Maritimt Forum rapport 2016

MARITIMRAPPORT 2016HAUGALANDET OG SUNNHORDLAND

INNHOLDFORUTSETNINGER:

Innsamling og bearbeiding av materiellSIDE 5

PERSONALHUSET HRC OFFSHORE:

Tilbyr fleksibilitet i et utfordrende markedSIDE 28

PALANTIR:

Med internasjonale rederier på kundelistenSIDE 10

NORTH SEA CONTAINER LINE:

Globaliseringens endelikt gir muligheter for nærskipsfartenSIDE 31

KNUTSEN OFFSHORE PARTNERS:

Første haugesundselskap på New York Stock ExchangeSIDE 21

HANDELSBANKEN:

20 år i HaugesundSIDE 38

HAGLAND SHIPPING:

Fikk ny mannskapssjef med sjømilitær bakgrunnSIDE 8

EIDESVIK:

Fire arvtakere med fire grunnleggende verdierSIDE 29

REACH SUBSEA:

Har troen på offshore vindSIDE 17

HVA MED FREMTIDEN:

Utsiktene for 2016SIDE 32

HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND:

Maritimt senter underveisSIDE 22

ERVIN HORN:

Fra skipsfinansiering i Singapore til DNB i HaugesundSIDE 39

STATISTIKK:

Den maritime næringen på Haugalandet og i SunnhordlandFRA SIDE 6 OG UTOVER

DELOITTE:

Advokatfullmektig med etterspurt kompetanseSIDE 28

FITJAR MEKANISKE:

Stor aktivitet og mye å gjøre fremoverSIDE 14

US COAST GUARD:

Mye å lære av SjøfartsdirektoratetSIDE 31

AIBEL:

En betraktning rundt utsikten til fremtidenSIDE 22

ODD HARALD HOVLAND:

Ordførar for ei maritim miniklyngjeSIDE 38

VELDE SUPPLY:

Ledende på elektrisk utstyr, men trives godt uten strømSIDE 9

G TRAVEL:

Mot 3 milliarder i omsetningSIDE 30

DEEPOCEAN:

Energimengden fra offshore vind skal tredobles på ti årSIDE 18

HARDING:

Med utsyn mot verdenSIDE 37

YOUNGSHIP:

Lederen vil skape livSIDE 17

HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND:

Gaveprofessoratet har gitt sjudoblet avkastningSIDE 36

LEIF JOHAN SEVLAND:

Slå dere på brystet!SIDE 23

MEDLEMSOVERSIKT:

Medlemmer i Maritimt ForumSIDE 40

2016 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland2

THE WORLD-LEADING CLUSTER FOR CLEAN MARITIME SOLUTIONS

Solutions for energyefficient and clean maritime activities

www.maritimecleantech.no

transport

TECH

NOLO

GIES

CLUSTER

CLIMATEC

OLLA

BOR

ATIO

N

MARITIMEactivitiesENERGY EFFICIENCY

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

NCEAnnA4TRYKKny.pdf 1 09.03.15 09:05

EN STOR TAKK TIL ALLE BIDRAGSYTERE


Spørreskjema ble i 2015 sendt ut til 122 bedrifter som driver maritim næringsvirksomhet. Her ble det stilt spørsmål om omsetning, ansatte, framtidsvisjoner med mer. Med maritim næringsvirksomhet menes all aktivitet som har å gjøre med drift, vedlikehold, reparasjon og bygging av skip, offshorekonstruksjoner over og under vann, landbaserte olje- og gassanlegg samt ulike typer maritim tjenesteyting og leverandørvirksomhet.

Fiskebåtrederier, fiskeforedling og olje- og gasselskaper er ikke inkludert. Heller ikke offentlige maritime institusjoner som for eksempel Sjøfartsdirektoratet. Innen finansnæringen er det store aktører, særlig i Haugesund, som har en betydelig del av utlånsporteføljen rettet mot maritime bedrifter, men det er vanskelig å sammenligne omsetningstall i finansnæringen mot tilsvarende tall i næringslivet for øvrig. Derfor er heller ikke finansnæringen med i undersøkelsen, verken når det gjelder størrelsen på omsetningen eller antallet sysselsatte.

Innenfor maritim næringsvirksomhet finner vi altså, etter vår definisjon, denne type bedrifter: Rederier, skipsverft, skipskon-sulenter, skipsmeglere, undervannsselskaper, skipsekspeditører, offshoreverft og leverandører.

Rapporten er skrevet av Sverre Meling jr.Daglig leder Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland

Tidsrom for undersøkelsen: Bedriftene avga svar i tidsrommet fra 18. november til 16. desember 2015.

Bedriftenes lokalisering: Karmøy, Haugesund, Tysvær, Vindafjord, Kvinnherad, Sveio, Bømlo, Stord, Austevoll, Utsira og Fitjar.

Svarprosent: Av 122 bedrifter som mottok spørreskjema, svarte 85. Dette gir en svarprosent på 70.

Følgende forutsetninger gjøres kjent vedrørende innsamlingen og bearbeidingen av grunnlagsmaterialet i undersøkelsen:

1. Tallene i undersøkelsen baserer seg på mottatte svar. Vi har ikke forsøkt å anslå tallene som ville ha framkommet dersom alle maritime bedrifter på Haugalandet og i Sunnhordland svarte. Imidlertid er svarprosenten god, og de store bedriftene svarer alltid. Vi tror derfor at tallene våre er representative.

2. Svarprosenten varierer noe fra år til år. Variasjonen i antallet bedrifter som svarer er likevel relativt liten. Ved sammenligning mellom tallmateriale fra år til år får vi derfor et tilnærmet riktig bilde av utviklingen. Når de store bedriftene dessuten alltid svarer, mener vi å være på rimelig trygg grunn.

3. De historiske omsetningstallene er ikke inflasjonsjustert med mindre annet er eksplisitt angitt.

4. I sysselsettingstallene har vi med bedrifter hvor mange av de ansatte arbeider på prosjekter eller skip utenfor regionen. Mange av dem har bostedsadresse andre steder i Norge, eller i utlandet (gjelder kun utenlandske sjøfolk). Vårt kriterium for å ha disse med er at bedriften de er ansatt i, har hovedkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland, eller at de på annen måte er knyttet til virksomhet som utgår fra regionen.

5. Tallene fra 1999 kommer fra en undersøkelse Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) gjorde for oss. Sammenligningen av tallene fra senere år med tallene fra 1999 påvirkes i noen grad av at bedrifter i Austevoll kommune ikke var med i HSH sin undersøkelse. I 1999 var Austevoll med i undersøkelsen som Maritimt Forum Bergensregionen hadde ansvaret for og som omfattet Bergensregionen. Vi må også gjøre oppmerksom på at svarprosenten fra Austevoll i senere år, når vi selv har innhentet data, har vært for lav til at rapportene gjengir det maritime næringslivet her på en representativ måte.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har siden 2001 årlig presentert en rapport hvor målet er å gi et oppdatert og godt bilde av omfanget av maritim næringsvirksomhet i vår region. Vi ønsker også å si noe om hvordan bedriftene ser på framtiden.

OM UNDERSØKELSEN

Sverre Meling jr.Rob Almeida / gCaptain.com

2016 rapport for den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland 5

Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland i 2015 var kr. 52,05 milliarder.

Dette er nesten nøyaktig det samme som i fjor og innebærer at en betydelig vekst de siste årene har stanset opp. Inflasjonsjustert har det vært en liten nedgang fra i fjor (se tabellen høyre side).

Bedriftene som omsatte for kr. 52,05 milliarder, hadde også en del omsetning inn mot virksomhet som ikke regnes som maritim. Samlet var omsetningen her på kr. 3,03 milliarder. Legger vi denne omsetningen til den rent maritimt rettede, omsatte bedriftene for kr. 55,08 milliarder.

Til tross for svingninger og utflating det siste året, har veksten i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland vært imponerende siden vi begynte kartleggingen i 1999. Den forteller om en region hvor den maritime næringen har blitt stadig viktigere.

Omsetning dersom inflasjonsjustertDersom vi inflasjonsjusterer den samlede omsetningen med utgangspunkt i oktober 2014 (januar til oktober 2015 ikke inflasjonsjustert), blir utviklingen fra 1999 til i dag seende ut som grafen på side 7.

EKSPORTI 2010 ble det for første gang kartlagt hvor stor andel av den samlede omsetningen som er eksport. Den gangen utgjorde eksporten kr. 14,37 milliarder (45,6 %) av den samlede omsetningen (både maritimt rettet og landbasert). I 2015 utgjør andelen kr. 20,21 milliarder (38,8 %) som er en relativt stor nedgang sammenlignet med 2010, men som er likt med fjoråret (38,9 %).

Tunge innslag av eksportrettet virksomhet finnes særlig i gruppen av rederier og leverandører med henholdsvis (60,1 % og 38,8 %) av total omsetning. Rederienes omsetningstall er i hovedsak lik brutto fraktinntekter. En del av disse inntektene kommer imidlertid aldri til Norge, men brukes blant annet til varekjøp i utlandet, reparasjon og dokking av skip foruten lønn til utenlandske sjøfolk.

OMSETNING – SAMLETFor den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

OMSETNING MRD 52,05 0,10 %

60

50

40

35

20

10

0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Samlet omsetning

16,50 13,35 14,84 15,50 16,68 19,74 29,53 35,78 32,78 33,56 30,50 35,12 41,28 48,28 52,00 52,05


Bedriftenes omsetning er plassert i den kommunen hvor bedriften har sitt hovedkontor. Dette betyr at for eksempel omsetningen til Wärtsilä, som har avdelinger både i Fitjar og Bømlo, på Stord og i Haugesund, i fordelingen på kommuner blir plassert i Bømlo. Austevoll er en kommune med et stort maritimt næringsmiljø, men det er kun DOF-konsernet som er med i årets undersøkelse. Vi har derfor plassert Austevoll i kategorien ”andre kommuner”. Vi gjør oppmerksom på at bedrifter på Austevoll kom med i vår rapport først i 2001.

Fra 2007 frem til 2012 markerte Stord seg med en sterk nedgang på statistikken som viser omsetning fordelt på kommuner. Stord gikk fra en andel av regionens omsetning på over 30 % til rundt 12 %. I 2013 så vi at kommunen igjen hadde vekst, og dette fortsatte i 2014 og holdt seg stabilt i 2015. Nå står den maritime næringen på Stord for nær 26 % av regionens samlede maritime omsetning. Dette skyldes høy aktivitet i det som mer spesifikt kan kalles petromaritim eller offshorerettet maritim virksomhet. Stord og Haugesund sine andeler av den samlede omsetningen er tilnærmet like.

OMSETNING – INFLASJONSJUSTERTFor den petromaritime klyngen Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)

60

50

40

35

20

10

0

60

50

40

35

20

10

0

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Samlet omsetning

22,57 17,37 18,79 19,51 20,77 24,13 35,31 41,63 37,34 37,47 38,10 44,18 44,18 50,64 53,53 52,05

Omsetning fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

Karmøy 12,5 %

Haugesund 25,8 %

Bømlo 7,3 %

Stord 26,2 %

Andre kommuner 28,2 %

6,49 mrd

13,43 mrd

3,79 mrd

13,64 mrd

14,84 mrd

3 6 9 12 15


Hagland Shipping fikk ny mannskapssjef i 2015. Hun kom fra Sjøforsvaret og har tjenestegjort blant annet i Afghanistan.

Elin Kvinge er 36 år, oppvokst på Hauge i Haugesund, men med flere år bak seg som bl.a. sykepleier og personelloffiser i Sjøfor-svaret, på stridsbåt og altså i Afghanistan. Hun har sykepleieutdan-ning og lederutdanning fra Sjøforsvaret. Dessuten var hun innom Sjøforsvarsstaben i Oslo en periode. Det var etter verneplikten og befalsutdanningen, men før utdanningen ved høyskolen og Sjøkrigsskolen i Bergen. I Oslo var hun kvartermester innkvartert sammen med gardeoffiserer. – Jeg fikk til og med oppleve to gardeball, mimrer Elin.

HR-bransjen kom hun inn i etter å ha vært en periode på strids-båt underlagt Marinens Jegervåpen. Livssituasjonen endret seg, og dette krevde ny tjeneste. Det ble som personelloffiser i både Sjøforsvarsstaben i Bergen, Marinens Jegervåpen og Marineje-gerkommandoen. Ja, du sitter kanskje og kjenner på det. Dette høres ut som en tøffing, og kanskje har du rett, men Elin Kvinge fremstår mest som en hyggelig jente med sunne friluftsinteresser. Ungdomstid i Turistforeningen og i Rival. Fjellreven og Norrøna i skapet. Men jo da, fremoverlent. Absolutt.

