Med Tusen Ord Tekst Og Arbeidsbok

MED TUSEN ORDMed tusen ord er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket er tilpasset spor 3 i Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 2005, og dekker nivå A1 til B1.

Med tusen ord bygger på kommunikative metoder med fokus på muntlig trening, et voksent vokabular og en rask progresjon. Gjennom familien Johansens dagligliv, autentiske tekster, artikler og intervjuer introduseres ulike sider av det norske samfunnet. Flere av tekstene tar også utgangspunkt i norsk historie, og forklarer sosiale og økonomiske endringer i Norge i nyere tid. Oppgavene oppmuntrer til diskusjon, refleksjon og samtale. Bak i boka finnes en omfattende grammatikkdel som forklarer de grammatiske fenomenene boka tar opp.

Læreverket består av:Tekst- og arbeidsbok• CD-er• Elevhefte med lytteøvinger• Lærerveiledning• Nettressurs: www.fagbokforlaget.no/medtusenord•

MED TUSEN ORD

NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE TEKST- OG ARBEIDSBOK

OLAUG STRAND

OLA

UG

STRAN

D ·M

ED TU

SEN O

RD

TEKST- OG

ARBEID

SBOK

www.fagbokforlaget.no

978-82-11-00868-8

,!7II2B1-aaigii!

Med tusen ordNorsk og samfuNNskuNNskap for

voksNe iNNvaNdrere tekst- og arbeidsbok

olaug straNd

Copyright © 2009 byfagbokforlaget vigmostad & bjørke asall rights reserved

1. utgave / 1. opplag 2009

isbN: 978-82-11-00868-8

grafisk produksjon: John grieg as, bergen

grafisk design: synnøve emilie sandvik, sandvik designomslagsdesign: synnøve emilie sandvik, sandvik designomslagsfoto: © James pauls / istockphoto illustrasjoner: Øyvind Westgård, Westgård illustrasjonfoto- og tekstkilder: se side 277

spørsmål om denne boken kan rettes til:fagbokforlagetpostboks 6050 postterminalen5892 bergeNtlf: 55 38 88 00 faks: 55 38 88 01e-post: [email protected]

materialet er vernet etter åndsverkloven. uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med kopinor.

For ord

Med tu sen ord er et læ re verk i norsk for voks ne ny be gyn ne re med so lid sko le-bak grunn, gode læ rings stra te gi er og med for ven tet rask pro gre sjon. det te er inn læ re re som ofte vur de res som spor 3-del ta ke re. i lø pet av de åre ne jeg har arbeidet som norsk læ rer for den ne mål grup pen, har jeg brukt en del tid på å dis ku te re med del ta ker ne hva de kun ne øns ke seg av et læ re verk i norsk. Jeg har fått man ge kon struk ti ve og spen nen de inn spill. må ten ver ket er bygd opp på, og flere av te ma ene er der for ba sert på for slag fra del ta ke re jeg har hatt på norsk kurs. en av de vik tig ste er fa rin ge ne jeg har gjort meg, er at det for man ge spor 3-del ta ke re opp le ves som en bar rie re å be gyn ne å snak ke norsk. man ge kvi er seg for å ta språ ket munt lig i bruk før det er nes ten per fekt. Jeg er opp tatt av at del ta ker ne skal kom me i gang med å bru ke språ ket fra star ten, der for er det te læ re ver ket ba sert på kom mu ni ka ti ve me to der. teks te ne er skre vet el ler valgt ut med tan ke på å gi læ re ren og del ta ker ne et in ter es sant og ak tu elt stoff å snak ke om. Jeg hå per at læ re ver ket kan bi dra til å ufar lig gjø re språk inn -læringen slik at del ta ker ne tør å snak ke norsk fra et tid lig sta di um.

Med tu sen ord er re la tert til Læ re plan i norsk og sam funns kunn skap for voks ne inn vand re re 2005, og dek ker inn hol det som er kon kre ti sert i de fire do me ne ne: per son lig, off ent lig, opp læ ring og yrke/ar beids liv. læ re ver ket er delt i tre de ler som tar del ta ker ne gjen nom nivå a1, a2 og b1. ver ket be står av en tekst- og arbeids bok, Cd-er, elev hef te med lyt te øv in ger, nett res surs og læ rer vei led ning. for best re sul tat an be fa les det å bru ke alle kom po nen te ne pa ral lelt.

tekst- og arbeids bo ka er struk tu rert på føl gen de måte: gjen nom fa mi li en Jo han sen, in ter vju er og fak ta bok ser in tro du se res le ser ne for de uli ke te ma ene. til hver tekst føl ger det en ord lis te samt munt li ge og skrift li ge opp ga ver. til noen av ka pit le ne er det også prak tis ke opp ga ver der del ta ker ne opp ford res til å ta i bruk språ ket uten for klas se rom met. i noen av opp ga ve ne er ny gram-ma tikk for klart, i til legg er gram ma tik ken sam let i slut ten av hvert ka pit tel og i en egen grammatikkdel ba kerst i boka. Cd-ene in ne hol der ut ta le øv el ser og inn les te teks ter fra tekst- og arbeids bo ka.

på nett ressursen lig ger lyt te øv el se r, oppgaver og til leggs ma te ria le til samt li ge ka pit ler. del ta ker ne kan job be med nett res sur sen i un der vis nings -situa sjo nen el ler på egen hånd. i elev hef tet er det ut ta le øv el ser og lyt te -oppgaver til alle ka pit le ne.

Jeg hå per at Med tu sen ord blir et nyt tig og bru ker venn lig verk tøy. Jeg øns ker med det te alle norsk læ re re og norsk inn læ re re lyk ke til – og god un der vis ning!

takk til fag kon su len ter for kon struk ti ve til ba ke mel din ger, og takk til ma ri an ne Øst has sel og Cath rine falck for gode inn spill og uunn vær lig støt te gjen nom hele pro ses sen.

olaug strand

side kapittel domeNe/kompetaNsemÅl grammatikk

8

9

10

uttale

minifakta om Norge

Norgeskart

Nivå A1

11

12

20

24

28

29

33

KApittel 1

a familien Johansen

b Nye naboer

C familien ask flytter inn

d olav og ingeborg snakker

sammen

e middag hos familien Johansen

grammatikk

Domene: personlig

egen person og familie: å presentere

seg selv og andre

Å stille spørsmål og å svare på

spørsmål

Å bruke nyttige uttrykk i ulike

sosiale situasjoner

tall og dager

personlige pronomen i

subjektsform

spørrepronomen

spørsmål uten spørreord

verb i presens

modalverb

preposisjoner: i og på

ordstilling

substantiv: entall

36

37

41

45

46

52

55

KApittel 2

a i stua

b på lønningspils

kristoffer er servitør

C på kjøkkenet

d på restaurant blåskjell

grammatikk

Domene: Offentlig

Nyttige ord og uttrykk i sosiale

settinger

Å bestille på pub og restaurant

(relevante institusjoner)

Domene: personlig

om mat

om tid, tall og tallbehandling

Domene: Yrke/arbeidsliv

Yrker deltakerne møter i arbeidslivet

substantiv

plassering av adverb i helsetninger

demonstrativer

57

58

62

63

65

67

70

71

77

KApittel 3

a mandag morgen

måneder og årstider

b olavs kalender

C ingeborgs kalender

d familien Johansens uke

e familien Johansens uke

i preteritum

f sola naturbarnehage

grammatikk

Domene: Personlig

Hverdag og daglige rutiner (familie)

fritidsaktiviteter

måneder og årstider

klokka

datoer

klær

personlig pronomen i objektsform

tidsuttrykk med preposisjoner

fordi

preteritum

adjektiv

Å utrykke framtid ved hjelp av skal

Å uttrykke eieforhold med til

innhold


Nivå A2

78

79

84

90

94

95

99

99

100

KApittel 4

a Hos tannlegen

b planer for helga

C på fisketur

intervju med en hobbyfisker

d ferieplaner

intervju med Camilla

Janteloven

grammatikk

Domene: personlig

tannhelse

fritid

Domene: Offentlig

Norgesgeografi

verb: være og bli

verb i preteritum og presens

perfektum

flere tidsuttrykk

stedsadverb

eiendomspronomen

begge to / både … og

Nektende spørsmål

101

102

111

117

125

KApittel 5

a på ferie til voss

b i bergen

C på Hurtigruten

grammatikk

Domene: personlig

fritid og ferie

familie

Domene: Offentlig

Norges geografi og klima

(Norge i store trekk)

mer om demonstrativer

gradbøyning av adjektiv

refleksive pronomen

uttrykk for mengde: mange, mye

som-setninger

enig i noe / med noen

eiendomspronomen: refleksiv form

127

129

135

137

142

144

150

153

157

KApittel 6

a Å studere eller jobbe?

