Maskinstasjon:� Skurtresking

� Traktor og dumper

Verksted:� Salg av landbruksutstyr

� Salg av landbruksdekk/felger

� Reparasjon av landbruksdekk

� Service og reparasjon av

traktor og landbruksutstyr

Ser framoverTil daglig sjekkerhan øynene til folk.Selv har han blikket

festet mot høstenslokalvalg. Optiker ThorMagne Seland har tro påfremgang for Høyre.

Side 12

Fullmånekonsertene påOrre trekker fulle hus. Tilhøsten kan publikum

blant annet oppleve Garness(bildet) og Jolly Jumper & BigMoe.

Side 18

Uvelkomneinnvandrere

De tre sorte svanenehar etter hvert blitt etkjent og kjært innslag i

bybildet på Bryne. Menegentlig er de uvelkomneinnvandrere.

Side 2

Tips oss!

Noe som skjer i

lokalmiljøet?

Ring oss på telefon

51 96 12 40

Ikke bare en hårklipp

Det er ti år siden enfrisørsalong påNærbø og en i

Sandnes slo seg sammen.I dag består Preus fri-sørsalong av ellevesalonger. Opplevelserstår i sentrum for kun-dene. Side 16

Grensesprengende vann

FOLK & FE

ÅRGANG 7

UTGAVE NR 6

AUGUST 2010MÅNEDSMAGASIN FOR KLEPP, TIME OG HÅ

Historien til IVAR er historien om hvordannæringsmiddel nummer en, vann, har blittløftet opp som et felles satsningsområde

på tvers av kommunegrenser. Med en fort-satt stor vekst, er historien langt fra fer-digskrevet. 2020 er et kritisk år. Side 5 - 11

Fullmånemusikk

Rett sør for Ålgård ligger IVAR sitt renseanlegg Langevatn. Jone Bakke sørger for at hele Jærregionen får reint drikkevann. Mensnart må han strekke sugerørene ennå lenger for å slukke tørsten til en stadig voksende befolkning.

2

LEDEREN

Jærbuen er et fritt og partipolitisk uavhengig månedsmagasinfor kommunene Klepp, Time og Hå. Magasinet gis ut avRegionaviser AS.

Ansvarlig utgiver: Regionaviser AS, Gamleveien 87, 4315 Sandnes

I redaksjonen:Trond Anfinnsen (redaktør), Tom Gaudland,Hans Chr. Rygh og Rune Thoresen.Tipstelefon: 51 96 12 40. E-post: tips@regionaviser.no

Grafisk formgivning: Svein Kåre Gunnarson.

Annonseansvarlig:Per Jansen, Norunn Kalvatn og Helge K. Strand. E-post:annonse@regionaviser.no.

Driftig jærbuJærbuen har alltid vært arbeidsom og driftig. Har settmuligheter og grepet fatt på utfordringer. Det er lengesiden Jæren er blitt definert som landets matfat. Fornoen år siden skulle en bedrift i Stavanger ansette nyefolk. Personalsjefen fikk følgende instruks. ”De avsøkerne som kommer sør for Skjævelandsbruå og eroppvokst på gård, kan ansettes med en gang.”

Jærbuen har hatt og har et godt rykte. Det er sjel-dent noen på Jæren klager. De gjør noe med situasjo-nen. Det er bedre å få ting gjort enn å vente på sta-ten.

Jæren har mange gründere. De ser muligheter og set-ter i gang. Hvis det går litt i motbakke, så er det enutfordring. Et eksempel er Kvernlands fabrikk.Oppstarten var beskjeden i 1879. Ole GabrielKverneland bygget en smie for å produsere ljåer. I dager bedriften en global, ledende leverandør av lands-bruksredskaper for bruk over hele verden.

Landbruket er av vesentlig betydning ikke bare forJæren, men for hele landet. Bøndene på Jæren er blantde beste i landet. Landets matforsyning er avhengig avJærens produksjon. Dette er et resultat av arbeid-somme og driftige mennesker. Men en ser mørke skyer ihorisonten. Bøndenes inntektsutvikling har bare delvisholdt følge med resten av samfunnet. Samfunnet vil habillig mat og helst lokalt produsert. Men verkenStortinget, Regjeringen eller sentrale landsbruksmyn-digheter har gitt bøndene de rammevilkårene somtrengs. Her er det mye arbeid å gjøre. Mens statsbyrå-kratiets kvern maler langsom, står jærbuen på og giross vårt daglige brød. Vi er dem takk skyldig for det.

TROND ANFINNSEN

Svaner er et kjær-komment og vanligsyn i norske parker.Hvite og majestetis-ke. Bryne har eneksotisk variant isentrumsparken, ogden er svart.

Arten heter Svartsvane, og stam-mer fra Australia. De eksempla-rene som svømmer rundt påBryne har neppe reist så langt.

- Mest sannsynlig er de impor-tert fra Danmark av privatperso-ner, og sluppet ut i området, sierornitolog Sveinung Hobberstad.

- Importerte fugler skal væreinngjerdet. Det er ulovlig å slippedem fri i den norske faunaen,men det ser ikke ut som de for-svinner med det første.

Norsk, dansk eller australsk,nasjonalitet spiller liten rolle forhobbyfotograf Bente Helen Kvamsom tok dette blinkskuddet avden vakre fuglen.

Det er ikke en, men tre, svartesvaner i dammen. Mor, far ogbarn. De har det riktig så koseligher i nord, sammen med andrebevingede jærbuer.

- Det er folk innom dam-men hver dag, for å mate fuglene,sier ornitolog Hobberstad, som

har utsikt over parken fra sittkontor.

De svarte svanene er ikke leng-er et nytt innslag i Brynes bybil-de, men de er, sammen med sineartsfrender, populære.

- Hele fugledammen, med sittmangfold, er en attraksjon, sierKari Kverneland Kastmann fraBrynebyen Næringsforening.

AV TRUDE JENSEN

En australierpå Bryne

De svarte svanene er ikke lenger et nytt innslag i Brynes bybilde, men de er, sammen med sineartsfrender, populære. (Foto: Bente Helen Kvam)

Solla jordHentes ellerbringes.

Ring468 90 169

Vi henter og mottar

BILVRAK Off. godkjent bilopphogging

4389 VIKESÅ - TLF. 51 45 22 66 - også lørdagsåpent -

3

Biler levert Egersund vrakpant kr 1500,-Åpent: Man-tir 7–15 Ons-fre 7-15 Torsdag 7-18

VRAKPANT 1000,-kontant for biler som hentes

Bestill henting: 51 49 49 50 eller sendSMS 40 40 49 56 eller e-post rogbil@hesbynett.no

Godkjent

oppsamlingsplass

“Optimal utnyttelse av husdyrgjødsla”

Reime’s stripenedfeller Ta kontakt med våre forhandlere i A-K Kjeden

Jernbanevegen 21 - 4365 NærbøTlf: + 47 51 79 19 00 - Fax: +47 51 79 19 62www.reimeagri.no - postagri@reime.no

www.DirekteBygg.noTlf. 51 42 11 80

Tlf. 51 46 10 00www.fardalbil.no

DDIINN BBOOBBIILLFFOORRHHAANNDDLLEERRII EEGGEERRSSUUNNDD

Eie, 4370 EGERSUND

Besøksadresse: Rådhusgt. 2AVarhaugTlf. 51 79 12 20Fax. 51 79 12 21post@hrd.nowww.hrd.no

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

LAKKERING AV ALT INNEN:Bil, MC og lett industri

Bjorhaugsletta 19, Nærbø. Tlf. 982 96 388www.esbillakk.no • mail: post@esbillakk.no

FT MASKINTRANSPORT • GRAVINGTØMMERARBEID OG RIVING

Tlf. 906 87 117ftmaskin@hotmail.com

4

SPØR OSS OM PRIS PÅVINDUER!

LAGERVINDUER ÷45%BESTILLINGSVINDUER ÷40%OGSÅ GODE TILBUD PÅ

INNER- OG YTTERDØRER!BYGGMARKED

www.fladen.noROALD AMUNDSENSGT. 113, SANDNESTlf. 51 62 25 39 • Email: fla2@online.no

Riving – Meisling –Boring – Saging

Solbakken4360 Varhaug

Tlf.: 916 92 690Faks: 51 43 06 09

Kranbiler med henger, semi med kran

Herredsvela Transport - 4363 BrusandTlf. 900 75 500 - Faks 51 43 93 75

Vi overtar der andre gir opp!

Med en bilpark på 10 biler, derav 5 kranbiler, utfører vi bl.a.:

Alt innen tungtransportFlytting av husFlytting av gravemaskinerTransport/montering takstolerTransport av oljerelatert utstyr

Borevegen 5, 4352 KleppeTel.: 51 42 51 55 • Faks: 51 42 10 20 • Mob.: 932 15 061

5

TEMA IVAR

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 6

TEKST OG FOTO: TROND ANFINNSEN

IVAR – en mann i vekstHistorien til IVAR er historien om hvordan næringsmiddel nummer

en, vann, har blitt løftet opp som et felles satsningsområde på

tvers av kommunegrenser. Med en fortsatt stor vekst, er historien

langt fra ferdigskrevet. 2020 er et kritisk år.