Elin Kvinges tjenestetid i Meymane varte i seks måneder. – Det skjedde heldigvis ikke noe alvorlig på min vakt, forteller hun. – Men som lagfører for sivile helsearbeidere uten erfaring fra militærlivet,

lærte jeg mye om ledelse. Norsk helsepersonell er ikke vant med å tenke at noen kanskje vil dem vondt. Slik var det ikke alltid i Afghanistan.

Så forteller hun også om «gutta» hun har tjenestegjort med så vel i Afghanistan som i Marinens Jegervåpen. – Det var som å gjete katter, sier hun. – Hva mener du med det? – Veldig viljesterke og selvstendige karer med liten interesse for formell opptreden og forvaltningsregler, svarer Elin. – Og dette skal være norske soldater i giv akt? – Giv akt, … nei du, å gå opp i rett var ikke det første disse karene gjorde. Men uniformen kunne de bære, og det var veldig dyktige og profesjonell soldater!

Så var det da, om Elin Kvinges tjeneste i Hagland Shipping blir som å gjete katter den også. Hun skal holde rede på 124 sjøfolk fra Norge, Øst-Europa og Filippinene, men tiden får vise. Hun begynte for et halvårs tid siden og var i begynnelsen under opplæring av avtroppende Aud Rasmussen. Riktignok har hun fått med seg hverdager, en offiserkonferanse og en blåtur med hele gjengen i Hagland Gruppen, men konklusjonen får vente enda litt. – De har tatt godt imot meg, og det har vært en spennende så langt, er det eneste hun vil si.

MED SJØMILITÆR BAKGRUNN TIL HAGLAND SHIPPING

Elin Kvinge


LEDENDE PÅ ELEKTRISK UTSTYR, MEN

TRIVES GODT UTEN STRØMPer Sigurd Velde i Velde Supply synes det er viktig å av og til snakke om store ting. Det være seg offshoremarkedet i Brasil, forretningsmodeller, eller menneskerettigheter.

Kanskje det siste først. For Per Sigurd har vært med å dra i gang Rabinowitz-seminaret i Haugesund. Han var også en av ildsjelene bak reetableringen av Rockfest, har vært styreleder i teatergruppen Scenekraft og etablerte den kreative smeltedigelen E-verk i elektrisitetsverkets gamle bygning på kaien i Haugesund. Selv holder han til i toppetasjen av dette bygget, slik det ser ut i dag, for siden den gamle elektrisitetsverksbygningen stod ferdig i 1909, er en ny etasje kommet til.

Velde Supply og elektrisitet hører for øvrig godt sammen og har gjort det siden farfaren startet opp virksomheten for snart 70 år siden. Bedriften Per Sigurd leder sammen med faren, Einar Velde, har 800.000 elektriske utstyrskomponenter i sin database.

– Vi er en teknisk problemløser når problemer oppstår på skip ulike steder i verden. Da kan vi skaffe riktig produkt eller løsning gjennom nettverket vårt av nær 5.000 leverandører. Norge er helt klart vårt hovedmarked, men den senere tiden har vi sett en viss økning både mot Brasil og Vest-Afrika, sier Per Sigurd Velde.

Men så var det dette med de store sammenhengene da. – Du sier to ting, Per Sigurd. Du sier at Brasil har vært et økende marked for dere det siste halvåret. Og du sa nylig til Dagens Næringsliv at du likte å lese Stoner, romanen fra 60-tallet om en professor i engelsk litteratur ved et universitet i USA, en stille bok om livet. Kan sammenhengene bli vel store, nærmest kontrastfylte?

– Jeg liker kontrastene, eller å bli oppmerksom på at de finnes. Vi har en støl i fjellet uten mobildekning, innlagt vann og strøm. Det fører ingen vei opp dit. Vi har investeringer i en hel rekke selskaper utenom Velde Supply. Blant annet er Idrift og Bruvik Time i porteføljen. Min jobb er gjennom styrearbeid å følge opp alle våre ulike investeringer. Jo, jeg liker et urbant liv og har villet bidra med mitt når jeg har engasjert meg i kulturlivet, Youngship og annet, men det gir allikevel et viktig og nyttig korrektiv å komme på siden av dette. Stølsliv og friluftsliv er en del av det å komme på siden, å se ting utenfra, se ting i perspektiv. Jeg tilbringer blant annet fire uker med familien på stølen om sommeren.

Under kontorpulten til Per Sigurd Velde står det ikke mindre enn tre par sko. Et par er relativt nypusset. Et annet er det ikke. Han har også kalosjer stående. Som nærmest et symbol på at han stadig vekk skal ut i ulike ærend. Men vi må la kontrastene ligge. Likevel. Dette med at Brasil har vært et økende marked, synes å være en kontradiksjon som ikke kan stå uprøvd.

– Hvordan kan Brasil ha vært et godt marked for dere når nærmest alt raser sammen? Korrupsjonsskandale i Petrobras og norske offshorerederier som blir kastet ut av kontraktene sine?

– Brasil har vært et økende marked, men det kan selvsagt endre seg. Vi har vist at vi har gode løsninger selv i et land som Brasil hvor det er vanskelig å jobbe, men må norske aktører ut, vil selvsagt også vårt marked bli borte. Og du har helt rett, også Velde Supply merker at tidene er blitt tøffere det siste året.

Per Sigurd Velde


IT-selskapet Palantir på Stord er en åpenbaring for shipping-entusiaster. Fra Heiane styres en virksomhet med forgreininger til 1.000 skip på alle verdens hav.

Stord er mest av alt maritim industri. Det er Wärtslä. Det er Kværner Stord. Det er Apply Leirvik. Og det er Oma Båtbyggeri. Stord er ikke shipping, men Palantir er shipping. Mellom 90 og 100 prosent av omsetningen kommer fra salg til store, internasjonale rederier. Varen som leveres er oppsett og drift av IT-systemer om bord i skip. Enten har rederiene dette in-house, eller så ber de Palantir gjøre jobben.

Arvid Dregelid leder selskapet og er blant majoritetseierne. Som Palantir, kom Dregelid fra Aker. Aker Stord og Aker Elektro besluttet på begynnelsen av århundret å outsource IT. Slik ble Palantir til. Først med Aker i porteføljen, dernest på egen hånd. Og shipping ble altså markedet.

Hvem er så kundene? – Vi satser mot rederier med 20 og flere skip i flåten, svarer Arvid Dregelid. – I dag leverer vi til blant andre Wilson, Solvang, OSM, Teekay og Bourbon Offshore i Norge, Torm i Danmark, BV Vroon

og Stolt Tankers i Nederland, DEME i Belgia og BW Maritime i Singapore. Til sammen dekker vi mer enn 1.000 skip, men har ambisjoner om å ta en større del av markedet. – Hvor stor del da? – Vi har satt oss som målsetting å ha 2.000 skip i porteføljen innen 2017, svarer Dregelid, og han utdyper. – Vi utvider salgsarbeidet og har inngått en samarbeid med Astrium Services /Marllink. Gjennom dette samarbeidet får vi en ny salgskanal og kan nå levere satellitt kommunikasjon og IT drift til skip på global basis.

Palantir er samlokalisert med Wärtsilä i helt nytt bygg like utenfor Leirvik. Trygve Seglem er eier av bygget. Det er altså ingenting i veien med den maritime atmosfæren. Kanskje skal vi si at det karakteristiske bygget på Heiane rett og slett er Stord sitt nye shipping-hus?

For om Wärtsilä er maritim industri, er kundene, som for Palantir, norske og internasjonale rederier også for Wärtsilä. Rett skal være rett! Dregelid kan ellers fortelle at Palantir har kontorer i Singapore og København, og at selskapet er i avsluttende forhandlingsfase med en mulig ny stor kunde.

Dessuten er Palantir alltid på jakt etter gode medarbeide-re. En av dem ser du på bildet sammen med Dregelid. Hun heter Seble Haftu, er opprinnelig fra Eritrea, og er en av to lærlinger hos Palantir.

MED INTERNASJONALE REDERIER PÅ KUNDELISTEN

Adm. dir. i Palantir, Arvid Dregelid, og lærling Seble Haftu


DEEPOCEAN ER EN GLOBAL LEVERANDØR AV SIKRE, INNOVATIVE HØYKVALITETSLØSNINGER FOR SUBSEA INDUSTRIEN. VI HAR EN FLÅTE AV EFFEKTIVE SUBSEA SERVICE- OG KONSTRUKSJONSFARTØYER SOM ER GODT TILPASSET VÅRE KUNDER SINE BEHOV. VÅRE ANSATTE ER NØKKELEN TIL VÅR SUKSESS OG GJØR AT VI STADIG LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG SPESIALTILPASSEDE SUBSEATJENESTER I ET GLOBALT MARKED.

NEDERLAND NORGE STORBRITANNIA MEXICO BRASIL SINGAPORE

www.deepoceangroup.com

Sikkerhet, Teamwork, Kundefokus, Innovasjon og Integritet er våre kjerneverdier. De gjenspeiles i våre forretningsprinsipper og operasjonsfilosofi. Vi ivrer alltid etter å finne de beste subsealøsningene for våre kunder. Vi tror kundene merker forskjellen.

‘Shipping, Offshore and Logistics’ er et av hovedområdene i DNBs internasjonale strategi. Basert på vår omfattende kunnskap og erfaring tilbyr vi et langsiktig syn og en forpliktelse til den maritime industrien. DNB tilbyr bedrifts- og investeringstjenester, og vi er stolte av at mange av verdens ledende maritime selskaper velger oss som deres finansielle partner.

Vi har global tilstedeværelse gjennom våre kontorer i Oslo, Bergen, London,Athen, New York og Singapore.

dnb.no

FREMTIDEN LIGGER I HAVET


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Samlet omsetning

8,55 4,70 5,41 6,19 6,20 7,52 11,98 14,87 10,40 9,95 7,82 11,80 14,05 17,89 19,07 18,27

Offshoreverft

6,95 3,95 4,09 5,00 5,60 6,87 10,84 12,00 8,16 7,82 5,90 10,61 12,88 17,41 17,93 17,49

Skipsverft

1,60 0,75 1,32 1,19 0,60 0,65 1,14 2,87 2,24 2,13 1,92 1,06 0,89 0,89 1,14 0,79

OMSETNING – VERFT

NEDGANGEN I OMSETNINGEN HOS VERFTENE FRA 2014 TIL 2015 ER RELATIVT LITEN.

For Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)


12

10

8

6

4

2

0


Samlet omsetning i 2015 for verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var kr. 18,27 milliarder.

Av dette gjaldt kr. 17,49 milliarder offshorerettet verfts virksomhet, inklusive landbaserte olje- og gassanlegg, og kr. 0,79 milliarder skrev seg fra skips-bygging og reparasjon. Kr. 0,03 milliarder av omsetningen var rettet mot annet arbeid enn offshorerettet verfts virksomhet og skip.

(NB: Dersom et verft har som hovedbeskjeftigelse å utruste og/eller reparere skip, men også driver med reparasjon av for e ksempel borerigger, regnes denne delen av virksomheten inn under offshorerettet verftsvirksomhet.)

Nedgangen i omsetningen hos verftene fra 2014 til 2015 er relativt liten. Gjennom 2015 har det vist seg at verftene har klart å hente inn store kontrakter til tross for lavere investeringer i olje og gass generelt sett. For både Aibel og Kværner kommer utbyggingen av Johan Sverdrup til å bety mye. Fitjar Mekaniske Verksted er et verft med god vekst innenfor fiskeri og havbruk.

Historisk sett forteller omsetningstallene for verftene om veldig høy aktivitet de siste tre årene, og en kontraktsmasse på kr. 19,86 milliarder ved utløpet av 2015 må regnes som god. Likevel er det vanskelig å lese en utvetydig positiv holdning til fremtiden.

3 verft tror på god omsetning i 2016, 3 melder tro på middels omsetning, mens 3 verft tror omsetningen blir dårlig i 2016. 6 verft vil investere det samme i 2016 som i 2015, mens 3 vil investere mindre. Ingen vil investere mer.

