USIGNERT*

*No.12011 I RETROSPEKT

MENNESKENE BAK USIGNERT*Navn: Markus AnderssonRolle: Redaktør, journalist og fotograf

Kjapp biografi: Tidligere Stein-erskoleelev, studerer for tiden fotografi på Idefagskolen i Tøns-berg. Driver også med konsert-booking og er manager for bl.a. Tønsberg-bandet Casual Friday.

Fun fact: Har spilt i band med musikkgeniet Mathias Stubø (aka. Proviant Audio

Navn: Tiril GuttormRolle: Fotograf

Kjapp biografi: Tidligere elev på medier og kommunikasjon ved Elvebakken VGS. For tiden studerer hun fagfoto på Norsk Fotofagskole. Som fotograf job-ber hun med ulike prosjekter og strøjobber, men er mest engasjert som konsert- og motefotograf.

Favorittband: Gorillaz.

Navn: Roger HansenRolle: Journalist

Kjapp biografi: Tidlgere elev på Medier & Kommunikasjon ved Åkrehamn VGS. For tiden tar han et friår hvor han driver med konsertbooking for konsert-serien Rått Partitur, involvert i flere band fra Haugesund, drifter bloggen NyMusikkHverDag og jobber på Platekompaniet i Haugesund, i tillegg til journalist hos Usignert.

Fun fact: Samler på vinyl, kasset-ter og foretrekker Corona oven-for andre typer øl.

Navn: Elize Gjersvoll OslandRolle: Journalist

Kjapp biografi: Går andre året på Oslo By Steinerskole på Humanistlinjen. Gjør ikke noe særlig hitec, men prøver å sjekke ut all bra musikk som kommer ut og allerede eksisterer her i ver-den. Samt få med meg så mange konserter som mulig rundt om kring.

Favorittartister: Arcade Fire,

Navn: Simen Formo HayRolle: Journalist

Kjapp biografi: Studerer Histo-rie, bor på “Løkka”, spiller i Rich Girl Funeral, Shyfinger Meets Electra og RetrokaZ. Driver plateselskapet Skrekkelig Selskab. Dreven i Mariokart.

Favorittartister: Modest Mouse, Shins, Kurt Vile, Arcade Fire, Built to Spill, Pavement

Favorittskiver: In the aeroplane over the sea, Timothys monster, Chutes too narrow

Navn: Marie H. GjestvangRolle: Journalist

Kjapp biografi: Har fullført tre år på almen VGS, men går nå Kultur & Event på folkehøgskole i Drammen. Her driver hun med arrangering av forskjellige even-ter, i tillegg til at hun jobber som frivillig på union scene og skriver for Usignert.

Fun fact: Samler på konserter og plakater.

Navn: Martin AndresenRolle: Journalist

Kjapp biografi: Studerer kom-munikasjon på Universitet i Agder (Kristiansand). Skriver også for Gamereactor (spillma-gasin) og Norges Håndballfor-bund.

Favorittartister: The Strokes, Daft Punk, Justice ++.

Favorittplater: Is This It, Discov-ery, Cross, Teen Dream, Wolf-

Navn: Kristoffer Johansen Rolle: Journalist

Kjapp biografi: Webutvikler og teknisk ansvarlig i Go! Electra.

Favorittartister: The Spectacle, blink-182, Tom Waits, Like Rats From a Sinking Ship, Joy Divi-sion og Kråkesølv

Favorittplater: I, fail, We get along like a house on fire, For-tress round my heart

Dette er kun noen av de som skriver og tar bilder for oss, og vi ønsker gjerne å få med flere fantastiske mennesker til å hjelpe oss til å gjøre Usignert til det aller beste musikkmagasinet på norsk!

2

HVA ER USIGNERT?Usignert er et musikknettsted med fokus på indie og alternativ musikk fra hele verden. Usignert skrives av skriveglade og musik-kinteresserte mennesker som gjør det 100% frivillig og 100% av ren musikkglede. Usignert er et frivillig tiltak for å gi både ukjente og mer kjente indieband litt ekstra eksponering på nettet.

USIGNERTs VISJON:Usignert skal løfte fram og rette fokuset på band som både står i bresjen for indiesjangeren, men også de mer ukjente, up-and-comings og usignerte banda som venter på sidelinjen for å bli de nye Band of Horses, Arcade Fire, Teenage Fanclub, Belle & Sebas-tian, Arctic Monkeys, Franz Ferdinand, MGMT osv…

Usignert ønsker å skape et nettsted hvor de mindre plateselskap-ene kan få vist fram sine siste stjerneskudd og hvor også usignerte band kan få eksponering på nettet.

Usignerts fokus er på all musikk som blir kalt indie eller alter-nativ. Usignet skriver altså ikke utelukkende om band og artister som er usignerte, men heller om band som spiller musikk som regnes for å være indie eller alternativ på hvilken som helst måte. Vi ønsker selvfølgelig å gjøre et spatak for norsk indiemusikk spesielt, og derfor ønsker vi spesielt å skape tilknytning til alle lan-dets indieselskaper og artister og at hver 3 artikkel skal omhandle norsk musikk.

3

USIGNERT BESTÅR AV:Markus AnderssonEirik Zeiner-HenriksenVetle VongravenElize Gjersvoll OslandMartin AndresenMarianne Rasmussen GoinMarie H Gjestvang

LYST TIL Å SKRIVE FOR USIGNERT?Er du glad i musikk og liker å skrive? Kunne du tenke deg å anmelde de nyeste platene, intervjue de ferskeste nykom-merne før de blir store og ellers finne fram ny og usignert musikk som du ønsker å anbefale til folk.

Hvis dette høres interessant ut så skriv litt om deg selv og din interesse for musikk og hva du helst ønsker å skrive om. Gjerne legg ved anmeldelser eller artikler som du har skrevet tidligere, hvis du har gjort noe sånt før.

Alt sammen sender du til usignert@gmail.com så får du høre fra oss snart.

PS: Stillingen er ikke lønnet, men er en god og spennende erfaring å ha med på CVen.

