Folkehelseinstituttets smitteverndager 2006 Nasjonalt folkehelseinstitutt, 31. mai og 1. juni 2006

1

Folkehelseinstituttets smitteverndager 2006Nasjonalt folkehelseinstitutt, 31. mai og 1. juni 2006

Utvalgsleder Bjørnar Eikebrokk, Forskningssjef, Dr.

SINTEF Byggforsk, Avd Vann og miljø [email protected]

Ekstern evaluering av Giardia-utbruddet i Bergen 2004

2

Folkehelseinstituttets smitteverndager 31. mai og 1. juni 2006

Giardia-epidemi i Bergen høsten 2004

29. oktober 2004:– Smittevernkontoret i Bergen blir informert av Haukeland

Universitetssjukehus (HUS) om at 27 tilfeller av giardiasis var blitt diagnostisert de siste 2 uker av oktober. Dette tilsvarer nesten en normal årsforekomst

1. november 2004:– Faglig kriseledelse etablert, med representanter fra:

• Byrådsavdeling for helse og omsorg• Helsevernetaten/Smittevernkontoret• Kommunens VA-etat• Mattilsynet• Kommunens informasjonsetat

3


Kriseledelse og jakt på smittekilde

Krisegruppen 5. november 2004:

Parasitten Giardia lamblia er årsakenVannkilden Svartediket er smittekilden

Uttalelsen var basert på:– Giardia spres ofte via drikkevann– Vannanalyser viste 5 Giardia cyster per 10 liter, noe

som er høyere enn normalt bakgrunnsnivå– Intervjuer av smittede

• En stor andel drakk 4 liter kranvann eller mer daglig

• En stor andel drakk vann fra Svartediket

Kokeråd og kokepåbud blir gitt

4


Slekten GiardiaArter av slekten Giardia som gir infeksjon hos mennesker går under flere navn: Giardia duodenalis (tolvfingertarm), Giardia intestinalis (tarm), Giardia lamblia

Opprinnelig navn: Cercomonas intestinalis (Lambl 1859)Omdøpt i 1915 til Giardia lamblia (til ære for Giard and Lambl)

Verter: menneske, storfe, sau, hund, bever, vannrotte, kanin, m.fl

Minst 7 ulike grupper av genotyper: A-G • Bare A og B er påvist hos mennesker

Mange vannbårne Giardia-epidemier har vist seg å være forårsaket av kloakkpåvirket drikkevann

Dette var det første dokumenterte vannbårne utbruddet av giardiasis i Norge, og det var stort, også i europeisk sammenheng

5


Trofozoitter (9-21 μm) 2 cellekjerner, 8 flageller, festeplate (tarmveggen)

Cyster 10-15 μm x 7-10 μm 4 cellekjerner rel. tykk cellevegg (0.3 μm)

Giardia - livssyklus

6


Om Giardia og Cryptosporidium (Smith et al 2006)

7


Ekstern granskning

• Omfattende intern rapportering høsten 2004/vinter 2005

• Eksternt utvalg for evaluering av Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004 ble oppnevnt av Byrådet i Bergen 6. juli 2006

• Utvalgets rapport ble overlevert Bergen Byråd 18. mai 2006 med tilhørende pressekonferanse

8


Utvalgets sammensetning

• Bjørnar Eikebrokk, forskningssjef, dr. ing. (utvalgsleder), SINTEF Vann og miljø

• Karl Olav Gjerstad, seniorinspektør, Mattilsynet i Rogaland• Eilif Rytter, kommuneoverlege/fungerende

smittevernoverlege, Helse- og velferdsetaten, Oslo kommune• Svein Hindal, assisterende fylkeslege, Fylkesmannen i

Hordaland• Gisle Johanson, informasjonssjef, Hydro Olje og Energi,

Bergen• Jon Røstum, forsker, dr. ing. (sekretariatet), SINTEF Vann og

miljø.Seniorrådgiver Erik Jersin, SINTEF Teknologi og samfunn, har bistått utvalget som fast rådgiver

