BIRGER LØFALDLI

I SKYGGEN AV EGGEN

Storhetstiden, fallet og veien tilbake for

ROSENBORG BALLKLUB

© 2014 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Anita Myhrvold | Bolt DesignstudioLayout: Dag Brekke | akzidenz asPapir: Holmen Book Cream 70 g

Boka er satt med: Adobe Garamond Pro 11 | 14Trykk og innbinding: ScandBook | Falun

ISBN: 978-82-489-1522-5

Kagge Forlag ASStortingsg. 12

0161 Oslo

www.kagge.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Del 1 - StorhetstidenDa alle var trøndere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13Mannen bak eventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25Lederkvartetten og assistenten som forsterket Eggen . . . 31Spillerlogistikk på skinner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41Slutten på en epoke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Del 2 - Jakten på en kopiUten en plan B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57En vrien rollefordeling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64Assistentens assistent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76Stjerner med surfjes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Maktspill i kulissene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88Rett mann til feil team? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98Skyhøye ambisjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107En ubenyttet godfot . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116En ny vond avskjed . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Del 3 - Bruddet med Eggens filosofiOffensiv økonomisk satsing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139Attityd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147Buklanding i Baku. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156Da legenden ble vraket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164Comebacket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172Splittelse i ledelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183Blodrøde tall og Skutles fall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

Del 4 - Tilbake til røtteneOpprydningen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203Nedjustering av ambisjonsnivået . . . . . . . . . . . . . . . . . 209Nedturen i Molde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216Eiendomskongens avklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227Idyllen tilbake på Lerkendal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238Kotengs tøffe grep . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246Konkurrentene som rykket fra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256Ikke lenger best i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265Veien ut av skyggen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269

Kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278

7

Forord

En sommerdag i 1989 møtte jeg opp foran Brakka på Lerkendal. Jeg var åtte år, og skulle bli fotballproff. Første steg på veien var å delta på Rosenborgs fotballskole i Trondheim. Faren min kjørte de ti milene fra Rindal på Nordmøre, og vi var tidlig ute denne mor-genen. Forventningen var stor over å skulle bli trent av Nils Arne Eggen, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Ørjan Berg og Sverre Brandhaug.

Utenfor klubbhuset var det folketomt. Stillheten ble brutt da døra på Brakka gikk opp. Ut kom Bjørn Hansen, assistenten til Rosenborg-trener Eggen.

«Dåkker må da kom inn», sa Hansen vennlig.Vi dro litt på det, syntes det var i overkant gjestfritt, men han

insisterte. Vi fulgte etter, og ble med inn. Det hang bilder av tidli-gere storlag på veggene. Pokaler og premier viste hva klubben hadde oppnådd. Assistenttreneren viste oss rundt, en halvtime før første fotballøkt startet på treningsfeltet. Atmosfæren var avslappet. For Hansen var det et helt hverdagslig gjøremål, som han utførte med største selvfølgelighet. For oss var det en stor opplevelse, som ble det naturlige samtaleemnet i hjembygda etterpå.

8

RBK-treneren har nok oppført seg på samme måte også for hun-drevis av andre Rosenborg-supportere. Den jordnære og folkelige oppførselen til mannen på Brakka gjorde inntrykk. Ikke bare på oss, men også på dem vi fortalte historien til.

Begrepet «RBK-sjela» er blitt trukket frem det siste tiåret, uten at det er blitt skikkelig definert. Noe av svaret ligger antageligvis i opp-førselen til Bjørn Hansen denne junimorgenen i 1989. Han kunne ha oversett oss, pratet med langt viktigere personer, og i hvert fall ha nøyd seg med et enkelt «hei». I stedet ble vi inkludert og fikk slippe inn. Vi var RBK-supportere fra før, men tilknytningen ble enda tet-tere etter dette. Gapet mellom heltene på gressmatta og supporterne fra distriktet ble minimert.