Kristoffer JohansenVetle Vik GundersenAndreas HøvsetTiril GuttormSimen Formo HayRoger Hansen

Albumnyheter Albumer i januar s. 20

Anmeldelser Rendition of You (Montée) s.8

“We Get Along..” (Like Rats..) s.9

“To The Tree- tops” (Team Me) s.10

“Signs of Fervent Devotion” (Rumble In Rhodos) s.11

“Take It Personal (Philco Fiction) s.18

Artikler Hva skjedde med Ukas Usignerte s. 17

INNHOLD

4

FINALEParkteatret - Lørdag 14.01

Dørene åpner kl. 19:00 - cc: Gratis

Cloud - Pedestrian Party People Stålull And The Fat Ladies

Motorfinger - Elin Sofye

Bildegallerier Hove11 s. 13, 22-23

Intervjuer Young Dreams s. 14, 15

Konkurranser Gratis album s. 19

Årets beste: Albumer s. 6, 7 Låter s. 12

5

FINALEParkteatret - Lørdag 14.01

Dørene åpner kl. 19:00 - cc: Gratis

Cloud - Pedestrian Party People Stålull And The Fat Ladies

Motorfinger - Elin Sofye

ARETS BESTE ALbumerMarkus Anderssons topp 51. Montée - “Rendition Of You”2. Team Me - “To The Treetops”3. Leif & The Future - “Songs Of Youth”4. Mathias Stubø - “1979”5. Lama - “Endless Repeats”

6

VETLE GUNDERSENS TOPP 51. 120 Days - “120 Days II”2. I Break Horses - “Hearts”3. James Blake - “James Blake”4. Beirut - “The Rip Tide”5. PJ Harvey - “Let England Shake”

MARTIN ANDRESENs TOPP 51. Girls - “Father, Son, Holy Ghost”2. tUnE-yArDs - “W H O K I L L”3. Neon Indian - “Ere Extrana”4. SBTRKT - “SBTRKT”5. Real Estate - “Days”

KRISTOFFER JOHANSENS TOPP 51. Like Rats From a Sinking Ship - “We Get Along Like A House On Fire”2. Rumble in Rhodos - “Signs Of Fer-vent Devotion”3. Montée - “Rendition Of You”4. PJ Harvey - “Let England Shake”5. Lukestar - “Taiga”

Musikkåret 2011 har vært et veldig bra musikkår, spesielt for norsk musikk. Montée ga ut sitt etterlengtede andrealbum, det samme gjorde John Olav Nilsen & Gjengen og bykameratene Fjorden Baby! På slutten av året fikk vi også endelig høre 120 Days majestetiske an-drealbum. Platedebutantene Turns, Razika, Honningbarna, Oslo Ess, Team Me, Mathias Stubø / Proviant Audio, Kitchie Kitchie Ki Me O og Jonas Alaska leverte alle helt magiske og fantastisk musikk på de-butskivene sine og det skal bli en fryd å høre mer fra disse artistene i 2012. Vi fikk også noen fantastiske album fra bl.a. Rumble in Rhodos, Lukestar, Jarle Bernhoft, Lars Vaular og Sondre Lerche. Med andre ord, et virkelig magisk musikkår for norsk musikk fylt med vanvittig mange bra album som virkelig fortjener en lytt eller to, så er det noen artister vi har ramset opp her som du ikke har hørt så burde du absolutt sjekke dem ut!Internasjonalt har vi også fått inn en del bra musikk. Hvis vi ser bort ifra de store popstjernene så har vi fått levert fantastiske album fra artister som Wild Beasts, Fucked Up, James Blake, Beirut, PJ Harvey, tUnE-yArDs, Bon Iver, M83, The Black Keys, Real Estate, The Strokes, The Horrors, Kasabian, Radiohead, Arctic Monkeys og The Vaccines for å nevne noen få.

Her sånn har du noen få korte lister over de albumene som har falt best i smak blant våre anmeldere. Disse albumene burde så absolutt sjekkes ut, dette er kremen av kremen av hva som har blitt utgitt i 2011!

Da ønsker vi dere alle et ekstra godt nytt MUSIKKår! Håper 2012 blir like bra, og enda bedre enn 2011.

PS: På de neste sidene vil du kunne lese noen anmeldelser som har blitt gjort av Usignert på de albumene som har havna på våre topplis-ter over album i 2011.

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkur-ranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår

månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

7

EIRIK ZEINER-HENRIKSENS topp 51. Peaking lights - “969”2. Hype Williams - “One Nation”3. Pictureplane - “Thee Physical”4. Toro Y Moi - “Underneath The Pine”5. AraabMuzik - “Electronic Dream”

Andreas H/OVSETS TOPP 51. St.Vincent - “Strange Mercy”2. Panda Bear - “Tomboy”3. Real Estate - “Days”4. tUnE-yArDs - “w h o k i l l”James Blake - “James Blake”

ROGER HANSENS TOPP 51. Battles - “Gloss Drop”2. Danny Brown - “XXX”3. The Roots - “Undun”4. La Dispute - “Wildlife”5. St. Vincent - “Strange Mercy”

MARIE H. GJESTVANGS topp 51. Fjorden Baby! - “Se Deg Rundt I Rommet”2. Casa Murilo - “Lifting Ships”3. Lama - “Endless repeats”4. Bon Iver - “Bon Iver”5. Noah and the Whale - Last Night On Earth

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP

ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonse-

plass i vår månedlige utgave. Interessert?

Send en mail til usignert@gmail.com

Elize G. Osland topp 51. PJ Harvey - “Let England Shake”2. SBTRKT - “SBTRKT”3. Kurt Vile - “Smoke Ring For My Halo”4. Radiohead - “King Of Limbs”5. John Maus - “We Must Become The Pitless Censors Of Ourselves”

MONTÈE - “RENDITION OF YOU”Sannsynligvis årets mest hypa og foromtalte plateslipp er det os-lobandet Montée som står for. Med to fantastiske singler utgitt i forkant; først kom den friske og spenstige poplåta “Ghost”, som fikk undertegnede til å lengte etter daffe sommerdager og synge med på refrenget. “Ghost” ble etterfulgt av den vanvittig pågående og drivende “Faith”, som starter i hundre og bare kjører på og ender i et fantastisk refreng hvor vokalist og låtskriver Anders Tjore virkelig får vist fram sangstemmen. Og plata, “Rendition of You”, innfrir til de grader for-ventningene disse to har gitt undertegnede.

