Hvorfor er teak så populært?

Import og salg avhagemøbler i tropisk trevirke

i Bergen kommune, samtbedrifters kjennskap tilmiljøinformasjonsloven

En spørreundersøkelse utført avNaturvernforbundet Hordaland og

Fremtiden i Våre Hender- juni 2005

2

Sammendrag• Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført en undersøkelse av 14

bedrifter i Bergen kommune som fører hagemøbler og lignende for å kartlegge omdisse selger produkter i tropisk trevirke. Et annet formål var å finne ut hvor storkjennskapen til miljøinformasjonloven er. De fleste av de undersøkte butikkenetilhører større eller mindre kjeder, kun tre er selvstendige butikker.

• Undersøkelsen viser at 11 av 14 butikker fører hagemøbler og tilbehør. Åtte avdisse selger produkter i tropisk trevirke, mens tre av butikkene ikke tar inn slikeprodukter. De resterende tre fører ikke hagemøbler.

• Teak er den tropiske tresorten de fleste butikkene selger, både FSC-sertifisert ogsom ikke-sertifisert plantasjehogst.

• Fire av 14 intervjuobjekter kjente til miljøinformasjonsloven, mens ni opplyste atde ikke kjente til loven.

• Syv av 14 bedrifter oppgir at de ønsker å motta informasjon om miljøfyrtårn/forbedre miljøprofilen.

3

InnholdInnledning 4Om regnskog og hogst 5-6Om tropiske tresorter 7Om miljøsertifisering av trevirke 8Om miljøinformasjonsloven 9Metode 10-11Resultater 12-16Diskusjon 17-18Konklusjon 19-20Vedlegg 21-23Kilder 24

4

Innledning• Naturvernforbundet Hordaland (NVH) gjennomførte i juni 2005 en undersøkelse av

14 bedrifter i Bergen kommune som fører hagemøbler, for å kartlegge import ogsalg av slike produkter i tropisk trevirke. I tillegg ble bedriftenes kjennskap tilmiljøinformasjonsloven undersøkt. En oversikt over de ulike bedriftene følger somvedlegg. Undersøkelsen er finansiert av Bergen kommune.

• Bakgrunnen for undersøkelsen er at regnskogene er under sterkt press, ettersometterspørselen etter tropisk trevirke er stadig økende. NVH mener at det ernødvendig at forbrukerne får mer informasjon om de problematiske aspektene rundtdenne hogsten. I tillegg er det ønskelig å skape større oppmerksomhet rundtmiljøinformasjonsloven og dermed gi forbrukere mulighet til å påvirke vareutvalgetdirekte.

• Regnskogfondet utfører årlig nasjonale tømmerkampanjer, og denne undersøkelsener et ledd i å følge opp dette arbeidet regionalt.

• Besøket ved de ulike bedriftene ble gjennomført av Trine Moland fra NVH ogEndre Kildal Iversen fra Fremtiden i Våre Hender Bergen. Trine Moland harbearbeidet resultatene og utarbeidet denne rapporten, som vil bli oversendt Bergenkommune og Regnskogfondet. Videre vil den bli lagt ut på NVH sine hjemmesider.

5

Om regnskog og hogst 1(2)

• Regnskogen rommer over halvpartenav alle jordas arter, men dekker bareseks prosent av jordas overflate.Millioner av mennesker er direkteavhengig av regnskogen, men også visom lever langt unna trengerregnskogens livsviktige medisiner ogdens bidrag til å regulere jordasklima.

• Kommersiell tømmerhogst er en avde viktigste årsakene til atregnskogen ødelegges. Noe avregnskogstømmeret som hogges er åfinne i norske butikker, som parkett,møbler, osv. Importen av trelast ogbyggevarer laget avregnskogstømmer var i 2003 på 139millioner kroner.

6

Om regnskog og hogst 2(2)• Hvert år blir over 150 km2 tropisk

skog fullstendig rasert. Dette tilsvarerhalve Norges areal.

• Ved å importere teak fra for eksempelBurma bidrar en til å styrke detbrutale militærregimet i landet. Itillegg er det dokumentert bruk avtvangsarbeid i tømmerhogsten i dettelandet. Mahogni og gabon hoggessom regel i Afrika. Denne hogstenødelegger livsvilkårene forurbefolkningen i regnskogsområdene.

• Det er store penger å tjene på å selgetropisk tømmer til rike land, men eren kortsiktig tankegang ettersom defleste fattige menneskene i tropiskeområder er direkte avhengig av detregnskogen kan gi dem.

