KOPINORNYTT01 ·

2013

12 MELLOM BLOGGER OG BERG

PAPIRBOKENS DØD LAR FORTSATT VENTE PÅ SEG16

KOPIERING PÅ UNIVERSITETER OG HØGSKOLER– EN SAMARBEIDSHISTORIE

KOMPENDIER PÅ DIREKTEN7

2

Kopinor representerer medlemmene i 22

organisasjoner av opphavsmenn og utgivere.

KOPINOR inngår avtaler om kopiering og annen

bruk av åndsverk på vegne av opphavsmenn

og utgivere. Vederlaget blir fordelt til

rettighetshavere i inn- og utland.

INNHOLD

KOPINORNYTT 1 - 2013I redaksjonen: Hege Lunde og Trond Smith-MeyerDesign: Melkeveien Designkontor asTrykk: Rolf Ottesen ASFoto omslag og innside: Ola Sæther

4 Kopiering på lærestedene – en samarbeidshistorie

7 Kompendier på direkten

10 Slik lages kompendiene på direkten

12 Mellom blogger og berg

16 Papirbokens død lar fortsatt vente på seg

19 Tankene dine er gull verdt

20 Veileder i digitalt univers

22 Bøker dominerer på pensum

24 Enkel og lovlig tilgang, også i framtiden

26 Kopinors kulturøkonomiske kretsløp

Et verdifullt samarbeidStipend gir en økonomi til å skrive og er en viktig bekreftelse på et prosjekt, forteller forskeren Henrik Svensen. I septem-ber var han med oss i Kopinor på turné for å minne om frister for søknader og dele av sine erfaringer sammen med flere unge formidlere.

I året som kommer vil Kopinor bidra med rundt 170 millioner kroner til stipendpotten. Pengene kommer fra vederlag som betales for bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. En av de største avtalepartnerne våre er Universitets- og høgskolesektoren. I denne utgaven av Kopinornytt forteller vi historien om et årelangt samarbeid med institusjonene innen høyere utdanning. I fellesskap har vi kommet fram til avtaler om bruk etter kopimaskinens inntog og funnet enkle løsninger for tilgang til digitalt innhold for studenter og forskere i en travel hverdag.

Det som betales inn for tilgang til innhold, blir fordelt ut som vederlag til Kopinors medlemsorganisasjoner. Blant disse er de faglitterære forfattere og oversettere, og vederla-get til dem danner grunnlag for stipender til blant annet forskningsformidling. Slik kan vi studere på nært hold et kulturelt kretsløp som sikrer en kontinuerlig økonomi for kultur- og kunnskapsformidling.

I Kopinor er vi stolte av å delta i denne utviklingen. Selv om undersøkelser og erfaringer fra bibliotek og forlag vitner om at boka står sterkt i norsk pensumlitteratur, er det viktig å kunne tilby gode løsninger også på det digitale feltet. En di-gital kompendietjeneste er under utprøving i tett samarbeid med pilotinstitusjoner innenfor høgskoler og universitet.

I dette magasinet kan du lese om denne tjenesten, Bolk, og hvordan den kan brukes. Bolk er et unikt og sømløst system som leverer digitalt innhold til kompendier. Tilbudet vil være et betydelig bidrag til kvalitet og effektivitet innen høyere utdanning. En viktig bonusverdi er også de mange tonn med brukt papir og makulatur som et digitalt tilbud vil avskaffe.

For å få dette til har det vært en vilje blant rettighetshaverne til å satse, et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk å dra veksler på og ikke minst en innstilling fra universitets- og høgskolesektoren om å samarbeide for å skape verdifulle løsninger for framtiden.

Foto

: Elis

abet

h To

llise

n

Hege Lundekommunikasjonssjef

Kopimaskinene utgjorde en revolusjon

da de kom i vanlig bruk i 1970-årene.

De forenklet kontorhverdagen mange

steder, men for lærere, elever og stu-

denter ble teknologien også en måte å

få framstilt læremidler og tilleggsstoff

til undervisningen.

TEKST: TROND SMITH-MEYER FOTO: TOM TANDE

Det sto tidlig klart at kopiering fra bøker, aviser og tids-skrifter ikke kunne skje ukontrollert. En massiv utnyttelse av stoff utenom det tradisjonelle bokmarkedet var et brudd på opphavsretten. Samtidig ga kopimaskinene muligheter for skreddersøm og tilpasning av innholdet til brukergruppene på en helt ny måte. Hvordan kunne disse hensynene forenes?

Allerede i 1980 samlet organisasjoner av forfattere, forleggere og andre rettighetshavere seg i organisasjonen som etterhvert skulle få navnet Kopinor. Året før var en lov om fotokopiering vedtatt, og grunnlaget var lagt for å få kopieringen inn i ordnede former.

I stedet for å forfølge brukerne var strategien klar: Rettighetshaverne kunne gi tillatelse til kopiering, innenfor visse rammer og mot betaling. Dette skjedde ved at Kopinor inngikk avtaler med brukerne, i første omgang representert ved staten. Slik kunne man balansere hensynene til brukerne på skoler og universiteter på den ene siden og forlag og forfattere på den andre. Hovedregelen ble at kopiering ikke skulle skje til erstatning for kjøp av bøker, men som tillegg. En viktig del av bildet var også at betalingen gikk tilbake til rettighetshaverne. Gjennom stipender til forfattere og andre opphavsmenn bidro vederlagsbetalingen til at nye verk kunne bli skapt.

Fem års forhandlingerDen første store avtalen med staten om kopiering i skolene var på plass i 1980, og etter fem års forhandlinger var det i 1986 omsider klart for en avtale i universitets- og høgskole-sektoren.

Kopiering

på universiteter og høgskoler

– en samarbeidshistorie

4

Avtalen ble inngått 24. juli 1986 og besto av flere deler, blant annet en kompensasjon for den kopieringen som hadde skjedd de foregående årene. Staten skulle betale for kopi-ering til ansatte og den tilfeldige kopieringen til studenter, mens institusjonene selv skulle betale vederlag for den kopieringen der de tok betalt fra studentene (blant annet kopisamlinger av pensumstoff).

I årene som har gått, har avtaleverket blitt reforhandlet og tilpasset både brukernes behov og ulike organisasjons-messige forandringer. Avtalen ble i 1990-årene gjort om til en mønsteravtale som ble framforhandlet mellom Kopinor og departementet, men som hver enkelt institusjon inngikk. Noen år etter overtok Universitets- og høgskolerådet (det vil si deres to forløpere) som avtalepart.

De verdifulle kompendieneMed kopieringsavtalen er framstillingen av kompendier blitt forenklet. Samtidig har kompendiene vokst fram til å bli en viktig del av hverdagen på norske universiteter og høgskoler. Ikke rart, siden de kan spesialtilpasses til det enkelte kurs med utdrag fra ulike bøker og tidsskrifter som ellers måtte anskaffes hver for seg fra bibliotek eller bokhandel.

Mye av forhandlingene om kopieringsavtalene har dreid

Dette kopieres i høyere utdanning

Typer utgivelserLærebøker/fagbøker 79,3 %Vitenskapelig tidsskrift 5,8 %Fagpresse 7,8 %Skjønnlitteratur 1,7 %Aviser 1,2%Øvrige kilder 0,4 %

UtgivelseslandNorge 59,5 %USA 20,0 %Storbritannia 9,1 %Danmark 2,9 %Frankrike 1,8 %Tyskland 1,8 %Øvrige land 0,5 %

Tallene er hentet fra siste gjeldende under- søkelse og omfatter bare kopiering til papir.

5

seg om vilkårene for framstilling og salg av kompendier. De representerer en type skreddersøm som gjør dem til et unntakstilfelle i den organiserte læremiddelomsetningen. De er derfor skilt ut av det ordinære bokmarkedet, nettopp for å møte studentenes spesielle behov. Avtalene mellom Kopinor og lærestedene har derfor lagt grunnlaget for å lage slike kompendier.

Utover avtalenKopieringsavtalen gir et bredt rom for å kunne framstille til-leggsstoff og kompendier, men av og til er den ikke tilstrek-kelig. Det kan dukke opp behov for å kopiere større utdrag enn det kopieringsavtalen åpner for.

Kopinor startet derfor sin egen klareringstjeneste for å ta imot slike forespørsler, og denne har særlig vært viktig for bruk av verk fra USA. Tidlig i 1990-årene startet flere forlag selskapet Pensumtjeneste som drev med produksjon av kompendier, salg av lisenser for lokal produksjon av kompen-dier og opptrykk av bøker som ikke er i handelen. Selskapet ble overtatt av Kopinor i 2009.

