Kula Kula 2010 #1

Kula KulaAntropologisk tidsskrift, april 2010

Fire i feltAntropologisk !lmReisebrev fra VanuatuPortrettintervju med Ståle Knudsen

2 Kula Kula april 2010

Redaksjonelt

Snøen har smeltet, solen har tittet innom, det er vår og endelig sitter du med en rykende fersk fjerde utgave av Kula Kula i hendene. Med tre nye medlemmer har redaksjonen jobbet for å gi deg en utgave spekket med aktuelle saker fra antropologiens verden. I dette nummeret har vi satt hovedfokus på formidling av antropologisk kunnskap, og har derfor drukket kaffe med Rolf Scott og Frode Storaas !"# $%&''()# !*# &%)+!,!-!".$'# /-*0# 1.# 2&+# !"$3# 43))# ()# 5.6+&"# 4+&# "7($)($'+.5(%)#Maria Sørlie Berntsen, der hun forteller oss om et fotoprosjekt i Bangladesh.

I denne utgavens portrett får du i møte med Ståle Knudsen vite hvordan man ender opp som antropolog når man egentlig skulle bli geograf, og hva Knudsen ville svart hvis Harald Eia hadde ringt og spurt om et intervju til NRKprogrammet ”Hjernevask”.1.# 2&+# 43))# +(.$(5+(8# 4+&# &%)+!,!-!"(+# !"# $)96(%)(+# .# :).--(2&8()# $!*# 4!+)(--er oss hvordan det er å reise på feltarbeid som del av en forskningsgruppe, og vi har tatt en nærmere titt på hva antropologistudentene i Oslo holder på med.

Så, ta deg en pause i eksamenslesingen, drikk en kopp kaffe og kos deg med et spennende nytt Kula Kula!

Redaksjonen

Bak fra venstre: Karstein W. Noremark, Solvor Sleveland, Martin Ølander Foran fra venstre: Camilla Aa. Jensen, Eilin H. Torgersen, Tove Lise Inderberg

Forsidefoto: Maria S. Berntsen

3Kula Kula april 2010

Det nye faget SANT 280 har nettopp sett dagens lys. Sosialantropologistudenter i Bergen har lenge etterspurt informasjon om hva de ansatte på instituttet egentlig holder på med, samtidig som det også har vært interesse fra instituttets side om å formidle ansattes forskning. Det som har manglet er rett og slett et forum for å gjøre dette.

Endring av strukturen på bachelorgrad har åpnet opp for nye muligheter, og resultatet har blitt det nye faget SANT 280, et engelskspråklig 5poengstilbud med den svulstige tittelen Den antropologiske forskingsfront: nyere teori og metode.

Dette faget er ikke som andre fag. Det er intensivt og tilbys i utgangspunktet kun når det er tid og interesse blant de vitenskapelig

ansatte på instituttet. SANT 280 kan dermed ende opp med å bli et nedprioritert ”tilleggsfag” i en ellers travel studiehverdag.

Instituttleder Edvard Hviding og undervisningsleder Ståle Knudsen er ikke bekymret for dette, og pe'(+# ,3# &)# ;('$.5.-.)()(%# .# 4&"()# 8.-#tiltrekke seg en bredere samling av studenter enn de som normalt gjennomfører en bachelorgrad – blant annet mange utvekslingsstudenter. Ifølge Hviding er dette et fag som er ”kjekt for alle”; ansatte får muligheten til å undervise i tema som de virkelig brenner for, og studentene får en unik innsikt i en forskningsprosess som ofte ligger implisitt i de øvrige fagene, men som sjelden aktualiseres.Foreleser dette semesteret var Tone Bringa, som underviste

om Islam and Muslim Societies in Southeastern Europe. Med over 20 års erfaring fra å jobbe med muslimske minoriteter i BosniaHerzegovina hadde Bringa mye å informere om innen dette feltet.

Det ser foreløpig ut til at det blir undervisning i faget også i de to påfølgende semestrene. Neste gang vil faget bli ledet av stipendiat Tord Austdal som kommer til å forelese om sosiale bevegelser.

Tekst: Karstein W. Noremark

Sant 280 Kjekt for alle

Betwixt & BetweenBetwixt & Between er sosialantropologistudentenes årlige artikkelsamling. Boken blir utgitt en gang i året og har redaksjon ved UiO. Innholdet er derimot skrevet av høyeregradsstudenter fra alle landets institutter, inkludert Bergen. Samlingen gir et unikt innblikk i hvilke problemstillinger som kan oppstå under et feltarbeid, og hva slags temaer dagens masterstudenter er opptatt av. Skal du i fremtiden på feltarbeid kan den derfor være ekstra nyttig.

<# 3+()$# # 9)"&8(# # /%%(+# # *&%# (*,.+.# $!*# $)+(''(+# $("# !8(+# ()# 8.6)# $,(')(+# &8# -!'&-.)()(+#og temaer, fra Liverpoolsupportere og peruviansk dans i Spania til symbolsk betydning av ris, og hjemløse i San Francisco, bare for å nevne et lite utvalg. Det har i år også blitt -&")# 8(6# (%# /-*# -&"()# &8# /-*$)96(%)(+# .# =(%.%# ;>')%.%"(-(.+# ,3# 6(%# !''9,(+)(# 1($)5+(66(%0

2010utgaven av Betwixt and Between vil trykkes ved slutten av vårsemesteret, og være i salg fra høsten. For informasjon om salg, kontakt redaksjonen på [email protected]


Formidling

!"#"$% &'#$("% )*+"#% (,#-"#("% #,-.(% /0%+,$""#%1%234%1%5%0#6%7%.89%"#%)*+"-"%blant de mest utleide i arkivet til Nordisk Antropologisk Filmforening :;4<4=6

1.# *?)(+# 2&%# ,3# &+5(.6$,-&$$(%@#Frode Storaas, på Bergen Museum. 1.# (+# 5-.))# .%8.)(+)# .%%#,3#'!%)!+()#hans; et middels stort rom inneholdende en god del gjenstander !"# (%6&# ;(+(# 5?'(+0# 1.# 2&+# )&))#*(6#5!--(+@#:)!+&&$#/'$(+#'&44(@#!"#når Rolf Scott ankommer blir det en real hyggestund. Her sitter vi med to svært engasjerte menn, det forstår vi tidlig. Storaas og Scott møttes første gang i begynnelsen av Scott sitt hovedfag, under et veiledningsmøte hvor Storaas var 8(.-(6(+0#A(+($#4?+$)(#/-*#$&**(%#var Magic at Work som ble spilt inn for over ti år siden. Både vennskap !"# &%)&--# /-*(+# 6(# 2&+# ,+!69$(+)#har vokst siden den gang og de har $&*&+5(.6()#8(6#;(+(#&%-(6%.%"(+0#

Film i stedet for gjenstanderEn kunne tro at det å være ansatt ved et museum skulle innebære noe slik som å samle inn gjenstander av historisk og kulturell art og

stille disse ut. I dag er det derimot ikke vanlig å dra rundt og samle inn gjenstander for utstilling. Frode :)!+&&$#6+&+#2(--(+#+9%6)#*(6#/-*kameraet og dokumenterer materiell og annen kultur. Antropologi er et visuelt fag og forenes således godt med jobben på museet.

B# :C!))# $)&+)()# *(6# /-*# 4!+6.# 2&%#har lyst til å fortelle historier, formidle, og det er det jeg ser på som min jobb her på museet; jeg vil for*.6-(#!"#7("#5+9'(+#/-*#).-#3#4!+)(--(#historier som går på møtet med folk i deres hverdag og fest. Hvordan folk lever.

Fra skolefjernsyn til YouTube:)!+&&$# 5-(# .%)+!69$(+)# ).-# /-*produksjon gjennom å være med på å lage et NRK program fra Sudan i serien Slik lever de der som ble sendt på 70tallet. Nå jobber han blant annet med å lage en tvkanal på YouTube, en nettside hvor antropolo".$'(#/-*(+#'&%#,+($(%)(+($#!"#$(($#"+&).$0#D(+#6&"$#6&)!#/%%($#.''(#()#slikt tilbud.

Akkurat som BBC har sin kanal på YouTube, så kan vi ha vår kanal på

YouTube.

I motsetning til historier vi får gjennom nyheter i media ønsker Storaas å formidle hvordan folk lever, ikke hvordan de dør. Han ønsker å formidle alternative historier til de media gir oss, av den grunn at nyheter som oftest omhandler unntakstilstander, det er situasjoner som er eksepsjonelle. Storaas’ fokus ligger i det hverdagslige, i mer eller mindre normalsituasjoner.

B#=("#(+#!,,)&))#&8#3#4!+*.6-(#*?)(+0#Møter med folk som bor rundt om i verden, som er forskjellige på veldig mange måter, materielt sett, men 28!+# 8.# !"$3# /%%(+# -.'2()$,9%')#mellom oss, det fellesmenneskelige.

Han er opptatt av at de inntrykkene en sitter igjen med etter å ha sett nyhetene, som ofte også blir det generelle inntrykket en har av et land, en plass eller et folk, kan være misvisende i forhold til hvordan situasjonen er til vanlig. Afrika er ikke bare nød og elendighet, og det er ikke selvmordsbombere over

De virtuelle møtene

Foto: Maria S. Berntsen


Formidling

alt i Midt Østen.

Målet mitt er å gjøre tilgjengelig alternative fortellinger om hvordan hverdagslivet er rundt omkring i verden. Slik at når nyhetene fokuserer på Haiti, så kan du gå inn på vårt nettsted og se dokumentasjon fra hverdagslivet før jordskjelvet.

Fjernsynsfag Scott tok hovedfag i fjernsynsfag ved Universitetet i Bergen og jobbet ,+!4($7!%(-)#*(6#6!'9*(%)&+/-*#.#ett og et halvt år. Hans første antro,!-!".$'(# /-*#Chea’s Great Kuarao laget han i samarbeid med Edvard Hviding i 1996. Han var, og er 4+(*6(-($@# $8E+)# .%)(+($$(+)# .# /-*0#1(6# 3# -&"(# &%)+!,!-!".$'(# /-*(+@#ved å analysere og bearbeide materialet kan en lære utrolig mye. Scott $&**(%-."%(+# /-*,+!69$(+.%"#med feltarbeid; kjedelig til tider, spennende, monotont, opplysende, lærerikt og vanskelig alt på en gang.

