kriminalomsorAgktueeltnfor - CustomPublishkriminalomsorgen.custompublish.com/.../AKTUELT+1-2008.pdf · kriminalomsorAgktueeltnfor NR.1 2008 FagdagOslofengsel °NyeIlseng°ValperpåBruvoll

kriminalomsorgenAktuelt for

NR. 1 2008

Fagdag Oslo fengsel°Nye Ilseng° Valper på Bruvoll° KRUS 70 år°WayBack° Kulturhistoriske eiendommer

Tema: fritid- med vekt på fysisk aktivitet

s.2 nr. 1 2008kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen får gjennomgående mye positiv omtale i medieneog fra våre samarbeidspartnere. Det er vel fortjent for alle de som gjørsitt ytterste for å gjøre en god jobb i etaten. Det er tegn på at befolk-ningen har tillit til at vi løser oppgavene våre på en god måte med derammene vi har.

Selvfølgelig er det ting vi gjerne skulle gjøre bedre, for eksempel ågjøre kriminalomsorgen til en enda bedre arbeidsplass. Arbeidstil-synet påpekte i 2006 en del svakheter, og dette følges opp med etstort utviklings- og opplæringsarbeid. Kriminalomsorgen skal være ettrygt sted å være både for innsatte og ansatte,med et systematiskHMS-arbeid som kan tjene som mønster for andre virksomheter!

Nå har vi opplevd å få meget sterk kritikk på et annet område – ogmed rette. Datatilsynet har gitt en rekke pålegg om utbedringer fordivi ikke innfrir personopplysningslovens krav til behandling av person-sensitive opplysninger.Vi har nå satt i gang en omfattende oggrundig prosess for at vi skal kunne komme i mål med utbedringeneinnen de fristene som er gitt. Det skal ikke kunne reises tvil om atkriminalomsorgen, som en del av justisforvaltningen, selv følgerloven.

Utbedringene krever tekniske endringer,rutineendringer og opplæring. Det vil væretidkrevende, og det vil koste penger. Når vihar fått prosessen ordentlig i gang, bør viogså ta oss tid til å tenke gjennomhvordan vi har havnet i en slik uheldigsituasjon. Noen forklaringsfaktorer er letteå få øye på, selv om vi ikke med det vilforsvare den praksis som er avdekket.Gamle IKT-systemer som ikke støtterarbeidsprosessene våre har vært en

frustrasjon for mange, og det er en utfordring på det tekniskeområdet å tilfredsstille alle lovens krav. Et komplisert lovverk som deter krevende å sette seg inn i på alle nivåer i etaten, er en annenforklaring. Her må vi ta inn over oss at opplæring i personopp-lysningsloven er like viktig som opplæring i straffegjennomførings-loven, siden begge lover berører kjernevirksomheten vår og skal gigarantier for rettsikkerhet.

Er det tankeløshet og manglende profesjonalitet som er forklaringen,eller er det mulig at det også er uheldige sider ved vår kultur,medsviktende respekt for innsattes private forhold og integritet? I grunn-utdanningen har yrkesetiske spørsmål fått en viktig plass. I ledelses-utviklingsprogrammet som nå gjennomføres i hele etaten, legger vistor vekt på å utvikle ledernes bevissthet om de etiske utfordringersom er knyttet til maktutøvelse og frihetsberøvelse.Vi bør brukeDatatilsynets dokumentasjon av svikt som utgangspunkt fordiskusjon på alle nivåer. KSF, og jeg som leder, har det overordnedeansvaret, inkludert å stille de rette spørsmålene i etatsstyrings-dialogen. Regionene kan gjennom behandlingen av enkeltsaker fåinnsikt i hva slags dokumentasjon som legges til grunn, og har ansvarfor opplæring og tilsyn med at virksomheten er forsvarlig. Lokalt nivå,både i fengsler og i friomsorgen, har første hånds kunnskap omhvordan praksis er og hvordan regelverket faktisk håndheves. KITThar kompetansen til å vurdere de tekniske begrensningene i IKT-systemene. KRUS har ved siden av sitt opplæringsansvar også etansvar for å forske på de vesentlige og kritiske sider av virksomheten.Kort sagt har vi alle et ansvar for å få slutt på den kritikkverdigepraksisen som er avdekket. Bare ved å sette alle krefter inn på åkomme i mål med de pålagte tiltakene, kan vi tilbakevise mistankenom at det ligger en ukultur i bunnen.Vi skal kunne være stolte avkriminalomsorgen, og ikke være redde for at det kan falle skjeletter utav skapet!

LEDER

Ros og ris

Soningskøen er nå på 898 ubetingede dommer og er på detlaveste siden 1998. Ett av Regjeringens satsingsområder er åfå avviklet soningskøen innen utgangen av 2009. Prognosene idag tilsier at denne målsettingen vil bli nådd.

Hovedårsaken til at køen gradvis synker er at Regjeringen harsørget for at det er etablert og under arbeid 398 nye og midler-tidige fengselsplasser i perioden 2006 til 2008. Over totredjedeler av køen på ubetingede dommer er fjernet sidensommeren 2006, da soningskøen var på 2791 dommer. I tillegghar køen på samfunnsstraffdommer sunket med 72 prosent isamme periode. Den reelle soningskøen på samfunnsstraff-dommer var 27 pr 31.12.2007.

KSF har også iverksatt tiltak med sikte på å avvikle køen påbøtesoning. KSF har i denne forbindelse gitt Region nordøst etsærlig oppdrag med å innkalle og avvikle bøtedommer. Det erspesielt Ilseng fengsel som vil gjennomføre ”bøteaksjonen”.

I forbindelse med avviklingen av soningskøen på ubetingendedommer ble det iverksatt flere tiltak, jf planen ”Rask reaksjon– tiltak mot soningskø og for et bedre innhold i soningen”.

Siden avviklingen av soningskøen går i positiv retning, harJustisdepartementet besluttet å gradvis avvikle soningskøtil-takene. Fra 1. april 2008 vil antall dager med fremskutt løslatelsebli begrenset. I tillegg har Justisdepartementet besluttet åavvikle dublering (to innsatte på en enmannscelle) som etgenerelt køtiltak fra og med 15. april 2008.

Dublering kan fortsatt benyttes ved særskilt behov, jf straffe-gjennomføringsloven § 17 1. ledd, for eksempel ved ekstra-ordinært behov for varetektsplasser, eller at innsatte ønsker det.

Soningskøen stuper– lavest på 10 år

31.12.05 28.04.06 30.06.06 31.12.06 31.03.07 30.06.07 31.12.07 12.02.08

Soningskøutvikling

3000

2000

1000

0

Tidspunkt

2483

27372791

2499

2039 1869

1103898

Antall

Ubetingede dommer

s.3nr. 1 2008 kriminalomsorgen

FAGARTIKKEL

Av førsteamanuesis Reidar Säfvenbom, NIH

IntroduksjonSkolegang og arbeidserfaring er sentralbagasje å ha med seg når innsatte skal vendetilbake til samfunnet etter endt soning. Derforer det da også bred politisk enighet om atprofesjonell tilrettelagt arbeidstrening ogskolegang er en viktig del av forberedelsenetil løslatelse. Det er imidlertid grunn til åspørre om ikke tilsvarende profesjonellinnsats burde vært tilbudt med utgangspunkti den tiden som en eventuell arbeidsgiver ikkekan styre. Fritidsforskningen viser atavviklingen av det tradisjonelle industri-samfunnet har ført til at fritiden har fått en

utvidet rolle i vårt moderne samfunn. Fritidenhandler ikke bare om å hente nye krefter tilen ny arbeidsdag eller å nyte friheten fraarbeidsgivers kontroll. Fritiden i dag erkanskje den viktigste kilden for konstruksjonav identitet. Det er på fritiden vi viser hvem viegentlig er.Vi viser det både gjennomaktivitet, steder vi frekventerer, venner viomgås og ikke minst symboler vi bærer medoss i form av kropp, klær, biler osv. Dennetiden kan være vanskelig å håndtere for noenog enhver og for de som løslates fra frihets-berøvelse representerer denne frie tiden enspesielt stor utfordring.

Fritiden som roten til alt vondtDen britiske sosiologen Chris Rojek hevder at

overskudd av tid faktisk kan være roten til altvondt og at det som i dagliglivet omtales somfri tid, representerer et tveegget sverd bådemed hensyn til det gode liv, frydefulleøyeblikk, helse og menneskelig utvikling.Rojeks studier (Rojek, 1999) viser at avvikendeatferd stort sett foregår på tiden vi har tilovers og at mellommenneskelige problemervokser når tiden vi har til overs øker. Det er påden frie tiden vi spiser og drikker det vistrengt tatt ikke trenger, og det er på dentiden som er til overs vi slåss og forgriper osspå hverandre. Det er et fåtall av oss somoverspiser, drikker oss fulle, slår, voldtar ellerdreper på jobb eller skole.Vi gjør det på dentiden av døgnet vi selv eier og som ingenandre strukturerer for oss.

At vi som mennesker greier å havne i et uførenår mengden fritid øker, er på mange måteren problemstilling som tilhører det sen-indus-trielle og etter-industrielle samfunn. Likevelble problemstillingen reist og forsøkt besvartallerede for over ett hundre år siden av dennorskættede amerikanske sosiologen TorsteinVeblen. Gjennom analyser av den nye

Å takle tiden som blir til overs

�

Et menneske som arbeider normal 40 timers uke og som sover 7 timer pr døgn har i overkant av 4000timer til fri disposisjon hvert år.Denne tiden omtales gjerne som fritid og de fleste av oss knytterdenne tiden til forventninger om det gode liv.Det viser seg imidlertid at mennesket ikke alltid er istand til å takle den frihet som overskuddet av tid medfører og for mennesker som løslates frafrihetsberøvelse kan tiden som er til overs være spesielt vanskelig å håndtere.Denne artikkelen argu-menterer for at det å forberede seg på et overskudd av fri tid er viktig før løslatelse og at permisjoner,fremstillinger, prøveløslatelser kanskje ikke er tilstrekkelig som tiltak.


FAGARTIKKEL

overklassen beskrev Veblen kanskjeoppstarten på en utvikling som vi ennå ikkevet utfallet av.Veblen beskrev i boken TheTheory of the Leisure Class (1899) det nyefritidssamfunnet som et resultat av en sosialevolusjon fra det klasseløse nomade- ogjegersamfunnet, der det ikke fantesindividuell eiendom og der fellesskap ogsamarbeid var grunnleggende, til detaggressive kommersielle pengesamfunnethvor eiendom og kapital skiller menneskenefra hverandre.Veblen hevdet at det ikjølvannet av denne sosiale evolusjonenoppsto en konkurranse om å kunnedokumentere rikdom, der det til slutt bleavgjørende å vise overdådig velstand uten åmåtte arbeide for det.

Veblen hevdet at arbeiderklassen ikke var istand til å utvikle sin egen fritid når mengdenav den økte.Vanlige mennesker forsøkte etterbeste evne å adoptere elitens fritid. Dettepåvirket til slutt arbeiderklassen og detarbeidende menneskets identitet. IfølgeVeblen blir all fritidsatferd en gjenstand forsosial sammenligning og ikke noe vi gjør foross selv.Veblen hevdet at fritidsatferden tilmange mennesker ikke baserer seg påpersonlige behov,men fungerer som enrespons på hva dette mennesket opplever atomgivelsene krever eller forventer. Fordidenne oppfattelsen utvikler seg i en forbruks-hverdag (consumer culture) som stadigutvikler nye produkter, glipper behovstilfreds-stillelsen. Mennesket fanges i en overflatisk,meningsløs og ikke-tilfredsstillende atferdsom til slutt blir et helseproblem. I stedet for ågjøre oss selv godt, – gjør vi oss selv vondt.

Taperne i risikosamfunnet er tapere ifritidssamfunnetÅ gjøre tiden som er til overs til et bærekraftigelement i vår egen eksistens er det modernemenneskets store utfordring. Oppgavenvokser proporsjonalt med mengde tid en hartil overs og mennesker uten arbeid sittersåledes med den største utfordringen.Sosiologen Celia Brackenridge og henneskolleger (2000) hevder at det er stor forskjellpå lik rett til fritid – og lik mulighet til fritid ogfritidsopplevelser. Å ha rett til fritid og fritids-opplevelser gir ingen reell likhet i befolk-ningen med mindre dette synliggjøres i denoffentlige politikken. Rettferdig fritidstilbudkrever en forståelse av samfunnsutviklingensom viser økende skjevheter, urettferdighetog undertrykkelse. Frihet er ikke et absoluttfenomen, og «empowerment» (følelsen av åkunne handle/styre sitt eget liv) må være denprimære oppgaven også når det gjeldertilgangen på fritid. Fritid/kultur/lek/glede eren menneskerett uavhengig av kjønn, raseeller sosioøkonomiske forhold. Et fritidstilbudkan ikke være basert på nasjonens, kulturens,de rikes eller ressurssterke foreldrenespremisser hvis det finnes flerkulturelle, ikke-rike eller barn uten ressurssterke foreldre i detsamme samfunnet. Hvis fritid skal væreutviklende for alle,må den være ideologiskfundamentert. Det må finnes en «justice ofleisure» – en rettferdig fritidsfordeling. Likhet

med hensyn til tilgang på kvalitativt godefritidskontekster er et spørsmål om etiskvurdering på samme måte som likhet tilutdanning. En rettferdig fordeling avfritids–godene må inkluderes i en etisk ogmoralsk debatt rundt fordelingen av goder iethvert samfunn.

Ifølge fritidssosiologen John Kelly (2000) erfenomenet fritid mer komplekst, ambivalentog konfliktfylt enn hva mange vil ha det til.Han hevder at den største produksjonen avfritidstilbud fra de rike til de ressurssvake erbillige, fordummende og imperialistiske TV-produksjoner som bringer et budskap omlykke som ikke er tilgjengelig. Privateinvestorer har for lengst skjønt at billige

tilbud (opplevelser, solarier, kurer forvekt–regulering osv.) som kun pleierover–flatesymptomene av risikosamfunnet,selger best blant folk som i liten gradreflekterer over hvordan produktene påvirkerdem. Ressurssvake og lavt utdannedegrupper i et velstandssamfunn blir såledesdet enkleste – og viktigste byttet i detkommersielle fritidsmarkedet. I redselen for åikke ha noen fritid i det hele tatt «velger» deofte «feil» løsninger fordi refleksiviteten ellerhandlingsevnen er generelt mangelfull, ogfordi det ikke finnes et system som fangerdem opp og gir dem tilgang på alternativer.

Til sjuende og sist en individuell oppgaveSamfunnet kan yte en betydelig innsats for atalle skal kunne oppleve en meningsfull fritid,men til sjuende og sist er all atferd etpersonlig anliggende. Den frie tiden tilhørerden enkelte og på sikt må den takles utenhjelp. Å takle fritiden er ikke noe vi lærer påskolen. Kompetanse som behøves for å taklefritiden forutsetter i de fleste tilfeller et hjemder fritiden har vært pleid og verdsatt bådesom en sosial og individuell arena. Balansenmellom en selvutviklende fritid og en selvdes-truerende fritid synes i mange tilfeller å værehårfin, og mye tyder på at foreldres evne til å

reflektere over denne balansen kan væreavgjørende for den enkelte unges utvikling.

Det er grunn til å tro at mange innsatte ikkehar en levd erfaring som tilsier at de skalkunne takle mellom 10 og 20 timer pr døgnuten instruks eller styring.Mange innsatte harvokst opp under en sviktende omsorg,mangeav dem kom aldri på skitur i marka eller påøving i koret selv om de hadde lyst. Derformangler de preferanser på hvor godt det er åvære der og ikke minst hva som kreves for aten skal kunne være der.Mange av dem haraldri blitt påtvunget den lua som er mer varmenn stilig, og de har aldri drukket varm kakaofra termos. Et fåtall har hatt oppgaver ellerverv i frivillige organisasjoner og deres levdeerfaring mangler mye av det som trengs forselvbergingen som ligger foran dem. Kanskjemest av alt mangler de en bevissthet knyttettil hvor utfordrende den moderne fritid kanvære. Av unge menn som rapporterer høygrad av risikoatferd med relativt omfattendebruk av alkohol og narkotika gjennomungdomsårene, tar halvparten av disse ungemennene med seg denne fritidsatferden inn isin mannlige voksenverden (Raymore et al.,1998). Resultatene indikerer at vi ikke bare tarmed oss erfaringene fra ungdommens fritidinn i voksenverdenen,men at vi tar med osshele aktivitetsmønstret.Mange innsatte harsåledes et særdeles dårlig utgangspunkt nårfrihetsberøvelsen opphører.

