Fotograf: Alf Oxem KARTLEGGING AV ......2017/10/16 · 6 2. Data, Metode og avgrensning 2.1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen Kartleggingen er gjennomført ved innsamling av

Fotograf: Alf Oxem

KARTLEGGING AV

KOMPETANSEBEHOVET I PRIVAT NÆRINGLIV

I VESTERÅLEN

Utført på oppdrag fra Vesterålen regionråd

Bodø 16.oktober 2017

Berit A. Laastad, partner/daglig leder

Carina Hepsøe, Senior Rådgiver

Essensi AS

2

Innhold Sammendrag .................................................................................................................................... 3

1. Innledning ..................................................................................................................................... 5

1.1 Bakgrunnen for undersøkelsen ............................................................................................... 5

1.2 Målet med undersøkelsen ...................................................................................................... 5

1.3 Noen definisjoner .................................................................................................................... 5

2. Data, Metode og avgrensning ...................................................................................................... 6

2.1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen ............................................................................. 6

Elektronisk spørreundersøkelse ................................................................................................ 6

Dybdeintervjuer pr telefon ........................................................................................................ 6

2.2 Undersøkelsens representativitet .......................................................................................... 7

Næringsprofil og betydningen av bedriftsstørrelse .................................................................. 7

3. Hovedresultater fra elektronisk undersøkelse ............................................................................. 8

3.1 Hvem er de som har svart? ..................................................................................................... 8

3.2 Udekket kompetansebehov .................................................................................................. 11

3.3 Strategier for å dekke kompetansebehov ............................................................................ 13

3.4 Kompetansebehov per yrkesgruppe, utdanningsnivå og ferdigheter generelt ................... 17

3.5 Regionale kompetansetilbud – hva har man behov for? ...................................................... 25

3.6 Lærlingekompetanse............................................................................................................. 33

3.6 Bedriftenes fremtidsvurdering - antall ansatte og omsetning: ............................................ 37

4. Hovedresultater fra dybdeintervjuene ...................................................................................... 39

4.1 Oversikt over bedrifter/aktører som er intervjuet ............................................................... 39

4.2 Meningsfortettinger omkring sentrale spørsmålstillinger.................................................... 40

5. Konklusjoner og anbefaling for videre arbeid ............................................................................ 50

5.1 Hovedfunn fra kartleggingen ................................................................................................ 50

5.2 Forslag til forbedringsområdet/tiltak ................................................................................... 53

5.3 Hvordan arbeide videre – fra «ord til handling»? ................................................................ 54

Vedlegg 1 ........................................................................................................................................ 55

Behov relatert til utdanningsnivå ift. bedriftsstørrelse og bransje ............................................ 55

3

Sammendrag

Vesterålen regionråd har en samarbeidsavtale med Nord Universitet og Universitetet i Tromsø. I

samarbeidsmøter har det vært diskutert ulike utdanningstilbud som kan tilbys i regionen og hvilke behov

privat og offentlig arbeidsliv har for kompetanseheving. Som et ledd i denne prosessen ønsker

Vesterålen regionråd å kartlegge eksisterende og fremtidig kompetansebehov hos næringslivet i

Vesterålen. Essensi AS har bistått med dette, og denne rapporten presenterer resultatene av dette

arbeidet som er utført i perioden juni-september 2017. Vi har samlet inn data fra et bredt utvalg av

bedrifter i regionen ved hjelp av elektronisk spørreskjema som er besvart av 197 bedrifter av ulik

størrelse fra ulike bransjer og kommuner, hvilket tilsvarer en svarprosent på 27 %. Den elektroniske

undersøkelsen er fulgt opp med dybdeintervjuer av 28 bedrifter og sentrale aktører i regionen.

Undersøkelsen omfatter følgende sentrale spørsmålstillinger:

▪ Hva er kompetansebehov i bedriften i dag og kommende tre til fem år?

▪ Hvilke strategier er aktuelle for å dekke bedriftens behov for kompetanse? ▪ Relevante samarbeidsformer mellom næringsliv og lærestedene for å styrke bedriftenes

kompetanse? ▪ Hvilke konkrete kompetanseutviklingstilbud ønskes etablert i regionen de nærmeste tre år?

Og hvem bør være faglig tilbyder av disse kompetansetilbudene?

▪ Hvordan lykkes med kompetanseheving i Vesterålen som region? ▪ Lærlingekompetanse og lærlingeordningen generelt - forbedringstiltak?

Spørreskjema omfattet en rekke delspørsmål, med angitt 4 - delt skala fra «i stor grad/i noen grad/i liten

grad/ikke i det hele tatt), eventuelt åpne svaralternativ. Telefonintervjuene er konsentrert omkring

hovedproblemstillingene. Hovedfunn fra kartleggingen sammenfattet nedenfor:

▪ 52 % av de 197 respondentene i den elektroniske undersøkelsen mener «i stor eller i noen grad» å ha et udekket kompetansebehov. Av disse bedriftene svarer 86 % at de fortrinnsvis ønsker å dekke behovet ved å heve kompetansen hos dagens ansatte. De ønsker primært å gjøre dette ved å tilby kurs og opplæring internt i bedriften.

▪ På spørsmål om hva som skal til for at bedriftene skal tilrettelegge for formell kompetanseheving for ansatte, svarer 85 % at det er viktig at tilbudene er relevante ift. bedriftenes behov. At tilbudene er fleksible mht. tid og sted er også av sentral betydning. Etterutdanning som kan gjennomføres ved siden av jobb, med en fleksibel modul- og samlingsbasert struktur, er et fremtredende ønskemål fra bedriftene. Hvem som er tilbydere av tilbudene fremstår å være av underordnet betydning, likeså om tilbudene gir studiepoeng. Bedriftene er i all vesentlighet opptatt av den praktiske kompetansen de ansatte tilegner seg, dog er de tydelige på at det er viktig å fremsnakke formalkompetanse for å heve kompetansenivået generelt og slik sett øke regionens attraktivitet.

▪ Undersøkelsen viser at større bedrifter synes å ha andre kompetansebehov enn små og mellomstore

bedrifter. Spesielt er behovet for høyt utdannet arbeidskraft større blant de store bedriftene enn

hos de små. Kompetansebehovene er videre i større grad sentrert rundt behovsorienterte lokalt

tilgjengelige/tilpassede studieopplegg for ansatte i de mindre bedriftene enn hos de større

4

bedriftene. Kvalitet og tilgjengelighet for yrkesfaglige programmer, både yrkesfaglige VGS tilbud og

yrkesfaglige tilbud på fagskoler, er av sentral betydning for bedrifter i alle størrelser.

▪ Både samarbeid omkring innhold i de ulike studiene, og studenter med praksisplass i bedrifter

fremstår som attraktive samarbeidsformer for å styrke kompetansen i regionen. Større bedrifter ønsker også gode trainee-programmer implementert. Det pekes på som avgjørende at man samarbeider om et velfungerende lokalt koordinerende ledd for de ulike kompetansehevende tiltak. Og at dette må håndteres av noen som kjenner behovene i det lokale næringslivet godt og som bør få tildelt en «vertskapsrolle».

▪ Halvparten av respondentene svarer at de «i stor eller i noen grad» anser de eksisterende tilbudene

innen kompetanseutvikling som tilbys i Vesterålen i dag, for å være dekkende for de behov deres bedrift har de kommende tre år. Spørsmålet blir da, hvilke kompetansetilbudet ønsker den andre halvparten seg? Bedriftene har mange konkrete forslag som presenteres nærmere i denne kartleggingen. Yrkesfaglige programmer og et solid tilbud innen VGS fremstår som særlig relevant for mange bedrifter.

▪ Respondentene har mange innspill til hva som er viktig for å lykkes med å heve formalkompetansen i Vesterålen som helhet, følgende elementer utpeker seg: - Omdømmebygging – gjøre regionen attraktiv slik at man når attraktive kandidater - Motivasjon og holdningsskapende arbeid ift. hvorfor formalkompetanse er viktig for regionen - Gode samarbeidsarenaer mellom de ulike bransjene i næringslivet og lærestedene. - Gode etterutdanningstilbud og «jobb for to» tankegang, hvor lokale godt tilrettelagte

studietilbud spiller en nøkkelrolle. - Et solid VGS tilbud innen yrkesrettede fag som støtter opp under sentrale bransjer i regionen.

▪ 37 % av alle bedriftene som har svart på spørreskjemaet er pr dags dato godkjente lærebedrifter. Bedriftene er stort sett fornøyd med lærlingens kompetanse når de starter sin læretid. Individuelle faktorer som selvstendighet og gjennomføringsevne fremheves som sentrale forbedringsområder, og det er et tydelig ønske om at lærlingenes praktiske ferdigheter er sterkere når de starter sin læretid. Mer spesialiserte læreplaner første skoleår på VGS og tidligere spesialisering, pekes på som forbedringstiltak for å heve de praktiske ferdigheter.

Et ønsket effektmål av denne kartleggingen er å bidra til en positiv utvikling i Vesterålen som region, hvor

kompetanse blir en styrke for lokal utvikling vha. etablering av utdanningstilbud som understøtter både

det offentlige og private arbeidslivet i regionen. I et videre arbeid med behovstilpassede

kompetansetiltak for næringslivet vil godt samarbeid være et viktig bidra for å oppnå dette.

5

1. Innledning

1.1 Bakgrunnen for undersøkelsen

Vesterålen Regionråd inngikk 1.mars 2016 en samarbeidsavtale med Nord Universitet og Universitetet i

Tromsø. I samarbeidsmøter har det vært diskutert ulike utdanningstilbud som kan tilbys i regionen og

hvilke behov privat og offentlig arbeidsliv har for kompetanseheving.

Vesterålen regionråd besluttet i den forbindelse at de ønsket å gjennomføre en kartlegging av

eksisterende og fremtidig kompetansebehovet i privat næringsliv i Vesterålen. Hvor informasjonen fra

kartleggingen skal benyttes ifm. tilrettelegging og etablering av flere relevante kompetansetilbud i

Vesterålen utfra behov hos lokalt næringsliv, basert på et samarbeid med bl.a. Universitetet i Tromsø og

Nord Universitet.

Basert på anskaffelsesprosess, ble Essensi AS valgt som samarbeidspart for å utføre denne kartleggingen.

1.2 Målet med undersøkelsen

Målet for kartleggingen av kompetansebehov hos lokalt næringsliv i Vesterålen er å danne grunnlag for

planlegging av studietilbud og kompetansehevende tiltak. Kartleggingen skal blant annet brukes i videre

kontakt med universitetene for å avklare hvilke tilbud disse kan gi av desentraliserte utdanningstilbud og

andre former for kompetanseheving i samarbeid med offentlig sektor og lokalt næringsliv.

Hovedmålet etter endt kompetansekartlegging er å sikre etablering av flere relevante og tilgjengelige

kompetansetilbud i Vesterålen ut fra behov hos lokalt næringsliv, basert på et samarbeid med

Universitetet i Tromsø og Nord Universitet i Bodø.

Et ønsket effektmål på sikt er å bidra til å skape en positiv utvikling i Vesterålen som region, hvor

kompetanse blir en styrke for lokal utvikling via etablering av desentraliserte utdanningstilbud som

understøtter både det offentlige og private arbeidslivet i regionen.

1.3 Noen definisjoner

Kompetanse defineres her som både kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger.

Formell kompetanseheving inkluderer her kursing og utdanning som gir studiepoeng eller formell

kompetanse innenfor det ordinære utdanningssystemet, dvs. i dette tilfellet fra fagbrev til høyere

gradsstudier.

6

2. Data, Metode og avgrensning

2.1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen

Kartleggingen er gjennomført ved innsamling av primærdata fra et bredt utvalg av bedrifter i regionen.

Dette er gjort ved hjelp av elektronisk spørreundersøkelse, fulgt opp av dybdeintervjuer med et utvalg

bedrifter og sentrale aktører i regionen.

Elektronisk spørreundersøkelse

Spørreskjemaet som ble benyttet i datainnsamlingen ble utviklet av Essensi i tett samarbeid med

oppdragsgiver, RKK Vesterålen og representanter fra begge universitetene. Datainnsamling ble

gjennomført ved hjelp av en elektronisk kartlegging og ble adressert til daglig leder/personalleder.

Spørreskjemaet ble sendt til et bredt utvalg av bedrifter i Vesterålen som region. Utvalget baserer seg på

medlemslister samlet inn fra de ulike nærings- og handelstandsforeninger i regionen, supplerende

bransjespesifikke lister fra Vesterålen regionråd, samt lister fra proff.no. Tilsammen 736 bedrifter fikk

tilsendt spørreskjemaet. Undersøkelsen løp i perioden 24.august - 21. september 2017. Det ble sendt ut

fem påminnelser. Vi endte med totalt 307 besvarelser. En del av besvarelsene var for ufullstendige til å

være med i analysen. Etter filtrering stod vi igjen med 197 bedrifter med fullstendige besvarelser, som

utgjør en svarandel på 27 %.

Dybdeintervjuer pr telefon

I perioden 25 september 2017 – 6 oktober 2017 ble 28 dybdeintervjuer gjennomført pr telefon med et

utvalg bedrifter og sentrale aktører som representerte ulike bransjer i Vesterålen. Utvalget for

dybdeintervjuene ble trukket og avstemt i samarbeid mellom Essensi og Vesterålen regionråd.

Bedriftene som ble intervjuet representerer et bredt utvalg fra ulike bransjer, hvor daglig ledere eller

personer med god kjennskap til bedriftenes kompetansebehov ble intervjuet. Respondentene har bidratt

med egen kunnskap og erfaringer, og ingen har bedt om å anonymiseres. Alle fikk i forkant eget skriv fra

Vesterålen regionråd hvor de ble informerte om formålet med undersøkelsen og hvordan det

innsamlede materialet ville behandles. Henvendelser vedrørende avtale om intervju ble gjort pr telefon

og mail. Intervjuene hadde en varighet på omkring 30 minutter.

I forkant av intervjuene gjorde vi en grovanalyse av innsamlede data fra den elektroniske kartleggingen,

som grunnlag for utarbeidelse av en intervjuguide med spissede spørsmålstillinger. Intervjuguiden ble

strukturert omkring noen hovedkategorier med tilhørende hjelpespørsmål underveis. De siste

intervjuene forløp seg noe annerledes enn de første, med et målbevisst forhold til hvilke områder det var

behov for å komplettere svar på.