– Det er virkelig et kompakt feltar5(.6#&-)$3@#6()#3#-&"(#/-*#!"#$,($.(-)#hvis du er med en antropolog som har arbeidet lenge på et sted. Da kommer du rett på innsiden av alt og du er midt i smørøyet. Og så har ting en tendens til å skje foran kameraet. Etterpå, når du redigerer, er det som et lite feltarbeid i seg selv, for du blir veldig godt kjent med kontekster, personene, med stedet og med folket gjennom å redigere (%# $-.'#/-*0#A()# (+#%($)(%# $3%%#&)#når du ser de så får du lyst til å gi dem en klem, for du blir så utrolig godt kjent med dem.

F%# 4!+6(-# *(6# /-*# .# 4!+2!-6# ).-#tekst er at førstnevnte er mye mer &$$!$.&).8)0#F%#/-*#'&%#$())(#.#"&%"#mange tanker og assosiasjoner som er utenfor historien. Således åpner /-*# !,,# 4!+# *&%"(# !"# 8&+.&5-(#tolkninger og inntrykk. I tillegg har /-*#*>(#$)?++(#%(6$-&"$4(-)#(%%#(%#artikkel. Mens en artikkel ofte har et relativt lite antall lesere, kan man %3#)9$(%8.$#*(6#/-*0#A($$9)(%#43+#;(+(#/-*(+#()#$-&"$#("()#-.8#!"#$,+($#til mange gjennom kopiering.

Ingen publiseringspoengDet er et par ting det er greit å være klar over før man velger å -&"(#&%)+!,!-!".$'#/-*@#$E+-."#!*#man ønsker anerkjennelse på arbeidsplassen. Man får nemlig ingen ,95-.$(+.%"$,!(%"# 4!+# 3# -&"(# /-*0#Disse får man kun ved å publisere artikler og bøker. Etter hvert er det imidlertid mange ved institutt for sosialantropologi i Bergen som har 8E+)# *(6# ,3# 3# -&"(# /-*@# *(%# 43#2&+#$3#*&%"(#/-*(+#,3#*(+.))-.$)(%#som Storaas og Scott. At man ikke får noen anerkjennelse for det er frustrerende, forteller Storaas.

Noen hevder at visuell antropologi ikke passer inn som fag i akademia. F)%!"+&/#5(">%)(# $!*#()#6($'+.,tivt fag på museet, forteller Storaas. Man fokuserte på det konkrete og brukte gjenstander og tablåer for å formidle hvordan folk levde. Innenfor akademia utviklet faget seg til å bli mer og mer abstraherende, teoretiserende og generaliserende. Det er mye tankevirksomhet som ligger bak produksjonen av en &%)+!,!-!".$'#/-*@#*(%#536(#,95-.'9*# !"# /-*$'&,(+(# *3# $)&6."#forholde seg til det konkrete audio

visuelle og analysen er ikke alltid like tydelig, forklarer Storaas.

Making Rain har du sett den? Den har slått veldig godt an i antropologiske miljøer. Det er blant annet, tror jeg, fordi den tar opp temaer som treffer og passer inn i temaer for antropologisk undervisning; kjønn, lokal politikk, forholdet mellom tradisjon og det moderne… Den er laget mer som en artikkel i den forstand at den viser en del ab$)+&'$7!%$%.83(+#!"#+(;('$7!%0#G(%#på mange måter har jeg mer sans for Our Courtyard, den kinesiske /-*(%#*.%0#A(%#(+#.''(#&%)+!,!-!gene så fornøyd med fordi de ikke synes den er eksplisitt analytisk.

Å erstatte den tradisjonelle vitenskapelige artikkelen er imidlertid langt fra noe mål, påpeker Storaas. A()#(+#5("+(%$%.%"(+#*(6#/-*#$!*#språk, akkurat som det er begrensinger med annen tekst. Så det er ikke enten eller, det handler heller om å utfylle hverandre. Men den komparative analysen kan man "7?+(# *(6# /-*# !"$30# A(# 4?+$)(#/-*(%(# :)!+&&$# !"# :C!))# 7!55()#sammen med i 1999, Magic at Work og The Cactus League, gjør nettopp

Du blir veldig bevisst tilstede gjennom linsa… Det er deltakende observasjon opp i mente!

Frode Storaas

Om du vil bli professor, da er det dumt å kaste !"#$%$&'(%)*%*%+(,-%.+/0%

Frode Storaas

“

“

Foto: Frode Storaas


Formidling

det. De handler om troen på magi 5-&%)# /$'(+(# .# H!+6$7?(%# !"# 5&$(ballspillere i USA, og har altså turnert rundt på museer i USA i åtte år. Stadig får Storaas og Scott .%8.)&$7!%(+#).-#3#6(-)&#*(6#/-*(%(#$.%(#,3#/-*4($).8&-(+#8(+6(%#+9%6)0#

Publikum og undervisningI likhet med antropologien som fag6.$.,-.%#2&+#&%)+!,!-!".$'#/-*#$)!+#spennvidde i forhold til forskningsfokus. Når det gjelder publikum er det imidlertid noen forskjeller som både Storaas og Scott ønsker å utnytte formålsrettet. I motsetning ).-# )('$)# ".+#/-*# 4!+# ('$(*,(-#*9lighet til å gjøre egne observasjoner, og utgangspunktet for antropologi er nettopp det visuelle. Det er observasjon. Deltakende observasjon. Og man skal lære å pakke ut meningen. Scott har tidligere brukt &%)+!,!-!".$'# /-*# .# 9%6(+8.$%.%"#av masterstudenter før de skal ut på sitt første feltarbeid.

B# A()# /%%($# 7!# 8(-6."#*&%"(# !'(.#/-*(+# .# HIJIB&+'.8()@# $!*# *&%#kan få i gang gode antropologiske diskusjoner rundt. Det kan kanskje gjøre at man er litt mer forberedt når man drar ut på feltarbeid. Feltarbeid kan være veldig kjedelig til

tider, det kan være monotont. Så kanskje nettopp der du ikke ser noe der det er monotont begynner det plutselig å åpne seg opp noe, og så ser du andre dimensjoner.

På videregående skole har man også antropologi som fag. Scott holder med på et konkret, framtidig prosjekt hvor tanken er å lage nettbasert &%)+!,!-!".$'# /-*# 28!+# $&**(#/-**&)(+.&-(# (+# +())()# *!)# 536(#ungdomsskolen, videregående skole og universitetet. Dette er en måte å knytte forskning direkte til grunnskolen. Han ser for seg at i til-(""#).-#/-*(%(#$3#$'&-#6()#8E+(#)('ster som informerer lærere om hva /-*(%(#2&%6-(+#!*#!"#28!+6&%#6(#kan jobbe med dem.

B# F%# &%)+!,!-!".$'# /-*# 5(2?8(+#ikke kun å brukes i samfunnsfag. Du kan vise den i engelskundervisning eller spanskundervisning, og de kan skrive et essay om den. Da kombinerer du jo for eksempel kulturforståelse med språkundervisning.

Nordic Anthropological Film Association NAFA har sete i Bergen og er i utgangspunktet nordisk, men strek

ker seg over hele verden. Dette er hovednettverket innenfor visuell antropologi, og det ble startet på KLB)&--()0# F%# &8# /-*4!+(%.%"(%$#viktigste oppgaver har siden da vært å bygge opp et arkiv for antro,!-!".$'(#/-*(+0# <#6&"#(+#6()#!8(+#300 titler i arkivet. Det arrangeres !"$3#(%#3+-."#/-*4($).8&-#!"#'!%4(+&%$(#28!+#()%!"+&/$'(#/-*(+#8.$($#og diskuteres. Storaas forteller om NAFAs begynnelse.

Henning Siverts her på huset var med og startet NAFA. Han var den $!*#5(">%)(#3#8.$(#/-*#).-#$)96(%tene på antropologi fra 16mm ruller. NAFA er en viktig base internasjonalt for visuell antropologi. M7(%%!*# /-*4($).8&-(%(# !"# '!%feransene de arrangerer og Newsletteret, leder de an i veldig gode diskusjoner som ikke minst har gått mellom antropologi og dokumen)&+/-*0#

En egen sjangerPå mange måter kan en antropolo".$'# /-*# 8.+'(# "&%$'(# -.'# (%# 6!'9*(%)&+/-*0#N8&# (+#6()# ("(%)-."#$!*# $'.--(+# 6(# )!# +(%)# /-*&).$'O#I følge Storaas er det ingen klare skiller. Allikevel er det mange faktorer som spiller inn i produksjonen &8#(%#6!'9*(%)&+/-*#$!*#.''(#(+#).-#$)(6(#.#(%#&%)+!,!-!".$'#/-*@#!"#omvendt.

B# =("# )+!+#6()# "3+#,3#*3)(%#/-*(%#er laget på. I fjernsynsdokumentar, der er det gjerne et større team og derfor har de ikke økonomi til å være lenge et sted, så de prøver å forberede opptak gjennom et manus, sånn at når de drar et sted vet 6(#28&#6(#$'&-#/-*(0#A(#,-&%-(""(+#!"#P$)&"(+P#/-*.%"&0#A(# -?4)(+#'&meraet for å få noe som skal inn i den planen de allerede har. :C!))#-(""(+#).-#&)#6!'9*(%)&+/-*(+#$!*# (+#*(%)# $!*# ,+!"+&*# ,3# Q1#ofte blir laget med tanke på underholdningsverdi og at dramaturgien

Foto: Eilin H. Torgersen


Formidlingofte da vil styres ut ifra dette målet. H3+# 2&%# /-*(+# "3+# 2&%# .%%# 4!+# &)#det skal ligge en slags ærlighet i at det som skjer, det skjer. Han legger også vekt på at når et dokumen)&+/-*B)(&*# +(.$(+# 9)# 4!+# 3# /-*(@#reiser de ofte til steder med enormt mye antropologisk informasjon, men at denne informasjonen blir !8(+$())# 4!+6.# /-*$'&,(+%(# (+# 9)(#etter å fange det som er oppsiktsvekkende.

Det gjør at når jeg skal redige+(# $-.'(# /-*(+@# !"# 6(# $'&-# 5+9'($#$!*# &%)+!,!-!".$'(# /-*(+@# (+#det nesten irriterende fordi alt 5.-6(*&)(+.&-(# 8&+# /-*()# *(6#tanke på det spektakulære.

