Mars 2012 - Usignert (3/2012)

USIGNERT* No. 3 / Mars 2012 U*

** KONKURRANSER * INTERVJUER * ANMELDELSER **

** BY:LARM 2012 **

INNHOLD

02 USIGNERT* 3/2012

H!" S#$%&: K!"#$%&'()$"*$%+,I'(%&!$): S!"*%$ L$%-.$ +/

A'*%+,%+-%: P$%012$ G$"31# 45“P1& Y!1% B(-' N 6 I&”

M7"$*$"# )7&$% (4//)48K.'-%&("'*%+,%+-%: 4/

S3"(33 @ M!"!, 9::L(%2

M7"$*$"# )7&$% (6//) 4; K.'-%&("'*%+,%+-%: 6+

M3'.($) P(#'()$<, J!." D$$,9::L(%2

M7"$*$"# )7&$% (=//) 64I'(%&!$): E:$ E22( J$*3 66

M7"$*$"# )7&$% (,//) =4K.'-%&(-"'*%+,%+-%: =6

M1>3#!" @ S$"&%12 S-$"$, 9::L(%2

M7"$*$"# )7&$% (5//) ==K.'-%&(-"'*%+,%+-%: =,

T$(2 M$ @ N!'3(-&$)&$&, 9::L(%2

INNHOLD

02 USIGNERT* 3/2012

Journalister:Markus AnderssonRoger HansenMarie Haug GjestvangMartin AndresenKristo?er Johansen

Fotografer:Markus AnderssonMarie H. Gjestvang

Redaktør: Markus Andersson

Layout & design: Markus Andersson

THE TEAM

=5 M7"$*$"# )7&$% (8//)

=8 I'(%&!$): V3*(%

,4 M7"$*$"#

)7&$% (@//)

,6 /0:L"&*-

,"1/.#: M(%'1#

A"*$%##!"

5+ /0:L"&*-,"1-/.#: R!>$% H("#$"

5/ /0:L"&*-,"1/.#: M(%3$ H. GA$#&<(">

86 A'*%+,%+-%: B$"*3' “O> A& D$" S!2 M3#&$&

D%B22$"$ S'1))$ B)3 M$>”

8= M7"$*$"# )7&$% (///)

04 USIGNERT* 3/2012

ROCKEFELLER, OSLO09.03.12 GABRIELLE Supp.: Charlotte Corstvedt – DJ set

13.03.12 STEEL PANTHER Supp.: Ce Treatment

16.03.12 SIRI NILSEN – Ekstrakonsert! Supp.: Hanne Kolstø Gjesteartist: Jens Carelius

17.03.12 D-A-D Supp.: Ce Floor Is Made of Lava

18.03.12 TOWER OF POWER

21.03.12 ILA AUTO + EARLYBIRD STRINGBAND Supp.: Boxcar Rental

22.03.12 LAMBCHOP Supp.: Cortney Tidwell

23.03.12 EL CACO Supp.: Ribozyme + Trained To Bite

24.03.12 KATZENJAMMER – Ekstrakonsert!

29.03.12 SIZZLA & THE FIREHOUSE CREW Supp.: Viking Sound & Guests

30.03.12 BERTINE ZETLITZ

31.03.12 TEAM ME + JONAS ALASKA Supp.: Mikhael Paskalev

JOHN DEE, OSLO06.03.12 MUSTASCH (S)

09.03.12 KATHLEEN EDWARDS (CAN) Supp.: Hannah Georgas (CAN)

14.03.12 PHONE JOAN - Releasekonsert!

15.03.12 THE QUEERS (US) Supp.: Ce Yum Yums

HVA SKJER? KONSERTKALENDER

16.03.12 STAAL - Releasekonsert!

17.03.12 CASS MCCOMBS

18.03.12 THE GLOBAL BATTLE OF THE BANDS – NORGESFINALEN 20.03.12 PAIN OF SALVATION (S)

21.03.12 THE GOOD THE BAD AND THE ZUGLY

22.03.12 ØRKENKJØTT - Releasekonsert!

23.03.12 THE LITTLE HANDS OF ASPHALT - Releasekonsert! Supp.: Morten Myklebust

24.03.12 LIDOLIDO 28.03.12 CHE SUDAKA (SPA)

29.03.12 SILVERSTEIN (CAN) Supp.: We Are Ce Ocean 31.03.12 Scum of Norway Tour: CLAYMORDS FORBIDDEN FOREST DECIBELION THE FALLEN DIVINE

01.04.12 ONYX (US) Supp.: DRM + Phats

SENTRUM SCENE, OSLO06.03.12 FEIST Supp.: Eirik Bøe fra Kings of Convenience 07.03.12 RISE AGAINST ARCHITECTS TOUCHÉ AMORÉ

16.03.12 MOTORPSYCHO

17.03.12 THÅSTRÖM 24.03.12 LALEH

26.03.12 RICK ROSS Supp.: Jesse Jones + A-laget + Hålogalandslaget + Dj Herkules

01.04.12 LEON RUSSELL OG BILL CHAMPLIN & JOSEPH WILLIAMS

TOTAL SCENE & BAR, TØNSBERG08.03.12 JONAS ALASKA

09.03.12 KILLDTECH TANTARA NAN MADON og Eere

10.03.12 MAYA VIK

10.03.12 BENDIK BAKSAAS BAND

16. 03.12 EL CACO Supp.: Ribozyme + Trained To Bite

17.03.12 MAGENTA Supp.: Bits Between

23.03.12 LOKALBANDKVELD: CLOUD GOODNIGHT IRENE MORON POLICE DRIVEN

24.03.12 BIG SPENDERS

31.03.12 ORANGO Supp.: Torgeir Waldemar

KICK SCENE, KRISTIANSAND30.03.12 STEIN TORLEIF BJELLA

HAANDVERKEREN, KRISTIANSAND06.03.12 NewTrash: TONY AND THE TWINS

08.03.12 HOVESLAGET 2012

15.03.12 THE KABEEDIES FUKG

PÅ HJØRNET, KRISTIANSAND20.03.12 NewTrash: HUNDRED STREAMS

HULEN, BERGEN08.03.12 LITTLE HANDS OF ASPHALT

09.03.12 EL CACO

10.03.12 BRITAIN CALLING

06 USIGNERT* 3/2012

15.03.12 TORSDAGSROCK16.03.12 THE KABEEDIES FUKG

17.03.12 POPOUT

22.03.12 JAGA JAZZIST

23.03.12 HIGHASAKITE

24.03.12 RETROROCKET

30.03.12 MONSTEREO EKKOLODD CAPTAIN RADIO

KROA I BØ, BØ17.03.12 SUPERMALE

GLASSMAGASINET, HORTEN 09.03.12 BENDIK BAKSAAS BAND

BLÅ, OSLO08.03.12 ACTIVE CHILD FUSG Support: Leif & Ce Future

09.03.12 LISE KARLSNES

10.03.12 Full Pupp: GERD JANSON (DE) PRINS THOMAS & MAGNUS INTERNATIONAL

12.03.12 BILLIE VAN JAD FAIR & GILLES RIEDER FUS/FRG

13.03.12 EXAMPLE FUKG

15.03.12 DØDHEIMSGARD

16.03.12 TIMBUKTU

26.03.12 VERONICA FALLS FUKG

27.03.12 Klubb Vriompeis: VOLCANO THE BEAR (UK) Support: Layers Of Ce Onion

28.03.12 CUNNINLYNGUISTS (US)

29.03.12 LEMÂTRE

INTERVJU SONDRE LERCHE

08 USIGNERT* 3/2012

tiden i Brooklyn påvirket deg og musikken din på noen måter?

Ja, det har nok det. Jeg synes alltid det er vans-kelig å si helt hvordan, for alle steder du er og alt på en måte påvirker deg jo. Så om jeg ikke hadde Eyttet til Brooklyn, men blitt i Bergen, så hadde jo det påvirket meg på en eller annen måte.

Men det er klart at for meg så var det jo bare kult å Eytte til et helt annet sted der det er helt nye musikkimpulser og der man ikke kjenner folk så godt, og rett og slett ikke er så kjent. Jeg hadde jo et publikum i USA, men det er litt mer sånn sp-esielt interesserte. Så det var litt lettere å bare for-

Under årets by:Larm i Oslo tok Usignert seg en prat med Sondre Lerche om tiden i Brooklyn og å være tilbake og aktuell i den norske musikkbransjen igjen og om hvordan det var å jobbe seg opp fra jamsessions til å gi ut sin første skive og å jobbe med to veldig omfattende prosjekter, Dan in Real Life og Phantom Punch, samtidig. __________________________________

Tekst & foto: Markus Andersson__________________________________

Du har jo bodde de siste årene i Brooklyn. Hvorfor valgte du å slå deg ned her og har

08 USIGNERT* 3/2012

svinne inn i sin egen prossess og alt sånt. Og det har nok påvirket ting litt da! Men det er klart at det kunne jeg gjort mange andre steder også da, men Brooklyn har jo vært et veldig spennende sted musi-kalsk de siste 10 årene, og da jeg begynte å turnere i USA så var New York og Brooklyn et sånt sted hvor jeg følte en eller annen connection. Så da ble det det.

Jeg tror kanskje også jeg har

blitt litt mer selvstendig. Jeg kom liksom fra en sånn gjeng i Bergen, som jeg fremdeles jobber til dels med og har kontakt med, men jeg tror kanskje det at jeg hadde et behov for å greie meg litt selv da. Ikke hele tiden ha storebrødre rundt seg, men komme seg ut på egenhånd når jeg først hadde sjansen.

Men var det litt som å starte på scratch i Brooklyn, eller var det bare ren plankekjøring?

Altså sånn i forhold til folk rundt og sånt så var det jo litt det. De eneste jeg kjente var et par folk i plateselskapet mitt, og et par musikere. Litt av po-enget var jo å reise et sted jeg ikke kjente så mange. Men jeg hadde jo allerede et publikum der, det var jo ikke sånn at jeg Eyttet dit for å forfølge en karriere der. Så det var bare det at jeg hadde tilbrakt nok tid der til å være komfortabel med å bo der, og at jeg syntes det var gøy å bo et sted man

10 USIGNERT* 3/2012

også har et publikum. Gjør det lettere å turnere.

Men det tok meg veldig lang tid å komme dit jeg er nå. I begynnelsen så ville jeg jo egentlig bare være i fred, så det var jo ikke akkurat så veldig sosialt. Det tok meg mange år før jeg begynte å tre?e nye musikere og samar-beidspartnere jeg kunne jobbe med.

Det er først nå på den siste platen at jeg hovedsakelig har brukt amerikanske musikere, og delvis jobbet med en amerikansk produsent. Så det tok meg lang tid å venne meg til tanken på å jobbe med andre folk enn mitt bergenske crew.

Ja, hvordan har det vært å jobbe med nye folk? Be-friende eller mest skummelt?

Skummelt er det jo alltid å jobbe med nye mennesker. Fordi man satser jo på at det skal gå bra, men man vet jo aldri om kjemien er der. Og i perioder har jeg jo gjort sessions med forskjellige folk som jeg har prøvd å få i gang et samarbeid med uten at det har funket.

Jeg har jo likt platene de har gjort på forhånd og slikt og

tenkt at dette bør jo være en god kombinasjon, men så har det ikke vært noen sånn superkjemi. Så man gambler jo litt når man inngår nye samarbeid. Så det tok meg litt tid å Hnne de folkene utenfor Bergen som jeg syntes var like stimulerende å jobbe med, som de jeg fremdeles til tider jobber med fra Bergen.

Hvordan føles det å være ”ak-tuell” i Norge igjen da?

Jeg syns det er gøy jeg. Jeg har på en måte følt at jeg har vært totalt fraværende i Norge i veldig mange år. Mest av alt bare fordi jeg har hatt hendene fulle der borte, både med turnering og Hlmmusikk og alt det der. Jeg har på en måte fått et helt nytt liv, eller en parallell virkelighet der borte.