KARMSUND HAVN IKS

ANNONSE


70 fast ansatte og om lag 130 på innleie, eller fra underleveran-dører, fyller verftsområdet med yrende liv. Ordremassen teller nær 700 millioner kroner. Fra 1998 til i dag har FMV levert seks offsho-refartøy, femten fiskefartøy, to fartøy til Kystverket, tre forflåter og tolv arbeidsbåter til havbruk. Forflåtene og arbeidsbåtene har vært komplett bygget på Fitjar. Fremover skal til sammen åtte fartøy ferdigstilles. Det dreier seg om seks arbeidsbåter til havbruk, en brønnbåt og ett fiskefartøy. Dessuten har FMV fem løpende ser-viceavtaler.

Verftsjef Hugo Strand ble hanket inn fra Aker Yards sitt verft på Aukra høsten 2007. Da var FMV teknisk konkurs. De kommende to årene ble en gedigen snuoperasjon. – Skipsbygging er veldig fascinerende. Det finnes ikke noe som er like dynamisk, sier han.

– Du har vært med å dreie fokus mer over på fiske og havbruk enn offshore?

– Offshore er fortsatt viktig. Vi har et fartøy liggende for service nettopp nå, og fiskefartøy har vi alltid drevet med, men havbruk er nok et markedssegment vi har satset mer på i min tid på Fitjar. Det kan du ha rett i, svarer Hugo Strand.

Arbeidsbåtene til havbruk har eget FMV design. De bygges i sin helhet på Fitjar noe som gir bestiller og verft full oversikt og trygghet for et godt resultat. Verftet har et godt samarbeid med Asbjørn Vik i skipsdesignselskapet Heimli. – Noe av suksessen vår har å gjøre med at vi har tatt kontroll med hele verdi kjeden. Skal du overleve som skipsverft i Norge, er dette nødvendig, forklarer Strand. Men han peker over mot Wärtsilä Ship Design sitt hoved-kontor like ved og sier at Wärtsilä har vært viktig for FMV. – Vi har bygget etter design fra Wärtsilä og kommer til å gjøre det fremover. For Fitjar Mekaniske Verksted er det viktig med en positiv utvikling også for Wärtsilä Ship Design, slår Hugo Strand fast.

STOR AKTIVITET HOS FITJAR MEKANISKE

Fitjar Mekaniske Verksted er litt motstrøms. Verftet har mye å gjøre fremover.


Brønnbåten FMV arbeider med skal leveres til Seistar på Austevoll i 2016. Ordresummen er på hele 300 millioner kroner. Fiskebåten er bestilt av Austral Group og skal til Peru. Hugo Strand håper denne kan bli begynnelsen på en flåtefornyelse for rederiet.

FMV har hatt økonomisk gode år den siste tiden. Men alt er pløyd tilbake i verftet. – Vi har gode eiere. De har investert 50 millioner kroner de siste to årene. Nå er vi i ferd med å bygge ut et nytt serviceanlegg som først og fremst er tenkt mot satsingen på havbruksnæringen, men som selvsagt også kan brukes til annet. For oss er det en grunntanke å kunne tilby kundene våre et «fra vugge til grav» konsept, eller «fra nybygg til service» om du vil. Fitjar kommune har vært med oss. Reguleringsplanen for service-anlegget ble enstemmig godkjent i mars i år, sier Hugo Strand.

Fitjar Mekaniske Verksted

Hugo Strand


OMSETNING – REDERIERFor Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Samlet omsetning

2,70 4,45 5,10 5,08 6,18 7,07 8,35 9,54 10,61 12,09 12,95 14,83 16,68 21,06 22,20 23,65

Av 13 rederier svarer kun ett at de tror på en god omsetning 2016. 7 svarer middels, mens 5 rederier mener omsetningen vil bli dårlig. 4 rederier vil investere mer i 2016 sammenlignet med i 2015. 3 vil investere det samme og 6 mindre.

Rederiene melder at de har 22 skip i ordre for kr. 23,84 milliarder. Nybyggingsprogrammet er større enn på samme tid i fjor til tross for nedgangen i markedet for offshore serviceskip. Men så er heller ikke alt offshore. Skipene som står i ordre, spenner fra et spesialskip for offshore vind markedet og et hotellskip, begge i ordre fra Østensjø Rederi, til fortøyningsbåter og taubåter for samme rederi, over til avanserte konstruksjonsskip, bøyelastere og LNG-tankere. Flåtefornyelsen vitner om både differensiering og evne til omstilling samtidig som

det er viktig å være klar over at flere av nybyggingskontraktene innenfor offshore service ble inngått før markedssvikten inntraff.

Av de 22 skipene som står i ordre, bygges 18 i utlandet og 4 i Norge. 5 skip planlegges å skulle ha utenlandsk flagg. 17 planlegges å skulle ha NOR eller NIS.

I fjor på denne tiden eide og/eller drev rederiene 295 skip. I år er antallet 288 med en samlet bruttotonnasje på 3.723.076. Det må her sies at bruttotonnasje er en god måleenhet for tank- og bulkskip hva gjelder å vise størrelse. Ettersom vår region har overvekt av offshorefartøy ville en fått et bedre bilde av flåtens størrelse om en hadde spurt etter kaskoverdi. Offshoreflåten kan nemlig karakteriseres med lav bruttotonnasje, men svært høy verdi.

For rederiene i regionen var samlet omsetning i 2015 kr. 23,65 milliarder. Dette er en økning fra 2014 på kr. 1,45 milliarder (6,5 %). Den høye omsetningen har et tungt innslag av offshore serviceskip og bøyelastere, men også taubåter, LNG, bulk og container gjør seg gjeldende.

25

20

15

10

5

0

I FJOR PÅ DENNE TIDEN EIDE OG/ELLER DREV REDERIENE 295 SKIP. I ÅR ER ANTALLET 288.


25

20

15

10

5

0

Reach Subsea har vunnet kontrakter innenfor fornybart i 2015. Salgs- og markedssjef Bård Thuen Høgheim sier offshore vind er et satsings-område for selskapet.Reach Subsea har for øvrig ikke vært alene om å annonsere kontrakter i fornybarmarkedet. DeepOcean har gjort det samme, og Østensjø Rederi. – Reach Subsea satser først og fremst mot markedet i Nord-Europa, sier Høgheim.

Han skulle vite hva han snakker om. Bård Thuen Høgheim kom til Reach Subsea for nøyaktig ett år siden. Før den tiden var han megler hos Platou i Oslo og jobbet mye med fornybarmarkedet.

– Jeg har tatt erfaringene fra Platou med meg til Haugesund og vært med på å utvikle videre et satsingsområde Reach Subsea så tidlig. I dag gir aktiviteten vår innenfor offshore vind ganske mye arbeid for ingeniørene våre selv om andelen av omsetningen ikke er like høy, sier han. – Fornybarmarkedet er fortsatt umodent. Det tar tid å få på plass kontrakter, føyer han til.

Bård Thuen Høgheim legger ikke skjul på at det lave aktivitetsnivået innen olje og gass utgjør en utfordring for Reach Subsea, men han vil ikke være med på at satsingen på offshore vind er noe man gjør fordi man ikke har noe bedre å ta seg til. – Jeg tror nok at den svake oljeprisen virker som en katalysator i forhold til å få mer satsing i næringen vår på offshore vind, men jeg er personlig overbevist om at fornybarmarkedet er interessant på lang sikt. Det kan komme til å utgjøre en forskjell for norsk maritim næring, sier han.

REACH SUBSEA HAR TROEN PÅ OFFSHORE VIND

Bård Thuen Høgheim

Til daglig arbeider Richard Jacobsen i Jacobsen Marineconsult. Da handler det om besiktigelser av alle typer skip. På fritiden leder han YoungShip Haugesund.

Richard er 32 år, har to små barn og samboer. I så måte representerer han snittet av medlemmene i YoungShip. I mars 2015 lot han seg velge til styreleder med mål om å skape liv i foreningen. – Vi har mange medlemmer som er travelt opptatt med jobb og familie. Da må YoungShip hele tiden ha fokus på å fremstå som en spennende nettverksarena hvor medlemmene både kan lære om mangfoldet og helheten i den maritime klyngen og finne en god sosial møteplass. Folk får både venner og treffer kjæresten sin hos oss, smiler han.

– Det er mange menn i maritim næring. Hvordan er kjønnsforde-lingen i YoungShip? – Vi har nok mange menn hos oss også, men er ganske godt fornøyd med at av 75 medlemmer, er 27 kvinner.

32-åringen er både maskinist og økonom av utdanning. Han har gått både på den maritime fagskolen i Haugesund og på HSH. Som en del av bachelor-utdanningen ved HSH, inngikk ett år i Australia.

– Jeg synes det var lærerikt å bli prøvd mer på muntlig fremstilling og aktiv deltakelse enn hva tilfellet er i det norske eksamens-systemet, sier han om oppholdet i Australia. – Dessuten ble jeg god i engelsk, og det er viktig i jobben min!

Jacobsen Marineconsult er et uavhengig besiktigelsesfirma. Kundene er i all vesentlighet norske og utenlandske sjøforsikrings-selskaper. Mye av kommunikasjonen og rapporteringen foregår på engelsk.

LEDEREN I YOUNGSHIP VIL SKAPE LIV

Richard Jacobsen


ENERGIMENGDEN FRA OFFSHORE VIND SKAL TREDOBLES PÅ TI ÅRFra 2015 til 2024 skal energimengden produsert i Nord-Europa fra offshore vind mer en tredobles fra 10 GW til 35 GW. DeepOcean følger med.

Geir Helge Bachmann er Global Engineering Direktør i DeepOcean. Han fortalte på en konferanse i regi av YoungShip om selskapet og planer fremover. Et av satsingsområdene er fornybart. En utbygging av offshore vind kan også gi arbeid til subsea-selskaper med god erfaring fra arbeid på havbunnen etter flere tiår i olje og gass. En tredobling av energiproduksjonen fra offshore vind inne-bærer store investeringer. DeepOcean vil snart stå som befrakter av Maersk Connector, et spesialbygget fartøy for legging av kabler på havbunnen.

– En del av utbyggingen innenfor offshore vind skjer på grunt vann. Maersk Connector er derfor spesialkonstruert for å gå inn i slike farvann og for å kunne legge seg på havbunnen når tidevannet trekker seg ut. Skipet har i tillegg til DP2, 7-punkts forankrings-system, som kan brukes til manøvrering, f.eks. i områder med veldig sterke tidevannsstrømmer, forklarte Bachmann.

Han fortalte dessuten om en spesialkonstruert karusell om bord med hele 7000Te kapasitet, som kan deles i to uavhengige deler med ulik hastighet, slik at to kabler kan legges i samme operasjon.

Men Geir Helge sa også at Maersk Connector ikke bare skal legge kabler. – Den kan også brukes til å grave grøftene kablene legges i, slik at man kan unngå et ekstra fartøy som gjør denne operasjonen etterpå.

DeepOcean ser ellers muligheter innenfor fjerning av gamle felt på sokkelen. Det foreligger for tiden rundt 18 planer om avslutning og opprydning i norsk sektor, men Geir Helge Bachmann sa at han forventet at dette markedet bare ville fortsette å vokse i årene frem mot 2020 og videre.

Geir Helge Bachmann

DeepOceans kabelleggerfartøy Maersk Connector. Foto: DeepOcean


SAMLET OMSETNING LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTERFor Haugalandet og Sunnhordland. (mrd. kr.)


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Samlet omsetning

4,90 4,00 4,15 4,23 4,30 5,15 9,20 11,35 11,77 11,51 9,73 8,55 10,83 9,33 10,48 10,41

Omsetning leverandører

3,53 3,70 3,65 4,00 7,05 8,50 9,28 9,00 6,76 5,41 6,16 4,94 6,88 6,12

Omsetning tjenesteytende

0,62 0,53 0,65 1,15 2,15 2,85 2,49 2,51 2,97 3,14 4,67 4,39 3,59 4,01

12

10

8

6

4

2

0

Siden 2002 har vi gjort det, men gjør oppmerksom på at skillet i enkelte tilfeller kan oppfattes som kunstig. Det vil også være bedrifter som endrer kategori grunnet vanskeligheter med å plassere bedriftens oppgaver i kun en kategori.

Undervanns teknologiselskaper kategoriseres i undersøkelsen vår som tjenesteytende virksomhet til tross for at mange tenker på dette som leverandørvirksomhet.

Omsetningen for leverandørbedrifter og tjenesteytende bedrifter er samlet litt lavere i 2015 sammenlignet med året før. Imidlertid har omsetningen vokst i de tjenesteytende bedriftene, mens det er en nedgang hos leverandørene. Veksten i de tjenesteytende bedriftene skyldes i hovedsak større omsetning hos et par større bedrifter.