Foto: Karl G. Heider, University of South Carolina

Regissørens maktH3+#(%#&%)+!,!-!".$'#/-*#-&"($#(+#det vanlig å ha veldig løse ideer om 28!+6&%# /-*(%# $'&-# 5-.0# J.-*(%(#blir således til ettersom hendelser forløper seg. Antropologen eller /-*$'&,(+(%# +(.$(+# &8# "3+6(# *(6#videokameraet i sekken uten et manus. Selv om man kan ha og kan 9)8.'-(#'!%'+()(#)&%'(+#!*#/-*(%$#4!+*# 4?+# /-*.%"(%# !"# 9%6(+8(.$#som man forsøker å følge opp, er det først i redigeringsprosessen at en bestemmer seg for hvordan historien skal fortelles. En slik måte

3# /-*(# ,3# 2&%6-(+# !*# &)# /-*$'&peren gir noe av makten fra seg. I følge Storaas unngår mange antro,!-!".$'(#/-*$'&,(+(#.%)(+879(+#&8#samme grunn. Igjen bruker han et ('$(*,(-#4+&#/-*(%#Our Courtyard, 6(+#2!8(6,(+$!%(%#4&').$'#/''#8(-6."#*>(#&8#+(".(%#.#/-*(%R#

Kameraet går opp, og han hadde kanskje noe å si. Av og til hadde han det, og av og til hadde han ikke, men når kameraet var der kunne han plutselig begynne å fortelle oss en historie.

<#6!'9*(%)&+/-*(+#(+#6()#!4)(#-&")#til ekstra lydspor med både musikk og kommentarer. For mange antro,!-!".$'(#/-*$'&,(+(#(+#6()#8.')."#å kun beholde det originale lydsporet for å kunne presentere det autentiske lydbildet av virkeligheten.

#B#<#&--(#*.%(#/-*,+!$7(')(+#4!+$?'(+#jeg å være bevisst på at du som ser /-*(%#43+#(%#!,,-(8(-$(#&8#3#8E+(#til stede i situasjonen, at du er med på mine møter med folk og deler mine erfaringer. Our Courtyard er /-*()# 8(-6."# 5(8.$$)# ,3# (%# $3%%#måte, at du er til stede i situasjonen. 1(6#3#9%%"3#3#2!,,(#*(--!*#9-.'(#kameravinkliner, frem og tilbake, blir seerne klart posisjonert. Det (+# ;(+(# $-.'(# /-*&).$'(# 8&-"# $!*#&%)+!,!-!".$'(# /-*$'&,(+(# ,+?8(+#å være bevisst på. Målet er å formidle et virkelighetsnært, realistisk og autentisk møte med mennesker, selv om utsnittet i tid og rom er valgt av personene bak kameraet.

Visuell antropologi i BergenUniversitetet i Tromsø er det eneste stedet i Norge hvor det tilbys et eget masterstudie i visuell antro,!-!".0#G(%# 6()# (+# ;(+(# $!*# $,?+#om mulighetene for å studere visuell antropologi i Bergen, forteller Storaas.

B# 1.# (+# *&+'(+)(# .%%(%4!+# 8.$9(--#antropologi. Altså, alle tror at vi 2&+#9%6(+8.$%.%"0#=("#43+#*&%"(#4!respørsler fra studenter, særlig fra utlandet som lurer på om ikke de kan bli studenter hos oss.

Scott har også fått slike henvendelser, og mener at det å gi studenter innsikt i det visuelle er veldig viktig for å få kunnskap om hvordan en '&%#5+9'(#!"#-&"(#/-*0#A()#)+(%"(+#ikke å være et eget masterprogram, slik som i Tromsø. Det er jo ikke $3%%#&)#&--(#?%$'(+#3#5-.#/-*$'&,(+(@#(--(+#/-*&%&->).'(+(#,3,('(+#:C!))0#Det går for eksempel an å ha kurs i 28&#/-*#(+@#28!+6&%#5+9'(#/-*#,3#4(-)&+5(.6# !"# 28!+6&%# 5+9'(# /-*#i presentasjoner. I forhold til det praktiske er det veldig små grep som skal til for å gå fra å være amatør til å bli brukbar, mener Scott.

Fra mitt syn så føler jeg nesten det er tåpelig at man ikke har kurs i /-*'9%%$'&,0#A()#5-.+#%($)(%#$!*#å stikke hodet i sanden og ikke se virkeligheten der ute. Du kan dra til den fjerneste avkroken også /%%(+#69# .%)(+%())0#J!-'# $(+#/-*(+#og forholder seg til en global medieverden uansett hvor man er nå. Det går nesten ikke an å komme unna – muligens en liten avkrok i Papua Ny Guinea eller noe sånt. Muligens. Men jeg er ikke sikker på det heller.

Har Storaas og Scott et ønske om å få et fag som visuell antropologi i Bergen også, lurer vi på. Storaas er kjapp med å returnere spørsmålet. S9%%(# 8.# ?%$'(# !$$# 6()O# =&@# 6()#kunne vi. Dere får etterlyse det, oppfordrer Storaas. Men kunne Storaas og Scott tenke seg å engas7(+(#$("#4!+#3#43#6()#).-O#=&@#(+#$8&+()0#Hvis forespørselen kommer. Hvis interessen er der.

Tekst: T&*.--&#I&0#=(%$(%Eilin H. Torgersen

Tove Lise Inderberg


Majoritetenes verden;Om fotogra! og representasjonspolitikk>?8%"#%."%&'#$("%@1*."-"%$A+%BA++"#%(1*%$C-"%."#$A+%D"9%$1"#%E8-9*8."$FG%H"-B%A?"#%."(%"(%'C"@*1BB6

I vår visuelle tidsalder bombarderes 8.#28(+#(%($)(#6&"#&8#4!)!"+&/(+#4+&#&--(#'&%)(+0#J+&#:?+BI$.&#(+#6(#;($)(#bildene som når frem til oss knyttet til naturkatastrofer og nød, og Bangladesh er kanskje et av de landene som har det mest etablerte bildet $!*# 4&))."#'&)&$)+!4(-&%6# .#1($)(%0#F)#$-.')#5.-6(#(+#'7(%)#4!+#6(#;($)(#&8#oss, på tross av at bare et lite mindretall har besøkt landet selv. Hvor ofte stopper vi opp og spør oss selv om det kontekstuelle rundt disse bildene, og hvilke konsekvenser det kan ha for menneskene det faktisk gjelder? Hvem sto bak kameraet, hva var grunnen til at bildet ble )&))@#!"#28&#/%%($#("(%)-."#9)(%4!+#4!)!"+&/()$#+&**(+O

En dansk kvinne som jobber for NGOen Swallow fortalte meg en interessant historie. I 2001 ble to danske veiingeniører kidnappet fra Chittagong Hilltracts. Området har en lang og kompleks historie, men kort fortalt har urbefolkningsgrupper i regionen blitt kraftig undertrykket av staten, og mange .6(%)./$(+(+# $("# .''(# *(6# -&%6()#Bangladesh. Kidnappingen var en

reaksjon på deres protest mot byggingen av en vei de ikke ønsket, som skulle forbinde Hilltractsregionen til resten av landet.

Det interessante som kom ut av 6())(#8&+#+(&'$7!%(%(#).-#;(+(#&8#6(#som fulgte episoden i Dansk media; enkelte uttrykte glede og stor forundring til bildene som rullet !8(+#Q1B$'7(+*(%0#U1.#&%)(#.''(#&)#Bangladesh er slikt et utrolig vakkert land!”

Med mediedekningen av kidnappingene fulgte bilder fra det vakre området, som var en krass kontrast ).-#5.-6(%(#6(#8&%-."8.$#/''#$(+8(+)#fra Bangladesh. Det måtte altså en ekstraordinær nyhet til for at det ordinære skulle komme til uttrykk. A(#;($)(#5.-6(%(#8.# 43+# $(# 4+&# -&%6#i den såkalte ‘tredje verden’ er knyttet til en negativ nyhetsagenda eller er formidlet av bistandsorganisasjoner og deres behov for å skaffe ?'!%!*.$'(#$)?))($,.--(+(#.#1($)(%0#Selektiv bruk av visuelle representasjoner overskygger andre sider av det helhetlige bildet, også av de fat

)."(0#H3+#4!)!"+&/(+#5+9'($# .#'&*panjer knyttet til bistand har fokuset en tendens til å være rettet mot den utenlandske organisasjonen som den aktive aktøren. Lokale initiativ og den enkeltes handlingskraft kommer dermed ikke til uttrykk.

Selvsagt er det en del sannhet i bildet vi kjenner fra Bangladesh. Fra et økonomisk perspektiv er landet et &8#6(#4&))."$)(#.#1(+6(%@#!"#$'&-#8.#tro ekspertene er det i tillegg et av de mest utsatte for klimaendringer. Allikevel, dette er bare en del av en kompleks og sammensatt virkelighet, og mye går tapt i slike narrativer.

A()#8&+#6(%%(#*!).8&$7!%#$!*#/''#

Foto: Bijoy Tanzim Ahmed

Foto: Sowrav Das

Formidling


Shahiul Alam til å starte fotobyrået Drik i Dhaka i 1989. Han hadde sett seg lei på den negative portretteringen av Bangladesh i internasjonale medier, og at befolkningen ble redusert til representanter for den )+(67(#8(+6(%0#A(%#4!)!"+&/$'(#5(8egelsen var samtidig en reaksjon på at befolkningen i Bangladesh ikke selv hadde tilgang til det internasjonale bildemarkedet, og dermed ikke mulighet til å påvirke hvordan landet ble representert utad.

Initiativet er et av mange verden over som tar opp kampen mot forenklede stereotypier og søker å utfordre dominerende maktstrukturer i internasjonal media. Med tiden har medieprosjektet blitt utvidet til å inkludere også en fotoskole (Pathshala), en fotofestival (Chobi Mela) og en webportal (+8DA#1(CIA#*.6JA+) som søker å tilby fotografer fra hele det globale Sør en rettferdig tilgang på det globale bildemarkedet.

Betegnelsen Majoritetenes Verden er ment som en mer korrekt samlebetegnelse enn det arbitrære stempelet ‘den tredje verden’, og søker å anerkjenne denne delen av verden for det den jo faktisk er: majoritetenes verden.