I renseanlegget ved Langevatn er detsatt opp et lite renseanlegg i minia-tyr. Her blir det kontinuerlig foretatttester for å finne ut hva som er denmest hensiktsmessige rensemetoden

etter en utvidelse av anlegget. Om ethalvt års tid vil IVAR trekke en kon-

klusjon av prøvene.

6

Noen kilometer sør for Ålgård lig-ger Langevatn. Der ligger rense-anlegget som forsyner heleJærregionen med reint drikke-vann. Utenfor kontoret til JoneBakke henger det bilder fra enmilitærøvelse ved anlegget.

- Er det militærøvelser her fordidette anlegget er et potensieltmilitært mål?

- Nei, det er nok mer fordianlegget på andre måter egnerseg fint til slike øvelser, sierBakke som nettopp har avsluttetet møte med noen tyskere somhar vært på besøk. Bakke tar ossmed rundt i ”nye” Langevatn somble åpnet i 1999. Det gamle liggerbare et steinkast unna. Langevatn

er bare ett av magasinene Bakkeog mannskapet har sugerør nedi.

- Vi henter også vann fraStoravatnet, Stølsvatnet ogRomsvatnet, forklarer Bakkemens han geleider oss forbi storetanker som tilsetter vannet CO2.Han tar oss videre inn til en hallmed store fliselagte basseng fullemed vann.

- Her blir vannet rensetgjennom et tjukt lag med marmorsom ligger i bunnen. På denmåten filtrerer vi bort organiskmateriale, og vi får tilsatt kalsiumsom gir et mer nøytralt vann. Dettærer mindre på rørsystemene.

UV-lysBakke tar oss videre med til ste-det der vannet vårt blir gjennom-lyst av UV-stråler. Inni rørene pådryge meteren i diameter er detmontert lysstoffrør som drepersporer og bakterier, og Bakkekan forsikre oss om at ”drapsef-fekten” er meget bra. Han siervidere at en av utfordringeneIVAR står foran er stadig merfarge og lukt på kildevannet.

- Mengden humusstoffer økerfor hvert år, og det gjelder forhele landet. Derfor må vi stadigse på hvilke rensemetoder vi skalvelge for framtiden, sier Bakke,og tar oss videre med til en impo-nerende liten teststasjon. Rør,

ventiler, koblinger, display, slang-er og brytere er montert i et saligkaos. Eller kanskje heller sirligorden?

- Dette er et småskalaanleggder vi tester ut forskjellige rense-metoder. Når vi i framtiden skalbygge ut, så må vi gjøre det riktig.Det er store investeringer somskal til, og da må det bli så bra også kostnadseffektivt som mulig,understreker Bakke. I følgeStatistisk Sentralbyrå forventesdet en vekst på rundt 100 000 inn-byggere de neste tjue årene, ogdet gjør at IVAR må strekke suge-rørene ennå lengre. To vann utpe-ker seg: Store Myrvatn ogByrkjelandsvatnet. Bakke vil

helst dypt ned i førstnevnte vannder temperaturen er lav og stabil.IVAR er altså langt fra ferdigutvokst. Og for å få et innblikk ihvordan han i sin tid ble unnfang-et, må vi forlate Bakke ogLangevatn, og ta noen lange stegbak i historien:

Tanker om samarbeidTankene om et felles vannverkoppstod allerede i 1937. Da varvannsituasjonen for de flestekommunene på Jæren dårlig, ogtil tider helt prekær. Dette gjaldtspesielt for Hetland. Madla for sindel hadde ikke noe vannverk, ogvar henvist til brønner og tak-vannsbeholdere. Det var davæ-rende ordfører i Hetland, OlavTveteraas, som tok initiativet tilen felles komité bestående avrepresentanter fra Stavanger,Sandnes, Høyland og Hetlandkommune. Madla og Sola kommed i 1947. Komiteen avsluttetsitt arbeid i 1951, og avga da sininnstilling. Sandnes, Høyland ogSola trakk seg ut av samarbeidet.Den 21. mars i 1952 ble det holdtkonstituerende møte iInterkommunalt Vannverk (I.V).

Rett sør for Ålgård ligger IVAR sitt renseanlegg Langevatn. Jone Bakke sørger for at hele Jærregionen får reint drikkevann. Men snart må han strekke sugerørene ennå lengevoksende befolkning.

TEMA

Grensesprengende samarbeidVi forventer daglig reint vann i springen, og at søppelet regelmessigblir kjørt bort til faste tider. At det de siste femti årene nærmest harskjedd en teknisk og organisasjonmessig revolusjon på området, ten-ker vi kanskje ikke så mye over.

Det er store investe-ringer som skal til, ogda må det bli så bra også kostnadseffektivtsom mulig

7

Det første det nye selskapet tokfatt på var å finne en felles vann-kilde for eierkommunene. De kas-tet først blikket påSvihus/Seldalsvatnet, men daSandnes/Høyland trakk seg ut avsamarbeidet, stilte saken seg i etannet lys.

Anlegget vedLangevatnEtter omfattende utredningerkom I.V. fram til at Figgenfeltetsør for Ålgård var ideelt. Der fikken tilgang til store vannressurser,og det var mulig å ta i bruk flerevannkilder etter hvert som beho-vene endret seg. Dermed var pla-nene klare, og de fire eierkommu-nene Stavanger, Hetland, Madlaog Sola kunne ta fatt på anleggsar-beidene. Den første november i1959 var det offisiell åpning avrenseanlegget ved Langevatn. Desamlede kostnadene kom på 38millioner kroner. Anlegget varganske spesielt fordi selve rense-anlegget var bygget som en del avdamkonstruksjonen. Hovedvann-ledningen ble ført ned tilTjensvoll, og kommunene overtokder vannet forlot hovedledningen.

er for å slukke tørsten til en stadig

innlemme kommunen i sør. Timekommune på sin side hadde enlangt bedre vannforsyningssitua-sjon, og var mer betenkt i forholdtil medlemskap. Hå ble medlem i1976. Dette skapte komplikasjo-ner for IV fordi forsyningen tilJæren i stor grad var basert påforsyning også til Time. IV valgteimidlertid å bygge ut med tankepå at også Time på sikt ville blimedlem. Det ble de også i 1978.

Kloakken rett i sjøenRegionen hadde altså nå tattmange trinnvise steg inn i etomfattende samarbeid på vannfor-syningssiden. Men hva med denandre siden, altså avløpssiden?Her tvang det seg også fram etsamarbeid. La oss først ta et langttilbakeblikk: Det første kloakkrø-ret i Stavanger ble lagt i Nygaten i1896. I Sandnes ble den førsterøret lagt fra Krossen, gjennomGjesdalvegen og til elven. Etavløpssystem tok gradvis form,men med økende kloakkmengdertiltok ulempene. Tiltakene motdette gikk i første rekke ut på åflytte på utslippsstedene. Etterhvert som vannforsyningen inyere tid ble lagt inn til boliger ogindustriområder, ble avløpsvannetfortsatt bare ført korteste vegenut til vassdrag eller sjø.Kommunene bygde etter hverthver sine rørledninger som førtekloakken ut til sjøen. Ved planleg-gingen av stadig større avløpsan-legg ble det mer og mer aktuelt åsøke løsninger for større geogra-fiske områder, og det ble interes-sent å tenke interkommunalt.Sandnes, Time, Gjesdal og Klepphadde samtaler om felles løsning-er. Det ble imidlertid med samta-lene.

Felles anleggI forbindelse med utbyggingen avindustriområdet på Forus ibegynnelsen av syttiårene måtteavløpsløsninger avklares. Et fag-utvalg under ForusIndustritomteselskap AS utredetflere alternative løsninger somogså omfattet framtidige avløps-løsninger for sentrale deler avStavanger, Sandnes og Sola. Nåvar det også snakk om mekaniskrensing, eller såkalt sedimente-ring, og senere også kjemisk ren-sing. Utvalget anbefalte et fellesrenseanlegg plassert i fjell underTastaveden, og utslipp tilByfjorden. De tre berørte kom-munene vedtok å legge denneprinsippløsningen til grunn forframtidig planlegging og utbyg-ging av avløpsanlegg. Dermed vargrunnlaget for interkommunaltsamarbeid også lagt for avløps-vann.

