Embed Size (px)
DESCRIPTION
Magasinet er produsert av klasse 2MKC ved medielinjen på laksevåg videregåande skole i 2012.
Citation preview
LAXMAG
IN CHARACTER I BERGENPå tegneseriefestivalen Rafto i Bergen er det lov til å vere den man selv vil.
Side 3
UNGE FORELDRENår livet tar en uventet vending allerede på ungdomskolen.
Side 5NÅR LEGENE SIER DU KOMMER TIL Å DØVeien tilbake til livet etter årevis med alvorlig anoreksi var lang.
Side 7
INNHOLDUng mor/ og ung far- om det å få sitt første barn når man er 15 år.Anoreksi- den tøffe veien tilbake til etnormalt liv.Det tøffe presset på å se perfekt utHip- hop: livstil, drøm og fremtidsyrkeLaurent Kelmend (17).Freddy Caused Pain- et møte med et avBergens up and coming band.Fullkontakt karate- Maria Nilsen (9) slår alle gutsa i ringen.Ådnahall- et sted der ungdom får være ungdom.Lax festivalen- en ny storsatsing for medie miljøet.Det nye ungdomsspråket- memes.Tegneseriefestival- der deltakerne kler seg ut som sine favoritt figurer.Fotografyrket- når nakne familier og kjærestepar i latex topper opp i studio.
PRODUSERT AV 2MKD VED MEDIELINJA, LAKSEVÅG VGS 2012ANSVARLIG REDAKTØR: Iris Engen Skadal
REDAKSJON: Therese Blom // Catarina Kippersund Breistein // Maron Dokken, Oskar Høye Einarsen // Vladislav Ivannikov Eriksen // Anette Heggøy // Vilde Landro Johansen // Sebastian Olsen // Samira Suleiman // André Talle // Tanja Helen Lunde Tjong // Louise Reeh Øvretveit //
Susann Øvretveit.
5
3
LEIARElevene i 2MKC på Laksevåg har fått prøve seg som journalister, med målgruppen 17-20 år. Det de fikk i oppgave var å lage et magasin med feature-reportasjer. De fikk selv komme med idèer og inn-spill om hva sakene skulle handle om. I en seksukers periode har elevene vært ute i felten, intervjuet og tatt bilder. De har også fått prøvd seg bak pulten med redigering av tekst og bilder, og de har lagd en grafisk layout til magasinet. Alle sakene har geografisk tilknytning til Ber-gen og omegn.
Elevene har vært innom alle tenkelige tema. Fra reportasjer om jakten på det perfekte utseende, går veien videre til anoreksi og den tøffe veien tilbake til et normalvektig liv. Tenåringsforeldre for-teller om utfordringer og gleder ved det å bli foreldre som 15-åringer.
Vi har besøkt en tegneseriefestival hvor publikum kler seg ut som sin favoritt-karakter. Derfra har vi gått videre til den nye og spennende festivalen medieLAX som kommer i 2013. Fullkontakt karate har også fått plass i magasinet, der vi prater med 9-åringen Maria Nilsen som slår alle gutta i ringen. Fra ringen har vi flyttet oss videre til dansegulvet, hvor vi får et innblikk i hip-hop miljøet, som ikke bare er en dans, men en livsstil, en drøm og et framtidsyrke.
Vi besøker Ådnahallen, et sted hvor ung-dom får være ungdom. Her er det alt fra ungdomssklubb til musikk. Du får også et møte med et av Bergens up and coming band – Freddy Caused Pain som består av ungdommer. Og vi lærer om «memes», som er det nyeste ungdomsspråket.
reddy Caused Pain er et av Bergens up an coming band. Øvingslokale deres ligger i Øygarden. De øver i kjelleren
i en gammel barnehage. Veggene har et preg av 70-tallet, noe som merkes på trepanelet på veggene. Det henger også mange tepper på veggene, så det ikke skal bli så mye igjen klang når de spiller -DE ER ALLTID LITT SEN.Guttene er ikke så ryddig, ettersom det er masse støv og tomflasker på gulvet. Sindre sitter i en svart stol, det er to sofaer i rommet. Han sier det er stuen deres, det er hvor de henger og snakker når de ikke øver inne på bandrommet. Sindre har slengt seg ned i en svart stol, han sier Torstein og Henrik alltid er litt
sein. Torsten er trommisen i bandet og Sindre beskriver han som en glad gutt. Henrik er bassisten, han har ekstremt mye energi, sier Sindre og smiler. Etter å ha ventet på guttene i 20 min, kommer de kjørende på
scooterne sine. Alle i bandet kjører scooter, noe som er nødvendig et-tersom de bor i Øygarden.
Henrik og Torsten deler en svart sofa, de kaster beina oppå bordet og det er en avslappet stemning i bandet. Sindre er veldig kom-fortabel han har den ene hånden på magen,.
BARNDOMSVENNER De er alle barndomsvenner de har gått i samme klasse i 10 år. Sindre og Henrik ble kjent da de var små. Henrik er adoptert fra Sør- Korea. Sindre spøker med at det lå en liten gutt i en pappkasse på trappen som var sendt feil og at det var slik de ble kjent. Torstein ler, og dulter borti Henrik. Guttene har vært naboer i mange år før Sindre flytter litt lengre ut i Øygarden. Da de var 13 år bestemte de seg for at de ville starte et band. Alle
Up and comingFreddy Caused Pain er blitt kalt Bergens punk håp, ikke uten grunn nå er de klar for å slippe EP igjen.
LAXMAG
sep
t. 20
12
// Vilde Landro
“Fant ut som 13 åringer at de ville bli rock-estjerner
F
LAXM
AG
sept. 2012
Komfortabel: Sindre Dale Toft er trygg på scenen. Da de spilte på Vik dagene i Øygar-den var store og små til stede. De eldste var med å sang på
konfirmasjonspengene gikk til in-strumenter og forsterke til bandet. Historien bak bandnavnet er en bandhemmelighet, sier Sindre. Man skulle tro at de hadde hatt mange søvnløse netter etter å ha sett Fred-dy Cruger filmer.
FIFAFCP-guttene sitter å snakker om fifa kveld til helgen og det er lite band snakk. Det blir ingen øving i dag, Sindre sier Henrik badet med forst-erkeren så den er på represjon. Det er Henrik som er den utsatte. Han virker ikke som å ha noe i mot det, han bare smiler og ler av alt tullet Sindre sier. Etter å ha pratet om Xbox, nye trommesett, lekser og sertifikater i 15 min tar Sindre over samtalen og begynner å snakke om gigs og turneer. De har nettopp vært
i Studio i Trondheim å spilt inn en EP. De har fortsatt igjen å spille inn vokal, noe som Sindre planlegger å gjøre i løpet av måneden. Henrik sitter på mobilen og spiller, mens Torstein og Sindre snakker om cover forslag og navn på de nye
låtene. Torstein smiler og er enig med alle forslagene til Sindre, Henrik kom-mer med små innspill og forsetter å spille. Det er en behagelig stemn-ing, de virker utrolig engasjerte og
lidenskapelig. De håper å spille med store band som Blood com-mand og Come backkid om et par år. ISPIRASJON Den store inspirasjons kilden er Blink 182. Blink 182 har vært byggesteinen for bandet siden dag 1. Først begynte de med å kovre Blink låter, de spilte på ungdoms hus, skolekonserter og mot-ar-rengemanger. NY EP Sindre kommer med forslag til hvordan coveret skal se ut, han ten-ker det hadde vært kult om det var en gammel dør med lys bak. EP’en skal hete «A new beginning». De skal ha med musikk video med på ep’en, Henrik virker engasjert når
“Har ikke noe behov for å være med i noe spesielt miljø
LAXMAG
sep
t. 20
12
Slakterhuset: Torstein Lokøy, Henrik Torsvik og Sindre Dale Toft spilte på et gammelt slakterhus i Haug-esund for et vilt publikum
det er snakk om musikk videoen. Han sier det må ha en bra story bak videoen og hvordan filmin-gen hadde blitt kul. Sindre ler av Torstein som ser på Henrik med et sløvt blikk. Torstein ler og sier han er trøtt. BERGENSBØLGENFCP guttene føler ikke noe på Ber-gens up and coming miljø til hver-dags. Når de møtes på konserter går alle godt i sammen, de støtter hverandre. Hører på hverandres musikk og gir råd og sier hva de lik-er. Det er et godt miljø når de møtes, sier Torstein. De har ikke noe trang etter å være med i et spesielt miljø for å spille i band. Den beste konsert opplevelsen de har hatt var alle enig om at var da de spilte i Haugesund på et gammelt slaktehus. Det var god stemning,
det kom masse folk på konserten, publikummet elsket musikken. De ble tatt godt i mot. Henrik var mest glad for at de fikk gratis is og brus! De sov på slaktehuset i soveposer. De hadde en regel om at alle måtte sove med klær. Henrik ser ned og ler. Han likte ikke den regelen. ARMER OG BEINDet guttene syntes er gøyest med å spille konserter er adrenalinet når de går oppå scenen, og når publi-kum liker det de spiller. Torstein sier han alltid følger med på ansikts uttrykkene til folk og at det er varmt å spille. Henrik har snakket i en mikrofon kanskje en gang på en konsert. På scenen er han det mest rolige. Når han kommer av scenen er han det mest livlige. Sindre hopper med
gitaren, går rundt på scenen, flørter med publikum og lager masse liv. Torstein er ivrig på tommer, det er mange band i Bergen som vil ha han som trommis. Han er utrolig dyktig og jentene elsker han. På noen kon-serter har de hatt med seg en ekstra gitarist, Vegard. Han er en liten i størrelse, men når han kommer på scenen er han opp og ned og over alt! STYRER SKUTANår man spiller i band er det lurt å ha en som styrer skuta. Torstein tar hånden i været og sier han er sjefen, han har et lurt smil. Sindre ler, og sier at det er han. –Det er jeg som ordner med markeds føring, avtaler øvinger, ordner med økonomi, fik-
LAXM
AG
sept. 2012
Populær: Torstein Lokøy er en trommis mange Bergens band har prøvd å få kloa i, uten lykke. Han trives best i Freddy Caused Pain
ser konserter og andre ting som må til for at vi skal kunne spille. Hen-rik er for vimsete for å ha kontroll på sånt, og Torstein sier det blir for mye å gjøre. -De er to svimballer, sier Sindre med en glad tone.
All musikken de lager blir lagt ut på nettsider som soundcloud, urørt, myspace og facebook siden deres. De har og en cd som er fra den første singelen. Den lagde ble lagd da de bare var 15 år! Låten de er mest fornøyd med så langt er «Evange-line», som er fra den siste singelen. Det er en pop/punk låt som de har brukt masse når de spiller konserter.
STUDIOGuttene har vært i studio 3 ganger og har 2 singler og nå snart kommer de ut med en EP.