intervju med ella rise, student

b daniel er syk

C telefon til sjefen

d på boligjakt

e Nordmenn og naturen

f olavs reiserute

grammatikk

Domene: personlig

Helse

boformer og personlig økonomi

Domene: Opplæring

utdanning og skolesystem i Norge

Domene: Offentlig

kommunikasjon og transport

Natur

ordstilling i leddsetninger

preposisjonsuttrykk: i, over, …

tidsuttrykk

futurum

adjektiv: gradbøyning

indirekte tale

synes/tro/mene

det som subjekt


Nivå b1 (leder fram til norskprøve 3)

159

160

160

161

164

166

168

169

173

177

181

182

KApittel 7

a Norsk historie i korte trekk

vikingtiden

to norrøne guder

fra middelalderen til frihet i 1905

b Jostedalsrypa

C moderne oppdagere

fjellvettreglene

d annonser

e eldreomsorg

fem på gata

grammatikk

Domene: Offentlig

Norgeshistorie

velferdssamfunnet

moderne vikinger og fjellvettregler

Domene: personlig

familierelasjoner (eldreomsorg)

stedsadverb

imperativ

verb: passiv form

sammensatte substantiv

183

184

193

198

201

203

206

KApittel 8

a Ny jobb?

b Norsk oljeeventyr

C intervju med en offshorearbeider

alexander l. kielland-ulykken

d Hvis jeg fikk leve et liv til

grammatikk

Domene: Yrke/arbeidsliv

arbeidsplasser og jobbmuligheter

i Norge

Jobbsøkingsmetoder, søknad, Cv og

intervju

lønn, rettigheter, plikter og

fagforening

Norsk oljehistorie

fortidsfuturum

preteritum perfektum

preposisjonsuttrykk

oversikt over verbsystemet

207

208

213

216

217

221

KApittel 9

a mørketid

b Høytider og juletradisjoner

5 på gata

C Jeg har blitt feit!

overvekt blir Norges største

helseproblem

Domene: Offentlig

Norsk folketro

Høytider, feiringer og tradisjoner

Domene: personlig

kropp, helse og kosthold


224

225

229

233

237

241

244

247

KApittel 10

a Norsk politikk

b Hva skal jeg stemme?

C innvandring til Norge

d intervju med Šárka mikešová

e intervju med badian kumar

f 17. mai!

vil ha utenlandske flagg

i 17. mai-toget

Domene: Offentlig

Norsk politikk

det flerkulturelle Norge

Nasjonaldagen

modalverb i preteritum

grammatikk

249

250

252

252

258

261

264

266

268

269

A setningsledd

B setninger og ordstilling

C ordklasser

verb

substantiv

adjektiv

pronomen

preposisjoner

adverb

konjunksjoner og subjunksjoner

270

277

277

ordliste

foto

tekstkilder

8 | uttale

Ut ta le

Det NOr sKe Al FA Be tetA a /a/ G g /ge/ M m /em/ s s /es/ Y y /y/B b /be/ H h /hå/ N n /en/ t t /te/ Z z /set/C c /ce/ i i /i/ O o /o/ U u /u/ Æ æ /æ/D d /de/ J j /je/ p p /pe/ V v /ve/ Ø ø /ø/e e /e/ K k /kå/ Q q /ku/ W w /dåbelt-ve/ Å å /å/F f /ef/ l l /el/ r r /ær/ X x /eks/

KOrt OG lANG VO KAlet ter to kon so nan ter er vo ka len som re gel kort. vo ka len er lang i slut ten av et ord og når vo ka len er et ter fulgt av bare én kon so nant. lang vo kal er mar kert med _, og kort vo kal er mar kert med ·.lang vo kal Kort vo kaltak tạkkle ger lẹg ger mine mịn nesolo kọm merlut gụttby bỵttbær pẹrmmøl møllål åtte

DiF tON Gerdif ton ger er to vo ka ler sam men som ut ta les som én lyd. de van lig ste dif ton ge ne i norsk er:ei: nei, vei, leiØy: røyk, gøy, bøyeau og eu ut ta les likt: sau, au stra lia, tau, eu ro paai: kai, hai, maioi kan også fore kom me.

NOeN lYD KOM Bi NA sJO Nerkj, ky, ki /ç/ Eks emp ler: kjo le, kys se, kinoskj, sj, sk for an i, y og øy /ʃ/ Eks emp ler: skjold, sjo ko la de, skiNg /ŋ/ Eks emp ler: sang, langJ, gj, hj /j/ Eks emp ler: jobbe, gjemme, hjemme

i noen ord ut ta les o som å

der som vo ka len blir et ter fulgt av

to kon so nan ter.

.

.

9miNifakta om Norge |

Mini fakta om Nor ge

Of si elt navn: kon ge ri ket Nor geselv sten dig het: si den 1905Na sjo nal dag: 17. maisty re form: kon sti tu sjo nelt mon ar ki og de mo kra tiKon ge fa mi li en: kong Ha rald v, dron ning son ja, kronprins Haa kon mag nus, kronprinsesse met te-ma rit, prinsesse ing rid alex and ra og prins sver re mag nusFol ke tall per 1. ja nu ar 2009: 4 802 656Of si el le språk: Norsk (bok mål og ny norsk) og sa miskre li gi on: lu thersk kris ten dompen ge en het: Norsk kro neNa sjo nal sang: «Ja, vi els ker det te lan det»Na sjo nal fugl: fos se kal len Na sjo nal fjell: ste tind i tys fjord kom mu ne i Nord landNa sjo nal blomst: røss lyng

fossekalleN

rØsslYNg

stetiNd

Vardø

AltaTromsø

Bodø

Steinkjer

TrondheimKristiansund

Lillehammer

Hamar

Ålesund

Sogndal

Bergen

Stavanger

Flekkefjord

Kristiansand

Arendal

Skien Fredrikstad

Moss

Tønsberg

Oslo

Hønefoss

Drammen

Lofoten

Vadsø

10 | Norgeskart

KA pit tel 1

KOM pe tAN se MÅli det te ka pit let skal du lære:

A • Tema• Egen person og familie: å pre sen te re seg selv og and re• Å stil le spørs mål og å sva re på spørs mål• Å bru ke nyt ti ge ut trykk i uli ke so sia le si tua sjo ner• Tall og da ger

B • Gram ma tikk• Per son li ge pro no men i sub jekts form • Spør re pro no men• Spørs mål uten spør re ord• Verb i pre sens• Modalverb • Pre po si sjo ner: i og på• Ord stil ling• Sub stan tiv i en tall

| kapittel 1 | A · familieN JoHaNseN12

– Hei, jeg he ter sara. Jeg er fire år gam mel,

og jeg går i bar ne ha ge.

– Hei, jeg he ter in ge borg. Jeg er gift med olav.

Jeg er jour na list.

– Hei, jeg he ter da ni el. Jeg er ti år gam mel, og jeg går på sko le.

A · FA Mi li eN JO HAN seN

olav Jo han sen bor i stav an ger. Han er gift med in ge borg. olav og in ge borg har to barn, en sønn og ei dat ter. de he ter da ni el og sara. da ni el er ti år, og han går på sko le. sara er fire år, og hun går i bar ne ha ge. olav er pe tro le ums in gen iør i statoil, og in ge borg er jour na list i ei avis.

13kapittel 1 | A · familieN JoHaNseN |

– Hei, jeg he ter olav. Jeg er gift med in ge borg,

og jeg er pe tro le ums in gen iør.

Norsk / Ditt språk

en familie (-en) /fa'mi:lie/ el. /fa'mi:lje/

bor (v. å bo) /bu:r/

i (prep.) /i(:)/

på (prep.) /på(:)/

er (v. å være) /æ:r/

gift (adj.) /jift/

og (konj.) /å(:)/

to (2) /tu:/

et barn (-et) /ba:rn/

en sønn (-en) /søn/

ei datter (-a) /'dater/

heter (v. å hete) /'he:ter/

ti (10) /ti:/

fire (4) /'fi:re/

gammel (adj.) /'gamel/

går (v. å gå) /gå:r/

en skole (-en) /'sku:le/

et år (-et) /å:r/

en barnehage (-en) /'ba:rneha:ge/

en petroleumsingeniør (-en) /pe'tru:leʉmsinʃenjø:r/

en journalist (-en) /ʃurna'list/

ei avis (-a) /a'vi:s/

Norsk / Ditt språk

jeg /jæi/

du /dʉ:/

han /han/

hun /hʉn/

vi /vi:/

dere /'de:re/

de /di:/


Hva betyr hvor?

Opp ga ver til tekst A

Opp GA Ve A1 le se for stå el serik tig el ler galt?

på stand rik tig Galt

1 olav Jo han sen er jour na list.

2 olav er gift med in ge borg.

3 olav og in ge borg har barn.

4 da ni el går i bar ne ha ge.

5 sara er ti år.