En periode med frihetsberøvelse kan væregunstig med tanke på et menneskes mulighettil å endre fritidsatferd. Frihetsberøvelsen i segselv er imidlertid ikke tilstrekelig og selv meddet eksisterende tilbudet om ettervern, er detfortsatt et flertall av løslatte som vendertilbake til sin opprinnelige atferd. Å takle tidsom er til overs krever en kompetanse som erbasert på både bevissthet om fritidssam-funnet, refleksjon omkring egne behov,interesser og ressurser samt praksiserfaringfra de fritidskontekster en kan tenke seg å blien del av. Denne type kompetansehevingfinnes i dag i liten grad i norske fengslersamtidig som det ikke er noen tvil om atdenne kompetansen godt kan erverves undernettopp frihetsberøvelse.

Bevissthetsstøtte under soningBevissthet om hvordan fritidssamfunnetfungerer på godt og vondt samt refleksjonomkring eget ståsted i dette samfunnet, ertrolig en nødvendig ballast for å kunne takleflere tusen timer med fri tid. Etter avviklingenav det klassiske industrisamfunnet har densosiale lagdelingen i samfunnet endret seg.Det viser seg at sentrale måleparametre somhelse og økonomi avspeiles av utdanning,bevissthet og refleksjonsevne. Det å ha etbevisst forhold til hvordan verden utvikler segog hvilke sentrale krefter som påvirker vårtilværelse, øker sjansen til å leve et godt liv.Anthony Giddens (1991) definerer mange avvåre reflekterte valg som en individualisertbasert livspolitikk, og i livspolitikken dukkerdet stadig opp eksistensielle spørsmål som«hvordan skal jeg leve livet mitt?». Også den


FAGARTIKKEL

enkelte innsatte har behov for å utvikle enbevissthet og refleksjon omkring slikespørsmål.

En bærekraftig individuell utvikling innenforet moderne samfunn ser altså ut til åforutsette en aktiv individuell livspolitikk(ibid.) som individet er i stand til å sette ut ipraksis. Dette synes avgjørende fordi bevisst-heten om risikosamfunnet og refleksjonenover egen tilværelse til sjuende og sist vilbestemme tilværelsen. De som ikke er i standtil å føre en aktiv livspolitikk, står i fare for åutvikle en abnormal fritid, som i sin tur bidrartil en lite bærekraftig individuell utvikling. Enslik anormal fritid er sjelden ønsket av denenkelte innsatte,men oppstår fordi denenkelte innsatte ikke har et nettverk som harvært i stand til å involvere dem i andreaktiviteter, og fordi de ikke selv er i stand til åse at det er nettopp det som er den egentligeårsaken.

Det er grunn til å tro at den innsatte harbehov for å sette sin egen atferd på fritideninn i et større perspektiv og på denne måtengjøre seg selv bevisst på årsakssammen-hengene og utviklingsmulighetene. Det ergrunn til å tro at innsatte ikke har værtintegrert i lokale fritidskontekster i sammegrad som sine jevnaldringer. De har ikke hattet tilstrekkelig nettverk som har gjort detmulig for dem å bli en integrert del av delokale fritidskontekstene i tidlig alder.Allerede i en alder av 10–12 år kan de haopplevd at både den sosiale kompetansen ogde spesifikke ferdighetene som krevdes medhensyn til integrasjon, var for svak. Enbevissthet knyttet til denne prosessensammen med en bevissthet om hvordan enskal komme seg videre, kan være nyttig.

Alle unge, og innsatte i særdeleshet, harbehov for assistanse med hensyn til å settesin frie tid i perspektiv for på denne måten blii stand til å utvikle egne standarder for fritid.Det er grunn til å tro at den sosialt kognitiveprosessen som ligger bak en refleksjon overfritidens rolle i eget liv ikke kommer av segselv,men at den kan stimuleres under soning.

Praksiserfaring under og etter soningI tillegg til bevissthet og refleksjon omkringfritidssamfunnet og eget ståsted i dette,krever en fremtidig integrasjon i ulike formerfor fritidskontekster selvfølgelig en visserfaring fra disse. En studie av ungdom påungdomshjem i Oslo på nittitallet(Säfvenbom, 2002) viste at vanskeligstilteunge manglet erfaring fra de fritidskontek-stene de egentlig ønsket å være en del av, ogat denne erfaringen var av avgjørendebetydning for seinere involvering.

For voksne handler integrasjon i fritidssam-funnet hovedsakelig om aktivitet for egen delog aktivitet for andre. En kan altså bli en delav fritidssamfunnet gjennom selv å synge,kjøre trial eller bilbane, eller ved å være med åtilrettelegge for andre. Uavhengig av rollesom aktiv eller tilrettelegger kreves det en

viss erfaringskompetanse som trolig besttilegnes i samarbeid med frivillige organisa-sjoner under og etter endt soning,men somogså kan forberedes innenfor ordinæresoningsforhold.

I rapporten fra konferansen ”Kriminalom-sorgen og de frivillige organisasjonene: Debetydningsfulle andre” (KRUS, 2005) henvisesdet til Stortingsmelding nr 27 (1997-98) ”Omkriminalomsorgen”. Her fremheves ogberømmes de frivillige organisasjonene forsitt arbeid i forhold til straffedømte. Irapporten uttrykkes det imidlertid et behovfor å styrke dette samarbeidet, både medhensyn til nettverksbygging og koordinering,slik at aktiviteten mot straffedømte intensi-veres, særlig i forhold til løslatelse ogettervern.

AvslutningArbeidstreningen og skolegangen undersoning er nyttig med tanke på muligheten tilå bli en integrert part av samfunnet vedløslatelse. Når vi vet at et normalt arbeidslivbare beslaglegger 15 % av året og at mangetidligere innsatte forblir uten arbeid, vilimidlertid arbeidstrening ikke være tilstrek-kelig mht å mestre hverdagen. Personer somberøves sin frihet berøves ikke tiden,men deberøves evnen til å praktisere den fritt. Detkan i noen tilfeller være både fornuftig ogbefriende for den innsatte og den innsattesomgivelser,men ved løslatelse vil denplutselige friheten til å anvende all dennetiden måtte representere en stor utfordring.Om den løslatte skulle være så heldig å finneseg arbeid, vil han eller hun fortsatt ha fleretusen timer pr år de skal håndtere.

Hensikten med den artikkelen har først ogfremst vært å reise en debatt omkringkompetanseheving blant innsatte for at dissei større grad skal bli i stand til å takle sin egenfrie tid etter endt soning. I lys av det tilbudetinnsatte får med hensyn til arbeidserfaring ogutdanning for arbeidslivet, er det betimelig åstille spørsmål om tiltak og erfaringer somangår innsattes fritid under og etter soning itilstrekkelig grad har vært tuftet på profesjo-nalitet, kunnskap og helhetlig tenkning. Hvissvaret på et slikt spørsmål er nei, er det grunntil å sette problemstillingen på dagsorden pånytt.

Det finnes i dag en rik flora av gode ogvelfungerende treningsprosjekter,drama–prosjekter, leseprosjekter, kor og bandi norske fengsler. Hvorvidt disse harforankring i en overordnet tenkning, en teorieller en felles didaktikk, og hvorvidt de ergjenstand for evaluering, er usikkert. Hvisdette ikke er tilfelle, vitner det om et stortbehov for å se på muligheten for å samle denkompetansen som finnes på dette områdetog gjennom denne kompetansen utvikle etmetodisk opplegg basert på kunnskap omfritid. Å gjøre innsatte mer bevisst på hvordanfritidssamfunnet fungerer og påvirker detenkelte mennesket, er trolig nødvendig for ågjøre den innsatte i stand til å takle

overgangen fra total berøvelse av frihet tiltotal frihet. Det er ingen grunn til å tro atpermisjoner eller sporadiske utflukter,badeturer, konserter eller treningsoppholdutenom anstalten gir større kompetanse vedløslatelse dersom dette ikke settes inn i enstørre pedagogisk sammenheng. °

ReferanserBrackenridge, C., Howe,D. and Jordan, F. (red.).(2000) Just Leisure: Equity, Social Exclusion andIdentity. LSA Publication, 72.

Giddens, A. (1991).Modernity and self-identity.Self and society in late modern age. Cambridge:Polity Press.

Kelly, J.R. (2000). Issues at the Millennium.Aglobal perspective. I: Cabeza,M.C. (red.), Leisureand HumanDevelopment. 6thWorld Leisure CongressProposals, University of Deusto, Bilbao, s. 51–57.

KRUS (2005)http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=312480

Raymore, L.A., Barber, B.L. og Eccles. J.S. (1998).Leaving home, attending college, partnershipand parenthood.The role of life transitionevents in leisure pattern stability fromadolescence to young adulthood. Journal ofYouth and Adolescence, 30 (2): 197-223. 2001.

Rojek, C. (1999). Abnormal Leisure: Invasive,Mephitic andWild Forms. Society and Leisure,22:21–37.

Säfvenbom,R. (2002). Serving underservedYouth Through Physical Activity. A PersonalInquiry Approach. Sportswissenschaft,32(1):16–33.

Säfvenbom,R. (2005) Fritidsaktiviteter imoderne oppvekst. Grunnbok i aktivitetsfag.Oslo: Universitetsforlaget

Veblen,T. (1899).Theory of the leisure class.NY:Macmillan.

Artikkelforfatteren er 1. amanuensis vedNorges idrettshøyskole og har gjennomflere år forsket på fritiden som enpedagogisk arena i arbeidet medvanskeligstilte unge. I 2005 kom hankom ut med læreboken ”Fritid og fritid-saktiviteter i den moderne oppvekst”(Universitetsforlaget), basert på hansdoktoravhandling over samme tema


TEMA: FRITID MED VEKT PÅ FYSISK AKTIVITET

Av administrasjonssjef Tor Kristen Grindaker,KRUS. Foto: Ottar Evensen KRUS

Hvilken erfaring har vi med å legge til rette forfysisk aktivitet og idrett under straffe–gjennom-føringen?Hvilkenmålsetning har vi hatt med dettetilbudet?Har vi nåddmålsetningen?Burde vi nå sette oss nyemål for hva vi kanoppnå gjennom ulike idrettsaktiviteter?

Hvor står vi nå?De siste 10 årene har det vært satset betydeligpå programvirksomhet som har sommålsetning å påvirke den straffedømtes atferd.Disse programmene har også gått underbenevnelsen tenketreningsprogram.Arbeidsdriften har fått betydelig oppmerk-somhet de siste årenemed egen etatsutdan-ning, strategi for virksomheten og egentiltaksplan.Det at straffedømte skal kvalifisereseg til arbeidslivet står sentralt i dennevirksomheten.Skolen har de siste årene også fått myeoppmerksomhet.Det er viktig i vårt samfunn åbeherske basale ferdigheter som å lese, skriveog regne.

Fysisk aktivitet/idrett sommålrettet satsingAktivisering gjennom fysisk aktivitet var etsatsingsområde på 80- og 90-tallet.Det blevurdert å være et viktig virkemiddel overforinnsatte med rusproblemer. Et program bleutarbeidet for spesielt å nå dennemålgruppen.Programmet gikk under betegnelsen ”Trenings-senter for innsatte med rusmiddelproblemer”. Iperioden 1983-92 ble det gjennomført 272 kursved 14 forskjellige fengsler og avdelinger medtil sammen 1.784 deltakere. (Grindaker 1996 s.25)

Hva var erfaringene?Deltakerne i de første gruppene som ble sattsammen,opplevde at det var noen som bryddeseg om dem gjennom treningen og andreaktiviteter i programmet.Det fikk delta på noesom skulle bidra til å forbedre helsa til denenkelte og gi dem en positiv opplevelse.Effekter sommindre behov for sovemedisin,beroligendemidler og annenmedisinering bleregistrert. Enkelte viste større initiativ til åforberede seg til løslatelse gjennom å aktivt takontakt med og oppsøke ulike hjelpeinstanser.Etter hvert ble det å gjennomføre programmetenmåte å kvalifisere seg til mer åpen soning påog for å komme over på en kontraktsavdeling.Ved flere kontraktsavdelinger var detteprogrammet en viktig del av soningsinnholdet

og et trekkplaster for å få mange innsatte til åsøke dit.

Satsingen på fysisk aktivitet og idrett medførteøkt behov for kompetanse i etaten innenfordette fagfeltet.Det ble ansatt idrettskonsulenterved de større fengslene og i fengselsdistriktene.Faget fysisk aktivitet/idrett ble betydelig styrketi fengselsbetjentutdanningen både praktisk ogteoretisk.Alle nyutdannede fengselsbetjenterhar siden 1989måttet vise gjennom eneksamen at de kunne planlegge,organisere oggjennomføre en aktivitet for innsatte på enfaglig og sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

Det viktigste resultatet av programmet er, etterminmening,hvilken påvirkning denneaktiviteten fikk på tjenestemannsrollen:Det bleen annen relasjonmellom innsatte og ansatte.Innsatte opplevde at fengselsbetjenter var noeannet enn bare en overvåker av straffegjen-nomføringenmed vekt på ro,orden ogsikkerhet.Dette var personer som kunne tilbyaktiviteter som for de som innsatte var udeltpositive og oppbyggende.Betjentene somdeltok i programmet fikk også et løft.De haddenoe å tilby som ble oppfattet som attraktivt ogde fikk oppleve hvilken effekt det hadde på denenkelte deltaker i opplegget.De opplevde ogsåenmiljømessig gevinst.

For oss som utviklet programmet, var ikke øktoksygenopptak ogmuskelstyrke noe hovedmål.Det viktigste var å bringe innsatte fra en passiv,destruktiv,deprimerende situasjon over i enaktiv,positiv og konstruktiv framtidsorientertinnstilling.Virkemiddelet vårt var fysisk aktivitetog idrett på de arenaene som følger disseaktiviteten.Det var de fysisk helsebringendeaktivitetene som ble vektlagt.Vi brukteaktiviteter der sosiale ferdigheter kunne trenesved siden av å gi andre fysiske og kunnskaps-messige ferdighetsopplevelser.Det var dettesommotiverte og virket inn på treningsgruppaog den enkelte deltaker.

Det er gjort betydelige investeringer på kunn-skapsformidling og praktisk trening innenforulike aktiviseringstiltak.Hvordan skal vi ta varepå disse investeringene og få til en bedreutnyttelse av tiltakene hver for seg og samlet?Er potensialet i virkemidlet fysisk aktivitet ogidrett utnyttet i forhold løslatelse og et liv utenkriminalitet? Hvilke erfaringer har andre etatermed de ulike tiltakene overfor lignendemålgrupper? Er det noen som har klart åsamordne de ulike tiltakene? Tiden er inne foren oppsummering av våre egne erfaringer.Hvaer det beste tiltaket overfor hvem?°

LitteraturGrindaker, Tor Kristen.Treningssentervirk-somheten i fengselsvesenet. Hovedfagsopp-gave ved Norges Idrettshøgskole våren1996. Oslo; NIH 1996

CV – Tor Kristen GrindakerLektor med hovedfag i idrett medkriminologi og miljøfag i fagkretsen,2-årig lærerutdanning.Fordypning i alpint og friluftsliv vedNorges idrettshøgskole og har NorgesSkiforbunds høyeste trenerutdanning ialpint.Har vært veileder i friluftsliv ved Norgesidrettshøgskole og trener på klubb-,region- og landslag i alpint samt trenerog idrettslærer ved skigymnas.Hovedfagsarbeidet ved Norges idretts-høgskole omhandlet treningssentervirk-somheten for innsatte med rusmiddel-problemer.Har erfaring fra pleie- og omsorgsyrket,barne- og ungdomspsykiatrien sommiljøarbeider og har vært sommervikarsom fengselsbetjent.Innefor kriminalomsorgen erfaring somsaksbehandler i Kriminalomsorgsavde-lingen, lærer og undervisningsinspektørved Fengselsskolen og administrasjons-sjef og nestleder ved Kriminalomsorgensutdanningssenter.

