Kraftuttrykk januar 2010

NYTT FRA NEAS – NR. 1 2010

kraftuttrykk

Byens lysmesterside 6-7

Våtere og villere klimaside 4-5

Syver seiler igjenside 8-9

kraftuttrykk nr. 1-2010

Ansvarlig redaktør: Knut HansenRedaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Hege Bjørvik, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle

Tekst, utforming og produksjon: I&M KommunikasjonForsidefoto: NEASTrykk: Norsik AS

Utgiver: Nordmøre Energiverk AS6504 KristiansundTlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21E-post: [email protected] www.neas.mr.no

2 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0

Knuts strømskole 2

NEAS lanserer Get 3

Våtere og villere klima 4-5

Stolpe opp og stolpe ned 6-7

Syver seiler igjen 8-9

Mye lys i tunnelen 10

Trainee hos NEAS 11

Barnas konkurranse 12

Børsprisen på kraft i 2009 – sammenliknet med årene 2006-2008 (priser inkl. mva.).

Børspris på kraft 2006-2009:

80,00

70,00

60,00

50,00

40,00

30,00

20,00

10,00

0,00

Øre

/Kw

h

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51

Uke

2008 20092006 2007

Grønt lys for miljøetTil tross for at vi i Norge har mye vannkraft, får nesten alle som bor i dette landet også strøm laget av kull- og atomkraft.

Årsaken er at Norge i perioder må importere strøm fra utlandet. Men dette gjelder ikke deg som er kunde i NEAS. Vi garanterer at du får strøm fra 100 prosent fornybar energi.

Klimatoppmøtet i København før jul viste hvor vanskelig det er å bli enige om en felles miljøsatsing. Men møtet viste også politisk vilje til handling. Miljøklokka, hvis vi kan kalle den det, har tikket til null.

Flere av oss prøver å bidra med miljøvennlige tiltak. Vi bretter melkekartonger, kildesorterer søppel, velger miljøvennlige biler og vi sparer strøm. Og som kunde i NEAS kan du sette enda en ting på lista over miljøvennlige tiltak; hver gang du slår på strømbryteren er du med på å bidra til et litt bedre miljø. Ved å kjøpe strøm fra NEAS sikrer du at pengene dine går til å fremme fornybar kraftproduksjon.

Jeg kan gi deg et eksempel som kan gjøre det lettere å forstå. Hvis du bruker 20 000 kilowatt i året, og velger elektrisitet fra 100 prosent vannkraft, reduserer du CO2-utslippet med 2,25 tonn. Da sammenligner vi med gjennomsnittsstrømmen i Norge der 76,2 prosent kommer fra vannkraft, 14,5 prosent fra fossil kraft (kull/gass/olje) og 8,6 prosent fra kjernekraft. I den store sammenhengen er NEAS et lite kraftselskap, men vi er nære deg der du bor. Og vi er veldig opptatt av miljøet. Som en moderne høyteknologisk bedrift har vi klart å kaste kull, atomer og andre brennbare fossiler på dør. Vi har sikret deg som er kunde strøm fra fornybar kraftproduksjon. Denne strømmen er utelukkende produsert fra vann- eller vindkraft, fornybare energikilder som ikke forurenser naturen.

Vi ønsker alle våre kunder et riktig godt miljøvennlig år!

K N U T S S T R Ø M S K O L E 2 0 1 0Knut Hansen har vært daglig leder i NEAS siden 2002. Han kan

mye om strøm. Om hvordan den produseres og hva som bestem-

mer prisen. Kraftuttrykk har bedt han om å skrive noen enkle for-

klaringer på spørsmål som vi ofte får altfor lange svar på.

k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0 3

Fo

to: iS

tockp

ho

to, G

et

Nyhet på Nordmøre

NEAS lanserer

NEAS har inngått samarbeid med Get! Er du TV-kunde hos NEAS får du fra 11. januar tilgang til nye spennende kanaltilbud. Med Startpakken får du 32 TV-kanaler, norske radiokanaler og 40 digitale reklamefrie musikkradiokanaler.

– Vi er veldig fornøyd med at vi i NEAS kan lansere Get her på Nordmøre, sier Jan Arve Korsfur, leder i NEAS Bredbånd. – Startpakken er vårt nye digitale grunntilbud og erstatter dagens Grunnpakke. Overgangen skjer auto-matisk mandag 11. januar.

