Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre måndag 24 ...setesdalregionrad.custompublish.com/getfile.php... · Side 1 av 1 Tlf.: 37 93 75 00 [email protected] Medlemene vert

Side 1 av 1

Tlf.: 37 93 75 00

[email protected]

Medlemene vert med dette kalla inn til møte.

Varamedlemer og tilsette som får innkallinga, møter berre etter særskild innkalling.

Vert du av lovlege grunnar hindra i å møte, må du melde frå til Setesdal Regionråd

på tlf. 37 93 75 00.

Valle, 18.11.2014

Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre

måndag 24.11.2014 kl. 09:00 på Revsnes hotell

Køyreplan:

09.00 – 11.30 Styresaker

11.30 – 12.00 Lunsj

12.00 – 14.00 Temadrøfting - veg og samferdsel – Ny Nasjonal Transportplan (NTP) og ny

Regional Transportplan (RTP).

Statens vegvesen, Aust-Agder fylkeskommune + orientering om aktuelle

prosjekt / tema frå Setesdal

14.00 – 17.00 Ope temamøte med Distriktsenteret – orienteringar og drøftingar med

utgangspunkt i m.a;

«Draumen om å bli fleire». Tilflytting til einkvar pris?

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling – duett eller duell

(17.00 Eigarmøte IKS)

Tarald Myrum Signe Sollien Haugå

Styreleiar Dagleg leiar

Side�1

Saksnummer Innhald

PS 134/14 Godkjenning av innkalling og sakliste

PS 135/14 Godkjenning av møteprotokoll

PS 136/14 Styreleiar orienterar

PS 137/14 Dagleg leiar orienterar

PS 138/14 Leiar rådmannsutvalet orienterar

PS 139/14 Fylkeskommunen orienterar

PS 140/14 Referatsaker

RS 67/14 Rv9 - referat 16.10.14

RS 68/14 Sluttrapport - Heilt vilt 2014

RS 69/14 Delrapport fra DNT Sørs X-Ung

RS 70/14 Innkalling til møte i politisk samordningsgruppe 20.11 UiA Grimstad

klokken 11 - 16.00

RS 71/14 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder –

invitasjon til deltakelse i styringsgruppe

PS 141/14 Delegerte saker

PS 142/14 Drøfting/orienteringssaker

DR 8/14 Betre skatte og avgiftsforvaltning. Utgreiing av ny kontorstruktur i

Skatteetaten

DR 9/14 Invitasjon til samarbeid mellom Evje og Hornnes kommune og

mórahalom kommune i Ungarn

DR 10/14 Handlingsprogrammet 2015

DR 11/14 Alternativ organisering av næringsarbeidet

PS 143/14 Orientering ymse repr / utval

PS 144/14 Møteplan 2015 - Setesdal Regionråd

PS 145/14 Framlegg til budsjett Setesdal regionråd 2015

PS 146/14 Prosessplan - reiselivsstrategi Setedal

PS 147/14 Kommunereforma - utgreiingar og vidare prosess

Side�2

Side�3

Side�4

PS�134/14�Godkjenning�av�innkalling�og�sakliste

PS�135/14�Godkjenning�av�mçteprotokoll

PS�136/14�Styreleiar�orienterar

PS�137/14�Dagleg�leiar�orienterar

PS�138/14�Leiar�rådmannsutvalet�orienterar

PS�139/14�Fylkeskommunen�orienterar

Side�5

PS�140/14�Referatsaker

REFERAT Møte i prosjektgruppa

Tid: 16.10.2014 kl. 13.00 – 1.30

Stad: Strand hotell, Fevik

Følgjande medlemer av styringsgruppa møtte:Tarald MyrumJon Rolf NæssLeiv RyggBjørgulv Sverdrup Lund

Frå arbeidsgruppa møtte: Signe Sollien HaugåErling JonassenSigurd WibergKjell Pedersen-Rise

Siri Mathiesen og Ola Olsbu hadde meldt forfall.

Referat frå: Kjell Pedersen-Rise.

Dato: 16.10.2014

Agenda:19/14 Godkjenning av referat frå møte i styringsgruppa20/14 Referatsaker/orientering21/14 Statsbudsjettet – midlar i 201522/14 Møteplan23/14 Eventuelle andre saker

Side�6

SAK 19/14. GODKJENNING AV REFERATReferat frå møtet 15.09.14 blei lagt fram for godkjenning. Det hadde ikkje kome innspel til endringar i utkastet til referat.

Vedtak: Styringsgruppa godkjente referat frå møte 15.09.2014.

SAK 20/14. REFERATSAKER/ORIENTERINGARFramdriftsplan og kostnadsoverslag frå 2018.Erling orienterte om kva som blir lagt til grunn for revidert framdriftsplan og kostnadsoverslag frå 2018. Framdriftsplanen vil i hovudsak følgje tidlegare plan, men det er naudsynt med oppstart av to prosjekt eit par av åra fram mot 2013.

19.11. skal det vere temamøte om samferdsel i Setesdal regionråd. Då vil m.a. Regional transportplan vere tema. SVV vil utarbeide framdriftsplan i forkant av dette møtet.

Status planprosessar.Erling og Sigurd orienterte om status for planprosessane for dei prioriterte prosjekta i inneverande handlingsplanperiode:

Sandnes-Harstadberg:Dei arkeologiske undersøkingane vil vere ferdige i starten av november. Det er sett i gang prosess for utarbeiding av byggeplan. Planen vil truleg vere klar i mars/april. Ein tek sikte på utlysing rett etter påske og anleggsstart rundt 01. 09.

SVV har sett i gang prosess for kjøp av grunn. Det kan vere mogleg å sette i gang hogging til våren.

Skomedal:Planen ligg ute på høyring, med frist i slutten av oktober. Dersom alt går greitt, blir det lagt opp til handsaming i kommunestyret 11.12. Straks i etterkant vil ein starte opp arbeidet med byggeplan.

Leiv orienterte om at prosessane går bra, sett frå kommunen si side.

Frøysnes:Eit kostnadsoverslag for traseen oppe i lia vil snart vere klart. Dersom kostnadene for dette alternativet blir for høge kan det bli naudsynt å vurdere andre alternativ. I ei slik vurdering vil ein både sjå på byggekostnader og effektar for reiseliv, kulturlandskap m.m.

SVV vil varsle når kostnadsoverslaget er klart.

Side�7

Aust-vest prosjektet.Prosjektet er blitt noko forsinka. Konferansen som etter planen skulle haldast i november, er ikkje tidfesta. Vi får melding straks tidspunktet er klart.

SAK 21/14. STATSBUDSJETTET – MIDLAR I 2015Rv.9 gruppa er svært godt nøgd med at det er lova 25 mill. kroner frå staten i 2015. Formalitetane for korleis midlane blir utløyst, blir avklart i næraste framtid. Utfordringa blir nå å få med ein positiv uttale om kontinuerleg utbygging, i samband med handsaminga av statsbudsjettet i desember.

Vedtak:Det er gledeleg at staten løyver 25 mill. kroner til utbygging av rv.9 i 2015. Men det er særs viktig å sikre kontinuitet i utbygginga, og prosjektet skal arbeide for å få inn formulering om dette i statsbudsjettet for 2015.

Det blir utarbeidd formulering, som brukast på høyringa i komiteen, og sendast skriftleg til medlemene og til Sørlandsbenken. Rv.9 prosjektet skal vere representert på høyringa i komiteen.

SAK 22/14. MØTEPLAN FOR PROSJEKTGRUPPA

Vedtak:Neste møte i prosjektgruppa blir torsdag 19.11. kl. 09.00 på fylkeshuset i Arendal.

Side�8

Side�9

Side�10

Side�11

Side�12

Side�13

Side�14

Side�15

Side�16

Side�17

Side�18

Naturopplevelserfor livet

DNTSør| org.nr.970082883| Tlf. 3812 0750 | Kirkegata15| Pb.633,4665Kristiansand| [email protected]| www.dntsor.no

HovedoppgaverDNTSørsX-Ung-prosjektSamlerapport fra prosjektperioden september2013-oktober2014Utelaterher heleforhistorientil prosjektsøknaden.Dettekommervi tilbaketil ieffektmålingpåseneretidspunkti prosjektet.

«Korrektåpningavei postkasseiht føringenelagt avDNT»SondreRuaDokken

Side�19

2

� Tilretteleggingo Konseptutviklingogtilretteleggingavinformasjon

� produktarkmedaktivitetstilbud(tid, ressursm.v)� sparringmedfagmiljøi ogutenfor DNT, planleggingogtesting� utvikle aktivitetstilbudetvideretil å gjeldeallebrukere,hensyntattuniversell

utforming� delta i prosesserrundt tilretteleggingavBjørnevasshyttaogområdet� kontaktmedbrukergruppersomf eksHandicapforbundet,

o Søknadertil offentligeogprivateinstitusjoner,fond ogstiftelser(«tilskuddsportalen»)o Budsjettfor innkjøp,budsjett for aktivitetstilbudet m.v.o Innkjøpavutstyr ogmateriell

� Markedsføringogkommunikasjonrundt aktivitetstilbudetoppmot deulikebrukergruppeneo Direkte kontakt mednettverksorganisasjonerogdirektemedlederefor

ungdomsgrupper(før – under– etter aktivitet)-Ungdomsskoler, organisasjoner,lagogforeninger påheleSørlandet

o Innsalg, avtaleinngåelse,oppfølgingo UT.no,sosialemedier, YouTube,media/presseo Aktivitetspermer fysiskpå hytta

� Vertskapsrolleo Ta i mot ogsettegrupperi gang,veiledegruppelederneo Tilsynogetterarbeid

� Kompetanseutviklingo Tilretteleggefor turlederutdanningi DNTfor lokaleungdommerfra Setesdal, f eks

gjennomsamarbeidmedHornnesVGSogandre(DNTSører kursleder)� Prosjektdeltakelse

o I pågåendeognyeprosjekterinternt i DNTSørellerder andreer initiativtagere,somfeksomkringutviklingi ValleogSetesdal

o Setesdaler blitt kjent ogpopulærtsomattraktivt områdefor aktivitet, hvor folk kommerigjenogigjen

o StyrketSetesdalsomregionsomgir øktbolystgjennomblaoppstartogdrift avØvreSetesdalTurlagmedeventuelleundergrupper

o Eierskapogkompetansehosbefolkningeni forhold til friluftsliv bla gjennomflereutdannedeturledereblant eldre ungdom,medtilhold i Setesdal,iht DNTsturlederstige)

o Bidratt til utviklingavf eksnytt «ValleNaturhus»eller lignendeo Engodkandidatsomaspirerertil annenstillingi Setesdal/ Valleo Styrketaktivitetstilbudi nærområdenei ØvreSetesdal(blagjennomlokallagi DNT)

Side�20

3

August2013Søknadinnvilget.Jubeloverstøttepå300000,- årligi 3 år fra SparebankstiftelsenSR-BankAugust-November2013:Invitert flere potensiellepartnerei prosjektet;utarbeidelseavsøknad. Presentasjoner. Møttebegeistringovervisjonogstrategialleredei førstetelefonsamtale.Desember2013-Januar2014:Fåttmed inviterte partnere:SetesdalRegionråd(100’*3), Vallekommune(100’*3+ kontorplassmv.,ValleSparebank(50*3)ogSVR(50*3).Fullfinansiertbudsjett600000for 100%stillingmedsos.kost., noeutstyr, i 3 år.Januar-april:Ansettelsesprosess. 34søkere,sekskandidatertil intervju,sluttfasemedto. Tilbud om stillingsomprosjektmedarbeiderDNTX-Ung2014-2016til SondreRuaDokken23.april 2014. Oppstartvil væreprimo august2014,riggetogklart i Vallekommunehus.

Mottatte midler fra samarbeidspartnernebenyttesi periodenfra 1. august2014-juli 2016.

Sondreer ennyutdannetmannpå28år fra Jondalenutenfor Kongsberg.Haner samboermedendamefra Valle,ogde flytter til Vallei juni. Sondresutdanninger bachelori idrettsvitenskapmedtrenerstudiet,årstudiumi friluftsliv ogpedagogikk.Hankanenrekkemorsommeting somfolkedans,ski- ogsnowboardkjøring, ogdrevetdette aktivt selvogpåtrenersiden. Hanhar ogsåvært i styret iTelemarkfestivalenoger et oppkommeavgodeidéer- ogharsterkgjennomføringsevne.

April-juni:Forberedelseroggjennomføringavtur til Haukeli.5 deltakere,2 turledere.Mye jobb,myeglede.

Juli:Sommerferie.

August-oktober:Kort oggreit fortalt, gårvårt X-Ung-prosjektetter boka.Vi er i godt sveiv.Sondreer en brakarå hamedsomressurspådet flotte DNT-lagetvi harher i sørfra før.