______________________________________________________ Tekst: Markus Andersson______________________________________________________ Førstealbumet til Montée, “Isle of Now”, ga dem nok ikke det store gjennombruddet som man hadde håpet på, til tross for gode kri-tikker. Det ga dem allikevel en særdeles uventet, men likevel fullt fortjent Spellemannspris for beste popalbum i 2009. Bandet har tydeligvis innsett hva som gikk galt, og gitt seg selv en liten polering-sjobb. Resultatet er å høre på “Rendition of You” som er det lekkreste jeg har hørt av popmusikk siden danske Vinnie Who’s debutskive. Dette er nok en skive jeg tror vil gå inn som en av de store platene, ihvertfall her i Norge. Dette er smart og sofistikert pop, det mange kaller flinkispop. Melodiene, lydbildet, sangtekstene og hele pakka er rett og slett helt overveldende. Dette er en plate du kan høre på gang på gang, og stadig oppdager du nye finurligheter gjort av bandet, gang på gang vil den slå deg i bakken og få deg til å trykke på repeat nok en gang.

Det som nok er hovedskille mellom “Isle of Now” og “Rendition of You”, rent bortsett fra det mer grandiøse lydbildet og den smidige og glattpolerte produksjonen som er gjort på den nye skiva, er nok vektleggingen på enkeltlåtene heller enn albumet helhet. “Rendition of You” er rett og slett en skive med 11 helt utrolige og rett og slett “mindblowing” gode enkeltlåter. Selvfølgelig er jo helhetsinntrykket av “Rendition of You” helt i toppsjiktet, men “Isle Of Now” var et album som kanskje mer måtte lyttes på i sin helhet for å få “wow”-faktoren, mens alle enkeltlåtene på “Rendition of You” står helt på sine egne bein.

Singlene “Faith” og “Ghost” vil nok alltids forbli to av skivas abso-lutte høydepunkt, men som sagt så er dette en skive hvor alle låtene skiller seg ut og står på egne bein. Spesielt “Gone Today”, “Souvenir”, “Staying Up” og selvfølgelig tittelsporet er låter jeg kan høre for seg selv flere ganger etterhverandre. Jeg klarer ikke å stoppe å la meg forbløffe over melodiene, progresjonene, produksjonen som Montée leverer.

Og det er ikke bare det musikalske inntrykket på skiva som scorer høyt. Tekstene til låtene kunne nesten stått fram som enkeltverk i seg selv. Mesteparten av tekstene er skrevet av den engelske og osloba-serte låtskriveren Simon Walker, som bl.a. har bidratt på Eva & The Heartmakers sisteplate “Dominoes. Teksten til spesielt “Ghost” har jeg gått rundt og sunget på konstant nesten siden jeg hørte den for aller første gang.

Det er rett og slett noe uforglemmelig og “haunting” ved tekstene. Ta refrenget på “Ghost” for eksempel:

“Don’t pull back in fearWhen I try to place my arm around you You say you want me near But you’re acting like I’m trying to drown you”

Tekstene er tidvis mørke og dystre, og inneholder sannferdige linjer såvel som paradokser. Sånn som for eksempel i tredjesporet “Staying Up”.

“If I could keep on staying up I’d never sleep again And if my eyes could never shut Then time will be my friend”

Det er vanlig med litt sammenligninger i en anmeldelse. Jeg synes nærmest det blir feil å sammenligne Montée med noen ak-kurat. Montée er Montée, ferdig med det. De har utvilsomt blitt påvirket av mange artister, men musikken dems står sånn på egne bein, at en sammenligning ikke tyr musikken dems den æren de fortjener. Kort og godt er dette en ren pop og disco nytelse fra start til slutt. Dette er musikk som kommer til å bevege deg på flere områder, følelsemessig såvel som jeg skal våge å påstå at det er klin umulig å ikke danse mens du hører igjennom denne plata. Kjøp den, nyt den og spill den om og om igjen. Men vær så snill, kjøp deg noen ordentlige høyttalere om du ikke har det. Dette er musikk som fortjener det riktige avspillingsutstyret.

******(6/6)

ANMELDELSE

8

LIKE RATS FROM A SINKING SHIP - “WE GET ALONG LIKE A HOUSE ON FIRE”Like Rats From A Sinking Ship (Like rats) er en trio bosatt i Trond-heim med røtter fra det iskalde nord. Det er en uortodoks trio med gitar, trommer og synthbass. 3 år har gått siden deres første EP, 3 år som de har brukt til å skrive og plukke ut låter til debutskiva som har fått navnet “We Get Along Like A House On Fire”. Tida har blitt brukt godt, for her spenner de bredt og godt over hva de er gode for.

______________________________________________________

Tekst: Kristoffer Johansen______________________________________________________

Plata starter med et sitat; ”Wanting people to listen, you can’t tap them on the shoulder anymore. You have to hit them with a sledge-hammer” Og akkurat det tok meg tre sekunder å forstå hvorfor og den følelsen ga aldri slipp. For her kjører de full spiker med et realt slag retta mot magan med tunge beats og skrik! Så går de inn i spo-ret de kan, tunge kjappe gitarriff, og synthbass Jeg er overveldet og nedvalsa. Her skal det gå kjapt, hardt og brutalt for seg.

