Maritimt forum rapport 2015

MARITIMRAPPORT

2015Haugalandet og Sunnhordland

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt. Konferansene og medlemsmøtene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og kan utvikle seg faglig. Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt velkommen. Det kan være innspill til innhold i konferanser og medlemsmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime rapporten, i andre publikasjoner

og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt. Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunnskapsbase til bruk i informasjons arbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen. Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Nord-Rogaland, deler av Ryfylke, Sunnhordland og deler av Hardanger inklusive Odda-området.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

– møteplass for den petromaritime klyngen

INNHOLDFORUTSETNINGER: Innsamling og bearbeiding av materiells. 5

IMENCO: Kjøpte aktivitetene i Bauer Hydraulicss. 16

STATISTIKK: Den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordlands. 6, 7, 10, 14, 17, 18 og 22-25

SONJA ØSTENSJØ: Shipping er for unge kvinners. 19

HISTORIE: En liten fortelling om opprinnelsen til Kværner Stords. 12

KNOT KONTRAKT: Knutsen O.A.S. i støtets. 15

ET LØFT FOR DEN MARITIME KLYNGEN: Maritime Clean Tech fekk NCE-statuss. 15

MENON BUSINESS ECONOMICS RAPPORT: Maritimt utstyr er større enn fisks. 16

SUBSEA: Subsea en stadig viktigere del av klyngens. 8

AGENDAKONFERANSEN 2014: Petromaritimt er drivkraftens. 26

HVA MED FREMTIDEN: Utsiktene for 2015s. 28

JAN FREDRIK MELING: Med sudoku og kryssord for miljøets. 21

MENON BUSINESS ECONOMICS RAPPORT: Nærskipsfarten i veksts. 20

RISKOP VED HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND: Sikrere operasjoner offshore er målets. 32

SALT SHIP DESIGN Kraftig veksts. 34

THOMAS ANGELL BERGH: Fra drift av skip til befraktnings. 30

SOLSTAD OFFSHORE: Blant de fremste i Norge på miljøs. 33

MEDLEMSOVERSIKT: Medlemmer i Maritimt Forums. 36

Felles satsing på miljøteknologigir økonomisk gevinst

Urban water shuttle - eit energieffektivt og miljøvenlegfartøyskonsept.

THE WORLD-LEADING CLUSTER FOR CLEAN MARITIME SOLUTIONS

Vår maritime klynge står ovanfor store endringar i åra som kjem. Samtidig har næringa vist ei enorm innovasjons- og omstillingskraft dei siste 100 åra. Likevel vil globalisering, endra energi-miks og kostnadskutt stilla, om mulig, endå større krav til innovasjon og omstillingsevne. Når me no skal ta skrittet vidare inn i lågutsleppssamfunnet, så har vår klynge dei beste føresetnadene for å ta ein leiarposisjon innan utvikling av låg- og nullutsleppsløysingar.

KLYNGEPARTNARAR:

DELTAKARAR I NCE MARITIME CLEANTECH

www.maritimecleantech.no

Status som Norwegian Center of Expertise gir eit unikt handlingsromMaritime CleanTech vart i sommar utnemnt som Norwegian Centre of Expertise (NCE) av Næringsminister Monica Mæland. NCE-programmet rettar seg mot klynger med bedrifter som kan hevda seg i verdstoppen innanfor sine felt. Vår klynge har dermed fått ei viktig anerkjenning og den maritime klynga har eit unikt handlingsrom for å ta ein verdsleiande posisjon innan utvikling og lansering av bærekraftige maritime løysingar. Som NCE har me tilgong til verkemidlar som skal akselerera innovasjonstakten i næringa og dermed bidra til å forsterka verksemdene si konkurransekraft.

Dei beste føresetnadene for utvikling av nye løysingarSamarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheiter står sentralt i klyngesamarbeid, og er nødvendig dersom ein skal lykkast med utvikling av nye miljøteknologiske løysingar. Som deltakar i ei klynge får ein meir kraft og tyngde enn dersom ein står utanfor.

NCE Maritime CleanTech sine deltakarar speglar heile verdikjeda i næringa, frå skipsdesign til verft, utstyrs- leverandørar, reiarlag, klasseselskap og forskingsmiljø. Sidan det vert jobba med elektrifisering av maritim sektor, deltek også kraftselskapet SKL i samarbeidet. Fleire av aktørane er internasjonalt leiande og har vore først ute med å intro- dusera LNG, hydrogen, batteri og andre energibærerar om bord på fartøy.

I denne klynga har med ei beste føresetnadene for å utvikla framtidsretta fartøyskonsept som er i stand til å møta endra rammevilkår med nye utsleppskrav og endra energimiks.

NCE Maritime CleanTech har deltakarar frå næring,FoU- og utdanningsinstitusjonar.

Formålet med klyngesamarbeidet i NCE Maritime CleanTech er først og fremst å forsterke innovasjon-saktiviteten hos delakarane og bidra til å kommer-sialisere miljøteknologiske løysingar.

Forsking viser at næringsklynger fører til høgare sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og fleire nystarta bedrifter. Innovasjon i form av ny teknologi, nye produkt og nye tenester spring oftare ut av næringsklynger enn verksemder utenfor klynger.

2015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland2

Felles satsing på miljøteknologigir økonomisk gevinst

Urban water shuttle - eit energieffektivt og miljøvenlegfartøyskonsept.

THE WORLD-LEADING CLUSTER FOR CLEAN MARITIME SOLUTIONS

Vår maritime klynge står ovanfor store endringar i åra som kjem. Samtidig har næringa vist ei enorm innovasjons- og omstillingskraft dei siste 100 åra. Likevel vil globalisering, endra energi-miks og kostnadskutt stilla, om mulig, endå større krav til innovasjon og omstillingsevne. Når me no skal ta skrittet vidare inn i lågutsleppssamfunnet, så har vår klynge dei beste føresetnadene for å ta ein leiarposisjon innan utvikling av låg- og nullutsleppsløysingar.

KLYNGEPARTNARAR:

DELTAKARAR I NCE MARITIME CLEANTECH

www.maritimecleantech.no

Status som Norwegian Center of Expertise gir eit unikt handlingsromMaritime CleanTech vart i sommar utnemnt som Norwegian Centre of Expertise (NCE) av Næringsminister Monica Mæland. NCE-programmet rettar seg mot klynger med bedrifter som kan hevda seg i verdstoppen innanfor sine felt. Vår klynge har dermed fått ei viktig anerkjenning og den maritime klynga har eit unikt handlingsrom for å ta ein verdsleiande posisjon innan utvikling og lansering av bærekraftige maritime løysingar. Som NCE har me tilgong til verkemidlar som skal akselerera innovasjonstakten i næringa og dermed bidra til å forsterka verksemdene si konkurransekraft.

Dei beste føresetnadene for utvikling av nye løysingarSamarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheiter står sentralt i klyngesamarbeid, og er nødvendig dersom ein skal lykkast med utvikling av nye miljøteknologiske løysingar. Som deltakar i ei klynge får ein meir kraft og tyngde enn dersom ein står utanfor.

NCE Maritime CleanTech sine deltakarar speglar heile verdikjeda i næringa, frå skipsdesign til verft, utstyrs- leverandørar, reiarlag, klasseselskap og forskingsmiljø. Sidan det vert jobba med elektrifisering av maritim sektor, deltek også kraftselskapet SKL i samarbeidet. Fleire av aktørane er internasjonalt leiande og har vore først ute med å intro- dusera LNG, hydrogen, batteri og andre energibærerar om bord på fartøy.

I denne klynga har med ei beste føresetnadene for å utvikla framtidsretta fartøyskonsept som er i stand til å møta endra rammevilkår med nye utsleppskrav og endra energimiks.

NCE Maritime CleanTech har deltakarar frå næring,FoU- og utdanningsinstitusjonar.

Formålet med klyngesamarbeidet i NCE Maritime CleanTech er først og fremst å forsterke innovasjon-saktiviteten hos delakarane og bidra til å kommer-sialisere miljøteknologiske løysingar.

Forsking viser at næringsklynger fører til høgare sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og fleire nystarta bedrifter. Innovasjon i form av ny teknologi, nye produkt og nye tenester spring oftare ut av næringsklynger enn verksemder utenfor klynger.

