”Hun sitter jo bare der!” Utfordringer i møte med innagerende barn og unge

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

”Hun sitter jo bare der!”Utfordringer i møte med innagerende barn og unge.

Ingrid Lund, Høgskolen i AgderIngrid Lund, Høgskolen i Agder

Sørlie og Nordahl definisjon av Sørlie og Nordahl definisjon av atferdsvansker:atferdsvansker:

Atferden må:Atferden må:• Bryte med det som er forventet atferdBryte med det som er forventet atferd• Hemme læring og/eller utvikling hos eleven Hemme læring og/eller utvikling hos eleven

selvselv• Hindre positiv samhandling med andreHindre positiv samhandling med andre


Når atferden utføres på gale Når atferden utføres på gale steder, til gal tid, i nærvær av feil steder, til gal tid, i nærvær av feil mennesker og i uhensiktmessig mennesker og i uhensiktmessig omfang, da blir atferden oppfattet omfang, da blir atferden oppfattet som avvikendesom avvikende (Sørlie/Nordahl) (Sørlie/Nordahl)


Viktige spørsmål å stille:Viktige spørsmål å stille: Hva er ønskelig atferd ?Hva er ønskelig atferd ? For hvem er atferden vanskelig?For hvem er atferden vanskelig? Kontekstavhengige svaralternativerKontekstavhengige svaralternativer Person – og kulturavhengige svaralternativerPerson – og kulturavhengige svaralternativer


Husk:Husk: I utgangspunktet er det vanlig å se på I utgangspunktet er det vanlig å se på

atferdsproblemer som variasjon over atferdsproblemer som variasjon over allmennmenneskelige problemer. Variasjonen allmennmenneskelige problemer. Variasjonen finner en først og fremst i finner en først og fremst i antallantall problemer, problemer, hvor hvor intenseintense de er, og i deres de er, og i deres varighetvarighet (Ogden)(Ogden)


•HVORFOR VISER NOEN INNAGERENDE ATFERD?


Biologiske teorier:Biologiske teorier: Fokus på arv og Fokus på arv og

medfødte disposisjoner, medfødte disposisjoner, temperament…Personligheten er temperament…Personligheten er summen av ulike trekk. (Eysenck) summen av ulike trekk. (Eysenck) Introversion- extraversionIntroversion- extraversion


De psykologiske teorieneDe psykologiske teoriene forkusere på de psykologiske forkusere på de psykologiske forskjellene som at noen ermer forskjellene som at noen ermer motstandsdyktige enn andre. Det motstandsdyktige enn andre. Det handler om barnets medfødte handler om barnets medfødte robusthet, manglende tidlig robusthet, manglende tidlig tilknytning. Konflikter mellom indre tilknytning. Konflikter mellom indre drifter og ytre påbud som igjen fører drifter og ytre påbud som igjen fører til antisosial atferd (Aaasen 1987)til antisosial atferd (Aaasen 1987)


De sosiologiske De sosiologiske forklaringsmodelleneforklaringsmodellene legger vekt legger vekt på oppdragerstil der autoritær og på oppdragerstil der autoritær og ettergivende oppdragerstil har stor ettergivende oppdragerstil har stor konsekvens for utvikling av konsekvens for utvikling av innagerende atferd (Zimbaro 1981)innagerende atferd (Zimbaro 1981)

Psykososiale forhold kan også virke Psykososiale forhold kan også virke inn på barns atferd. Omsorgssvikt, rus, inn på barns atferd. Omsorgssvikt, rus, psykiske vansker, svakt nettverk….psykiske vansker, svakt nettverk….


Tre ”kriterier” for å komme innunder Tre ”kriterier” for å komme innunder betegnelsen innagerende atferd(Sørlie betegnelsen innagerende atferd(Sørlie og Nordahl)og Nordahl)

1. Bryte med det som er forventet 1. Bryte med det som er forventet atferdatferd

2. Hemme læring og/eller utvikling hos 2. Hemme læring og/eller utvikling hos eleven selveleven selv

3. Hindre positiv samhandling med 3. Hindre positiv samhandling med andre.andre.


Sinne, aggresjon Tristhet / engstelse

Vurdering av konsekvenser for egne mål Hendelse truer selvfølelse, posisjon, ære Vurdering knyttet til valg av mestringsstrategi: Noen kan klandres for hendelsen Angrep / aggresjon vurderes som effektiv mestringsstrategi Forventninger om at omgivelsene er positive til, aksepterer angrep / aggresjon som mestringsstrategi

Vurdering av konsekvenser for egne mål Tap i forhold til alle typer mål

Vurdering knyttet til valg av mestringsstrategi: Ingen er å skylde / en selv er å skylde Mangel på mestringsmuligheter

Negative forventninger til at situasjonen vil løse seg av seg selv eller at andre vil hjelpe med å finne en løsning