9


Utvalgets Mandat• Årsaken til at smitten oppsto• Vannkvaliteten i Bergen før og etter smitten ble påvist• Tryggheten i Svartediket som drikkevannskilde de nærmeste årene• Nødvendigheten av å fremskynde de varslete tiltakene for å sikre

god vannkvalitet• Om de som ble berørt av smitten fikk adekvat behandling og

tilstrekkelig informasjon• Hvordan det faglige og politiske ansvaret ble ivaretatt fra

forekomsten av Giardia-smitten ble kjent• Informasjonsspredning og informasjonsberedskap innad i

kommunen og informasjonskanaler til nabokommunene• Prøvetakingsmetoder og analysemetodikk - identifisering av

mistenkt smitteagens• Kommunens veiledning, kontroll og oppfølging av eiere av kloakk-

anlegg, septiktanker og andre installasjoner/aktiviteter som kan medføre tilsig av forurensing

10


Fra det eksterne evaluerings-utvalgets rapport….

11


Evalueringsapportens innhold – kapittel 1-7

Rapportens er strukturert i 7 kapitler og 3 hovedtema: 1)før utbruddet, 2)under utbruddet og 3)etter at utbruddet ble

kjent

Før utbruddet

4Innledning, mandat, tolkning m.v

2

Lover, forskrifter, planverk

3

Sammen-drag

Under utbruddet

5

Etter utbruddet

6

Utvalgets konklusjoner

og anbefalinger

7

1

12


Granskningsmetodikk (STEP)

• STEP (Sequential Time Events Plotting/Sekvensielt tids- og hendelsesdiagram) er brukt for å illustrere og analysere hendelsesforløpet og de ulike aktørenes handlinger, beslutninger og eventuelle unnlatelser før, under og etter at epidemien brøt ut.

To diagrammer: – STEP diagram før utbruddet ble definert – STEP diagram under og etter at utbruddet ble

definert

13


Politiske, nasjonale myndigheter

Helsetilsynet

Sttatens Nærings-middeltilsyn (SNT) / Mattilsynet (sentralt)

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Befolkningen, inkl. eiere av private avløpsanlegg

NA

SJO

NA

LT N

IVÅ

Myndighetene vedtar Drikkevanns-forskriften av 1995

VA-etaten i Bergen kommune tar rutinemessige vannprøver av Svartediket for analyse i hht. forskrift.Prøvene viser ”normalt” nivå av mikrober, senest ult. Sept. -04

Fastlegene

2004

Lokale myndigheter tillater bygging av boliger i nedslagsfeltet.

Kontor for teknisk hygiene

Mattilsynet i Bergen

Lokale politiske myndigheter i Bergen

VA- etaten i Bergen kommune (eier og

driftsorg.)

Myndighetene endrer Drikkevannsforskriften.

4/12-2001. (Gyldig fra 1/1-2002)

Hovedplan for 1997-2007 vedtas for:1). Vannforsyning2). Avløp og vannmiljø.

23/3-1998

TID

Navneskifte: * Næringsmiddeltilsynet* Kontor for miljørettet

helsevern1/1-1998

Giardia-epidemien i Bergen 2004 Tids- og hendelsesdiagram (STEP)

FØR UTBRUDDET

Bergen kommune utfører Risiko- og Sårbarhets-

analyser (ROS).1999

1. Sannsynligheten for Giardia i drikkevannet vurderes ikke.2. Manglende klausulering for Svartedikets nedslagsfelt.

Prøvene viser periodevis høye E-Coli-verdier. Dette tolkes som ”normalt”.Kloreringen kontrolleres ikke.

Bergen distriktskontor av Mattilsynet

etableres 1/1-2004

Smittevernkontoret ber fastlegene om å oppgi faks nr. og/eller e-post-adresse.

Kun 50% av fastlegene registrerer sitt faks nr. og bare 10 oppgir sin e-post-adresse. Helsevernetaten

følger ikke opp dette.

Mattilsynet (sentralt) etableres. 1/1-2004

5 svikt i desinfeksjons-trinnet ved Svartediket i 2003.

Bergen kommune omorganiserer: VA-etaten = Bestillerenhet.

Bergen Vann KF = Drifts- og vedlikeholdsorganisasjon.