ANNONSE

EN STOR TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE


Spørreskjema ble i 2014 sendt ut til 112 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim nærings virksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke inkludert. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skips konsulenter, skipsmeglere, undervanns-selskaper, skips ekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Rapporten er skrevet av Sverre Meling jr.Daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 15. november til 12. desember 2014.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 112 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på 76.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999 påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i HSH sin undersøkelse. I 1999 var Austevoll med i undersøkelsen som Maritimt Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må også gjøre oppmerksom på at svarprosenten fra Austevoll i senere år, når vi selv har innhentet data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

OM UNDERSØKELSEN

Sverre Meling jr.Rob Almeida / gCaptain.com

52015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

Samlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

22,23 16,92 18,57 18,94 20,29 23,63 34,57 41,57 36,69 36,79 32,63 37,11 43,29 49,58 52,00

60

50

40

30

20

10

INFLASJONSJUSTERT OMSETNING

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28 52,00

60

50

40

30

20

10

52,00MRD. KR.PROSENT

+7,7

SAMLET OMSETNINGSamlet omsetning for den petromaritime klyngen på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)


Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2014 var kr. 52 milliarder. Dette er en økning på 7,7 prosent fra i fjor.

Bedriftene som omsatte for kr. 52,00 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 1,64 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 53,64 milliarder.

Til tross for svingninger har veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland vært imponerende siden vi begynte kartleggingen i 1999. Den forteller om en region hvor den maritime næringen har blitt stadig viktigere.

OMSETNING DERSOM INFLASJONSJUSTERTDersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i oktober 2014 (januar til oktober 2014 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende ut som i grafen på s. 6.

Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både i Fitjar og Bømlo, på Stord og i Haugesund, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo.

Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF-konsernet som er med i årets undersøkelse. Vi har derfor plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll kom med i vår rapport først i 2001.

Fra 2007 frem til 2012 markerte Stord seg med en sterk nedgang på statistikken som viser omsetning fordelt på kommuner. Stord gikk fra en andel av regionens omsetning på over 30 % til rundt 12 %. I 2013 så vi at kommunen igjen hadde vekst, og dette har fortsatt i 2014. Nå står den maritime næringen på Stord for nær 27 % av regionens samlede maritime omsetning. Dette skyldes høy aktivitet i det som mer spesifikt kan kalles petromaritim eller offshorerettet maritim virksomhet.

EKSPORTI 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2014 utgjør andelen kr. 20,87 milliarder (38,9 %) som er en relativ nedgang sammenlignet med 2010, men en økning sammenlignet med i fjor da eksportandelen utgjorde 33,5 %.

Tunge innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier og leverandører med henholdsvis (71,5 % og 45,5 %) av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

Karmøy 6,26 mrd 12 %

Haugesund 12,93 mrd 24,9 %

Bømlo 4,01 mrd 7,7 %

Stord 13,96 mrd 26,8 %

Andre kommuner 14,84 mrd 28,5 %

7,7

26,8 28,5

12,0

24,9


Ettersom en stadig større del av oljeutvinningen til havs skjer på store dyp med bruk av installasjoner som plasseres på havbunnen, og ettersom rørledningsnettet bygges ut, ikke minst på norsk sokkel, er subsea blitt en stadig viktigere del av den maritime klyngen.

Maritimt Forum har regnet på størrelsen av subsea-klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland.- Vi vil anslå at 2.000 arbeidstakere jobber innenfor subsea i virksomheter på Haugalandet og i Sunnhordland. Dette omfatter alt i fra ingeniører i DeepOcean, Reach Subsea eller Deep Well til sjøfolk om bord i subsea-fartøyene til Solstad, Eidesvik eller Østensjø. Omsetningen knyttet til subsea kan ligge rundt 6 milliarder kroner årlig. Dette sier daglig leder i Maritimt Forum, Sverre Meling jr. Han føyer til at tallene baserer seg på så vel innrapportering i forbindelse med den årlige maritime rapporten Maritimt Forum gir ut og som du nå holder i hånden, som på regnskapstall fra Brønnøysund-

registeret. – Vi skal ellers være klar over at beregninger som dette er avhengig av hvordan man definerer subsea, men uansett forteller utviklingen om at avansert teknologi og høy kompetanse blir stadig mer fremtredende i klyngen.

SUBSEA EN STADIG VIKTIGERE DEL AV KLYNGEN

Medarbeidere i DeepOcean, regionens største subsea selskap.

DEEPOCEAN ER EN GLOBAL LEVERANDØR AV SIKRE, INNOVATIVE HØYKVALITETSLØSNINGER FOR SUBSEA INDUSTRIEN. VI HAR EN FLÅTE AV EFFEKTIVE SUBSEA SERVICE- OG KONSTRUKSJONSFARTØYER SOM ER GODT TILPASSET VÅRE KUNDER SINE BEHOV. VÅRE ANSATTE ER NØKKELEN TIL VÅR SUKSESS OG GJØR AT VI STADIG LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG SPESIALTILPASSEDE SUBSEATJENESTER I ET GLOBALT MARKED.

NEDERLAND NORGE STORBRITANNIA MEXICO BRASIL SINGAPORE

www.deepoceangroup.com

Sikkerhet, Teamwork, Kundefokus, Innovasjon og Integritet er våre kjerneverdier. De gjenspeiles i våre forretningsprinsipper og operasjonsfi losofi . Vi ivrer alltid etter å fi nne de beste subsealøsningene for våre kunder. Vi tror kundene merker forskjellen.

ANNONSE


Medarbeidere i DeepOcean, regionens største subsea selskap.

haugalandvekst.no

I Østensjø Rederi har vi i snart 40 år utviklet nye spennende løsninger til våre kunder. Vi er stolte av å være verdensledende innen utvikling av skips-, sikkerhets- og miljøkon-septer. Menneskene er vår største ressurs. Uten dem kunne vi ikke vært et av verdens mest innovative rederier!

Men av og til synes vi skipene våre er så spennende at vi bare må vise dem frem. Les mer om oss på våre nettsider.

ostensjo.noostensjo.no/mindset

Edda Ferdsupplybåt Aberdeen

Edda Ferd er første skipet utviklet gjennom vår miljøsatsning, Mindset, og verdens mest

miljøvennlige supplybåt. Hun er proppet med nyvinnende

teknologi, og i perioder kan hun til og med drives kun på batterikraft!

Fremtiden tilhører de modige. Derfor har vi tatt sjansen på å

flytte grensene for offshore fartøyer nok en gang. Det har vært en vinneroppskrift i 40 år – vi ser

positivt også på fremtiden!

Proud to be onboard


OMSETNING – VERFTSamlet omsetning for verftene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

8,55 4,70 5,41 6,19 6,20 7,52 11,98 14,87 10,40 9,95 7,82 11,80 14,05 17,89 19,07

Offshoreverft

6,95 3,95 4,09 5,00 5,60 6,87 10,84 12,00 8,16 7,82 5,90 10,61 12,88 17,41 17,93

Skipsverft

1,60 0,75 1,32 1,19 0,60 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06 0,89 0,89 1,14

20

15

10

5

0

PROSENT

+6,6 19,07MRD. KR.

Økningen i omsetningen hos verftene fra 2013 til 2014 er relativt liten, men skjuler betydelige variasjoner mellom verftene hvor enkelte har langt høyere omsetning enn i fjor og enkelte har langt lavere.


Samlet omsetning i 2014 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 19,07 milliarder. Av dette gjaldt kr. 17,93 milliarder offshorerettet verfts-virksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 1,14 milliarder skrev seg fra skipsbygging og reparasjon. Kr. 0,06 milliarder av omsetningen var rettet mot annet arbeid enn offshorerettet verftsvirksomhet og skip.

NB: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for eksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.)

Økningen i omsetningen hos verftene fra 2013 til 2014 er relativt liten, men skjuler betydelige variasjoner mellom verftene hvor enkelte har langt høyere omsetning enn i fjor og enkelte har langt lavere. De utfordrende tidene som nå kan stå foran oss i lys av blant annet oljeselskapenes innstramninger og lav oljepris, har allerede slått inn hos enkelte, mens andre flyter på eksisterende oppdragsmengde.

Større oppdrag for Aibel har vært V&M for Statoil både på Kårstø og offshore, Petrojarl Knarr og Dolwin Beta. Kværner Stord kan notere seg mye arbeid med Edvard Grieg-plattformen, hvor Apply Leirvik har hatt boligmodulen, og ombygging og utviding av Nyhamna- anlegget. Westcon har hatt ulike riggoppdrag samt

diverse skipsreparasjon, og Hellesøy leverte et forsyningsskip til Siem Offshore i november.

