Embed Size (px)
DESCRIPTION
Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå
Citation preview
Turforslag til de lateSalteskogen eller Borestranda ernydelige, men også passe avslap-pende, turer for deg som ikke er såaltfor glad i fysisk aktivitet.
Side 20 og 21
Et spill på liv og dødSvære , fryktinngytende hærerbraker sammen når VigrestadWarhammer Club leker seg.Men hvor er jentene?
Side 22 og 23
På Ogna jubler sauene over å få slippes ut påsommerbeite, på Kverneland passer Bordercollien Bill på at det er orden i rekkene, og på
Varhaug spankulerer to blåøyde Birmaer rundt ien vinterhage. Møt alle disse firbeinte påJærbuens temasider. Fra side 5 til side11
Månedsmagasin for Klepp, Time og Hå Nr 5 - JUNI 2006
Trygg hos tannlegenTannlege Katrin Årsland har langerfaring i å reparere tenner, oghar gode råd for hvordan du kanunngå hull.
Side 2 og 3
Prima ballerinaHun har danset ballett hele livet.Nå lærer hun dansen videre tilsmå jenter på Jæren. Men balletter ingen dans på roser.
Side 14 og 15
VårVåre firbeinte ve firbeinte vennerenner
FOLK & FE
Frustrerte rockereØvingscontaineren på Bryneskulle være en midlertidig løsning for bandene i kommu-nen etter at meieriet ble lagtned.Tre år senere er containe-ren fremdeles i bruk.
Side 6 og 7
NÆRING
man. - ons. - fre. 09.00 - 16.00tir. - tor. 09.00 - 18.00lørd. 10.00 - 14.00
Tlf. 51 58 92 47
Store tepperester!Store tepperester! 100 % ull
Bredder 4 og 5 m.
2
Jærbuen er en fri og partipolitisk uavhengig månedsavis for Klepp,Time og Hå kommune. Den distribueres gratis til husstanderog bedrifter i et opplag på 16.500 eksemplarer.
Ansvarlig utgiver:Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 SANDNES.Telefon 51 96 12 48 - Fax 51 96 12 41www.jaerbuen.no
I redaksjonen:Tom Gaudland, Nina K. Opsahl, Katrine MathiesenTipstelefon: 51 96 12 43. E-post: [email protected] design: Ellen Harbo Le Poole
Annonseansvarlig:Vigdis Leversen (932 20 989) [email protected] Kalvatn (975 95 499) [email protected] K. Strand (976 87 400) [email protected]
Hjemløs pus...Det har blitt juni måned, og sola skinner lenger ogvarmere. Snart tar skolene sommerfri, og familierdrar på ferie. En fin tid, men kanskje ikke for alle.Sommeren er nemlig høytid for dumping og avliv-ning av kjæledyr. Hvert år kan vi lese de sammetriste historiene i avisen om kattunger som er fun-net i pappesker på søppeldynga, eller om hunde-valper som er blitt drukna. Også veterinæreneopplever en oppgang i folk som kommer inn for åavlive dyra sine på en mer human måte.
For det passer ikke alltid like godt å være eier aven katt eller hund når familien skal på ferie.Pensjonat eller kennel er dyrt, og å ta med segdyret kan by på problemer. Så hva er løsningen?Kanskje å ikke anskaffe seg dyr i det hele tatt, der-som man ikke kan ta vare på det. En katt kan leve iopptil 20 år, og mange hunder lever til de er 15.Det utgjør ganske mange sommerferier. Et dyrkoster penger, og det å ha et kjæledyr er enansvarsfull oppgave. Mas fra unger er for eksempelingen god grunn til å skaffe seg en firbeint venn.Før man går til anskaffelse av et kjæledyr, bør mantenke godt igjennom hva det innebærer av bådepositive og negative sider, og så ta avgjørelsenbasert på dette. Et dyr kan tilføre sin eier mye gle-de, men det krever til gjengjeld at du tar ansvar fordet, og lar det leve.
Ønsker du deg en ny katt eller hund, og er klarfor det ansvaret oppgaven innebærer, så ring dyre-beskyttelsen, og redd et lite liv.
Hva er det første dulegger merke til nårdu treffer et nyttmenneske? Øynene,håret eller klærne,kanskje? Katrin Års-land ser på tennene.- Hvis jeg skal forklare hvemnoen er, gjør jeg det alltid med åbeskrive tennene til personen.Tenner er utrolig fascinerende.Alle er forskjellige. Både når detgjelder tannstilling, farge og såvidere.
- Var tennene det første du lamerke til hos mannen din da dutraff ham?
- Hehe, nei, jeg tror ikke det.Men første gang vi møttes, fortal-te han meg at han slet med ising itennene. Og da sa jeg selvfølgeligat han måtte komme innom kon-toret mitt. Så vårt første stevne-møte ble i tannlegestolen.
- Hvordan fant du på å bli tann-lege?
- Far min var det, hehe. Dethan gjorde, så kjekt ut, og det såut som om han trivdes i jobben.
- Så du var bestemt på å ordnetenner helt siden du var liten?
- Nei, ikke helt. Det var vel entanke som modnet over tid.Mora mi hadde veldig lyst til atjeg skulle følge i fars fotspor, menjeg hadde lyst til å ta det valgetpå egenhånd. Så jeg sa alltid tilforeldrene mine at jeg skulle blifysioterapeut. Men i russetidatok jeg en avgjørelse, og så reistejeg til Osloog tannle-geutdanning.
- Og etter5 år kom dutilbake tilBryne for åarbeide medfar?
- Ja. Dessverre døde han tidlig,så jeg måtte klare meg på egen-hånd. Så nå har jeg vært her i 21år. Uff, det er lenge.
- Travelt?- Ja, veldig. Folk ringer både
kvelder og helger. Det er mangelpå tannleger i Norge, og i hvertfall her på Bryne. Nå tar jeg ikkeimot nye pasienter lenger, jeg harmer enn nok å gjøre med degamle.
- Er folk blitt mer opptatt avtennene sine?
- Ja. I tillegg så har folk flesttennene sine mye lenger enn før.Dermed blir det også mer å gjø-re for oss.Vi vet også mer omsykdommer i tennene, slik at vikan fikse dem. Før trakk mantanna hvis det var noe galt medden. Nå reparerer vi.
- Selv om mange er flinke til ågå til tannlegen for å fikse tenne-ne, så viser undersøkelser at enkvart million nordmenn lar væreå gå fordi de er redde. Hvorforhar så mange av oss tannleges-krekk?
- Mange av mine redde pasien-ter skylder på skoletannlegen,hvor de har hatt en dårlig opple-
velse. Dessutentror jeg det harmye med uvi-tenhet å gjøre.Man setter seg itannlegestolenmed en forme-ning at dettekommer til ågjøre veldigvondt. Dermedspenner man
seg ekstra. Dette kan igjen føre tilat bedøvelsessprøyta kjennes bed-re, og i verste fall at bedøvelsenikke vil virke ordentlig. Og så erdet jo noen som alltid kjenner vel-dig godt etter om det gjør vondt,hehe.
- Hva gjør du for at de som erredd deg, skal føle seg trygge?
- Jeg snakker mye med dem. Jegforteller dem hele tiden hva somskjer. Og så stopper jeg behand-lingen dersom de blir for redde.De første gangene de er hos meg,gjør jeg ingenting som er smerte-fullt. Og så etter hvert får de tillittil meg, og begynner å slappe av.Men hvis det blir virkelig ille, så girjeg dem en valium. Da får både jegog pasienten det bedre.
- Hvordan føles det å påføreandre smerte?