Sindre sier det er dyrt å være i studio og det er mye arbeid med å spille i band. Det er ikke bare å slå på et trommesett og klynge på gitaren. Heldigvis har de mange som liker musikken deres og derfor sponser de. Freddy Caused Pain er blitt spilt på radio opp til flere ganger. De har blitt intervjuet av Radio 1. Sin-dre sier han ikke har noe problem med å snakke med pressen, de an-dre blir litt nervøs og har vanskelig for å få frem det de mener. Så Sin-dre tar ansvar for det. De syntes det er kjekt at pressen viser interesse i det de holder på med. De ser ikke på seg selv som noe lokalkjendiser, de er bare noen gutter som elsker å spille musikk.
KONSERTERGuttene prøver å øve regelmessig, men det kommer ofte ting i veien som damer, skole og jobb. Før konserter pleier de og øver mange ganger i uka. På øvinger så spiller de musikk og har det kjekt sammen. FOTBALL SUGERDe begynte med band og ikke fot-ball siden fotball suger, de trenger ikke fysisk aktivitet. Mener Henrik, han ler. Guttene ser ut som å være i god form om ikke det er fotball, så må det være noe form for aktivitet inni bildet.
LAXMAG
sep
t. 20
12
+ one: Freddy Caused Pain er et punk-band som består av Sindre Dale Toft, Henrik Torsvik og Torstein Lokøy. På noen konserter hvor det trengs litt ekstra armer og bein har de med seg gitaristen Vegard Aagard
Freddy Caused Pain• Debruktemyeavdetførsteåretsittpåbegynnerarrangement,somUKMogEmergenzafestiva-len,etterdefikkgoderesultaterderhardetblittvistmyeinteresseforbandet,ogdeharblittinvitertb.latilåvarmeoppforAskilHolmpåMOT-turneenhanlautpåi2010,ogspillernåregelmessigekonserterrundtomiBergen.Oggjennomsinrelativtkortelevetidharderukketåspillesammenmedbandsom:SocialSuicide,Osloess,Datarock,ErikogKriss,LikeRatsFromASinkingShip,ogDyst• DebegyntemedåkovreBlink182låter,despiltepåung-domshusogskolearrangementer.• FCPharkomtutmedtosingler«Ourplaceinsocity»2010,«Evangeline»2011,ogenheltferskEPslippesioktober.• Musikkendereserenheftigblandingavsoft-ish-hardcoreogklassiskcalifonrniaskate-punk!Påscenenerdetgarantertarmerogbein,ettersomdeharmedsegenekstragitaristmedmasseenegi.
Fakta
LAXM
AG
sept. 2012
Ferskt kjøtt: FCP-guttene beg-ynte å spille på ungdomsklubber. Nå har spilt sammen med Sosial Suicide, Dyst, OsloEss og fler
MiniØya: Freddy Caused Pain og to andre band var de beste på urørt, og ble sendt til Oslo for å spille på MiniØya
Uforglemmelig: FCP ga et utrolig show på MiniØya, det var hard-core punk, refreng som alle sang med på, flygene gitarer og armer og bein.
LAXMAG
sep
t. 20
12
LAXM
AG
sept. 2012
-Kom, pappa!Det var i tiende klasse at livet endret seg for 17-åringen, Adrian Børnes.
et vanlig guttelivDen lille gutten fryder seg mens han nærmer seg bunnen på sklien, og en oppvakt pappa sitter og pas-ser på. Adrian Børnes levde et helt vanlig gutteliv, med kjæreste, ven-ner og skole. Han hadde ingen idè om at livet hans skulle endre seg så brått. I hans andre år på ungdom-skolen fikk han vite at kjæresten var gravid. -Nå er det jo bare kjekt å være pappa. Vegard er blitt større, og jeg føler jeg kan mer om papparol-len. Det er ikke lenger det samme stresset som det var før, da følte jeg at jeg ikke visste eller kunne noe, forteller han om tiden da Ve-gard var spedbarn.
vanskelig valgEt valg de fleste tenåringer slip-per, var et valg Adrian ikke lenger kunne unngå. -Jeg var ikke klar for å få en unge, jeg gikk jo bare i tiende, forteller 17-åringen mens han ser ned på Vegard. Den lille gutten løper opp bakken før han sklir ned skliene igjen. Barnelatteren som kommer ut av sjarmtrollet kunne varmet hvilket som helst hjerte. Han ser smilende opp på faren sin med de knallblå øynene før han atter en gang løper opp bakken. Adrian var klar over at dersom han skulle få barn med kjæresten, så var han nødt til å holde kontakten med henne resten av livet.– Det er ikke bare å slå opp eller gå fra hverandre slik andre tenåring-spar kan gjøre. Vi har jo et barn å
ta hensyn til, sier han. Adrian og kjæresten gjorde det slutt for et par uker siden, men for dem er det ikke bare til å kutte kontakten slik det er for andre.
tullet flere gangerDet første Adrian tenkte var at han ikke kunne få et barn, og han var ikke alene om dette. Både faren hans og foreldrene hennes var eni-ge om at det var alt for tidlig for dem begge. -Den dag i dag er jeg glad for at jeg har Vegard i livet mitt, fortel-ler han mens han ser ned på den vesle gutten som løper opp og ned sklien. Når søstrene til Adrian fikk vite det så hadde de ikke så mye å si. På kjæresten sin side derimot reagerte søsteren positivt.
// Susann Ø[email protected]
LAXMAG
sep
t. 20
12
utenkelig–Vi tullet jo flere ganger med henne og sa vi skulle få barn, det var jo helt utenkelig for oss da. Men da vi kunne si det uten å tulle så hop-pet hun nesten i taket av glede, sier Adrian som ler litt av tanken. Mor-en til Adrian fikk ikke vite det før syvende måned i svangerskapet, altså når det bare var to måneder igjen av graviditeten. –Først ble hun litt sint og lei seg, men etter hun fikk roet seg ned sa hun at alt kom til å gå bra og at alt ville ordne seg, forteller 17-årin-gen. Kjæresten til Adrian holdt gravid-iteten hemmelig i en måned før Adrian fant ut av det.
Oppdagelsen–Jeg merket det på oppførselen hennes, hun var ikke seg selv. Hun var plutselig så innesluttet og opp-førte seg merkelig, forteller han. Etter en fotball-leir fikk Adrian det sjokkerende spørsmålet fra faren. –Da pappa spurte meg om hun var blitt gravid visste jeg ikke hva jeg skulle si, men jeg kunne jo ikke benekte det heller, sier han og for-teller at han hadde gruet seg til å fortelle det. Men når katten først var ute av sekken var det godt å kunne snakke med noen om det. Han fikk også mange spørsmål fra folk på skolen, venninner og kamerater. Han var klar over at dette var noe mange kom til å være
nysgjerrig på, og var forberedt på spørsmål.
enklere før-Det er ikke så lett nå som vi ikke er sammen lenger. Siden hun er el-dre enn meg, og hun har lappen er det for det meste hun som må hente og bringe han, sier han. Adrian tar buss hjemmefra 07.30, hjem til henne og henter Vegard, følger han i barnehagen, og reiser deretter på skolen. –Jeg hjelper så mye til som jeg kan med Vegard. Jeg har lyst å være der når han vokser opp og vil ikke gå glipp av noe. Jeg vil være et godt forbilde, sier Adrian mens han ser på gutten sin som nå leker i sand-
I dag: Adrian er bare glad for at han har fått Vegard.
LAXM
AG
sept. 2012
kassen. Vegard rekker den gule spaden mot pappaen sin, og Adrian setter seg ned for å hjelpe han med å bygge sandslott.
uinteressantAdrian var klar over at når du blir far i en så ung alder er det noen ting han ikke får oppleve, og noe han gikk glipp av. Han er ikke så mye med venner som han hadde vært dersom han ikke hadde hatt Vegard, og går ikke på fester slik andre ungdommer på hans alder gjør. –Jeg tenker ikke over det, og jeg har ikke noe behov for å gå på fest. Det interesserer meg faktisk ikke. Siden moren også tenker på denne måten, så er jo det lettere å ha det
slik. Og jeg føler ikke at jeg går glipp av noe viktig. Vi vil begge være gode forbilder og det er det som er viktig, forteller Adrian.
Blitt vOksen-Det var som om noe klikket i hjernen min. Jeg begynte med en gang å tenke mer økonomisk, ble mer ansvarlig, og ble rett og slett litt mer voksen da jeg skjønte at jeg skulle bli far, sier Adrian. Det er også viktig for han at Vegard skal få en sunn og god oppvekst, derfor prøver de å ha faste sengetider og ikke gi han godteri i ukedagene. –Det er ikke så lett å unngå det når besteforeldre eller tanter må passe han. De føler de har en egen rett til å gi han godteri, selv om vi
sier nei, sier han og ler litt. Vegard reagerer med en gang han hører ordet godteri, men når Adrian bestemt sier nei snur den lille gut-ten furtent på hodet før han leker videre. Sandslottet blir bygget opp av Adrian og rast ned av Vegard. Og barnelatteren triller like mye hver gang Adrian lager et tullean-sikt.
usikkerEtter Adrian og kjæresten gjorde det slutt er de ikke lenger så sik-ker på hvordan de skal gjøre det videre. Før var planen at de skulle bo sammen, og at Vegard skulle gå på barneskole på Klokkarvik.–Siden vi ikke lenger er sammen, så endrer jo selvfølgelig dette seg.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si da pappa spurte meg om hun var gravid, men jeg kunne jo ikke benekte det heller. Men det var godt og endelig ha noen å snakke med.“
LAXMAG
sep
t. 20
12
- Vi har ikke rukket å tenke helt på hva vi skal gjøre enda, med tanke på at bruddet er ganske nytt, sier Adrian med et betenkt blikk. Ve-gard løper bekymringsfritt rundt og nyter den friske luften. Han er nå tilbake på skliene, og vil bare ha større og større fart. Selv om det er litt pjuskregn i luften har ikke den lille gutten noe i mot å være ute.–Vi synes det er viktig at han får gjøre de tingene han vil, der-
som han vil gå ut, så tar vi han med ut. Selvfølgelig får han ikke bestemme alt, men dersom han vil ut, og vi har tid til det så gjør vi det, sier Adrian samtidig som han hjelper Vegard med å sette seg rett i sklien.
alt er Bare pOsitivtAdrian ser ikke noe negativt ved å ha fått barn i så ung alder, han er bare glad! Han klarer ikke lenger se for seg at den snart to år gamle
gutten ikke skulle vært i live. –Jeg var redd for at ungdomstiden min skulle bli ødelagt. Det føltes ikke noe kjekt da, men nå er det absolutt det beste som noen gang har hendt meg, sier 17-åringen stolt. Han synes det er helt fan-tastisk å få unge, og synes det er trist at noen velger å avbryte svan-gerskapet. Adrian holder nøye øye med den lille guttungen, som var-somt prøver å snike seg bort fra faren sitt haukeblikk.