Tokninger hos innagerende barn Primær tolkning - Vurdering av konsekvens for egne mål 1. Selekterer signaler på egen utilstrekkelighet2. Legger ofte skylden på seg selv ved negative hendelser 3. Tilskriver årsak til varige egenskaper ved seg selv 4. Overgeneralisere disse negative egenskapene

Sekundær tolkning - valg av mestring

5. Liten tro på egne ressurser 6. Lite strukturert problemfokusert handling 7. Kommer opp med få eller ingen handlingsalternativer8. Negative framtidsforventninger (Beck, 1987; Lazarus, 1991, Seligman, 1991)


0 %5 %

10 %15 %20 %25 %30 %35 %40 %45 %50 % Prososiale

InnagerendeUtagerendeAlle

Opplevde belastninger

Andel elever som indikerersvært stor ellerstor belastning


Hovedutfordringer for barn og unge som viser en Hovedutfordringer for barn og unge som viser en innagerende atferd, i møte med seg selv og andre.innagerende atferd, i møte med seg selv og andre.

(Lynne Henderson 2005)(Lynne Henderson 2005)

FearFear Shame Anger Shame Anger

Negative Negative Self-blame Other blame Self-blame Other blame predictionspredictions


Innagerende atferd Innagerende atferd forstått ut i fra en forstått ut i fra en dialektisk dialektisk relasjonsforståelserelasjonsforståelse


Den filosofiske bakgrunnen for en Den filosofiske bakgrunnen for en dialektisk relasjonsforståelsedialektisk relasjonsforståelse

EksistensialismenEksistensialismen Dialektikken bygger sitt menneskesyn på Dialektikken bygger sitt menneskesyn på

eksistensialistiske ideer. eksistensialistiske ideer. Eksistensialismen er opptatt av Eksistensialismen er opptatt av

værensspørsmål eller ontologiske spørsmål. værensspørsmål eller ontologiske spørsmål. Å eksisterer betyr Å eksisterer betyr å tre framå tre fram, å komme til , å komme til syne, å være synlig for seg selv, ikke bare syne, å være synlig for seg selv, ikke bare som individ , men som det spesielle individet som individ , men som det spesielle individet jeg er. jeg er. Å bli synlig for seg selvÅ bli synlig for seg selv sier noe om sier noe om at vi har mulighet til å bli kjent med oss selv. at vi har mulighet til å bli kjent med oss selv. Det handler om umiddelbare sanseinntrykk. Det handler om umiddelbare sanseinntrykk. SansingSansing, ikke tanken kommer først. , ikke tanken kommer først.


Eksistensialistene tar sterkt avstand Eksistensialistene tar sterkt avstand

fra tanken om det determinerte selv, fra tanken om det determinerte selv, at mennesket er bestemt til å bli slik at mennesket er bestemt til å bli slik eller slik fra fødselen av. Mennesket eller slik fra fødselen av. Mennesket styres utenfra gjennom at for styres utenfra gjennom at for eksempel andres definisjon av oss eksempel andres definisjon av oss blir våre definisjoner av oss selv. blir våre definisjoner av oss selv.


I møte med det ytre blir det da viktig I møte med det ytre blir det da viktig

å kunne ha en dialog med sansene å kunne ha en dialog med sansene mine og spørre meg selv: mine og spørre meg selv: ” Hvordan ” Hvordan stemmer de definisjonene som andre stemmer de definisjonene som andre gir meg med mine indre gir meg med mine indre stemninger ?Hvor befinner jeg meg? stemninger ?Hvor befinner jeg meg? ””


Enverdenstanken i Enverdenstanken i eksistesialismeneksistesialismen

Enverdenstanken sier at Enverdenstanken sier at virkeligheten er helhetlig, virkeligheten er helhetlig, sammenhengende og uoppdelt.. Det sammenhengende og uoppdelt.. Det betyr at virkeligheten henger betyr at virkeligheten henger sammen og at delene vi skaper, sammen og at delene vi skaper, varierer sammen, forutsetter varierer sammen, forutsetter hverandre, viser til hverandre og må hverandre, viser til hverandre og må forståes i forhold til hverandre. forståes i forhold til hverandre.