Og det er jo klart at det jo har gått på bekostning av publi-kum her. Så siste halvåret har jeg jo derfor endelig brukt ordentlig tid på å spille her, og platen ble jo tatt veldig godt i mot når den kom ut, uten at jeg var noe særlig tilstede da. Jeg tror også det ga meg litt motivasjon til liksom: ”faen, det hadde vært kult å gjøre en ordentlig turne!”. Også gjorde vi det, og jeg Hkk meg et nytt norsk band og Hkk utrolig

mye ny energi av å jobbe med nytt band her da.

Også har det jo bare ballet på seg med mer aktivitet. Og nå er det jo også Ce Voice, som er en god unnskyldning for meg til å komme hjem og være her. Og bylarm er jo alltids gøy. Det er gøy å tre?e igjen masse band og folk.

Føler du litt at konsertene dine under by:Larm blir litt som en sjanse for å vise bran-sjen og publikum at du frem-deles er aktuell? Eller er det bare en vanlig gig for deg?

Nei, det er absolutt ikke noen vanlig gig! Vi er jo alle sam-men her for å liksom vise hva vi holder på med. By:Larm handler jo mest om band som ingen har hørt om før, eller som ingen har hørt på orden-tlig før. Jeg er jo ikke en av de. Jeg har jo gitt ut 6-7 plater og spilt på by:Larm Eere ganger før, så for meg så er det egen-tlig bare kult å være et sted hvor det er jævlig mye energi, og der det er mye ny musikk.

Det er minst like inspirerende for meg å høre de andre bandene som det er å spille selv. Så det er egentlig litt av det som er appelerende for meg ved å være her da. Det er her energien her og det er der

10 USIGNERT* 3/2012

jeg har lyst til å være.

Du har jo nå, eller for en stund tilbake gitt ut din første selvtitulerte skive. Hvorfor, etter 10 år, har du endelig valgt å gi ut et selvtitulert album?

Det var aldri aktuelt før. Jeg likte ikke sånn S/T-greie også hadde jeg alltid tittelene klare da, som regel. Jeg visste hva jeg ville kalle de, men på denne platen så var det in-gengting som passet. Det var bare et stort hull. Jeg har fors-vunnet veldig inn i musikken, det var liksom ikke en sånn veldig tenkeplate da. De andre platene så har det vært mer sånn at jeg har hatt en tittel og tenkt at det vil passe til den. Her var det mer sånn at jeg bare hadde alle disse låtene, det var ikke fryktelig masse tanker bak ting. Og derfor så ble jo kanskje platen bedre på en måte da. Og når jeg da skulle ha en tittel, og ikke fant noe, så tenkte jeg jo at jeg kan jo ikke bare velge noe fordi jeg må velge noe. Jeg må eventuelt bare la det stå åpent. Og det var jo det jeg egentlig tenkte; at jeg bare lot det stå åpent, eventuelt fylle det ut senere hvis jeg kommer på noe.

Så da ble det en sånn self-titled som de sier. Men det passet jo, jeg føler på en måte at det kanskje kledde platen litt. Det er ikke så mye Hks-fakseri, ikke noen voldsomme konsepter. Litt mer nedstrip-pet på en måte.

Så man kan si at det som skiller denne platen fra dine forrige er at det ikke er noen helhet, men rett og slett en samling enkeltlåter.

Ja! Det er bare for å prøve å greie meg med færre virkemidler. Bare la sangen leve, så sånn sett er det jo en litt underprodusert plate. Og det var en veldig kul ut-fordring for meg.

For å gå litt tilbake i tid. Du skrev jo !lmmusikken til ”Dan In Real Life”, hvordan endte du opp med det pros-jektet?

Jeg Hkk det av regissøren av Hlmen (Peter Hedges, journ. anm.) som var fan. Så det skjedde jo egentlig bare ved hell. Altså han holdt på med å planlegge Hlmen, eller skrive manus da og liksom Hnne ut av ting, også hadde han fått med Juliette Binoche og Steve Carrel allerede. Manuset var ikke ferdig, og det var masse som gjenstod, men det viktig-ste for ham da var å Hnne en musikk som korresponderte med handlingen i Hlmen. Og på den tiden hørte han bare på min musikk. Han lette og lette etter andre ting, men han ble veldig begeistret over min musikk. Så da ble det bare sånn, og for meg så var jo det dødskult. Han kom på døren min der jeg bodde og spurte om jeg hadde lyst til å prøve å lage musikk til den Hlmen, og det var jo morsomt det, for det var jo et relativt omfat-tende prosjekt. Stor Hlm, stort studio, så det var jo ganske absurd å få den tilliten, sp-esielt med tanke på at jeg aldri hadde gjort noe sånt før.

Men han hadde veldig tro på meg, så jeg måtte rett og slett bare stole på ham. Så det var en veldig gøy, og lang prosess egentlig. Jeg Hkk være med helt fra begynnelsen, før de hadde funnet alle skuespill-erne, til slutten. Jeg brukte

egentlig hele prosessen som inspirasjon.

Når !kk du dette prosjektet i forhold til ”Phantom Punch”-plata?

Jeg Hkk det mens jeg var i preproduksjon på Phantom Punch faktisk. Det kom jo på verst tenkelige tidspunkt egentlig, fordi jeg hadde en ganske sånn travel periode. Jeg hadde jo Eytta til USA, og hadde nettopp gitt ut Duper Sessions tror jeg. Og den var jo egentlig en veldig sånn spontanplate som vi bare slang ut. Vi spilte den inn på 10 dager. Så det var en veldig sånn rask spontan greie som jeg kanskje aldri hadde ment skulle bli et album, men plate-selskapet likte det så da slang vi det ut. Men mens den kom ut var jeg i preproduksjon på Phantom Punch, som jo var et veldig sånn omfattende pros-jekt. Jeg måtte ha mye øving med band, poenget var jo at vi skulle spille det inn ganske sånn live, sånn at vi øvde jo som et ordentlig band.

Så det var et prosjekt som tok litt tid, men da jeg holdt på med det så Hkk jeg da det tilbudet av Peter, regissøren. Man blir jo veldig vant til å få mange sånne rare tilbud som man jo tenker at kunne være kult, men man er vant til at det oIe ikke skjer. Altså ting dukker opp og så tenker man at det hadde vært fett, men man blir vant til at det ikke er ekte før det har skjedd liksom. Så da dette skjedde så hørtes det jo litt for godt ut til å være sant, tenkte jeg da. Så det skjer mest sannsynlig ikke, men dette skjedde da, og i en veldig intens periode hvor jeg da begynte å spille inn Phan-tom Punch; samtidig som jeg

12 USIGNERT* 3/2012

begynte å skrive på Dan In Real Life.

På den tiden Phantom Punch kom ut så var Hlmen ferdig Hlmet, så da holdt vi på å komponere og plassere ting i Hlmen. Så det var en veldig intens periode da, hvor det jo var en fordel at jeg bodde i New York, fordi da var jeg liksom rett i nærheten av der hvor de klippet Hlmen. Jeg kunne sikkert ikke gjennom-ført det like bra hvis jeg ikke bodde i New York. Så det var jo et pluss da.

Ja, så du tror at dette kanskje ikke ville ha skjedd om du hadde bodd i Bergen?

Det er vanskelig å si. Jeg tror kanskje det hadde vært vans-keligere rent praktisk å gjen-nomføre det. Jeg måtte nok uansett ha reist over og vært der i noen måneder, og det hadde nok kanskje vært van-skeligere å overbevise Walt Disney om at det var en god

ide å hyre en singer/songwrit-er som aldri har laget musikk til Hlm før òg i tillegg bor på andre siden av atlanteren.

Men om vi går enda lengre tilbake, før Faces Down. Hvordan var det du gikk fra å spille på små klubber i Ber-gen til å spille med selveste Elvis Costello?

Nei, det kan du jo lure på. Jeg begynte jo å spille på sånn jam/open-mic ting i Bergen når jeg var sånn 12-13 år, for-di min søster jobbet på en del av rockestedene. Så jeg Hkk lov til å komme inn og spille der, det var hver tirsdag på Café Opera og hver søndag på Garage. Jeg ble veldig nervøs, men jeg elsket å spille, så jeg brukte det som en sånn nest-en ukentlig ting med å skrive nye låter, eller først coverlåter da, men så skrive nye låter og så komme opp på scenen, utfordre min største frykt og største drøm.

Jeg ble veldig sånn hektet på det og spille og sånt, også spilte jeg litt i band og så beg-ynte jeg også å jobbe litt i stu-dio med han HP Gundersen som produserte de første pla-tene mine. Han hørte om meg fra en av de jam-greiene jeg spilte på da, så vi begynte et samarbeid da jeg var 14, noe som jo var veldig kult siden jeg Hkk spille i studio, lage demoer, snakke om musikk og høre på plater. Vi hadde en veldig god sånn dialog, og et-ter hvert ble jo sangene mine bedre og bedre sånn at da jeg var sånn 16-17 så hadde jeg egentlig alle låtene som ble Faces Down-platen klare.

Og da begynte vi jo litt sånn å spille inn på alvor, og sende rundt demoer og ting da. Så det var jo en kjempe fordel at de første jeg møtte som jeg jobbet med var kreative folk, det var ikke sånn at jeg gikk rett til plateselskap og man-agement, men at jeg begynte i den kunstneriske enden og

12 USIGNERT* 3/2012

Hkk utvikle meg uten at noen fulgte med meg. Og der tror jeg at jeg var veldig heldig i forhold til liksom det å Hnne min egen identitet og base, sånn at da jeg omsider Hkk platekontrakt og platen kom ut og det ble masse styr og sånt så var egentlig jeg veldig sånn klar over hva jeg drev med, selv om jeg jo heldigvis har lært mye siden det.

Men det var liksom ikke sånn at jeg debuterte live for første gang foran hele platebransjen på by:Larm! Jeg hadde på en måte gått gradene da, selv om jeg jo var veldig ung så hadde jeg gått gradene. Sånn at da jeg spilte på by:Larm i Trom-sø når første singelen min kom ut og det var mye hype så var jeg ganske sånn klar for å gjøre min greie. Og så kom jo platen ut, og så gjorde den det bra her og jeg begynte å få en del spillejobber i USA

og ting begynte å rulle da, så jeg hadde en ganske sånn kul prosess. Vært heldig og truf-fet masse bra folk som har likt musikken min og løIet det videre.

Har du noen tips til andre singer/songwriter som er hypp på å komme fram å rampelyset.

Ja, faen altså! Man må jo bare spille så mye man kan, også må man skrive så mye man kan. Man må liksom videre, bare kaste seg inn. Altså det viktigste jeg gjør er å skrive låter, også har jeg etter hvert blitt veldig glad i å spille de live, men det viktigste er jo å lage sangene.

Så du må bruke jævlig mye tid på det. Og så er det også viktig at man slipper ting løs, man kan ikke bruke tid på å skrive de samme sangene om

igjen, så man må tørre å si at nå er denne låta ferdig og nå kommer denne plata ut også er det litt sånn: okei, det kunne alltids blitt bedre, men man må komme seg videre.

Så det er en Hn balansegang mellom å bruke tid på tin-gene, men heller ikke Hnpusse på ting for lenge heller. Man må ikke prøve å prise folk, for da ender man oIe opp som en artist som ingen egentlig er så veldig interessert i på en måte. Så man må helst lage noe som man er klar for at ingen kommer til å skjønne bæret av. Og mest sannsynlig kommer noen til å skjønne det, men man må være klar for at ingen catcher greia din liksom, og allikevel må du digge det.

Men det er jo lettere sagt enn gjort.