Idrett og fysisk trening som målrettettiltak i straffegjennomføringen



TreningssentervirksomhetenDenne virksomheten startet opp i 1984.Torehadde det organisatoriske og administrativeansvaret for treningssentervirksomheten.Idretts- og friluftsinteresserte betjenter stod forgjennomføringen. I 1987 ble Hans Petter ansattsom idrettskonsulent og bistodmed å utvikleinnholdet.Hans Petter hadde også som sittarbeidsområde å bistå de andre fengslene idistriktet i dette arbeidet.

Det var fysisk aktivitet/idrett som var den rødetråden i innholdet,men andre aktiviteter hørteogså med.Grupper ble satt sammen og fulgtopp over tid.Turene ut av fengselet og leiropp-holdet på Oppdal var en sterkt motiverendefaktor for de innsatte.

KontraktsavdelingenTrondheim fengsel har hatt kontraktsavdelingsiden 1982.På 90-tallet ble treningssenteropp-legget en viktig del av innholdet på avdelingen.Andre aktiviteter i tillegg tilidrett ble videreutviklet.Spesielt interesserte betjenterble rekruttert for å bemanneavdelingen og følge opp akti-vitetene. FengselsbetjenteneKillingberg og Næss varsentrale for aktivitetsgjennom-føringen i denne perioden.

Resultater- Det skjer mye i en trenings-gruppe, sier Tore. - Først skal deble kjent med hverandre,blitrygge.Treningen og aktivite-tene gir den enkelte forskjel-lige utfordringer.Gruppabestår av personer med ulikeforutsetninger og interesser. For lederne er detviktig å ta hensyn til dette slik at alle klarer ågjennomføre og oppleve at de lykkes, fortellerhan.

På en runde i fengselet stikker vi hodet inn pået kontor.Det foregår en samtale om enpermisjon. - Hanmå du snakkemed, sier HansPetter.Vi kaller ham Fredrik. Fredrik har sittetinne lenge og har lang tid igjen.Undersamtalen i sofakroken forteller Fredrik om hvahan har vært igjennom og hvordan det går nå.Han er takknemmelig for tilbudet han har fått ifengselet og ser lyst på framtiden.Torefremhever hvor dårlig fysisk forfatning Fredrikvar i da de begynte med ham. - Jeg har fått

orden på både hodet og kroppen.Det er opp tilmeg selv nå,men jegmå ville det, sier han.Fredrik har vært gjennom full pakkemeddeltakelse i kriminalitetsrelatert program,opplæring på skolen i samarbeid med arbeids-driften, en god porsjon fysisk trening ogdeltakelse på andre kulturaktiviteter.

Det setter seg en ungmann i sofaen sammenmed oss.Han virker litt usikker.Det er førstegang i fengsel og ingen lang dom.Han blirderfor ikke klarert for aktiviteter utenforfengselet.Avdelingen har noen plasser for slike.- Vi må ta litt vare på ham og ikke slippe han uttil ulvene, sier Fredrik.

Det er ikke alle som får et like godt tilbud ogoppfølging som Fredrik har fått. - Vi gir dettetilbudet til de som er mest motivert,men ser atvi burde ha kapasitet til flere.Damå vi ogsådrive et bedre motivasjonsarbeid før overføringtil en slik avdeling, sier Tore og Hans Petter.

På besøk i butikkenmøter vien annen ung kar.Han tarkontakt medTore.Det er noesom det er viktig for ham å blimed på.Dette er også enperson som har fått orden påkroppen sin gjennom trening.- Når en går 20 kilo ned i vekt,gis det noen nyemuligheter.Det virker inn på hodet og giroverskudd til å ta tak i andreting, sier han.

- Vi ser at de som blir med påsystematisk trening reduserermedisinbruken sin, sier Tore. -Det sommotiverer meg til å

stå på videre, er det jeg ser av utvikling i gruppaog hos den enkelte,understreker han.HansPetter kommer inn på hvor viktig det er med etbredt spekter med aktiviteter. - En eller annengang tidligere har alle et godt minne eller goderfaring som kan hentes opp igjen og som vikan bygge videre på.Da er det lettere å ta demmed på andre aktiviteter som de ikke harerfaringmed.Målet er å gi dem impulser ognye interesser, sier han.

”Du redda livet mitt, du.”Hans Petter er aktiv fotballtrener på fritida og erpå klubbhuset.Det kommer to karer som erRosenborgfan og gjerne vil se klubblokalene.De tar en kopp kaffe sammen.Det viser seg at

den ene har sonet i Trondheim fengsel og værtmed på treningsopplegget der.Han hadde gåttpå en ny smell etter endt soning,men det varsådd noe som han klarte å bygge videre på vedhjelp av andre.Dette mente han selv redda livethans.Nå hjalp han andre i samme situasjonensammenmed kompisen som også hadde sittetinne. - Slike tilbakemeldinger gir motivasjon til åfortsette.Vi lever på enkelthistoriene, sier HansPetter.

- Det hender vi møter en og annen på byensom tar kontakt og henter opp en god historiefra en treningstur eller leiropphold, sier Tore.Jegmøter også fengselsinspektøren somforteller om at på en av turene ble han tatt påslukstang av en av fangene.Fiskekroken sattfast i bakhodet.Mange av fengselsbetjentenesom har deltatt i opplegget har historier åfortelle og gode opplevelser fra treningsturene.- Relasjonenemellom fange og betjent blir noehelt annet etter en slik tur.Det gir mulighet forsamhandling og påvirkning på en helt annenmåte, sier de.

Samarbeidet med Stavne Gård.Tenkningen og erfaringen vår fra trenings-senter og idrettsarbeid i kontraktsavdeling ernå overført til ”Modulen”og samarbeidet medStavne Gård. ”Modulen”er navnet på den nyeavdelingenmed 15 plasser.Trondheim fengselhar en visjon om å bli ledende innenfor rehabi-litering av innsatte. Stavne Gård er etkommunalt foretak som har som formål å reha-bilitere unge voksne til arbeidsliv og skole.Dette samarbeidet passer perfekt i forbere-delsene som kan gjøres i fengselet og somfølges opp etter endt soning.

Det var på ”Modulen”jeg traff Fredrik.Han bletatt rett ut av en oppfølgingssamtale med StigBrevik fra Stavne Gård.De har en frisk tone seg imellom - Hans Petter,Tore og Stig. Jegfornemmer at alle tre har en glød ogentusiasme for det arbeidet de holder påmed.Det jobber sammen om noe de tror på.

Litteratur og henvisningerBrevik, Stig og Thordisdottir,Hrønn (2007) innsatt &utsatt.Håndbok for rustiltaket i Trondheim fengsel.Trondheim kommune,Stavne Gård og Trondheimfengsel.Hjulstad,Tore,Pedersen,Harald Møller og Brevik,Stig (2007) Innhold aktivitetskurs 2007.Innstilling fra arbeidsgruppe.°

Trondheim fengsel med idrettsom en rød trådTor Kristen Grindaker, KRUS i samtale med Tore Hjulstad, fritidsleder i Trondheim fengselsiden 1986 og Hans Petter Larsen, idrettskonsulent og rådgiver, nå avdelingsleder for innhold.



Av administrasjonssjef Tor Kristen Grindaker,KRUS

TreningssentervirksomhetenTreningssentervirksomheten ble presentertsom et program internasjonalt ved flereanledninger. Avdelingsdirektør AsbjørnLangås i Justisdepartementet var medlem aven internasjonal ekspertgruppe som kommed rekommandasjoner om idrett/fysiskaktivitet som tilbud for innsatte. Det ble ogsåprodusert en video som ble tekstet påengelsk.

Nor-Baltic Prison ProsjectDen første perioden besto av ren nødhjelp.Situasjonen for fangene var at de mangletmat og klær. Helsetilstanden blant mangefanger var svært dårlig. Bygninger, kjøkken ogsanitæranlegg var i elendig forfatning.Fangene var innelåst på cellene ellersovesalene. De hadde ingen aktiviteter.

Den neste perioden besto av hjelp tilselvhjelp. Fengslene ble pusset opp,nødvendig utstyr ble sendt over mot at feng-selsansatte og fangene stod for arbeidet.Verkstedlokalene stod tomme.Det haddevært en betydelig produksjon med fangenesom billig arbeidskraft.Maskiner og annetutstyr var blitt fjernet. Inaktivitet førte til myeaggresjon blant fangene. Det var mye voldblant fangene, til og med drap.

Idrett i baltiske fengslerI dette bistandsarbeidet var det nødvendig ålegge til rette for å aktivisere innsatte. Langåsbrukte sin kunnskap om og erfaring medfysisk aktivitet/idrett som tiltak overforinnsatte. Dette var en lite ressurskrevendeaktivisering av mange.Verkstedlokaler ogkinobygg ble gjort om til treningslokaler.Hans Petter Larsen fra Trondheim fengsel bleen sentral person i dette arbeidet. Han bruktesin idrettsfaglige kompetanse og praktiske

erfaring med planlegging og gjennomføringav idrettsaktiviteter for innsatte i Trondheimfengsel. Han hadde også erfaring fra å gi rådtil andre fengsler i region Nord. Dette varimidlertid en helt ny situasjonen med andreutfordringer. Resultatet ble at større grupperav fanger fikk komme ut av cellene, voldenble redusert. Aggresjonen ble tatt ut gjennomden fysiske aktiviteten.

Living skills i RusslandDet var denne betegnelsen russerne ønsket ågi denne satsingen på fysisk aktivitet irussiske fengsler. For dem var kunnskap omog deltakelse i fysisk aktivitet/idrett enferdighet for å leve og overleve i et fengsel.°

Idrett i norske fengsler– et bidrag til internasjonal straffegjennomføring



STUIStatens ungdoms- og idretttskontor – STUI gamidler som gjorde det mulig å ombygge loft ogkjellere til idrettsrom for fangene.Mot slutten av1980-tallet ble stillingskategorien idrettskonsu-lent innarbeidet i fengslene.

NIHNorges idrettshøyskole ble etablert i 1968. Skolenla vekt på et bredt idrettsfaglig engasjement.Samarbeid med fengslene ble etablert undertilbud til såkalte sosialt funksjonshemmede.Møter, seminarer etc. ble holdt for å vinneerfaringer om aktivitetspotensialet og begren-singer hos de innsatte. Studenter ved skolenkunne ta praksisperioden sin i fengslene, detteførte igjen til skriftlig dokumentasjon. I takt med NIHs utvikling komhovedfag innen temaet idrett for innsatte, så doktorgrad.

TreningssenterIdrettslige treningstiltak for innsatte ble etablert i 1983 som enoppfølging av regjeringens ”Aksjonsplan mot narkotika”. Formålet medtreningssentervirksomhet for innsatte med rusmiddelproblemer var åstyrke deres fysiske kapasitet og gi dem et grunnlag for en aktiv ogpositiv utnyttelse av fritiden så vel under soning som etter løslatelse. Itillegg ble det lagt vekt på sosial trening ogmestring av dagliglivetssituasjoner. Programmet varte i 9-11 uker, hvorav 2 til 5 døgn utenforfengselet.

Faglig oppsummering- En riktig tilrettelagt idrettsopplæring i fengsel er like mye en rehabili-tering og helsesak som en trivselssak, sa avd.dir. i KOA, Asbjørn Langås,da han ble pensjonist i 2001. – Skal de innsatte ha utbytte av en

arbeids- eller skolesituasjon,må de ha en viss fysisk og psykisk styrke.På et møte for de europeiske sportsministre på Malta i 1984 var detenighet om at innsatte i fengslene og unge lovbrytere utgjorde enforsømt gruppe. Det ble nedsatt en ekspertgruppe. De norsketreningssentrene for innsatte med rusmiddelproblemer ble presentertsom et godt eksempel. Det ble enighet om å styrke idrettsarbeidetbl.a. ved tilsetting av medarbeidere med idrettsfaglig utdanning, inter-esserte fengselstjenestemenn skulle få opplæring, i fengslene skullelokaler, anlegg og utstyr legges til rette for idrett. Å etablere samarbeidmed lokale idrettsklubber, få frem samarbeidsprosjektene og forsk-ningsmessig dokumentasjon, var andre momenter.Sport og idrett er tatt med i de europeiske fengselsreglene.– Løslatelsesgruppene i fengsel må følges opp av friomsorgen ogidrettskonsulenter og idrettslag. Kulturarbeid, herunder idrett, børlikestilles med skole og arbeid i fengslene, sa Langås blant annet.I 2001 hadde Norge 12 fritidsledere og 3 idrettskonsulenter i fengslenepluss noen engasjerte tjenestemenn.

I fagbladerTidsskrift for kriminalomsorg, nå Aktuelt for kriminalomsorgen, haddemange artikler om idrett i perioden 1984 til 1988,med nr 1-2 for 1987som eget temanummer om idrett. For bare å trekke frem et par avartiklene her: Idrett en kriminalitetsforebyggende ressurs, Idretten spørikke hvor du kommer fra og Fritid i kriminalomsorgen, tidsfordriv ellerresosialisering?

Juristkontakt, nr 3 for 1988, var temanummer om nye veier i fangebe-handlingen. Artikler om ansvarliggjøring av offentlige myndigheter– ”Importmodellen”, kontraktfengsler og kontraktavdelinger, trenings-sentervirksomheten – mer enn fritidstilbud, fengsel som straffe- oghjelpeinstans, virksomheten ved Leira,Vestre Slidre, Ulfsnesøy ogHamar, tjenestemannsrollen, behovet for kvinnelige ansatte på allenivåer, fengselsundervisningen, byggebehov og byggeplaner i feng-selsvesenet er nyttig lesing også i dag.I tillegg har en anmeldelse av Forbrytelse og straff, utgitt av KRÅD ianledning 10-årsjubileet for kriminalmeldingen, fått plass på de 25fagsidene som Juristkontakt viet temaet fangebehandling. °

Idrett i fengslene, bred forankring


FOTLENKE I 6 FYLKER

Etableringen av prøveprosjektet med elektronisk kontroll er i fullgang. Ansatte i kriminalomsorgen over hele landet jobber for å klaremålsettingen om at den første domfelte med fotlenke kan startestraffegjennomføringen fra første september i år.

Av førstekonsulent Marianne Kylstad Øster, KSF

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll er en alternativ straffe-gjennomføringsform utenfor fengsel.Målgruppen er domfelte medinntil 4 måneders ubetinget dom, og domfelte som har inntil 4måneder igjen frem til forventet prøveløslatelse. Domfelte skal væresysselsatt med jobb, skole eller lignende, delta i aktiviteter somkriminalomsorgen anser som hensiktsmessig og for øvrig oppholdeseg i sin bolig til avtalt tid. Ordningen tar sikte på å fremme domfeltesmuligheter til å ivareta sosiale og økonomiske forpliktelser understraffegjennomføringen og bidra til å redusere faren for ny kriminalitet.

Etableringen styres og koordineres gjennom en prosjektgruppe somledes av Jan-Erik Sandlie i KSF. Prosjektet har knyttet til seg myekompetanse fra kriminalomsorgen over hele landet,med ansatte fraKSF, samtlige regioner, friomsorgen, KITT, KRUS, fagforeningene oghovedverneombudet. Det er tydelig at planleggingen preges av storentusiasme og forventninger til en helt ny straffegjennomføringsform iNorge.