7

Gjennom dybdeintervjuene fikk vi kvalitetssikret resultater fra den elektroniske kartleggingen, samt fikk

nyttig tilleggsinformasjon om bedriftenes egne behov og synspunkter på hvordan man kan sikre et

fremtidig godt og relevant kompetansetilbud i Vesterålen. Målet med intervjuene har vært å få

utdypende forslag til forbedringsområder, tiltak og veivalg.

Etter å ha gjennomført intervjuene er notater strukturer basert på meningsfortettinger, hvor utsagn er

komprimert i form av små avsnitt og knyttet opp mot sentrale tema og kategorier. Kategoriene tar

utgangspunkt i intervjuguiden og de sentrale spørsmålene som man ønsker besvart og som ligger til

grunn for intervjuene.

2.2 Undersøkelsens representativitet

Næringsprofil og betydningen av bedriftsstørrelse

Ved fortolkning av resultatene i denne undersøkelsen bør man være klar over at noen bransjer er

sterkere representert enn andre når det gjelder svar, samt at det er relativt store variasjoner i

bedriftsstørrelse innen de ulike bransjer som er representert. Det er viktig at resultatene tolkes ut fra

utvalgets sammensetning. Utvalget baserer seg i hovedsak på tilgjengelige medlemslister fra

kommunenes handelsstands- og næringsforeninger, supplert med annen tilgjengelig kontaktinformasjon

for å skape bredde i utvalget med tanke på bransjetilhørighet, geografi og bedriftsstørrelse i antall

ansatte og omsetning.

Vi har ikke oversikt over bruttoutvalget pr bransje og kan derfor ikke si noe om representativitet.

Kartleggingen gir først og fremst en oversikt over, og gode indikasjoner på, kompetansebehovene til

bedriftene som har svart. Det er en viss usikkerhet knyttet til om de bedriftenes som har svart

gjenspeiler det samlede kompetansebehovet i hele private sektor i regionen. Det er også variasjon med

tanke på antall svar ift. geografisk lokalisering. All analyse er gjort i et regionsperspektiv.

Et flertall av respondenter i den elektroniske undersøkelsen kommer fra små og mellomstore bedrifter.

Blant bedriftene som har svart er det 49 % bedrifter med færre enn 4 ansatte, altså nær halvparten. Tar

vi også med bedrifter med opptil 10 ansatte utgjør disse tilsammen omkring tre fjerdedeler av svarene.

Bedrifter med mer enn 20 ansatte utgjør 20 % av antall svar, mens de står for en stor andel av den totale

sysselsettingen. Dybdeintervjuene gir god tilleggsinformasjon fra større bedrifter fordelt på ulike

bransjer i regionen.

I denne kartleggingen av bedriftenes kompetansebehov presenteres tallene uvektet uavhengig av

bedriftsstørrelse. En bedrift er dermed et svar. Når en bedrift oppgir at de har et udekket

kompetansebehov og at de vil løse dette ved nyansettelser, er omfanget av eventuelle nyansatte ikke

kartlagt. Tallene kan derfor ikke benyttes som et instrument for å tallfeste fremtidige yrkes- og

utdanningsbehov, men snarere gi et grovt bilde av bedriftenes behov. Det er heller ikke nødvendigvis

samsvar mellom bedriftens størrelse og omfanget av behovet for ansatte med ulik kompetanse. I det

hele tatt er undersøkelsen mer egnet til å fange opp tendenser og typer av behov enn å kvantifisere

behovet for ulik kompetanse.

8

3. Hovedresultater fra elektronisk undersøkelse

Et elektronisk spørreskjema ble sendt ut til 736 bedrifter adressert til daglig leder eller liknende. Vi fikk

inn 197 fullstendige besvarelser, hvilket tilsvarer en svarprosent på 27 %.

Spørreskjemaet ble bygget opp slik at ikke alle respondentene fikk alle spørsmål. Hvilke spørsmål som

ble stilt var avhengig av hvilke kompetansebehov respondentene svarte at de hadde underveis i

spørreskjemaet.

I fortsettelsen følger en grafisk fremstilling av hovedresultatene fra undersøkelsen:

3.1 Hvem er de som har svart?

«I hvilken kommune er bedriften lokalisert?»

Totalt antall svar: 197. Her kunne respondentene velge flere alternativer.

24%

13%

19%

4%

38%

15%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

Andøy kommune Bø kommune Hadsel kommune Lødingen kommune Sortland kommune Øksnes kommune

9

«Hvilken bransje representerer bedriften?»


«Hva er din rolle i bedriften?»


15%

14%

15%

14%

5%

17%

9%

5%

4%

13%

8%

1%3%

3%

3%

7%

8%

0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18%

Fiske, fangst og akvakultur

Landbruk

Overnattings- og serveringsvirksomhet, opplevelsesturisme

Bygge- og anleggsvirksomhet

Transport og lagring

Varehandel

Industri

Informasjon og kommunikasjon

Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter

Forretningsmessig tjenesteyting

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Helse- og sosialtjenester

Undervisning

Omsetning og drift av fast eiendom

Annen tjenesteyting

Annen bransje, angi nærmere:

57%

73%

27% 27%

12%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

Eier Daglig leder/overordnetlederansvar

HR/Personalansvarlig Økonomiansvarlig Annen rolle, anginærmere:

10

«Hvor mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

Totalt antall svar: 197

«Hvor mange av de ansatte i bedriften har følgende kompetanseprofil?»

Totalt antall svar: 197. Svar pr bedriftsstørrelse.

13%

36%

22%

9%

13%

7%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte

50 ansatte eller flere

38%

46%

7%

5%

4%

1%

41%

46%

7%

2%

1%

4%

24%

48%

16%

5%

4%

4%

55%

31%

4%

4%

4%

3%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


Universitets-/høgskoleutdanning påbachelornivå (med varighet minst 3 år)

Fagskoleutdanning (yrkesrettet utdanningfra et halvt til to år, f.eks. teknisk fagskole)

Fullført videregående opplæring (f.eks.fagbrev, svennebrev)

Ingen formell kompetanse

11

3.2 Udekket kompetansebehov

«I hvilken grad har bedriften i dag et udekket kompetansebehov?»


«I hvilken grad har bedriften i dag et udekket kompetansebehov» krysskoblet med «Hvilken bransje

representerer bedriften?». Antall bedrifter pr bransje som har svart at de «i stor eller i noen grad» har et

udekket kompetansebehov.

10%

42%37%

12%

I stor grad

I noen grad

I liten grad

Ikke i det hele tatt

42 3 4 3

1 2 31 1 2 1 2

13

10

13

17

5

13

10

3 6

12

9

1

3 42 5 2

0

3

6

9

12

15

I noen grad

I stor grad

12

«I hvilken grad har bedriften i dag et udekket kompetansebehov» krysskoblet med «Hvor mange ansatte

er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?» Udekket kompetansebehov ift. bedriftsstørrelse

(antall ansatte).

«I hvilken grad har mangel på kompetanse ført til at bedriften har:»

Totalt antall svar: 102. Bedrifter som svarte at de «i stor eller i noen grad» har et udekket kompetansebehov.

4%

9%

14%

18%

8%

7%

31%

44%

39%

18%

58%

64%

42%

34%

32%

65%

35%

21%

23%

13%

16%

7%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


I stor grad

I noen grad

I liten grad


5%

11%

6%

34%

37%

25%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Tapt kunder eller markedsandeler

Skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten

Redusert virksomheten

I stor grad

I noen grad

13

3.3 Strategier for å dekke kompetansebehov

«I hvilken grad er det aktuelt for bedriften å dekke behovet for kompetanse gjennom å:»

Totalt antall svar: 102. Bedrifter som svarte at de «i stor eller i noen grad» har et udekket kompetansebehov.

«I hvilken grad er det aktuelt for bedriften å heve kompetansen blant de ansatte gjennom å:»

Totalt antall svar: 89. Bedrifter som svarte at det «i stor eller i noen grad» var aktuelt å heve kompetansen til

dagens ansatte.

34%

6%

10%

30%

6%

52%

30%

40%

39%

25%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Heve kompetansen til dagens ansatte

Sette ut tjenester til andre

Leie inn ekspertise

Ansette nye personer som allerede er i det norskearbeidsmarkedet

Ansette nye personer fra utlandet

I stor grad

I noen grad

38%

35%

28%

7%

10%

7%

38%

52%

33%

26%

34%

28%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100%

Tilby kurs og opplæring internt i bedriften

Tilby kurs og opplæring i regi av eksterne tilbydere

Legge til rette for at ansatte tar fagbrev eller svennebrev

Legge til rette for at ansatte tar fagskoleutdanning(yrkesrettet utdanning fra et halvt til to år utover

videregående skole, f.eks. teknisk fagskole)

Legge til rette for at ansatte tar en bachelor- /mastergradkombinert med jobben (kveld, fritid og samlinger)

Legge til rette for at ansatte tar en bachelor- /mastergradsom en integrert del av jobben

I stor grad

I noen grad

14

«Vil muligheten for nettbasert utdanning øke sannsynligheten for at bedriften legger til rette

for formell kompetanseheving* for ansatte?»

Totalt antall svar: 89. *Med formell kompetanseheving mener vi her kursing og utdanning som gir studiepoeng eller

formell kompetanse innenfor det ordinære utdanningssystemet, dvs. i dette tilfellet fra fagbrev til mastergrad.

«Hva skal til for at bedriften legger til rette for formell kompetanseheving* for ansatte?»

Totalt antall svar: 88. Bedrifter som svarte at det «i stor eller i noen grad» var aktuelt å heve kompetansen til

dagens ansatte. Her kunne respondentene velge flere alternativer. * Med formell kompetanseheving mener vi her

kursing og utdanning som gir studiepoeng eller formell kompetanse innenfor det ordinære utdanningssystemet,

dvs. i dette tilfellet fra fagbrev til mastergrad.

63%9%

28%

Ja

Nei

Vet ikke

85%

64%59%

55%

2%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

Tilbudene er relevantemed hensyn til bedriftens

behov

Tilbudene er fleksiblemed hensyn til tid

Tilbudene er fleksiblemed hensyn til sted

Tilbudene er ikke for dyre Annet

15

«I hvilken grad mener du at bedriften kan styrkes gjennom følgende former for samarbeid

med universitet og høyskoler?»


«I hvilken grad mener du at bedriften kan styrkes gjennom følgende former for samarbeid med

universitet og høyskoler? | Bachelor -eller masteroppgave skrevet i samarbeid med studenter»

krysskoblet med «Hvor mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

14%

24%

21%

29%

39%

39%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Bachelor -eller masteroppgave skrevet i samarbeid medstudenter

Studenter har praksisplasser i en bedrift

Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonerom innhold i ulike studier

I stor grad

I noen grad

8%

17%

7%

24%

12%

29%

15%

31%

20%

29%

38%

50%

27%

16%

39%

24%

38%

21%

50%

36%

34%

24%

12%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


I stor grad

I noen grad

I liten grad


16


universitet og høyskoler? | Studenter har praksisplasser i en bedrift» krysskoblet med «Hvor mange

ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»


universitet og høyskoler? | Samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner om innhold i ulike

studier.» krysskoblet med «Hvor mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

23%

26%

23%

12%

23%

43%

35%

30%

41%

59%

50%

36%

8%

17%

18%

24%

27%

21%

35%

27%

18%

6%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


I stor grad

I noen grad

I liten grad


15%

26%

18%

18%

15%

36%

31%

29%

48%

29%

58%

57%

15%

23%

18%

41%

15%

7%

38%

23%

16%

12%

12%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


I stor grad

I noen grad

I liten grad


17

3.4 Kompetansebehov per yrkesgruppe, utdanningsnivå og ferdigheter generelt

«Hvilke av disse yrkesgruppene antar du vil utgjøre sentral kompetanse for bedriften de neste

tre årene?»


Kommentarer fra respondentene:

- Teknisk kompetente folk i skjæringspunktet IT- robotisering, kameraovervåking, vedlikehold av kompliserte

tekniske installasjoner

- Næringsmiddelkompetente folk, faglig, teknisk og juridisk

- Bilmekanikere

- Industrimekanikere

- Elektro/automasjonsingeniører, elektroreparatør, teknikere

- Bergverksarbeidere og anleggsmaskinkjørere

- Kokk/Servitør

- Nærings- og bedriftsutviklere

- Marinbiologer

- Industriarbeidere; Maskinførere, sprengningsmedarbeidere, steinleggere etc.

- Fiskerikandidater, ulike utdanninger på masternivå innen marin virksomhet og aquakultur

- Kvalitetsansvarlige mathelse og sikkerhet for fiskeindustri og sjømatproduksjon

- Grafiker, webdesignere

31%

25%

32%

20%19%

13%

7%

15%13%

5% 6%3%

8%

4%3%

5%2%

5%3%

1%4% 5%

2% 3%

10%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

18

- Prosjektledere innenfor håndverk

- Turist/natur guider/vertskap

- Renholdsbedrift er avhengig av salg av renholdstjenester til bedrifter og private

- Rekefiskere

- Tannpleier, autoriserte tannhelsesekretærer

- Salgskonsulent, kunderådgivere

- Innenfor fiske går "behovet" mest på mekanisk, elektrisk kunnskap i forhold til vedlikehold, bytte av deler og

div. for at båten skal kunne brukes på en ordentlig måte for eier, mannskap og fremtidig rekruttering til yrket.

«I hvilken grad antar du bedriften vil ha behov for å rekruttere personale med følgende

utdanningsnivå de neste tre årene?»

Totalt antall svar: 197.

Se vedlegg 1 for nærmere beskrivelse av behov for å rekruttere personale med gitt utdanningsnivå ift.

bedriftsstørrelse og for ulike bransjer.

25%

15%

31%

16%

15%

14%

4%

17%

26%

34%

28%

25%

13%

4%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%

Fullført grunnskoleutdanning

Fullført videregående opplæring, studieforberedendeprogrammer

Fullført videregående opplæring, yrkesfagligeprogrammer (fagbrev, svennebrev)

Fagskoleutdanning (yrkesfaglig utdanning fra et halvt tilto år utover videregående skole, f.eks. teknisk fagskole)

Universitets-/høgskoleutdanning på bachelornivå

Universitets-/høgskoleutdanning på mastergradsnivå

Doktorgrad

I stor grad

I noen grad

19

«Hvilke typer yrkesfaglig utdanning antar du bedriften vil ha behov for de neste tre årene?»