14 USIGNERT* 3/2012

14 USIGNERT* 3/2012

PERFUME GENIUS 2 “PUT YOUR BACK N 2 IT”Bak navnet Perfume Genius sitter Mike Hadreas, en soloartist fra Seattle, Washington. Put Your Back N 2 It er hans andre album, oppfølgeren til Learning, hans debut fra 2010. Musikken han lager er hovedsaklig piano-baserte låter med et lite tonn klang og små detaljer fra en synth eller gitar her og der.______________________________________________________

Tekst: Roger Hansen ______________________________________________________

Sjangeren Perfume Genius spiller er en sjanger jeg setter stor pris på, hvis låtene er gode nok. På Put Your Back N 2 It Hnner jeg nesten ingen låter som får meg til å føle noe som helst. Noe som er essensielt i mine øyne når man lager musikk i det landskapet vi får servert. Det blir for mye som prøver å gjemme det faktum at låtene ikke er ladd med nok følelser, tyngde og dybde til å bety noe som helst. Jeg blir rett og slett ikke engasjert, noe som gjør Put Your Back N 2 It til et album jeg glemmer at eksisterer så fort jeg har satt på noe annet. Låtene 17, Dirge, All Waters og Sister Song minner så mye om hverandre at det blir vanskelig å vite hvilken av låtene jeg faktisk hører på. Den eneste

ANMELDELSE

låten som satt inntrykk på meg var Nor-mal Song, spor to på albumet.

Når bare en av tolv låter setter noe som helst positivt inntrykk på meg så blir det vanskelig å gi Perfume Genius en karak-ter som ikke er dårlig. Selv om jeg her skriver at jeg føler at han knapt prøver å lage musikk med følelser på Put Your Back N 2 It så er det langt fra elendig. Likegyldig og unødvendig er vel bedre ord. Jeg trenger ikke dette albumet, men blir heller ikke sint av det. Bare nesten. Fine lyder, men like mye substans som sukkerspinn.

******(3/6)

MANEDENS LATER

HVA ER MÅNEDENS LÅTER?Månedens låter er en ny spalte hvor 3 av våre journal-ister sier sine meninger om enkeltlåter/singler som har blitt utgitt den siste måneden, og gir en vurdering i form av tommel opp, tommel ned eller en !at/nøytral tom-mel.

Denne måneden har panelet bestått av:

Markus Andersson

Martin Andresen

Kristo?er Johansen

Spalten er delt opp og spredd utover i magasinet. God fornøyelse! Og sjekk gjerne ut låtene, vi har vært !inke og lagt ved linker til alle!

I denne utgaven har vi sagt våre meninger om:

Stockhaus “Hi”LL3nger “Phil”John Olav Nilsen & “Vinterkarusell”Gjengen feat. Nils Bech Changeling “Cmd + Alt + Eject”Pånnivågn “Æ Breinn”Do You Love Melena? “Close Finger Action”Apart “Play On, So" Pipes”Laura “Gi mæ noe æ kan tru på”Disaster In 4e Universe “Natural”Moi “Syng Meg i Søvn”Bendik “Og at den som mistet drømmene skulle bli meg”Eye Emma Jedi “Sin”Apparatjik feat. Auto Goon “Do It Myself ”Adna “Corner Of My Heart”Dilillis “Stammekrangeln”Torkelsen “Markjordbær”Hypertext “Landing In Rotation”Arctic Monkeys “R U MINE?”Honeytraps “Morning Light “

16 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATERSTOCKHAUS - “HI”

Noe som kunne vært spennende blir ødelagt av en merkelig vokal. Merkelig er egentlig en god beskrivelse på låta i sin helhet. Jeg klarer ikke å hate den, men hel-ler ikke like den.

- Kristo#erLitt elsk og hat forhold til denne. Ekstremt dansbar beat, absolutt et godt utgangspunkt for en Hn radiohit, men den slappe vokalen ødelegger låta. Hadde vært kult om vokalisten utfordret seg selv litt mer og trådde til med en skikkelig falsett. Akkurat nå blir det litt halvveis.

- MarkusDet er noe med vokalisten jeg ikke helt klarer. Jeg kan digge rytmen til denne låten, men vokalisten drar den ekstremt ned for min del. Blir som en ekstremt svak variant av Passion Pit.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

JOHN OLAV NILSEN & GJENGEN feat. NILS BECH - “VINTERKARUSELLEN”

Det er en noe modnere John Olav Nilsen likefullt John Olav. Og den modnere John Olav er veldig mye kje-deligere.

- Kristo#erTo av mine favorittartister på samme låten. Det må jo bare bli bra! Og joda, Nilsen & Gjengen med Nils Bech sku?er ikke. Varmer og gjør vondt i hjertet dette.

- MarkusFantastiske John Olav Nilsen. Denne gangen har han fått hjelp av Nils Bech, og for et samarbeid. Dette er god medisin for disse vintertider.

- MartinLYTT PÅ LÅTA HER

http://soundcloud.com/stockhaus/5-stockhaus-hi

http://soundcloud.com/telle-records/john-olav-nilsen-og-gjengen

SINAII 2 BY:LARM2FREDAG, MONOAv og til er det utrolig deilig å slippe å tenke på å hoppe opp og ned, juble, klappe, og synge med under en konsert. Av og til er det deilig når bandet bare spiller seg igjennom settet sitt uten å stoppe for annet enn å si: ”Hello, we’re Sinaii!”. Befriende!______________________________________________________

Tekst: Markus Andersson______________________________________________________

Sinaiis halvtimeslange sett glir av gårde som en drøm. Det er herlig å bare stå og høre på og kjenne kroppen bevege seg i takt med musik-ken. Låtene glir sømløst over i hverandre, musikken Eyter rett og slett – eneste som holder musikken på jorden er den taktfaste krautrock-trommingen. Vokal blir kun brukt som enda et instrument som Eyter oppå melodiene som gitaren og bassen maner frem.

ANMELDELSE

Når alt som kommer fra musikerne på scenen er så perfekt, er det rett og slett synd at lysshowet som burde ha akkom-pagnert musikken er totalt fraværende. Dette er musikk som trenger visualiser-ing, og dette er det eneste som holder Sinaii fra å oppnå full score denne gangen.

******(5/6)18 USIGNERT* 3/2012

CHANGELING - “CMD + ALT +EJECT”

Denne låta har jeg hørt ihjel og går ikke lei. Selv om låta kan føles scizofren har den mer enn nok elementer som går igjen og skaper en rød tråd. Et driv jeg bare el-sker, og breaksene er med å skape en herlig dynamikk.

- Kristo#erKult og eksperimentelt nok, men på tross av dette synes jeg det låter temmelig kjedelig. Ekstremt kule breaks på bridgen, men det er det liksom. En låt jeg kjapt hadde hoppa over etter første 10-20 sekundene.

- MarkusEn helt ok eksperimental rockelåt, men jeg føler in-genting spesielt med dette. Skulle gjerne hørt noe mer vågalt fra dette bandet.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

MANEDENS LATERLLFINGER - “PHIL”

Rock for veien. Kjører jeg bil og skal kjøre langt ville denne Hnt kunne fungert som bakgrunnslyd. Men den gjør ikke nok av seg til at stemninga står i taket. Den blir rett og slett for kjedelig i lengden.

- Kristo#er

Seigt, skittent, groovy og rått. En tø? rockelåt rett og slett, men der bridgen skulle vært ekstremt seig og tø?, blir det mest bare utight og rotete og jeg mister litt interessen. Men potensiale for en veldig fet låt.

- MarkusKjip vokalist på en låt som hadde muligheten til å være bra. Ikke noe å hoppe i taket for. Tror jeg heller graver meg ned.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER / SE VIDEO HER

http://soundcloud.com/changeling1/changeling-cmd-alt-eject

http://soundcloud.com/llfinger/phil

http://www.youtube.com/watch?v=EaooRsqnzV0

ANMELDELSE

MIKHAEL PASKALEV - BY:LARM-TORS-DAG, JOHN DEEMikhael Paskalev "kk endelig sjansen til å bevise for publikum og musikkbransjen at han fortjente å vinne Årets Urørt, noe han gjorde med et glansnummer av en konsert på John Dee under by:Larms første kveld. Magisk. ______________________________________________________

Tekst & foto: Markus Andersson ______________________________________________________

Når jeg skriver en anmeldelse av en konsert så gjør jeg meg oIe fort opp en mening i løpet av de første par låtene. Når ”I Spy” kommer ek-stremt tidlig ut i konserten tenker jeg umiddelbart at nå går det i rett nedoverbakke for Paskalev videre. Hva mer har han å diske opp med nå? Men det er mange Eere godlåter fra der hvor ”I Spy” kommer fra. Og jeg er nok tydeligvis en av de få som ikke har vært på en Mikhael Paskalev konsert før; for vanligvis er jeg vant til å se en Jerdedel av publikum forlate salen etter at en førhypa artist har spilt sin ene radiohit, men det er ingen som rikker seg i salen. Første låta ut etter ”I Spy” får allikevel mine mistanker til å vokse. Det er rolig og seigt,

en liten nedtur etter den fartsfylte og herlige ”I Spy”, men rett før den nærmer seg slutten eksploderer den i et fargerikt og skranglete lydteppe og jeg kan ikke la være å smile litt. Og publikum jubler av full hals! Når herlige 60-tallsinspir-erte rock’n’roll-låta “Come On And Jive Babe” avslutter konserten er jeg og et fullstappet John Dee helt solgt. Paskalev vet uten tvil hva han driver med, og jeg gleder meg storlig til han får gitt ut sitt første album, for om det er halvparten så bra som denne konserten var så vil det nok være en sikker sekser de Eeste steder.

******(6/6)20 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATER

MANEDENS LATER

MOI - “SYNG MEG I SØVN” Jeg elsker måten låta går fra å være veldig rolig til å ende opp som ei storslagen poplåt. Den vokser veldig godt på meg. Den klarer å fenge uten og bli masete.

- Kristo#er

- Markus

Jeg har aldri kommet meg på Moi-bølgen, og dette vil nok heller ikke gjøre susen. En godkjent låt fra Moi, men jeg hopper heller over.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

DISASTER IN THE UNIVERSE - “NATURAL

New wave, fra Norge. I 2012. Ei pulserende låt som kan farge sene vårkvelder. Klarer ikke bevise meg sjøl om at låta tåler mange avspillinger før den vil bli kjedelig. Men de første gangene tåler den Hnt!

- Kristo#er

Oi, dette var et frisk pust. Fin gladrock med en altfor fengende basslinje. Absolutt noe å vrike med ven-strefoten til.

- Martin

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER /SE VIDEO HER

http://open.spotify.com/track/1FabQ9KvhDuxUmBSNgMf9E

http://soundcloud.com/newtimes/disaster-in-the-universe

http://www.youtube.com/watch?v=rb_2KvB_nmA

INTERVJU EYE EMMA JEDI

Hvordan var det å spille på by:Larm i år?

Alexander: By:Larm var jo ganske konge egentlig. Det var årets første konserter, og da å kunne spille for både fullsatt John Dee og fullsatt Rockefeller er jo bare konge. Hørte det var kø utafor. Litt sånn pa? av hele greia egentlig. Jeg har aldri vært så nervøs før. Sist gang jeg var så nervøs var når jeg skulle ta lap-pen liksom. Kjørte opp og venta på siste dom-men om jeg Hkk lappen eller ikke, jeg holdt på å drite på meg. Klarte ikke å slappe av, klarte ikke å ete, klarte ikke å sove også var jeg syk i tillegg. Så ja, det var ganske big egentlig.

Etter å ha prøvd å få til et intervju med gjen-gen i Eye Emma Jedi under by:Larm-festivalen sitter jeg omsider på en café i min egen hjemby Tønsberg med Alexander Pavelich og en veldig trøtt og sliten Andrew Murray, en uke etter by:Larm. De er på hjemreise fra en konsert i Kristiansand og Andrew spesielt virker vel-dig takknemlig for et ka#estopp, selv om han sikkert ikke hadde hatt noe i mot å bare sove videre. __________________________________

Tekst & foto: Markus AnderssonArtikkelbilde + s. 26: Marie Haug Gjestvang__________________________________

22 USIGNERT* 3/2012

22 USIGNERT* 3/2012

Danielle.

Andrew: Du så Mirror Lakes òg, gjorde du ikke?