Har du i dag en standard dekoder trenger du ikke bytte den for å få tilgang til den nye Startpakken. Men vil du ha mulighet til å sette programmet på pause, gjøre opptak eller leie film rett fra fjernkontrollen, tilbyr vi dekoder som du kan kjøpe eller leie.

– I tillegg til Startpakken kan du sette sammen din egen favorittpakke med dine egne ønskekanaler, eller velge en ferdig pakke. Vi har mange kanalpakker å velge mellom, totalt finnes det 130 digitale kanaler, forteller Korsfur.

Les mer om de ulike pakkene på nett-siden www.neas.mr.no eller ta kontakt med NEAS Kundesenter på telefon 71 56 55 25.

Slik gjør du• Du trenger ikke ny dekoder hvis du kun vil ha den nye Startpakken og ikke stiller krav til HD. Heller ikke hvis du har og vil beholde det analoge TV-tilbudet. HD betyr TV-signaler med et vesentlig bedre bilde og bedre lyd enn tradisjonelt TV. • Hvis du vil ha tilgang til HD-kanaler, tilgang til filmleie og andre nye tjenester må du kjøpe eller leie en HD-dekoder.

Bedre og enklere TV-hverdagVi tilbyr nye dekodere, med og uten opptaksmulighet. Dekoderne er gjen-tatte ganger blitt kåret til ”Best i test” for unike egenskaper på nøkkelområdene lydkvalitet, bildekvalitet og brukervenn-lighet. Velger du Get Box HD PVR med opptaksmulighet, kan du glede deg over:

• Pause, spole og opptak av dine favorittprogrammer

• 250 Gb harddisk med over 70 timers opptakskapasitet

• Get filmleie – lei film rett fra fjernkontrollen

• Mulighet til å få Internett direkte fra dekoderen uten modem. Dekoderen kan henges på veggen.

Årets dingsGet har vunnet alle tester, som handler om digital-TV de to siste årene. Blant annet har Get box PVR blitt kåret til ”årets dings”.

På tide å prøve Get?

”Årets dings”

Get har vunnet alle tester som handler om digital-tv de to siste årene, blant annet har Get box HD PVR blitt kåret til:

Filmleietjeneste, Get filmleie Teknofil, februar 2009

HD-dekoder, Get box HDiTeknofil, oktober 2008

HD-dekoder med pause- ogopptaksfunksjon, Get box HD PVRTeknofil, april 2008

Teknisk løsning for digital-tvTeknisk Ukeblad, mars 2008

Digital-tv grunntilbudTV2 Hjelper deg / Teknofil, september 2007

Digital dekoder med pause- og opptaksfunksjon, Get box PVRTV2 Hjelper deg / Teknofil, mars 2007

Get digital-tv

Bilderekke fra venstre: © “Stor ståhei” på tv1000 Fam

ily / © “Atonem

ent” på CANAL+/ ©

Champions League på Viasat / ©

”Premier League” på CAN

AL+


”Årets dings”








Get digital-tv


ily / © “Atonem




AL+


”Årets dings”








Get digital-tv


ily / © “Atonem




AL+


”Årets dings”








Get digital-tv


ily / © “Atonem




AL+


”Årets dings”








Get digital-tv


ily / © “Atonem




AL+

Nå kan du enkelt sette TV-programmer på pause, spole, gjøre opptak eller leie film rett fra fjernkontrollen.

4 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0

Våtere og villere klimaKlimaforskerne er enige. Været blir villere og våtere i perioden fram mot år 2100. En liten trøst er at produksjonen av vannkraft går til værs.

De totale, årlige nedbørsmengdene øker, og vinden blir sterkere, kanskje særlig på den norske vestkysten, fra Rogaland til Nordland. Med andre ord; det kommer til å ligge ekstra energi i værsystemene, og det kan produseres enda mer miljøvenn-lig, fornybar elektrisk kraft.