- Det er grusomt. Jeg liker detikke i det hele tatt. Med en gangpasienten får det vondt, så bedøverjeg. Men så er det jo også noensom har angst for sprøytespisser.Spesielt mange mannfolk, hehe.
- Hva skal man gjøre, da, for å lavære å ha det vondt hos tannlegen?
- Pusse tennene! Og så bruketanntråd.Altfor mange er flinkefasadepussere. Og så bør man unn-
gå mellommåltider.
- Hvorfor det?- I all mat er der
sukker. Og sukke-ret angriper tenne-ne. Spyttet vårtreparerer syreang-repet, men det
trenger tid. Går vi rundt og små-spiser hele tiden, angriper vi kon-stant tennene våre.
- Hva er tennenes verste fiende?- Definitivt brusflaska med skru-
kork. Og så sigaretter. De angripertannkjøttet.
- Fikser du fremdeles tennene tilmannen din?
- Ja. Men da er jeg tannlege ogikke kone.
TTannleannlegengenTEKST:Nina KalvatnOpsahl
Vårt førstestevnemøteble i tann-
legestolen...““
3
nn - Bruk tanntråd. Myetanntråd! Den forhin-drer både dårlig ånde
og hull, ifølge tannlegen.Selv har hun aldri hatthull i noen av tennene
sine
4
Kjøkken for den kresne
Langgata 15 - 4362 VIGRESTADTelefon 51 43 73 01 - Telefax 51 43 78 89E-post [email protected]
Kjøkken for den kresne
Vi lager drømmebadet til avtalt tid og pris. P.S. Vi har egen fliseleggerVi lager drømmebadet til avtalt tid og pris. P.S. Vi har egen fliselegger
5
TEMA: DYRA PÅ JÆREN LES MER PÅ DE NESTE SIDENE
DYR
■ Sauene slippes■ En dag hos dyrlegen■ Hund vs. katt
DyrDyra på Jæra på JærenenDe er mer eller mindre til nytte, men alltid til glede. Møt noen av vårefirbente venner på Jæren, og deres eiere.
6
DYR
Klara Skjærpe (88) og Lena Salte (80),kikker på feriebilder fra fjern og nær.
Glade sauer slippeGlade sauer slippe
- Det har ikke vært mat til dempå beitet på grunn av kulden, såde slipper ut litt senere i år,forteller Rune Moi.
Han jager sauer inn i enboks. Lammene må han ogkona bære inn i boksen. Deprøver å unngå grepet deres,men det er ingen vei tilbake.Alle dyrene skal hankes inn ogtransporteres. De har fått mak-kekur og er nå klare for møtetmed naturen. Snart er det enhel haug med dyr oppi, svarteog hvite om hverandre. Medtraktoren kjøres disse opp imarka, og hvert øyeblikk skalde slippes ut i det fri.
Matportalen.no forteller atdet har vært sau i Norge i merenn 6.000 år. Om vinteren,etter at lammene er slaktet,har vi rundt en million sau iNorge fordelt på ca 21.000gårdsbruk.
Rune og Mona forteller atslippet er en av de delene vedjobben de virkelig liker. De toer like forventningsfulle somdyrene. Hundene, Lady og Tina,følger nøye med på det somskjer. På gården er det 38 sauerog 74 lam. Første gruppe dyrkan lukte friheten. Rune åpnerdøren, og sauene velter ut avtransportbåsen.
FrihetNoen av dyrene løper viltrundt.Andre stopper opp ogser skeptisk på omgivelsene.Som om de tenker:
- Hva er det som skjer her?Hva er alt dette grønne? Hvorer jeg? Og ikke minst, hvor ermamma?
Lammene virker mest forvir-ret. De har aldri vært ute i detfri før, og den åpne marka kanvære litt mye å absorbere. Mende finner seg raskt til rette.Noen hopper manisk rundt,mens andre velger å få sitt før-ste måltid under åpen himmel.
- De har vært inne og spistsiloforet hele vinteren. Det ermye bedre for dem å få frisktgress nå, sier Mona.
Den store marka er inngjerdet.Noen av sauene tror tydeligvis atgresset er grønnere på andre sidenav gjerdet. De stikker hodetgjennom gjerdet og tygger ivrig. Deser ufrivillig komiske ut.
Mamma?Neste lass med dyr samles i bok-sen, blir kjørt opp til beitet påtraktor og slippes fri. En av søyenestår og studerer de nyankomne, ogder ser hun den hun leter etter.Det lille lammet sitt. Gjensyns-gleden er stor, de to rusler bort-over enga og ser svært fornøydeut. Men et lite, sort lam er heltalene. Det står for seg selv ogkommer med hjerteskjærende bre-king.
- Det er første gang moren harlam, derfor er hun mer opptatt avdet grønne gresset, forteller Monaog peker ut hvem som er moren.
Hun vandrer rundt og spiseriherdig. Hun ser ikke ut som hunmerker den høye brekingen fra detlille, sorte lammet som går rundthelt alene. Mamma er altfor opp-tatt med alt dette grønne til å ten-ke på ungen.
Mona og Rune har i dag bådesorte og hvite sauer. Den sorterasen skulle angivelig være bedremødre, selv om det ikke virkersånn når vi ser det lille lammetsom leter etter mammaen sin. Nåskal Hølland gård bare satse på dehvite dyrene. De er nemlig tyngreenn de sorte fårene og er derforbedre kjøttdyr.Til høsten skal desøte lammene bli middag. Det ernesten litt trist her vi står og serpå de uskyldige små, men så sma-ker de godt og, da.
Lyden fra fjøset er intens. Massesauer breker i kor. Det høres utsom noen plager dem, men deter snarere det motsatte som eri ferd med å skje. Snart skalsauene på Hølland gård endeligslippes ut.
TEKST:Katrine P.Mathiesen
FOTO:Nina KalvatnOpsahl
7
DYR
er frier fri
HOVEDBILDE:Sauene tester teorien om det faktisk er grøn-nere gress på den andre siden av gjerdet.
BILDE OVER:Jeg er fri: Lykken er stor over å ha stor plass åbevege seg på.
ØVERST TIL HØYRE: En mor er gjenforentmed lammene sine etter transportturen opp tilmarka.
TIL VENSTRE:Ut av boksen: Sauene slippes ut av transport-boksen. Noen ser litt skeptiske ut, der de tarsine første skritt i frihet.
8
Siden han var femmåneder gammel,har han kun hatt éntanke i hodet:Damer. Han spring-er etter dem dag ognatt.Til og med kat-ten i huset har hanprøvd seg på. Nåligger han på gulvetog glipper med totrøtte øyne. For etpar minutter sidenfikk han bedøvelses-sprøyta, og nå erdet ingen vei tilba-ke.Vaffel skal kas-treres.- Vil du ha kaffi?
Klokka nærmer seg ni enmorgen i mai på Tu dyreklinikk.Ute har sola allerede vært
oppe i et partimer, og såsmått begynt åvarme opp denkalde lufta.
Inne sitter enopplagt MagneHaaland, dyrlegepå snart førti-ende året, og enav to eiere av
klinikken. Snart er det klart for første pasient.
- Jeg har vært dyrlege så lengesom det går an, og jeg burde velegentlig ha slutta nå. Men jeg hardet så kjekt, og jobben gir meg såmye, at jeg nok kommer til å holdepå så lenge jeg har helse til det. Idenne jobben vet man aldri hvadagen bringer, og man må væreforberedt til å gjøre alt.