Opp GA Ve A2le se for stå el sesvar på spørs må le ne.

a Hvor bor olav og in ge borg?

b Hvor gam mel er sara?

c Hvor gam mel er da ni el?

d Hvor job ber olav?

e Hvor job ber in ge borg?

Opp GA Ve A3 snakk norsk!sitt sam men to og to. Øv dere på å lese ly de ne i al fa be tet på s. 8.

Opp GA Ve A4sitt sam men to og to. les tekst a høyt for hver and re. lær nye ord.


Opp GA Ve A5 Gram ma tikkord stil ling. se også bak i gram ma tikk de len på s. 250.

1. Forfelt 2. Ver bal

Jeg he ter olav.

Han he ter olav.

Hva he ter du?

Hvor kom mer du fra?

Hvor gam mel er du?

lag set nin ger.

Jeg

Hva ?

bor

Hun

Hvor job ber ?

Opp GA Ve A6 sub stan tiv. se også bak i gram ma tikk de len på s. 258.på norsk har alle sub stan tiv en ar tik kel: en, hankjønn (maskulinum) ei, hunkjønn (fe mi ni num) et, in tet kjønn (nøy trum)Eks emp ler: en fa mi lie, ei dat ter, et år

i be stemt form får hankjønnsord endelsen -en, hunkjønnsord får -a, og in tet kjønns ord får -et.

en tall, ube stemt form en tall, be stemt form

en fa mi lie fa mi li en

ei dat ter dat te ra

et år året

>>>


sitt sam men to og to. dekk over den høyre si den. Hva he ter sub stan ti ve ne i be stemt form?

Kjønn Ube stemt form Be stemt form

Hankjønn en fa mi lie fa mi li en

en sønn søn nen

en sko le sko len

en bar ne ha ge bar ne ha gen

en in gen iør in gen iør en

Hunkjønn ei dat ter dat te ra

ei avis avi sa

in tet kjønn et barn bar net

Opp GA Ve A7 Vo ka bu larsett inn rik tig ord. prøv først uten å se på teks ten.

olav Jo han sen __________ i stav an ger. Han ______ gift med in ge borg. olav

______ in ge borg ________ to barn. de ________ da ni el og sara. da ni el er ti år,

og ______ går _______ sko len. sara er fire år, og ________ går i bar ne ha gen.

olav er ______________________ i statoil, og in ge borg er jour na list i ei

_________.

Opp GA Ve A8 Gram ma tikksett inn rik tig per son lig pro no men.

a olav bor i stav an ger. bor i stav an ger.

b in ge borg bor i stav an ger. bor i stav an ger.

c olav og in ge borg har to barn. har to barn.

d da ni el går på sko le. går på sko le.

e sara går i bar ne ha ge. går i bar ne ha ge.

f fa mi li en Jo han sen bor i stav an ger. bor i stav an ger.


Opp GA Ve A9Hvil ke per son li ge pro no men kan vi bru ke for:

olav

in ge borg

olav og in ge borg

olav og jeg

sara

in ge borg og da ni el

sara og da ni el

in ge borg og jeg

Opp GA Ve A10 snakk norsk!sitt sam men. fyll ut in for ma sjon om deg selv og snakk sam men.

a Hva he ter du? Jeg he ter

b Hvor bor du? Jeg bor

c Hvor job ber du? Jeg job ber

d er du gift? Ja/nei

e Har du barn? Ja/nei

Opp GA Ve A11Gram ma tikkverb

in fi ni tiv pre sens

å ha har

å være er

å gå går

sett inn rik tig verb i pre sens. bruk ver be ne å ha, å være, å gå.mer om verb på s. 34.

a olav og in ge borg ____________ gift.

b de _______ to barn.

c sara _______ fire år.

d sara ______________ i bar ne ha ge.

e olav ____________ pe tro le ums in gen iør.

Hva betyr hva?

Hva betyr hvor?


Opp GA Ve A12Gram ma tikkHva er rik tig verb? Har el ler er?a olav og in ge borg har/er gift.b sara har/er fire år.c olav og in ge borg har/er to barn.d olav har/er pe tro le ums in gen iør.e in ge borg har/er jour na list.

Opp GA Ve A13snakk norsk!pre sen ter deg selv for de and re kurs del ta ker ne ved at du bru ker dis se fra se ne:a Jeg he ter …b Jeg bor …c Jeg kom mer fra …d Jeg job ber …e Jeg er gift. / Jeg er sam bo er. / Jeg er skilt. / Jeg er sing le. / Jeg har kjæ res te.f Jeg har barn. / Jeg har ikke barn.


Opp GA Ve A14 Munt lig tre ningJobb sam men to og to. klipp et a4-ark i ni like sto re de ler. skriv alle vo ka le ne i hver rute. en per son trek ker en lapp og le ser vo ka len, og den and re skal høre hvil ken vo kal det er. der et ter byt ter dere på å lese og å lytte.

Opp GA Ve A15 ut ta le tre ning på lan ge vo ka ler. les set nin ge ne høyt.Ho ved re gel: Når en vo kal ikke er et ter fulgt av to kon so nan ter, får vi lang vo kal.a Jeg har en fa mi lie.b olav er in gen iør.d de bor i stav an ger.e Han går på sko le.f Hun he ter in ge borg.g de he ter sara og da ni el.h bar na er ti og fire år.

Opp GA Ve A16snakk norsk!gå rundt i rom met og hils på de and re del ta ker ne. pre sen ter deg selv, og still spørs mål til de and re.

Opp GA Ve A17 prak tisk opp ga vese minst 10 mi nut ter på et norsk tv-pro gram. Hvor man ge ord for står du?

eGNe NOtAter

20 | kapittel 1 | B · NYe Naboer

B · Nye na bo er

det er man dag. in ge borg og olav er på kjøk ke net, og in ge borg ser ut vin du et.in ge borg: vi får nye na bo er.olav: Jaha?in ge borg: vi må si vel kom men til stav an ger.olav: Hvor kom mer de fra? de ser hyg ge li ge ut.in ge borg: Jeg vil si hei.

Ukedager

man dag

tirs dag

ons dag

tors dag

fre dag

lør dag

søn dag

21kapittel 1 | B · NYe Naboer |

Norsk / Ditt språk

nye (adj.) /'ny:e/

en nabo (-en) /'na:bu/

det (art.) /de:/

et kjøkken (-et) /'ҫøken/

ser (v. å se) /se:r/

ut (prep.) /ʉ:t/

et vindu (-et) /'vindʉ/

får (v. å få) /få:r/

hyggelige (adj.) /'hygelie/

må (modalverb) /må:/

si (v. å si) /si:/

velkommen /vel'kåmen/

til (prep.) /til/

kommer (v. å komme) /'kåmer/

fra (prep.) /fra(:)/

å se ut /å 'se: ʉ:t/

vil (modalverb) /vil/

Opp ga ver til tekst B

Opp GA Ve B1le se for stå el serik tig el ler galt?


1 olav og in ge borg ser ut vin du et.

2 det er tirs dag.

3 de får nye na bo er.

4 olav vil si hei.

Opp GA Ve B2le se for stå el sea Hvor er in ge borg og olav?b Hvil ken dag er det?c vil in ge borg og olav si vel kom men?

en nabo – to naboer

22 | kapittel 1 | B · NYe Naboer

Opp GA Ve B3 Gram ma tikksett inn rik tig verb.

det __________ man dag et ter mid dag. in ge borg og olav _________ på

kjøk ke net. in ge borg ________ ut vin du et.

in ge borg: vi __________ nye na bo er.

olav: Jaha?

in ge borg: vi ___________ __________ vel kom men til stav an ger.

olav: Hvor ____________ de fra? de _____________ hyg ge li ge ut.

in ge borg: Jeg vil _____________ hei.

Opp GA Ve B4 snakk norsk!sitt sam men to og to og for tell hver and re hvor dere kom mer fra.

Jeg kom mer fra

Hvor kom mer du fra?

Opp GA Ve B5 Jobb sam men to og to og still hver and re dis se spørs må le ne:a Hva he ter du?b Hvor kom mer du fra?c er du gift?d Har du barn?e Hvor job ber du?f Hvor gam mel er du? (fri vil lig)

Opp GA Ve B6 Munt lig tre ningsitt sam men to og to.a Øv på ly de ne i al fa be tet. les høyt for hver and re.b stav nav ne ne de res for hver and re.c den ene le ser dis se or de ne, og den and re skri ver. et ter på byt ter dere.

se na bo er man dag vel kom men

får det kjøk ken hil se

23kapittel 1 | B · NYe Naboer |

Opp GA Ve B7 Munt lig tre ninglang og kort vo kal. Øv deg på å lese ly de ne.lege lẹg ge Ạnne anereke rẹk ke pẹt ter pe terleke lẹk ke rise rịs sesete sẹt te hope họp pe

Opp GA Ve B8 lær deg fem nye ord til nes te norskkurs.