Dette er et paradoks, og for dem som blåser i verdens klimaproblemer, og helst skjeler til sin egen lommebok, finnes det faktisk enda mer trøst: Analyseselskapet Econ har sett på klimakonsekvensene på strømprisene i det nordiske kraftmarkedet fram mot 2040, og funnet at prisene neppe vil stige. Tvert imot, prisen på elektrisk kraft kommer trolig til å ligge ca. 10 prosent under dagens nivå, mener man.

Bakgrunnen er at kraftbalansen blir styrket. Med et to grader mildere klima går mindre energi til oppvarming av bygninger, samtidig som man får en jevnere fordelt etterspørsel gjennom året.

Kraftselskapene kan totalt sett øke sin produksjon, selv om heftige nedbørs-perioder også skaper utfordringer i forhold til magasinkapasitet. I perioder med flom eller intens snøsmelting kan

store vannressurser gå til spille. Noe tilsvarende kan skje innenfor vind-kraftsektoren. Blåser det for kraftig, må turbinene stoppes.

Cicero Senter for klimaforskning har i en fersk rapport sett på konsekvensene av klimaendringer i forhold til kraftproduk-sjon i Norge.

Her er noen fakta og konklusjoner:• 99 prosent av dagens elektrisitets-produksjon i Norge er basert på væravhengig vannkraft.

• I Europa, totalt sett, er bare 20 prosent av el-produksjonen basert på vannkraft. Med klimaendringene blir det antatt at Europas potensial for vannkraft-produksjon kommer til å gå ned med 6 prosent fram til 2070. Men det er store forskjeller internt i Europa, for i Nord- og Øst-Europa, som får mer nedbør, regner man med at vannkraftpotensialet øker med 15-20 prosent. Nord-Europa kan dessuten vente en liten økning i potensialet for vindenergi, spesielt om vinteren. Økt overføringskapasitet mellom regioner og land i Europa – sammen med energieffektivisering og økte kraftpriser – kan bli aktuelle

virkemidler for å tilpasse klimaendring-ene i kraftproduksjonen.

• Tradisjonelt har Norge hatt svært lave strømpriser sammenliknet med andre land, men fra 2003 har strømprisene for husholdninger ligget på omtrent samme nivå som gjennomsnittsprisen i OECD (SSB 2009). De siste årene har hushold-ningenes strømforbruk gått ned, til tross for at boligene gjennomgående har blitt større. Dette forklares med økte strøm-priser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt utstyr.

• Norge vil, når man ser kraftbransjen isolert, tjene mest på klimaendringene, ettersom vår el-produksjon er nesten 100 prosent vannkraftbasert og klima-endringene gir størst nedbør nettopp i de regionene som produserer mye vannkraft.

Fo

to: iS

tockp

ho

to

k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0 5

Med 100 prosent FornYBAr enerGI FrA neAs

Du sparer miljøet for 19 bilturer til OsloBruker du 20 000 kWh i året, og velger elektrisitet fra 100 prosent vannkraft, reduserer du CO2-utslippet med 2,25 tonn. Det tilsvarer utslippet fra 19 kjøreturer fra Kristiansund til Oslo, altså 17 000 kilometer. Da tar vi utgangspunkt i det som er gjennomsnittsstrømmen i Norge, som kommer fra 76,2 prosent vannkraft, 14,5 prosent fossil kraft (kull/gass/olje) og 8,6 prosent kommer fra kjernekraft.

Du kan gjøre en klimainnsats uten at det koster deg noe som helst. NEAS leverer 100 prosent fornybar energi basert på vannkraft uten noen form for prispåslag.

Mange tror at vi i Norge dekker hele vårt el-behov med vann-kraft. Men slik er det ikke; vi importerer stadig mer energi, også ”skitten” energi, basert på kull/olje og atomkraft.Andelen ren vannkraft er nå nede i 76,2 prosent.

NEAS handler konsekvent med fornybar energi, produsert av vann- eller vindkraft. Og vi stiller med opprinnelsesgaran-tier fra sertifiseringsselskapet ECOHZ AS.Garantien forteller ikke at all strømmen som du får i

stikkontakten hjemme er ”fornybar”. Det er selvfølgelig umulig å øremerke elektroner. Men som NEAS-kunde skal du vite at den andelen strøm du forbruker, kommer fra miljøvennlig energiproduksjon, altså fra fornybare energikilder som vann og vind.