Første pasientSå beveger den lille viseren segmot nitallet oppe på veggen. Og tosmå pasienter venter på legen,nærmere bestemt to åtte ukergamle Irsk softcoated wheaten ter-rier valper som skal på helsekon-troll. De er de to siste gjenvæ-
rende i et valpekull på seks, og skalsnart få nye hjem.
- Det er litt trist å måtte gi demfra seg. Men både jeg, mannen minog hundemora er slitne nå. Det tarpå å ha seks viltre krabater spring-ende omkring, forteller matmorElisabeth Gustavson.
Dyrlege Haaland sjekker ører ogbitt og hører på de små hjertene.Én valp legger seg rolig ned på bor-det, mens den andre utforsker sko-lisser på gulvet.
- Denne rasen har temperament,men er likevel veldig snill. En godfamiliehund. Likevel har hver hundsin unike personlighet. Det merkervi tidlig. Sånn som med disse to.Den ene er rolig og kosete, mensden andre er mer vilter, sierElisabeth, og stryker hånda over etlite, pelskledd hode.
Hun forteller hvor viktig det erfor hunder å lære seg å ha omgangmed mennesker allerede fra de ersmå av.
- Jeg sitter i timevis og leker meddem for at de skal bli vant til men-nesker. Hunden har sin viktigstelæreprosess fra den er to til femmåneder, og det du lærer hunden i
denne perioden, er veldig viktig forå slippe adferdsproblemer senere.
Hun klør et lite hundeøre ogsmiler.
- Når du har hund, har du ikkedepresjoner.
Dyrlegen nikker enig.
Trøtt VaffelPå gulvet utenfor ett av klinikkensoperasjonsrom logrer en litenblandingshund, før han blir veldigsøvnig. Bedøvelsen Vaffel fikk for etpar minutter siden, har begynt ågjøre sin virkning. Om ikke lengevil han drømme søtt.
- For en stilling på ham! Det erdet løgneste jeg har sett.Vaffelseier Majken Gudmestad ler høytog hjertelig av hunden som har fla-ta ut på gulvet foran henne. Hunhar tatt ham med til dyrlegen i dagfor å gjøre noe som sikkert vil fåalle menn til å krympe seg litt nårde leser det.Vaffel skal nemlig kas-treres.
Han er bare åtte måneder, menallerede siden han var liten, har hankun hatt én ting i tankene: Damer.
- Det er blitt for gale. Han mar-kerer overalt i huset, og stikker av
på damejakt hele tiden. Han hartil og med prøvd seg på katten.
- Stakkars pus.- Å nei da, hun hadde løpetid,
så hun var like mye med på det.Kan tro de to hadde det festlig.Men alle vi andre i familienskjemtes. Matmor ler på ny, oggjør seg klar til å gå.
- Du skal ikke bli værende ogovervære operasjonen?
- Å nei, aldri i verden. Jegkommer tilbake og henter hamom en time.
Alvorets time- Så var det oss da, lille Vaffel.
Veterinær Dagny SpanneKjær har løftet den sovendehunden opp på operasjonsbor-det, og bundet alle fire føttenehans fast.
- Det ser litt fælt ut, men deter for at han skal ligge stille omhan begynner å drømme.
Dyrlegen barberer og desinfi-serer før operasjonen settes igang.
- Vi skal fjerne begge testi-klene. For meg er det en ruti-neoperasjon, men for hunden
TEKST:Nina KalvatnOpsahl
En vEn vaffaffel påel påoperoperasjonsasjons--borbordetdet
DYR
er dette stort. Du må si ifrahvis det blir for mye for deg,sier Dagny, før hun setter etsnitt over den ene testikkelenog drar det som er inni, ut.
- Det er her mennenebegynner å knipe beina sam-men, hehe.
Når vaffel våkner igjen etteroperasjonen, vil både han ogfamilien hans få et roligere liv.For etter at en hund er kas-trert, mister han de sterkestedriftene sine.
- Du må ha en god grunn forå kastrere en hund. Men noenganger, sånn som i Vaffel sitt til-felle, er dette den beste løs-ningen.At dyret hele tiden stik-ker av og parer på alt, er stres-sende både for dyret selv ogfor eieren, forteller Dagny.
Hun har kastrert hunder oghelbreda dyr i snart ti år nå.Sammen med Magne Haalandeier hun Tu dyreklinikk, og hev-der selv at hun aldri har hatten kjedelig dag på jobb.
- Jeg har alltid likt å holde påmed dyr. De har noe helt spe-
sielt. Og det viktigste av alt er atde sprer glede.
Er det noe med jobben din somikke er kjekt?
- Det som er kjipt, er å avlivedyr. I hvert fall det å måtte ta livetav et ungt og friskt dyr som aldrihar fått en sjanse til å leve. Nå førsommerferien får vi veldig mangekattunger inn til avlivning. Oftekommer det inn hele kull.Akkuratdet er det verste med å være dyr-lege.
Dagny syr igjen Vaffel, som liggerintetanende i dypeste søvn på bor-det.
- Når søte små kattunger ser pådeg med store blå øyne, er detvanskelig å ikke føle noe. Jeg harprøvd å fordele katter som harkommet inn her til avlivning, rundtomkring i familien min. Men derkommer så mange.
Likevel setter dyrlegen pris på atfolk kommer til henne med kjæle-dyr de ikke lenger vil ha, istedenforå løse problemet på egen hånd.
- Hvis de først har bestemt segfor å avlive dyret sitt, så vil jeg atde skal komme til dyrlegen meddet. På den måten kan dyret i hvert
fall dø uten smerter. Når jeg måavlive små kattunger, prøver jeg åtenke at nå spares de i hvert fallfor en smertefull død. Hvis jegvinkler det på den måten, blir job-ben jeg skal gjøre, litt enklere.
Så var det tomt i pungen tilVaffel. Dagny setter på et plaster tilslutt. Og så skal han få lov til åsove bedøvelsen av seg.
Et plagsomt øyeMagne Haaland er allerede i gangmed dagens andre pasient. Denfranske bulldoggen Charlie har fåttet kirsebærøye.Tårekjertelen i detene øyet har vrengt seg ut, og øyeter hovent og rødt. Magne sittermed forstørrelsesbriller på og prø-ver å fikse. Men det er ikke så lett.
- Han har hatt samme problemetpå det andre øyet før, så han er littforutinntatt nå.
Charlie ligger urolig, og merbedøvelse må til for at dyrlegenskal gjøre øyet bra igjen. Snart gårpusten hans jevnt og tungt, mensMagne reparerer kirsebærøyet.
- Av og til skulle man ønske atman bare var en vanlig lege, så varder bare en type kropp å forholdeseg til. Men så er det å være små-
dyrsveterinær både spennende ogutfordrende, forteller MagneHaaland.
- Når er det ikke kjekt å jobbemed dyr?
- For eksempel når du harbehandla den samme hunden i tjueår, og den dagen kommer da denikke greier mer. Når den lever, mener veldig syk. Da er det vanskelig åskulle bestemme om den skal levevidere eller ei. Men da er det minplikt som dyrlege til å si ifra til eie-ren om at tiden er ute.
Den erfarne veterinæren tar sis-te slurk av kaffekoppen før hangjør seg klar til neste pasient.
- En hund blir aldri satt i rulle-stol. Dyr har det privilegium å kun-ne avslutte livet når kroppen ikkelenger fungerer.
Snart storLeo er blitt tolv uker og er innehos dyrlegen til helsekontroll. Ennåer han liten, men om ikke lengekommer han til å bli veldig stor ogtung. Nærmere bestemt 75 kilo.For Leo er en Leonberger, kan eierArve Fatland stolt fortelle.
