Kilder og individer - Lærerveiledning

Et undervisningsopplegg om Holocaust i Norge, utarbeidet av

Undervisningsavdelingen og Arkiv og dokumentasjon ved HL-senteret

Info om opplegget Opplegget baserer seg på gruppearbeid, der elevene i fellesskap finner ut hvordan

okkupasjonen av Norge påvirket enkeltmennesker og deres familier eller nærmeste.

Gjennom å studere primærkilder fra bl.a. HL-senterets arkiver, lærer elevene både om bruk

av primærkilder, kildekritikk og om hva som skjedde med forskjellige individer. Med

plenumsdiskusjon og lærergjennomgang til slutt, settes individhistoriene også inn i et større

perspektiv. Ved hjemmeundervisning er det også mulig at elevene arbeider med kildepakka

individuelt, men funnene bør diskuteres med lærer og gjerne medelever.

Innhold

- Tidslinje.

- Familiebilde av Robert Savosnick.

- Kildesett til Robert Savosnick med en kort biografi som er forbeholdt lærer. Denne bør ikke

deles ut til elevene da det vil kunne ødelegge læringsutbyttet av kildearbeidet.

- Hypoteseark, tabell og skriveramme for presentasjon om Robert Savosnick.

- PowerPoint-presentasjon med kommentarer til gjennomføring under lysbildene.

Tid og utstyr

Ca. 1,5-2 timer. Du velger selv om du vil kjøre hele undervisningsopplegget som én økt, eller

om du vil dele det opp over et lengre tidsrom. Føl deg fri til å bruke bare deler av opplegget,

eller til å legge til eller fjerne lysbilder fra PowerPoint-presentasjonen. Nedenfor presenteres

gangen i opplegget slik formidlerne ved HL-senteret som oftest gjennomfører det ved

halvdagsbesøk på senteret.

Denne lærerveiledningen inneholder det utstyret du trenger til å gjennomføre opplegget i

klasserommet, med unntak av skrivesaker og selve presentasjonen. Skriv ut tosidig ved bruk i

klasserom. Ved fjernundervisning må du også ha tilgang til kildepakke til elever og arbeidsark

til elevene. Ved fjernundervisning kan kildepakka og arbeidsark sendes til elevene. Hver

gruppe skal ha familiebildet, tidslinje, ett hypoteseark, ett kildesett og ett ark med tabell og

skriveramme for presentasjon. Laminering av familiebilder, tidslinjer og kildesettene

anbefales dersom det gjennomføres i klasserom. I tillegg må PowerPoint-presentasjonen

lastes ned.

Gangen i opplegget

1) Begynn med del 1 av presentasjonen.: «Intro til Holocaust i Norge og kildeopplegget». Her

kan du kartlegge elevenes forkunnskaper, samtidig som du gir en intro til Holocaust i Norge

og undervisningsopplegget. De fleste lysbildene har kommentarer til gjennomføring. Ved

fjernundervisning er det viktig at du som lærer veileder og støtter elevene ved selv å holde

introduksjonen for dem, i stedet for å sende dem presentasjonen.

2) Gå deretter gjennom del 2 av presentasjonen.: «Kildeopplegget». Dette er en introduksjon

til hvordan bruke primærkildene, og hva elevene skal gjøre i gruppene. I klasserommet: Det

lønner seg å dele ut familiebildet og tidslinjen når du er på lysbilde 14, sammen med

hypotesearket (lysbilde 15). Elevene begynner med å studere familiebildet og tidslinjen for å

lage en historisk begrunnet hypotese. Når elevene har skrevet en hypotese, deler du ut

kildesettene og tabellen. Deretter sprer de kildene utover, studerer dem og fyller inn den

utdelte tabellen (lysbilde 17). Ved fjernundervisning: Gjør kildepakke (PDF) og arbeidsark

(Word-fil) tilgjengelige for elevene. Oppmuntre dem til å følge rekkefølgen i dokumentene,

slik at de skriver hypotese før de ser på kildene. Alle kildene har en kort forklaring og

hjelpespørsmål som elevene kan se på underveis.

3) Avslutningsvis skal elevene fylle inn presentasjonsarket. Deretter skal gruppene

presentere for hverandre det de har funnet ut. Det anbefales å la én gruppe presentere alt

de har funnet ut om Robert og sine tolkninger av kildene de har arbeidet med. Deretter kan

andre grupper legge til detaljer som evt. er utelatt og kommentere dersom de har tolket

kildene annerledes. Da unngår man gjentakelser og elevene får trent seg i å diskutere ulike

tolkninger av kilder.