Interessen for Rosenborg økte de neste årene. For meg kom top-punktet i 1996. Etter å ha sett Steffen Iversen avgjøre kvalifiserings-kampen til Mesterligaen mot Panathinaikos på Lerkendal, var jeg besatt av å få med meg kampene i gruppespillet – mot Porto, IFK Göteborg og AC Milan. Rosenborg hadde nettopp bygd en splitter ny sittetribune, og skulle fjerne løpebanen. De var i ferd med å få et stadion som minnet om de beste i utlandet. Rosenborg var på vei mot å bli et europeisk storlag.

Nils Arne Eggen var mannen som skapte dette idrettseventyret. I over ti år var Rosenborg Ballklub helt suverene i Norge. I årene før tusenårsskiftet ledet han klubben til toppen av europeisk fotball. RBK kjempet i flere sesonger mot lag som Real Madrid, Bayern München, Arsenal, AC Milan og Juventus.

De vant ofte.Midtukekampene på høsten var høytidsstunder med Champi-

ons League-hymne og dugg i gresset på Lerkendal stadion. Rosen-borg vant med artig og angrepsvillig fotball. 4-3-3-systemet – med to hurtige kantspillere som løp i bakrom – kjennetegnet laget som frem til slutten av 1990-tallet i stor grad besto av lokale spillere fra

9

Kyrksæterøra, Vuku, Rennebu, Kolstad, Nardo og andre større og mindre steder rundt om i Trøndelag.

Suksessen og måten de oppførte seg på gjorde Eggen og spillerne hans til forbilder på samfunnsområder langt utenfor fotballbanen. Så anerkjent og ettertraktet var Eggens filosofi og lederegenskaper at han var ønsket som statsråd i Thorbjørn Jaglands regjering i 1996.

Eggen banet vei og viste at det umulige kan bli mulig, bare troen er sterk nok. Hans Rosenborg var et symbol på trøndersk folkelig-het. Jordnære, ujålete og hardtarbeidende, slik Bjørn Hansen var et eksempel på den junidagen i 1989. Fotballstjerner som tok seg tid til å reise ut i distriktene for å spille showkamper. Som tok seg tid til å bli igjen etter kampene for å skrive autografer og spise karbonader. Klubben inspirerte og gjorde trønderne stolte.

I 2002 bestemte Eggen seg for å gi seg som hovedtrener, etter nesten 15 år som ubestridt sjef på Lerkendal. Før det hadde han gjentatte ganger kommet inn og reddet klubben i kritiske perioder. Som en konsekvens av den sportslige suksessen hadde Rosenborg tjent seg styrtrik. RBK-ledelsen hadde ressurser nok til å utvikle klubben akkurat slik de ønsket. Rosenborg var i posisjon til å ruste opp Lerkendal stadion til mesterliganivå, de hadde penger nok til å få på plass tidsriktige treningsanlegg og kunne hente inn både kost-bare spillere og trenerkrefter for å ta suksessen videre.

Alt lå til rette for fortsatt dominans og videre vekst.Men til tross for fem seriegull siden 2002 kan årene etter Eggen-

epoken på mange måter beskrives som en stor nedtur. Prestasjonene i Europa har uteblitt. Tolv år etter at Eggen ga seg som Rosenborg-trener, er pengene som ble tjent inn under storhetstiden brukt opp. RBK er blitt nødt til å foreta drastiske kutt i staben for å få økono-mien på rett kjøl. Det plettfrie omdømmet har fått stygge riper i lakken. Da Per Joar Hansen ble ansatt før jul i 2012, var det tiende gang Rosenborg byttet trener etter at Eggen ga seg i 2002. Det har vannet ut kontinuiteten som klubben var så kjent for. Maktkamper

om posisjoner og veivalg har medført at ulike personer i klubbledel-sen har dratt i forskjellige retninger.

Min drøm om å bli fotballproff endte på samme måte som for folk flest. Den var helt urealistisk. I stedet ble jeg journalist. Suppor-terforholdet til Rosenborg dalte noe etter årtusenskiftet. Jeg var ikke lenger like engasjert i det som skjedde ute på matta, men ble stadig mer interessert i det som foregikk bak kulissene. I denne boka er jeg særlig opptatt av hvordan klubben taklet de mange utfordringene som oppsto etter at Eggen sa takk for seg. Noen var enkle å forutse, andre kom mer overraskende.