- Det er jentungen sin hund. Hunfikk Leo i konfirmasjonsgave. Det
er en veldig rolig og snill hund.Faren og mora er de mest pre-mierte i sin rase i Norge.Vi skalnok stille ut ham óg når hanbare blir litt større.
Leo tar sprøytestikket medknusende ro, og lar seg villig løf-tes opp på armen til matfar.Om ikke lenge blir han altfortung til det.
- Hvis du har en hund, blir duikke deprimert, understrekerMagne Haaland.
HOVEDBILDE: Hunden Charlie har et vondt øye, ogveterinær Magne Haaland reparerer.
MIDTEN, ØVERST: Den lille terrier-valpen er inne tilsiste helsesjekk før han er klar for sine nye eiere.Matmor Elisabeth Gustavson er både letta og trist nårhun snart skal ta farvel med den viltre krabaten.
MIDTEN, NEDERST: Han har fått bedøvelsessprøyta,og begynner å kjenne seg søvnig. Han vet ingentingom den forestående operasjonen. Snart springer hanikke lenger etter damene.
HØYRE, ØVERST: Leo er tolv uker, og hos dyrlegen forå få vaksinasjon. Han vokser fort. Snart blir han envoksen Leonberger på 75 kilo.
9
DYR
10
DYR
Border collien Billvifter entusiastiskmed halen når hanfår øye på eieren sin.- Skal vi gå og finnesauene?Bill spisser ørene, oger klar for jobb.Vedhvert minste ropeller blås i fløyta tilSven Kverneland,adlyder han, og sam-ler alle sauene på jor-det fint sammen i enliten flokk.
- Ser du at hunden smiler? Ågjøre dette er det kjekkeste hanvet.
Det er sikkert noe av det kjek-keste eier Sven Kverneland ogsåvet. For han gliser, som hundensin, fra øre til øre. Bonden har fortiden seks stykk Border Colliesom han bruker til å hjelpe seg pågården.
- Hvorfor har du hund?- Jeg har alltid vært glad i dyr.
Dessuten er hundene svært nyt-tige å ha når jeg har sau. De erveldig flinke til å håndtere sauen.De jager den ikke, men styrer ogbalanserer flokken dit de vil. Jeger opptatt av at hundene ikkeskal oppføre seg som rovdyroverfor sauen, men være snillemed dem. Det er viktig, for jeg erjo glad i sauene òg.
- Hvor nyttige er hundene fordeg?
- Veldig nyttige. Jeg har 300 sauoppe på fjellet. Dersom en avdem blir skada, er hunden heltavgjørende for meg når det gjel-der å skille flokken og hente framdyret som har vondt. Det er ettillitsforhold mellom sauen oghunden. Sauen ville aldri latt seglede av hunden dersom det for-holdet ikke hadde eksistert.
- Hvor lydige er hundene dine?- Ekstremt lydige.
- Og hvor smarte er de?- Border collien er den smar-
teste hunderasen i verden.Skottene pleier å si at de enestebegrensningene hos den hunden,
ligger i hodet til eieren. Sist helg, dajeg og Bill deltok i en gjeterhund-konkurranse, gjorde vi feil kun pågrunn av meg, og ikke på grunn avhunden. En god gjeterhund kan tilog med se forskjell på sauene, ogbehandle hver sau forskjellig ut fradet dyrets spesielle personlighet.
- Snakker du mye med hundenedine?
- Ja, jeg gjør det.Vi planleggerjobb sammen, og så drøser vi mye,hehe. Mange ville sikkert trodd atjeg var gal om de hadde møtt megsnakkende med hunden oppe påfjellet. Men det er fint å snakkemed den. Hunden er der alltid, oglytter oppmerksomt på det du sier.
- Hva er hundens beste egenska-per?
- Når det gjelder mine hunder, såer det definitivt gjeting. Dessutener en hund lydig og alltid glad. Også er den snill, det er en hundsaller viktigste egenskap.
- Finnes det stunder da det ikkeer kjekt å ha hund?
- Ja, absolutt! Det er når jeg ikkehar tid til dem. Da får jeg veldigdårlig samvittighet.
- Hvorfor skal man skaffe seg enhund?
- Hunden er kjempegodt selskap,og en fin turkamerat. En hund gjørdeg glad.
- Hva hadde livet vært utenhund?
- Jeg hadde lagt ned gården omjeg ikke hadde hatt hundene mine.De er mine beste kamerater. Degir meg trygghet i hverdagen, oghjelper meg med den daglige drif-ten av gården. De gir meg enenorm glede. Det å ha hund måbare oppleves!
"Enhver mann er en Napoleon for sin hund.Det er derfor hunder er så populære"
Aldous Huxley
De har levd side om side med mennesker i tusenvisav år, og har gjort nytte for seg ved å fange mus, jak-te, gjete og vokte. I Egypt ble katten dyrket som engud, og det var dødsstraff for å drepe den. I Amerika
VValg aalg av kjæledyrv kjæledyr:: HH
Border collien Bill
Hundeeier Sven Kverneland
DYR
"Av alle Guds skapninger er det bare en som ikkekan gjøres til slave under pisken. Det er katten"
Mark Twainrende ut uansett. Katter er ogsåvanvittig kjærlige. Med en gang jegsetter meg ned i en stol, risikererjeg at det kommer en eller to kat-ter hoppende opp i fanget mitt.
- Når er det ikke kjekt å eie enkatt?
- Den dagen katten må avlives.Den avgjørelsen er ganske vond åta. Da må du bestemme om det erbest for katten å få dø. Hvis denhar sterke plager, er det bedre åkorte livet dens inn, enn å la denleve videre.
- Hvorfor skal man skaffe segkatt?
- En katt tar liten plass, men girdeg masse selskap. Jeg vil påstå atdet å ha en katt er helsebringende.Hvis du gir den litt kjærlighet, såfår du mye tilbake.
- Hva hadde livet vært uten katt?- Jeg hadde nok fremdeles levd,
men jeg hadde sikkert blitt litt meregoistisk siden jeg ikke hadde noensmå å ta hensyn til. Og så haddedet nok vært litt ryddigere herhjemme, hehe.
11
tilba indianerstammer hunden som en mytisk stam-far, og Alexander den store bygde templer for sindøde yndlingshund. De to dyrene tilbes fremdelesden dag i dag.
HUND eller KAHUND eller KATT?TT?
TEKST:Nina KalvatnOpsahl
FOTO:Katrine P.Mathiesen
To stykk hellig Birmaog en eventyrblan-ding slapper av i vin-terhagen til ArneTorland. Ifølge eierenkan de både væreverdens beste ven-ner eller fulle i faen-skap. Og roper du pådem, så kommer dekanskje.- Smiler kattene dine?
- Ja! De smiler både med øyneog munnen. Når en katt er for-nøyd, kan du se det på heleholdningen dens.
- Hvorfor har du katter?- Når du har katt, kan du tilla-
te deg selv å være lat. Du behø-ver ikke gå ut for å lufte dem.Det er bare å åpne døra. Og såer det enormt med selskap idem.
- Bidrar kattene dine med noenyttig i huset?
- Jo, de bidrar til at vi må støv-suge hår, og feie opp det de knu-ser, hehe. De sørger for at detalltid er liv i huset, og at vi harselskap til enhver tid. Det ersjelden du får sitte alene i sto-len. Ja, og så tar de noen fluerfor oss av og til.
- Er de lydige?- Ja, noen ganger. De hopper
gladelig opp på bordet selv omde vet de ikke har lov. Men såhopper de også fort ned igjennår de får et nei.
- Hvor smarte er de?- Til sine tider kan de være
ganske så smarte.