Men de leverer ikke non-stop maskingevær hardcore. De tar seg tiden til seige ballader som ”Sleep vs sharkweek” , ”One bird in the hand is worth nothing” og avslutningssporet ”Beneath a plastic sun”. Det er ballader som bare hardcore kan. De tar tempoet helt ned samtidig som de beholder signaturen sin. Det går helt ned til mellomgulvet på deg før de skyter på deg med maskingeværet igjen. Innimellom veggen av støy som blir servert tar de seg pauser. Pauser hvor de mellom slaga i brøstkassa på deg skriker ut med vokal alene før de bryter ut til det storslagne med et enormt lyd-bilde. Låter som sparker det løst fra en seig harmoni med iblandet, synth, samplestøy og seige dommedagsriff. Så kan de gå tilbake til andre låter som i ”Lesson #9” er det beint fram god gammeldags hardcore pønk, som bare Like rats gjør.

Jeg la spesielt min elsk på ”One bird in the hand is worth nothing ”. Her regjerer skrikevokalen og trommene alene før de bryter ut i all-sang sammen med gitaren og en synth som bakteppe. Og de kan ta det helt ned for å gi ro i sjela, til ettertanke med linjene de serverer. Før de avslutter låta til det helt storslagne med en gitarsolo som flyr over det hele med tunge tangenter som blir dirigert av trommene i et rolig, men tungt tempo.

Bandnavnet gjenspeiles godt i de dystre tekstene (og lydbildet) med skarp samfunnskritikk med spark mot medieglamoriser-ingen og forbrukerkulturen og likegyldigheten som er iblandet kølsvart humor i tekstene. Jeg satt med et skrekkslagent glis mens jeg koste meg gjennom tekstene og vet ikke om jeg skal le eller gråte. De snakker fra levra med setninger som ”Friday night is just a spermbank in disguise, non-profit gigolos and trojan whores” og ”Æ har null respekt eller sympati førr folk som sulte ihjæl fræmførr smekkfulle brødboksa”

Siste låta gir vibber av å være hjemme i nord og nordlys. Det er soundtracket til dommedag. Den er lang og det le-kes hele veien. Det er gjort rom for en skitten saks som skviker om kapp med kaostrommene med et jevnt gitarriff som utvikler seg sakte før plata fader rolig ut. Og jeg får endelig pusten tilbake.

En ting er sikkert, trioen fra nordkalotten har nok krutt i tønna. Det er en bekref-telse på at hardcore er ikke død som sjanger, og det tas nye veier. Samarbeidet de har hatt med Alex Newport må ha fungert kjempebra. Like rats håndterer kjapp pønk like godt som den tunge og seige. Eneste jeg har å utsette på utgiv-elsen er at de kanskje kunne hatt flere kjappe låter, de var med å brøt opp noe overkant seige tempoet i plata (men bare i overkant) Jeg forventet at plata skulle avslutte med et smell i stedet for å fade ut. Jeg er like fullt målløs, for dette er ei skive som tok pusten fra meg og har gått egne veier i hvordan hardcore skal gjøres. Det er herlig forfriskende! Og dystert, på den gode måten.

******(5/6)

ANMELDELSE

9

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLA-TESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET

SPILLESTED? Mot at vi får dele ut

merch, skiver og konsert-billetter i konkurranser

på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass

i vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail

til usignert@gmail.com

TEAM ME - “TO THE TREETOPS”Team Me er like sukkersøte og energiske på skive som de er live, og det er bare et av mange pluss i boka for debutskiva “To The Treetops”.

______________________________________________________

Tekst: Markus Andersson______________________________________________________

Det var nok ikke rent få indiehjerter som smelta litt da de hørte den såre og vakre låta “Fool” på Urørt. Urørt-redaksjonens hjerter smelta ihvertfall og låta ble Ukas Urørt og senere også nominert til Årets Urørt. Først nå, nesten to år senere, er Team Me endelig klare med debutalbumet “To The Treetops”.

Team Me var opprinnelig et enmannsteam bestående av Marius Drogsås Hansen(SIN, Jaqueline), men med tiden har teamet vokst, og det har musikken også. Tidligere i år slapp Team Me en selvtitul-ert ep som ga oss en liten forsmak på debutalbumet, og av de 5 lå-tene på EP’n har kun 2 av dem overlevd overgangen til albumforma-tet. Tilsammens består “To The Treetops” av 10 fantastisk skranglete indiepopperler. For de som har hørt EP’n, den nydelige førstesinge-len med det litt for lange navnet “With My Hands Covering Both Of My Eyes I Am Too Scared To Have A Look At You Now” eller vært på en Team Me-konsert er det bare å glede seg, for her er det nok av vakre indiepopperler å ta av.

Fra uptempo låter som nevnte single med det altfor lange navnet, “Show Me”, “Weathervanes & Chemicals” og “Dear Sister”, de to siste var begge med på førnevnte EP, til rolige og bittersøte låter som “Fool” og en av mine personlige favoritter, den vakre “Favorite Ghost”, som riktignok tar seg opp et par hakk i tempo og volum mot slutten av det 8 minutter lange sporet, viser Team Me stor bredde på skiva. Og for en låtkvalitet det er på hver enkeltlåt! Om det er noe jeg skal si negativt om denne skiva så er det kanskje støytullet mot slutten av førstesporet, “Riding My Bicycle”, som jeg synes ikke passer inn med resten av skiva som bare er vakker og perfekt på alle andre plan.

Det er ikke stort mer å si om denne skiva, annet enn å bare rose den enda mer opp i skyene. Kjøp den! Lytt på den, og lytt på den igjen og igjen!

******(6/6)

ANMELDELSE

LYST TIL ÅSKRIVE ELLERFOTOGRAFEREFOR USIGNERT?Er du glad i musikk og liker å skrive? Kunne du tenke deg å anmelde de nyeste platene, intervjue de ferskeste nykom-merne før de blir store og ellers finne fram ny og usignert musikk som du ønsker å anbe-fale til folk?

Eller er du kanskje mer interes-sert i å fotografere?Er du kanskje interessert i å komme gratis inn på konserter og ta bilder både inne i svette konsertlokaler og ute foran de største utendørsscenene?

Hvis dette høres interessant ut så skriv litt om deg selv og din interesse for musikk og hva du helst ønsker å skrive om eller fotografere.