En del organisatoriske spørsmål er nå avklart. Dette gjelder utvelgelseav forsøkssteder i de enkelte regioner, hvorvidt det er fengsel ellerfriomsorgskontor som skal ha det formelle ansvaret for gjennom-føringen, og spørsmål knyttet til bemanningssituasjonen. Etterdrøftinger mellom KSF og organisasjonene har man nå kommet fremtil følgende løsning:

Forsøksstedene blir Oslo, Hedmark,Vestfold, Rogaland, Sogn og

Fjordane og Troms. Det er friomsorgskontoret i disse fylkene som skalha det formelle ansvaret for gjennomføringen,men pålegges ågjennomføre forsøksvirksomheten i et tett samarbeid med fengslene.KSF mener at fengslene kan ha mye å tilføre gjennomføringen avelektronisk kontroll, særlig i forbindelse med utslusning fra fengsel. Forøvrig oppfordres forsøksenhetene til selv å utvikle og etablere nyesamarbeidsrelasjoner mellom friomsorg og fengsel.

Når det gjelder bemanningen på forsøksstedene planlegges det åtilsette rundt 6 personer, likt fordelt mellom fengselsfaglig og sosial-faglig kompetansebakgrunn. Disse skal inngå i en vaktordning somskal dekke behovet for nødvendig oppfølging og kontroll av domfelte.Opplæring av de ansatte ved forsøksstedene skal gjennomføres i godtid før ordningen iverksettes.

Utover disse avklaringene, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Etnytt regelverk er i ferd med å utformes, og både forskrifter og retnings-linjer skal på høring i løpet av våren. Det skal legges en plan for detfaglige innholdet i straffegjennomføringen, og KRUS skal legge til rettefor en prosessevaluering som skal foregå fortløpende under prosjekt-perioden. KITT har ansvaret for etablering og forvaltning av kontroll-sentralen i Horten, anskaffelse avIKT-løsning og tilpasning til Kompis. Det utarbeides et konkurranse-grunnlag til løsningen som skal legges ut på offentlig anbud i mars.

I tillegg til kriminalomsorgens egen kompetanse, har prosjektet ogsåstor nytte av de erfaringene som er gjort med elektronisk kontroll ivåre nærmeste naboland. En gruppe på hele 25 deltakere reiste ijanuar på studietur til København.Vi ble tatt vel i mot i Direktoratet forkriminalforsorgen, og fikk informasjon om ordningen slik den fungereri Danmark. IT-avdelingen ga oss innblikk i den tekniske løsningen oghvordan kontrollsentralen fungerte.Vi hadde også et spennende møtemed fotlenkeavdelingen i København, som forklarte hvordanordningen fungerte i praksis både for domfelte og for de ansatte somskal følge dem opp.

Noen deltakere fra prosjektet har også vært på en tilsvarende studieturtil Sverige.Vi besøkte hovedkontoret i Norrköping, og i to dager”hospiterte” vi ved friomsorgskontorer i Stockholm for å få innblikk ideres arbeidshverdag. Svenskene har hatt ordningen med ”fotboja”siden 1994, og har naturligvis mye erfaring og kompetanse vi er såheldige å kunne dra nytte av.

I april inviterer Justisdepartementet i Finland til nordisk ekspertmøteom elektronisk kontroll. Finland er nå i ferd med å utarbeide etlovforslag som skal åpne for slik straffegjennomføring, og håper åkunne iverksette ordningen i løpet av et par år.

De nordiske landene har en forholdsvis lik tilnærming til denne straffe-gjennomføringsformen, som i stor grad skiller seg fra enkelte andreland i Europa og USA. Så lik at man ofte refererer til begrepet ”denskandinaviske modellen”. Alt ligger med andre ord til rette for et tett oggodt nordisk samarbeid og erfaringsutveksling når det gjelder straffe-gjennomføring med elektronisk kontroll.°

Prøveprosjekt med elektronisk kontroll

Fotlenke, foto: Niclas Sandberg, Sverige


LOVFORSLAG

Regjeringen la nylig frem et lovforslag som innebærer at saksbehand-lingen – etter at fullbyrdelsesordre er gitt – samles i kriminalom-sorgen. Dette er ett av flere tiltak regjeringen setter i verk for å oppnåen mer effektiv strafferettspleie.

Av underdirektør Torkell Roar Hoel, Justisdepartementet

Forslaget om at kriminalomsorgen skal overta ansvaret for soningsinn-kalling og avgjøre søknader om soningsutsettelse, er ikke nytt. Alleredei 2000 sendte Justisdepartementet på høring et notat med forslag omå endre arbeidsfordelingen mellom kriminalomsorgen og politi- ogpåtalemyndigheten. Høringsnotatet bygger på rapport fra arbeids-gruppe II under ”Prosjekt hurtigere straffsaksbehandling”. Departe-mentet gjentok forslaget om myndighetsoverføring i nytt høringsnotat28.9.2006.

Et klart flertall av høringsinstansene var positive til forslaget. Noen avinstansene som støttet forslaget, herunder riksadvokaten,mentedepartementet også burde utrede om kriminalomsorgen fullt og heltkunne overta politiets og påtalemyndighetens ansvar for gjennom-føring av øvrige reaksjoner. Etter departementets vurdering vil dettrolig være mest hensiktsmessig å vinne erfaringer med en delvisoverføring av fullbyrdingsansvaret før en vurderer å overføreytterligere myndighet til kriminalomsorgen.

Lovforslaget innebærer at saksbehandlingen – etter at fullbyrdelses-ordre er gitt – samles i én etat. For kriminalomsorgen har dette storbetydning for å planlegge og derved utnytte soningskapasiteten på eneffektiv måte. Overføringen vil også legge til rette for å effektiviseresaksbehandlingsrutinene.

Situasjonen i dagArbeidsfordelingen er slik at politi og påtalemyndighet har ansvaret forsaksbehandlingen frem til domfelte møter til soning – deretter overtarkriminalomsorgen. Politi og påtalemyndighet følger regler i straffe-prosessloven og påtaleinstruksen,mens straffegjennomføringsloven erkriminalomsorgens lovgrunnlag.

Etter at en dom på straff er rettskraftig, skal statsadvokaten ellerpolitiet gjøre vedtak om fullbyrding av dommen. Selve fullbyrdingensettes i verk av politiet. Likeledes er det politiet som gir en domfeltsom er på frifot, og som skal gjennomføre frihetsstraff eller samfunns-straff, pålegg om å møte frem for gjennomføringen. Domfelte som ikkemøter til soning etter innkalling, kan straffes med bøter eller fengselinntil 3 måneder.

Reglene om soningsinnkalling gjelder etter sin ordlyd bare domfeltesom skal gjennomføre frihetsstraff eller samfunnsstraff. Etter enlovendring i 2007 gjelder reglene nå tilsvarende for narkotikaprogrammed domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring. Hensiktenmed endringen var å klargjøre når gjennomføringstiden begynner åløpe for de to programmene.

Soning av fengselsstraff kan eller skal i en del tilfeller utsettes. I dag erdet påtalemyndigheten som avgjør slike saker.

Nærmere om lovforslagetEndringen som er foreslått, innebærer at ansvaret for å sette i verkfullbyrdelsen av ubetinget fengselsstraff og samfunnsstraff overføresfra politiet til kriminalomsorgen. Ansvaret for å sette i verk narkotika-program med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring ersom tidligere nevnt, allerede overført til kriminalomsorgen. Andrereaksjoner skal fortsatt iverksettes av politiet. Omleggingen medførerogså behov for å endre flere bestemmelser i påtaleinstruksen, særlig ikapittel 29 om fullbyrding.

Overføringen av myndighet til å innkalle til soning vil ikke medføreendringer for hvilke saker som skal prioriteres ved innkalling. Departe-mentet har gitt føringer om at i en situasjon med soningskø, skalkriminalomsorgen først stille plasser til rådighet for varetekt, deretterlange dommer og så korte voldsdommer eller voldsrelaterte dommer. Itillegg skal unge under 21 år, aktive gjengmedlemmer og tungtbelastede kriminelle med organisasjonstilhørighet prioriteres høyt.

En annen følge av endringsforslaget er at kriminalomsorgen overtaransvaret for å avgjøre søknader om soningsutsettelse. Hvilket nivåinnenfor kriminalomsorgen som skal fatte vedtak om soningsutset-telse, og hvem som skal behandle klager, fastsettes i forskrift.

Oppstår det uenighet om fullbyrdingen skal utsettes fordi domfelte erblitt alvorlig sinnslidende eller helsetilstanden ellers gjør fullbyrdingutilrådelig, kan den domfelte i dag kreve spørsmålet avgjort vedkjennelse etter straffeprosessloven. Etter en samlet vurdering gårdepartementet inn for å videreføre dagens straffeprosessuelle spor forå avgjøre slik uenighet.

AvslutningRegjeringens lovforslag vil trolig bli behandlet av Stortinget førsommeren. °

Kriminalomsorgen overtar ansvaret forsoningsinnkalling og avgjørelser omsoningsutsettelse

KRIMINALOMSORGEN REGION NORDØSTVestoppland fengselFengselsleder Hans Otto Grøndahl

KRIMINALOMSORGEN REGION SØRVESTStavanger fengselHicham Tangeland, fengselsbetjentJohn EivindWathne, fengselsbetjentRobert Bullen, fengselsbetjentMorten Lerstøl, fengselsbetjent/fast avløserThor Nag, fengselsbetjent/fast avløserTore Skretting, fengselsbetjent/fast avløser

AGDER FRIOMSORGSKONTORIdar Tronstad, friomsorgsleder

Nytt om navn


JUSTIS I SKE-PROSJEKTET

Under prosjektet ”Statens kulturhistoriske eiendommer” registrererde ulike sektorene i samfunnet bygninger, samler historien ogforbereder landsverneplaner. Landsverneplanene omfatter utvalgsom belyser de ulike sektorene i samfunnet. Sektorenes historiskeuvikling er et viktig grunnlag for verneplanene. Planene dannergrunnlag for fredning i henhold til kulturminneloven.

Av seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen

Justisdepartementet har gitt Statsbygg oppdraget med å utarbeidelandsverneplan for justissektoren, det vil si bygg under kriminalom-sorgen, domstolen, politiet og sivilforsvaret. Justisdepartementetønsker en verneplan som gir et bilde av sektorens historie og gir godeforvaltningsplaner for bygningene som velges ut for vern. Denhistoriske presentasjonen tenkes både brukt i prosjektet og i detordinære informasjonsarbeidet.

Kriminalomsorgsavdelingen er den avdelingen i Justisdepartementetsom forvalter flest av de eide eiendommene i justissektoren.Avdelingen påtok seg derfor tidlig å lede departementets koordine-ringsgruppe for prosjektet. Undertegnede fikk i 2007 ansvar for å lededenne gruppen og å være sektorens representant i gruppen under SKEprosjektet for justissektoren. De øvrige medlemmer i sistnevntegruppe representerer SKE prosjektet, Riksantikvaren og Statsbygg.

Arbeidet innledesArbeidet med registreringen tok til allerede i 2003 og ble nærmerespesifisert ved brev til de ulike delene av sektoren i 2005. Kriminalom-sorgen har gjort et betydelig registreringsarbeid. Nå foretas nødvendigsupplering og det tas bilder. Det er Statsbygg,med bistand frakriminalomsorgen som står for arbeidet, se også brev til kriminal-

omsorgen av 20.12.2007. For å gjøre et godt og riktig utvalg skalsamtlige av landets fengsler, både eldre og nyere, registreres ogvurderes med tanke på verneverdi. Statsbygg begynte allerede i januarå ta kontakt med fengsler for bistand med registreringen og kommepå befaringer og er veldig godt fornøyd med positiv mottakelse. Detfengselet som får besøk bistår med å fremskaffe den dokumentasjonsom fortsatt trengs. Kontaktpersoner med god kjennskap til fengseletsbygninger og kunnskap om byggenes funksjoner, alder og endringerer nyttige for Statsbygg. Det samme er også kriminalomsorgens eien-domsforum. På forumets møte i slutten av februar var representanterfor prosjektet til stede for nyttige orienteringer og avklaringer.

Glimt fra fengselshistorienI de eldste tider var den enkeltes hevnfølelse grunnlaget for straffen,offeret eller hans pårørende sørget for fullbyrdelsen. Senere blestraffen et samfunnsanliggende bygget på prinsippet om rettferdiggjengjeldelse. ”Fengselsdrift” lå under myndigheter som festnings-kommandanter og embetsmenn i amtene. Frihetsstraff spilte frem til1700-tallet en beskjeden rolle, forvisning, legemsstraff og dødsstraffvar de vanligste reaksjonsformene.Tiden fra 1700-tallet og til 1814 varpreget av en gradvis overgang til frihetsstraff. Legemsstraffen bleavskaffet i 1814.

Å bygge en nasjon og en hovedstadNorge bygget gradvis opp egen statsadministrasjon etter 1814. I 1819fikk vi de tre første departementene: Finans-, Justis- og Kirke- ogundervisningsdepartementet. I 1905 hadde vi ni departementer.I 1837 satte regjeringen ned en straffeanstaltkommisjon. Blantforslagene var å nedlegge straffegjennomføringen på festningene ogslaveriene og bygge cellefengsler i stedet. Det første fengselet, Bots-fengslet i Oslo sto ferdig i 1851. Oslo fengsels arkitektur og plasseringviser at dette var et bygg med en viktig samfunnsoppgave. Det varplanlagt syv fengsler bygget etter Philadelphiamodellen,medbygningsarmer strålende ut fra et sentrum. Av andre kjente Oslo-byggfra denne tiden er slottet, Universitetet, Stortinget, basarhallene,Gaustad sykehus, Grønland kirke,Trefoldighetskirken og landets førstejernbane Oslo - Eidsvoll.

Kulturhistoriske eiendommeri justissektoren


Ved hjelp av bygg og loverDet ble satt ned en ny kommisjon som skullese på lokalfengsler. Innstillingen av 1856dannet grunnlaget for lov om fengsels-vesenet av 1857.Med hjemmel i denne bledet bygget 56 distriktsfengsler. Dessuten bledet bygget hjelpefengsler og tinglagsarrester.Fengslene besto gjerne av to bygningerknyttet sammen med rettsbygning i forkantog fengselsbygning i bakkant. Eksempler påfengsler fra denne perioden er det førstefengselet i Kristiansand, fengslene i Hamar,Larvik, Fredrikstad og Hønefoss. Andrefengsler fra denne perioden er Vik og Gjøvik,Kongsvinger, Ålesund, Arendal, Sandefjord ogMolde.

En annen type fengselsarkitekturNeste byggeperiode kom nær hundre årsenere. Ila fengsel for kvinner var så vidtferdig til krigen. Okkupasjonsmakten tokfengselsbygget i bruk som Grini, leir forpolitiske fanger, deretter ble det sikrings-anstalt for menn, sener forvaringsanstalt.Drammen fengsel fra 1962 var landets førstetakfengsel med rettslokaler og politi ietasjene under. Senere fikk vi takfengsler iMoss og Kristiansand. Og vi fikk nøkternefengselsbygg som Vadsø, Sarpsborg,Stavanger, Tromsø,Trondheim og Ullersmo.

Eiendommer bygd for andreMange av dagens fengsler er eiendommerbygd for andre instanser i samfunnet. Pågrunn av lovendringer, endret behov ogomstruktureringer ble de gjort om tilfengsler. Ilseng,Verdal, Trøgstad,Vestre Slidreog Sandeid er eksempler, de nyeste erRavneberget, Hustad og Bruvoll.

Da løsgjengerlovens bestemmelser omtvangsarbeid ble opphevet i 1970 ble Opstadtvangsarbeidsleir omgjort til Åna fengsel.Leira avdeling av Trondheim fengsel blebygget i 1930-årene som spesialskole forunge piker. Bastøy fengsel i Oslofjorden er etguttehjem fra 1905. Hassel fengsel i Buskerud,en tidligere spesialskole for elever medatferdsvansker, ble fengsel i 1992. Bjørgvin,det tidligere Vestlandsheimen, ble fengselved årsskiftet 2006-07.