1/7-2004

Bystyret godkjenner vannforsyningen i Bergen

i hht. Drikkevanns-forskriften av 1995, herunder planene

for Svartediket.22/2-1999

19991997

Bystyret påpeker at nedbørfeltsom ikke har gode nok klausulerings- bestemmelser, må oppdatere disse. Dette følges ikke opp.

Bergen kommune bygger nytt fullrenseanlegg med to

barrierer i Svartediket.2004-2007

. . . . . . . . . . . .

”Normer for vannkvalitet” utgis som supplement til Drikkevannsforskriften av

1951. Advarer mot GIARDIA. 1987

Målhefte (”Våre mål mot

år 2000”)utgis 1989.

Helsevernetaten etableres:* Miljørettet helsevern

* Smittevernkontor* Samfunnsmedisin

Private boliger bygges i nedslagsfeltet for

Svartediket 1947 ------1987

Avløpsanleggene gjøres ikke til gjenstand for tilfredsstillende kontroll og vedlikehold

Lang tidshorisont for utbyggingsplanene for Svartediket.

A K T Ø R ER

XXX Aktør, hendelse eller aktivitet

Avvik fra regelverket eller mulig sikkerhetsproblem

TEGNFORKLARING:

Informasjonsflyt eller sammenheng mellom hendelser

Myndighetene vedtar

Drikkevanns-forskriften av 1951.

1. Vannverkseier (Bergen kommune) kan ikke dokumentere at Svartediket ble godkjent i hht. Drikkevannsforskriften av 1951.2. Kommunen følger heller ikke opp Drikkevannsforskriften av 1995 mht. søknad om godkjenning innen 1/1-1996 og formell klausulering. Byggetillatelser burde ikke vært innvilget.3. Godkjenningsmyndigheten (kommunestyret) følger ikke opp krav om godkjenning og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av vannverk. 4. Det kommunale Næringsmiddeltilsynet gjennomfører ikke tilstrekkelig tilsyn/kontroll med offentlige og private avløpsanlegg i området og gir ikke pålegg om gjennomføring av tiltak.

Myndighetene endrer Drikkevannsforskriften.

4/2-2004.

Gjerde og Robertson utgir rapport om

parasitter i drikkevann.2000

1. Næringsmiddeltilsynet og Bergen kommune følger ikke opp forskriften mht. doble barrierer innen 1/11-2003.2. Planer for Svartediket var godkjent i 1999 forutsatt at barrierene var etablert innen 2007. Planen prioriterte bruksmessige hensyn framfor helsemessige.3. Det blir ikke tatt nok hensyn til Gjerde og Robinsons rapport om parasitter i drikkevann?

14


Politiske, nasjonale

myndigheter

A K T Ø R ER

XXX

Mattilsynet (sentralt)

Nasjonalt folkehelse-

institutt

NA

SJO

NA

LT N

IVÅ

Legevakten og primærh.tj. opdager de første sykdoms-tilfellene. Melding sendes til Smitte-

vernkontoret.26/10 – 27/10-04.

Bergen Vann KF intensiverer

prøvetakingen

For liten analysekapasitet ved Haukeland Universtitetssjukehus (4/11. Forbedres i løpet av etterfølgende uke.)

HUS varsler om mulig Giardia-utbrudd (27 stk. siste 2 uker).

29/10-04

Smittevernkontoret innkaller til møte.

Felles kriseledelse etableres.1/11-04

UTBRUDDETDEFINERT

(29. OKTOBER 2004)

TID2004

Mattilsynet foretar de første dybdeintervjuene

av pasienter.1/11-04,

Nasjonalt Folkehelseinstitutt sender to eksperter til faglig

krisegruppe for hjelp til analyse av smitteveier.

4/11-04

KR

ISE

LED

EL

SE

Helsebyråden anbefaler koking av vann fra Svartediket.

4/11-04

BV KF omkobler forsyningsområdet fra

Svartediket gradvis fra ca. 25.000 til 6.700 personer

Smittevernkontoret sender fax til fastlegene.

2/11-04

HUS mottar avføringsprøver

Fastlegene sender avføringsprøver

Felles kriseledelse identifiserer Svartediket

som smittekilde basert på vannprøver og dybde-intervjuer. Kokeråd og kokepåbud utstedes.