DigitaltI 2005 ble åndsverkloven endret slik at Kopinor også kunne inngå avtaler om digital kopiering med avtalelisensvirk-ning. Bestemmelsene om avtalelisens ligger til grunn for alle kopieringsavtalene og går ut på at Kopinor også kan gi tillatelse til bruk av verk der organisasjonen ikke sitter på rettighetene. Dette er en betydelig forenkling for universite-tene og høgskolene, som dermed bare trenger å forholde seg til én avtalepart.

Samtidig etterspurte både studenter og ansatte digitale løsninger. På lærestedene var læringsplattformer blitt tatt i bruk for å organisere informasjon rundt studiene. Kunne tilgangen til lærestoff og kompendier knyttes til disse?

I 2007 ble Kopinor og Universitets- og høgskolerådet (UHR )enige om å utrede behovene nærmere. Rambøll Ma-nagement gjennomførte en undersøkelse som ble ferdigstilt

året etter. Undersøkelsen viste blant annet at 98 % av studenter og ansatte benyttet seg av digitalt materiale. Over 60 % benyttet seg av slikt materiale daglig, og over 30 % flere ganger i uka.

På spørsmålet om hva slags digitalt materiale som benyttes, svarte 99 % digitale tekster og 58 % bilder, illustrasjoner m.m. Levende bilder, musikk og kringkasting var noe mindre brukt. Flertallet ønsket utvidet bruk og økt tilgjengelighet.

I 2009 inngikk Kopinor og UHR en intensjonsavtale om digital kopiering. Universitetene og høgskolene fikk tillatelse til digital kopiering , med unntak av kompendier. Imidlertid tilbød Kopinor å stille til rådighet en løsning for klarering og leveranse av digitale kompendier, mens UHR blant annet ville bidra med å legge til rette for utprøving av løsningen.

Rammene for utviklingen av kompendieløsningen Bolk var lagt.

Digital videreutviklingOgså på andre måter har avtaleverket blitt videreutviklet de senere årene. I 2009 inngikk UHR og Kopinor en avtale om digital formidling som gjør det enklere og raskere for UH-bibliotekene å formidle artikler o.l. til forskere og andre.

Det siste året har Universitets- og høgskolerådet og Kopinor arbeidet sammen om en helt ny avtale. Her står de di-gitale mulighetene sentralt, ikke minst knyttet til kompendier. Kopinor har utviklet en helt ny løsning, Bolk, som gir digital tilgang på rettigheter og innhold rett inn til studentene. Et nytt kapittel skrives i historien om samarbeidet mellom nor-ske rettighetshavere og universitets- og høgskolesamfunnet.

Vederlag fra universiteter og høgskolerVederlag til norske opphavsmenn og utgivere i 2012Faglitterære forfattere og oversettere 22,6 mill. krSkjønnlitterære forfattere og oversettere 0,9 mill. kr Journalister, redaktører, kritikere 2,8 mill. kr Komponister og tekstforfattere 0,3 mill. kr Billedkunstnere, designere, fotografer 2,2 mill. kr Bok- og tidsskriftsforleggere 17,2 mill. kr Musikkforleggere 0,1 mill. kr Avis-, magasin- og fagpresseutgivere 1,3 mill. kr

Vederlag til utlandet 33,8 mill. kr

Den første kopieringsavtalen for universiteter og høgskoler ble inngått sommeren 1986, etter fem års forhandlinger.

6

Kompendier på direktenKompendier er skreddersøm. Derfor er de også populære blant studentene,

som får akkurat de utdragene som er anbefalt eller som er pensum på det

enkelte kurset. Nå blir de også enklere å lage for de ansatte, og studentene

vil få dem digitalt.

TEKST: TROND SMITH-MEYER OG TOM TANDEFOTO: OLA SÆTHER, HEGE LUNDE OG TOM TANDE

7

Når Kopinor tilbyr sin Bolk-tjeneste, kan kompendiene leveres digitalt direkte til den enkelte student. Den enkelte faglærer eller kursholder kan selv sette sammen og bestille kompendiene. Studentene får materialet i form av filer uten kopisper rer, og de kan fritt disponere det til studiene.

– Det spesielle med Bolk er at vi kan tilby rettigheter og innhold i én pakke, sier Julie Eng Grønlie og Naima Mouhleb, seniorkonsulenter i Kopinor og ansvarlige for kontakten med høyere utdanning.

Kombinasjonsløsning I tillegg kombinerer løsningen ulike lisensieringsmåter. Det vil si at kopieringsadgangen innenfor Kopinor-avtalen og utvidete tillatelser gitt av rettighetshaverne blir håndtert i én og samme løsning:

– Den enkelte kursholderen trenger altså ikke telle sider

og fortolke avtaleverket selv. Nå bestiller man det man vil ha og får det man betaler for. I dette ligger det en forenkling og en trygghet både for brukere og rettighetshavere. Samtidig vil alle priser og vilkår ligge fullt synlig i løsningen.

Bolk har vært utviklet i løpet av de siste årene i forståelse med den høyere utdanningssektoren. Bakgrunnen var den protokollen som ble forhandlet fram mellom Universitets- og høgskolerådet og Kopinor i 2009. Lærestedene fikk da tillatelse til digital kopiering, mens Kopinor tilbød seg å stille til rådighet et system for digitale kompendier.

– Noen har stilt spørsmål ved at Bolk er en sentralisert løsning, der Kopinor får stor innflytelse, sier Mouhleb, som heller vil kalle løsningen en åpen markedsplass:

– Alle forlag og innholdsleverandører er velkomne til å tilby sitt innhold til høyere utdanning. Slik sett er Bolk en praktisk tilrettelegger for alle. Det grunnleggende utgangs-punktet er uansett Kopinor-avtalen, med sin avtalte adgang til begrensede utdrag fra bøker og tidsskrifter.

UtprøvingVåren 2013 var Bolk klar til å bli prøvd ut på 12 høgskoler og universitet. Inn mot høstsemesteret ble det framstilt kom-pendier i digital form for til sammen 120 studieemner.

– Vi er glade for den hjelpen vi har fått og den positive inn-stillingen pilotbrukerne gikk inn i arbeidet med. Vi har også fått veldig presise og gode tilbakemeldinger, og uten deres hjelp ville vi ikke kunne få ferdigutviklet Bolk, sier Julie Eng Grønlie. Hun legger ikke skjul på at utprøvingen av systemet avslørte flere punkter for forbedring.

–De fleste av de negative tilbakemeldingene i utprøvings-fasen gikk på at kompendiet tok for lang tid å fremstille. Dette henger særlig sammen med at det i begynnelsen lå relativt få innholdsfiler i løsningen, sier Grønlie. Hun forteller at det er arbeidet på høytrykk med dette i høst:

– Vi har intensivert arbeidet med å anskaffe innhold og rettigheter. Rutinene mot forlagene er forbedret, noe som kommer arbeidsflyten i systemet til gode. Vi sikrer blant annet at Kopinor blir koblet på hvis man ikke får positivt svar fra forlagene når det gjelder innholdsfiler. Kopinor kan da følge opp med andre mulige leverandører. Nasjonalbibliote-ket leverer for eksempel innholdsfiler fra norske bøker.

– Bolk vil være et egnet verktøy for lærestedene. Det er det klare signalet vi har fått fra dem som har prøvd.

Hilde Trygstad ved Diakonhjemmet Høgskole deltok aktivt i Bolks pilotfase.

8

– Tok hardt iHilde Trygstad er leder for Bibliotek og læringssenteret, ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Hun var med fra starten av pilotprosjektet.

– Vi tok dette på alvor og ønsket å gjøre det digitalt allerede nå. Vi tok litt hardt i, men det tror jeg både vi og Kopinor lærte mye av. Kopinor fortalte oss jo flere ganger at vi måtte være klar over at dette var en test, så det prøvde vi å ha i bakhodet.

– Og hva synes du om resultatet av testen? – Avhengig av hvem hos oss du snakker med vil du få ulike

reaksjoner. Noen var kjempesinte, andre har hatt mer forstå-else for at dette har vært en pilot, altså et prosjekt hvor man prøver og feiler. Men Kopinor var veldig nøye med å fortelle at uansett hva som skjedde, så skulle de ordne alt for oss. Likevel inntraff det jo en del uforutsette tekniske problemer før sommeren. Man trodde f.eks. at systemet skulle tåle flere typer formater og større filer enn det gjorde.