Totalt antall svar: 128. Bedrifter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med fullført

videregående opplæring, yrkesfaglige programmer (fagbrev, svennebrev). Her kunne respondentene velge flere

alternativer.

32%

24%

11%

23%

9%

5%

15%

27%

13% 13%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

20

«Hvilken type fagskoleutdanning antar du bedriften vil ha behov for de neste tre årene?»

Totalt antall svar: 88. Bedrifter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med

fagskoleutdanning (yrkesfaglig utdanning fra et halvt til to år utover videregående skole, f.eks. teknisk fagskole).

Her kunne respondentene velge flere alternativer.


- Fiske og havbruk

- Laboratoriefag

- Næringsmiddelteknologi

- Mikrobiologi

- Bakerutdanning

- Elektroreparatør

- Informasjons- og datateknologi

- Bygg- anleggsfag

- IT

- Reiselivsfag, salg- og servicefag

- Grafisk utdanning

- Jordbruksfag

- Reiseliv og matlagingsfag

26%

53%

38%

5%

17%

7% 6%

16%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

21

«Hvilke universitets-/høgskoleutdanninger antar du bedriften vil ha behov for de neste tre

årene?»

Totalt antall svar: 85. Bedrifter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med

universitets-/høgskoleutdanning på følgende nivå bachelor-/master- /doktorgrad. Her kunne respondentene velge

flere alternativer.


- Alt innenfor IT, Grafisk og Webdesign, PR og kommunikasjon, Markedsføring

- Elektroreparatører og elkraftingeniører

- Informasjons- og datateknologi

- Bygg- og anleggsfag

- Reiselivsfag/matlaging

- Bedriftsutvikling generelt

- Fiskerikandidat/NFH. Fiskehelsekandidat/NFH

- Design og interiør

- Marinbiologer

- Sivilingeniører

- IT og datafag - Utvikling og drift

- Statistikk og analyse

- Kommuneøkonomi

- Økonomiske og administrative fag.

14%

48% 49%

11%7% 8% 9%

5% 6%

15%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

22

«I hvilken grad trenger bedriften et løft i kompetansen for å utføre følgende oppgaver?»


«Hvor stor betydning har følgende kompetanse ved eventuelle nyansettelser i bedriften?»


15%

11%

6%

10%

15%

11%

5%

34%

43%

33%

43%

42%

41%

43%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%

Kjernevirksomhet/produksjon av varer og tjenester

Strategi og ledelse

HR/Personalbehandling

Økonomi og regnskap

Salg/Markedsføring

Kommunikasjon, IT/IKT

Administrative oppgaver

I stor grad

I noen grad

64%

25%

22%

43%

57%

20%

9%

24%

27%

39%

7%

30%

43%

47%

41%

35%

27%

49%

39%

40%

43%

21%

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Praktisk erfaring

Bruk av IKT-verktøy

Tallforståelse og regneferdigheter

Skriftlig formidlingsevne på norsk

Muntlig kommunikasjon på norsk

Kompetanse i fremmedspråk

Lederkompetanse

Markedsforståelse

Teknologiforståelse

Omstillingsevne og endringslyst

Internasjonal erfaring

I stor grad

I noen grad

23

«Hva vil du si er bedriftens største utfordringer for å rekruttere og beholde kvalifisert

arbeidskraft?»


«Hva vil du si er bedriftens største utfordringer for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft?»

krysskoblet med «Hvor mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

54%

27%

31%

11%14%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

Manglende tilgang påkandidater/få kvalifiserte

søkere ved vårestillingsutlysninger

Vi kan ikke konkurreremed lønnsnivået hosaktuelle/attraktive

kandidater

Vi har for liten ellerustabil tilgang påoppdrag/mengde

oppgaver for å foretatilsettinger

Vi har ikke nokinteressante oppgaver

faglig sett forkandidatene

Annet

23%

44%

68%

65%

81%

57%

35%

29%

16%

29%

31%

29%

62%

33%

30%

12%

19%

14%

15%

13%

7%

6%

12%

7%

19%

17%

7%

18%

8%

21%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


Manglende tilgang på kandidater/fåkvalifiserte søkere ved vårestillingsutlysninger

Vi kan ikke konkurrere med lønnsnivået hosaktuelle/attraktive kandidater

Vi har for liten eller ustabil tilgang påoppdrag/mengde oppgaver for å foretatilsettinger

Vi har ikke nok interessante oppgaver fagligsett for kandidatene

Annet

24


- Innenfor fiske er det største problemet for rekrutteringen at bedriften ikke har store nok båter eller behov for

så mange ombord

- Fiskehelsepersonell er det stor rift om mht. å få tak i de beste. Ellers antar vi at arbeidsoppgavene og rollene

vil bli såpass attraktive at det skal gå greit å rekruttere godt kvalifisert personell til landanlegget for laks

- Vi har ikke helårsdrift, så vi mister sesongansatte hvert år

- Der er en stor masse med kompetanse pga. permittert personell til skip

- Vi har ikke problemer med rekruttering

- Vi gar generelt hatt gode søkere - kvantitativt og kvalitativt - ved utlysninger.

- Vi er en attraktiv arbeidsgiver, og har mange søkere ved utlyste stillinger. Det kan bli utfordringer ved

ekspansjon av virksomheten å få tak i tilstrekkelig kvalifisert personale, samt at dette i et samfunnsperspektiv

går ut over andre bedrifter i regionen..

- Ansatte blir i bedriften, tidvis utfordring med muligheter for nyansettelser

- Fritidstilbud og passende jobb til evt. samboer/ektefelle

- For liten bedrift - har ingen ansatte. Vi har litt små forhold på det meste rundt oss.

- Familie bedrift - har i liten grad behov for innleid arbeidskraft

- Det er nesten umulig å få tak i norske line egnere, så det blir som oftest brukt utenlandsk arbeidskraft

«Hvor stor andel av de ansatte i bedriften utgjør utenlandsk arbeidskraft (i hele årsverk)?»


73%

19%

6%

1%

3%

Ingen ansatte

Inntil 25 %

26-50 %

51-75 %

76-100 %

25

«Hvor stor andel av de ansatte i bedriften utgjør utenlandsk arbeidskraft (i hele årsverk)?» krysskoblet

med «Hvilken bransje representerer bedriften?»

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

76-100 %

51-75 %

26-50 %

Inntil 25 %

Ingen ansatte

26

3.5 Regionale kompetansetilbud – hva har man behov for?

«I hvilken grad anser du at eksisterende tilbud innen kompetanseutvikling som tilbys i

Vesterålen i dag, dekker behovet for kompetanse i din bedrift kommende tre år?»



- Vi trenger mer framtidsrettet yrkesutdannelse i kombinasjon med forskningsinstitusjoner som ex. Sintef

- For fagarbeidere legges byggfaglinjer ned, det er svært uheldig

- Spesielle behov gjør at vi må ut av Vesterålen for å få dekket alle behov, bruker her bransjeorganisasjonen.

- Universitetene klarer ikke å levere - er avhengig av lang planlegging og villige lærere til å reise ut for å gi

utdanning

- Vi trenger teknisk ekspertise, automasjonskompetanse og ingeniører

- Mer praktisk tilrettelagte tilbud i VGS, tidligere spesialisering for å dekke kompetansebehovene

7%

42%

23%

10%

18%

I stor grad

I noen grad

I liten grad


Vet ikke

27

«I hvilken grad har bedriften oversikt over/er kjent med de ulike kompetansetilbud som er

tilgjengelig i Vesterålen pr i dag?»


«I hvilken grad har bedriften benyttet følgende regionale kompetansetilbud de siste tre år:»


14%

54%

23%

6%4%

I stor grad

I noen grad

I liten grad


Vet ikke

10%

13%

6%

4%

1%

36%

16%

10%

11%

8%

19%

11%

10%

13%

13%

35%

60%

74%

73%

78%

0% 50% 100%

Kurs/opplæring i regi av eksterne tilbydere,gjennomført i regionen

At ansatte tar fagbrev eller svennebrev i regionen

At ansatte tar fagskoleutdanning i regionen(yrkesrettet utdanning fra et halvt til to år utover

videregående skole, f.eks. teknisk fagskole)

At ansatte tar bachelor- /mastergrad kombinert medjobben (kveld, fritid og samlinger)

At ansatte tar en bachelor- /mastergrad som enintegrert del av jobben

I stor grad

I noen grad

I liten grad


28

«Hvilke nye kompetansetilbud ønsker bedriften etablert i regionen de nærmeste tre år?»

Konkrete forslag til tilbud som ønskes etablert i regionen:

- Enklere studier innen praktisk økonomi og IKT for oss som allerede er utdannet og trenger en oppfrisking

- Kurs i utvikling av reiselivsbedrifter - fra etablering til vekst og utvikling - inklusive nettverksbygging.

- Kompetanse på matlaging ved bruk at lokale og kortreiste råvarer, samt formidling i denne forbindelse til

turister

- Utdanning av turist guider som forstår helheten av hva Vesterålen som region representerer

- Reiselivsrelatert norsk-kurs for utlendinger ansatt i reiselivet

- Reiselivsrelatert verstskapskurs for utlendinger ansatt i reiselivet

- Servicekurs for ansatte innen reiseliv generelt

- Generelle kurs innen salg, markedsføring og tjenesteyting/service for alle som trenger påfyll

- Fiskeri- og havbruksfaglig kompetanse og mannskap til hurtiggående skip.

- Sikkerhetsopplæring for sjøfolk.

- kompetanse innen håndverk og industri

- Mekaniske fag

- Kompetansetilbud relatert til IT (særlig programmering), digital markedsføring, web- og grafisk design,

robotisering, AI og maskinlæring, spilldesign, 3D-design, animasjoner, statistikk-analytiker og VR-teknologi.

- Høyere utdanning innen akvakultur, både innenfor marked og ledelse og innenfor biologiske fag

- Styrke utdannelser innen havbruk/ oppdrett/medisin fòr/ fiskesykdommer

- Havbruk/ oppdrettskompetanse faglig mht. forskrift og lov om næringsmiddelproduksjon,

- Laboratoriefaget er lagt ned og mangles I regionen.

- Som fisker ønsker jeg at region kan etablere et tilbud for unge som vil ut i fiskerlivet, at de kan få generell

kompetanse i forhold til elektromekanikk og vedlikeholds kompetanse, uten å ta en fullstendig utdannelse

innen fagretninger som elektriker, mekaniker etc.

- Kurs i stilas bygging, arbeid i høyden, hms, asbest, våtrom, ol

- Opplæringskontor bygg og anlegg som samkjører bedrifter og fylke. gjerne med samarbeid på transportsiden

og anleggsmaskinreparatør. Teknisk fagskole bygg anlegg

- Økt kompetanse på alle nivåer når det gjelder betydningen av primærnæringene (fiske og landbruk). Spesielt

er verdien av beitenæring (rein, sau, geit, storfe) lite synlig!

- Kystskipper, fiskeskipper, fagskole for styrmenn

- Fordypning innen elektroreparatør faget

- Prosessingeniører/operatører

- Fagbrev innen jord- og skogbruk. Innføringskurs i arbeidsmiljølovens anvendelser i jord- og skogbruk.

- Sertifisering og utdanning av fiskeguider

- Fremtidsrettet bedriftsutvikling der det fokuseres på fremtidsrettet teknologi, markedsføring og studier i

hvordan forskjellige arbeid/prosjekt kombineres for å skape individers innkomst.

- Asfaltfag, prosessoperatør

- Studier i økonomi samt veldig gjerne med fordypning i kommuneøkonomi.

- Fagbrev tømrer lokalt i Andøy

- Fagskole innen prosess, evt. høyskole.

- Design / Konstruksjon og regelverk innafor fly/luftrelatert virksomhet (EASA regelverk)

- Fiskerifagskole

- Kodeklubb

- Styrket mulighet for lærling i kystfiskeflåten. Generelt fokus på lærling/praksis-plasser.

- EVU innen personalledelse, enkel økonomiforståelse.

29

- UX design

- Mulighet for å ta fagbrev i salg og service

- Kompetanse innenfor den teknologiske utviklingen av produksjonsutstyr/programmer/verktøy i

fiskeindustribedrifter (bla pls-styring, teknisk kompetanse).

- Ingeniør marin, sveiseteknikk

- Videreutvikling av linje for akvakultur med spesialisering mot landbaserte virksomheter gjerne lokalisert til

Andøy og gjennom videreutvikling av eksisterende tilbud (Kleiva).

- Nautisk utdanning

- Kompetansebehov knyttet til helsefaglige retninger

- kompetanse innen vann og avløp (ADK) og andre kurs som naturlig faller inn under anleggsbransjen

- Vi ønsker at flere bedrifter og private skal få informasjon om at de må benytte renholdstjenester fra en

godkjent renholdsbedrift ifl arbeidstilsynets liste over godkjente firma.

- Styrking og stabilisering av landbruksutdanningen.

- Service behov for fiskeflåten.

- Ønsker sertifisering i varmepumpe gass

- Innafor tradisjonell fiskeindustri, ledelse også innafor akvakultur.

- Språk, bygge opp internasjonal erfaring

- Beholde linjer på vgs nivå for betong/anlegg/maskinførere. Ledelse (praktisk ledelse for formanns-nivå)

- Vgs reiseliv og hotell og matfag til Andenes

- FU operatør (Fjernstyrt undervannsoperasjoner) ROV pilot. Mer fokus på elektro/ automasjon.

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fu-operator

- Kurs innen akvakultur, spesielt knyttet til båtføring av smålastebåter.

- Teknisk fagskole

«Hvem bør være faglig tilbyder av disse nye kompetansetilbudene?»


45%

53%

48%

40%

42%

44%

46%

48%

50%

52%

54%

Universitetet i Tromsø - Norges arktiskeuniversitet

Nord Universitet Andre

https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/fu-operator

30


- Ønskelig med samling rundt ett desentralisert høyskolemiljø i regionen. Til nå for fragmentert der

universitetene i for stor grad konkurrerer i stedet for å samarbeide rundt et regionalt tilbud/senter som

ivaretar folk som har etterutdanningsønsker/-behov. Dette utfordrer regionsamarbeidet der en ikke har vært i

stand til å unngå destruktive dragkamper om utvikling av høgskoletilbudene. Jeg mener at et styrket

etterutdanningsmiljø burde samles rundt regionsenteret Sortland i framtida med flest mulig

høgskoler/universitet hvor et utvalgt spekter desentraliserte valgmuligheter tilbys. For mye politisk dragkamp

til nå. Næringslivets og folk med etterutdanningsbehov må først og fremst ivaretas.