Krav og forventninger til fengselsdrift harendret seg på 160 år. Siste byggeperiode fornye fengsler kjennetegnes av flere mindrebygg spredt på en noe større og variert tomt,men med mur rundt eiendommen.De nyestefengslene ligger i Skien, Bergen og påRingerike. °

Stor reklamedugnad forflere faddere til WaybackDugnadsaksjonen for reklame- og mediabransjen, Reklame for alvor, for 2007 gikk tilstiftelsen Wayback. Dette er en årlig aksjon som ideelle stiftelser og organisasjonerkan søke om å vinne. Aksjonen er én av de største reklamekampanjer i Norge.

Tekst Grethe R. Fodstad, KSF

- Vi har søkt tre ganger tidligere, og endelig var vi fantastisk heldige og nådde frem, sierprosjektkoordinator i Wayback, Gitte Svennevig.- For straffedømte har organisasjonen bevist sin evne til å bygge selvtillit og menneske-verd for de som ønsker å ta et seriøst oppgjør med sitt tidligere liv og vende tilbake tilsamfunnet igjen. Dette er et tema som kommer til å by på store kommunikasjonsutfor-dringer, og vi ser frem til rekordstor oppslutning fra byråer og kreative team, sa leder forReklame for alvor, Kristian Bye, da valget av reklameobjekt ble kunngjort tidlig sist høst.

Reklamebyråene fikk et par uker på seg til å utarbeide forslag. 31 forslag kom inn.Vinnerble Reklamebyrået Saatchi & Saatchi som vederlagsfritt for Wayback lager helsidesannonser og plakater om organisasjonen.Mottoet for vinnerkampanjen var: ”Verden gårveldig fort for en som har sittet inne.” I sin begrunnelse sa juryen: - På en gjenkjennendemåte bevisstgjør løsningene tidligere innsatte om at det de selv har opplevd og mestreter erfaringer som kan brukes til å hjelpe andre.Statsråd Knut Storberget var til stede da vinneren ble kåret. Han understreket hvorviktig det er å øke folks bevissthet rundt soningens innhold og løslatelse. Han påpekteviktigheten av det arbeidet somWayback driver, og håpet at kampanjen ville føre til atde fikk mange nye faddere.I år har vi sett annonsene for Wayback, blant annet i dagspressen, flere med enkaffekopp på et lyst bord med mørk bakgrunn og teksten:En kaffepause varer ikke lenger for en som har sittet inne.Det bare føles slik. I fengsel gårtiden sakte.Når man slipper ut,måman venne seg til en verden med et litt annet tempo.Vier ute etter de som har klart overgangen.Wayback er en organisasjon som jobber for at de som slipper ut av fengsel etter endt straffikke kommer tilbake.Nå trenger vi flere faddere. Besøk www.wayback.no for å se om du kanhjelpe oss.

- Hvilke resultater har dere merket av kampanjen så langt, spør jeg Gitte Svennevig enuke ut i februar. Hun forteller at de har enormt med treff på hjemmesiden, hele 27.000 ijanuar. – Vi har fått 150 mail fra hele landet,men ikke alle er fra folk med soningsbak-grunn. Vi inviterer aktuelle fadderkandidater til møte. Fra de to møtene vi alt har hatt,har vi fått fem nye faddere i Oslo-området.Vi skal ha flere møter de neste to ukene.Mange som har kontaktet oss er fra andre byer og blir verdifulle støttespillere når viforhåpentlig kan etablere virksomhet andre steder også, forteller hun.

- Jeg oppfordrer mine kolleger ved fengslene og friomsorgskontorene om å ta direktekontakt med tidligere domfelte eller de som er kommet langt med straffegjennomføringenog som kan være ressurspersoner forWayback, sier leder av kriminalomsorgens overgangs-bolig i Bodø, Sigurd Schultz, som også medlem at KRÅD – Det kriminalitetsforebyg-gende råd. – Jeg har vært i kontakt med flere som har vært veldig interessert i å bidrafor Wayback. Det er min mening at utenom er kriminalomsorgen er Wayback det mestpraktiske tiltaket mot tilbakefall til ny kriminalitet, sier fengselslederen.Gitte Svennevig avslutter: - WayBack kan være med på å skape håp, og den innsatte selvkan gjøre den store jobben med å endre holdninger og livsstil. Men håpet og den godeviljen til endring kan lett bli knust hvis ikke kriminalomsorgen og sosialkontorenestøtter opp om dette.

Wayback, tidligere Livet etter soning, ble dannet av innsatte i Oslo fengsel i 2002som et sosialt nettverkstilbud for innsatte som ønsket en rusfri og lovlydigtilværelse.Målsettingen var at tidligere straffedømte skulle integreres i samfunnetog arbeidslivet og leve et liv uten kriminalitet og rusbruk. °


JURIDISKE NYHETER

Fra 1. november 2007 ble det straffbart å ikkemøte opp til straffegjennomføring i Norge. Detfølger nå av straffegjennomføringsloven § 40sjuende ledd at den som forsettlig eller grovtuaktsomt unnlater å etterkomme pålegg somnevnt i straffeprosessloven § 461 første ledd,eller medvirker til dette, straffes med bøtereller fengsel inntil 3 måneder.

I rundskriv KSF 02/2007 er det gitt retnings-linjer for hvilke tilfeller unnlatt oppmøte tilstraffegjennomføring skal anmeldes avkriminalomsorgen. Rundskrivet er tilgjengelig

på http://www.kriminalomsorgen.no/.Det fremgår av rundskrivet at kriminalom-sorgen skal prioritere å anmelde saker somgjelder unnlatt oppmøte til ubetingetfengselsstraff. Dersom domfelte etter mottattinnkalling ikke møter til straffegjennomføringtil angitt tid skal leder av fengsel anmeldeforholdet og begjære offentlig påtale forovertredelse av straffegjennomføringsloven §40 sjuende ledd.

Praksis skal være konsekvent og restriktiv. Iutgangspunktet skal alle tilfeller av unnlattoppmøte til ubetinget fengselsstraff

anmeldes. Anmeldelse kan imidlertidunnlates dersom domfelte møter til straffe-gjennomføring innen 48 timer etter fastsattoppmøtedato. For øvrig kan anmeldelseunnlates dersom det foreligger særligeforhold utenfor domfeltes kontroll, eller andresvært unnskyldelige omstendigheter.

Unnlatt oppmøte til straffegjennomføring tilangitt tid vil fortsatt være et relevant momentved vurderingen av prøveløslatelse ved 2/3tid, jf. strgjfl. § 42 første ledd og retnings-linjene pkt. 3.45.2. °

Stortinget innførte ved vedtakelsen av straffegjennomføringslovenen adgang for kriminalomsorgen til å varsle fornærmede eller dennesetterlatte om tidspunktet for permisjoner, avbrudd i straffegjennom-føringen og løslatelse fra fengselsstraff. Formålet med reglene er atfornærmede eller dennes etterlatte kan forberede seg på mulighetenfor å påtreffe domfelte.

KSF har i retningslinjer til straffegjennomføringsloven og -forskriftengitt nærmere rutiner om varsling av fornærmede og dennes etterlatte.Retningslinjene presiserer at med nærmeste etterlatte forstås avdødesektefelle, samboer, barn, foreldre eller søsken.Varsel skal bare gisdersom det er av betydning for fornærmede eller dennes etterlatte åfå slik informasjon. Beslutningen om å varsle er et enkeltvedtak somdomfelte kan påklage.

Etter en lovendring som trådte i kraft 1. november 2007 er varslings-ordningen nå utvidet til å omfatte flere utganger mv. Fornærmede ogetterlatte kan nå varsles i følgende tilfeller:

• Ved gjennomføring av straff utenfor fengsel, strgjfl. § 16 sjette ledd• Ved frigang, strgjfl. § 20 annet ledd

• Ved permisjon og straffavbrudd, strgjfl. § 36 tredje leddI tillegg til tidspunkt for permisjon/straffavbrudd skal varselet ogsåomfatte informasjon om fastsatte vilkår om oppholdssted, arbeideller opplæring, eller å unnlate å ha samkvem med bestemtepersoner, hvis disse vilkårene direkte gjelder fornærmede ellerdennes etterlatte.

• Unndragelse fra straffegjennomføring, strgjfl. § 40 siste ledd• Løslatelse fra fengselsstraff, strgjfl. § 42 syvende og åttende leddI tillegg til varsel om løslatelsestidspunktet kan varsel også gisdersom den løslatte endrer bosted i løpet av prøvetiden, og det er avbetydning for fornærmede eller dennes etterlatte å få kjennskap tilendringen.Varselet skal også omfatte informasjon om fastsatte vilkårom oppholdssted, arbeid eller opplæring, eller å unnlate å hasamkvem med bestemte personer, hvis disse vilkårene direktegjelder fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte.

• Løslatelse fra forvaring og strafferettslig særreaksjon, straffeloven §39 g femte ledd

I tillegg til tidspunkt for løslatelse skal varselet også omfatte vilkårfastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelderfornærmede eller dennes etterlatte. °

Det følger av rundskrivet at kriminalom-sorgen skal prioritere arbeidet med å fådomfelte med utenlandsk statsborgerskapoverført til fortsatt straffegjennomføring isine respektive hjemland i de tilfeller derlovgivning og internasjonalt avtaleverk åpnerfor dette. Dette gjelder særlig bruken avoverføring uavhengig av innsattes samtykkeetter overføringskonvensjonens tilleggsproto-koll. For å kunne benytte denne adgangenmest mulig effektivt må utvisningsspørsmåletavklares raskt etter at rettskraftig dom

foreligger. Utlendingsdirektoratet har i sittrundskriv UDI 2007-012 gitt anvisning på enhurtigprosedyre i utvisningssaker for innsattei den aktuelle gruppen.

I løpet av 2007 ble til sammen 26 innsatteoverført til fortsatt straffegjennomføring iland utenfor Norden. Av disse var 15 frivilligeoverføringer og 11 overføringer uteninnsattes samtykke. De innsatte som bleoverført etter søknad var borgere avNederland,Tyskland og Serbia,mens over-

føringene uten samtykke gjaldt borgere avLitauen, Polen og Ungarn.Til sammenligningble åtte innsatte overført til fortsatt straffe-gjennomføring i 2006. Av disse var seks over-føringer basert på frivillighet,mens toinnsatte ble overført uten samtykke.

Den kapasitetsmessige gevinsten av fjoråretsoverføringer utgjør til sammen 11 850soningsdøgn (beregnet fra overføringsdato tiltidspunkt for 7/12 tid). Dette innebærer enøkning på 8 500 soningsdøgn i forhold til2006. Arbeidet med å overføre flere innsattetil fortsatt straffegjennomføring i hjemlandetvil fortsette i 2008. °

Overføring av innsatte med utenlandsk statsborgerskap til fortsattstraffegjennomføring i hjemlandet

Utvidelse av varslingsreglene

Straffbart ikke å møte til straffegjennomføring

De siste årene har det vært mye oppmerksomhet rundt overføring av innsatte med utenlandskstatsborgerskap til fortsatt straffegjennomføring i hjemlandet. Ved Justis- og politidepartemen-tets rundskriv G 02-2007 er det gitt nærmere retningslinjer for kriminalomsorgens håndtering avoverføringssaker.


NEK

Innføring av nytt etatssystem skal gi tilfreds-stillende IT-verktøy for etaten. Det er et mål åredusere tungvinte arbeidsrutiner, og forenkleog forbedre måten vi jobber på i dag. Detteblant annet gjennom en bedre elektronisksamhandling – internt og eksternt.KSF ba NEK-prosjektet utrede kostnader oggevinster ved et nytt etatssystem. Prosjektetble i den forbindelse blant annet bedt om åutføre en analyse av utvalgte arbeids-prosesser, en analyse av hvilke effekter et nyttetatssystem vil kunne ha på utvalgtekostnadsposter i kriminalomsorgen, og enmålanalyse for å identifisere hvordankriminalomsorgens mål- og resultatindi-katorer kan styrkes gjennom NEK.

Som et ledd i dette arbeidet, ble NEK-prosjektet bedt om å gjennomføre entidsstudie i form av en spørreundersøkelse. I

begynnelsen av februar sendtevi derfor ut et spørreskjemaelektronisk til om lag 1000ansatte - tilfeldig trukket - vedfengslene, friomsorgskonto-rene og regionadministra-sjonene. Resultatene skalbrukes til å utrede behov oggevinster for innsatte ogansatte på nevnte arbeidsom-råder. Dette vil kunne være endel av grunnlaget for hvordanvi vil jobbe i fremtiden.Analysene forventes avsluttet ibegynnelsen av mars, så iskrivende stund har vi ingenklare konklusjoner å gå ut med. Det vi kan si,er at pr 15. februar har 290 personer harbesvart undersøkelsen.Er du interessert i å få vite mer om dette?

Kontakt prosjektleder Gro Fjellbu Øi,tlf 22 93 33 31/ 97 55 37 57Eller gå inn på etatens intranett. °

Nå er spørsmålet hva som kan forenkles ogforbedres – og hvor mye…

Av ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk

Tema for årets konferanse var fengselet settfra forskjellige synsvinkler – ikke minstinnenfra. Første dag hadde vel forberedteinnlegg fra personer med erfaring både fraforvaringsanstalt og vanlig fengsel, og etter-følgende kommentarer fra NFFs forbunds-leder Geir Bjørkli, sivilombudsmann ArneFliflet og professor Ståle Eskeland.Annen dag startet med ”Røstene nedenfra: destraffedømte spør”– og kommentarer etterpåfra undertegnede.På ettermiddagen var det innlegg med littulike innfallsvinkler: Filmskaper MargarethOlin, pensjonert feltarbeider i FrelsesarméenAlv Tollisen, forsker Evelyn Dyb, prosessor isamfunnsmedisin Georg Høyer og professorThomas Mathiesen.Før avreise søndag var det et foredrag om”Fengselet Trandum”ved advokat ArildHumlen.

De seks innleggene fra panelet under minsesjon dekket et bredt felt av viktige spørsmålomkring rettssikkerhet og soningsforhold, og

alle seks imponerte med reflekterte og velfremførte innlegg. De gikk rett inn i kjernenav spørsmål som vi nå diskuterer i forbindelsemed stortingsmeldingen, om mange utford-ringer vi er klar over og leter etter løsningerpå. Av konkrete temaer nevnes:

• Narkotikapolitikken i kriminalomsorgen,og særlig om kostnadene knyttet tilkontrolltiltak i forhold til behandlings-tilbud. Spørsmål om utdeling av renesprøyter som skadebegrensende tiltak.Ulike forventninger til Narkotikaprogrammed domstolskontroll.

• Situasjonen for kvinnelige innsatte, ogsærlig innsatte med barn. Hva ville værede ideelle soningsforhold for kvinner, tatti betraktning at de utgjør et mindretall?

• Generelt altfor dårlige forhold forbesøkende.

• Betjentenes dobbeltrolle som kontrollørog støtteperson.

• Manglende tilbud om fremtidsplaner.• Fordeler og ulemper med nyordningen

med hjemmesoning med elektroniskkontroll.

• Praksis når det gjelder subsidiær soning

for bøter, og liten fleksibilitet fra myndig-hetenes side med tanke på å betale irater.

• Innsattes mulighet til å fremme sinesynspunkter overfor fengselsledelsen.Vanskeligheter med å få etablert kontakt-utvalg.

• Skadevirkninger av isolasjon.• Betjentenes kroppsvisitasjon av innsatte

av motsatt kjønn.

I tillegg ble det tatt opp en del spørsmål omsoningsforhold for forvaringsdømte. Sidenforvaringsinstituttet, sammen med de andresærreaksjonene, er under ekstern evaluering,ble ikke disse innleggene kommentert framin side.