7

Om tropiske tresorter• Teak (Tectona spp.) er en slekt av

tropisk edeltre som hører hjemme iSør- og Øst-Asia. Teaktre er store,opptil 30–40 m høge tre som fellerløvet i tørketida. Det finnes tre arterav teak, der vanlig teak (Tectonagrandis) er den kommersieltviktigste.

• Akasie (Acacia), slekt avmimosafamilien. Mellom 700 og 800arter, de fleste i Australia og Afrika.Veden er sterk og brukes bl.a. tilmøbler.

• Eukalyptus (Eucalyptus),slekt avmyrtefamilien med 600 arter, defleste i Australia og Tasmania.Vokser hurtig, kan bli 100 m høye.

• Nyatoh (Sapotaceae spp., Palaquiumspp. etc.) er et samlenavn fortømmeret fra ulike trearter somvokser i flere sørøstasiatiske land. Fra30 m og høyere. Indonesisk nyatohforekommer bare i naturskoger, ikkeplantasjer.

• Hardwood er en samlebetegnelsesom benyttes om flere typer løvtrær,deriblant akasie og eukalyptus

8

Om miljøsertifisering av trevirke• Norske myndigheter har oppfordret til å unngå alt trevirke som ikke kommer fra

garantert bærekraftig tømmerhogst, dvs. produkter som er miljøsertifisert, f.eks.med FSC-sertifisering (Forest Stewardship Council).

• Ifølge Regnskogfondet finnes det i dag ingen miljømerker for tropisk trevirke somforbrukere kan stole på. Problemene er så alvorlige at Forbrukerombudet vurdererdet som ulovlig å markedsføre teak-møbler fra Indonesia som FSC-sertifiserte. Deområdene i Indonesia der det ’dyrkes’ teak mistet sin FSC-godkjenning for tre årsiden, men på grunn av omfattende misbruk selges det fortsatt møbler med dette”miljømerket”.

• Regnskogfondet har tidligere offentliggjort en rapport som avdekket alvorlig svikt iFSCs rutiner for sertifisering av tropisk tømmer. FSC har fortsatt ikke gjennomførtnødvendige endringer, og Regnskogsfondet oppfordrer derfor fortsatt folk til åunngå alle varer laget av tropisk trevirke.

• Teak-møbler fra Indonesia selges av en rekke hagemøbelforhandlere landet over.Hogsten av trevirket er fullstendig ute av kontroll, og kjennetegnes av alvorligemiljøproblemer, store problemer med ulovlig hogst og konflikter medlokalbefolkning.

9

Om miljøinformasjonloven• Miljøinformasjonsloven trådte i kraft 1. januar 2004. Denne loven gir alle borgere

lovfestet rett til å få miljøinformasjon både fra offentlige myndigheter og privatevirksomheter. Miljøinformasjonsloven pålegger alle virksomheter plikt til å hakunnskap om miljøforhold i egen virksomhet som kan medføre en ikke ubetydeligpåvirkning på miljøet, og på forespørsel å gi denne informasjonen ut.

• En forutsetning for at miljøinformasjonsloven skal fungere etter sin hensikt er atpublikum bruker den aktivt.

• Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mothelse- og miljøskade, og påvirke offentlige og private beslutningstakere imiljøspørsmål.

• Dersom en som spørsmålstiller ikke er fornøyd med svaret fra privatevirksomheter, eller virksomheten nekter å gi den informasjonen det blir bedt om,kan en henvende seg til Klagenemnda for miljøinformasjon. Klagenemnda prøverda saken, og skal sikre at loven blir overholdt.

10

Metode 1(2)

• I forkant av undersøkelsen ble et tilfeldig utvalg av bedrifter i Bergen kommuneplukket ut på bakgrunn av at de selger hagemøbler, eller er oppført som hagesenter.Ingen bedrifter ble kontaktet på forhånd av hensyn til ”overraskelsesmomentet”.

• Det ble benyttet et spørreskjema under gjennomføringen av undersøkelsen (vedlegg2). Skjemaet ble ikke overlevert kontaktpersonen, men benyttet som ethjelpemiddel. Administrasjonen ble kontaktet etter ankomst i butikken, vipresenterte oss, og forklarte hva som var formålet med besøket.

• Første del av undersøkelsen (Praktisk del, vedlegg 2) gir en oversikt over hvilkeprodukter av og med tropisk trevirke de ulike bedriftene fører, og om disseproduktene var ”miljøgodkjent” i form av FSC-sertifisering eller plantasjehogst oglignende.