Historisk sett forteller omsetningstallene for verftene om veldig høy aktivitet de siste to årene, men til tross for at verftene samlet sett oppgir en ordremasse på hele kr. 21,78 milliarder, meldes det om betydelig usikkerhet. Kun to verft sier de tror omsetningen i 2015 vil bli god. Sju verft sier den vil bli middels, mens to melder dårlig omsetning for neste år. Ingen verft vil investere mer enn hva de har gjort i 2014. Det er et omkvede i næringen at mye vil være avhengig av hva som skjer knyttet til utbyggingen av Johan Sverdrup.

For tre år siden spurte vi for første gang bedriftene om deres satsing på offshore vind. Optimismen i forhold til dette markeds-segmentet var det året relativt stor. Næringen selv så for seg at 11 % av fremtidig omsetning ville være knyttet til fornybar vindkraft. Dette har endret seg kraftig. Nå er tallet 1,6 %. Verftene skiller seg ikke nevneverdig ut fra dette.

Okt

an S

tord

, fo

to: Ø

yvin

d S

ætr

e

Topp kvalitet til avtalt tid

Westcon er en ledende leverandør av de beste og mest innovative løsningene, service og produkt innenfor landbasert, offshore, energi og maritim industri. Våre forretningsområder er verft, riggservice, løfteteknikk, elektro- og automasjon og subsea. Verftene i Westcon består av fire moderne skipsverft, som alle er utstyrt for store og krevende rigg- og skipsprosjekt. I Westcon er vi opptatt av effektiv mobilisering av personell og utstyr. Vårt mål er alltid å levere topp kvalitet til avtalt tid!

Westcon Yards, N-5582 Ølensvåg, Tlf. 53 77 50 00www.westcon.no

Bømlo

FloRø

ølENsvåg

kaRmsuNd

HElgElaNd

ANNONSE


Sildoljefabrikken ble etablert på Kjøtteinen litt sør for Leirvik. Her var gode havneforhold og nærhet til sildefiskeriene, men vel stå en de haugesundere med feriehus i området protesterte. De ville ikke ha stanken fra slik virksomhet nær innpå seg og gikk til sak. Heldigvis tapte de. Fabrikken var i ordinær drift fra 1920, men så kom et negativt omslag i verdensøkonomien. Til tross for et par gode år midt på tjuetallet, gikk bedriften konkurs i 1926.

Theodor Onarheim greide aldri å fri seg fra mistanken om at han var blitt lurt av smarte handelsfolk fra Bergen. Selskapet Fredr. Gundersen A/S ble ledet av Sigfinn Bartz-Johannessen. Forut for konkursen påtok dette selskapet seg å finansiere innkjøp av råstoff til Stord Sildoljefabrikk mot pant i varelageret. Bartz- Johannessen skulle stå for salget av det ferdig produserte sildemelet i Tyskland, men han solgte for tidlig og til for lave priser til tross for at Theodor Onarheim ba ham holde igjen i påvente av en forventet prisoppgang. Da de økonomiske problemene meldte, seg kunne Bartz- Johannessen, med utgangspunkt i pantet sitt, gå inn på eiersiden i A/S Stord, som selskapet bak sildeoljefabrikken kom til å hete da virksomheten ble reetablert etter konkursen. Brødrene Onarheim forsvant helt ut som eiere, men Theodor fortsatte likevel som disponent, og Ole fortsatte som fagmann.

Sigfinn Bartz-Johannessen konsoliderte posisjonen sin ytterligere i årene som fulgte og ble en sentral figur på Stord i mellomkrigs-tiden selv om alle generalforsamlingene i A/S Stord ble lagt til Fredr. Gundersen sine kontorer i Bergen.

A/S Stord tok tidlig til med reparasjon av utstyr og maskiner, og etter hvert kom dette arbeidet også til å omfatte fiske båter. Fra rundt 1935 begynte en ny konjunkturoppgang. A/S Stord utnyttet denne godt. I 1939 forelå planer om oppstart av skips-bygging, og man ønsket også å utvikle en flytende sildolje-fabrikk. Krigen stan set disse planene, men bare midlertidig.

Slik var de første årene til det som i dag er Kværner Stord, men det er noe jeg har glemt å fortelle. Theodor hadde seilt som kaptein for H.M. Wrangell & Co. i Haugesund. Under første verdenskrig ledet han en bergingsoperasjon etter at et skip var blitt torpedert av en tysk ubåt. For dette fikk han utbetalt en andel av bergingslønnen. Det var denne kapitalen som gjorde det mulig for ham å gå på land for å bli industribygger.

HVA ER VITSEN I Å FORTELLE DETTE?Om ikke annet så fordi det er spennende å lete etter historiske krysningspunkter mellom Sunnhordland og Haugalandet. Eller kanskje fordi Kværner Stord er på full fart mot de hundre?

Men interessen for Kværner Stords historie behøver egentlig ingen begrunnelse. Den har formet Sunnhordland. Aktiviteten vi har sett ved verftet de siste årene, forsterker bare dette. Vi skal håpe det fortsetter. Theodor Onarheim ville nok ha gledet seg.

Dette er en liten fortelling om opprinnelsen til

KVÆRNER STORDDet som begynte med Stord Sildeoljefabrikk. Den ble etablert i 1919 av de tre brødrene Theodor Onarheim, Gustav Onarheim og Ole Vaagen fra Kvinnherad. Theodor og Gustav var skipsførere. Ole var den eneste blant de tre som hadde erfaring fra sildoljeindustrien. Gustav gikk inn i fabrikken utelukkende som investor. Han fortsatte å seile som kaptein.

Kværner Stord anno 2014. Foto: Jostein Viestad i aerophoto / Kværner Stord.



1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

2,70 4,45 5,10 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06 22,20

25

20

15

10

5

0

22,20MRD. KR.PROSENT

+5,4

Samlet omsetning for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING – REDERIER

Veksten siden årtusenskiftet er svært høy (nær 400 %) og forteller om at rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland historisk sett knapt noen gang har vært der de er i dag. Den høye omsetningen har et tungt innslag av offshore serviceskip og bøyelastere, men også LNG, bulk og container gjør seg gjeldende.

Optimismen knyttet til omsetningsutviklingen i 2015 synes noe høyere i rederiene enn i verftene. Av 14 rederier svarer 5 at de tror på en god omsetning. 8 svarer middels, mens ett rederi mener omsetningen vil bli dårlig. Investeringsnivået synes å ville holde seg opp. Rederiene melder at de har 15 skip i ordre for kr. 19,6 milliarder pr. nå. 2 rederier sier de vil investere mer i 2015 enn i 2014. 8 rederier vil investere det samme.

Av de 15 skipene som står i ordre, bygges 8 i utlandet og 7 i Norge. 9 skip skal ha utenlandsk flagg. 8 skal ha NOR eller NIS.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 284 skip. I år er antallet 295 med samlet bruttotonnasje på 3.740.450. Det må her sies at bruttotonnasje er en god måleenhet for tank- og bulkskip

hva gjelder å vise størrelse. Ettersom vår region har overvekt av offshorefartøy ville en fått et bedre bilde av flåtens størrelse om en hadde spurt etter kaskoverdi. Offshoreflåten kan nemlig karakteriseres med lav bruttotonnasje, men svært høy verdi.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 284 skip. I år er antallet 295.

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2014 kr. 22,2 milliarder. Dette er en økning fra 2013 på kr. 1,14 milliarder (5,4 %).


Knutsen NYK Offshore Tankers (KNOT) utgjør bøyelastvirksomheten til Knutsen O.A.S. Shipping og Trygve Seglem. Rederiet eies sammen med japanske NYK, et av verdens største rederier. I 2014 inngikk KNOT en kjempekontrakt med et datter-selskap av britiske BG Group.

Det britiske energiselskapet skal leie inntil fire skip over en 20-års periode (om alle opsjoner erklæres) for bruk på brasiliansk sokkel. Slike lange kontrakter har Knutsen O.A.S. erfaring med fra tidligere, blant annet innenfor LNG-flåten som ikke er en del av KNOT. I utgangspunktet skal det bygge to skip for kontrakten, men BG Group kan erklære opsjon på ytterligere to bøyelastere. Skipene skal bygges ved Hyundai Heavy Industries i Sør-Korea.