Hver krone som betales går til kjøp av fornybar energi. Garan-tien sikrer at pengene går til å fremme fornybar kraftproduk-sjon. Det er slettes ingen selvfølge at strømleverandører garanterer dette. Men det gjør altså NEAS.

Slå av!Er du klar over hvor mye strøm teknologiske apparater bruker når de ikke slås helt av? Bare i Norge trenger vi energiproduk-sjonen fra ca. 60 vindmøller til å dekke opp for vårt "stand- by"-forbruk.

Her ser du hva ulike teknologiske apparater bruker av strøm når de står i ”stand by”:

• En klokkeradio (ur i komfyr): 2 watt • TV: 12 watt, har du i tillegg TV-dekoder, tar denne 30 watt. Parabolantenne og antenneforsterker i stand-by tar 15 watt • Video: 10 watt • Transformator (lading av verktøy og batterier): 7 watt • Telefonsvarer: 3 watt • Stereoanlegg: 12 watt • Datamaskin: 20 watt • Skjermsparer: 85 watt strøm• Skriver: 15 watt

Bytt varmeovn og spar strømBetaler du for varme du ikke trenger? Gamle panel-/veggovner fordeler varmen dårligere enn ovner av nyere dato. Hvis du skifter til en ovn med tidsstyring, så har du gjort et enkelt og smart grep for å spare strøm.

Trenger ditt lag nye fotballer eller klubbdrakter? Eller jakter dere på støtte til å gjennomføre en konsert?

I tillegg til å levere strøm, kabel-TV, Internett og telefoni, leverer NEAS også støtte til lokale aktiviteter for barn og unge. Nå i januar vil NEAS legge ut et søknadsskjema på nettsidene sine.

Se etter Responsmerket på www.neas.mr.noSøknadsfristen er 15. februar 2010.

– Vi vil gjerne være med og skape entusiasme og glede blant barn og unge, og ser det som en del av samfunnsansvaret vårt, sier Bård Munkhaug, leder Marked. Årlig deles det ut midler til 20-40 lag og foreninger. Denne støtten kommer i tillegg til de større tiltakene som støttes fra NEAS, som NEAS Akademiet (KBK), Tahiti Barnefestival, Operaen i Kristiansund og NEAS Sommerskiskole (Toppidrettsveka i Aure). – Støtten vi gir kan være i form av rene pengebidrag, annonse-støtte eller gevinster til loddsalg, forteller Munkhaug.

Søk om støtte fra NEAS

Fo

to: G

etty Imag

es

6 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0

Stolpe oppog stolpe nedi tretti årYngve Eide bruker tre uker på en runde gjennom byen. da har han sjekket samtlige gatelys, reparert armaturer, rettet kabelfeil og byttet defekte pærer.

Kristiansund/Frei har ca. 5500 gate-lykter, så det blir noen lufteturer med liften; stolpe opp og stolpe ned. – Jeg har holdt på med dette siden 1979. I september blir jeg AFP-pensjonist. Så nå er jeg i gang med innspurten, forteller Yngve Eide.

Han er mer enn en vanlig montør hos NEAS. Som byens lysmester er det ingen som kan gatelyktnettet som ham. Og Yngve med liftbilen er et kjent innslag i bybildet.– Folk flest er kanskje ikke klar over det. Men gatelyktene eies av kommunen, og det er kommunen som betaler strøm-men. NEAS har fått oppdraget med drift og vedlikehold. Derfor er det like greit at folk ringer sentralbordet hos NEAS, når noe er feil.

– Der registreres meldingene i et data-system. Jeg får printet ut en liste – og så legger jeg inn feilrettingen på neste runde i den aktuelle bydelen. Er det

alvorlige feil, for eksempel bortfall av gatelys i et større område, rettes det raskt. Det er forresten viktig at folk som melder feil om ”mørke punkter” noterer mastenummeret før de ringer inn. Da blir jobben lettere for oss.

– Lysarmaturene er robuste greier?– Vi har mange typer, og det kommer stadig nye. De varer normalt i tretti år. Pærene skal holde i 20.000 timer, altså i 2-3 år. Men det er stor variasjon, det ryker stadig pærer.