• Andre del av undersøkelsen (Dokumentasjonsundersøkelse, vedlegg 2) hadde somformål å avdekke bedriftens kjennskap til miljøinformasjonsloven, samt undersøkeom bedriften hadde en miljøpolicy/ mål, og om det eventuelt var ønskelig åforbedre miljøprofilen i form av for eksempel å bli miljøfyrtårn.

11

Metode 2(2)

• I etterkant av spørsmålsrunden bledet overlevert et brev signert NVH.Dette brevet er vedlagt i rapporten.Brevet stilte samme type spørsmålsom Regnskogfondet stilte ulikebedrifter i Oslo-området tidligere i år.Begrunnelsen for å utlevere dettebrevet var for å få svar på despørsmålene som intervjuobjektetikke kunne eller ville svare på, samtprøve ut miljøinformasjonslovendirekte.

• De av bedriftene som ikke kunneeller ville svare på spørsmålene da vivar på besøk ble oppringt på et seneretidspunkt.

12

Resultater - Hvilke butikker selger tropiske produkter?

• Åtte av 11 butikker i undersøkelsenfører hagemøbler og tilbehør i tropisktrevirke

• Av de 14 butikkene som bleundersøkt er det tre butikker som ikketar inn produkter i tropisk trevirke.Disse butikkene er: Møbelringen,Bohus og ArealConsult.

• Tre av de undersøkte butikkene førteikke hagemøbler, men tas med iundersøkelsen da disse ble forespurtom miljøinformasjonsloven. Dettegjelder følgende butikker: BønesHagesenter, Fantoft Hagesenter ogGarnes Hagesenter.

13

Resultater - Hvilken tresort selges det mest av?

• Undersøkelsen viser at teak er dentresorten som de fleste butikkene iundersøkelsen tar inn (se tabell 1).

• Hardwood er en samlebetegnelse sombenyttes om flere typer løvtrær,deriblant akasie og eukalyptus, ogselv om bare to butikker førte dennetresorten, hadde de til gjengjeldrelativt mye av slike produkter.

• Akasie og eukalyptus er torasktvoksende tresorter som hver forseg bare ble solgt i to butikker.

• Nyatoh er den tresorten vi fant minstav i de undersøkte butikkene. Kunmindre produkter, ikke møbler, blesolgt i denne tresorten

14

Resultater - Hvilken tresort selges det mest av?

Tabell 1. Hvilke tropiske tresorter som inngår i vareutvalget til de undersøkte butikkene i Bergen kommune.X= fører utvalgte tresort, - = fører ikke utvalgte tresort. Butikker merket med * fører ikke hagemøbler.

Tresorter

Butikker Akasie Eucalyptus Hardwood Nyatoh TeakArealConsult - - - - -Bohus - - - - -Bønes Hagesenter* - - - - -Coop Obs Bygg - X - - -Fantoft Hagesenter* - - - - -Garnes Hagesenter* - - - - -Hødnebø Home - - - - XIkea X - - - -Jysk - - X - XLiving - - - - XMøbelringen - - - - -Plantasjen - - X - XSkeidar - - - - XÅsane Hagesenter - - - X X

15

Resultater - Hvilke tresorter var sertifisert?

• Undersøkelsen viser at fem av åtte butikker fører FSC-sertifisert tropisk trevirke,mens de resterende tre hadde produkter merket som ”plantasjehogst” eller opplystedette muntlig eller skriftlig ved forespørsel.

• Både akasie, eucalyptus, hardwood og teak ble funnet som FSC-sertifiserteprodukter, mens nyatoh ikke ble det. Teak og hardwood var også registrert som”plantasjehogst”.

• En del av hagemøblene var dårlig merket, og det var vanskelig å finne opplysningerom sertifisering, opprinnelsesland og lignende. Noen ansatte hadde også problemermed å svare på spørsmål om dette.

• Det meste av teaken ble oppgitt å være importert fra Indonesia, men leverandørenav hagemøbler til Hodnebø Interiør, Skagerak Denmark oppgir at de anvender teakfra Burma dersom det ikke lar seg gjøre å skaffe tre av god nok kvalitet andresteder. Til gjengjeld opplyser de at de vil gjøre seg uavhengig av burmesisk treinnen utgangen av 2008 hvis ikke de politiske forholdene i landet forbedrer seg.