Så hva er det som er i veien med de ovenfornevnte narrativene? Noe av det som ikke kommer til uttrykk er menneskers egen styrke, handlekraft og overlevelsesevne, kreativitet, solidaritet og kjærlighet mennesker i mellom, noe som også ble et aktuelt tema i etterkant av jordskjelvet på Haiti og debatten som fulgte i media. Bangladesh ligger ikke konstant under vann slik man nærmest skulle tro i følge mediebildet. Og vann er, som Shahidul selv påpeker, ikke bare en årsak til ;!*#!"#%&)9+'&)&$)+!4(+@#*(%#!"$3#en kilde til liv, og en helt essensiell del av jordbruket og menneskenes tilpasning.

Bangladesh er som nevnt også et utrolig vakkert land, med en unik kulturell arv, nydelig natur, en stolt befolkning og varme vennlige men%($'(+0# A($$9)(%# /%%($# .''(# 5&+(#fattige, men også en middelklasse av betydelig størrelse, så vel som enorm rikdom.

Kunstnere, forfattere og intellektuelle er også en del av bildet i Dhaka som en hvilken som helst annen kosmopolitisk by.Mange av fotografene i Dhaka har dedikert seg til å skape en ny )>,(#%&++&).8(+#6(+#6()#!"$3#/%%($#

rom for å formidle slike aspekter av virkeligheten. Desverre er mer positive og nyanserte portretteringer ikke bestandig like populære .#1($)(%0#

For en tid tilbake portretterte Shahidul den lite kjente Pakistanske samaritanen Abdul Sattar Edhi, som har skapt et utstrakt nettverk av sosiale tjenester på kryss og tvers av Pakistan og utover landets grenser siden 1951. Han har bygget barnehjem, skoler, sykehus og ambulansetjenester så vel som hjem for eldre, mentalt syke og krisesenter for kvinner, alt sammen uten å ta i mot økonomisk støtte utenfra. Hvorfor vet så mange om Mor Theresa og .''(#!*#F62.O#:,?+#:2&2.69-0# B# =!@#fordi historiene vi hører fra Paki$)&%#.#1($)-."#*(6.&#8&%-."8.$#2&%dler om terrorisme. Edhis arbeid samsvarer ikke med den etablerte fremstillingen av islamisme; den som skaper overskrifter som selger.

Det aller viktigste poenget her, som jeg håper du sitter igjen med, er at 4!)!"+&/$'(# +(,+($(%)&$7!%(+# 5($tandig må sees i sammenheng med maktstrukturer og dominans. Slik Strauss (2003:74) sier det:

I den visuelle tidsalderen vi lever i er det helt nødvendig at vi lærer oss å være like kritiske ovenfor 4!)!"+&/$'(#5.-6(+# $!*#8.# (+# ).-# (%#hvilken som helst tekst, ikke minst 4!+6.#6(%#4!)!"+&/$'(#.%69$)+.(%#(+#så uløselig knyttet til bistandsbransjen.

Tekst: Maria S. BerntsenKilder: Strauss, David Levi. (2003)

Between the Eyes: Essays on Photogra/FC%8-.%KA*1(1J$6%New York: Aper

ture.

12-%.#3$%45-3$&"6%/53$%always be: Who is using this photograph, and to what end?

“

Formidling

Foto: Maria S. Berntsen


Fagutvalget for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen inviterte L6% +8#$% (1*% &89B#1(1$B% .896% H"+8"(%denne gangen var ”Militær inter?"-$DA-% A9% -'.FD"*/$/#A@*"+8(1BBM6

Fagkritisk dag arrangeres en gang i året og opptrer som et forum for granskning av faget. Med utgangspunkt i dette hadde Fagutvalget for sosialantropologi denne gangen invitert Cato Berg, postdoktor ved institutt for sosialantropologi, til å holde et innlegg om uroligheter/hendelser på Salomonøyene. Berg sitt innlegg dreide seg om en del av et pågående forskningsprosjekt hvor han retter et kritisk blikk mot Australias intervensjon på Salomonøyene.

Gjennom organet Assistance Mission to Solomon Islands (RAMSI) søker Australia å bekjempe terroristnettverket og på denne måten gjen

opprette intern ro. Salomonøyene hadde blitt internasjonalt anerkjent som en feilet stat, og Berg stiller seg svært kritisk til hvordan forenklede bilder av virkeligheten slik kan bidra til å legitimere politisk intervensjon. Situasjoner kan lett mistolkes og forverres av oppfatninger uten nødvendig forankring i virkeligheten, hevder Berg. Han viser til &+5(.6()# ).-# 6(%# ,!-.).$'(# /-!$!4(%#Francis Fukuyama som eksempel på dette. Fukuyama gjorde et åtte dagers feltarbeid og konkluderte deretter med at hovedproblemet for staten på Salomonøyene var at befolkningen fulgte et patrilineært slektskapssystem, og de hadde dermed ingen tillit til statsapparatet. Berg mener at det burde ringe &-&+*57(--(+# 4!+# 6(# &--(+# ;($)(# %3+#akademisk arbeid blir brukt som et verktøy for militær intervensjon.

Etter Bergs innlegg ble det åpnet for debatt hvor man blant annet tok opp spørsmål om etikk i forhold til sosialantropologer som blir rekruttert til militært formål. Leder for Fagutvalget, Ingvild Skodvin Prestegård, forklarer at fagutvalget ønsket å sette fokus på samtidens antropologi, og valget av tema falt da på antro

pologens rolle i krisesituasjoner. Skodvin Prestegård mener at det er viktig å få en debatt om hvordan antropologi kan brukes i praksis til å analysere situasjoner, for eksempel i militær sammenheng. Antropologens rolle er ikke nødvendigvis å fordømme eller legitimere handlinger, men å stille spørsmål, fordi målet er en forståelse for hvordan mennesker samhandler, hevder Skodvin Prestegård. I enkelte situasjoner er det imidlertid snakk om enorme politiske og økonomiske verdier, og ikke minst hvem som betaler for forskningen. Dette er det viktig å ta høyde for og få en debatt rundt.

Til tross for et samtidsviktig tema var det kun åtte sosialantropologispirer som møtte opp. At seminaret ble holdt i lokalene til Institutt for informasjons og medievitenskap førte til noe forvirring, men det dårlige oppmøtet skyldes nok først og fremst at utlysningen av seminaret skjedde kort tid før det fant sted. Skodvin Prestegård mener årsaken til den sene utlysingen var en noe kaotisk og problematisk planleggingsprosess. Fagutvalget har hatt problemer med rekruttering og består for tiden av kun tre personer. At de har fått gjennomført fagkritisk dag er derfor i seg selv prisverdig. Årets første fagkritiske dag ble derfor en relativt intim affære som alt i alt fungerte veldig bra.

Tekst: Martin Ølander

!"#$%&'&($)*"#+,%)

-,(&"."/'%,0,.,#&)1)2'3&$.&/#(('45&6%)&)5"#7)89:8;)<)8=:99)

&)(6>&/"%%,>>6')&);)6'"(?6:)

@"',)A6%#)B,.56%)&//.6##),>)>&.&'C%)&/'6%36/(?,/),#)

(D$".')/E5B?6.0(0%,F.6>"'&$$)$/G''6')'&.)'(4/">&6/)&)-".,>,/EG6/6)&)=99H:)*6')F.&%)5&($4(?,/)6''6%)&//.6##7)+4.#')"3)+,%+%&($&/#6%:

)I6.$,>>6/J

Antropologer og krisesituasjoner

Det er viktig å få en debatt om hvordan antropologi kan brukes i praksis.

“

Fagkritisk dag

Ingvild S. Prestegård


Kula Kula tar pulsen på antropologimiljøet i Oslo

Bergen er uten tvil en av de større universitetsbyene i Norge og det kan derfor ?N#"%*"((%0%9*"++"%1--1+"**A+%8(%?1%F8#%studievenner innen sosialantropologi @0."%1%O$*AP%H#A-.F"1+%A9%H#A+$'6%Q1%$"-.("% ."#&A#% (A% 8?% ?0#"% DA,#-8*1$("#%+".% -8((A9"(% A?"#% &D"**"(% &A#% 0% $"% F?8%$A+% $BD".."% /0% 2-1?"#$1("("(% 1% O$*A6

Et av de ledende foretakene innen studentnettverket for sosialantropologi ved UiO er Antropress. Antropress er et studentdrevet sosialantropologisk tidskrift som gir ut to nummer i semesteret. Foretaket er nylig gjenopprettet etter en lengre pause og den første papirutgaven stod klar i stativene rundt om på Blindern høsten 2008. Dagens redaksjon, med redaktørene Eivind Eggen og Ingvild Andersen, tiltrådte 2?$)(%# VLLW# ())(+# &)# ;(+(# &8# 6(%#tidligere redaksjonen gikk veien videre til masterstudier. Bladet holder et tematisk fokus som endres fra nummer til nummer. Dette, sam

men med faste spalteplasser som Oslos Uteliv som Felt og Fritt Fra Fantasien, utgjør et magasin som retter et faglig fokus mot samtidstema og videre formidler kommende sosialantropologers tanker om stu6(%)).-8E+(-$(%0# 1.# *?))(# F""(%#for en kopp kaffe og han kunne røpe at neste utgave av Antropress, som slippes denne måneden, retter et antropologisk blikk mot mat.

<# X$-!# /%%(+# *&%# !"$3# I$.&B%()tverket, en viktig aktør innen regionsfokusert sosialantropologi. Asianettverket er et forskningsbasert nettverk og ledes av en styringsgruppe som holder til ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved UiO. Med Asia som fokus ble dette nettverket opprettet i 1996 som et svar på en økende interesse både blant studenter og forskere for dette feltet. Asianettverket inviterer årlig til en gjesteforelesning for fremragende tenkere innen

samfunnsforskning, og i år hadde 6(#.%8.)(+)#=&*($#T0#:C!))#).-#3#2!-de et foredrag i forbindelse med sin nyeste bok: The Art of Not Being Governed: An Anarchist History of Upland Southeast Asia. Scott er Sterling Professor ved Yale University og står bak sentrale bøker innen samfunnsforskning, som for eksempel Seeing Like a State (1998). Stemningen i Auditorium 1 i Helga Engs Hus var spent da Kula Kula fant sin plass blant ivrige studenter for å overvære foredraget.