Bateson(1972) hevder at uten å forstå virkeligheten Bateson(1972) hevder at uten å forstå virkeligheten helhetlig gjør vi epistemologiske feil. Han mener vi har en helhetlig gjør vi epistemologiske feil. Han mener vi har en tendens til å ta for oss et stykke av en sammenhengende tendens til å ta for oss et stykke av en sammenhengende strøm av erfaring, fryse dette stykket fast, eller punktuerer strøm av erfaring, fryse dette stykket fast, eller punktuerer sammenhengen. Senere glemmer vi at denne delen ikke sammenhengen. Senere glemmer vi at denne delen ikke er sann i betydningen uavhengig av sin sammenheng. Å er sann i betydningen uavhengig av sin sammenheng. Å punktuere er altså å stoppe prosessen og gi informasjonen punktuere er altså å stoppe prosessen og gi informasjonen et navn: et navn: ””Hun er alltid så stille” , ”Hun vil ikke leke med de andre i Hun er alltid så stille” , ”Hun vil ikke leke med de andre i klassen”klassen”

Dette gjør vi hele tiden, bevisst eller ubevisst. Og det fører Dette gjør vi hele tiden, bevisst eller ubevisst. Og det fører ofte til fastlåst kommunikasjon og forståelse. Kunsten blir ofte til fastlåst kommunikasjon og forståelse. Kunsten blir å vite når du gjør det(selvrefleksivitet), og prøve å sette å vite når du gjør det(selvrefleksivitet), og prøve å sette det inn i en sammenheng. Være søkende til å forstå det inn i en sammenheng. Være søkende til å forstå sammenhengene i for eksempel utfordrende situasjoner.sammenhengene i for eksempel utfordrende situasjoner.


ANGSTANGST I følge eksistensialistene gir ikke I følge eksistensialistene gir ikke

det mennesket den roen det tror det mennesket den roen det tror det skal finne i det ytre. Det fører det skal finne i det ytre. Det fører tvert imot til en følelse av tomhet , tvert imot til en følelse av tomhet , uro, tomhet og særlig angst. De uro, tomhet og særlig angst. De beskriver dette som beskriver dette som fremmedgjøring, som igjen gir en fremmedgjøring, som igjen gir en opplevelse av at verden snur opplevelse av at verden snur ryggen til mennesket.ryggen til mennesket.


I møte med deg:I møte med deg: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ?Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ?

Subjekt- objekt: Subjekt- objekt: Mennesket må kontrolleres. Det har primitive, Mennesket må kontrolleres. Det har primitive,

destruktive krefter som må temmes og formes inn i destruktive krefter som må temmes og formes inn i sosialt aksepterte formersosialt aksepterte former

Mennesket utvikles og dannes gjennom Mennesket utvikles og dannes gjennom ytreytre påvirkning. Ideen om å påvirkning. Ideen om å få andrefå andre til å føle, tenke og til å føle, tenke og handle på den eller den måten. Utviklingen av handle på den eller den måten. Utviklingen av barnets indre psykiske verden skjer ”utenfra og barnets indre psykiske verden skjer ”utenfra og inn”.inn”.

Subjektet er Subjektet er agentenagenten, den som handler, resonnerer, , den som handler, resonnerer, vet svarene. Objektet tar imot. Relasjonen , og alle vet svarene. Objektet tar imot. Relasjonen , og alle forutsetningene subjektet skaper kan utelates.forutsetningene subjektet skaper kan utelates.


2. I møte med deg:2. I møte med deg: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ?Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ?

Subjekt- subjekt:Subjekt- subjekt: Individet har sin egen opplevelsesverden, sin Individet har sin egen opplevelsesverden, sin

fortolkningsverden, og det blir krenkende dersom vi fortolkningsverden, og det blir krenkende dersom vi overser denne indre opplevelsen.overser denne indre opplevelsen.

Individet kan ikke forståes uavhengig av de Individet kan ikke forståes uavhengig av de relasjoner det står i til andre. Vi blir oss selv i møte relasjoner det står i til andre. Vi blir oss selv i møte med den andre. Jeg er med på å skape med den andre. Jeg er med på å skape forutsetninger for den andre opplevelser og forutsetninger for den andre opplevelser og handlingerhandlinger

Barnet sosialiseres ike bare utenfra og inn, men i Barnet sosialiseres ike bare utenfra og inn, men i samspill. samspill. Det dreier seg om to Det dreier seg om to subjektersubjekter som har som har felles felles opplevelser, men som samtidig er opplevelser, men som samtidig er forskjellige.forskjellige.


””Alle har rett til egen Alle har rett til egen opplevelse”opplevelse”

Det formidable dilemmaDet formidable dilemma(Hegel/ Schibbye)(Hegel/ Schibbye)

Ønske om absolutt

selvstendighetBehovet for

anerkjennelsekonflikt

Angsten for at den andre

skal bli absolutt selvstendig

Ikke trenge meg


Hvordan løse dette dilemma?Hvordan løse dette dilemma? Hegel/Schibbye: Hegel/Schibbye: ”Vi kan ikke ”Vi kan ikke

resonnere oss ut av denne resonnere oss ut av denne motsetningen. Den må løses i praksis, motsetningen. Den må løses i praksis, i et direkte opplevd , følelsesmessig i et direkte opplevd , følelsesmessig møte. Det dreier seg om affektivt møte. Det dreier seg om affektivt samspill hvor de to partene er atskilt samspill hvor de to partene er atskilt og samtidig et hele.” og samtidig et hele.” Schibbye 2002,s.49Schibbye 2002,s.49