Nybyggingsprogrammet til Knutsen består nå av 3 bøyelastere og 2 LNG-tankere etter at det i løpet av 2013 ble tatt levering av fire bøyelastere og i 2014 er blitt kjøpt inn like mange i annenhånds-markedet. I tillegg har rederiet gående Martin Linge prosjektet. Bøyelaster Hanne Knutsen skal bygges om til flytende lagrings-enhet (FSO). Selve ombyggingen skal skje ved verft i Polen. Fartøyet skal være klar på feltet i 2016. Dessuten kan nevnes prosjektene innenfor Knutsen Technology. Disse handler om brønnstimulering, ballastvann, VOC og PNG.

Knutsen O.A.S. Shipping har lagt bak seg tøffe år etter finans-krisen rammet i 2008. Nå peker pilene i riktig retning. Skaper-kraften, dynamikken, innovasjonsevnen og tilpasningsdyktigheten imponerer en utenforstående observatør. Den 18. desember 2014 fylte rederiet 30 år. Disse årene synes å skulle bli langt flere.

KNUTSEN O.A.S. I STØTET

Trygve Seglem, Foto: Maritimt Forum

Maritime Clean Tech (MTC) blei utnemt som Norwegian Center of Expertise (NCE) i 2014. NCE er eit program eigd av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og SIVA.

Det var næringsminister Monica Mæland som kunngjorde utnemninga. MCT er ei næringsklynge med 30 deltakarar frå Sunnhordland, Bergen med omegn og Haugalandet. Visjonen er å vere verdsleiande innan utvikling av energieffektive og miljøvenlege løysingar til maritim sektor.

- Me er svært glade og stolte over å ha oppnådd NCE-status, sa Hege Økland etter at utnemninga var kunngjort. Ho er prosjekt-leiar for MCT. – Det betyr at klynga vår vert sett pris på som den livskraftige og utviklingsorienterte klynga den er. Her er verksemder som ser nytten og verdien av samarbeid og som bl.a. kan vise til fleire konkrete innovasjonsprosjekt som følgje av klyngesamar-beidet.

Som NCE-prosjekt får MCTW-klynga fagleg og finansiell støtte i opp til 10 år. – Me gratulerer MTCV med dette, sa Sverre Meling jr. i Maritimt Forum etter utnemninga. – Dei har jobba godt, og me trur NCE-statusen vil vere med å løfte den regionale maritime klynga vidare. Klynjesamarbeid, forskning- og innovasjon er ein særs viktig del av dette.

MARITIME CLEAN TECH FEKK NCE-STATUS

Hege Økland (t.h.) frå Maritime Clean Tech i ein miljødebatt i bystyresalen i Haugesund. T.v. Synnøve Seglem frå Knutsen O.A.S. Foto: Maritimt Forum


I 2014 presenterte Menon Business Economics en rapport etter bestilling fra Maritim Bransjeforening i Norsk Industri. Rapporten forteller at maritim utstyrs-næring er nest største eksportnæring etter olje og gass motsatt hva pressen ofte skriver.

Pressen viser som regel til at sjømat er nest største eksportnæring.I 2012 omsatte maritime utstyrsleverandører for 63 milliarder kroner hvorav nesten 90 prosent kom fra eksportmarkeder. Dette skjer enten direkte til kunder i utlandet, eller indirekte gjennom leveranser til verft eller rederier i Norge som igjen har aktivitet i utlandet. Totalt eksporterte skipsutstyrsleverandører varer og tjenester for i overkant av 45 milliarder kroner. Dette tilsvarer 8 prosent av vare- og tjenesteeksporten fra Norge eksklusive olje og gass. Om man inkluderer leverandører av boreutstyr og spesialisert marint utstyr, øker eksporten til 75 milliarder kroner, eller 12 prosent av norsk eksport. Dette er langt mer enn eksempelvis eksporten av sjømat fra Norge som tilsvarte 50 milliarder kroner i 2012.

STORE SKIPSUTSTYRSPRODUSENTERMøre og Romsdal og Hordaland er de to klart største fylkene for produksjon av skipsutstyr med til sammen halvparten av bransjens verdiskaping. Rolls Royce dominerer tallene i Møre og Romsdal, mens Frank Mohn har tilsvarende posisjon i Hordaland (solgt i 2014 til svenske Alfa Laval). Med hensyn til verdiskapingen i næringen kommer Rogaland først på en femteplass. Vestfold og Buskerud er større på grunn av Kongsberg Maritime. I Sunnhordland og på Haugalandet er Wärtsilä den største maritime utstyrsprodusenten.

MARITIMT UTSTYR ER STØRRE ENN FISK

Wärtsilä Norge sine kontorer på Stord.Foto: Maritimt Forum

KJØPTE AKTIVITETENE I BAUER HYDRAULICSGeir Egil Østebøvik kjøpte gjennom selskapet sitt Imenco Bauer Hydraulics i 2014 aktivitetene i Bauer Hydraulics. Han tok selv over som daglig leder.

Bauer Hydraulics har en historie helt tilbake til 1925 med familien Bauer-Nilsen som eier. I 2007 ble selskapet solgt til Aarbakke før Nils Olav Digre og Egil R. Melkevik overtok som eiere i 2012. Da hadde Bauer Hydraulics slitt med underskudd de siste årene. Digre var adm. dir. og Melkevik var CFO og administrasjonssjef inntil Imenco kom inn i bildet.

Geir Egil Østebøvik arbeidet i Stolt Offshore inntil bedriften flyttet fra Haugesund til Stavanger i 1999. Da tok han initiativet til å bygge et maritimt kompetansemiljø på Stoltenberg hvor inntil nylig blant andre DeepOcean har holdt til. Østebøvik gikk inn som daglig leder i ingeniørselskapet Imenco i 1999 og overtok eierskapet fra Westcon i 2001. Han er også styreleder i brønnintervensjon-selskapet DeepWell som han var med å etablere sammen med blant andre Solstad Offshore og Østensjø Rederi.

- Jeg var en undervannsmann og er blitt en industrimann. Jeg synes det er spennende å etablere synergier i industrien på Haugalandet, sier Geir Egil Østebøvik. – Så det er skapertrangen som ligger bak at du overtok aktivitetene i Bauer Hydraulics. – Ja, det kan man godt si, svarer Østebøvik.

Geir Egil Østebøvik Foto: Maritimt Forum


Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene. Siden 2002 har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig.

Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanske-ligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori. Undervannsteknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet kr. 1,15 milliarder høyere enn i 2013, eller 12,3 %.

Imidlertid har omsetningen vokst i leverandørbedriftene, mens det er en nedgang i de tjenesteytende bedriftene. Veksten i leveran-dørbedriftene skyldes i hovedsak betydelig større omsetning hos et par større bedrifter. Nedgangen i tjenesteytende bedrifter skyldes blant annet nedleggelsen av Fugro Rue sin aktivitet i Haugesund samtidig som enkelte sentrale aktører har noe mindre omsetning enn i fjor.

Som i rederiene, synes det å herske noe større grad av optimisme i leverandørbedriftene og de tjenesteytende bedriftene knyttet til omsetningsutviklingen i 2015 sammenlignet med i verftene. 23 bedrifter tror omsetningen i 2015 blir god, 38 mener den blir middels, mens kun to bedrifter tror omsetningen blir dårlig i 2015.

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

4,90 4,00 4,15 4,23 4,30 5,15 9,20 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55 10,83 9,33 10,48

Omsetning leverandører

3,53 3,70 3,65 4,00 7,05 8,50 9,28 9,00 6,76 5,41 6,16 4,94 6,88

Omsetning tjenesteytende

0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14 4,67 4,39 3,59

12

10

8

6

4

2

0

PROSENT

+12,3 10,48MRD. KR.

Samlet omsetning for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalan-det og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Samlet omsetning

11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424 17.297

20000

17500

15000

12500

10000

17297I ARBEIDPROSENT

-6,12

Ikke innleid arbeidskraft

SAMLET ANTALL SYSSELSATTE

Samlet antall sysselsatte i 2014 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 17297 personer. Dette er en nedgang på 1127 personer fra 2013 eller vel 6,12 %.

Det har riktignok funnet sted nedbemanning i enkelte bedrifter, men ikke i denne størrelsesorden. Årets rapport er blitt justert for en feil som sneik seg inn i rapporten første gang i 2012. Nedgangen i sysselsetting er faktisk marginal sammenlignet med i fjor.

Karmøy 3 385 19,57%

Haugesund 6 014 34,77%

Bømlo 1 979 11,44%

Stord 2 291 13,25%

Andre kommuner 3 628 20,98%

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

11,44

13,2520,98

19,57

34,77


SAMLET ANTALL SYSSELSATTE

Jan Fredrik Meling.