SøppelfyllingerHvordan var så utviklingen avavfallshåndteringen? I femtiåreneinnførte Stavanger og Sandnesoffentlig organisert innsamlingog deponering av avfall, og i løpet

Vokser kontinuerligStavanger Aftenblad skrev atvannbehovene var sikret for fleregenerasjoner fram i tid. Det skul-le imidlertid vise seg å ikke stem-me. Bare få år etter åpningen,startet en kontinuerlig utbygging.Det hadde to årsaker:Vannbehovet økte raskere ennantatt, og det interkommunalesamarbeidet viste seg så vellykketat kommunene i hele Jær-regio-nen kastet seg på. Det anleggetsom stod ferdig i 1959 hadde enkapasitet på 1000 liter i sekundet,noe som utgjorde 25 millionerkubikkmeter i året. (Hvor mye idag?) Nye pumper, nye rør, nyevannkilder, ny teknologi gjorde atIVAR kontinuerlig utviklet seg ogvokste. I 1979 ble det inngåttkontrakt med et dansk firma sombaserte seg på Hewlett Packard-maskiner, og IVAR tok steget ut idataalderen.

Flere medlemmerDet var altså bare nåværendeStavanger kommune og Solakommune som var med på drifts-starten i 1959. De resterendekommunene i regionen vurderte

individuelle løsninger først, menkom én etter én fram til at IV vardet beste alternativet.Grunnleggende forhandlinger ominngangssum kom forut for hverkommune som kjøpte seg inn iIVAR. Klepp var først ute og blemedeier i 1961, og koblet til led-ningsnettet året etter. Til dahadde Klepp sin vannforsyningfra en brønn med liten kapasitet iKleppekrossen. Randaberg ogGjesdal kom med i 1965. Sandnesble tilsluttet i 1970, men en leve-ringskontrakt hadde sikret kom-munen suppleringsvann fra IV

helt siden 1960. Forhandlingenemed Sandnes, som tidligerehadde meldt seg ut av samarbei-det, var langdryge. Det var noklitt som et ekteskap som haddeendt i skilsmisse, og som nå skul-le repareres igjen.

SkillevegNå kom IV til en skilleveg. Allekommuner som naturlig kunnetilkobles systemet var nå medlem-mer. I 1972 kom Hå kommune iden situasjon at de måtte utbedrevannforsyningen, og det villekreve store investeringer for IV å

Vannet skal gjennom mangeprosesser før det pumpesvidere fra Langevatn. I bunnenav dette bassenget ligger detet finkornet lag med marmorsom vannet siles gjennom. Påden måten blir det både ren-set og tilsatt kalsium.

IVAR

TEMA FORTSETTER PÅ NESTE SIDE

Inni dette røret er det montert lysrør som belyser vannetmed UV-stråler. Det dreper sporer or bakterier.

Renseanlegget ved Langevatn ble offisielt åpnet i 1959. Detspesielle med konstruksjonen var at selve renseanlegget blebygget inn i demningen.

8

av sekstiårene hadde alle kommu-nene på Jæren ulike varianter avoffentlige renovasjonsordninger.Måten å håndtere avfallet på var åtømme det på forskjellige lokaledeponi, eller mer folkelig og ærligkalt søppelplasser. Lokaliseringenav søppelplassene var bestemt avtransportavstand og grunneier-forhold. En tiltakende avfalls-

mengde, forurensning rundt fyl-lområdene, lukt og måkeskrikgjorde det vanskelig å fortsettedenne avfallshåndteringen, ellermanglende håndtering om du vil.Igjen kom initiativet fra det mestbefolkede området i nord.Kommunene Hetland, Madla ogStavanger foreslo å bygge et kom-posterings- og forbrenningsan-legg for avfall, og bystyret gjordei 1967 et vedtak om å bygge etslikt anlegg. Det skulle imidlertidvise seg vanskelig å enes om loka-liseringen. Forståelig nok. Ettermye tautrekking landet en på etmyrområde ved Selekanalen. Detvar først og fremst Stavanger somvar interessert i å ta i bruk Selefordi Tasta fyllplass var i ferd med

Etter en lang og mangslungen reise fra Langevatn og gjennom hele regionHer går det gjennom en møysommelig prosess, for så å ende opp som hesom blir sluppet ut i fjorden.

TEMA

Statistisk sentralbyrå pekerpå stor befolkningsvekst iregionen de neste tjue årene.Det betyr at administrerendedirektør Kjell Øyvind Pedersenog IVAR må ta noen store løfti årene som kommer.

9

å bli full. Randaberg og Sola visteogså interesse. De øvrige kom-munene hadde egne fyllplasser. Iaugust 1982 var første etappe avSele avfallsplass klar for drift.

Tre alternativTilbake til avløpsvann: I 1972bestemte kommunene i IV seg forå sette i gang tiltak mot vannfor-urensning i forbindelse medavløpssystemet. Kloakk rett isjøen harmonerte dårlig medaktiviteter knyttet til friluftslivlangs sjøen. Samtidig ble mulig-hetene for en felles avfallshåndte-ring i regionen utredet. Beggedisse utredningene for henholds-vis avløp og renovasjon forelå i

1977, og kom til behandling ikommunene omtrent samtidig.Regionen stod da mellom treorganisasjonsløsninger: 1. Treatskilte interkommunale selskapfor henholdsvis vann (IV), avløp(AI) og renovasjon (RV). 2. Tointerkommunale selskap for hen-holdsvis vann og avløp (IVA) ogrenovasjon (RV). 3. Ett interkom-munalt selskap for vann, avløp ogrenovasjon (IVAR). Ordføreren iStavanger, Arne Rettedal, somogså var styreformann for IVsammenkalte til et møte omsaken den andre november 1977.Den politiske og administrativeledelsen i alle åtte Jærkommune-ne var til stede på møtet. Selv om

noen tekniske etater satte segimot, gikk alle kommunene innfor opprettelsen av IVAR, og denførste oktober 1979 var selskapeten realitet.

FjernvarmeAllerede samme året som IVARble etablert dukket tankene om åforsyne deler av Sola/Forus-området med fjernvarme fra ettenkt interkommunalt avfallsfor-brenningsanlegg på Forus. I 1982anmodet IVAR Sandnes kommu-ne å regulere et område påBærheim som tomt for et slikt for-brenningsanlegg. I dag ståranlegget fullt operativt, men detklarer ikke å ta unna alt restavfal-let som i dag ikke lenger haradgang til Sele bossplass. Den 16.juli i fjor, etter 27 års drift, ble Selenemlig stengt for mottak avrestavfall. Da hadde anlegget tattimot totalt 2,7 millioner tonndeponert avfall. Overkapasitetenved forbrenningsanlegget blirprovisorisk løst ved at avfallet blirkjørt til Sverige. Når en ny for-brenningslinje står klar den førsteoktober i 2012 vil forhåpentligvistrailerlassene til Sverige opphøre.

Ledende i landetFor å få et innblikk i dagens situa-sjon tar vi en tur til Mariero. Derer IVAR samlokalisert med inter-kommunale kompis Lyse. Vi tref-fer administrerende direktør Kjell

Øyvind Pedersen. Han gir ossførst noen overordnede perspek-tiv:

- IVAR skal utvikle og utvide tje-nesteleveransen i regionen. Viskal være superkostnadseffekti-ve, og ligge lavere enn konsum-prisindeksen. Det er en tøff mål-setning. Vi jobber også med atmerkevaren IVAR skal ha et godtomdømme. I fjor hadde vi enomsetning på litt over 350 millio-ner. Vi leverer 55 millionerkubikkmeter vann, og tar imot 50millioner kubikkmeter medavløpsvann. I tillegg mottar vi 110000 tonn avfall i året, sierPedersen.

- I tillegg skal IVAR tilby samar-beid tilpasset den enkelte kom-munens behov. For noen år sidenvar det en diskusjon om de elleveeierkommunene skulle starte sel-skapet ROVER, altså overlate alledisse kommunale tjenestene tilett selskap. Det ble ikke noe av.Men kommunene kan gå til IVARog be om de tilleggstjenestenesom det er behov for, sierPedersen, og trekker fram øy-kommunene i nord som eksem-pel:

- På Kvitsløy og Rennesøy harIVAR tatt over de oppgavene somkommunene ellers har, slik tan-ken var med ROVAR. Det er fort-satt kommunene som eier nett-verket, men det er vi som drifterdet.

Fordeler kompetansenPedersen understreker ogsåIVAR som et koordineringssenterfor kompetanse:

- IVAR skal ta initiativ til å gjøredet samlede kompetansemiljøet iregionen tilgjengelig for kommu-nene. Det finnes mange godeingeniører, og vi skal være ensamlende koordinator. På denmåten kan vi bygge opp totalkom-petansen i regionen, og dele detmed de kommunene som mang-ler kompetanse. Pedersen trek-ker fram lekkasjesøking som eteksempel:

- Sandnes og Stavanger har nes-ten usannsynlig mye lekkasjer isystemet sitt. Stavanger har gjortlekkasjesøking til en spesialitet,og har et godt team på området.Da sier vi at ok, Stavanger ergode på det, da behøver ikke vi åbli så flinke der. Så kan Stavangertilby lekkasjesøk til hele regio-nen, og vi kan koordinere arbei-det, sier Pedersen.

Store utfordringer- Hva er de store utfordringenefor IVAR framover?

