en avgjørende suksessfak-tor for hvor langt vi vil komme.

Han tror likevel ikke at interes-sen for North Engergy blir så storNord-Norge blir utvannet.

Magefølelsen hans før børsintro-duksjonen tilsier nemlig at man fåri en tredelt kapitalinnsprøyting, dernordnorske investorer bidrar med30 prosent, investor miljøene i Osloog Stavanger 30 prosent, mens densiste tredelen kommer fra utlandet,primært finansmiljøet i London.

Alta-selskapSelv med full pott vil North Energylikevel få en stor nordnorsk domi-nans på eiersiden. Nordnorskeinteresser vil likevel sitte med cir-ka 70 prosent av aksjene i selska-pet.

Karlstrøm framholder at selvmed enda større utvanning vilNorth Energy likevel være et nord-norsk oljeselskap.

– Makten sitter uansett i Alta.Det er her vi har hovedkontoret, ogdet skal ikke herske noen tvil om atdette er et finnmarksselskap, fast-slår Erik Karlstrøm.

Seks brønnerSå langt skal North Energy væremed på seks leteboringer innenutgangen av 2011. Mens de i årdeltar i Nordsjøen og Norske-havet, skal boringen skje på hjem-mebane neste år, nemlig i Barents-havet hvor de er med i tre leteblok-ker.

Hver brønn vil koste 500 millio-ner kroner å bore. Av det har NorthEnergy en andel på 20 prosent. Detvil si at selskapets andel vil koste100 millioner kroner. Av dette får de imidlertid 78 prosent tilbakefra staten i refusjonsordning som er opprettet for at selskapene ikkeskal opparbeide seg gigant-iskeunderskudd før de kommer i gang

– Det betyr at hver leteboring vier med på reelt sett vil koste oss 22millioner kroner. Men refusjonenmå vi først vente med til neste år,sier Erik Karlstrøm.

I mellomtiden trenger de hverkrone de kan få inn for å holdetrykket oppe.

6 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Nerver på høykantNorth Energy-direktør Erik Karlstrøm legger ikke skjul på at nervene er på høykant en uke før noteringen på Oslo Axess, som er en underavdeling av Oslo Børs for mindre selskaper.Bildet er tatt under en forretningsreise til Egypt like før jul.

Smått er ikke alltid godt!

Du kan tjene penger i bedriftsnettverk

Vi utfordrer småbedrifter til å samarbeide om nye og større oppdrag

Innovasjon Norge kan tilby finansiell og faglig hjelp til bedriftssamarbeid som gir nye

markedsmuligheter for småbedrifter i bygd og by.

Kontakt Innovasjon Norge Finnmarkskontoret for mer informasjon

Tlf. 78955600

Epost: finnmark@innovasjonnorge.no

Se også www.innovasjonnorge.no/finnmark

Vil gi gratis melkekvoterSametingsrådet vil ha gratis melke-kvoter for unge som vil startegårdsbruk eller utvide driften i sa-miske områder.

Sametingsrådet kommer medinnspillene til jordbruksforhand-lingene og vil legge forslaget framfor plenumsbehandling.

– Levende bygder er den bestegarantien for at samisk kultur ogspråk får en sikker fremtid. Å sikredagens bruksstruktur og opprett-holde sysselsettingen i jordbruks-næringen er avgjørende for å opp-

rettholde levende bygder i samiskeområder, sier rådsmedlem Marian-ne Balto.

Hun mener det er viktig for Sam-etinget å jobbe for et styrket drifts-grunnlag i det samiske jordbruket.Sametinget har som langsiktig målå øke sysselsettingen og produksjo-nen i næringen, derfor fordelteSametinget i 2009 kr 5,1 millionertil jordbruksformål.

Tilskuddene er i hovedsak bevil-get til investerings-, utviklings- ogsamarbeidstiltak i jordbruket.

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 7

Skal passe sekkenBukken har overtatthavresekken. I dette til-fellet tror Målfrid Baikdet er det beste somkunne skjedd.

Øystein Ingilæ

Næringssjefen i Finnmark fylkes-kommune, er rimelig sikker på atfylkespolitikerne er de som er bestegnet til å se hvor skoen trykker, nåsom fylkeskommunen har overtatt49 prosent av Innovasjon Norge.

Fra og med i år kan nemlig fyl-kespolitikerne i stor grad bestem-me hvordan utviklingsmidlene fraKommunal- og regionaldeparte-mentet skal brukes.

Mener fylkepolitikerne at regio-nen har behov for flere sjarker, såfår de nå muligheten til å påvirkeet slikt syn i atskillig større grad nårde overornede målene fastsettes.

Kan kreve fond– Rent praktisk får det neppe såveldig stor betydning her i Finn-mark, siden vi alltid har hatt et tettsamarbeid med Innovasjon Norge.Men den nye forvaltningsreformensom trådte i kraft fra 1. januar, åp-ner likevel for mange helt nye mu-ligheter, framholder Baik.

Som et eksempel viser hun til atfylkespolitikerne heretter kansende inn et legitimt krav om atNordvest-Russland fondet skal sty-res fra Finnmark, og ikke Oslo somhar sittet på denne pengesekkenhittil. Dette er et fond som er påflere hundre millioner kroner.

– Finnmarkspolitikerne har fåttatskillig mer makt med den nye re-formen. Heretter skal staten i ho-vedsak spille en kontrollerende rol-le, mens styringen er overlatt tilfylkeskommunen, sier Baik.

Ikke mer pengerStørrelsen på pengesekken som be-vilges til regional utvikling har li-kevel ikke økt noe særlig. I år harFinnmark fått en pott på 134 milli-oner kroner som skal brukes på næ-ringsutvikling. 63 millioner kronerav denne potten skal kanaliseresgjennom Innovasjon Norge som til-skudd og lån, mens kommunene får41,5 millioner kroner til bruk i sinenæringsfond.

