Forskningsrapport - Nysgjerrigper-konkurransen 2020 Hvilke ... … · Veiledere Øyunn Lohne Idriss og Tone Bergo Moen ved Storevarden skole Deltakere A da m , Al e ksa nde r, C ha

Forskningsrapport - Nysgjerrigper-konkurransen 2020

Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker?

Forstår vi hverandre?

Tegnet av Ronja

Forskere: 7.trinn Vest ved Storevarden skole

Forord Problemstilling: Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hva er det med ord og uttrykk og hvor vanskelig eller magisk kan det være? Vi er 21 elever på 7.trinn som er nysgjerrige på å finne ut av hvilke forskjeller det er på ord og uttrykk som vi i klassen bruker og som “alle andre” i Tananger bruker. Vi lurer også på om forskjellene kan påvirke oss angående hvor og når vi bruker slangordene. Vi bruker mange populære ord og uttrykk som lærerne våre ikke forstår. Har det noe å si for hvor gammel en er for hvilke ord og uttrykk en bruker? Betyr dette at vi bruker ordene mer blant venner? Er det forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk? Under denne diskusjonen kommer det frem at mange av oss tror at det er store forskjeller.

Veiledere Øyunn Lohne Idriss og Tone Bergo Moen ved Storevarden skole

Deltakere Adam, Aleksander, Charlotte, Daniel, Emma, Felix, Franek, Hedda, Iben, Greta, Jarek, Jens, Lasse, Lene, Liza, Nathalie, Peder, Renate, Ronja, Sunniva, Tobias

1

Innholdsfortegnelse Forord 1 Innholdsfortegnelse 2

1. Dette lurer jeg på! 4

2. Hvorfor er det slik? 5 Forarbeid 5 Våre hypoteser 6

3. Legg en plan for undersøkelsen 7

Ekspertgrupper 7 Hypotese 1: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne

ikke forstår. 8 Hypotese 2: Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk

som vi ikke forstår. 9 Hypotese 3: Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige

ord og uttrykk. 11 Hypotese 4: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner. 12 Hypotese 5: Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk

av ord og uttrykk. 13 Vi spør eksperter.

Linda Eide, Eides språksjov 15

4. Ut for å hente opplysninger! 16 Hypotese 1 16

Tananger aldershjem (TABO)16 Tananger senteret 19 Tananger ungdomsskole (TUS), 8.trinn 22

Hypotese 2 23 På kafèen i Tananger 23 Tananger aldershjem (TABO)24 Tananger senteret (Kiwi) 24 Foreldre 26 Voksne på skolen 27 Barn på skolen 28

Hypotese 3 30

2

Storevarden skole, 4.trinn 30 Storevarden skole, 7.trinn 31 Haga skole, 7.trinn 31 Tananger ungdomsskole (TUS), 10.trinn 32

Hypotese 4 35

Storevarden skole, 6. og 7.trinn 35 Haga skole, 6. og 7.trinn 35 Tananger ungdomsskole (TUS), 8.trinn 35

Hypotese 5 37 Storevarden skole, 2., 3. og 5.trinn 37 Tananger ungdomsskole (TUS), 10.trinn 38

Vi spør eksperter 39 Linda Eide 39

5. Dette har jeg funnet ut! 44

Hypotese 1 44 Hypotese 2 45 Hypotese 3 45 Hypotese 4 46 Hypotese 5 47 Svar fra eksperter 48 Oppsummering 49 Konklusjon 49

6. Fortell til andre 50

7. Takk 50

3

1. Dette lurer jeg på!

Endelig skulle vi åpne forslagskassen vår med mulige problemstillinger til Nysgjerrigper forskning! Det var kommet inn mange forslag. Vi diskuterte flere av forslagene og bestemte oss for at vi ville forske på noe med språkbruk.

Et av de aktuelle forslagene var: “Hvorfor har vi banneord?” Under denne diskusjonen kom det frem at mange av oss og mange ungdommer bruker slangord. Noen av disse er banning, andre er det ikke og noen er forkortelser. Plutselig dreide diskusjonen seg om alle ordene og uttrykkene som vi bruker i dag.

Noen i klassen mener at mange av de voksne ikke forstår hva de sier når de bruker slangord, i hvert fall ikke de eldre. Noen mener at de yngste elevene på skolen ikke bruker så mange slangord som f.eks. oss på 7.trinn. Noen mener at de bruker ordene mest når de skriver meldinger og noen mener at det er når de snakker med venner. Stemmer dette og hvorfor er det slik? Kan ord og uttrykk skape forvirring? Hvordan kan ord og uttrykk være enkle og samtidig vanskelige? Dette vil vi prøve å finne ut av!

Vi vil prøve å finne ut av hvor store forskjeller det er i ord og uttrykk som vi i klassen bruker og som “alle andre” i Tananger bruker. Vi lurer også på om forskjellene kan påvirke oss angående hvor og når vi bruker slangordene.

Problemstillingen vår blir dermed “Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hva mener vi med ord og uttrykk? I forskningen vår har vi fokus på populære ord og uttrykk, også kalt slangord. Slang er ord og uttrykk som ikke er vanlige ord i språket vårt eller i dialekten. Slangord kan ofte markere gruppetilhørighet. Det blir derfor spennende å undersøke hvilke ord og uttrykk forskjellige folk bruker her vi bor. Hvem er barn og unge? I forskningen vår er barn og unge fra alderen 7 år og opp til 16 år (2. - 10.kl.). Hvem er voksne? Det finnes ulike aldersgrupper hos “de voksne” også. Vi vil derfor teste ut våre hypoteser på et utvalg av generasjoner voksne.

4

2. Hvorfor er det slik? Forarbeid Før vi laget hypoteser gjorde vi noen søk for å sjekke om det allerede er gjort forskning på dette temaet. Vi fant en artikkel hos Nysgjerrigper som forteller om Forskningskampanjen 2014, “Ta tempen på språket”. Etter å ha lest artikkelen fant vi ut at kampanjen handlet om språk og språkbruk, men også om hvilke språk og dialekter barn og unge kan. Vi fant også ut at det var elever fra hele landet som hadde deltatt. Kampanjen oppfordrer alle til å utforske problemstillinger rundt språk. Her fant vi en del nyttig informasjon om arbeid med språk og vi gjennomførte en forundersøkelse i klassen vår om hvilke ord og uttrykk vi bruker og når vi bruker dem. Vi arbeidet først individuelt med tenkeskriving, deretter i grupper og presenterte for klassen etterpå. Vi leste også en Nysgjerrigper rapport som Uvdal skole leverte inn til konkurransen i 2016. De hadde forsket på Uvdal dialekten: “Hvorfor snakker mange barn i Uvdal annerledes enn foreldrene sine?” Kanskje vi kan lære noe av forskningen deres? Vi delte oss i grupper og studerte hver vår del av rapporten. Gruppene skrev en oppsummering og la fram for resten av klassen om hvordan elevene hadde jobbet. Samtidig fikk vi også en god repetisjon av å arbeide med Nysgjerrigpermetoden.

Samarbeid i gruppen:

1. Velg en gruppeleder. 2. Alle i gruppen forteller sine tanker/svar om hvert spørsmål. 3. Lag en felles oppsummering som dere skriver på Chrome. 4. Print ut, alle på gruppa skal lime et eksemplar av oppsummeringen inn i skriveboka si.