24 | kapittel 1 | C · familieN ask flYtter iNN

1 – en

2 – to

3 – tre

4 – fire

5 – fem

6 – seks

7 – syv/sju

8 – åtte

9 – ni

10 – ti

C · Fa mi li en Ask flyt ter inn

i dag flyt ter fa mi li en ask inn ved si den av olav og in ge borg. olav mø ter lars ask:olav: Hei og vel kom men til stav an ger. Jeg he ter olav Jo han sen.lars: Hei, takk for det. Hyg ge lig å treff e deg. Jeg he ter lars ask. Jeg flyt ter inn i dag sam men med ma ria. vi har en sønn, han he ter sver re. vi kom mer fra oslo.olav: Hyg ge lig. Jeg og in ge borg, da ni el og sara bor her. Jeg er in gen iør i statoil, og in ge borg er jour na list. Hva gjør dere?lars: Jeg job ber også i statoil. Jeg er geo log. ma ria er ar ki tekt.olav: vi snak kes på jobb! Hvor gam mel er sver re?lars: sver re er tre år.olav: da ni el er ti år, og sara er fire år. Hyg ge lig å treff e deg!lars: Ja, i like måte. vi snak kes.olav: snak kes.

Norsk / Ditt språk

i dag /i 'da:g/

flytter (v. å flytte) /'flyter/

å flytte inn /å 'flyte in/

ved siden av /ve 'si:den a(v)/

møter (v. å møte) /'mø:ter/

takk /tak/

gjør (v. å gjøre) /jø:r/

treffe (v. å treffe) /'trefe/

deg (pron. objektsform) /dæi/

i like måte /i 'li:ge 'må:de/

snakkes (s-verb. Se s. 253) /'snakes/

25kapittel 1 | C · familieN ask flYtter iNN |

Opp ga ver til tekst C

Opp GA Ve C1 le se for stå el seHva sier de?

26 | kapittel 1 | C · familieN ask flYtter iNN

Opp GA Ve C2 le se for stå el sesvar på spørs må le ne.a Hvem flyt ter inn ved si den av fa mi li en Jo han sen?b Hvor job ber lars?c Hva he ter søn nen til lars og ma ria?d Hvor job ber olav?e Hva gjør ma ria?

Opp GA Ve C3 sett strek slik at set nin ge ne blir full sten di ge.fa mi li en ask kom mer fra … in ge borg.olav er gift med … i dag. fa mi li en ask flyt ter inn … oslo.lars er … ar ki tekt.ma ria er … geo log.

Opp GA Ve C4 Gram ma tikkfinn spør re or de ne i ei ord bok og over sett dem til ditt språk.

Hva

Hvem

Hvor for

Hvor dan

Hvor

Opp GA Ve C5 sett inn rik tig spør re ord.

a he ter du?

b bor du?

c kom mer du fra?

d gam mel er du?

e du barn?

f du gift?

Hva betyr hvem?

27kapittel 1 | C · familieN ask flYtter iNN |

Opp GA Ve C6 sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. be gynn med det mar ker te or det.

a olav Jo han sen Jeg he ter.

b flyt ter i dag fa mi li en ask til stav an ger.

c å treff e deg Hyg ge lig.

d ar ki tekt Ma ria er.

Opp GA Ve C7 Gram ma tikk og munt lig tre ningfinn alle ver be ne i tekst C og bøy dem i in fi ni tiv og pre sens. bruk ord lis te ne. sitt sam men i par og test at dere kan verbene.

Opp GA Ve C8 snakk norsk!a lag en dia log der dere pre sen te rer dere for en ny nabo.b lag en dia log der du pre sen te rer deg for en ny kol le ga.

Opp GA Ve C9 prak tisk opp ga vepre sen ter deg på norsk for en ar beids kol le ga el ler for en an nen per son i ditt mil jø.

eGNe NOtAter

28 | kapittel 1 | D · olav og iNgeborg sNakker sammeN

D · Olav og in ge borg snak ker sam men

olav: lars er vel dig hyg ge lig. Han job ber som geo log i statoil.in ge borg: Hvor job ber maria?olav: ma ria er ar ki tekt.ingeborg: er de gift?olav: Nei, de er samboere.in ge borg: skal vi in vi te re på mid dag?olav: Ja. lør dag er per fekt!

Opp ga ver til tekst D

Opp GA Ve D1 le se for stå el sea Hvor job ber lars?b Hva gjør ma ria?c er lars og ma ria gift?d Hvem skal olav og in ge borg in vi te re på mid dag?

Opp GA Ve D2 Hva hus ker dere om fa mi li en Jo han sen og fa mi li en ask? skriv et kort re fe rat og snakk sam men.

Norsk / Ditt språk

snakker (v. å snakke) /'snaker/

veldig (adj.) /'veldi/

en samboer (-en) /'sambo:er/

invitere (v. å invitere) /invi'te:re/

på (prep.) /på(:)/

en middag (-en) /'midag/

perfekt (adj.) /pær'fekt/

eGNe NOtAter

29kapittel 1 | D · middag Hos familieN JoHaNseN |

E · Mid dag hos fa mi li en Jo han sen

lars og in ge borg in vi te rer ma ria og lars på mid dag. det er lør dag kveld, og de spi ser mid dag sam men. in ge borg ser ve rer pas ta med kyl ling og grønn sa ker.ma ria: så hyg ge lig å spi se mid dag hos dere. in ge borg: bare hyg ge lig. det er kjekt med nye na bo er.olav: vær så god, for syn dere!lars: takk. den ne pas ta ret ten er vel dig god.olav: vil dere ha rød vin å drik ke til?lars: Ja takk.ma ria: Jeg vil gjer ne ha vann, takk.in ge borg: Jeg vil også ha vann, takk. Hvor jobber du, maria?ma ria: Jeg jobber i et ar ki tekt fir ma. det he ter Hval tann.olav: spen nen de!lars: vi gle der oss til å bli kjent med om rå det. vi li ker godt å gå på tur.olav: vi går ofte på søn dags tu r, dere er vel kom men til å være med.ma ria: det vil vi svært gjer ne.

>>>

30 | kapittel 1 | E · middag Hos familieN JoHaNseN

Norsk / Ditt språk

hos (prep.) /hus/

spiser (v. å spise) /'spi:ser/

serverer (v. å servere) /ser've:rer/

en kylling (-en) /'ҫyliŋ/

grønnsaker (pl.) /'grønsa:ker/

kjekt (adj.) /ҫekt/

vær så god /'væʃå'gu:/ el. /'væʃe'gu:/

forsyn (v. å forsyne) /få'ʃy:n/

forsyn dere /få'ʃy:n dere/

god (adj.) /gu:/

drikke (v. å drikke) /'drike/

en rødvin (-en) /'rø:vi:n/

vil (modalverb) /vil/

skal (modalverb) /skal/

et arkitektfirma (-et) /arki'tektfirma/

spennende (adj.) /'spenene/

vi gleder oss /vi 'gle:der ås/

bli (v. å bli) /bli:/

kjent (adj.) /ҫent/

med (prep.) /me(:)/

et område (-et) /'åmrå:de/

å gå på tur /å gå på 'tʉ:r/

ofte (adv.) /'åfte/

en søndagstur (-en) /'søndakstʉ:r/

å være med /å 'væ:re me/

31kapittel 1 | E · middag Hos familieN JoHaNseN |

Opp ga ver til tekst e

Opp GA Ve e1 le se for stå el sesett inn rik tig ord el ler ut trykk. prøv først uten at du ser på teks ten.

lars og in ge borg _______________ på mid dag. det ______ lør dag, og de

_____________ mid dag sam men. in ge borg _________ pas ta med kyl ling

og grønn sa ker.

maia: så ____________ å spi se mid dag ________ dere.

in ge borg: bare ______________. det er ______________ med nye na bo er.

olav: _____________________, for syn dere.

Opp GA Ve e2 le se for stå el sesvar på spørs må le ne.

a Hvem spi ser mid dag sam men?

b Hva spi ser de?

c Hvil ken dag er det?

d Hva ser ve rer in ge borg?

e Hvor jobber maria?

Opp GA Ve e3 les om ord stil ling i gram ma tikk de len på s. 250.

1. 2. Verb 3.

de spi ser mid dag

sett ver be ne på rik tig plass i set nin ge ne.

a (kom mer) lars og ma ria fra oslo.

b (spi ser) de kyl ling og pas ta.

c (job ber) ma ria som ar ki tekt.

d (går) de ofte på søn dags tu r.

e (kom mer) de fra oslo.

32 | kapittel 1 | E · middag Hos familieN JoHaNseN

Opp GA Ve e4 Gram ma tikkse mer om modalverb på s. 35.