Sonja Østensjø er tilbake i Haugesund etter åtte år som megler hos Fearnley Offshore Supply i Oslo. Hun føler seg velkommen.

SHIPPING ER FOR UNGE KVINNER

Foto: Øyvind Sætre

- Jeg opplever skipsfartsnæringen som inkluderende, sier hun. - Slik var det i Oslo, og slik er det i Haugesund. I jobb sammenheng er forskjellen mellom Oslo og Haugesund for min del at jeg i Østensjø Rederi kun har interessene til ett rederi å ta vare på, mens jeg hos Fearnleys ivaretok interessene til rundt femten offshore-rederier. Jeg har for øvrig alltid tatt det som en selvfølge at kvinner har en lik plass som menn i alle sammenhenger.

BEFRAKTER I ØSTENSJØ REDERIHun begynte i faren, Johannes Østensjø d.y., sitt rederi i mai 2014. Befraktningsavdelingen har fire medarbeidere og ledes av Hilde Svendsen. Sonja Østensjø sitt primærfokus ligger på spot- markedet. Østensjø Rederi har et forsyningsskip og fire taubåter i dette markedet.

- Har shipping alltid vært hvor du skulle?- På ingen måte, smiler Sonja.– Jeg tok en bachelorgrad på BI i markedsføring og ledelse og visste ikke helt hva jeg ville gjøre videre. Men så ble det altså maritim næring. Jeg har opparbeidet meg et godt nettverk i offshore shipping og gleder meg til å utvikle dette videre. – Blir det andre oppgaver i Østensjø Rederi senere? – Det kan det sikkert bli, men det vet jeg lite om i dag.

SONJA ØSTENSJØ

Jeg har for øvrig alltid tatt det som en selvfølge at kvinner har en lik plass som menn i alle sammenhenger.


I en rapport som ble presentert under årsmøtet til Gruppe for Short Sea i Norges Rederiforbund i november 2014, forventes det vekst i nærskipsfarten frem mot 2030.

I 2012 hadde norsk nærskipsfart en samlet omsetning på 29 milliarder kroner ifølge en verdiskapingsstudie gjennomført av Menon Business Economics på oppdrag fra Maritimt Forum. Det tilsvarer 12 prosent av de norske rederienes omsetning. Siste år økte omsetningen med 9 prosent og verdiskapningen med 10 prosent. I 2014 var det 14.000 ansatte i nærskipsfarten.

Rapporten peker på Tyskland og Norge som de to viktigste regionene for norske nærskipsfartsrederier. Det tyske markedet forventes å vokse, men veksten i resten av Europa kommer til å bli større. Rapporten peker også ut Russland som er viktig land for norske nærskipsfartsrederier frem mot 2030.

Målt i verdiskaping står nærskipsfarten sterkest på Vestlandet i tillegg til i Oslo-området.

- NÆRSKIPSFARTEN I VEKST

SITUASJONEN ER IKKE BARE ROSENRØDTil tross for økt omsetning, har man ikke lykkes med overføringen av gods fra veg til kjøl. Vegtransporten øker mer. En overføring har vært en uttrykt politisk målsetting det siste tiåret. – Dette er en god rapport. Den bidrar til å synliggjøre nærskipsfartens betydning, men vi må få en politikk for en mer konkurransekraftig nærskipsfart, sier Sindre Matre som er adm. dir. i Arriva Shipping og styremedlem i Gruppe Short Sea i Norges Rederiforbund.

Arriva Shippings containerskip Nor Feeder. Foto: Arriva Shipping


På Verftskonferansen i Ålesund i november 2014 gjorde Jan Fredrik Meling seg betraktninger om Eidesvik Offshore som miljørederi. Han pekte på ny teknologi og opplæring av sjøfolkene som viktige biter i miljøsatsingen.

Men før han gikk på talerstolen, ble Meling, som innlederne før og etter ham, presentert i en liten filmsnutt. Det var her Meling avslørte sin pasjon for sudoku og kryssord. – Sammen med turer i fjellet og det å være ute i båten min, gir sudoku og kryssord meg en god ro som gir styrke i hverdagen, sa Meling.

Jan Fredrik Meling holdt innlegg etter Bellonas Frederic Hauge. – Det er ingen mer energieffektiv transport-måte enn med skip, sa blant annet Hauge, og videre. – Vi finner beslutningstakere i den maritime næringen som tar miljøet på alvor. Det er derfor det er gøy å arbeide sammen med dere.

VIKTIGE SKRITT I MILJØSATSINGENJan Fredrik Meling var likevel tydelig på at Eidesvik Offshore ser på de små skritt i miljøsatsingen som de viktigste. Han viste til at det ikke er så enkelt å gjøre måne-landinger.

– Hva Eidesvik har oppnådd på miljø, har vi oppnådd gjennom fornyelse i flåten og medarbeiderne våre sin evne til stadig å drive skipene mer miljøeffektivt med redusert drivstofforbruk, forklarte Meling. Eidesvik Offshore er kjent for sine forsyningsskip med LNG som drivstoff og for satsingen sin på brenselsceller og batteriteknologi.

MED SUDOKU OG KRYSSORD FOR MILJØET

Jan Fredrik Meling. Foto: Maritimt forum

A power house for innovations

ANNONSE


Sysselsatte for verftene på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE – VERFT

Samlet antall sysselsatte i 2014 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4795 personer.

Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Nedgangen i antallet sysselsatte fra i fjor er på 90 personer.

5000

4000

3000

2000

1000

0

4795I ARBEIDPROSENT

-1,9

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Verft samlet

4.090 3.433 3.592 3.348 3.380 3.318 3.510 3.814 4.013 3.854 3.839 4.603 4.723 4.885 4.795

Offshoreverft

3.340 2.995 3.116 2.902 2.985 2.939 3.112 3.256 3.477 3.422 3.390 4.395 4.551 4.734 4.577

Skipsverft

744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208 172 151 218


Sysselsatte for rederiene på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE – REDERIER

10000

8000

6000

4000

2000

0

8176I ARBEIDPROSENT

+3,35

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Totalt antall sysselsatte

2.775 3.506 3.765 3.740 4.088 4.561 4.831 5.311 5.388 5.636 5.894 5.832 8.177 7.911 8.176

Norske sjøfolk

1.557 1.984 2.129 2.132 2.436 2.564 2.637 2.831 2.906 2.900 2.818 3.017 3.209 2.940 2.889

Utenlandske sjøfolk

1.036 1.354 1.430 1.390 1.420 1.743 1.898 2.080 2.101 2.321 2.656 2.895 4.183 4.038 4.056

Administrasjon

182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460 785 933 1.231

Samlet antall sysselsatte i 2014 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhord-land var 8176 personer, en oppgang på 3,35 % fra 2013.

Av det totale antall ansatte er 2889 norske sjøfolk og 4 056 utenlandske sjøfolk, mens 1231 arbeider i administrasjonen. Økningen på administrativ side fra 2011 til i dag skyldes at en del administrativt personell som ikke tidligere ble regnet med som del av rederienes kjernepersonell, er kommet med i tellingen. Det har vært en reell økning, men ikke så stor som tallene gir inntrykk av.

Forholdet mellom norske og utenlandske sjøfolk holder seg relativt stabilt, men vi ser en liten nedgang i andelen norske. Dette skyldes i hovedsak økende internasjonalisering av operasjonene.


Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er 4326.

Antallet er på papiret mye lavere enn i fjor, men forklaringen er den samme som nevnt i avsnittet om samlet sysselsetting. En feil sneik seg inn i rapporten i 2012. 1100 ansatte kan trekkes fra i sammenligningsgrunnlaget.

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

4326I ARBEIDPROSENT

-23,13

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Sysselsatte samlet

4.034 4.044 4.139 3.973 3.676 3.841 4.655 4.976 5.493 5.634 5.291 3.883 5.459 5.628 4.326

Leverandører

3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 4.092 4.337 4.455 4.038 2.530 2.714 2.767 2.631

Tjenesteytende

422 360 378 531 852 884 1.156 1.179 1.253 1.353 2.745 2.854 1.695

Sysselsatte for leverandører og tjenesteytende bedrifter på Haugalandet og Sunnhordland.

SYSSELSATTE - LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER


REKRUTTERING

Uten nyrekruttering stopper nærings-livet. Rekrutteringen består i å knyttet til seg allerede utdannet personell, eller være med å utdanne selv. I begge tilfeller er attraktivitet viktig.