Kommunikasjonogmedia

o Skikkeligvelkomstmeddigerkake11.augustmedregiondirektørRagnarTollisenfraSR-Bankvar til stedesammenmedordfører,rådmann,SVRogSetesdalRegionrådsamtValleSparebank– de andresamarbeidspartnernei prosjektetsomgjørat vi kanhaen 100%stillingi 3 år.

o Ogfor øvriggodtfolk i administrasjoneni Vallekommunedeltok. Kakavarsværsomiet bryllup.

Konseptutvikling

Side�21

4

En rekke konsepter ved Bjørnevasshytta og i Setesdal er under planlegging for ulike

målgrupper i alderen 12-16

o Især vil helgemarkedet treffe lag og forening, evt. familier som drar på tur

sammen. Det er viktig at vi har hytta og området utstyrt med diverse remedier og

større ting som kanoer.

o Ukemarkedet gjelder spesielt skoleklasser. Her tilrettelegges det spesielt faglig

opplegg i forbindelse med samarbeid med fagmiljø innen biologi (Bø i Telemark

m.v.). Bedre kartlegging av naturgrunnlaget inn i eget undervisningsopplegg.

o Vinterbrosjyre ferdig.

Søknader til utstyr er skrevet og sendt flere steder. Aktuelt utstyr er truger, slakk

line foruten en rekke kanoer med tilleggsutstyr, buldreutstyr.

Tilrettelegging aktivitet o Postkasseturer til 5-6 topper i nærheten av Bjørnevasshytta er dokumentert

(UT.no). Som fotturer, kanoturer.

o Kanostativ er bygget (det er bare å vente på mer penger til innkjøp av flere

kanoer) og diverse fasiliteter ved selve hytta er utbedret mht å få flere

besøkende.

o Øvre Setesdal Turlag

o Øvre Setesdal Turlag er på facebook. én fellestur gjennomført med 5 deltakere.

o Gjennomføring aktiviteter

Newton-camp på Bjørnevasshytta i høstferien, 16 deltakere. Samarbeid med Tekna og

universitetet. Gjennomført en rekke år. Høyere deltakertall enn på lenge, derfor tas det inn

her.

Sauesjå i Valle 3. oktober – stand, info. 30 deltakere på Natursti.

Vi i DNT Sør er veldig fornøyde og glade for dette prosjektet som Sparebankstiftelsen SR-bank ga oss anledning til å starte opp. Vi har mange med oss i dette, deriblant de andre samarbeidspartnerne i prosjektet - Tusen takk til alle. Med vennlig hilsen Marit Sølsnæs daglig leder

Side�22

Side�23

Politisk verksted utdanning: fra satsing til målbare resultater

Bakteppe v/ Bjørgulv: PSG har pekt på et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til

og med videregående skole som satsingsområde for å nå målene i regionplanen.

Hvordan kan PSG gjennom sitt mandat bidra til å løse utfordringene i "Agder skolen":

Presentasjon av prosjektet: Et inkluderende læringsmiljø/FLIK v/ Kristin Robstad, leder av

oppvekstnettverket i Knutepunktet, kommunalsjef i Vennesla kommune og påtroppende

utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Vest-Agder

o Til diskusjon: Hvordan kan erfaringer fra prosjektet videreføres til hele regionen?

Hvordan jobbes det med systematisk forbedringsarbeid i Agder for å skape et kvalitativt godt

utdanningsløp med særlig vekt på overgangene v/ Arly Hauge leder av faggruppe utdanning

og fylkesutdanningssjef Vest-Agder

Gapet mellom behov og tilbud om lærlingeplasser er økende, Dette er bekymringsfullt v/

Bernt Skutlaberg, nestleder i faggruppe utdanning og fylkesutdanningssjef i Aust-Agder

Tilstrekkelig antall lærlingeplasser må være et fellesprosjekt for arbeidsgivere innen både

offentlig og privat virksomhet i hele Agder v/ regiondirektør NHO: Siri Mathisen

Tallenes tale, virker tiltakene våre og hvordan kan vi jobbe sammen på nye måter for å oppnå

målbare langsiktige resultater v/avdelingsdirektør Øyvind Svensen NAV Aust Agder:

Toril Runden debatten:

Hva betyr det for den enkelte elev å få et brudd i utdanningsløpet?

Samfunnsøkonomiske konsekvenser når elevene som velger yrkesrettede utdanningsløp

møter stengte dører?

Hvordan kan PSG bidra til å løfte saken og forplikte alle parter til et felles regionalt løft?

Oppsummering og veien videre v/ Bjørgulv og Toril

Side�24

Side�25

TilKristiansand kommune, ved rådmannenArendal kommune, ved rådmannenSetesdal regionråd, ved daglig lederLindesnesregionen regionråd, ved daglig lederListerrådet, ved daglig lederInnovasjon Norge AgderNHO AgderLO Aust-AgderUniversitetet i Agder, Dag G. Aasland på kopi

Invitasjon til deltakelse i adminis trativ styringsgruppe for VINN Agder

Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner er i gang med å utarbeide Regional plan for innovasjon ogbærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 ("VINN Agder").

Den 25. september ble oppstartskonferansen for VINN Agder arrangert. Her kom det inn mange godeinnspill. Nå fortsetter arbeidet i ulike grupper med bred involvering av mange regionale aktører.

Dere inviteres inn med en representant i administrativ styringsgruppe for VINN Agder. Adm.styringsgruppe skal ta beslutninger ved viktige milepæler i planarbeidet. Medlemmene sørger forforankring av planarbeidet i sine respektive organisasjoner og har dialog om planarbeidet med sineviktigste samarbeidspartnere.

Vi ber om en snarlig tilbakemelding på hvem dere oppnevner som representant fra deresorganisasjon, om mulig innen fredag, 7. november .

Når det gjelder kommuner/regionråd burde representanten ideelt sett være godt orientert om detpågående strategiske næringsplansamarbeid i egen region/kommune for å få en god kobling mellomdisse prosessene og VINN Agder arbeidet. Kristiansand og Arendal kommune bes om å finne en somsamtidig kan representere henholdsvis Knutepunkt Sørlandet og Østre Agder samarbeidet. Detteforslaget fremmes med bakgrunn i at de to hovedstedene begge er involvert i arbeidet med enstrategisk næringsplan som dekker deres samarbeidsregion.

Tilbakemelding sendes til [email protected].

Det er lagt opp til 2 møter i perioden fram til begynnelsen av januar. Administrativ styringsgruppe ledesav Wenche Fresvik, næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune. Torleiv Momrak, rådgiver i Aust-Agderfylkeskommune og assisterende leder for planarbeidet med VINN Agder, vil være sekretær.

Med vennlig hilsen

Kristin Tofte Andresen Arild EielsenFylkesrådmann FylkesrådmannVest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune

Postboks 517 Lund4605 KristiansandOrg.nr: 960895827

Postboks 788 Stoa4809 ArendalOrg.nr. 943039046

Side�26

RegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskapingAgder

2015-2030

VINNAgder[Verdiskaping+Innovasjon]

PlanprogramFastsattavfylkestingeneiAust-

ogVest-Agder17.juni2014

Side�27

Forslag til planprogram – Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping

1

Innhold

1. Innledning.................................................................................................................................... 2

2. Bakgrunn, premisser og definisjoner .......................................................................................... 2

3. Om dette planprogrammet ......................................................................................................... 4

4. Formål med planarbeidet............................................................................................................ 5

5. Plantemaer .................................................................................................................................. 7

6. Organisering ................................................................................................................................ 8

6.1 Revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder .......................................... 11

6.2 Revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder.......................................................... 12

7. Informasjon, medvirkning og dialog.......................................................................................... 12

8. Behov for utredninger ............................................................................................................... 13

9. Fremdriftsplan........................................................................................................................... 14

9.1 Fremdriftsplan revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder .................. 14

9.2 Fremdriftsplan revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder.................................. 15

10. Vedlegg.................................................................................................................................. 16

Politiske vedtak ............................................................................................................................. 16

Forkortelser ................................................................................................................................... 16

Litteratur og referanser................................................................................................................. 17

Forsiden:

Foto til venstre: Flumill

Foto til høyre: Arild Danielsen

Side�28


2

1. Innledning

RegionplanAgder2020,somblepolitiskvedtattiAust- ogVest-Agderfylkeskommuneri

2010,erdetviktigsteoverordnetestyringsdokumentforutviklingavAgder.

Verdiskapingeret gjennomgåendetemaunderallefem satsingsområder iRegionplanen.

Temaetersærligberørtundersatsingsområdet"Utdanning:Verdiskapingbygdpå

kunnskap".Derstårdetsomet målat"Regionenskalutvikleenverdiskapingsstrategi

basertpåsamarbeidogsamhandlingmellomarbeidsliv,FoU-institusjonerogoffentlig

sektor,bådenasjonaltoginternasjonalt".

RegionplanAgder2020eri gjennomføringsfasen.I deregionaleplanstrategieneiAust-

ogVest-Agderfra2012bledetvedtattatdetatdetskallagesenRegionalplanfor

innovasjonogbærekraftigverdiskaping.Arbeidetmeddenneplanen erenkonkret

oppfølgingavRegionplanAgder 2020ogerforankretidenshandlingsprogram.

Forågjøredettedokumentetmerleservennlig vilenidetvidereomtaleplanensom

"VINN-plan" (forVerdiskaping+Innovasjon).

2. Bakgrunn, premisser ogdefinisjoner

Dethar desisteåreneblittpublisertflerestorerapporteromAgdersineutfordringerog

muligheternårdetgjeldernæringsstruktur,verdiskapingoginnovasjonsevne,levekår,

utdannelseoglikestilling. Agderforskningsinrapport”SurtlivpådetblideSørland”fra

1993varoppstartenpåenrekkeanalyseravfellesutfordringerforAgder.Sidenhardet

blittmangeflere.

Underfølgeretutvalg avrapportenogutredningersomenønskeråsenærmerepåi

arbeidetmed VINN-planen.Listenerikkeuttømmende1:

1. EntrepreneurshipandtheInnovationSystemofthe Agder Region,Norway(OECD

2009)

2. UtfordringerogmuligheterpåAgder– innspilltildiskusjonomregionalutvikling

ogregionalplanstrategi (Agderforskning2012)

3. Krise,omstillingogvekst – enregionalanalyseavSørlandet (Agderforskning

2013)

4. Sørlandetiverden– verdenpåSørlandet (Sørlandsutvalget2013)

5. Innovasjon– organisasjon,region,politikk(red.B.Abelsen,A.Isaksen,S.-E.

Jakobsen2013)

1 Detfinnesenrekkeandrerapporterogpublikasjonersomskalbrukesiplanarbeidet.Disseernevntikapittel10idetteplanprogrammet.

Side�29


3

DetteernoenavhovedutfordringenesomAgderharogsomnevnesiflereavdenevnte

rapportene:

Laverebefolkningsvekstennlandsgjennomsnittet

RelativlavFoU-intensitet ogliteforskningsbasertinnovasjon

Ensidigindustristruktur;forsterkavhengighetavnoenfå,sterkenæringer

Todelingeninæringsliv;vekstivirksomhetersomerrelaterttil oljeoggass,store

utfordringeriøvrigeeksportrettedenæringer

Sterkiindustri,svakikunnskapsintensivforretningsmessigtjenesteyting

Ideflestenæringer erproduktivitetenlavere ennilandetforøvrig

Uutnytteteverdiskapingspotensialerpågrunn avlevekårs- og

likestillingsutfordringer

Utdanningsnivåetibefolkningenunderlandsgjennomsnittet

Infrastrukturutfordringer

Særutfordringeride«ikkesentrale»deleneavAgder

Frafalligrunn- ogvideregåendeopplæring

Forbedringspotensialeroffentligvirkemiddelapparat

Itilleggtilutfordringerharlandsdelenogsåengoddelmuligheterog

utviklingspotensialer:

Konkurransedyktigogeksportorientertindustri;flereavbedrifteneer

internasjonaltledendeinnenforsinemarkeder

Fleresterkenæringsklynger

Formidabelvekstiolje- oggassrelatertenæringer

Sterkpåenergieffektivindustriproduksjon

Godtsamarbeidmellomoffentligogprivatsektor ogakademia

Medarbeiderdrevetinnovasjon

Storepotensialerfornyenergiproduksjonfrafornybareenergikilder og

energiutveksling

Stortpotensialeforvekstinnenforkultur- ogopplevelsesnæringen

Landsdelensnaturressurser,iformavjord,skog,utmarksarealer,elver,vannog

kyst

Sterksatsingpårealfagsomhargittresultater

Geografisknærhettil Kontinentaleuropa

ArbeidetmedRegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskapingskalblantannet

sørgeforatdetsomrapportenehargittavinformasjonoganbefalingerfølgesopp.

Side�30


4

Nårdetgjelderplanenstittelvildeenkeltebegrepeneforståsslikidetteplanarbeidet:

Innovasjon: I detteplanarbeidetleggervidefinisjonenfraOECDsin"OsloManual"til

grunn.Oversattfraengelsklyderden:"Eninnovasjonerimplementeringenavetnytt

ellerbetydeligforbedretprodukt(vareellertjeneste),ellerenprosess,enny

markedsføringsmetode,ellerennyorganisasjonsmetodeinæringspraksis,organisasjon

avarbeidsplassellereksternerelasjoner."