Trygstad forteller at de kommer i havn med kompendier til nesten et helt halvår i en masterutdanning, med mange artikler fra både bøker og tidsskrifter.

– Den største bøygen har vært at man slet med å innhente rettigheter og materiale innen tidsskriftartikler. Norske som

utenlandske. Og det var jo noe av det vi stresset i oppstart-møtet i mai. Men dette er et vanskelig område, sier Hilde Trygstad.

Naima Mouhleb bekrefter at tidsskriftsdelen av systemet er noe det er arbeidet ekstra med etter utprøvingen.

– Vi har foreløpig en begrenset tilgang på norske tids-skrifter, men flere internasjonale tidsskriftforlag er nå med. Når man søker opp tidsskriftsartikler, blir man nå minnet på om å sjekke om disse inngår i lærestedets abonnement og om det i så tilfelle er adgang til bruk i kompendier. Dersom abonnementet tillater slik bruk, kan artiklene enkelt lastes opp via en egen funksjon i løsningen. Slik unngår man også dobbeltbetaling.

Julie Eng Grønlie sier at Bolk nå står rustet til å ta imot nye brukere. Problemer som er blitt meldt inn under testin-gen, er blitt loggført og behandlet.

– Samtidig er det viktig å understreke at pilotinstitusjo-nene er samstemte: Det er et behov for digitale kompendier og ideen med Bolk er svært god. Når problemene som ble avdekket er utbedret vil dette være et egnet verktøy for lærestedene. Det er det klare signalet vi har fått fra dem som har prøvd Bolk.

– Med Bolk tilbys både rettigheter og innhold i samme pakke, sier Naima Mouhleb (t.v.) og Julie Eng Grønlie.

9

Gjennom Bolk-systemet kan den enkelte kursansvarlige sette sammen

og bestille kompendier. Slik går det til – i korte trekk:

Kompendiebestilleren oppgir emne, kurs og semester. Det oppgis også et anslag på antall studenter, men den endelige faktureringen vil basere seg på det faktiske antallet studen-ter som har fulgt kurset.

Innhenting av innholdBestilleren finner innhold i Bolk gjennom å søke på tittel, for-fatter eller ISBN-nummer blant de ca. seks millioner titlene som finnes i basen.

Når den ønskede boken eller tidsskriftsartikkelen er funnet, oppgis første og siste side i det ønskede utdraget, og teksten legges i kompendiet. Slik fortsetter man til kompendiet er fylt. Rekkefølgen og titler for de enkelte utdragene kan settes av bestilleren. Det er også anledning til å lagre et uferdig kompendium og redigere videre på et senere tidspunkt.

Dersom Bolk skulle mangle innhold eller tilstrekkelige rettigheter for en eller flere deler av kompendiet, setter systemet automatisk i gang en prosess for å innhente dette.

Slik lages kompendiene på direkten

10

Bestilleren får opplyst beregnet leveringstid og får melding når forespørselen er besvart.

Er alle valgte utdrag klarert, og innholdet ligger i Bolk, blir kompendiefilen framstilt umiddelbart. Kompendiet kommer da ferdig som pdf-fil, komplett med forside og innholdsfor-tegnelse, på e-post og kan derfra lett lastes opp til studente-nes læringsplattform.

AdministrasjonHvert enkelt lærested velger selv hvem som skal ha tilgang til Bolk og bestemmer rettighetene til de enkelte brukerne.

De som har rollen som administratorer, vil ha en rekke hjelpemidler for å holde oversikt og budsjettkontroll. Gjen-nom et eget verktøy for kompendieadministrasjon vil de kunne følge med kompendier i arbeid og se tidligere bestilte kompendier. Her er det blant annet mulighet til å endre hvem som har bestilleransvar for de enkelte kompendier.

ØkonomikontrollAdministratoren kan regulere og kontrollere de økonomiske rammene for kompendieproduksjonen helt ned på enhets-

nivå. Det er mulig å opprette budsjett innenfor en valgfri periode og sette regler for kostnadsbegrensninger og for hvilke godkjenningsrutiner som skal gjelde ved bestilling. Bolk gir også tilgang til en spesifisert fakturaoversikt.

Forlagene er medForlag, både norske og utenlandske, har en egen inngangs-port til Bolk. Her tar de imot bestillinger av rettigheter og innhold og tar stilling til disse. Dette formidles umiddelbart og automatisk til kompendiebestilleren, slik at kompendiene kan ferdigstilles.   Gjennom Bolk får både forlag og opphavs-menn utbetalt vederlag for den faktiske bruken av deres verk.

På e-post, eller direkte til oppgitt adresse i studentenes læringsplattform, kommer kompendiet ferdig som pdf-fil.

11

– Jeg prøver å finne de store opplevelsene i de små tingene.

henrik svensen

12

«Opp som en løve, ned som en fell»

kan godt beskrive så vel fjellfanten

som bloggeren Henrik Svensen. Bøker

begynner han derimot å få dreis på, ikke

minst takket være stipender fra NFF.

TEKST: TOM TANDE FOTO: SVERRE PLANKE

10 år gammel tilbringer Henrik Svensen og hans foreldre noen sommerdager på en seter på Golsfjellet. Med på turen har han en av sine første bøker, Steiner i farger. Gutten er mer enn klar til å lete etter fantastiske mineraler og sjeldne bergarter. I stedet oppdager han noe helt annet, selve fjellet!

I dag er Henrik Svensen geolog og forsker, med naturkata-strofer som spesialområde. Ikke dagens, eller de vi tror skal komme, men de som fant sted for noen millioner år siden. Litt opptatt av dagens katastrofer er han også. Såpass at han har skrevet en bok om dem. Enden er nær kom i 2006, og relanseres snart i utvidet utgave med ny tittel, det siste i ka-tastrofer, og nye refleksjoner om hva katastrofene gjør med samfunn og enkeltmennesker. Hans andre bok, Bergtatt, kom i 2011 og handler om vår, og selvfølgelig forfatterens,

fascinasjon for fjell. I boken beskriver han et inderlig ønske om å bli en fjellmann. Men Svensen er ikke bare bergtatt av fjell. For noen år tilbake ble han grepet av «bloggebølgen» og opprettet The Pore Space, som i dag best kan beskrives som en sovende blogg og i skrivende stund er det heller ingen indikasjoner på nye utbrudd.

Men skribenten og formidleren Henrik Svensen er frem-deles aktiv, nå spredt på fellesblogger hos f.eks. Forskning.no, Geoforskning.no, European Association of Geochemistry (EAG) Blogsphere og Sciencenordic.com, for å nevne noen. Litt for spredt, ifølge ham selv. I Morgenbladet kan du lese hans tekster om bl.a. vulkaner, klimaendringer og bereg-ninger av høyden til Mount Everest de siste 20 millioner år. Slike ting. Ny bok er også i emning. For som han selv retorisk spør i et av sine innlegg på Forskning.no: «Finnes det bedre skrivetrening enn det å skrive mye?»

Han svarer selv: «Nei. Det tar lang tid å mestre det å skri-ve gode fagartikler (5-10 år?). Det samme gjelder selvfølgelig innen forskningsformidling, enten sjangeren er kronikker, essay, nyhetssaker eller bøker for det generelle markedet. Blogging gir deg trening i å skrive korte poengterte saker (eller gå inn i vidløftige spekulasjoner) på regelmessig basis. Du kan eksperimentere med fortellerstemmer.»

Så vet du det. Selv har bloggeksperten trappet ned, til fordel for skriving i mer etablerte medier og foredragsvirk-somhet om fjell.

Mellom blogger og berg

13

Det store i det lilleJeg møter Svensen på en uterestaurant på en av årets siste dager hvor klimaet tillater slikt, og syns nesten han ser litt ut som, ja, jeg spør like godt:

– Er du blitt en fjellmann?– Jeg er litt tilbake der jeg startet, egentlig. Jeg liker å gå i fjellet, men det er vanskelig å finne tid. Men det blir noen småturer. Jeg prøver å finne de store opplevelsene i de små tingene. Fjellopplevelser er mer enn det å gå opp på en høy topp. Jeg bor på Spikkestad, og når jeg kjører ned mot Lier-dalen, kan jeg se opp på Blefjell, rett på fjellkjeden, hvor det fortsatt ligger snø. Synet varer ikke mer enn et par sekunder. Likevel gir det en fin opplevelse.