5

5. Del dokumentet med lærer. Her er arbeidet til gruppe 4: Adam, Nathalie, Lene, Charlotte

ORD OG UTTRYKK Hvilke ord og uttrykk bruker du som du tror at de voksne ( foreldre og/eller besteforeldre) ikke forstår? Jm, Wallah, rage, ins, lol, chille, h8, btw, brb, lmao, wtf, stalker, ditcha, jk, idk, pro, lzm. I hvilke sammenhenger blir ordene voksne ikke forstår mest brukt? På meldinger , snapchat, tik tok/ sosiale medier blir ordene mest brukt. Hvor kommer ordene fra? Ordene kommer for det meste fra Amerika og andre land, sosiale medier og filmer/serier av og til. Hvorfor brukes disse ordene? Disse ordene brukes ofte for å tøffe seg, og være en del av “gjengen” og liksom passe inn med de andre. Er det forskjeller i gutter og jenters bruk av ord og uttrykk? Forklar. Ja. Gutter bruker mer ord som “bro” og “Wallah” og de bruker mer sånne ord enn jenter. Jenter bruker ikke andre ord som “jm”og “vab” men ellers er det likt. Er det forskjell i holdning til engelsk blant barn/unge og de voksne? Forklar. Ja det forskjell på barn og voksne med engelsk. Barn bruker engelsk for å være kule som oftest, mens voksne bruker engelsk seriøst (som oftest). Er det forskjell mellom de yngste elevene og de eldste på skolen vår? Tror du det er forskjeller mellom barneskolen og ungdomsskolen? Ja det er forskjell fordi førsteklassingene og de som er mindre enn oss forstår ikke sånne ord. Hvilke ord og uttrykk er mest populære? Hypoteser Alle skrev ned hypoteser til problemstillingen vår. Vi gikk deretter gjennom hver enkelt hypotese og valgte ut de vi har tro på. Dette er de hypotesene vi vil forske på: Hypotese 1: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår.

Hypotese 2: Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår.

Hypotese 3: Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk.

Hypotese 4: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner.

Hypotese 5: Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk.

6

3. Legg en plan for undersøkelsen! Hvordan skal vi finne ut av det? Etter at forarbeidet var gjort og hypotesene var bestemt meldte vi oss på hvilke hypoteser vi hadde mest lyst til å forske videre på. Vi fordelte oss i fem ekspertgrupper:

Ekspertgrupper: Våre hypoteser:

1. Charlotte, Emma, Sunniva Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår.

2. Renate, Greta, Ronja, Iben Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår.

3. Daniel, Tobias, Adam, Nathalie, Liza Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk.

4. Lene, Hedda, Jens, Jarek, Lasse Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner.

5. Peder, Franek, Aleksander, Felix Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk.

Hva må planlegges og gjøres før gjennomføring for å finne svar på om hypoteser stemmer eller ikke? Her må vi tenke nøye! – Skal vi gjøre forsøk? Hva skal skje i forsøket? Hvorfor? – Hva og hvordan skal vi observere? – Hvilke spørsmål er nyttige å stille i intervjuer/spørreundersøkelser? – Hvem ønsker vi å ha med? Hvorfor? – Hva trenger vi av utstyr? Hvordan skaffe det? – Hvordan skal vi dokumentere? - Skal vi spørre eksperter, fagfolk? Hvem? Vi går i grupper og planlegger.

7

Vår planlegging: Problemstilling: Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hypotese 1:

1. Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår.

Charlotte, Emma, Sunniva

Vi planlegger å lage en liste med ord og uttrykk som vi på 7.trinn bruker. Så må vi spørre noen voksne om de vet hva disse ordene betyr. Vi velger å besøke Tananger bo- og velferdssenter (Tabo) der de eldre er. Vi vil lage et intervju og et registreringsskjema med ordene som vi bruker. Charlotte og Emma skal ringe til Tabo for å avtale en tid vi kan komme og de skriver et manus til telefonsamtalen. Vi bestemmer oss også for å gå til Tananger senteret der mange voksne handler. På denne måten får vi spurt voksne i ulike aldersgrupper. Vi vil ta kontakt med mor til Emma som er daglig leder på Kiwi og spørre om vi kan være inne på senteret og intervjue folk. Vi må også lage et intervju og et registreringsskjema med ordene som vi bruker. Vi vil også spørre elever på 8.trinn på Tananger Ungdomsskole (TUS), om hvilke ord og uttrykk de bruker. De bruker kanskje andre ord enn det vi gjør, da kan vi ta de ordene med i spørreundersøkelsen til de voksne. OVERSIKT - UT OG HENTE OPPLYSNINGER

Hvor: Hva: Dato og tid: Ansvar:

Tabo aldershjem

Spørreundersøkelse og intervju med de eldre

Charlotte, Emma og Sunniva

Tananger senteret

Intervju med folk i Tananger


TUS, 8.trinn

Spørreundersøkelse, Intervju,


8

Emma og Charlotte ringer til TABO Problemstilling: Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hypotese 2:

2. Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår.

Renate, Greta, Iben og Ronja

Vi planlegger å ta oss et besøk på kafèen i Tananger, først må vi finne ut når de voksne møtes. Har de en fast tid eller dag? Vi vil ta oss en tur til kafèen og spørre om når den beste tiden er og om vi kan komme. Til denne undersøkelsen vil vi gå på kafè, kjøpe kafèmat og sette oss ved et bord i nærheten av de andre som sitter der og prater. Planen er å notere ned ord og uttrykk som vi hører at de voksne bruker. Hvis vi ikke hører så mange uttrykk, må vi intervjue. Vi tenker at vi møter ulike aldersgrupper av voksne på kafèen. Vi må lage et registreringsskjema og noen spørsmål til intervju med de voksne. To på gruppa vår, Ronja og Greta, har ansvar. Vi vil besøke Tananger bo- og velferdssenter (Tabo) for å høre hvilke ord og uttrykk den eldste gruppen av de voksne bruker når de snakker med hverandre. De har sikkert mange ord og uttrykk som vi ikke bruker så mye i dag og som vi ikke forstår. Vi må lage et registreringsskjema og noen spørsmål til intervju med de eldre. Vi tenker å ringe til Tabo for å avtale tid og vi skriver et manus til telefonsamtalen. To på gruppa vår, Renate og Iben, har ansvar. Vi vil kartlegge ord og uttrykk fra flere voksne i Tananger og planlegger derfor også en tur til Kiwi på Tananger senteret. Vi vil dra dit på formiddagen, da er det en litt travel tid og vi håper at vi treffer på mange voksne i ulike aldersgrupper. For å teste hypotesen vår vil vi intervjue folk som handler på senteret. Vi må lage spørsmål til intervju og et registreringsskjema. Vi må spørre senterlederen om vi får lage en stand utenfor senteret og vi vil lage en plakat hvor vi informerer om forskningen vår. To på gruppa, Ronja og Greta, har ansvar. Vi vil utfordre foreldre hjemme til å finne 10 ord og uttrykk som de selv bruker og som de tror at vi ikke forstår. Vi lager et registreringsskjema og en instruksjon til denne undersøkelsen og alle i Vest (klassen vår) får dette i lekse en dag. Den siste gruppen med voksne som vi vil spørre er lærerne på skolen vår. Alle på

9

gruppa skal intervjue da vi ønsker svar fra flest mulig. Etter vi har kartlagt ord og uttrykk som ulike voksne bruker skal vi lage en liste/oversikt med de mest brukte ord og uttrykkene som vi har samlet inn. Vi lager et spørreskjema med ordene og vi tester ut hypotesen vår på elever på skolen, vi sjekker om de forstår hva de betyr. OVERSIKT - UT OG HENTE OPPLYSNINGER


På kafèen i Tananger

Lytte til voksne som snakker på kafè og notere. Plan B: Intervjue folk.

Ronja og Greta

Tabo aldershjem

Høre på når eldre på Tabo snakker med hverandre. Plan B: Intervjue de eldre.

Renate og Iben

Kiwi

Høre på når eldre på Kiwi snakker med hverandre. Og intervjue folk.

Ronja og Greta

Foreldre Spørreundersøkelse. Alle

Lærere på skolen vår Spørreundersøkelse. Alle

Elever på skolen vår Spørreundersøkelse Alle

Vi tar kontakt med senterleder for Tananger senteret (Kiwi) og spør om vi kan lage en stand utenfor senteret.

10

Problemstilling: Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hypotese 3:

3. Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk.

Daniel, Tobias, Adam, Nathalie, Liza

Vi planlegger å intervjue elever på småskolen, på mellomtrinnet og i ungdomsskolen om hvilke ord og uttrykk de bruker. Dette vil vi gjøre for å få et variert utvalg av yngre og eldre barn som vi kan teste hypotesen vår på. Vi må lage intervju, vi må avtale med lærerne på 4. og 7.trinn og vi må skrive en mail som vi skal sende til Haga og TUS. I denne mailen må vi informere om forskningen vår og lage en avtale om når vi kan komme. Vi velger å intervjue 7.trinn på både Haga skole og Storevarden skole fordi vi er litt nysgjerrige på om det kan være forskjeller i bruken av ord og uttrykk på skolene. OVERSIKT - UT OG HENTE OPPLYSNINGER


Storevarden 4.trinn

Intervju Nathalie og Liza

Storevarden 7.trinn

Intervju Tobias og Adam

Haga 7.trinn

Intervjue noen elever Den av oss som får tid

TUS 10.trinn

Intervjue noen elever Daniel og Tobias

Daniel sendte mail til rektor på TUS.