- Ifølge prognoser fra StatistiskSentralbyrå kommer befolkning-en til å stige med rundt 100 000innbyggere på tjue år. Det betyr atlangtidsplanen vi la i 2003 ikkeholder mål. Da bygde vi på prog-noser som forutsa mindre vekst,sier Pedersen, som tilskriver dettidens lavkonjunktur.

- Jeg tok over stålverket påJørpeland i 2002, og da holdt detpå å gå konkurs, minnes han.

- I tillegg endres jo statlige ogoffentlige regelverk hele tiden.Deponiforbudet sammen mednye EU-krav gjorde at vi måttelegge ned deponiet på Sele.Derfor er vi i gang med en ny for-brenningslinje på Forus. Den vilstå ferdig i oktober 2012. Imellomtiden må vi sende avfall tilSverige, sier Pedersen.

Utfordringer står også i kø nårdet gjelder biologisk hushold-ningsavfall. Kapasiteten påHogstad har vært sprengt en godstund, og alternativene for en løs-ning ligger i et biogassanlegg i Håeller en utviding av biogassanleg-get på Mekjarvik. Alternativet iHå ser ut til å måtte legges på is.Ifølge Pedersen har myndighe-tene nemlig ikke maktet å få påplass rammebetingelsene i tide.

- Myndighetene har altså ikkeprioritert det?

- Nei, de snakker i store ord, ogalle synes planene i Hå er flotte,men det hjelper ikke så lengerammene ikke er på plass, sierPedersen, og legger til at anleg-get på Hogstad opererer på lånttid.

- Vi har ikke tid til å vente leng-er. Derfor ser det ut som vi måsatse på Mekjarvik.

Mer vannSå tilbake til vann:

- Vi har sett på kapasitetsgren-sene. I juni i fjor og i juli året førhadde vi tørkeperioder. Da var vipå grensen av hva vi kan levere.

nen vår ender alt avløpsvannet opp ved renseanlegget på Mekjarvik.enholdsvis biogass, pellets for jordforbedring, og temmelig reint vann

Ved sorteringsanlegget påForus blir så mye som muligav avfallet vårt gjenvunnet.

Det organiske innholdet i de brune dunkene ender opp i anleg-get på Hogstad i Sandnes. Anlegget ligger helt på kapasitets-grensen og er en flaskehals. IVAR håper derfor på en løsningmed et biogassanlegg i Hå, eller en utvidelse av renseanleggetpå Mekjarvik. Men ledelsen er ikke imponert over myndighe-tenes manglende vilje til å satse.

TEMA FORTSETTER PÅ SIDE 11

- IVAR skalutvikle ogutvide tjeneste-leveransen iregionen. Viskal væresuperkost-nadseffekti-ve, og liggelavere ennkonsumpris-indeksen. Deter en tøffmålsetning.

IVAR

10

www.ssangyong.no

Rexton varebil fra kr. 399.900,- inkl. mva levert Drammen Bilhavn.Co2 utslipp fra 232g/km. Begrenset antall biler.

VÅRPAKKEverdi 45.000,-

Nå kun 5.000,-inkl. mva

VÅREN ER ENDELIG HER... og det må feires. Derfor har vi nå en utrolig vårpakke til Rexton,varebilen med markedets beste kombinasjon av nytte og komfort.Med firehjulstrekk, diesel, automat, 186 hk og opptil 3200 kghengervekt, står ingenting i veien for å nyte våren fullt ut.

... og det må feires. Derfor har vi nå en utrolig vårpakketil Rexton, varebilen med markedets beste kombinasjonav nytte og komfort. Med firehjulstrekk, diesel, automat,186 hk og opptil 3200 kg hengervekt, står ingenting iveien for å nyte våren fullt ut.

EEIIVVIINNDD HOOLLMMAANNEE A/SSBilforretningen /

Holmane, 4364 SirevågTlf. 51 79 96 30 – Faks 51 79 96 40

www.holmanebil.no

ÅPENT: Mand., onsd., fred. 9–16. Tirsd., torsd. 9–19. Lørdag 10–14.

Garanti – Innbytte. Brukt mot brukt.

Pris fra kr. 342.000,-• Kraftig diesel 2,7 l• 3,2 tonn hengervekt• 165/186 hk• Automatgir/Manuell• 4-hjulstrekk• Klassens beste førerplass

• 141 hk diesel 2,0 l• 2,3 tonn hengervekt• Automatgir/Manuell• 4-hjulstrekk• Personbilkomfort

Superdeal

995,-*www.ssangyong.no

www.ssangyong.no

AAccttyyoonn SSppoorrttss eerr eenn ssoolliidd ppiicckkuupp mmeedd ppeerrssoonnbbiillkkoommffoorrtt..MMeedd 44xx44 hhøøyy oogg llaavvsseerriiee,, ggiirr ddeenn eekkttee kkjjøørreegglleeddee mmeelllloommjjoobbbbeennee.. KKaann ooggssåå lleevveerreess mmeedd aauuttoommaatt oogg hhaarrddttooppS S S CRCO2-utslipp Actyon Sports fra 217g/km. *Per mnd eks mva. Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie,45.000 km, forskudd kr. 45.000, rente 4,1%. Actyon Sports fra 190.200 eks mva. levert Drammen bilhavn.Automatgir er ekstrautstyr. Begrenset antall.

HØSTEN NÆRMER SEGVi har nå en utrolig høstpakke til Rexton, varebilen med markedets beste kombinasjonav nytte og komfort. Med firehjuls trekk, diesel, automat, 186 hk og opptil 3200 kghengervekt, står ingenting i veien for å nytesensommeren fullt ut.

HØSTPAKKEverdi 45.000,-

Nå kun 5.000,-inkl. mva

• Åpning av tette rør • Tømming av div. tanker• Tv kontroll • Trasèsøking av ledninger

Service 24t Tlf. 93 07 66 90

Vi har alt innen leiebiltil gunstige priser:

• Personbiler (små – store)• Varebiler (små – store)• Minibusser (7-8-9 seter)• Lastebil

Korttidsleie (Dag–uke)Langtidsleie (1 mnd–år)Weekendleie

Sixt Ålgårds Bilutleie A/SPostboks 10104391 Sandnes

Tel.: +47 51 68 22 50Fax.: +47 51 68 22 52

Internet: www.sixt.no

Dato Kurs Kl. Kursdager

Haakon VIIs gate 14306 SandnesTlf. 51 62 45 42team.no/skolen

19.08 Førerkort: C1/D1 1700 Torsdag + Tirsdag19.08 Førerkort: C/D 1700 Torsdag + Tirsdag24.08 Klasse A: Teorikurs 1700 Tirsdag 25.08 Ulykkesberedskap 0800 Onsdag26.08 Sikring av last 0800 Torsdag27.08 ADR Grunnkurs 1600 Fredag, lørdag og søndag31.08 Trafikalt grunnkurs 1700 Tirsdag06.09 YD - Komprimert grunnutdnnelse: 0800 Mandag - Onsdag - Fredag

140 t / 187 t a 45 min. (kan bli endret) 06.09 YD - Full grunnutdanning: 280 t / 374 t a 45 min. 0800 Mandag > Fredag K

UR

S

DET FINNES FORTSATT FLERE UNNTAK FRA KRAVENE I EU’S NYE SJÅ-FØRDIREKTIV. EKS.: BOBILER, BRANNBILER, AMBULANSER, BILER TILEGEN TRANSPORT M.FL. - KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON.

11

Vi har nå satt søkelyset på hvaslags flaskehalser det er i syste-met, og hvordan vi skal håndteredet. Har vi gode nok kilder, godnok råvannskvalitet? Har vi rettbehandlingsanlegg? Er nettet rik-tig dimensjonert. Og hvordanønsker vi at kvaliteten på vannetskal være? Vil vi bare holde ossinnenfor forskriftene, eller skal vilegge lista høyere og være endabedre? Det er et politisk spørs-mål. Svaret fra styret på det spørs-målet er ja, så dermed har vi fåttet mandat til å gjøre noe med det.Det er en utfordring for oss. Medde vannkildene vi har i dag, derinntaket er på 20-25 meter, så erdet for nært overflaten. Vannet erfor varmt om sommeren, sierPedersen.

Nye kildevannSom Bakke ved Langevatn gjordeoss oppmerksom på så er detStore Myrvatn i Gjesdal ogByrkjelandsvatnet i Bjerkreimsom er alternativene. Begge harsine fordeler og sine ulemper:Store Myrvatn har bedre kvalitet,og en kan gå dypere for å hentevann. Dermed kreves det mindreav et renseanlegg. Men avstan-den til vannet er stort, og det vilfølgelig kreve store investeringer.Byrkjelandsvantet er geografiskmer tilgjengelig, men vannkvalite-ten vil kreve mer investeringer irenseanlegget. Pedersen viseross en graf som forteller noe omforventet befolkningsvekst.Grafen viser at år 2020 er kritiskmed tanke på dagens anlegg, davil kapasitetsgrensen være nådd.Men, som han sier:

- Vi kan ikke sitte og vente til2020. Et annet interessant spørs-mål er hvor kommer alle disse100 000 nye innbyggerne til å bo?Vi må jo legge overføringssyste-mene til der folk kommer til å bo.Visse føringer har vi jo i foreksempel Sandnes øst og bybån-det sør. I tillegg må vi også vite

hvor den framtidige næringsut-viklingen kommer.