5/11-04.

Helsevernetaten/Smittevern-

kontoretBergen

distr.kontor av Mattilsynet

Lokale politiske myndigheter i

Bergen

VA- etaten i Bergen

kommune

Bergen Vann KF (drift)

Smitten oppstår

BV KF forserer installasjon av UV-anlegg i forhold til opprinnelig plan

Utspillene var ikke koordinert med Smittevernkontoret

Fastlege sender melding 15/10-04

Helsebyråden hevder i avisintervju at koking av

drikkevannet er unødvendig.

3/11-04

BK utgir smitte-info på 12 språk

10/11-04

BK opphever kokepåbudet.

21/12-04

Befolkningen informeres gjennom

massemedia.2/11-04

Befolkningen får kokeråd / påbud

gjennom massemedia.

4-5/11-04

Kriseledelsen arrangerer daglige pressekonferanser.

4-12/11-04

Under krisen følges tidligere organisasjonsmodell

Mattilsynet tar vannprøver.

3/11-04

1. Mangelfull info- beredskap hos Helsevernetaten.2. Sender faks med til dels motstridende innhold.

Statens Helsetilsyn påser at Bergen kommune har en

tilfredsstillende smittevernplan.

HUS kobler inn smittevern-spesialister

Befolkningen får tilgang til smitte-info på 12 språk.

10/11-04

Mangelfull analyse-kapasitet i Norge for Giardia i drikkevann.Prøver må sendes til Sverige.

Bergen Vann stopper utgivelsen av spesialutgave

om Giardia.

2005

Befolkningen

Bergen Legevakt

Fastlegene

Haukeland Universitets-

sjukehus (HUS)

Massemedia

Smittevernloven av 1995 revideres. Heretter kreves

smittevernplaner.

Nye medisiner prøves ut

HUS gir tilbud om undersøkelse og behandling av langtidssyke.

Januar 2005

Meldingsrutinene ble ikke fulgt for påviste tilfeller i

henhold til forskiften

Flere legekontorer har mange pasienter med mage-/tarmsymptomer uten å melde mistanke

om utbrudd

Faglig uenighet avdekkes.

TEGNFORKLARING:

Informasjonsflyt eller sammenheng mellom hendelser

Avvik fra regelverket eller mulig sikkerhetsproblem.

Pasientene og henvisende leger kunne ha fått bedre informasjon/tilbakemeldingfra HUS.

Smittevernplanen mangler enkelte bestemmelser om

informasjon og samhandling.

UTBRUDDETDEFINERT

(29. OKTOBER 2004)

Aktør, hendelse eller aktivitet Giardia-epidemien i Bergen 2004 Tids- og hendelsesdiagram (STEP)

UNDER OG ETTER UTBRUDDET

15


Grundig gjennomgang av drikkevannsforskriftene

• Godkjenningsplikt innført i 1954• Advarsel mot Giardia allerede i 1987• Krav om ny godkjenning i 1996 og 2001/2002• Drikkevannsforskriftene krever dobbelt hygienisk sikkerhet/minst 2

hygieniske barrierer

Drikkevanns-forskriften av 1951/Infoskrift av 1971

Kvalitetsnormer for Drikkevann av 1987

Drikkevanns-forskriften av 1995

Drikkevannsforskriften av 2001 /endringsforskriften av 2004, med tilhørende veiledere

16


Trusler

Mulig skade

Hygieniske barrierer i Svartediket vannforsyningssystem

Skader oppstår når sikkerhetsbarrierer mangler eller har svakheter (“hull”)

Kilde/Klausulering

Inspeksjon

Vannbehandling

Etc.