13 bedrifter tror omsetningen i 2016 blir god, 38 mener den blir middels, mens 10 bedrifter tror omsetningen blir dårlig i 2016. 8 bedrifter vil investere mer i 2016 sammenlignet med i 2015, 30 vil investere det samme, mens 23 vil investere mindre.

Det kan være vanskelig å bestemme hvorvidt en bedrift er leverandør eller representerer tjenesteytende virksomhet. Inntil 2002 skilte vi derfor ikke mellom disse to kategoriene.


1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt antall sysselsatte

11.209 11.200 11.567 11.098 11.144 11.720 12.996 14.101 14.894 15.127 15.024 14.858 18.227 18.424 17.297 15.986

SYSSELSATTE- SAMLET FOR LOKAL MARITIM NÆRING

Samlet antall sysselsatte i 2015 i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland var 15.986 personer (årsverk). Dette er en nedgang på 1.311 personer fra 2014 eller 7,58 %.

Nedgangen skjer særlig innenfor norske sjøfolk og sysselsatte i verftsindustrien (se ellers særlig avsnittet om sysselsatte i rederiene for nærmere forklaring av deler av nedgangen). Selv om aktiviteten i form av omsetning har holdt seg oppe, er bedriftene med andre ord godt i gang med å kutte kostnader som følge av et svakere marked i noen segmenter, lavere investeringsnivå innen olje og gass og press på kostnadskutt fra oljeselskapenes side

For Haugalandet og Sunnhordland. Ikke innleid arbeidskraft.

I ARBEID 15986 7,58 %

20000

15000

10000

5000

0

De sysselsatte fordeler seg slik på de fire største maritime kommunene:

Karmøy 20,68 %

Haugesund 36,16 %

Bømlo 11,77 %

Stord 13,72 %

Andre kommuner 17,67 %

3.306

5.781

1.881

2.193

2.825

1000 2000 3000 4000 5000 6000


FØRSTE HAUGESUNDSELSKAP PÅ

NEW YORK STOCK EXCHANGE20000

15000

10000

5000

0

Knutsen Offshore Partners er første selskap med tette bånd til Haugesund som samtidig er notert på New York Stock Exchange. Tror vi.

Knutsen Offshore Partners er isolert sett ikke et haugesundselskap. Adressen er Aberdeen, men deler av eierskapet og styringen ligger i Haugesund. Og børsnoteringen fant altså sted på Wall Street, lower Manhatten, i 2013.

Organisert aksjehandel tok til i New York den 17. mai 1792 uten at det har noen ting som helst å gjøre med vår egen nasjonaldag, som så dagens lys denne datoen med signeringen av Grunnloven i 1814. Den 17. mai 1792 signerte derimot 24 meglere i New York den såkalte Buttonwood avtalen. I 1817 ble denne avtalen gjort mer sofistikert samtid som aksjehandelen fikk en egen bygning dedikert til formålet. Derfor regnes 1817 som stiftelsesåret for New York Stock Exchange. I 1903 stod dagens børsbygning på Wall Street ferdig. Denne ble fredet i 1978.

Her handles som sagt i dag et rederiselskap med tette bånd i Haugesund. Det handles sammen med nær 1900 selskaper til en samlet markedsverdi av nær 20 billioner USD. Nei ikke milliarder. Du leste rett. 20 billioner USD! New York Stock Exchange er verdens desidert største markedsplass for handel med aksjer og andre finansielle instrumenter.

Så var det dette da, at Knutsen Offshore Partners skulle være første haugesundselskap ute på Wall Street. Som sagt ligger hoved-kontoret i Aberdeen, og det skulle jo tale i mot påstanden, men det er Knutsen O.A.S. Shipping i Haugesund som drifter flåten, og Knutsen NYK Offshore Tankers i Haugesund, som eies 50/50 av

Trygve Seglem og japanske NYK, eier i overkant av 30 prosent av aksjene i Knutsen Offshore Partners. Dessuten er Trygve Seglem styreleder. Innvendingen om at Stolt-Nielsen Limited var notert i New York fra 1988 til 2007 mener vi å kunne imøtegå. Ikke med at Stolt- Nielsen ikke hadde tilsvarende tette bånd til Haugesund som Knutsen Offshore Partners og Trygve Seglem har. Jacob Stolt- Nielsen jr. var tross alt født her og vokste opp i byen. Dessuten drev han i mange år omfattende rederivirksomhet i Haugesund. Imøtegåelsen blir heller at Stolt-Nielsen Limited var notert på NASDAQ, ikke NYSE. NASDAQ er en mye yngre børs, etablert i 1971, men joda, den ligger i New York den også.

Likevel. På et eller annet tidspunkt mellom 1817 og 2015 kan det vel være et haugesundselskap som har vært notert på New York Stock Exchange? Eller i det minste et selskap med relativt tette bånd til byen? I dag finner vi en god del norske selskaper notert der. For eksempel Statoil, Marine Harvest, Norsk Hydro og DNB. Hva med sistnevnte? DNB har jo betydelig virksomhet i Haugesund?

Det er ingen tvil om at haugesundselskaper, ikke minst rederier, har hatt betydelige operasjoner i utlandet ganske langt tilbake i tid, om ikke så langt tilbake som 1817. Det er nok å nevne Knutsen og Haalands store linjeorganisasjoner i henholdsvis San Francisco og New York tilbake i 1960-årene, men Wall Street? Som sagt, tror vi ikke det og velger å påstå, til tross for denne innvendingen med DNB, at:Knutsen Offshore Partners er første haugesundselskap på New York Stock Exchange.

New York Stock Exchange på Wall Street

Bøyelaster Bodil Knutsen er ett av ti skip i Knutsen Offshore Partners.Foto: Knutsen O.A.S. Shipping


EN BETRAKTNING RUNDT UTSIKTEN TIL FREMTIDEN

Tenk deg at du satt i dette lysthuset på hundreårsdagen etter at det ble bygget. Det ville ikke ha vært særlig lystelig

Lysthuset står på Havnaberg i Haugesund. På taket står en vindpil. I vindpilen kan du lese årstallet 1914. Det må bety at lysthuset

ble reist dette året. Sannsynligvis sommers-tid. Kanskje like før krigsutbruddet i august 1914?

Hundre år etter, sommerstid 2014, var også skyene i horisonten ganske mørke, men ikke i bokstavelig forstand. Sommeren 2014 var blant de beste på hundre år. Den var lys og fin. Nei, skyene, de imaginære for å være presis, virket truende fordi Aibel måtte sikre seg nye kontrakter. Det visste vi, og det farget horisonten da vi sto på Havnaberg og så mot verftet og deretter vest i havet.

Så står vi altså samme sted mot slutten av året 2015 og kan gjøre opp status. Først vant Aibel Johan Sverdrup verdt 8 milliarder på konsernbasis, deretter kom Maria verdt 860 millioner og så til slutt kom en stor vedlike-holds- og modifikasjonskontrakt med Statoil på 7,5 milliarder kroner som sikrer mange Aibel- ansatte arbeid langt frem i tid. På det meste vil 3.000 medarbeidere arbeide med Sverdup. For Maria er antallet 170, og vi hører at V&M kontrakten vil gi arbeid til rundt 1.000.

Denne historien forteller ikke mye nytt. Den forteller ikke annet enn at man alltid bør prøve å se lyst på fremtiden.

Aibel med utsikt til fremtiden

Det er i 2015 blitt arbeidet med en mulighetsstudie for et maritimt senter i Haugesund. Styret for HSH har satt av en halv million kroner til videre fremdrift.

Statsbygg eier en tomt bak HSH sitt bygg i Bjørnsonsgaten i Haugesund. Det er på denne tomten et maritimt kompetansesenter er tenkt lagt.

Rektor Liv Reidun Grimstvedt sier at HSH både trenger mer plass til den virksomheten som skjer ved skolen i dag, men også at HSH vil styrke maritim utdanning, forskning, innovasjon og formidling gjennom et sterkt samvirke med andre aktører i den maritime klyngen, herunder Rogaland Fylkes kommune som driver maritim utdanning både på fag-skole og videregående skole nivå.

– Dette skal samlet sett styrke regionens og nasjonens naturlige fortrinn og konkurranseevne innenfor maritim næring, sier hun.

Neste trinn i prosessen er å kalle inn relevante samarbeidspartnere i den maritime klyngen til nærmere drøftelser med utgangspunkt i

mulighetsstudiet. Det kan bli aktuelt å etablere et eget selskap som gjennomfører etableringen av et maritimt senter i Haugesund.

MARITIMT SENTER UNDERVEIS


A power house for innovationsViking Energy 2003World´s firstLNG cargo vessel

Viking Avant 2005New Design platformsupply vessel

Seven Viking 2013New class of IMR-vessel

Ocean Sirius 2011Ocean Vega 2010New vlass of seismic vesselsViking Lady 2009

Avant design with LNG and fuelcell

Viking Neptun 2015Subsea Construction Vessel

Viking Princess andViking Prince 2012LNG platform supply vesselsLNG cargo vessel

Under en mulighetsarena i regi av Haugaland Vekst var rådet fra tidligere ordfører i Stavanger og nåværende direktør for ONS, Leif Johan Sevland, helt klart. – Dere skal være stolte av hva dere har fått til!

Mulighetsarenaen ble arrangert for at Haugaland Vekst skal få innspill til planarbeidet sitt. Sevland var hentet inn for å snakke om samarbeid mellom det offentlig og næringslivet i utviklingsarbeidet. Han tok tak i oppgaven i god tradisjon etter Arne Rettedal som har fått mye av æren for at Stavanger ble landets oljehovedstad.

– Da Arne i sin tid som ordfører i Stavanger ville til Houston for å finne ut hva de hadde fått til, ble det stemt ned i bystyret i Stavanger.

SLÅ DERE PÅ BRYSTET!

Tidligere ordfører i Stavanger og nåværende direktør for ONS, Leif Johan Sevland.

Han gikk til Torolf Smedvig og fikk penger til billetten i stedet, fortalte Sevland.

I dag ville det nok ikke være mange fra dette bystyremøtet som ville ha vedkjent seg sin stemmegivning, men Sevland sitt poeng var først og fremst at kommuner må reise dit hvor mulighetene ligger, og ikke til Oslo for å be om penger. Ellers var han klokkeklar på en ting. – Summen av det som er skapt i Haugesundregionen de siste 20 til 30 årene er imponerende!

Leif Johan Sevland er opprinnelig fra Avaldsnes, men har bodd nær 35 år i Stavanger. Han ble ordfører i oljehoved staden i 1995 og satt til 2011. Til ordførere og næringsliv på Haugalandet var budskapet hans at man ikke bare bør være stolte av hva man har skapt, men også tørre å si det! Og han lot for øvrig ikke Arne Rettedal få all æren alene for å ha tatt Stavanger ut av stagnasjonen som slo inn da hermetikk-industrien forsvant. – Oljehovedstaden ble skapt i et triangel mellom politikere, byråkrati og næringsliv, sa Leif Johan Sevland.

Og skal en enkelt person navngis utenom Rettedal, måtte det være nevnte Torolf Smedvig. Som skipsreder satset han selv på offshoreeventyret. Det blir ingen nærings utvikling uten at det offentlige og næringslivet parer sine interesser.

ANNONSE


SYSSELSATTE – VERFT

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Verft samlet

4.090 3.433 3.592 3.348 3.380 3.318 3.510 3.814 4.013 3.854 3.839 4.603 4.723 4.885 4.795 4.338

Offshoreverft

3.340 2.995 3.116 2.902 2.985 2.939 3.112 3.256 3.477 3.422 3.390 4.395 4.551 4.734 4.577 4.145

Skipsverft

744 436 476 446 395 379 398 558 536 432 449 208 172 151 218 193

5000

4000

3000

2000

1000

0

For Haugalandet og Sunnhordland

I ARBEID 4338 9,53 %Samlet antall sysselsatte i 2015 hos verftene på Haugalandet og i Sunnhordland var 4.338 personer (årsverk).

Det dreier seg om egne ansatte, ikke innleid arbeidskraft. Nedgangen i antallet sysselsatte fra i fjor er på 457 personer tilsvarende 9,5 %.