4) Valgfritt (krever en del forarbeid av lærer): Det kan være fint dersom lærer avrunder ved

å sette individhistorien inn i en større sammenheng, blant annet ved å gå gjennom hvordan

Holocaust kunne skje og antisemittismens lange historie i Europa (siste del av

presentasjonen kan brukes til dette). Det er imidlertid viktig at man på forhånd har god

kunnskap om temaet, slik at ikke stereotypier og misoppfatninger blir reprodusert og brukt

som forklaringsmodeller av elever i ettertid. Du vil finne kommentarer under lysbildene i

denne delen, som er ment som en støtte til lærer. Vi anbefaler også sterkt at man på

forhånd leser Lars Bjørndal-Liens innlegg «Hva vet norske elever om jøder og

jødeforfølgelse?» på vår undervisningsblogg:

https://www.hlsenteret.no/undervisning/Undervisningsbloggen/hvorfor-jodene/utfordringer-med-

elevenes-forforstaelse-av-antisem.html. I tillegg kan nettressursen «Antisemittisme før og nå»,

utarbeidet av Jødisk Museum i Oslo, anbefales som forarbeid for en dypere forståelse av

antisemittismens historie og natur: https://antisemittisme-forogna.no. Nettressursen

www.folkemord.no, utarbeidet av HL-senteret kan også brukes til å fordype seg mer i

Holocaust og andre folkemord.

Hitler valgt til

statsminister

Frigjøring av

Auschwitz (januar)

Tyskland overgir seg

(mai)

Tysk invasjon og okkupasjon

av Norge(april) Tyskland invaderer Sovjetunionen –

massedrap på jødiske personer i Øst-

Europa begynner (juni)

Første utryddelsesleir

opprettes i tysk-okkuperte

Øst-Europa (desember)

Stempling av jødiske personers ID-

kort og spørreskjema (fra januar) Vest-Europa: Deportasjon av jødiske

personer til utryddelsesleirene begynner.

(mai) Massearrestasjoner av jødiske menn

(oktober)

Massedeportasjon av jødiske

personer fra Norge til tysk-

okkuperte Polen. (november 1942,

februar 1943)

1933

1944

1940

1938

1935

1939

1942

1934

1936

1937

1941

1943

1945

Massearrestasjon og drap av jødiske

personer i Tyskland opptrappes

(Krystallnatten - november)

Tyskland invaderer

Polen (september)

Tyske raselover. Jødiske personer

mister flere rettigheter.

(Nürnberglovene)

Østerrike blir gjort til en del av

Tyskland

Nasjonal Samling

(NS) stiftes

Norge Nazi-Tyskland

Ca. 1200 jødiske personer flykter

fra Norge til Sverige

1933-1939

Ca. 500 jødiske flyktninger

kommer til Norge

Høsten 1938 til 1939: Tyskland tar

kontroll over Tsjekkoslovakia

Robert Savosnick (3 år) med storebror Michael (9 år)

Bildet er tatt i Trondheim den 16.desember 1918.

Øverst fra venstre: Ernst (far) og Dika (mor) Nederst fra venstre: Bernhardine (bestemor), Mikael (bestefar)

Informasjon til lærer om Robert Savosnick – en kort biografi

Robert Savosnick (1915-1998) ble født og vokste opp i Trondheim. Hans jødiske

besteforeldre var flyktninger fra Russland. Han hadde praksis som legestudent i Trøndelag da

han i likhet med øvrige jødiske menn i Norge ble arrestert 26. oktober 1942. Den 26.

november 1942 ble Savosnick deportert fra Norge med skipet Donau, og han ankom

dødsleiren Auschwitz-Birkenau 1. desember 1942. På dette tidspunktet hadde faren, Ernst,

allerede blitt deportert til samme leir. Ernst døde i januar 1943. Etter å ha overlevd den første

seleksjonen ble Robert beordret til slavearbeid i arbeidsleiren Monowitz, inntil han, som

tidligere legestudent, fikk arbeid på sykestuen i hovedleiren fra april 1943. Roberts mor, Dika,

og bror, Michael, klarte å flykte til Sverige. Familien hadde flere slektninger der. Mens

Savosnick satt internert i Auschwitz forsøkte familien hans i Sverige å få ham frigitt, blant

annet ved å skaffe ham svensk statsborgerskap. Forsøkene førte ikke frem.