- Hvordan er økonomien i sel-skapet?

- Den er strengt tatt grei. Vi harhatt som mål en prisutviklinglavere enn konsumprisindeksen,og det har vi klart. Men om vi kla-rer det i framtiden…, vel, densom lever får se. Vi kommer josom sagt til noen milepæler somvi må løfte. Hvordan vi skal finan-siere det klarer jeg ikke svar pånå, avslutter Pedersen.

EndestasjonenVår historie startet vedLangevatn, altså der vannet star-ter sin vandring gjennom regio-nen vår. Hva er da mer naturligenn å avslutte på Mekjarvik? Derfinner vannet nok en gang tilbaketil naturen. Thore Jan Vistnes erseksjonsleder ved anlegget.

- Vi mottar avløpsvann fra pum-pestasjoner på Figgjo, Sandnes,Lura, Forus og Grannes. Vannetpumpes inn på en tunnel som gårfra Bjergsted og ut her. Den tun-nelen er 3,5 meter i diameter. Derkan vi kjøre inn store maskinerfor inspeksjon og vedlikehold. Vihar også en linje som går fraTananger og Kvernevik somkommer innpå tunnelen lengerute.

- Hvor mye avløpsvann mottardere?

- Rundt 40 millioner kubikk. Detsom skaper mest variasjon er ned-børsmengde. Det er jo mangeplasser overflatevann og avløps-vann går i samme system. Det blirgjort et stort arbeid i Sandnes ogStavanger for å skille ut overflate-vannet, som jo ikke trenger ren-sing. Det er nok en jobb som vilpågå en del år. Kommunene viltjene en del penger når dette erutført. Da slipper de å betale IVARfor det volumet de klarer å skillebort, sier Vistnes.

”Sauer” i maskineriet

- Hva inneholder avløpsvannet? - Det folk slipper i toalettene. Alt

som går i kloakken fra hushold-ninger og fra industrien som erknyttet til nettverket. Det vi haropplevd de siste årene er at det erveldig mye fiberdannelser.Klumper med fiber binder segsammen, og det utgjør et problemfor pumpestasjonene. Det kanvære et nytt produkt som har duk-ket opp, noe som familier kjøper,noe til å tørke babyer med, kan-skje, spekulerer Vistnes.

- Det er veldig vanskelig å iden-tifisere. Det er svære lenker ogballer. Vi kaller det for ”sauer”.De kan tette innløpet på pum-pene. Vi prøver å oppfordre folktil å kaste kun det som skal i toa-lettet. Toalettskålen brukes noktil litt for mange ting, sukkerVistnes.

- Så har vi også et annet pro-blem. Alt det med sand som kom-mer inn i systemet. Det sliter påprosessutstyret vårt, og blir akku-rat som en slipepasta. Det stam-mer nok mye fra strøingen i vin-ter.

Reint vannut i fjorden- Hva er det som skjer med avløps-vannet her?

- Først går det over noen grov-rister for å ta bort fiber og rist-gods. Det samles i konteinere ogblir kjørt bort til forbrenning ellerdeponi. Så tilsetter vi fellingskje-mikalier, for å få det organiskematerialet til å binde seg. Det dan-ner et slam som vi kan trekke ut.Vi har åtte sedimenteringsbas-seng der vannet kan roe seg.Slammet synker til bunns der etskrapeverk samler det i en slam-lomme for så å pumpe det inn ibiogassanlegget. Når vannet errenset så renner det ut iHåsteinsfjorden utenforTungenes på åtti meters dyp.

- Er det da like reint som da detble hentet ut ved Langevatn?

- Nei, men det er i henhold til dekrav vi har fra myndighetene.Men det ser jo reinere ut enn imange av de landene vi reiser påferie til, sier Vistnes.

Pellets og gjødselDet er på området biogass utvik-lingen på Mekjarvik skjer nå.

- Tidligere brukte vi biogassan-legget kun til å drifte vår egenkjele. Men nå har vi begynt åselge biogass til Lyse. Vi har opp-gradert anlegget og tilsetter pro-pan for å få samme kvalitet somdet er på nettgassen til Lyse. Viproduserer rundt 450 kubikkgass i timen, og har en kapasitetpå 600 kubikk. Blir det mer enndet, så må vi sette fyr på det.

- Fyre for kråkene, altså?- Ja, men vi har en mulighet for

å utvide anlegget dersom detviser seg at framtiden bringermer stabile råstoffleveranser. Islutten av prosessen sitter vi igjenmed ”råtneresten”.

Den går til sentrifugering, og såfår vi ut så mye tørrstoff sommulig. Det blir til pellest som blirbrukt av et firma i Grimstad somigjen bruker det til jordforbed-ring. Vi planlegger også en gjød-selfabrikk. Vi kan blande inn urea

og kalium og få et fullgjødselpro-dukt som kan brukes i produksjo-nen av korn på Østlandet, speku-lerer Vistnes.

Langt inn i fjelletVistnes tar oss med inn i fjellet.En lang tunnel fører oss inn til destore bassengene han snakketom. Lukten er ikke akkurat beha-gelig, men langt fra så ille som enkanskje skulle trodd. Et par bas-seng står tomme på grunn av ved-likehold, og gir derfor et godt inn-trykk av dimensjonene. Det eråtte basseng til sammen, og de erfem meter dype. Store tankermed jernklorid står langs fjellveg-gen. Vi går videre gjennom anleg-get, og kommer til et vindu. Påandre siden av glasset skimter vien foss inni fjellet. Det er vannetsom i sin tid startet sin vandring ianlegget ved Langevatn. Så hardet passert gjennom dusjhoder,runnet i vannkar, gått gjennomkroppene til dyr og mennesker,vasket biler, blitt kokt supper på,traktet kaffe med, lekt vannkrigmed, varmet kalde tær, spylt, ren-set, tisset, før det altså på nyentrer det store kretsløpet ogblander seg med havet.

Seksjonsleder Thore Jan Vistnes ved renseanlegget på Mekjarvik viser fram restavfallet etter biogassproduksjonen. Små pellets blir sendt til et firma i Grimstadsom bruker det til jordforbedring.

TEMA IVAR

SISTE TEMASIDE

Renseanleg-get påMekjarvik erbygget inn ifjellet. I åttestore bassengblir det orga-niske avfalletskilt fra van-net gjennomen kjemiskprosess.Avfallet gårtil produksjonav biogasssom blir solgttil Lyse.

12

Optikeren ThorMagne Seland sitterog gnir bort en irrita-sjon i øynene.Paradoksalt kanskje,men til og med opti-kere kan ha pollenal-lergi.

Vi sitter i pauserommet til SelandOptikk. Det er over ti år sidenThor Magne Seland overtok drif-ten etter faren. Smarte arkitekto-niske løsninger har tatt i brukhele bakgården, og store vinduerslipper inn mye lys. Det er ogsågjort rom for en liten elbil somoptikeren snart skal dekoreremed firmaets logo. Det kan hanha bruk for, ettersom firmaet harfilialer både på Klepp, i Sola ogSandnes. Seland setter de nyebrillene sine på nesen igjen, ogtar en slurk kaffe. På koppen erdet et stort bilde av ham selv. Dethandler visst nok ikke om selv-opptatthet, men snarere et ønskeom å minimere oppvasken på bru-ket.

Egne sakerThor Magne Seland er lidenska-pelig opptatt av politikk. SomHøyre-medlem har han mye åglede seg over.

- Høyre er i medvind for tiden.Hvordan forklarer du det?

- Det forklarer jeg enkelt med atHøyre har fokusert på egne sakerog egne løsninger framfor åhenge seg opp i hva andre gjørfeil.

- Sikter du til spesielle i opposi-sjonen?

- Vel, noen er veldig flinke til åkrisemaksimere og fokusere påproblemer og å si hvor galt alt er.Jeg klarer ikke å forstå denne inn-fallsvinkelen.

- Men er det ikke opposisjonensprimære oppgave å være kritiske,altså å nettopp være i opposisjon?

- Jo, det kan du gjerne si, mendet er jo en fordel at dersom du eri opposisjon så er det på bak-grunn av et standpunkt du hartatt. Du trenger ikke nødvendig-vis være i opposisjon bare for åvære i opposisjon. Av og til må entenke litt utover seg selv, og forbyen. Men selvsagt skal en være iopposisjon på ting som stridermot egne meninger og eget parti-program, poengterer Seland, somer leder av Sandnes Høyre.

Eiendomsskatt sitter langtinne- Er det eiendomsskatt som blirdet store temaet foran valget tilhøsten?