Asianettverket kan videre vise til andre spennende aktiviteter dette semesteret. Blant annet inviterer institutt for kultur og orientalske språk ved UiO til gjesteforelesningen Changing Landscape of Chinese Media med professor Zhou Xian ved Nanjing University. Fore-($%.%"(%# /%%(+# $)(6# 8(6# D0I0#Munchs Hus i seminar rom 14, den 21. april klokken 10.15 – 12.00. Nettverkets hjemmeside har en oversiktlig liste over kommende aktiviteter ved UiO, samt en oppdatering på nyhetsbildet i Asia.

Tekst/Foto: Martin Ølander

For mer informasjon om antropologiske aktiviteter i Oslo:Antropress:shttp://antropress.wordpress.comSosialantropologisk inst. UiO:http://www.sai.uio.no/Asianettverket:http://www.asianettverket.no

Oslo


Portrettet

Navn: Ståle KnudsenFødt: 27 august 1963Stilling: førsteamanuensis ved institutt for sosialantropologiSivilstatus: gift, tre barn


Portrettet

1.# *?)(+# 4?+$)(&*&%9(%$.$# :)3-(#Knudsen på hans kontor i 8. etasje en lett overskyet dag i april. Knudsen kommer rett fra forelesning i faget SANT 103: R8("#18*1("(P%+1*D'P%sted og økonomi, og har ordnet en luke i sin travle kalender for å slå av en prat med oss.

Først av alt: vi har hørt at du net

topp har blitt fast ansatt som

førsteamanuensis ved Univer

sitetet. Hva betyr dette for deg?

Knudsen smiler og retter forsiktig på oss. Tja, jeg har jo vært her siden 1996 og har vært innom ulike stillinger ved instituttet, så helt ny er jeg vel ikke. Samtidig har det å få en fast stilling så klart en personlig side ettersom det skaper trygghet i jobben og man kan tenke mer langsiktig om egen forskning. I tillegg føler man seg jo mer ansvarlig i forhold til instituttet og mer motivert til å jobbe for at instituttet skal fungere.

De siste årene har jeg også vært leder for undervisningsutvalget. Dette utvalget har man ikke hatt før og jeg syns det er en positiv utvikling. Før ble de samme spørsmålene diskutert om og om igjen, men etter undervisningsutvalget kom har det blitt mer oversikt og orden på instituttet.

Hvorfor ble du interessert i nettopp

antropologi?

Det var nok litt tilfeldig, innrøm*(+#2&%0#Y#=("#$'9--(#7!#("(%)-."#5-.#geograf med antropologi som støttefag…

Knudsen hadde et ønske om å integrere samfunnsvitenskapelig tenkning med det naturvitenskapelige, !"#8&+# .%%!*#536(#"(!"+&/#!"#5.ologi før han til slutt endte opp med å fokusere på antropologien. Han er glad for at han har en tverrfaglig bakgrunn, noe som han også har fått mye igjen for senere, blant annet i forbindelse med tverrfaglige forskningsprosjekter.

Forskningsarbeidet til Knudsen bærer også preg av at han har bakgrunn i ulike fagretninger. Han 2&+#"7(%%!*#;(+(#3+#&+5(.6()#*(6#problematikker knyttet til ressursforvaltning i den tyrkiske delen av Svartehavet, og har nylig gitt ut sin 4?+$)(#*!%!"+&/R#Fishers and Scientists in Modern Turkey The Management of natural Resources, Knowledge and Identity on the Eastern Black Sea SA8$(6 Denne boken kom ut tidlig i fjor vår, og materialet har han hentet fra en rekke feltarbeid i Tyrkia !8(+# ;(+(# 3+0# M+9%%$)&**(%# (+#hentet fra doktorgradsavhandlingen, men det er også materiale her

fra både hovedfagsoppgave og fra ;(+(# *.%6+(# 4(-)&+5(.6# ())(+# &8$luttet doktorgrad.

Hva handler boken din om?

Knudsen lener seg tilbake i kontorstolen. – Kan man svare kort på det? Han tenker seg om en liten stund før han gir oss et svar.

Prosjektet som står beskrevet i boken er et forsøk på å forstå ulike typer kunnskap som er involvert i /$'(#!"#/$'(+.4!+8&-)%.%"#.#Q>+'.&@#samtidig som jeg ser på hvordan ulike aktørers kunnskap gjøres relevant. Det har vært en lang prosess å utgi boken, og man må kutte ut mye informasjon og mange hjertebarn underveis. Det har blitt noen ekstra runder med teksten, men jeg er glad for at jeg valgte å bruke god tid på dette; det er et tøft stykke arbeid, men samtidig også veldig tilfredsstillende. 1.# $,?+# !*# 2&%# (+# "-&6# .# $7?*&)0#Knudsen har tross alt valgt et forskningsområde som involverer nærkontakt med havets skapninger, både på tallerken og i sjø og hav… Han ler og innrømmer at jo da, han er veldig glad i sjømat.

–Men det var ikke derfor jeg falt ned på akkurat dette forskningsfeltet.

Som !sken i vannetT-% @1A*A91U1-("#"$$"#(% +1*D'8-(#A/A*A9% +".% &A#BDN#*19F"(% &A#% HC#B18P% )$B"#"% A9% $D'+8(6%3(0*"% V-,.$"-% "#% +"#% 8**$1.19% "--% ."% W"$("P% +"-% &0#% F8-% (1.% (1*% 8--"(% "--% 8-(#A/A*A91"-G

Jeg skulle jo egentlig bli geograf med antropologi som støttefag…

“


Portrettet

B# N(2(@# 7&0# =("# 2&+# 7!# (%# 4&*.-.(0#Antropologien og familien kan vel sies å være de to grunnpilarene i livet mitt. Ellers blir det litt vanskelig 3# $%&''(#!*#2!55>(+#9)(%!*0# =("#har jo for eksempel overtatt et familiehus, som er både en velsignelse og en forbannelse – det blir mye vedlikehold og hagestell.

I tillegg forteller han at han er en ivrig syklist. Men nå for tiden blir det stort sett bare tid til å sykle mellom hjemmet og jobben, legger han til.

Knudsen er en travel mann for tiden, og i tillegg til å være foreleser på faget SANT 103 er han også leder for undervisningsutvalget på instituttet.

Liker du å undervise?

B#=&@#7("#$>%($#&)#6()#(+#8(-6."#'7(')@#men jeg liker alltid å være godt 4!+5(+(6)0#N(-6."8.$#(+#8.#;.%'(#).-#å organisere oss her på instituttet, så selv om det er travelt nå vet jeg at det på sikt blir tid til både undervisning og forskning.

Knudsen har nemlig lang erfaring i å undervise. Før han begynte på doktorgrad i Bergen jobbet han .# /+(# 3+# $!*# &*&%9(%$.$# 8(6# 6()#som den gang var Høgskolen i Agder hvor han underviste i Utviklingsstudier. Men han fant altså veien tilbake til Bergen til slutt.

Du er jo en Bergensgutt. Hva synes

du om Bergen som studentby? Er

det noe du merker er annerledes enn

da du var student her?

Nå er det jo veldig lenge siden jeg var student… Han tenker seg -.))#!*0#B#=("#$3#8(-#("(%)-."#.''(#,3#Bergen som en studentby, men mer som hjemmet mitt. Det var uansett utdanningen som stod i fokus for meg, og jeg tenkte egentlig ikke så mye på dette med studiested.

Hva driver du på med akkurat nå?

Har du noen planer for fremtiden?

B# =&@# 6()# (+# (%# 6(-# ).%"# !*# .%)(+esserer meg nå antropologisk sett. Blant annet hvordan introduserte arter slik som sjøsnegl blir håndtert og forvaltet ved Svartehavet, og hvordan dette er knyttet til biodiversitetsdiskursen. Han forteller oss at han også har blitt interessert i en ny type sosiale bevegelser som har oppstått i Tyrkia relatert til miljøproblematikk.

Dette synes jeg er en spennende utvikling som kan kombineres med interesser jeg allerede har.

Knudsen forteller oss at han nok også kommer til å reise på feltarbeid en måneds tid til høsten. –=("#2&+#->$)#).-#3#43#6()#).-@#*(%#*3#selvfølgelig tenke på familien i tillegg.

Ellers kan dere jo få med at jeg er involvert i et større EUprosjekt kalt KnowSeas, hvor jeg i stor grad jobber tverrfaglig.

Med sin allsidige bakgrunn, er ikke dette et stort problem for Knudsen, som sier at han nok har lettere for å snakke med biologer enn hva mange andre antropologer har. Samtidig påpeker han at det kan være store utfordringer å kommunisere på tvers av ulike fagtradisjoner, og han er skeptisk til fullt ut tverrfaglige utdanninger.

Tverrfaglighet fungerer best når folk står trygt forankret i en posis

Han forteller oss at interessen for Tyrkia kom etter et besøk i landet før han begynte på hovedfag, der han oppdaget at det var mangel på forskning og problematisering av +($$9+$4!+8&-)%.%"#!"#/$'(#.#:8&+)(havet. Siden har det bare ballet på seg, og etter å ha avlagt hovedfagseksamen i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen i 1992 har han fortsatt å interessere seg for mye av den samme problematikken og det samme regionale området.

I tillegg har han lenge vært interessert i natur og miljøproblematikk.

Som ung var jeg aktivt med i Natur og Ungdom. Han forteller med et smil at engasjementet til og med gikk så langt at han på midten av 80tallet var med på å lenke seg fast 9%6(+#(%#&'$7!%#.#=?$$.%"47!+6(%0#

Men det var ikke så veldig dramatisk, altså.

På spørsmål om han kunne tenke seg å engasjere seg aktivt i en miljøorganisasjon igjen, svarer han:

Det blir litt ’enten eller’; man skal jo prøve å være litt distansert til forskningsfeltet sitt. Samtidig er det mange andre måter antropologer kan engasjere seg på.

B1.#(+#!"$3#&')?+(+#.#$&*49%%()@#!"#det å være akademiker er jo en rolle i seg selv.

Det blir etter hvert ganske varmt på Knudsen sitt kontor som er vendt ut mot solsiden der skyene har begynt å lette på seg. Selv sitter han tilbakelent i kontorstolen sin med bena hevet på en stol. Tekoppen hviler i hendene mens han ser oppmerksomt på oss.