Det var min femte KROM-konferanse, og somhver gang tidligere opplevde jeg enspennende meningsbryting mellom ulikefagmiljøer og berørte med ulike interesser.Det er en arena hvor vi ikke bare fanger oppkritikk,men hvor vi også gis anledning til åskape forståelse for den praksis vi har og deavgjørelser vi tar. °

KROMs kriminalpolitiske konferanse påSpåtind høyfjellshotell 10.-13. januar 2008

Noen av medarbeiderne bak tidsstudien samlet på møte på KITT. Fravenstre Bjørn Krogsrud, delprosjektleder,Thor Kristian Gjørven, Steria,Arild Justnes, Steria, Geir Anders Gløtvold,Oslo friomsorgskontor ogPetter Dalen, Indre Østfold fengsel. Foto: Prosjektleder Gro Fjellbu Øi

NEK-prosjektet har i februar gjennomført en tidsstudie på utvalgte arbeidsopp-gaver knyttet til varetekt, straffegjennomføring og personundersøkelser.Effekten av bedre datastøtte har vært det man ønsket å vurdere.


SAMARBEID

Hundeprosjekteti Bruvoll fengsel

Hundeprosjektet er et samarbeid mellom Bruvoll fengsel ogForsvarets hundeskole. Det ble offisielt åpnet av justisminister KnutStorberget 13. februar. To og en halv uke tidligere kom åtte valper tilfengselet. I samarbeid med Forsvarets hundeskole får innsatte medett år igjen å sone være fórvert for hver sin valp.

Justisminister KnutStorberget, fengselslederChristine Moe Grav og pro-sjektleder Rita Thomassen.

Maten til åpningen haddeinnsatte med kjøkkentjeneste

laget, som denne kaken.

Fengselsleder Christine Moe Grav sammenmed Forsvarets fire utsendte.


BEDRE INNHOLD

Tekst og foto: seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad, KSF

Forsvarets hunder utplasseres hos forverter når de er 8 uker gamle oger der til de er ca 12 måneder, da returneres de til Forsvaretshundeskole som utdanner Forsvarets hunder og hundeførere. Itidligere tider ble hundene i forsvaret brukt fortrinnsvis i angrepssitua-sjoner. Nå brukes de mye for å finne/påvise personer og ulike stoffer.Forsvarets hundeskole ble i 2003 flyttet til Hauerseter leir, Sessvoll-moen garnison – ikke veldig langt fra Bruvoll fengsel.

De innsatte utrykte stor glede over endelig å ha fått ansvar for noeskikkelig. Oppgaven deres er stor og viktig - å sosialisere,miljøtrene ogbygge mot/selvstendighet hos valpene, slik at de på best mulig måtekan imøtekomme kravene som stilles til en tjenestehund. Hundepro-

sjektets hovedmål er å bidra tilat innsatte skal kunne leve etkriminalitetsfritt liv gjennomteoretisk og praktisk opplæring ihundehold.Verksbetjent RitaThomassen er prosjektleder, itillegg er en halv verksbetjent-stilling knyttet til prosjektet.Hundeprosjektet følges ogsågodt opp med faglig veiledningfra Forsvarets Hundeskole, som

dessuten holder fór og stiller med veterinærtjeneste. Det er innsatte påBruvoll som sammen med verksbetjentene har bygget kennelen.Bygget har også oppholdsrom for de involverte i prosjektet. Prislapp20 000 kroner.

Bruvoll fengsel håper at prosjektet skal gjøre noe med de innsatte somtradisjonelt får "alt" via rutiner, lover og regler i straffegjennomføring-en. Nå må de i stedet selv være ”den gode veileder”. Prosjektet skalevalueres. Dersom det er vellykket, er det planen å fortsette med en nyrunde. °Bruvoll fengsel er et fengsel med lavere sikkerhetsnivå. Det har 70plasser. Fengselet ble etablert i 2006 som et køavviklingstiltak fordrift ut 2009. Ca 500 domfelte har hittil gjennomført straffen her.De innsatte har gjennomsnittlig domslenge på 7 måneder. De harbegått lovbrudd som narkotikaforbrytelser, vinningsforbrytelser,legemsbeskadigelse m.v.Fengslet har 41,5 stillingshjemler: 22 fengselsbetjenter, 10 verks-betjenter, 9 stillinger fordelt på ledelse, saksbehandling,innhold/løslatelse og kontorfunksjoner. I tillegg ½ stilling irenhold.

Noen valper sovnet av alt ståket,mens andre holdt koken. Ingen bjeffing, imponerende kontakt, stolthet og glede hos alle involverte,med statsråden i sentrum.


ILSENG

Tekst og foto: seniorrådgiver Grethe R. Fodstad,KOA/KSF

- Prioritet nr. 1 for regjeringen når det gjelder ikriminalomsorgen har vært å reduseresoningskøen.Ved inngangen til dette året vardet om lag 2500 dommer i kø, nå nærmertallet seg 1000! Det gir en nedgang på 1500dommer i løpet av 2007, sa han blant annetdenne desemberdagen. Det er ikke bare frakriminalomsorgen etaten rustes opp.Regjeringen støtter opprustingen ved å økebevilgningene til opplæring, bibliotek, feng-selsprestetjenesten og helsetjenesten forinnsatte. I tillegg kommer innsatsen fra ulikefrivillige organisasjoner.

Det nye vaktbygget på Ilseng fengselinneholder hovedvakt,mottakelse, trimrom,garderobe og 6 celler foruten besøks- og helse-

avdeling. Cellene er en slags lukket avdelinginnen dette ”åpne”fengselet.Dermed kanIlseng selv ta hånd om innsatte som i enperiode ikke er egnet for å være i åpen anstaltog slipper overføring til et annet fengsel.

Ilseng fengsel ble etablert som en arbeids-

koloni under Fengselsvesenet i 1963.Målgruppen var i hovedsak promilledømte.Ilseng ble bygget under krigen som arbeids-tjenesteleir. På 70-tallet ble det etablert etadministrasjonsbygg og noe utbygging avarbeidsdriften. I 1992 kom et stort løft. Da bletyskerbrakkene erstattet med et forlegnings-bygg. Kapasiteten ble samtidig redusert fra126 til 80 plasser. Fengselsbetjenter i turnusble økt fra 13 til 16 stillinger høsten 2005.Fengslet har nå 35 faste stillingshjemler. Feng-selsleder er Jan Korsvoll. Fengselet ligger iStange kommune, ikke langt fra Hamar. Ca 40% er dømt for brudd på veitrafikkloven, ellerssitter de for vold, vinning, narkotika og bruddpå legemiddelloven. Fengselet tar i motdommer på inntil 6 måneder.

Før skolen startet høsten 2007, var aktivitets-tilbudet tradisjonell arbeidsdrift medproduksjon av paller, kasser, stavlafthytter,gjerder, hagemøbler osv.Mekanisk verkstedlager ulike typer rekkverk, skismørebord ogutegriller og utfører bilpleie og smårepara-sjoner. I tillegg kommer renhold samt åtteinnsatte på kjøkkenet. På Ilseng lages ogsåmiddag til Hamar fengsel.

Nytt vaktbygg og skoleavdeling påIlseng fengselJustisminister Knut Storberget så ut til å trives under åpningsseremonien på Ilseng fengselsom har tatt et nytt byks fra leir til moderne fengsel. Mange støttespillere og samarbeids-parter deltok på åpningsmarkeringen. Her var det også den tradisjonelle nøkkelstafett fraStatsbygg til statsråd til regiondirektør til fengselsleder.

Forlegningsbygningen fra 1992 skapteen kraftfull kontrast til dettidligere leirpreget.

Skoleavdelingen ligger langt inne på området i etombygd verksted.


Datatilsynet gjennomførte 13. november 2007 kontroll med behand-lingen av opplysninger om innsatte ved norske fengsler. Kontrollenfant sted ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.Med bakgrunnforslag fra en arbeidsgruppe i kriminalomsorgen hadde etaten alleredei desember iverksatt tiltak for å utbedre pålegg som de Datatilsynetformulerer i sitt vedtak av 25. januar 2008.

Datatilsynet har i sitt vedtak gitt kriminalomsorgen påbud om å retteåtte ulike forhold. Kritikken retter seg mot Kriminalomsorgens IKT-systemer for data om innsatte og domfelte. Datatilsynet kritiserer at formange tilsatte har tilgang til ulike opplysninger om innsatte, ogfengselets praktisering av personopplysningsloven i forhold til å innfride registrertes rettigheter, herunder varsel, rett til innsyn, retting ogsletting av informasjon.Allerede før kriminalomsorgen mottok varsel om tilsyn ved Ila fengsel,ble det høsten 2007 nedsatt en arbeidsgruppe for å kartlegge hvilkekrav som følger av personopplysningsloven og eventuelt hvilke tiltaksom måtte gjennomføres for at loven skal etterleves. Arbeidsgruppenavga sin rapport i desember 2007. Konklusjonene og anbefalingenesom arbeidsgruppen kom med, samsvarer i stor utstrekning med depålegg som Datatilsynet nå har gitt kriminalomsorgen. Disse manglenevil bli rettet.Kriminalomsorgens IKT-system er gammelt og ivaretar ikke dagenskrav.Justisdepartementet har de siste årene utredet nye IKT-løsninger forjustissektoren, blant annet for å ivareta pålagte krav i lovverket. Datatil-synet har tidligere ment at kriminalomsorgen ikke har hatt behov forkonsesjon for sine datasystemer for innsatte og domfelte. I forbindelsemed kontrollen har Datatilsynet endret dette synet og mener at straffe-gjennomføringsloven ikke gir tilstrekkelig klar hjemmel for behandlingav opplysninger i kriminalomsorgens datasystem. Kriminalomsorgenvil snarest sørge for at eventuelle manglende hjemler for håndtering av

den informasjon som er nødvendig for en forsvarlig straffegjennom-føring, snarest vil bli rettet. Dette vil bli gjort i form av en lovendring.Ut over vedtakene, står det i Datatilsynets endelige kontrollrapport atKriminalomsorgens sentrale forvaltning har gitt tilsynet mangelfull ogfeilaktig informasjon på vesentlige punkter. - Kriminalomsorgenssentrale forvaltning erkjenner å ikke ha hatt full oversikt over informa-sjonshåndteringen på alle nivåer i etaten,men har ikke bevisst gittfeilaktig informasjon til Datatilsynet.Vi vurderer nå Datatilsynetspålegg nærmere, sier ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk.

Kriminalomsorgen har tre landsdekkende it-systemer; Kompis-Kia/reskontro, Booking og Kompis-Kif. Kompis står for Kriminal-omsorgens produktivitetsfremmende informasjonssystem.Kompis-Kia/Reskontro er kriminalomsorgens eldste system fra1992.Det gir støtte til en del arbeidsoppgaver i fengslene,men erikke et saksbehandlingssystem.Systemet kan utveksle data medfriomsorgskontorene for personer som overføres dit. Systemetleverer meldinger om innsettelser og løslatelser i fengslene.Kompis-Kif er et styringsredskaps- og saksbehandlingssystemsom gir støtte i arbeidsoppgaver ved friomsorgskontorene.Systemet kan i liten grad utveksle data med fengslene.Systemet samhandler med et elektronisk arkiv. Systemet harikke samhandling med andre systemer i justissektoren ellermed andre etater som arbeider i kriminalomsorgen.Bookingsystemet er det nyeste i kriminalomsorgen og støtterbehandling av saker fra de kommer fra politi eller påtalemyn-dighet, til en person settes inn eller møter ved et fengsel ellerfriomsorgskontor. Systemet kan samhandle med fengslene ogfriomsorgskontorene. Systemet mottar kjennelser elektroniskfra domstolene.°

Pålegg fra Datatilsynet tilKriminalomsorgens sentrale forvaltning

Det nye vaktbygget ved inngangen tilfengselsområdet.

SkoleavdelingenFornøyde og stolte lærere viste rundt påskolebygget. Det er ansatte og innsatte som ifellesskap har bygget om en tidligere verk-stedbygning så den fremstår som et nyttbygg. Datarom, vanlig klasserom ogarbeidsrom gir en flott ramme for de innsattesom bruker arbeidstiden som elever og for deto lærerne fra Storhamar videregående skole.Skolen satser på korte kurs, og søker å seskolen og arbeidsdriften i sammenheng.Populære kurs i de første månedene har værtfor eksempel datakortet, elektrikerfag ogtruckførerkurs.Ilseng fengsel er blant de 23 fengslene somikke har,men som kan ha behov for egetfengselsbibliotek. I dag har 21 fengslerbibliotek etter den statlige fengselsbibliotek-avtalen.°


AKTUELT Å LESE

Våren 2007 tok Statskonsult initiativ til etprosjekt for å se nærmere på utviklingen avdepartementenes rolle som sekretariat forpolitisk ledelse i løpet av de senere år.Med”sekretariatsrollen”menes bidrag til politikkut-forming, bistand til politikkformidling ogdeltakelse i taktisk-strategisk rådgivning tilpolitisk ledelse.Ambisjonen om å avlastedepartementene for oppgaver som ikke har etpolitisk tilsnitt og føre slike oppgaver ut tildirektorater ble tydelig formidlet på 1950-tallet.Siden den tid har det vært mange omorganise-ringer på departementsnivå og det er foretattoverføringer av mer rutinepregede oppgaver,enkeltsaksavgjørelser og oppgaver avfaglig/teknisk karakter til underliggendeorganer. Statskonsult har i dette prosjektetintervjuet 27 toppledere i departementene.

Hovedinntrykket er at politikere og embetsverkmer enn før jobber som del av samme lag,ogføler seg bekvemmemed det.Gråsonenemellom politikk og forvaltning blir omtalt somstørre – både fordi flere befinner seg i gråsonenog fordi relasjonene mellom politikere ogembetsverk er flere og tettere. Slik kan detoppstå tvil om rolleavgrensing for den enkelte.Rapportforfatterne fremholder at statsrådenespolitiske fremtid avhenger i økende grad avhvor gode de er til å få satt dagsorden til fordelfor sine politiske budskap og fremstå i etpositivt lys. ”Dette tilsier at de blir stadig meropptatt med politikkformidling og at detrenger embetsverkets profesjonelle bistand tildette. ”. Det påpekes at dreiningenmot politikk-formidling kan redusere oppmerksomhetenrundt politikkutforming.

Statskonsult fremhever at de gjennom under-søkelsen fikk bekreftet sin antakelse om atdepartementene bruker en større andel av sineressurser på sekretariatsrollen enn tidligere,spesielt når det gjelder politikkformidling.Detteforklarer de intervjuede med at statsrådenesforventninger til dette er blitt større og at de nåi større grad inviteres inn i åpne taktisk-strategiske diskusjoner med politikerne.Overføring av oppgaver til underliggendeorganer har, i tråd med intensjonen,gjort atstørre deler av departementene er involvert isekretariatsrollen. Fra politikersiden ble detuttrykt tilfredshet med embetsverkenes evneog vilje til motforestillinger og til å settepolitikerne inn i de faglige dilemmaene.Embetsverket understreket at en god og tryggstatsråd aktivt etterspør faglige råd ogmotfore-stillinger og har evne til å håndtere dem på engodmåte.

Det påpekes at opprettelsen av direktorater ogdermed utflytting av viktige saksområder fra

departementene,har medført at også direktora-tene blir viktige premissleverandører forpolitikkutformingen.Rapportforfatternemenerat også etatsledernemå ha god politiskforståelse og kjenne sin rolle i forhold tilstatsrådens rolle - og for eksempel ikke gå utmed sine syn på prioriteringsspørsmål somtilligger statsråden.Det var sterkt uønsket meddirekte kontakt mellom etatsledere ogstatsråden uten at departementets embetsverker til stede.