- Jeg håper jo at vi kan ha et littannet fokus enn på den lille bitensom eiendomsskatt utgjør. Det erto saker som av en eller annengrunn alltid fenger og engasjereri Rogaland, og det er eiendoms-skatt og bompenger. Verdenhandler om mer enn de to sakene.Kan vi ikke heller ha fokus påkommunen sine primæroppga-

ver? Hvordan skal vi møte for-ventningene innbyggerne har tilkommunen? Kravene våre stiger itakt med velferden, og når denprivate velferden har økt så dra-matisk de siste tjue årene, så sti-ger også foreventningene til kom-munene, understreker Seland.

- Kunne ikke penger fra eien-domsskatt kommet godt med danår kravene til kommunen er såstore?

- Det er jo ingen tvil om at peng-ene hadde kommet godt med, ogdet hadde ikke vært noe problemå finne gode ting å bruke dem på.Men Høyre har andre løsningerenn å innføre eiendomsskatt. Vihar en annen pakke å tilby, sierSeland, og trekker fram størregrad av privatisering som et gene-relt prinsipp. Men, som han sier:

- Vi er løsningsorienterte, så nårvi skal finne samarbeidspartnere,så har vi ingen absolutte krav. Alter forhandlingsbart, men eien-domsskatt sitter langt inne forHøyre, og jeg synes det er synd atdet får så mye spalteplass. La ossheller konsentrere oss om eldre-omsorgen, og hva vi vil at skolenevåre skal inneholde, oppfordrerSeland.

Få og gi- Når begynte du med politikk?

- Nei, huff, hvor skal jeg begyn-ne? Jeg hadde en kamerat somspurte om jeg ville stå på listen tilHøyre. Siden den er alfabetisk såkom mitt navn langt ned på listen,så jeg tenkte det var greit, humrerSeland, og fortsetter:

- Det var vel omtrent da jeg pas-serte førti at jeg begynte å gjøremeg opp noen meninger om hva

jeg ville gjøre når jeg ble stor. Jegfant ut at jeg ville bidra med noetilbake til samfunnet.

Jeg er veldig opptatt av at duikke bare kan få. For å få må duogså gi. Jeg har jo gått på skole ogbenyttet meg av kulturtilbudene iområdent. Hva kan jeg gi tilbake?

- Hvordan har det vært å værelokal partileder?

- Det har vært kjekt og utroliglærerikt. Jeg lærer noe nytt hverdag, også ting jeg ikke trodde jegtrengte å lære. Det går på organi-sasjonsarbeid generelt. Jeg haddejo ikke så mye erfaring, bare ettår i styret. Det jeg synes har værtspesielt positivt er kontakten medlokallagene i nabokommunene.Det er en veldig god tone bådemed Stavanger og Gjesdal, medmange møter på tvers av kommu-negrensene. Så har jeg også værtpå mitt aller første landsmøte forHøyre. Det var en veldig positiverfaring, sier Seland fornøyd.

Betalt eller dugnad?- Har du store politiske ambisjo-ner? Blir det en statsråd Selanden gang i framtiden?

- Hehe, nei, det må jeg virkeligsi nei til. Foreløpig så synes jegjobben jeg har er så kjekk, og deter dette jeg har utdannet meg til.Den største utfordringen er å iva-reta kundene på en så god måte atde ikke merker at jeg bruker såmye tid på politikk.

Fra partnerskap til ekteskap2009 var et godt år for Seland. Dable ekteskapsloven endret, ogSelands forhold til Arne Mydlandkunne normaliseres og likestillesmed alle andre ekteskap.

- Partnerskap var jo liksom littsånn ”ekteskap light”. Dette rørerved mye av følelsene som går påegenverdi og det å bli respektertpå lik linje med andre. Det var enveldig kjekk dag da vi kunne feireovergangen fra partnerskap tilekteskap. Det var da vi hadde treetasjers kake, minnes Seland medet bredt smil.

Tilbake til optikeren Seland: - Hva er det med øyet som er så

fascinerende?- Det er det veldig lett å svare

på. Øyet representerer åtti pro-sent av de inntrykkene som krop-pen mottar i løpet av en dag. Vihar tolv hjernenerver. De senderut signaler og styrer hele krop-pen. Åtte av disse tolv er på eneller annen måte involvert i syns-funksjonen, sier Seland engasjert.På lik linje med at han er løsning-sorientert i politikken, trekkerhan også fram det løsningsorien-terte i jobben:

- Det gir en umiddelbar gledenår et synsproblem blir løst ogbrukeren blir tilfreds.

AV TROND ANFINNSEN (TEKST OG FOTO)

Med fokus på løsninger

FOLK& FE

Thor Magne Seland tilbyr brillerbåde i Klepp, Sola og Sandnes.Når han i tillegg er aktiv iHøyre, blir det travle dager.

13

Arctic Spas Massasjebad

Leif Arne Henning Trond Petter

Luramyrveien 17 - Sandnes - Tlf. 97 67 2000 www.arctic-spas.no

Bygd i Canada for et nordisk klima! Velkommen til vår butikk i Luramyrveien 17 ved Kvadrat.

Norges mest solgte utendørs massasjebad

Vårt nyeste og største medlem av Arctic Spas familien gir oss mange av fordelene ved et svømmebasseng i et massasjebad. Det nye motstrømsbassenget kombinerer massa-sjebadets terapautiske gleder med svømmebassengets underholdning og treningsmu-ligheter.Nyt en fantastisk massasje mens barna leker og bader i svømmedelen av badet. La spa bli en del av din hverdag!

Våre nye modeller er nå i butikken

– ta turen innom å se selv!

Arctic ocean

SmartHotell

Kvadrat

Bohus

tcrA

apScit

saMsa

ejssjass

dabe

tcrA

apScit

Norg

saMsa

ges mes

ejssjass

st solgte

dabe

e

uutend

dørs ma

assasjeb

bad

VeslL

t nyeste og største meVåret svømmebasseng i et msjebadets terapautiske gle

.Nyt en fantastisk migheterv din hli en del aLa spa b

e yVåre n

t t

ctic Spas famiedlem av Armassasjebad. Det nye mot

eder med svømmebassenna lekmassasje mens bar

g!dahverrd

modeller e

i

dlien gir oss mange av fortstrømsbassenget kombinngets underholdning og t

ker og bader i svømmedel

utiker nå i b

å l

delene ved er massaner -

eningsmur -len av badet.

kken

!

– ta tu

SmartHotell Bohus

Bygd i Canadaelkommen tiV

veien Luramyr

uren innom

a for et nordisk kl vår butikk i 17 ved Kvadrat.

m å se selv

klima!

.

!

Kvadrat

er

Lu

veien 17 - Sauramyrc.ar www

andnes - Tlf. 97 67 2ctic-spas.no

2000

14

• Montering

• Reparasjon

Hei! Du har vel tenkt på å bestille

bunadsmontering til neste år?

Jeg har fortsatt tilbudet: Kr 500,- i

avslag samt en bunadspose. Tilbudet

gjelder for montering før jul 2010

Åpningstider:

Mandag- onsdag- torsdag: 10-15

Tirsdag: 12-18, Fredag og lørdag: stengt

Bodil Engedal

Fjellveien 4 , 4328 Sandnes

Tlf. 51 62 37 00 • Mob: 970 86 097

Bodil Engedal

- fagbrev i kjole- og draktsøm

Tlf. 51 79 13 90Mob. 970 59 100

www.ognainstallasjon.no

Vi leverer og monterer varmepumper.

Flere prisklasser.Ring for mer informasjon!

TAXIHå Taxisentral BA

Torggaten 6, 4365 NærbøTelefon: 51 43 33 25

Vi har rullestolbiler, og kan ta inntil 16 personer

Elling VarhaugJærv. 34, 4365 NÆRBØ

Transporterer det meste:� Traktor

� Gravemaskin� Truck

� Personlift m.m.

Ung motstandJakob Høynes var medlem av motstandsbevegelsen i Stavanger under krigen. Boken “Ung motstand” skildrerJakob og hans bror Gunnar i sine bestrebelser på å motarbeide okkupasjonsmakten. Kr 249,-

Per Løvhaug

Det levende buret

Det levende buretPer Løvhaug med sjelden

beretning om livet etter et

hjerneslag.

kr 248,-

Fengslet i fjellheimenSoga om Gunhild Pedersdatter Ousdal Salmeli,1857–1951, og de som stod henne nær

TOBIAS SALMELID

Fengslet

i fjellheimenTobias Salmelid skildrer det

harde livet på fjellgarden Sal-

melid på 1800-tallet. En gri-

pende fortelling om kampen for

å overleve.

kr 248,-

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961250 Fax 51961251

www.commentum.no

Bøkene fåskjøpt hos

samtlige bok-forhandlere på

Jæren.

NYTT OPPLAG!

15

JATAK Jæren Treteknikk as, er en ingeniør- og produksjonsbedrift

som i tillegg til å produsere prefabrikerte trekonstruksjoner også

utfører en rekke byggetekniske tjenester til byggebransjen i Rogaland.

Vi leverer Pre-Cut og takstolløsninger til ulike bygg som garasjer,ene-

boliger, skoler, barnehager, landbruksbygg, industribygg, og andre

offentlige institusjoner.