Bærekraft:Enbærekraftigutviklingerenutviklingsomimøtekommerbehovenetil

dagensgenerasjonutenåreduseremuligheteneforkommendegenerasjonertilådekke

sinebehov("Brundtlandrapporten" 1987).Selvomdenneplanenihovedsakserpå

verdiskaping,erforståelsenavbærekraftbegrepet ikkebarebegrensetpåøkonomisk

bærekraft.Alletrebærekraftelementer(økonomisk,miljømessigogsosialtbærekraft)

skalberøresiplanen (f.eks.ogsåbedriftenessamfunnsansvar).

Verdiskaping: Viønskeråsepåverdiskapingibredforstandidetteplanarbeidet.NOU

2012:9(Energiutredningen– verdiskaping,forsyningssikkerhetogmiljø)girengod

definisjonpådet:”Verdiskapingskjernårverdienavdetvilager(varerogtjenester)er

størreennverdienavressursenesombenyttes.”

3. Omdetteplanprogrammet

FylkestingeneharbesluttetatVINN-planenskalfølgeplan- ogbygningslovennårdet

gjelderregionaleplaner.Detteleggernoenpremisserforarbeidet. Planarbeidetfor

VINN-planenbeståravtofaser:Planprogramogplanfasen.Dettedokumenteteret

planprogram,kortfortalt"enplanforplanen".Iplan- ogbygningslovenheterdetaten

vedoppstartavet(regionalt)planarbeidskallageetplanprogramsombeskriver

hvordanprosesseniarbeidetmedplanenertenktgjennomført.Etplanprogramskal

gjøreredefor

formåletmedplanarbeidet,

planprosessenmedfristerogdeltakere,

oppleggetformedvirkning,

hvilkealternativersomvilblivurdert,

behov forutredninger.

Itilleggtilplan- ogbygningsloven dannerfølgendenasjonaleellerregionaledokumenter

bakteppetellerleggerføringerforplanarbeidet.Listenerikkeuttømmende2:

2 Detfinnesfleredokumenterenndehernevntesomleggerføringerforplanarbeidet.Disseernevntikapittel10idetteplanprogrammet.

Side�31


5

Nasjonalt:

- Distrikts- ogregionalmeldinga,St.meldnr13(2012-2013): TaheileNoregibruk

- Nærings- oghandelsdepartementet(2012):Regjeringensreiselivsstrategi.

DestinasjonNorge.Nasjonalstrategiforreiselivsnæringen

- Meld.St.9(2011-2012):MeldingtilStortinget.Landbruks- ogmatpolitikken.

Velkommentilbords

- Nasjonaleforventingertilregionalogkommunalplanlegging (2011)

- NOU2011:3Kompetansearbeidsplasser– drivkraftforvekstihelelandet

- St.meld.Nr.7(2008-2009): EtnyskapendeogbærekraftigNorge

- St.meld.Nr.17(1998-99):Verdiskapingogmiljø– muligheterforskogsektoren

(Skogmeldingen)

Regionalt:

- RegionplanAgder2020

- InternasjonalstrategiforAgder

- RegionalplanstrategiforAust-Agder2012-2016

- RegionalplanstrategiforVest-Agder2012-2016

- RegionalutviklingsprosjekterAust-AgderogVest-Agder2014 /Regionalt

utviklingsprogramAgder (RUP) somerendelavfylkeskommunenes

årsbudsjetter

- RegionaltnæringsutviklingsprogramAust-AgderogVest-Agder2013-2014

- Vest-Agder:Regionaltbygdeutviklingsprogram,Strategierogmål2013– 2020

- LandbruksmeldingforAust-Agder,vedtattavfylkestinget21.juni2012

- VisitSørlandet- Omverdiskapingogmarkedsføring.HeleSørlandet- ett

nettverk.InnstillingfraSørlandsutvalgetforreiseliv(2008)

4. Formål medplanarbeidet

Regionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskaping Agderskalværeetstrategisk

dokument fornæringsutviklingspesieltogregional- ogsamfunnsutviklinggenereltpå

Agder. Planenvilværeretningsgivende for prioriteringavnæringsrettedeogandre

regionalevirkemidler. Derforerdetavgjørendeforplanenslegitimitetog

gjennomføringskraftatdet legges opptilenprosesssomsikrerinvolveringogeierskap

tilplanarbeidetogdenendeligeplanenhosdemsomskalgjennomføreplanen,eller

deleravden.

Planenskaltautgangspunktiensammenstillingavhovedutfordringerog-muligheter

somAgderharnårdetgjelderfaktorersompåvirkernærings- ogsamfunnsutvikling.

Side�32


6

Formåletmedplanen eråleggetilretteforøktsamarbeidogkompetansedelingsomet

bidragtiløktkonkurranseevneogbærekraftigverdiskapingvedhjelpavinnovasjoni

privatogoffentligsektor iheleAgder.PlanenskalbidratilågjøreAgdertiletenda

bedreogendamerattraktivtstedåboogarbeidei ogåbesøke.

Hovedmål:Planprosessen skalsetteoverordnetemålfor næringslivsutviklingog

verdiskapingiAgder.Sombærendeelementiplanenskaldet formuleres envisjonfor

næringslivsutviklingogbærekraftigverdiskapingsomløfterlandsdelen. Gjennom

arbeidetmedVINN-planenskalvårlandsdelfremståmersynligogtydeligogtaen

nasjonalposisjonpåområderderviharvårefortrinn.

Delmål: Foreslåogutvikletiltakfor

o åøkeinnovasjonsgradenogkunnskapsnivåetibådeprivatebedrifterog

offentligsektor

o øktnæringsutvikling,verdiskaping ognyskaping

o åetablereflerekompetansearbeidsplasser,blantanneti

kunnskapsintensiveservicenæringer

o tilretteleggingforbedriftenesvekstkraft,konkurranse- ogomstillingsevne

o åvidereutvikleogstyrkesamarbeidmellom offentligsektor, næringsliv og

akademia

o åstyrkeogvidereutvikledetregionalevirkemiddelapparatet

Enoperasjonaliseringogkonkretiseringavdeforeslåttemålene,samtdrøftingavflere

muligemål,skalskjesomendelavplanprosessen. Planenskalbidratilatoffentligeog

privateaktørerharsammeforståelseavoverordnetemål,prioriteringerogstrategieri

næringsutviklingsarbeidet.

Medhensyntilprivatsektorer detviktigatplanarbeidetikkebareharfokuspådestore

bedrifteneellerklyngeneognettverkene,menogsåharfokuspåsmåogmellomstore

bedrifter.

Målgruppen:PlanenskalværerelevantforheleAgder;innbyggere(ogsåpotensielle

innbyggere),næringsliv,offentligsektor,medmer. Forøvrigerdetregionale

myndigheterogkommunersomansesåværehovedmålgruppen forågjennomføre

planen,itettsamarbeidmedprivatnæringslivogFoU-sektor.

Ambisjonen erålageenplansomoppfattessomrelevantforhelelandsdelen,somer

godtforankret,somskaperengasjementogsombrukesaktivtavalleaktørersomjobber

mednæringsutviklingiAgder. ForåfådettilvildetblantannetværeviktigatVINN-

planen bygger opp under og forsterker allerede eksisterende næringsarbeid hos de ulike aktørene som

jobber med det.

Side�33


7

5. Plantemaer

DeterviktigåunderstrekeatVINN-planenikkebareskalomfatteinnovasjonog

verdiskapingi privatnæringsliv.Innovasjonioffentligsektorspillerenviktigrolle for

vekstogutviklingogsåforprivatsektor.Offentligsektorbestrebersegpååtilrettelegge

fornæringsutviklingogentreprenørskap(blantannetgjennomutdanning,infrastruktur,

virkemidler).Planenskalgientydeligbeskrivelseavhvadetoffentligekanogskalbidra

mednårdetgjelderverdiskaping, oghvadetoffentligeikkebørbrukeressurserpå.

Offentligsektorsinhovedrolleidennesammenhengbør væreåleggetilrettefor

næringsutvikling; ikkedrivenæringsvirksomhet selv.

Tidshorisontenforplanener2015-2030.

Trehovedtemaer skal særligtrekkes fremiplanen:

o Verdiskapingognæringsutvikling

o Forskningogutvikling(FoU)

o Innovasjonioffentligsektor

Detunderstrekesatdetrehovedtemaenesomertrukketfremherikkeeruttømmende,

dvs.endelige.Ihøringsrundentilplanprogramutkasteterdetderforviktigatenfårinn

andreinnspillogforslagtiltemaer.

Merkonkretforeslåsfølgendetemaertattoppiplanen:

- Utdanningogkompetanse

- Entreprenørskapog nyetableringer

- InnovasjonfraetAgder-perspektiv

- Diversifiseringogfornyelseavnæringslivet/tilretteleggingforfremvoksende

næringer("emergingindustries")

- Potensialerforklima- ogmiljøvennligverdiskaping

- Infrastrukturensbetydningfornæringsutvikling

- Samhandling,samarbeidogarbeidsdelingpåAgder

- Offentligsektorsomverdiskaper

- DentodelteøkonomienogdenskonsekvenserforAgder

Side�34


8

- BærekraftigverdiskapingbasertpåAgdersinenaturressurserognaturgitte

fortrinn:Land- ogskogbruk,marin verdiskaping,energi,skjærgårdensog

heiområdenesnatur-,kultur- ogfriluftslivskvaliteter

- Særutfordringerogpotensialerideikke-sentraledeleneavAgder

- Internasjonaliseringavnæringslivet

Detforeliggerendelplanerogstrategiersomvilværeviktigepremissleverandørerfor

detteplanarbeidet.VINN-planenbørhaet samlendeogkoordinerendeoverordnet

fokus.

6. Organisering

OrganiseringenforVINN-planenfølgerdenstrukturensomallefellesregionaleplaner

forAust- ogVest-Agderskalha,jamførvedtakibeggefylkeskommuneri2013.

Prosjekteier:FylkestingeneiAust- ogVest-Agder.Vedtarplanprogram,planenog

handlingsprogram.

Prosjektledelse:Vest-Agderfylkeskommune, ass. prosjektledelseAust-Agder

fylkeskommune. Prosjektledelsen haransvarforutarbeidingavplanenog

gjennomføringavplanprosessen.

Politiskstyringsgruppe:FylkesutvalgeneiAust- ogVest-Agderfylkeskommune.

Leggerplanprogrammetogplanutkastutpåhøring.

Administrativstyringsgruppe:Adm.styringsgruppetarbeslutningervedviktige

milepæleriplanarbeidet.Medlemmenesørgerforforankringavplanarbeidetisine

respektiveorganisasjoneroghardialogomplanarbeidetmedsineviktigste

samarbeidspartnere.

Medlemmer:RepresentanterfraAust-Agderfylkeskommune,Vest-Agder

fylkeskommune,Kristiansand kommune, Arendalkommune,regionrådene,Innovasjon

Norge,NHO,LO,Sørlandet sykehus,UniversitetetiAgder

Referansegrupper:Politisksamordningsgruppeogrådmannsgruppefor

gjennomføringavRegionplanAgder2020.Girinnspilltilplanprosessenogsørger forat

planarbeideterforankretioppfølgingavRegionplanAgder2020.

Internarbeidsgruppe:FageksperterfraAust- ogVest-Agderfylkeskommuner.

Koordinererplanarbeidetogskriverendeligplanutkastbasertpåinnspillfradeandre

gruppene.

Side�35


9

Prosjektgruppen:Dennegruppenerhovedarbeidsgruppeniplanprosessenogbestår

av representanterfrafylkeskommunene,kommunene,nærings- og

arbeidslivsorganisasjoner,næringsklyngerogFoU-sektor.Prosjektgruppenskriver

forslagtilplantekst,henterinnkunnskapvedbehovogbidrartilforankringisine

respektiveorganisasjoner.Gruppenkanknyttetilsegflereressurspersonereller-

gruppervedbehov,foreksempelfageksperterfrabeggefylkeskommuneneog

medlemmerifaggruppeneforoppfølgingavRegionplanAgder2020.