- Snakker du med dem?- For å være ærlig, så gjør jeg
faktisk det.Vi snakker sammenom alt mulig. Eller, jeg snakker tildem, og så hører de etter når devil. Noen ganger vender de detdøve øret til.
- Hva er kattens beste egen-skap?
- At de har sin egen vilje. Dukan aldri kommandere en katt tilå gjøre noe. Og selv om det avog til ser ut som du kan det, såer det alltid katten som går sei-
Katteeier Arne Torland
Birmaen Pippi
12
NYHET I EGERSUND
Fardal Bil ASAutorisert OPEL virksomhet
Eie, 4370 EGERSUND. Telefon 51 49 06 00 51 46 10 00
Vi ønsker nye og gamle kunder velkommen!
Kanskje er tiden inne til å realisere drømmen om egen bobil?
Med autorisert verksted tar vi selvsagt all service lokalt.
Autorisert OPEL og SUZUKI virksomhetTa kontakt for spesialpris på 2005 modeller!
Tlf. 51 48 55 52. Fax 51 48 73 17. E-mail: [email protected]
Hydro Texaco Kverneland
Distriktets bestepriser på felg og dekk?Distriktets bestepriser på felg og dekk?
13
Barnas BalleBarnas Balle
14
Opprørerne i Hitlers borgHåkon C. Pedersenfra Randaberg erhistorieinteressertessayist. Nå kom-mer han med boken"Opprørerne iHitlers borg", som eren velskrevet doku-mentar om demange personene iHitlers indre kretssom forsøkte ådrepe despoten.Hitler hadde enegen evne til åkomme nærmestuskadet fra de ulike attentatforsøkene - nærmere40 i tallet - og gjerningsmennene fikk svi.
ISBN: 978-82-92309-57-5Antall sider: 240Utsalgspris: 298,-
Helseløs og rettsløsDiagnoser som blirendret fra korrekt tilgalt, folk som blirstemplet sompsykisk syke fordi dehar vondt i nakken,et helsevesen somsparer penger på åunnlate å stille riktigdiagnose. Og etrettsvesen som føl-ger i samme spor.Boken "Helseløs ogrettsløs" setterfokus på denfortvilede situasjo-nen til mange tusen nakkeskadde, medutgangspunkt i forfatterens egne opplevelser.
ISBN: 978-82-92309-58-2Antall sider: 240Utsalgspris: kr 349,-
NYE BØKER...
Søregt. 22-244002 StavangerTlf: 51 89 44 40
Stadion Parken4020 StavangerTlf: 51 80 07 70
GardumMadlatorget
4090 HafrsfjordTlf: 51 93 31 90
DahleLanggt. 28 | 4306 Sandnes
Tlf: 51 68 33 50 | [email protected]/dahle
ettlærettlærerer
Å danse ballettdreier seg ikkeom å væreprinsesse. Dethandler omkoordinasjon,balanse, høflig-het, disiplin ogkroppsholdning,sier ballettlære-ren.
Balletten opptar store deler avPhillippa Cubisons liv. Hun elskerklassisk musikk og klassisk ballett.Cubison har utdannelse innen fel-tet og har selv danset fra hun varto år gammel.
Hun hevder ballett er veldig brafor unger, med tanke på MultipleIntelligence. (MI).
- Mestrer du det kroppslige godt,klarer du deg også bedre mentalt.Det er fordi de får en bedre for-bindelse mellom hjernens to halv-deler, og de lærer dermed lettere,sier hun.
Ballett i favelaenCubison lærer fra seg sine ballett-kunnskaper for barn både påGausel og på Tu. I tillegg har hunhatt en uforglemmelig time i slum-men i Rio de Janeiro.
- På ferie i Rio kom jeg over enlapp om ballettdansing. Jeg så barn iballettkostymer og fulgte etterdem til det bygget de trente i. Jeghar alltid med et lite fotoalbummed bilder av jentene jeg trener iNorge. Jeg pekte på meg, pekte påbildene, og med kroppsspråketspurte jeg treneren om jeg kunnefå se på mens de øvde, fortellerCubison.
Det fikk hun lov til. Ingen pro-blem. Men det varte ikke lenge førtreneren var søkk borte.
"Professor, professor!" Barna villetydelig at hun skulle lære dem bal-lettens kunster.
- Det var vidunderlig. Det er detsamme språket over hele verden,sier hun om den noe uvanlige bal-lettimen.
JantelovenHun er født og oppvokst i Englandog kom til Norge på sin 30-årsdag.Selv om hun stortrives i landet,innrømmer hun at hun ser klareforskjeller mellom nordmenn ogengelskmenn.
- Nordmenn er veldig reserver-te, og det tar lang tid å komme innpå dem. De er også preget av jan-teloven. "Du skal ikke tro at du ernoe", sier Cubison om det velkjen-te fenomenet.
Det prøver hun å gjøre noe medpå treningene.
- Jeg roser alltid barna når degjør noe annerledes under øving-ene. Klassisk ballett er regelbundet,men du setter ditt eget preg på detmed den måten du gjør dansen på,sier hun.
Som filmen "Billy Elliott" beskri-ver, er det et fåtall gutter som dan-ser ballett. Det mener Cubison gårpå fordommer. Gutter har en ten-dens til å bli mobbet for utradisjo-nelle valg.
Begynner det gutter i hennestimer, går hun bevisst aldri i rosaklær, og passer på å henge opp bil-der av guttedansere.
Ingen tv-slaveCubison er en av få som verkenhar tv eller mobiltelefon. Det harhun ingen behov for.
- Jeg hører heller på radio, for dakan jeg gjøre andre ting samtidig.Fasttelefon har jeg, så folk kan fåtak i meg når jeg er hjemme.Hvorfor skal alle vite hvor jeg erhele tiden? Når jeg er borte, er jegsom oftest opptatt og kan ikke tatelefonen allikevel, sier hun.
Gardiner er det heller ikkemange av i den fargerike leilighe-ten. Det er det en artig grunn til.
- Jeg har alltid fått høre: "Du somer så høy, kan du trekke fra gardi-nene". Det ble jeg lei av, ogbestemte meg for at jeg aldri skalha gardiner, smiler den humørfyltedamen.
I stedet er kjøkkenvinduet pentdekorert med malerier av frukt.Det er hun selv som er kunstne-ren, og hun varierer motiv fra års-tid til årstid.
De jentene som begynner påballettreningen til PhilippaCubison for å føle seg somnydelige små prinsesser, merkerde fort at de har kommet til feilsted.
FAKTAPHILIPPA CUBISON
Alder: 55
Bosted: Gausel
Sivilstand: Ugift
Yrke: Ballettlærer
15
TEKST/FOTO:Hanne Buljo
16
Vindustilbud!Lagervindu -45%
Bestillingsvindu -35%
Spør oss om pris!
Roald Amundsensgt. 113 - 4307 Sandnes
Tlf. 51 62 25 39
Vi forhandler nå
Gjøco maling!
Fladen &HaukalidByggmarked
17
18
Tlf. 51 48 60 47 - Mob. 970 10 380 - Fax. 51 48 60 53
Vi leverer sand,singel,pukk,grus mm.Utleie av minigravere 1,5t. + div utstyr
ring mobil: 909 44 444Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85
Vi utfører åpning av tette rør, rørinspeksjon, lekkasjesøking,
rehabilitering av rør, supersuger (vått og tørt) og trasé-søking.
Septiktanktømming. Døgnvakt.