Å bli meg selvÅ bli meg selv Eksistensialistene vil hele tiden strebe Eksistensialistene vil hele tiden strebe

etter å finne fram til roten av det som etter å finne fram til roten av det som er er meg.meg. Da blir det å lytte til de indre Da blir det å lytte til de indre stemmene i meg viktigere enn å følge stemmene i meg viktigere enn å følge konvensjoner som sier noe om hva konvensjoner som sier noe om hva man ”bør” gjøre. Da blir det viktig at man ”bør” gjøre. Da blir det viktig at mitt språk, mine handlinger og mine mitt språk, mine handlinger og mine relasjoner har sin opprinnelse i meg og relasjoner har sin opprinnelse i meg og ikke hva andre mener eller tenker at ikke hva andre mener eller tenker at jeg burde si, gjøre, tenke og oppleve.jeg burde si, gjøre, tenke og oppleve.


SelvrefleksivitetSelvrefleksivitet Schibbye Schibbye

(2002)sier :”(2002)sier :”Selvrefleksivitet dreier Selvrefleksivitet dreier seg om en spesifikt menneskelig seg om en spesifikt menneskelig egenskap: å kunne forholde seg til egenskap: å kunne forholde seg til seg selv, å kunne være sitt eget seg selv, å kunne være sitt eget objekt, å kunne ”observere” seg selv, objekt, å kunne ”observere” seg selv, stille seg utenfor seg selv, det vil si å stille seg utenfor seg selv, det vil si å avgrense, og betrakte seg selv”avgrense, og betrakte seg selv”


Det betyr at vi har synspunkter på oss Det betyr at vi har synspunkter på oss

selv, og at vi kan gjøre vårt selv til selv, og at vi kan gjøre vårt selv til gjenstand for vurdering. Da handler det gjenstand for vurdering. Da handler det også om å kunne avgrense mine egne også om å kunne avgrense mine egne opplevelser fra andres vurderinger og opplevelser fra andres vurderinger og synsinger. Det blir også viktig at en kan synsinger. Det blir også viktig at en kan se de andres perspektiv på deres se de andres perspektiv på deres opplevelse, og i tillegg ha oversikt over opplevelse, og i tillegg ha oversikt over den andres syn på ens eget selv.den andres syn på ens eget selv.


Selvrefleksivitet innebærer altså Selvrefleksivitet innebærer altså

selvavgrensing. Å se seg selv er også å selvavgrensing. Å se seg selv er også å kunne se den andre, samtidig som du kunne se den andre, samtidig som du har evnen til å se deg selv fra den har evnen til å se deg selv fra den andres perspektiv. Dette innebærer andres perspektiv. Dette innebærer også at ved at du klarer å ta den andres også at ved at du klarer å ta den andres perspektiv så bidrar du til at den andre perspektiv så bidrar du til at den andre får tak i sin opplevelse som sin. får tak i sin opplevelse som sin. Selvavgrensning betyr å Selvavgrensning betyr å skille mellomskille mellom eller å kunne være eller å kunne være forskjelligforskjellig fra. fra.


Selvrefleksivitet , ”andre-refleksivitet” ( å Selvrefleksivitet , ”andre-refleksivitet” ( å kunne reflektere over den andres kunne reflektere over den andres opplevelse) og ”relasjons-refleksivitet” er opplevelse) og ”relasjons-refleksivitet” er nemlig også å ha et reflektert forhold til de nemlig også å ha et reflektert forhold til de relasjonene vi er i . Det innebærer igjen at relasjonene vi er i . Det innebærer igjen at vi lettere kan overskue roller, konvensjoner vi lettere kan overskue roller, konvensjoner og automatiske, predefinerte ”sannheter”. og automatiske, predefinerte ”sannheter”.

Innenfor en dialektisk modell er det altså Innenfor en dialektisk modell er det altså slik at jo mer jeg kan skille mine slik at jo mer jeg kan skille mine opplevelser fra dine, desto nærmere er jeg opplevelser fra dine, desto nærmere er jeg prosesser i eget selv. Og desto nærmere prosesser i eget selv. Og desto nærmere jeg er egne prosesser, desto nærmere r jeg jeg er egne prosesser, desto nærmere r jeg selvprosesser i den andre. selvprosesser i den andre.


AnerkjennelseAnerkjennelse Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne, Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne,

befeste, erkjenne og styrkebefeste, erkjenne og styrke Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre” Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre”

Ved å lytte og dele bringer vi fram Ved å lytte og dele bringer vi fram kjærlighet i den andre.kjærlighet i den andre.

Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre”Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre” Schibbye: Anerkjennelse favner Schibbye: Anerkjennelse favner

samværsmåter eller samværsmodi, en samværsmåter eller samværsmodi, en levd måte å være sammen med andre på.levd måte å være sammen med andre på.


””Anerkjennelse er en væremåte eller Anerkjennelse er en væremåte eller

holdning, og ikke en holdning, og ikke en kommunikasjonsteknikk. Å forholde kommunikasjonsteknikk. Å forholde seg anerkjennende innebærer å seg anerkjennende innebærer å kunne ta i bruk hele seg- både kunne ta i bruk hele seg- både følelser og intellekt. Det er ikke følelser og intellekt. Det er ikke snakk om noen ytre håndgrep eller snakk om noen ytre håndgrep eller teknikker, men noe som må komme teknikker, men noe som må komme innenfra” innenfra” Berit Bae Norsk ped tidsskrift 4/88Berit Bae Norsk ped tidsskrift 4/88


Schibbye(2002) sier:Schibbye(2002) sier: ””Anerkjennelse er ikke Anerkjennelse er ikke noe du har, men det er noe du har, men det er noe du er”noe du er”


Det handler om måten vi forholder oss Det handler om måten vi forholder oss

til hverandre på , en levd måte å være til hverandre på , en levd måte å være sammen med andre på. Og nettopp for sammen med andre på. Og nettopp for å klare dette er en av forutsetningene å klare dette er en av forutsetningene at vi må ha kontakt med vår at vi må ha kontakt med vår subjektivitet. Det handler om å ha en subjektivitet. Det handler om å ha en subjekt- subjekt holdning til den andre . subjekt- subjekt holdning til den andre . Anerkjennelse fører til avgrensing som Anerkjennelse fører til avgrensing som igjen gjør det mulig for den andre å få igjen gjør det mulig for den andre å få seg selv tilbake som anerkjent. seg selv tilbake som anerkjent.


Anerkjennelsens Anerkjennelsens ”ingredienser””ingredienser”

LyttingLytting ForståelseForståelse AkseptAksept ToleranseToleranse BekreftelseBekreftelse

Disse væremåtene griper inn i hverandre, Disse væremåtene griper inn i hverandre, de inngår i et de inngår i et helehele, viser til hverandre: , viser til hverandre: De De er dialektiskeer dialektiske


LyttingLytting Vi lytter bak ordene. Vi lytter bak ordene.

Og ved å lytte gir vi Og ved å lytte gir vi den andre plass. den andre plass. Forutsetningen for å Forutsetningen for å klare å gi den andre klare å gi den andre plass må vi sette våre plass må vi sette våre tanker, følelser og tanker, følelser og svar til side for å klare svar til side for å klare ”å ta inn” den andres ”å ta inn” den andres budskap Det å lytte er budskap Det å lytte er ikke passivt , men ikke passivt , men aktivt. Det handler om aktivt. Det handler om konsentrasjon og konsentrasjon og fokus fokus


ForståelseForståelse I forståelsen ligger det at du går bak I forståelsen ligger det at du går bak

alle ordene og tar inn affektene som alle ordene og tar inn affektene som ligger bak de sagte ordene, ligger bak de sagte ordene, gjenkjenner dem og gir dem tilbake. gjenkjenner dem og gir dem tilbake. Det viser at du forstår det som er Det viser at du forstår det som er sagt. For å kunne forstå den andre sagt. For å kunne forstå den andre må du i følge Schibbye (ibid) kjenne må du i følge Schibbye (ibid) kjenne igjen affektene. igjen affektene.


Aksept og toleranseAksept og toleranse Når det gjelder aksept og toleranse Når det gjelder aksept og toleranse

er hovedbudskapet: Alle har rett til er hovedbudskapet: Alle har rett til sin opplevelse. I det ligger det også sin opplevelse. I det ligger det også at vi tåler den andres opplevelse og at vi tåler den andres opplevelse og lar den være det den er for den lar den være det den er for den andre. Den skal ikke vurderes og andre. Den skal ikke vurderes og karaktersettes. karaktersettes.


BekreftelseBekreftelse Speile budskap: Vi kan gjenta det og Speile budskap: Vi kan gjenta det og

vise gjennom våre tilbakemeldinger vise gjennom våre tilbakemeldinger at vi har forstått lyttet og akseptert at vi har forstått lyttet og akseptert budskapet. budskapet. MåtenMåten vi gjør det på blir vi gjør det på blir avgjørende for om det oppleves som avgjørende for om det oppleves som en bekreftelse eller ikke. Det er en bekreftelse eller ikke. Det er snakk om å matche den andre snakk om å matche den andre (Schibbye, 2002:262 (Schibbye, 2002:262


Anerkjennelse er IKKE:Anerkjennelse er IKKE: Prestasjoner/ambisjoner i forhold til Prestasjoner/ambisjoner i forhold til

den andreden andre ha mål for den andreha mål for den andre bruke teknikkbruke teknikk Anerkjennelse er ikke noe du har Anerkjennelse er ikke noe du har