- Vestregion reiseliv som har et godt opplegg med kurs etc. innen reiselivsbransjen bør holde i denne tråden

- Alle som tilbyr gode etterutdanningstilbud, men det må først etableres en mer attraktiv infrastruktur og arena

for å etablere gode lokale støttefunksjoner og administrasjon av ett samlende etterutdanningstilbud.

- Den som er best egnet innenfor fagfeltet uavhengig av geografi

- VGS i regionen – bør invitere sentrale bedrifter til samarbeidsavtaler/praksis for elevene og utforming av

læreplaner

- Organisasjoner nærmest mulig grasrota!

- Har ikke betydning så lenge det faglige holder mål

- Videregående skoler i hele regionen, andre statlige og kommunale aktører som er på tilbudsfronten

- Hvem som er tilbyder er ikke vesentlig, det er kvaliteten på det som leveres som er viktig

- Sortland Videregående

- Behov i arbeidsmarkedet og politisk ønsket satsing på yrkesgrupper bør styre dette?

- Andøya burde være naturlig lokasjon for desentraliserte tilbud, enkeltilgang med flyplass på stedet.

- Samarbeid med leverandørene og bedrifter, noen må ha vertskapsrollen og organisere

- Nord Universitet

- Opus eller tilsvarende

- Folkeuniversitetet

- Viktigst er det at der finnes et stort spekter av tilbud.

- Arbeidstilsynet burde informer om godkjenningsordningen for renholdsbedrifter.

- NMBU

- Læringsinstitusjoner innen landbruket for landbruket

- Fiskerifaglige høyskole burde ligge i regionen

«Vesterålen ligger betydelig under landsgjennomsnittet mht. formalkompetanse* i dag. Hva

mener du er viktigst for at vi skal lykkes med å heve formalkompetansen i Vesterålen som

region?»

Konkrete forslag fra respondentene:

- Tilby nettbasert utdanning i samarbeid med universitet og høyskoler med mulighet for lokale / regionale

samlinger

- God kartlegging av behov - slik som det gjøres nå

- Samarbeid mellom bedrifter på utvikling av felles utdanningsbehov

31

- Tilbud til ansatte som allerede er i jobb, slik at de kan utdanne seg uten å miste inntekt, integrerte løsninger i

bedrift, bedre kommunikasjon mellom utdanningsinstitusjon og bedrift- der skolen har en forventning om hva

kandidatene skal kunne etterpå og klarer å formidle dette, bedre kunnskap om hva næringslivet trenger og

kunnskapsnivå som allerede er etablert der

- alternative muligheter for å oppnå formalkompetanse -tilrettelegge for samlingsbasert utdanning med mindre

poenggivende kurs som til slutt blir en grad

- Omdømmebygging - gjøre regionen attraktiv slik at vi kan tilby attraktive arbeidsplasser. Jobbe med å

fremsnakke verdien av formalkompetanse – positiv spiral.

- Større samarbeid mellom næringsliv og utdanningssteder. Jobbe med å få til et reelt samarbeid og unngå for

mye politisk og administrativ dragkamp gjennom forbedring i organisering.

- Motivere bedrifter og næringslivet til å kurse sine ansatte

- For lite praksis og tilrettelegging for elver/studenter som sliter med dårlig motivasjon (dette kan komme av

lærevansker eller liten generell interesse for skole) men det er vist i ettertid at elever som sliter på skolen får

mer interesse og lyst til å gjennomføre skole når det er kommet seg ut i jobb og kan gjøre dette i kombinasjon

- Jobb for to

- Infrastruktur mht. tilbud utenfor jobben

- Å etablere kompetansekrevende arbeidsplasser – øker regionens attraktivitet

- Bedre forståelsen i bedrifter om hvorfor formalkompetanse gir en gevinst for bedriften.

- Lang utdanning må ikke forveksles med høy kompetanse. Kompetanse kommer først og fremst fra erfaring!

Formalkompetanse er et grunnlag for videre erfaringer!

- God yrkesveiledning fra 8. klasse er nødvendig for å kunne spesialisere seg mer, mer praktisk rettet i VGS

- Tilgjengelige jobber etter endt utdannelse

- Lokale studietilbud, gjerne også på høyskolenivå, men aller viktigst yrkesrettede fag på VGS i tråd med

sentrale bransjer i regionen vår

- Deltidsstudier på ettermiddag/kveld ute i distriktet med også "små" studiepoeng.

- Samkjøring og samarbeid med bedrifter innen samme næringer. Heller flere korte økter enn flere dager i ett.

- Få teknisk fagskole til Vesterålen. Også utdanning innen Bygg/Anlegg.

- Få kompetansen ut av kontorer ved utdanningsinstitusjonene og ut i bedriftene der problemstillinger finnes,

tettere samarbeid slik eks amerikanerne gjør det.

- Markedsføring av landsdelen og oppstart av mer framtidsrettet utdanningstilbud og forskning

- Lederskap og markedsføring av etterutdanningstilbudene. 2 Forlang at Universitets- og høyskolemiljøene skal

samarbeid/samkjøre/koordinere tilbudene. 3 Samlet markedsføring bl.a. gjennom sosiale media av andre

tilbydere av relevante næringslivsorienterte og kompetansegivende kurs-/opplæringstilbud.

- Bedre kurstilbud Tilrettelegging for kurs når det er lavsesong

- Se til samarbeidsmuligheter i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør Troms - Vesterålen kan ikke stå alene

- Lage incentivordninger som lokker utflyttere tilbake

- Mulighet for undervisning lokalt - gjerne webbasert

- Heve status på lokale utdanningstilbud

- Motivere ungdommen til å ta utdanning lokalt

- Etablere og støtte opp under eksisterende høyskoler i Tromsø og Narvik

- Fortsette å tilby desentralisert/nettbasert utdanning

- Vi mangler kompetansearbeidsplasser, det må skapes attraktive miljø for å tiltrekke kompetansebedrifter så

høynes formalkompetansen automatisk

- Stønadsordninger for å gjennomføre etterutdanning

- Belønne kompetanse gjennom lønn. For eksempel betale tillegg for de med fagbrev.

- Lykkes med å synliggjøre de relevante og aktuelle kompetansearbeidsplassene vi har slik at "utflyttere"

kommer tilbake til regionen.

32

- Støtte bedrifter slik at de kan ha flere lærlinger

- Det er mange utenlandske ansatte med kompetanse fra sitt hjemland og dette er viktig å få vurdert skaffe

oversikt over

- Hospiterings- og praksisplasser i bedrift vil mest sannsynlig føre til rekrutering

- Bedre rådgivning på skolen på valg av yrker, utfra medfødte egenskaper, interesser, og kvaliteter.

- Endre kulturen/holdningen om at man ikke trenger kompetanse for å jobbe med fisk.

- Kommunesammenslåing til en kommune i Vesterålen

- Fjerning av formuesskatten

- Tilby goder i regional sammenheng som ei gulrot - ved utlysning av stillinger inkludere kompetanseheving

eksempelvis som en del av en treåring bindingskontrakt.

- Styrking og stabilisering av landbruksutdanningen i regionen.

- Kursing og studier innenfor regionens næringer

- Tilby mer på videregående skoler

- Kompetansegivende kurs og fagbrev i bedrift

- Jobbe forebyggende for å redusere faren for å unngå at unge dropper ut i grunnskole og VGS Økt samarbeid

VGS og bedrifter - få flere arbeidstakere med fagbrev i IMP/ sjømat/akvakultur, kontorfag. Videreutvikle

fagkombinasjonene/ mulighetene for samlingsbaserte studier/ nettbaserte studier som kan gi fagbrev.

- Fleksible kurstilbud som lar seg kombinere med jobb.

33

3.6 Lærlingekompetanse

«Er bedriften en godkjent lærebedrift?»


«Er bedriften en godkjent lærebedrift» krysskoblet med «Hvor mange ansatte er det i bedriften som

denne besvarelsen gjelder?»

37%

63%

Ja

Nei

15%

10%

52%

41%

69%

93%

85%

90%

48%

59%

31%

7%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Ja

Nei

34

«Er bedriften en godkjent lærebedrift» krysskoblet med «Hvilken bransje representerer bedriften?»

«Har bedriften hatt lærlinger de siste 1-2 år, eller skal ha lærlinger de kommende tre år?»

Totalt antall svar: 74. Bedrifter som svarte «ja» på om de er en godkjent lærebedrift.

23%

25%

17%

64%

70%

45%

67%

33%

25%

27%

44%

50%

50%

33%

17%

38%

63%

77%

75%

83%

36%

30%

55%

33%

67%

75%

73%

56%

50%

50%

67%

83%

62%

38%

Fiske, fangst og akvakultur

Landbruk

Overnattings- og serveringsvirksomhet,…

Bygge- og anleggsvirksomhet

Transport og lagring

Varehandel

Industri

Informasjon og kommunikasjon

Kulturell virksomhet, underholdning og…

Forretningsmessig tjenesteyting

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

Finansierings- og forsikringsvirksomhet

Helse- og sosialtjenester

Undervisning

Omsetning og drift av fast eiendom

Annen tjenesteyting

Annen bransje, angi nærmere:

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 %100 %

Ja

Nei

80%

20%

Ja

Nei

35

«Hvor fornøyd er du med lærlingens kompetanse generelt når de startet sin læretid med

hensyn til:»

Totalt antall svar: 58. Bedrifter som svarte «ja» på spørsmål om de har hatt lærlinger de siste 1-2 år, eller skal ha

det kommende år.

9%

17%

10%

16%

10%

19%

9%

10%

14%

47%

31%

31%

45%

31%

50%

38%

43%

48%

31%

31%

33%

31%

36%

21%

41%

33%

24%

5%

14%

17%

3%

14%

5%

3%

7%

3%

2%

2%

2%

2%

2%

5%

7%

5%

7%

5%

7%

5%

7%

7%

5%

0% 20% 40% 60% 80% 100%

Teoretiske kunnskaper

Praktiske ferdigheter

Selvstendighet

Samarbeidsevne

Gjennomføringsevne

Evne til å lære

Evne til problemløsning

Evne til omstilling

IKT-ferdigheter

Svært fornøyd

Fornøyd

Hverken eller

Misfornøyd

Svært misfornøyd

Vet ikke

36

«Basert på erfaringer hos dere, hva mener du kan forbedres for at dagens lærlingeordning

skal fungere enda bedre for dere som bedrift? Foreslå tre forbedringsområder:»

Respondentenes kommentarer er sortert etter sentrale forbedringsområdene som utpeker seg i svar fra

undersøkelsen:

Opplæring Oppfølging Tilskudd Annet

- Samarbeid med

bedriftene for å få

oppdatert og tilpasset

undervisning i teori

- Læreplanene bør

tilpasses og gi økt

kompetanse innenfor

digitalisering

- Mer relevant praktisk

forkunnskap

- Vil ha kandidater som

kan kjøre båt når de

kommer fra

- Skolen må oppgradere

teknisk utstyr og

kompetanse

- risikovurdering og

sikkerhet

- Grunnkurs på byggfag

skulle vært bare

tømmer og betong

- for mange valg er

forvirrende, får bare

prøve litt av alle fag før

de må ta et valg før vk1

- Ett år lengre på skole

- Teori på skole ved

siden av lærlingtiden

- Mer spesialisering

innen de forskjellige

yrkesgrupper

- Rotasjon mot flere

fagområder. Skape

helhetsforståelse

- Mer markedsorientert

– fokus på høy kvalitet

for produksjonsviktige

elementer.

- Tettere oppfølgning av

opplæringskontoret på

deres initiativ

- Bistå i bedriftens

arbeid med å utarbeide

godt

opplæringsprogram for

lærlinger,

mappeoppgaver,

møtepunkt og bistand.

- Bedre opplæring av

lærlinge-kontakt i

bedrift

- Flere obligatoriske

milepælsamtaler

mellom

opplæringskontor,

lærling og veileder i

bedrift

- Bedre og tettere

oppfølging av en

mentor i bedriften.

- Tar for lang tid for å få

svar/ godkjente

lærekontrakter og

avtaler fra OKAB

- Mere informasjon før

oppstart

- Tar for lang tid å få

avklart fagprøve

datoer.

- Det bør oppnevnes

flere prøvenemder

- Ressurskrevende å

følge opp. Er avhengig

av at lærlingene er

motivert. Økonomisk

støtte for å kunne

bruke mere tid

- Reduserte kostnader

for bedriften

- Mer kompensasjon for

å ha lærlinger

- tilskudd til oppdatering

av f.eks. datautstyr,

verktøy ol.

- Evne/lyst til å være

frampå/lære og våge å

lære

- Skolene må fokusere

på holdninger til

elevene og på hvilke

krav som stilles ute i

arbeidslivet til innsats

37

3.6 Bedriftenes fremtidsvurdering - antall ansatte og omsetning:

«Hva er sannsynlig endring i antall ansatte for bedriften de nærmeste tre årene?»


«Hva er sannsynlig endring i antall ansatte for bedriften de nærmeste tre årene» krysskoblet med «Hvor

mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

37%

58%

5%

Ingen endring

Vekst

Reduksjon

69%

43%

27%

29%

19%

21%

23%

51%

70%

65%

77%

71%

8%

6%

2%

6%

4%

7%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Ingen endring

Vekst

Reduksjon

38

«Hva er sannsynlig utvikling for omsetningen i bedriften de nærmeste tre årene?»


«Hva er sannsynlig utvikling for omsetning i bedriften de nærmeste tre årene» krysskoblet med «Hvor

mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?»

23%

71%

6%

Ingen endring

Vekst

Reduksjon

38%

24%

14%

18%

19%

36%

46%

69%

82%

82%

81%

64%

15%

7%

5%

0%

0%

0%

Ingen ansatte

1-4 ansatte

5-9 ansatte

10-19 ansatte

20-49 ansatte


0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Ingen endring

Vekst

Reduksjon

39

4. Hovedresultater fra dybdeintervjuene

Et utvalg på 35 bedrifter og sentrale aktører fra ulike bransjer i privat næringsliv i Vesterålen ble

kontaktet med forespørsel om å stille til intervju ifm. Vesterålen regionråds kartleggingsundersøkelse. Av

ulike årsaker som ferieavvikling og sykefravær kunne ikke alle delta. I perioden 25.september 2017 -

6.oktober 2017 ble 28 dybdeintervjuer gjennomført pr telefon. Bedriftene som ble intervjuet

representerer et strategisk og formålsorientert utvalg, hvor daglig ledere eller personer med god

kjennskap til bedriftenes kompetansebehov ble intervjuet. Intervjuene hadde en varighet på omkring 30

minutter.