– Hvorfor var det så viktig å bli en fjellmann?– Fordi jeg trodde det var noe jeg hadde veldig lyst til. Jeg var veldig tiltrukket av de som fikk det til. For ca 10 år siden hadde jeg en kollega som hver fredag ettermiddag bare kastet seg på bussen til Jotunheimen, forsvant inn i fjellet med et lite telt på ryggen. Hvorfor kan ikke jeg gjøre det? spurte jeg meg selv. Og så tenkte jeg på geologikolleger som drev feltarbeid i Himalaya, og at jeg kunne bli med dem og oppleve fjellet på en helt annen måte. Både oppleve fjellet og se på geologien.

Skulle jeg nå ut bredt med boken min, som jeg da hadde startet med, måtte jeg også ha noe annet å fortelle, erfa-ringer fra egne opplevelser. Noe som kunne fungere som et rammeverk rundt det faglige.

Frykt og fascinasjonI Bergtatt guider Henrik Svensen leserne på en formidabel tur gjennom historien om menneskenes forhold til fjell og det opp-høyde. Øivind Lågbu fra Fredrikstad Blad, Willy Pedersen fra Morgenbladet og Trond Berg Eriksen fra Aftenposten er tre av de som foreløpig har vært med på turen. Førstnevnte triller en sekser i pur begeistring, Pedersen syns turen var «strålende» og guiden «drevet av fortellerglede og spekket med kunn-skap», mens Eriksen gjør det enkelt og henter en metafor fra stedet rett under føttene på enhver fjellvandrer: «Steinbra.»

Og det er en fascinerende utvikling med tanke på at fjell en gang var forbundet utelukkende med fare og styggedom, nærmest et djevelens område, mens det i dag er et sted for

rekreasjon og spirituelle opplevelser. I boken bruker Svensen begrepet «det sublime», hvor også frykten er en viktig faktor ved den overveldende åndelige/estetiske opplevelsen av fjellet. Bokens omslagsfoto er et perfekt eksempel i så måte. Man begjærer fjellet samtidig som man ikke vil være der for sitt bare liv.

– Det var neppe noen tvil om at akkurat det fotoet skulle på forsiden?– Nei, en kamerat som veiledet meg i forhold til fotografering sendte meg en link til bildet. Det er tatt av en fransk fotograf ved navn Alexandre Buisse. Fjellet er det 6354 m høye Chopi-calqui i Andesfjellene i Peru.

– Det er en bredt anlagt tematikk, i begge bøkene dine. Hvordan er arbeidsprosessen?– Ja, jeg er opptatt av store fenomener og de lange linjene. Overordnede temaer som er viktige for samfunnet, for mennesker ... folk flest, egentlig. Naturkatastrofene omtalt i Enden er nær er vel ikke presserende for folk her, men på en måte angår det oss alle. Man hører om det i nyhetene, og noen opplever også å miste noen, venner eller familie. Natur og samfunn preges i årtier etter de verste katastrofene. Jeg skriver om temaer som er knyttet til faget mitt, men ikke direkte. Det er nok mye for å lære mer om temaer som jeg er veldig interessert i.

En bokprosess tar gjerne noen år, noe som gir meg muligheten til å sette meg dypt inn i temaet. Siden det er litt knyttet til fag kan jeg bruke noe av arbeidstiden, men ikke mye. Dermed er jeg helt avhengig av stipender for å få det til.

– Den vanligste feilen forskere gjør når de skal skrive «populært», er at de tror leserne kan veldig mye.

henrik svensen

14

– Du kjøper deg fri for å skrive?– Ja. Jeg er ikke fast ansatt ved Universitetet og er derfor avhengig av å produsere fagartikler for å være med å knive om faste stillinger. Det siste stipendet jeg fikk fra NFF (Norsk faglitterær forfatter- og oversetteforening) gjorde at jeg kunne ta fri litt mer enn en måned, og leie skriverom. Da får jeg en god skrivebolk. Men én måned er ikke nok til å skrive en bok, så jeg har enkelte skrivedager innimellom alt arbeidet i forkant, med research osv. Men det er heller ikke nok, så resten av skrivingen skjer i helger og ferier, og på toget til og fra jobb.

Det viktigste med stipendet er ikke at det er mye penger, for det er det ikke, eller at man får lang tid til å skrive, men mer det at noen tror på prosjektet. Jeg mener at det gjør det mer sannsynlig at det blir ferdig, at det faktisk gjennomføres.

Populærvitenskap i utviklingSvensen begynner å bli oversatt også. Enden er nær er ute i England, Italia, Bulgaria og snart i Ukraina. Bergtatt i Italia og Slovakia. Det samme forlaget i Italia har gitt ut begge under titlene Historien om katastrofer og Historien om fjell. Det får meg til å tenke på de gamle klassikerne som fortalte historien om Helen Keller, Madame Curie, Thomas Alva Edison etc.

– Ja. Men det er kanskje ikke gamle vitenskapsmenn som er helter i dag. Da jeg fortalte at jeg skulle skrive en katas-trofebok, var det mange akademikere som tok det for gitt at det var en barnebok eller ungdomsbok, en type bildebok. Det var en kobling mellom populærvitenskap og ikke-voksne som av en eller annen grunn var der. Men jeg tror det er i ferd med å endre seg. Sakprosaen får større og større betydning og det skjer ikke minst mye når det gjelder holdningene til naturvitenskapen. Flere forfattere og journalister skriver nå om forskning. Det åpner opp for faget på nye måter.

Den vanligste feilen forskere gjør når de skal skrive «populært», er at de tror leserne kan veldig mye, at de er veldig interessert. Men det er sjelden tilfelle. Man må gjøre historien spennende og tørre å ikke være så opptatt av tall og presisjonsnivå. Nå kommer det en ny runde med stipend-mottakere som har søkt på NFFs nye debutantstipend for naturvitenskaplige bøker. Det var ganske mange som fikk stipend, så det er noe på gang.

Henrik Svensen (født 1970)• Forsker, foredragsholder, forfatter• Skrevet blant annet bøkene Enden

er nær (Aschehoug 2006) og Bergtatt (Aschehoug 2011), kåret til Årets fjellbok 2012.

• Ansatt ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED), ved Universitetet i Oslo.

• Svensen arbeider med å bedre forståelsen av raske klimaendringer og masseutryddelser i jordens historie.

Foto

: Tom

Tand

e

15

Papirbokens død lar fortsatt vente på segForlagssjef Svein Skarheim er usikker

på om han jobber med papirbøker om

ti år. Men enn så lenge foretrekker

studentene lærerboken på papir.

TEKST OG FOTO: ELDRID OFTESTAD

Svein Skarheim er forlagssjef i Universitetsforlaget og leder for Høyskoleutvalget i Forleggerforeningen. Som i bokbran-sjen forøvrig har digitaliseringen endret mye for forlagene som produserer litteratur for høyskoler og universiteter.

– Prosessene er blitt annerledes, men oppgavene våre er fortsatt de samme. Vi driver fremdeles med utvelgelse, redigering og salg og markedsføring. Det er uavhengig av formatet, enten det er litteratur som er publisert digitalt eller på papir, understreker han.

Men Skarheim innrømmer at digitaliseringen fører til en del utfordringer, blant annet fordi mangfoldet er så stort.

– Det har aldri vært så enkelt å publisere en tekst, og flere og flere gjør det. Ikke minst er det mange akademikere som selv publiserer tekster på nettet. I denne jungelen av tekster på er det fremdeles behov for akademiske forlag,

for leseren trenger hjelp til å velge de gode tekstene. På en søkemotor som Google, får du milliontreff uansett hva du søker på. Rett ved siden av geniale tekster er det halvveis gjennomarbeidede mastergrader. Dermed blir forlagene en kvalitetssikring for leseren. Og forfatterens tekster blir jo bedre og mer tilgjengelig når et forlag har fått være med på å bearbeide den.

Fortsatt i førersetetSkarheim forteller at de opplever at boken fortsatt står sterkt.

– Det er jo nesten ironisk at mange bloggere etter å ha holdt på noen år ønsker å få publisert tekstene sine i bok-form. Og da på papir, selvfølgelig.

Men egentlig overrasker ikke det Skarheim. Han opplever at papirbøker fortsatt spiller en stor rolle i akademia.

– Målinger og undersøkelser viser at studenter og andre på campus ønsker digitalt tilgjengelige ting på papir. De skriver ut dokumentene og på lesesalene leser studentene papirbøker. Enn så lenge er den grundige redigerte lærer-boken fortsatt i førersetet. Men hvor lenge det er slik, er det store spørsmålet.