Tematiskearbeidsgrupper: Detforeslåså nedsette fleretematiskearbeidsgrupper

somskalutarbeideinnholdtil deenkeltetemaområdene.

o Reiseliv (egenstrategiprosess,seunder)

o FoU (egenstrategiprosess,seunder)

o Landbruk ogmarinenæringer (inkludertlokalmat)

o Innovasjonioffentligsektor (herunder informasjons- og

kommunikasjonsteknologiog helse- ogvelferdsteknologi,innovasjonioffentlige

anskaffelser)

o Entreprenørskap,nyskapingogfremvoksendenæringer/tilretteleggingfor

entreprenørskapoggründervirksomhet

Følgendeaktørerforeslåssomrepresentanterientenprosjektgruppenellerenavde

tematiskearbeidsgruppene.Endeligantallogsammensetningavdissegruppeneskjer

tidligiplanprosessen.Aktørenefårmulighettilmedvirkningmedhensyntilomde

heller ønskerådeltaiprosjektgruppenelleritemagruppene:

- Agderforskning- ArenaDIGIN- ARENAEyde- ArenaFritidsbåt- ArenaUSUS- Aust-Agderutviklings- ogkompetansefond- Aust- ogVest-AgderAgderfylkeskommune- Arendalnæringsforening- Bondelaget- Bonde- ogSmåbrukarlaget- FiskerlagetSør- FylkesmenneneiAust-Agder/Vest-Agder- Havforskningsinstituttet- Inkubatorer(Coventure,Innoventus,NodeInkubator)- InnovasjonNorge- KristiansandogArendalkommune- KS

Side�36


10

- Lindesnesregionennæringshage- Listeralliance- Listernyskaping- LO- NAV- NCENode- NHO- Norgesforskningsråd- Norskinstituttforvannforskning(NIVA)RegionSør- NæringsforeningeniKristiansandsregionen- RegionaltforskningsfondAgder- Regionrådene- SIVA- Skogeierforbundet- Sørlandetsykehus- Sørlandetskompetansefond- Sørlandsportennæringshage- Sørlandsportenteknologinettverk- Teknova- UiA- VisitSørlandetogandre regionale reiselivsaktører- VRI– VirkemidlerforregionalFoUoginnovasjon- AktørerutenforAgder- Medflere

Organisasjonskart

Side�37


11

6.1RevisjonavFellesreiselivsstrategiforAust-AgderogVest-Agder

IderegionaleplanstrategieneforAust- ogVest-AgderbledetvedtattatFelles

reiselivsstrategiforAust-AgderogVest-Agderskalrevideres.Detteskjersomendelav

arbeidet medRegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskaping Agder. Konkret

betyrdetatdetskallagesenegenrevidertreiselivsstrategisomendelavplanprosessen

forVINN-planen.Deviktigsteelementenefradetarbeidetvilitilleggomhandlesieteget

avsnittiVINN-planen

EnrevidertregionalreiselivsstrategiskalgisvarpåhvordanAgderbådekan møteden

nyenasjonalereiselivsstrategien (vedtatt i2012)påutvalgtesatsingsområder og

regionaleutfordringer. Somenkonsekvensavnasjonalreiselivsstrategihar

rammevilkåreneog organisasjonsstrukturene ireiselivet(reisemålsselskapog

turistkontor)ibådeNorgeogAgderendretseg. Enrevidertreiselivsstrategivilbidratil

atAust- ogVest-Agderfylkeskommunerbehandlerreiselivietstrategisk perspektiv,

ogsåifremtiden.

Denreviderteregionalereiselivsstrategienskalbidratilenbevisstgjøringiforholdtil

betydningog verdiskapingspotensialsomturismerepresenterer.Detskalsesspesieltpå

hvordanreiselivssektorensandelavverdiskapingeniAgderkanøkesforåbidratilen

merdiversifisertogmindresårbarnæringsstruktur.Itilleggskaldenreviderte

reiselivsstrategienbeskrivehvordanenfylkeskommunalsatsingpåreiselivkanbidratil

åinnfrimåleneiRegionplanAgder2020.EnrevidertreiselivsstrategiforheleAgdervil

kunnebidratilenbedrekoordineringavreiselivsarbeidetinterntifylkeneogmellomde

ulikevirkemiddelaktørene.

Vest-Agderfylkeskommunevilhaprosjektledelsenforrevisjonavfellesreiselivsstrategi

forAgder;Aust-Agderfylkeskommunevilinnehaassisterendeprosjektledelse.

Detetableresenprosjektgruppe sombeståravrepresentanterfraUiA,NHO,

kommunene/regionråd,InnovasjonNorge,Fylkesmennene,VisitSørlandetogandre

reiselivs-/næringsaktører.Itillegghentergruppeninnkompetansefrafageksperterpå

friluftsliv,samferdsel,kultur,næring,kulturminnevern,etc.fradetofylkeskommunene

etterbehov.Denneorganiseringenskalsørgeforenbredforankringbådeinterntog

eksternt.ProsjektgruppenfungerersamtidigsomtemagruppereiselivforVINN-planen,

ogutarbeiderforslagtilreiselivsstrategien.

Side�38


12

6.2RevisjonavForsknings- ogutviklingsstrategiforAgder

SomreiselivsstrategienerogsårevisjonavFoU-strategiforAgdervedtattideregionale

planstrategieneforAust- ogVest-Agder.

FoU-strategienskalskapeenfellesoppslutningiregionenomdenregionaleFoU-

innsatsensomfangogretning.HovedmåleteråøkeFoU-aktivitetenog

internasjonaliseringavforskningpåAgderibådenæringsliv,offentligsektorogFoU-

sektor.

Enviktigdelavarbeidetvilværeengjennomgangognyvurderingavsatsingsområdene

forFoUiregionen.SammenmeddenoverordneteVINN-planprosessenskalrevisjonav

FoU-strategiogsåbidratilågisvarpåhvordanfylkeskommunenehartenktåvidereføre

strukturenesomerbyggetoppsomendelavVRI– VirkemidlerforregionalFoUog

innovasjon,etteratsisteVRIprogramperiodeavsluttesvedutgangenav2016.Revidert

FoU-strategiskalogsåleggevektpåenbedrerolleavklaringmellomdeulikeregionale

virkemidlerforFoU,særligmellomRegionaltforskningsfondAgderogVRIAgder.

ProsessenforrevisjonavFoU-strategiAgder ligneristorgrad prosessenmedrevisjon

avreiselivsstrategi.DetskallagesenegenrevidertFoU-strategi,plussatdeviktigste

elementenefradetarbeidetomhandlessometegetavsnittiVINN-planen.

TemagruppenFoUersamtidigarbeidsgruppensomskalutarbeideforslagtilrevidert

FoU-strategi. Temagruppenforeslåssammensattmedrepresentanterfrabegge

fylkeskommuner,UiA, Agderforskning,InnovasjonNorge,NHO,Sørlandetsykehus,og

flereFoU- ogoffentligeutviklingsaktører.

7. Informasjon,medvirkningogdialog

RegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskapingAgdervilhastatussom

regionalplanetterplan- ogbygningslovenogvilleggestilgrunnforkommunalogstatlig

planleggingogvirksomhetiregionen.Derforerdetviktigåivaretagodkommunikasjon

ogbredmedvirkningiplanprosessen.

Denforeslåtteorganiseringensombleskissertiforrigekapittelskalsikreatbåde

offentligsektor,privatnæringsliv,politikereogakademiainvolveresogfåretaktivt

eierskap iheleplanprosessen.

Detvilbliinformertomplanarbeidetpåfylkeskommunenesinenettsider,i

regionavisene,påRegionplanAgder2020sinnettside,ogpåFacebook.Itillegg

oppfordresalledeltakereideenkeltegruppeneåinformereisineegnekanaler. I

oppstarten avplanprosessenarrangeresdetenkonferansederdetinviteresbredt.

Side�39


13

Detvilværeviktigåholdefortløpendegoddialogmedregionrådogenkeltkommuner,

slikatarbeidetmedVINN-planenkan byggepådetstrategiskenæringsplanarbeidetsom

alleredeerutførtellererunderutførelseiengoddelkommunerogregionrådpåAgder.

DialogenvilogsåinnebæreåprøveåbegrenseegnemøteriVINN-planarbeidetgjennom

brukaveksisterendemøtearenaer,detvilsiatVINN-planenpresenteresogdiskuteresi

kommunestyrerogregionråd.

Itilleggønsker prosjektledelsenforVINN-planenåinvitereseg inntil møtermed

næringslivetsorganisasjonerognæringsklynger.

Genereltvildetværeet viktigprinsippforarbeidetåsealleredeigangsatteprosesser

regionalt/lokaltisammenhengmedVINN-planen.Dearenaersomalleredeerriggetfor

åivaretalokaleogregionaleprosessermåutnyttes.

Medvirkningsikresikkeminst gjennomformellhøringavbådeplanprogramog

planutkastjamførplan- ogbygningsloven. Ihøringsperiodenforplanenleggesdetopp

tilenegenhøringskonferanse.

8. Behovforutredninger

IarbeidetmedVINN-planenserenikkebehovåfålagetflerestoreanalyserog

rapportersomviserAgdersineutfordringer.Detforeliggerflereomfattendeogdelvis

heltnye rapportersomerrelevanteidennesammenhengogsomkanbrukessom

faktagrunnlagforplanarbeidet,ref.detsomeromtaltikapittel2.

Iarbeidetmedreiselivsstrategienserenimidlertidbehovforenoppdatertutredning,

fordieksisterendefaktagrunnlag omreiselivpåregionaltnivåansestilåværeforgamle.

DensistestoreringvirkningsanalysenpåreiselivsomblegjennomførtforAgdererf.eks.

snart10 årgammel.Nyeanalyservildanneetmyebedregrunnlagforfremtidige

investeringerpåreiseliv. Detvilgjøresetarbeidmedåinnhentenyereogrelevant

forskningoganalyserhossamarbeidspartnere(f.eks.Agderforskning)somskalbidratil

atinnholdetirevidertreiselivsstrategiholderhøykvalitet.

DetvurderesåfålagetennyutredningomverdiskapingspotensialerbasertpåAgder

sinenaturressurser.

Detleggesopptilatbehovetforytterligereutredninger avklaresideenkelte

plangruppene,tilpassettilgjengeligbudsjett.

Side�40


14

9. Fremdriftsplan

Januar-februar 2014:Førstedialogmøtermedkommuner,regionrådogandrelokaleogregionaleaktører

Mars2014:Formelloppstartavplanarbeidet.Planprogramleggesutpåhøringmedseksukersfrist

Mars-april2014:Høringutkasttilplanprogram

Mai2014:Behandlingavhøringsinnspillenetilplanprogram

Juni2014:Fastsettelseavplanprogrammetifylkestingene

August2014:Oppstartskonferanse,etablerendemøteriadministrativstyringsgruppe,prosjektgruppenogtemaarbeidsgruppene

September-desember 2014:

o Orienteringogdiskusjonomplaneni styrings- ogreferansegruppene

o Utarbeidelseavplanforslagiprosjektgruppenogtemagruppene

o Flereinnspills-arrangementer /strategisamlinger etterbehov

Januar2015:Sammenstilling avplanutkast

Februar2015:Politiskbehandlingavplanutkast.Planforslagleggesutpåhøringmedseksukersfrist

Mars-april2015:Høringplanutkast,inkl.høringskonferanse

Mai-juni2015:Behandlingavhøringsinnspillene tilplanen

Juni2015:Endeligvedtak/fastsettingavplanenifylkestingene

9.1FremdriftsplanrevisjonavFellesreiselivsstrategiforAust-AgderogVest-

Agder

Juni2014:Innhentingavrelevanteanalyserogforskningsrapporter

August2014:Produksjonavoppdatertfaktagrunnlag/situasjonsrapportforreiselivetpåAgder

September2014:Innpillskonferanse

September-desember2014:Prosessmøteri(utvidet)prosjektgruppe

Januar2015:Utarbeidingavstrategiutkast (høringsutkast)

Februar-april2015:Politiskbehandlingavstrategiutkastogoffentlighøring

Mai2015:Innarbeidingavhøringsinnspillene ogforslagtilendelig utkastreiselivsstrategi

Juni2015:Vedtakavrevidertreiselivsstrategiifylkestingene

Side�41


15

9.2FremdriftsplanrevisjonavForsknings- ogutviklingsstrategiforAgder

Juni 2014:Etableringavtemagruppen FoU

September 2014:FoU-innspillskonferanse isamarbeidmedRFFAgder

September-desember2014: MøteritemagruppenFoU

Januar2015:Utarbeidingavstrategiutkast(høringsutkast)

Februar-april2015:Politiskbehandlingavstrategiutkastogoffentlighøring

Mai2015:Behandling avhøringsinnspilleneogforslagtilendelig utkastrevidertFoU-strategi

Juni2015:Politiskbehandlingifylkeskommunaleutvalg/komiteerogvedtakavrevidertFoU-strategiifylkestingene

Side�42


16

10. Vedlegg

Politiskevedtak

PlanprogramforVINN-planenblefastsattavfylkestingeneiAust- ogVest-Agderden17.juni2017.

DettevarvedtaketiAust-Agderfylkeskommune:

1. PlanprogramforRegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskapingAgder2015-2030(VINNAgder)fastsettesmeddeendringenesomerforeslåttivedlagtnyttforslagtilplanprogram.

2. ArbeidetmedVINNAgderstartesoppihenholdtilfremdriftsplaneniplanprogrammet.Dettassiktepåatplanenvedtasavfylkestingeneijuni2015.

3. Fylkestingetgirfylkesutvalgetfullmakttilåtanødvendigestyringsbeslutningergjennomplanprosessen.

4. Fylkestingetgirfylkesrådmannenfullmakttilåsettesammendenadministrativestyringsgruppen,prosjektgruppenogtemagruppenejamførvedlagtforslagtilplanprogram.