Fart og spenning: Vegard elsker å være ute, og bryr seg ikke om det er dårlig vær.
Jeg var redd for at ungdomstiden min skulle bli ødelagt. “
LAXM
AG
sept. 2012
LAXMAG
sep
t. 20
12
2
Bergen sentrum, hvor festivalen raptus blir holdt, tar tegneserieverden over.
“Tegneserien ankommer Bergen
// Tanja Helèn Tjong [email protected]
LAXM
AG
sept. 2012
3
Bergen sentrum, hvor festivalen raptus blir holdt, tar tegneserieverden over.
“Tegneserien ankommer Bergen
LAXMAG
sep
t. 20
12
4
OLK fra fjern og nær samler seg for å få med seg en bit av årets store begivenhet.Raptus festival en ble som vanlig holdt ved det akademiske kvarter i Bergen. Og programmet for i helgen var full-spekket med aktiviteter, filmer og show. Det er også stander der utenlandske tegneserieskapere sit-ter 3 dager i strekk, uten pause, og signerer eller tegner tegninger til fansen.- Det var fascinerende og se Mike Collins tegne the 11th doc-tor til meg, han var super hyggelig og koselig. Sier Tarjei Torsvik som har vært på raptus 4 ganger. Stappet med ivrige mennesker, er flesteparten av dem er i iført ko-styme, utkledd som sin favoritt
karakter fra enten en tegneserie eller film. Årets gjester er en fin mix av teg-nere og malere fra over alt i verden. En av dem er skaperen av sukses-sen «Twisted dark», Neil Gibson. Raptus fikk også besøk av Giorgio Cavazzano fra Venezia, og han er en av de mest innflytelsesrike nålevende Disney-tegnerne. Også selvsagt Mike Collins, som står bak tegneserien av Doctor who. 17. RAPTUS 16 år på rad har denne festivalen vært arrangert, og hvert år kom-mer det 2500 til 3000 deltagere. Som alltid har festivalen blitt en suksess, sier generalen. Festivalen ble stiftet i 1996, av Raptus gen-eral, Arild Wærness selv.
- Først var vi bare en gjeng på 4 stykker som arrangerte festiva-len, så den har endret seg veldig fra den første. Rundt år 2000 ble nivået sånn som det er no. De første årene slet jeg meg ut, fortel-ler Arild.Han legger også til det at det som utgjør den store forskjellen for hvert år er alle de frivillige kledd i gult og rødt som hjelper til. De har blitt mye flinkere på å vite hvor de skal stå og hva de skal gjøre. Magnus Holm, har arbeidet som frivillig for festivalen i 10 år nå, og dette blir hans 11. Magnus Holm, har arbeidet som frivillig for festi-valen i 10 år nå, og dette blir hans 11. Raptus har alltid vært moro å drive med, fordi man møtte så
Av og til ser du bare det gode og det fine i disse ungdommene“F
javiera Decap, Isabelle Hvattum, Karsten Nilsen og Sabrina malec. Cosplayere koser seg på Raptus. Foto: Tanja Tjong
Rått i blått:
LAXM
AG
sept. 2012
5
mange engasjerte likesinnede, og det er et godt miljø.- Det skjer veldig mye, og det blir veldig mye frem og tilbake, men man kommer jo inn i det etter hvert, også er det kjekt, forteller han.Under det store showet, søndag 9. september ble det masse sterke følelser på scenen fra generalen selv. Etter en tegneduell mellom to rødskjorter, viste de frivillige pub-likum hvor knyttet og godt sam-holdet var blant de frivillige un-der årets festival team. Dette rørte Arild til tårer. -Av og til ser du bare det gode og det fine i disse ungdommene. For-teller en stolt general.
COSPLAY FOR DET FULLEUnder festivalen, er det umulig å unngå alle disse fargerike kosty-mene, de utkledde ungdommene, med store parykker, hjemmelagde våpen, detaljerte design og ikke minst pels. Disse blir kalt cosplay-ers, et ord som er satt sammen av costume roleplay. Det vil si at den ene delen går på kostyme og den andre delen dreier som om å være den karakteren man har valgt å kle seg ut som. Som oftest er det karak-terer fra dataspill, anime, manga, filmer og selvsagt tegneserier. De utkledde bruker utrolig masse tid og penger på denne interessen, i og med at de fleste lager kostymene sine selv. Ellers kan man kjøpe fer-diglagde kostymer på nett. Under
cosplay panelet, hvor de fortalte om hva dette fenomenet var, kan man få vite det at flesteparten av de kostyme kledde kombinerte dette med å lage og kjøpe utstyret sitt. Det som også merkes med disse cosplayerne er at miljøet er veldig sosialt, de har en stor lidenskap for det de gjør.GANGNAM STYLE HELE HELGEN.Det var ikke bare kostymer som ble lagt merke til. Det ble også full dans og sang under søndagens ak-tiviteter. Gjennom hele helgen har sangen gangnam style av PSY blitt spilt av og danset til. Med sin gjen-kjennende hesteinspirerte dans, tok ungdommen Raptus med full storm med å danse til den store
folk kommer strømmende for å få med seg en bit av raptus. Foto: Tanja TjongRaptus Lokalet:
LAXMAG
sep
t. 20
12
hiten fra Sør Korea.- det var ganske fantastisk og moro, forteller Tarjei, som også var med på å danse gangnam style under festivalen. Til og med medier som TV2 og representanter fra studentradioen fikk med seg dette, og det ble sendt på TV 2 nyhetene i ettertid samme dag. Hiten har nå nesten nådd 160 millioner likes på youtube, og er på topp på listene, og er nå en veldig populær hit i Norge. Ungdommene viste veldig godt engasjement og glede der de stod. Men det endte ikke der. Også Arild viste sin begeistring til disse snod-ige menneskene da han ble in-tervjuet av tv 2.- vi er faktisk litt glad i disse merkverdige skapningene som surrer rundt for de skaper ekstra glede og god gnist. Forteller han til tv-kanalen.
STOR FORSKJELLDet var stor forskjell mellom lørda-gen og søndagen. Som alltid under en festival, forventes det som oftest at den siste dagen blir den rolige. Det var ikke like fullstappet med folk som det var under åpningsda-gen av festivalen, men gjett om det var en del den siste dagen også. I full sving med tegnekurs i det ene rommet og foredrag i det andre. Tegnekurset blir holdt av Espen Terjersen. Han tar for seg hvordan man kan forenkle en tegning, pluss andre små triks, som er for mål-gruppen 10-år. Og slik blir det, at en ikke kan få meg seg alt under festivalen. Det vil alltid være slik at det skjer masse samtidig på en gang, og det merket en sliten men fornøyd Arild.- Det gikk veldig bra, og jeg ble godt fornøyd med resultatet i år, sier en glad og sliten general. Han
setter seg rolig ned på en sofa og puster lettet ut. Festivalen tar slutt og folk begyn-ner å reise hjem, stresse med busser og tog. Rødskjortene og gulskjort-ene pakker sammen og spør den allvitende generalen om hvor ting og tang skal hen. Mens resten av teamet arbeider flittig med å rydde det akademiske kvarteret. Utrolig mange ut av årets gjester storkoste seg på raptus i år. Mange ut av cosplayerne forteller at det var en flott, gøy og sosial festival, og mange går hjem med nye bekjente og venner. - Raptus var eksepsjonelt bra i år, det blir bare bedre og bedre for hvert år, alltid hyggelig å dra dit, sier en fornøyd Tarjei. Også Arild selv drar hjem med et smil om munnen etter en vellykket helg. Og han gleder seg allerede til neste raptus.
Odd Andrè Nilsen og kompisen hans kler seg ut som furries Fluffy:
LAXM
AG
sept. 2012
Arild Wernæss. Foto: Gia Nguyen
- Jeg anbefaler Raptus for folk som liker tegneserier, der de kan møte likesinnede og andre tegneseriein-teresserte. Familier kan komme hit med barna sine. Jeg ønsker ikke kunst snobber hit, som er kritiske til dette. Jeg vil også anbefale denne begivenheten for studenter og media interesserte studenter til festivalen. Legger Generalen til. Så om man er tegneserieinteressert, glad i kunst, eller rett og slett elsker å kle seg ut, så er det raptus som er tingen. Ut ifra det en får med seg her, skuffer festivalen aldri, og er på plass igjen til neste år på samme sted og med nye overraskelser.
Joe Jusko tegner som en vind under festivalen. Foto: Gia Nguyen
Raptus generalen:
LAXMAG
sep
t. 20
12
Vi er faktisk litt glad i disse merkverdige skapningene som surrer rundt for de skaper ekstra glede og god gnist“
LAXMAG
sep
t. 20
12
- eg drømmer om scenen, der hører jeg hjemme. Jeg plan-legger å dra til Amerika
for å fange lykke og bli berømt som en sanger og skuespiller. Men mest av alt, brenner jeg for hip-hop, forteller hip-hop danseren Laurent Kelmendi (17) tankefullt. Han er veldig fasin-ert over hvor mye dansemiljøet har endret seg siden 1980-tallet. Laurent forteller at Hiphop og rap startet i fattige strøk i Bronx, New York hvor opprinnelige svarte og latinamerikanske ungdomsmiljøer underholdte hverandre, med fokus på utøvelse av kunstneriske ut-trykk ute på gaten, i det offen-tlige rom, og ofte i en konkurran-sepreget og selvhevdende form.
Rapperne fokuserte på so-siale og politiske problemstill-inger i samfunnet, samt kjær-lighet og hverdagen. Hip-hop danserne ble inspirert av rim, ryt-
men og sangenes innhold, og utryk-te sine følelser gjennom dansen. - Gjennom de siste 30 årene har både musikken og dansen endret seg. I dagens samfunn gjenspei-ler sangene ikke lenger sosiale problemer. Rytmen har blitt mer
påvirket av «techno» og «trance», samtidig har tekstene blitt over-fladiske og preget av kroppsfik-sering og rikdom, forteller han. I motsetning til musikken, har dans-en blitt utviklet og koreografien har et mer profesjonelt preg. flere muligheter- Det er kommet stadig flere ver-denskjente dansekonkurranser som «Best Dance Crew» og «Red-bull BC ONE», noe som øker mu-ligheten for å lykkes som en pro-fesjonell danser, forteller hip-hop danseren. Laurent har alltid likt å danse, og brukte mye av barndom-men på dansegulvet. Han stirret ned på gulvet i det tomme studioet og innrømte at det ikke var så lett å
Fra gaten til Hollywood
Rap er noe du gjør, HIp-Hop er noe du lever.