17


Kilde: Råvannskvalitet i Svartediket 2004

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

01-jan 29-jan 26-feb 25-mar 22-apr 20-mai 17-jun 15-jul 12-aug 09-sep 07-okt 04-nov 02-des 30-des

Ne

db

ør

(mm

)

-40

-20

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Fa

rge

(m

g P

t/l)

, E

.co

li/T

KB

(a

nta

ll/1

00

ml)

NedbørFargetallSvartediket E.coli, TKBTarlebø E.coli,TKBMulen E.coli,TKB

Illustrasjon av sviktende kildebarriere - hver høst

18


Mulige forurensningskilder/årsaker til epidemien

19


Simuleringsmodell for forurensningstransport og fortynning i

Svartediket

Lite sannsynlig at årsaken skyldes tilførsler til de indre deler av Svartediket

20


Utløsende årsak: Dårlig teknisk tilstand på offentlige og private avløpssystemer

Foto: Tertnes entrepenør

21


Midlertidig UV-anlegg Svartediket 2005

Fjerner tidligere ”hull” mht hygienisk sikkerhet mot parasitter i vannbehandlingen

22


Giardiasis i Hordaland 2004-2005 Tidspunkt for innsykning - Giardiasis Hordaland 2004 og 2005

Tidspunkt for registrering i MSIS - prøver tatt ved HUS

0

100

200

300

400

500

600

700

janu

ar

feb

ruar

mar

s

april

mai

juni juli

augu

st

sept

embe

r

okto

ber

nove

mbe

r

dese

mbe

r

janu

ar

febr

uar

mar

s

april

ma

i

jun

i

juli

augu

st

sep

tem

ber

okto

ber

nove

mbe

r

dese

mbe

r

Måned (2004 og 2005)

Giardiasis - prøve tatt ved HUS - reg. mnd.

Giardiasis Hordaland - innsykning

Antall pasienter

• For lang tid mellom innsykning og diagnose• Meldesystemet fungerte ikke som ”early warning”• Giardia ikke på diagnosemenyen

23

Kunne Giardia ha blitt oppdaget tidligere?

Lege 1:“Når ein allmennpraktikar hører hestehovar, så trur ho det kjem ein hest, og ingen sebra”

Lege 2:“Det er ei heilt fin rettesnor for ein almennpraktikar. Men den har ingenting for seg om ein ikkje også tenkjer seg at det kan ha vore eit sirkus i byen”

“Det ser ut til at sirkuset har kome for å bli. Hestehovane kan når som helst vise seg å tilhøyre ein eksotisk sebra”

Kommentar Bergens Tidende, 19. mai 2006

24


Giardiasis i Hordaland 2004-2005 Fordeling på kjønn og alder

Helsevernetaten MSIS-data 1.8.2004 – 1.11.2005

Alder Kvinner Menn Ukjent Totalt Kvinner Menn Ukjent Totalt

0-9 15 20 3516 19 35

10-19 38 41 4 83 47 42 2 91

20-29 382 221 18 621386 228 614

30-39 164 123 11 298177 128 305

40-49 92 53 10 15592 54 146

50-59 64 40 2 10674 34 108

60-69 17 9 2619 8 27

70-79 19 9 2818 10 28

80-89 4 45 1 6

90-99 2 21 1

Ukjent 1 1

Totalt 797 516 46 1359 835 524 2 1361

Atypisk i forhold til utenlandske epidemierÅrsak: høyt vanninntak?

25


Utvalgets hovedkonklusjoner (1)

• Giardia-epidemien i Bergen høsten 2004 kunne vært unngått dersom bestemmelsene i de til enhver tid gjeldende drikkevanns-forskrifter hadde vært fulgt. Godkjenningsplikten for vannverk ble innført allerede i 1954

• Etter at utbruddet ble erkjent, ble det i det store og hele håndtert på en god måte

• Utvalget regner med at det faktiske antall syke har vært 4000-6000, selv om det bare ble diagnostisert ca. 1400 sikre tilfeller av giardiasis høsten 2004 og året 2005 som kan knyttes til Svartediket. 200-400 pasienter sliter fortsatt med langtidsplager (PI-IBS: Postinfeksiøs-irritabel tarmsyndrom)

• Den utløsende årsaken til epidemien var etter utvalgets vurdering utette avløpssystemer knyttet til den nære bebyggelsen i området ved Knatten/Starefossen/Tarlebøvegen

26



• Utvalget mener at viktige bakenforliggende årsaker til at epidemien kunne oppstå, er å finne i årene før utbruddet:

– Viktige bestemmelser i drikkevannsforskriftene har ikke vært oppfylt.

