16
Fikk fiber i en fart side 4–5 Førstehjelp for frosne huseiere side 8–9 glattisen side 12–13 kraftuttrykk NYTT FRA NEAS – NR. 1-2011

Kraftuttrykk nr 1 2011

  • Upload
    neas

  • View
    235

  • Download
    7

Embed Size (px)

DESCRIPTION

NEAS sitt kundemagasin

Citation preview

Page 1: Kraftuttrykk nr 1 2011

Fikk fiber i en fartside 4–5

Førstehjelp forfrosne huseiereside 8–9

På glattisenside 12–13

kraftuttrykkNYTT FRA NEAS – NR. 1-2011

Page 2: Kraftuttrykk nr 1 2011

2 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

kraftuttrykk nr. 1-2011

Ansvarlig redaktør: Knut Hansen

Redaksjonskomite: Bård Munkhaug, Ole Jonny Rugset, Hege Bjørvik, Tor Henrik Eide og Annicken Hjelle

Tekst, utforming og produksjon: I&M Kommunikasjon

Forsidefoto:Gode venninner på isen: Maren Holten Brevik, Andrea Færøy Sandnes og Sujinthara Thonthep fra Rensvik skole (Foto: Anders Tøsse)

Trykk: Norsik AS

Utgiver: Nordmøre Energiverk AS6504 KristiansundTlf: 71 56 55 00. Faks: 71 58 15 21E-post: [email protected] www.neas.mr.no

Strømprisen 3

Fikk fiber – i en fart 4–5

Smånytt 6–7

..........................................................

Tema Hold på varmen

Førstehjelp til frosne huseiere 8–9

Strømtyvene 10

Pumpa på plass 11

..........................................................

På glattisen 12–13

Oppdagelsesreise over sjø og land 14–15

Barnas konkurranse 16

Nyheter om strømpriser og kraft er det mange av i disse dager. Vi merker alle at strømmen er dyrere, og at prisene svinger. Som for-bruker er det ikke enkelt alltid å forstå hvorfor det må være sånn.

For 20 år siden fikk vi en energilov her i landet, som sier at det skal være konkurranse i kraftmarkedet. I praksis betyr det at markedet drives som en børshandel, der kraftmeglere opererer. Dette markedet heter Nord Pool, og nederst på siden her ser du hva vi i NEAS betaler for kraften fra dette markedet.

Det er altså her prisen på kraften bestemmes. Den reguleres etter tilbud og etterspørsel, som i alle markeder. Derfor svinger prisene på strøm fra dag til dag, og fra time til time. Prisen vi kjøper strøm for på kraftbørsen, bestemmer hva vi kan selge den videre for til kundene våre. For deg som ønsker en mer forutsigbar strøm-regning, har vi nå lansert et nytt strømprodukt, Innkjøpspris SAFE. Du kan lese mer om dette tilbudet på side 7.

I vinter har vi hatt kalde dager. I dette nummeret får du også gode råd om hvordan du best skal ta vare på varmen hjemme i din bolig. Det er mye å hente ved å ha et bevisst forhold til energi-sparing, både for å holde på varmen og få lavere strømregning.

Knut HansenDaglig leder

Fra time til time

80,00

90,00

100,00

70,00

60,00

50,00

40,00

30,00

20,00

10,00

0,00

Øre

/Kw

h

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53

Uke

2009 20102007 2008

Her ser du hvordan den gjennomsnittlige spotprisen fra kraftbørsen Nord Pool varierer hver uke, sammenlignet med tidligere år.

Innkjøpspris på kraft 2007-2010

Page 3: Kraftuttrykk nr 1 2011

3 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

Vinteren startet kaldt, med sprengkulde over hele Norden i november og desember. Det har tæret ekstra på vannreservene.

Det gjør ikke saken bedre at svensk kjernekraft har måttet kjøre med redusert produksjon, på grunn av reparasjoner og tekniske problemer. Dette skjedde samtidig med at kulden satte inn, og den pressede situasjonen i kraftmarkedet har rammet Midt-Norge hardt. Manglende nettkapasitet inn til landsdelen, og det rådende systemet med prisområder, har gjort strømmen ekstra dyr for kundene i Midt-Norge, sammenliknet med andre landsdeler.

– Hva kan vi så vente oss i månedene som kommer?

– Vi har sett nokså høye strømpriser hittil i vinter, sier Borgny Hatlestad Tveekrem, leder for Handel i NEAS. – Men vi slipper forhåpentligvis sjokkprisene, som vi opplevde sist vinter. Da hadde vi noen korte perioder med ekstremt høye spotpriser på Nord Pool, den nordiske kraftbørsen.