J
“Hiphop er et rent fenomen i vår historie
// Vladii [email protected]
lære dansetriksene. Han startet med Breakdance, men senere eksperi-menterte han med andre stiler, som New School Hip-hop og Freestyle. Slit og SvetteI dag er 17-åringen med i en av Norges beste hiphopgruppen, «MixMaster Crew». Gruppen stilte opp i Norske talenter og gikk videre i konkurransen. Gruppen holder til hos Rock N’ Rolf dans-eskole, hvor all deres daglige tren-ing foregår. – Dagens trening begynner å bli tynge og tyngre med dagene som går. Vi presser oss, øker stand-arden og står på veldig hardt på for å bli de beste av de beste, for-teller han. Laurent har trent hardt og tørker seg i pannen med den svette t-skjorten hans. Like etter, legger han til: - Jo mer berømt vi blir, jo mer setter vi opp våre grenser for og nå lengt mulig. Nå
som vi er en gruppe på syv gutter med syv forskjellige dansestiler. Gruppen har bare så fantastisk mye å kombinere, med innspill fra alle. Vi kjører oftest ikke på i en stil, men vi klarer av en grunn å mikse sammen alt i en. Det er på en måte dette som får oss til å være original og estetiske, forteller han. Laurent utfører en «moonwalk», med de fargerike Nike-Basket skoene som glir bortover det gjenspeilende gulvet som en bølge, men det gir fra seg ufat-telig skarp, skjærende lyd som legger seg ut over hele lokalet. Deretter fullfør-er han stolt og fornøyd: - Men de siste treningene har vært som et marathon; veldige lange og utfordrende. Det ser ut til at dette er begynnelsen på vår kar-riere, og jeg kan ikke vente til å eksperimentere videre med dans. Jeg fant min lidenskap, virkelig.
lokale miljøerRock N’ Rolf dansestudio er et veldig lokalt studio i Bergen, som har drevet aktivt siden 2001. Studioet ble grunnlagt av Rolf, som tidligere har vært en ver-densmester i Jazzdans. Det var et veldig stort moment å få denne nominasjonen, senere valgte Rolf å åpne sitt eget studio, for å ska-pe store talenter av elevene sine. Rolf er svært fornøyd selv med studioet, lydanlegget og de myke, glisene tregulvene. I dag holder han på å spare til flere danseloka-ler, som vil åpne i våren 2013. – Jeg bare elsker å skape noe stort, fra det som en-gang var ingenting, sier Rolf. Øynene hans er som to klinkekul-er som reflekterer studiolyset fra taket, videre til meg. Rolf puster dypt ut, før han legger til: - Det er ikke alltid man blir kjent av å være god i noe, som oftest,
Den unge danseren Laurent (17) ved graffitiveggen “The Wall” i Amsterdam.Foto: Privat
LAXMAG
sep
t. 20
12
LAXMAG
sep
t. 20
12
kommer berømmelsen av posi-tive forandringer her på jorden. Store rappere og dansere spesielt, har forandret verdenssynet to-talt, forteller han. Rolf mener at hvis man vil forandre verden, må man først forandre oss selv.
hiphop fenomenerDe store rapperne 2Pac, The No-torious B.I.G., Public Enemy og NaS har løftet rappens standard fra gateplan til verdensproble-mer og tok opp politiske, økon-omiske, sosial og rasemessig rettferdighet gjennom musikken. Laurent syns rap musikken får han til å tenke over de verdifulle tingene i livet, sammenliknet med hvor dårlig andre her det. - 2Pac ble til et hip-hop fenom-en, sier Laurent. Før han ten-kte seg godt om, og sa: - Den definitive rapperen, og etter min mening den definitive helten. Han var en av de mest troverdige sjelene til å røre sine fans, gjennom hans lyrikk. Laurent bor i Bergen by, og passerer graffitiveggen «The Visual Wall» nær sentralbadet hver eneste dag til skolen, han føler som om han befinner seg i New York gatene på 1990-tallet. Han blir like fasinert hver eneste gang! Etter at hip-hop miljøet spredde seg som en bølge over Amerika, ble først befolkningen i Brooklyn inspirert til å skape en helt ny måte å utrykke sine følelser frihet på, graffiti. - Graffiti blir av mange ansett som hærverk og visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig av dem som eier bygningene som blir dekorert eller tilgriset. De fleste utøverne mener derimot at innskrif-tene og bildene forskjønner kje-delige miljøer eller at de uttrykker viktige meninger og følelser, for-teller Laurent. Han klarer ikke å la være å se på veggen, øynene er som om de bare er limt fast. Han legger til:- Graffiti er altså tekster eller teg-
ninger som blir malt eller risset på offentlige steder. Ofte blir tegnin-gene gjerne omtalt som «pieces» og kunstene omtales som «writ-ers». Graffiti regnes som en visuell kunst i miljøet, alt forteller sin his-torie, samme med «Streetfashion», forteller han. Sean Stussy var en lokal surfebrettmaker som inspir-erte hip-hop miljøet gjennom hans metoder å spre logoer på brett, og gikk videre til t-skjorte-trykk og andre klesplagg. På begynnels-en av 80-tallet trakk miljøet inn denne «streetwear» kulturen, som
i dag forbindes gjerne mer med hip-hop enn noe annet. Laurent mener at klesstilen til en person, kan beskrive dens personlighet på første blikk.- Jeg føler motevalget har noe å gjøre med hvilket miljø du er fra, og interesser. Både meg og mine kompiser fra dansegruppen min, MixMaster Crew, har veldig variabel kless-til. Noen er i Old School stilen fra 90-tallet, andre Freestyle og Jazz. Vi er så forskjellige, likevel beskriver vi oss selv bak klesval-
17 år gamle hip-hop danseren i Bergen sentrum.Foto: Vladii Eriksen
dansegruppen min, MixMaster Crew, har veldig variabel klesstil. Noen er i Old School stilen fra 90-tallet, andre Freestyle og Jazz. Vi er så forskjellige, likevel beskriver vi oss selv bak klesvalget, forteller han. Laurent og gruppen «Mixmaster Crew» kom videre i
Norske talenter, og snart er det på tide å gjøre seg klar for etappe to – semifinalen. Gruppen trener hardere enn noen gang, dansinger er gått fra å være deres hobby til livstil. Kanskje en dag om ikke altfor lenge, får hiphopmiljøet en ny stjerne.
Laurent sammen med sin eldste medlem fra MixMaster Crew, Nova (24) Foto: Vladii Eriksen
LAXMAG
sep
t. 20
12
Der ungdom kan være ungdom
- Ådnahall fritidsklubb har et studio der alle fra Kurt Nilsen til mannen i gaten kan komme å spille inn musikk.
// Catarina Kippersund [email protected]
dnahall fritidsklubb vil være en plass der alle kan komme, alt fra Kurt Nils-en til mannen i gaten. Vi
vil være så billige som mulig og ha et godt miljø, det er viktig for at produksjonen skal være bra, fortel-ler Martin.Han sitter seg ned i arbeidsstolen sin og lener seg godt til rette før han sender et smil ut i rommet. Ådnahall fritidsklubb er en plass for ungdom og barn i alle aldre. Hver tirsdag og torsdag er det åpent for ungdom fra 15-19 årsal-deren og oppover kan komme in-nom. Der er det salg av mat, drikke og noe godt å knaske på.
KONSERTER- Noen ganger i året er det konsert-
er, forteller Martin. -I oktober kommer Casio kids for å opptre. Det er lave priser på inngangspenger og salg av brus og mat er en mulighet.
Martin forteller om alle konsertene de har hatt i Ådnahall fritidsklubb. Band som Oslo ess, Honingbarna, Social sueside, og fjorden baby har hatt konserter i lokalet.
ÅDNAHALL PRODUCTIONI Ådnahall fritidsklubb er det et
eget studio der alt fra Kurt Nilsen til mannen i gaten kan komme å spille inn det de selv ønsker. - Prisene våre synes jeg er ganske rimelige. Vi prøver å passe på at vi ikke svindler folk men samtidig vil jeg ikke føle jeg bruker fritiden min på at andre kan få et ferdig produkt gratis. Det varierer alltid fra hva sjanger en vil spille inn. Det vil være dyrere å spille inn et band med Heavy metal sjanger, et-tersom det er vanskeligere å klippe og fikse på, enn det gjerne er å spille inn med en enkel person med en instrumental. De har hatt en del folk inne som vil spille inn men de ønsker flere folk så de kan ha flere jobber.
LAXMAG
sep
t. 20
12
‘‘ I oktober kommer Casio kids for å opptre!
Å
ådnahall fritidsklubb sitt utseende fra forsiden.
MARTIN CHRUICKSHANK VATLE SIN ROLLE i ådnahall production er å ta innspilling og redigering av innspillingsfilene.
RADIONylig har Martin Vatle og komp-isen Stian Løklingholm begynt på et nytt prosjekt i studioet. - Vi holder på med et radioprogram som blir sendt. Vi har 33 timer spil-letid i uken på luften i byen.For øyeblikket prøver de å det sendt ut i hjemmestedet, Arna, så fler av venner og bekjente kan høre det. -Vi kaller radioprogrammet for ‘’gutta på golvet’’, forteller Martin og ler litt for seg selv.
GRAFITTIMartin reiser seg og foreslår en omvisning i lokalet.Veggene er dekket med grafitti-bilder, laget av ungdommene. Der er skrifter, tekster og tegneserier spredt rundt i lokalet.Han beveger seg videre inn på
kjøkkenet hvor de har salg av mat og drikke.- Om juletider lager vi deilig pin-nekjøtt og ribbe som folk kan kjøpe og nyte. Ellers er der kebab, pizza og hjemmelaget lasagne som ofte blir servert, legger Martin til og smiler bredt. -Det er mulighet for tv-spill, bil-jard, bordtennis og andre ting forklarer han. Martin beveger seg ut ytterdøren og utenfor på selve lokalet er det en stor banner der det står ‘’Ådnahall’’ med store bok-staver. På ene siden av lokalet er det en skate rampe og på baksiden av lokalet er det mange graffitier som henger bortover veggen, laget av ungdommene.
BAKSIDEN AV LOKALET er dekket med graffitti som ungdommene har laget.
2
LAXMAG
sep
t. 20
12
LAXM
AG
sept. 2012
// André [email protected]
Fotografer i et nøtteskallHelene og Maria har to forskjellige utdan-ninger innen fotoyrket. Her kan du treffe på latexdrakt og reinsdyrhunder, alt mulig.
ak pulten med knekkebrød og pålegg sitter de to og tenker på morsomme hendelser som har skjedd oppover årene de har job-bet hos Fame og nå hos Fame Schrøder.