I fortsettelsen følger en oversikt over hvilke bedrifter og aktører som ble intervjuet, samt en fremstilling

av hovedresultatene fra undersøkelsen presentert som meningsfortettinger knytte opp mot sentrale

spørsmålsstillinger.

4.1 Oversikt over bedrifter/aktører som er intervjuet

28 gjennomførte dybdeintervjuer i perioden 25.september 2017- 9. oktober 2017

ANDØYA SPACE CENTER AS LERØY NORWAY SEAFOODS AS

AVD. MELBU

STOCCO AS

ANDØYTORV AS LØDINGEN SKYSSBÅTSERVICE AS TROLLFJORD BREDBÅND AS

BULLDOZER MASKINLAG

ENTREPRENØR AS

MYRE FISKEMOTTAK AS VESTERAALENS AS

DEADLINE MEDIA & FILM AS NESO lærlingeskolen VESTERÅLEN FISKERIPARK AS

EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER AS NOFIMA VESTERÅLEN KYSTHOTELL AS

EIMSKIP NORWAY AS NORDLAKS PRODUKTER AS VESTERÅLEN LOSSESERVICE AS

EL-TEAM AS NORLENSE AS VESTERÅLEN REISELIV

FLERFAGLIG OPPLÆRINGSKONTOR

MELBU

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING ZALARIS HR SERVICES NORWAY AS

KANSTAD TRELAST AS RENO-VEST PRODUKSJON AS

LEONHARD NILSEN & SØNNER AS REVICOM AS

40

4.2 Meningsfortettinger omkring sentrale spørsmålstillinger

Bedriftenes kompetansebehov i dag og kommende 3-5 år

Kompetansebehovet i egen bedrift?

Fiskeri og havbruk, produksjon av sjømat:

- Vi går mot en mer teknologisk bedrift, før var det mye manuelt arbeid, maskiner gjør nå det meste,

tekniske utdanninger er relevante, datastyrt maskinprosessering, automasjon > større og større

behov for kompetanse utover VGS. Men, det vil være yrkesrettede fag som utgjør majoriteten, hvor

VGS (fag-svennebrev) og teknisk fagskole er det mest relevante nivået.

- Økende behov på mange områder, særlig knyttet til høy dokumentasjonsgrad på produktene vi

leverer, flere nye produksjoner. Utfordrende å finne kompetansen, trenger også folk inne HMS og

kvalitetssikring, sikkerhet ift produkt og produktanalyse. Kvalitetsledelse næringsmidler >

fiskerifaglig bakgrunn på bachelor- eller master fra universitet høgskole.

- Kompetansebehovet knytter seg til vår kjernevirksomhet og produksjon, men behovet har endret

seg vesentlig. Høyere grad av automatisering, vi må robotisere så mye som mulig, det er ikke lengre

den tradisjonelle damen på fileten som styrer maskinene, derfor har vi behov for ny kompetanse på

disse områdene.

- Yrkes- og teknisk rettet kompetansetilbud er i dag i stor grad dekkende, men det er særlig viktig å

ha en solid aquakulturlinje på VGS på Sortland.

- Som fiskemottak har vi behov for mer kompetanse innen forskning og utvikling, produktutvikling og

kvalitetskontroll, automatisering og effektivisering. Vi har alltid behov for arbeidskraft nede på

gulvet, men det er ikke så relevant hva slags kompetansenivå de har, akkurat nå trenger vi flere

elektrikere og mekanikere.

- Alle oppdrettsbåtene våre får eget sertifikat- og kompetansekrav f.o.m 1.1.2019, vi vil da ha behov for kompetanseheving og skolering innen navigasjon og sikkerhet. Vi trenger samarbeider med oppdrettsselskapene får å få på plass nødvendige kompetansetiltak.

- Lav status i hvitfisknæringen, omdømmeproblematikk, bedriftene må synliggjøre hva som ligger av

kvaliteter i denne industrien. Vi har vært en råvareleverandør, næringen blir nå mere

profesjonalisert og kompetansebehovene likner andre næringsmiddelprodusenters behov, vi

trenger annen akademisk kompetanse.

- Vi begynner å bli veldig høyteknologis innen oppdrettsnæringen > vi har behov for å øke kompetansen innen tekniske fag, vi trenger utvidet kompetanse innen automasjon, elektro, dataprogrammering etc.

Reiseliv:

- Variert behov fordi vi har mange småskala bedrifter, utfordrende med mange sesongarbeidere.

- Trenger servicekompetanse, vanskelig å få tak i kvalifisert personale.

- Behovet er kompetanse innen opplevelsesdesign, pakketering og skreddersøm av gode produkter

- Vertskapskurs (gjerne gjennom Innovasjon Norge).

- Kompetanse omkring marked og salgsutløsende arbeid

- Vi har behov for «Kokekyndig maskinist kjent på kysten», på små båter må samme person fylle

mange roller, salg og service og markedsforståelse er klare behov i tillegg til f.eks.

maskinistkompetanse i bunnen.

41

- Basiskompetanse innen regnskap og budsjettering, trenger å kunne prise et produkt eller en

opplevelse, behov for å opparbeide en verdikjedetankegang og kompetanse omkring dette.

- Generelle språkkurs

- Kompetanse innenfor opplevelser og attraksjonsturisme > markedsorientering, salg og service kurs

- På reiselivssiden godt nettverk med Vesterålen reiseliv i front, de gjør en flott jobb

- Guidekurs, kulturforståelse og historiefortelling for Vesterålen som region, trenger kurs i «hvem er

vi i Vesterålen og hva har vi å by på».

- Vi er sårbare vedrørende dagens teknologi, hvordan utnytte denne best mulig

Bygg og anlegg:

- I bransjen er det et økende fokus på kompetanse innenfor digitalisering. Digitalisering av

byggeplasser og måten vi jobber på i prosjekt, hvis du ikke klarer å levere på dette får du ikke være

med i anbudskonkurransene. BIM (bygningsinformasjonsmodellering) er en et helt klart

kompetansebehov for oss og for hele bransjen, man bygger en 3D modell i megabyte før man

bygger i stål og betong, en digital tvilling slik at alle fagavdelinger kan gjøre sine vurderinger før

man bygger på ordentlig og dermed reduserer risiko og feil. Dette er et helt konkret studietilbud

som finnes i landet men ikke landsdelen. Fagskolen i Oslo er den eneste i landet som utdanner BIM

koordinatorer, disse går rett ut i jobb. Dette må på plass som et kompetansetilbud i regionen.

- Vi er konstant udekket, vi sliter med å få tak i folk, både ingeniører og tømrere. Narvik produserer

mange, men i fase en vil de gjerne inn i et større miljø og vi blir små i denne sammenheng.

- Drift og vedlikehold av veier og tunneldrift er avansert område vi ønsker å bli større på, da har vi

behov for annen kompetanse > automasjon og sikkerhetskompetanse, robusthet ift. å være ute på

vei i kaldt vær og klima. Dette bør lærestedene i nord kunne spesialisere seg på å tilby.

- Trenger maskinførere, sjåfører med alle nødvendige sertifikater, industrimekanikere, dette dekkes

godt av yrkesfaglige retninger på VGS. Truck- og maskinførerkurs > tas i regionen, tilgjengeligheten

er god nok, men kursene er dyre.

- Stort behov for fagarbeidere som elektrikere/teknikere med teknisk fagskole innen elkraft og med

automasjonskompetanse. Yrkesfaglige retninger, fag- svennebrev, hvor teknisk fagskole er

tilstrekkelig nivå. Studietilbudet må utvikles på disse områdene i nært samarbeid med

fagspesialister slik at læreplanene er «up to date».

- Signalmontører - elektro rekrutterer vi fra Melbu, men vi har få kandidater å velge mellom, stort

behov for mer kompetanse på dette området.

Andre bransjer:

- Avfall blir mer og mer komplekst, trenger kunnskap om hva man gjør med de ulike avfallsstoffene,

VGS dekker kjemidelen, men ingen utdanning som dekker på en god måte. Vi vil ha behov for

utvidet kompetanse på VGS-nivå knyttet til miljøfag, bedre forståelse for avfallsproblematikk og

sortering, håndtering av ulik emballasje og plast etc.

- I dialog med Harstad vedrørende behov for kompetanseløft innen skatterett, HR, arbeidsrett,

prosjektledelse, økonomisk kriminalitet, datasystem og IT, årsregnskap, offentlig egenskap etc. vi

har gitt mange innspill i samarbeidsmøter. Det meste er ting som eksisterer i dag i en eller annen

form, men må tilpasses nåtiden, tilrettelegging vil være et svært relevant pkt. Hvis Harstad

tilrettelegger i tråd med hva vi har meldt inn vil vi ha 10-15 aktuelle kandidater til disse tilbudene.

42

Generelt på tvers av alle næringer:

- Vi er mest opptatt av den praktiske erfaringen de ansatte har og fokuserer på å videreutvikle og

videreføre denne. Kortere kurs og kompetanseutviklende tiltak passer godt for oss.

- Økonomi, oppfriskningskurs og etterutdanning, enkle mindre kurs

- IT, som liten bedrift trenger man hjelp til å holde oversikt over trender og utvikling. Ikke nødvendig

med kompetansetiltak som gir studiepoeng, men mindre tiltak for SMB, enkle løft, tips og vink på

veien. Små kompetansehevingskurs fra mindre lokale tilbydere, gjerne leverandører.

Strategier for å dekke kompetansebehov

Hvilke strategier er aktuelle for å dekke bedriftens behov for kompetanse? Vi ser at her er tilnærming til valg av strategier for å dekke kompetansebehov ulike for store og små

bedrifter. Vi har her derfor kategorisert utsagnene fra respondentene etter størrelse på bedrift.

Innspill fra små og mellomstore bedrifter:

- Vi er mest opptatt av å utvikle eksisterende ansatte ved å tilby kurs og opplæring internt i bedriften,

fortrinnsvis i regi av eksterne tilbydere. Trenger vi spesialkompetanse er det mest aktuelt å tilsette folk

som allerede har denne kompetansen.

- Fullført VGS, yrkesfaglige programmer (fag-/svennebrev) og yrkesrettet fagskoleutdanning (1-2 år) er et

tilstrekkelig nivå. Trenger vi kompetanse av høyere grad, blir det mest relevant for oss å ansette folk med

den rette kompetansen. Det er krevende å videreutvikle de vi har på dette nivået, hvis det skal være

aktuelt må tilbudene være tilpasset våre behov ift nærhet og tid, tilbudene må være samlingsbasert og gi

mulighet for å ta små bolker av studiepoeng om gangen, for så å bygge dette opp til en høyere grad over

tid.

- Vi holder fokus både på å ansette nye folk med riktig kompetanse, men også videreutvikle de ansatte vi

allerede har. Vi må kontinuerlig videreutvikle de ansette for å tilpasse oss til nye krav og forskrifter.

- Vi ser ikke hovedsakelig etter utdanning som gir studiepoeng, kurs og kompetansehevende tiltak tilpasset

våre behov er av størst interesse.

- Praktisk erfaring er for oss mer relevant en formalkompetanse, og vi satser på god oppfølging i arbeidet,

deler på vår interne kompetanse, og supplerer med kurs etter behov fra eksterne tilbydere.

- Gode skolekarakterer betyr ikke at du fungerer bra i jobben hos oss. Her er praktisk erfaring og vilje til å ta

i et tak hva som gjelder, alle må være villig til å utføre mange ulike arbeidsoppgaver.

Innspill fra større bedrifter:

- På bachelor- og masternivå ansatte vi folk med den riktige kompetansen, er det noe hos oss som ønsker å

skolere seg og ta høyere gradsstudier støtter vi opp under dette og tilrettelegger.

- Folk hos oss blir skolert opp, vi sender dem dit hvor kompetansen best kan tilegnes. Vi har bl.a. kostet på

oss kompetanseheving hos Universitetet Nord, ansatte har fått permisjon og blitt fristilt til studier rundt

omkring i landet, vi er en attraktiv arbeidsgiver og satser på kompetanse i alle ledd.

- Vi legger gjerne til rette for at ansatte tar en bachelor-/mastergrad kombinert med, alternativt som en

integrert del av jobben dersom det skulle være av interesse for både arbeidstaker og oss som bedrift.

- Vi må utvide hele rekrutteringsapparatet vårt lokalt, vi trenger å rekruttere i verdenssammenheng,

fagarbeidere kan mye mulig rekrutteres lokalt, men for andre stillinger må vi ut av regionen å hente

43

kompetansen vi trenger. Vi skal rekruttere enormt mange mennesker, det blir utfordrende, vi kan risikere

å støvsuge en del bedrifters kompetanse, må tenke samfunnsansvar i denne sammenheng I et 5-10 års

perspektiv vil vi gå fra 80 pluss til 400 ansatte, for å understøtte vår vekst vil vi måtte trenge fagarbeidere i

et bredt perspektiv, vi ser det som avgjørende og viktig med et særdeles godt internprogram hos oss.

- Kampen om de kloke ingeniørhodene tetter seg til, vi er i vekst og trenger ferdig utdannede fagarbeidere

med erfaring, nå. Vi må ansette nye folk på området. Det er mindre aktuelt å utvikle ansatte på dette

området. Mindre kompetanseforsterkende tiltak kan være aktuelt.

- Vi ansetter folk med den kompetansen vi har behov for. Når det er sagt satser vi tungt på å ha gode

kompetanseutviklingsprogrammer for de ansatte vi allerede har i arbeid. Vi er en offensiv tilrettelegger

som arbeidsgiver. Vi gir gjerne permisjon for å styrke de ansatte på spesifikke områder ved behov.

Relevante samarbeidsformer mellom næringsliv og lærestedene for å styrke bedriftenes kompetanse?

- Samarbeid omkring innhold i ulike studier er helt nødvendig for å skape og legge til rette for

behovsorienterte studieopplegg og opparbeide kunnskap om næringslivets behov.

- Vi i næringslivet må justere oss inn være på tilbudssiden ift. samarbeid, bedriftene er ikke profesjonelle på

dette, må ha vilje til å se ting i et større perspektiv, en sak som må løftes for Vesterålen som region slik at

vi i næringslivet forstår dette og bidrar.