Resten skal fylkeskommunenselv ta hånd om til såkalte tilrette-leggingstiltak.

Skal forvalte fiskerieneI forvaltningsreformen har statenoverlatt en rekke nye funksjoner tilfylkeskommune. Et av de størstetiltakene er overføringen av maktfra Fiskeridirektoratet til fylkene.Konkret gis det utslag i at alle søk-nader som omhandler fiskeri og

havbruk nå skal oversendes fylkes-kommunen, og behandles påfylkesnivå. Fiskeridirektoratetsregionkontor i Vadsø skal kun fore-ta kontroll av oppgavene som gjø-res.

– Jeg vet at det er mange i sjø-matnæringen som har vært skeptisktil dette. Vi skal imidlertid hjelpefylkeskommunen i en overgangsfa-se, slik at brukerne får den servicende har krav på, sier regiondirektørHermod Larsen ved Fiskeridirekto-ratets avdeling i Finnmark.

Næringssjef Målfrid Baik i Finnmark fylkeskommune skal holde fylkespolitikerne i ørene, etter at de har fått en betydelig makt over tilskuddspeng-ene som skal deles ut. Foto: Ingerid Jordal

Larsen Maskin & Transport A/S er et av Finnmarks ledende maskinen-treprenørfirmaer innen; graving, transport, snørydding. Bedriften om-setter for ca.50 millioner, har 25 ansatte og er lokalisert i Hammerfest.Vi holder til i nye lokaler og disponerer nytt utstyr. Maskinparken bestårper i dag av: 8 lastebiler, 10 gravemaskiner, 6 hjullastere og i tillegg altinnen anleggsutstyr.

Larsen Maskin & Transport AS - Postboks 6 - 9615 - HAMMERFESTTlf.: 78 42 79 99 - Fax: 78 42 79 91 - E-post: mail@larsenmaskin.no

Alta blir konferansebyAlta fyller nå kriteriene som kon-feranseby og er dermed Norgesnordligste by som er registrert hosNorway Convention Bureau(NCB).

Norway Convention Bureau sel-ger inn konferansebyer til det inter-nasjonale markedet, og blir dermeden helt ny kanal for hotellnæringeni Alta.

Til nå har den nordligste byen iNorge vært Tromsø, og Finnmarkhar ikke vært med på kartet.

Det er Rica Hotel Alta som blirkontaktpunktet mot NCB, men omman får en større internasjonal kon-feranse vil det dryppe på alle hotel-ler i byen alle opplevelsesleveran-dører.

Å få Alta registrert som konfe-ranseby er et av tiltakene i hand-lingsplanen for Destinasjon Nordlysbyen, som nylig ble ut-arbeidet som et spleiselag mel-lom virkemiddelapparatet og næ-ringen.

Finnmarks-politikerne har

fått atskillig mermakt med den nyereformen.

Målfrid Baik, næringssjef

Tonje Tunold blåser i atfolk flest i Karasjok skyrprivat næringsliv.

Øystein Ingilæ

Glasskunstneren med NRK-bak-grunn som åpnet egen glasshytterett før jul, er første nyetablerer iKarasjok på tre år.

– Det er all grunn til å bekymreseg over at ikke flere gjør som Ton-je, mener Ingvald Laiti ved regn-skapskontoret Consis Karasjok.

Folk velger nemlig trygge jobberi offentlige institusjoner som Sam-etinget, staten eller kommunenframfor privat virksomhet. Det harsendt Karasjok inn i en bakevjeLaiti frykter det vil være vanskeligå komme seg ut av.

Den nyetablerte glasskunstnerenlar seg ikke affisere av det er langtmellom gründerne i indre del avFinnmark.

Nå eller aldri– Nei det har jeg ikke tenkt på.

Men på en annen side er min virk-somhet mer en kunstart enn detman forbinder med næringsliv, sier45-åringen som for fire år sidentakket for seg i trygg lederjobb iNRK Sameradioen til fordel for ut-danning som glasskunstner.

– Jeg kom til et punkt i livet derjeg måtte ta et valg om jeg skullebli værende i jobben og fortsattbare drømme om egen glassvirk-somhet, eller å realisere drømmen.Tonje Tunold valgte det siste.

Kunstner Som mer kunstner enn forretnings-kvinne har Tunold kun som mål åfå pluss og minus til å gå i hop slikat hun leve av sin store lidenskap.Hun har ansatt en dansk skolevenn-inne som assistent, men vet fore-

løpig ikke om glasskunst fra Finn-mark vil bidra til en økonomi sommatcher offentlige lønningsposer.

Hun er likevel fornøyd med star-ten.

– Det var viktig for oss å kommei gang til julesalget. Det klarte vi,slik at vi har fått en god start, sierTonje.

Det beste av alt er at kundenekommer tilbake og skal ha mer.Dermed har hun allerede skapt detlivsviktige mersalget.

Mann sikrer husholdetMålet er å levere glasskunst utoverhjemmemarkedet. Hun håper dekan få seg sikre avtaler på gave-markedet både hos private og of-fentlige institusjoner. Det trengerhun, etter å ha satset 400.000 egnekroner for å oppfylle drømmen.

Selv om de har hatt en god start,meddeler hun at de har lagt man-nens inntekt som en del av drifts-grunnlaget i oppstartfasen. To-barnsmoren framholder at hunsannsynligvis hadde blitt værende i

NRK, hadde det ikke vært for athusholdningsbudsjettet er sikretgjennom mannens inntekt.

NæringsfiendtligI sentrum av bygda sitter regn-skapsføreren Ingvald Laiti bekym-ret. Han mener det er all grunn til årope et høyt varsku. Han mener detikke er sunt for stedet at det gårflere år mellom hver nyetablering.