ReinsdyRd og latex Vi hadde en gang 2 stykker som var hos oss rett før jul. De hadde med seg hunden sin, og den var da altså utkledd som et reinsdyr og der stoppet det ikke. Eieren møtte opp i latexdrakt, veldig spicy, og venninnen i et juletrekostyme. I studiorommet ved siden av hadde
vi barnefotografering og da jeg skulle inn for å hente en linse kom hu’ derre i latexdrakt inn og hentet en vannkanne. Jeg skjønte jo ikke hva hun skulle med den. Men joda, hun hadde brukt vannkannen til å vanne dette såkalte juletreet som stod klar til fotografering, sier Ma-ria, mens Helene som ikke har fått vite om dette før nå vrir seg i latter.
nudistfamilieR Vi får ofte inne merkelige folk som vi skal ta bilde av.For eksempel hu’ derre i latex. Ofte skjer det at en hel familie med mor og far, barn
og besteforeldre kommer inn til oss. Vi vet ikke hvilke bilde de vil ha. Det merker vi fort når vi kom-mer inn i studio og de står i bare undertøyet eller ingenting. Så vi må forberede oss på alt. Her skjer egentlig det meste.
B “Dette er en vanskelig retning men kjør på!
4
LAXMAG
sep
t. 20
12
“ Ta tusenvis av bilder!
taR på oss en maske -Folk ser oss kanskje på som seriøse. Men ærlig talt, tro om ig-jen, roper Helene ut. -Når vi er ute av studio har vi på oss en maske som vi tar av oss når vi går inn igjen. Håper virkelig at det er lydtett der inne for vi blir høylytte og noen skikkelige mo-roklumper. -Her kan vi egentlig sammenligne oss med barnehagetanter. Når det kommer en gjeng med små barn inn her blir det som oftest kaos. Men det går jo som oftest greit tror jeg, sier Helene litt usikkert. Vi får jo jobben gjort, og det er jo det viktigste, og at bildene blir bra.
fotogRafjobben-Å være fotograf er en super jobb når du først får jobben, men den veien er ikke lett, forklarer Helene. -De som tror noe annet bør tenke om igjenJeg gikk Videregående, for å så flytte inn på det kristne internatet
i Hedmark, eller rettere sagt Bjer-kely Folkehøgskole og der tok jeg fotodigital og fotoart. Jeg gikk også kurs i foto classic, eller på norskspråklig mørkerom. Men så har jeg også vært freelancer som er nervepirrende. Man har den store usikkerheten rundt seg hele tiden. Men jeg har ALDRI vist frem
vitnemålet mitt, bare kunnskapene mine, sier Maria. Helene sitter på motsatt side av bordet og smiler smått. Jeg hadde det mye enklere. Jeg gikk vide-regående, VK1 Foto, formgivning, to år i lære før jeg fikk fagbrev. Jeg
fikk sikkerheten på plass ganske fort.
staRt opp eget studio Det beste er å starte opp egen bedrift, men ikke misforstå full-stendig. Lett er det ikke, sier Helene og kommer med pekefin-geren. Det følger med en stor usik-kerhet som gjør at man ikke vet når man slipper opp for penger. Og det kan skje så fort! Ene dagen har man penger, så får man ikke lån, så får man ikke lønn også sitter man i saksa. -Men det ikke enklere å komme inn i en fotokjede. Og skal du utdanne deg til noe in-nen foto er portrettfotografering det som er lettest å drive med.
LAXM
AG
sept. 2012
5
stoRe foRskjelleR10 januar i år gikk avisene ut med at Fame fotografene AS hadde gått konkurs med 15,6 millioner i underskudd. Etter dette ble Fame til Fame Schrøder av at Fame kjøpte opp Melhus Schrøder i 2003. En etterkom-mer, men Helene sier at de to like men ulike selskapene er forskjellige. - Før var det rett inn et rom med hvit bakgrunn og ta bilde av kunden. Nå skal vi bruke mer tid på bildene våre, og det er flott, legger Helene til.
peRsonlig pReg - Nå jobber vi med å få et mer personlig preg og bruke tid på menneskene vi tar bilder av, sier Helene og Maria, som synes det nye konseptet er perfekt for dem som fotograf. -Dette er med på å vise hva vi kan, og ikke hva alle kan ved hjelp av hvit bakgrunn. Dette gjør oss bedre i jobben og vi gir kundene våre bedre bilder.
gRatis fotogRafeRing- I en tid hadde vi gratis fo-tografering, folk kom og fikk
tatt bilder, og hvis du ikke ble fornøyd betalte du ikke. På den tiden hadde vi også veldig mange narkomaner og fulle personer som kom på besøk til oss, forklarer Maria. Og det kan jo man bare si at det funket ikke. Men dette var da på den tiden vi bare var en del av Fame, legger Helene til.
Det er her magien skjer
6
LAXMAG
sep
t. 20
12
Vaskejobb Skal nå man da komme så langt at man nærmer seg fo-tografjobben så er det å jobbe hos et studio som vaskehjelp godt nok. Man får med seg så mye som man ikke tenker på. Lyssettingen får man med seg, kamerainnstillingene får man med seg og sånne små ting som fotografene gjør for å få de sp-esielle bildene. Så man skal ikke ta vaskejobb hos et studio for gitt, sier Helene med en streng tone.
Viktigst å huske på Det er mye man skal huske på når man vil og har et ønske om å bli fotograf. Tidligere sa jeg at dette er vanskelig, og det er
ingen som må tro at det er så lett som å valse inn til oss og få jobb. Å starte opp eget studio er greit nok det, men man må få kunder, og man bruker gjerne familie først, så slipper man opp for familiemedlemmer så kom-mer ingen og man sitter med et stort lån og ingen penger. Så går man konkurs og man sitter arbeidsledig. Og det er en kjip situasjon å havne i legger Maria
til. Du skal ha guts til å gjøre det. Jeg sa også tidligere at det å
bygge opp en portfolio er viktig. Karakterer er det mange som ikke bryr seg om, de ser på hva du kan, og dette kan du bare vise gjennom bildene dine.
å VæRe fotogRaf eR noe spesielt - Men alt i alt er foto-grafjobben noe spesielt. Skulle jeg hatt en annen jobb en dette hadde jeg endt opp med noe som ligner dette. Fotografi er livet mitt, noe som sitter langt inne i sjelen min, sier Helene litt smådypt. - Jeg er fullstendig enig, sier Maria. Jeg kunne ikke byttet jobben min mot noe annet, jeg er rett og slett for glad i jobben min, sier Maria og nikker fornøyd.
Lag en historie“
- Å ta bilde av hverandre var uvant
LAXM
AG
sept. 2012
7
2
aul Johanssen (52) har aldri droppet en trening. Han har trosset lungebetennelser, en operert fot og en brukket
arm for å stille opp som instruktør i Fyllingen Karateklubb. Maria Nilsen (9) har som mål og bli juniormester i høstens fightstevne, og Asle Hauge skulle egentlig bare begynne for moro skyld.
HAR ALDRI ANGRET Paul er klubbens grunnlegger, styreleder og eneste instruk tør. Det har aldri falt han inn å ta betalt, og på grunn av dette er år-savgiftene i klubben minimale. Alle treningsleirer, stevner og reiseavgifter blir betalt for klub-bens medlemmer under 18 år. – Dette gjør vi fordi alle barn, uavhengig av foreldres økonomi, skal ha en mulighet til å delta, for-teller Paul. Han forteller videre om hvordan dette er mulig, om men-nesker og organisasjoner som gir
penger til klubben, medlemmer som sponser klubben via grasrotandelen og basarer som han arrangerer for at alle avgifter skal holdes nede.
-Det er mye jobb, og det blir veldig lite tid til familie og andre ting. Det er jobb, trening og mat som er en del av hverdagen. Men jeg har aldri angret et sekund på at jeg valgte å starte denne klub-ben, sier han stolt. På jobb er
han miljøarbeider på Sælen skole, og han har alltid vært glad i barn, og ønsket og jobbe med dem. Dagens første trening begyn-ner, og inn i treningslokalet, også kalt «dojo», strømmer det ivrige barn. Paul får fort kustus på dem, og alle stiller opp og hilser på treneren. MANGE TALENTER-Hos oss har vi mange tal-enter, både barn, ungdom og voksne forteller Paul ivrig. Klubben arrangerer selv sitt eget stevne to ganger i året, for både junior og senior. Denne heter Kohai Cup, og foregår i Laksevåg Idrettshall. Her kommer det utøvere fra hele bergensområdet for å fighte mot hverandre. Det er ingen press til å konkurrere, men de aller fleste som prøver seg blir bitt av basillen. Selv er Paul norgesmester i fullkontakt ka-rate og kinesisk kickboxing,
En hardtslående klubbI denne sporten er det ingen innbytterbenk.
LAXMAG
sep
t. 20
12
// Anette Heggø[email protected]
“Alle barn, uavhengig av foreldres økonomi, skal ha en mulighet til å delta
P
3
En hardtslående klubb
LAXM
AG
sept. 2012
GRUNNLEGGER OG INSTRUKTØR: Paul Johanssen er eneste instruktør i en klubb med tre avdelinger.
4
og har trent opp flere utøvere til å bli juniormestere, norges-mestere og europamestere. –Mitt siste stevne hadde jeg da jeg fylte 50 år. Da var det på tide å gi seg mens leken var god, sier han med et smil om munnen. Han har svart belte med tre striper, der man maks kan ha fem i denne stilarten. Han husker ingenting av sin forrige gradering.–Det var så tungt, og så hardt at jeg ikke kan huske noe av de seks timene jeg var inne i treningslokalet. Det tok flere dager før jeg kom til meg selv ig-jen, forteller han.Det viktigste du må ha in-nen karate er motivasjon, spir-it og vilje til å gjøre ditt beste. -Trening skal være tungt, og du stopper ikke når du er sliten,
du stopper når du er ferdig, sier han. Selvdisiplin er viktig innen for denne sporten. Du vil ha det vondt, du vil være lei, men vil du oppnå noe, må du kjempe for det. LITEN FIGHTERMaria er bare 9 år, men har allerede store planer for fremtiden. Hun vil bli juniormester i år, og hun vil bli norgesmester når hun er gammel nok til å delta på de aller største stevnene i Norge. Hun har gått på karate siden hun var 7 år, og foreldrene hennes trener også i klubben. - Karate er kjempe gøy! Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle like det så godt, men det er gøy å slå på hverandre, forteller Maria. Hun slår og sparker, og går like mye mot guttene som mot jentene. Mammaen til Maria derimot, synes
det er litt skummelt å se på henne fighte. - Man blir jo litt bekymret når det er ens egen datter som går ut på matten for og sloss. Det ser likevel ut som det ikke er noe grunn til bekymring, for Maria vinner overlegent selv mot guttene i klubben. Maria er et stort talent, og det gleder Paul at hun har lyst til å konkurrere. - Vi trenger flere aktive jenter i klubben vår, forteller Paul. Det er et klart flertall av jenter fra alderen 6-14 år, men på ungdomspartiet faller jentene av, og guttene tar over. Dette synes han er synd, for det er så mange som har mulighet til å nå langt innenfor denne sporten. Jenter kan fighte de også, og hadde det vært mer fokus på denne idretten i media, så hadde
Man blir jo litt bekymret når det er ens egen datter som går ut på matten for å sloss “
LAXMAG
sep
t. 20
12
FLINKE BARN: I denne klubben trener det barn i alle aldre.