Alexander: Jo, Mirror Lakes, det så jeg også. Og Kitchie Kitchie Ki Me O.

Hva synes du om dem da?

Alexander: Synes det var fett jeg. Veldig sånn mørkt og dystert. Jeg digger han perkusjonisten!

Andrew: Percules!

Alexander: Percules? Heter han det?

Andrew: Percules Møller ja.

Alexander: Og Mirror Lakes da, synes det var veldig tøI. Eller chill er kanskje best for å beskrive det. Laidback folk på scena. Det var ikke noe sånn show liksom, det bare låt skikkelig bra.

Fikk dere sett noen andre kule band på by:Larm som er verdt å få med seg?

Andrew: Ja, jeg så Ce Amaz-ing på Crossroad. Det synes jeg var veldig bra!

Alexander: Også så vi Mikhael. Første gangen vi Hkk sett ham, med band. Og vi kjenner ham jo godt, og alle i bandet, så det var topp. Topp stemning! Også Team Me, GusGus, Carl Lous & Martin

Men Eye Emma Jedi, det må jo være tidenes ordspill. Hvem var det sin ide å kalle bandet det?

Alexander: THIS GUY! Denne historien er jo sann da, faktisk! Den er litt sånn geeky, men det var facebook-chat med ei irsk jente. Jeg hadde akkuratt sett family guy parodien, også drev vi bare og kødda om hvem som hadde best lightsaber og rask-est X-Wing og sånne ting. Bare fullstendig tull. Og hun heter Emma, også vet jeg ikke hvordan det ble sånn, Eye.. Emma.. Jedi, men jeg satte det sammen og så viste jeg An-drew det og han bare: ja, kult. Og så etterpå ble det sånn: ”WOOOW! Ja, det er drit kult!”. Og så tenkte vi at det kanskje var litt køddete, så det var litt sånn elsk/hat-forhold en stund. Men så bare ble det sånn. Det representerer humoren vår og oss som folk, og så handler det mindre om ordspillet – det handler mer om det visuelle, at det ser ganske annerledes ut. Så vi heter ikke I Am A Jedi, vi heter Eye Emma Jedi. Også er greia litt sånn: Eye Emma ... Nesten sånn at det ikke skulle vært Jedi der. I Am A what-ever du vil at vi skal være. Så det har vi jo spilt litt med på merch og sånne ting. At t-skjorter hadde ”Eye Emma” og så kunne man tusje på selv. Så det er historien bak i et nøtteskall.

Eye Emma Jedi eksploderte jo på radioen i "or, og livedebu-terte så på Malako#, etterfult av Øyafestivalen. Hvordan føltes det å gå fra å ha en radiohit til å spille på to av Norges største festivaler.

Alexander: Vi spilte jo inn de låtene i mai året før, samme året som ”CruciHed” kom ut. Altså våren 2010, og så ble de mikset på høsten. Han som var labelet/manageren vår betalte for miksinga og Hkk det gjort og pusha det så til radioen og plutselig var det skjedd. Det skjedde jo før vi visste ordet av det. Han bare: ”Hei dere, skru på lydverket nå!”, også åpnet ”CruciHed” sendingen da. 8. eller 9. no-vember, husker ikke helt. Og så ble jo ”Lights” A-lista, og det var jo også veldig sånn ”woow!”.

Andrew: Vi var nok veldig klare til å spille når den tiden kom, for da hadde jo ”Cruci-Hed” vært på radioen i ca. 8 måneder før Malako?estiva-len. Så jeg tror vi var veldig forberedt på det egentlig. Veldig klare for å spille vår første konsert på festivalen, følte ikke at det var noe stort ”bang!”. Men jeg ser jo det at det ble sånn når ting ble an-nonsert, men vi har jo holdt på med dette lenge før da. Når det bare var oss to i bandet så var det jo vi som spilte låtene i studio og arrangerte låtene for et band. Og nå har vi jo bare Eippa over fra et stu-dio- til et liveband, og vi er jo faktisk et bedre liveband enn det vi er i studio.

Alexander: Ja, absolutt! I studio bruker vi mest tid på å somle, mens live er det bare rett på.

Andrew: Så vi må komme litt tilbake til studiohode og Hnpusse balansen for hvordan vi går fram som et band når man skriver låter og.. and all that jazz.

Alexander: Vi var jo så sugne

på å spille, vi begynte å bli sprø bare av å skrive låter. Og i det hele tatt så Hkk vi jo ikke øve før i mai 2011, noen måneder før giggen, så når vi endelig først Hkk øve så var jo nesten det det store banget. Da endelig ble det en virkelighet. Så det var jo helt konge. Nå har vi jo spilt 14-15 konserter totalt, og det blir alltid et nytt eventyr for hver gang. I går var kanskje den gøyeste giggen vi har hatt.

Andrew: Syns du det?

Alexander: Eh, tja. Oppå scena i hvert fall, bare ga litt faen liksom og bare hadde det gøy. Rockefeller nå sist tror jeg kanskje var det aller råeste opplevelsen.

Andrew: Jeg tror jeg liker mye bedre de første konsert-ene jeg. Før var det sånn at jo mindre folk, jo bedre nesten. Jeg liker det mer kontrollert. Kontrollerte og tighte gigger hvor du virkelig kan kjenne på nerver, du kan kjenne på smil, du kan kjenne på alt som ligger i mellom publi-kum og musikken. Mens i går var det mer sånn: moshe og ha det fett.

Alexander: Det er jo to helt forskjellige konserter da, som gir helt forskjellige gleder. Vanskelig å si hva man liker best. Jeg tror vel drømmen alle har er vel å spille på store scener med masse folk, og festivaler og sånt. Så det er jo formatet som er best, men det er jo klart det er litt av et sjokk å plutselig spille for 500 folk på Rockefeller og det er dritbra stemning, og plutselig spille for 50 folk på en liten restaurant i Kristian-sand. Men man behandler jo alle konserter likt liksom, så

24 USIGNERT* 3/2012

24 USIGNERT* 3/2012

godt man kan. Man vil jo ikke være verre bare fordi det er en mindre scene, og ikke et publikum osv. Hvis det er folk som har betalt penger for å se, enten det er 3 personer eller 300 folk, så må man kunne gi samme opplevelse til alle, sånn at ingen synes det er dritt.

Men det må jo ha vært jævlig fett å ha sin første konsertop-plevelse foran et hundretalls mennesker som hopper opp og ned som en gjeng kaniner og synger med på låtene deres.

Alexander: Ja, vi så jo det på mobilklippet av ”Lights” fra Malako?. Det var veldig sånn ”wow!”. Vi trodde det nesten ikke selv. Første giggen lik-som, skulle ikke trodd det. Det var sykt rett og slett!

Var det med en gang åpen-bart for dere hva slags type musikk dere ville lage? Eller var det litt uenigheter om det?

Alexander: Vi prøvde oss jo litt fram da. Vi prøvde og feila litt med forskjellige typer sounds og låter. Hadde vel 2-3 låter som vi trodde var sounden vår en stund som vi tilslutt endte opp med å kaste og begynne på nytt igjen. Det er vel alltids litt sånn i starten.

Andrew: Det var vel kanskje ikke helt den typiske måten som vi starta opp på. Den hvor du er en del av en ven-negjeng eller en del av et sted, del av noe. Det var litt mer studiobasert. Vi endte opp et sted hvor vi bare jamma litt uten å tenke så mye over det. Etter hvert ble vi litt klarer på at dette blir jo en låt, og det låter bra. Og da var det jo litt lettere å plassere oss.

Alexander: Låtene ble jo skrevet og programmert på data.

Andrew: Men alltid med hode i at det skulle bli et band da. Men jeg vil nok si at nå begynner det, det er jo ikke sånn at vi har bestemt et

sound nå, men for hver øv-ing og hver ny låt så merker i hvert fall jeg at det er mer og mer rammer. Og det er jo en veldig bra ting for et band, for da vet du hva du er og hva du ikke er.

Alexander: Vi vokser jo sam-men òg. I bandet kommer folks styrker fram, og nye sty-rker kommer også fram hele tiden. Beste måten å Hnne fram et sound på er jo å Eette inn alles spesielle egenska-per på en måte. At afrobeat/jinglejang-gitarspillinga til Joe komme fram på andre verset av ”Sin”, og Andrews rockegi-tar osv. Alles stilarter blandes sammen i en rockegryte.

Men er det fremdeles bare dere to som skriver låtene eller er hele bandet med og deltar i den prosessen?

Alexander: Altså nå blir jo mer og mer av låtene skrevet av alle sammen inkludert. Siden det var jo sånn at vi to hadde skrevet hele settet vårt før Malako?, før vi hadde

26 USIGNERT* 3/2012

26 USIGNERT* 3/2012

et band, så da handlet jo alt bare om å øve masse og spille giggen bare, og så etterpå spille sammen og skrive nye låter. Det måtte nesten bli sånn ettersom vi ikke hadde noe band før mai. Men vi får masse mer igjen for at vi alle er med på det, at alle føler at de kan bidra på det. Det er det beste.

Nå har vi jo nylig fått 2 nye låter fra dere, ”Wounded Eyes” og ”Sin”, som jo er litt mer rocka, litt mer skittent og sånt. Er det mer den stilen dere kommer til å fortsette med videre, eller vil det bli $ere ”pophits” som ”Lights”.

Alexander: Det vi vil gjøre oss mer og mer bevisste på at det som er på plate skal kunne gjenskapes live. Og dermed kan det ikke være sånn superpolært , clean, pop i innspillingen, men at det blir mer gitarer, mer groove, så vi får jo se hvordan det blir når vi gjør et album. Det blir jo en helt ny epoke. Men det blir nok ikke ny polært ”Lights”, det tror jeg ikke. Det var jo en veldig tidlig låt, andre låten vi hadde skrevet. Altså bare fra ”CruciHed” til ”Lights” og ”Brothers” så var jo det veldig forskjellig stilmessig og lyd-messig. Mens de to nye låtene har jo litt mer sammenheng siden de ble spilt inn i studio samtidig med alle sammen, så du kan nok vente mer av den typen sound da.

Hvilke av disse låtene kom-mer på epen da?

Alexander: Det er det vi prøver å bestemme oss for nå da.

Dere har ikke valgt noen tracklist enda?

bv b Alexander: Vi skulle jo egentlig hatt en ep nå da. Men litt sånne ting og tang med miks, frister og sånt gikk litt gærent. Så da tenkte vi at da legger vi ut disse her, og så prøver på at vi får ut en ep før sommeren da. Om det blir disse her og to-tre til, eller 3-4 helt nye låter, det får vi nesten bare se an. En evig diskusjon. Vi har jo lyst til å ha noe vi kan holde i hånda snart.

Og hvordan står dere i forhold til et album? Blir det noe i løpet av 2012 eller må vi vente lengre?

Alexander: Det er tid da. Alle er jo så opptatt. Og når det først blir festivalsommer, så får du jo ikke sjansen til å stikke i studio før i august/september. Og da må det jo gå veldig kjapt og greit for at vi skal få det til å gå tidsmessig.

Andrew: Det er veldig mange som spør om akkurat det du spør om nå. Om ep, om al-bum, når er det det kommer, når er det det kommer? Men det henger jo sammen med det du spurte om tidligere om musikken vår, og har vi fun-net sounden vår? Og det er vel kanskje et svar på at det skal litt mer svette og tårer i øvingsrommet til for å dyrke det da, den sounden altså.

Og om vi føler oss klare så stikker vi i studio og prøver å få fram det da, og ikke lage noe tidspress komme i veien. Selv om det begynner å bli veldig snakkis om det med ep og album. ”Ah, shit gutta! Nå må det komme noe snart! Dere kan ikke spoile den muligheten med by:Larm og Øyafestivalen og sånt!”.

Jaja, jeg ser jo den at det er

korrekt, at vi kanskje egentlig burde hatt et album nå liksom og det hadde sikkert gått bra. Men hva er vitsen med det, når man heller kan pushe det litt lengre.