VedtaketiVest-Agderfylkeskommune varlikelydendepådeførste4punktene.Itilleggbledetvedtatt etfemtepunkt:

5. Fylkestingetønskerenegentemagruppefor"Utdanningogkompetanse".Her børogsåfagskolenværerepresentert.

Forkortelser

AAFK:Aust-Agderfylkeskommune

VAF:Vest-Agderfylkeskommune

VINN-plan:AkronymforRegionalplanforinnovasjonogbærekraftigverdiskapingAgder (forVerdiskaping+Innovasjon).

Side�43


17

Litteratur ogreferanser

EntrepreneurshipandtheInnovationSystemoftheAgderRegion,Norway(OECD2009)

Forsknings- ogutviklingsstrategiforAgder (Aust- ogVest-Agderfylkeskommune,vedtatt2009)

FylkesmennenepåAgder(2013):"Opplæringsvinduet"

Innovasjon– organisasjon,region,politikk(red.B.Abelsen,A.Isaksen,S.-E.Jakobsen2013)

InternasjonalstrategiforAgder (Aust- ogVest-Agderfylkeskommune,vedtatt2012)

KompetanseutfordringerpåAgder (Agderforskning-rapportjanuar2014)

Krise,omstillingogvekst– enregionalanalyseavSørlandet (Agderforskning2013)

LandbruksmeldingforAust-Agder,vedtattavfylkestinget21.juni2012

Meld.St.9(2011-2012):MeldingtilStortinget.Landbruks- ogmatpolitikken.Velkommentilbords

Meld.St.13(2012-2013)TaheileNoregibruk.Distrikts- ogregionalpolitikken

NOU2011:3Kompetansearbeidsplasser– drivkraftforvekstihelelandet

NOU2012:9Energiutredningen– verdiskaping,forsyningssikkerhetogmiljø

Nærings- oghandelsdepartementet(2012):Regjeringensreiselivsstrategi.DestinasjonNorge.Nasjonalstrategiforreiselivsnæringen

Oslomanual. Themeasurementofscientificandtechnologicalactivities.Proposedguidelinesforcollectingandinterpretingtechnologicalinnovationdata(OECD)

RegionaltnæringsutviklingsprogramAust-AgderogVest-Agder2013-2014 (2013)

Reiselivsstrategi– FellesreiselivsstrategiforAust- ogVest-Agderfylkeskommune2006

ReportoftheWorldCommissiononEnvironmentandDevelopment:OurCommonFuture ("Brundtlandrapporten",1987)

St.meld.Nr.7(2008-2009)EtnyskapendeogbærekraftigNorge

St.meld.Nr.17(1998-99):Verdiskapingogmiljø– muligheterforskogsektoren(Skogmeldingen)

Sørlandetiverden– verdenpåSørlandet (Sørlandsutvalget2013)

SurtlivpådetblideSørland – HelseoglevekåriAgderfylkene (Agderforskning1993)

UtfordringerogmuligheterpåAgder– innspilltildiskusjonomregionalutviklingogregionalplanstrategi (Agderforskning2012)

Side�44


18

Vest-Agder:Regionaltbygdeutviklingsprogram,Strategierogmål2013– 2020(2013)VisitSørlandet- Omverdiskapingogmarkedsføring.HeleSørlandet- ettnettverk. InnstillingfraSørlandsutvalget forreiseliv(2008)

Womeninbusiness- Nettverk,vekst,innovasjon,Forskningsrapport2011

ØkonomiskevirkningeravreiselivforAust-AgderogVest-Agder,TransportøkonomiskInstitutt,2005

Side�45

Side�46

PS�141/14�Delegerte�saker

Side�47

PS�142/14�Drçfting/orienteringssaker

Side�48

Side�49

Side�50

Side�51

Side�52

Side�53

Side�54

Side�55

Side�56

Side�57

Side�58

Side�59

Side�60

Side�61

DR�10/14�Handlingsprogrammet�2015

DR�11/14�Alternativ�organisering�av�næringsarbeidet

Side�62

PS�143/14�Orientering�ymse�repr�/�utval

Saksmappenr: 2006/861-17 Arkiv: 000 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå

Saksframlegg

Setesdal Regionråd

Saksnummer Utval Møtedato

144/14 Setesdal Regionråd - Styre 24.11.2014

Setesdal Regionråd - Representantskapet

Møteplan 2015 - Setesdal Regionråd

Tilråding: Følgjande møtedatoar vert vedteke: Styremøte 21.01, 19.02, 18.03, 23.04, 20.05, 17.06, 19.08, 16.09, 21.10, 18.11 og 16.12 Representantskapsmøte 18.06 og 17.12

Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka

Alle styrer, råd og utval må ha ein møteplan.

2. Saksopplysningar Viser til vedlagte oversikt på møteplan i høve andre relevante møter.

3. Vurdering

Valle, den 14.11.2014 Signe Sollien Haugå dagleg leiar Vedlegg 1 Oversikt møteplan 2015 - Setesdal Regionråd mfl

Side�63

JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES

STYREMØTE REGIONRÅDET 21 19 18 23 29 17-18 15 21 18 16

REPRESENTANTSKAPSMØTE 17-18 16/17

RÅDMANNSMØTE 15 4 12 9 6 3 5 2 7 4 3

Bykle kommunestyre

E - H kommunestyre

Bygland kommunestyre

Valle kommunestyre

SETESDALSKONFERANSEN

SETESDALSTINGET

FYLKESTING 10,17,18 21,22,28 9,16 13,20 10 1,8

FYLKESUTVAL 3,1 10 14 5 2,23 8 6 3,24 15

SørlandstingetAgderkonferansen 22

KS strategikonf/fylkesmøteLVK 19-21

PSG 14,3 4 18,19,20 9,10,23 21,22 18,19 25 22,23,29,30 4,6,11,12,13,20,26,27

MED ATTERHALD OM EVT. ENDRINGAR UNDERVEGS

MØTEPLAN - SETESDAL REGIONRÅD - 2015

Side�64

Saksmappenr: 2007/617-31 Arkiv: 151 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå

Saksframlegg

Setesdal Regionråd



Framlegg til budsjett Setesdal regionråd 2015

Tilråding: Styret godkjenner framlegg til budsjett for 2015. Dette blir fremja som styret si innstilling til representantskapet.


Styret legg fram forslag til budsjett i tråd med vedtekter, og eigne styringsdokument for verksemda og regionen

2. Saksopplysningar

Budsjettet tek utgangspunkt i Utviklingsplan Setesdal 2020, og signal frå styret i høve prioriterte område / tema gjennom året. Ein legg til grunn at ein reknar med inntekter på nivå om lag som 2014.

3. Vurdering Dagleg leiar legg fram eit budsjettframlegg der den faste drifta blir som i dag- regulert for prisvekst. Budsjettet vidarefører arbeidet med riksveg 9 om lag som i 2014 med øyremerka avsetning til planleggings/utbyggingsfond og midlar til påverknadsarbeid. I tillegg har ein føreslege å øyremerke ressursar til mogleg støtteordning for mindre ladestasjonar/private aktørar i tråd med tidlegare styredrøfting. Styringssignala i høve vekting på næring og reiseliv er søkt ivareteke. I tillegg til auka ramma vesentleg til regionalt næringsarbeid gjennom næringskoordinator/apparat er det føreslege øyremerking til fleire regionalt viktige prosjekt som kan gi langsiktige ringeverknader. Ramma for regionalt næringsfond er redusert noko då løyvinga til dette og er redusert i 2014. Igangsette samarbeid og signal i høve vidareføring av samarbeidsavtaler og prosjekt er innarbeidd. Det regionale reiselivssamarbeidet blir vidareført i tråd med forpliktande avtale med Destinasjon Hovden. Likeeins bannerprosjekt, IP-soner mv. Samarbeidsavtale med KCK og norsk kulturarv gjeld og for 2015. Budsjettet har avgrensa rammer i høve utvikling av nye interkommunale samarbeid – gjennomgåing av organisasjonsmodellar mv. Det er føreslege eiga ramme for utgreiing av kommunereformrelatert arbeid. Kompetanse – kurs og distribuerte utdanningstilbod til distriktet er ein viktig strategi i høve å sikre kompetanse og kapasitet til det lokale marknaden både i privat og offentleg sektor. Ein har teke høgde for at Regionrådet må bere meirkostnadene ved slike studietilbod – og at ev igansetting av nye utdanningar har i seg forpliktande med-finansiering 3-4 år framover.

Side�65

Folketalsutvikling og demografisk utvikling er truleg hovudutfordring nr 1 i 2015. I tråd med styresignal er det sett av ei ramme til eit mobiliseringsprosjekt i høve ungdom/ unge vaksne – som p.t. ikkje er nærare definert i retning – demokrati og samfunnsutvikling eller tilbakeflytting eller anna. Det er nærliggjande å sjå føre seg å starte med å involvere målgruppa i å definere aktivitet og innhald. Valle, den 17.11.2014 Signe Sollien Haugå dagleg leiar Vedlegg 1 Årsbudsjett 2015 - SR

Side�66

Budsjett for Setesdal Regionråd 2015

RammebudsjettInntekter:Tilskot Bykle kommune -1 300 000Tilskot Valle kommune -1 300 000Tilskot Bygland kommune -1 300 000Tilskot Evje og Hornnes kommune -1 300 000 -5 200 000

Tilskot frå Aust-Agder fylke -700 000Avdrag på lån -41 000Renteinntekter -170 000 -911 000

Konsesjonskraftavtale -4 200 000 -4 200 000

Sum inntekter: -10 311 000

Kostnader:

Drift:Ordinær driftsramme 2 100 000 2 100 000

Interkommunalt samarbeid:Kommunereform m.m.-utgreiingar 421 250 000Eigarskap interkomm.samarb - relaterte kostn 422 36 000 286 000

Infrastruktur:Støtteordning private ladestasjonar 2015- 928 50 000RV9 - Planleggingsfond 603 1 000 000RV9 - påverknadsarbeid (fond) 604 300 000 1 350 000

NæringSetesdalskonferansen 620 250 000Visit Setesdal/Destinasjon Hovden 2014- 383 1 250 000Berekraftig reiseliv 384 50 000Landbruksposjekt-Norsk landbruksrådgjeving 2014- 385 150 000Friluftsliv og næringsprosjektstilling-DNT Sør 2014- 386 100 000Immateriell kulturarv-kulturnæringer Bygland 2014- 387 400 000Næringsapparat - koordinator - 2 000 000Regionalt næringsfond RNF 003 900 000Styrestipend 2015 423 100 000 5 200 000

FOU (forsking og utvikling:Desentralisert lærarutdanning 2013-2017 064 25 000Desentralisert sjukepleiarutdanning 2012-2015 065 150 000Desentralisert sjukepleiarutdanning 2015-2018 059 100 000Desentralisert ingeniørutdanning 2015- 058 100 000Studiesenteret 922 50 000Kurs og Etter- og vidareutdanning (EVU) 392 100 000 525 000

0Ymse satsingar og prosjekt:Ungdom og folketalsutvikling 2015- 420 250 000Fellestiltak reiseliv inkl. IP-soner 2014- 710 500 000KCK - Corlorline Setesdal Tour 076 100 000 850 000

Sum kostander 10 311 000

Budsjettbalanse 0

2015

Side�67

Saksmappenr: 2009/444-145 Arkiv: U64 Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå

Saksframlegg

Setesdal Regionråd



Prosessplan - reiselivsstrategi Setedal

Tilråding: Styret vedtek å sette i gong arbeid med Reiselivsstrategi for Setesdal som skissert.

Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka Fylkeskommunane i Agder har sett i gong arbeid med eit arbeid med strategisk næringsplan (Verdiskaping og innovasjon) – og innunder den eit arbeid med Reiselivsstrategi for Agder. Ein ser trong for at Setesdal gjer tilsvarande arbeid for å kunne definere og konkretisere strategiar for vidare utvikling av regionen som reisemål - både for eigennytte – men og for å kunne spele inn forankra ønskje til Agder-arbeidet. Reiselivsstrategien vår vil tilsvarande vere tenkt som ein temaplan til arbeidet med strategisk næringsplan for Setesdal.

2. Saksopplysningar Styret er tidlegare førebudd på at ein hadde intensjonar om å sette i gong eit slikt arbeid. Prosjektskissa (arbeidsnotatet) er og forankra i Destinasjon Hovden/ Visit Setesdal.

3. Vurdering Dagleg leiar tilrår at vi legg opp til ein «lettbeint» strategiprosess, med involvering av lokalt reiseliv i inntil to temamøte – ved oppstart og ved utsjekk av utkast til dokument – og at ein nyttar ein ekstern prosessleiar/skrivar av dokumentet. Ein legg til grunn at arbeidet kan føregå innafor ramma av godkjent budsjett og ledig ramme. Valle, den 17.11.2014 Signe Sollien Haugå dagleg leiar Vedlegg 1 Arbeidsnotat- reiseliv

Side�68

Side�69

Reiselivsstrategi Setesdal

Bakgrunn:

Det er igangsatt regionalt planarbeid for felles næring og reiseliv gjennom fylkeskommunane i Agder.