5
LAXM
AG
sept. 2012
MÅ ØVE: Maria Nilsen er en liten fighter, men må også øve på teknikker. Her får hun hjelp av Paul.
6
kanskje flere fått øynene opp for den og turt å prøve seg.
FORANDRING I PLANENE Asle Hauge (45) begynte på karate for treningens skyld. Han ville ikke ut og fighte, og så på seg selv som «for snill» til å slå andre, selv om det var meningen. –Paul ville absolutt ha meg med på klubbens eget stevne, bare for moro skyld. Jeg tenkte at det kunne vell ikke skade og prøve seg, og slo til, smiler han lurt. Dette ste-vnet vant han. Nå er Asle klar for
norgesmesterskapet i mars neste år, og trener målrettet hver dag. Om bare to uker er det norges-cup, som en oppvarming til NM. - Han ble bitt av basillen, og nå er det ingen vei tilbake, ler Paul. Asle synes ikke lenger det er vanskelig å skulle slå og sparke på andre, og har utviklet seg mye siden første gang han kom inn døren til treningslokalet. –Vi har helt klart den beste tre-neren man kan få. Han er streng, men alltid rettferdig. Han er mo-tiverende og engasjert i hva vi
holder på med, forteller han.
SAMHOLD ER VIKTIG Det er et utrolig godt miljø og samhold i denne sporten og alle støtter hverandre opp, både innenfor og utenfor din egen klubb. De har treningssamlinger og stevner der jenter og gutter fra hele landet møtes, og alle er gode venner utenfor kampmatten. -Vi heier på hverandre, smiler Paul. For han selv, ble kampsporten en redning. Han var på vei inn et dårlig miljø, med venner som
LAXMAG
sep
t. 20
12
SKAL VÆRE TUNGT: Trening skal være tungt, og litt vondt.
7
LAXM
AG
sept. 2012
påvirket han til å gjøre ting han egentlig ikke syntes noe om. –For meg var karaten det beste som kunne skje meg, sier han alvorlig. Målet hans er å gi ungdommer et sted å gå til, en aktivitet som er lett tilgjengelig, med et godt miljø og gode venner.Dette har han klart. Med over 100 medlemmer, fra seks år til 52 år har klubben en god samling med både barn, ungdom og voksne.
I tillegg har klubben avdelinger på tre forskjellige steder i byen, Fyllingsdalen, Varden og Lyngfaret som hovedbase. Med treninger hver dag, skal alle kunne ha en mulighet til å finne noe som passer for dem selv. I tillegg til fullkontakt karate, er det trening i kinesisk kickboxing. -Vi prøver å ha et bredt treningstilbud, for mosjonisten som trener en gang per uke, til
idrettsutøveren som vil konkurrere på nasjonalt og internasjonalt nivå. Skal man sammenligne denne sporten med andre idret-ter, som for eksempel de typiske sportene man hører mest om i media, fotball, håndball, ishock-ey og volleyball, har ikke kamp-sport noen innbytterbenk. De har en plass til alle, uansett hvilke begrensinger og ønsker du har.
OPPSTILLING: Barn klare for dagens trening.
8
LAXMAG
sep
t. 20
12
PUTETRENING: Steinar Bjerke og Eivind Nordnes slår på pute som oppvarming.
9
LAXM
AG
sept. 2012
2
Mediefestivalen 2013
estivalen er et stort prosjekt for andre klassingene på me-dia og Kommunikasjonslin-jen. De er spente og engas-
jerende til festivalen som kommer til å skape en positiv sammenkomst med andre elever fra forskjellige skoler. Disse elevene er ferskinger og håper på å lykkes med dette. Med meg fikk jeg en i fra komiteen Beate Hope.- Vi ønsker å sette i gang noe i nærmiljøet rundt Laksevåg, som kan være positivt for skolen og for å markedsføre medielinjen, fortalte hun meg. jobben hennes er som medielærer ved Laksevåg vide-regående skole i Bergen, og gleder
seg stort til det nye prosjektet.- Så langt har vi satt av to dager til festivalen, og en til rydding, men det er ikke helt bestemt ennå, legger hun til.
Dette skal skje på de tre dagene- På fredag skal det være mer ut-stilling av bilder og arbeider, som andre ungdommer fra andre skoler kan se på. På lørdag skal det være en filmfestival, hvor vi kårer beste
film forteller Beate. Både på fredag og lørdag kan andre skoler sende inn bidrag, kanskje det blir muli-gheter for inntekt til studietur for Laksevåg- Beate er veldig glad for at Både elevene og lærerne bidra veldig mye. Elevene kan ta med serg forel-drene, men de må nok hjelpe oss mye for å få dette i gang sier .dette håper hun hvordan festivalen skal bli oppfattet?- Det blir veldig spennende hvis det blir vellykket. Om det blir det er det en stor sjanse for at en sånn festi-val til vil skje i nærmere fremtid, og hvis det ikke blir vellykket da må vi tenke litt annerledes.
I februar neste år skal det holdes en mediefestival på Laksevåg videregående skole, En festival for ungdommen.
Vi får håpe det går bra“
LAXMAG
sep
t. 20
12// Sebastian [email protected]
F
3
Mediefestivalen 2013
Hvordan går det med planleggin-gen?- Vi planlegger veldig mye, vi håper jo at mange kommer, både foreldre og barn fra ungdomskolen, slik at det blir en interesse for dem som skal begynne på videregående til neste år sier Beate.Hvor skal denne festivalen være?- Festivalen vil skje på Laksevåg skole, men det blir litt problematisk med planleggingen, når vi trenger elevenes klasserom til festivalen, men vi får håpe det går bra. Alt er på stel med festivalen, det er høye forventinger og store krav. Vil den lykkes eller ikke er det store spørsmålet. Laksevåg er en populær
skole i Hordaland, og med denne festivalen håper de at de får tiltrekt seg noen tiende klassinger til au-gust neste år. Festivalen kommer til å bli en spesiell opplevelse, sær-lig for arrangørene. Stresse merkes og planleggingen foregår som bare det. Tiden går så fort, helt plutselig er festivalen bare noen dager unna. Logoen til festivalen er ferdig og den er en laks. Festivalen heter me-dielax så det er grunnen til logoen. Trøbbel er selvfølgelig det de øn-sker minst på festivalen, så lenge ingen tar meg seg alkohol og ødel-egger festivalen. Mediestudentene er veldig ivrig til denne festivalen og håper den blir veldig artig.
LAXM
AG
sept. 2012
Fakta
. Mediefestivalen arrangeres av ungdommer fra vg2 på lak-sevåg videregående skole. . Det vil bli en del konkur-ranser, utstillinger og visning av andre elevers arbeid.. komiteen håper virkelig at dette kommer til å bli bra. hvis den gjør det vil de nok lage en festival til, men hvis den ikke blir så bra, må de nok vente.
LAXMAG
sep
t. 20
12
un visste selv at hun had-de et problem, men var for sta til å gjøre noe med det. -Jeg visste selv at det
ikke var bra for meg, og visste at jeg ikke måtte fortsette. Al-likevel kunne jeg ikke stoppe. Selvtilliten var for lav, og kroppen var for «stor». Uansett hvor tynn jeg ble, kunne jeg enda se disse valkene og cellulittene i speilet. Da Sissel var 25 år gammel veide hun kun 47 kilo, og var 170 cm høg. Dette tilsvarer en BMI på kun 16.3. Allikevel fortsatte Sissel med underspisingen i flere år etter.FRYKTEN-Redselen for at jeg skulle gå tilbake til min tykke kropp, var stor. Jeg var helt besatt av å få den
perfekte kroppen, kroppen uten feil og hengende hud. Jeg ble så besatt, at da jeg til slutt ville
gjøre noe med det, var det nest-en for sent, Forteller 56 åringen. BEHANDLINGSissel fikk ingen behandling. Men da hun til slutt innså faren i
det hun holdt på med, var krop-pen allerede godt påvirket. -Jeg fikk god hjelp av familie og venner til å slutte med under-spisingen. Jeg trengte dermed ingen behandling i form av be-handlingssenter eller psykolog. Jeg fikk nok hjelp av de rundt meg til å forbedre spisevanene. Legene sa at jeg ikke hadde lenge igjen å leve om jeg ikke endret livs-stil, innen et visst antall måneder. Dette gjorde meg redd, og var med på å påvirke til forbedringer. Jeg var på bedringens vei etter 4
år med sykdommen. I begynnelsen av det 5 året, var jeg på god vei
KoNsEKvENsERSissel lever i dag, et forholdsvis
H
Sissel Michelsen (56) er tidligere anorektiker og lever i dag med konsekvensene av sykdommen.
Som ung, var jeg gammel i en ødelagt kropp med et barn i fanget.
“
Ung mor, tidligere anorektiker
// Byline Louise Reeh Ø[email protected]
LAXM
AG
sept. 2012
normalt liv i et lite hus på landet. Til sammen fikk hun 5 barn, og to av dem bor hjemme i dag. Sykdom-men forandret hele hennes fremtid.
BEINsKJØRHETENPå grunnlag av hennes fortid som anorektiker, er hun diagnostisert med sykdommen beinskjørhet. Før hun ble anorektiker, merket hun ikke noe til denne sykdommen, men årene med dårlige spisevaner gjorde at sykdommen ble kraftigere.- Nå lever jeg med beinskjørhet. Dette gir meg vansker med bev-egelser i hverdagen. Det er beg-renset hva jeg får til, og mange ulykker har skjedd i forbindel-se av fødsel og andre ting som konsekvens av sykdommen.
- Jeg har knekt ryggen flere ganger under fødslene av de fem barna mine. Jeg har også knekt ryggen og kragebeina av helt hverd-agslige aktiviteter, som å bøye seg, gå ned trapper og bæring av gjenstander. Jeg har også krympet med flere centimeter i ryggen. Jeg har sunket fra 170 cm til nærmere 160 cm i høgden. Beinskjørhet er en sykdom som gjør at alle beina i kroppen blir porøse, og knekker mye let-tere enn de ellers ville gjort.
KRoPPENs ENDRINGERDa Sissel gikk igjennom de første fasene av sykdommen, (kan hun fortelle) at hun hadde store smerter og vansker med å
følge sine egne ‘‘spise’’ regler. - jeg hadde store smerter i både ledd og organer i gjennom hele pe-rioden. Jeg hadde smerter i magen på grunn av mangel på mat. jeg fikk ledd smerter og led av smerter da jeg beveget meg. Kroppen min ble slapp, og jeg orket ikke stort. Dette gikk hardt utover min væremåte. Jeg var aldri i godt humør og var negativ til det meste. Jeg ville ikke nyte noe, og det handlet bare om å passe på hva jeg spiste. UNG moR. Sissel var ung, men allikevel på vei inn i de voksenes rek-ker da hun fikk sin første unge da hun kun var 15 år gammel.-Sykdommen begynte for fullt da
Tynn i Bikini. Hun ligger i bikini på stranden, spinkel og skjør. Et bilde tatt for flere år siden, ligger enda hardt i minnet til Sissel Michelsen. Fotograf: Vidar Michelsen.