Ja, og det er jo viktig at man lager noe man kan stå ved. Ikke bare slenge ut drit for å slenge ut noe.

Andrew: Ja, og det kunne vi jo gjort nå og det. Men vi liker ting sånn som det er nå, vi ser ikke noen grunn til å dytte alle i studio nå når vi bare ønsker å få litt mer kjøtt på beina. Som Alex sa, vi har bare spilt en 15 gigger og vi har sikkert hatt færre øvinger enn det. Men vi snakker om det, og vi gleder oss til å lage det første albumet og det blir nok veldig bra!

Ja, hvordan er det å få til øv-inger med bandet? Er det ikke sånn at noen av dere fremde-les bor i Liverpool bl.a.?

Alexander: To i Liverpool, en i Oslo, en i London og en ingen steds. Og nå skal jo jeg Eytte til London igjen snart. Det er bare snakk om tid, penger, hvem skal jeg bo med liksom. Jeg vil ikke Eytte hjem igjen om 6 måneder, så det er bedre å vente litt lengre til man har alt på plass. Og han Dan skal Eytte ned, og Joe vil det også, men han har mye styr å jobbe med i Liverpool. Når alle er spredd rundt med forskjellige prosjekter sånn uansett, så er det litt sånn: okei, det tar to timer med tog fra London til Liverpool, og en time med Ey fra Oslo til London. Så det er litt sånn at i dagens alder så er distanse, eller hvor du bor, det spiller ingen rolle. Eller det er klart at det spiller litt rolle, men det

28 USIGNERT* 3/2012

28 USIGNERT* 3/2012

spiller mindre rolle nå enn det gjorde før.

Vi liker jo bedre at vi har sånne intensive bolker før konsert med øvinger, for da blir du ikke distrahert av an-dre ting, og du kan fokusere 100% på bandet. Selv om det hadde vært fantastisk og hatt sånn superbra øvingsrom som vi kan bruke når vi vil, hver uke eller hver helg. Det fun-ker greit sånn som det er nå, men det blir forhåpentligvis enda bedre etter hvert.

Og alle i bandet er innstilt på å jobbe fullt med bandet vi-dere, eller er det sånn at noen har andre prosjekter på gang?

Alexander: Altså Dan har jo sitt soloprosjekt.

Andrew: Dan kommer til å bli dritbra, og så kommer han sikkert til å slutte i bandet. Joe – kjempebra produsent, kom-mer sikkert også til å slutte.

Alexander: Nei, vi venter lik-som på den dagen noe kom-mer til gå dårlig med oss. Nå går liksom alt dritbra, snart må det skje noe dritt. Men det har vi jo vært klar over siden vi Hkk de med på laget; at de er såpass Einke og gjør andre ting og at det er klart en dag kan det kanskje skje noe kræsj.

Andrew: Vi har jo alle pros-jekter på gang, men vi er familie, hvis du skjønner?

En stor lykkelig familie.

Andrew: Nja, den har ikke vært så lykkelig i dag. Litt sånn touchy dag i dag.

Ja, du virker litt..

Alexander: Bakfull. Det ble litt heIig i går.

Hehe, det er jo en del av livet det da. Men så det obligator-iske spørsmålet om hvor dere får inspirasjon til låtene fra?

Alexander: Inspirasjonen kommer fra damer.

Andrew: Det obligatoriske svaret.

Alexander: Sex.

Andrew: Inspirasjonskilder.. Lenge siden jeg har tenkt på det. Hverandre tror jeg, og veldig mye fra vennegjenger og sånt. Det er naturlig å bli inspirert av det eller dem du er omgitt av. Så ja, omgivelser.

Alexander: Vi kunne jo svart et band liksom, men du hører jo på noe nytt hele tiden. Det er mer sånn den ene låten som du hørte på radioen i Frankrike som gjorde at du kom på et ri? liksom, dermed er jo det en mye større inspi-rasjonskilde.

Andrew: Ja, det er jo klart man kan bli inspirert av musi-kalske ting, men jeg tror det ligger..

Alexander: Dypere enn det. Alle driver med forskjellige ting, forskjellige band og du hører alltid noe nytt og dere gjør noe nytt sammen hele tiden, så det er liksom en slags konstant feed av energi da.

Andrew: Det er jo klart vi har våre band som vi tar litt sånn inspirasjon fra, men det er på en måte ikke der det kom-mer mest fra. Det er bare våre kjærlighet for musikk som gjenspeiler seg i musikalske

fraser eller noe..

Så dere har ikke noen all-time favorites akkurat?

Andrew: Nei.. Jeg tror vel ikke vi har noen plate som alle liker. Tame Impala-skiven er vel kanskje det nærmeste, men den fant jeg ut at Dan ikke liker, eller han synes ikke det er så superfett i hvert fall.

Alexander: Alle er ganske glad i Bombay Bicycle Club, det tror jeg alle digger.

Andrew: Men jeg tror ikke det kommer så veldig mye fram i musikken akkurat.

Jævlig mye mat!

Alexander: Mat, drikke, se-rier og videospill.

Andrew: Du kan egentlig bare skrive mat, som inspiras-jonskilde.

Alexander: Mat for sjela.

Altså du har en brødskive foran deg og så får du umid-delbar inspirasjon? Det bare popper en låt inn i hodet ditt plutselig?

Andrew: Nei, det er mer som en bislettkebab.

Alexander: Marinos kebab, pizza, subway og lasagnen som Andrew lager! Enchila-das, pizzahorn.

Andrew: Bare masse mat egentlig. Og motsetninger! Ying og yang. Det inspirer meg ihvertfall veldig.

26 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATER

MANEDENS LATERPÅNNIVÅGN - “Æ BREINN”

Seige gitarri? som fester seg og et allsang refreng. Låta sitter som et skudd. Ei veldig klassisk rockelåt på mange måter og den avslutter massivt. Er dette neste generasjon trønderrock?

- Kristo#er

Trodde først dette var et folkeband i forhold til introen, men dette er jo ekte bondemusikk. Nei, jeg trenger ikke mer Plumbo-rock nå.

- Martin

Har ikke noe mer å si om dette enn at det absolutt ikke er min type musikk. Helt ok rockelåt forsåvidt, men trønderrock har aldri vært noe for meg.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER /SE VIDEO HER

DO YOU LOVE MELENA? - “CLOSE FINGER ACTION”

Spennende låt med mange elementer. Den leker seg gjennom sine 3minutter. Jeg liker måten låten utvikler seg på. Dette vil jeg høre mer av!

- Kristo#er

Dette var jo veldig kult egentlig. Ikke det helt store refrenget kanskje, men vers og bridge er utrolig rått!

- MarkusAnonymt, men ikke en dårlig låt. Likte spesielt broen på denne låten, og skulle gjerne hørt at den var en hel del lengere.

- MartinLYTT PÅ LÅTA HER

http://open.spotify.com/track/7p4GY96UMRa4xb95HZSgkI

http://www.youtube.com/watch?v=P3GBW1IOn7Y

http://soundcloud.com/tigerfysisiskformat/do-you-love-melena-close

MUGISON 2 BY:LARM2FREDAG, SEN2TRUM SCENENoen konserter er fantastiske fra start til slutt, Mugison sin kon-sert på Sentrum Scene er en av disse.

______________________________________________________

Tekst: Roger Hansen ______________________________________________________

Mugison startet som et enmanns-band i 2003 og har siden den gang utviklet seg til et slagkraIig og særegent rockeband. Noe de slo fast på albumet Mugiboogie fra 2008. På Sentrum Scene Hkk vi i all hovedsak servert låter fra nevnte album, i tillegg til et par fra mitt fa-vorittalbum av Mugison, nemlig albumet “Mugimama is this monkey music?”. Med et drøyt energisk og tight band brukte Mugison, eller Örn Elías GuKmundsson om du vil, halvtimen han var tildelt til det fulle.

Det er ingen hemmelighet at by:Larm ikke har det villeste publiku-met i det norske festival-landskapet. Festivalen er jo først og fremst for bransjen, både den norske og den utenlandske. Noe som gjør at mange konserter føles anstrengte og lite personlige. Ikke rart egentlig, de får bare en knapp halvtime på seg til å vise hva de er verdt. Mu-gison virker til å ikke bry seg særlig om dette og snakker med pub-likum mellom låtene, tuller med sine bandkamerater og får mange, meg inkludert til å trekke på smilebåndet ved Eere anledninger gjennom konserten. Det er ikke mange by:Larm artister som kan skryte på seg at de Hkk store deler av tilskuerne til å stønne Jesus Eere ganger på by:Larm-opptredenen sin. Det kan Mugison.

ANMELDELSE

Å trekke ut et øyeblikk fra konserten som høydepunkt er vanskelig når alle låtene hadde noe eget å friste de som ikke var der med. Hva med da Mugison fortalte om hans tid på Hskebåt i det berømte smutthullet der oppe i nord, hvor han så masse tysk porno og ble nysgjerrig på hvorfor alle damene stønnet Jesus? Hva med når han Hkk publikum til å stønne Jesus under låten Jesus Is a Good Name To Moan, låten som nevnte fascinasjon var inspirasjon for? Trommegalskapen på rockeversjonen av I Want You? Eller kanskje øyeblikket hovedri?et til Murr Murr starter og publikum reagerer med et gledesrop og ti? Som sagt, vanskelig å velge bare et øyeblikk. Hvis du ikke har skjønt det ennå, Mugison på Sentrum Scene var fantastisk. Utvilsomt en kon-sert jeg kommer til å huske i lang tid fremover.

******(6/6)32 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATER

LAURA - “GI MÆ NOE Æ KAN TRU PÅ”

Herlig nedtonet. Et behagelig lydbilde, med en herlig nerve som pirrer låta gjennom. Og en vakker stemme som leder oss gjennom låta. Gåsehudfølelsen kommer mer og mer etterhvert som låta sakte men bestemt byg-ger seg opp. Til slutt puster jeg ut.

- Kristo#er

Dette minner meg veldig om Kråkesølv, spesielt lå-tene de har kvinnelig gjestevokalist. Absolutt en låt for Kråkesølv-fansen.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

Laura er endelig tilbake med nytt, eller rettere sagt gammelt materiale som ikke har blitt utgitt før. Dette er den umiskjennelige lyden av musikkmiljøet i Bodø på sitt beste. Liker du Kråkesølv, vil du elske Laura.

- Markus

APART - “PLAY ON, SOFT PIPES”

Amerikansk screamo som tra? meg rett i hjertet. Gitarene regner mens vokalen skriker av smerte. Om å være sin egen største Hende. Elsker når låta midtveis bryter opp med bare vokal og en skitten basslinje og går over i et herlig driv.

- Kristo#erDette er noe av det mest slitsomme jeg har hørt på lenge. Skrik, skrik, skrik. Er vel en god grunn til at det heter screamo. Ikke min type sjanger.

- Markus

Nei, dette er ikke noe meg. Hvorfor må gutten skrike selv i de rolige partiene også? Dette blir altfor hardt for mine ører.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

http://soundcloud.com/beyond-records/laura-gi-mae-noe-ae-kan-tru-p

http://apartsc.bandcamp.com/track/play-on-soft-pipes

TEAM ME 2 BY:LARM2FREDAG, NOKIA2TELTETTeam Me låter fremdeles aller, aller best live. Den spillegleden, eksplosive energien og ekstasen som smitter over på publikum får du bare ikke på skive.

______________________________________________________

Tekst: Markus Andersson ______________________________________________________

Team Me er ustoppelig! By:Larm-konserten i Nokia-teltet var deres første med Elida Inman på laget, som skal fylle skoene etter Synne Øverland Knudsen, som forlot bandet tidligere i år. Det er det umulig å legge noe særlig merke til i løpet av den halvtimeslange konserten. Team Me låter like bra som de alltids har gjort!