– Det har vært gitt byggetillatelser for boliger i eller nær nedslagsfeltet til Svartediket.

– Vedlikeholdet av enkelte av de offentlig og private avløpsanleggene i tilknytning til bebyggelsen har vært mangelfull. I tillegg har det vært sviktende kontroll og tilsyn av anleggene.

– De årvisse periodene med dårlig råvannskvalitet om høsten har vært oppfattet som ”normale” og har bidratt til å svekke årvåkenheten overfor patogene (sykdomsfremkallende) mikroorganismer

• Utvalget mener at epidemien høyst sannsynlig ville vært unngått dersom bestemmelsene i Drikkevannsforskriftene hadde vært fulgt

• Tilsvarende utbrudd kan oppstå også ved andre vannverk i Norge fordi en rekke vannforsyningssystemer mangler godkjenning og tilstrekkelig hygienisk sikring

27



• Utbruddet kunne ha vært definert 2 - 4 uker tidligere• Kommunikasjonen mellom legene og helsemyndighetene var

lite effektiv. Dette skyldtes manglende opplysninger om telefaks-nummer og e-postadresser til legekontorer

• Det nasjonale meldesystemet for infeksjonssykdommer (MSIS) viste seg høsten 2004, slik det ble praktisert, ikke å være et godt nok verktøy for varsling av utbrudd. Det fungerte mest som et register for historisk statistikk, fordi melde- og varslingsplikten ikke ble overholdt som forutsatt

• Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 vil og bør få konsekvenser for fremtidig diagnostikk og behandling av en del pasienter med mage-tarminfeksjoner her i landet, samt for forskning og undervisning. Forskningsbehovet gjelder også på andre fagfelter (sikkerhet og sårbarhet, vannbehandling og driftsforhold, analysemetoder, forekomst, karakterisering/genotyping, overføringsmekanismer, m.v. for protozoer som Giardia og Cryptosporidium)

28


Anbefalinger til Helsevernetaten/Smittevernkontore

t• Det bør etableres et raskere og bedre system for toveis

kommunikasjon med alle fastleger/legekontorer• Bergen kommune må til enhver tid sørge for å ha full oversikt over

de instanser innen kommunen som skal ha meldinger og informasjon når det foreligger utbrudd av smittsom sykdom (sykehus, helsestasjoner, skolehelsetjenester, sykehjem m.v.)

• Kommunens smittevernplan m.v. bør ha bestemmelser om informasjon til og samhandling med instanser som kan bli berørt av et utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom (barnehager, skoler og sosiale institusjoner etc).

• Etablere avtale med nabokommunene om informasjonsutveksling ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom.

• Etablere vaktberedskap for ”vakthavende smittevernlege” • Smittevernoverlegen bør få direkte kopi av positive prøvesvar mht

sykdommer fra sykehuslaboratoriene

29


Anbefalinger til fastlegene og andre leger i Bergen

• Legekontorene bør aktivt legge til rette for å etablere kommunikasjonsmuligheter som sikrer en tilstrekkelig rask informasjonsvei til og fra de informasjonskildene som er nødvendige for å opprettholde en faglig tilfredsstillende og forsvarlig praksis

• Legene bør i sin daglige praksis fortløpende vurdere om avvik fra vanlig diagnoseprofil i praksisen tilsier henvendelse/varsling til offentlig myndighet, særlig smittevernmyndigheten.

30


Anbefalinger til spesialisthelsetjenesten

• Interne rutiner og opplæringstiltak i forhold til MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften bør gjennomgås for å sikre bedre oppfølging i tilfeller der en lege/avdeling ”oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A eller B”. Dette gjelder både i forhold til Nasjonalt folkehelseinstitutt og til kommune-legen/smittevernlegen i den kommunen der den smittede bor.

• Tiltak bør gjennomføres for å sikre at leger og kliniske enheter i sykehusene gir gode og oppdaterte tilbakemeldinger til pasienter som deltar i kliniske forsøk og vitenskapelige studier og til henvisende leger.