16

Resultater - Hvordan fungerer Miljøinformasjonloven?

• Av 14 intervjuobjekt var det kun fire som kjente til miljøinformasjonsloven, mensni opplyste at de ikke kjente til denne loven. En person ønsket å ikke svare, og ersatt under kategorien ”vet ikke”.

• Det ble også spurt om bedriften har en miljøpolicy/ mål? Åtte av bedriftene svarteja på dette spørsmålet, mens fem svarte nei og/ eller vet ikke.

• På spørsmålet om bedriften har ønske om å forbedre miljøprofilen i form av foreksempel å motta informasjon om miljøfyrtårn/ bli et miljøfyrtårn svarte syv av 14’ja’. To butikker svarte ’nei’, mens de resterende fem ikke hadde noe bevisstforhold til dette, og valgte å svare ’vet ikke’.

17

Diskusjon - Derfor er teak så populært!

• Undersøkelsen har vist at teak er den tropiske tresorten de fleste butikkene iundersøkelsen tar inn. Forklaringen på dette er ifølge butikkene den storeetterspørselen fra kundene. Teak er ansett for å være av svært god kvalitet, ogspesielt egnet til å tåle det skandinaviske klimaet. Kvaliteten kan være ulik, der detavgjørende er treets alder. Eldre trær har tettere ved, og er dermed hardere og tålerrøffere behandling. Vi registrerte at det var ulike produsenter og leverandører for deulike butikkene, og man må kunne anta at det er ulik alder og dermed kvalitet påteaken i de ulike butikkene.

• Akasie og eukalyptus som føres av hhv. IKEA og Coop Obs Bygg, ble oppgitt åvære akseptable tropiske tresorter å importere og selge, ettersom disse erhurtigvoksende og hovedsakelig plantasjehogget. Regnskogfondet opplyser atplantasjene ofte blir opprettet der det tidligere var regnskog, og at disse plantasjenegir billig treverk som er en direkte drivkraft for å ødelegge skogen. Regnskogfondetoppfordrer derfor til også å unngå denne typen tropisk trevirke.

• I èn butikk så vi hageeffekter uten opplysninger om type treverk. Butikken kunneikke svare på hvilken tresort produktene var laget av. Dette var ikke nødvendigvisav tropisk trevirke, men er et eksempel på mangelfull merking, der kundene kanende opp med produkter de egentlig ikke ønsker å kjøpe.

18

Diskusjon - Hvorfor er miljøinformasjonen så ukjent?

• Grunnen til at så få kjente til miljøinformasjonsloven (fire av 14) kan kanskje værepå grunn av at loven er såpass ny, eller at myndighetene ikke har gjort nok for åinformere om loven. En annen årsak kan ligge i at ledelsen i butikkene ikke harspredt informasjonen om loven godt nok i bedriften/ kjeden.

• Spørsmålet om bedriften har en miljøpolicy/ mål var relativt rundt formulert - noesom ble påpekt av enkelte, og derfor bør det ikke legges for stor vekt på dette.

• Noen butikker mente at de var nødt å selge produkter i tropisk trevirke sidenetterspørselen er så stor at de ville miste mange kunder om de hadde sluttet å selgeslike produkter. De butikkene som ikke selger tropisk trevirke opplyste at de mistermange kunder ettersom de bevisst har valgt å ikke selge slike produkter, menønsket fremdeles å opprettholde denne politikken.

• En butikk oppgav at de hadde fjernet FSC-merkingen fordi de hadde fått kjennskaptil at denne ordningen ikke lengre hadde noen verdi.

19

Konklusjoner• Det er gledelig at de bedriftene som har valgt å ikke selge produkter i tropisk

trevirke fremdeles holder en like konsekvent linje. Disse bedriftene er Bohus ogMøbelringen. ArealConsult har ikke tidligere vært undersøkt.

• Det er ikke like oppløftende at noen butikker kun oppgir konkurranse sombegrunnelse for å ta inn produkter av tropisk tømmer.

• De fleste var opplyst om sertifiseringsordningen FSC/plantasjehogst, men få varoppdatert på at denne ordningen i flere områder er uten verdi og troverdighet.

• Tømmerkampanjene til Regnskogfondet er godt kjent blant de fleste bedriftene, oginntrykket vårt er at disse kampanjene har hatt en oppdragende effekt, men måvidereføres. Det er også viktig at butikkene får tilsendt oppdatert informasjon omsertifiseringsordninger.