– Hva med hærverk?– Det har vært lite de siste par årene, heldigvis. Men det hender. Helst er det steinkasting, men jeg har også funnet kulehull etter skytevåpen. En gang satt det en stor pil fastkilt i aluminiumen. Den kom fra en armbrøst. For en del år siden hadde vi problemer på en litt øde gangvei ved Løkkemyra; 27 nye master med armaturer var ødelagt. Hele master lå faktisk brukket ned. Vi fjernet halv-

parten av mastene, og byttet til høyere master. Det hjalp.

– Ellers er jo folk veldig hyggelige. De er fornøyde når jeg kommer og skifter ei gatelyspære som er gåen. For når pæra synger på siste verset, blir det gjerne blinking en stund, en evinnelig av- og på-slåing som kan irritere, særlig om lykta står rett utenfor soverommet. Defekte gatelyspærer kan også gi striper på TV-mottakeren. Skjønt, dette er et mindre problem i dag. De fleste har droppet antenna og koblet seg til kabel-TV.

Yngve Eide styrer seg sjøl. Liftbilen er enmannsbetjent, han setter hjelmen på hodet, klyver opp i kurva, griper spakene og manøvrerer elegant. Høyt til værs – og tett inntil gatelykta. Snart får han en ny liftbil, den fjerde i rekken.

– Det koster å belyse en by. Bruker dere sparepærer?– Ikke direkte. Men gatelyktene

reguleres selvfølgelig med fotoceller, slik at lyset kuttes på dagtid. På innfartsveien til Kristiansund, der vi har store armaturer på 250 watt, er det tatt i bruk et system som demper effekten til 150 watt på kvelds- og nattestid. Lyset blir litt svakere, men det er knapt merkbart for bilistene.

Fra gass til strømEtter at Kristiansund fikk sitt elektrisitetsverk i 1920, ble tidligere gasslykter på støpejernmas-ter ombygd til elektrisk belysning. Mange av disse gatelyktene sto helt fram til 1970-tallet, og én av disse flotte, forhenværende gass-lyktene står fortsatt utenfor Festiviteten.

Den første byen i Norge (og Nord-Europa) som fikk elektrisk gatebelysning var Hammerfest (1891). Oslo fikk sitt første e-verk i 1892; året etter var det 40 elektriske lamper fordelt i byens sentrum.

Det blir formodentlig trangt om plassen på den røde løperen i Caroline Kino den 28. januar. Da er det sikkert mange lokale småkjendiser og statister som har lyst til å se seg selv på et stort kinolerret. Og dette blir en sjelden anledning. For filmen ”The Running Girl” er først og fremst skapt for PC-en; som en slags krysning mellom TV-reklame og interaktivt nettspill.

Interaktiv filmFilmen er kort, kjapp og morsom, og den kommer hjem til deg, spredd blant annet via sosiale medier som Facebook og Twitter. Dessuten er filmen inter-aktiv. Du kan gjerne følge ”The Running Girl” rundt om i Kristiansund, men du kan også klikke deg inn på sidespor, når du måtte ønske det. Flere bedrifter, som NEAS, Vestbase og SpareBank 1, har fått lagt inn små reklamesnutter.

NEAS-mannen er medI NEAS-innslaget medvirker 19 ansatte som statister. Vi skal ikke røpe hele handlingen, bare fortelle at det dreier seg om et seminar, om The Running Girl (i ballettdanseren Katrine Kandals skikkelse) som holder foredrag, og om et plutselig strømbrudd. Alt blir svart. Men så, mine damer og herrer, kommer NEAS-mannen, Gøran Ingebrigtsen, og fikser problemet. NEAS-snutten er unnagjort på 30-40 sekunder. Veldig raskt, egentlig. Særlig når opptakene tok fem timer. Men sånn er det jo i filmbransjen.