11


1. Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner.

Lene, Hedda, Jarek, Jens

For å teste ut vår hypotese planlegger vi å gjennomføre en spørreundersøkelse på 6.trinn, 7.trinn og 9.trinn. Vi tror at unge i denne aldersgruppen bruker ganske mange ord og uttrykk, men at de ikke gjør det i alle situasjoner. Vi må lage et spørreskjema som vi kan bruke på alle trinnene, kanskje vi kan lage et felles spørreskjema med de andre gruppene som også skal til TUS og Haga? Dette vil vi sjekke med de andre. OVERSIKT - UT OG HENTE OPPLYSNINGER


Storevarden, 6. trinn 7. trinn

Spørreundersøkelse 6.trinn: Jens og Jarek 7.trinn: Lene og Hedda

Haga 6. trinn 7. trinn

Spørreundersøkelse 6.trinn: Jens og Jarek 7.trinn: Lene og Hedda

TUS, 9.trinn

Spørreundersøkelse

Lene, Hedda, Jens og Jarek

Vi sendte mail til rektor på Haga skole og vi ringte til TUS.

12


1. Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk.

Franek, Peder, Felix, Aleksander

Vi planlegger å lage et spørreskjema for å teste ut hypotesen vår. Vi må vite om det er gutt eller jente som svarer, derfor må spørreskjemaet ha avkryssing for gutt/jente. Først planla vi at vi ville spørre alle elevene på vår skole og alle elevene på TUS. Men vi forstod at det blir alt for mange undersøkelser. Vi velger å spørre elever på tre trinn på skolen vår og på et trinn på ungdomsskolen. Vi vil spørre de andre gruppene som også skal undersøke på skolen om å ha et felles spørreskjema. Da kan vi også hente informasjon til vår hypotese. OVERSIKT - UT OG HENTE OPPLYSNINGER


Storevarden skole. 2.trinn, 3.trinn og 5.trinn

Spørreskjema Franek og Peder

TUS, 10.trinn

Spørreskjema,

Felix og Aleksander

Peder og Franek planlegger

13

Felles oppsummering og deling. Etter at gruppene har planlagt hver for seg samles vi og hver gruppe presenterer for klassen det de har planlagt. Vi ser at de fleste av ekspertgruppene har bestemt seg for å spørre samme grupper av barn, ungdommer og voksne. Det er jo naturlig at det blir slik når en tenker på problemstillingen vår og hypotesene vi har. Her må vi samarbeide! To av gruppene har et godt forslag, nemlig å lage felles skjema til spørreundersøkelser. Vi bestemmer oss for å lage et felles skjema som vi bruker når vi undersøker barn og unge og et skjema for de voksne. Det må være et spørreskjema som alle kan bruke, men som hver gruppe kan hente akkurat den informasjonen de trenger for sin hypotese. Ansvar for å lage et felles spørreskjema til barn og unge: Lene, Charlotte og Aleksander Ansvar for å lage et felles spørreskjema for de voksne: Vi ser hvem som får tid Oversikt over planen vår for å hente opplysninger.

Ekspertgrupper Ut og hente opplysninger - oversikt over avtaler

1. Charlotte, Emma, Sunniva, Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår.

Kiwi Intervju Alle

Tabo Intervju Alle

TUS - 8.trinn Spørreundersøkelse, intervju - Charlotte, Emma og Sunniva ansvar for 10.trinn.

2. Renate, Greta, Iben, Ronja Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår.

Kiwi Intervju? Høre på når eldre på Kiwi snakker med hverandre Ronja og Greta

Tabo Intervju? Høre på når eldre på Tabo snakker med hverandre Renate og Ronja

Kafè i Tananger Intervju? Lytte til voksne som snakker på kafè og notere Ronja og Greta

Voksne på Storevarden Intervjue noen av lærerne. Alle Foreldre. Alle

3. Daniel, Tobias, Adam, Nathalie, Liza Vi tror at yngre og eldre elever bruker forskjellige ord og uttrykk.

Storevarden - 4.trinn Intervju med elever Liza og Nathalie 7.trinn Intervju med elever Tobias og Adam

TUS - 10.trinn Spørreundersøkelse Charlotte, Daniel og Tobias, ansvar for 10.trinn.

Haga - 7.trinn Intervju med elever Alle

14

4. Lene, Jens, Hedda, Jarek, Lasse Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner.

Storevarden skole, Spørreundersøkelse 6.trinn: Jens og Jarek 7.trinn: Lene og Hedda

Haga - 6. og 7.trinn Spørreundersøkelse 6.trinn: Jens og Jarek 7.trinn: Lene og Hedda

TUS - 9.trinn Spørreundersøkelse Lene, Hedda, Jens og Jarek, ansvar for 8.trinn.

5. Felix, Peder, Aleksander, Franek, Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk.

Storevarden Spørreundersøkelse - 2. trinn, 3.trinn og 5. trinn Franek og Peder

TUS - 10.trinn Spørreundersøkelse Felix og Aleksander, ansvar for 10.trinn.

Vi spør eksperter Hvilke andre kilder bør vi bruke? Vi tenker at det kan være lurt å spørre eksperter. Vi trenger opplysninger bla om at vi har forstått hvordan vi skal definere eller forklare hva ord og uttrykk og slangord er. Vi planlegger at vi vil spørre Linda Eide som har Eides språksjov der hun tar opp forskjellige språklige temaer.

Melding til Linda Eide og svar fra henne. Læreren vår Tone har sykt lyst til å intervjue Linda, men det går ikke å dra til Bergen. Facetime?

15

4. Ut for å hente opplysninger! Hypotese 1 - Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår. Tananger bo- og velferdssenter (Tabo) Vi hadde en avtale torsdag 6.februar, kl.10.00 med Tabo. Vi gikk bort til Tabo og ble møtt av en hyggelig dame som tok oss imot når vi kom. Dette var den første turen vår ut for å hente opplysninger. Vi kom inn i stuen og der satt det flere eldre damer og strikket. De syntes det var kjekt å få besøk av oss og likte godt å bli intervjuet. Vi presenterte oss selv og fortalte litt om forskningen vår, så startet vi med å intervjue to-tre damer om gangen. På forhånd hadde vi laget en liste med ord og uttrykk som vi på 7.trinn bruker. Nå skulle vi spørre de eldre om de vet hva disse ordene betyr. Samtidig som vi intervjuet hørte vi at de andre damene startet en diskusjon om språket. Det tok ikke lang tid før vi fikk kommentarer. Her er noen av kommentarene: - “HÆ!” - “Det dere spør om nå er det sånne moderne ord? Sånne ord som ungdommene bruker? Vi er mer opptatt av gamle ord og uttrykk.” - “Kanskje jeg hadde forstått noen flere ord dersom jeg hadde barnebarn i den alderen?” - “Synes dere at det er helt ok at dere bruker så mye engelsk?” - “Hvorfor bruker dere sånne ord? Hvorfor lager dere ikke ord på norsk?” - “Har dere noe nytte av dette senere i livet? For meg virker dette unødvendig. Dere kan jo ikke bruke dette ellers i livet/virkeligheten.” - “Hvorfor kan dere ikke bare bruke det språket vi har?” - “Hvor lenge har de unge snakket på denne måten? Er det noe som har kommet i det siste?” Det kom mange gode spørsmål og som det var vanskelig for oss å svare på. Kanskje vi bruker ordene fordi at det er noen få som sier det først og etterpå så bare utvikler det seg? Vi spurte damene om de forstod ordene vi hadde skrevet ned på spørreskjemaet vårt. De fleste forstod ingen av ordene, noen forstod et par-tre ord. Her er noen kommentarer underveis: - “Kødde? Ja, det vet vi hva betyr! Det har jo vært brukt lenge! Det brukte vi på vår tid. Jeg brukte det aldri for det var veldig stygt.” - “Snap? Ja, da tar vi bilde.” - “Switche? Det er jo halvt engelsk.”