Norsk / Ditt språk

vil /vil/

skal /skal/

må /må:/

kan /kan/

skriv set nin ge ne med modalverb. bruk vil, skal, må el ler kan.merk: et ter modalverb står ho ved ver bet i in fi ni tiv uten å.

Eks em pel: Jeg spi ser mid dag. Jeg skal spi se mid dag.

a Jeg drik ker rød vin. .

b Jeg snak ker norsk. .

c Jeg bor i Nor ge. .

d Jeg går på norsk kurs. .

e Jeg går på tur. .

Opp GA Ve e5 Munt lig tre ningse på teg nin ge ne og lag tekst til. Hva sier de?

33kapittel 1 | grammatikk |

Gram ma tikk

spØr re OrDHvemHvaHvorHvor danHvor for

Når vi la ger spørs mål på norsk, kan vi bru ke et spør re ord el ler et verb.Eks emp ler:a Hva he ter du?b He ter du olav?

OrD stil liNG i Hel set NiN Ger

1. forfelt sub jekt, spør re ord, tids- og steds-adverbialer

2. ver bal 3. sub jekt der som det ikke står på plass 1, adverbialer

4. alt an net

Her er det vist med eks emp ler:

1. Forfelt 2. Ver bal 3. 4.

Jeg he ter olav

i dag flyt ter fa mi li en ask inn.

Hva he ter du?

He ter du olav?

sUB stAN tiVfor full sten dig inn fø ring i sub stan ti v, se ka pit tel 2, s. 55 el ler bak i gram ma tikk de len på s. 258.i norsk har sub stan ti ve ne tre gram ma tis ke kjønn (genus):

entall, ubestemt form Kjønn

Hankjønn en fa mi lie

Hunkjønn ei avis

in tet kjønn et år

NårHvil kenHvil ketHvil keHva slags

34 | kapittel 1 | grammatikk

1 Hankjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -en.2 Hunkjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -a.3 in tet kjønns ord i en tall, be stemt form får en del sen -et.

en tall

Kjønn Ube stemt form Be stemt form

Hankjønn en sko le sko len

Hunkjønn ei avis avi sa

in tet kjønn et norsk kurs norsk kur set

4 vi bru ker be stemt form av sub stan ti vet – når vi snak ker om et kjent tema. – for an possessiver (ei en doms pro no men).

prO NO MeNdet te er en over sikt over pro no men i sub jekts form. se også i gram ma tikk de len bak i boka på s. 264.

pro no men i sub jekts form

en tall (sin gu la ris)

jeg

du

han

hun

Fler tall (plu ra lis)

vi

dere

de

VerB i pre seNsles mer om verb og bøy nings sy ste met på s. 252.vi la ger pre sens ved å føye til en -r til stam men av ver bet.Eks em pler:


å snak ke snak ker

å bo bor

å hete he ter

vi bru ker ho ved sa ke lig pre sens på norsk for å ut tryk ke nå tid.


MODAlVerBse også bak i gram ma tikk de len på s. 256.modalverb bru ker vi helst i pre sens el ler pre te ri tum. modalverb står foran hovedverbet. et ter modalverb bru ker vi in fi ni tiv uten å.Eks em pler: Jeg skal spi se. Jeg vil drikke kaffe.


å skul le skal

å vil le vil

å kun ne kan

å måt te må

å bur de bør

pre pO si sJO Neri og påse også bak i gram ma tikk de len på s. 267.

ivi bru ker ofte i når vi skal for tel le at noe er inni noe. Eks em pel: Jeg er i klas se rom met.vi bru ker i også når man be fin ner seg in nen for et stør re om rå de. Eks em pler: Jeg er i byen. Jeg er i Nor ge.

påvi bru ker på

– når noe er på en vann rett fla te. Eks em pel: boka er på bor det.– når noe er på en lodd rett fla te. Eks em pel: på veg gen– når man er på mind re ste der og øyer. Eks em pler: Jeg bor på tan an ger i stav an ger. Jeg er på is land.

– når by ene er i inn lan det. Eks em pler: på voss, på lil le ham mer, på Ha mar

KA pit tel 2


A • Tema• Nyttige ord og uttrykk i sosiale settinger• Å be stil le på re stau rant el ler i en pub• Tid, tall og tallbehandling• Om mat• Om yr ker

B • Gram ma tikk• Sub stan tiv• Plas se ring av adverb i hel set nin ger• Demonstrativer

37kapittel 2 | A · i stua |

11 – el le ve

12 – tolv

13 – tret ten

14 – fjor ten

15 – fem ten

16 – seks ten

17 – syt ten

18 – at ten

19 – nit ten

20 – tjue

30 – tret ti/tredve

40 – før ti

50 – fem ti

60 – seks ti

70 – syt ti/søtti

80 – åtti

90 – nit ti

100 – hund re

A · i stua

det er tirs dag kveld. in ge borg og olav sit ter i stua og drik ker kaff e og le ser avi sa.olav: vil du ha mer kaff e?in ge borg: Ja takk. Jeg le ser i avi sa at det er salg. Jeg vil gå på kjø pe sen te ret på fre dag og kjø pe klær.olav: fre dag! det pas ser fint, for jeg skal ut med job ben.in ge borg: ut nå igjen?olav: det er løn nings pils en gang i må ne den.in ge borg: Hvor man ge fre da ger er det egent lig i må ne den?

>>>

| kapittel 2 | A · i stua38


Opp GA Ve A1 le se for stå el sea Hvem sit ter i stua?b Hva gjør in ge borg og olav?c Hva le ser in ge borg i avi sa?d Når vil in ge borg gå på kjø pe sen te ret?e Hva vil in ge borg kjø pe?f Hva skal olav på fre dag?

Opp GA Ve A2 le se for stå el serik tig el ler galt?


1 in ge borg drik ker kaff e.

2 olav le ser avi sa.

3 olav skal på løn nings pils.

4 løn nings pil sen er på tors dag.

5 det er tirs dag kveld.

Norsk / Ditt språk

ei stue (-a) /'stʉ:e/

en kveld (-en) /kvel/

sitter (v. å sitte) /'siter/

leser (v. å lese) /'le:ser/

mer (adj.) /me:r/

at (subj.) /at/

et salg (-et) /salg/

et kjøpesenter (-et) /'ҫø:pesenter/

kjøpe (v. å kjøpe) /'ҫø:pe/

klær (pl.) /klæ:r/

det passer fint /de ‘paser ‘fi:nt/

for (adv.) /får/

ut (adv.) /ʉ:t/

en jobb (-en) /jåb/

igjen (adv.) /i'jen/

en lønningspils (-en) /'løniŋspils/

en gang /gaŋ/

i måneden /i ‘må:nten/

egentlig (adv.) /'e:gentli/

39kapittel 2 | A · i stua |

Opp GA Ve A3 Vo ka bu larse på bil det av olav og in ge borg i stua. sett navn på så man ge ting du kla rer. bruk ord bok og skriv sub stan ti vene med rik tig kjønn.

Opp GA Ve A4 Gram ma tikksett inn rik tig verb i pre sens.

a olav og in ge borg _________________ i stua.

b de _________________ kaff e.

c de _________________ avi sa.

d det _____________ løn nings pils en gang i måneden.

Opp GA Ve A5 sett inn modalverb. det kan være flere alternativ.

a olav __________ ha mer kaff e.

b in ge borg _________ gå på kjø pe sen ter.

c olav _______ gå på løn nings pils.

Opp GA Ve A6 sett inn rik tig pro no men i sub jekts form.

a (olav og in ge borg) ________________ sit ter i stua.

b (olav og in ge borg) __________________ drik ker kaff e og le ser avi sa.

c (in ge borg) ______________ vil gå på kjø pe sen ter.

d (olav) _____________ vil gå ut med job ben.

Opp GA Ve A7 snakk norsk! ta ut gangs punkt i dis se spørs må le ne og lag en sam ta le med en an nen del ta ker på norsk kur set. velg de spørs må le ne som pas ser.a Hva ser du på tv?b Når har dere løn nings pils?c Hvilke avi ser leser du?d kjen ner du nav net på noen nor ske avi ser?e Hvilke nett avi ser leser du?

| kapittel 2 | A · i stua40

i et ba ke ri kan du kjø pe brød og ka ker.

i en kles bu tikk kan du kjø pe klær.

i en mat bu tikk kan du kjø pe mat.

i et ren se ri kan du ren se klær.

i en bok han del kan du kjø pe bø ker.

Opp GA Ve A8 Vo ka bu larJobb sam men to og to. Hva be tyr or de ne?

ei avis et salg en løn nings pils

ei stue et kjø pe sen ter en kveld

en kaff e et barn en fre dag

Opp GA Ve A9 prak tisk opp ga vedet er van lig med løn nings pils på man ge ar beids plas ser. finn ut om dere har løn nings pils på job ben.