Vi hjelper deg med:
� Kjøring med 16 tonns dumperhenger
� Transport med krokløfthenger
� Feiemaskin på traktor
X-tra Transport AS4364 SirevågTlf. 476 30 700 - 476 30 800
VI UTFØRER ALT INNEN:
MekaniskSveisingHydraulikkProduserer på bestilling
4364 SirevågTlf. 51 43 66 60
Faks 51 43 66 61 - Mobil 977 50 677
NÆRINGSLIVNÆRINGSLIV
19
NJÆRHEIM ENGROS
4 containere med møbler er nå kommet inn:Nye speil, spisebord-stoler, små møbler, bokhyller, barer osv.
• Støpejernsvindu - 7 forskjellige modeller - Pris fra 250,-
• Polert granitt-fliser i sort/lys - ordinærpris kr 600 pr. mVår pris fra kr 299 til kr 385 pr. m
• Papir kurv maritim - Pris 198,-
STORT UTVALG. LAVE PRISER.
NJÆRHEIM ENGROSTlf. 51 43 53 687 km sør for Bryne motNærbø V RV 44åpent: man - fre11.00 - 18.00Lør. 11.00 - 15.00
Rundt bordMahogni 65 cmPris 1650,-
Pide stall Mahogni 65 cmPris 1250,- Bord m/skuff
+ hyllePris 1050,-
OljemaleriStort utvalg - 120x90cmPris 1950,-
Bade stamp 2 pers140x77cmPris 2990,-
Kontorstol - skinn
Pris 1980,-
Div. vann-fontenerPris fra 895,-
Løver - div størrelser
Pris fra 1850,-
Pide stall m/skuff erHøy 110cmPris 1580,-
India Anretterbord
120x76x45cm
Pris 1295,-
• Engelske blomsterurner/ mugger- Pris fra95,- til 595,-
20
Jarle Klepp går påStavanger Katedral-skole. Her henger hansammen med kjæres-ten Katrine og kame-raten Helge, en "kom-munist med klareanarkistiske innslag".Jarle er politisk enga-sjert og vokalist i et
mer eller mindre suksessfulltband. Han har livet under kon-troll. I hvert fall helt til dendagen han oppdager Yngve iskolegården. Streitingen meddet underlige smilet. Hvorforblir Jarle så fascinert av dennye gutten? Og hva er detegentlig med Yngve som gjørham så mystisk og forlokkende
for Jarle? Fra det øyeblikketJarle Klepp begynner å elskeYngve, har han ikke kontroll pånoe i livet sitt lenger.
"Mannen som elsket Yngve"er skrevet av Stavanger-forfat-teren Tore Renberg. I boka føl-ger vi 17 år gamle Jarle Kleppgjennom noen få, men turbu-lente uker på videregående.
Handlingen i boka er under-holdende og morsom, samtidigsom den er nær og sår.Karakterene i boka og forhol-det mellom dem er veldig godtbeskrevet. Særlig skildringeneav forholdet mellom Jarle ogmoren er utrolig fine.
Da jeg var ferdig med å lese"Mannen som elsket Yngve",
føltes det trist, for jeg skulle sågjerne vite mer om hva somskjer med Jarle. Heldigvis komKompani Orheim i fjor, og nåhar han lovet å skrive en tre-dje bok om Jarle Klepp.
Av Nina Kalvatn Opsahl
”Mannen som elsk”Mannen som elsketet YngvYngve”e” av Tore Renberg
LaLatmannstur påtmannstur på
21
17. juniHå folkebibliotekDramagruppa i Hå kulturskuleframfører "Martine sitt rote-rom". Eit sjølvdikta teaterstykkesom passar for barn i 2. klasse ogoppover.
Sommarlesing-konkurranseNår skoleferien startar, går start-skotet for sommarlesing- kon-
kurranse på biblioteket. Dei somvil vera med, må lese minst åttebøker og skrive ein kort bokan-melding. Skjema får du ved å kon-takta biblioteka i Hå.Tilbodet erfor barn frå 1. til og med 7. klasse.
Sommarutstillingar på Hå gamleprestegardKunstnaren Kjartan Slettemark,som blant anna har mala portrett
av seg sjølv som Marilyn Monroe,stiller ut på prestegarden i som-mar. Kunstnaren lagar objekt til åhenga i rommet eller på seg sjølve.Mikkel Mc Alinden fotografererrealistiske motivMålfrid Adalsteindottir har kalla siutstilling "I Vesterlen". Utstillinga erein hyllest til havet.I hovudhuset visast den kulturhis-toriske utstillinga "Mellom Bucken
Fiord og Listerland - navigasjonlangs Jærkysten. Med utgangspunkti gamle kart fortel utstillinga histo-rier om seilas, navigasjon og forlislangs Jærkysten i seglskutetida.
23. juniStorstovaPremiere på thrilleren "LuckyNumber Slevin" .
11. juliFriluftshuset på OrreFullmånekonsert med Luka Bloomklokka 20.00
14. juliStorstovaNoregspremiere på filmen "Piratesof the Caribbean- Dead Man`sChest"
Lammekjøtt i pitaLammekjøtt i pita2 porsjonerKoketid: 20 minutter
En sinnssykt god, menannerledes, lamme-rett. Snadder!
300 gram lammekjøtt50 gram blomkål
50 gram brokkoli1 tomat1/2 løk1 dl fløtehvitløkingefærpitabrødsalt og pepper etter smak
Lammekjøttet skjæres ibiter og freses i panne. Skjærgrønnsakene i biter og hadem oppi etter noen minut-ter. Etter 10 minutt tilsettesfløte og litt ingefær, sammenmed hvitløk. Kokes noenminutter til fløten er redu-
sert til det halve. Blandingenfylles i pitabrød.Kokkens tips: Pitabrødet kanvarmes på primus hvis du haren ekstra panne tilgjengelig.
Fra boken “Turmat på alle fat”av Bjørn Arve Larsen
Det er søndag, solaskinner, og man burdestrengt tatt kommetseg ut og fått litt friskluft i fjeset. Likevelfrister det ikke å kla-tre i fjell eller begi segpå fottur rundt ende-løse vann. Er det muligå komme seg ut inaturen med et mini-mum av fysiskeanstrengelser?En lett overskyet og ikke så altfortidlig formiddag setter vi oss inn ibilen klare for tur. Sånn halvveis ihvert fall.Vi vil ut i naturen, menhelst uten for mange anstrengelser.Turboka er pløyet, og alle fotturerder gåtiden er beregnet til mindreenn 30 minutter, er satt ring rundt.
Ut på turSå startes motoren, og vi er i gang.Allerede har de små fine skyeneover oss begynt å bli større ogmer truende. Kanskje det å begiseg ut i naturen akkurat i dag ikkevar verdens beste idé. Men vi erikke pyser, og bestemmer oss for åfortsette.
Jorder, traktorer, og kuer passe-res. Sistnevnte ligger bedagelig påirrgrønt gress under solstrålene, ognyter livet. Det ser avslappende ut.Men vi skal ikke hvile oss, vi skal påtur.
Vi myser mot skiltet som dukkeropp foran oss. Borestranda og enpil. Dagens første stoppested. Detsom er så fint med en strand, er atdu kan gå akkurat så langt du vil,der. Du trenger ikke å stresse degrundt den, eller nå toppen dens.
Vilt og vakkertI turboka står det at Borestrandaer flott for bading og turgåing.Tenker vi holder oss til turgåingen idag, for vinden er bitende kald.
- Det er utrolig tungt å gå her,peser fotograf Katrine, også kjentunder navnet Dronning urban. Hunhar ennå ikke kommet seg ned tilhavet, men kaver i sanddynene likeved parkeringsplassen.
Men når vi endelig kommer ossned på stranda, er alt slitet glemt.For den er vakker. Havet er enblanding av blått og grønt medhvitt saltskum på toppen, himme-len er gjennomsiktig blå og sandener gyllen.