16

Det vi så var at de fleste ordene de eldre kunne var ord som ikke bare var av få bokstaver eller forkortelser, de forstår mest ord som er hele ord. De eldre kunne altså ikke så godt forkortelsene, men en av damene kunne en forkortelse. Det var gdb (altså går det bra?). Vi la spesielt merke til en annen dame, som kom fra Bergen, hun sa at hun brukte veldig masse kidsa når hun var barn i Bergen. Det betyr at uttrykket kidsa er brukt veldig lenge i Bergen og at det ikke er et nyere uttrykk slik vi trodde. Spørreskjema/registreringsskjema som vi brukte på TABO

17

Charlotte og Emma intervjuer de eldste av “de voksne” i Tananger. Det var kjekt å besøke de eldre. De hadde mange gode spørsmål og historier. Vi mener at hypotesen vår stemmer på denne gruppen voksne.

18

Tananger senteret - intervju med voksne “folk i Tananger”. Vi hadde en avtale onsdag 19.februar, om at vi kunne komme og intervjue folk som handlet på senteret. Vi dro av gårde i elleve tiden, da vi trodde og håpte at det var en god tid for å treffe mange voksne. Da vi kom dit var det ikke så mange kunder på senteret, men det kom flere etter hvert. Vi vet ikke hvor mange personer vi intervjuet. Vi spurte mest eldre folk, men også folk i alderen 40-50. Det var ganske ulikt på hva folk svarte. Her er resultater: Registreringsskjema, “Folk i Tananger” - første gang.

Ord/uttrykk Antall som forstår

Ord/uttrykk Antall som forstår

Idk 3 kødd 3

jm 0 asap 16

gm 0 omg 7

gn 0 chill 10

gmd 0 ins 0

ait 0 noob 3

tashe 2 twerk 16

stalker 8 dirty mind 2

gdb 0 lol 3

hgb 0 swit 0

bitch blikk 16 cringe 0

Da vi kom tilbake på skolen og jobbet med etterarbeidet fra denne undersøkelsen var vi ikke helt fornøyd med måten vi hadde gjort dette på. Etter en diskusjon kom vi på at vi hadde glemt å bruke et felles spørreskjema som vi skal bruke til alle voksne. Vi bestemte oss derfor for å undersøke “folk i Tananger” på ny. Vi gikk til Tananger senteret en gang til og gjennomførte undersøkelsen på ny. Torsdag 5.mars var vi klar med det riktige spørreskjemaet og godt forberedt på hva vi skulle gjøre og hvordan vi skulle gjøre det. Flere av de voksne hadde ikke tid til å bli intervjuet. Heldigvis var det 35 personer som vi fikk snakke med. Dette var personer i ulike aldre. De yngste voksne som vi intervjuet var under 40 år og de eldste var over 60 år. Charlotte intervjuet en strikke gjeng i strikkebutikken,

19

det var torsdag og det betyr at mange treffes og strikker. Vi intervjuet en dame som jobbet i blomsterbutikken. Emma fikk intervjuet hun som jobbet på Nille. Sunniva spurte hun i frisør butikken, men hun var opptatt. Ellers intervjuet vi folk som handlet på senteret. Vi er fornøyd med at vi gikk en gang til. Registreringsskjema, “Folk i Tananger” - andre gang. Felles registreringsskjema for alle voksne.

20

Emma, Sunniva og Charlotte

Her er resultatene.

21

TUS - 8.trinn Undersøkelsen vi gjennomførte på TUS gav oss mest informasjon som noen av de andre ekspertgruppene har bruk for. Vi la merke til at 8.trinn bruker omtrent de samme ordene/uttrykkene som vi på 7.trinn. Voksne på skolen Vi hadde jo laget et felles spørreskjema for de voksne. Her er resultatene fra undersøkelsen med lærerne/voksne på skolen vår, og undersøkelsen med foreldrene våre, som angår vår hypotese. Etter alle disse undersøkelsene har vi lært at vi på 7.trinn bruker mange ord og uttrykk som de voksne ikke forstår. Hypotesen vår stemmer delvis fordi vi ser at det er forskjell på hva de voksne i ulike aldre forstår. Hypotesen stemmer helt på de eldste voksne.

Foreldre Her er resultater fra undersøkelsen med foreldrene våre.

22

Hypotese 2 - Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår. På kafèen i Tananger. Vi hadde en avtale med de som jobber på kafèen om at vi kunne komme tirsdag 4.februar, kl.10.00. Vi gikk ned til kafèen for å lytte til praten mellom de voksne og vi skrev ned ord og uttrykk som vi overhørte underveis. Dette var planen vår for å finne ut av hvilke ord og uttrykk voksne bruker. Det satt noen damer der og pratet da vi kom. Damene snakket høyt og det var ikke vanskelig å få med seg det de sa og vi skrev ned ord og uttrykk som de brukte. Vi brukte også plan B som var å gå direkte bort til damene og intervjue. Det var ikke lett å forstå alt som ble sagt, nei. Vi satte oss igjen og hørte på folk som snakket. Folk kom og gikk og vi fikk mange ord og uttrykk. Vi gikk tilbake til skolen med ca 30 ord og uttrykk som de voksne bruker. Ordene ble skrevet ned og senere brukt for å teste ut vår hypotese.

Ronja og Greta på kafè. Vi sitter klar til å høre på hvilke ord og uttrykk folk bruker i praten.

23

Tananger bo- og velferdssenter (Tabo) Vi hadde en avtale fredag 14.februar, kl.10.00. Det var mange som satt i stuen og pratet da vi kom. Planen vår var egentlig å høre på når eldre på Tabo snakker med hverandre. Men det ble unaturlig å sitte der og bare lytte, vi valgte derfor å intervjue. Vi spurte dem om hvilke ord de bruker som de kanskje tror at vi yngre ikke vet hva betyr. Her var det jammen mange nye og ukjente ord og uttrykk for oss. De eldre var veldig snille. De kom ikke på så mange ord med engang, men etter hvert løsnet det seg. Noen av de var veldig nysgjerrige på hvorfor det norske språket var blitt så engelsk, men det kunne vi ikke svare på. Vi fikk ca 40 ord og uttrykk til slutt. Nå hadde vi samlet enda flere ord som vi senere testet ut på barn for å se om hypotesen vår stemmer. Tananger senteret - intervju med “folk i Tananger”. Vi hadde en avtale tirsdag 18.februar. Vi valgte å stå utenfor senteret og intervjuet de voksne når de kom ut, etter at de hadde handlet. Det var mange som sa at de ikke hadde tid til å svare på spørsmål og det var litt kjedelig. Vi fikk kanskje ikke så mange intervjuer, men vi fikk gode svar fra de personene som lot seg intervjue. Spørsmålene vi brukte: 1. Hvilke ord og uttrykk bruker dere? 2. Og hvilke tror dere at vi ikke forstår? 3. Har dere noen favoritt ord/uttrykk som dere bruker? 4. Brukte dere mindre eller mer ord og uttrykk når dere var små/yngre? 5. Husker du noen du brukte når du var yngre? En dame i alderen 50 - 60 år: - Jeg har et barnebarn, som går i 5.kl. Hun erter meg hele tiden for et uttrykk som jeg bruker. Men jeg husker ikke hvilket det er. Jeg husker heller ikke hvilke ord jeg brukte da jeg var yngre, tror ikke jeg brukte så mange.” Dette svaret får oss til å tenke at hun bruker ord som de brukte før i tiden, som kanskje vi yngre ikke forstår, men det vet vi ikke sikkert. En dame i alderen 30 - 40 år: - “Helgoland! Jeg bruker det ordet når jeg er sur, sånn at jeg ikke sier noen stygge ord.” - “Grævla og jysligt er ord jeg bruker mye, de er vel favoritt ordene mine da? Jeg brukte nok mye mer populære ord og uttrykk og slang da jeg var yngre eller ungdom. Vi skulle være tøffe og vi brukte ofte ord fra filmer.”

24

Et interessant svar, som sier oss at voksne folk tenker over om de bruker stygge ord. Det sier oss også noe om at vi kanskje bruker mer slangord når vi er barn eller ungdommer. En mann i alderen 40 - 50 år: - “Jeg har vel adoptert ord fra ungene mine. F.eks. så bruker jeg Oh my God (omg).” Hm.. i likhet med oss. Vi adopterer ord og uttrykk også. En mann i alderen 70 - 80 år: - “Guri malla så vanskelige spørsmål dere har!” Han bruker i alle fall uttrykket Guri malla. Vi legger også merke til at han blir engasjert fordi han begynner å diskutere hvordan språket har endret seg fra da han var ung.