Den 6. oktober 1943 ble Savosnick og flere andre fanger beordret til å rydde i Warszawa-

ghettoen, etter at det jødiske opprøret der hadde blitt knust. Sommeren 1944 ble han flyttet

videre til konsentrasjonsleiren Dachau, der han ble værende frem til leiren ble frigjort i april

1945. Etter krigen fullførte Savosnick legestudiene og hadde et langt virke som barnelege.

Samtidig var han et aktivt tidsvitne og en engasjert samfunnsdebattant. Han ga ut sine

memoarer i bokform med tittelen «Jeg ville ikke dø» i 1986.

Skrevet av dokumentasjonsavdelingen på HL-senteret

Kilde 1

Om kilden: Annonse i en avis ca. 1900

M. Savosnick Trondheims største

beste og billigste

Klokkebutikk og

reparasjonsverksted

Stort lager av alle sorter

klokker og kjeder

Musikkinstrumenter, platespillere

og plater i stort utvalg

Førsteklasses reparasjonsverksted

for klokker og instrumenter

3 års garanti

Urmaker M. Savosnick Krambogaten 22, Trondheim

Spørsmål til kilden:

- Hvilket yrke hadde Michael Savosnick (Roberts

bestefar)?

- Hva slags forretning hadde familien Savosnick?

- Hvor hadde familien Savosnick en forretning?

Skjemaet utfylles i 3 eks. Dato_____________ Helst maskinskrevet!

Spørreskjema for

jøder i Norge fra

Trondheim politidistrikt Etternavn Savosnick

Samtlige fornavn Robert

Født (sted, dato, år) Trondheim 8. oktober 1915 I hvilket land Norge

Privat adresse Wesselsgate 1 Trondheim Privat telefon ___________

Nåværende religionssamfunn Mosaiske Siden når _______________

Tidligere religionssamfunn _________________

Familieforhold: (Ugift, gift, enkestand, skilt) Ugift

For- og etternavn på ektefellen _______________________

Ektefellens fødested, dato og år _______________________

Har ektefellen jødisk innslag i familien? _____________________

Antall barn (Navn) (Alder) Oppholdssted) ___________________

Nåværende yrke Legestudent

Militær utdannelse Avtjent verneplikt i D.R.3 som dragon 1936

Har de vært frimurer? Nei Fra ___________ til _________

Nasjonalitet Norsk Statsborgerskap Norsk

Når kom De til Norge Født i Norge

Siste oppholdssted utenfor Norge ___________________

Kilde 2

Spørsmål til kilden:

- Når fylte Robert ut dette skjemaet?

- Hvor bodde han da?

- Hva var situasjonen i Norge på dette

tidspunktet?

- Hva får vi vite om Robert?

Om kilden:

I 1942 fikk jøder i Norge beskjed om å melde seg hos

politiet. ID-kortet deres ble stemplet med en rød J og de

måtte fylle ut et spørreskjema.

Ordforklaringer:

Mosaiske = jødiske

Dragon = soldat som red hest

Frimurer = medlem av en slags klubb kalt

Frimurerordenen som finnes i mange land, også i Norge.

Før i tiden var det hemmelig hvem som var medlemmer.

Kilde 3

Oversettelse av kilden fra tysk til norsk

Savosnick. Robert Monowitz

Arbeidsleir Monowitz

Oberschlesien.

Mottaker:

Herr Håkon Holm.

Kirkegate 53

Trondheim Norge

Kjære venn!

Jeg er i en leir og jeg er frisk og sunn. Hils først og fremst min kjære mor.

Jeg tenker på henne hele tiden og håper at hun er frisk, og at vi snart kan

møtes igjen. Hun befinner seg: Diakonhjemmet Vinderen.

Vennligst send meg et brev med det samme. Jeg vil så gjerne høre hvordan

det går med min mor og alle dere.

Håper å høre kun gode ting fra dere snart.

Hjertelig hilsen

Robert

Spørsmål til kilden:

- Når skriver Robert dette brevet?

- Hvor er han?

- Hvem skriver han til?

- Hvilket språk skriver han på? Hvorfor?

- Hvordan har han det i leiren?

- Kan vi stole på alt Robert skriver i brevet? Hvorfor/

hvorfor ikke?

- På hvilken måte er brevet likt/forskjellig fra kilde

4?

Om kilden:

Et brev sendt fra konsentrasjonsleiren Auschwitz-

Monowitz. Leiren ble opprettet i oktober 1942 og

eksisterte frem til 27. januar 1945.

Kilde 4

Feldafing 20/5-45

Kjære Dika og Michael!