Opp GA Ve A10 sitt sam men to og to. Hva kan du kjø pe hvor?

matbutikk reNseri

bakeri

bokHaNdel

klesbutikk

41kapittel 2 | B · pÅ lØNNiNgspils |

B · på løn nings pils

det er fre dag et ter jobb, og olav er på løn nings pils. olav treff er lars i ba ren.olav: Hei! Hyg ge lig å se deg.lars: i like måte. det er et godt mil jø på job ben. man ge ko se li ge kol le ga er.olav: Ja, ikke sant!bar ten de ren: Hva vil dere ha å drik ke?olav: en øl, takk.lars: og en brus til meg, takk.olav: kjø rer du?lars: Ja. du kan få skyss hjem.olav: flott! det pas ser fint.lars: ikke noe pro blem!olav: skål!

i Nor ge er det ikke lov å drik ke

al ko hol før man kjø rer bil.

pro mil le gren se: 0,2.

>>>

| kapittel 2 | B · pÅ lØNNiNgspils42


Opp GA Ve B1 le se for stå el sesvar på spørs må le ne.a Hvil ken dag er det?b Hvor er olav?c Hvem treff er olav på løn nings pils?d Hva vil olav ha å drik ke?e Hva drik ker lars?f Hvem kjø rer hjem?

Opp GA Ve B2 le se for stå el seskriv et kort re fe rat av tekst b.

Opp GA Ve B3 Vo ka bu larse på bil det av olav og lars i ba ren. skriv nav net på så man ge ting du kla rer. bruk ord bok og skriv sub stan ti ve ne med rik tig kjønn.

Norsk / Ditt språk

etter (adv.) /'eter/

en bar (-en) /ba:r/

godt (adj.) /gåt/

et miljø (-et) /mil'jø:/

en kollega (-en) /ku'le:ga/

ha (v. å ha) /ha:/

en øl (-en) /øl/

en brus (-en) /brʉ:s/

kjører (v. å kjøre) /'ҫø:rer/

fint (adj.) /fi:nt/

en skyss (-en) /ʃys/

flott (adj.) /flåt/

hjem (adv.) /jem/

ikke noe problem /'ike no(e) pru'ble:m/

skål /skå:l/


Opp GA Ve B4 Gram ma tikklag set nin ger med dis se ver be ne. skriv i pre sens. bruk ord stil lings skje ma fra læ re ren.a å drik keb å værec å treff ed å see å kjø ref å ha

Opp GA Ve B5

Norsk / Ditt språk

ikke /ike/

all tid /'alti/

ald ri /'aldri/

gjer ne /'jæ:ɳe/

adverbene ikke, all tid, ald ri og gjer ne står et ter ver bet i van li ge set nin ger (hel set nin ger).

se også i gram ma tikk de len på s. 268.Eks em pel: Jeg drik ker gjer ne brus.a sett inn ikke, all tid, ald ri el ler gjer ne i dis se set nin ge ne:

1 Jeg kjø rer hjem.

2 Jeg drik ker kaff e.

3 Jeg drik ker øl.

b lag tre set nin ger med ikke.

1

2

3

Opp GA Ve B6 Gram ma tikkles om modalverb en gang til på s. 256.sett inn rik tig verb på neste side.

>>>

| kapittel 2 | B · pÅ lØNNiNgspils44

a drik ke el ler drik ker?

1 olav ________________ øl.

2 lars _________________ brus.

3 olav vil ikke __________________ brus.

4 lars vil ________________ brus.

b kjø re el ler kjø rer?

1 olav ________________ ikke hjem.

2 lars __________________ hjem.

3 olav skal ikke _______________ hjem.

4 lars skal ________________ hjem.

Opp GA Ve B7 snakk norsk!skriv en dia log sam men med en an nen del ta ker i klas sen. Hva be stil ler dere i ba ren? pre sen ter dia lo gen munt lig et ter på.

Opp GA Ve B8

Nyt ti ge ord og ut trykk

Hyg ge lig å se deg! skal vi ta en kaff e?

Hvor dan går det? Jeg kjø rer.

vær så god. Hva vil du ha å drik ke?

takk! unn skyld!

in gen år sak. Hei, hei!

sitt sam men to og to og lær hva or de ne og ut tryk ke ne be tyr. Øv dere på ut ta len.

1 en sjåfør

2 en lege

3 en ingeniør

4 en tannlege

5 en lærer


Opp GA Ve B9 prak tisk opp ga veles på nor ske skilt. for står du hva de for tel ler?

kris tof fer er ser vi tØrkris toff er Ål er 32 år og ser vi tør på kaff e hu set i oslo. Han li ker å job be som ser vi tør, og han li ker å snak ke med men nes ker. «vel kom men!» sier han. «Hva skal det være? en kopp kaff e og et ka ke styk ke?»

Norsk / Ditt språk

en servitør (-en) /særvi'tø:r/

liker (v. å like) /'li:ker/

snakke (v. å snakke) /'snake/

mennesker /'men(e)sker/

velkommen /vel'kåmen/

en kopp kaffe /en kåp 'kafe/

et kakestykke (-et) /'ka:kestyke/

Opp GA Ve B10 lag fem spørs mål til teks ten om kris toff er. be gynn noen spørs mål med spør re ord og noen med verb.

Opp GA Ve B11 sitt sam men to og to. les teks ten om kris toff er og lær nye ord. Hvor man ge yr ker kan du nav net på? merk: alle yrker er hannkjønn.

12

34

5

buss

| kapittel 2 | C · pÅ kJØkkeNet46

C · på kjøk ke net

olav: en ny re stau rant åp ner i stav an ger i dag.in ge borg: Hva he ter den, og hvor lig ger den?olav: den he ter blå skjell og lig ger ved hav nen.in ge borg: Å, en re stau rant med sjø mat? det er bra. Jeg els ker sjø mat!olav: skal vi prø ve den, kan skje?in ge borg: Ja, det må vi. vi kan også in vi te re lars og ma ria.olav: det gjør vi. Jeg skal rin ge til lars med en gang.in ge borg: flott! Jeg skal dek ke bor det.olav: takk, takk!

47kapittel 2 | C · pÅ kJØkkeNet |


Opp GA Ve C1le se for stå el sea Hvor er olav og in ge borg?b Hva åp ner i stav an ger?c Hva he ter re stau ran ten?d Hva slags mat har re stau ran ten?e li ker in ge borg sjø mat?f skal de gå på re stau ran ten?g Hvem skal olav rin ge til?

Opp GA Ve C2 le se for stå el serik tig el ler galt?


1 olav og in ge borg er på kjøk ke net.

2 olav le ser avi sa.

3 in ge borg la ger mid dag.

4 det er en ny re stau rant i stav an ger.

5 re stau ran ten he ter Hval tann.

6 in ge borg li ker ikke sjø mat.

Norsk / Ditt språk

en restaurant (-en) /restæʉ'raŋ/ el. /restʉ'raŋ/

den (art.) /den/

ligger (v. å ligge) /'liger/

ved (prep.) /ve(:)/

en havn (-en) /havn/

en sjømat (-en) /'ʃø:ma:t/

elsker (v. å elske) /'elsker/

prøve (v. å prøve) /'prø:ve/

med en gang /me 'en gaŋ/

å dekke bordet /å 'deke 'bu:re/


stue sjømatkjøkken re stau rant

Opp GA Ve C3 Vo ka bu larskriv så man ge ord du kan som du as so sie rer med or de ne i sek kene. et ter på kan du sam men lik ne med si de ka me ra ten.

Opp GA Ve C4 full før set nin ge ne ved å set te inn man ge ord.

a (sjø mat) Jeg li ker

Jeg li ker ikke

b (kjøk ken) på et kjøk ken er det

c (stue) i ei stue er det

Opp GA Ve C5 Gram ma tikkbøy ning av sub stan tiv.

en tall Fler tall

Ube stemt Be stemt Ube stemt Be stemt

en fisk fis ken fis ker fis ke ne

ei jen te jen ta jen ter jen te ne

et eple ep let ep ler ep le ne

et hus huset hus husene

* In tet kjønns ord med én sta vel se får ikke endelsen -er i fler tall, ube stemt form.


Over sett til ditt språk:

en fisk

fis ken

fis ker

fis ke ne

for klar på ditt språk hvor dan sub stan tiv bøy es på ditt språk, og hvor dan de bøy es på norsk. se også i gram ma tikk de len på s. 258.

bøy dis se sub stan ti ve ne rik tig.

en tall Fler tall


en kopp

en kniv

ei stue

ei lam pe

ei jen te

et hus

et tep pe

et barn

Opp GA Ve C6 Gram ma tikkskriv sub stan ti vet i fler tall, ube stemt form.

a en fisk to

b ei gry te to

c ei ste ke pan ne to

d ei stue to

e et hus to


Opp GA Ve C7 Gram ma tikksett inn sub stan ti vene i rik tig form.

olav og in ge borg er på (et kjøk ken) _______________________. in ge borg

la ger (en mid dag) __________________, og olav dek ker (et bord)

______________________. olav vil gå på (en re stau rant)

___________________. (en re stau rant) ____________________ har sjø mat.

in ge borg els ker (en sjø mat) _________________________. de vil in vi te re lars

og ma ria på (en re stau rant) ________________________.