Så snart premieren er unnagjort, kan du se filmen selv ved å klikke deg inn på www.runninggirl.no. Håpet er selvfølgelig at filmen blir brukt, at nordmøringene tar den til sitt hjerte, og sender den videre til kjentfolk i inn- og utland. Snurr film!

the Running giRl

Klar for den røde løperennå er Kristiansundsfilmen ”the Running girl” rett rundt hjørnet. PR-filmen, som skal bringe byen fram i rampelyset, har premiere 28. januar.

k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0 7

Regissør Erik Gustavson er klar med filmpremiere i slutten av januar. (Foto: Ken Alvin Jenssen)

The Running Girl er filmens hovedperson. Men dette er selveste NEAS-mannen, Gøran Ingebrigtsen, og ansatte er statister.(Foto: Ken Alvin Jenssen)

8 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0

Tyven og tyvkjerringa dukker opp igjen til sommeren, i Sølvi Normanns og Arve Sørdahls skikkelse. Suksessen med Syver skal gjentas.(Foto: Bjørn Hansen)

k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0 9

Syver I år blir det nypremiere på forestillingen om Sundbåten Syver. Etter å ha ligget i opplag et par år, sikter musikkteaterskolen Scenario på ny regi, og med enda flere barn på scenen.

Marit Grytnes Dulluaert har store ting på programmet, selv om musikkteater-skolen Scenario må forlate Festiviteten i mars og søke midlertidig husvære i Helsehuset på Kaia. Festiviteten skal som kjent pusses opp, den blir bygge-plass i to år framover. Scenario-virksom-heten ønsker seg plass inn i det nye opera- og kulturhuset, som kanskje står ferdig i 2013.

– Vi gjør en vri i år. Operaens Barne-festuke blir droppet, og i stedet sikter altså musikkteaterskolen Scenario mot nypremiere på forestillingen om Sund-båten Syver. Den har, av økonomiske årsaker, ligget i opplag et par år, men nå blir stykket bearbeidet videre, i ny regi, og med enda flere barn på scenen. Det blir fem utendørsforestillinger på Tahiti, med premiere fredag 4. juni.

– Scenario skal by på mer enn Syver?– Ungdomsgruppa har en Abba-konsert under Operafestukene nå i februar. Utpå våren skal konserten videreføres som kabaret, under den foreløpige arbeidstit-telen ”Danskebåten – en ABBArét”. Settingen er en tur med danskebåten. Jeg tror det blir en kul ramme rundt kabareten, som har et femtitalls medvirk-ende, både musikere, korister og teater-elever, forteller Marit Grytnes Dulluaert.

Disney som temaI midten av juni blir det stor dansefore-stilling i Braatthallen. 300-400 elever fra kulturskolene i Møre og Romsdal skal medvirke.– Temaet er ”Disney-filmer”, forteller Catherine Ingebrigtsen ved Operaens

ballettsenter. – Det bygges opp amfi og scene inne i selve hallen.

Ballettsenteret har eget hus ikke langt fra Braatthallen, og blir ikke i samme grad berørt av byggearbeidene i Festivi-teten.

– Men vi mister også framføringsplas-sen – bl.a. for juleforestillingen et par år framover, Nøtteknekkeren eller Aske-pott. Men vi skal finne løsninger, mens vi venter på nytt operahus for store produksjoner. Nyoppussede Festiviteten blir imidlertid flott til eventyrballetter med mindre besetninger.

Prodans– Vi ivrer for å bringe ballett ut til barna. Derfor har vi også, på tredje året, kjørt turnéforestillingen Prodans for 1.-7. klasse i grunnskolen. Tre voksne, profesjonelle dansere fra Operaens ballettsenter leverer en 45 minutters kabaret, som viser ulike typer dans, fra hiphop, showdans og jazzballett til klassisk ballett. Litt selskapsdans blir det også. Men ikke folkedans. Det gjør Frikar mye bedre, sier Catherine Inge-brigtsen.

– Vi vil gjerne ha flere gutter til å danse ballett. For dans er slett ingen ”femi-sport”. Guttene skulle bare få prøvd seg som prinsen i Askepott. Han jobber knallhardt, trener styrke tre ganger i uka – pluss to ukentlige øvelser med partner. Det må til, når du skal løfte ei jente på 50-60 kilo hundre ganger på to timer. Og hele tiden med et smil om munnen!

4

1. Forestillingen om Sundbåten får nypremiere i år. (Foto: Ole Didriksen)2. Måkene hører med. (Foto: Bjørn Hansen)3. Catherine Ingebrigtsen (t.v.) og Marit Grytnes Dulluaert.4. Kulturskoleelever fra hele fylket skal samles til en kjempeforestilling i Braatt-hallen. Her fra forestillingen om Askepott. (Foto: Catherine Ingebrigtsen)

3

2

1

seiler igjen

NEAS er barn og unges hoved-sponsor for Operaen i Kristiansund.