SYSSELSATTE – REDERIER

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Totalt antall sysselsatte

2.775 3.506 3.765 3.740 4.088 4.561 4.831 5.311 5.388 5.636 5.894 5.832 8.177 7.911 8.176 7.383

Norske sjøfolk

1.557 1.984 2.129 2.132 2.436 2.564 2.637 2.831 2.906 2.900 2.818 3.017 3.209 2.940 2.889 2.485

Utenlandske sjøfolk

1.036 1.354 1.430 1.390 1.420 1.743 1.898 2.080 2.101 2.321 2.656 2.895 4.183 4.038 4.056 4.282

Administrasjon

182 168 206 218 232 254 296 400 381 418 420 460 785 933 1.231 616

5000

4000

3000

2000

1000

0

10000

8000

6000

4000

2000

0


I ARBEID 7383 9,70 %Samlet antall sysselsatte i 2015 hos rederiene på Haugalandet og i Sunnhordland var 7.383 personer, en nedgang på 793 fra i fjor tilsvarende 9,7 %.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at en del administrativt personell som har ligget inne i tellingen fra 2012 til 2014, nå er tatt ut etter en vurdering basert på geografiske kriterier om hva som bør inkluderes i betegnelsen maritim virksomhet på Haugalandet og i Sunnhordland.

Dette til tross ser vi en markant nedgang i antallet norske sjøfolk, fra 2.889 i fjor til 2.485 ved utgangen av 2015, eller 404 sjøfolk tilsvarende 14 %. Dette skjer parallelt med en vekst i antallet utenlandske sjøfolk på 226 tilsvarende 5,57 %.


6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

Antallet sysselsatte i leverandørbedriftene og i de tjenesteytende bedriftene på Haugalandet og i Sunnhordland er samlet sett 4.264.

Dette er en marginal nedgang på 62 fra i fjor. De akkumulerte tallene skjuler imidlertid at enkelte leverandørbedrifter har hatt en relativt betydelig nedgang i antallet ansatte.

1999 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Sysselsatte samlet

4.034 4.044 4.139 3.973 3.676 3.841 4.655 4.976 5.493 5.634 5.291 3.883 5.459 5.628 4.326 4.264

Leverandører

3.717 3.613 3.298 3.310 3.803 4.092 4.337 4.455 4.038 2.530 2.714 2.767 2.631 2.519

Tjenesteytende

422 360 378 531 852 884 1.156 1.179 1.253 1.353 2.745 2.854 1.695 1.745


SYSSELSATTE - LEVERANDØRER OG TJENESTEYTENDE BEDRIFTER

I ARBEID 4264 1,43 %


Årstall Rederi Verft Leverandør Tjenesteytende Totalt

2011 314 140 59 35 548

2012 450 182 80 74 786

2013 388 222 115 78 803

2014 405 229 117 34 785

2015 246 181 114 23 564

- 39,26 % - 20,96 % - 2,56 % - 32,35 % - 28,15 %

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

1000

800

600

400

200

0

REKRUTTERINGNedgangen i antallet opplæringsstillinger bekrefter nedgangen i antallet sysselsatte i den maritime klyngen på Haugalandet og i Sunnhordland.

Sterkest er nedgangen i antallet opplæringsstillinger på sjøen. Samlet er 221 opplæringsstillinger blitt borte i løpet av 2015 tilsvarende 28,15 %. Dette er svært bekymringsfullt i forhold til å opprettholde kompetansen i klyngen.

Alle fag i regionens deltagende bedrifter

OPPLÆRINGSSTILLINGER

UNDER OPPLÆRING 564 28,15 %

ENKELTPERSONER OG BEDRIFTER SOM BIDRAR TIL AT MORGENDAGENS HELTER FÅR MULIGHETEN TIL Å LÆRE SEG ET YRKE, GJØR EN FANTASTISK INNSATS SOM DE FORTJENER ROS FOR.


Personalhuset HRC Offshore tilbyr bemanningsløsninger til skip og rigger både i gode og dårlige tider.

Lisbeth Christine Toft i Deloitte Advokatfirma har spesialisering i sjørett og fem års erfaring fra Sjøfartsdirektoratet. Slikt kan det bli oppdrag av.

– Når vi har utfordringer i markedet som nå, er fleksibilitet vel så viktig som når alt går oppover, sier Milly Hauge Kallevik.

Hun er direktør for spesialiserte bemannings-tjenester i Personalhuset Staffing Group og daglig leder for Personalhuset HRC Offshore. Virksomheten styres fra nye og lyse kontor-

Nylig avholdt advokatfullmektig Toft kurs for rederiansatte og andre med interesse for shipping. Tema var Sjøfartsdirektoratets anledning til å skrive ut overtredelsesgebyr med hjemmel i skipssikkerhetsloven.

For enkeltpersoner som ikke har alt på stell, er minimumsbeløpet 18.000 kroner og maksimumsbeløpet 54.000 kroner. For rederier er minimumsbeløpet 72.000 kroner mens det i prinsippet ikke er noe tak for hvor høyt overtredelsesgebyret kan bli. Med andre ord er det snakk om store beløp uansett hvordan man ser det.

Dette fikk de om lag 20 deltakerne på kurset, som for øvrig ble arrangert i et samarbeid mellom Deloitte Advokatfirma og Maritimt Forum, til å stille mange spørsmål. Ikke minst ble det reist spørsmål ved hvordan Sjøfarts-direktoratet fatter vedtak.

lokaler på Norheim. I første etasje holder en annen av Maritimt Forums medlemsbedrifter til, Future Solutions.

Personalhuset er blant Nordens ledende selskaper innenfor rekrutterings- og beman-ningstjenester. I 2007 kjøpte Personalhuset HRC (Human Resource Center) som had-de sitt utgangspunkt i Møre og Romsdal og som var ledende i Norge på rekruttering og bemanning offshore. – Vi ville ha med HRC videre i navnet vårt. Det signaliserer tyngde i bransjen, sier Milly. Hun har tidligere arbeidet blant annet i DeepOcean og har vært viktig i oppbyggingen av Personalhuset sin satsing offshore.

Personalhuset HRC Offshore tilbyr ledende maritimt personell, kran-, ROV- og dekks-

– Er det godt nok samarbeid mellom den maritime faglig kompetansen i direktoratet og juristene hva angår grunnlaget for utskriving av overtredelsesgebyrer, ble det spurt?

Med sin bakgrunn fra Sjøfartsdirektoratet mente Toft at det tverrfaglige samarbeidet fungerer bra, men fra rederihold ble det påpekt at man i enkelte tilfeller ikke kan se at de maritimt faglige vurderingene synes

personell samt offshoresykepleiere. – Men vi merker presset i markedet og har snust på nye forretningsområder til sjøs, blant annet havbruk og fiskeri. Dette er bransjer i vekst og med økt profesjonalisering, sier Milly Hauge Kallevik. Hun viser ellers til at Personalhuset har fusjonert med svenske Agito. Dette selskapet tilbyr helsepersonell i hele Norden.

– Vi har god tilgang både på leger og offshore-sykepleiere gjennom Agito, forklarer Milly.

Den siste tiden har selskapet hatt et oppsving i markedet innen nedbemanning. – Nedbemanning er like krevende som at arbeidsmarkedet er stramt. Det krever tilrettelegging for fleksible løsninger i organisasjonen. Vi bistår med dette, sier Milly Hauge Kallevik.

sterke nok, eller kommer godt nok til uttrykk i saksbehandlingen. Når Lisbeth Christine Toft nå har forlatt Sjøfartsdirektoratet, er imidler-tid ikke hennes oppgave å svare for Sjøfarts-direktoratet, men å hjelpe rederier og sjøfolk som kommer i konflikt med Sjøfartsdirekto-ratet over direktoratets tilsynsansvar. Det er en oppgave som, etter flere rederiansattes utsagn, intet uavhengig advokatkontor på Haugalandet eller i Sunnhordland har kunnet håndtere fullt ut tidligere.

Selv om vi må håpe at lokale rederier ikke bryter skipsikkerhetsloven fremover, vil det sikkert komme saker. – Vi ringer deg, var det dem som sa på kurset. Lisbeth Christine Toft representerer under enhver omstendighet ny sjørettslig kompetanse i den lokale maritime klyngen.

TILBYR FLEKSIBILITET I ET UTFORDRENDE MARKED

ADVOKATFULLMEKTIG HOS DELOITTE MED ETTERSPURT KOMPETANSE

Milly Hauge Kallevik

Lisbeth Christine Toft


Eidesvik feiret nylig at det er 50 år siden Lauritz og Kristian kjøpte ringnotsnurperen Bømmeløy og la grunnlaget for et forretningseventyr. Fire arvtakere deler gründernes verdier.

Og vi snakker ikke om materielle verdier. Slik vi kjente Lauritz før han døde på isen en desemberkveld i 2002, med skøytene på, handlet det om noe mer. Det første ordet som melder seg er, engasjement. Lauritz Eidesvik var først og fremst engasjert. Det stod å lese i blikket hans, og det kjentes i håndtrykket. Men det var sønnen hans Simon, som definerte dette som er noe mer, delvis etter farens død, men også fra det tidspunkt Simon overtok ledelsen rundt årtusenskiftet. Han og broren Lars skulle ta videre det Lauritz og Kristian hadde skapt, og som de delte i 1997. Simon og Lars fikk etter faren ansva-ret for det som i dag er Eidesvik Offshore. Også ansvar er en verdi, noen vil også si en byrde, som ikke alltid måles i penger.

Ansvarlighet, engasjement, integritet og nøkternhet. Dette fant Simon og medarbeiderne rundt han, at kjennetegnet Eidesvik. Slik virksomheten hadde utviklet seg fra fiske til offshore. Selv gikk Simon bort så altfor tidlig i 2004, men han hadde rukket å sette ord på noe han følte det var viktig å sette ord på, på kulturen i Eidesvik, og han hadde vist retning. Verdens første gassdrevne forsyningsskip, Viking Energy, kom i 2003. Han tok initiativet til klyngeutviklings-selskapet Viking Innovation Partner, og året etter hans bortgang ble rederiet børsnotert.

– Vi er stolte av pappa og bestefar, av Eidesvik, og alt som alltid har vært livet vårt, sier Marianne Eidesvik, datter av Simon og Borgny.

Hun sitter i dag i holdingselskapet Bømmelfjord sammen med Borgny som etter at Simon gikk bort, har forvaltet arven fra ham og Lauritz. – Men vi føler også ærbødighet, legger Marianne til.Broren til Marianne, Lauritz, er i dag ansvarlig for strategi og kommunikasjon i Eidesvik Offshore. Søskenbarna, Cathrine og Anette, døtre av Lars og Britt Jorunn, sitter henholdsvis på personal og lønn i Eidesvik Offshore. Utenom disse fire, har henholds-vis Marianne og Lauritz, og Anette og Cathrine, to søsken hver, til sammen åtte søskenbarn i flokken.

– Jeg tenker at vi kan utdype dette med engasjement til blant annet å bety samfunnsengasjement. For Eidesvik er lokalsamfunnet viktig, men også utviklingen i den maritime klyngen, sier Lauritz. Han utdyper noe annet også. – Den generasjonen vi tilhører har en annen rolle enn hva bestefar og Kristian hadde. De var gründere. De kastet seg raskt rundt. I dag er det flere eiere i Eidesvik. Vår fremste oppgave er å forvalte. Det må skje innenfor rammen av ansvarlighet og nøkternhet.

Eidesvik er ikke bare Eidesvik Offshore. Det er også en stor eierandel i baseselskapet Norsea, eierandeler i fiskeri, ja til og med i gass-rigger i USA, og eierskap i Bømlo Skipsservice. – Jeg har faktisk alltid jobbet i Eidesvik. Begynte som kontorlærling i rederiet og fort-satte etterpå i fast jobb, sier Anette. – Vi trives i Langevåg. Det er et trygt sted, sier Cathrine. Begge er styremedlemmer i Evik som er Lars Eidesvik sitt holdingselskap.

Ansvarlighet, engasjement, integritet og nøkternhet. Etter femti år står dette fortsatt som de grunnleggende verdiene etter hva som begynte i 1965. Marianne, Lauritz, Cathrine og Anette sier de gjennom familiens eierskap må bygge videre på dette.Det tror vi kan bli et viktig bidrag for nye femti år med vekst for Eidesvik, lokalsamfunnet i Langevåg og den maritime klyngen.

FIRE ARVTAKERE MED FIRE GRUNNLEGGENDE VERDIER

Bak f.v. Lauritz Eidesvik og Anette Eidesvik. Foran f.v. Marianne Eidesvik og Cathrine Eidesvik


G TRAVEL MOT

3 MILLIARDER I OMSETNINGDet skjer store endringer i reiselivsbransjen. G Travel henger med i svingene. Maritimt er et hoved-satsingsområde.