– Karasjok kommune har utvikletseg til en næringsfiendtlig kommu-ne. Private virksomheter nedpriori-teres konsekvent av den politiskeledelsen i kommunen. Dermed fårvi ingen utvikling, sier Laiti.

Som eksempel på kommunensunnfallenhet, viser han til at Kara-sjok for 20 år siden var en av fyl-kets største landbrukskommunemed 40 gårdsbruk.

I dag er det kun seks igjen.– Jeg tror vi er nødt til å skifte ut

dagens politiske ledelse dersomprivate virksomheter i det hele tattskal få bedret sine kår, sier IngvaldLaiti.

8 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Blåser i trygg jobbFØRSTE PÅ TRE ÅR: Tonje Tunold etablerte glasshytte i Karasjok i november. Hun er den første nyetablereren i bygda på tre år.

Tilbake til eksportutvalgetChristian Bue Nordahl går etter tre år i Hurtigrutentilbake til sjømatnæringen og Eksportutvalget forfisk. Denne gang som fiskeriutsending i Portugal.

Bue Nordahl (47) var i åtte år markedsdirektør iEksportutvalget for fisk, men gikk i 2007 gikk hanover til jobben som markedsdirektør i Hurtigruten.Nå er han tilbake som fiskeriutsending og landan-svarlig for Portugal.

Ny rådgiver i fylkeskommunenTrygve Nilsen har begynt som rådgiver ved fylkes-kommunens næringsavdeling. Stillingen skal bidratil å styrke arbeidet med nærings- og samfunnsutvik-lingen overfor kommunene. Nilsen har jobbet i Kval-sund kommune og Vest-Finnmark regionråd. Opp-gavene har vært knyttet til næringsutvikling ogplanlegging. Nilsen har dessuten vært leder av næ-ringsnettverket til Vest-Finnmark regionråd.

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 9

Planlegger egen skoleVilla-gruppen planlegger åetablere sin egen skole iFinnmark for å sikre lokallaksekompetanse.

Øystein Ingilæ

Selskapet som står bak oppdretts-selskapet Villa Arctic og slakteri-bedriften Kirkenes Processing, sli-ter så tungt med rekrutteringen atde vurderer et eget utdanningspro-sjekt. Foreløpig går prosjektetunder navnet «Villa-skolen».

– Vi holder på med en skisse påhvordan vi kan formidle kunnska-pen vi har opparbeidet om oppdretti Øst-Finnmark. Det gjelder både iforhold til nye- og eksisterende an-satte, sier administrerende direktørJan Fossberg.

Per i dag er det kun HonningsvågVideregående skole som har enegen akvakulturlinje i Finnmark.En stund så det ut som om denskulle opphøre.

– Men heldigvis valgte fylkes-kommunen å beholde denne linjen.Men vi ser helt klart et ytterligerebehov for å sikre næringen kompe-tanse, sier Fossberg.

Selskapet er i kontakt med sko-leverket i Finnmark, og ønsker åetablere en eventuell Villa-skole itett samarbeid med utdanningsin-stitusjonene.

Folk fra nærmiljøetFossberg understreker at å driveoppdrett i Finnmark er noe helt an-net enn å drive oppdrett på Vestlan-det. Derfor kreves det en særskilt

kompetanse. Men vel så viktig vilVilla-skolen være i forhold til re-kruttering av folk fra Nordkalotten.

– Vi ønsker primært folk fra nær-miljøet. Når kompetansen vi etter-spør ikke finnes her, får vi hellerforsøke å få på plass ordninger somsikrer rekrutteringen.

ArbeidsordningerVilla-skolen myntes både mot ung-dom og voksne. Fossberg ser forseg at en ved et eventuelt samar-beid med den videregående skolenkan få til ordninger der elevene fårjobbe hos Villagruppen, ved sidenav undervisningen.

– Vi kan eksempelvis tilby bådehelgejobb og sommerjobb for ung-dom som ønsker å utdanne seginnen havbruk.

Varmer opp tog 2

Statoil har sikret seggrunnen på andre sidenav Melkøya, og vurdereroppvarmingen av tog 2allerede i år.

Øystein Ingilæ

– Vi vurderer fortløpende om viskal starte forberedelsene til nestebyggetrinn i løpet av året. Det av-henger delvis av om vi får justertinn dagens anlegg til tilfredsstil-lende drift, sier informasjonssjefTerje Koiedal i Statoil.

Kommende uke vil Snøhvit-an-legget for første gang kjøres forfullt og sjekke ut om de har fått buktmed problemene som stanset gass-produksjonen i fem måneder i fjor.

– Vi tror at vi har fått ryddet bortflaskehalsene som har hindret pro-duksjonen. Det vil vi få svar på i lø-pet av de kommende dagene, sierKoiedal.

Svarene vil samtidig fortelle omproduksjonsanlegget vil klare å hol-de sine mål for 2010, å levere 4,2millioner tonn flytende naturgass.Det vil si 70 LPG-skip som for hvertur tar med seg naturgass til en ver-di av rundt 200 millioner kroner.

Til sammen vil anlegget ekspor-tere gass for nærmere 14 milliarderi løpet av 2010.

Dramatiske følgerSnøhvit er en gigant i nordnorskmålestokk. Derfor betyr de flestevalg som tas, dramatiske endring-er. For hver utskipning snakkerman om verdier som tilsvarer tiprosent av hele eksportverdien avsjømatnæringen – som fram til idag har vært Finnmarks største inn-tektsgiver. Når man i tillegg snak-ker om 70 utskipninger blir det gi-gantiske tall.

– Men det er veldig vanskelig å

fastslå hvor stor verdiskapningenblir, siden prisene på gassproduk-tene svinger fra dag til dag, sierKoiedal.