- Studenter som hospiterer er en nøkkel til kompetanseheving, må tenke langsiktig, vi tenker at dette er

veldig viktig for fremtiden.

- Bedrifter og læresteder må jobbe tettere sammen om å ha studenter i praksis, etablere trainee-

programmer og involvere studenter i oppgaveskriving ute i næringslivet, dette skaper mulighet til å

skreddersy programmer som er relevante i markedet.

- Bedriftene må ta ansvar og komme med næringsrettede innspill til universitetene, avstanden mellom

læringsmiljøer og bedriftene må reduseres. Der er tilbud nok og universitetene er gode nok på hva det

måtte være.

- Næringslivet må være tilsted å presentere seg for læringsmiljøene, lærestedene må legge til rette for at

dette kan skje.

- Inne hvitfisknæringen trengs et omdømmeløft og en holdningsendring til formalkompetanse, dette vil

understøttes ved økt samarbeid mellom læresteder og bedrifter. Regionen vår er eksperter uten

sidestykke på det vi driver med, utviklingen av kompetansebehov kommer til å akselerere og samarbeid er

helt nødvendig for at lærestedene ikke skal bli for akademiske, men klare å levere relevante tilbud og på

den andre siden for at bedriftene skal kunne få den akademiske kompetansen som er nødvendig i en

fremtid preget av teknologi, robotiser og automasjon.

- I landbruket har vi mange tema som kan være aktuelle i forbindelse med studentoppgaver: myrdyrkings

forbud, robotfjøs kan nevnes som eksempler. Vi har også et veldig aktivt stort kompetanserikt sauemiljø i

regionen med kunnskap om ulike problematikk ift stordrift med sau. Universitetene bør stille som

veiledere.

- Hele organisasjonen vår er basert på samarbeid og allianser. Vi skal bli best i verden på tørrfisk. Ikke

lønnsomt å ha kompetansen internt, vi tror på konkurransekraft gjennom partnerskap, satser på eksterne

kompetansehevingstilbydere.

- Innen fiskeri og havbruk er det svært kostbart å investere i teknisk utstyr. For at lærestedene skal evne og

holde tritt med tempoet i utviklingen og kunne gi studentene nødvendig relevant praksis er et utvidet

samarbeid med næringslivet helt nødvendig.

44

- Vi har første trainee-ingeniør hos oss nå fra Narvik. Fikk tak i kandidaten selv, men Fabrikken tar det

administrative, vi leier den tjenesten, det er en fin ordning ettersom det er kapasitetskrevende for oss å

følge opp underveis.

- Samarbeid omkring lokale tilbud med fokus på etterutdanning må bli mye bedre

- Vi som liten bedrift har ikke kapasitet til å legge til rette for en praksisplass, det er store krav til

dokumentasjon og man må ta seg godt av den som kommer.

Regionale kompetansetilbud – hva ønsker man seg?

Hvilke konkrete kompetanseutviklingstilbud ønskes etablert i regionen de nærmeste tre år?

- BIM (bygningsinformasjonsmodellering) er en et helt klart kompetansebehov for oss og for hele bransjen,

man bygger en 3D modell i megabyte før man bygger i stål og betong, en digital tvilling slik at alle

fagavdelinger kan gjøre sine vurderinger før man bygger på ordentlig og dermed reduserer risiko og feil.

Dette er et helt konkret studietilbud som finnes i landet men ikke landsdelen. Fagskolen i Oslo er den

eneste i landet som utdanner BIM koordinatorer, disse går rett ut i jobb. Dette må på plass som et

kompetansetilbud i regionen.

- Servicekurs på minimum 60 timer. Vi trenger vesentlig kompetanseheving innen service og vil at

Vesterålen Reiseliv skal være tilbyder av eget lokal tilgjengelig kurs basert på samlinger, repetitivt

opplegg, gjerne modulbasert.

- Kokkekurs med fokus på trygg mat, hvordan behandle matvarene forsvarlig – kurs via mattilsynet kanskje.

- I landbruket ønskes regionale kompetansetilbud innen naturbruk i samarbeid med NMBU på Ås. VGS er

bra i Vesterålen ift naturbruk. Utdanning i Vesterålen bør være desentraliserte. Nord Universitet kunne ha

opprettet tilbud i samarbeid med NMBU. Trenger den arktiske tilnærmingen på naturbruk utdanning, litt

annet fokus når aktører her i nord er tilbydere, klimaforskjeller og strukturelle forskjeller innen

primærnæringene her nord vs. sørpå.

- Tjenesteytende næring innen revisjon og økonomisk rådgivning. Ønsker kurs ifm. endringer i revisorloven,

Det vil f.o.m. 1.1.2019 være et krav for å bli revisor at man har master. Vi er redde for å miste tilbudet i

Harstad ettersom de ikke har masternivå, da må man reise til de store byene. Jobbes med å få master

revisjon i Bodø, det håper jeg de lykkes i.

- Vi har forsøkt å få en fiskerilinje hit til Myre- en fiske og fangst linje, vi har ungdommer som har lyst til

være her. Fylket jobber med dette. Optimal plassering for praktisk rettet utdannelse i vår bransje er her i

regionen.

- Prosjektlederkurs tilpasset bedriftenes behov. Trenger ikke være universitet og høgskoler tilbud, et godt alternativ er f.eks. PLP prosjektlederkurs som SAMSKAP kjører i disse dager.

- Veldig bra at universitetet har et ettårig prosjektlederkurs, dette ønsker vi mulighet for å stykke opp og

delta på lokalt.

- Tilbudene som leverandørene kan gi er viktige. Bør etablere et kompetansesenter hvor ulike leverandører

kan komme og drive undervisning, praktisk tilrettelegging og behovsorientert.

- Hadsel tekniske fagskole har tilbudt en spesialpakke som vi installatører har benyttet ifm med krav om

godkjenning som el installatører, sertifisering etc., har løpt over et år og vi har kunnet ta dette i

kombinasjon med arbeid, ønsker at dette tilbudet fortsetter.

- Vi jobber med drift og vedlikehold av veier og tunneler, avansert område som vi ønsker å bli større på og

trenger i den forbindelse annen kompetanse innen f.eks. automasjon og sikkerhet, robusthet ift. å være

ute på vei, kaldt vær og klima. Kunne gjerne styrket kompetansetilbudet i regionen på dette området.

45

- Ønsker tilgang til høyskole i regionen, desentraliserte opplegg på Stokkmarksnes og Sortland, tilbys for lite

innenfor yrkesfag. Da må de unge reise bort til Narvik, Tromsø eller Bodø, vi vil ha ungdommen her.

- Konsulentbasert kursvirksomheter innen IT, vi trenger mindre enkle løft, tips og vink på veien inne

digitalisering.

- Etterutdanningstilbud innen bygg- og anleggsbransjen tilbudt lokalt.

- Styrket fokus på tilbud av fag- svennebrev og yrkesrettet fagkompetanse innen fiskeri og havbruk,

automasjonskompetanse for hvitfisknæringen.

- Behov for basis språk og dataopplæring.

Hvem bør være faglig tilbyder av disse kompetansetilbudene?

- VGS er helt sentral tilbyder av kompetanse for næringene i regionen vår, med fag- og svennebrev som

tilstrekkelig nivå for kompetanse.

- Universitetene og høyskolene bør være tilbydere desentraliserte studietilbud i regionen vår, de har en

tilpasnings- og tilretteleggingsjobb, særlig for oss som har behov for å etterutdanne våre folk, og vi er

mange i denne båten. Vi har behov for samlingsbaserte tilbud som kan gjennomføres i mindre bolker for

tilslutt å kunne bli til en Bachelor- eller mastergrad.

- Folkeuniversitetet bør være tilbyder av enkle og lett tilgjengelige kurs i tråd med behovet for

etterutdanning, særlig bør de dekke språk og IKT behov. Det må i midlertidig ikke være for dyrt da vi skal

betale lønn mens de går kurs i arbeidstiden.

- NAV bør ha kurs som gir kompetanseløft i de periodene hvor vi har dødtid, altså utenom sesong. For

sesongarbeidere bør NAV ha en mer fleksibel tilnærming og tilrettelegge for at folk ikke mister stønaden

sin når de deltar på kompetansehevendekurs. Bør være mulig å samarbeide tettere med bedriftene

omkring når de arbeider.

- Utenlandske arbeiderne hos oss må kunne norsk, må derfor kunne ta kurs utenfor sesong samtidig som de

får stønaden sin fra NAV.

- Veterinærmiljøet i Vesterålen blir bruks som ekspertise ellers i landet, særdeles kompetent og godt miljø,

sterk fagkompetanse særlig ifm. utfordringer med storbruk på sau, logistikk og sykdommer. Regionen har

godt omdømme inne dette faget som bør utnyttes i større grad.

- Bør satse videre på elkraft miljøet i Narvik, tenke automasjon og utvide tilbudet slik at de som tar elkraft

kan bygge videre på studiet sitt med relevant kompetanse.

- Vedrørende bygg automasjon og styring av tekniske bygg, her må vi ordne opplæring via leverandører,

men de er langt unna. Må finne samarbeidsformer hvor skolene tilbyr grunnstudier og leverandørene

tilbyr kurs og spesialistkompetanse.

- NELFO for kurs og etterutdanning for installatørbedrifter.

- Fabrikken Næringshagen bør ha en rolle ift å organisere og tilrettelegge for bruk av tilbudene fra

universitetene, de kan ha kommunikasjonen med lærestedene og ta den administrative delen. Ansvar for

å samle informasjon fra de ulike bransjene, presenterer regionen og synliggjør behov.

- Nord-Norges Entreprenørforbund er veldig gode på ulike kompetansehevingstiltak. Fornuftig å bruke

bransjeorganisasjoner når man snakker videreutdanning, vet hvor skoen trykker og kjenner bransjen, så et

godt samarbeid med disse er avgjørende.

46

Hva skal til for at bedriften kan legge til rette for formell kompetanseheving for ansatte på en god måte?

- At tilbudene er relevante for bedriftens behov er aller viktigst.

- Tilretteleggingstiltak som gjør at du kan stå i en jobb samtidig som du tar en utdannelse må være på plass.

- Utdanning på universitetsnivå må være desentralisert og samlingsbasert, forstår at det er vanskelig å

legge store satsninger desentralt, men man må bygge opp og legge til rette for studier som er viktige for

regionens bransjer. Fiskeri og havbruk, aquakulturstudier ol. Her har næringslivet vårt ypperste

kompetanse, vi må samarbeide for å utvikle oss, både bedrifter og læresteder.

- Lokalisering av studier er prioritet nummer en. Legge undervisningstilbud til Vesterålen og trekke til seg

enkeltstudenter ifm. studentoppgaver, trainee-program osv.

- Desentraliserte tilbud er avgjørende. Mer fleksibelt opplegg tilpasset det å kunne jobbe ved siden av er til

stor hjelp for yngre garde som har gått inn i arbeidslivet og etablert seg. Tilpassede programmer som

tilbys samlings- og modulbasert, utnytte potensialet som ligger i bruk av digitale hjelpemidler

- Pris er viktig, men nærhet gjør det rimeligere i alle tilfelle, kutter reisekostnader og tar mindre tid, tid er

penger for oss og arbeidstakerne.

- Utdanningen må kunne gjennomføres i en periode vi ikke har arbeidspress/tidspress for å ferdigstille

inngåtte kontrakter, som liten bedrift har vi stort press på våre ansatte i disse periodene, kan ikke ta de ut

av produksjon for å heve kompetansen deres.

- Universitetene må tilby samlings- og modulbaserte opplegg, stykke opp lengre gradsstudier slik at man

kan bygge opp studiepoeng over en lengre periode, terskelen blir lavere både for arbeidsgiver ifm.

tilrettelegging og arbeidstaker. Vi trenger å heve formalkompetansen, man er tjent med titler og grader,

men de som allerede er etablert i regionen med jobb kan ikke reise bort fra familie og jobb i en lang

periode for å studere.

Hvordan lykkes med kompetanseheving i Vesterålen som region?

Ulike aktørers rolle ifm. tilrettelegging av kompetansehevende tiltak i regionen?

- Vesterålen regionråd må drive det politiske arbeidet og innsalget til beslutningstakere. Kartlegge behovet

er veldig viktig, så flott at de gjør dette nå. Tilrettelegge for at systemet rundt blir organiserer på en bra måte, lokalisering, samarbeidsavtaler osv.

- VRR bør også ha nær dialog med enkeltbedrifter, bistå og konkretisere mulighetsrom. Skape møteplasser og tilrettelegge for næringssamarbeid på tvers av næringer

- Universitetene er for passive og tilbakelente, må være enda flinkere til å markedsføre tilbudene sine. SMB

bedrifter kan ikke melde inn at man ønsker videreutdanning til en HR ansvarlig, vi mangler oversikt over

tilbud.

- VRR kan være initiativtaker til å lage en kompetansebank hvor man tilgjengeliggjøre relevant kompetanse

og deler kompetanse. Større bedrifter må involveres.

- Lærestedene må tilrettelegge på lokalt næringsliv sine premisser. De må samarbeide med noen som

kjenner næringslivet og taler deres interesser slik at man får en behovsorientert tilrettelegging.

- Lærestedene må bruke eksterne tilbydere som samarbeidspartnere. Universitetene bør samarbeide med

noen som kan ta på seg vertskapsrollen, booke, og servere lunsj etc. gjøre det lokalt og gjøre det nært og

enkelt. Lite risiko for universitetene. Organisere på vegne av større grupper, huke inn flere deltakere og

samordne. Samarbeid er nøkkelen for gode desentraliserte tilbud tilpasset næringslivets behov.

47

- Utviklingsselskapene, slik som Fiskeriparken og Fabrikken næringshagen, må med i et samarbeidsprosjekt.

De kjenner næringslivet og har stort nettverk og kontaktflate.

- Næringsavdelingene i kommunene må jobbe aktivt med tilrettelegging > må være de operative ift

arbeidet VRR gjør med å skape møteplasser f.eks.

- Kunnskapsparken Helgeland er veldig flinke til å samle inn behov i bedriftene gjennom uformelle kanaler,

de samler opp mange nok og tar dette videre med universitetene, har en samordnende rolle.

- Noen må ta rollen med å skape oversikt over hva som kan tilbys på hvilken måte for de ulike bransjene og

sette dette i system, hvilke sertifikater trenger bransjen vår i et fremtidsperspektiv og hvem kan tilby

dette, hvem kunne tenke seg å delta. Konkret forslag til at Fiskeriparken tar denne rollen i regionen vår.