I dag ligger den årlige omsetningen i G Travel på rundt milliarden. Som følge av at flere franchisetakere rundt om i landet kommer til fremover, vil sannsynligvis omsetningen passere 3 milliarder i 2016.

Det er ikke lenge siden reiseaktøren med kontorer i KTM sitt bygg på Husøy var en del av VIA, men blant annet fordi man ønsket å satse videre på offshore og maritimt, gikk reisebyråer i Bergen, på Hauga-landet, i Kristiansand, Arendal og Oslo ut. Foreløpig er det dette som utgjør G Travel. Foruten alle utenlandskontorene da. Vi finner dem i Houston, Rio de Janeiro, Aberdeen, Singapore, Manila og Shanghai, med andre ord der hvor kundene har store operasjoner. Hovedkontoret ligger i Kristiansand.

Samlet er det i dag 220 ansatte i G Travel. 20 av dem sitter på Husøy. – Hva er fordelen for kundene deres ved at de nå snakker med G Travel når det skal bestilles reiser for de ansatte som skal ut på jobb? Key Account ved avdelingskontoret på Husøy, Pål Visnes, smiler. – Fordelen er todelt. Som sagt ønsket vi å videreføre en tydelig satsing

på maritimt. Det er naturlig ikke minst fordi vi er på Haugalandet og dessuten er posisjonert i de sentrale markedene ute i verden. For det andre handler reiser om volum. Vi er store og kan sy sammen de beste pakkene til de beste prisene. Dessuten kan vi tilby spisskompetanse, blant annet innenfor visum. Her på Husøy har vi egne folk som jobber med visum. Av og til må ting skje fort. Da må noen henge på hele tiden.

Mathias Vikse er byråleder hos G Travel. Han har vært i reiselivs-bransjen gjennom en lang yrkeskarriere. – Det begynte hos Birger Pedersen på Indre kai i Haugesund, smiler han og fortsetter. – Det er ikke slik at en bedrift kan bestille alle reiser på nettet. Selv ikke i dag. I alle fall ikke dersom man har mange ansatte som reiser, alene eller i større grupper, som for eksempel ved mannskapsskifter. Da handler det om god planlegging og oppfølging av dyktige konsulen-ter. Det er hele pakker som skal sys sammen.

– Husk også på at G Travel har oversikt over kundenes totale reiseaktivitet og kan gi råd om endringer i bestillingsrutiner og valg. Dette kan gi besparelser, føyer Pål Visnes til. Enkelte av våre kunder har svært store reisebudsjetter. Det er ikke alltid mye som skal til før det gir store utslag på bunnlinjen.

Opprinnelig var det Mesøy-familien som eide virksomheten på Husøy, men familien har solgt seg ut. Sørlandsinteresser er alene på eiersiden i G Travel.

Mathias Vikse og Pål Visnes


En havnestatskontroll sammen med norske inspektør var et av høydepunktene for amerikanerne som tilbragte en uke hos Sjøfartsdirektoratet i desember.

US Coast Guard er en gigantisk organisasjon sammenlignet med Sjøfartsdirektoratet. De ser likevel nytten av å dele erfaringer med lillebror i Norge.

- Selv om vi ligger langt fra hverandre geografisk, deler vi mange av de samme utfordringene knyttet til offshorenæringen, sier Lieutenant Joe Hart, som sammen med Senior Marine Inspector Gene Sykes dro til Norge for å lære mer om hvordan Sjøfarts-direktoratet jobber opp mot offshorebransjen.

I løpet av den andre uken i desember besøkte de blant annet Kystverket og riggen Deepsea Atlantic. På Solstadskipet Normand Skipper, som for tiden ligger i opplag, ble det arran-gert en demonstrasjon av en havnestats-kontroll. Der fikk amerikanerne anledning til

å se hvordan inspektører fra tilsynskontoret i Haugesund jobber rent praktisk.

- Norgesbesøket har vært svært nyttig og lærerikt. Hovedfokuset vårt er å øke sikkerhe-ten til de som jobber offshore, og vi har notert oss flere konkrete tiltak som vi med enkle grep kan implementere i USA, sier Hart.

Sjøfartsdirektoratets avdeling for flyttbare innretninger var vertskap for besøket.- Det har vært en veldig interessant uke, der vi har lært mye om hvordan US Coast Guard gjør ting opp mot offshorenæringen, sier Åse Waage som leder avdelingen.

US COAST GUARD: - MYE Å LÆRE AV SJØFARTSDIREKTORATET

GLOBALISERINGENS ENDELIKT GIR MULIGHETER FOR NÆRSKIPSFARTENArne Jakobsen i North Sea Container Line mener globaliseringen vil avta. Det tror han gir muligheter for nærskipsfarten.

I en utgave av The Economist i høst var den globale veksten i varer transportert sjøveien på 1,9 prosent i første halvår 2015 mot en vekst på 5 prosent i samme periode i 2014. Det kan fortelle om en ny trend hvor over-sjøisk skipsfart blir av mindre betydning stikk

motsatt av utviklingen de siste tiårene og i strid med de fleste tidligere prognoser. Arne Jakobsen mener dette skyldes avtakende vekst i Kina, et urolig verdensbilde med krig og opptøyer i Midtøsten, terrorisme og et uforutsigbart Russland under Putin.

Den nye handelsavtalen i Stillehavsbassenget mellom blant andre USA, Japan og flere frem-voksende økonomier i Sør-Øst Asia, Kina unn-tatt, peker dessuten mot en regionalisering. Avtalen er riktignok ikke ratifisert av de ulike landene ennå, men EU kommer mye mulig til å stå overfor store utfordringer knyttet til å få på plass en tilsvarende avtale. For Norge, som ikke er medlem av EU, kan situasjonen bli enda mer utfordrende. WTO har fra sitt ståsted ikke lykkes med å få på plass en global handelsavtale til tross for iherdige forsøk de siste femten årene.

Arne Jakobsen, som leder et av Norges frem-ste containerskipsrederier fra nye kontorer i

Haugesund, fortviler altså likevel ikke. Tvert om.

– Jeg tror globaliseringens endelikt, om jeg skal få bruke litt store ord, gir nye muligheter. Produksjon som tidligere er blitt flyttet ut av Europa til lavkostland vil etter hvert komme tilbake, og verdensdelens samlede produk-sjon vil øke. Det vil bli mer skipning internt i Europa og til bedre priser enn i dag.

For kanskje tenker du at nærskipsfarten i dag tjener på feedertrafikken fra de oversjøiske linjene, og det er for så vidt riktig hva angår volum, men den oversjøiske handelen presser prisene på feedertrafikken langt ned. Jeg tenker at for vårt selskap vil europeisk containertransport bli en større del av våre fremtidige aktiviteter. Vi ser videre for oss at betydelige godsmengder vil bli overført fra land til sjø, sier Jakobsen.

Arne Jakobsen

US Coast Guard og Sjøfartsdirektoratet

besøkte også Solstad Offshores Normand

Mariner.


Det mest spesielle med årets rapport er at den viser fortsatt høy aktivitet i form av omsetningstall, men nedgang i sysselsettingen og antallet opplæringsstillinger. Dette skyldes at mange fortsatt flyter på kontrakter som er blitt inngått for en tid tilbake, men tilpasser seg et krevende marked fremover.

Samtidig er det lyspunkter. Selv om bedriftenes anslag for hvor stor omsetningen rettet mot offshore vind blir fremover, ikke er mer enn nær 5 % av den samlede omsetningen, har vi i 2015 sett mange spennende kontrakter inngått i offshore vind markedet. DeepOcean, Reach Subsea, Østensjø Rederi og Aibel er alle bedrifter som har markert seg innenfor dette segmentet, og prognoser forteller om betydelige investeringer i fornybar energi fremover. Klimaavtalen i Paris peker i samme retning.

Ellers er det verdt å merke seg at Statoils gigantinvesteringer i Johan Sverdrup kaster av seg i form av kontrakter på Haugalandet og i Sunnhordland.

I shipping dreier ikke alt seg om offshore hvor vi har sett stadig flere skip som har søkt opplagsbøyene. Nærskipsfarten tjener på lavere bunkerspriser og en sterkere norsk eksport som følge av lav krone-kurs. Bøyelast er selvsagt påvirket av den lave oljeprisen, men Knutsen NYK Offshore Tankers har et stort byggeprogram hvor skipene er sikret langsiktige kontrakter. Det samme gjelder rederiets virksomhet innenfor LNG.

Omsetning og investeringFor to år siden meldte 47,5 % av bedriftene at de trodde omsetningen fremover kom til å bli god. Dette falt til 35 % i fjor og er i år nede på

20,5 %. Storparten av bedriftene mener omsetningen vil bli middels. 57,8 % svarer dette mot 62 % i fjor. Andelen som mener omsetningen kommer til å bli dårlig, har steget betraktelig, fra 3 % i fjor til 21,7 % i år.

Samlet sett er det rimelig å konkludere med større pessimisme ved utgangen av 2015 sammenlignet med utgangen av 2014. Og olje-prisen var allerede for ett år siden i fritt fall slik at en noe nervøs holdning også den gangen hadde rukket å bite seg fast.

Vi spurte hvordan bedriftene ville investere i 2016. 18,1 % vil investere mer enn i 2015, 43,4 % det samme og 38,5 % mindre. Også her øker antallet svar som peker i retning av en konklusjon om at bedriftenes tro på en svak markedsutvikling har tiltatt i styrke.

SysselsettingSamlet sett trodde man ved utgangen av 2014 at sysselsettingen ville holde seg på samme nivå i 2015. Det har vist seg ikke å slå til. Og nedbemanningen ser ut til å skulle fortsette.

Det meldes fra bedriftene at man har planer om 114 nyansettelser, men 735 oppsigelser. Nettotallet gir en reduksjon i antallet arbeids-plasser på 621 hvilket er bekymringsfullt.

UTSIKTENE FOR 2016

Størrelsen på ordene har ikke samsvar med viktighet for faget. Det er gjort slik for bedre grafisk fremstilling.


Haugalandet og Sunnhordland

For kurs, trening og maritim kompetanse,sjekk:

simsea.no Takk for samarbeidet i 2015. Vi ser frem til fortsatt konstruktivt og fint samarbeid i 2016.

• Alle sjøfolk må oppgradere sertifikatene innen 1. januar 2017

• Vi oppfordrer alle til å søke i god tid før fristen

• Det kan oppstå kø ved kurssentrene om mange utsetter oppgraderingen

• Bruk elektronisk søknad – det gir kortere behandlingstid

Opphopning av søknader i siste halvdel av 2016 kan føre til at Sjøfartsdirektoratet ikke kan utstede sertifikater i tide. Vi oppfordrer derfor også rederiene til å bidra til å spre søknadene over hele året.

For mer informasjon se:

www.sdir.no

Søk i tide – unngå sertifikatkø

Den foretrukne maritime administrasjonen

Foto

: Bja

rne

Ho

vlan

d, F

oto

kon

kurr

anse

n fo

r sj

øfo

lk 2

014

.


A• A. Olufsen Ship & Offshore • Aasen Shipping • AF Decom Offshore Vats • Aibel • Alf Lea & Co. Brannvern • Apply Leirvik • Apply Rig & Modules • Arriva Shipping

B• Bilfinger Karmøy • BRI Offshore Haugesund • Brommeland Eletronikk • Brødrene Dahl • Brødrene Klovning Shipping • Bømlo Skipsservice

C • Carl J. Amundsen • COG Offshore • ComCon

D • DeepOcean • DeepOcean Shipping • DeepWell • Delta Pumpe • DNVGL Haugesund • Dof • DP Filterteknikk

E • Eide Marine Services • Eidesvik Offshore • Eurosupply avd. Sjur Lothe

F • Fitjar Mekaniske Verksted • Future Solutions

G • Gtravel

H• H.R. Sandvold • Hagland Shipping • Halvorsen Power System Bømlo • Harald Halvorsen • Harding Safety • Hatteland Display • Haugaland Industri • Haugaland Shipping • Hellesøy verft

I • Imenco • International SOS

K• Karmsund Servicebase • Karmøy Skipsconsult • Karmøy Winch • Karmøys Skipsconsult Management • Knutsen O.A.S. Shipping • Kopervik Group • Kværner Stord • Kystdesign

L • Level Group • Lorentz Storesund & Sønner • LOS Gruppen

M • Marine Aluminium • Matre Maskin • Mecan

N • North Sea Containe Line • Norwegian Maritime Services

O • Oceangoing • Olaussen Metall • Oma Baatbyggeri

P • Palantir • PDS Protek

R • R. G. Hagland • Reach Subsea • Remek • ResQ

S • Saga Subsea • Salt Ship Design • Simsea • Solstad Offshore • Steinsvik Group

T • Tools Haugesund

U • Uni Research Polytec • Unisea • Utsira Servicesenter

V • Vassnes Solutions • Velde Supply • Vestkai • Vico • Viking Life-Saving Equipment

W • Westcon Power & Automation • Westcon Yards • Wärtsilä Norway

Ø • Østensjø Rederi

Å • Åkrehamn Trålbøteri

En stor takk til alle bedrifter som er med på synliggjøringen av klyngen. Rapporten hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten deres samarbeid.