LAXMAG
sep
t. 20
12LA
XM
AG
sept. 2012
jeg var rundt 24 år gammel. Som 15 åring fikk jeg mitt første barn, og hadde med graviditeten gått opp flere kilo. Jeg veide 100 kilo i et par år etter fødselen. Dette gjorde at jeg etter en stund bestemte meg for å gjøre noe med kroppen og kiloene som hadde lagt seg. UTDANNING.Hun taklet sitt første barn bra. Hun mener selv at hun tak-let det på en god måte med hjelp av familie og venner. -med hjelp fra min mor klarte jeg å oppdra mitt første barn på en skikkelig måte. Hun hjalp meg med mye under oppveksten til barnet. På grunn av barnet fikk jeg ikke gått videre på skolen, og har dermed ingen utdanning i dag. Jeg har ikke hatt fast jobb i
hele mitt liv, og har dermed vært husmor fra 15 års alderen. Min mann har vært nødt til å forsørge familien fra dagen barnet ble født.
ALDERsFoRsKJELL.På grunn av hennes unge alder da hun fikk sin første unge, er det nå stor forskjell mellom den eldste og den yngste. Hennes eldste datter er i dag 40 år gammel, og hennes yngste sønn er 18 år. Dette tilsvar-er en aldersforskjell på hele 22 år. -Selv mener jeg at det er en stor alders forskjell. Dette gjør det selvfølgelig litt vanskelig med tanke på søskenforhold. De får ikke det samme forholdet som et søsken-par med bare et par år mellom seg. Det har allikevell aldri vært noe prblem mellom noen av søksenene, og de har det veldig fint
KJæRLIGHETsLIvET.Sissels mann Vidar, har vært der for henne siden før barnet ble født, og er der for henne den dag i dag. Hun er takknemlig for den hjelpen han har gitt henne, og alt han gjør for henne i dag, til tross for hennes handikap. -Vidar er og har vært her for meg siden jeg var rundt 14 år. Dette tilsvarer en lang rekke år sammen. En lang rekke gode, men også dår-lige år. Han hjelper meg med alt jeg trenger hjemme, og med de to barna jeg har boende i huset. Ikke alle menn ville holdt ut slik Vidar gjorde og gjør i dag, sier 56 åringen. Sissel legger et smil om mun-nen. Hun får tårer i øynene, og sier hun er glad for det livet hun har i dag, og er takknemlig for alt alle har gjort for henne i alle år.
Sa hun da dette bildet ble tatt. Ikke ta bilde.Her var hun i sin tunge periode og ville ikke bli tatt bilde av. Fotograf: Privat.
Bedringens vei.Dette bildet ble tatt et par år etter sykdommen ble diagnotisert. Fotograf: Privat.
Her er hun på bedringens vei.
LAXMAG
sep
t. 20
12// Therese [email protected]
Det blir pusha på oss
Treningspress, er det negativt eller positivt?
“Det å vere aktiv nokon gongar i veka, men unne deg noko godt innimellom er det sunnaste
Det er stadig eit press på dagens samfunn om å sjå slank og veltrent ut. Ein vert lett påverka av Hollywood
og media, spesielt ungdommen. Vi er på ei ferd der vi prøvar å finne ut kven vi er eller kven vi vil vere, og ser kanskje opp til eit kjent tv-fjes. Ser kor vellukka dei har blitt, kva dei gjer og kva dei går med. Ja, til og med kva dei et! Dei har oss tvinna rundt litlefingeren. Heilt sidan den første tv – sendinga har vi latt oss påverke og fascinere av desse rike og berømte menneska på skjermen.
KVIFOR TRENAR VI EIGENTLEG?Dagleg trenar ved Elixia Laksevåg seier - Eg trur at det er ganske individuelt, men eg vil seie at dei fleste gjer det for å kome i god form og for å vere sosiale. Men det er klart stort press i media, meir no enn tidelgare. Det blir blogga og skriven om det over alt. Fokus på å vere sunn og veltrent. Kvar sesong kjem det avisoppslag om «Korleis trene vekk julematen på 2 veker!». Ho forklarar vidare om forskjellege typar treningsmenneske. - Det finnes aktive, passive og som
ligg midt på treet. Det er ikkje bra å slite seg heilt ut, då kan ein fort bli lei, men det er heller ikkje bra å ik-kje vere i aktivitet i det heile tatt. Det å vere aktiv nokre gongar i veka og
å tenkje på kva du et, men unne deg noko godt innimellom, er det beste og sunnaste. Då blir du ikkje like lett lei, seier Veronica Oestreich, Elixia Laksevåg
ER VI MOTIVERTE TIL DET?Eg trur at dei aller fleste er kjende med kor tungt det er å faktisk reise seg frå sofaen, hive på seg treningskleda og sette beina over dørstokken når man skal ut å trene. Spesielt når favoritt episoden av Big Bang Theory akkurat kjem på
TVNorge. Du lovar deg sjølv at du skal gå ut etterpå, men drøyar tida meir og meir. Personleg trenar ved Elixia Laksevåg fortel korleis det var å trene ei ungdomsgruppe.-Eg måtte gå litt inn i rolla som gym lærar. Prøve å engasjere dei og slikt, vere litt streng, men det gjekk greitt. Då hadde vi eit program der vi trente kondisjon og styrke og brukte nokre apparat. Thomas Ølnes, Elixia Laksevåg. Andre ting som kan gjere det vanskelegare å byrje å trene skikkelig, er att folka du har rundt deg et veldig usunt, og tilbyr deg same type mat som dei et og lar deg «skeie ut» litt for mange gonger i løpet av veka. Det er alltid lettare visst du har nokon som støttar deg.Noko som kanskje kan hjelpe på motivasjonen er å trene saman med vener. Dykk kan konkurrere med kvarande og psyke kvarandre opp. Dersom du avtalar nokre faste dagar i veka der dykk skal trene ilag, blir det vanskelegare å stå over trening fordi det er noko du har forplikta deg til. Noko anna du kan gjere er å hente fram den gamle yndlingsbuksa som du har vakse ut av og setje deg eit mål om at den skal passe deg innan ei viss tid, eller oppnå karakter 6 på neste springetest. Når
Thomas Ølnes (22) er personleg trenar ved Elixia avd. Laksevåg, og hjelper kundane med forskjellege teknikkar. Han pushar dei hardt og engasjerer dei. Her er han saman med ein kunde.
LAXM
AG
sept. 2012
Personleg trenar:
du byrjar å leggje merke til at treninga verkar, enten det er kondisjon, flatare mage eller større musklar, vil du som oftast automatisk bli meir motivert til å fortsetje. Du byrjar gjerne å tenkje meir på kosthald òg.
MONEY, MONEY, MONEYPengar kan verkje som ei slags «treningsforsikring». Du vil ikkje sløse med pengar, så når du har betalt for noko, føler du at du må utnytte det. Treningssentera tener godt på nettopp dette. Dei tilbyr deg fri avgang til trening innandørs og då fjernar dei òg ein grunn til å la vere å trene. Men dette er tilbod som kostar pengar, og dei fleste ungdommar har ikkje råd til å betale for å trene på
treningssenter på eiga hand. Mange flyttar på hybel og må betale dei fleste rekningar sjølv og kan difor ikkje unne seg luksusen av dette, eller eit dyrt, sunt kosthald. Dei som derimot har pengar, droppar kanskje treninga og legg seg heller under kniven. Det dukkar opp fleire og fleire annonsar om treningssenter, slankepiller, tilbod frå klinikkar som tilbyr meir permanent feittfjerning. Etc. Det blir pusha på oss frå alle retningar.
www.kk.no har mange reklamar som involverar slanking av mange slag. Piller, diettar, treningsteknikkar og operasjonar. Dette er eit bilete av slankepilla “30 days”.
Det er klart stort press i media, meir no enn tidelgare“
LAXMAG
sep
t. 20
12
Slanking:
3
- Å få Kevin på brystet mitt etter å ha født han var den beste følelsen jeg noen gang har følt, sier Lovise Rahner (16) .
16 år og mamma
“ Med en gang jeg forsto at jeg faktisk hadde skapt et barn vis-ste jeg at jeg ville bli mamma
RAVID SOM 15ÅRINGLovise Rahner ble mamma da hun var 15 år, og nå sitter
hun her på Bon Appetitt og vugger på sin 7 mnd gamle sønn.Hun gikk sitt aller siste år på Kjøk-kelvik ungdomsskole og var sam-men med kjæresten sin Chris Andre Visnes (16). For Lovise og Chris var beslutningen veldig enkel. - Om du syns du er gammel nok til å ha et in-timt forhold til kjæresten din må du være klar over hva det kan føre til, og du må kunne ta ansvar for det på en human måte etter mitt synspunkt, forteller Lovise.
EN STOR HEMMELIGHETLovise valgte å komme ut til folk med at hun ventet barn, først etter tiende klasse tok slutt. – Jeg orket rett og slett ikke alt dramaet som foregikk på ungdomsskolen da jeg
ble gravid. Da fant jeg ut at jeg ville gå de siste månedene av skoleåret gravid uten at noen viste noe om det, kun fordi jeg og kjæresten min ville unngå oppstyr, sier den unge moren. STØTTENDE BESTEMOR Moren til Lovise var veldig støttende oppi alt dette, og ville at Lovise selv skulle få bestemme hva hun ville gjøre. – Selvfølgelig kom det som et sjokk for mora mi at hun plutselig skulle få bli bestemor, men hun har vært en perfekt støttespiller for meg fra dag en. Hun har vært der for meg gjennom alt sammen, og kunne aldri dømt meg for noen ting som helst.
ALT VAR SVÆRT UVIRKELIG-Med en gang jeg forsto at jeg faktisk hadde skapt et barn visste jeg at jeg ville bli mamma for denne ungen. Da Lovise ble gravid visste hun at
G
4
dette ikke kom til å bli noe enkelt, men hun og Chris som da var og er kjæresten hennes, ble med en gang 100 prosent innstilt på å bli foreldre. I begynnelsen av svangerskapet var alt veldig spesielt for Lovise. - Jeg klarte bare ikke å fatte at jeg faktisk hadde et barn i magen. Det var så spesielt å bare vite det at jeg hadde et menneske inni magen min. Det hele var egentlig svært uvirkelig. Jeg var veldig mye uvel, og følte meg faktisk sjeldent bra. Jeg var derimot veldig heldig som ikke opplevde så mye smerter i kroppen utenom kvalme. Men alt i alt hadde jeg et utrolig fint svangerskap.
– Jeg og mamma elsket å bare ligge i sofaen og kjenne på magen min.