• Helhetsinntrykket er at de fleste butikkene synes det er greit å importere tropisktrevirke så lenge det er basert på bærekraftig hogst. Problemet som vi ser det, er atbutikkene er nødt til å stole på produsentene og leverandørene, og har få mulighetertil å påvirke om treverket er lovlig eller ulovlig hogget.

20

Konklusjoner• Dessverre virker det som mange

butikkansatte ikke i tilstrekkelig grader i stand til å svare på spørsmål omregnskogstømmer. Et tiltak kunnevære å kurse de ansatte bedre, og/eller gi de ansatte tilgang tildokumenter de kan benytte segdirekte av ved slike spørsmål.

• De fleste butikkene oppgav at de aldrifikk kritiske spørsmål om tropisktrevirke, mens noen få opplyste at deregelmessig fikk slike spørsmål.Dette forteller oss at det er nødvendigå informere publikum bedre ommiljøinformasjonloven, og hensiktenmed denne.

21

Vedlegg 1- Liste over undersøkte butikker

1. Areal Consult Bergen2. Bohus Bergen3. Bønes Hagesenter Bønes4. Coop Obs Bygg Laguneparken5. Fantoft Hagesenter Fantoft6. Garnes Hagesenter Indre Arna7. Hødnebø Home Nesttun8. Ikea Åsane9. Jysk Åsane10. Living Åsane11. Møbelringen Bergen12. Plantasjen Åsane13. Skeidar Åsane14. Åsane Hagesenter Åsane

22

Vedlegg 2 - Spørreskjema

DEL 1. PRAKTISK UNDERSØKELSEHvilke varer laget av eller med tropisk tømmer har de i butikken?

HAGEMØBLER, TERRASSEGULV, TREHELLER, GRILLTRALLER, MM.Tresort Vare Utstilt/reklamert for i butikken? Lagerføres eller kun på bestilling "Miljøgodkjent"

FSC/Plantasjehogst ol.Kommentar

Akasie (hardwood)AlmendrilloBankiraiBubingaEucalyptus (hardwood)IrokoJatobaKeruingLauanMahogniMerantiNyatohRed BalauShoreaTeakVirolaWengeAndre tropiske tresorter?

DEL 2. DOKUMENTASJONSUNDERSØKELSE- Hvilken dokumentasjon kan/ ønsker bedriften å fremlegge?

KJENNER LEDELSEN TIL MILJØINFORMASJONSLOVEN? (Sett kryss)

JA NEI VET IKKE

HAR BEDRIFTEN EN MILJØPOLICY/ MÅL? Hvis nei gå videre til sistespørsmål

JA NEI VET IKKE

HAR BEDRIFTEN ET ØNSKE OM Å FORBEDRE MILJØPROFILEN(MILJØSERTIFISERING EL.)

JA NEI VET IKKE

23

Vedlegg 3 - Brev

Butikkledelsen

Bergen, 30. august 2005

Forespørsel om dokumentasjon vedr. bruk av tropisk trevirke i hagemøbler, ol.

Med bakgrunn i miljøinformasjonsloven ber Naturvernforbundet Hordaland ____________om å besvare spørsmålene under og sende oss relevant dokumentasjon. Hvis ____________ikke selv sitter på denne type informasjon ber vi om at spørsmålene blir videresendt tilleverandør og returnert til Naturvernforbundet Hordaland på adressen som står nederst påarket innen

1. Hvilke produkter laget av tropisk trevirke finnes i deres vareutvalg? (Spesifiseres i dengrad det er hensiktsmessig, f.eks. "balau terrassegulv, teak hagemøbler", etc.

2. Hvem tilvirker og evt. deres leverandør av produktet (ene)? (Spesifiseres jf. Spørsmål 1)3. Hvilken dokumentasjon finnes vedrørende hogsten av trevirket og eventuelle

miljøødeleggelser/bærekraftig skogsdrift, etc.? Vi ber om å få kopi av all relevantdokumentasjon.

Med vennlig hilsenNATURVERNFORBUNDET HORDALAND

(Sign.)Trine Moland John Martin JacobsenNestleder Daglig leder

24

Kilder• http://www.rainforest.no• Nils Hermann Ranum,

Regnskogfondet.• http://www.dep.no/md/norsk/miljolov/• www.skagerak-denmark.com

TAKK:

Vi takker Bergen kommune for midlertil å gjennomføre denne undersøkelsen,og Regnskogfondet for utlån av bildenesom er benyttet i denne rapporten samtgode råd!