– Vil det si at leseren eller studenten ikke har endret seg på grunn av digitaliseringen?

– Vi snakker ofte om at 19-åringene som begynner på

– Forfatternes tekster blir bedre og mer tilgjengelig når et forlag har

fått være med på å bearbeide den.svein skarheim

16

universitetet er digitalt innfødte. Vi har hatt internett i flere år enn de har levd, og dette er selvfølgelig den mest digitale generasjonen vi kjenner. Men fortsatt søker studentene mot den velredigerte læreboken.

Gir store muligheterSelv om papirlæreboken lever i beste velgående, understre-ker forlagssjefen at digitaliseringen har gitt store muligheter for bransjen hans. Et eksempel er Bolk, den nye nettbasert tjeneste som tilrettelegger studiemateriell for studenter, forskere og lærere. (Se side 7)

– Det er et spennende prosjekt som tar digitaliseringen på alvor. Det muliggjør digitalt pensum for den enkelte stu-dent og den enkelte faglærer, mener han.

Samtidig belyser Bolk noe som mange undervurderer, mener Skarheim.

– Det er et utrolig kostbart og tidkrevende prosjekt. På tegnebordet virker det enkelt, men det er det ikke. For de fleste av oss virker det så enkelt. Vi går på jobben og så skrur du på PC-en, og så er alt der. Men bakenfor dette er det så mye mer. Det merker vi i forlagsbransjen. Bare tenk på dette med å garantere en tjeneste hele døgnet eller å leie servere, samt gjøre det brann- og tyverisikkert. For ikke å snakke om utviklings- og oppdateringskostnadene. Universitetsforla-get bruker store ressurser på dette.

Ifølge Skarheim er det definitivt dyrere å drive et forlag i 2013 enn i 2003, fordi litteratur både skal produseres digitalt og på papir. Men han synes det er vanskelig å si hvordan det digitale salget går sammenliknet med papirsalget.

– I år opplevde vi en stor vekst av den digitale nedlastnin-gen av tidsskrifter. Alle innenfor universitets- og høyskole-sektoren har gratis digital tilgang til tidsskrifter gjennom tidsskriftbasen idunn.no. Institusjonen betaler kostnadene. Men hva innebærer det egentlig at et tidsskrift har 1300 nedlastninger mot tidligere 600 papirabonnementer? Hvor-dan skal man tolke eller sammenligne slike tall? Lesningen, utbredelsen og bruken er i endring. Mange tidsskrifter har en sentral funksjon i å opprettholde fagidentitet og tverrfaglig-het, vil dette kunne opprettholdes når tidsskriftartiklene kun finnes på nettet?

– Hvilken rolle spiller salget i bokhandlene?– Flere handler bøker på nettet, men «alle» studentene er

fortsatt innom campusbokhandelen for å se om det er noen gode tilbud eller få tips om litteratur. Det er ofte billigere å kjøpe bøker på nett, men likevel foregår 75-80 prosent av salget vårt i bokhandlene.

TredjespråketAntall forfattere som skriver godt er flere enn for 30 år siden, mener forlagssjefen. Og det har aldri vært lettere å få

Det er den viktigste litteraturen fordi den preger oss mest, men den får mikroskopisk omtale i pressen, sier Svein Skarheim om faglitteraturen og trekker frem boken «Hva er sakprosa» av Johan L. Tønnesson.

17

Bokhylla populær i høyere utdanningGjennom tjenesten Bokhylla.no gir Nasjonalbiblioteket tilgang til norsk litteratur utgitt fram til 2000. Når tjenesten er komplett i 2017, vil den inneholde ca. 250 000 bøker.

De fleste av disse bøkene er fortsatt opphavsrettlig beskyttet, men de er lagt ut etter avtale med Kopinor, som representerer både forlag og alle opphavsmannsgrupperinger. Tjenesten er gratis for brukerne, men Nasjonalbiblioteket betaler vederlag

som går tilbake til rettighetshaverne.Ifølge brukerundersøkelsene

kommer rundt halvparten av trafikken til Bokhylla fra studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler. Det er også studie- eller forskningsformål som oppgis som grunn for besøket av fler- tallet av brukerne.

Undersøkelsene fra IPSOS MMI kan leses på Kopinors nettsider.

Forlagssjef Svein Skarheim opplever at papirbøker fortsatt spiller en stor rolle i akademia. – Men hvor lenge det er slik, er det store spørsmålet, sier han.

publisert tekster fordi det aldri har eksistert flere forlag enn nå.

– Det fører til stor konkurranse, og jeg liker å tro at det gir høyere kvalitet sammenliknet med land som Danmark og Sverige. Der er det ikke det så mange akademiske forlag som hos oss. Og vi eksporterer norsk faglitteratur til Danmark og Sverige. Jeg vil si at det er et kvalitetstegn.

Han frykter ikke at økningen av engelskspråklig litteratur vil gå utover den norskspråklige.

– Økningen har ikke vært på bekostningen av den norsk-språklige, men det har gått utover tredjespråket. På 1970- og 1980-tallet var det innslag av fransk og tysk pensumlitteratur. Og da jeg studerte for 20 år siden var det svenske og danske bøker. Akademia er nok språkfattigere i dag enn for 40 år siden.

TellekantpoengeneDa frykter han heller tellekantpoengene. Det er poeng som akademikere får når de skriver engelskspråklige vitenskape-lige artikler.

– Forfatteren, instituttet og institusjonen får status og poeng, og derfor prioriteres artikkelskriving fremfor å skrive

lærerbøker. Norskspråklige lærerbøker gir ikke poeng, forteller han.

Dessuten synes han det er blodig urettferdig at faglittera-tur ikke får større oppmerksomhet i media.

– Det er den viktigste litteraturen fordi den preger oss mest, men den får mikroskopisk omtale i pressen.

– Hva gjør dere selv for at faglitteraturen skal få mer oppmerksomhet?

– Vi jobber jo med dette og vi kunne sikkert gjort mer. Det er et ressursspørsmål. Jeg tror nok grunnen til den lille opp-merksomheten er at de som jobber i media, portvokterne, er mest interessert i skjønnlitteratur.

Han er spent på om den nye regjeringen kommer til å en-dre noe for bransjen hans. Blant annet viser han til debatten om å innføre en boklov for å regulere forholdet mellom de forskjellige aktørene i bokbransjen. Men selv om bokloven går en usikker fremtid i møte, ser han ikke for seg at det blir noe dramatisk linjeskift i bokpolitikken.

– Det er ansvarlige partier og fornuftige mennesker. Men vi må ha noen rammevilkår for å sikre nyskapning og utviklin-gen. Hvis vi slipper det norske bokmarkedet helt fritt, får det mest sannsynligvis dramatiske konsekvenser. Porteføljen vil bli snevrere og forlagene vil prioritere litteratur til de største fagene, sier forlagssjef Svein Skarheim.

Rekordsøkning på sak prosastipenderI 2013 ble 37,9 millioner kroner fordelt i stipender til 353 faglitterære forfattere. Med vederlagsmidlene skal det skrives nye sakprosabøker over hele Norge. Det var rekordsøkning til stipendene, nær 800 forfattere søkte om penger til å skrive.

I tillegg vedtok Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings årsmøte å dele ut honnør- og reisestipend for 18,4 millioner kroner. Åtte sakprosaoversettere

18

Forfattere og frilansere kan få hjelp til å omdanne gode ideer til verdier. Kopinor

inviterte i september 2013 til åpne møter i Oslo, Bergen og Trondheim. De

frammøtte ble minnet om fristen for å søke stipend og hvilke ordninger som

finnes i flere av Kopinors medlemsorganisasjoner, blant annet hos de faglitterære

forfatterne og oversetterne.

Kopieringsvederlaget betales ut igjen til opphavsmenn og ut-givere. Neste år vil 170 millioner kroner bli fordelt, blant annet til billedkunstnere, forfattere, komponister, journalister og forlag. Pengene danner grunnlag for at nye verk kan bli skapt.

På Kopinors åpne møter ble forskning, formidling og kritikk satt i sentrum, og det ble gitt praktisk veiledning i

stipendsøkning. Innledere var: • Ida Habbestad, musikkanmelder og redaktør for

Ballade.no; styreleder i Norsk kritikerlag.• Henrik H. Svensen, geolog, forsker og fagforfatter• Marta Breen, frilansforfatter og journalist; nestleder

i Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening.