Har du noen andre interesser uten

for antropologien? Er det mulig å

ha et liv utenom?

Vi er også aktører i samfunnet, og det å være akademiker er jo en rolle i seg selv.

“


Portrettet

jon; det er viktig å lære seg redskapene og utfordringene i et spesi/')#4&"#4?+$)0

1.# 2&+# &--(+(6(# )&))# !,,# *>(# &8#Knudsen sin tid, og begynner å bli bekymret for at han ikke skal rekke noe vedlikeholdsarbeid denne dagen. Selv tar han det med knusende ro, og gir ikke en mine til at han 2&+#6()#)+&8(-)0#1.#8(-"(+#&--.'(8(-#3#runde av med et siste spørsmål.

Denne utgaven av Kula Kula kom

mer til å ha temaet ”formidling av

antropologi”. Har du noen tanker

om dette? Synes du at antropolo

gien er så synlig som den burde

være i dagens mediebilde?

Antropologi har vært mer synlig i Norge enn mange andre steder ())(+$!*# 8.# 2&+# *&%"(# ,+!/-(+)(#antropologer. Av og til blir vår spesialkompetanse også relevant. Men som akademiker kan det være vanskelig å prioritere slikt arbeid. Samtidig skulle jeg gjerne ha likt å engasjere meg i debatten rundt programmet Hjernevask, men dette krever både tid og grundig forberedelse.

Knudsen legger til at i programmer som Hjernevask blir samfunnsvitere gjerne involvert på uklare premisser, noe som kan få mange akademikere til å tenke seg om før de stiller opp på slike ting.

B# =("#8.--(#%!'#2&# )&''()#2?;."#%(.#hvis Harald Eia hadde ringt og bedt om et intervju, sier han spøkefullt.

Tverrfaglighet fungerer best når folk står trygt forankret i en posisjon

“

Tekst: Solvor Sleveland og Karstein W. NoremarkFoto: Karstein W. Noremark


Fire i felt

Hvor har du vært på feltarbeid og hva har du gjort?=("#2&+#8E+)# .# (%# -&%6$5>#%E+#"+(%$(%#*(--!*#Q2&.-&%6#!"#Z9+*&0#1.6(+(#2&+#7("#4!+#6()#*($)(#!,,2!-6)#*("# .# (%# ;>')%.%"-(.+# %E+# 6(%%(# -&%6$5>(%0# N(+#jobbet jeg som frivillig lærer på en skole for burme$.$'(# ;>')%.%"(+0# :'!-(%# 2&66(# )!# "+(%(+R# 6(# 4?+$)(#trinnene i leiren og det siste i landsbyen. Mitt fokus ble etter hvert en kombinasjon av ungdom og kjønn i relasjon til hvordan de tenker om fremtidsutsikter.

Hva var den største utfordringen på feltarbeidet ditt?=("# 2&66(# (%# 6(-# ).-"&%"$,+!5-(*(+# .# 5(">%%(-$(%0#=("#".''#(%#6(-# +9%6)#!"# -9+)(#,3#28&# $!*#'!*# ).-# 3#5-.# 4(-)(%0# =("# ,+?86(# 3# !+6%(# 6()# ,3# 4!+23%6@# *(%#det var vanskelig likevel. Det var også en utfordring å bo på internat gjennom hele feltarbeidet. Det ble -.)(# ).6# ).-# ,&9$(+@# .# &--(# 4&--# .# 5(">%%(-$(%0# =("# 4?-)(#jeg måtte holde meg tro til deltagende observasjon.

Hva savner du mest fra feltarbeidet ditt?J!-'(%(0# A(# ;($)(# $)96(%)(%(# 2&+# %3# 6+&))# ).-5&'(#til leiren for å jobbe som praktikanter, og har tilgang på internett; jeg snakker derfor ofte med dem. Det er også en del mat jeg savner, men ikke alt.

Har du noen tips til de som skal ut i felt?Man må være innstilt på at prosjektet ikke blir det man opprinnelig hadde tenkt. Man får ikke den samme kunnskapen ved å sitte hjemme; man har kanskje litt problemer med å forestille seg hvordan det blir. Det er viktig å ikke stille for høye krav til deltagende observasjon, det er lov å ta seg pauser. For eksempel for å spise en burger.

Hvor er du på feltarbeid, og hva gjør du?=("#(+#*(6#,3#()# )8(++4&"-."# 4!+$'%.%"$,+!$7(')# .# +(".#&8#[!''&%$(%)(+()#4!+#;(+4&"-."(#$&*49%%$)96.(+#$!*#skal se på ordningen ”Den kulturelle skolesekken” (DKS). Forskningsinnsatsen til DKS ønsket å samarbeide med masterstudenter i de ulike fagtradisjonene. Prosjektgruppen og studentene skal jobbe sammen for å samle inn et bredt empirisk materiale om DKS, og i den forbindelse er jeg i en 3. klasse på en barneskole i Bergen hvor jeg blant annet ser på hvordan denne klassen møter kunst og kulturopplevelsene i DKS.

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt?\#/%%(#28.-'(%#+!--(# 7("#5?+#2&# .# 4(-)()0#A(%%(#9)4!+6+.%"(%#)+!+# 7("#&)# 7("#6(-(+#*(6#;(+(#*(6$)96(%)(+0#Og så tenker jeg mye på skriveprosessen, etiske retningslinjer og lojalitet overfor mine informanter som tar så godt imot meg.

Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet?=("#'!**(+#&5$!-9))#).-#3#$&8%(#&--(#(-(8(%(@#6(#(+#2(-)#4&%)&$).$'(#!"#7("#(+#5-.))#8(-6."#"-&6#.#6(*0#=("#8.-#!"$3#savne det å få forske på et tema som interesserer meg og som jeg synes er viktig, og ikke minst det å få gjøre denne forskningen sammen med et større team.

Har du noen tips til de som skal ut i felt?Et godt tips, som ikke alltid er så lett å gjennomføre, er å prøve å få kontakt med informanter i det feltet en skal før feltarbeidet starter. Om en har kartlagt litt informanter på forhånd slipper en å bruke så mye tid på 6())(#.#$)&+)(%#&8#4(-)&+5(.6()0#F%#'&%#6&#!"$3#/%%(#9)#om det er noen retninger i feltet en av ulike grunner ikke kan eller bør ta.

Ingvill Åberg Heidi Bea Aasen


Fire i felt

Hvor er du på feltarbeid og hva gjør du?=("#(+#.#I9$).%@#Q(]&$#!"#$)96(+(+#*('$.'&%$'B&*(+.kansk utøvende kultur. Mer konkret følger jeg en teaterproduksjon som handler om Latinos i USA, lærer om hvordan de velger å framstille latinamerikanere, og miljøet rundt skuespillerne og produksjonen. Enda mer konkret observerer jeg prøver, og hjelper til med rekvisitter og PR. Latinamerikanere i USA er så mye mer enn immigrasjonsproblematikk! Spesielt i Texas, som tidligere var en del av Mexico.

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt?Å begrense felten! Man får mange inntrykk hver eneste dag, og som feltarbeider er jo alt interessant. For meg er det også utfordrende å hele tida ta initiativ. Det er lett å tenke at man er til bry, selv om man stort sett ikke er det. Det er bare å kaste seg ut i det!

Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet?Folk generelt er veldig imøtekommende og inkluderende, en av personene i teaterstykket har til og med fått navnet Mari! En annen ting jeg liker her er at folk sosialiserer mye på tvers av generasjoner. Og maten, ikke minst...

Har du noen tips til de som skal ut i felt?D+?8# 3# 43# 6("# '!%)&')(+# 4?+# 69# 6+&+0# :(# /-*(+@# -($#nyheter og hør på musikk fra stedet du skal til, for 3# $())(# 6("# .%%# .# '9-)9+(%0# A()# (+# !"$3# /%(# $&*)&-((*%(+# %3+# *&%# .''(# '7(%%(+# 4!-'# $3# "!6)0# =("# 2&+#fått en del innpass fordi jeg snakker spansk i tillegg til engelsk, språk er alltid viktig. Og bli med på mulighetene som byr seg, selv om de kanskje ikke virker relevante. Man veit aldri hva som kan skje!

Hvor er du på feltarbeid og hva gjør du?=("# "7?+# 4(-)&+5(.6()# *.))# .# Q&%^&%.&# ,3# ()# ,.-!)prosjekt i forbindelse med satsning på REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries). Selv om 7("# 4!+$?'(+# 3# 43#*(6#*("# -.))# &8# ,+!$($$(%# ,3# ;(+(#nivå i Tanzania, skal jeg først og fremst gjøre feltarbeid i et av miljøene der hvor bevaringen skjer.

Hva er den største utfordringen på feltarbeidet ditt?Det er vel det å være bundet opp til et prosjekt, sett bort fra de fordelene det også gir. Tanzania er på et tidlig stadium i prosjektet, og jeg venter nå utålmodig på at en NGO skal bestemme seg for et område hvor de skal sette .#"&%"0#:,+3'()#(+#!"$3#9)4!+6+(%6(0#=("#2&+#)&))#$,+3'kurs i swahili både før og etter jeg kom til Tanzania, men de snakker vanvittig fort og bruker mange ord for lite.

Hva kommer du til å savne mest fra feltarbeidet?A(/%.).8)#.''(#*&)(%@#*(%#4!-'#!"#%&)9+0#A(%#$!$.&-(#tryggheten blant folk. Folk er veldig direkte, og det meste kan sies og menes så lenge det gjøres med et smil. Ellers tror jeg faktisk at jakten på informasjon er det jeg kommer til å savne aller mest. Det er gøy å leke litt detektiv.

Har du noen tips til de som skal ut i felt?Sjekk ordentlig det med forskningstillatelse før du drar; dette har jeg brukt unødvendig mye tid på. Ta språkkurs hvis du ikke kan språket, og forbered deg på at det å skrive feltarbeidsdagbok er mildt sagt kjedelig og veldig tidkrevende. Balansen mellom ”vær til stede” og ta skrive og tenkepauser, er også vanskelig. F--(+$#B#$,?+@#$,?+@#$,?+#!*#&-)#*9-."#+&+)@#"7(+%(#;(+(#"&%"(+# !"# ,3# ;(+(# *3)(+# 6(+# $,+3'4!+8.++.%"# +36(+0#

Heidi RessetMari Garaas Løchen

Tekst og foto: Privat/Kula Kula


Institutt for sosialantropologi har som kjent for mange en solid kunnskapsmengde in-nenfor stillehavsregionen. For øyeblikket befinner fire feltarbeidende antropologer og studenter seg i Vanuatu, og de har skrevet reisebrev til oss om hva de holder på med.