Ronja og Hedda intervjuer “folk i Tananger”.

25

Foreldre Vi utfordret foreldrene våre til å finne 10 ord og uttrykk som de selv bruker og som de tror at vi ikke forstår. Alle i klassen fikk i lekse å intervjue foreldrene sine. I etterarbeidet ser vi på registreringsskjemaene at de fleste av foreldrene våre er i aldersgruppen 40-50 år. Vi ble faktisk litt overrasket over at foreldrene våre bruker en del ord og uttrykk som vi ikke forstår. Kanskje de ikke bruker akkurat de ordene når de snakker til oss, men når de snakker med hverandre? Noen av ordene som mange foreldre bruker er f.eks.: Vel om (gjøre rent i huset), sjau (bråk), omman i dom (hulter til bulter/rotete), annige (ivrig) nøben (sær på noe) raus (omtenksom) Slik ser registreringsskjemaet vårt ut.

26

Her er resultatene fra undersøkelsen med foreldrene. Dette er stort sett ord som vi forstår. Hypotesen vår stemmer ikke på denne aldersgruppen med voksne. Voksne på skolen For første gang har vi nå en oversikt over hvilke ord og uttrykk de voksne som jobber på skolen vår bruker. De bruker ganske mange forskjellige ord. Lærerne, og andre voksne som jobber på skolen, fikk spørsmål om hvilke ord og uttrykk de bruker som de tror at vi ikke forstår. Slik ser registreringsskjemaet vårt ut.

Her er resultatene fra undersøkelsen med lærere og andre voksne på skolen. Det er flere ord vi også bruker og det er en del ord vi ikke forstår. Vi tenker at årsaken til dette er at det er lærere fra 25 - 62 år på skolen vår. Det er forskjell på voksne i ulike aldre. Hypotesen vår stemmer delvis.

27

Elever på skolen Etter kartlegging av ord og uttrykk som ulike voksne i Tananger bruker laget vi en oversikt med de mest brukte. Etterpå skrev vi ordene inn i et spørreskjema og testet ut hypotesen vår på et utvalg elever på skolen. Slik ser litt av oversikten ut.

Noen av ordene som de voksne bruker og som de tror at vi ikke forstår (dette er bare noen ord fra oversikten vi laget)

vannari = glem det, ikke tenk på det herre min hatt = “oppgitt” gudla rina = overrasket, overgitt merakkels = stress, problemer kolossalt = veldig mye vel om = å gjøre rent i huset podda = sur rassfloa = sølepytt ke u? = hva er klokka? ta katten i halen = å kaste noen ut badla = tobakk raus = omsorg/omtenksomhet omman i dom = rotete

For å teste ut hypotesen vår spurte vi et utvalg (6-7 stk) elever fra hvert trinn på skolen, totalt 43 elever. Spørsmålet de fikk var: “Forstår du disse ordene? Kan du forklare hva de betyr?”

28

Slik ser litt av spørreskjemaet ut.

Ord og uttrykk fra voksne 43 elever totalt

1.trinn 6 stk

2.trinn 7 stk

3.trinn 6 stk

4.trinn 6 stk

5.trinn 6 stk

6.trinn 6 stk

7.trinn 6 stk

Totalt antall elever som forstår

Totalt antall elever som ikke forstår

Vannari 2 2 41

Merrakkels 0 43

Å vel om 0 43

Nelli 1 1 2 41

Løg 4 2 6 3 6 21 22

Omman i dom 0 43

Snål 1 1 42

Fysen 1 2 3 40

Nanna 1 1 2 41

Raus 3 2 4 1 10 33

Av totalt 43 elever ser vi at uttrykket løg skiller seg ut, dette forstår ganske mange.

Det er barn i alderen 6 - 13 år som har svart. Undersøkelsen vår viser at mange av de voksne bruker en god del ord og uttrykk som vi ikke forstår. Det er spesielt aldersgruppen 60 år og eldre dette gjelder. Hypotesen vår stemmer delvis fordi det er forskjell på voksne i ulik alder. Ps: Vi har lært mange nye ord og uttrykk og hva de betyr.

29

Hypotese 3 - Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk. Storevarden 4.trinn For å teste hypotesen vår skal vi gjennomføre undersøkelser på et variert utvalg av yngre og eldre barn. På småskolen valgte vi 4.trinn, barna er 9 år. Vi intervjuet elevene. Vi hentet ut to og to elever og stilte dem noen spørsmål: Hvilke ord og uttrykk bruker du? Tror du at eldre elever bruker forskjellige ord og uttrykk enn det du gjør? Dersom ja, hvilke? Vårt registreringsskjema til intervjuene på 4.trinn. Slik ser litt av skjemaet ut.

Ord og uttrykk 4. klassinger bruker: Sum:

Gm 3

Omg 6

Dt 2

Lol 8

Det var flest jenter som brukte ord og uttrykk. De mest populære ordene var omg og lol.

Fjerde klasse tror at de som er eldre bruker andre ord og uttrykk enn det de selv gjør. Spesielt tror de at 10.klassinger bruker ord og uttrykk som for eksempel: Serr, gratis, omg, gn, gm, liksom, hold kjeft, srs, lol, kødd, ik, idc, idk, kk, søs, kj, gf, bf, 69, fuck. I motsetning til dem selv tror de at ungdommer bruker ganske frekke eller utfordrende uttrykk.

30

Storevarden 7.trinn Vi gjennomførte en spørreundersøkelse på 7.trinn, 13 år. Undersøkelsen vår viser at 7.trinn bruker forskjellige og flere slangord enn 4.trinn. 39 elever deltok.

På 7.trinn er det tydeligvis noob, vab, gmd, idk og btw som er favorittordene.

Haga 7.trinn Vi undersøkte på 7.trinn Haga skole fordi vi var nysgjerrige på om de bruker andre ord og uttrykk enn vi på 7.trinn Storevarden. Vi hadde også veldig lyst til å besøke de på Haga. 51 elever deltok. Det viser seg at vi bruker stort sett de samme ordene. Det er kanskje ikke så rart. Vi er samme aldersgruppen og går på mange ting sammen på fritiden.

31

TUS 10.trinn Vi ønsket å undersøke hvilke ord og uttrykk som de eldste elevene på ungdomsskolen bruker, 10.trinn som er 16 år. 75 elever deltok. 10.trinn er jo en god del eldre enn 4. og 7.trinn, vi er nysgjerrige på hvilke ord og uttrykk de bruker og om hypotesen vår stemmer delvis eller helt. Diagrammet viser at en del 16 åringer bruker ganske frekke og utfordrende ord. Vi ser også at de 10 mest brukte er: 1.BTW, 2.Bro/bror, 3.LOL, 4.Tæsja, 5.Ait, 6.Wallah, 7.Tatte, 8.Å lø, 9.Retard, 10.Løg

Vi valgte å teste ut hypotesen vår på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. Det er store forskjeller mellom yngre og eldre barn. Vi kan slå fast at det skjer en endring i løpet av alderen 9 - 16 år. Hypotesen vår stemmer.

32

Jens, Lene, Liza og Nathalie, englebarn på Haga skole.

Vi gjennomfører en spørreundersøkelse på Haga skole, 7.trinn.

33

Tilbake til skolen for å gjøre etterarbeid. Hva har vi funnet ut?

34

Hypotese 4 - Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner. For å teste ut hypotesen vår har vi gjennomført spørreundersøkelser på 6., 7. og 8.trinn. Vi har også tilgang til undersøkelser på andre trinn fordi vi laget et felles skjema. Vi vet jo selv at vi bruker mange uttrykk på skolen, med venner osv., men det er ikke alle vi bruker hjemme med foreldre, ved middagsbordet eller når vi er på besøk hos slektninger. Nå skal vi undersøke om dette også gjelder andre enn oss selv. Vi bruker det faste, felles spørreundersøkelse skjemaet. Her er resultater fra undersøkelsene ordnet på en oversiktlig måte slik at vi kan se om de støtter eller avkrefter hypotesen vår. Dataene fra undersøkelsen styrker at hypotesen vår stemmer. Elevene gjennomførte undersøkelsen individuelt og uten å diskutere med noen. Når de var ferdige med å svare leverte de til en av oss. Vi la arket i en eske.