Norsk språk under pressUniversitets- og høgskolerådet (UHR) vedtok i 2007 en språkpolitisk plattform for å møte den økte bruken av engelsk som forsknings- og undervisningsspråk. Som overordnede retningslinjer heter det:• Undervisningsspråket ved

universiteter og høgskoler bør til vanlig være norsk.

• Samisk og norsk er likestilte offisielle språk. Samisk språk skal derfor likestilles med norsk i denne plattformen i de institusjoner og fag

der det er naturlig.• Engelsk eller andre språk kan brukes

i de sammenhenger der det er faglig hensiktsmessig og/eller nødvendig

• Vitenskapelig publisering og formid-ling skal skje på det språk som er mest relevant og naturlig for det aktuelle fagmiljøet og tilpasset aktuell mål-gruppe

De enkelte utdanningsinstitusjonene har i stor grad laget sine egne språkstrategier.

Tankene dine er gull verdt

mottok til sammen 425 000 kroner til oversetterprosjekter. Pengene til stipendene er hentet fra kopi- og bibliotekvederlagsordningene.

– Det er en stor bredde av søknader som kommer inn, og selv om det er høy professortetthet, er vi åpne for et bredt spekter av temaer, fra lastebiler til psykiatri, sa Erik Steineger, som er leder for Det faglitterære fond.

Rekordsøkning på sak prosastipender

Foto

: Tom

Tand

e

19

– Vi har hoppet over skranken. Slik be-

skriver overbibliotekar Halvor Kongs-

havn ved Universitetsbiblioteket i Oslo

de nye oppgavene som universitets-

bibliotekene har fått. Samtidig ser han

også den digitale bruken gå i været.

TEKST OG FOTO: TROND SMITH-MEYER

Halvor Kongshavn leder Universitetsbibliotekets avdeling for humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og holder hus i det storslåtte Georg Sverdrups hus. Bibliotekbygningen sto ferdig i 1999 og binder sammen universitets bygnings-masse på øvre og nedre Blindern.

– Biblioteket er nå i den «akademiske linjen» og rappor-terer til rektor, ikke til universitetsdirektøren som tidligere, forklarer Kongshavn. – Dette er en viktig endring som viser at bibliotekene utgjør en integrert, faglig del av studie- og forskningshverdagen.

Halvor Kongshavn forteller at biblioteket nå i større grad oppsøker studentene i deres studiehverdag:

Kildekritikk– Vi har «hoppet over skranken» og venter ikke passivt på å bli besøkt. Ansatte ved biblioteket underviser i hvordan man søker etter kilder, men også hvordan man kritisk bruker dem. Det dreier seg om å kunne skille mellom «skitt og kanel», men også om etisk riktig bruk av kilder. Her kommer blant annet korrekt kildebruk, sitering og respekt for opphavsretten inn.

Som skoleelever har studentene vært vant til å skrive oppgaver helt siden før ungdomsskolen, og vår oppgave er å bidra til den akademiske dannelsen på dette området, selv om hovedansvaret ligger hos de vitenskapelig ansatte ved

Veileder i digitalt univers

20

instituttene og avdelingene, sier Kongshavn og legger til at bibliotekets oppgaver blir enda viktigere når det gjelder støtte til master- og doktorgradsstudenter.

– Hvordan har den digitale utviklingen preget utlån og bruk ved biblioteket?

Digitalt– E-boknedlastingene har skutt i været, særlig de aller siste årene. For hele Universitetsbiblioteket i Oslo var det over 300 000 nedlastinger i 2012. Men det er når det gjelder elektroniske tidsskrifter og databaser at vi finner det store volumet, med over fire millioner visninger årlig. Dette er for øvrig et tall som har vært relativt stabilt de siste årene.

– Og papirbøkene?– Den store forskjellen har vært på masternivået. Her kan

kanskje også studiereformen, og avviklingen av det gamle hovedfaget, ha spilt inn. I alle fall er førstegangs utlån av papirbøker til masterstudenter hos oss ved humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag mer enn halvert i løpet av sju år, fra nesten 140 000 i 2005 til noe over 60 000 i 2012.

Innkjøpsbudsjettet avspeiler den digitale utviklingen. 83 prosent av av hele Universitetsbibliotekets mediebudsjett er digitalt materiale. Antall løpende abonnementer på papir-tidsskrifter synker hele tiden og utgjør nå ca. 4500 – samti-dig som antallet e-tidsskrifter har passert 25 000. Flere av papirtidsskriftene finnes hos oss bare fordi de automatisk inngår i det digitale abonnementet.

– Når det gjelder innkjøp er vi henvist til leverandørene, og disse har jo tilnærmede monopoler. Det er også slik at de ofte tilbyr hele pakker, noe som gjør at vi abonnerer på flere tidsskrifter enn vi egentlig hadde tenkt. Til gjengjeld tilbys abonnementene bredt ut til alle brukerne av Universitets-biblioteket, både ansatte og studenter ved alle fakulteter, så informasjonsmengden, og muligheten for å finne nytt og uventet materiale, er større.

Halvor Kongshavn minner om at momsen er med på å gjøre mediebudsjettet høyt:

– Mens det ikke betales moms for bøker og tidsskrifter på papir, legges det automatisk på 25 prosent på alle digitale kjøp og abonnementer. Slik går en betydelig del av innkjøps-budsjettet rett tilbake til Finansdepartementet.

Open Access– I dette bildet er utviklingen mot Open Access viktig. Vi ser at pengeflyten og de økonomiske modellene endrer seg. Det er ikke gratis å publisere tidsskrifter, men i stedet vil man få stadig flere rene Open Access-tidsskrifter som krever en publiseringsavgift av forfatterne. Det er allerede satt opp publiseringsfond ved flere universitet i Norge for å dekke slike avgifter, sier Kongshavn.

Med Open Access blir fagfellevurderte artikler tilgjenge-

liggjort på Internett til fri bruk. . Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste ned, kopiere, distribuere, skrive ut, søke i eller lenke til fullteksten uten å forlange vederlag. Dette er en utvikling som skjer parallelt i den rekke land:

– Det har gått tregt lenge, men nå skjer det mye på dette feltet, sier Kongshavn, som viser til at Universitetet i Oslo nylig har vedtatt en Open Access-politikk. Denne innebærer at nyansatte plikter å publisere vitenskapelige artikler også i universitetets åpne vitenarkiv (DUO). Dette betegnes inter-nasjonalt som såkalt «grønn Open Access».

– Er dette bare et spørsmål om økonomi?– Slett ikke. Formidlingsaspektet er like viktig. Jeg ser

på denne utviklingen som et uttrykk for et viktig akademisk politisk standpunkt – ikke minst av hensyn til formidling av kunnskap i utviklingsland, sier Kongshavn.

KombinasjonOpen Access gjelder bare tidsskrifter. Fortsatt er det jo slik at den største delen av studentenes pensum er bøker, min-ner Halvor Kongshavn om.

– Det nye rapporten fra NIFU om kilder for pensum (se side 22). viser dette tydelig. Og ser vi på studentene på lese-salene er det ikke noen heldigital verden vi observerer. De kombinerer bruk av PC kombinert med ulike kilder på papir.

Sier overbibliotekaren og tar oss med på en runde rundt i lesesalsplassene i Georg Sverdrups hus før vi avslutter ved runesteinene ved inngangspartiet:

– Hos oss har vi alt, fra runesteiner til databaser. Mennes-kenes har alltid hatt behov for informasjon og kunnskap.

Universitetsbiblioteket i Oslo

Noen tall fra 2012Bøker 3 656 000E-bøker 472 000E-tidsskrifter 22 500Trykte tidsskrifter 4 800Databaser 420

Utlån 273 805 Nedlastede artikler i fulltekst 4 200 000 Innlån fra andre bibliotek 16 887

Mediekjøp e-ressurser 55 581 000 krMediekjøp trykte ressurser 11 796 000 kr

Årsverk 172

21

Den trykte boken dominerer på pensumlistene. Dette er et av hovedfunnene

i en undersøkelse som ble presentert i oktober 2013 for Universitets- og

høgskolerådet (UHR) og Kopinor.

TEKST: TROND SMITH-MEYER

Det var dr. philos. Vera Schwach som presenterte data fra rapporten «Pensum i høyere utdanning – hvilke læremidler brukes? Kartlegging av praksis i utvalgte fag»

Studien ble utført av Schwach og Elin Seim Mæsel ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) etter felles ønske fra UHR og Kopinor. Kopinor tok på seg det formelle ansvaret som oppdragsgiver.