Gjerne legg ved fotografier, an-meldelser eller artikler som du har skrevet tidligere hvis du har gjort noe sånt før.

Alt sammen sender du til usignert@gmail.com så får du høre fra oss snart!

PS: Stillingen er ikke lønnet, men er en god og spennende erfaring å ha med på CVen.

10

RUMBLE IN RHODOS - “SIGNS OF FERVENT DEVOTION””Signs Of Fervent Devotion” er Rumble in Rhodos sin tredje full-engder. Norsk hardcore har alltid vært annerledes enn det som gjøres andre plasser og Rumble in Rhodos er blant det mjukeste innen hard-core. De to singlene som for øvrig har hatt mye rotasjon på P3 har vist en enda mer pop’ete side av Rumble in Rhodos og gjort de tilgjengelig for allmennheten. Vokalen er høy, nesten jentete (husket noen beteg-net Rumble in Rhodos som feminin hardcore) Og det har vært dans-bart. På ”Signs of Fervent Devotion” har de fått drahjelp fra Montées Erlend Mokkelbost og Anders Tjore til å produsere denne plata.

______________________________________________________

Tekst: Kristoffer Johansen______________________________________________________

Plata starter med ”Celebrate the Abundance” Hele ballet starter med en intro som er stjælt fra shoegaze. Før det følges opp med en drivende bass før låten eskalerer i et voldsomt tempo, gitarene tar tak mens trommene taktfast og lekende holder drivet oppe. Man får med på kjøpet en smekker synth som legger seg på når det trengs. I tillegg besøkes det et utalls sjangere, funk, pop, samba og folke-musikk. Jeg har latt meg rive med av Rumble in Rhodos, igjen.

Andresporet ”Carve Visage” drar tempoet noe ned. Det drives av en pulserende bass og synth. Og slik fortsetter det plata gjennom, tempovekslinger og sjangerleking . Det gjør plata utrolig dynamisk. Singlene “White Dancing” og “Soft Insulated Days” er uten tvil de mest radiovennlige, og to veldig solide låter. De viser hva Rumble in Rhodos er kapable til. Og forbanna catchye, jeg nynner ennå på White Dancing. ”Oasis Inside Out” er nesten industriell i uttrykket mens ”Ruins” deler mer med 80-talls elektronika.

På de tidligere Rumble in Rhodos skivene har låtene føltes noe oppstykket og de forskjellige partiene føltes som segmenter satt sam-men. Her føles låtene mer helstøpte men det er fortsatt veldig schiz-ofrene låter. Låtene utvikler seg som du ønsker, sjøl om det Rumble in Rhodos som har full regi. Det er eksperimentelt og lekende. Låtene er kjappe uten å være punk. Harde uten å være brutale. Pop uten å konkurrere med listepop.

Erlend Mokkelbost og Anders Tjore sine bidrag til skiva har absolutt vært med på å gjøre den mer pop’ete enn bandets tidligere utgivelser. Rumble in Rhodos er flinke musikere og de spiller tight. Den høye vokalen kler lydbildet veldig godt. Den nye retningen bandet har utviklet seg mot føles helt naturlig, de har på ingen måte solgt sjela si. Det som skiller Rumble in Rhodos fra pop er at de ikke har vanlig låtstruktur, og det hele har mer ’edge’ enn listepop. Som lytter blir man utfordret mer med å bryte ned et tidvis massivt lydbilde, samti-dig som det er behagelig.

Rumble in Rhodos har pushet seg selv langt, de har pushet hardcore begrepet langt. Man kan lure på om de har forlatt hardcore, eller bare tatt den et steg videre. Det er glede, håp og sommer i låtene. Om ikke lyrisk så gjenspeiles det noe helt annet enn den dystre hverdagen hardcore ofte leverer. Jeg må innrømme at plata antakeligvis er mer pop i uttrykket enn rock. Og når det i tillegg i utgangspunk-tet er hardcore sitter man med en veldig pussig følelse. Likevel danser man med og får sommerfugler i magen, for dette svinger som bare juling og det er umulig å ikke la seg rive med.

Uten tvil en av de beste platene så langt i år. Alle låtene skiller seg ut på sin måte og det er ingen låter som skiller seg ut negativt. Det er vakkert og særegent sjangerkaos. Hele skiva bærer preg på at her skulle det lekes og eksperimenteres med hva Rumble in Rhodos er; og det har de klart med et veldig godt resultat. Nå skal jeg danse videre.

******(6/6)

ANMELDELSE

11

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET

PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU

MED ET SPILLESTED? Mot at vi får dele ut

merch, skiver og konsert-billetter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i

vår månedlige utgave. Interessert? Send en mail

til usignert@gmail.com

ARETS BESTE LATERMarkus Anderssons topp 51. Team Me - “Show Me”2. Leif & The Future - “My Room”3. Montée - “Souvenir”4. John Olav Nilsen & Gjengen - “Hundeår”5. Lama - “Fred”

VETLE GUNDERSENS TOPP 51. 120 Days - “Dahle Disco”2. Young Dreams - “Young Dreams”3. King Krule - “Bleak Blake”4.The Strokes - “Under Cover Of Darkness”5. Kwes - “Get Up”

KRISTOFFER JOHANSENS TOPP 51. Tom Waits - “Hell Broke Luce”2. Navigators - “She’s Gone Away”3. Rumble in Rhodos - “Soft Insulated Days”4. Magnus Eliassen - “Finn Fem Feil”5. Foo Fighters - “White Limo”

Eirik Zeiner-Henriksens TOPP 51. Julio Bashmore – “Battle For Middle You”2. Holy Other – “Touch”3. Eliphino – “More Than Me”4. Fatima Al Qadiri – “Vatican Vibes”5. Hudson Mohawke – “Thunder Bay”

Andreas H/OVSETS TOPP 51. St. Vincent - “Cruel”2. Young Dreams - “Young Dreams”3. Panda Bear - “Last Night At The Jetty”4. King Krule - “Lead Existence”5. Real Estate - “It’s Real”