Regionrådet har teke initiativ til å køyre ein parallell og samordna prosess for utfylle og konkretisere

Setesdal både som innspelspart og for å finne ut kva og korleis vi strategisk bør arbeide med vidare

utvikling av Setesdal som attraktivt reisemål framover. Som i nemnte planarbeid står ; innovasjon,

berekraft og verdiskaping som sentrale stikkord. Det er avklåra med styret i Destinasjon Hovden at

den arbeidet med reiselivsstrategi for Setesdal blir føreslege gjennomført av Regionrådet og

Destinasjon Hovden/Visit Setesdal.

Prosessplan/ planprogram:

Ein vil legge fram for styret i Setesdal regionråd framlegg til prosess.

Reiselivsstrategien bør medverke til auka medvit i høve tyding og verdiskapingspotensial som

turismen representerer. Ein vil og sette fokus på reiseliv som viktig næringsgrein i Setesdal – og

korleis ein kan få til auka lønsemd og samhandling og styrkt robustheit for næringslivet samla.

Planen er tenkt innarbeid som eit tema i tilsvarande regional strategisk næringsplan for Setesdal.

Føremål med planarbeidet:

Reiselivsstrategien skal fastsette overordna mål for utviklinga av Setesdal som reisemål.

Planen skal vere eit strategisk plandokument for reiselivsutvikling i Setesdal.

Reiselivsstrategien skal definere og føreslå korleis ein skal arbeide for å styrke reisemålet sin posisjon

og optimalisere at regionen sitt potensial som aktivum for landsdelen. Det kan vere gjennom

fokusering av strategiske satsingar som kan komplettere, supplere og understøtter felles

reiselivsstrategi for Agder.

Reiselivsstrategien skal danne fundament for samhandling internt og eksternt.

Og han vil vere retningsgjevande for prioritering av regionale virkemiddel framover.

Intensjonen er og legge grunnlag for framtidig produkt og innhaldsutvikling som kan fornye og

forsterke merkevara «Setesdal – Noreg tett på!»

Ein legg opp til prosessrelaterte mål om å styrke samhandlinga – og gjennom det auka

konkurransekraft og berekraft og utløysing av synergiar i samhandling mellom private og offentlege

aktørar. - Og han skal ha i seg resultat og handlingsorientering – gjennom at ein ser føre seg at det

skal lagast handlingsprogram og tiltak for å operasjonalisere strategiane framover som skal målast i

nytte og effekt framover. Prosessen skal og samle tilfang og signal for formidling vidare til prosessen

med Reiselivsstrategi for Agder.

Ein legg og til grunn at strukturdebatten i hovudsak hører heime i andre fora og at den ikkje skal ha

særleg fokus i denne prosessen.

Side�70

Organisering

Prosjekteigar: Setesdal regionråd v/ styret + Destinasjon Hovden/Visit Setesdal v/ styret

Administrativ styringsgruppe:

Visit Setesdal – dgl.l.

SR – dgl. + RM (1)

AAFK (1)

NHO (1)

Innovasjon N.(1)

Prosjektgruppe / inviterte til seminar t.d.:

Reiselivsverksemder

Reiselivssamarbeida/ org. i Setesdal (styrerepr./dgl.l)

Attraksjonar / opplevingsaktørar

Næringskoordinator SR

UIA - Reiseliv

Innoventus

DNT Sør

Colorline DK / Fjordline

Setesdal bilruter / Konkurrenten

….

Side�71

Milepelar/ prosessplan- framdrift

24. nov. Forankring – styrehandsaming Setesdal regionråd

Organisering - formalisering

Utarbeiding underlagsdokument – fakta mv.

Des. 2014 Varsling og informasjon

Jan. 2015 Oppstart- og innspelsseminar med reiselivsnæring m.fl.

1.halvår 2015 Skrivearbeid – reiselivsstrategi – prosjektgruppe /prosessleiar

Utkast til drøfting – styringsgruppe

Innspel og sluttføringsseminar

Handsaming av høyringsutkast - styringsgruppa

Forankring – prosjekteigar – vedtak om høyring

Integrering av vidare prosess i høve framdrifta til Reiselivsstrategi Agder

Side�72

Saksmappenr: 2014/5-11 Arkiv: Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå

Saksframlegg

Setesdal Regionråd



Kommunereforma - utgreiingar og vidare prosess

Tilråding: Styret sluttar seg framlegg til prosess som skissert. Kommunestyra blir bedt om å gi styret i Regionrådet mandat til å arbeide vidare med strukturutgreiing og spegelmelding/moglegheitsstudie som omfattar ulike alternativ med kommunane i Setesdal. Utgreiingsarbeidet vil berre omfatte dei som ønskjer å delta. Styret ber og om fullmakt til å justere prosess og mandat undervegs ved trong for det. Kommunane forpliktar seg til å ikkje fatte vedtak om kommunesamanslutning før utgreiingane er handsama av alle kommunane. Utgreiingsarbeidet blir finansiert med kr 250.000,- frå Regionrådet si ramme og 50.000,- pr. kommune - av løyvinga frå Fylkesmannen til dei respektive kommunar. Ramma skal gå til dekking av ekstern kompetanse, utlegg til prosessgjennomføring osb.


Styret la føringar for felles arbeid med kommunereforma i februar 2014. Kommunereform var tema på Setesdalstinget (felles kommunestyre) i juni 2014. Representantskapet drøfta og gjorde framlegg om tinging av ei moglegheitsstudie / spegelmelding som skulle supplere kommunestrukturutgreiingane som kommunane ville vurdere deltaking i individuelt. Vidare arbeid og kva rolle Regionrådet ev skal ta framover var drøfta i styremøte 17.09 og i styremøte ..oktober. og Leiv Rygg tok til orde for å kombinere både utgreiing av kommunestruktur og moglegheitsstudie, og konkretiserte det som eit notat som følgjer saka. Saka vart utsett Det har sidan vore studietur til Danmark for kommunane i lag med Fylkesmannen i Aust-Agder – og kommunereforma har vore tema på Fylkesmannsmøtet med kommunane i Aust-Agder. Kommunane i Setesdal har gjennomført sonderingsrundar med kva alternativ for samarbeid/samanslutningar dei kan sjå føre seg - men førebels ikkje vedteke oppstart av utgreiingsarbeid for konkrete alternativ(?). Ein har og hatt sideblikk på prosess-skildringa som Knutepunkt Sørlandet har lagt opp til med sine kommunar.

2. Saksopplysningar

Nytt saksframlegg byggjer på nemnte saker og signal frå drøftingar sidan førre styremøte.

Side�73

3. Vurdering

Ein legg ikkje opp til særskilde vurderingar utover å konkretiser ein revidert prosess som følgjer: Føremål – avgjerdsgrunnlag: Kommunereforma har sett seg og framdrifta og tidsvindauget til å gjennomføre lokale prosessar og føreslå lokalt tilpassa løysingar er avgrensa. Det er såleis viktig å få lagt fram eit arbeid som gir kommunane best mogleg grunnlag for å ta stilling og avgjerd i høve framtidig kommunestruktur. Utgangpunkt / føresetnader: Ein legg og til grunn at det skal vere brei oppgåveportefølgja og statleg rammestyring til kommunane framover. Strukturutgreiinga og moglegheitsstudie må ha Vabo-utvalet sine kriteria i botn som føring/premiss for drøfting av moglegheiter og konsekvensar :

- Tilstrekkeleg kapasitet - Relevant kompetanse - Tilstrekkeleg distanse - Effektiv tenesteproduksjon - Økonomisk soliditet - Valfridom - Funksjonelle samfunnsutviklingsområde - Høg politisk deltaking - Lokal politisk styring - Lokal identitet I innleiande drøftingar i Setesdal har ein særleg fokusert kriteria/ parametrar som demokrati ( representasjon/ involvering), nærheit (tenester), kompetanse / kvalitet, økonomi, robustheit/sårbarheit. Mandat: Setesdal regionråd får ansvar for å førestå kommunestrukturutgreiing og moglegheitsstudie/spegelmelding på vegne av deltakande kommunar i Setesdal regionråd. Rolle og avgrensing: Kommunestrukturutgreiing: Ein oppfattar at det er aktuelt at Regionrådet går inn i ei rolle som prosjekteigar for utgreiingsarbeid for både kommunestruktur og modellar som omfattar ein, fleire eller alle dei samarbeidande kommunane i Setesdal. Kommunestruktur utgreiingar med andre konstellasjonar (med kommunar i og utanfor regionen) kan føregå i regi av desse - parallelt og uavhengig av Regionrådsarbeidet. Spegelmelding/ moglegheitsstudie: Vidare at ein utarbeider ei avgrensa spegelmelding/moglegheitsstudie som ser på fordeler og ulemper ved dei ulike alternativa. Studien kan omfatte kommunane som organisasjon – men og utvida samfunnsperspektiv, ref. tinginga frå representantskapet i juni 2014 og styresak okt 2014. Metode: Ein føreslær at arbeidet blir utført som «ekspertutgreiing» - der ekstern kompetanse blir engasjert til å kartlegge, modellere og utgreie aktuelle modellar og tilhøyrande drøfting av påreknelege verknader og moglegheiter. Ein ser føre seg at det vil vere aktuelt med både kvalitative og kvanitative delar – og høve til dokumentinnsamling/intervju, samt møte med oppdragsgjevar og andre under vegs - fram mot ei framlegging og brei politisk verkstad. Organisering: Prosjekteigar: Setesdal regionråd Styringsgruppe: Styret i SR Administrativ prosjektgruppe: Rådmannsgruppa + fylkesrådmannen og dagleg leiar Prosjektansvarleg: dagleg leiar

Side�74

Framdrift november 2014: Styrehandsaming skisse + mandat nov-des Kommunestyrehandsaming - fullmakt desember 2014: Tilbodshenting – ekspertutgreiing + tema på representantskapmøte 17.des des – mars 2015 Utgreiingsfase april 2015 Innspelsmøte - drøfting –prosjektgruppe Presentasjon og drøfting - styringsgruppa mai 2015 Presentasjon og drøfting - tillitsvalde Revidert rapportutkast juni Innspelsmøte – drøfting styret SR Setesdalsting- felles kommunestyre: med rapportframlegging + ekspertpanel – politisk drøfting haust 2015 Lokal handsaming – innbyggjarhøyring osb. Vidare individuell og ev samordna prosess blir vurdert etter kvart. Oppsummering Dagleg leiar tilrår at arbeidet blir sett i gang på dette grunnlag og at ein innhentar alternative tilbod på oppdragsutføring innafor «fast-pris». Vidare at prosjektgruppa får i oppdrag å spisse mandat og avgrense oppdraget med bakgrunn i styredrøftinga 24.nov 2014.

Valle, den 17.11.2014 Signe Sollien Haugå dagleg leiar

Vedlegg 1 Kommunereformarbeidet 2 Kommunereform - spegelmelding og konkret samanslåing 3 Spegelmelding - moglegheitsstudie - Kommunereforma og

Setesdal 4 Særutskrift - Innleiande drøfting - Kommunereforma og Setesdal

Side�75

Side�76

Noko i denne retning kan eg tenkje meg å leggje fram for Bygland kommunestyre – og det kan

kanskje vere eit utgangspunkt for oss alle?

Spegelmelding - moglegheitsstudie - Kommunereforma og Setesdal

Tilråding:

Bygland kommunestyre slutter seg til at Setesdal regionråd arbeider vidare med kommunereforma

slik:

Spegelmelding – moglegheitsstudie - etter prosess som skissert i vedlagte regionrådssak.

Regionrådet får også mandat til å greie ut fordeler og ulemper ved å slå saman kommunane i

Setesdal Regionråd. Ulike alternativ mellom kommunane bør utgreiiast i tillegg til ei

samanslåing av alle. Iveland kommune, som er medeigar i fleire felles selskap i lag med

kommunane i SR, bør bli spurt om dei ønskjer å ta del i slik utgreiing.

Arbeidet med spegelmeldinga bør ta til straks, slik det er skissert. Utgreiing av konkrete

samanslåingsalternativ bør starte våren 2015, då stortinget venteleg vil avklåre kva nye oppgåver

kommunane skal ivareta.

Saksutgreiing:

Vedlagt er sak til regionrådet som vart utsett i møtet 22.10.14. Ut frå drøftingane i regionrådsmøtet

var det klårt at kommunane hadde ulike forventningar til regionrådet si rolle i høve

kommunereformarbeidet, og ein fann det naturleg at regionrådet venta med å handsama saka til det

var gjort drøftingar i kvar kommune.

Det er mogleg og formålstenleg å ta konkret utgreiing av samanslåing medlemskommunane i mellom

med i mandatet til SR. Det er ikkje ønskjeleg med utgreiing i regionrådsregi for alternativ som

omfattar enkelte eller nokre kommunar i SR med ein eller fleire kommunar som ikkje er med i SR.

Slike utgreiingar må dei kommunane som er med på dei stå for. Iveland vert invitert med på utgreiing

i SR sin regi på grunn av deira medeigarskap i AS og IKS-ar.