Det er flere opplysninger en kan lese av på dette regnearket. Undersøkelsen viser at vi bruker ord og uttrykk forskjellig i forskjellige situasjoner. De aller fleste bruker slangordene når de snakker med venner og mange bruker dem når de spiller data eller er på sosiale medier.

35

Her er resultater fra barn på 5.trinn, 10 år. Vi legger spesielt merke til at jenter bruker mye mer ord og uttrykk hjemme enn gutter. Vi på 7.trinn har snakket mye om når vi, eller når vi ikke, bruker slangord. Hjemme er et sted vi på 7.trinn er forsiktige med å bruke populære slangord. Hypotesen vår stemmer også på 5.trinn.

Jarek og Jens gjennomfører spørreundersøkelse på 6.trinn.

36

Hypotese 5 - Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk. For å teste ut hypotesen vår har vi gjennomført spørreundersøkelser på 2., 3., 5. og 10.trinn. Aleksander og Franek spurte 2., 3., og 5.trinn. Felix og Aleksander var på ungdomsskolen, 10.trinn. Storevarden 2., 3. og 5. trinn På 2. og 3. trinn var det ikke mange som hadde noen “slangord”. De hadde ikke helt lært hva ordene betyr ennå. Noen forsto ikke engang hva slangord er enda vi forklarte dem det. En jente sa at hun brukte b-ordet, men bare en gang da hun ble sint på broren sin. Det var også en gutt som sa at et av ordene som han skrev opp (f-ordet, tror jeg) brukte han da han tapte i et spill og ble sint. Det er jo også viktig informasjon! De som brukte slangord, brukte ofte bare “LOL” og ikke noe annet. Det var derfor ikke mulig å teste ut hypotesen vår på de yngste barna. På 5.trinn var det helt annerledes. 10-åringer, både gutter og jenter, bruker mange ord og uttrykk. Undersøkelsen vår viser en helt tydelig forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk. Guttenes favorittuttrykk er Lol og jentenes favorittuttrykk er Bff.

37

TUS 10.trinn Undersøkelsen vår på 10.trinn viser også en helt tydelig forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk. Den viser oss også at det er andre ord og uttrykk denne aldersgruppen bruker. Det er 75 sekstenåringer som har deltatt og svart oss og vi legger jo merke til at mange gutter på denne alderen bruker mer utfordrende ord enn jentene.

Vi ser her at sammenlignet med jenter bruker gutter på 10.trinn en god del andre ord og uttrykk enn det jentene gjør og motsatt. Guttene bruker bla mer uttrykk som: ait, bro/bror, fag, kjeks, noob, tæsja, wallah, å lø og yee/yeet. Jentene bruker bla mer uttrykk som: btw, idk, og lol.

38

Vi spør eksperter. Linda Eide fra Eides Språksjov på NRK. Vi har lyst til å få noen svar fra en ekspert på språk. Vi har avtalt et intervju med Linda Eide på Facetime. Dette har vi forberedt oss godt til, det er jo selveste Linda fra Eides Språksjov. Dette var så kult! Linda er forfatter og journalist i NRK. Hun har de siste årene hatt suksess med sitt eget Språksjov, der hun tar opp forskjellige språklige temaer. Nettopp derfor hadde vi veldig lyst til å stille henne noen spørsmål som handler om det vi forsker på. Vi skulle intervjue henne på fredag 13.mars kl.10.00. Intervjuet ble dessverre avlyst pga situasjonen med Korona. Vi fikk allikevel svar på et av spørsmålene vi hadde: Hva slags ord og uttrykk bruker du? Vi leser i mailen at hun bruker kokar litt rundt meg og Sorry.

39

Intervju med Linda Eide Vi trodde ikke at vi skulle høre mer fra Linda, men hun tok kontakt igjen. Hun hadde lyst til å svare på spørsmålene våre på mail. Hun understrekte følgende: “Hugs òg at eg ikkje er språkfagleg-utdanna eller den type ekspert som faktisk nokre av desse spørsmåla krev for eit eksakt og formelt korrekt svar.” Her er svar fra Linda HEI TOBIAS OG HEDDA!

SJÅ ALLE MINE SVAR UNDER

Linda

Litt om forskningen vår og spørsmål til deg Linda.

Hei! Me komme fra Storevarden skole i Sola kommune.

Eg hette Tobias og eg hette Hedda.

Me holde på med noe som heter Nysgjerrigper, det er en forskningskonkurranse for barn.

Vår problemstilling er: “Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i

Tananger bruker? Forstår vi hverandre?

Hypotesene våre: Etter at me hadde bestemt problemstilling laget vi hypoteser. Vi meldte

oss på den hypotesen vi ville jobbe med og bli ekspert på.

Hypotesene våre er: 1: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår. 2: Vi

tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår. 3: Vi tror at yngre og eldre barn

bruker forskjellige ord og uttrykk. 4: Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige

situasjoner. 5: Vi tror at det er forskjell på jenter og gutters bruk av ord og uttrykk.

Dette har vi funnet ut:

Hypotese 1 og 2 stemmer delvis. Årsak er at “de voksne” er i ulik aldre, vi har spurt voksne

fra 40 - 80 år.

Hypotese 3, 4 og 5 stemmer. Hypotesene er bekreftet.

1. Hvordan vil du forklare hva slangord er?

Slangord er gjerne ord som enno ikkje er normerte, dvs. at dei ikkje står i ordlista, som er

normert av Norsk språkråd. Men det som skjer med dei slangorda som blir mest brukt, er at

40

dei går inn i språket. Då ordet «kult» (det var kult) og «kul» (ho eller han er kul) kom som eit

ungdomsord til Norge på 80-talet, kjendest nok det som slang på norsk, sjølv om det

eksisterte i svensk. No er det normert, og står i ordlista. Eit norsk slangord som eg ikkje har

høyrt i andre land er «konge», at noko er heilt konge. Det er også kome inn i ordlista fordi det

har vore så mykje brukt, sjølv om bruken er både ny og mest utbreidd blant ungdom. Så då

tenkjer eg at «heilt konge» ikkje er slang lengre. Då må ein sjå etter andre ord som enno ikkje

er normerte, og slike ord oppstår jo gjerne blant dei yngre, fordi det der er ekstra kult å ha ord

og språk som ikkje er så etablert enno.

Så er det også andre miljø som har slang. I musikarmiljøet er det vanleg å snakka om alle

instrument som «horn», til og med saksofonen er «hornet». Det er musikerslang.

Eg synest slang er veldig interessant og flott, fordi det syner at alle me vanleg folk kan finne

på ord som er betre, artigare og gjerne meir treffande enn dei orda om alt fins. Slang kan vera

stor språkleg kreativitet.

1. Hva er forskjellen på ord og uttrykk?

Eit ord er eit ord som er vanleg for eit kjent fenomen, ei dør er ordet for det me kjenner som

ei fysisk dør, men når me seier at alle dørene var lukka for den og den, så meiner me ikkje

nødvendigvis slike fysiske dører som er stengde, men kanskje jobbmulegheiter, eller noko

anne.

Eller i tilfellet «heilt konge»: Konge er eit ord for ein majestet, regent monark, slik som Kong

Harald er det i Norge. Men om eg seier at noko er «heilt konge!» så meiner eg ikkje at noko

er heilt Kong Harald, eller spelar på kongeordet heilt konkret. Då er det blitt eit utrykk. Eit

bilde på at noko er stort, kjekt, topp! Og sjølvsagt kjem det av vår ide om at det å vera konge

må vera toppen av lykke og eit feitt liv!

2. Kan ord og uttrykk være det samme som slangord?

Ja, det meiner eg skjer i ein god del tilfelle, og det kan vera slik at fyrst er det slang, og så går

det inn i språket som eit fast utrykk alle kjenner, og då kjennest det ikkje som slang lenger.

3. Hvordan syns du språket endrer seg? Endrer det seg raskere nå enn før?

Det er muleg det gjer det, fordi me får inn så mange nye digitale verktøy som me brukar og

41

sidan det er blitt vanlegare å lata vera å oversetja ein del av namn og utrykk i dette

landskapet, til norsk. Men eg synest ikkje det går så fort og er så omskifteleg som alle seier.