På tampen av 2010 var strømprisen veldig svingende. Den spratt unormalt mye opp én dag, for så å falle den neste. – Dette er problematisk, også for kraft-leverandørene. NEAS handler på Nord Pool, time for time, og følger spotprisen, både på strømmen vi leverer, og strømmen vi kjøper inn.

– NEAS har fire egne kraftverk, men vi har nesten ikke magasiner. Krafta vår er ”uregulert”, vi må produsere når vannet

kommer. Det betyr at vi ikke kan holde igjen, for så å pøse ut når prisen er på sitt høyeste.

Strømprisen

– Situasjonen i kraftmarkedet er presset og ustabil, sier Borgny Hatlestad Tveekrem.

– været gir kraftige utslag

Vi kan bare krysse fingrene og håpe på at resten av vinteren blir mild, og gjerne regnvåt. Magasinfyllingene både i Norge og Sverige ligger langt under normalen.

Page 4: Kraftuttrykk nr 1 2011

4 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

– Vi ønsket oss raskere linjer, og vi ville ha det fort! Så vi dro i gang en Facebook-dugnad: ”Fiber til Omsundet og Kvalvika”, forteller Per Kvalvik.

– Vi startet etter påske i 2009, og allerede i mai var vi i mål med de femti påmeldte som NEAS trengte for å sette i gang. Vi gjorde faktisk en salgsjobb for NEAS, sier Per Kvalvik, primus motor bak aksjonen på nettsamfunnet Face-book. – Men det var til vår egen fordel. Folk i området ivret etter å få fiber. Før hadde vi ADSL. Det gikk sørgelig tregt.

Per var trolig den aller ivrigste. Han er salgssjef i datafirmaet Ramvik, og litt av en datafreak. Da vi besøkte familien Kvalvik hadde han nettopp fått sin nye iPad levert på døra. Den kom én dag

etter lanseringsdatoen. Én dag for sent for Per, men posten tar sin tid. Per demonstrerer iPadens fortreffelig-heter: – Se her! Dette blir skrivebordet mitt på jobben! Og med iPaden kan jeg lese bøker, surfe på nettet, styre TV-opptak og bestille leiefilm. Trådløst, alt sammen, og jeg kan sjekke nyheter og sende e-post fra senga.

Familie på nettHele familien Kvalvik er på nett. Alle fem, inklusive to voksne døtre som har flyttet hjemmefra, har hver sin skjermtelefon knyttet til internett. Kona Lisbeth henter

STARTET FAcEbook-DUgNAD

Fikk fiber – i en fart!

Page 5: Kraftuttrykk nr 1 2011

5 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

– Vi aksjonerte på Facebook. Det var effektivt, forteller Per Kvalvik, og viser Facebook-siden på sin nye iPad.

musikk på Wimp. Hun har dessuten egen bloggside, som oppdateres med jevne mellomrom. Både Lisbeth og Per er dyktige naturfotografer. Motivene presenteres på egne nettsider (se www.atlanterhavsporten.no og www.TheAtlanticRoad.com). – Dette er ren hobby, bedyrer Per. – Nettet kan jo brukes kreativt. Vi liker både å fotografere og skrive tekster, og bruker mye tid på nettsidene.

bilspill verden rundtFamiliens yngste, tolv år gamle Per Christian (merk initialene PC), trives også

foran skjermen. Han har tre spillkonsoller, utstyrt med ratt, gir, gass og head-set. Det kjøres bilspill online med jevn-aldrende gutter i USA og andre steder i verden. – Artig, syns Per Christian.– Og så lærer han engelsk, påpeker pappa. Per Christian er dessuten familiens ivrigste til å utnytte opptaks-funksjonene på Get-boksen. Han ”samler” på TV-program. Filmleie syns han ikke er like interessant.

DVD-ene støver– Døtrene ser gjerne en leiefilm eller to,

når de er hjemom, forteller pappa Per. – Det går på action, grøss og romantiske komedier. Kona har stor sans for anima-sjonsfilmer. Vi samles i sofaen. Leiefilm er lettvint og rimelig. De gamle DVD-ene ligger bare og støver i hylla.

– Nå har dere hatt fiber i et drøyt år. Ble det raskt nok?