Samlet er det 785 opplæringsstillinger i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Dette utgjør 4,54 % av antallet sysselsatte.

Alle fag i regionens deltagende bedrifter

OPPLÆRINGSSTILLINGER

500

400

300

200

100

0

785UNDER

OPPLÆRINGPROSENT

-2,2

PROSENT

+4,1PROSENT

+3,2PROSENT

+1,7PROSENT

-56,4

2011 2012 2013 2014

Rederi

314 450 388 405

2011 2012 2013 2014

Verft

140 182 222 229

2011 2012 2013 2014

Leverandør

59 80 115 117

2011 2012 2013 2014

Tjenesteytende

35 74 78 34

Å skape kunnskapsrike medarbeidere for framtiden krever tålmodighet, iherdig innsats og hjertevarme.


Haugaland Vekst stod som arrangør av Agenda-konferanse i november 2014. Det er meningen at konferansen skal bli årlig og sette agendaen for Haugesund-regionens utvikling. Vi fikk vite at petromaritim klynge utgjør drivkraften i regionen.

Anne Espelien i Menon Business Economics la frem en analyse av hva som fremmer og hemmer veksten i regionen. Hun pekte på at mulighetene ligger i en utvidet bo- og arbeidsregion. Dessuten la hun frem en verdiskapingsanalyse. – Verdiskapingen i Haugesund-regionen har økt med 66 prosent de siste ti årene, sa Espelien. Ettersom hun føyde til at sysselset-tingsveksten kun har vært halvparten av dette, forteller verdiska-pingsveksten om betydelig økning i produktiviteten. Men kanskje var det noe annet Espelien sa som fikk representanter fra den ma-ritime næringen til å nikke anerkjennende seg i mellom. – Halvparten av verdiskapingsveksten kommer fra petromaritim næring, sa Espelien.

NÆRINGEN BLIR STADIG VIKTIGEREFra analyser Maritimt Forum selv har fått utført, vet vi at rundt 30 prosent av all verdiskaping i privat sektor på Haugalandet og i

Sunnhordland kommer fra maritim næring. At næringen tar en så stor andel av verdiskapingsveksten som Espelien viste til, kan tyde på at næringen blir stadig viktigere.

– Dette kan anses å være en fordel ved at det ligger store muligheter i utnyttelsen av havet fremover, ikke bare når det gjelder olje og gass, men også med hensyn til økt transportbehov, matproduksjon, vindkraft og mineralutvinning. Samtidig ligger det selvsagt en utfordring i å bli for avhengig av en næringsgren, sier daglig leder for Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland.

Anne Espelien viste til at i kommuner hvor petromaritim næring står svakt, ser man en forvitring. Hun nevnte Sauda som et eksempel på dette.

PETROMARITIMT ER DRIVKRAFTEN

AGENDAKONFERANSEN 2014


Utsiktbilde mot Aibel hvor Dolwin Beta og Petrojarl Knarr ligger inne.Foto: Maritimt Forum


Det har over flere år vært svært høy aktivitet i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland. Som det fremgår i en av artiklene som publiseres i denne rapporten, har veksten i verdiskapingen i Haugesund- regionen isolert sett vært på 66 prosent det siste tiåret hvorav halvparten av veksten kommer fra den maritime næringen.

Samtidig vet vi at om lag 30 prosent av verdiskapingen i privat sektor på Haugalandet og Sunnhordland samlet sett, kommer fra den maritime næringen. Disse størrelsene forteller oss om en region som på godt og vondt langt på vei står og faller med den maritime næringen.

Det gode er selvsagt at mulighetene for fortsatt vekst er til stede. Johan Sverdrup skal bygges ut, og det vil fortsatt bli gjort betydelige investeringer på sokkelen. Dessuten internasjonaliseres næringen fortløpende og mulighetene er store i Asia, Latin-Amerika og Afrika, men det handler ikke bare om olje og gass. Det vil også kunne handle om fornybar energi til havs, om mineralutvinning og matproduksjon.

Det vonde er en avhengighet knyttet til olje- og gasspriser. I desember 2014 har oljeprisen vært i fritt fall, og det er svært vanskelig å spå om hva som vil skje fremover. En vedvarende lav pris kan ramme den lokale maritime næringen hardt, men vi vet fra tidligere at ting snur veldig fort.

OMSETNING OG INVESTERINGDet er vanskelig å tolke tilbakemeldingen vi har fått i årets rapport. Samtidig som aktivtetsnivået samlet sett gjennom 2014 har vært høyere enn noensinne, har mørke skyer veltet opp i horisonten i løpet av høsten. For to år siden meldte 62 % av bedriftene at de trodde omsetningen fremover kom til å bli god. Dette falt til 47,5 % i fjor og er i år nede på 35 %. Storparten av bedriftene mener omsetningen vil bli

middels. 62 % svarer dette mot 47,2 % i fjor. Likevel er det bare 3% som mener omsetningen vil bli dårlig. Vi tolker tallene som et utrykk for stor grad av usikkerhet.

Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2015. 18 % vil investere mer enn i 2014, 56 % det samme og 26 % mindre. Også her øker antallet svar som ligger midt imellom, men det er også en økning i antallet som vil investere mindre. Vi tolker uansett også dette som en avventende holdning.

SYSSELSETTINGI kunnskapssamfunnet er tilgangen på kvalifisert personell avgjørende. Bedriftene må ha en langsiktig strategi for rekruttering og for å holde på allerede ansatte. Denne strategien må legges uavhengig av kortsik-tige svingninger i markedet.

I fjor meldte bedriftene samlet sett inn et relativt betydelig større rekrutteringsbehov enn hva man så for seg av mulige oppsigelser. I år har dette endret seg. En del bedrifter melder om et økt behov for kvalifisert arbeidskraft, men det meldes også om nedbemanning enkelte steder. Tilbakemeldingene tyder samlet sett på nullvekst i sysselsettingen i 2015.

Hvilken kompetanse bedriftene har behov for er illustrert i ordskyen under.

UTSIKTENE FOR 2015

Størrelsen på ordene har ikke samsvar med viktighet for faget. Det er gjort slik for bedre grafisk fremstilling.


Haugalandet og Sunnhordland

ØNSKER DU Å BLI MEDLEM

I MARITIMT FORUM?

MELD DEG INN PÅ VÅRE NETTSIDER

www.maritimt-forum.no

www.resq.no

A complete provider of services and competence

within the area of safety and emergency

preparedness

MARITIMESIMULATIONOFFSHORE

visit us at www.simsea.no

We offer training in how to act if your maritime operations go wrong.

Our service is yourinsurance and competitive advantage.


A • Aasen Shipping • Accpron • AF Decom Offshore • Aibel • Alf Lea & Co. Brannvern • Apply Leirvik • Apply Rig & Modules • Arne Olufsen Ship & Offshore • Arriva Shipping

B • Bergen Group Skarveland • Bilfinger Karmøy • Brødrene Dahl • Brødrene Klovning Shipping • Bømlo Skipsservice

C • Carl J. Amundsen • COG offshore

D • DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Deltapump • DNVGL Haugesund • DOF Management • DP Filterteknikk • Dreieservice

E • Eidesvik Offshore A • EssCom • Eurosupply

F • Fitjar Mekaniske

G • G Travel • GMC Elektro

H • Hagland Shipping • Harald Halvorsen • Hatteland display • Haugaland HMS • Hellesøy verft • HR Sandvold • Harding Safety • Havyard MMC Haugesund

I • Imenco

J • Johs Sundfør

K • Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult • Karmøy Skipsconsult Managemnt AS • Karmøy Winch • Knutsen OAS Shipping • Kopervik gruppen • Kværner Stord • Kystdesign

L • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Elektro

M • Marine Aluminium • Matre Maskin

N • North Sea Container Line • Norwegian Maritime Services • NST Contracting

O • Ognøysjefen • Oma Baatbyggeri

P • Palantir • PDS Protek • Polytec

R • R.G. Hagland • Reach Subsea • ReMek • ResQ • Risnes Marine Craft

S • Salt Ship Design • Simsea • Skude Industri • Solstad Offshore • Steinsvik Group • Stillasgruppen

T • TOOLS

U • Unisea • Utsira Servicesenter

V • Vassnes Power • Velde Supply • Vico • Viking Life-Saving Equipment

W • Westcon Yard • Wärtsilä Norway

Ø • Østensjø Rederi

Å • Åkrehamn Trålbøteri

En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

DELTAGENDE BEDRIFTER

Thomas Angell Bergh gikk i 2014 fra å være operasjonssjef hos Østensjø Rederi til å bli operasjonssjef hos North Sea Container Line (NCL). Til tross for samme tittel, er det store forskjeller på de to jobbene.