“Show Me”, “Dear Sister”, “With my hands..”, Weathervanes & Chemi-cals”, “Come Down” og “Patrick Wolf & Daniel Johns” er blant låtene vi får høre i løpet av settet, fremført med den samme spillegleden og ekstasen jeg opplevde på Øyafestivalen i sommer. Og det smitter over på publikum, og da skal det godt gjøres å ikke like Team Me live!

ANMELDELSE

Hva mer er det vel egentlig å si enn at jeg gleder meg umåtelig til andreskiva kommer, forhåpentligvis i løpet av året. Merkelig nok var det ingen nye låter å høre i løpet av settet, ihvertfall ikke som jeg kunne høre. Litt synd ettersom Team Me allerede er så langt på vei at “To Ce Treetops”, til tross for sin korte levetid, føles utdatert allerede. Og jeg for min del kunne godt tenkt meg å hørt noe nytt materiale fra gjengen. Snart, forhåpen-tligvis.

******(5/6)34 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATER

MANEDENS LATER

TORKELSEN - “MARKJORDBÆR”Jeg må innrømme at jeg ikke skjønner elektronika. Har jeg skjønt det rett; så er det kult at det høres ut som at plata hakker, det er kult å bruke innslag fra gamle TV-program, bruk mest mulig lydkilder og det skal skje mest mulig på kortest mulig tid. Repeat. For en skrudd låt man blir slukt av.

- Kristo#erMusikk for spesielt interesserte. Sånn, da var det sagt. Gjennomsnittlig chill låt. Liker spesielt godt hoved-temaet og bridgen.

- Markus

Glitch-musikk vil alltid være spesielt. Dette er ikke noe unntak. Dessverre er ikke dette gode sorten av glitch-musikk, men jeg Hkk veldig lyst på jordbær nå.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

DILILLIS - “STAMMEKRANGELN”Jeg skulle ønske alt fra Bodø-band var bra. Her blir ønsker knust. Dilillis er et artig Jaseband. Og det gjemmer seg ei kul rockelåt her. Vokalen og koringa ble denne gangen for slitsom for meg. Har de dratt Jaset for langt?

- Kristo#er

Åh, nei. Her har vi visst enda mer bondemusikk. Kjenner rølpe- og harryfaktoren tyte ut av anlegget. Nei takk!

- Martin

Betraktelig bedre enn deres forrige singel, men frem-deles altfor rølpete for min smak.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

http://soundcloud.com/beyond-records/dilillis-stammekrangeln

INTERVJU VIDAR

36 USIGNERT* 3/2012

Emma: Veldig kult! Det har jo vært veldig trivelig. Jeg vet ikke akkurat om det er så vel-dig annerledes enn å spille i Sverige...

Tuva: Vi har jo blitt veldig godt mottatt.

Maija: Ja, veldig!

Tuva: Men det kjennes jo nesten som hjemme, vi bor jo ikke så veldig langt unna…

Så det er ikke store forskjellen for dere å spille her i Norge?

Vidar er en spennende ung jentetrio fra Sver-ige som skaper de vakreste melodiene kun med stemmene sine, gitar, bass, trekkspill og cajon, sjeldent alt på en gang. Under by:Larm spilte de under en privat showcase med Mhoo, Lucky Lips og Mr. Orkester. Det var tårevått og rørende å høre på. Usignert tok seg en prat med jentene før de reiste hjem igjen til Sverige. __________________________________

Tekst & foto: Markus Andersson__________________________________

Hvordan har det vært å spille for første gang i utlandet?

36 USIGNERT* 3/2012

Det behøver jo ikke å være mange folk der for at det skal bli en bra kveld. Så det var veldig kult rett og slett.

Maija: Trivelig sted!

Håper dere å komme til-bake hit til neste år og spille på det o%sielle by:Larmprogrammet da?

Emma: Ja! Absolutt! Det hadde vært dritkult! Vi får forsøke å dra i alle mulige

tråder som går.

Hvorfor har dere valgt å kalle dere for Vidar?

Maija: Det var Hnt!

Tuva: Vi syntes det passet til musikken da på en måte.

Hva er det med Vidar som beskriver musikken deres da?

Emma: Jeg vet ikke, det er noe med at vi syntes at det..

Tuva: Nei, det er det ikke.

Emma: Men det har vært veldig kult!

Tuva: Ja, det har vært en bra start på utenlandsturnering.

Hvordan var å spille i Hol-mestrand i går da? Kom det noen for å se dere?

Tuva: Eh, det var ikke så vel-dig mange folk, men de som var der satte jo pris på det.

Maija: Det passet

Emma: Det er, eller jeg ser det i hvert fall ikke som et navn, det er mer et sånt der ord som bare passer inn hos oss.

Maija: Man tar på en måte et navn og så vokser man seg fast i det på et vis og tilslutt så spør man seg ikke lengre hvorfor man valgte det.

Hva slags musikalsk bakg-runn har dere?

Tuva: Vi har vokst opp med svensk folkemusikk; våre foreldre spilte. Og senere også 60/70-talls musikk, ganske mye. Og også en del verdens-musikk, sånn typ afrikansk.

Maija: Og siden har vi jo gått i musikklasse, hatt korleks-joner hver dag og sånt.

Tuva: Det er kanskje der stemmegalskapen kommer fra.

Og når og hvorfor valgte dere da å starte et band?

Tuva: Det har vel alltid vært en drøm. Når man hører på musikk så har man det kan-skje sånn at: jeg vil også gjøre det her! Og så var det et tilfelle der vi skulle stille opp med et musikkbidrag på en konsert, og da fant vi ut at: Nå gjør vi dette.

Emma: Det var vel mest dem. Altså jeg hadde ikke tenkt så mye på det å spille i band og sånt. Men så ville de starte og så spurte de meg om jeg ville være med, og da tenkte jeg: Javisst, hvorfor ikke? Så jeg ble jo mest dratt inn i det, og siden har jeg stått fast.

Og dere var med en gang veldig enige om hva slags musikk dere skulle spille da?

Maija: Altså ettersom vi var såpass små når vi begynte så har vel musikken utviklet seg med at vi har utviklet oss.

Tuva: Ja, vi har virkelig byttet musikksmak eller musikkstil siden vi begynte å spille. Da var det mer sånn rockegreier, men nå har vi vel gått over til noe litt mer roligere in-diegreier.

Harmonier er jo et veldig me-ktig virkemiddel i musikk og brukes $ittig, men det er ikke så mange som benytter seg av harmonier på samme måte som dere. Hvorfor har dere valgt å gjøre det på denne måten?

Tuva: Det bare ble sånn. Vi liker jo å synge alle tre og så hadde vi jo det med korsang innabords, og da ble det bare sånn; at låtene ble utformet slik, fordi alle ville synge litt.

Maija: Det er jo en veldig mektig følelse man får når alle tre synger. Det gir et kick liksom når man kjenner at stemmene sitter. Tuva: Jeg synes oIe at når vi først har satt stemmene på en låt, det er da den endelig er ”født” på en måte.

Men arrangerer dere harmo-niene, eller er det mest im-provisering?

Tuva: Ja, vi improviserer vel-dig oIe.

Og skriver dere låtene sam-men, eller er det en av dere som skriver mesteparten?

Tuva: Det er jo litt forskjel-lig, men Maija har vel skrevet Eest låter. Og så har vi jo skre-vet noen sammen, og så har jeg og Emma skrevet noen.

Det er jo lett å se litt likheter mellom dere og for eksempel søsterduoen First Aid Kit. Har dere vært litt inspirert av dem eller?

Emma: Vi har jo hørt veldig oIe at folk har sammenlignet oss med dem, men jeg tror det skyldes at folk tenker bare: jenter som synger harmonier. Og derfor putter oss i samme bås.

Tuva: Vi syntes jo de er veldig Einke, men vi har jo holdt på med bandet veldig lenge før vi hørte dem. Vi visste jo før vi hørte dem at dette vi gjør er vår greie.

Emma: Og vi har jo ikke samme musikkstil!

Tuva: Ja, nettopp! Vi vil vel ikke være så country kanskje som de er. Det er bare ikke våres greie, men vi hører jo på dem og synes dem er bra.

Maija: Men ja, det er veldig mange som sammenlikner oss med dem, men jeg tror som sagt det bare skyldes stemmene.

Men hvilke artister er det dere hører mest på og blir inspirert av da?

Maija: Det er jo veldig for-skjellig for hver av oss. Jeg elsker å ta inspirasjon fra musikksjangre som virkelig ikke er så likt oss. Det er da man har sjans til å skape noe nytt.

Tuva: Når jeg skriver låter så

38 USIGNERT* 3/2012

38 USIGNERT* 3/2012

blir jeg inspirert av bare ny musikk, at jeg hører noe nytt og får et aha-øyeblikk som setter tankene i gang da.

Emma: Ja, det er veldig van-skelig å ta inspirasjon fra noe man kjenner ut og inn.

Tuva: Som sagt så er det vel-dig forskjellig, men ny musikk i hvert fall, eller musikk som er ny for oss i hvert fall.

Dere har jo gitt ut en ep så langt, hvordan har den blitt mottatt?

Emma: Bra, veldig bra. Så vi vil vel kjøre på og forsøke å gjøre et album snart.

Og når kan man forvente seg dette albumet da?Maija: Det vet vi ikke, vi holder jo på å skrive og øve inn låter hele tiden.

Tuva: Men vi håper vel at det kommer innen 1 eller 2 år. Vi

vil fortsette å ta oss den tiden vi trenger sånn at et album blir så bra som vi vil da.

Men dere ga jo epen ut på deres eget selskap, hvorfor valgte dere å gjøre det?

Tuva: Vi ville jo ha kontroll over vår egen musikk, og så kjennes det bare som det rik-tige å gjøre.

Det er ikke mye jobb da? Å drive deres eget selskap altså.

Maija: Jo, veldig mye jobb. Det tar veldig mye av tiden man skulle hatt til kanskje å skrive låter og øve.

Emma: Nå får vi vel se hvordan vi gjør videre, vi har lært veldig mye av det i hvert fall.

Var dere forberedt på at det kom til å være så mye jobb?

Tuva: Nei, ikke helt. Vi jobbet

veldig mye under tidspress også, så det ble jo ganske mye for oss.

Maija: Det er jo litt morsomt, vi gjorde det jo litt for å slippe å bruke tid på å Hnne ut hvor vi skulle gi ut skiven.

Tuva: Det kjennes som om det var verdt det, men vi er ikke sugne på å gjøre det igjen. For vi vil jo heller spille musikk, vi vil jo ikke sitte med bokføring og kontorar-beid.

Hvordan vil dere selv best beskrive musikken deres da?

Emma: Åh, det er så innmari vanskelig. Men vi pleier vel å si indie-folk typ.. Veldig bredt da.

Tuva: Vi vil på en måte for-midle en følelse på en måte, at man skal kjenne det når vi spiller.

40 USIGNERT* 3/2012

MANEDENS LATER

Foto: Markus Andersson

MANEDENS LATERBENDIK - “OG AT DEN SOM MIS-TET DRØMMENE SKULLE BLI MEG”

De prøver å sluke meg inn i deres univers, noe de tildels klarer. Jeg ender opp med å stå på utsiden å lytte mens jeg tramper takta.

- Kristo#er

Klarer ikke helt bestemme meg om jeg liker denne låten eller ei. Den har sine Hne perioder hvor støyet er på det høyeste, men er langt ifra det helt store.

- Martin

Jeg elsker dette. Herlige støygitarri?, fantastiske syn-thmelodier og Silje Halstensens nakne stemme i et sammensurium av en låt som aldri mister interessen din et eneste sekund, men stadig vekk skiIer, varier og kjører på fra første tone.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

EYE EMMA JEDI - “SIN”Ei spennende låt som prøver på mye. Jeg klarer likevel ikke å få helt grepet om den. Den bygger opp til noe spennende, men den mangler det som gjør meg nok interessert til å ha lyst til og vende tilbake.