– Ja, mer enn nok til det vi har. Og vi har da ganske mye …

Get er Norges største når det gjelder filmleie på TV – med nærmere 2500 filmer ”på plakaten”. Nå har også Nordisk Film kommet med i Gets film-bibliotek, dermed kan man by på suksessfilmer som Millenium-triologien, basert på Stieg Larssons kriminal-romaner, Twilight-serien, Fritt Vilt (norsk skrekk!), Yohan barnevandreren, Edge of Darkness med Mel Gibson – og flere hundre andre titler. Med Get har du ”videobutikken” hjemme i stua. Den er åpen hele døgnet, tilbake-levering skjer automatisk, og her finnes absolutt ingen riper eller hakk i plata. Både lyd og bilde holder topp kvalitet, og mange av filmene er i HD. Nå er det dessuten klargjort for filmleie både på fiber (når Get-boksen er knyttet mot internett) og kabel. Alt du trenger et den nye type dekoder, Get HDi eller Get HD PVR. Og fjernkontrollen.

Nordisk Film på plakaten

Get filmleie

Per Christian (12) kjører bilspill, med nabojenta Tone Bach

(12) i passasjersetet. (Foto: Per Kvalvik).

– i en fart!

Page 6: Kraftuttrykk nr 1 2011

6 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

Bytt dekoder til kampanjepris

Internett via Get-dekoderen

Den gamle ”sølvdekoderen” er på vei ut. Get-boksen overtar, med nye digitale løsninger – og til sommeren stenges det gamle systemet. Da må ”sølvdekoderen” være byttet ut.

Akkurat nå får du Get-dekodere til kampanjepris: En Get box standarddekoder koster 990 kroner. En Get box HDi (filmleie, men ikke opptak) koster 1490 kroner (500 kroner i rabatt), og en Get HDPVR (filmleie og opptak) koster 2490 kroner (500 kroner i rabatt).

Det analoge alternativet opprettholdes, med ca. 20 analoge kanaler – det holder for mange. Med analoge kanaler kan du se TV i flere rom uten ekstra dekodere. Men Get-boksene (HDi/HDPVR) gir digitale sendinger i HD-kvalitet, filmleie, raffinerte opptaksfunksjoner, bedre menyer, bredere innhold i startpakken – og større valg-muligheter når det gjelder tilleggspakker.

Vil du slippe eget kabelmodem – i form av en ekstra boks under fjern-synet? Da kan du ganske enkelt koble din trådløse router eller PC rett i Get box HDi eller Get box HD PVR. Det er bare å ringe NEAS, så åpnes det for internettilknytning via dekoderen.Da har du en rask, framtidsrettet totalløsning som favner både internett og TV. Rimelig er det også. Fiber-/kabelpakken med Digital-TV Start og 20/5 Mbps internettlinje koster 588 kroner i måneden. Trekker du fra normal internettpris for den hastigheten, blir månedsprisen på selve TV-pakken bare 119 kroner. Slå den!

Er du NEAS-kunde med Get box HD PVR, altså den beste GET-dekoderen med opptaksmuligheter? Da kan du fjernstyre TV-opptak fra din iPhone, eller annen mobil med berøringsskjerm og nettilknytning.

Dette er en ny funksjon som har vært etterspurt av mange. Glemmer du å programmere inn opptak med fjernkontrollen hjemme, kan du heller gjøre det fra bilen, jobben, hytta – eller hvor du måtte befinne deg i verden. Fjernstyrt opptakstjeneste er gratis og såre enkelt:For å komme i gang med tjenesten, må du ha registrert ditt mobilnummer hos NEAS.

Første gang du tester tjenesten legger du inn ditt mobilnummer og velger ny bruker/glemt kode. Klikk på programmet du ønsker å ta opp i TV-guiden. Når opptak er registrert, kommer kvittering om at "opptaksbeskjed er sendt", og til hvilken dekoder den er sendt.

Inntil fem brukere kan registreres på samme kundeforhold. Med andre ord; hele familien kan bruke denne opptakstjenesten, som gir økt frihet. Ta deg heller en tur i skogen eller på trening og se ditt favorittprogram når det passer deg.

Opptak fra PC: www.getlive.no Opptak fra mobil: http://mobil.get.no/

Nå kan du fjernstyre TV-opptak fra web og mobil!

Page 7: Kraftuttrykk nr 1 2011

7 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

NEAS vil gjerne vise vei. Derfor har vi etablert en rekke ladestasjoner, der elbiler både parkerer og lader batteriene, helt gratis. Tre av de nye ladestasjonene ligger i Kristiansund: P-plassen på Kirketomta (nedenfor Festiviteten), Futurasentret og Gassverktomta. I tillegg er det ladestasjoner på Smøla (Hopen), i Tingvoll sentrum, på Averøy (Bruhagen sentrum) og i Aure sentrum. For å hindre misbruk av ladestasjonene, er disse utstyrt med lås. Elbil-eiere får egen nøkkel (gratis) ved henvendelse til NEAS Kundeservice. Kjører du elbil får du gratis ferger og fri passering gjennom Atlanterhavstunnelen og Krifast.