Bruken av digitale kilder ved universiteter og høgskoler har vokst det siste tiåret. Bibliotekene ved lærestedene bruker store deler av bibliotekbudsjettene på digitale res-surser, særlig tidsskriftabonnementer. Dette var bakgrunnen for undersøkelsen, hvor man blant annet ønsket svar på om de digitale ressursene blir fullt ut utnyttet av institusjonene. Videre lurte man på om det var slik at disse istedenfor å bli lastet ned og lest, ble kopiert inn i kompendiesamlinger.

Dominerer pensumStudien viser imidlertid at boken dominerer pensum i svært høy grad, også i kompendier, selv om man ser en noe høyere bruk av artikler i kompendier enn på pensum generelt:

– Den trykte boken dominerer på pensumlistene. Spesielt monografien råder grunnen, bekrefter Vera Schwach. – Mo-nografien og antologien til sammen utgjør rundt 75 prosent av pensum om en teller etter tittel og 95 prosent talt i sider. Hovedinntrykket forblir det samme om en splitter opp pen-sum for bachelor og master, ved universiteter og høgskoler eller for de sju fagene som inngår i studien.

– Hva med digitalt pensumstoff?– Pensum i digitalt format spiller de facto en svært

beskjeden rolle på pensumlistene. Spørsmålet er likevel om det kan være en uutnyttet ressurs. Universitetsbibliotekene mener at en fjerdedel av pensumet foreligger enten i digitalt format eller i begge formater, mens på pensumlistene opp-gis kun tre prosent å foreligge digitalt eller i begge formater. Det finnes muligheter for å legge til rette for at studentene kan få pensum i digitalt format, sier Schwach.

Undersøkelsen Pensum i til sammen 53 studieprogrammer ble undersøkt. Dette utgjorde pensum for fem prosent av landets bachelor- og masterstudenter. Man undersøkte pensum i sju ulike fag: biologi, fysikk, historie, informatikk, rettsvitenskap, syke-pleie og økonomi, i alt 160 000 sider og vel 1300 titler.

Problemstillingene for undersøkelsen var• Hva består studentenes pensum av?• Hvordan fordeler dette pensumet seg (dokumenttyper,

formater, språk, kompendiers omfang og sammensetning)• Hvordan gjøres pensum tilgjengelig for studentene?

DokumenttyperPensumet ble kategorisert etter følgende dokumenttyper:• Monografi• Bidrag i antologi• Vitenskapelig/faglig artikkel• Utredning/notat• Annet

I kompendiene ble dokumenttyper og format undersøkt. Metoden byg-ger på NIFUs tre tidligere undersøkelser av pensum (1999–2000, 2010 og 2011). Forskerne noterte også stu-dentens tilgang til pensum der det var oppgitt. For å oppnå en fullgod kartleg-ging av tilgang bisto UHR med hjelp av Håvard Kolle-Riis og bibliotekarer ved de samme nitten lærestedene som ble undersøkt i studien.

Bøker dominerer på pensum

– Bøkene dominerer, sier dr. philos. Vera Schwach. Foto: NIFU.

22

Mange artikler, men store bøkerUndersøkelsen viser viktige nyanser i spørsmålet om hvilke dokumenttyper som dominerer. Hvis man teller titler, ser man en stor andel tidsskriftartikler på pensum (19 prosent). Når man imidlertid kontrollerer for volum – altså hvor mange pensumsider den enkelte tittel utgjør – går tidsskriftsande-len ned til to prosent.

Tilsvarende viser undersøkelsen at bøker og bokutdrag utgjør 95 % av pensummassen, altså de faktiske pensumsi-der en student skal lese. Denne dominansen opprettholdes både når man undersøker ulike nivåer (bachelor og master) og institusjoner (universitet/vitenskapelig høgskole og høgskole). Det er noe høyere bruk av artikler på masternivå, mens nivået på artikkelbruk er likt mellom institusjons-typene.

Høy norskandelUndersøkelsen konkluderer også med at norsk dominerer på pensum, unntatt i tidsskriftsartikler, der engelsk dominerer.

Vera Schwach er ikke overrasket over den høye norskan-delen:

– Det er viktig å være klar over at språkbruk i høyere utdanning består av flere, selvstendige arenaer, og på hver arena foretar språkbrukerne valg på særegent grunnlag.

Pensum er én av flere språkbruksarenaer, og akkurat her har norsk en sterk posisjon, spesielt på bachelornivået. På mas-ternivået derimot er pensumet delt på midten mellom norsk og engelsk. Forskjellen mellom fagene er også betydelige.

– Hvilken utvikling kan dere se i forhold til NIFUs tidligere pensumundersøkelser?

– Tidligere undersøkelser omfatter kun dagens bachelor-nivå. Derfor er det kun dette nivået som kan sammenlignes over tid. Denne undersøkelsen bekrefter funn fra en lignende studie som jeg gjorde i 2010. Norskandelen på pensum på bachelorprogrammer ser faktisk ut til å ha steget siden 2000, sier Vera Schwach.

KompendierI de undersøkte fagene var det store forskjeller i bruken av kompendier: Historiefaget bruker kompendier, mens syke-pleie, rettsvitenskap og økonomi bruker dem i mindre grad. Biologi, fysikk og informatikk hadde ikke kompendier på de pensumlistene som ble undersøkt. Denne store variansen innenfor et fåtall undersøkte fag kan påvirke resultatene.

Videre studier med et større utvalg av undersøkte fag kan gi mer robuste resultater.

Også innenfor kompendiene dominerer bøker som kilde, men bruken av artikler er noe høyere her enn på pensum generelt. I de undersøkte kompendier lå bruk av artikler på 14 prosent, mot 2 prosent i pensum generelt. Det forekom-mer derimot lite av «grå publikasjoner» som arbeidsnotater eller utredninger.

Rapporten: Schwach, Vera og Elin Seim Mæsel, 2013. «Pensum i høyere utdanning – hvilke læremidler brukes? Kartlegging av praksis i utvalgte fag» NIFU-rapport 29/2013. Oslo: NIFU.

Bok 52 %Antologi 19 %

Artikkel 19 %Utredning/rapport 3,1 %

Annet 7 %

Dokumen�yper i pensum (titler) Språk i de ulike dokumen�ypene

Bok 85 %Antologi 10 %

Artikkel 2 %

Utredning/rapport 0,6 %Annet 2 %

Dokumen�yper i pensum, sider (volum)

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Bok

Norsk Engelsk Andre skandinaviske språk

Antologi Artikkel Utredning/rapport

Annet Totalt

Bok 52 %Antologi 19 %

Artikkel 19 %Utredning/rapport 3,1 %

Annet 7 %

Dokumen�yper i pensum (titler) Språk i de ulike dokumen�ypene

Bok 85 %Antologi 10 %

Artikkel 2 %

Utredning/rapport 0,6 %Annet 2 %

Dokumen�yper i pensum, sider (volum)

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Bok

Norsk Engelsk Andre skandinaviske språk

Antologi Artikkel Utredning/rapport

Annet Totalt

Bok 52 %Antologi 19 %

Artikkel 19 %Utredning/rapport 3,1 %

Annet 7 %

Dokumen�yper i pensum (titler) Språk i de ulike dokumen�ypene

Bok 85 %Antologi 10 %

Artikkel 2 %

Utredning/rapport 0,6 %Annet 2 %

Dokumen�yper i pensum, sider (volum)

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

Bok

Norsk Engelsk Andre skandinaviske språk

Antologi Artikkel Utredning/rapport

Annet Totalt

Bøker dominerer på pensum

23

Enkel og lovlig tilgang, også i framtidenHelt siden starten i 1980 har Kopinors hovedanliggende vært å tilrettelegge for

lovlig bruk av innhold. Mens fotokopimaskinene raskt ga utstrakte muligheter til

å fremstille tilleggsstoff på siden av de etablerte kanalene, ble kopieringsavtalene

en måte å regulere forholdet mellom brukerne og rettighetshaverne.

Kopinors forvaltning av rettigheter hadde ikke kunnet skje uten et godt samarbeid med brukere. Avtalepartene finnes innen utdanning, offentlig forvaltning, organisasjoner og næringsliv. Universitetene og høgskolene utgjør en av de aller viktigste brukergruppene.

Det er mange tilknytningspunkter mellom høyere utdan-ning og opphavsrett. Tilgang på god og oppdatert faglit-teratur er en nødvendig forutsetning for et godt utbytte av studiene. Dette sikres blant annet av Kopinor-avtalen. Men akademia er ikke bare en forbruker av litteratur, det er også et skapende miljø. Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler står bak vesentlige bidrag til ny norsk faglit-teratur.