- Kristo#erTror EEJ har bevist en gang for alle at de ikke er et one-hit band. Skitten dansbar rock med Eotte pop-element-er. Fantastisk å høre hvordan gitaren følger hver eneste note av vokalen på refrenget. Kanskje en litt langvarig intro, men hør gjennom hele før du gjør deg opp en mening.

- MarkusEye Emma Jedi fortsetter å levere rock man ikke klarer å bli sur av. Dansefoten vibrerer og smilet er på plass. Herlig gladrock.

- Martin

LYTT PÅ LÅTA HER

http://soundcloud.com/riot-factory/bendik-og-at-den-som-mistet-dr

http://soundcloud.com/eye-emma-jedi/sin

LINNEA DALENokia annex

Linnea Dale står Hnt på egne ben, og med et stjernelag bestående av Montées Marius Simonsen bak trommene, Big-Bangs Nikolai Eilertsen på bass og Turns Magnus Hængsle på gitar låter det helt knall!

LIDOLIDORockefeller

LidoLido har uten tvil gitt ut et av årets beste norske skiver, og live låter det om mulig enda bedre. Han har stålkontroll på band og publikum, og fremfører låtene med selvsikkerhet og sjarm.

MATHIAS STUBØ BANDSub Scene

Mathias Stubø er en av de mest spen-nende unge personene i norsk musikk om dagen. Med to kritikkerroste album i Jor under forskjellige alias, og opp-følgere klare i løpet av året er han nok en av de mest produktive også.

LONEY DEARRockefeller

Loney Dear lager Hn indiepop altså, ikke noe å si på det, men plasssert i god sen-detid på Rockefeller var kanskje ikke det mest taktiske. Det får by:Larm ta sky-lden for. Tingen er rett og slett at dette er intim musikk som trenger en mer intim atmosfære for å fungere ordentlig.

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)

Fremførelse: ****** (5/6)

Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (2/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (3/6)

Stemning: ****** (3/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (3/6)

BY:LARM-DAGBOK MARKUS ANDERSSONS DAGBOK

TORSDAG

42 USIGNERT* 3/2012

42 USIGNERT* 3/2012

SINAIIMono

En befriende opplevelse, en virkelighets-Eukt inn i en annen verden guidet av bandets krautrockrytmer. Dette er et band du ikke hører på på cd, med min-dre du er litt krautrockinteressert. Gå heller og se dem live, anbefales

BENDIKMono

Bendik gikk nok hjem i manges hjerter etter denne kvelden på Mono. Ikke min første Bendik-konsert, men en av de Hneste så langt.. og langt fra min siste Bendik-konsert!

BERNHOFTRockefeller

Tidligere har jeg missa alle mulighe-tene til å se BernhoI live. Jeg hadde selvfølgelig ikke forutsett at det skulle være laaaang kø utenfor for å komme inn, så da måtte jeg viIe med pressepas-set, og det var virkelig verdt det!

THE AVALANCHERockefeller annex

Noe var veldig o? med denne konserten. Om det var lydmannens eller bandets feil vet jeg ikke, men noe stemte ikke med lyden her. Tam og uinteressant shoegaze var det ihvertfall.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (3/6)


Helhet: ****** (3/6)

MIKHAEL PASKALEVJohn Dee

En av årets beste by:Larm-konserter for min del. Mikhael Paskalev må du bare sørge for å få med deg i løpet av årets festivalsommer. Skranglete indie-poporkester med referanser til 50- og 60-talls rock’n’roll.

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

FREDAG

MHOOGalleri Tipi

Å se Mhoo live er alltids en magisk op-plevelse. På den intime scenen på Galleri Tipi omgitt av drøyt femti over gjen-nomsnittlig musikkinteresserte men-nesker er dette absolutt en perfekt måte å starte dagens festivaldag på.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

L/ORDAG

TEAM MENokia-teltet

Sjarmtrollene i Team Me slutter aldri å imponere, og tapet av Synne Øverland Knutsen ser ikke ut til å stoppe dem nevnerdig. Ser fram til nytt materiale fra gjengen!

CASIOKIDSSentrum Scene

Wow! Bare.. wow! Jeg tenkte jeg skulle stikke innom og se Casiokids bare fordi det jo alltids er morsomt å se dem live, men liveshowet dems har tatt seg opp MANGE hakk! Wow!

DONKEYBOYRockefeller

Det er nok litt elsk eller hat Donkeyboy for de Eeste for tiden. Mange publikum-mere som forlot konserten ettersom det for det meste var materiale fra deres nye skive. Men smaken er som baken. Må innrømme jeg elsker nye Donkeyboy!

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (3/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

FREDAG forts.

44 USIGNERT* 3/2012

44 USIGNERT* 3/2012

LUCKY LIPSGalleri Tipi

Dyktig ung gjeng som lager country-musikk som om de ikke har gjort annet i hele sitt liv.

VIDARGalleri Tipi

Tårevått! En intim og ekstremt koselig opplevelse. Utrolig hvor mye lyd disse svenske jentene klarer å skape bare med sine stemmer, en cajon, trekkspill, bass og gitar. Nakent, skjørt og utrolig vak-kert!

MR. ORKESTERGalleri Tipi

Mr. Orkester er .. tja. et virkelig en-mannsorkester. Ved hjelp av intrikate løsninger spiller han på basstromme, cymbaler, tamburin, gitar, munnspill ka-zoo og synger.. alt sammen på en gang. En mann altså!

EYE EMMA JEDIRockefeller

Eye Emma Jedi er bare et band du må få med deg live. De låter rått på stu-dioopptak, men det låter enda råere, tø?ere og ekstremt fengende live!

CASUAL FRIDAYJohn Dee

Indierock etter boka. Dette er et spen-nende band du burde følge med videre på. De vant årets Zoom-Hnale og er så langt bekreIet til SlottsJellfestivalen for andre året på rad.

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

SONDRE LERCHERockefeller

Sondre Lerche leverer. Det blir gjensyn med gamle låter som “Two Way Mono-loge” (her fremført i en episk versjon på nærmere 7-8 minutter), samt materiale fra hans siste skive, bl.a. “Privat Caller”

KITCHIE KITCHIE KI ME ORockefeller

Et band jeg har hørt mye bra om live og hadde derfor store forventninger som ikke helt ble innfridd. Det er fett, pro-gressivt mørkt og lystig på samme tid. Fete korister. Men levde ikke helt opp til forventningene

I GOT YOU ON TAPENokia annex

Det er kul musikk, men det som slår meg etter 10 min er at det er ganske intetsigende, anonymt. Jeg vet ærlig talt ikke om de har spilt 1, 2 eller 5 låter mens jeg har stått og sett på. Gjesp.

DEN SVENSKA BJÖRNSTAM-MENNokia-teltet

Den Svenska Björnstammen er et godt eksempel på at du ikke trenger det pop-polærte lydbilet som f.eks. Donkeyboy viser. Her spilles det på sjarm, keitete dansing og ekstremt god stemning. Dansbart!

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (3/6)

Låter: ****** (2/6)


Helhet: ****** (3/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (6/6)

L/ORDAG FORTS.

46 USIGNERT* 3/2012

46 USIGNERT* 3/2012


48 USIGNERT* 3/2012


48 USIGNERT* 3/2012


EMILIOSub Scene

Til tross for at låtmaterialet til Emilio vekslet mellom fantastisk til lite in-spirende hadde både han og backing-bandet stålkontroll på scenen. Litt mer rap og litt mindre RnB så blir Emilio utvilsomt en av mine hiphop-favoritter i 2012.

JABBA THE BUTTSub Scene

Jeg hadde store forventninger til det bru-tale monsteret ved navn Jabba Ce Butt, men valg av låter gjorde konserten litt vanskelig å like. Korte låter som knapt runder tretti sekund gjør seg dårlig på by:Larm, selv om det er et viktig element i bandets musikk. Lengre låter og mer groove, takk.

PIRATE LOVESub Scene

Psykedelia er best etter en god lydsjekk, på Sub Scene Hkk Pirate Love litt vel grumsete lyd til sin musikk. De prøver og prøver, men får det ikke helt til. En herlig versjon av School Sux! mot slutten gjør at de klatrer opp til en Hrer.

SYNKOKEVictoria/Nasjonal Jazzscene

Shining kan spise en hel bollepakke, SynKoke er bandet som er best til å bruke jazz til å blåse hodene av tilskue-rne. En halvtime med drøyt tight støy-rock med fokus på jazz-saksofon som jeg lengter tilbake til.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

BY:LARM-DAGBOK ROGER HANSENS DAGBOK

TORSDAG

50 USIGNERT* 3/2012

50 USIGNERT* 3/2012

BEATEN TO DEATHSub Scene

Beaten To Death slo, sparka og skrek seg gjennom sin halvtime på Sub Scene. Tight, hardt og herlig fra et metall band jeg håper å høre mer fra i tiden fremov-er.

DARK TIMES Sub Scene

Skyhøye forventninger gjorde Dark Times sin konsert litt bipolar for min del. Låtene er minst like gode live, men bandet er fremdeles litt for innesluttet på scenen. Håper å få sett dem igjen, kan-skje en dag de er litt mer avslappet.

SCARLET CHIVESRockefeller annex

De dyktige danskene slapp en av de beste skivene iJor og konserten på by:Larm var ikke langt fra like fantastisk som nevnte skive. Vakker røst og sam-spilt band gjorde halvtimen på Annex til en meget Hn halvtime.

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

EL DOOM & THE BORN ELEC-TRICSentrum Scene

El Doom & Co er kanskje landets mest tydelige Einkis-band, småkjedelig på plate, men litt bedre live. Dessverre er tung prog-rock for meg en sjanger som jeg heller vil høre pionerene spille.

EL CACOSentrum Scene

Selv om jeg liker El Caco svært mye på plate så ble konserten på Sentrum Scene uten de store høydepunktene. Jeg ble rett og slett ikke særlig engasjert. Folk rundt meg så til å sette mer pris på det enn det jeg gjorde, men det hjalp ikke særlig mye for min del.

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (4/6)

FREDAG

MugisonSentrum Scene

Hvis du vil lese hvorfor jeg gir Mugi-son 6 av 6 mulige bør du få med deg anmeldelsen som ligger et sted i denne utgaven av Usignert.

THE AVALANCHERockefeller annex

Shoegaze, leking med takter og vokal-harmonier. Ce Avalancher lager utvil-somt Hn musikk. På Rockefeller Annex ble lydmannen deres største Hende og gjorde musikken til en grøt jeg ikke helt klarte å like smaken av. Langt fra en for-ferdelig konsert men heller ikke fantas-tisk. Dessverre.

TEAM MENokia-teltet

Team Me er blitt et av landets største band virker det som. Låtene fra To Ce Treetops! er like bra som før, men jeg føler ikke samme gleden lengre. I Nokia Teltet var de superstjerner, ikke indi-erockere. De følelsene jeg vanligvis får på konsert med Team Me dukket aldri opp, i stedet dukket det opp en følelse av likegyldighet og hørt-det-før vibber. Kjipt å si det.

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (4/6)

FREDAG forts.

52 USIGNERT* 3/2012

52 USIGNERT* 3/2012

THE AVALANCHESub Scene

På Sub Scene Hkk Ce Avalanche vist seg fra sin beste side. Lydmannen var nå deres beste venn og sammen tryllet de frem en herlig halvtime med vak-ker, skeiv shoegaze. Skvis inn litt tyngre basslinjer så har vi et nytt Ce Low Fre-quency In Stereo.

BENDIKSub Scene

Bendik spilte en av de beste konsertene jeg så under årets by:Larm. Drøyt tight, en vakker vokal så sikkert og trygg som kun Silje Halstensen klarer å presse ut og fantastiske låter gjorde at det eneste jeg ville når de til slutt var ferdig å spille var enda en konsert med Bendik. Jeg elsker Bendik.

HIGHASAKITESub Scene

Tro hypen, i hvert fall til en viss grad. Highasakite lager og fremfører vakker musikk på en moden og herlig måte. Noen kaller det balsam for ørene, jeg kaller det drøyt Hn musikk.