- Hos Østensjø representerte jeg rederiet i samarbeidet med et relativt lite antall kunder. Jeg sørget for at skipene ble operert i henhold til kundenes behov. Hos NCL driver vi ikke skip på samme måte. Min jobb består hovedsakelig i å befrakte dem, forklarer Bergh. – Det betyr at i motsetning til tidligere da jeg jevnlig var i kontakt med mannskapet om bord, snakker jeg nå kun med dem om bord knyttet til selve varetransporten. Både mannskap og teknisk drift av skipene er ansvaret til rederiet som vi leier inn skipene fra.- Det betyr at NCL mer er en kommersiell bruker av skip enn et fullintegrert rederi med alle funksjoner i eget hus?- Ja, det er riktig. Vi har et 150-talls kunder som vi frakter industrivarer i container for samt at vi gjør en del feeder-trafikk og dør til dør transport. Vi befrakter mellom fire og åtte skip styrt av den aktuelle varemengden.- Og du trives i ny rolle og med nye utfordringer?– Helt klart, svarer Bergh.

FRA DRIFT AV SKIP TIL BEFRAKTNING

Thomas Angell Bergh Foto: Maritimt forum


Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

The High Quality Flag

Tel.: + 47 55 54 12 50 [email protected] www.sjofartsdir.no

Ph

oto

: Isl

and

Offs

ho

re

• Attraktive kvalitetsregistre forvaltet av Sjøfartsdirektoratet

• Er velkjent for meget god service og tilgjengelighet

• Legger stor vekt på høy sikkerhet og gode arbeids- og levevilkår

OppstrømNedstrømKontantstrøm

Vi vet forskjellen


Vi vet forskjellen


Vi vet forskjellen


I juni 2013 startet RISKOP ved Høgskolen Stord/Haugesund. Flere lokale rederier, Farstad Shipping i Ålesund, et oljeselskap, et boreselskap, Forsknings-rådet og andre, er partnere i prosjektet. Målet er sikrere operasjoner offshore.

Under et partnermøte i oktober 2014 la prosjektledelsen frem erfaringene så langt i et prosjekt som skal strekke seg over samlet fire år. – Vi la frem de foreløpige resultatene fra prosjektet overfor i hovedsak operative ledere, som f.eks. kapteiner, sier prosjektleder ved HSH, Jan Jonassen.

DET BLIR FLERE SLIKE PARTNERSAMLINGERProsjektet søker å identifisere og håndtere risikofaktorer innenfor IMR, ankerhåndtering og løfteoperasjoner offshore. Det er allerede gjort feltarbeid knyttet til operasjoner så vel på norsk sokkel som i fjerntliggende strøk som Australia og Malaysia.

Prosjektmedarbeiderne studerer atferd og beslutninger som bidrar til vellykkede operasjoner.

SIKRERE OPERASJONER OFFSHORE ER MÅLET

Våre 3200 studenter og 300 ansatte er med og påvirker fremtiden og velferden i en region som preges av innovasjon og næringer i verdensklasse.

For 140 år siden startet styrmannskolen opp i Haugesund. Gjennom alle disse årene har vi utdannet dyktige kandidater med næringen som viktig samarbeids partner. De siste årene har forskningen fått mer og mer plass med interessante prosjekter. Og næringen har støttet opp – blant annet med et eget gaveprofessorat. Det har løftet utdanningen og vært helt avgjørende for den aktiviteten som nå har bygget seg opp på HSH og nautikk.

Nautikkutdanningen på HSH har på få år gått fra null til fem forskere, og neste år vil en stipendiat komme til. – Vi er i fin vekst og vil vokse videre. All forskning blir formidlet ut - og tilbakeført til undervisningen slik at våre studenter til syvende og sist får en oppdatert, forskningsbasert og bedre utdannelse, sier Sturle D. Tvedt, Guro Persdotter Fjeld, Bjarne Vandeskog, Helle Oltedal, og Hilde Sandhåland i HSH.

Les mer om forskningen vår: www.hsh.no

Partnersamling i Riskop. Prosjektleder Jan Jonassen ønsker velkommen. Foto: HSH

ANNONSE


Solstad Offshore ble i 2014 oppført med beste score på den eksklusive CDP Glo-bal Performance leadership index. Det betyr at rederiet i Skudenes havn sitt ar-beid med miljø gis stor anerkjennelse.

BLANT DE FREMSTE I NORGE PÅ MILJØ

Normand Subsea. Foto: Heine Birkeland / Solstad Offshore

Det var i 2009 at Solstad Offshore lanserte miljøkampanjen «grønne operasjoner» som fokus erer på energiforbruket i flå-ten. Også tidligere har kampanjen vekket o ppmerksomhet. I 2012 besøkte kong Harald Solstad sin stand på oljemessen i Stavanger og samme året vant rederiet miljøprisen under «Annual Offshore Support Journal», en konferanse som samler de fremste selskapene innenfor oljeservice i verden.

På rangeringen til CDP Global Performance står Solstad Offsho-re sammen med kun to andre norske selskaper, og rangeringen innebærer at rederiet vurderes å stå for en særskilt miljøinnsats målt mot selskaper over hele verden.

- Dette er nok en viktig anerkjennelse av vårt miljøprogram og viser at miljøinnsatsen til våre ansatte blir lagt merke til, sa CEO i Solstad Offshore, Lars Peder Solstad da rangeringen ble kjent.

En «grønn operasjon» er definert som et dokumenterbart tiltak som sørger for minimum 500 liter redusert drivstofforbruk pr. døgn.

SOLSTAD OFFSHORE


Salt Ship Design har vokst kraftig etter etableringen i januar 2012. I dag teller selskapet 26 ansatte i Norge og 47 i Polen.

SALT SHIP DESIGN HAR VOKST KRAFTIG

- Suksessfaktoren er vår sterke drivkraft for design av fartøyer som er best for oppgaven de skal utføre, sier adm. dir. Arne Stenersen. Han viser til at skipet skal være et godt verktøy, kunne drives effektivt og utføre sikre operasjoner. – Dessuten er vi uavhengige, føyer HR-sjef Gunny Sandvik til. Det betyr at Salt Ship Design ikke er knyttet opp mot spesielle verft og utstyrs leverandører.

For ikke lenge siden ble det kjent at Salt Ship Design designer seks AHTS-fartøyer for Maersk som skal bygges av Kleven.

I løpet av sin treårige historie har Salt Ship signert kontrakt på design av 14 skip. På kundelisten står Østensjø Rederi,

Eidesvik Offshore,Ugland Supplier, Vestland Offshore, Siem Offshore, amerikanske Helix Energy Solutions foruten altså en av verdens største rederigrupperinger, Maersk.

- Dere har behov for ingeniørkompetanse? – Riktig, svarer Gunny Sandvik. Vi har tatt inn studenter i sommerjobb og rekruttert folk med bakgrunn fra Universitetet i Stavanger, Høgskolene i Bergen og Ålesund, og fra NTNU i Trondheim.- Hva med HSH? – Foreløpig har vi ikke fått søkere med bakgrunn fra HSH, svarer Gunny Sandvik.