Nils Arne Eggen er, og har vært, en omstridt skikkelse både i og utenfor Brakka. Er han innenfor, finnes det personer som ønsker ham ut. Står han utenfor, er han sterkt ønsket inn av andre gruppe-ringer. Enten har han stått frivillig utenfor, eller så er han blitt holdt utenfor mot sin vilje. Da Eggen tilbød seg å komme tilbake for å hjelpe Rosenborg i 2010, ville ikke ledelsen ha ham. Mannen som har hovedæren for det største eventyret i norsk klubbfotball ble sett på som et problem internt i RBK-organisasjonen. Sterkt press fra opinionen sørget for at Rosenborg likevel ga ham mulighet til å gå inn i et vikariat. Trenerlegenden ledet klubben inn til sitt foreløpig siste seriegull, og fikk dermed bevist for trønderne at han fortsatt duger. Etter det har klubbledelsen hatt større ønske om å få på plass en statue av ham utenfor Lerkendal, enn å benytte seg av hans unike egenskaper på treningsfeltet. De siste årene har Eggen ledet tredjedi-visjonslaget Orkla i hjemkommunen. Og mange har stilt spørsmå-let: Hvorfor er ikke Eggen trener for Rosenborg? For mange i RBK-ledelsen er svaret opplagt. For mange trøndere er det uforståelig.

Historien om Rosenborg Ballklub de siste tolv årene handler i utgangspunktet ikke om Eggen, samtidig gjør den det likevel. Klub-ben har fortsatt ikke klart å komme ut av trenerlegendens skygge. Alle som kommer dit blir fortsatt sammenlignet med ham – og det som var.

Del 1 Storhetstiden

13

Da alle var trøndere

De første årene av 1990-tallet var dystre for Trondheim. Kommu-nen var en av landets fattigste. Elendighetsbeskrivelsene gikk igjen både i lokal og nasjonal presse. Skatteinntektene sviktet på grunn av høy arbeidsledighet og et næringsliv som ikke lyktes. I 1992 ble byen omtalt som bankerott. Store trønderske hjørnesteinsbedrifter ble flagget ut, eller lagt ned. Selskaper som Forenede og Fokus Bank ble styrt utenbys fra. I bystyremøtene utviklet det seg en kultur der man fokuserte på det negative. Det ble politisk aksept for å være misfornøyd med alt. Behandlingen av de eldre skapte ytterligere misnøye. Byens lærere sto frem på Dagsrevyen og frarådet folk å flytte til Trondheim. På skolene var det så lite penger at elevene måt-te tegne pannekaker i stedet for å steke dem. Elevene i Trondheim hevdet de ble dummere enn dem som gikk på skole ellers i landet.

Midt oppe i elendigheten fantes et unntak. Det var Rosenborg Ballklub, som var i kraftig utvikling. I årene etter dobbelttriumfen i 1988, med både seriemesterskap og cupfinaleseier, hadde RBK ruk-ket å bli suverene i Norge. De jaktet nå på gjennombrudd i Europa. RBK var blitt en institusjon hele Trøndelag kunne samle seg rundt og være stolt av. Jo verre krisen ble i Trondheim kommune, desto

14

bedre ble Rosenborg, og desto større betydning fikk klubben for byen.

For daværende ordfører Marvin Wiseth var det en lettelse å kun-ne vise til RBK når han dro ut for å representere Trondheim. Ofte var fotballaget mer kjent enn byen, spesielt etter at de kvalifiserte seg til Champions League for første gang i 1995. Utlendinger fattet som regel liten interesse da ordføreren presenterte seg og sa han kom fra Trondheim. Først da det ble snakk om Rosenborg, snudde holdnin-gen. Etter hvert som Rosenborgs seriegull ble en vane, bedret også forholdene seg for Wiseth og byens innbyggere. Den depresjonslig-nende tilstanden ble gradvis snudd til optimisme og fremtidshåp. Byens innbyggere så frem til 1997, året da Trondheim både skulle feire tusenårsjubileum og arrangere ski-VM.