Jeg elsker deg!

Jeg elskersjømat!


Opp GA Ve C8 Gram ma tikkDen el ler det? se s. 56 bak i kapitlet.Eks emp el: Hvor lig ger re stau rant blå skjell? den lig ger i stav an ger.

a Hvor lig ger (en kafé) ka fe en? lig ger i sen trum.

b Hvor lig ger (en re stau rant) re stau ran ten? lig ger i oslo.

c Hvor lig ger (en by) New York? lig ger i usa.

d Hvor er (et skap) ska pet? er på kjøk ke net.

e Hvor er (en stol) sto len? er på kjøk ke net.

f Hvor er (et bord) bor det? er på kjøk ke net.

Opp GA Ve C9 Munt lig tre ningsitt sam men to og to. still hver and re dis se spørs må le ne. dere kan også lage flere spørs mål.a li ker du sjø mat?b Hva slags sjø mat li ker du?c går du på re stau rant?d Hva slags re stau ran ter li ker du?

e ?

f ?

Nor ge og sjø matNor ge er en fis ke ri na sjon, og fisk er den tred je stør ste eks port va ren. vi eks por te rer mest fisk til dan mark, russ land, frank ri ke og Ja pan. langs nor ske kys ten kan vi også få de li ka tes ser som hum mer, krab be, kon ge krab be, re ker, kam skjell og blå skjell. Nor ge dri ver også med hval fangst og sel fangst.

Opp GA Ve C10 Hva be tyr disse ordene? bruk ordbok.a eks port va re?b en kyst?c en de li ka tes se?d dri ver med?e en hval?f en sel?

DeMONstrAtiVer

vi bruker den og det om noe som

ikke er nær oss. for eksempel om

noe vi peker på.

Den brukes foran hannkjønn og

hunnkjønn i entall. Det brukes

foran intetkjønn i entall.

| kapittel 2 | D · pÅ restauraNt blÅskJell52

D · på re stau rant Blå skjell

kel ne ren: vel kom men til re stau rant blå skjell. vil dere se me ny en?olav: Ja takk.ma ria: Her var det mye godt!lars: Ja. Jeg vil gjer ne ha fis ke sup pe.in ge borg: mmmm.ma ria: Jeg tror jeg tar laks.kel ne ren: Har dere be stemt dere?olav: Ja. Jeg vil gjer ne ha bakt ør ret.in ge borg: Jeg tar det sam me som han.ma ria: Jeg vil gjer ne ha laks med po te ter, takk.lars: Jeg vil ha fis ke sup pe med brød til, takk.kel ne ren: og til å drik ke?olav: vi tar hu sets hvit vin, takk.kel ne ren: fint. et ut mer ket valg.

1 en laks

2 en krabbe

3 en hummer

4 en ørret

5 ei reke

12

34

5

53kapittel 2 | D · pÅ restauraNt blÅskJell |


Opp GA Ve D1 le se for stå el sea Hvem er på re stau rant?b Hva be stil ler olav?c Hva be stil ler in ge borg?d Hva be stil ler lars?e Hva be stil ler ma ria?f Hva skal de drik ke?

Opp GA Ve D2 le se for stå el se og gram ma tikksett inn rik tig verb i rik tig form.

in ge borg, olav, lars og ma ria _____________ på re stau rant. de

_____________ på me ny en. olav _______ _________ bakt ør ret. in ge borg

___________ __________ det sam me. ma ria _______________ laks med po te ter.

lars _________ ____________ fis ke sup pe. de ________________ hvit vin.

Norsk / Ditt språk

en meny (-en) /me'ny:/

mye (adj.) /'my:e/

en fiskesuppe (-en) /'fiskesʉpe/

en laks (-en) /laks/

bestemt (v. å bestemme) /be'stemt/

jeg vil gjerne ha /jæ(i) vil 'jæ:ɳe 'ha:/

bakt (v. å bake) /bakt/

en ørret (-en) /'øret/

jeg tar det samme som /jæ(i) tar de 'same 'såm/

et brød (-et) /brø:/

en potet (-en) /pu'te:t/

utmerket (adj.) /'ʉ:tmærket/

et valg (-et) /valg/

| kapittel 2 | C · pÅ restauraNt blÅskJell54

Opp GA Ve D3 Gram ma tikksett inn rik tig form av sub stan ti vene.

(en fa mi lie) ________________ Jo han sen og (en fa mi lie) ________________ ask er på (en re stau rant)

______________. (en re stau rant) ____________________ he ter blå skjell. (en re stau rant) ____________________

har mye god (en mat) _______________. de vil spi se (en fisk) ____________________ og (en sup pe)

___________________.

Opp GA Ve D4 svar med ikke.

a li ker du fisk? Nei, jeg .

b li ker du fis ke sup pe? Nei, jeg .

c li ker du blå skjell? Nei, jeg .

d li ker du re ker? Nei, jeg .

Opp GA Ve D5 ord stil ling. sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. be gynn med det mar ker te or det.

a li ker Jeg fis ke sup pe.

b spi ser mid dag re stau rant De på.

c els ker Vi sjø mat.

d Jeg laks gjer ne po te ter med vil ha.

e dere Har ør ret?

f i kveld vi re ker spi ser.

Opp GA Ve D6 sitt sam men to el ler tre per so ner. lag en sam ta le på en re stau rant der dere be stil ler mat. bruk dis se ut tryk ke ne:

– vel kom men …– Jeg vil gjer ne ha …– Ja, takk …– Hva vil du ha …?– kan vi se me ny en …?– vær så god.


Opp GA Ve D7 sitt sam men to og to. for tell hver and re hva dere ser på bil det.

Opp GA Ve D8 ta med en meny fra en re stau rant til norsk klas sen. les me ny en. for står du?

Gram ma tikk

sUB stAN tiVse også i gram ma tikk de len bak i boka på s. 258.

en tall Fler tall


en kveld kvel den kvel der kvel de ne

ei jen te jen ta jen ter jen te ne

et eple ep let ep ler ep le ne

et hus hu set hus hu se ne

reg ler for bøy ning av sub stan tiv:1 Hankjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -en.2 Hunkjønnsord i en tall, be stemt form får en del sen -a.3 in tet kjønns ord i en tall, be stemt form får en del sen -et.4 in tet kjønns ord med én sta vel se får ikke en del se i fler tall, ube stemt form.5 alle sub stan tiv i fler tall, ube stemt form slut ter van lig vis på -(e)r.6 sub stan tiv i fler tall, be stemt form får van lig vis en del sen -(e)ne.7 vi bru ker be stemt form av sub stan ti vet

– når vi snak ker om et kjent tema.– for an possessiver (ei en doms pro no men).

| kapittel 2 | grammatikk56

OrD stil liNG i Hel set NiN Ger MeD iKKese også i gram ma tikk de len bak i boka på s. 250.

1. Forfelt 2. Ver bal 3. sub jekt, adverbial 4.

Jeg li ker ikke laks.

olav drik ker ikke brus.

i dag spi ser jeg ikke fisk.

DeMONstrAtiVerse også i gram ma tikk de len bak i boka på s. 265.Den og det bru ker vi om noe som ikke er nær oss.Den bru ker vi om hankjønnsord el ler hunkjønnsord i en tall. Eks em pel: Hvor er bi len? den er der.Det bru ker vi om in tet kjønns ord i en tall. Eks em pel: Hvor er hu set? det er i storgata 5.vi må bruke det foran er når substantivet kommer etterpå.

det er et Husdet er eN bil

KA pit tel 3


A • Tema• Hverdag og daglige rutiner (familie)• Fritidsaktiviteter• Måneder og årstider• Klokka• Dato• Klær

B • Gram ma tikk• Per son lig pro no men i ob jekts form• Tids ut trykk med pre po si sjo ner• For di• Pre te ri tum• Ad jek tiv• Å ut tryk ke framtid ved hjelp av skal• Å ut tryk ke eie for hold med til

58 | kapittel 3 | A · maNdag morgeN

om mor ge nen

i dag

i mor gen

A · Man dag mor gen

in ge borg: (gjes per.) god mor gen.olav: god mor gen. Hvil ken dag er det?in ge borg: man dag.olav: Jeg er trøtt. Hva er klok ka?in ge borg: 06.00.olav: oi, jeg må stå opp. Jeg har et vik tig møte kl. 08.00.in ge borg: Jeg skal skri ve en ar tik kel om bar ne ha gen til sara i dag.olav: fint. da kjø rer du hen ne, og jeg kjø rer da ni el til sko len.in ge borg: ok. i et ter mid dag skal sara på svøm ming, og da ni el skal på fot ball tre ning.olav: Ja vel. Jeg kan ikke kjø re dem for di jeg skal på et møte i et ter mid dag også.in ge borg: er det nød ven dig med alle mø te ne?olav: Nei, vi kan jo slut te å pum pe opp olje.in ge borg: dum ming.olav: Nå står vi stå opp!