I høve framdrift bør arbeidet med spegelmelding starte raskt. Dette arbeidet vil ein sjølvsagt dra

nytte av i konkret samanslåingsutgreiing. Det siste bør ein vente med, sidan eventuelle nye oppgåver

til kommunane kan leggje sterke føringar for kva slag alternativ som er aktuelle.

For ordens skuld: Med slikt vedtak gjev kommunestyret mandat til regionrådet om å utgreie,

mandatet er avgrensa til det.

Vedlegg:

Sak til regionrådet med vedlegg.

Side�77


Saksframlegg

Setesdal Regionråd


Setesdal Regionråd - Styre

Spegelmelding - moglegheitsstudie - Kommunereforma og

Setesdal

Tilråding: Styret godkjenner framlegg til prosess som skissert.

Saksutgreiing: 1. Bakgrunn for saka Styret handsama sak om innleiande drøfting til kommunereformen i februar 2014. Kommunereforma var så tema for felles kommunestyremøte / Setesdalstinget 18.06.2014. Frå forslagsstillar i Setesdalstinget vart det understreka ønskje om fokus på nærheit i tenesteproduksjon og demokrati. Representantskapen bad styret gå vidare med spegelmelding/ konsekvensutgreiing parallelt med prosessane som staten og fylkesmannen, jf saksopplysingane nedanfor. Representantskapet drøfta aktuelle oppfølgingspunkt frå Setesdalstinget m.a. - Utgreiing 3-5 kommunar som del av Fylkesmannsprosess - Spegelmelding/ Konsekvensutgreiing - i regi av SR inkl. forbetring av interkommunale samarbeid. - Status- kartlegging – at den kunne føregå kommunevis/ ev felles - Definering av tenester/ kjerneoppgåver/ mandat – kommunevis- regionalt - Kommuneøkonomi – kraftkommuneinntekter- nasjonal utfordring – vidare drøfting via KS/ LVK /

USS Ein var samde om at fellesarbeid ikkje skulle binde opp einskildkommunar.

2. Saksopplysningar Representantskapet - 18.06.2014, sak 5/14, vedtak:

«Representantskapet ber styret drøfte og konkretisere vidare arbeid med utgangspunkt i momentlista frå representantskapsmøtet.»

Framlegget vart samrøystes vedteke. I styremøtet 17.09.2014 vart styret introudsert til stikkord om måtar å organisere eit slikt prosjekt og å arbeide ut ein prosess med ekspertutgreiing – og ev ekspertpanel som grunnlag for vidare politiske drøftingar. Saka er sidan drøfta og forankra i Rådmannsutvalet. Saksframlegget har hatt sideblikk på spegelmeldinga som følgde strategiarbeidet ved Sørlandet sjukehus og idear frå Tankesmie ved Distriktssenteret i Steinkjer.

Side�78

Ein har prøvd å finne ei tenleg form utan for stor grad av overlapp med Kommunereform arbeidet som Fylkesmannen gjennomfører i samarbeid med kommunane, og at dette heller skal bli eit supplerande arbeid i høve dette.

3. Vurdering Kommunereforma har tempo og ein framdriftsplan som tilseier at andre prosessar må raskt for å ev å frambringe anna relevant kunnskapsgrunnlag ved sida som samstundes er konkret i høve Setesdal – og som kan vere omsyn og faktorar å halde fram i kommunestrukturdrøftingane. Regjeringa sitt ekspertutval er bedt om å greie ut prisnipp og kriteria for ny kommunestruktur som skal ivareta kommunane sine fire funksjonar som: - Demokratisk arena - Tenesteytar - Samfunnsutviklar - Myndigheitsutøvar Prosessane som er sett i gong frå nasjonalt hald har føringar og virkemiddel i høve utgreiingar og informasjon/involvering av innbyggjarane som opptakt til ev vedtak om samanslåing. Kommunal- og Moderniseringsdepartementet har utvikla verkty som tek opp faktorarar som befolkning og demografi, sysselsetting (privat og offentleg), næringssamansetning og pendling, kommuneøkonomi mv. – som og kan nyttast aktivt for å framskrive situasjonar i dette arbeidet. Samfunnsmessige verknader Ein oppfattar at Kommunereforma er ein strukturdebatt langt meir enn ein innhalds- og verdidebatt om kva kommunane skal vere i framtida. - Og primært ein debatt isolert på «kommunal drift» og kommune med organisasjonsform slik ein kjenner den i dag. Det er lagt opp til at oppgåver på regionnivået ikkje skal drøftast – og følgjeleg heller ikkje konsekvensane for samfunnet rundt på individ eller organisasjonsnivå som vil bli influert av den strukturen ein måtte lande på. Ein moglegheitsstudie bør femne om sideverknadene for lokalsamfunn mv. Modell-tenkjing: Slik ein ser det kan det vere av interesse å arbeide med t.d. 3 modellar og konsekvensane av desse: - «Småkommune»-modell - «Storkommune»-modell - Hybrid-modell – generalist og spesialistkommune – ev. med supplement av interkommunalt

samarbeid / private tenesteleverandørar.

Avgjerande faktorar for distriktsutfordringa – og samla samfunnsutvikling er rammevilkåra / nasjonal politikk. Det er relevant å vite om målet om busetting i heile landet skal vidareførast eller avviklast, om ein skal «levere» levande lokalsamfunn - berekraftig folketalsutvikling – og om det er ei nedre kritisk grense i høve distriktskommunane. I studien må ein sette slike føresetnader. I distrikt med utfordringar i sær på folketal, demografi og næringsutvikling er omstillingsevne og utviklingskapasitet framover umåteleg viktig - og eit element som ein meiner bør vere del av ein moglegheitsstudie – sjølv om tenestene ikkje er «lovpålagte» p.t. I tankesmia i Distriktssenterregi var ein innom trongen for å tenkje differensierte modellar – og at verkty må vere eigna i høve utfordringa eller definerte utviklingsmål/kriteria. Døme: «Dersom målet var berekraftig folketalsutvikling – korleis ville ein organisere seg for å få det til?» - Vil svaret då vere kommunesamanslutning eller samarbeid mellom eksisterande kommunar eller gjennom andre samarbeidskonstellasjonar? I yttarste konsekvens kan ein og sjå føre seg at det er statleg kravsspesifikasjon og rammestyring – og at kommunane som organisasjon kan reduserast ned til eit lokalt «bestillerorgan» for tenestekjøp. Modell og verknader må kunne ta høgde for og drøfte ev. radikale endringar. Kriteria frå Vabo-utvalet (2014) fokuserte på :

Tilstrekkeleg kapasitet

Relevant kompetanse

Tilstrekkeleg distanse

Effektiv tenesteproduksjon

Økonomisk soliditet

Valfridom

Funksjonelle samfunnsutviklingsområde

Side�79

Høg politisk deltaking

Lokal politisk styring

Lokal identitet Ein la og til grunn at det skal vere brei oppgåveportefølgje og statleg rammestyring til kommunane framover. Ei moglegheitsstudie må ha desse kriteria i botn som føring/premiss for drøfting av moglegheiter og konsekvensar. I innleiande drøftingar i Setesdal har ein særleg fokusert kriteria/ parametrar som demokrati ( representasjon/ involvering), nærheit (tenester), kompetanse / kvalitet, økonomi, robustheit/sårbarheit. Oppdraget bør omfatta både tilhøve og verknader ein kan prissette (investeringar og driftskostnader, personal-, produksjonskostnad for tenester, og indirekte kostnader (samfunnskostnader kostnader/nytteeffektar for dei som har tilgrensande aktivitet/samarbeid – og på individnivå) Studien bør og kunne skilder ikkje –kostnadssette konsekvensar og verknader, t.d. tilhøyre/ tryggleik, identitet, og omstillingskostnader. Mandat og avgrensing av oppdrag: Overordna tilnærming / mandatet bør slike ein ser det ha som utgangspunkt - å bidra til å finne optimale løysingar og modellar og verkty med siktemål for politisk drøftingar om:

Korleis sikre berekraftig samfunnsutvikling i Setesdal? Konkrete analyseområde / tema må truleg avgrensast og at ein vel ut nokre «case» for å illustrere tematikk / ulike politikk/tenesteområde.- Ein bør og drøfte om det bør vere ein nærare definert tids- planhorisont i avgrensinga av arbeidet. Metode: Mogleheitsstudien blir tilrådd utarbeidd som ei «ekspertutgreiing» - der ekstern kompetanse blir engasjert til å kartlegge, modellere og utgreie aktuelle modellar og tilhøyrande drøfting av påreknelege verknader og moglegheiter. Ein ser føre seg at det vil vere aktuelt med både kvalitative og kvanitative delar – og høve til dokumentinnsamling/intervju, samt møte med oppdragsgjevar og andre under vegs - fram mot ei framlegging og brei politisk verkstad. Kostnad / finansiering: Ein føreslær at arbeidet får ei økonomisk ramme på 200 `i 2014 (budsjett) og inntil 200` i 2015 til eksterne tenester + 100` til Setesdalsting/ dagsseminar ved framlegging av arbeidet. Organisering:

Prosjekteigar / styringsgruppe: styret i SR

Adm. prosjektgruppe: Rådmannsgruppa + fylkesrådmannen og dagleg leiar

PA: dagleg leiar Framdrift 2014-2015

okt: styrehandsaming skisse + mandat

nov: tinging - ekspertutgreiing

des – mars: utgreiingsfase

april - innspelsmøte - drøfting –prosjektgruppe

mai innspelsmøte – drøfting styret SR

juni: dagseminar: rapportframlegging + ekspertpanel – politisk drøfting.

Dagleg leiar tilrår at arbeidet blir sett i gang på dette grunnlag og at ein innhentar alternative tilbod på oppdragsutføring innafor «fast-pris». Vidare at prosjektgruppa får i oppdrag å spisse mandat og avgrense oppdraget med sideblikk på drøftingane i styremøte 22.okt 2014.

Valle, den 13.10.2014 Signe Sollien Haugå dagleg leiar

Side�80

Vedlegg 1 Særutskrift - Innleiande drøfting - Kommunereforma og

Setesdal

Side�81


Saksframlegg

Setesdal Regionråd



Innleiande drøfting - Kommunereforma og Setesdal

Tilråding: Styret ber styreleiar, nesteleiar og dagleg leiar om å utarbeide framlegg til program til felles kommunestyre / Setesdalsting i mai - med Kommunereforma som eit hovudtema.

Saksprotokoll i Setesdal Regionråd - Styre - 26.02.2014

Handsaming: Framlegg frå styreleiar: Som tilrådinga med følgjande endring: Styret ber styreleiar, nesteleiar og dagleg leiar om å utarbeide framlegg til program til felles kommunestyre / Setesdalsting i mai - med Kommunereforma som eit tema. Framlegget vart samrøystes vedteke. Vedtak: Styret ber styreleiar, nesteleiar og dagleg leiar om å utarbeide framlegg til program til felles kommunestyre / Setesdalsting i mai - med Kommunereforma som eit tema.


Styret i Setesdal regionråd bad i styremøte 21. januar 2014 om at det vart lagt fram ein sak til

drøfting om Kommunereforma i påfølgjande møte. Regionen var og godt representert i

konferanse om temaet 22.-23 jan som opptakt til vidare drøfting og for å få kunnskap i høve

temaet.

2. Saksopplysningar

Kommunereforma: Regjeringa har signalisert at dei ønskjer å redusere talet på kommunar i Noreg. Kommunal og regionaldepartementet legg fortløpande ut stoff i høve temaet og korleis dei vil legge til rette for lokale prosessar for å kome fram til den framtidige strukturen. I dette ligg at ein implisitt må drøfte både innhald og tenester (oppgåver), geografi – og kva rolle ein ser føre seg at kommunane skal framover – t.d. i høve å understøtte busettingsmønster v.s.

Side�82

spegling av sentralisering. Bakanforliggjande grunntankar om trong for stateleg styring vs lokalt sjølvstyre vil vere førande for utviklinga av framtidig tenestetilbod og kommunestruktur. Regjeringsplattforma og politikk i høve kommunane: Partia som samla seg om “Sundvollen-avtala” – plattforma for ny regjering hausten 2014. Dei var samde om at dei ønskja færre, større og “meir robuste” kommunar. …”Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF). (…) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner” Nokre signal og føringar p.t.: Regjeringspartnarane var ikkje samde om kor sterk grad av tvang ein skulle nytte for å få fortgang i restruktureringa og reforma. Medan både Høgre og Framstegspartiet vil fjerne fylkeskommunen – er dei to andre partia (Venstre og Kristeleg folkeparti) i mot det – men opne for færre og større kommunar. “Robustheit” blir gjerne kopla til kompetanse og kapasitet – og nye omgrep som spesialistkommunar er kome opp i drøftingane. I forlenginga av dette kan ein og sjå føre seg ei samla forvaltingsreform som munnar ut i større – regionkommunar – og desentralisering av oppgåver og ansvarsområde frå regionalnivået og større grad av sjølvstyre i dei nye einingane. Samstundes kan det vere naturleg å sjå på grensejusteringar i høve inndelinga i dag for å få naturlege avgrensingar av ei ny inndeling. Regjeringa har signalisert at ein vil følgje frivillig line og spelt ut incentiv og ordningar for at kommunane skal vere med og føreslå endringar. Ekspertutval: Regjeringa har oppnemnt eit ekspertutval for å greie ut prinsipp og kriteria for ny kommuneinndeling. Kriteria skal ivareta kommunane sine fire funksjonar som: • demokratisk arena • tenestytar • samfunnsutviklar • myndigheitsutøvar Utvalet er bedt om å legger fram to delutgreiingar – den første innan 24.mars 2014 – og den andre innan 1.desember 2014. (Mandat - sjå vedlegg) Informasjon om incentiv-ordningar osb følgjer bakanfor.