, men noe du ER, men noe du ER


UtfordringerUtfordringer Lik rett til egen opplevelseLik rett til egen opplevelse Når vi aksepterer en annen Når vi aksepterer en annen

opplevelse blir vi sårbare. Må tåle opplevelse blir vi sårbare. Må tåle angst og justering av egen angst og justering av egen opplevelse- endring(psykoanalysens opplevelse- endring(psykoanalysens syn på motstand)syn på motstand)

Må tørre å risikere å komme nær en Må tørre å risikere å komme nær en annenannen


Utfordringer2Utfordringer2

Må risikere å gå inn i prosesser i eget Må risikere å gå inn i prosesser i eget liv.liv.

Vi kan få høre noe vi ikke vil høre.Vi kan få høre noe vi ikke vil høre. Avgrensing mellom meg selv og mine Avgrensing mellom meg selv og mine

opplevelser og den andresopplevelser og den andres Bevissthet på hvilket forhold jeg har til Bevissthet på hvilket forhold jeg har til

den andre. Hvilken rolle jeg har, ønsker den andre. Hvilken rolle jeg har, ønsker å ha, er med på å skape, legger føringer å ha, er med på å skape, legger føringer for.for.


Det handler om å Det handler om å våge og orke å våge og orke å se……se……


Den profesjonelle voksne i Den profesjonelle voksne i møte med innagerende møte med innagerende

barn og unge.barn og unge. Hva treffer de i oss?Hva treffer de i oss? Møte med taushet og avvisning. Møte med taushet og avvisning. TempoTempo Nærhet/avstandNærhet/avstand


•DANIEL STERNS TILKNYTNINGSTEORI


• Spedbarnet er en aktiv deltager i å konstruere sin egen verden. Helt fra starten av eksisterer det en kommunikasjon der spedbarnet er en aktiv interaksjonspartner, uten at den voksnes betydning dermed reduseres.

• · Konstituering av selvet vil alltid være basert på interaksjon med andre. De ulike selvområdene har parallelle relasjonsformer. Utviklingen av selvet og utvikling av relasjoner er hele veien to sider av samme sak.


De fem selvopplevelsene og relasjonsområdene

• Det gryende selvet(0-2 mnd) . Følelsenes verden

• Stern mener at spedbarnet har evnen til å oppleve en følelse av et oppvåknende selv helt fra begynnelsen av, og at det er aktivt i dannelsen av et gryende selv i løpet av de to første månedene. Denne selvopplevelsen vil være til stede resten av livet.


Kjerneselvet(2-6mnd). Den nære sosiale verdenen

• Mens det gryende selvet muliggjør en helhetsopplevelse, er kjerneselvet basert på at spedbarnet gir inntrykk av å ha en integrert opplevelse av seg selv som fysisk atskilt fra andre, med egne handlinger og følelser.

• På grunnlag av forskjellige konkrete samspillsepisoder med f.eks mor, vil spedbarnet konstruere en abstraksjon eller en slags gjennomsnitt av disse erfaringene. Denne gjennomsnittserfaringen er en indre representasjon. Disse danner arbeidsmodeller som gir utgangspunkt for relasjonelle forventninger og handlinger. Stern kaller dette for representasjoner av den generaliserte interaksjonen(RIG)


Det subjektive selvet(7-15 mnd). Sinnlandskapets verden

• Her utvikles evnen til å kunne dele følelsestilstander med andre. Et nytt opplevelses- og relasjonsområde blir mulig. Stern kaller det følelsen av et subjektivt selv. Barnet viser nå en intuitiv følelse for andre mennesker, og det har en indre verden som kan formidles til andre. Deling av felles oppmerksomhet, deling av intensjoner og deling av affektive tilstander. Dette er det som menes med intersubjektivitet.


Det verbale selv(15-18 mnd). Ordenes verden.

• Barnet kommer fra og med ca toårsalderen til å leve i to verdener : ordenes verden og følelsenes verden. Ett nytt opplevelsesområde stiger frem gjennom ordene. Språket blir et nytt medium til samspill og nærhet, men kan også bli et redskap til å forvrenge, forvirre og manipulere opplevelser og føre til en økende opplevelse av ensomhet.

• Språket blir et nytt medium for samspill og nærhet , men kan også bli et redskap til å forvrenge og manipulere opplevelser, og lede til en økende opplevelse av ensomhet.


Det narrative selvet (3-3 ½ år) Historienes verden

• Det narrative selvet dreier seg om å skape mening og sammenheng gjennom å fortelle sine egne historier, snakke om seg selv med egne ord.

• Stern kaller dette en følelse av et fortellende selv. Den primære funksjonen ved den narrative historie er å organisere opplevelse og erfaring.