Sving innom for gratis lading Elbil-seminarOnsdag 26. januar arrangeres det elbil-seminar på Quality Hotel Grand i Kristiansund. Det er gratis, og er rettet både mot næringsliv, offentlige etater og private. Målet er å få flere til å kjøre miljøvennlig. Under seminaret, som holdes på dagtid, skal man foreta den offisielle åpningen av ladestasjonene. Det blir foredrag om elbilens fortreffeligheter, og flere bilforhandlere vil demonstrere sine el-modeller. Ikke bare Think, men også merker som Mitsubishi, Peugeot og Citroën. Elbil er perfekt for familier som trenger bil nr. 2. Påmelding til seminaret gjøres på NEAS sin hjemmeside: www.neas.mr.no

Innkjøpspris SAFESøk om støtte fra NEASI midten av desember lanserte NEAS et nytt strøm-produkt; Innkjøpspris SAFE. Dette er en strøm-avtale for privatkunder som ønsker forutsigbarhet, og en garanti for at strømprisen ikke stiger over et gitt nivå.

Med Innkjøpspris betaler du det som NEAS kjøper strømmen for på Nord Pool + 49 kroner per måned. For kun 49 kroner ekstra per måned kan du med Innkjøpspris SAFE få et tak som gjelder i avtale-perioden. Uansett hvor høy Nord Pools spotpris måtte bli, skal du, med Innkjøpspris SAFE, ikke betale mer enn den øvre grensen som er satt (nettleie, moms etc. kommer i tillegg). Du får med deg ”nedturene” også, når spotprisen synker. NEAS vil vurdere markedssituasjonen fortløpende og tilby Innkjøpspris SAFE til kundene i gunstige perioder i løpet av 2011. Vil du vite mer om SAFE, og de øvrige strømavtalene (Innkjøpspris, Basispris og Fastpris), ring NEAS kundesenter på tlf. 71 56 55 25.

NEAS har kjøpt fire Think elbiler til eget bruk. Her tester nettsjef i NEAS, Tor Henrik Eide, ladestasjonen ved Festiviteten.

Nå er det tid for å søke om støtte til lokale aktiviteter for barn og unge.

I tillegg til å levere strøm, TV, Internett og telefoni, leverer NEAS også støtte til lokale aktiviteter for barn og unge. Du finner søknadsskjema på nettsidene www.neas.mr.no

Se etter Responsmerket. Søknadsfristen er 15. februar 2011.

– Vi er gjerne med og skaper entusiasme og glede blant barn og unge, og ser det som en del av samfunnsansvaret vårt, sier Bård Munkhaug, leder Marked. Ta kontakt med oss for nærmere informasjon, NEAS telefon 71 56 55 00, e-post: [email protected]

Page 8: Kraftuttrykk nr 1 2011

8 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

tema I hold på varmen

Vinteren fikk en tøff start, og enda tøffere kan det bli, med slunkne vannmaga-siner i den norske fjellheimen. Strømmen har blitt dyr. Ikke minst for oss som bor i det midtnorske prisområdet, og som til tider må betale ekstra mye. Hva er alternativene? Hvordan kutter du strømforbruket – uten altfor store investeringer?

Koblingsur er tingen!Se deg rundt i huset. Er det rom som ikke brukes om vinteren? Slå av panel-ovner og golvvarme. Er det rom som bare brukes i deler av døgnet? Kjøp koblingsur med tidsinnstilling, som senker innetemperaturen i bestemte perioder. Panelovnen på stua kan gjerne kobles ut, eller justeres ned til for eksempel 15 grader om natta. Og hvor-for skal man ha 21 grader døgnet rundt i ei TV-stue, som bare brukes noen timer hver kveld? Har du en bolig som bruker 13 000 kWh til oppvarming i vinter-sesongen, kan du fort spare et par tusen kroner ved å anskaffe noen koblingsur. Et slikt ur går under flere navn; timer, tidsbryter eller tidsur, spør fagfolkene i elektronikkbutikken. Pass på at koblings-uret er tilstrekkelig dimensjonert for din bruk. Har du en panelovn på 1500 watt, må også koblingsuret tåle 1500 watt. Det finnes også panelovner med integrerte tidsur.

Tett vindueneBor du i et eldre hus, kan vinduene stå for 40 prosent av varmetapet. Sjekk om det trekker: Hold et tent talglys inntil karmen, og se om flammen blafrer. I så fall, kan du starte med å montere tettelister (silikon med V- eller P-profil). Det koster ikke mer enn en hundrelapp per vindu, og er innspart på et år. Men på sikt kan det nok være klokt å skifte gamle vinduer til nye, tre-lags lav-energivinduer. Det er en omfattende investering.