31


Anbefalinger til Helse- og omsorgs-departementet med underliggende

etater• Det bør vurderes å innføre meldeplikt også for Cryptosporidium.• MSIS-og tuberkuloseregisterforskriften bør få en bestemmelse

om meldeplikt for en kommune til andre kommuner som er eller kan bli sterkt berørt ved utbrudd av smittsom sykdom - som et tillegg til § 3-3 i forskriften.

• Departementet bør vurdere å opprette et nasjonalt kompetanse-senter for drikkevann, med en nasjonal krisestøtteenhet for vannverk, slik det er gjort i Sverige. En slik enhet vil sikre at den samlede erfaring og kompetanse utnyttes optimalt ved fremtidige kriser i vannforsyningssektoren. (jmf også NOU 2006:6 ”Når sikkerheten er viktigst”).

• Departementet bør treffe tiltak for å redusere underrappor-teringen og underdiagnostiseringen av vannbårne sykdommer generelt og sykdommer fra parasitter spesielt. Dette fordi de norske undersøkelsene av avløpsvann indikerer en høy forekomst av parasitter i den norske befolkningen og fordi dette vil kunne bidra til å redusere omfanget av slike sykdommer.

32


Anbefalinger til Nasjonalt Folkehelseinstitutt

• Arbeidet med videreutvikling av MSIS for raskere og bedre varsling av utbrudd fortsettes.

33


Anbefalinger til Mattilsynet

• Bør bidra til avklaring av status i forhold til godkjenning av Svartediket vannverk, og må om nødvendig benytte tilgjengelige virkemidler for snarest mulig å bringe godkjenningen i orden ved alle godkjenningspliktige vannverk som ennå ikke har ferdiggodkjenning.

• Bør fokusere mer på kritiske kontrollpunkter i vannforsynings-systemet og kreve bedre dokumentasjon på oppfølgingen av disse.

• Bør styrke sin kompetanse og øke sin kapasitet som tilsyns- og godkjenningsmyndighet innen vannforsyning (jmf. også NOU 2006:6 ”Når sikkerheten er viktigst”)

• Bør bidra aktivt til å sikre tilstrekkelig nasjonal og lokal vann-analysekapasitet i krisesituasjoner. (jmf. også NOU 2006:6 ”Når sikkerheten er viktigst”)

• Bør gå kritisk igjennom sine informasjons- og kommunikasjons-rutiner for tilsvarende situasjoner.

34


Anbefalinger til VA-etaten/Bergen Vann KF

• Status bør avklares og godkjenning av Svartediket vannverk bør bringes i orden.

• Det bør etableres bedre rutiner for tilsyn og kontroll av avløpsanlegg i og nær nedslagsfeltet til Svartediket.

• Rørinspeksjonene indikerer dårlig tilstand på avløpsledninger også utenfor nedslagsfeltet. Rehabilitering av vann- og avløpsnettet bør vurderes prioritert høyere.

• Vannprøvetakingen bør i større grad gjøres risikobasert, og prøve-takingsprosedyrene bør revurderes.

• Helhetlig risikohåndtering av alle elementer i vannforsynings-systemet, fra kilde til tappekran (WHOs Water Safety Plans, HACCP (Hazard Analysis and Critical Control Points).

• Det bør legges betydelig vekt på å sikre en optimal drift av vann-behandlingsprosessen ved det nye Svartediket vannverk.

• Det bør ikke tillates ytterligere bebyggelse i nedslagsfeltet• Ved en ytterligere tilrettelegging/utbygging av Brushytten og

Åsebu bør det kreves tett tank i tilknytting til bygningene.

35


Anbefalinger for fremtidig forskning

• Den unike situasjonen med hensyn til bærertilstand av Giardia, inklusive etterfølgende langvarige/kroniske plager bør utnyttes i forskningsøyemed

• Utvalget ser også et stort behov for dokumentasjon og forskning knyttet til:– forekomst av parasitter i ”typisk” norske vannkilder – smittebærere og overføringsmekanismer – fjerning av parasitter i typisk norske vannbehandlingsprosesser– identifikasjon av kritiske driftsforhold og aktuelle tiltak/aksjoner

36


Takk for oppmerksomheten !

Documents

Folkehelseinstituttets smitteverndager 2006 Nasjonalt folkehelseinstitutt, 31. mai og 1. juni 2006