• Å fortelle er ikke det samme som å snakke helt vanlig. En fortelling har en begynnelse og en slutt, og noe som hender innimellom. Det er en beskrivelse av et forløp over en viss tid.

• Fortellingen er en måte å skape en meningsfylt sammenheng på, å sortere ut det viktige fra alle inntrykkene, og å sette det sammen til en årsakskjede og inn i et tidsforløp. Den som lytter har også innflytelse på hvilken historie jeg velger å fortelle, og for hva jeg kommer til å legge vekt på. Gjennom å skape et bilde av seg selv og sin opplevelse, påvirker man sitt eget speilbilde, identiteten skapes i fortellingen.


Selvområdene er ikke oppfattet som suksessive faser som erstatter hverandre. Hver selvoppfattelse forblir fungerende og aktiv gjennom hele livet når de først er dannet. Alle vil fortsette å vokse og sameksistere.


•HVA GJØR VI DA?


TILTAK 1:

•Samarbeid med eleven!

Utfordringer: Tempo, nærhet, avstand, utrygghet……


TILTAK 2

• SELVREFLEKSIVITET• Lærenes bevissthet på egen

kommunikasjon, muligheter og begrensninger

• blant annet tåleevne mht kritikk og avvisning.


Tiltak 3:Anerkjennelse• Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne, befeste,

erkjenne og styrke• Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre” Ved å

lytte og dele bringer vi fram kjærlighet i den andre.

• Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre”• Schibbye: Anerkjennelse favner samværsmåter

eller samværsmodi, en levd måte å være sammen med andre på.


Anerkjennelsens grunnelementer

• Lytte( Ikke høre!!)• Forståelse (”Kjenne på” hvordan det oppleves for den andre.

Krever at du har kontakt med egne følelser. Avgrense egne og andres opplevelse.)

• Aksept og toleranse (Retten til egen opplevelse)

• Bekreftelse (Speile budskap, i den følelsesmessige ”matchen” ligger bekreftelsen)


Anerkjennelse er IKKE:

• Prestasjoner/ambisjoner i forhold til den andre

• ha mål for den andre• bruke teknikk• Anerkjennelse er ikke noe du har , men

noe du ER


Tiltak på ulike nivåerTiltak på ulike nivåer 1.1. Samarbeid på tvers av skole/klassegrenser, ryddig Samarbeid på tvers av skole/klassegrenser, ryddig

og tydelig informasjonsutveksling mellom lærere og og tydelig informasjonsutveksling mellom lærere og eventuelle samarbeidspartnere. eventuelle samarbeidspartnere. -- Hvordan er kulturen Hvordan er kulturen på vårt lærerværelse for å snakke om at vi føler oss på vårt lærerværelse for å snakke om at vi føler oss maktesløse og trenger hjelp? Tør vi i det hele tatt å ta maktesløse og trenger hjelp? Tør vi i det hele tatt å ta det opp ? Hvordan møter vi hverandre som kollegaer når det opp ? Hvordan møter vi hverandre som kollegaer når noen ber om støtte noen ber om støtte

2.2. Overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Legge til rette for en så myk overgang som mulig for Legge til rette for en så myk overgang som mulig for eleven ved at hun/han får møte ny lærer før overgangen, eleven ved at hun/han får møte ny lærer før overgangen, se klasserommene eleven skal være i, hvem hun/han skal se klasserommene eleven skal være i, hvem hun/han skal være sammen med – i det hele tatt få god og tilpasset være sammen med – i det hele tatt få god og tilpasset informasjon. Det er også viktig at eleven får mulighet til informasjon. Det er også viktig at eleven får mulighet til å spørre og fortelle om hva hun/han eventuelt gruer seg å spørre og fortelle om hva hun/han eventuelt gruer seg for. Ta med eleven på råd for hva som skal til for å gjøre for. Ta med eleven på råd for hva som skal til for å gjøre det mindre farlig.det mindre farlig.


33 Profesjonell veiledning og Profesjonell veiledning og økt kunnskap for lærere som økt kunnskap for lærere som arbeider med barn med arbeider med barn med innagerende innagerende atferd/atferdsproblemer.Samarbeiatferd/atferdsproblemer.Samarbeid med 1.- og 2.linjetjenested med 1.- og 2.linjetjeneste


44 Samarbeid med hjemmet. Søke råd Samarbeid med hjemmet. Søke råd hos foreldre på hva de mener er viktig å hos foreldre på hva de mener er viktig å legge vekt på i overgangene. Hvilke legge vekt på i overgangene. Hvilke erfaringer de har med å lykkes og erfaringer de har med å lykkes og mislykkes.mislykkes.