1 0 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0

lys i tunnelen– Den totale, installerte effekten i Atlanterhavstunnelen tilsvarer 3130 tusenwatts panelovner. Men dette er maksimaleffekten, så vi har saktens en del å gå på. Stort sett går tunnelen for ”halv maskin”, forteller Magnus Johansson, planlegger hos NEAS.

NEAS sto for høyspenningsinstalla-sjonene, trafostasjoner og kabler, alt med spenning over 1000 volt, mens West Elektro, som eies 70 prosent av NEAS, leverte mesteparten av det øvrige el-arbeidet. Øivind Aandahl, daglig leder i West Elektro, kan fortelle om en mangfoldig jobb.

– Den drøye 5,7 km lange, under-sjøiske tunnelen belyses av til sam-men ca. 900 armaturer. Innkjørings-sonene er ekstra kraftig belyst, for

å lette øynenes tilvenning når man kjører inn fra sollys. Lysarmaturene ved åpningene reguleres av sensorer som registrerer lyset utenfor. For at de ikke skal skitnes til og bli misvisende, er de utstyrt med ”vindusspylere”, omtrent som på en bil, forteller Øivind Aandahl.

Reservestrøm– Tunnelen har sju kiosker med høyspentrom (transformatorer), tavle-rom, lavspentrom og såkalte UPS-rom, forteller Magnus Johansson.

– UPS?– Ja, det betyr avbruddsfri strøm-forsyning; kraftige batterier som sikrer lys i tunnelen, også om strømmen skulle falle ut. Batteriene forsyner lamper montert nede på tunnelens

sidevegger, slik at bilistene slipper å sitte i stummende mørke om noe skulle skje.

– Ellers vil jeg tilføye at NEAS har lagt inn ekstra kabelkapasitet gjennom Atlanterhavstunnelen. Dette betyr en forsterkning av strømsikkerheten både i Kristiansund og i Averøy. Ved feil på nettet kan man ”mate” med opptil 6000 kW gjennom tunnelen. Høyspentkablene er trukket gjennom rør. Samme rør fører også fiber for bredbånd.

Følger du strømmen gjennom den nyåpnede Atlanterhavs-tunnelen, vil du fort oppdage at moderne tunneler handler om mer enn å sprenge seg vei gjennom fjellet.

Magnus Johansson (t.v.) og Øivind Aandahl i ”blårommet”, helt nederst i tunnelen.

TRAINEE HOS NEAS

Karrierestart med støttehjul– Jeg føler at jeg har fått en veldig bra start. Her har jeg en god sjef, hyggelige kolleger og nok å gjøre. Etter seks års studier er det godt å være i jobb.

Trond Tangen Simonsen er nyutdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og begynte hos NEAS sist høst. Her skal han være i åtte måneder, etterfulgt av tilsvarende trainee-perioder hos Statoil i Kristiansund og SpareBank 1 Nordvest.

– Trainee-opplegget dumpet jeg borti nærmest ved en tilfeldighet. Jeg var med ei ven-ninne på Nettverksdagen 08, og fikk høre om ordningen ”Kom Trainee”. Jeg syntes det virket interessant. Dette er jo som å starte karrieren med støttehjul, sier Trond Tangen Simonsen. – Du tas vare på, får faglig oppfølging på jobben, og blir en del av et nettverk uavhengig av den daglige jobben. ”Kom Trainee” er en aktiv gruppe som holder sam-men både faglig og sosialt. Hva som skjer videre etter at trainee-perioden er over, er han ikke sikker på. – Vi får se om ett års tid. Men jeg er oppvokst i Kristiansund, og dette er så absolutt et blivende sted.

Trangt nåløyeSist det skulle rekrutteres trainees på Nordmøre var det 180 som meldte seg, og fem ble til slutt engasjert. Til høsten skal det tas opp et nytt kull. Før den tid må bedriftene i partnernettverket kartlegge sine behov og vite hva slags trainees man ønsker.

