Forutsetninger for vitalitet og livskvalitet i

eldre år Resultater fra NorLAG

Skadeforebyggende forum

27. November Oslo

Marijke Veenstra

NOVA, HiOA

Seksjon for Aldersforskning og boligstudier

Antall personer 65 år og eldre

per 100 barn 0-14 år

Land 1980 2010 2040 Endring

1980-2040

Norge 67 78 131 Nesten dobling

Kilde: United Nations, World Population Prospects

Antall personer 65 år og eldre

per 100 barn 0-14 år

Land 1980 2010 2040 Endring

1980-2040

Norge 67 78 131 Nesten dobling

Tyskland 84 151 223 Nærmere

tredobling

Italia 60 145 231 Nesten

firedobling

Japan 38 170 265 Sjudobling

Kina 15 42 171 Ellevedobling

Kilde: United Nations, World Population Prospects

«Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014)

Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

• Inntekt:

– Andel personer 65+ år som får pensjon

– Andel personer 60+ år som bor i hushold med inntekt under 50 prosent av median inntekt

• Helse

– Forventet levealder ved 60 år

– Forventet antall friske leveår ved 60 år

– Andel personer 50+ år med “god livskvalitet” sammenlignet med andel personer 35-49

• Capability

– Andel personer i alderen 55-64 år som er i arbeid

– Andel personer 60+ år med videregående eller høyere utdanning

• Environment

«Norge best for eldre mennesker» (NRK-nyheter okt. 2014)

Kilde: HelpAge international: The 2014 Global AgeWatch Index

Vital aldring

• «Aktiv aldring» og sosial deltagelse

er sentralt for en bærekraftig velferdspolitikk

Innhold • Kort om NorLAG-studien

• Helse og livskvalitet

– Hvordan har eldre i Norge det?

– Hvor mye endres opplevelsen av å ha innflytelse over eget liv med alderen?

• Familie og generasjoner: nye familiekonstellasjoner?

– Hvor viktig er familien i eldre år?

– Hvordan er holdningene til familieomsorg i Norge?

• Sen eller tidlig pensjonering?

– Finnes det potensiale for økt yrkesdeltagelse i eldre år?

– Hva gjør folk etter at de er pensjonert?

Den norske studien om Livsløp, aldring,

og generasjon -NorLAG

• Longitudinell studie –man følger de samme personer over tid:

– å undersøke forutsetningene for vital aldring og livskvalitet i eldre år

– å studere dette i ulike lokalmiljøer og under ulike tjenestemodeller

– å bidra med kunnskap til en bærekraftig velferdspolitikk i et aldrende

samfunn

Den norske studien om Livsløp, aldring,

og generasjon -NorLAG

• Første runde: 2002-2003

– Ca. 5 500 personer

– 40 år +

• Data samlet av Statistisk sentralbyrå

– Telefonintervju + postalt skjema + registerdata

• Andre runde: 2007-2008

– 73 % intervjuet for andre gang

– Ca. 15 000 personer

– 18 år + og landsrepresentativt

– Samordnet med “Generation and Gender Survey (GGS)”

– Ca 20 andre land

• Tredje runde planlagt: 2016

Helse og livskvalitet

• Hvordan har eldre i Norge det?

– Antagelse: Eldre er skrøpelige

– Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år

– Antagelse: Det er primært menns høye alkoholforbruk som er

bekymringsfullt –og i sær unge menn

– Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse over eget liv blir mindre

når man blir eldre

Antagelse: Eldre er skrøpelige

Andel (%) menn og kvinner med fysiske helsebegrensninger,

etter utdanning og alder, NorLAG (jfr. Kap. 6)

Antagelse: Det er primært menns høye

alkoholforbruk som er bekymringsfullt –og

i sær unge menn

Bekymringsfullt forbruk (drikker over

anbefalt grenseverdi). Menn og kvinner

6,2%

4,2%

6,9%

5,7%

6,0%

3,5%

4,8%

8,2%

7,8%

4,5%

0,0%

1,0%

2,0%

3,0%

4,0%

5,0%

6,0%

7,0%

8,0%

9,0%

10,0%

30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år

Menn

Kvinner

*Fra kapittel 4: «Alkohol i eldre år: Hvem drikker mer?» av G. K. Løset og B. Slagsvold

Antagelse: Det er primært menns høye

alkoholforbruk som er bekymringsfullt –og

i sær unge menn

• Svar: Det er gjelder like mange kvinner som menn, og i sær

50-70 åringene.

Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre år

Antagelse: Livskvalitet er dårligere i eldre

år

• Svar –livskvaliteten reduseres nokså lite, inntil livets aller siste

fase.

Antagelse: Opplevelsene av å ha innflytelse

over eget liv blir mindre når man blir eldre

• Opplevelse av å ha kontroll er viktig for livskvalitet og helse

• Opplevelsen påvirkes av nye erfaringer

• Eksempler på spørsmål i målet:

«Jeg har lite kontroll over det som hender meg»

«Hva som kommer til å hende meg i framtiden er først og fremst

avhengig av meg selv»

Endringer i opplevelse av kontroll over 5 år

*Fra kapittel 25: «Å være herre i sitt liv – svekkes følelsen av kontroll i andre halvdel av livet?» av B. Slagsvold

og A. Sørensen

0

5

10

15

20

25

30

40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84

Alder

Gje

nn

om

sn

itts

skå

re fo

r o

pp

leve

lse

av k

ontr

oll

Antagelse: Opplevelsene av å ha

innflytelse over eget liv blir mindre når

man blir eldre

• Svar: Riktig –men først når man er godt opp i 70-årene.