Basert på et realistisk anslag, trorhan likevel at man vil kunne kom-me opp i en salgsverdi på bort imot14 milliarder kroner i løpet av2010, dersom det ikke skal skje noehelt uforutsett i gassmarkedet og atde klarer å holde seg til sine mål-setninger.

Begynnelse Selv om dette nærmest er ubegri-pelige tall for et lite fylke somFinnmark, er det sannsynligvis

bare en begynnelse på olje- oggasseventyret.

Statoils planlegging av ytterli-gere opptrapping, som har fått nav-net tog 2, vil bety ytterligere pro-duksjonsøkning. Men det kreveratskillig nye investeringer og enomfattende anleggsvirksomhet.Klondyke-tilstandene for Hammer-fest er derfor på ingen måter over.

– Dersom vi får alt til å fungere iår, vil vi være i gang med prosjek-teringen av byggetrinn to i 2010.Når denne utbyggingen tar til, kanvi ikke si noe om foreløpig. Det vilvi først få svar på når i løpet av for-prosjektet, sier Terje Koiedal.

Villa Arctic vurderer åetablere en egen skole forå sikre kompetanse tiloppdrettsvirksomheten i Finnmark. Foto: Øystein Ingilæ

Informasjonssjef Terje Koiedal sier at Statoil vurderer å starte forberedelsene av byggetrinn to, og har sikret seg eiendommer på andre siden av Melkøya. Foto: Eirik Palm

10 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Enkel og effektiv løsning – skreddersydd for din bedrift

PRO-pakken består av de mest vanlige produkter og banktjenester som små og mellomstore bedrifter har

behov for. Vi er opptatt av å finne effektive og gode løsninger for din bedrift.

Les mer om PRO på www.snn.no/bedrift

lE k

.rfovohteestjeneO-pakk

.snn.noO på wwwer om PRLes m

or dinfforegninsøloevitkeffefffeennfiåvattaptporeiV.

edre btorsellomer som små og mduot vanlige presv de mtår aesn b

fedrior din bffo

sydedder– skrtiv løsninekffeefff

el og Enk

ftedrio/b

ft.edribeodggo

fter hariter oguk

tdd ng

Kjeder seg ikkeHotellkjedene har hop-pet bukk over Nordkyn.Hotelldirektørene måderfor grave i egne lom-mer for å taue inn gjes-tene.

Øystein Ingilæ

– Men endelig skjønner også vi atdet som er bra for naboen er bra foross, sier Maria Sørbø som eier ogdriver Hotell Nordkyn i Kjøllefjord.

Helt siden hun startet på hotelletfor åtte år siden, har hun sett at tu-riststrømmen har passert langt sørfor Hopseidet. Nå vil hun forsøkerå få inn en liten bit av kaka.

Hennes argeste konkurrenter erderfor blitt til de beste venner. I lø-pet av året planlegger alle som dri-

ver innenfor overnattingsbransjenpå Nordkynhalvøya, felles uniform.

– Det har gått opp for oss at vi eren berikelse for hverandre og kanha et stort potensial dersom vi sel-ger Nordkyn i stedet for kun å kon-sentrere oss om våre egne rom, sierSørbø.

Hvit flekkI løpet av de to siste årene har rei-selivsbedriftene i Kjøllefjord, Me-hamn og Gamvik brukt mye tid påå samle seg under paraplyen Des-tinasjon Nordkyn. I år mangedo-bler de markedsføringsbudsjettet –selv om det ikke er snakk de storesummene.

– I år vil vi bruke rundt 500.000kroner til markedsføring. Det erselvfølgelig ikke det helt store be-løpet, men vi tror vi vil kunne gjø-re oss atskillig mer synlig enn om

vi skulle gått ut i markedene hverfor oss.

Det har de prøvd i alle år fram tilDestinasjon Nordkyn ble etablert.Dermed har Nordkyn som reisemålstort sett vært en hvit flekk påkartet.

– Det til tross for at vi har så myefor så mange, sier Sørbø.

Bak kjempenes ryggÅ skulle drive reiselivsvirksomhetbak ryggen til turistmagneteneNordkapp, Kirkenes og Alta er ing-en enkel oppgave.

Her er de fleste reiselivsgigan-tene tungt inne og sørger for mar-kedsføring over hele verden.

– Vi vil selvfølgelig ikke klare åmatche disse. Men klarer vi bare åstyre en ørliten bit av turiststrøm-men utover er vi fornøyd.

For Nordkyn er på ingen måter

akslet for de helt store inntogene oger nødt til å tenke smått. Det skalnemlig ikke mer enn et enkelt buss-last til før det meste av hotellkapa-siteten både i Kjøllefjord og Me-hamn er fylt opp.

Få turisterSelv om det ikke skal mange gjes-tene til for å fylle opp, ville dagensovernattingsbelegg for Hotell Nord-kyn vært døden, om de ikke haddehatt pub og middagsservering.

– Per i dag har vi ikke mer enn30 prosent belegg på rommene. Deter nesten utelukkende tjenesterei-sende som står for det. Selv i som-mersesongen er vi ikke over 40prosent, sier Sørbø.

Gjennom satsingen de når går igang med, håper hun imidlertid atde kan skrive høyere tall når åretssesong skal oppsummeres.

HVIT FLEKK: Maria Sørbø får lite gratis når hun skal markedsføre Hotell Nordkyn. Men nå har reiselivsnæringen i Lebesby og Gamvik kommune gått sammen og skal rendyrke enfelles profil. Foto: Øystein Ingilæ

Reddet avgongongenTuristene sviktet Finnmark,men hotellnæringen rodde seg iland helt på tampen av fjorårettakket være norske overnat-tingsgjester.

– Tallene for desember erikke ferdig, så helheten for 2009er ikke helt klar ennå, sier Bea-te Juliussen ved NordNorsk Rei-selivs kontor i Alta.