4. desember 1996 ble det spilt en fotballkamp som skulle gjøre jubileumsåret enda mer spesielt enn det som var planlagt. Rosenborg hadde kommet til Champions League for andre år på rad. Før siste kamp i gruppespillet måtte trønderne vinne borte mot AC Milan hvis de skulle gå videre til kvartfinalen i mars året etter. I utgangs-punktet var dette en håpløs oppgave. Rosenborg stilte med ni trøn-dere, en østfolding og en stril. Den norske fotballsesongen hadde vært over i halvannen måned. Italienerne hadde stjerner som Franco Baresi, Paolo Maldini og Roberto Baggio, og de var midt i sesongen.

Det som skjedde på San Siro stadion denne førjulskvelden i 1996 er fortsatt det aller beste minnet for mange av spillerne og fansen som var en del av Rosenborg-eventyret under Eggen, deriblant den unge og lovende Vegard Heggem fra Rennebu i Sør-Trøndelag.

Etter å ha vokst ut av moderklubben, dro Heggem til Fannrem og Orkdal Idrettslag for å utvikle seg som fotballspiller. Vinteren 1993 fikk han invitasjon fra Rosenborg om å trene med klubben én dag i uka. 17-åringen slo til og skjønte raskt at det var et langt steg fra 2. divisjon til Tippeligaen. Han ble imponert over spillere som Harald Martin Brattbakk, som dunket inn mål, og den dribleglade

15

vingen Kent Bergersen. Heggem viste glimtvis hva han kunne, men foreløpig var ikke overgang aktuelt. Først året etter, i 1994, ble det klart for RBK-ledelsen at rennbyggen måtte hentes til Lerkendal på fast basis.

På det tidspunktet spilte han både for A-laget og juniorlaget til Orkdal. Juniorene hadde gjort det oppsiktsvekkende godt i cupen. Mot Viking i kvartfinalen vant Orkdal 2-0. Heggem scoret begge målene. I semifinalen ventet Rosenborg på Fannremsmoen. Gjes-tene fra byen stilte med 17 år gamle Steffen Iversen i angrep. For Orkdal var 19-åringen fra Rennebu stjernen. På sidelinjen sto Rosenborg-direktør Rune Bratseth og A-lagstrener Eggen. Kampen ble både jevn og spennende. Både Iversen og Heggem scoret to gan-ger. Rosenborg vant til slutt 4-3 og kvalifiserte seg til finalen. Heg-gem mistet finalen, men fikk vist seg frem for ledelsen i landets beste fotballklubb.

Rosenborg var på denne tiden på vei mot å bli en profesjonell klubb, men lønningene var fortsatt ikke til å bli rike av. Heggem sig-nerte en kontrakt som ga ham 4000 kroner i måneden. Han hadde gjort seg ferdig med videregående skole og skulle kombinere spill for Rosenborg med en tilværelse i militæret på Værnes. Med dagpen-gene fra Forsvaret i tillegg til lønna fikk han det til å gå rundt.

Heggem fikk umiddelbart sansen for Eggen. Rosenborg-treneren ville dyrke rennbyggen som ving i RBKs 4-3-3-system. Etter å ha slitt med en skade høsten 1994 var han klar for å ta opp konkurran-sen med Karl-Petter Løken og Mini Jakobsen om en plass i startel-leveren da sesongen startet i 1995. Den sesongen gikk han inn og ut av laget.

Da han var ferdig i militæret, måtte han ha hybel i Trondheim. Lønna fra Rosenborg strakk ikke lenger til. Den ble hevet til 7500 kroner i måneden. Han fikk endene til å møtes ved å jobbe som instruktør på treningssenter. Heggem fikk i tillegg en avtale om at Rosenborg skulle betale strømmen på hybelen.