Det er framleis mykje kreativitet i språket, også i bruken av engelsk. Eit ord eg oppdaga i fjor

er eit typisk eksempel. Det er jo kjent at når ein er svolten-hungry blir ein sint-angry. Når det

skjer kan ein kalla det for å vera HANGRY.

Det tenkjer eg er godt og beskrivande sjølv om det er nytt og basert på engelsk.

4. Hva tenker du om resultatene våre?

Eg trur dei stemmer godt. Og interessant det med at dei vaksne er i så ulik alder, for det er

sjølvsagt at det vil vera annleis resultat om ein snakkar med ein 80 åring enn med ein 40

åring. Så då trur nok eg som de, at hypotesen stemmer delvis.

5. Hva er favoritt slangordet ditt?

Ja, sei det. Eg trur kanskje eg har jobba så mykje seriøst med språk i NRK at eg har slutta for

mykje med å bruka slang. Men

6. Hva er ditt forhold til ord og uttrykk?

Eg er veldig glad i dei, Eg synest det er språkets gull, og ikkje berre krydderet. Og så likar eg

godt å finna bakgrunnen for dei. Kvifor seier me svin på skogen, gå fem på, gå på limpinnen,

gå på ein smell, gjera nokon ei bjørneteneste, svelgja kamelar. Det er klart at ein må vita når

ein brukar slikt, for det vil alltid vera dei som ikkje har eit forhold til dei, eller som tek det

bokstavleg. Om eg seier at i dag hoppar me over middagen, så meiner eg jo ikkje at me skal

setja ned tallerkenen med spagetti og hoppa over den, eg meiner jo at me ikkje skal laga

middag. Men ein som tek alt bokstavleg kan ha problem med å oppfatta forskjellen. Språket

vårt kan vera litt vanskeleg slik, men det er jammen utruleg mykje me skjønar òg.

7. Hva fikk deg til å bli så opptatt av språk?

Frå eg var omlag 10 år gammal byrja eg å skriva dikt til ulike høve, og vart nok interessert i

ord som rimar og ord som fortel godt. Så vart eg journalist, og særleg i radioen er språket

viktig, for der er det berre ordet som kan gi bileta. Då vart ord og setningar ekstra viktige.

Og då eg byrja med fjernsyn, vart eg opptatt av å finna orda som passa til bileta. Så eg har

vore det alltid, og sidan eg vart journalist og elles brukar språket mykje, har det gitt seg sjølv

42

for meg.

8. Hva slags ord og uttrykk bruker du?

Eg tru pikedeg at det utrykket eg brukar oftast er eit gammalt utrykk som eigentleg skulle

vore dødd ut: men eg seier altså veldig ofte «Herreminhatt!»

Men eg brukar mange andre også, og nok meir enn eg tenkjer over.

9. Hva syns du om å bruke ord og uttrykk?

Da er svaret nok det same som eg har svart under 6.

10. Kjenner du noen som ofte bruker slangord?

Ein del i musikarkrinsar og teaterkrinsar og før var det også mine tantebarn, men dei er for

vaksne og ordentlege no!

11. Hvorfor tror du at mange unge ikke skjønner ord og uttrykk som de gamle bruker?

Fordi utrykka rett og slett er litt vanskeleg å forstå, om ein ikkje har vore vane med å høyra

dei. Dei er jo ulogiske. Kanskje dei vaksne seier at no må du «leggja deg i selen med leksene

dine». Det er jo ikkje så lett å forstå at å leggja seg i selen betyr å gjera ein innsats, og dei

vaksne veit dette, men dei igjen veit ikkje at det kjem frå den tida hesten var den som gjorde

arbeidet og ein hadde seletøy mellom seg og hesten og når hesten tok i, så la den seg i selen

liksom. Så nesten ingen har det originale bildet, men neste generasjon har den originale

forståinga, men generasjonen etter det kan me risikera ikkje har det heller.

Til gjengjeld kan jo nye utrykk oppstå som berre dei yngre kan!

Tusen takk for at vi fikk intervjue deg Linda.

Berre hyggeleg!

Lykke til!

Helsing

Linda

Tobias og Hedda

43

5. Dette har jeg funnet ut. Problemstillingen vår var: Hvilke forskjeller er det på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker? Forstår vi hverandre? Hvilke resultater ga undersøkelsene? De ulike ekspertgruppene har sett gjennom opplysningene de har fått i forskningen for å se om hypotesen stemmer. Etter dette arbeidet la hver gruppe frem sine resultater for klassen. Hypotese 1 Vi gjennomførte samme undersøkelse med voksne i ulike aldre. Vi hadde en liste med 10 ord og uttrykk som vi på 7.trinn bruker. Vi spurte de voksne om de forstår eller kan forklare hva de betyr. I tillegg har vi funnet informasjon på spørreskjemaer fra andre ekspertgrupper.

Vi har spurt: Oppsummering: Resultater:

Eldre på TABO

Vi legger merke til at de eldre blir svært engasjert i å diskutere språk, ord og uttrykk. De forstår ikke våre.

Vår hypotese stemmer i denne gruppen med voksne.

Voksne “folk i Tananger”

Vi spurte voksne i alderen 30 - 80 år. De under 40 år forstår noen ord og uttrykk, det gjør ikke de som er eldre.

Vår hypotese stemmer delvis i denne gruppen med voksne. Data fra undersøkelsen styrker allikevel hypotesen.

TUS, 8.trinn

Barna er 14 år og bruker stort sett de samme ord og uttrykk som vi gjør.

Vi spurte 8.trinn for å hjelpe noen andre hypotese grupper. Ikke vår hypotese!

Spørreskjema fra andre gr.:

Voksne på skolen

De unge voksne, under 40 år forstår flere av våre ord og uttrykk.

Vår hypotese stemmer delvis i denne gruppen med voksne.

Foreldre

Foreldrene våre er mellom 40 og 50 år. Noen få forstår våre ord og uttrykk.

Vår hypotese stemmer delvis i denne gruppen med voksne.

Så til slutt kommer vi fram til at hypotesen vår stemmer delvis fordi det var mange under 40 år som forstår mange av ordene, men ikke alle.

44

Hypotese 2 Vi har observert og intervjuet folk på kafè, de eldre på TABO og vi har intervjuet “folk i Tananger.” Vi fant informasjon om lærere og foreldre på felles spørreskjema. Planen vår var å samle på ord og uttrykk som voksne bruker for å teste de ut på om barn forstår. Det var spennende å observere folk. De visste ikke at vi lyttet og derfor fikk vi kanskje mer ekte ord og uttrykk som de faktisk bruker. Vi samlet ca 30 ord og uttrykk på kafèen, på TABO fikk vi med oss ca 40 ord og uttrykk og av “folk i Tananger” fikk vi kun 5-6 ord. I tillegg har vi hentet ord fra lærere og foreldre. Til slutt laget vi et spørreskjema med ordene vi hadde samlet og testet de ut på barn i alderen 6 - 13 år for å se om hypotesen vår stemmer.

Hvem: Oppsummering: Resultater:

Et utvalg elever fra Storevarden, alle trinn

Vi legger merke til at det var null elever som forstod “merakkels”, mens det var 21 elever som forsto “løg”.

Vår hypotese stemmer delvis. Data fra undersøkelsen styrker allikevel hypotesen.

De voksne bruker mange ord og uttrykk som vi og andre barn ikke forstår, men vi mener allikevel at hypotesen stemmer delvis, fordi barna kun skjønner noen få av ordene som de voksne bruker. Hypotese 3 Vi gjennomførte samme undersøkelse med barn i ulike aldre. Det kommer helt tydelig frem at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk. Vi legger merke til at barna bruker flere og mer utfordrende ord etterhvert som de blir eldre. De yngre elevene bruker mer snillere og mer enkle ord.


Storevarden, 4. og 7.trinn

4.trinn bruker helt andre ord og uttrykk enn 7.trinn.

Hypotesen vår stemmer i denne gruppen med barn.

Haga skole, 7.trinn

Omtrent de samme ord og uttrykk som 7.trinn på Storevarden, de er jo samme aldersgruppe.


TUS, 10.trinn

De eldre elevene bruker styggere ord og uttrykk enn de yngre elevene.