Intervjuene viser at embetsverkets bistand tilpolitikkutformingen er preget av høyt tempoog en uforutsigbar og oppstykket hverdagmedtil tider stor mediepågang.Noen av deintervjuedemente at statsrådene kommed litepolitikk til departementene og det derfor fallerpå embetsverket å utforme politikken.Andremente at de siste regjeringers styringsdoku-menter som Sem-erklæringen og Soria Moria-erklæringen gir til dels detaljerte anvisningerfor politikken som skal føres. Statskonsult fantingen indikasjoner på at statsrådene i økendegrad går utenom embetsverket og søkereksterne råd, eller at de bringer eksternefagmiljøer med seg inn i departementene.Politikerne selv fremholdt betydningen av å giembetsverket tydelige signaler mht fagligsubstans og prosess.Både informasjonssjefens stadig mer viktigerolle som formidler og departementsrådensøkende betydning som koordinator forpolitikkutformingen, fremheves i rapporten.Videre var de fleste var skeptiske til å utskilleanalyseenheter fordi slike faglige interessanteoppgaver ikke bør trekkes ut av fagavde-lingene. Analyseenheter kan også lett bli etslags filter mellom politisk ledelse og fagavde-lingene. De som var positive til analysestaber,fant det uheldige i å knytte analysestaben tilinformasjons/kommunikasjonsenhet.Da tapesdet langsiktige perspektivet som enanalysestab er ment å gi.

Selv om de fleste pekte på at det i dag er ensterk integrering mellom politikere og embets-verket i departementene, var det samtidig ensterk bevissthet om forskjellen - politikere skalangi mål og retning,mens embetsverket skalutforme egnede virkemidler og bistå med åkommunisere og gjennomføre tiltak.Deintervjuede politikere var både tilfreds med ogimponert over embetsverkets lojalitet og evnetil ”å snu seg rundt”og betjene en ny statsråd.

Forholdet mellom departement og direktoratble også vurdert ut fra en formodning om atdet var blitt større avstand på grunn av atdepartementet er mer opptatt av politikkutfor-ming og en skiftende politisk dagsorden,mens

direktoratet har fått økt faglig og administrativtuavhengighet.Generelt vil en slik tendensmotvirkes av behovet for oppdatert kunnskapog analyse.Det gir departementene behov forå knytte direktoratene nærmere til seg for å fåen rask og friksjonsfri tilgang til fagkompetanseog faglige premissleveranser. ”Etatsstyring ogenkeltstående oppdrag kan fange opp deler avet slikt behov for faglige innspill.Men det kanogså være et økende behov for felles kunn-skapsutvikling bygd på faglig dialog og etlikeverdig samarbeid mellom de to nivåene”.

Som glimtene fra rapporten i denne presenta-sjonen er ment å vise, kan den være interessantlesning i disse omorganiseringstider forkriminalomsorgen.

Presentert av:seniorrådgiver Grethe RødskogFodstad,KOA/KSF°

Ja vel, statsråd?Om departementenes utfordringer i rollen som sekretariatfor politisk ledelse. Statskonsult rapport 2007:27

Mekling - Konflikthåndteringog konfliktforståelseBoken henvender seg til dem som ønskeren grunnopplæring i konfliktforståelse ogmekling, og til praktiserende meklere somtrenger påfyll.

Mekling II - Sentrale temaeri konflikthåndteringBoken går i dybden på den praktiskemeklingshverdagen og dekker områdersom maktubalanse, emosjonelle aspekter,barn i mekling og kulturvariasjon.

Fagbøkene er skrevet av GretheNordhelle, psykolog og advokat. Hun erfaglig ansvarlig for den tverrfagligevidereutdanningen i konflikthåndteringog mekling på Diakonhjemmet høgskole.

Utgitt 2007 av Gyldendal Akademisk


AKTUELT Å LESE

- Kvinner har rett til et samliv fritt for vold og trusler. Barn skal sikresen oppvekst uten overgrep og frykt. Vi har ikke lov til å snu oss bort,verken som medmennesker eller som samfunn. Volden som utøves ihjemmene er et offentlig ansvar og et omfattende kriminalitets-problem, skriver justisminister Knut Storberget i forordet.

Presentert av: Grethe R. Fodstad, KSF

”Bjørnen sover” forteller om kvinner som mishandles av sine kjæresterog ektemenn,menn som mishandler, og ikke minst hva familievoldgjør med barna. Boken vier også plass til de utfordringer vi står overfori bekjempelsen av vold i nære relasjoner. Noen av spørsmålene bokenforsøker å gi svar på er hvordan kan man hjelpe personer som stadigblir utsatt for vold fra sine nærmeste? Er det mulig å hjelpe dem somslår med å komme seg ut av voldsbruken? Hvordan forholdersamfunnet – og rettssystemet – seg til familievold?

Boken skiller seg ut fra andre bøker ved særpreget format og tekstplas-sering, glanset papir og mange og fargerike illustrasjoner. Kvinnenesom står frem har klart seg til tross for det de har opplevd.Tekstene omdem og deres prosess gjennom og ut av mishandlingen gir derfor, tiltross for de dystre realitetene som presenteres, en grunntone av håp.Kvinnenes historier er ulike avhengig av hvilken generasjon de tilhører.Mennene som slår/har slått er ærlige og viser at en vei ut kan væremulig.Men vi møter ikke mennene som slo de kvinnene vi blir kjentmed – hva hadde de sagt?Kapitlene som er basert på forskning og utredninger gir et viktig

bakteppe.Boken har et nært og lettlest språk som griper fatt i leseren. °Redaktør: Justisminister Knut Storberget.I redaksjonen: Berit Bråten, Else Rømming, Kristin Skjørtenog Astri Aas HansenAschehoug forlag 2007

Bjørnen sover – om vold i familien

Mestring og muligheterKRUS småskrift nr 2/2007En samling på ti artikler skrevet av de tilsatte i kriminalomsorgen somhar gjennomført den studiepoengbaserte utdanningen:”Mestringstillit – en kognitiv endringsmetodikk”.Se omtale i forrige utgave av Aktuelt for kriminalomsorgen av studietsom arrangeres av KRUS sammen med Høgskolen på Lillehammer.Artiklene viser hvordan etisk arbeid kan praktiseres i kriminalomsorgenog er nyttig lesing for alle som er interessert i hvordan man kan jobbemed mestring eller endringsarbeid i kriminalomsorgen.

Rekruttering av personer med minori-tetsbakgrunn til kriminalomsorgenKRUS rapport nr 3/2007Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Justisdepartementet av KRUSved Annette Sund (prosjektleder), Jens M.Thorstensen og VibekeKennair Ottesen.Monica Svendsen har utført analyse av data iforbindelse med undersøkelsen av aspirantkullet ved KRUS i 2006.Rapporten fås bare som PDF-fil.

Vold og trusler mellom innsatteKRUS rapport nr 1/2008Rapporten forsøker å belyse hvordan de innsatte opplever vold ogtrusler fra andre innsatte. Den er basert på en intervjuundersøkelsemed et utvalg informanter og kan ikke gi alle svarene,men inneholdertanker om hva de ansatte kan gjøre bedre i arbeidet med sikkerhet ogtrygghet for innsatte. Dette henger igjen sammen med de ansattesegen opplevelse av sikkerhet og trygghet i fengselet.Rapporten utgis bare som pdf-fil.

KRUS-katalogen 2008KRUS har i år satset på etterutdanningstilbud.Tilbudet består av fleremoduler og er tilpasset tilsatte i både fengsel og friomsorg. En del avutdanningen vil foregå på KRUS og en del vil foregå lokalt. Nærmerebeskrivelser av faglig innhold, organisering og påmelding kunngjørespå nettsidene til KRUS.

Konferansen ”Trygg kriminalomsorg” skal bidra til å skape en tryggerekriminalomsorg gjennom å dele kunnskap om kartlegging, identifise-ring og vurdering av risiko.

I forbindelse med Lederutviklingsprosjektet (LUP) er det fordypnings-moduler med kursene: Konflikthåndtering og ledelse,Medietrening,Ledelse av møter og kreative prosesser, Kriseledelse,MI for ledere,Personaljus for ledere og Økonomistyring for ledere. Kursene er barefor deltakerne i LUP.

KRUS tilbyr også ulike grunnmoduler og fagsamlinger, samt grunnopp-læring, videreutdanning eller erfaringssamling i ulike programmer.Katalogen fins bare som PDF-fil.

Aust-Agder friomsorgskontor og Vest-Agder friomsorgskontorer slått sammen til en driftsenhet: Agder friomsorgskontor.

Hovedkontoret er i Kristiansand, i tillegg har den nye enhetenunderkontor i Arendal og Mandal,mens det gamle underkon-toret i Grimstad er lagt ned. Friomsorgsleder i Agder er IdarTronstad.

Agder friomsorgskontor


For ti år siden tok Oslo fengsel grep i denuheldige situasjonen at det ikke var noesærlig faglige tilbud til de innsatte påavdeling B.

Tekst og foto:seniorrådgiver Grethe Rødskog Fodstad

Oslo fengsels avdeling A ble bygget somfengsel og tatt i bruk i 1851. Nedleggelse avsmå-fengsler og økt plassbehov førte tilinnkjøp av naboeiendommen, bryggeriet fra1882, bruke noe av det og bygge noe nytt.Dette utgjør til sammen avdeling B, populærtkalt Bayern, som var ferdig i 1934. Avdelingentrengte kraftig oppgradering da nye måter åtenke straffegjennomføring og varetekt påvant frem. Strategiplanene for Oslo fengsel ogføringer i Stortingsmeldingen om kriminal-omsorgen, 1997-98 skulle etterleves. Bayernhar plass til 221 innsatte, denne hovedsake-lige varetektsavdelingen, er dermed alene etav landets største ”fengsler”. Samlet har Oslofengsel plass til 392 innsatte og har 369ansatte.

Fagområder som kontaktbetjent, inntaks-samtale, sonings- og framtidsplan, samtale-

grupper, tverrfaglig samarbeid, arbeidsdrift,skole, psykiatri, sosialtjeneste, helse, fritid ogikke minst inntaksfasen, var direktør AreHøidal innom da han på fagdagen i januarpresenterte det som er skjedd på Bayeren desiste ti årene. – Det kreves et tverrfaglig løft isamarbeidets ånd for at alle disse utfordring-ene skal kunne møtes på en god måte, sa hanog minnet om at det som i dag er en selvsagtarbeidsform, for ti år siden førte til masse støyog uenighet i fengselet.

Oslo fengsel har lagt vekt på systematiseringog skriftliggjøring. Et godt eksempel er denprisbelønnede varetektshåndboken. Denbestår av tre deler: 1 Manual, 2 Kvalitetsle-delse i fengsel og 3 Perspektiver på varetekt.Prosjektleder Vegard Karlsen minnet omtidligere tiders verdi-syn: - En innelåst fangeer en god fange. Nå hersker det et helt annetsyn. Fengselet er i likhet med andre instanserblitt brukerorientert, sa han.

Vandring på BayernInntaks- og ventecellen er den enkeltes førstemøte med fengselet, før han tildeles egencelle.Ventecellen var uhyre nøktern, denluktet sterkt av røyk, askebegeret var fullt,

møblementet var en smal metallbrisk,veggene var skitne.To minutter der var nokfor meg.

BiblioteketBayern har et velutstyrt og populærtbibliotek. Her vanket mange godord, deteneste negative var at lesegleden fører til endel svinn av bøker.Takknemligheten overforDeichmanns bibliotek/Oslo kommune, forsamarbeidet, var stor.

Avdeling 7, 9 og 10Dette er mottaksavdelinger med vekt påkartlegging av den enkelte. Her starter alle sittopphold, uansett om de sitter i varetekt ellerer kommet inn på dom.

8. avdeling med MASHHer er det vekt på rusmisbrukere generelt ogde som går på metadon. En av de innsatte,med 17 års vandring inn og ut av fengseletbak seg, var spurt om å fortelle om sineerfaringer. Han mente det ikke er enkelt forinnsatte å alltid skulle være den som tarinitiativ til samtale. Han savnet initiativ hosbetjentene. – Jeg er blitt veldig god til å stekevafler mens jeg har sittet inne,men savner å

Er det mulig å få til godt kriminalomsorgsarbeid i et gammeltbryggeri – Bayern – med minimale muligheter for aktivisering?

Mangfold på fagdag i Oslo fengsel

Inngangen er fra Åkebergveien Orientering på mottaksavdeling


lære noe som betyr noe for å kunne leve etannet liv når jeg kommer ut, var noe av dethan trakk frem.

MASH – mangfoldig aktivitet som hjelper - eret tilbud til de som soner tungt i helefengselet, spesielt de som isolerer seg. Her erdet en praktisk tilnærming basert påbrukerens behov. - Isolasjonens negativeeffekt motvirkes av meningsfull aktivitet ogmenneskelighet, skriver psykiater Jan Stang isin artikkel i varetektshåndboka. Bakgrunnen

for tiltaket var at Sosial- og helsedepartemen-tets påpekte i budsjettet for 95/96 at det varbehov for utviklingsprosjekter i fengsler.Sosialdepartementet fulgte dette opp i stor-tingsmelding: ”Åpenhet og helhet” fra 96/97.MASH er evaluert og regnes generelt som etveldig vellykket utviklingsarbeid. Inntil 6innsatte kan være på formiddagsgruppen ogdet samme på ettermiddagsgruppen, totalthar 12 innsatte MASH som sin beskjeftigelse.

4. og 5. avdelingHer det vekt på tverrfagligsamarbeid, for eksempelmellom skole, NAV ogbarnevernet. Ungdomste-amet ivaretar de yngsteinnsatte, de mellom 15 og18 år, eventuelt opp til 24 årom kapasiteten tillater det.Den øvre aldersgrensen erbegrunnet i barneverns-loven. Teamet er tverrfagligsammensatt, barnevernet,helsesiden, skolesiden ogfengselet er med.Tverrfag-ligheten kan minne noe omden vi finner ved sentrenefor narkotikaprogram meddomstolskontroll. Her somder er det individuell

tilpasning som er utgangspunktet,men ifengselet blir det selvsagt lagt vekt på åbegrense de skadelige virkningene når detblir nødvendig å sette unge i fengsel.Skjerming fra andre, hyppige besøk på cellaog godt forberedt løslatelse er også viktig.

I Oslo fengsel er ikke lærerne ansatte i envanlig skole,men ved Grønland Voksenopp-læringssenter som har undervisningen i Osloog på Bredtveit. Foruten vanlig skoletilbud erteaterarbeidet velkjent. Nå fikk vi presentertbilledarbeidet skolen driver,med manipule-ring av foto til bilder inspirert av AndyWarholog nydelige silketrykk.En elevgruppe som lærer seg norskpresenterte på en flott måte en temaoppgaveom Istanbul.

Vi så og hørte om undervisningen idatakortet og samarbeidet med NAV,dessverre i et trangt klasserom.Vi ble tattvennlig i mot og aktivisert på ART. Det er enform for samtalegruppe hvor aggresjon kanbli erstattet med en mer konstruktivværemåte. Så var det musikkarbeidet medavspilling av en flott musikkvideo med entydelig musikk- og tekstbegavet ung innsatt.Han ble dessverre for krevende for Oslofengsel og ble overført til et mer modernefengsel. De innsatte i miljøgruppa fortalte

Regiondirektør Ellinor Houm,direktør Are Høydal,Marit Gran, leder avskoleavdelingen, Paal Breivik fra Fylkesmannen i Hordaland (fengsels-undervisningen sentralt) og psykolog Thale Bogstad avslutter dagenmed å se fremover.

Området rundt avdeling B, Bayern, er endret, nå er detnytt gjerde og lekeplass utenfor

�

Gaver og godord til Fengselsskolen ved direktør Harald Føsker


�

Tekst og foto: Grethe R. Fodstad

Til femtiårsjubileet i 1987 laget Ståle Olsen,underdirektør ved Ånafengsel, et hefte om disse femti årene.Glimt derfra presenterte hanunder festmøtet før en elegant middag for ca 60 gjester. Blantgjestene var politisk ledelse ved Tore Jarl Christensen for statsrådHelen Bøsterud, stortingsrepresentant Jørgen Kosmo, ledelsen iKriminalomsorgsavdelingen, ansatte ved KRUS,nordiske gjester,foreningsrepresentanter og aspirantlederne,blant andre.