EYE EMMA JEDIRockefeller

Eye Emma Jedi er ifølge mange landets nye håp innen indie-rock. Jeg er ikke i den heiagjengen. Å si at de ikke er Einke blir for dumt, men i mine ører blir de altfor allminnelige til å få nevnte tittel påklistret. Låtene er så som så i innspilt form, noe som ikke forandrer seg særlig når de blir spilt live.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (3/6)


Helhet: ****** (4/6)

L/ORDAG

ÅRABROTSentrum Scene

Årabrot er et av de banda som alltid lev-erer, på Sentrum Scene under by:Larm er intet unntak. Høyt, hardt og herlig. De har en angstfylt nerve som få band her til lands kan måle seg med, noe du føler på kroppen når du ser dem live.

PIRATE LOVEJohn Dee

Å se Pirate Love på John Dee var en enormt annerledes opplevelse enn det å se de på Sub Scene. Mer energi, mer tight spilling, bedre lyd og bedre stemn-ing. Bandet koste seg virkelig, noe som smittet over på publikum.

MARIBELJohn Dee

Jeg hadde skyhøye forventninger til Maribel og kan med hånden på hjertet si at de innfridde. Herlig stemningsfullt og akkurat passe støyfullt. Maribel er vak-ker støyrock/shoegaze, både på konsert og på plate..

MAYHEMSentrum Scene

Konserten med årets drøyeste volum må ha vært Mayhem sin. En maktdemon-strasjon fra et av landets mest notoriske band. Intenst, hardt og deilig. Det at de Hkk spille i nærmere 1,5 time gjorde Mayhem til et fantastisk punktum for årets by:Larm for min del.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

L/ORDAG FORTS.

54 USIGNERT* 3/2012

54 USIGNERT* 3/2012


56 USIGNERT* 3/2012

Foto: Marie Gjestvang

56 USIGNERT* 3/2012


CASA MURILOSub Scene

6-piecebandet Casa Murilo er vant til å stå på scenen, og fremfører hver låt med en spesiell innlevelse. Det er ingen tvil om at dette er noe de synes er ekstremt morsomt. Publikum, om det er stort el-ler lite, får de med seg uansett.

EYE EMMA JEDIJohn Dee

Eye Emma Jedi kan ikke skryte på seg å ha spilt så altfor mange konserter, men dette er noe de absolutt får til. Med ener-gien fra både menneskene på scenen og musikken, er det nesten umulig å ikke måtte bevege på seg, eller synge med om man kan låtene.

MIRROR LAKESLast Train

Mirror Lakes, som har medlemmer fra Eere kjente norske band, spilte for et fullstappet Last Train. Folk var forvent-ningsfulle til disse erfarne musikerne, som under by:Larm enda ikke hadde gitt ut noe. Publikum likte det de hørte.

SIVERT HØYEMSentrum Scene

Sivert Høyem, som den erfarne musik-eren han er, spilte for et fullstappet Sentrum Scene. Folk visste hva de kom til, visste hva de ville få, og Hkk det.

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (6/6)

BY:LARM-DAGBOK MARIE H. GJESTVANGS DAGBOK

TORSDAG

59 USIGNERT* 3/2012

EGIL OLSENBig Dipper

Egil Olsen fremstår som en kombinas-jon mellom singer/songrwiter og ko-miker på scenen. For mellom de søte og melodiøse låtene sine, ironiserer han seg selv og uttrykket singer/songwriter på en måte som alltid skaper en morsom stemning blant publikum.

PRINSPOLORevolver

Singer/songwriter fra Island med tek-ster på morsmål. Ryktene sa meg før konserten at låtene handlet om mat. Jeg nevner én låttittel; Hakk Og Spaghettí. I tillegg stiller fyren med en tilsynelatende hjemmelaget krone på hodet.

HELGI JONSSON4e Crossroad Club

Med vakre piano/gitar-låter og en behagelig stemme gjør han en veldig ko-selig og Hn konsert, men dessverre med et litt dølt publikum. Muligens kjedet de seg litt.

TURBOWEEKENDJohn Dee

Danske Turboweekend dundrer på med fengende synthesizerrock, som pub-likum absolutt liker. De ser bra ut på scenen, og vokalist har ingen problemer med å leve seg inn i musikken og se tø? ut samtidig.

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

Stemning: ****** (4/6)

Låter: ****** (2/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (3/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (4/6)

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

CASA MURILO Nokia-teltet

Casa Murilo spilte sin andre konsert under by:Larm i Nokia-teltet. Folk begynner å kjenne til bandet, og det var et større oppmøte fra publikums side her enn på under 18-konserten på Sub Scene.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (5/6)


Helhet: ****** (5/6)

FREDAG

59 USIGNERT* 3/2012

MIKHAEL PASKALEVNokia-teltet

På Mikhael Paskalevs andre by:larmkonsert i Nokia-teltet var det heldigvis litt bedre plass enn nede på John Dee, og de som ikke Hkk sett han fredag, Hkk se han her. Mikhaels musikk er lett å like og han og resten av bandet gjør det bra oppe på scenen.

DEN SVENSKA BJÖRNSTAM-MENNokia-teltet

Den svenska björnstammen er kanskje ikke den mest kvalitetsrike musikken, men de er umulig å ikke like. Både med sin dansbare og rytmiske partyindie-pop og med energien de utstråler, er de garantert et livlig publikum.

Stemning: ****** (5/6)

Låter: ****** (6/6)


Helhet: ****** (6/6)

Stemning: ****** (6/6)

Låter: ****** (4/6)


Helhet: ****** (5/6)

L/ORDAG

60 USIGNERT* 3/2012


60 USIGNERT* 3/2012



BENDIK ! “OG AT DEN SOM MISTET DRØMMENE SKULLE BLI MEG”Den nye 7’’ til Bendik består av kun to låter, men til gjengjeld har begge mye innhold, og man kommer ikke unna å sitte igjen med et stort inntrykk etter å ha hørt de. Vinylen består av støyfylt og melankolsk pop, med hovedsakelig trommer, synth og gitar, og Silje Halstensens behagelige og rene vokal.

______________________________________________________

Tekst: Marie H. Gjestvang______________________________________________________

Låtene er vakre og er lette å drømme seg bort i, samtidig som uforut-sigbarheten i musikken gjør at man aldri helt vet hva som kommer, og hjernen holdes interessert. Man kommer i en slags våken, men samtidig drømmende transe. I tillegg til dette, er begge låtene over fem minutter lange, og følelsen av å ha hørt !ere låter enn bare de to er tilstede.

ANMELDELSE

Dette opplever jeg spesielt i låten «Og At Den Som Mistet Drømmene Skulle Bli Meg», som varer i nesten seks minut-ter. Den varierer mellom partier med mye støy, og partier som er skjørere og vokalen står mer alene. Låt nummer to, «Havet», er nesten et helt minutt kortere, men like varierende.

Første låten beskriver en følelse av at alle rundt en forandrer seg og lar en stå igjen alene. Man er i en slags boble, hvor man står og ser folk rundt seg komme seg videre og haste dit de skal eller vil. Jeg ser for meg et bilde av en som står helt stille, mens alt annet i verden går i fort"lm, og man klarer ikke å holde følge.

«Havet» får meg også til å føle at jeg er i en egen boble, som jeg er fanget i. De som er utenfor boblen hører ikke, og for-

62 USIGNERT* 3/2012

står ikke hva jeg har å si. En frustrerende følelse, men jeg liker at de får frem denne følelsen i meg.

Der Bendik på sin første og hjemmel-agde EP egentlig kanskje kunne bli litt kjedelig, har det nye blitt mer interessant, og de lykkes virkelig med å dra meg inn i boblen og følelsene deres. Tekstene er gode, og musikken har mer støy, kanskje litt mye til tider, men dette gjør lydbildet mye mer karakteristisk enn tidligere låter.

******(5/6)

MANEDENS LATERHONEYTRAPS - “MORNING LIGHT”

Låta prøver mange klisjeer for å gi gode vibber, men veldig identitetsløst. Jeg klarer ikke å Hnne noe med låta som gir meg lyst å vende tilbake for å høre mer.

- Kristo?er

Kjedelig låt fra Honeytraps. Ikke noe spesielt fen-gende, noe som er ganske vesentlig når man lager poprock. Dette går rett i søpla.

- Martin

Koselig og lystig indiepoplåt. Litt eksotisk feeling med perkusjonselementene, Hne gitarmelodier. Alt i alt en låt som ihvertfall får meg i godt humør.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

ANMELDELSE FORTS.

http://soundcloud.com/spoontrain/honeytraps-morning-light

MANEDENS LATER

ADNA - “CORNER OF MY HEART”Når singer/songwriter-land Eørter med balladen må man passe seg så det ikke blir kjedelig. Og det skjedde dessverre her. Men Hn stemme og rolig gitarspill. Trenger bare litt kjærlighetssorg først.

- Kristo#erJente med gitar som synger om kjærlighet balanserer alltids på en knivsegg mellom Hnt og kjedelig. Dette er en absolutt Hn låt, men den faller nok over på den kjedelig siden.

- MarkusVirkelig ikke min kopp te. Godt jeg hadde ka?e i nær-heten av meg da jeg hørte på denne låten.

- MartinSE VIDEO HER

APPARATJIK feat. AUTO GOON - “DO IT MYSELF”

Dette er musikk for de kule og hippe gutta i klassen. Jeg er verken kul eller hip så faller utenfor mål-gruppa på denne låta. Men er du det vil du nok elske dette!

- Kristo#er

Hva er det Apparatjik har gjort nå da?! Jeg elsket det første albumet, men dette var bare kvalmt. Nå vet jeg ikke om jeg vil sjekket ut resten av albumet.

- Martin

Jeg digger det, synd jeg ikke har oppdaget denne supergruppa tidligere! Vanskelig å plassere dette i bås må jeg si. Mews egen Jonas Bjerre og Pharrel Williams gjør begge en superb jobb, her under pseu-donymet Auto Goon. Electrohiphoppopcountry-ish?

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

64 USIGNERT* 3/2012

http://www.youtube.com/watch?v=_dGUopRz5BU

http://soundcloud.com/apparatjik/00130-do-it-myself-apparatjik

MANEDENS LATER

ARCTIC MONKEYS - “R U MINE?”Minner meg om en snill variant Queens of the Sto-neage. De har et ri? som antakeligvis vil snike seg inn på meg løpet av Eere avspillinger. I alt blir det litt kjedelig, til tross for et catchy ri?.

- Kristo#erCe missing link mellom Favorite Worst Nightmare og Humbug. Fartsfylt og rå rockelåt som henter litt fra tidlig Arctic Monkeys og blander den med den noe mer dystre og Joshe Homme-inspirerte rocken de har vist på sine siste utgivelser.

- MarkusHerregud, jeg savner gamle Arctic Monkeys. De spiller jo ikke britrock lenger nå engang. Kult at det prøver på noe nytt, men dette var ikke noe for meg.

- Martin

SE VIDEO HER

HYPERTEXT - “LANDING IN RO-TATION”

Landing in Rotation er på mange måter veldig spen-nende. For det skjer mye her. Dog føles det hele for fragmentert til å tolkes som ei hel låt. Også sliter jeg med vokalen. Den er så... kjedelig.

- Kristo?er

Anonym poplåt som ikke gir meg noe. Kommer ikke til å komme tilbake til denne låten.

- Martin

Dette er en låt som vokser på meg for hver gang jeg hører den. En litt lystigere versjon av Hypertext enn tidligere. Må innrømme jeg ikke var så glad i den til å begynne med, men som sagt så vokser den på meg. Veldig Jaga-inspirerte mellomspill.

- Markus

LYTT PÅ LÅTA HER

http://www.youtube.com/watch?v=VQH8ZTgna3Q

http://soundcloud.com/astro-kraut/landing-in-rotation

U*

NESTE UTGAVE:MANDAG 2. APRIL

Documents

Mars 2012 - Usignert (3/2012)