Forskningsgruppe på feltarbeidfra Annelin og Knut

Dette feltarbeidet er ikke som andre. Vi (Annelin og Knut) har vel strengt tatt alltid hatt litt spe-sielt feltarbeid, i og med at antropologi har vært et familieprosjekt helt siden hovedfagsstudiet. Denne gangen er det likevel ekstra spesielt, siden vi ikke bare drar med våre tre døtre (på 8, 12 og snart 15) men også sammen med en master-student, Hildur, og en stipendiat, Kristine. Vi reiser sammen som forskningsgruppe og har alle forskningsprosjekter som relaterer seg til hverandre som en del av det større NFR finansierte Pacific Alternatives: Cultural Heritage and Political Innovation- prosjektet. Dette prosjektet ser på, som tittelen tilsier, forbindelsen mellom kulturarv og nye politiske bevegelser.

For Annelin sin del er dette prosjektet også en videreføring av tidligere forskningsinteresser, nemlig studiet av religiøse bevegelser i det urbane Melanesia. Under forskningsoppholdet her i 2006 var hun interessert i å dokumentere størrelsen og betydningen av nye pinsekirker og møtet mellom religiøs diskurs og politisk diskurs. Denne gangen har vi begge samarbeidet om et prosjekt hvor vi ser på oppblomstringen av hele diskursen av trolldom (som jo er en viktig form for ”kulturarv”) rundt kirken og også religiøse ”healere”. Disse healerne er ofte knyttet til de nye kirkene (som ofte kalles Healing churches/Healing ministries), men tar også opp i seg mye av den mer tradisjonelle ”kleva” (av eng. ‘clever’)- funksjonen. En ”kleva” er en som har evnen til å oppdage svart magi og hekseri. Vi har derfor tilbrakt mye tid i de nye kirkene, både for å snakke om sykdom og ”healing” men også for å observere hvordan helbredelsesritualer utføres. I tillegg har vi gjennomført en stor survey av nye kirker, hvor vi har dokumentert 50 nye ’healer kirker’ som er etablert i løpet av de siste årene. Når vi legger til grunn en urban befolkningsmasse på kun i underkant av 50 000, så er dette tallet i seg selv et sterkt utrykk for betydningen av denne type religiøse bevegelser i dagens Melanesia. Slike kirkebevegelser er blitt sammenlig-net med det som kalles kargo kulter i regionen. Selv om dette er en sammenligning med visse begrensninger, er det interessant å observere at i likhet med kargo kultene er også de nye kirke-bevegelsene drevet av sterke ledere, fokus på økt materiell velstad og en sterk retorikk rundt en forestående dramatisk endring. Vårt feltarbeid er et forsøk på å forstå alle disse sosiale prosess-ene som inngår i en religiøs bevegelse av dette slaget.

Hildur, som har sin feltlokalitet på øyen Nguna, følger en spesifikk landsbybasert ’healer

Palmesus og bølgebrus

Reisebrev


kirke’. Kristine, som befinner seg på den nordlige øyen Malekula, fokuserer i større grad på land og rettigheter til land innefor dette rammeverket av kulturarv og politisk innovasjon. Selv om begge to stort sett befinner seg på ”øyene sine”, så har vi anledning til å treffes innimel-lom. For eksempel kom begge til hovedstaden Port Vila, hvor vi har vår feltlokalitet, i forbindelse med Ane Straume sitt besøk i slutten av februar. Ane var på vei til Salomonøyene hvor hun på vegne av Pacific Alternatives prosjektet skulle igangsette et såkalt feltarbeider prosjekt. Dette er et prosjekt som er modellert på en ordning som har eksistert i Vanuatu i snart 20 år. Kultursen-teret (VCC; Vanuatu Cultural Center) koordinerer arbeid med å dokumentere og ivareta kastom (”tradisjonell kultur”). Antropologer som skal forske her må dermed alliere seg med lokale feltar-beidere for å kunne få forskningstillatelse. Slike anledninger, når vi alle er samlet i Port Vila, gir mulighet til å diskutere observasjoner og erfaringer man kanskje ellers hadde brukt lang tid på å forstå betydningen av. Dette er et kjempepluss og noe som gir mersmak for fremtidige kollektive feltarbeid. Kanskje er Stillehavsgruppen, avdeling Vanuatu, i ferd med initiere en ny type feltarbeidspraksis.

Vi håper er at når vi er tilbake (Knut og jeg i mai, Hildur i juni og Kristine neste år) så vil vi kunne fortsette dette kollektive analytiske arbeidet, men da også i en større forsamling; hele Stillehavsgruppen (hvor vi vil kunne få komparativt interessant innspill både fra andre melane-siske kontekster, som Salomonøyene og Papua Ny Guinea, og andre Stillehavssamfunn), men også etter hvert fra studenter og ansatte på instituttet som jobber i andre regioner og med andre prosjekter.

Refleksjon over Vanuatu som feltarbeidskontekst, fra Kristine

Etter to knappe måneder i Vanuatu sitter jeg stort sett igjen med gode inntrykk. Spesielt er jeg imponert over VCC, og hvordan denne institusjonen forholder seg til utenlandske kulturforskere. VCC – Vanuatu Cultural Center – er en organisasjon som skal koordinere all kulturforskning i Vanuatu. Alle som ønsker å gjøre feltarbeid i Vanuatu må i forkant søke om tillatelse til dette fra VCC. Senteret har et nettverk av lokale representanter – såkalte feltarbeidere – plassert rundt

omkring i landet. Disse har som oppgave å sam-le informasjon om ting i sitt lokalsamfunn de anser som relevant å bevare for ettertiden – det være seg uttrykk for materiell kultur, kunns-kap om kastom eller annet. Jeg har, siden jeg kom, kommunisert tett med myndighetene. Jeg har hatt møter med Department of Women’s Af-fairs, med VCC og har snakket med den lokale feltarbeideren på Uripiv – øyen hvor jeg skal jobbe. VCC har som policy å påse at lokalsam-funnet samtykker i å bli «forsket på» og dette gjøres ved at utenlandske forskere må koble seg opp mot en lokal feltarbeider i nærheten av der man ønsker å jobbe. Organisasjonen krever også at utenlandske forskere forplikter seg til å gjøre et stykke arbeid for lokalsamfunnet eller kultursenteret i bytte mot å få lov til å forske i

Kristine og Hildur

Reisebrev


Vanuatu. Dette gjør det vanskelig å bedrive hit-and-run-anthropology...

I tillegg til positive opplevelser med VCC har det vært utrolig givende å være en del av et forskerteam her i Port Vila. Det er nyttig å kunne drøfte ting underveis med andre antropologer; det gjør det lettere å bevare et

analytisk blikk underveis i feltarbeidet.

De første felterfaringer, fra Hildur

I mitt feltarbeid ser jeg på globalisering og kulturell endring, og tar utgangspunkt i en kirke som legger stor vekt på sin lokale opprinnelse her i Vanuatu. Denne kirken har baser både i hovedstaden Port Vila og på en øy kalt Nguna, så jeg har hittil gjort litt feltar-beid begge steder.

Det å få være del av en forskningsgruppe som gjør feltarbeid i samme land har vært en veldig positiv erfaring for meg. For det første fikk jeg hjelp til å komme i kontakt med både VCC og med kirken, og dermed komme raskt i gang med feltarbeidet. Det er også utrolig fint å ha noen å dis-kutere felterfaringer med eller spørre om råd.

Også jeg har hatt gode erfaringer med VCC’s system. Med deres hjelp ble det tidlig klargjort nøyak-tig hva jeg skulle bidra med tilbake til lokalsamfunnet. Det å ha dette fastsatt har gjort både at det blir lettere å forklare for folk hva jeg skal gjøre her, og ikke minst føles det utrolig bra å kunne

bidra med noe konkret tilbake til lokalsamfunnet.

Tekst: Annelin EriksenKnut Rio

Kristine Sunde FauskeHildur Thorarensen

Foto: Privat

Hildur iført lo

kal drakt

Reisebrev


Bokanmeldelser

James C. Scott (2009): The

Art of Not Being Governed

The Art of Not Being Governed fant veien til norske bokhandlere mot slutten av september 2009 og retter et kritisk blikk mot lineær evolusjonistisk tankegang i forhold samfunnet. Det regionale fokuset er området Zomia, som har blitt .6(%)./$(+)# $!*#()#("()#!*+36(#&8#

)(!+().'(+(%# =(&%# G.C2&96# !"# 9)gjør et vidstrakt høylandsområde i sørøst Asia. Scott hevder at enkelte befolkningsgrupper tar aktivt i bruk virkemidler for å motarbeide inkorporering i en dominerende $)&)0#:C!))#('$(*,-./$(+(+#6())(#8(6#å vise hvordan jordbrukere som levde i periferien av premoderne sørøst Asiatiske stater unngikk statsinkorporering ved å tilpasse jordbruksteknikker samt å migrere til høylandet. Dette, sier Scott, bryter med hvordan rurale samfunn i marginale områder normativt blir sett på som grupperinger som ennå ikke har oppnådd et visst nivå av sosial organisasjon, ofte i kontrast til en majoritetsgruppe som utgjør staten. Ikke bare gir Scott oss en bred oversikt over statsdannelse i sørøst Asia, han utfordrer i tillegg leseren gjennom å introdusere

et nytt syn på hvordan en tenker om historie og statsløse grupper.

Selv om Scott har en tendens til å være noe tunglest, har han i denne boken fremstilt både temaet og problematikken på en lett leselig måte som fort fanger leserens interesse. Boken er et godt supplement til pensum for studenter som tar emner innen statsvitenskap og Asia studer. Men det regionale fokuset utelukker ikke nødvendigvis teorienes aktualitet også i andre deler av verden, noe Scott selv påpeker innledningsvis. Bokens aktualitet strekker seg dermed ut over samtidsproblematikk i sørøst Asia og gir leseren en klar vekker om hvorfor det kan være viktig å stille spørsmål ved normativ tenkning.