- Vi mangler bare noen palmer ogtjue grader, så hadde vi vært på enstillehavsøy, drømmer Katrine,mens vinden drar oss i hår og klær.
Utenfor Borestranda finnes detingen skjærgård, og her er det vær-hardt. Dermed er forholdeneypperlige for de mange kiterne ogsurferne som vi deler stranda medi dag.Vi betrakter surfernes kavingute i bølgene, og er glad at det ikkeer oss som er uti der.
Sola stråler alene på himmelen.Vinden puster og peser på oss.
- Nå føler jeg meg frisk, sierKatrine og smiler.
- Jeg får en frihetsfølelse av åvære her. Jeg føler meg liten, menpå en positiv måte.Tror du vi blirbrune nå?
Etter å ha beundret og filosofertlitt om havet, kjenner vi at det blirlitt kjølig. Den varme bilen frister.
Mystisk og magiskVi har vært en liten tur innom Mc.Donalds på Klepp, noe vi synes måvære lov etter at vi har fått så myefrisk luft. Nå er nesa vendt i retningBryne, hvor vi skal besøke noentrær.
Salteskogen har forsynt
Jærbuer med ved opp gjennomalle tider. Nå finnes her tre kilo-meter med brede stier, og lysløy-pe langs to av dem. Dessuten kandu parkere like ved. Her er helleringen bratte oppoverbakker.Ypperlig for late turer.
Det skarpe lyset forsvinner, ogvinden stilner under de lang-strakte grantrærne. Fuglene syng-er blant greiner og kongler. Detlukter jord og barnål.
- Så utrolig behagelig å gå pådette underlaget, utbryterKatrine entusiastisk.
- Det er sikkert et veldig braunderlag å jogge på. For de somdriver med slikt.
Vi følger stien innover i sko-gen. Noen solstråler klarer åpresse seg gjennom mylderet avgreiner, og ned til noen hvitveispå bakken.
Dette er et sted hvor det erlett å forestille seg at tusser ogtroll dukker fram når mørket tarover for sola. Jeg ser for meggjenferd og mordere òg. Men dehar nok ikke satt sin fot iSalteskogen på en god stund.
Etter å ha beundret trær ogkongler, og prøvd ut huskestati-vet inne i skogen, trekkes beinatilbake til den parkerte bilen.Klare i hodet og solbrente ihuden kan vi med god samvittig-het kjøre hjem og se søndagsfil-men på tv.
KleppKlepp
HOVEDBILDE: Midt inni Salteskogen er det satt opp to husker, kla-tretau og en rasteplass. Fint til en liten pause etter all gåingen.
NEDE TIL VENSTRE: Den værharde Borestranda er ypperlig forbølgesurfere. Eller til å gå en rolig, men forfriskende søndagsturlangs.
NEDERST I MIDTEN: Surferne kaver inni bølgene. Å padle segutover mot strømmen tar kraftig på kreftene.Vi står på stranda oger glad det ikke er oss som er der ute.
TIL HØYRE: Om du retter nesa mot himmelen, møter dette synetdeg i Salteskogen. Øverst svaier tretoppene i vinden.
NEDE TIL HØYRE: En liten stjerne i skogen. Noen solstråler klarer åtrenge igjennom greinene og ned til de små hvitveisene på bakken.
TEKST:Nina KalvatnOpsahl
FOTO:Katrine P.Mathiesen
Kampen om vKampen om vererdd
- Da sender jeg magi mot dinedverger.
Terningene trilles, og fem nyedverger er satt ut av spill. Joneplukker de små, tjukke figureneut av hæren sin.
- Nå har sjamanen til Chaos-hæren satt opp en luftspeiling av
en kasse med øl som dvergenespringer mot. Dermed er de sattut av spill for en stund, forklarerLars Endré.
I en kjeller på Vigrestad står etstort bord dekket med grønt stoff,og oppå bordet står hundrevis avsmå merkelige figurer, sirlig opp-
marsjert. Rundt bordet står trekonsentrerte unge menn. Det erkrig, og de fører hver sin hær ut ikamp. Hærer bestående av bittesmå, skumle og rare skapninger.Mennesker med oksehoder, dver-ger med store klubber, riddere tilhest og utallige andre mer eller
mindre fryktinngytende skapninger.Vi er med på en omgang av rolle-spillet Warhammer. Og de ungehærførerne er medlemmer av deneksklusive Vigrestad WarhammerClub.
Komplisert spillVi er vel tolv medlemmer i klub-ben nå.Tjue hvis du regner medThe Old Ones.
- The Old Ones?- Ja, det er de gamle. De som
starta opp klubben her påVigrestad, forteller Roy-Kennethog flirer.
I 1983 kom et nytt rollespill, meden verden befolket av alver, vampy-rer, troll, riddere og dverger, ut påmarkedet. Det het Warhammer, og
noen år senere brakte The OldOnes det til Vigrestad.
Lars Endré, nåværende leder iklubben, har vært med helt frastarten av for åtte år siden.
- Det er et vanvittig komplisertspill, forteller han, og viser fram eiregelbok på 283 sider.
- Selv om jeg har spilt i åtte år,kan jeg fremdeles ikke alle reglene.I dette spillet er det regler forabsolutt alt.
Det er ikke bare noen rare figu-rer som står på bordet.VerdenenWarhammer utspiller seg i, erdetaljert beskrevet i flere bøker, oghver eneste figur i hver hær har sinegen historie. Hver hær har sinegen religion, styrke og svakhet. Påhjørnet av det grønne bordet lig-
TEKST:Nina KalvatnOpsahl
FOTO:Katrine P.Mathiesen
22
Året er 2600. Og på jorda utspilles en intensog blodig krig. Den onde, men mektige hæren,Beasts of Chaos, har gått til angrep på de småog kamplystne dvergene. De onde riddernesto sjamaner trollbinder dvergene med sinmørke magi, og ser atter en gang ut til å vinnekampen om herredømmet på jorda.
ensherrensherredømmetedømmetger det flere tjukke hefter medspilleregler og historier i.
- Dvergene er noen pyser, mende er ganske snille. Min hær, Beastsof Chaos, er de ondeste iWarhammer. Jeg liker å få være littond, sier Roy-Kenneth, og knusernoen flere dverger.
- Du skal ha utrolig gode strate-giske evner for å bli flink iWarhammer, forteller Lars Endré.
- Av og til ligger jeg våken på net-tene og tenker ut nye strategierjeg kan bruke i spillet.
I tillegg til strategiske evner måman nok ha en god porsjon tid ogtålmodighet for å lære segWarhammer. Forfatteren av denneartikkelen forsto nemlig svært liteav hva som foregikk på det grønne
HOVEDBILDE:Dypt konsentrert i en krig om makta på jorden.Tre medlemmer iVigrestad Warhammer Club. Fra venstre: Lars Endré Haugland,Jone Vigrestad og Roy-Kenneth Salte.
TIL HØYRE:Han ville du sikkert ikke møtt i en mørk bakgate. En av de eklesoldatene I hæren Beasts of Chaos er klar for kamp.
bordets slagmark. Målet med spilleter hvert fall enkelt: Å utslette denandre hæren.
Hvor er dere jenter?Både på spillebordet, og rundt det,finnes det svært få feminine innslag.
- Det eksisterer faktisk en egenkvinnehær i Warhammer, fortellerRoy-Kenneth.
- De er kule å se på, men dårligeå spille med. De er svake og pingle-te, og så dør de av ingenting.
Kanskje ikke så rart at så få jen-ter spiller Warhammer.