Er det spalteventil i overkarmen på gamlevinduet, kan du like gjerne lukke den – så blir det mindre ubehagelig trekk. Lufting på kalde dager gjør du i stedet kjapt og effektivt; sørg for gjennomtrekk i noen få minutter, slik at luften fornyes, uten at inventar og vegger kjøles ned.

Ekstra lag matter på loftetHar du et eldre hus med åpent, kaldt loft? Eller en nyere bolig, hvor loftet ennå ikke er innredet? Da er det enkelt – og relativt rimelig – å etterisolere ved å rulle ut ekstra isolasjonsmatter på loftsgulvet. Jobben gjør du selv. Bor du i et hus med dårlig takisolasjon fra før, kan du, ifølge Enovas beregninger, spare opptil 5000 kroner i året på å etterisolere med 15 cm matte – over en flate på 100 kvm.

Skal du montere ny himling, kan etter-isolering fra undersiden være et greit alternativ. Da kan du jo også ta ett rom av gangen.

Luft/luft varmepumpeBra hasteløsning: Rask levering, enkel installering – og overkommelig økono-misk. Dagens varmepumper har blitt stadig mer varmeeffektive og stillegående. Sparepotensialet er størst når man bruker mer en 15 000 kWh per år til oppvarming, bor i et område med relativt milde vintre (f.eks. Nordmøre), og har en åpen planløsning, slik at varmen kan fordeles fritt til de ulike rom.

Har du konkrete spørsmål om energisparing i boligen din? Ring Enova Svarer: tlf. 80 04 90 03, eller Enova Nettprat, som du finner på Enovas hjemmeside;www.enova.noHer får du faglige råd, og tjenestene er gratis.

Spør Enova

Førstehjelp for frosne huseiereHva gjør du når strømmåleren i sikringsskapet nærmest løper løpsk, og du fryser på ryggen – bare ved tanken på neste strømregning?

Page 9: Kraftuttrykk nr 1 2011

9 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

Page 10: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 0 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

tema I hold på varmen

Gjør om på gamle vaner, så kniper du inn kilowatt. For å gjøre regnestykket enkelt, kalkulerer vi med en gjennomsnittlig strømpris på 1 kr/kWh, inklusive nettleie etc. (Vinterstid må vi nok belage oss på enda høyere pris. Da blir besparelsen større enn i disse eksemplene):

Kjappere kokingBruk mindre vann i kasserollene når du koker poteter, ris, grønnsaker, egg, etc. Del potetene i to, så koker de raskere. Slå av plata noen minutter før maten er helt ferdig, da utnytter du ettervarmen. Bruk gryter og panner som er minst like store som plata. På denne måten kan du spare 30 prosent strøm. En gjennom-snittsfamilie bruker 0,6 kWh/døgn på kokeplater. Det koster 219 kroner i året. Du sparer fort 60-70 kroner på nye vaner. Kjøper du en moderne induksjonsovn, eller en trykkoker, sparer du enda mer.

Ta vare på kulda!Tin opp mat fra fryseren i kjøleskapet. Slik tar du ”vare” på kulda. Omvendt: Kjøl ned nylaget mat i romtemperatur før den legges i fryser eller kjøleskap; da brukes det mindre strøm.Sjekk at innfrysingsfunksjonen på fryseren slås av automatisk etter endt innfrysing, og avrim fryseren når det er mer enn 5 mm rim, ettersom rim får strømforbruket til å øke.En moderne 300 liters fryseboks bruker drøye 0,7 kWh/døgn, slik at strømmen koster ca. 260 kroner i året. En gammel boks bruker imidlertid det dobbelte. Et moderne kjøleskap (200 liter) bruker anslagsvis 0,44 kWh/døgn – tilsvarende 160 kroner per år.

Fyll stekeovnenUtnytt forvarmen ved å sette maten inn i kald stekeovn, slå på varmen – og la maten ”være med” på oppvarmingen. Mat som skal tilberedes ved samme temperatur kan gjerne stekes sammen. Tar du flere ting samtidig, for eksempel kjøtt/fisk og grønnsaker, kan du spare inntil 60 prosent av strømforbruket i forhold til å steke etter tur. Utnytt ettervarmen, og la maten stå 5-10 minutter etter at ovnen er slått av (10-25 prosent mindre energiforbruk). En ”gjennomsnitts” stekeovn drar 0,4 kWh/døgn, ca. 150 kroner i året. Her kan du sikkert spare en femtilapp.