Kopinor er stolt av å kunne ha en rolle også i dette, ved de vederlagsmidlene som tilbakeføres til opphavsmennene, og som brukes til forfatterstipender. Det faglitterære fond tildelte i år prosjektstipend tilsvarende 1500 månedsverk til faglitterære forfattere. Disse stipendene gir universitets- og høgskoleansatte anledning til å ta fri – for eksempel i tre måneder – for å systematisere og bearbeide sine forsknings-resultater til en bokutgivelse.

Denne doble rollen til de universitets- og høgskoleansatte har utvilsomt vært et viktig bidrag til det gode samarbeidet Kopinor og høyere utdanning har hatt. Gjennom mer enn 25 år har avtaleverket blitt vedlikeholdt og oppdatert. Gjeldende avtale er fra 2002 og har siden blitt videreført – med et viktig tillegg fra 2009 som åpner også for digital kopiering innenfor visse rammer.

* * *

Kollektiv rettighetsforvaltning står sterkt i Norge. Gjennom en pragmatisk tilnærming og sterk organisering har rettig-hetshaverne kunnet tilby en lang rekke brukere tilgang til de fleste typer åndsverk . Organisasjoner som Tono og Kopinor legger til rette for at verk kan bli brukt på en enkel og lovlig måte, samtidig som de tar seg av den praktiske tilbakeførin-gen av vederlag til dem som har skapt verkene.

Denne virksomheten er støttet av myndighetene gjennom åndsverkloven. For Kopinors vedkommende er det særlig bestemmelsene om avtalelisens som er viktig. Med støtte i disse bestemmelsene kan vi tilby heldekkende kopieringsav-

24

taler der alle utgitte verk, norske og utenlandske, er omfat-tet. Avtalelisensen er en nordisk oppfinnelse, men får økende oppmerksomhet utover i Europa og i resten av verden.

Avtalelisensen ble i 2005 utvidet til også å gjelde digital bruk. Kopinor har etter dette tatt flere grep for å kunne gi et fullverdig tilbud til universiteter og høgskoler, også på det digitale området. Selskapet Pensumtjeneste, som formidlet rettigheter og innhold som gikk utover den vanlige kopi-eringsavtalen, er nå en del av Kopinor (som Kopinor Pensum). Og i forståelse med Universitets- og høgskolerådet har vi utviklet en egen løsning for digitale kompendier, som snart er klar for lansering.

Gjennom denne løsningen, Bolk, kan ansatte i høyere utdanning selv sette sammen og bestille sine kompendier. Løsningen omfatter ikke bare de nødvendige rettighetene, men også selve innholdet. I nær framtid vil derfor norske studenter få direkte tilgang til pensumstoff via sin lærings-plattform.

Bolk har allerede blitt utprøvd på flere læresteder. Utprø-vingen ga nyttige tilbakemeldinger som har gjort oss i stand til å rette opp svakheter og utvikle løsningen videre.

En rekke land ser nå til Norge og til vårt Bolk-system. Vi er stolte over hvor langt vi er kommet og ser fram til å kunne tilby en kompendieløsning som er rasjonell, enkel å bruke og som leverer kompendier av høy kvalitet til en gunstig pris.

* * *

Vi skal ikke legge skjul på at utviklingen av Bolk har vært strevsom og tidkrevende. På den annen side har vi sett at det vi kan kalle markedet, eller brukernes forventninger, heller ikke endrer seg så raskt som noen tror.

Kopinor er overbevist om at digitale kompendier er en del av framtiden. Vi har nå også en løsning for å kunne levere slike – i full skala. De enkelte lærestedene har imidlertid ulike ambisjoner og ulike behov. I tiden framover vil både universitets- og høgskolesektoren og Kopinor måtte utvise pragmatisme og langsiktighet for å få på plass et nytt avta-leverk.

Sammen går vi inn i en ny tid hvor vi ikke kjenner alle fremtidige behov. Men uansett er det Kopinors mål å kunne tilby de redskapene som er nødvendige for å få enkel og lov-lig tilgang til faglig innhold. Samarbeidet mellom Kopinor og universitets- og høgskolesektoren er et bevis på at opphavs-retten er en forutsetning for tilgang, ikke et hinder.

Kopinor er overbevist om at digitale kompendier

er framtiden. Vi har nå også en løsning

for å kunne levere slike – i full skala.

25

Kopinors kulturøkonomiske kretsløp

Herfra kom vederlaget i 2012

Skoleverket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .123,5 mill. krUniversiteter og høgskoler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84,4 mill. krStatsadministrasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6,6 mill. krKommunal administrasjon og drift . . . . . . . . . . . . . . . . 11,9 mill. krKirker og trossamfunn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7,1 mill. krNæringsliv og organisasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24,2 mill. krNasjonalbiblioteket. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5,8 mill. krIndividuelle vederlag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5,9 mill. krVederlag fra utlandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2,0 mill. kr

KopieringsavtalerEn avtale med Kopinor gir en forhåndsgodkjenning til bruk av åndsverk. Avtalene dekker i dag bl.a. hele utdanningssektoren, all offentlig forvaltning, menigheter og kirkesamfunn, samt en stor del av næringslivet.

Innenfor de store avtaleområdene er både tradisjonell fotokopiering og digital bruk omfattet. Disse avtalene gir dermed brukerne adgang til å• fotokopiere fra bøker, aviser, tidsskrifter og annet

trykt materiale• skanne inn trykt materiale• lagre digitalt materiale for eksempel hentet fra Internett• ta utskrift av digitalt materiale• tilgjengeliggjøre materiale i internt nettverk

(f.eks. læringsplattform)• sende e-post med materiale til ansatte o.a.

Avtaler med bibliotekGjennom prosjektet Bokhylla.no legger Nasjonalbiblioteket ut bøker utgitt fram til 2000. Når tjenesten er komplett i 2017, vil den omfatte opp til 250 000 opphavsrettslig beskyttede bøker. De er gjort tilgjengelig for norske nettbrukere gjennom en avtale mellomNasjonalbiblioteket og Kopinor.

Universitets- og høgkolerådet og Kopinor har inngått en egen avtale som gjør det mulig for bibliotekene å sende innskannede kopier fra bøker og tidsskrifter på e-post til sine kunder.

26

RettighetsklareringKopieringsavtalene innebærer forhånds klarering av en viss bruk av verk. I tillegg tilbys klarering av materiale for bruk utover det som kopieringsavtalen åpner for.

Kopinor hjelper med å med å skaffe tillatelse eller bistår ved inngåelse av direkte avtale med rettighetshavere. Rettighetsklarering av norsk materiale skjer også i regi av Kopinors datterselskap Kopinor Pensum AS.

VederlagsavtalerKopinor har ansvar for å utbetale vederlag fra noen ordninger direkte til rettighetshaverne. Dette gjelder bl.a.• verk brukt til offentlige eksamener• lydbøker til bruk for funksjonshemmede

Fordeling av vederlagVederlagsmidlene som kommer inn gjennom Kopinors avtaler, betales ut igjen til rettighets haverne gjennom deres organisasjoner. Fordelingen mellom organisasjonene skjer på grunnlag av• statistiske undersøkelser av hva som blir kopiert• forhandlinger mellom organisasjonene

Medlemmer og ikke-medlemmer har samme rett til vederlag. Midlene kommer den enkelte opphavsmann og utgiver til gode på ulike måter bl.a.:• stipender• kollektive formål, f.eks. kursvirksomhet• direkte utbetalinger til enkeltutgivere

På denne måten bidrar kopieringsvederlagene til et kulturelt kretsløp.

Slik ble vederlaget fordelt i 2012

Bokforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56,4 mill. krMusikkforleggere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6,3 mill. krAvis- og magasinutgivere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6,8 mill. kr

Faglitterære forfattere og oversettere . . . . . . . . . . 46,2 mill. krSkjønnlitterære forfattere og oversettere . . . . . . . . 6,7 mill. krJournalister, redaktører og kritikere . . . . . . . . . . . . . . 12,2 mill. krBilledkunstnere, illustratører, fotografer . . . . . . . . .19,0 mill. krKomponister og tekstforfattere . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6,5 mill. kr

Samiske rettighetshavere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,5 mill. krUtenlandske rettighetshavere . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42,0 mill. krIndividuelle vederlag (inn- og utland) . . . . . . . . . . . . . 5,9 mill. kr

27

Postboks 1663 Vika0120 OsloTelefon: 23 10 74 00 kopinor@kopinor.nowww.kopinor.no