- Jo, det finnes ei i Stavanger. Eiheile ei.
- Jeg tror ikke jenter liker krig,legger Lars Endré til.
Nerd?Det er kommet til nærkampmellom dvergene og den ondehæren, som består av allslags vem-melige kryp. De små figurene haren nesten identisk likhet med skik-kelsene i Tolkiens romaner.
- Hadde det ikke vært forTolkien, så hadde det ikke fantesnoe særlig med rollespill heller, for-teller Lars Endré.
Hva slags type mennesker er detsom driver med rollespill?
- Det er allslags folk. Men kanskjeen overvekt av nerder. Ikke at vi erdet, sier Lars Endré nølende.
- Jo, litt nerdete er vi nok. Hvis vihadde gått på High school i USA,så hadde nok quarterbacken påfotballaget banka oss opp, hehe.
Krigen om verdensherre-dømme på jorda er over. Detvar de onde ridderne i Beastsof Chaos som vant. Hvordanskal dette ende?
23
23
Den perfekte gave til venner og kjente i utlandet.Den finnes på 12 språk. Norsk(bokmål og sidemål),
svensk, dansk, tysk, fransk, nederlansk, italiensk, spansk,
russisk, japansk og engelsk.Finnes i utvalgte bokhandlere
og suvenirbutikker eller: [email protected]
119,-119,-
Den perfekte gaven til alle friluftsmennesker. Den orginale "Trollkoppen"Bestill en du også:[email protected]: Stor, 249 kronerSommerpris: Liten, 165 kroner
bokforlaget
Vil du bli forfatter?Mer informasjon:www.publicabok.no
25
«TOP WASH»
HØYTRYKKSSPYLERm/4-takt bensinmotor.Maks trykk 120 bar 6500,-
+ mva
SPRØYTE GÅRDEN AS Nordsjøvegen 613, 4352 Kleppe.
Vi har deler til din gamle:Erlands Åkerssprøyte,
silosaftpumpe og ryggsprøyter
Vi produserer sprøyte utstyr for drivhus, morelltre, jordbær,
bringebær etter kundens ønsker.
Forhandler av BerthoudRyggsprøyter.
Tlf. 51 42 06 10Faks 51 42 06 11www.sproyte.no
VIP 8.131-fas 220voltMaks trykk 130 bar
Tilbud 3000,-+mva
Bodil EngedalLangt. 50 4306 SandnesTlf. 51 62 37 00Mob: 970 86 097
Montering
Reparasjon
Søm av klær til hverdag og fest
Opplegg - forandring og annetarbeid innen søm
Åpningstider:Man-tirs-ons: 10-15Tors: 12-18Fre og lørd stengt
Bodil Engedal - fagbrev i kjole- og draktsøm
Me treng TOMTERTa kontakt foruforpliktendevurdering av
muligheter og pris
Varhaug, tlf. 51 43 07 70- fagkunnskap gir trygghet
BRYLLUPSFOTOGRAFERING
Jeg fotograferer i bryllup, fra seremonien i kirken tilkaffen er servert!
Betaling på timebasis
Ta kontakt for uforpliktendepristilbud
Tlf. 924 36 121
26
Ring oss når det gjelder asfalt.Oppkjørsel, gårdstun, parkering o.l.
Tlf. 406 02 800. Rindavegen 160, 4354 Voll
Kort fortalt - altHåvard Førland har sam-let 560 tekster, limeriksog dikt mellom to permer.Tekstene har stått påtrykk i bl.a. HaugesundsAvis og Tysvær bygde-blad gjennom en årrekke.KOMMER TIL HØSTEN
KOMMER TIL HØSTEN
Håvard Førland
Kort fortalt - altKort fortalt - alt
Ktima AlexisPå gården til Alexandrosbor det mange dyr, ogdisse treffer du i “KtimaAlexis”. Dette er enhumoristisk bok preget avsåvel dagligdagse somikke fullt så dagligdagsefortellinger.KOMMER TIL HØSTEN
Leif JanssonLeif Jansson er enoppdiktet person. Men e-postene han har sendt tilulike samfunnsinsti-tusjoner er ikke oppdik-tet. Resultatet er en mor-som samling e-poster ogsvarbrev.KOMMER TIL HØSTEN
PaparounaEn gresk odyssé! RitaHals Gentekos skriverden sanne historien omgreske Georgia, som for-lates hos fremmede sombarn. En gripendeberetning om svik,pågangsmot og enbemerkelsesverdig over-levelsesevne.KOMMER TIL HØSTEN
Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251
www.commentum.no
27
DUNI duk på rull
IDUNketchup/sennep
EVERGOOD kaffe
Coca Colavanlig/light
HUHTAMAKIKopper/tallerker/bestikk
PEPSIvanlig/Max
IMSDAL
Forusbeen
Statoil Coop
OBS Bygg
Forus
Travbane
Forusbeen
Gam
leveien
Til S
tavan
ger
Til S
an
dn
es
E39 Rv44
Til S
tavan
ger
Forusbeen 15, 4033 Stavanger Tlf.: 51 95 97 50 • Fax: 51 95 97 51Åpningstider: Hverdager 09.00-17.00 • Lørdag 10.00-15.00
Registrer deg som kunde
og start handelen SAMME DAGSKOGAPølsebrød
SLAKTEREN grillpølser
Alt på et sted til grossistpris: Nonfood, mat og drikkevarer
Til ALLE Skoler, foreninger, lag og små/mellomstore bedrifter.
Hos oss finner dere alt til alle anledninger
Til ALLE Skoler, foreninger, lag og små/mellomstore bedrifter.
Hos oss finner dere alt til alle anledninger
MAARUDpotetgull
Registrer deg som kunde
og start handelen SAMME DAG
• Oversiktlig, romslig og god kapasitet i kassene
• Du kan bestille varer vi ikke lagerfører• Stor parkering• Smaksprøver/demonstrasjoner• Du kan levere pantevarer• Grassistpriser
Fordeler:• Oversiktlig, romslig og
god kapasitet i kassene• Du kan bestille varer vi ikke lagerfører• Stor parkering• Smaksprøver/demonstrasjoner• Du kan levere pantevarer• Grossistpriser
Fordeler:
(Gjelder ikke privatpersoner)
www.boklok.com
18 nye BoKlok leiligheter på Stemmen, FrøylandSkanska og IKEA ønsker velkommen til Stemmen borettslag
Suksessen fortsetter! Du kan nå melde deg som interessent i Rogalands andre BoKlok-prosjekt.Solrik beliggenhet med utsikt mot vannet. Kort vei til butikk, postkontor, barnehage og skoler.
Prosjektet vil bestå av 2- og 3-romsleiligheter på hhv. 50 og 65 m2 som organiseres som et frittstående borettslag.
Lave månedlige bokostnader. Inn-skuddet vil være ca. 15% og de øvrige 85% søkes fi nansiert som etfelleslån i Husbanken.
Ønsker du en ny leilighet med blant annet:• 2,6 m takhøyde• Parkett på alle tørre rom• Tidsriktig kjøkkeninnredning med
komfyr og kjøl/frys
• Fliselagt bad med varmekabler og vaskemaskin
• Pipe (3-roms)• Utvendig bod og p-plass• Gode opparbeidete utearealer
med plen, busker, sandkasse og benker.
Registrér din interesse for BoKlok Stemmen påwww.boklok.com
Trekning på IKEA Forus
lørdag 17. juni kl 16.00
Utbygging og salg ved
Skanska Bolig AS
Telefon:
93 44 45 35 Espen
98 21 01 51 Thomas
www.boklok.com