SALT SHIP DESIGN HAR VOKST KRAFTIG

Animasjon fra Leirvik havn. Foto: Salt Ship Design

G Travel - Husøyveien 260 - 4262 AvaldsnesTlf: +47 52 82 88 80 - E-post: [email protected]

• Spesialister på marine- og offshorereiser

• Brukervennlig onlinebestilling og mobil app

• Visumtjeneste

• Rådgivning for optimal reiseøkonomi

• Gruppereiser og arrangement


(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

RE

DE

RI

OG

VE

RF

TI

RE

GIO

NE

N

SAM

LET

Omse

tnin

g 52

mrd

Eksp

ort

20,8

7 m

rdSy

ssel

satte

17

297

REDE

RIER

Omse

tnin

g 22

,2 m

rdSy

ssel

satte

8

176

OFFS

HORE

VERF

TOm

setn

ing

17,9

3 m

rdSy

ssel

satte

4

577

SKIP

SVER

FTOm

setn

ing

1,14

mrd

Syss

elsa

tte

218

AUST

EVOL

L KO

MM

UNE

• Do

f Man

agem

ent

STOR

D KO

MM

UNE

• Om

a Ba

atby

gger

i

ETNE

KOM

MUN

E•

Sunn

hord

land

Mek

. Ver

kste

d

KVIN

NHER

AD K

OMM

UNE

• He

llesø

y Ve

rft•

Seaw

ay In

nova

tion

VIND

AFJO

RD K

OMM

UNE

• W

estc

on Y

ard

• Ar

riva

Ship

ping

FITJ

AR K

OMM

UNE

• Fi

tjar M

ekan

iske

BØM

LO K

OMM

UNE

• W

ärts

ilä N

orge

• Bø

mlo

Ski

psse

rvic

e•

Aase

n Sh

ippi

ng•

Eide

svik

Offs

hore

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• CO

G Of

fsho

re•

Brød

r. Kl

ovni

ng S

hipp

ing

• Øs

tens

jø R

eder

i•

Mar

ine

Alum

iniu

m G

roup

• Kn

utse

n OA

S Sh

ippi

ng•

Aibe

l•

Hagl

and

Ship

ping

•

Dee

pOce

an S

hipp

ing

KARM

ØY K

OMM

UNE

• KT

M S

hipp

ing

• De

epoc

ean

• Ko

perv

ik S

hip

Man

agem

ent

• St

ores

lette

n Re

deri

• No

rweg

ian

Mar

itim

e Se

rvic

es•

Sols

tad

Offs

hore

• Sk

ude

Indu

stri

2014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland36 2015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland36

(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

TJE

NE

ST

EY

TE

ND

EI

RE

GIO

NE

N

STOR

D KO

MM

UNE

• Da

nske

Ban

k•

DnB

• Sa

lt Sh

ip D

esig

n

KARM

ØY K

OMM

UNE

• G

Trav

el•

Mar

in E

lekt

ro

• Ka

rmøy

Ski

pcon

sult

• Un

isea

• Ka

rmøy

Ski

psco

nsul

t Man

agem

ent

• Sk

uden

es &

Aak

ra S

pare

bank

UTSI

RA K

OMM

UNE

• Ut

sira

Ser

vice

Sent

er

VIND

AFJO

RD K

OMM

UNE

• Ha

ttela

nd D

ispl

ay V

ats

SAM

LET

Omse

tnin

g 52

mrd

Eksp

ort

20,8

7 m

rdSy

ssel

satte

17

297

TJEN

ESTE

YTER

EOm

setn

ing

3,59

mrd

Syss

elsa

tte

1 69

5

BØM

LO K

OMM

UNE

• LO

S El

ektro

•

Aase

n Ch

arte

ring

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• Ca

rl J.

Am

unds

en•

Det N

orsk

e Ve

ritas

• Ha

rald

Hal

vors

en•

Advo

kat S

igva

ld M

ortv

eit

• Jo

hs. L

othe

•

Johs

. Sun

dfør

•

Kraf

t & L

othe

Shi

ppin

g•

Hand

elsb

anke

n•

KPM

G•

Erns

t & Y

oung

• R.

G. H

agla

nd

• Da

nske

Ban

k •

Spar

eban

k 1

SR B

ank

• Ha

ugal

and

Indu

stri

• De

epOc

ean

• Pr

icew

ater

Hous

eCoo

pers

• Pd

s Pr

otek

• Re

sQ•

NST

Cont

ract

ing

• W

oco

• No

rdea

Ban

k•

Delo

itte

• Jo

hn K

. Haa

land

& C

o.

• Ac

cpro

n •

DnB

• Ha

ugal

and

HMS

/ Int

erna

tiona

l SOS

• Po

lytec

• IF

-ska

defo

rsik

ring

• Ha

ugal

and

Bran

nsik

ring

• Ve

stka

i•

Uno

Offs

hore

• In

tele

com

Gro

up•

HRC

Pers

onal

huse

t Mar

itim

e •

Jaco

bsen

Mar

inec

onsu

lt•

Colo

urs

• LO

C Ha

uges

und

• Gl

obal

Mar

itim

e•

Sim

sea

• Su

bsea

Par

tner

• BR

I Offs

hore

372014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland 372015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

LE

VE

RA

ND

ØR

ER

I R

EG

ION

EN

BØM

LO K

OMM

UNE

• M

atre

Mas

kin

• Se

rvog

ear

• Ha

lvors

en P

ower

SVEI

O KO

MM

UNE

• M

era

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• Im

enco

• Ja

tec

• Ol

auss

en M

etal

l•

Kyst

desi

gn•

Alf L

ea &

Co.

Bra

nnve

rn•

Brom

mel

and

Elek

troni

kk•

Tess

Hau

gesu

nd•

H.R

Sand

vold

Rør

hand

el•

Tool

s•

Karm

sund

Ser

viceb

ase

• Ve

lde

Supp

ly •

Haug

esun

d Sp

areb

ank

• No

rth S

ea C

onta

iner

Lin

e •

GMC

Wor

ld W

ide

Serv

ices

• A.

Olu

fsen

Shi

p &

Offs

hore

• Re

ach

Subs

ea•

Wris

t Eur

ope

(Nor

way

)•

Viki

ng L

ife-s

avin

g Eq

uipm

ent

• Te

chno

-dive

• W

estc

on P

ower

& A

utom

atio

n•

Vico

& C

o.

SAM

LET

Omse

tnin

g 52

mrd

Eksp

ort

20,8

7 m

rdSy

ssel

satte

17

297

UTST

YRSL

EVER

ANDØ

RER

Omse

tnin

g 6,

88 m

rdSy

ssel

satte

2

631

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Stei

nsvik

Gru

ppen

•

DP F

ilter

tekn

ikk

KARM

ØY K

OMM

UNE

• St

ores

und

Mar

ine

• M

arin

e Al

umin

um•

Rem

ek

• Ka

rmøy

Win

ch•

Åkre

ham

n Tr

ålbø

ter

• Lo

rent

z St

ores

und

& Sø

nner

ODDA

KOM

MUN

E•

Odda

Pla

st A

S

KVIN

NHER

AD K

OMM

UNE

• Ha

rdin

g Sa

fety

• M

ariti

me

Serv

ice

• Be

rgen

Gro

up S

karv

elan

d•

Mar

ine

Alum

iniu

m•

Eide

Mar

ine

Serv

ices

•

Sund

e In

dust

ri &

Offs

hore

STOR

D KO

MM

UNE

• Sm

art A

utom

atio

n •

Appl

y Ri

g &

Mod

ules

2014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland38 2015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland38

(kun

med

lem

mer

av

Mar

itim

t For

um e

r tat

t med

)

UT

DA

NN

ING

OG

OFF

EN

TL

IGE

IN

ST

AN

SE

R I

RE

GIO

NE

N

BØM

LO K

OMM

UNE

• Bø

mlo

kom

mun

e•

Rubb

esta

dnes

et V

.g.s

STOR

D KO

MM

UNE

•Høg

skol

en S

tord

/Hau

gesu

nd

SVEI

O KO

MM

UNE

• Sv

eio

kom

mun

e

HAUG

ESUN

D KO

MM

UNE

• M

ariti

mt O

pplæ

rings

kont

or•

Folk

euni

vers

itete

t Ves

tland

et•

Sim

sea

• Ka

rmsu

nd V

ider

egåe

nde

Skol

e•

Haug

alan

d Vi

dere

gåen

de S

kole

• Ha

uges

unds

konf

eran

sen

• LO

i Ha

uges

und

og o

meg

n•

Haug

esun

d ko

mm

une

• Ka

rmsu

nd H

avn

• NA

V Ha

uges

und

• Sj

øfar

tsdi

rekt

orat

et (I

kke

med

lem

)•

Kyst

verk

et V

est

• AO

F Ha

ugal

and

• Hø

gsko

len

Stor

d/Ha

uges

und

UTSI

RA K

OMM

UNE

• Ut

sira

kom

mun

e

TYSV

ÆR

KOM

MUN

E•

Tysv

ær k

omm

une

BOKN

KOM

MUN

E•

Bokn

kom

mun

e

ANDR

E•

Roga

land

Fylk

esko

mm

une

• Fr

akte

fartø

yene

s Re

derif

oren

ing

KARM

ØY K

OMM

UNE

• Ka

rmøy

kom

mun

e•

Åkra

ham

n V.

g.s

SAM

LET

Omse

tnin

g 52

mrd

Eksp

ort

20,8

7 m

rdSy

ssel

satte

17

297

392014 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland 392015 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland

www.maritimt-forum.no

CARBON14

Documents

Maritimt forum rapport 2015