DELTAGENDE BEDRIFTER

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland ble stiftet i 1997 og er en viktig møteplass for den maritime næringen. Vi arbeider aktivt for å synliggjøre, fremme og styrke den maritime næringen regionalt og nasjonalt.

Konferansene og medlemsmøtene våre bidrar til at medlemmene blir bedre kjent med hverandre og kan utvikle seg faglig. Sammen med at vi synliggjør næringen, bidrar møteplassene våre til å styrke næringens felles identitet, og de skaper økt samarbeid mellom aktørene i klyngen. Dette kan igjen skape nye forretningsmuligheter.

Vi ønsker alle innspill til hvordan vi kan forbedre arbeidet vårt velkommen. Det kan være innspill til innhold i konferanser og medlemsmøter og til saker som kan brukes i synliggjøringen av næringen i den årlige maritime

rapporten, i andre publikasjoner og i nyhetsbrevene våre. Husk at dine innspill vil gjøre vårt arbeid enda mer relevant for regionen generelt og for næringen spesielt. Gjennom årene har vi utviklet en betydelig kunn-skapsbase til bruk i informasjons arbeid om maritim næring og dennes betydning regionalt og nasjonalt. Vi ønsker å være en ressurs for alle som søker kunnskap om næringen. Medlemsmassen vår består av rederier, verft, maritime leverandører, maritime tjenesteytende virksomheter, maritime offentlige institusjoner og skoler samt flere av kommunene i regionen. Regionen defineres som Nord-Rogaland, deler av Ryfylke, Sunnhordland og deler av Hardanger inklusive Odda-området.

Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland har søsterfora i Oslo, Grimstad, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og Narvik.

– møteplass for den petromaritime klyngen


Oppstrøm.Nedstrøm.Kontantstrøm.

Vi vet forskjellen.sr-bank.no

ØNSKER DU Å BLI MEDLEM I MARITIMT FORUM? Meld deg inn på våre nettsiderwww.maritimt-forum.no


Våre 3200 studenter og 300 ansatte er med og påvirker fremtiden og velferden i en region som preges av innovasjon og næringer i verdensklasse.

• Complexity in Petromaritime Operations (Maroff, 2009-2013, 7 industry partners, 4 research partners) Coordinator

• Real-time monitoring of ballast water with Flow Cytometry (Knutsen OAS, UniResearch, NIVA, University of Bergen, 2011-2015) Coordinator

• Safety culture and safety performance in the maritime transportation sector; situational awareness in bridge operations (Transik 2011-2015, University of Bergen, Norwegian Maritime Defense College, University of Aberdeen, Swedish National Defense College)

• OPLOG (Operational Logistics Management and Vessel Technology Demands (Maroff, 2013-2015, NORD University, 6 industry partners, 3 research partners)

• RISKOP, Managing Risk in Offshore Operations (Maroff, 2013-2017, 9 industry partners, 2 research partners, 5 international experts) Coordinator

Since 2009 these researchers have coordinated three major research projects and participated in two others within the maritime focus area:

Photo: Terje Rudi

www.hsh.no/english

Maritime and petromaritime research is one of the major focus areas of strategic importance for Stord/Haugesund University College.

Around 20 researchers are currently involved or have been involved during the past five years in maritime research at the University College.

Gaveprofessoratet den lokale rederi-næringen gav til Høgskolen Stord/Haugesund for noen år tilbake har gitt sjudoblet avkastning. I alle fall målt i antall forskerstillinger.Det hele begynte med et stipend til Helle Oltedal for at hun skulle kunne kvalifisere seg som professor innenfor sikkerhetsledelse. Det begynte hun med i 2011 og er nå for lengst ferdig, men i kjølvannet av dette har det vokst frem et helt miljø. Da Oltedal informerte rede-riene i et møte i Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum, viste hun til ikke mindre enn sju forskerstillinger tilknyttet nautikk og la til at det fort kan bli ytterligere to.

Og ikke nok med det. Helle Oltedal dro frem så vel egen kompetanseheving som andres med utgangspunkt i gaveprofesso-ratet og føyde til forskningsmidler og kvalitetsheving i utdanningen. – Miljøet vi har utviklet har hentet inn betydelige forskningsmidler fra TRANSIKK, MAROFF, Statoil, VRI og MARKOM 2020. Vi har fått forskningen inn i bachelorutdanningen på nautikk med fag som blant annet sikkerhetsledelse, operativ ledelse og kulturforstå-else. Forskningen kommer næringen til gode i form av at vi får

satt søkelys på sentrale problemstillinger, den representerer en kompetanse heving også rederiene får del i, og kadettene våre får en bedre utdanning, sa Helle Oltedal.

Det var eier og sjef i Knutsen O.A.S. Shipping, Trygve Seglem, som i sin tid overrakte gaveprofessoratet på vegne av den lokale rederinæringen. Ben K. Jensen er mannskapssjef i rederiet og møter i Skipsfartens Utdannings- og Rekrutteringsforum. – Rederiene gleder seg over at investeringene vi gjør i samarbeidet med HSH gir resultater, sier Jensen.

SJUGANGEREN FOR HSH OG REDERIENE ETTER GAVEPROFESSORAT

Helle Oltedal

ANNONSE


MED UTSYN MOT VERDENFor Harding er Seimsfoss verdens navle. Hovedkontoret ligger her. Men utsynet er mot verden. Harding er nemlig et internasjonalt selskap. Flesteparten av de nær 1.000 ansatte arbeider utenfor Norge og størsteparten av omsetningen på om lag 1,3 milliarder kroner skapes av etterspørsel utenfor landets grenser.

Harding driver produksjon av livbåter, redningsbåter og daviter i Norge, Tsjekkia, Polen og Kina og har salgs- og servicekontorer i Europa, Asia, Midt Østen og Amerika.

En mangslungen virksomhet har med andre ord sine forgreininger fra Seimsfoss ved Rosendal under Malmangernutens topp. Adm. direktør Styrk Bekkenes er selv fra Kvinnherad og bruker en halv-time til jobb fra bosted på Valen, når han da ikke befinner seg på reise. Og det gjør han ofte. – Jeg jobber 24/7, sier han når vi spør om han driver noen form for idrett. Og spørsmålet om idretten kommer nok av at Styrk ser ut til å bære navnet sitt med rette, men styrke kan være så mangt. – Jeg har brukt mer tid på arbeid enn utdanning, sier Styrk.

Folk rundt ham forteller oss at han er full av energi. En handlingens mann! – Drev med faren min i Norwegian Maritime Equipment noen år, etablerte livredningsutstyrsselskapet Noreq i 2006, og nå sitter jeg altså her, forteller Styrk når vi ber om noen utdrag fra karrieren.

Ja, nå sitter Styrk Bekkenes som administrerende direktør, med mange gode medarbeidere rundt seg, i et etter norsk målestokk stort selskap. – Det er poenget, forklarer han. – Vi er et lag. Jeg hadde ikke fått til hva Harding nå er blitt til uten dyktige medspil-lere.

Og Harding er blitt et nytt selskap etter over to års integrasjons-arbeid. Umoe Schat-Harding Services, Umoe Schat-Harding Equ-ipment og Noreq ble ett selskap i 2013. – Nå er integrasjonen av selskapene falt godt på plass. Det har vært krevende, men vi har klart å tjene penger hele veien, sier Styrk Bekkenes. Han innså at Noreq måtte ha en partner for å kunne vokse videre etter å ha nådd 130 ansatte og over 300 millioner kroner i omsetning. Jakten på frisk kapital endte hos oppkjøpsfondet Herkules.– Da Jens Ulltveit-Moe signaliserte et ønske om å selge seg ut av Schat-Harding, lå veien åpen for en ideell løsning. Med Noreqs sterke posisjon internasjonalt og Umoe Schat-Hardings solide

posisjon på norsk sokkel, måtte ekteskapet bli lykkelig, forklarer Styrk og legger til. – Herkules hadde muskler til å forene Noreq og Umoe Schat-Harding i ett selskap.

I dag eier han, sammen med noen flere medarbeidere fra tiden i Noreq, 10 prosent av Harding. Resten sitter Herkules med.

Så var det dette med å være verdens navle da. – Ikke alle vil si at Seimsfoss ligger midt i allfarvei, selv om jeg og sambygdingene mine gjerne så det slik, medgir Styrk. Og Harding er som sagt et selskap i verden med en internasjonalt sammensatt ledergruppe. De ulike markedene selskapet operer i, om det er leveranser i Nordsjøen, ved et kinesisk verft, eller service på livredningsutstyr for Petrobras på brasiliansk sokkel, kan ikke skues fra Malmange-nutens topp uansett hvor høy den måtte være. Så hva gjør man da?

– Vi har funnet ut at det er særdeles kostnadseffektivt for oss å ha et eget sjøfly. Dette er hyppig i bruk til og fra Flesland, eller Fornebu ved Oslo for den saks skyld. Med både bredbånd og sjøfly kommer man raskt og effektivt langt avgårde, sier Styrk Bekkenes.

Så da er utsynet fra Seimsfoss like så bra som fra noe annet sted!

Styrk Bekkenes

Stuplivbåt fra Harding. Foto: Harding Safety


HANDELSBANKENS 20 ÅR MELLOM BOKN OG BJØRNENI 2015 har Handelsbanken vært 20 år i Haugesund. Knut Børge Lunde har vært banksjef i 15 av dem.

For den som ikke vet det, har Handels-banken høyest kredittrating av alle banker i Europa. Det betyr at banken kan finansiere seg rimeligere enn andre til beste for både kundene og aksjonærene. Med utsikt fra 6. etasje i DnB-bygget kan Knut Børge Lunde skue vidt utover byens maritime næringsliv. Fra hjørnekontoret mot sør-vest kan han løfte telefonrøret og slå nummeret til Stockholm. Men han behøver ikke å gjøre det.

– 80 prosent av alle utlån hos oss besluttes lokalt, sier han. – Bare shipping avgjøres i Stockholm.

Handelsbanken har hovedkontoret sitt i Sverige, men siden etableringen i Norge for 25 år siden, er den med 194,4 milliarder kro-ner i utlån blitt den tredje største banken i landet. I Haugesund sitter åtte medarbeidere som dekker hele Haugalandet og Sunnhord-land. 60 prosent av virksomheten går mot næring. Privatkundene utgjør 40 prosent. Det sier seg selv at mange av næringskundene er i den maritime klyngen. Innenfor shipping er Handelsbanken engasjert mot offshorere-deriene.

Knut Børge Lunde vektlegger en desentrali-sert styringsstruktur i Handelsbanken. – Som sagt tar vi de fleste utlånsbeslutninge-ne lokalt, og må vi til Stockholm, har det vist seg at vi er konkurransedyktige på tid med konkurrentene våre, fremholder han.

Lunde satt en periode som leder for Storebrand Bank i Haugesund. Det var inntil Åge Korsvold sin kongstanke om en fusjon mellom Storebrand og Kredtittkassen ble torpedert av Kjell Inge Røkke og Jens P. Heyerdahl. Kredittkassen ble i stedet fusjonert inn i Nordea. – Jeg hadde tro på bankkonsep-tet til Storebrand den gangen, sier Lunde.

Selvsagt kan det oppfattes som et paradoks at Handelsbanken sitter i DnB-bygget, men nå er det en gang slik at Kristian Eidesvik sitt forretningsbygg i sentrum av Haugesund har fått dette navnet på folkemunne. At det ikke er konkurranse mellom bankene, slik enkelte hevder, vil ikke Knut Børge Lunde være med på uansett hvor kort avstand det er mellom bankene i Haugesund sentrum.