Det er ingen tvil om at hypotesen vår stemmer. Hypotesen er herved bekreftet.

45

Hypotese 4 Vi gjennomførte samme undersøkelse med barn i ulike aldre. I tillegg har vi funnet informasjon på spørreskjemaer fra andre ekspertgrupper. Uansett alder på barna oppgir de at de bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner. Resultatene våre viser også at barn blir litt tøffere når de blir eldre. De eldre barna bruker f.eks. oftere slangord hjemme eller på butikken enn de yngre barna.

Vi har spurt: Oppsummering: Resultater:

Storevarden, 6. og 7.trinn Vi har funnet ut at de aller fleste barn i ulike aldre bruker ord og uttrykk når de er med venner: 10. trinn svarer 100%, 8. og 7. trinn svarer 90% og 6. trinn svarer 93%. Det var mange som bruker ord og uttrykk i sosiale medier og dataspill.

Hypotesen vår stemmer på alle barn i disse aldersgruppene. Haga 7.trinn

TUS, 8.trinn

Spørreskjema fra andre gr.:

Storevarden, 5.trinn

TUS, 10.trinn

Det er ingen tvil om at hypotesen vår stemmer. Hypotesen er herved bekreftet.

46

Hypotese 5 Vi gjennomførte samme undersøkelse med barn i ulike aldre. Det er herved bekreftet at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk. Det overrasket oss å finne ut at gutter og jenter på 10.trinn bruker så mange utfordrende ord. Vi diskuterte om vi kunne ha de ordene med i resultatene våre, men vi har de selvsagt med da det jo er resultater som vi har fått i undersøkelsen vår. Jentene på 10.trinn bruker mye forkortelser som for eksempel: WTF, BTW, OMG, osv, Gutter bruker mye mer “dirty mind”og stygge ord (utfordrende ord) som for eksempel: jævel, tatte, satan asså, neger osv.


Storevarden, 2., 3. og 5.trinn

Barn på 2. og 3.trinn, 8-9 årsalderen, bruker ikke så mye slangord og det var derfor vanskelig å teste ut om det er forskjell på hvilke ord gutter bruker og hvilke jenter bruker. På 5.trinn fant vi store forskjeller mellom gutter og jenters bruk av slangord.

Hypotesen vår stemmer.

TUS, 10.trinn

Vi har spesielt lagt merke til at det er stor forskjell i ordbruk av jenter og gutter på 10. trinn. Vi har også funnet ut at “tatte” og”ait” er et veldig populært ord blant guttene, mens jenter bruker mye btw.


Det er stor forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk, det er det ingen tvil om. Forskjellene på ord gutter og jenter bruker finner vi helt fra de yngste barna, det starter altså tidlig. Hypotesen vår er bekreftet.

47

Svar fra eksperter: Vi har lært mer om hva ord og uttrykk og slangord er. Linda Eide har gitt oss opplysninger som gjør at vi kan definere og forklare dette bedre nå. F.eks. når det gjelder forskjellen på ord og begrep så har Linda et godt og konkret eksempel: En dør er et ord for det vi kjenner som en fysisk dør. Men når vi sier at alle dørene er lukket for noen, så mener vi nødvendigvis ikke at slike fysiske dører er stengt, men kanskje jobbmuligheter eller annet. Da har det blitt et uttrykk. Vi har lært at slangord er gjerne ord som ikke står i ordlista, de er ikke såkalt normerte. Når slangord blir veldig mye brukt kommer de inn i språket vårt, blir normert og kommer i ordlista, da er disse ordene ikke slangord lengre. Opplysningene vi har fått her forteller oss at slangord som først er slang kan gå inn i språket som et fast uttrykk som alle kjenner. Altså ord og uttrykk kan være det samme som slangord. Linda snakker om språket på en helt utrolig forklarende og inspirerende måte som også gjør det interessant. Forskningen vår kartlegger ord og uttrykk og slangord som barn og voksne i Tananger bruker. Vi har resultater fra folk helt fra syv års alder og opp til iallefall 80 år. Linda svarer oss at ordene og uttrykkene forandrer seg fra generasjon til generasjon. Dette bekrefter vår forskning også. Tusen takk for at du delte og gav oss så mange gode svar, Linda. Siste ord er ikke sagt!, tenker vi.

48

Oppsummering av hypoteser: Vi har testet ut våre hypoteser på 549 barn og 102 voksne, til sammen 651 personer i Tananger. Det er mange undersøkelser å gå gjennom. Vi har intervjuet, observert og brukt spørreundersøkelser. På forhånd planla vi å lage et felles spørreskjema for de voksne og et for barna. På denne måten kunne de ulike ekspertgruppene (ulike hypoteser) benytte seg av alle spørreskjemaene for å se på resultater som var viktig for deres hypotese. Dette syntes vi var nyttig. I undersøkelsene med voksne har vi brukt ord og uttrykk som vi på 7.trinn bruker. Alle de voksne, uansett alder, har blitt testet ut på de samme ordene. Vi mener derfor at vi har sikret oss at vi kan stole på opplysningene som disse undersøkelsene gir oss. Hvilke hypoteser stemmer, stemmer litt eller ikke i det hele tatt?

Hypotese: Dette har vi funnet ut:

1. Vi tror at vi bruker ord og uttrykk som de voksne ikke forstår.

Hypotesen vår stemmer litt.

2. Vi tror at de voksne bruker ord og uttrykk som vi ikke forstår.

Hypotesen vår stemmer litt.

3. Vi tror at yngre og eldre barn bruker forskjellige ord og uttrykk.


4. Vi tror at vi bruker ord og uttrykk i forskjellige situasjoner.


5. Vi tror at det er forskjell på gutter og jenters bruk av ord og uttrykk.


Konklusjon: Problemstillingen for forskningen vår var å finne ut hvilke forskjeller det er på ord og uttrykk som barn og voksne i Tananger bruker. Gjennom undersøkelsene våre og refleksjoner rundt erfaringene, samt møte med en ekspert, har vi fått opplysninger og kunnskap som gir oss svar på problemstillingen. Til tross for at to av hypotesene våre ikke er bekreftet styrker resultatene også disse hypotesene. Det vi nå har funnet ut er både interessant og tankevekkende for oss. Vi var ikke klar over at det faktisk er

49

så store forskjeller i ordbruk på kryss og tvers av folk her vi bor. Vi finner forskjeller i bruk av ord og uttrykk mellom:

- yngre og eldre barn - gutter og jenter - barn og voksne - ulike aldersgrupper av voksne.

Det kan være en utfordring at det er så store forskjeller, nemlig at vi ikke forstår hverandre, og det skjer nok også i noen tilfeller. Heldigvis viser forskningen vår også at de aller fleste bruker populære ord og uttrykk når de snakker med venner. Vi konkluderer med å slå fast at det er store forskjeller i bruk av ord og uttrykk hos barn og voksne i Tananger.

6. Fortell til andre. 1. Vi vil sende inn rapporten til Nysgjerrigpers forskningskonkurranse. 2. Vi vil legge ut forskningsrapporten vår på skolens hjemmeside. Vi er sikre på at mange av våre venner og bekjente leser hjemmesiden vår. 3. Vi sender forskningsrapporten vår til Solabladet. Vi håper at de vil komme og lage en reportasje om arbeidet vi har gjort. 4. Vi vil dele ut rapporten vår til alle som har hjulpet oss. 5. Vi vil lage en utstilling på skolen, en forsker vegg. 6. Vi har laget en film som vi vil vise.

7. Takk. Det har vært veldig kjekt å jobbe etter Nysgjerrigpermetoden. Det har vært kjekt å “flytte klasserommet ut” i nærmiljøet. Takk for at vi fikk anledning til å delta med forskningsprosjektet vårt. Takk til alle i Tananger som har vært så snille å stille opp for oss i forskningsarbeidet. Uten deres hjelp hadde vi ikke fått dette til! Vi vil takke Linda Eide for eksperthjelp.

50

Her er noen favoritt ord og uttrykk til oss på 7.trinn VEST

51

Documents

Forskningsrapport - Nysgjerrigper-konkurransen 2020 Hvilke ... … · Veiledere Øyunn Lohne Idriss og Tone Bergo Moen ved Storevarden skole Deltakere A da m , Al e ksa nde r, C ha