Vi produserer og leverer følgende produkter og tjenester:

Telefon: 51 77 80 30

Telefaks: 51 77 80 31

post@jatak-jtt.no

Produkter.• Takstoler.

• Pre-cut løsninger.

• Konstruksjonspakker

( Fra kjeller til Loft. )

Tekniske Tjenester.• Byggemeldinger / søknadsdokumenter.

• Masseberegning av bygg.

• Energi og varmetapsberegninger

• Utarbeidelse av 1:50 arbeidstegninger /

konstruksjonstegninger, kapplister,

dimensjoneringstegninger.

• 3D-visualisering.

www.jatak-jtt.no

www.atricon.no

Alt innen oppmerking i både maling og thermoplast utføres

Mobil 971 93 994 | skjorestad.vegmerking@lyse.net | www.veimerking.net

Skjørestad Vegmerking AS

FORHANDLER AV SMC, LINHAI, TGB OG YAMOTO50 ccm til 550 ccm 4x4 • Priser fra 8,990

NYHET: mistral 50 og mistral sport 50

Har også andre modeller • Ring eller mail oss for mer infoTelefon: 928 81 381 Mail: lyngheienatv@kleppnett.noTelefon: 52 97 38 26 www.lyngheienatv.no

regi

stre

rbar

for 2

regi

stre

rbar

for 2

Traktor registrert med hviteskilt for 16 åringer.

16

Det var for ti årsiden at en frisørsa-long i Sandnes og enpå Nærbø slo segsammen. Nå harPreus blitt en kjedebestående av nisalonger spredd fraRandaberg i nord tilNærbø i sør. De sat-ser på opplevelser.

Det er ikke lenger nok å gå til fri-søren og simpelthen bare få segen hårklipp. Konkurransen påmarkedet er så stor, at salongenerett og slett må tilby noe mer. Deter derfor daglig leder og gründerToini Underhaug satser på mer-kevaren Preus som en helhets-opplevelse. Når vi treffer hennekommer hun rett fra ”Preus-sko-len”.

- Hva er det?- Det er et uformelt treff mellom

medarbeiderne. Vi samles engang i kvartalet sånn at vi fårsnakket sammen, om hvordan vihar det på arbeidsplassen, oghvordan vi er i forholdt til kun-dene. Det er et forum om ”laustog fast”. I dag har vi diskutertselve Preusopplevelsen, og vi harsnakket om hvor viktig det er å giros til hverandre, sierUnderhaug. Hun legger til at deter førti medarbeidere i frisørkje-den, og at det går litt på rundganghvem som deltar på de forskjelli-ge treffene.

- Vi tar noen fra hver salong slikat medarbeiderne får anledningtil å bli kjent med hverandre påtvers av salongene.

Opplevelsen- Du snakket om Preusopple-velsen. Hva er det?

- Det går på at du skal oppleveen god atmosfære når du kom-mer inn på en av salongene våre.Du skal føle at du blir tatt vare på,og får god behandling, blantannet i form av massasje. Dethandler om en totalopplevelse.Her skal du få tid for deg selv ogslappe av. Derfor er atmosfærenviktig, og det har vi jobbet lengemed. Vi kaller det Preus frisør-opplevelse, og det forplikter. Viserverer for eksempel ikke kaffe ipappkrus men i skikkelige kop-per. Det er de små tingene somgjelder, sier Underhaug.

- Vi har faste kunder som kjen-ner oss. Det bidrar også til en godatmosfære. Det er litt annerledesenn å gå til frisøren i et travelthandlesenter.

- Du sier at opplevelsen hosPreus er det viktigste. Er det ikkefrisyren som er viktigst?

- Hehe, jo, det kan du si. Mendet er en selvfølge for oss. Jeg vetjo at våre medarbeidere er fagligdyktige. Det er fordi vi har egenopplæring, så vi vet hva de står forog at de kan faget sitt. Men i daghar det jo blitt sånn at du kan klip-pe deg på hvert hjørne. Hvorforskal du da gå til Preus? Der kom-mer det med atmosfæren inn,påpeker Underhaug.

Startet for ti år siden- Kan du fortelle litt om bakgrun-nen for frisørkjeden?

- Det begynte faktisk for tjue årsiden. Jeg hadde en salong påNærbø som het Toinis Hårdesign.Sissel Vik Falch hadde en salongi Sandnes som het SisselsHårdesign. Vi gikk i lære samti-dig på Grønnestad Hårdesign iSandnes. Vi hadde masse samar-beid men vi drev hver vår salong iti år. Så fant vi ut at vi ville bli stør-re, og startet opp Preus for ti årsiden.

- Var målet da å utvikle enkjede?

- Ja, det gikk seg jo litt til påvegen, men vi ville vokse slik at vible store nok til å være godt synli-ge i Rogaland. Men vi har aldrisnakket om å vokse ut avRogaland. De første årene haddevi to nyåpninger i året. Men det erjo også noen salonger som harsluttet, som den i Stavanger sen-trum, sier Underhaug.

Kjøpt opp- Har dere etablert en posisjondere er fornøyd med nå?

- Nå solgte vi jo hele kjeden idesember.

- Å?- Ja, vi ble kontaktet av Rais, en

stor aktør innen frisørkjeder. Deter de samme som har Nikita, ogde driver også med frisørskole.De har også kjøpt opp kjeder iOsloområdet.

- La de fram et tilbud dere ikkekunne si nei til?

- Ja, det kan du si. For å kommevidere i 2010 så kreves det størreressurser enn det vi kunne gi. Detgår for eksempel på krav til IT-kunnskap, vareutvalg og fordelerinnen vareinnkjøp Når du er grün-der så er det ofte sånn at du ikkeer så flink til å knytte til degandre. Du skal klare alt selv. Menvi stod litt fast med den videre

utviklingen. Når Rais kom meddette tilbudet, så tenkte vi at dekan utvikle Preus til en større ogbedre bedrift enn det vi kunne.De har rett og slett en helt annenposisjon innen drift.

Som å selge babyen- Senket dere skuldrene litt da?

- Ja, du gjør jo gjerne det når duikke har alt ansvaret selv. Mensamtidig var det viktig for oss atPreus skulle bestå. Dersom de foreksempel ville gjort det om tilNikita, så hadde det ikke værtaktuelt. Medarbeiderne skulle

føle at de blir tatt vare på. Det erjo også litt som å selge babyensin.

- Det var ikke så lett altså?- Nei, det var ikke lett, og jeg

måtte gå mange runder med megselv. Det ble å legge det på vekt-skålen, avslutter Underhaug, oglegger til at salget har vært til detbeste for Preus.

AV TROND ANFINNSEN

NÆRINGS-LIV

Marit Underhaug er i ferd med åerfare Preus frisøropplevelse.

Frisør Tone Gramstad sørger foropplevelsen. På toppen av alt skalden også resultere i en ny frisyre. Preus-

opplevelsen

En del av opplevelsen ved en av salongene til Preus skal væreavslapning, også mens en venter på den avtalte timen.

Det var Toini Underhaug sometablerte Preus frisørsalongsammen med Sissel Vik Falchsom nå driver for seg selv.Kjeden startet med en sammen-slåing av to salonger for ti årsiden, og består nå av hele nisalonger.

17

Pallesen Sveis as utfører det meste innen sveis/

mekanisk arbeid etter kundens ønsker og behov.

Vi monterer også ute hos kunde der det er ønskelig.

Vi er sertifi serte sveisere etter NS 288 EN.

Våre CNC-styrte skjærebord med gass, plasma og

vann har kapasitet fra 0-200 mm i svart stål og

0-150 mm i syrefast/aluminium.

Vi produserer skraper og lager stein-

klyper til maskiner opptil 13 tonn.

NYTT CNC-STYRT SKJÆRBORD- nå også med vannskjæring

O R R E V E I E N 5 1 4 - 4 3 4 0 B RY N E - T L F. 5 1 4 2 3 1 2 2 - 9 1 3 2 1 5 6 6

post@pallesensveis.no

VannskjæringPlasmaskjæringGasskjæring

DØGNSERVICEDØGNSERVICEBI LGLASSBI LGLASS

Telefon 51 48 02 11 - Telefaks 51 48 01 38Postboks 149 - 4349 Bryne

Sliping av gulv og overflatebehandlingtlf: 38 35 13 87 • mobil: 915 73 444

www.egelandgulvstop.no • post@egelandgulvstop.no

- Husene folk snakker omSele Bygg & Maskin AS utfører alt innen graving, betong og byggtjenester og er

forhandler av BoligPartner sine hus i Sør-Rogaland. Vi har 44 hustyper fordelt på

seriene Nostalgi, Herskapelig, Moderne og Quadra Vi ønsker alle velkommen

innom for hyggelig uforpliktende husprat! Våre åpningstider er 12.00 - 16.00 på

ukedager eller etter nærmere avtale.

Se også www.boligpartner.no for mer informasjon om BoligPartner.

ww

w.b

oli

gp

art

ne

r.n

o

Bestill vår mye

omtalte huskatalog!