55 Samarbeid hjem- skole med vekt på Samarbeid hjem- skole med vekt på styrking av selvbilde. Kortsiktige og styrking av selvbilde. Kortsiktige og evaluerbare mål. Det kan bety tettere evaluerbare mål. Det kan bety tettere kontakt over en periode mellom skole og kontakt over en periode mellom skole og hjem med hovedfokus på hva faktisk Stine hjem med hovedfokus på hva faktisk Stine får til. Høyere bevissthetsnivå hos både får til. Høyere bevissthetsnivå hos både hjem og skole på positive tilbakemeldinger hjem og skole på positive tilbakemeldinger og hvordan de formidles.og hvordan de formidles.


6. Lærenes bevissthet på egen kommunikasjon, 6. Lærenes bevissthet på egen kommunikasjon, forventninger, væremåte , holdninger og villighet forventninger, væremåte , holdninger og villighet til å endre seg . til å endre seg .

7.Trekke lærdom av tidligere suksesser og fiaskoer. 7.Trekke lærdom av tidligere suksesser og fiaskoer. Drøft skikkelig hvilken lærer som skal ha ansvaret Drøft skikkelig hvilken lærer som skal ha ansvaret

for dette i forhold til eleven med vekt på hvilke for dette i forhold til eleven med vekt på hvilke lærere som har genuin interesse for eleven og lærere som har genuin interesse for eleven og elevens eget ønske om hvem hun har mest tillit til.elevens eget ønske om hvem hun har mest tillit til.

8. Elevsamtaler8. Elevsamtaler


9.9. Bevisst bruk av bekreftelse og Bevisst bruk av bekreftelse og fokus på mestring. Bekreftelsen må fokus på mestring. Bekreftelsen må være konkret og begrunnet, spontan, være konkret og begrunnet, spontan, oppriktig og variert.(Ogden 2001) oppriktig og variert.(Ogden 2001) Repeterende bruk av generelle Repeterende bruk av generelle kommentarer som ”fint”, ”bra gjort” kommentarer som ”fint”, ”bra gjort” gjør ikke det samme inntrykket som : gjør ikke det samme inntrykket som : ”Jeg likte måten du løste dette ”Jeg likte måten du løste dette problemet på fordi….” problemet på fordi….”


10.10. Klassemiljøarbeid med vekt Klassemiljøarbeid med vekt på temaer som samarbeid, på temaer som samarbeid, individuelle forskjeller og likheter, individuelle forskjeller og likheter, kommunikasjonen i klassen og kommunikasjonen i klassen og bevisstgjøring på hvordan alle er bevisstgjøring på hvordan alle er med på å inkludere og ekskludere med på å inkludere og ekskludere


11.11. Dagbok i gruppe, som Dagbok i gruppe, som dialogvektøy mellom lærer/elev, dialogvektøy mellom lærer/elev, som norskoppgave eller bare som som norskoppgave eller bare som en oppfordring. Husk: Eleven en oppfordring. Husk: Eleven bestemmer hva som skal deles og bestemmer hva som skal deles og hvordan det skal gjøres!hvordan det skal gjøres!


12.12. Bruk av kunstneriske Bruk av kunstneriske uttrykksmidler. Hvordan bruke de uttrykksmidler. Hvordan bruke de praktiske-estetiske fagene til å praktiske-estetiske fagene til å uttrykke følelser, meninger, uttrykke følelser, meninger, stemninger m.m.? Tverrfaglige stemninger m.m.? Tverrfaglige prosjektarbeid med disse prosjektarbeid med disse temaene. temaene.


13.13. Guppe/kurs for ”de stille” . Det kan Guppe/kurs for ”de stille” . Det kan kalles alt fra : ”Jente-gruppa” til ”Jeg kan, jeg kalles alt fra : ”Jente-gruppa” til ”Jeg kan, jeg vil, jeg tør!” Samarbeid mellom sosiallærer vil, jeg tør!” Samarbeid mellom sosiallærer og klassestyrere på hvem som trenger et og klassestyrere på hvem som trenger et slikt kurs, hvem som kan holde det slikt kurs, hvem som kan holde det (samarbeid med PPT?) og innholdet tilpasset (samarbeid med PPT?) og innholdet tilpasset gruppa. Mange ideer kan hentes fra ”Det er gruppa. Mange ideer kan hentes fra ”Det er ditt valg”(Lions Quest), ”Steg for ditt valg”(Lions Quest), ”Steg for steg”( Beeland 1991; Najonalforelningen for steg”( Beeland 1991; Najonalforelningen for folkehelsen) , ”Du og jeg og vi to” (Lamer folkehelsen) , ”Du og jeg og vi to” (Lamer 1997) og ”Tren opp motet”( Brunland og 1997) og ”Tren opp motet”( Brunland og Eikbu 1998)Eikbu 1998)

Documents

”Hun sitter jo bare der!” Utfordringer i møte med innagerende barn og unge