– Konkurransen er tøff, sier han, men han forklarer også hvordan bankene samarbeider om å syndikere større utlån. – For eksempel har vi et samarbeid med DnB i enkelte shipping-prosjekter.Men Handelsbanken er ingen shipping-bank slik den heller ikke er en massemarkedsbank.

– Vi liker å finne kundene som passer inn sammen med oss. Forretningsfilosofien vår er å understøtte kundens behov, ikke drive rå-salg. Vi har vært her i 20 år og har et lang-siktig perspektiv, avslutter Lunde.

ORDFØRAR FOR EI MARITIM MINIKLYNGJEOrdførar Odd Harald Hovland på Bømlo bur ikkje langt frå Rubbestadneset. Midt i ei maritim miniklyngje med andre ord. Større vil den bli.

No kan ein godt seie at heile Bømlo er ei maritim miniklynge, eller ei maritim klyngje i seg sjølve. På vegen nord mot Svortland blir me liksom dradd mot Langevåg sånn midt-veis etter Trekantsambandet, men nei, ikkje denne dagen. Me tek mot høgre fordi det er på kommunehuset me skal. Vegutbetringar er på gang båe nordetter og søretter, liksom pilar som peikar i retningane der det skjer. Me tør seie det slik. Wärtsilä og Eidesvik er hjørnesteinsverksemdene i kommunen.

Odd Harald Hovland er ikkje usamd i dette. Han kom til Bømlo i 1987, 25 år gammal, som politimann. Barneskoa sine trødde han i Åsane, men med ein far som arbeidde på BMV i Solheimsviken. – Eg hadde sommar-jobb der. Var med å mønje båe ferge og kyst-vaktfartøy, fortel han. Om Eidesvik Offshore seier Odd Harald at det er eit flaggskip for kommunen. – Eg likar at dei satser i Lange-våg, med nytt kontorbygg og det heile. Om Wärtsilä fortel han blant anna kor viktige dei

Knut Børge Lunde


FRA SKIPSFINANSIERING I SINGAPORE TIL DNB I HAUGESUNDErvin Horn har halvannet års fartstid i shipping på Haugalandet. Men Ervin Horn har tross relativt unge år (37) solid erfaring fra skipsfinansiering. Han kom hjem fra Singapore i 2014.

I dag er Ervin Horn senior kundeansvarlig i DNB for lokale offshore rederier. Han har kontor hos DNB i sentrum av Haugesund, men er ansatt i Bergen og rapporterer til Knut Voraa. Voraa er for øvrig også fra Haugesund. At Horn er senior kundeansvarlig betyr at han er rederienes kontaktpunkt og koordi-nator i banken. Hverdagen handler om ulike former for finansieringsløsninger samt de øvrige produkter og tjenester banken tilbyr sine kunder. Når vi vet at den lokale flåten innmeldt i Haugesund Rederiforening har en samlet kaskoforsikringsverdi på over 62 milliarder kroner, hvor offshore rederienes andel utgjør en betydelig del, kan hvem som helst gjette seg til at Ervin Horn håndterer store engasjementer. Og at måten han gjør jobben sin betyr ekstra mye i krevende tider som vi har nå.

Sammen med Nordea er DNB størst på skipsfinansiering i Norge, og de to bankene er også blant de største internasjonalt.Før Ervin tok familien med til Singapore var han i DNB i Bergen hvor han arbeidet

med tradisjonelle shipping aktører. Også i Singapore ble det bulk, tank, kjemikalie og container. – Singapore er en innfallsport til Østen. Tidligere kom mange til Singapore primært av skattemessige årsaker, men i dag er det i større grad operasjonelle vurderinger som teller, også for norskkontrollerte rederier. DNB i Singapore betjener et internasjonalt shippingmiljø, sier Horn. Han jobbet i Sørøst Asia i nær tre år.

– Dersom du skal peke på en ting du lærte av oppholdet ute, hva vil det være? – Kultur, helt ubetinget, svarer han. – Det bankfaglige er det samme om du sitter i Haugesund eller på den andre siden av klo-den. Men måten å arbeide sammen med an-dre er annerledes. Jeg synes dessuten det gir en verdi å ha noen andre referanser å holde nye inntrykk og erfaringer opp mot enn bare de man får ved å ha bodd i Norge.

Singapore har satset mye på å tiltrekke seg rederier. – Er det gode muligheter for nett-verksbygging et slikt sted? Vi aner at spørs-målet kan være ledende, men spør likevel. – Ja, det er svært gode muligheter for nett-verksbygging. Jeg tror det må være et titalls organisasjoner, ja antageligvis enda flere, som er der bare for å knytte mennesker i maritim bransje sammen.

– Så du kommer på neste møte i Maritimt Forum da? – Selvsagt, om tiden strekker til, avslutter Ervin Horn med et glimt i øyet.

Ervin Horn

Odd Harald Hovland

har vore for utviklinga av klyngja rundt seg nord på Bømlo. Ein del av denne utviklinga er skulemiljøet på Rubbestadneset.

I 2020 skal Bømlo vidaregåande skule og Rubbestadneset skule bli slått saman. – Den nye skulen skal liggje på Rubbestadneset. Fylket investerer 220 millionar kroner. Me synes det har vore rett at den skal liggje på Rubbestadneset. Slik styrkjer me yrkesfaga, blant anna dei maritime faga, som er så viktige for Bømlo, seier Odd Harald Hovland.I alle år har nemleg skulen på Rubbestadne-set hatt ein tett nærleik til Wärtsilä. Dette skal no utviklast vidare. – Wärtsilä og Eidesvik er med å finansiere ein ny maskinromsimulator ved skulen. Kommunen deltek og, fortel ord-føraren.

Odd Harald Hovland blei attvald som ordfør-ar etter siste kommunevalget. Han stilte for Arbeiderpartiet etter å ha lagt ein fireårsperi-ode bak seg. Det gjekk 26 år mellom Bjarne

Kristiansen si tid som ordførar, før Arbeider-partiet på Bømlo på ny kom i posisjon med Hovland i 2011. – Er ikkje Bømlo ein kommune full av individualistar, oppvakse som dei er i ein kul-tur prega av sjøfart og fiske? Kvifor stemmer dei sosialdemokratisk? – Individualistar og gründare treng me, om det er slik at du koplar

saman dei to omgrepa. Dei har vore og er vik-tige for verdiskapinga på kysten. Eg ser inga motsetning mellom dette og Arbeiderpartiet sine visjonar for samfunnet, og det gjer tydlegvis ikkje veljarane heller. Ein suksess-faktor på kysten som for øvrig i Noreg har vore den korte avstanden mellom arbeids-takar og arbeidsgjevar, seier Odd Harald.


(kun medlemmer av Maritimt Forum er tatt med)

BØMLO

HAUGESUND

KARMØY

FITJAR

STORD

ETNE

KVINNHERAD

AUSTEVOLL

REDERI OG VERFTI REGIONEN

SAMLETOmsetning 52,05 mrdEksport 20,21 mrdSysselsatte 15 986

REDERIEROmsetning 23,65 mrdSysselsatte 7 383

OFFSHOREVERFTOmsetning 17,49 mrdSysselsatte 4 145

SKIPSVERFTOmsetning 0,79 mrdSysselsatte 193

AUSTEVOLL KOMMUNE• Dof Management

STORD KOMMUNE• Oma Baatbyggeri

ETNE KOMMUNE• Sunnhordland Mek. Verksted

KVINNHERAD KOMMUNE• Hellesøy Verft

VINDAFJORD KOMMUNE• Westcon Yard• Arriva Shipping

FITJAR KOMMUNE• Fitjar Mekaniske Verksted

BØMLO KOMMUNE• Bømlo Skipsservice• Aasen Shipping• Eidesvik Offshore

HAUGESUND KOMMUNE• COG Offshore• Brødr. Klovning Shipping• Østensjø Rederi• Knutsen OAS Shipping• Aibel• Hagland Shipping • DeepOcean Shipping• North Sea Container Line

KARMØY KOMMUNE• KTM Shipping• Kopervik Ship Management• Solstad Offshore• Skude Industri• Oceangoing

VINDAFJORD


STORD KOMMUNE• Danske Bank• DnB• Salt Ship Design• Palantir

KARMØY KOMMUNE• G Travel• Marin Elektro • Karmøy Skipconsult • Unisea• Karmøy Skipsconsult Management • Skudenes & Aakra Sparebank• Norwegian Maritime Services• DeepWell

UTSIRA KOMMUNE• Utsira Servicesenter

VINDAFJORD KOMMUNE• Hatteland Display Vats

BØMLO KOMMUNE• LOS Elektro • Aasen Chartering• Future Solutions

FITJAR KOMMUNE• Wärtsilä Ship Design

HAUGESUND KOMMUNE• Carl J. Amundsen• Harald Halvorsen• Advokat Sigvald Mortveit• Johs. Lothe • Kraft & Lothe Shipping• Handelsbanken• KPMG• Ernst & Young• R.G. Hagland • Danske Bank • Sparebank 1 SR Bank• DeepOcean • PricewaterHouseCoopers• Pds Protek• ResQ• NST Contracting • Woco • Nordea Bank• Deloitte• John K. Haaland & Co. • Accpron • DnB• International SOS• Uni Research Polytec• IF-skadeforsikring• Vestkai• Uno Offshore• Intelecom Group

HAUGESUND KOMMUNE• HRC Personalhuset Maritime • Sea-Cargo Haugesund• DNV GL• 4Safety• Jacobsen Marineconsult• LOC Haugesund• Global Maritime• Simsea• Subsea Partner• BRI Offshore• Atea• ComCon• Garp Design• Haugesund Sparebank• Reach Subsea


BØMLO

HAUGESUND

UTSIRA

KARMØY

STORD

TJENESTEYTENDEI REGIONEN


TJENESTEYTEREOmsetning 4,01 mrdSysselsatte 1 745

KVINNHERAD KOMMUNE• Seaway Innovation

FITJAR

VINDAFJORD


BØMLO KOMMUNE• Matre Maskin • Servogear • Halvorsen Power System• Wärtsilä Norge

HAUGESUND KOMMUNE• Imenco• Jatec• Olaussen Metall• Kystdesign• Alf Lea & Co. Brannvern• Brommeland Elektronikk• Tess Haugesund• H.R Sandvold Rørhandel• Tools• Karmsund Servicebase • Velde Supply • A. Olufsen Ship & Offshore• Techno-Dive• Haugaland Industri• Mera• Saga Subsea• Otech


BØMLO

TYSVÆR

HAUGESUND

KARMØY

STORD

ODDA

KVINNHERAD

LEVERANDØRERI REGIONEN


UTSTYRSLEVERANDØREROmsetning 6,12 mrdSysselsatte 2 519

TYSVÆR KOMMUNE• Steinsvik Gruppen • DP Filterteknikk• GMC

KARMØY KOMMUNE• Storesund Marine• Marine Aluminum• Remek • Karmøy Winch• Åkrehamn Trålbøter• Lorentz Storesund & Sønner• Level Group• Viking Life-saving Equipment• Westcon Power & Automation• Vico & Co.• Eurosupply avd. Sjur Lothe Skipshandel• MarLog

ODDA KOMMUNE• Odda Plast AS

KVINNHERAD KOMMUNE• Harding Safety• Maritime Service• Eide Marine Services • Sunde Industri & Offshore

STORD KOMMUNE• Apply Rig & Modules



BØMLO

SVEIO HAUGESUND

UTSIRA

KARMØY

STORD

UTDANNING OG OFFENTLIGE INSTANSER I REGIONEN


BOKN

VINDAFJORD

BØMLO KOMMUNE• Bømlo kommune• Rubbestadneset V.g.s

SVEIO KOMMUNE• Sveio kommune

STORD KOMMUNE• Høgskolen Stord/Haugesund

HAUGESUND KOMMUNE• Maritimt Opplæringskontor• Folkeuniversitetet Vestlandet• Karmsund Videregående Skole• Haugaland Videregående Skole• Haugesundskonferansen• LO i Haugesund og omegn• Haugesund kommune• Karmsund Havn• NAV Haugesund• Kystverket Vest• AOF Haugaland• Høgskolen Stord/Haugesund

UTSIRA KOMMUNE• Utsira kommune

TYSVÆR KOMMUNE• Tysvær kommune

BOKN KOMMUNE• Bokn kommune

ANDRE• Rogaland Fylkeskommune

KARMØY KOMMUNE• Karmøy kommune• Åkrahamn V.g.s


www.maritimt-forum.no

CARBON14

Documents

Maritimt Forum rapport 2016