Sele Bygg & Maskin ASOalsgate 3, 4307 Sandnes

Telefon 52 90 60 00

E-post post@selebygg.no

-på lag med naturen!

Tlf. 51 79 17 80 - Vaktnr. 51 79 17 85

Vi utfører åpning av tette rør,

rørinspeksjon, lekkasjesøking,

rehabilitering av rør, super -

suger (vått og tørt) og trasé-

søking. Septiktanktømming.

Døgnvakt.

Nybygg ellerrehabilitering?

Ta kontakt med AH Bygg A/S

Vi har solid erfaring medalle typer bygninger

til landbruket

Møllevn. 12 - 4360 Varhaug

Tlf. 51 79 85 79Fax: 51 79 85 78

18

Fullmånekonsertene iOrre Friluftshus ersvært populære. Hverfullmånedag siden2002 har artister frainn- og utland opp-trådt for nesten fullehus. Det har ogsåvært rom for ekstra-konserter.

AV TOM GAUDLAND

Orre Friluftshus rommer bare100 tilskuere, så det ligger an tilintime konsertopplevelser i høst.Navn som Jolly Jumper ogGarness står på plakaten. En rik-tig godbit finner vi i november,hvor Torstein Obrestad fremførernye sanger med tekster av Kleppsegen dikter, Torvald Tu.

Vi bringer det komplette pro-grammet fram til desember:

Tirsdag 24. augustConsona - Litauisk trekkspill-orkesterAnerkjent trekkspelorkester somer sett saman av musikklærararfrå Vilnius-regionen. Med seg hardei òg den profesjonelle opera-songarinna Natalja Krauter.Repertoiret inneheld både klas-sisk og populærmusikk, samt fol-kemusikk frå både Noreg ogLitauen.

Torsdag 24. septemberSkjelvekommode Eit nytt spanande band settsaman av allereide etablerte artis-tar. Tekstar, vokal og gitar: FrankTønnesen alias «Tønes».Melodiar, vokal og gitar: FrodeStrømstad frå «I was a King». OleReidar Gudmestad på bass,Morten Jackman på trommer ogErlend Aasland på gitar, steel ogdiverse.

Lørdag 23. oktoberJolly Jumper & Big Moe«Blues from Hell»! Hell iStjørdalen altså. To nord-trønde-rar som grev fram djupe røter.Munnspelarven frå Sonny Boy ogJames Cotton er tydeleg i KjellInge Brovoll sine tonar. Igitarspelet til Jan Erik Moe kanein høyre spor av legendeneLightning Hopkins og MississippiJohn Hurt. Han speler òg dobroog mandolin.

Søndag 21. novemberMånesyll & tonegull - tekstarav Torvald TuTorstein Obrestad har tydeleg eiutømeleg kjelde av gode melodiar.Tidlegare vist med utgjevinganetil «Jærrock» og «Lappeteppe». Nånye songar med tekstar av Kleppsin eigen diktar Torvald Tu.Saman med vokalist AnitaBekkeheien og andre lokale musi-kantar held Torstein «releasepar-ty» for ny CD påFullmånekvelden.

KULTUR &UNDERHOLDNING

Fullmåne i friluftshuset

Tirsdag 21. desemberGarness - julekonsertEi av dei mest solgte, omtalte ogkritikerroste juleplatene i 2009kom frå tvillingane IngelinReigstad Norheim og HildegunnGarnes Reigstad. Originalskrivneog tradisjonelle julesongar i eifornyande og spanande innpak-ning. Ingelin på gitar og mando-lin, Hildegunn på autoharp, klok-kespel, tangentar og perkusjonog Tor Egil Kreken på bass ogbanjo. Og vakkert syng dei alle.

Stavanger Kiteklubb arrangererNM i kitesurfing på Jæren fra 17.til 19. september. Basen blir påBore Strandcamping.- Vindmessig bør dette gi megetgode sjanser for gode forhold,selv om det er en fare for at bikiniikke blir helt egnet plagg, skriverStavanger Kiteklubb på sinehjemmesider.Det konkurreres i klassene frees-tyle, race og wace, og deltakeredeles inn etter alder og kjønn.

Kite-NM på Bore

«Blues from Hell»! Hell i Stjørdalen altså, med Jolly Jumper & Big Moe, blir å se på friluftshuset lørdag 23. oktober.

Det litauisketrekkspillor-kesteretConsona kanoppleves 24.august.

19

UOVERTRUFFEN YTELSE• Arbeider 5 ganger raskere enn en automatisk maskin• Rengjør der hvor en automatisk maskin ikke kommer til• Rengjør alle metaller og materialer uten å skade dem• En kombinasjon av trykk, temperatur og kjemi

ØKONOMISK DRIFT• Koster mye mindre enn en automatisk maskin• Reduserer utgifter til farlig avfall• Betydelig reduksjon i arbeidskostnader pga raskere rengjøring• Øker serviceintervallene

MILJØVENNLIG• Eliminerer bruken av organiske løsemidler og deres påvirkning

på miljøet• Reduserer bruken av ikke fornybare kilder• Drastisk reduksjon av miljøfarlig avfall• Hjelper til å oppnå ISO-målesetningene

PROBLEMFRI SERVICE• Totalt utstyrsvedlikehold• Komplett væskevedlikehold• Regelmessige servicebesøk

FORBEDRET BRUKERSIKKERHET• Minsker eksponering av skadelige kjemikalier• Forhindrer at huden tar opp skadelige hydrokarboner• Ingen fare for skadelige gasser og brann• Minsker helsekrav

VERDENSNYHETLanseres nå i Norge som første land i Europa:

TORRENT 400 WATER POWER

from NCH CORPORATION

LANSERER NÅ SPILL DRAGON

KOMPLETT STASJON FOR OPPSAMLING AV OLJESØL. REDUSER FORBRUKET AV ABSORBERINGSMIDLER.EFFEKTIV ABSORBERING• Fibrene absorberer opp til 8 ganger så myevæske som vanlige absorberingsmidler.• Rask absorbering, forhindrer glatte gulv.SIKKER OG ENKEL I BRUK• Fibrene er bomullsbasert, uten skadeligestoffer• Den mobile vognen kan enkelt flyttes forraskt å fjerne eventuelle utslipp• Vognen er et alt-i-ett system som tar håndom lagring, distribusjon, fjerning og resirkule-ring av fibrene.REDUSERER VOLUMET MED 88%*• Når de er mettet blir de skitne fibrene til klum-per som blir separert fra de rene fibrene vedhjelp av et sorteringssystem

• Separerte ikke-brukte fibre kan gjenbrukes• Spill Dragon reduserer volumet med 88%:

- På nødvendig absorbering- På farlig avfall

KOSTNADSBESPARELSE: 50%*• 88% besparelse på volum = 50% bespa-relse på absorberingskostnader• Pluss betydelige tilleggsbesparelser:

- Administrativ: Redusering av obligatoriskmiljødokumentasjon og mulige bøter.

- Effektivitet: Økt produktivitet.- Sikkerhet: Reduserer ulykker på arbeids-

plassen.

* Forutsatt vanlig og gjennomsnittlig bruk

Olje • Smøremidler • Kjemi • Kjølevæsker • Vedlikeholdsprodukter

For helse & miljø • slitasje og total driftsøkonomi

www.kernitelubrication.comwww.kernite.com

Kontakt:Oddmund Håland, Nordsjøvegen 4365 Nærbøoddmund.haaland@frisurf.no • mob 951 40 334Distriktsansvarlig i RogalandSertifiseringer: 9001-14001 • Achilles • Selhica

• Startbank • R.E.A.C.H • NSF

www.nch.com www.puresolve.com

Kapp- og gjærsag 1.050WC 8FSE

2795,-Sagbord 015Ved kjøp av sagen får du sagbordet for

738,-

14,4VDS 14DBL

3995,-

Borskrutrekkere 14,4VDS 14DFL

1699,-Leveres med 2 stk 1,5Ah Li-ion,lader og koffert

Sirkelsag 1.050WC 6SS

999,-Leveres med sirkelsagblad og nøkkel.

Treskruer i stålkoffert.El-forsinket (1.510 stk)1.510 stk treskruer m/fiberkutt. El. forsinket. 18 ulike dimensjoner.Senk- og panhode.Torx sporVokset overflate

550,-

9” vinkelsliper 1.900WG 23SS

1.190,-

Hekksaks dobbelt bladCH 62EA(ST)• Lett og kompakt - veier kun 4,4 kg.• Sylindervolum 21,1 cm3 effekt 0,74 kW• Quick-twist = Dreibart håndtak,

180°, 5 posisjoner• SRS = Sound Reduction System• S-Start = Meget lettstartet

1999,-

Gaute AS, Jadarvegen 10, 4365 Nærbø Telefon: 51433156 Telefax: 51432209 Epost: gaute.as@broadpark.no

www.gaute.no

Lavtlydnivå

En ny generasjon batteriverktøy