– Det er søkere fra hele landet, men flesteparten har tilknytning til regionen, forteller Bjarne Elde, personalsjef i NEAS. – Vi er tre bedrifter som ”deler” på samme trainee, da gjelder det å finne et minste felles multiplum. Trenger vi en økonom, en sivilingeniør, eller kanskje en med bakgrunn innenfor HMS? For oss handler trainee-ordningen selvfølgelig om rekruttering. Vi jakter på dyktige, framtidige medarbeidere. Utfordringen for NEAS er først og fremst å skaffe ingeniørkompetanse innenfor el-kraft og el-tilsyn. Akkurat nå har vi lyst ut jobber som driftsingeniør og tilsynsingeniør. Vi ser ut til å komme i havn, men vi skulle gjerne hatt enda flere søkere å velge mellom.

Trenger flere energimontører – Kraftbransjen var gjennom en nedbemanningsperiode på nittitallet, og nå står vi foran et generasjonsskifte. Vi har behov for flere energimontører. Dette prøver vi å formidle til skoleelever og studenter, sier personalsjefen, og legger til at de driver internt rekrutter-ingsarbeid også. – Egne ansatte stimuleres til videreutdanning gjennom stipend og støtte-ordninger. Flere energimontører har tatt teknisk fagskole. Denne kombinasjonen av praktisk erfaring og teoretisk skolering er veldig verdifull for oss.

Fakta:Kristiansundsregionen er inne i en periode med enorm vekst! "Kom Trainee" eies av 19 bedrifter, der NEAS er en av dem. Gjennom "Kom Trainee" får deltakerne en enestående mulighet til å bygge opp nettverk i en region med utallige muligheter, en unik start på yrkeskarrieren!

Hvis du vil bli en "Kom Trainee", er neste mulighet å søke i februar 2010.

Les mer www.komtrainee.no

k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 0 1 1

Trond Tangen Simonsen skal være åtte måneder hos NEAS – før ferden går videre.

• Blårommet Midtveis i ”bunnen” av tun-nelen, er det installert blått tilleggslys. Her er tunnelen ekstra romslig, og selve taket er lyssatt. Blålyset fungerer som en slags ”vekkerklokke” for bilistene, kjøringen blir mindre monoton – og det markerer starten på oppstigningen.

• Nattlys Lysarmaturene i tunnelen har nattstilling; effekten tones ned fra 400 til 58 watt. Bilistene merker det knapt, men det spares en god del strøm på denne måten.

• Luftvifter Tunnelen har 32 luftvifter på til sammen 700 kW – de er voldsomt effek-tive, når de kjøres for fullt.

• Pumper Ved siden av tunnelens laveste punkt (”blårommet”) er det sprengt ut et digert oppsamlingsbasseng for sigevann fra havet. Vannet dreneres og ledes dit, før det pumpes ut i begge tunnelretningene med fem kraftige, elektrisk drevne pumper (montert av ITT Flygt). Kapasiteten er 600 liter i minuttet, men tilsiget har vist seg å være langt mindre enn forventet.

• 50 nødstasjoner Du kan bruke mobil-telefon inne i tunnelen, og gjerne høre på radio. Skjer det en ulykke i tunnelen, kan en døgnbetjent sentral bryte inn i radiosend-ingen og gi bilistene beskjed om å stoppe og snu. Det fins 50 SOS-kiosker/nød-stasjoner i tunnelen.

Tunnelfakta

3

2

Navn…………………………………………………………………………Tlf…………....................

Adresse……………………………………………………………………………………………........

Postnr………………………………………… Poststed………………………………………….......

Din løsning sendes til:Nordmøre Energiverk AS6504 Kristiansund

Merk konvolutten: “Konkurranse i Kraftuttrykk 1/2010”.

Har du løst kryssordet? Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS. Husk å fylle inn navn og adresse nederst på siden.

Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på kr 500 til fri bruk på alle AMFI-sentrene i Norge.Svarfristen er 1. april 2010. Lykke til! De heldige vinnerne av forrige nummers konkurranse var Andreas

Moe Betten, Smøla Maja og Jonatan A. Omsund, Kristiansund.

1

4

5

1

4

2

3

5

NEAS støtter lokale aktiviteter for barn og unge. I år blir det nypremiere på en forestilling som handler om hvem? Løs kryssordet og finn svaret.

Documents

Kraftuttrykk januar 2010