Endelig har jeg anledning å skrive noen ord til dere. Jeg har opplevd og

lidd mye, men er gudskjelov frisk og håper vi vil treffes snart. Jeg har det

nå storartet, det beste å spise og drikke.

Håper dere også har det godt.

Dessverre er vi bare 5-6 norske jøder i live. De andre er alle døde. Jeg

har meget å fortelle, og også meget å hevne mot disse fordømte

nazistene.

Altså, jeg har det nå utmerket og blir her til det gis transportmulighet

hjemover.

Det er en merkelig følelse igjen å være fri etter neste tre års helvete. Hils

alle bekjente.

Hjerteligste hilsen fra

Robert

Spørsmål til kilden:

- Når skriver Robert dette brevet? Hvor er han?

- Hva er situasjonen i Norge og Europa på dette

tidspunktet?

- Hvem skriver han til?

- På hvilken måte er brevet likt/forskjellig fra kilde 3?

- Hvordan beskriver Robert de siste tre årene?

- 38 norske jøder overlevde leirene. Hva kan forklare at

Robert tror at det er kun 5-6 som har overlevd?

Om kilden:

Et brev skrevet i Feldafing, som var en leir i Tyskland for

overlevende jødiske personer.

Kilde 5

Spørsmål til kilden:

- Når kom broren til Robert (Michael) og

moren (Dika) til Sverige? Kom de samtidig?

- Hva var situasjonen i Norge på dette

tidspunktet?

- Hvorfor står ikke faren til Robert (Ernst) på

denne listen?

- Hva kan forklare at Robert står på denne

listen? Når kom han til Sverige?

Om kilden:

Nordmenn som flyktet til Sverige ble registrert da

de ankom. Dette er utdrag fra et slikt register.

Savjord Henry Magnus Arne 18.01.1909 21.10.1942 Savosnick David 22.06.1893 1927 Savosnick Dika 13.07.1878 18.12.1942 Savosnick Ester 11.05.1893 1927 Savosnick Gunnar 26.09.1919 1927 Savosnick Inger 19.01.1933 1927 Savosnick Michael 27.01.1909 17.01.1942 Savosnick Robert 08.10.1915 20.06.1945

Etternavn Fornavn Fødselsdato Ankomst Sverige

Kilde 6

Spørsmål til kilden:

- Når mottok Robert dette brevet?

- Hva er situasjonen i Norge på dette

tidspunktet?

- Hva forteller den oss om Roberts far?

- Er det mulig for Robert å sende

forsikringsselskapet det de ber om?

Hvorfor/ hvorfor ikke?

- Hva forteller brevet oss om hvor Robert bor

og hvilket yrke han har?

Norske Folk Livsforsikring og Pensjonsforsikring A/S

Stiftet 1917

Av livsforsikringsselskapene Brage, Fram, Gjensidige, Glitne, Hygea, Idun og Norske liv

TELEFON: SENTRALBORD 17040 TELEGRAMADRESSE: NORSKEFOLK

Oslo 24. oktober 1945

Grensen 17, Postboks 259

Herr doktor Robert Savosnick,

Ullevål Sykehus

Vestre Aker

Forsikringsavtale nr. 138567, Ernst Savosnick

Ernst Savosnick var forsikret hos oss for 1790 kr. Fra vårt kontor i

Trondheim har vi fått høre at han ble drept i Tyskland, og vi tillater oss å

spørre om det er mulig for Dem å skaffe offisiell bekreftelse på

dødsfallet. Vi ber samtidig om å få innsendt hans forsikringsavtale og

dødsattest.

Ærbødigst

Norske Folk

Livsforsikring og Pensjonsforsikring A/S

Om kilden:

Dette er et brev som Robert mottok fra et

forsikringsselskap. Ernst Savosnick var Roberts far.

Problemstilling: Hva skjedde med Robert Savosnick og familien hans?

Hypotese - Vi tror at:

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

_________________________________________________________________

Studer kildene dere har fått og fyll ut dette skjemaet.

Hva slags kilde er dette? Når ble den til?

Hva forteller den oss om Robert og familien?

Kilde 1

Kilde 2

Kilde 3

Kilde 4

Kilde 5

Kilde 6

Forbered en kort presentasjon om Robert og familien der dere forteller om:

Livet deres før krigen:

Livet deres under krigen:

Livet deres etter krigen:

Hva lurer dere på/har dere ikke fått svar på? Hva slags kilder kunne gitt dere mer

informasjon?