3. Vurdering

Kommunereforma og Setesdal:

Kommunereforma handlar både om dagens oppgåver og tenester til innbyggjarane – men det kan og

omhandle framtidig rolleutvikling, kva tenester og oppdrag kommunane skal ha i høve

samfunnsutvikling – innovasjon og berekraft på vegne av landsdel – eller nasjonen. Vidare kan

reforma vere ein strategi eller eit verkty i statleg dirskurs og retningskifte – t.d. i høve sentralisering,

effektivisering, spesialisering, berekraft, areal og ressursforvalting, busettingsmål osb.

Kor aktivt ein skal gå inn i kommunereform- debatten er ei strategisk og politisk vurdering og

avgjerd.

Kommunane blir i første omgang utfordra til å ta stilling til å setje i gong utgreiingar kvar for seg eller

i lag med fleire. - Om Regionrådet skal vere arena for samråding og drøfting kan og vere naturleg å

drøfte no i tidleg fase.

Side�83

Det er usikkert kor raskt kommunereforma vil finne si form – og korleis kommunane i Setesdal vil

vere best tente med å agere. Men – det kan vere av interesse å kartlegge eigen ståstad, drive

kunnskaps- og informasjonsformidling og avdekke interessa for å ev å arbeide vidare med temaet.

Ein kan sjå føre seg alternative strategiar for ev aktiv påverknad av «samfunnsoppdraget»

kommunane har i høve eigne innbyggjarar og kva som ein ventar vil tene dei best over tid.

Kommunane i Setesdal kan og velje ulike strategiar i høve kva ein meiner er tenleg framdrift. Ein kan

velje å vente på ein meir «endeleg» stateleg politikk og rammekrav og «utteikning» av ny

kommuneinndeling før lokal tilpassing, eller om ein vil starte med å kartlegge og førebu drøftingar

for å ha ei meir aktiv rolle i utforminga og grunngjeving for framlegg til løysingar i regionen

Intensjonen no kan vere å avklåre om ein skal søke løyving til å greie ut noko i vår region – og kva drøftinga skal avklåre.

Side�84

I dette ligg at ein implisitt må drøfte både innhald og tenester , geografi – og kva rolle ein ser føre

seg at kommunane skal framover og korleis ein kan legge til rette for å trygge både kompetanse og

kapasitet , jf. krav om meir «robustheit». Vidar at ein kan sondere interessa for vidare drøftingar

lokalt /regionalt.

I tillegg til alternative strategiar vil det og vere tenleg å sjå på konsekvensar av ulike modellar – og

slik medverke til informasjon og «folkeopplysing» som opptakt til ei pårekneleg innbyggjarhøyring i

valperioden.

Aktuell tilnærmingar – frå status quo til framtidsbilete:

Gjennom ulike faser og milepelar som grunnlag for avgjerd om ein ønskjer å gå vidare i ein prosess.

Kommunane kan velje å avvente heile reforma eller velje å sjå nærare på alternative strategiar og

grad av påtrykk for å påverke eigen framtid. Dvs alt i frå å ikkje føretake seg noko til t.d.å setje i gang

eit pilotprosjekt “Case Setesdal” og utvikle ulike framtidsbilete som både kan danne grunnlag for

lokale/regionale og nasjonale drøftingar framover. Ulike scenario kan vere:

• Status Quo – 4 noverande kommunar

• Færre og større kommunar i Setesdal - inkludert ev. grensejusteringar

• Spesialist og generalist-kombinasjon (t.d. Kristiansand + Setesdal (1, 2 eller fleire

lokalkommunar)

• Interkommunalt samarbeid / ein forsterka Regionkommune Setesdal (med framtidig

desentraliserte oppgåver frå regionalt nivå)

• “Nyskapingsmodell” - Utgangspunkt i mål om kva tenester ein vil tilby i framtida - utvikling

av t.d. meir “autonome regionar” /konstellasjonar etter europeiske modellar – jf. Italia – eller

pilotsatsinga Valdres natur- og kulturpark

1.2 Nøktern - stegvis tilnærming og utsjekk i høve kommunevise drøftingar

Ein måte å arbeide med temaet på framover er å legge opp ein stegvis prosess med høve til

samråding og koordinering mellom kommunane. Og undervegs å greie ut kva som framover vil

vere mest tenleg for innbyggjarane i kommunane i Setesdal. I dette ligg at ein rår til å fokusere

oppgåver og tenester ( framfor struktur).

Fase 0 : Forstudie – kommunereform

I « fase 0» kan ein avklåre om kommunane vil ta ei aktiv rolle i kommunereform-drøftingane

gjennom å påverke og føreslå sjølve – eller om ein vil vente på meir haldfast nasjonal politikk og

statlege føringar/grep.

1. Informasjon og involvering – felles kommunestyre /Setesdalsting – mai 2014

2. Utsjekk av interesse og forankring av ev initiativ til å drøfte reforma vidare i lokalt/regionalt

perspektiv – Plenumsdrøfting Setesdalstinget + ev. kommunevise drøftingar - juni 2014

3. Oppsummering – styret/ representantskap Setesdal regionråd – juni 2014

Side�85

Fase 1: Forprosjekt – kommunereform

I «fase 1» (forstudie) kan ein t.d. drøfte alternative strategiar i høve eit ev forprosjekt – med aktuelle

premiss/ føringar frå dei ulike kommunane – og skisse til prosess osb.

• Mandat - prosess

• Alternative strategiar – tema og føringar/premissar for utgreiingar

• Forankring og involvering – kommunestyrenivå

• Utgreiing – eksternt kompetansemiljø

• Innbyggjarinvolvering - høyring

• Politisk handsaming

• Konkludering - ev vidare prosess – framlegg endra kommunestruktur

Fase 2 Hovudprosjekt

• Formell gang for eventuelle kommunevis grensejusteringar / kommunevise initativ til

samanslåingsprosessar – jf nasjonalt regelverk.

Oppsummering og tilråding:

I samråd med rådmennene tilrår ein å starte arbeidet med å sette Kommunereforma som tema på

dagsorden i felles kommunestyre / Setesdalsting i mai 2014. (Ein føreset at ekspertutvalet innan

den tid og har konkretisert kriteria og prinsipp som vil vere førande for drøftingane.)

Programmet kan gå ut på kunnskapsformidling og relevant informasjonsflyt som grunnlag for

plenumsdrøfting og påfølgjande kommunevise drøftingar.

Ein føreslær at Arbeidsutvalet ( styreleiar, nestleiar og dagleg leiar) førebur programmet.

Styret drøfter ev vidare oppfølging (ev forstudie/forprosjekt) og førebur tilråding til

representantskapet i juni 2014.

Valle, den 19.02.2014

Signe Sollien Haugå

dagleg leiar

Side�86

Vedlegg:

Utdrag frå Kommunal og regionaldepartementet sine nettsider:

«Prosess for kommuner som vurderer sammenslåing

Utredning

Kommuner som vurderer å slå seg sammen vil være tjent med å gjennomføre en utredning av

konsekvenser av en eventuell kommunesammenslåing. Departementet gir økonomisk støtte til å

gjennomføre utredninger. Betingelsene for å motta slik støtte kan du lese mer om her.

Det er kommunene selv som står ansvarlige for å gjennomføre utredningen. Som regel velger man å

benytte ekstern bistand til selve utredningen. Til hjelp i utredningsarbeidet har departementet

utarbeidet en analyseveileder for kommuneinndeling. Veilederen bygger på rapporten Kriterier for

kommuneinndeling, utarbeidet av Østlandsforskning, og tidligere versjoner av veilederen.

Informasjon og innbyggerhøring

En ferdig utredning kan fungere som et diskusjonsgrunnlag i den videre prosessen frem mot en

eventuell beslutning om sammenslåing. De fleste kommuner som vurderer sammenslåing velger å

gjennomføre innbyggerhøringer i en eller annen form. Det er imidlertid ikke et lovbestemt krav at

det skal gjennomføres innbyggerhøringer.

· Bestemmelsen om innbyggerhøring finner du i inndelingslova § 10.

· Du kan lese mer om bakgrunnen for bestemmelsen i Ot.prp. nr. 41 (2000-2001), se spesielt kapittel

5.4 Høyring av innbyggjarane og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i lovutkastet,

under omtalen av § 10.

· Departementet gir økonomisk støtte til gjennomføring av informasjonstiltak og innbyggerhøringer.

Betingelsene for å få slik støtte kan du lese om her.

Vedtak om sammenslåing

Det er kommunestyrene selv som fatter vedtak om at de ønsker å slå seg sammen. Deretter sender

kommunene søknad om sammenslåing via fylkesmannen. Den endelige beslutningen om

sammenslåing fattes av kongen i statsråd, forutsatt at alle de involverte kommunene ønsker

sammenslåing. Ved lokal uenighet avgjøres saken i Stortinget.

· Bestemmelsen om vedtak finner du i inndelingslova § 4.


6 Om kva instans som har avgjerdsmakt og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i

lovutkastet, under omtalen av § 4.

Side�87

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/kommunejuss/kommunestruktur-/krd/komsam/okonomisk-stotte-til-utredning.html?id=414447

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/kommuneinndeling_analyseveileder_2004.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/kriterierapport_212003_endelig.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/KRD/KOMM/kriterierapport_212003_endelig.pdf

http://www.lovdata.no/all/tl-20010615-070-003.html#10

http://edit.regjeringen.no/psi/odindockey/016001-990058


http://www.lovdata.no/all/tl-20010615-070-002.html


Fra vedtak til faktisk sammenslåing

Etter at sammenslåingen er vedtatt skal sammenslåingen gjennomføres.

· Inndelingslova §§ 25-27 gir bestemmelser om hvordan en sammenslåing skal gjennomføres.


8 Særlege reglar for gjennomføringsfasen og kapittel 12 Merknader til dei enkelte paragrafane i

lovutkastet, under omtalen av §§ 25-27.

· Analyseveileder for kommuneinndeling beskriver viktige momenter i denne prosessen.

Kjelde: KRD: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/kommunejuss/kommunestruktur-

.html?id=540087

Økonomisk støtte til utredning Når det gjelder økonomisk støtte til utredninger av kommunesammenslåing har departementet

midler til dette over statsbudsjettet kap. 571 post 64.

Når kommunene vil søke om midler til utredningsarbeid er det flere forhold som vli bli lagt vekt på.

Det stilles følgende betingelser for økonomisk støtte til utredninger:

For å sikre god lokal forankring må det foreligge flertallsvedtak i kommunestyrene om at det

er ønskelig å utrede sammenslåing, slik at kommunene ikke trekker seg underveis og at

utredningen ikke blir fullført.

Departementet forutsetter videre at kommuner går inn med midler selv til en slik utredning,

slik at kommunene også på denne måten forplikter seg til å fullføre en ressurskrevende

utredning.

Departementet forutsetter at det i søknaden blir gjort rede for hvordan resultatene av

utredningen skal presenteres i kommunene, og hvordan innbyggerne skal høres.

En rekke kommuner har tidligere mottatt støtte til utredninger. Støttebeløpene har variert, noe av

hengig av antall kommuner og omfanget av utredningen.

Søknader om støtte til utredning av kommunesammenslåing skal sendes via fylkesmannen til

vurdering. Departementet finansierer på vegne av staten. Ved søknader om utredning av

kommunesammenslåing kontra interkommunalt samarbeid, kan det legges opp til delt statlig

finansiering mellom fylkesmann og departement.

Sjå: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/kommunejuss/kommunestruktur-

/krd/komsam/okonomisk-stotte-til-utredning.html?id=414447

Sist oppdatert: 16.10.2013 Kjelde: KRD.no

Side�88

http://www.lovdata.no/all/tl-20010615-070-006.html


http://edit.regjeringen.no/upload/KRD/Vedlegg/KOMM/Kommunesammenslutning/analyseveileder%202004.doc

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/kommunejuss/kommunestruktur-.html?id=540087

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/kommunejuss/kommunestruktur-.html?id=540087



Documents

Innkalling til møte i Setesdal Regionråd - Styre måndag 24 ...setesdalregionrad.custompublish.com/getfile.php... · Side 1 av 1 Tlf.: 37 93 75 00 [email protected] Medlemene vert