Bruk mikrobølgeovnMikrobølgeovnen er atskillig mer effektiv enn en vanlig ovn. Tilbereder du små porsjoner i en mikrobølgeovn, i stedet for på kokeplate, kan du spare 75 prosent av strømforbruket!En mikrobølgeovn (1800 watt), brukt en halvtime i uka, trenger strøm for knappe 50 kroner i året.

Kutt ut tørketrommelenBruk tørkesnoren, den er gratis! Kutter du ut tre tromlinger i uka i sommerhalvåret, og én per uke om vinteren, sparer du over 200 kWh i året, altså ca. to hundre kroner. Bruker du trommelen likevel, så sentrifugér grundig på høy hastighet. En ”gjennomsnitts” tørke-trommel bruker strøm for 400-600 kroner i året.

Boligen din kryr av elektrisk utstyr. De sluker ikke særlig mye strøm hver for seg, men summerer du opp forbruket, merkes det på strømregningen. Slik kniper du inn på de små strømtyvene.

Strømtyvene

Strømforbruk per år* Varmtvann (tre personer/ikke

tenåringer): 3 600 kroner (dusj raskere, montér sparedusj!)

* TV: 150 kroner (slå av standbyen!)* Støvsuger: 68 kroner * Dampstrykejern: 34 kroner* Bærbar PC: 7 kroner* Stasjonær PC + flatskjerm: 27

kroner (med standby avslått).* Brødrister: 26 kroner* Akvarium (100 liter): 427 kroner* Barbermaskin: 1 krone * Vannkoker (2 liter pr. dag):

72 kroner* Kaffemaskin: 73 kroner* 40 watt lysstoffrør: 32 kroner* 15 W sparepære: 12 kroner* Symaskin: 4 kroner* Vaffeljern: 3 kroner

(Ved gjennomsnittlig bruk, beregninger gjort av Enova)

Page 11: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 1 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

Bestillingene har strømmet inn til NEAS, så kundene måtte belage seg på et par ukers ventetid. Brødrene Tor Øivind og John Neerland jobber hos Din Rørleggermester AS, NEAS sin faste samarbeidspartner for montering av Toshiba varmepumper. Vi treffer dem i Kristiansund sentrum, i Prost Schannings gate. To pumper er ferdig montert. Utedelene er festet oppe på grunnmuren, det er bra – for da unngår man vibra-sjonsstøy og problemer om det kommer mye snø. Senere skal det påmonteres varmepumpehus av tre, malt i husets farge. Det blir penere.Husets eiere, Britt og Bjarne Larsen, har tenkt på varmepumpe i flere år.

– Vi har fyrt med både gassovn og ved. Det går greit, men vi ønsker en mer lett-vint og komfortabel oppvarming. Det blir fint å ha det godt og lunt når vi står opp om morgenen.

– Kommer dere til å spare mye penger?

– Det har vi ikke tenkt så mye på. Vi bruker lite strøm til vanlig, selv om huset, som er fra 1952, er ganske dårlig isolert. Men varmepumpa skal gi høy varme-effekt, så vi kommer nok til å krympe strømregningene. Vi har forresten to sønner som begge har fått montert varmepumper. Den ene bor her i Kristiansund. Han kjøpte pumpe fra et firma i Trøndelag, en modell som ikke passet til klimaet her på Nordmøre. Utedelen på pumpa ble en eneste stor isklump. Men han fikk ei ny pumpe, og det løste problemet.

Vi bestemte oss for å kjøpe pumpe lokalt, hos NEAS. Det er tryggest å forholde seg til en leverandør som er tilstede, og som ikke går konkurs. Dessuten fikk vi, som totalkunde hos NEAS, gratis varmepumpehus på kjøpet.

Vinteren fikk en skikkelig kaldstart. I flere uker handlet det stort sett bare om tining av frosne vannrør og montering av varmepumper.

Pumpa på plass!MoNTERER ToSHIbA på løpENDE båND

Toshiba på en, to tre1. NEAS forhandler tre Toshiba-modeller: Suzumi Pluss (4,8 kW), den rimeligste: 15.990 kronerDaiseikai Polar (6,1 kW eller 6,9 kW): 23.990/26.990 kronerDaiseikai Premium (5,8 kW eller 6,1 kW), toppmodellen: 24.990/27.990 kronerTotalkunder hos NEAS får 1 000 kroner i rabatt på disse prisene, eller gratis varmepumpehus i tre.