ROGER HANSENS TOPP 51. Dark Times - “Talk Too Much”2. Battles - “Ice Cream”3. The Roots - “Make My”4. St. Vincent - “Cheerleader”5. Das Racist - “Shut Up, Man (Feat. El-P)”

12

Marie H. Gjestvangs TOPP 51. Casa Murilo - “Show Some Restraint”2. Oslo Ess - “Alt Jeg Trenger”3. Team Me - “Kennedy Street”4. Lama - “Lysthus”5. Mikhael Paskalev - “Hey Joseph”

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkur-ranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonseplass i vår

månedlige utgave. Interessert? Send en mail til usignert@gmail.com

Elize G. osland TOPP 51. James Blake - “Limit To Your Love”2. PJ Harvey - “On Battleship Hills”3. Tame Impala - “Solitude Is Bliss”4. Tyler, The Creator - “Yonkers”5. Fleet Foxes - “Helplessness Blues”

BILDEGALLERI HOVE 11

13

Under årets Hovefestival gjorde Usignert flere anmeldelser og in-tervjuer. Noen av dem kom ikke på trykk(les. ikke publisert på nett). Her er et intervju med det fantastiske bergensbandet Young Dreams som består av, det vi vet om, totalt 12 musikere. Vi fikk tatt oss en prat med 5 av medlemmene backstage etter deres konsert på Hovescenen. Intervjuet startet på samme måte som jeg tror et AA-møte starter(i og med at jeg aldri har vært på et kan jeg ikke si dette med 100% sikker-het), men alle begynte med å presentere seg ved navn, rolle i band og hvilke andre band de spiller med ved siden av Young Dreams.

______________________________________________________

Tekst: Markus Andersson | Foto: Markus Andersson______________________________________________________

Rune Vandalskog:

Matias Tellez:

Richard Myklebust:

FredrikVogsborg:

Njål Paulsberg:

Hvordan er det å drive et så stort band med medlemmer fra så mange andre band?

Richard:

Njål:

INTERVJU YOUNG DREAMSSer dere på det som en styrke å være så mange i bandet, eller hvorfor har dere valgt å være så mange?

Matias:

Er det ikke noen konsertarrangører som blir litt skremt når de får vite hvor mange dere er med tanke på mat, drikke og losji til en så stor gjeng?

Matias:

Men dere har jo som du sa ikke gitt ut noen plate enda, men det skjer noe der på den fronten vel?

Fredrik:

Ææh. Rune, jeg spiller perk og munn.. Også spiller jeg i.. æh.. ja, Kill The Lions

Ehm, hei! Jeg heter Matias. Jeg spiller ehm.. æh.. jeg spiller synth og gitar, også korer jeg. Jeg spiller i, ja, Young Dreams, også spiller jeg i et band som heter Put Your Hans Up For Neo-Tokyo, og i et band som heter This Goes Disco

Hei, jeg heter Richard. Og jeg.. æh. spiller i The Meg-aphonic Thrift, og i tilleg her(les. Young Dreams) så spiller jeg gitar og synger og spiller perk.

Hei. Jeg heter Fredrik og jeg synger og korer og spiller perk og gitar. Jeg spiller òg i Casiokids og The Megaphonic Thrift

Hei, jeg heter Njål og jeg spiller synth, og jeg spiller også i Put Your Hands Up For Neo-Tokyo og i Ad-vanced Language

Vanskelig. Det gjelder jo bare å planlegge, vi har jo blitt ganske rutinerte på planlegging etterhvert. Men det er òg frustrerende fordi det blir veldig ofte sånn at Rune sender ut en fellesmelding om at det er øving på søndag kl fem, og så er det da alltids mange som ikke kan. Jeg tror vi har hatt 1-2 øvinger totalt der vi har vært alle sammen, så det er veldig ofte mange som ikke kan og øvingene blir stadig flytta fram og tilbake i tid til man finner en dag hvor det ihvertfall er sånn 7 stykker som kan da. Så det er jo en utfordring, men det er jo utrolig kjekt når alle er der da.

Dessuten er vi veldig flinke til å øve når vi først øver da, sånn at det blir veldig effektivt.

Nei, altså det er ikke sånn at vi har valgt det; det er mer sånn at musikken trenger det siden det er så mye arrangementer og detaljer. Så å være et vanlig 4-mannsband ville ikke vært mulig når det er så mye pålegg på innspill-ingene. Og det er jo også fordi vi fant sammen og så var vi plutselig bare et perfekt antall med komp-iser som får til å spille den musikken live.

Det må du vel nesten spørre arrangørene om, men vi blir jo booket til mye uten å ha gitt ut noen plate. Og de vet jo at vi er mange. Hvis man liker det så booker man det vel, jeg tror ikke det er noen ulempe i det hele tatt.

Vi har jo spilt inn, Matias har jo et studio i Bergen og han begynte vel på platen for litt over et år siden og nå er den nesten ferdig. Bare litt innspilling igjen og så er den ferdig, og da er det jo bare å finne ut hvem som skal gi den ut og når. Så det blir nok ikke så lenge igjen til den kommer, vi er veldig fornøyd med resultatet.

14

Hvordan fant dere sammen, hvor kom ideen fra om å starte enda et nytt band?

Matias:

Er dere bekymret for at noen av medlemmene kanskje forlater bandet etterhvert til fordel for et annet band og egen karriere

Rune:

Dere er altså sikre på at dette er et prosjekt som kommer til å vare?

Alle:

Fredrik:

Njål:

Men blir det ikke litt mange kokker rundt bordet når dere skal lage en låt? Har dere en maestro eller skal alle ha noe å si når dere lager en låt?

Matias

Men hvor får du inspirasjonen til alle disse låtene fra?