Martin Ølander

Gillian Cowlishaw (2004): Blackfellas, Whitefellas

and the Hidden Injuries of

Race

Sosialantropolog Gillian Cowlishaw tar utgangspunkt i hendelsene rundt et opprør i Bourke i Australia natten 5. desember 1997. Det hele begynte som et internt slagsmål mellom en gruppe aboriginere og utviklet

seg til et opprør etter at politiet blandet seg inn. Cowlishaw prøver å beskrive meningsinnholdet i opprøret og ser hendelsen i en større kontekst for å forstå raserelasjoner i postkoloniale områder.

1!-6# (+# $())# ,3# $!*# $!$.&-)# $)+9'turerende i den aboriginske kulturen, men blir sett på som en trussel mot den sosiale orden av den hvite befolkningen. Cowlishaw mener at det er synet på vold som utgjør grunnlaget for det sterke skillet mellom den hvite befolkingen og aboriginere ettersom det har ført til sterke stereotypiseringer av hverandre. Aboriginere har for eksempel begynt å bruke vold med hensikt å skape sjokk hos den hvite befolkningen og anerkjennelse blant andre aboriginere mens den hvite befolkningen på den andre siden har skapt seg et bilde av aborigi

nene som et destruktivt element i $&*49%%()0# 1.6(+(# &+"9*(%)(+(+#Cowlishaw blant annet for at den hvite majoriteten er avhengig av å opprettholde et bilde av de innfødte som ”primitive” og ute av kontroll for å legitimere kolonialiseringen.

Denne boken sier dermed mye om det generelle forholdet mellom urbefolkninger og den hvite majoriteten, og er relevant langt utover den australske konteksten.

Solvor Sleveland


Fire på Høyden!"# $%&#'(#)*++#%,+&-.-/-01)2#3/45#67#8%//#9:1/2*,;9:1/2*5#<"# $:-&'%,#+&-&#'(#*,#%,+&-.-/-01)2#3/4#)21//*&#)*0#8&%#*,#'-2(4*,+%&5="# $:-&#87&#4%,#+%2#1#%,+&-.-/-01)2*#3/4*&5

Navn: HanneStudie: NHH

1) Nei, ikke hørt om det.2) Aner ikke.._`#1(6#()#5.5-.!)('O

Navn: Adrian Studie: Studerer ikke

1) Ehm, ja! ”Steven done” het den ene. Husker ikke hva de andre het. N&+#$())#;(+(#(%%#a%0#V`#I%)+!,!-!".$'#/-*#"3+#-.))#*(+#.%%#,3@#%(.#4&%'(%@#7("#(+#.''(#$.''(+003) Bibliotek.

H&8%R#G&.@#4+!*#=&,&%Studie: Piano

1) No.2) I have no idea. 3) I am not very known around here.

Navn: MarenStudie: bachelor i matematiske fag

b`1()#.''(@#28&#(+#6()#("(%)-."O2) Herregud, jeg vet ikke jeg. Dette er vanskelig. Kan jeg svare ”vet ikke” på alt?3) Kanskje på biblioteket.


Aktuelt

AktueltPopular Anthropology MagazineI begynnelsen av april utkom første utgave av Popular Anthropology Magazine – en utgivelse som er gratis tilgjengelig på nett via en abonneringstjeneste. Magasinet er et samarbeid mellom samfunnsvitere innenfor feltene arkeologi, kulturantropologi, biologisk antropologi, og lingvistisk antropologi, og baserer seg på frivillig arbeid fra akademikere fra en rekke land, først og fremst fra USA og Portugal. Som det står i den første utgaven, er Popular Anthropology Magazine en slags blanding av et magasin og et tidsskrift. Alle sakene blir fagfellevurdert, samtidig som man også søker å involvere ”offentligheten” ved at representative lesere vurderer innholdet før det kommer på trykk. Resultatet har blitt et stilistisk magasin med variert innhold, men ikke uten problematiske aspekter. Blant annet kan noen av artiklene bli litt i ’tyngste’ laget for et populærvitenskapelig publikum; hvor mange vil potensielt kunne forholde seg til ”A Cognitive Metaphorical Approach to the Roles of Women in Sephardic Families”? Som Lorenz i antropologi.info også har påpekt, er selve utformingen av nettutgaven problematisk, siden den istedenfor å benytte muligheten av et digitalt medium heller ender opp med å reprodusere noen av de begrensningene som ligger i et papirtidsskrift.

Nettsiden til Popular Anthropology Magazine: http://www.popanthro.com/Sak på antropologi.info: http://www.antropologi.info/blog/anthropology/2010/popularanthropologymagazinefail

NAFA konferanse i AarhusH!+6.C# I%)2+!,!-!".C&-# J.-*# I$$!C.&).!%# cHIJI`# &++&%"(+(+# 28(+)# 3+# (%# /-*4($).8&-# 28!+# 6()#%>($)(#.%%(%4!+#()%!"+&/$'#!"#&%)+!,!-!".$'#/-*#5-.+#8.$)#!"#6.$'9)(+)0#<#3+#(+#4($).8&-(%#-&")#).-#I&+29$@#28!+#den sammenfaller med symposiumet Perceiving Children: The Visual Anthropology of Childhood, samt en workshop i visuell antropologi for interesserte studenter. Tidsrommet for festivalen: 28. august til 1. september 2010.

Debatt om Hjernevask på KvarteretDet er vel få som ikke har fått med seg det kontroversielle programmet Hjernevask som har blitt sendt på NRK1 over de siste to månedene. Programmet har blitt heftig debattert både før og etter at det gikk på -94)(%@# !"# ;(+(# &%)+!,!-!"(+@# 6(+.5-&%)# Q2!*&$# N>--&%6BF+.'$(%# 2&+# 5.6+&))# ).-# 6.$'9$7!%(+0# Q!+$6&"# VV0#april inviterer Studentersamfunnet til debatt om programmet på Det kademiske kvarter. Tilstede er Hjer%(8&$'B*(64!+4&))(+# X-(BG&+).%# <2-(@# $&*)# ;(+(# 4!+$'(+(# .%%(%4!+# 5.!-!".@# '7?%%$4!+$'%.%"# !"# $!$.!-!".0#

<%"(%#&%)+!,!-!"(+#$.))(+#.#,&%(-()@#$(-8#!*#N&+&-6#F.&#;.))."#2&+#5+9')#&%)+!,!-!"(+#.#$.))#,+!"+&*#4!+#3#9%derstreke sine poenger. Dette er en god mulighet til å møte opp og komme med synspunkter fra et antropologisk ståsted. Debatten setter i gang kl. 19.15, men det er nok lurt å være ute i god tid for å sikre plass.

1.-# 69# 8E+(# *(6# .# Z(+"(%$# 5($)(# &%)+!,!-!".&vis? Kula Kula søker nye journalister og fotografer! Send en kort søknad til [email protected]

Til neste nummer ønsker vi også bidrag fra dere. Artikler, essay, korte tekster, innlegg og bokanmeldelser. Dette er en unik mulighet til å få publisert noe du er interessert i, og som du vil at andre også skal få vite om. Hvis du har gode ideer, en tekst som ble ’til overs’ fra oppgaveskriving eller feltarbeid, eller tanker du sitter igjen med etter å ha lest en god mono"+&/R#$(%6#6()#).-#!$$d#Q(+$'(-(%#(+#-&8#!"#6?+(%#8.6e

Kula Kula søker journalister, fotografer og bidragsytere!

Behag! Ser du solen skinner på meg? Du tror "7(+%(#7("#2&+#8E+)#9)(#!"#+(.$)O#<''(#7("#%(.0#=("#er trofast mot min plass utenfor heisen i 8. etasje. Her står jeg dag inn, dag ut, og observerer. Det går mot sommer og varmere tider, og jeg føler meg mer og mer hjemme. Men jeg har en liten be'>*+.%"0#=("#8()#&)#6()#())(+#$!**(+#5-.+#2?$)#B(%#vakker og fargerik årstid det og. Men høst betyr også utskiftning av studenter, og i år også av de som driver dette bladet. Gjennom Kula Kula 43+#7("#a%#"&%"#.#$(*($)(+()#5(+())(#!*#*.%(#!5servasjoner, og dette motiverer meg og gir meg glede. Min frykt og bekymring er at Kula Kula skal forsvinne som et studentdrevet tidsskrift.

For min egen del og for antropologistudenter og antropologimiljøet i Bergen vil jeg oppfordre stu6(%)(+#).-#3#)&#'!%)&')#*(6#6(%#;!))(#"7(%"(%#$!*#%3#6+.8(+#5-&6()0#1.$#6(+($# .%)(+($$(#!"#(%"&$7(*(%)R# 5-&6()$# 4+(*).6# -.""(+# .# 6(+($#2(%6(+0# =("#har noen enkle kunnskaper om bladet og studen)(%(#$!*#6+.8(+#6()f#7("#8()#&)#6(#;($)(#&8#6(*#.''(#hadde skrevet for noe blad eller magasin tidligere, men at det de har til felles er deres vilje til å få ting ).-#3#$'7(@#!"#?%$'(#!*#3#4!+*.6-(0#=("#8()#&)#6(#$8E+)#gjerne vil at bladet skal fortsette å bli gitt ut, dette har de snakket om mange ganger mens de står og venter på heisen. De er visst bekymret de også.

Så, liker du å skrive, har du peiling på webdesign, er du en god fotograf, liker du å organisere eller er 69#'&%$'7(#;.%'#).-#3#-&"(#.--9$)+&$7!%(+O#Z-.#*(6#da vel! Hjelp meg med å bevare stemmen min, og *(6#3#8.6(+(4?+(#6())(#;!))(#5-&6()#.#$)96(%)(%($#ånd! Ta deg i det minste turen oppom 8.etasje og "7?+# 6("# 5(6+(# '7(%)0# N(+# /%%(+# 69# $,(%%(%6(#!"#.%)(+($$&%)(#$(*.%&+(+@#&%)+!,!-!".$'(#/-*(+@#!"#2(+#/%%($#7("B#)&#6("#"7(+%(#(%#,+&)#*(6#*("d#1E+#$3#$%.--R#-&#5-&6()#-(8(d#

Atingting

Atingtings tanker

Documents

Kula Kula 2010 #1