• Det er 15 år senere enn i USA

Familie og generasjoner: Nye

familiekonstellasjoner

• Mange foreldre og barn tilbringer 60 år sammen

– 53 % av 30-34-åringer har minst en besteforelder

– 56 % av 50-59-åringer har foreldre som lever

• Hvor viktig er familien i eldre år?

• Familie og velferdsstat: Et bærekraftig samspill?

– Antagelse: Holdninger om familieansvar for gamle foreldre er svake i

Norge

Norsk lovgivning og politikk

Vi har:

• ikke noe lovpålagt ansvar mellom voksne

familiegenerasjoner

• lange foreldrepermisjoner

• høy barnehagedekning

• tilbud om skolefritids-

ordninger Foto: Colourbox

Svært viktig i livet for tiden (%)

Kilde: NorLAG2/LOGG 2007-2008; Aldersgrupper: 18+

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Utseende Vekt Bosted Politikk Arbeid/ studier

Bolig Fritid Venner Familie Helse

Svært viktig: familien og venner (%)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

18-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-85

Familie Venner

Kilde: NorLAG2/LOGG 2007-2008

Besteforeldre bør stille opp ved kriser (% svært enige)

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

kvinner

menn

Besteforeldre i alderen 50-79 år

Kilder: NorLAG1 2002-2003 (N=1965) og

SHARE 2004 (N=19751), vektet.

Antagelse: Holdninger om familieansvar

for gamle foreldre er svake i Norge

Barna bør ta ansvar for omsorgen når foreldre

trenger det (% enig)

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Nor

way

The N

ethe

rland

s

Ger

man

y

Franc

e

Hun

gary

Rom

ania

Bulga

ria

Rus

sia

Geo

rgia

% Agree

% Neutral

% Disagree

Holdninger om familieansvar for gamle

foreldre er svake i Norge:

• Tja. Det er færre med positive holdninger i Norge enn i andre

Europeiske land. Men mer enn 50% mener mer generelt at:

«barn bør ta ansvar for omsorg når foreldre trenger det»

0

20

40

60

80

100

Ingen Familie Tjenester

Mor

Far

Holdninger versus handlinger

Hvem hjelper mor og far med et hjelpebehov? (%)

Kilde: Daatland, Veenstra og Lima; 2007

Sen eller tidlig pensjonering

• Yrkesaktivitet blant eldre i Norge

• Antagelse: De nye pensjonistene er et potensiale for

sivilsamfunnet

Kilde: Solem (2012, 2013).

Pensjonering og pensjoneringsplaner etter alder i Norge (2007-2008) * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 1 og 6 prosent på de ulike alderstrinnene), og andelen som

verken er alderspensjonister eller yrkesaktive (dvs. arbeidsledige, uføre/syke, hjemmeværende)

1 3 2

4

10

20 23

28

34

55

88 85

96

6

18

37 35

32 29

24 27

20

11

6 10

1

66

50

34 33

25

20

10 6 5 6

1 1

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70

Alderspensjonist Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år

Pensjonering og pensjoneringsplaner neste tre år, blant 60-64-åringer * Ikke vist i figuren: yrkesaktive som har ubesvart på spørsmålet om pensjoneringsplaner (utgjør mellom 0 og 4 prosent i de ulike landene)

11

48 51

69

63

72

87

80

85

78

73

32

25

12 11 9

3 4 4 5 5

25

11 9

4

13

5 2

4 6

1

28

15

29

15 13

17

6

16

5 8

26

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Norge Tyskland Belgia Frankrike Litauen Polen Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria Russland

Alderspensjonist Yrkesaktiv med planer om å pensjonere seg neste tre år

Yrkesaktiv uten planer om å pensjonere seg neste tre år Arbeidsledig, ufør/syk, hjemmeværende m.m.

Din generelle livskvalitet:

Oppfatning om pensjonering vil bety forbedring eller forverring * Analysen omfatter personer som er 50 år eller mer og yrkesaktive. Personer med ubesvart/vet ikke er utelatt fra analysen

** «Bedre» tilsvarer «mye bedre» og «bedre», «verre» tilsvarer «mye verre» og «verre». Andelen som svarer «verken bedre eller verre» vises ikke i figuren

49 47

66

42 41

29

10 6

16

11

17

6

19

54

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Norge Belgia Frankrike Tsjekkia Ungarn Romania Bulgaria

Bedre Verre

Fem-års helseendringer etter pensjonsstatus (%), NorLAG panel

42,1 39,6

18,3

40,3

33

26,7

0

10

20

30

40

50

Ingen endring i selvrapportert helse

Negativ endring i selvrapportert helse

Positiv endring i selvrapportert helse

I arbeid Pensjonert

Antagelse: De nye pensjonistene er et

potensiale for sivilsamfunnet

• Etter pensjonering frigjøres mye tid: hva fylles den med?

– AFP pensjonister øker sin aktivitet mer enn fortsatt yrkesaktive på 5

av 21 områder: håndarbeid, turer, gjøre rent, hjelpe andre og samvær

– Alderspensjonister øker på 2 områder: Lese bøker og håndarbeid

Kilde: Kapittel 15 Etter pensjoneringen – mer eller mindre aktiv? Per Erik Solem

Antagelse: De nye pensjonistene er et

potensiale for sivilsamfunnet

• Tja… mye frigjort tid ved pensjonering –men få er aktive

• Økt deltagelse ønsket men:

– Hvor attraktive er mulighetene for deltagelse? Hva motiverer til

deltagelse?

Takk til NorLAG-teamet ved NOVA:

• Britt Slagsvold

• Per Erik Solem

• Svein Olav Daatland

• Katharina Herlofson

• Thomas Hansen

• Gøril Kvamme Løset

• Tale Hellevik

• Maja Weemes Grøtting

Besøk oss på norlag.nova.no

Takk for oppmerksomheten!