- I forbindelse med oppdrett av torsk, landbasert oppdrett, levendelagring etc. kommer fiskerinæringen til å

endres radikalt, og man vil ha helt andre kompetansebehov enn i dag > desentraliserte tilbud og solid

samarbeid med fremtidsrettede bedrifter vil være avgjørende for at universitetene kan tilby gode

studieprogrammer.

- Leverandørene er viktige bidragsytere ifm kompetanseheving, de har spesifikk kompetanse og moderne

utstyr.

- Forsvaret var en sterk tilbyder av desentraliserte kurs, samarbeidet i stor grad med næringslivet lokalt, det

er et savn etter tilsvarende løsning og «motor» i regionen.

- Maskinentreprenørenes forbund har bra kurs som vi i stor grad benytter oss av. Bransjeforeninger

generelt r viktige aktører ifm. kompetanseheving i regionen som helhet.

- Vesterålen Reiseliv – må legge til rette for samarbeid på tvers i regionen for hele bransjen vår. Sentral rolle i samarbeidet med lokale bedrifter for å skreddersy totalpakker for reiseliv.

- Næringsutvikling i regi av kommunenes næringsavdelinger bør være et mål, sentral aktør i arbeidet med å skape samarbeidsarenaer.

Viktige suksessfaktorer for å lykkes med å heve formalkompetansen i Vesterålen?

- Omdømme, attraktivitet som region, skape attraktive arbeidsplasser, «jobb for to» er avgjørende,

samarbeid er nøkkelen.

- Desentraliserte lokale tilbud på høyskolenivå som er relevante for regionen vår, og hvor vi er særlig gode.

Må legge til rette for at studenter i hele Nordland og Sør- Troms kommer til Vesterålen.

- holdningskampanje i forhold til å fremsnakke det å ta akademisk utdannelse. Fokus på kompetanseheving

og mulighet for etterutdanning.

- Det langsiktige prosjektet må være å heve formalkompetanse over tid. Man må øke attraktivitet og omdømme for regionen, dette er et kulturprosjekt. Utfordring at ungdommen vil ut av regionen. Lage en positiv spiral slik at de unge vil tilbake hit fordi vi har attraktive tilbud, både ifm. jobb og fritid.

- Opprettholde og styrke VGS tilbudet i samarbeid med lokalt næringsliv. Praksisplasser og lærlinger er

avgjørende for rekruttering.

- «Jobb for to» er helt kritisk, da trenger vi utdanningsmuligheter lokalt, særlig med tanke på etterutdanning. Voksenopplæringen på Andøy flystasjon i sin tid var et program i norgestoppen hva gjaldt å understøtte «jobb for to» og behovsorienterte utdanningsprogrammer.

- Næringsliv og læresteder må samarbeide, vise hvor attraktive våre arbeidsplasser kan være. Tilrettelegge for at studentene kan skriver oppgaver ute hos bedriftene, trainee- programmer og flere praksisplasser. Vi må knytte til oss studenter som har en kobling hvem til regionen.

- Service i reiselivsnæringen er avgjørende, her må man ha en holdningsendring ift. å styrke våre tjenester, dra lasset sammen for å skape gode attraktive arbeidsplasser. Arbeidsplassene inne reiseliv er vårt ansikt utad.

48

- Ofte mye fokus på å få nyutdannede hjem, man må huske på de som har etablert seg og som er i en

annen livsfase, etterutdanning av disse er avgjørende for å heve formalkompetansen i regionen vår.

- jobb for to er veldig viktig, eksterne tilbydere av etterutdanningsmuligheter lokalt>tilpasset bedriftenes

behov. Ikke nødvendigvis universiteter og høyskoler, men hvis de vil være med må de tenke, mindre mer

tilrettelagte og skreddersydde programmer.

- Tilrettelegge for og skape gode samarbeidsarenaer mellom bedrifter og læresteder. Utarbeide

kompetanseplaner i felleskap som er behovsorienterte. Begynne med de de næringene som står sterkest i

regionen, hvor vi har mest å tilby, tiltrekke oss studenter fra andre steder i landet.

- Vi må ha regionale utdanningsinstitusjoner, gi folk som er etablert tilgang til bachelor- og mastergrader, høyere formalkompetanse skaper høyere attraktivitet i arbeidsmarkedet.

- Vi eksporterer ungdommen etter VGS til andre steder i landet, må beholde de unge, de etablerer seg andre steder og vi mister dyrbar kompetanse for fremtiden. Et attraktivt arbeidsmarked er avgjørende

- Felles profileringsarena for næringslivet i regionen, f.eks. en felles portal der man kan styrke omdømme for hele regionen, samordne behov og bestille nødvendig kompetanse. Noen må ha vertskaps- og bestiller rollen for å organisere og målrette behovene.

- Dele opp elefanten, må huske at dette med kompetanse ikke bare er studiepoenggivende kurs, mindre enklere kurs kan være vel så kompetansegivende. Fokusere på etterutdanning i regionen vha. eksterne kurstilbydere, gjerne leverandører, men også konsulenter og spesialister som kan tilføre oss noe nytt.

- Sitter mye bra folk rundt i landet som er fra Vesterålen, man må tenke nytt og få de til å ta et styreverv i

bedrifter hjemme i regionen. Vi får tilgang på kompetanse og det verste som kan skje er at de har lyst til å

flytte hjem, vi må «date» litt over tid, langsiktig brandbuilding, som øker attraktivitet.

- Omdømmebygging i fiskerinæringen må til for å heve formalkompetansen, vi er på vei til at det er hipt og kult å være i fiskerinæringen. Må fokusere på at det er attraktivt å ta utdannelse innen denne næringen. Stolthet ovenfor yrket. Laks har vært mye flinkere.

Lærlingeordning – hvordan fungerer den og hva kan bli bedre?

Hvor fornøyd er du med lærlingenes kompetanse når de starter sin læretid?

- Hovedsakelig veldig fornøyd, har ansatt flere i etterkant, lærlingene hos oss har vært sterkest på teori,

mindre praktisk erfaring, dette kunne blitt bedre, vi tror det har å gjøre med at de spesialiserer seg for

sent i læreløpet.

- Veldig individuelt hva de har fått med seg, vært fornøyd jevnt over, går på innsats, vilje og engasjement

omkring læring

- Hos oss i landbruket er det et klart behov for flere teoretiske samlinger gjennom de årene de er lærlinger. Praksisvertene er ikke involvert nok til å gi den teoretiske kunnskapen som trengs og det må være bedre oppfølging. Lærlingene bør rullere mellom flere bruk, og gjerne litt større miljø, man bør få til ordninger hvor flere gårder går sammen om en lærling.

- Har hatt mange voksenlærlinger, har i grunn vært fornøyd med alle.

- Vi har vært heldig med alle. Vi må være realistiske ift kompetansenivå, de er unge, vi har mye taus og

erfaringsbasert kunnskap som vi må ha vilje til å gi de unge. Bedriftene må se lærlingeplassene i en større

sammenheng og være mer fremtidsorienterte

- Bedre og bedre for hvert år, skolene har kommet seg, vi har en sterkere binding og et bedre samarbeid nå

enn tidligere, mer behovsorientert samarbeid ifm aquakultur på Kleiva f.eks.

- Samarbeid med næringslivet er helt avgjørende. Skolene klarer ikke å oppgradere til moderne utstyr,

investeringskostnadene er så høye at man må ut i bedriftene og den virkelige verden for å få tilgang til det

nyeste nye utstyret.

49

- Vi er ikke lærlingebedrift, tenker at vi har hverken kompetanse eller kapasitet, man må ha noe som kan

veilede godt. Vi vil gjerne ha det på den maritime delen av bedriften, trenger da god oppfølging/apparat

omkring prosjektet. Trenger informasjon om kurs omkring hva som forventes, hvilke krav har man etc.

Basert på erfaringer; forbedringstiltak for at dagens lærlingeordning skal fungere enda bedre?

- Vi ble så små at vi ikke hadde kapasitet nok til å følge opp og opplevde at vi ikke leverte et relevant tilbud. Hvis det blir aktuelt igjen skal vi være helt sikre på at vi er i stand til å gi vedkommende et skikkelig opplegg før i tar inn noen.

- Trenger mye bedre oppfølging, ikke bra slik som det fungerer i dag. Vi kvier oss for å ta lærlinger, man får

et opplæringsansvar, redd for at det går ut over den kortsiktige effektiviteten, vi trenger nok å endre

holdningen til dette, men det er ikke så lett i en liten bedrift.

- Læreplanene må moderniseres, læreplanene er veldig omfattende og generelle, må få mer spesialisering

på et tidligere stadium i læreprosessen.

- Høyere grad av samarbeid bransjevis er nødvendig for å modernisere læreplanene. Samarbeid med bedriftene for å skreddersy læreplaner og gjøre den praktisk rettet.

- Vi som bedrift kunne sikkert blitt mye bedre og bidratt med kunnskap for å utvikle læreplanene.

- Lærestedene favner for bredt, litt for lite spesifikt rettet, jobben med å lære de opp blir enormt stor og kapasitetskrevende når vi nærmest begynner helt fra grunnen av når de kommer til oss.

- Litt for mye papirarbeid og litt for lite øvelser, skolegangen er for teoretisk. Trenger mere praktisk erfaring

og opplæring i samarbeide med bedriftene.

- Bedriftene må åpne dørene for lærlinger, produksjonsbedrifter tenker nok tid er penger, utfordrende å

sette av tid til å ta vare på lærlingene. Det er 30% vekst i lærlingeplass i dag sammenliknet med for ti år

siden, men det er fremdeles 30% som ikke får lærlingeplass, det er fortvilet. I fylket vårt er det cirka 250

som ikke får plass. Bedriftene sitter med nøkkelen.

- Vi ønsker oss som bedrift tettere oppfølging, hver tredje måned er for sjeldent, det bør i allefall være

behovsorientert oppfølging. Man må digitalisere oppfølgingsarbeidet, legge til rette for digitalt

dokumentasjonsverktøy på nett. Løpende dokumenterer alt de gjør opp mot læreplanen, slik at man kan

være forberedt i forkant av møtene. Man vil da se om læreplanen følges, hva som eventuelt må

tilrettelegges og omplasserer dersom man ikke kommer i mål for lærlingene skal ta fag-svenneprøven.

- For dårlig organisert ift. datoer for fag-svenneprøver, skyldes dette for liten bemanning hos nemda.

- Man spisser for sent, hører ofte at ungdommen kan lite, det tar lang tid å lære de opp ute i bedrift,

spesialisering vil gjøre dette lettere. Verdien vil være lettere å se fortere. Tidligere hadde man flere

håndverksfag tidligere i grunnskoleløpet, det var bra.

- Noen må ta initiativet til å push bedriftene til å melde seg på fylkeskommunens kurs for

opplæringsansvarlig kurs på høst og vår lokalt i kommunene.

- Vi har tømrere lærlinger, det er helt avgjørende for å rekruttere folk hos oss.

- NESO’s lærlingeskole fungerer virkelig godt, et tiltak som virkelig har slått an i hele regionen,

entreprenørene bruker dette mye. Veldig viktig for rekruttering og får å få nok håndverkere.

Riksentreprenørene har egne dedikerte stillinger til å jobbe med kompetanseutvikling. NESO bistår

medlemmene med kompetansehevende prosjekter og kurs for å gjøre bedriftene mest mulig

konkurransedyktige, sikre egne behov og imøtekomme myndighetskrav. Medlemsbedriftene er ikke store

nok til å ha egne funksjoner på dette området.

- NESO sin tilrettelegging av individuelle opplæringsplan for hver enkelt søker fungerer godt. Avslutter med

personlig tilbakemelding til hver bedrift og hver lærling. Havbruksnæringen ønsker å ta i bruk NESO’s

skole konsepter. Stort skille mellom den offentlige skolen og NESO sin oppfølging av lærlinger ift når de

spesialiserer seg. Valget må komme mye tidligere, da får man mye større kvalitet.

50

5. Konklusjoner og anbefaling for videre arbeid

5.1 Hovedfunn fra kartleggingen

▪ 52 % av de 197 respondentene i den elektroniske undersøkelsen mener «i stor eller i noen grad» å

ha et udekket kompetansebehov. Av disse bedriftene svarer 86 % at de fortrinnsvis ønsker å dekke

behovet ved å heve kompetansen hos dagens ansatte.

▪ De ønsker primært å heve kompetansen til dagens ansatte gjennom å tilby kurs og opplæring internt

i bedriften, fortrinnsvis i regi av eksterne tilbydere. 61 % av bedriftene ser det også som aktuelt å

tilrettelegge for at dagens ansatte tar fag- eller svennebrev.

▪ Hele 48 % av bedriftene som svare at de i «stor eller i noen grad» har et udekket kompetansebehov

hevder at dette har ført til at de har måttet skrinlegge eller utsette utvidelse av virksomheten.

▪ På spørsmål om hva som skal til for at bedriftene skal tilrettelegge for formell kompetanseheving for

ansatte, svarer 85 % at det er viktig at tilbudene er relevante ift. bedriftenes behov. At tilbudene er

fleksible mht. tid og sted er også av sentral betydning. Etterutdanning som kan gjennomføres ved

siden av jobb, med en fleksibel modul- og samlingsbasert struktur, er et fremtredende ønskemål fra

bedriftene. Hvem som er tilbydere av tilbudene fremstår å være av underordnet betydning, likeså

om tilbudene gir studiepoeng. Bedriftene er i all vesentlighet opptatt av den praktiske kompetansen

de ansatte tilegner seg, dog er de tydelige på at det er viktig å fremsnakke formalkompetanse for å

heve kompetansenivået generelt og slik sett øke regionens attraktivitet.

▪ Det fremstår å være et klart skille mellom mindre bedrifter og de større ift. hvilke strategier de ser

som mest relevante for å dekke bedriftens kompetansebehov. Flere respondenter peker i

intervjuene på at større bedrifter ofte har egne ressurspersoner som tar seg av

kompetansehevingstiltak og setter dette i system, samt at de har større fleksibilitet ift. at den

ansatte blir borte fra sine daglige oppgaver ifm. kompetansehevingstiltak. Mindre bedrifter peker på

at det vil rett og slett ikke være mulig å ta de ansatte ut av det daglige arbeidet sitt for å delta på

kompetansehevende tiltak, uten at dette tilrettelegges på en fleksibel og attraktiv måte for både

bedrift og ansatt.