Hun kan likevel slå fast atselv om færre utlendinger tokturen nordover, så har reiselivs-næringen holdt fortet. Spesieltslutten av året ble god, med enøkning på sju prosent i novem-ber. Det resulterte i at overnat-tingssvikten i Finnmark kun varpå 0,7 prosent de første 11 må-nedene.

Til sammen hadde reiselivs-bedriftene 336.555 overnat-tingsgjester i perioden. Det varkun en nedgang på 2.300 i for-hold til forrige sesong.

36 523 russere fylte i fjorhandleveskene med såmye varer at de måttefylle ut registrerings-skjema da de passertegrensen på Storskog.

Øystein Ingilæ

Kontorsjef Raymond Välitalo vedØst-Finnmark tollsted har ikkeoversikt over hvor mye russernelegger igjen i kroner og ører. Hankonstaterer likevel at antall russeresom overskrider beløpsgrensen forregistrering er i kraftig vekst.

– Det store flertallet av disse erhelt vanlige russere på handelstur iKirkenes, framholder Välitalo.

Og det skal ikke så mye regne-kunnskap til for å slå fast at russer-ne tok med seg varer for ti-tallsmillioner kroner.

Femdoblet Mens antall grensepasseringermellom Norge og Russland harholdt seg stabilt på mellom 100- og110.000 personer de siste seksårene, har handelen mer enn fem-doblet seg i samme periode.

– Alle russere som skal inn tilRussland må fylle ut et eget skje-ma, dersom de har kjøpt varer former enn 313 kroner. Her har vi setten kraftig vekst hvert år siden2004, sier Välitalo.

Færre vogntogAntall vogntog som ble sendt medvarer over den samme grensenskrumpet på sin side kraftig inn. Ifjor passerte nemlig ikke flere enn395 trailere Storskog. Det er 300færre biler enn i toppåret 2006.

Dette kan imidlertid forklaresmed at russiske myndigheter i 2008stanset all import av norsk sjømat.Fra 2008 har samtlige sjømatek-sportører måtte ha en særskilt god-kjennelse fra De russiske veteri-nærmyndighetene for å komme innpå det russiske markedet.

Før de fikk denne på plass skul-le hver enkelt produksjonsbedriftinspiseres av russiske veterinærer.Det har tatt tid, og først i fjor høstfikk store oppdrettere som GriegSeafood i Alta og Villa Arctic iKirkenes de nye eksporttillatelsenepå plass.

I mellomtiden har disse vært ute-stengt fra det russiske laksemarke-det. Det har gitt store utslag på ut-førselsstatistikken.

I løpet av 2009 ble det fortollet4.890 tonn varer som ble eksporterttil Russland over Storskog.

Andre vei var kvantumet pådrøye 2.450 tonn. Også det er enkraftig nedgang siden toppårer2007 da det ble innført 6.600 tonnvarer over grensepasseringen.

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 11

ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg

• brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler • datanett

• ITV • belysning • mobiltelefoni etc.

NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN:Postadresse: Petter Gagama AS

Postboks 12 139616 Hammerfest

Leveringsadresse: Brenneriveien 7firmapost@gagama.nowww.gagama.no

VIKTIGE TELEFONER:Vakttelefon: 78 42 75 20Sentralbord: 78 42 75 20Økonomi: 78 42 75 28Daglig leder: 78 42 75 22Avd. leder elektro: 78 42 75 23Avd. leder svaksrøm: 78 42 75 24

VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR:

Foto: Eiliv Leren

Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 HammerfestVaktlf.: 78 42 75 20firmapost@gagama.no • www.gagama.no

• Peter Gagama AS er fylkets største

elektroentreprenør og er lokalisert i

Hammerfest. Firmaet arbeider målbevisst

mot olje og gassvirksomheten som

har fått sitt inntog i Hammerfest

med Snøhvitutbyggingen.

• Firmaet har fagarbeidere innenfor

elektrikere, automatikere og svakstrøm,

samt ingeniørkompetanse på flere felt.

• Petter Gagama AS er registrert foretak i

Achilles som er en kvalifikasjonsordning

for anskaffelser til olje og gassindustrien.

Dette betyr en målrettet satsing på

HMS/KS i bedriften.

Bedriften har også sentral godkjenning

for brannvarsling og nødlysanlegg.

• I forbindelse med Snøhvit LNG

samarbeider vi med Statoil Hydro

og NCC i driftsfasen.

• På skipsiden har vi oppdrag

for supplytjenesten og slepebåter

til anlegget

• Firmaet har fagarbeidere innenforelektro, automasjon og tele/data, samt ingeniørkompetanse på flere felt.

• I forbindelse med Hammerfest LNGutfører vi arbeid for Statoil, NCC, ABBog øvrige aktører.

• På skipssiden har vi oppdrag for supplyfartøy og slepebåter.

Flere handlenett passerer grensa

REGISTRERER FLERE: Kon-torsjef Raymond Välitalo ved Øst-Finnmark tollsted forklarer økning-en med at det er vanlige russere påhandletur. Foto: Øystein Ingilæ

HANDLER MER: Flere russere handler så mye i Øst-Finnmark at demå registrere seg. Foto: Kåre M. Hansen

Tror på om-dømmearbeidKommunikasjonssjef TrondMagne Henriksen i Finnmarkfylkeskommunetror at kommu-ner som jobbermed omdømmekan lykkes bedremed næringsut-vikling.

– Slike investeringer kan ab-solutt lønne seg. Det viser alleundersøkelser, sier Henriksen.

Han tror derfor at de somallerede er i gang med egne om-dømmeprogram etter hvert vilkunne høste betydelige gevin-ster, både gjennom bolyst samtat næringsaktører i større gradsøker disse områdene.