Matias:

Det er meg. Akurat sånn som det begynte på en måte at jeg er i studio og begynner på en låt. Også lager jeg musikken, melo-dien legger på arrange-menter, også stikker jeg opp til Njål sitt studio og spiller inn litt synth også har jeg da som regel lagt ned trommene sammen med trommisen, og bass med lillebroren min som spiller bass, og gitarer og lagt noen arrangementer på kor og sånt. Og så sender jeg det til den som skal synge, eller til gjen-gen da, også hvis det er noen som kommer opp med en tekst så prøver vi det liksom, og hvis det ikke funker så har vi noen kompiser som ikke spiller, men som er jævlig flinke på å skrive tekster. Så det er et kollektiv på en måte med en gjeng. To av de som har skrevet tekster til Young Dreams er jo ikke med live, de har jo sine egne jobber. Også synges det og så er det en ny låt.

Eh, jeg vet ikke.. Det er ikke noe direkte, det er bare en sånn oppsamling av alt jeg elsker og elsket fra jeg var liten av. Klas-sisk musikk mye og mye nyere tid, sånn space lounge-musikk og gjerne sånn derre Tom & Jerry musikk. Disneymusikk generelt. Også setter man seg ned på en måte og lager noe.

Det begynte vel egentlig med at jeg fikk meg et studio hvor jeg begynte å bare lage musikk som jeg alltid på en måte har visst at jeg kunne lage, men som jeg aldri har hatt muligheten til å gjøre fordi det krever gan-ske mye tid i studio. Så når man har et budsjett, som veldig ofte er ganske lavt, så er det ikke mulig å sitte og kunne utføre og jobbe lenge i studio. Så når man får seg et studio så har man plutselig muligheten til å spille inn mye og bare holde på. Og så begynte jeg bare å spille inn noen låter, og så spurte jeg Rune, et-ter jeg hørte ham synge på en jam, om han hadde lyst til å synge på en av låtene. Og så synes vel han det var veldig fett, og jeg syntes det var veldig fint og så hørte Fredrik og Richard det. Da spurte de om de kunne synge på en låt, og så sa jeg ja, fett det vel, og plutselig var det flere låter med flere vokalister på. Og så la vi ut et par låter og så skulle vi plutselig spille live..

Det er ikke alle som kan være med alltids, men for-late oss gjør de nok ikke.

Ja! Ja! Ja!

Jeg tror det som er greia med Young Dreams, ihvert-fall for min del - og jeg tror for mange av de andre og, er at det bare var et prosjekt som jeg måtte være med på. Det er jo forståelig at mange er veldig opp-tatte med andre band, så det er jo ikke verdens beste ide for en del av oss å begynne med et nytt prosjekt, men for min del var det bare et prosjekt jeg måtte være med på pga. musikken var så tiltalende. Og så lenge du har den innstillingen kommer du ikke til å slutte å være med. Da får du det til å funke. Og om noen ikke har mulighet til å være med på en runde av turneen så er det jo en fordel å være så mange at du setter alltids sammen et band som fungerer med de personene som er med i prosjektet

Så deler vi managements, vi deler booking ihvertfall med noen av bandene. Så det å organisere det blir jo mye enklere når managerne sitter på hver sin side av bordet på samme kontor.

Også er det jo veldig fint å være med! Jeg tror det at for min del så må jeg på en måte være med siden jeg liker musikken så godt at det ville vært utenkelig å ikke vært med på det.

15

16

21. JANUARLIVE: CASUAL FRIDAY

PARKTEATRET / CC: 100 / 20 ÅR

GET DANCY!

Dans på deg brokk til indierock!

17

UKAS USIGNERTE Hva skjedde?

Anthony HopeVant Demotape-konkurransen 2011, MusikkPraksis sin LIVE-pris 2011, Slåssfjell-konkurransen som result-erte i spillejobb på Slottsfjell bl.a. og studerer nå bachelor i musikk på den prestisjetunge musikkskolen LIPA i Manchester.

WORK DRUGS (US)Jobber nå med et nytt album. The Guardian har skrevet om bandet i deres “New band of the day” (www.guardian.co.uk/music/2011/nov/14/new-band-work-drugs). Skal også varme opp for Umphrey’s McGee i februar.

CASUAL FRIDAYSpilte mot Anthony Hope og Memet-ics i Slåssfjellfinalen, tapte kun pga jurystemmer, men fikk allikevel spillejobb på Slottsfjell. Vant i høst Zoom-finalen og skal legge ut på Norgesturne sammen med Slim-B & Horvei The Greatness våren 2012.

MEMETICSFikk også spillejobb på Slottsfjell etter å ha tapt mot Anthony Hope i Slåssfjellfinalen. Fikk også spillejobb på Working Class Hero-festivalen i Drammen som endte opp med ut-vekslingskonserter på Westerpopfes-tivalen i Nederland. Har nylig spilt inn en ny singel hos Propeller Rec.

LOW LAY LOGICGa ut ep og hadde en kort tid suksess på Urørt med mest avspilte låt og hadde to spillejobber i Berlin. Desverre er prosjektet nå lagt på is etter at medlemmene ønsket å fokusere på andre prosjekter, studier og livet.

JAFETH JACOBS (NL)Jobber i studio for tiden med Take That-trommis Donavan Hepburn. Planlegger å gi ut en EP i 2012 en gang. Vi gleder oss!

TUBA TUBAEr blitt signa til annerkjente Propeller Recordings. Debutskiva er rett rundt hjørnet visstnok, dette gleder vi oss storlig til å få høre!

RAGGED SOCKSHar skifta navn til Shyfinger Meets Electra og planlegger innspilling av album til våren, så kanskje vi får høre noe mer fra dem i løpet av 2012. Vi venter i spenning

Lucky 7 SESSIONSDa vi fronta denne gjengen var de med i en bandkonkurranse med premie på 10000,- De tapte desverre med to stemmer, og etter at voka-listen/bassisten deres flytta over til England har prosjektet blitt lagt på is, virkelig synd!

21. JANUARLIVE: CASUAL FRIDAY

PARKTEATRET / CC: 100 / 20 ÅR

GET DANCY!