▪ Ulike samarbeidsformer mellom bedrifter og lærestedene fremstår som svært relevant for å styrke

bedriftene i regionen, fra videregående skole opplæring (hvor fag- og svennebrev står sentralt) og

gjennom hele utdanningsløpet. 60 % av de 197 respondentene ser samarbeid omkring innhold i de

ulike studiene som relevant, og 63 % mener at studenter med praksisplass i bedriften er en attraktiv

samarbeidsform. Det pekes på at høy endringstakt, digitalisering og automatisering krever store

investeringer i høyteknologisk utstyr, noe som vil være vanskelig å etablere tilgang til hos

lærestedene uten å samarbeide godt med bedriftene som står utviklingen nærmest og som

disponerer dette utstyret. Det pekes videre på som avgjørende at man samarbeider om et

velfungerende lokalt koordinerende ledd for de ulike kompetansehevende tiltak. Og at dette må

51

håndteres av noen som kjenner behovene i det lokale næringslivet godt og som bør få tildelt en

«vertskapsrolle».

▪ De mindre bedriftene ser helt klart praksisplasser som et gunstig verktøy ifm. med

kompetanseheving, men peker på at de synes det er utfordrende å legge til rette for og følge opp på

en god måte. De synes det er krevende å følge opp sine forpliktelser ift til dokumentasjon o.l. og

etterspør gode digitale oppfølgingsverktøy. De større bedriftene er veldig positive til samarbeid i alle

former, og ser på slike samarbeid som helt nødvendige for å skape behovsorienterte studietilbud.

▪ Av yrkesgrupper man antar vil utgjøre sentral kompetanse for bedriften de kommende tre årene

ligger håndverkere, salg- og service, samt yrker innen primærnæringene alle høyt på skalaen.

Ingeniører og teknikere, samt medarbeidere innen økonomi, salg og marked, HR og administrasjon

rangeres også høyt.

▪ Yrkesfaglige utdanningsretninger synes å stå særlig sentralt for regionens private næringsliv. På

spørsmål om hvilket utdanningsnivå bedriften vurderer å ha behov for å rekruttere fra de

kommende tre år, svarer 65 % at de «i stor eller i noen grad» vil ha behov for fullført videregående

opplæring innen yrkesfaglige programmer (fag- og svennebrev), mens 34 prosent svarer at de «i stor

eller i noen grad» vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdannelse (yrkesfaglig

utdanning fra et halvt til to år utover videregående skole, f.eks. teknisk fagskole).

▪ De respondenter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med fullført

videregående opplæring, yrkesfaglige programmer (fagbrev, svennebrev), rangerte følgende

yrkesfaglige programmer høyt; «Bygg- og anleggsteknikk», «Teknikk og industriell produksjon»,

«Naturbruk» og «Service og samferdsel».

▪ De respondenter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med

fagskoleutdanning (yrkesfaglig utdanning fra et halvt til to år utover videregående skole, f.eks.

teknisk fagskole), rangerte følgende fagskoleutdanninger høyt; «Naturvitenskapelige fag,

håndverksfag og tekniske fag», «Primærnæringsfag» og «Økonomiske og administrative fag».

▪ De respondenter som svarte at de «i stor eller i noen grad» hadde behov for personale med

universitets-/høgskoleutdanning på følgende nivå bachelor-/master- /doktorgrad, rangerte følgende

utdanningsretninger høyt; «Økonomiske og administrative fag» og «Naturvitenskapelige fag,

håndverksfag og tekniske fag».

▪ Bedriftene mener å ha behov for et løft i kompetansen på mange områder som står sentralt for å

utføre de løpende merkantile oppgavene. Over halvparten av respondentene fremhever områder

som strategi/ledelse, salg/markedsføring, økonomi/regnskap og kommunikasjon/IKT som viktige

områder å fokusere på.

▪ Undersøkelsen viser at større bedrifter synes å ha andre kompetansebehov enn små og mellomstore

bedrifter. Spesielt er behovet for høyt utdannet arbeidskraft større blant de store bedriftene enn

52

hos de små. Kompetansebehovene er videre i større grad sentrert rundt behovsorienterte lokalt

tilgjengelige/tilpassede studieopplegg for ansatte i de mindre bedriftene enn hos de større

bedriftene. Kvalitet og tilgjengelighet for yrkesfaglige programmer, både yrkesfaglige VGS tilbud og

yrkesfaglige tilbud på fagskoler, er av sentral betydning for bedrifter i alle størrelser.

▪ Bedriftenes største utfordring for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft fremstår å være

manglende tilgang på kvalifiserte søkere ved stillingsutlysninger. Det er også knyttet utfordringer til

at bedriftene har liten eller ustabil tilgang på oppdrag for å kunne foreta tilsetninger, hvilket nok

knytter seg spesielt til mange bedrifter med sesongbetont drift. De større bedriftene vurderer å ha

større utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft enn de mindre bedriftene.

▪ 49 % av respondentene svarer at de «i stor eller i noen grad» anser de eksisterende

kompetansetilbudene i Vesterålen å være dekkende for de behov deres bedrift har de kommende

tre år. 68 % mener «i stor eller i noen grad» at de har oversikt over og er kjent med de ulike

kompetansetilbudene som er tilgjengelig i regionen i dag.

▪ Spørsmålet blir da, hvilke kompetansetilbudet ønsker den andre halvparten seg? Bedriftene har

mange konkrete forslag, se tabell «Konkrete forslag til kompetanseutviklingstilbud som ønskes

etablert i regionen de nærmeste tre år» på side 22 og tabell på side 34 for meningsfortettinger

omkring samme tema. Yrkesfaglige programmer og et solid tilbud innen VGS fremstår som særlig

relevant for mange bedrifter. Det fremstår som å være av mindre betydning hvem som er tilbyder av

de ulike kompetansetiltakene som ønskes tilbudt, så lenge kvaliteten er god og innholdet

behovsorientert.

▪ Vesterålen ligger betydelig under landsgjennomsnittet mht. formalkompetanse i dag.

Respondentene har mange innspill til hva som er viktig for å lykkes med å heve formalkompetansen i

Vesterålen som helhet, følgende elementer utpeker seg:

- Omdømmebygging – gjøre regionen attraktiv slik at man når attraktive kandidater

- Motivasjon og holdningsskapende arbeid ift. hvorfor formalkompetanse er viktig for regionen

- Gode samarbeidsarenaer mellom de ulike bransjene i næringslivet og lærestedene.

- Gode etterutdanningstilbud og «jobb for to» tankegang, hvor lokale godt tilrettelagte

studietilbud spiller en nøkkelrolle.

- Et solid VGS tilbud innen yrkesrettede fag som støtter opp under sentrale bransjer i regionen.

▪ 37 % av alle bedriftene som har svart på spørreskjemaet er pr dags dato godkjente lærebedrifter. Av

disse har 78 % hatt lærlinger de siste 1-2 årene, eller skal ha lærlinger de kommende tre årene.

Bedriftene er stort sett fornøyd med lærlingens kompetanse når de starter sin læretid Individuelle

faktorer som selvstendighet og gjennomføringsevne fremheves som sentrale forbedringsområder,

og det er et tydelig ønske om at lærlingenes praktiske ferdigheter var sterkere når du startet sin

læretid. Mer spesialiserte læreplaner første skoleår på VGS og tidligere spesialisering, pekes på som

forbedringstiltak for å heve de praktiske ferdigheter.

53

▪ NESO lærlingeskolen fremstår som et godt supplement til den videregående skolen. Med sine cirka

100 lærlinger ute i bedriftene i dag tilknyttet lærlingeskolen, synes de å ha en fremtredende rolle i

forhold til rekruttering av håndverkere innenfor bygg- og anlegg i regionen.

▪ Bedriftene i Vesterålen synes å ha sterk fremtidstro hva angår egen vekst og utvikling. Hele 58 % tror

på vekst i antall ansatte de nærmeste tre år, kun 5 % ser for seg en reduksjon. 71 % tror på økt

omsetning i samme periode og kun 6 % tror de vil ha en nedgang i omsetningen.

5.2 Forslag til forbedringsområdet/tiltak

Et ønsket effektmål av denne kartleggingen er å bidra til en positiv utvikling i Vesterålen som region, hvor

kompetanse blir en styrke for lokal utvikling vha. etablering av utdanningstilbud som understøtter både

det offentlige og private arbeidslivet i regionen.

▪ Universitetene og høyskolene bør aktivt se på muligheten for å etablere gode desentraliserte

studietilbudet, for de unge i regionene, men også med fokus på etterutdanningsbehov og tilpassede

studieopplegg for de som er avhengig av å stå i jobb mens de studerer. Desentrale

etterutdanningstilbud med en modul- og samlingsbasert struktur, er et fremtredende ønskemål fra

bedriftene.

▪ Arbeidet med å skape gode samarbeidsarenaer for bedrifter og lærestedene er viktig for etablering

av attraktive kompetansetilbud. Både samarbeid omkring innhold i de ulike studiene, og studenter

med praksisplass i bedrifter pekes på som samarbeidsformer som bør forsterkes for å styrke

kompetansen i regionen.

▪ For at lærestedene skal kunne tilby målrettede og behovsorienterte lokale tilbud bør et

velfungerende lokalt koordinerende ledd etableres. «Vertskapsrollen» bør håndteres av noen som

kjenner behovene i næringslivet i regionen godt, har et godt etablert nettverk og som slik sett kan

samordne behov og deltakelse på en god måte.

▪ Fokus på fremtidsrettede yrkesfaglige programmer, både et solid tilbud innen VGS og relevante

tilbud på yrkesfagskoler, fremstår som særlig relevant for å dekke bedriftenes kompetansebehov

innen de næringer som står sterkest i Vesterålen som region i dag.

▪ Arbeidet med å bevare og forsterke en god lærlingeording fremstår som avgjørende for

kompetanseheving innen sentrale bransjer i regionen og for rekruttering til yrker hvor praktisk

yrkesfaglig kompetanse står sentralt. I denne kartleggingen pekes det på noen avgjørende områder

som krever forbedringer, blant annet modernisering av læreplaner, ønske om tidligere spesialisering

og mer praktisk erfaring når de starter sin læretid og tettere oppfølging av bedriftene.

54

▪ Arbeide med regional næringsutvikling og omdømmebygging for å styrke Vesterålens attraktivitet

som region er av vesentlig betydning. Man bør samarbeide om en kompetanseutviklingsstrategi for

regionen og aktivt motivere og stimulere næringslivet til mer kompetanseutvikling.

5.3 Hvordan arbeide videre – fra «ord til handling»?

Denne kartleggingen gir et bilde av nåsituasjonen for kompetansebehov i Vesterålen samlet som region.

Det er viktig å bruke informasjonen fra kartleggingen til forbedringsarbeid.

Vi foreslår som et første steg at man utarbeider en «minikonklusjon» fra kartleggingen, og at denne

sendes ut til alle bedrifter og aktører som har bidratt med informasjon og synspunkter. Her kan man

benytte anledningen til å takke for deltakelsen og si noe om hvordan man vil arbeide videre med saken.

Naturlige videre steg vil være å bevege seg inn i en strategifase hvor man formulerer en helhetlig strategi

basert på faglige vurderinger av materialet fra kartleggingen, lager mål ift. ambisjonsnivå og prioriterer

tiltak.

1. Gjennomgå konklusjoner i denne rapporten og vurdere hva man kan og ønsker å prioritere i et

videre utviklingsløp. Her vil det handle om hvilke målgrupper har mest behov og hva som er

realistiske/mulige tilbud å tilrettelegge for.

2. Lage strategi for kompetanseutvikling i Vesterålen kommende år. Herunder drøfte tiltak,

samarbeidsplaner, organisering og finansiering.

3. I dialog med næringsliv og relevante aktører drøfte nærmere fokusområder og organisering av

videre arbeid. Herunder avklare roller ift. blant annet etableringa av samarbeidsarenaer,

kompetansehevende tiltak og omdømmebygging av regionen.

4. Utarbeide kompetanseplaner i felleskap som er behovsorienterte. Begynne med de næringene

som står sterkest i regionen.

«Fra ord til handling» bør være mer enn kloke ord – strategien må forankres og gjennomføring av

tiltakene må finne sted. Lykke til!

55

Vedlegg 1

Behov relatert til utdanningsnivå ift. bedriftsstørrelse


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført grunnskoleutdanning

Krysskoblet med: Hvor mange ansatte er det i bedriften som denne besvarelsen gjelder?

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Ingen ansatte 1-4 ansatte 5-9 ansatte 10-19 ansatte 20-49 ansatte 50 ansatteeller flere

Pro

sen

t Ikke i det hele tatt

I liten grad

I noen grad

I stor grad

56


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført videregående opplæring, studieforberedende

programmer»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

57


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført videregående opplæring, yrkesfaglige

programmer (fagbrev, svennebrev)»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

58


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fagskoleutdanning (yrkesfaglig utdanning fra et halvt til

to år utover videregående skole, f.eks. teknisk fagskole)»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

59


utdanningsnivå de neste tre årene? | Universitets-/høgskoleutdanning på bachelornivå»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

60


utdanningsnivå de neste tre årene? | Universitets-/høgskoleutdanning på mastergradsnivå»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

61


utdanningsnivå de neste tre årene? | Doktorgrad»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%


Pro

sen


I liten grad

I noen grad

I stor grad

62

Behov relatert til utdanningsnivå ift. bransje


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført grunnskoleutdanning»

Krysskoblet med: Hvilken bransje representerer bedriften?

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

63


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført videregående opplæring, studieforberedende

programmer»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

64


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fullført videregående opplæring, yrkesfaglige

programmer (fagbrev, svennebrev)»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

65


utdanningsnivå de neste tre årene? | Fagskoleutdanning (yrkesfaglig utdanning fra et halvt til

to år utover videregående skole, f.eks. teknisk fagskole)


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

66


utdanningsnivå de neste tre årene? | Universitets-/høgskoleutdanning på bachelornivå


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

67


utdanningsnivå de neste tre årene? | Universitets-/høgskoleutdanning på mastergradsnivå»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

68


utdanningsnivå de neste tre årene? | Doktorgrad»


0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Pro

sen

t


I liten grad

I noen grad

I stor grad

Documents

Fotograf: Alf Oxem KARTLEGGING AV ......2017/10/16 · 6 2. Data, Metode og avgrensning 2.1 Kort om gjennomføring av undersøkelsen Kartleggingen er gjennomført ved innsamling av