Egenkapitalen spekulert bortFlere tørrfiskprodusenter i Lo-foten har tapt hele egenkapita-len på valutaspekulasjoner.

Tapene er så dramatiske at devil få konsekvenser for årets Lo-fotfiske. Til sammen har fiskeri-bedriftene som deltok i valuta-spekulasjonen bokført et tap påfinans på over 200 millionerkroner i 2009.

Inn i nye lokalerNordkapp næringshage flytter inni nye lokaler ved Bryggen Hotell iHonningsvåg. Anlegget er nyligrenovert for nærmere ti millionerkroner for å skaffe næringshagenmoderne fasiliteter.

I samme miljø skal også oljevern-selskapet Arctic Protection ha base.Dette selskapet er en fusjon mellomtidligere Mapo AS og flere bedrifteri Harstad og omegn, og får herettersitt hovedkontor i Honningsvåg.

12 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Vi bidrar til utvikling i nord!

Aibel AS, med regionkontor i Hammerfest, er et av de største norske serviceselskap somprosjekterer, bygger, vedlikeholder og oppgradererproduksjonsanlegg for olje og gass. Med vår lange erfaring og høye kompetanse hjelper vi våre kunder til å oppnå økt olje- og gassproduksjon.

www.aibel.com Energy to perform

Finnmarksfiskerne tapte 134millioner kroner på torskensom følge av markedssvikteni fjor.

Øystein Ingilæ

I tillegg måtte de svi av atskilligmer diesel enn året før. Kvantums-messig økte nemlig fangstene medover sju tusen tonn i forhold til2008-sesongen.

Til sammen leverte finnmarks-flåten 47.000 tonn torsk til en ver-di av 516 millioner kroner. Året førvar tilsvarende tall 40.000 tonn og650 millioner kroner, ifølge tall fraNorges Råfisklag.

Det betyr at gjennomsnittspri-

sene per kilo torsk falt fra 16,34 til10,98. Det er en inntektsreduksjonpå 50 prosent per kilo torsk.

Året som er tilbakelagt ble like-vel ikke noe kriseår for fiskeri-næringen i Finnmark. De økte kvo-tene og gode fangstforhold påslutten av året, sørget for at fisker-ne kom seg relativt greit ut av etpresset år.

Tar man for seg de to viktigstefiskeslagene for finnmarksfiskernesom er torsk og hyse, klarte de å be-grense inntektstapene til drøye 80millioner kroner. Sett i forhold tilat markedene i hovedsak lå nedefor telling som følge av uballansenpå finansmarkedet, er dette kun enbeskjeden reduksjon.

2009 hørtes verre ut enn det var. På de to viktigste fiskeslagene torsk oghyse, var inntektssvikten kun på 80 millioner kroner for finnmarksflåten.

Foto: Lotte Ruge

Aldri før har Finnmarkeksportert mer sjømatenn under finanskrise-året 2009.

Øystein Ingilæ

Blodferske eksporttall viser nemligat fiskeri- og havbruksnæringen iFinnmark sendte ut varer for over2,1 milliarder i løpet av fjoråret.Det er en vekst på nærmere 300millioner kroner sammenlignetmed året før.

Men statistikk forteller ikke helesannheten. For det er først ogfremst laksenæringen som har sør-get for rekordtallene. I løpet av2009 eksporterte oppdrettsnæring-en i Finnmark 18.500 tonn til etmarked som skrek etter laks pågrunn av at oppdrettsnæringen iChile har bukket under på grunn avsyk fisk.

Bare glade lakser– Norsk hav-bruksnæring har kun hatt ett bedreår. Det var i 2000, sier analytikerKlaus Hatlebrekke i DnB Nor Mar-ket.

Han beskriver 2009 som et fan-tastisk år. Spesielt med hensyn tilde bekymringene året startet med.

For også innenfor oppdrettsnæ-ringen skapte finanskrisen mangebekymringer.

SnuddeSå snudde det meste. I stedet for atfinanskrisen skulle dra med seg

oppdrettsnæringen har oppdretter-ne opplevd det stikk motsatte. Næ-ringen leverte i stedet sitt nest bes-te år noen sinne.

Til sammen kunne norske opp-drettere note seg et overskudd pånærmere cirka fem milliarder kro-ner i 2009.

– Både laks og pelagisk har hattet særdeles bra år. Hvitfisk sektorenhar på sin side ikke klart å levere,og har gått kraftig tilbake. Men settunder ett har to av tre sektorer gåttmeget godt. Det er bra og sørger forat 2009 har vært et meget godt sjø-matår, sier Klaus Hatlebrekke.

Klarte segSelv om hvitfisknæringen har gåttkraftig tilbake, har fiskekjøperne iFinnmark likevel klart seg relativtbra, spesielt i Øst-Finnmark. Dehar kunnet kompensere mye avinntektstapene fra torsk, med pro-duksjon av kongekrabbe – selv omkrabben på langt nær opplevdesamme priser som året før.

Helt øst i fylket klarte fiskein-dustrien i tillegg til å hente segkraftig inn på slutten av året. I løpetav årets siste måned ble det nemligprodusert det remmer og tøy kun-ne holde.

– Vi har aldri tidligere opplevden bedre sesongavslutting enn ifjor, sier Aker Båtsfjord-sjef PerGunnar Hansen.

Han tror de vil få mange utfor-dringer i løpet av kommende år,men er likevel optimistisk.

Vi har aldri tidligere opplevd en bedre sesongavslutting enn i fjor, sier Aker Båtsfjord-sjef Per Gunnar Hansen.Foto: Gøran P. Opanashchuk

Tapte 140 mill.på torskefallet

Satte rekord midt i krisa

Ann Kristin Kvalsvikslikker sårene etterfinanskrisen som sørgetfor selskapets verstesesong på over 90 år.