Jeg har ennå kruset som vi gjestene fikk.Det profilerte at Fengselsskolen i dennejubileumsuken skiftet navn til Kriminal-omsorgens utdanningssenter - KRUS.Ogat disse bokstavene også sto for Kunnskap,Ressurs,Utvikling og Samarbeid. Skiftet varet uttrykk for at målet var å imøtekommedet varierte utviklingsbehovet i kriminalom-sorgen: Opplæringen av det uniformertepersonell skulle fortsatt være en vesentligdel av virksomheten, samtidig som skolen

Fengselsskolen 70 år

engasjert om sitt arbeid. Imponerende hvordan innsatte ser ut til å hagod nytte av tett oppfølging i mindre grupper.

2. avdelingMAKIS er et verksted for innsatte som ønsker å bruke og utvikle sinekreative evner.MAKIS står for motivering, aktivisering,kreativitet/konkretisering, individualisering, samarbeid. De innsattelærer om fargesirkelen og bruk av farger. De kopierer bilder med uliketeknikker og lar seg inspirere av kjente mesterverk.Mange av bildenepryder veggene i fengselet. Noe liknende ble for mange år siden gjort iBodø fengsel og er i litt annen form tatt opp i Bjørgvin fengsel,menmed den forskjellen at i Oslo er det en spesielt kvalifisert underverks-mester som er faglig leder for gruppen,mens det de andre stedeneer/var en kunstmaler.

1. avdelingDette er en ressursavdeling preget av samarbeidet mellom psykiatrienog helsesiden. Førstelinjetjenestearbeidet er også styrket. Det var dettydelig at denne ofte problembelastede gruppen kunne få god hjelppå stedet eller ført raskt videre i systemet.

Veien videreAktivisering og fellesskap er hovedutfordringene, det var Are Høidal ogregiondirektør Ellinor Houm skjønt enige om. - Bygningsmessigeendringer som å etablere etasjeskiller og dermed få bedre oppholds-plass, mulighet for fellesskap og aktivitet, er viktig sa Are Høidal. Hanviste til den fine nye sentralarresten som politiet hadde fått, parkenmed lekeplass og ønsket seg aktivitetsbygg og erstatningsbygg påtomten slik at fengselet kunne oppfylle føringene i straffegjennomfø-ringsloven. Maks 20 på hver avdeling, var også et ønske for å oppfylledagens krav.

Bayern har mange flotte prosjekter og enheter,men hver av dem harkapasitet for ganske få innsatte, inntil 6 av gangen, hovedsakelig. Denhøye kvaliteten og den store grad av tilfredshet hang nok sammenmed dette.Men dermed dekkes langt fra behovet om aktivitet for alle,og det var naturlig nok fengselets folk ikke fornøyd med. Språkpro-blemer og kommunikasjonsvansker mellom innsatte fra mange landog de ansatte samt mangel på oversettelse av blant annet domspapi-rene, var også noe som de ansatte, var lite tilfreds med. Jeg savnet noeom idrett og trening langs den røde tråden som direktøren haddetrukket for oss gjester denne dagen,men det var gledelig å høre atsammenslåing og oppgradering av de 17 små individuelle luftebåsenepå taket som hadde vegger av groveste, upussede mur, så ut til ånærme seg en mulighet.°

Fengselsskolen startet sin virksomhet i 1937 i Botsfengselet medOle Hartvig Nissen som skolesjef. Dagens sjef, direktør HaraldFøsker, er den åttende leder for skolen. Han ble leder i 1981. Tre årsenere flyttet skolen fra Oslo kretsfengsels område og til dentidligere Teisen videregående skole. I 1992 var kurshotellet klart.

Botsen, avdeling A, vårt eneste fengsel bygget etterPhiladelpiamodellen


ønsket å favne hele kriminalomsorgen – både anstaltsiden ogfriomsorgen.

70-årsjubileet hadde enmer nøktern ramme,mottakelse med foredragom skolens historie ved Ståle Olsen,Tor Grindaker og Harald Føsker før vivandret over til Ulvenveien for å markere innvielsen av skolens satellitt.Denmåtte til for å romme den ekspanderende virksomheten. I store ogoversiktlige lokalene var det fingermat, taler og sang.Vi gikk dit undersangen: Så går vi over en fotgjengerbro, (På melodien: Så gjør vi så når vi

vasker vårt tøy) med påfølgende versom å holde kurs, få aspiranter, gi admi-nistrativ støtte, har lite penger, går tilUlven og så går tilbake til Teisen.

En snau håndfull av gjestene dennedesemberkvelden deltok også ved 50-årsjubileet.Men det var kanskjefremtiden som opptok gjestenemest– og gleden over å tilhøre en etat somer flink til å markere milepæler. °

Eldste og yngste gjest - tidligere Fengselsskoleleder med en av dagens aspiranter

En fengselsskole på 70 årHei fara, på 70 årBør pensjoneres til neste årHei faraFall turill, turall, tura

Skolen har vokst seg stor og sterkJa, stor og sterkMen utfordringer som gir hovedverk

Nå er det nok med at to år er tøftAt to år er tøftVi ønsker oss tre og et faglig løft

Storberget tviler på hva vi skal bliPå hva vi skal bliMen det finnes kun en vei, det vet vi

En av dagens innledere,Ståle Olsen, Åna fengsel


AKTUELT INNSENDT

Innsatte som har et rusmisbruk bør hjelpes tilå bli rusfri, og de som er stoffrie, bør skjermesfra å få tilgang til stoff under straffegjennom-føringen. Ruspåvirkede personer ogaktiviteter knyttet til rusbruk kan være ensikkerhetsrisiko for tilsatte og andre domfelte.Det er også vanskelig å drive rehabiliteringmed mennesker som er påvirket av rus.

Fra en arbeidsøkt med patruljenKlokken er 07:30, onsdag den 31. oktober.Patruljen skal på tjenesteoppdrag til Verdalfengsel, og deretter går turen videre tilMosjøen fengsel. Avstandene i Region nord erstore, og turen er beregnet til å ta to helearbeidsdager. På dette oppdraget skal ogsåaspirantene ved Trondheim fengsel væremed.

Anders, Erik og Geir starter med briefing foralle involverte, det planlegges nøye, alle fårtildelt sine gjøremål, se bilde over. Det er ogsåplanlagt hvor den enkelte skal posisjonereseg ved ankomst. Briefingen er slutt kl 09:05,og det gjøres klart for avreise,med førstestopp Verdal. Turen dit er beregnet til ca 1,5time. Aspirantene som har vært med påvisitering før,men er likevel spente, detteoppdraget skal bli utført noe annerledes ennde har vært igjennom før.

Patruljen ankommer, uanmeldt for deinnsatte, inn porten ved Verdal fengsel,stopper på anviste plasser, og oppdraget erpåbegynt før noen egentlig vet hva somforegår. Klokken 11:07 er alle innsatte påverkstedet stilt opp på rekke og rad, og det

foretas personsøk med hunden Holly, godtledsaget av hundefører Geir, se nederste bildeneste side.

Personsøk ved hjelp av hund er et viktighjelpemiddel for å bekjempe narkotika ifengslene og er innført i alle kriminalom-sorgens regioner. Hundene markerereventuelle funn, og søket kan gjøres både påinnsatte og på besøkende.

Det blir ikke noe funn denne gangen, de påverkstedet kan fortsette sitt arbeid medproduksjon av paller. Inspektør Gjervanforteller at det ikke er uvanlig at det blir gjortfunn,men situasjonen i Region nord er undergod kontroll, med hensyn til innsmugling ogoppbevaring av ulovlige stoffer. Etterpersonsøket er det nytt møte i patruljen, nåsammen med ansatte på Verdal fengsel. Detlegges raskt planer for søk gjennom rom ogfellesarealer.

Holly er ivrig i jobben. Geir nikker fornøyd oggir Holly klapp og fine ord. Like etterpå

En arbeidsøkt med Visitasjonspatruljen iStraffegjennomføringsloven har en rekke bestemmelser om kontrolltiltak for å avdekkeinnsmugling, omsetning og bruk av illegale stoffer i fengsler, og for å bekjempe rusmiddel-misbruk blant domfelte under kontroll av friomsorgen. Kriminalomsorgen skal hindre ulovliginnførsel og bruk av rusmidler under varetektsopphold og straffegjennomføring, og legge tilrette for at innsatte og domfelte kan få hjelp til rehabilitering.


Region nordkommer ansatte og aspiranter inn og foretarmanuelle søk. Brakke for brakke og rom forrom søkes over,men ingen funn blir gjort.

Iherdig i tjenesten er hunden Sita oghundefører Erik Kristensen. Inspektør AndersGjervan, følger nøye med, og forteller atkriminalomsorgens hunder er godkjente vedPolitihøyskolen, se øverste bilde. Hundeekvi-pasjene har gjennomgått omfattende testerog kurs i regi av Tollvesenet. Søkene foregåretter samme lest som Tollvesenet bruker påhavner, flyplasser og ved grensepasseringer.Visitasjonspatruljen trener en dag i uken isammen med Sør-Trøndelag politidistrikt.

Etter visitasjonen er det mat, som kjøkkensjefAxel Hembre har gjort i stand. Det smaktefortreffelig, og gir en god start for ferdenvidere over Snåsa-heia, til Mosjøen, som kanbli litt av en tur. Ute er det 2 grader i luften, ogsnø er i vente.

Jeg takker for følget

Jomar Kjøsnes, rådgiver, Kriminalomsorgenregion nord°

Visitasjonspatruljens hovedoppgaver er å bekjempe innsmugling, oppbevaring og bruk avnarkotika og andre ulovlige gjenstander i fengslene. I tillegg har den hovedansvaret foropplæring og instruksjon av regionens tjenestemenn og aspiranter innen narkotikaom-rådet og ansvar for å rapportere om eventuelle uheldige sikkerhetsmessige forhold. Deninngår også i regionens inspeksjonsgruppe i forbindelse med sikkerhetsinspeksjoner.

Visitasjonspatruljen i Region nord ble etablert i 1989. Da bestod den av fengselsinspektørAnders Gjervan og fengselsførstebetjent Svein Lyby. De første årene hadde patruljenkontorer i en tidligere tjenestebolig ved Leira avdeling. I 1997 flyttet de inn i Trondheimfengsel.Patruljen har to tjenestebiler,men på lengre reiser benyttes flytransport.Visitasjons-patruljen består i dag av inspektør Anders Gjervan, førstebetj./hundefører Erik Kristensenm/Sita og førstebetj./hundfører Geir Jakobsen m/Holly.

Aktuelt for kriminalomsorgen

UtgiverKriminalomsorgenssentrale forvaltningPostboks 8005 Dep,0030 Oslo

AnsvarligEkspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk

RedaktørSeniorrådgiverGrethe Rødskog Fodstad, KSFtelefon 22 24 55 88 telefaks 22 24 55 90e-post: [email protected] viaetatsnettet: Fodstad Grethe (Justisdept)

Kontaktutvalg KriminalomsorgsavdelingenUtviklingsseksjonenrådgiver Leif Flatby, Administrativ seksjonrådgiver Maren Vaagan, Juridisk seksjon

Kontaktpersoner regionalt nivåFrode Isaachsen, Region østBirgitte SkjørshammerWang,Region sørLiv Henly, Region nordøstBjørg Lindebø, Region sørvestØystein Hauge, Region vestSynnøve Sørland, Region nord

Bestilling avabonnement/adresseendring:forværelset i KOA/KSFtelefaks 22 24 55 90telefon 22 24 55 31/01

Redaksjonen avsluttet27. februar 2008

Manusfrist nr. 2/200827.mai

Utgivelsesplan 2008Uke 10, 25, 41, 50

Opplag: 4500

Nr 1/2008, 18. årgang

Av seniorrådgiver Gerhard Ploeg, Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

For snart to år siden ble det opprettet et rådgivningspanel som bestårav fem eksperter på programvirksomhet som ikke er tilknyttetkriminalomsorgen. Panelet har tatt imot en del søknader som er blittvurdert etter de åtte kriterier som skal oppfylles for å bli akkreditert.Det gis råd til KSF, som tar den endelige beslutningen.”Aktuelt for kriminalomsorgen”har ved flere tidligere anledningerskrevet om ordningen med akkreditering av programvirksomheten.Hele ordningen finnes på sidene til www.kriminalomsorgen.no.

MotivatorNoen programmer endte med å bli foreløpig akkreditert,men i møtet ioktober i fjor skjedde det for første gang at det ble tilrådet full akkredite-ring, noe som KSF tiltrådte.Det var ekstra hyggelig at det var et programsom er laget av ansatte i norsk kriminalomsorg. ”Motivator”er et programsom først og fremst skal brukes som oppfølging av deltakelse i andreprogrammer.Det dreier seg om å vedlikeholde motivasjonen som har

oppstått. Programmet er utviklet på Ila fengsel, forvarings- og sikrings-anstalt av Baar Bias Damman,Roar Thronæs og Kjetil Nygård.

Bakgrunnen for programmet er at man opplevde at innsatte fikk en glødog en lyst til å jobbemed seg selv etter deltakelse i andre programmeruten at denne gløden ble ivaretatt på avdelingene.De prøvde despesifikke oppfølgingsprogrammene som er utviklet for Ny start og RIF,men fant ut at disse ikke passet for målgruppen.Konkusjonen var at tingikke var knyttet sammen, slik at det måtte lages noe nytt.

”Motivator”er et gruppeprogram.Men det er ikke alle som passer til ådelta i grupper. Ila har derfor planer om å utarbeide en ny variant avprogrammet som skal fungere som en- til- en -samtaler.

Et av målene for programmet er at de innsatte skal lære noe om hvordanendring fungerer, for eksempel gjennom at den innsatte selv velger etendringsområde som er viktig for ham.Det kan være noe så enkelt som åslutte med å røyke.Tanken bak er at å lykkes med dette kan gi motivasjontil å starte med større og viktigere endringsoppgaver.°

Første program med full akkreditering er norsk

Vestoppland fengselGjøvik fengsel og Vestre Slidre fengsel er historie. Disse to fengsleneutgjør nå lukket og åpen avdeling påVestoppland fengsel. Fengselslederer Hans Otto Grøndahl, tidligere leder av Gjøvik fengsel.

Hensikten med fusjonen var å sikre drift i lys av dagens utfordringer forkapasitet, kvalitet og ressursbruk.Vestoppland fengsel har fått to nyeårsverk, i tillegg er en stilling omdisponert til nye oppgaver. Fengselet harogså fått midler til blant annet å styrke transportkapasiteten til fremstil-linger og overføringer mellom de to avdelingene.Sysselsettingstilbudet videreutvikles og utvides ved at det etableresundervisningstilbud i Vestre Slidre avdeling som harmoniserer medtilbudet i Gjøvik avdeling.Undervisning og arbeidsdrift knyttes sterkeresammen og samarbeidet med NAV i Valdres og Gjøvik videreutvikles. Itillegg kan programvirksomheten utvides og sikkerheten styrkes. °

Barn under 18 år sombegår alvorlig kriminalitetSom et samarbeid mellom ICPA (International Corrections andPrisons Association) og kriminalomsorgen planlegges en interna-sjonal konferanse om dette temaet i Oslo 5. og 6. juni 2008. Nærmereinformasjon vil bli gitt på Internett og Intranett.

Inviterte foredragsholdere fra en rekke land vil gi verdifulle innspill tildet utredningsarbeid som er i gang i det offentlige utvalget ledet avLiv Synnøve Taraldsrud. Det vil også gi praktiske innspill til den tilrette-leggingen som vi allerede er i gang med som oppfølging av stortings-meldingen om unge lovbrytere. °

Årets tema: StortingsmeldingenFaget i fokus arrangeres i år for tiende gang.Sted: KRUS.Tid: 11. - 12. juni 2008.Invitasjon med program vil bli sent ut i løpet av mai.

Faget i fokus X

Documents

kriminalomsorAgktueeltnfor - CustomPublishkriminalomsorgen.custompublish.com/.../AKTUELT+1-2008.pdf · kriminalomsorAgktueeltnfor NR.1 2008 FagdagOslofengsel °NyeIlseng°ValperpåBruvoll