De første sparkene opplevde jeg som noe helt fantastisk. Først da kunne jeg kjenne at det var ordentlig liv der inne.
SKJULTE DEN STORE MAGENFør var Lovise en veldig liten og slank jente som kun veide 43 kg, men da hun var høygravid gikk hun opp til hele 70 kg. Så kroppen hennes fikk virkelig kjenne på det.
Under graviditeten gikk 15-16 årin-gen aldri ut blant folk med trange klær som gjorde magen hennes syn-lig. Det var på med store klær og jak-ker for å prøve å skjule alt mest mulig. - Kun de i klassen på videregående fikk se meg uten jakke ettersom at de tidlig fikk vite om graviditeten min, og jeg gikk på skolen under hele
svangerskapet. Først syv dager før termin tok jeg meg fri.
- Jeg var faktisk utrolig redd for hva folk skulle tenke om meg under svangerskapet mitt. Det å møte på gamle venner, mødre til venninner og spesielt gamle lærere syns jeg var kjempe flaut. Jeg lurte alltid på hva de tenkte da de så meg. Jeg Ønsket ikke å bli sett ned på fordi jeg var 15 år og gravid, så jeg gjorde alt for å dekke magen min ute i offen-tlighet. Det er synd at det var sånn, men sånn ble det bare i og med at da-gens samfunn ikke ser så positivt på unge mødre.
Etter at Lovise fikk barnet forsvant alle disse bekymringene og hun orket
Tenårings mammaen Lovise Rahner (16) og sønnen Kevin (7mnd) koser seg på Bon Appetitt
5
ikke å bry seg om andres meninger og tanker lengre. - Nå som jeg faktisk har fått sønnen min kan jeg si at jeg bryr meg fint lite om alt dette. Folk skal få lov til å tenke det de vil.I dag er jeg ingenting annet enn stolt når jeg triller rundt på min kjære sønn, lykkelige Lovise. VINTERBARNETKevin ble født på vinteren, 19. Januar 2012. Da han kom til ver-den følte den unge moren seg som verdens mest heldige person. - Å få han på brystet mitt etter at jeg hadde født var den beste følelsen jeg noen gang har følt. Det å endelig kunne holde han og at alle gratulerte meg og Chris med vår egen sønn som jeg hadde fått til verden var magisk.En Liten rakker på 2895g, og 51cm lang.
STOLT PAPPAChris var veldig glad da han fikk holde ungen sin for første gang han også. - Stolt pappa, sier forteller Lo-vise. - Jeg har aldri sett Chris reagere slik han gjorde da han fikk se sønnen vår.Det var akkurat som at han bare ble en ordentlig mann på sekundet, noe jeg syns var veldig gøy. Han var su-perfascinert og følte seg riktig stolt der han stod, sier den fornøyde mor-en.- Det aller første jeg sa til Chris var faktisk: « Herregud Chris, sønnen vår er jo kliss lik deg».Da smilte han godt, og man kunne bare se det mest stolte blikket lyse opp fra øynene hans, forteller en smilende Lovise.
NATURLIG FØDSELFødselen gikk helt strålende, og uten så mye som en Paracett el-ler Ibux inntok kroppen hennes. - Jeg fødte min kjære Kevin helt naturlig, og ville ikke ha noen medisiner, ikke Epidural, ikke smertestillende eller noen ting. Helt ærlig ble jeg overrasket over hvor greit det faktisk gikk å føde.
Selve pressingen var det jeg fryktet mest, men det var langt i fra det jeg hadde forestilt meg. Tror jeg var do-pet av min egen kroppslige bedøv-else, ler hun.Etter at sønnen vår kom til verden ble det nærmest krangling mel-lom familien til Lovise og Chris om hvem som skulle få ha han.
Guttungen er trøtt og sliten, her slapper han godt av i vognen.
6
– Både min og Chris sin familie ville hele tiden passe han og syns det var så kjekt å få en baby i familien. Det er jeg som har hovedansvaret for søn-nen vår, men Kevin er ofte på besøk hos familien til pappaen.
HOLDER SAMMENChris og Lovise er fortsatt kjærester selv om ting er forandret. – Jeg og Chris holder enda sammen, men ting er veldig annerledes enn før. Vi er mer to foreldre som tar vare på gutten vår, enn to kjærester som går og finner på ting sammen. Det er jeg som har Kevin for det meste, men Chris er der alltid når jeg trenger det, forteller en glad Lovise.
Nå som den nybakte moren har beg-ynt på skolen igjen er moren hennes hjemme med Kevin inntil han har
fått barnehageplass. – Jeg kommer ikke til å slutte på skolen før jeg har fullført. Så lenge man har en god familie og etter hvert barnehage går det helt fint å kombinere sønn med utdanning, sier den skoleglade Lo-vise.
ANGRER IKKE ET SEKUND- Jeg kunne ikke vært mer glad for å ha fått min nydelige sønn, og kan fint si jeg er stolt over meg selv for å ha født som 16 åring, og nå oppdrar gutten min samtidig som jeg går på skole, sier Lovise.Hun får mye støtte og klarer å ta vare på Kevin sånn som hun burde. - Jeg er heldig som kan gjøre dette i Norge. Heldigvis bor vi i et samfunn der vi får støtte når vi trenger det, sier Lo-vise.- Det er selvfølgelig bein hardt, og langt i fra enkelt å ha en sønn,
men jeg angrer ikke så mye som ett sekund på at jeg fikk barn, og han vil alltid være den jeg prioriterer foran alt annet, forteller mammaen.
LIVETS BESTE GAVENår det kommer til venner har Lo-vise fortsatt sine venninner selv om hun ikke har like mye tid til dem. – Jeg har en del venner og får hatt det gøy selv om jeg er mor. I tillegg syns de det er kjekt å få være med Kevin. Jeg får jo selvfølgelig ikke like mye tid til å være så sosial som før, men jeg liker faktisk godt å komme hjem til sønnen min etter skolen i stede for å fly rundt med venner hver dag.
- Ja, vi er unge. To ungdommer har fått seg en sønn, men hva kan jeg si. Vi er begge to heldige som har fått den beste gaven i livet.
Mor og sønn på handletur. Kevin blir fort utolmodig, men han holder ut.
LAXM
AG
sept. 2012
spen Melheim (17) er en aktiv bruker av nettsidene «artige» og «9gag», som fokuserer på morsomme bilder, morsomme fakta, livstips og his-torier ved bruk av kjente uttrykk, ordtak og «meme»-bilder.Siden 2009 har «meme’s» slått an på internett blant ungdommer over hele verden. De begynte uskyldig som egne bilder med en passende tekst, som ble brukt på diskusjonsforumer på nettet for å beskrive tanker og meninger på en komisk metode.Meme’s ble originalt brukt på bil-deforumet 4chan, men vokste fort.I dag brukes flere uttrykk og kom-mentarer som er blitt kjent via meme’s blant ungdom utenfor in-ternett og i stedet i samtaler. Dette kan være for eksempel meme’n «Not sure if…» som viser at en ikke er sikker på det ene eller det andre.
Ungdommens eget språk«Meme’s» har slått an blant ungdommer over hele verden. Hva gjør dette fenomenet så populært?
E
Not sure if: En av mange meme’s som er verdenskjent mellom ungdom.
LAXMAG
sep
t. 20
12
// Maron [email protected]
You Only Live OnceI løpet av 2012 har uttrykkene «YOLO» og «swag» dukket opppå nettet. Yolo, eller You Only Live Once, dukket opp da en sang av artisten «Drake» ble kjent. Iløpet av sangen synges det «yolo» flere ganger.Originalt betyr uttrykket å gjøre det som er viktig for deg, og å leve livet, for du lever bare en gang. Likevel har ungdom brukt uttrykket i situasjoner som å leve farlig.- Yolo og swag er ting som ikke er morsomt lengre. Det er overbrukt av mange, og blir brukt på feil måte. Det er spesielt ut-trykket «yolo», sier Melheim.«Swag»-uttrykket brukes oftest i sammenheng med stor selvtillit, men av og til med arroganse, ifølge nettsiden «knowyour-meme.com». Yolo og Swag dukket opp rundt samme tid, og begge uttrykkene har blitt svært populære på nettet.- Jeg vet ikke hvorfor ting som yolo og swag blir så populære som de er. Det er nok det at det er så mange som bruker dem, men det må jo starte et sted. Kanskje det er som en “buzz”, ler Melheim.En «buzz» er et uttrykk brukt ofte i reklamebransjen, hvor reklamen fungerer via tale, for eksempel hvor en venn forteller deg om et produkt han eller hun syntes er bra. Dermed spres ordet.
- Ting kommer nok til å dø ut også, men det vil også være nye ting som dukker opp som kom-mer til å slå an, og som kanskje er enda større enn de som er her for øyeblikket. Yolo og swag er nok bare to av mange, sier Melheim.
Utviklende språkMye fokus er satt på barn og ungdom i Norge, men ord fra nettet, ofte engelsk og slangord, blir mer og mer brukt i tale blant disse. Melheim bruker selv ord og uttrykk fra internett blandt ven-neflokken, og mener de passer inn i talen.
- Jeg bruker dem fordi jeg syntes det passer med det vi snak-ker om, og fordi det kan være morsomt. Jeg bruker det nok ikke i formelle saker, som jobbsøknad og fremføringer, men så kan det jo være det er fordi det ikke fantes slike ting før 2009. Sjefer der du søker jobb ble født før da, og bruker jo dermed ikke disse uttrykkene, sier han.
Melheim mener også at engelske ord og slanguttrykk kan bli involvert i det norske språket med tiden. Det betyr at man kan-skje bruker slangord eller engelsk i norsk tale om noen år.- Jeg tror det kunne vært en interessant ting. Det viser jo bare at språket utvikler seg, og at ting blir mer moderne og følger ungdommenes steg. Jeg tror ikke uttrykk som yolo eller swag kom-mer til å brukes i fremtiden, da, sier Melheim.Før i tiden trodde man ikke at in-ternett kom til å bli så stort. I dag fungerer mye via internett. Han-del, reklame, nyheter, underholdning og sosial kontakt fungerer via internett. Store diskusjoner i dagliglivet stammer fra nettet. Kan også språket utvikles fra nettet?Det norske språket utvikles enda, da flere engelske ord er forsøkt oversatt til norsk, men ikke har gått gjennom. Dette er ord som «bacon» som vil endres til «beik-en».- Det hadde jo vært litt moro å vært en del av noe sånt der man faktisk endrer hvordan folk snakker i fremtiden. Jeg tror nok egentlig at vi endrer fremtiden i dag, mye mer enn hva vi tror ellervet. Jeg håper jeg lever lenge nok til å finne ut av det, sier Melheim håpefullt.
Vi endrer fremtiden mye mer enn hva vi tror eller vet.“
Sammy på stranden ble verdensberømt “over natta”
Successful kid:
LAXMAGNr. 1, september 2012