Øystein Ingilæ

Fiskekjøperen fra Akkarfjord uten-for Hammerfest, regner nemligmed at deres andel av finanskrisenbeløper seg til et tap på en millionkroner. Fiskebruket lå for langt vesttil at de kunne kompensere torske-tapene med krabbeproduksjon.Derfor sved selv ikke ressurskrisenpå slutten av 1980-tallet, like hardtsom fjoråret.

Unngikk vinterenSelv om en betydelig andel avegenkapitalen nå er spist opp, kan hun likevel trøste seg med at det kunne vært langt verre. I motsetning til fiskeribedrifterlengre sør, står finnmarkskjøp-erne ennå ikke på trappa til skifte-retten.

De holdt seg stort sett unna fjor-årets vintersesong da fiskeprisenefortsatt lå skyhøyt over det marke-det ville betale. Da vårtorskefisketstartet var minsteprisene allerede såredusert at finnmarksbedriftenefikk noen lunde igjen det de haddegitt for fisken.

Da sto det langt verre til i Lofo-ten. Her ble hele lofotsesongenkjøpt inn før Norges Råfisklag sat-te ned minsteprisene. Da lofotfis-ken skulle ut på markedet var bun-nen falt ut. Nylig har Nordlands-banken anslått at hele ni av ti fiske-bruk sannsynligvis ender i skifte-retten i løpet av året.

Skjermet sine egneAkkarfjords hjemmeflåte som be-står av 12-15 fartøy, ble så langt det

lot seg gjøre skjermet da torske-markedet lå på bunnen.

– Selv om vi kjørte en knallhardråstoffkontroll, valgte vi ikke å lavåre egne fiskere bli stående uten le-veranser men kjøpte selv om vi måt-te gjøre det med tap. Vi ser på detsom en investering for framtiden.

Ann Kristin Kvalsvik har nemligingen planer om å trappe ned meddet første. Hun investerte likegodt

i nytt graderings- og pakkesystempå slutten av fjoråret. Tross milli-ontapet tror hun nemlig på jevnoppgang – basert på selskapetsover 90-årige historie.

– Næringen går i bølger og opp-turen vil komme.

Om bunnen for torskemarkedeter nådd, vil hunn ikke gi noen enty-dige spådommer om. Annet enn atde valgte å investere i utstyr for en

halv millioner kroner i selskapetsannus horribilis.

Mens fiskekjøperne i Vest-Finn-mark har fått merke trykket av fi-nanskrisen, har kollegene i østkommet seg greit ut av krisen.

Kjell Olaf Larsen ved Båtsfjord-bruket AS, regner med et pentoverskudd. Først og fremst takkerhan en god sesongavslutning fordet, samt at de kunne spe på med

litt krabbeproduksjon selv omkrabben ikke hadde samme betyd-ning som året før.

– Helt klart var det høstseongenmed fritt fiske som drog opp. ForBåtsfjords del har vi ikke hatt størrehøstsesong på over 20 år, sier Lar-sen.

Det sørget for at de kunne henteinn mye av sine tapte slag tidligere isesongen.

Rekruttere fra Europa?NAV EURES hjelper deg

Mer informasjon på www.eures.no

FINNMARK NÆRINGSLIV Fredag 29. januar 2010 13

Skadeskutt, men ikke flåddAnn Kristin Kvalsvik beskriver 2009 som bedriftens annus horribilis. Hun har likevel valgt å bruke kriseåret til å investere i automatisk sorteringsanlegg for fisk. Foto: Helle Østvik

Jon Oldernes stikkersnart knappenål num-mer 78 i kartet. Byggeva-rekjeden konkurrenteneblåste av for ti år siden,er blitt milliardbutikk.

Øystein Ingilæ

Fra Lindesnes i sør til den yttersteFinnmarkskyst har Byggtorget-lo-goen jevnelig poppet opp siden1997. Da fikk gründeren fra Vadsømed seg 15 nordnorske byggevare-butikker til å danne en egen kjedefor ikke å bli presset ut av de store.Siden har det ballet på seg.

Målet er hundreOldernes som har tittelen kjedeut-vikler, har overlatt sjefsstolen tilOle-Magne Kleven, mens han selvstadig er på farten i jakten på ytter-ligere medlemmer.

– Ettersom vi snart har 78 butik-ker i Byggtorget, tør vi å si at måleter hundre og en utsalgsomsetning påto milliarder kroner, sier Oldernes.

Så langt har kjedens samledeomsetning passert 1,2 milliarderkroner. Av det utfaktureres over500 millioner kroner fra hovedkon-toret i Vadsø.

Sparer folkVed hovedkontorets forholdsvis

beskjedne lokaler i Vadsø, sørger11 ansatte for at medlemsbedrif-tene drar nytte av kjedesamarbei-det. Det vi si at de får de beste til-budene, rikelig med reklame og etprissettingssystem som sørger forat hver medlemsbedrift sparerminst ett halvt årsverk hver på pri-sjusteringsarbeid.

– Når det sier bipp i Tromsø, så

registreres det her i Vadsø. Her harvi utarbeidet registreringssystemsom sparer medlemmene for massejobb. Det har vært med på å gjøreByggtorget attraktiv for stadig flerebyggevarebutikker, sier Oldernes.

VadsøturMedlemsbedriftene som eier cirka80 prosent av aksjene i kjeden, harikke kommet av seg selv. Jon Ol-dernes har fartet land og strandrundt i jakten på nye medlemmerog har hele tiden nye navn på blok-ka. For noen sitter det langt inne åbytte samarbeidspartnere. Denmest gjenstridige brukte Olderneshele sju år på å overbevise at Bygg-torget var best.

Alle hentes nordover til Vadsø.Det samme gjelder alle byggevare-leverandører som de kjøper varenehos.