PHILCO FICTION - “TAKE IT PERSONAL”Philco Fiction er et band det har vært mye snakk om i 2011, mye antageligvis pga. deres første skive fra 2010 begynte å nå folks ører og plutselig ble de sendt på turneer rundt omkring i Europa som , såvel som en tur over til statene og supportjobber for Wildbirds & Peace- drums og I Blame Coco. I sommer var de å se på flere festivaler her til lands, og på høsten var endelig andreskiva, “Take It Personal”, klar. En skive med mange gode ideer, men kanskje litt for mye av det gode.

______________________________________________________

Tekst: Markus Andersson ______________________________________________________

Når anmeldere går til verks for å anmelde en skive er det jo hel-heten av albumet man må anmelde. Måten et album er sammensatt kan i bunn og grunn deles opp i to forskjellige kategorier. Vi har de såkalte albumtematiske albumene, her har man fokus på en rød tråd gjennom hele albumet, og så har man albumene som rett og slett består av 10-15 vidt forskjellige låter som ikke har stort annen sammenheng med hverandre enn sound og stil. Sistnevnte er nok den vanskeligste kategorien å lage album i, men samtidig også den enkleste da man har muligheten til å leke seg med forskjellige ideer, men når ikke alle disse forskjellige ideene klarer å stå på egne bein så blir det fort slakt av plate da den helhetlige følelsen av albumet er et virvar av ideer som ikke fører noensteder hen, og kun med en to-tre gode låter som blir gitt ut som singler.

“Take It Personal” er en skive hvor Philco Fiction nok ikke har helt klart å finne seg selv og resultatet er et album som fort blir slitsomt og en smule kjedelig, og dette synes jeg faktisk er synd. For jeg liker faktisk Philco Fiction, jeg liker musikken, og jeg liker flere av låtene på “Take It Personal”, men jeg liker ikke plata som en helhet. For det er den for sprikende, for gjennomsiktig.

I tillegg føler jeg at “Take It Personal” mangler identitet. Det blir fort litt for likt andre musikere som Björk, Lykke Li og Lucy Swann. Førstelåta på skiva, “Help!” er en knallåt, men det minner til tider altfor mye på et samarbeid mellom Lucy Swann og Björk, med litt gjestevokal fra Lykke Li til tider. “Finally” derimot kunne vært en b- side på Lykke Lis debutalbum “Youth”. “The Youth” får meg til å tro at de har sittet opp sent en kveld, drukket litt og sett på “Moulin Rouge” og plutselig bestemt seg for å lage en låt etterpå, er litt for likt “El Tango De Roxanne” spør du meg. Teksten kan for alt jeg vet han-dle om hovedkarakterene i filmen også. “I Want You” er kanskje den låta jeg synes minner meg minst om noe annet, samtidig som det er en god låt, men her syntes jeg derimot vokalen blir for slitsom og låter falskt i mine ører på versene. Men det er faktisk de overnevnte låtene som står igjen som de sterkeste låtene på albumet. Låter som “Too Nice”, “Too Close” og “Portrait of Silence” er låtene som drar albumet mest ned og at de er plassert på andre halvdel av plata får skiva til å tippe veldig over. De redder seg såvidt inn med sistelåta “Time Is A Fly” som har en herlig hook, men en som man nok også har hørt før. Men vi får se igjennom fingrene på det.

ANMELDELSE

******(3/6)

18

KONKURRANSEVI DELER UT GRATIS ALBUM!

I hver utgave framover kommver vi til å dele ut gratis stæsj, enten det er bandmerch, plater eller konsertbilletter så kommer det alltids til å være noen konkurranser på gang. Vinnerne offentliggjøres i neste utgave!

Denne uken kan vi by på følgende:1. Leif & The Future - “Songs Of Youth”2. Next Life - “Artificial Divinity”3. Hope I Die Virgin - “Is Forever No Way”4. Tôg - “Drøm”

Alt du trenger å gjøre er å sende en mail til usignert@gmail.com med emne “Konkurranse januar” og så sier du hvilket album du har mest lyst på og hvorfor. Enkelt og greit.

Vi vil i tillegg legge ut ekstra konkurranser på våre nettsider så ofte som mulig for å holde litt liv i sidene og gjøre ventetiden kortere til neste utgave! Så fortsett å sjekk innom i blant.

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP

ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis annonse-

plass i vår månedlige utgave. Interessert?

Send en mail til usignert@gmail.com

19

ALBUMER I JANUAR

20

9. januar:

PALE FOREST - Second Hand Balloons

TRENT REZNOR & ATTICUS ROSS - The Girl With The Dragon Tattoo (3CD)

ALEX CHILTON - Free Again: The 1970 Sessions

13. januar:

GUIDED BY VOICES - Let´s Go Eat The Factory

16. januar:

THE BIG PINK - Future This

ANI DIFRANCO - Which Side Are You On?

20. januar:

BIOHAZARD - Reborn In Defiance

WILLIAM HUT - The Gathering

LACUNA COIL - Dark Adrenaline

SKRILLEX - Bangarang EP

NADA SURF - The Stars Are Indifferent To Astronomy

23. januar:

FIRST AID KIT - The Lion´s Roar

INGRID MICHAELSON - Human Again

CHAIRLIFT - Something

27. januar:

EL CACO - Hatred, Love & Diagrams

LEONARD COHEN - Old Ideas

LANA DEL REY - Born To Die

GOD SEED - Live At Wacken (m/DVD)

LALEH - Sjung

30. januar:

IMPERIAL TEEN - Feel The Sound

THE INTERNET - Purple Naked Ladies

RINGO STARR - Ringo 2012

21

SPILLER DU I BAND? DRIVER DU ET PLATESELSKAP

ELLER JOBBER DU MED ET SPILLESTED?

Mot at vi får dele ut merch, skiver og konsertbilletter i konkurranser på våres hjemmesider gir vi deg gratis

annonseplass i vår månedlige utgave. Interessert?

Send en mail til usignert@gmail.com

BILDEGALLERI HOVE 11

22

23

NESTE UTGAVE: MANDAG 6. FEBRUAR 2012