2. Prisene inkluderer komplett montering med inntil fire meter rørstrekk.Elektrisk tilslutning er ikke inkludert. NEAS bruker West Elektro. Toshiba varmepumper har fem års garanti, og du kan regne med minst 15 års levetid.

3. I gjennomsnitt vil du minst spare 2 500 til 3 000 kroner i året. Ved høye strømpriser blir besparelsen enda større. Klimaet på Nordmøre er gunstig for effektiv bruk av varmepumpe; her er det relativt mildt, og sjelden spreng-kulde. Du kan beregne besparelsene ved montering av en Toshiba i ditt eget hus på denne nettsiden www.toshibavarmepumper.no

Tor Øivind Neerland sjekker at utedelen er korrekt montert. På en god arbeidsdag rekker rørleggerduoen å montere fire varmepumper.

Page 12: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 2 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

På glattisen

Page 13: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 3 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

I ytre bane, rundt flokken av skolebarn, kretser et par voksne panserkamerater av klassisk årgang. De tar formiddags-trimmen på isen.

Klasse 1A og IB fra Rensvik er ferdig med matpausen i varmestua, idet 4A fra Dalabrekka skole rigger seg til for en dobbel gymtime på glattisen. Noen blir med inn i brakka for å låne skøyter, andre henter en bunt med bandykøller.

Visst er det håp for norsk skøytesport – og for kunstisbanen i Kristiansund. Skjønt, det så stygt ut vinteren 2009, da kunstisentusiastene gikk på et fatalt feilskjær allerede i debutsesongen. Det ble økonomisk knall og fall og dundrende konkurs. Årsaken var tekniske problemer og millionsvikt i salget av spillvarme fra isanlegget.

Men nå er man på beina igjen. Kommunen har overtatt som eier av anlegget. NEAS tar hånd om spillvarmen, som etter hvert skal inngå i et stort anlagt fjernvarme-anlegg – mens IL Braatt drifter blant annet idrettsbiten, med ispreparering og vakthold.

– I fjor hadde vi 25 000 besøkende, forteller primus motor, Tor Olsen. – Banen er i drift hele vinterhalvåret, fra oktober til mars. Om kvelden og i helgene er det et yrende liv. Og NEAS har, via IL Braatt, tilført midler som gjør at skoleklasser og barnehagegrupper får gratis adgang på dagtid.

– Hva er åpningstidene?

– 10–14 og 17–21 på hverdager. 12–18 på lørdager og søndager. Søndag etter kl. 18 er forbeholdt de som trener hurtig-løp. Ellers har vi en gruppe ungdommer som driver med bandy to ganger i uka. Anlegget har varmestue og et ”pausetelt” ute på selve banen. Man kan leie hockey- eller kunstløpskøyter, og få skøytene slipt. De ivrigste får prøve seg i konkurranseløp helga 19.–20. februar. Da skal det arrangeres kretsstevne her i Kristiansund med tilreisende deltakere. Sist det skjedde var i 1966. Vi hadde forresten nesten hundre deltakere på sesongens Bøkkoløp, så det går framover, sier Tor Olsen.

– Vi satser på barn og ungdom. Men det hadde vært fint å få enda flere voksne ut på isen!

– Litt vanskelig, men veldig gøy, sier Sujinthara fra Rensvik skole. Vaklevoren, men godt støttet av klassevenninnene Maren og Andrea, gjør hun sin debut som skøyteløper.

På glattisenIvrige skøyteløpere fra 1A og 1B ved Rensvik skole (Foto: Anders Tøsse).

Gymtime med varm kakao i teltet. F.v. Marius, Henrik, Alexander, Thomas, Isak og Sander – alle fra 4A ved Dalabrekka skole i Kristiansund (Foto: Sture Lian Olsen).

Sujinthara fikk prøve seg på skøyter. Det var morsomt (Foto: Anders Tøsse).

Page 14: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 4 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

Det er gøy å dra til sjøs. Og det er gøy å gå i land. På Sundbåtsafari får du fire anløp fulle av opplevelser og oppgaver som skal løses.

Tar du Sundbåten til Innlandet, Kirk-landet, Gomalandet eller Nordlandet finner du nå et eget safarihefte om bord. Her finner du kart og spørsmål, der mye handler om Kristiansunds gamle historie.

Leken læring– Konseptet med Sundbåtsafari ble lansert i november, forteller Susanne Kirk Lossius i Sundbåtvesenet. – De første skoleklassene har allerede vært på safari, lærere og elever er veldig fornøyde. Dette er både en fin klasseutflukt, og

en leken form for læring. Vi ser at også barne-familier, og andre som finner heftet om bord, gir seg i kast med de ulike spørsmålene i “safariheftet”. Så er det bare å ta landlov, lete etter svar, spørre og grave. Det er ikke nødvendig å ta hele runden. Kanskje holder det med ei øy – kanskje skal man dele det opp i to eller tre safariturer, til ulike årstider?