– Det er viktig å skape relasjo-ner. Vi tar våre samarbeidspartnerehit til Vadsø, hvor vi forteller demom byens historie, om oss selv ogvåre mål slik at vi kan bli ordentligkjent, framholder Oldernes.

Byggtorget er derfor en av destore rekruttererne av overnattings-gjester til Vadsø.

– Vi bruker mye tid på å gi vårekontakter en skikkelig finnmarks-opplevelse. Det tror jeg vi får myeigjen for, sier Oldenes.

BransjekunnskapNår gründeren selv forteller omoppbyggingen av selskapet, er detbare så vidt at sjefen Ole-MagneKleven slipper til ordet.

Kleven har imidlertid oppgavenmed å holde orden i sakene og sør-ge for at de hele tiden er oppdatertmed utviklingen innenfor bygge-bransjen. Det er nemlig en beintøffbransje, der de fleste andre kjedene

består av internasjonale konsern.– Bransjekunnskap er avgjø-

rende for å kunne yte et godt tilbud.

Vi bruker store ressurser på å følgetrendene, sier Kleven.

Samtidig jobber selskapet stadig

med nye tjenester som sørger for atmedlemsbedriftene kan framståsom komplette byggevareleveran-dører. Blant annet har de en egenavdeling for nøkkelferdige hus,BT-bygg.

– Det er viktig at vi kan hevdeoss i konkurransen med andre. Dethar vi klart gjennom arbeidet somer gjort, sier Kleven.

En vesentlig del av suksessen til-legger han at Jon Oldernes hele ti-den har vært tro mot konseptet somble spikret da Byggtorget ble eta-blert i 1997.

14 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

Kongensgate 1-3 NO-9915 Kirkenes Tlf: +47 78 99 59 00Fax: +47 78 99 59 01rica.arctic.hotel@rica.no

Pasvikveien 63 NO-9915 Kirkenes Tlf: +47 78 99 14 91Fax: +47 78 99 13 56rica.hotel.kirkenes@rica.no

...til våre trivelige hoteller i Kirkenes. Kontakt oss for tilbud,

vi skreddersyr etter dine ønsker.

Hammerfest!Vertskommunen for Snøhvit LNG, en kommune i vekst.

Se hva som skjer på: www.hammerfest.kommune.no

Henter Norge nordover

Jon Oldernes (til venstre) vil i løpet av våren kunne prikke inn medlem nummer 78 i Byggtorget. Det betyr atdaglig leder Ole-Magne Kleven kan notere ytterligere vekst. Foto: Øystein Ingilæ

Høyest ledigheti FinnmarkFinnmark hadde høyest andel ar-beidsledige ved utgangen av janu-ar. Totalt 4,2 prosent av arbeids-styrken var registrert som heltledige ved utgangen av måneden.Oslo har nest høyest ledighet i lan-det, med 4,1 prosent, mens gjenn-omsnittet for hele landet er 3,3 pro-sent.

Ledigheten økte med 700 perso-ner i januar. Dette innebærer at85.100 personer er registrert somhelt ledige hos Nav. (ANB-NTB)

FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 30. januar 2010 15

Mange eksperter hardømt oppdrettstorskentil døden. Arnkjell Bø-geberg i Troll Fish ASgir likevel ikke oppkampen uten sverdslag.

Øystein Ingilæ

Finnmarks eneste torskeoppdrettersom holder til i Trollbukt i Lakse-fjord, har siden 2006 brukt nær-mere 20 millioner kroner i forsøketpå å skape en levedyktig næring.

Lave oddsNå har han alle odds mot seg etterat torskemarkedet klappet sammenfor et drøyt år siden.

For å få regnestykket til å gå i hoptrenger han rundt 35 kroner kiloenfor å berge investeringene. Det sis-te året har markedet ikke vært villigtil å gi mer en 20 – 25 kroner.

Bøgeberg tror likevel han har enørliten sjanse til å klare seg. Selska-pet ble nemlig ikke grepet av ele-fantsyken da investormiljøene kas-tet penger inn i næringen ogbeordret oppdretterne til å sette utmest mulig torsk i sjøen. Nå harhan kun 170.000 torsk svømmendei mærene.

Nye bein– Vi hadde selvfølgelig planer omstor virksomhet også vi, sier Bøge-berg.

Men i motsetning til andre tor-skeoppdrettere så han for seg en

vekst over lang tid. Det er han i dagsjeleglad for.

– Selv om prisene akkurat nåikke dekker kostnadene, tror jeg li-kevel vi vil komme til et punkt dervi får ballanse.

Men han understreker at det lig-ger mye forsknings og utviklingsar-beid i virksomheten, og de jobbermed prosjekter som sannsynlig-vis vil være med på å revolusjoneretorskeoppdrettsvirksomheten i fram-

tiden. Dette er arbeid de i all hoved-sak må dekke av egen konto.

– I mellomtiden får vi forsøke åutvikle en rimeligere oppdretts-form, kombinert med andre bein åstå på, sier Bøgeberg.

Han har blant annet en avtalemed Aker Nordkyn om kongekrab-be-samarbeid, samt at han vurdererå få på plass oppfôring av torsksom kan benyttes av industrien i detorskefattige periodene av året.

Arnkjell Bøgeberg har ikke tenkt å legge seg ned å dø, selv om bunnen har falt ut av torskemarkedet.

Utfordres av trollet marked

16 Lørdag 30. januar 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV

– og få 1000 kroner

Hver måned honorerer vi det beste tipset med 1000 kroner.Flax-lodd til alle tips som bidrar til sak i avisa.

Slik tipser du oss:Ring oss på tlf. 78 95 55 15

Bruk e-post: desk@finnmarken.noSMS/MMS: Send til 2097 med kodeord dftips

din hverdag – hver dag