NEAS spanderer– Sundbåtsafarien er utviklet i sam-arbeid med NEAS, og er egentlig for alle,

SUNDbåTSAFARI

Oppdagelsesreise over sjø og land

Det handler mye om Kristiansunds

gamle historie i oppgave-heftet. Vet du

ikke svaret på disse spørsmålene, ta

turen med Sundbåten eller finn fasiten

på nettsiden www.sundbatsafari.no

* Hva kaltes de spesielle Sundbåt-

pengene som folk betalte med i gamle

dager?

* Har det vært fengsel i Fiskergata 5?

* Hva laget den gamle bøkkeren i

Woldbrygga?

* Hva heter kafeen innerst i Vågen, og

hva brenner de der?

* Hvordan varsles sørvest storm fra

masten i Bjørnehaugen? To gule og

et grønt?

Vet du svaret?

Page 15: Kraftuttrykk nr 1 2011

1 5 k r a f t u t t r y k k 1 - 2 0 1 1

både barn, unge, pensjonister og familier. Turister også, som gjerne vil gjøre seg kjent med Kristiansund. Men vi kjører et spesielt opplegg for skoleklasser, 4. til 8. klasse i Kristiansund og Frei. NEAS spanderer klassebillettene. Lærere kan bare ta kontakt med oss i Sundbåt-vesenet, så får de tilsendt hefter og billettkort. Tidspunktet for klasseturen avtales på forhånd.

Skoleklassene premieres i etterkant. Det vanker diplom på skoleklassen og

stilig Safari-buff (pannebånd) til hver av elevene.

– Hva med andre som vil på safari?– Det ligger safarihefter rundt omkring i byen, bl.a. på Servicekontoret og Sundbåtene. Heftet kan også lastes ned fra vår hjemmeside. Det må løses billett på båten, men man slipper billig ved å løse dagpass (bare forhåndspåmeldte skoleklasser reiser gratis). Dessuten kan det bli aktuelt å innføre spesielle safari-rundtur-billetter.

Føler samhørighet– Et veldig artig opplegg, fastslår Bård Munkhaug i NEAS. – Sundbåten handler om tradisjon, historie og miljø, og vi føler en samhørighet med Sundbåten, som er et miljøvennlig, kollektivt transportmiddel. Foreløpig er Sundbåtsafarien inne i start-fasen. Mulighetene er mange. Jeg hører at foreldre planlegger barnebursdag på båten. Safari, med strandhogg og pizza – det blir en bra fest!

Oppdagelsesreise over sjø og land

Page 16: Kraftuttrykk nr 1 2011

Navn…………………………………………………………………………Tlf…………....................

Adresse……………………………………………………………………………………………........

Postnr………………………………………… Poststed………………………………………….......

Har du løst oppgaven? Klipp ut hele siden og send løsningen til oss i NEAS eller send inn løsningsordet på e-post til [email protected] å skrive på ditt eget navn og adresse.

Vi trekker ut to vinnere som hver får et gavekort på 500 kroner til fri bruk på alle AMFI-sentrene i Norge. Svarfristen er 15. februar 2011. Lykke til!

Din løsning sendes til: Nordmøre Energiverk AS 6504 Kristiansund

Merk konvolutten: ”Konkurranse i Kraftuttrykk 1/2011”.

Slik lager du islyktDu kan lage flotte islykter ved å bruke vaskebøtter. Fyll bøtta nesten full med vann og sett den ute natten over når det er kuldegrader.

Ta inn bøtta i 10–30 minutter eller dusj den med varmt vann og snu den opp ned. Med en hammer eller noe lignende slår du hull i bunnen, slik at vannet som ikke har frosset renner ut. Lykta er nå ferdig til bruk. Du kan finpusse med hammer/varmt vann, men det er sjelden nødvendig. Med lys i skinner lykta vakrere enn noen lykt du kan kjøpe med penger.

Heldige vinnere av forrige nummers konkurranse var Silje Rødahl, Frei, og Marius Ellingvåg, Averøy

VITS • VITS • VITS • VITS • VITS

Hva er likheten mellom et eple og en giraff?

– Vet ikke.

Begge to begynner på E.

– Men giraffen begynner vel ikke på E...?

Jo, den heter Einar.

NEAS støtter lokale aktiviteter for barn og unge.

Hva heter sponsorprogrammet? Løs oppgaven og finn svaret.