59kapittel 3 | A · maNdag morgeN |

vi kan bru ke skal for å ut tryk ke plan lagt framtid.

Eks em pler: olav skal på møte i et ter mid dag.

in ge borg skal skri ve en ar tik kel i et ter mid dag.


Opp GA Ve A1 le se for stå el sea Hvor er in ge borg og olav?b Hva er klok ka?c skal de på jobb i dag?d Hvor man ge mø ter skal olav på?e Hva skal in ge borg skri ve ar tik kel om i dag?f Hvem skal på svøm ming i dag?g Hvem skal på fot ball tre ning i dag?h Hvem skal kjø re da ni el til sko len?i Hvem skal kjø re sara til bar ne ha gen?

Norsk / Ditt språk

god morgen /gu 'må:ren/ el. /gu 'må:eɳ/

hva er klokka? /va ær 'klåka/

trøtt (adj.) /trøt/

å stå opp /å 'stå: åp/

viktig (adj.) /'vikti/

et møte (-et) /'mø:te/

skrive (v. å skrive) /'skri:ve/

en artikkel (-en) /ar'tikel/

en svømming (-en) /'svømiŋ/

en fotballtrening (-en) /'futbaltre:niŋ/

fordi (konj.) /få'ɖi:/

nødvendig (adj.) /nød'vendi/

alle (adv.) /'ale/

også (adv.) /åså/

slutte (v. å slutte) /'ʃlʉte/

pumpe (v. å pumpe) /'pumpe/

opp (prep.) /åp/

en olje (-en) /'ålje/

| kapittel 3 | A · maNdag morgeN60

Opp GA Ve A2 Vo ka bu larskriv hva de sier. bruk ut trykk fra teks ten.

Opp GA Ve A3 lær dis se ut tryk ke ne, og bruk dem til å lage en skrift lig og munt lig dia log.

– god mor gen!– Hva er klok ka?– Hvil ken dag er det?– Jeg må stå opp.– Jeg er trøtt.

61kapittel 3 | A · maNdag morgeN |

bar ne ha gen til sara =

sa ras bar ne ha ge

Opp GA Ve A4 Gram ma tikkpå norsk bru ker vi ofte til for å ut tryk ke ei e for hold. merk at sub stan ti v skal stå i be stemt form for an til.gjør om dis se set nin ge ne: Eks em pel: olavs kopp. kop pen til olav.

a da niels sko le.

b in ge borgs kaff e.

c olavs avis.

d fa mi li en Jo han sens hus.

e olavs møte.

Opp GA Ve A5 for di.

1. Forfelt 2. Ver bal 3. 0. 1. 2. 3.

Jeg drik ker brus for di jeg er tørst.

Jeg spi ser mid dag for di jeg er sul ten.

lag set nin ger med for di.

a Jeg drik ker kaff e. Jeg er trøtt.

b Jeg spi ser fisk. Jeg li ker sjø mat.

c Jeg må stå opp. klok ka er 06.00.

Opp GA Ve A6 a studer pronomenene. dekk over ko lon nen med ob jekts for men og se om du kan dem.

sub jekts form Ob jekts form

jegduhanhunviderede

megdegham/hanhen neossderedem

| kapittel 3 | A · maNdag morgeN62

b fyll ut med rik tig ob jekts form.

1 olav skal kjø re (da ni el) ________________ til sko len.

2 in ge borg skal kjø re (sara) _______________ til bar ne ha gen.

3 olav og in ge borg skal kjø re (sara og da ni el) ____________.

4 Jeg ser ve rer (du) ___________ kaff e.

5 Han ser ve rer (vi) ______________ kaff e.

6 Han ser ve rer (hun) ____________ kaff e.

7 Hun ser ve rer (han) _______________ kaff e.

8 Han ser ve rer (de) ________________ kaff e.

9 Hun ser ve rer (du) _______________ te.

MÅ Ne Der OG Års ti Der

Vårmarsap rilmai

som merjunijuliau gust

Høstsep tem berok to berno vem ber

Vin terde sem berja nu arfeb ruar

Opp GA Ve A7 sitt sam men to og to og snakk sam men.a Hvil ken dag er det i dag?b Hviken må ned er det?c Hvilken dato er det?

det er vÅr det er sommer

det er HØst det er viNter

63kapittel 3 | B · olavs kaleNder |

ordeNstall

1. første

2. and re

3. tred je

4. fjer de

5. fem te

6. sjet te

7. sy ven de/

sjuende

8. åt ten de

9. ni en de

10. ti en de

11. el lev te

12. tolv te

13. tret ten de

14. fjor ten de

15. fem ten de

16. seks ten de

17. syt ten de/

søttende

18. at ten de

19. nit ten de

20. tju en de/

tyvende

B · Olavs ka len der

Norsk / Ditt språk

et avdelingsmøte (-et) /av'de:liŋsmø:te/

et telefonmøte (-et) /tele'fu:nmø:te/

et kontor (-et) /kun'tu:r/

en tannlege (-en) /'tanle:ge/

et prosjektmøte (-et) /pru'ʃektmø:te/

en salgsavdeling (-en) /'salgsavde:liŋ/

en fisketur (-en) /'fisketʉ:r/


Opp GA Ve B1 le se for stå el sea Hva skal olav på man dag?b Hva skal han på ons dag?c Når er mø tet med sje fen på tirs dag?d Når skal han til aber deen?e Hvil ken dag kom mer han hjem fra aber deen?

man dag21. ap ril

08.00: Av de lings mø te11.00: Te le fon mø te med Oslo-kon tor15.30: Pro sjekt mø te

tirs dag22. ap ril

09.00: Pre sen ta sjon14.00: Møte med sje fen

ons dag23. ap ril

08.00: Nett mø te11.00: Møte med salgs av de ling16.00: Te le fon mø te med Oslo-kon tor

13.00: Tann le gen

tors dag24. ap ril

Aber deen

fre dag25. ap ril

Aber deen

lør dag26. ap ril

søn dag27. ap ril

Fisketur med Lars

| kapittel 3 | B · olavs kaleNder64

eGNe NOtAter

Opp GA Ve B2 a Hva sier de?b sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere skal gjøre i dag.

Opp GA Ve B3 Munt lig tre ningØv deg på å si hva klok ka er.Eksempel: 16.30 klokka er seksten tretti. den er halv fem.

a 15.30 e 17.45 i 13.50

b 16.00 f 18.00 j 14.40

c 09.35 g 19.20 k 07.10

d 08.15 h 21.05 l 00.00

65kapittel 3 | C · iNgeborgs kaleNder |

C · in ge borgs ka len der

man dag21. ap ril

08.30: Sa ras bar ne ha ge, skrive ar tik kel15.30: Sara på svøm ming16.00: Da ni el på fot ball tre ning

tirs dag22. ap ril

09.00: Re dak sjons mø te Be ta le reg nin ger!

ons dag23. ap ril

09.00: Sara til tannlegen16.00: Da ni el på fot ball tre ning

tors dag24. ap ril

Olav til Aber deen16.00: Da ni el på klat ring

fre dag25. ap ril

Olav til Aber deenBurs dags fest til Ma ria

lør dag26. ap ril

søn dag27. ap ril

BRYL LUPS DAG!!!!

Norsk / Ditt språk

en klatring (-en) /'klatriŋ/

en bursdagsfest (-en) /'bʉʃdaksfest/


Opp GA Ve C1 le se for stå el sea Når skal in ge borg i sa ras bar ne ha ge?b Når er re dak sjons mø tet på tirs dag?c Når skal sara til tann le gen?d Når skal da ni el på klat ring?e Hva skjer på søn dag?

Opp GA Ve C2 Munt lig tre ningØv deg på å lese da to ene.a 17.5. c 26.3. e 25.2. g 2.6.b 12.7. d 6.11. f 8.2. h 24.12.

| kapittel 3 | C · iNgeborgs kaleNder66

man dag

tirs dag

ons dag

tors dag

fre dag

lør dag

søn dag

Opp GA Ve C3 snakk norsk!Når er du født? spør også noen and re i klas sen om når de er født.

Opp GA Ve C4 prak tisk oppgavesett opp en ka len der over nes te uke og skriv hva du skal gjøre.

67kapittel 3 | D · familieN JoHaNseNs uke |

D · Fa mi li en Jo han sens uke

på man dag skal olav på to mø ter på job ben. in ge borg skal skri ve ar tik kel om bar ne ha gen til sara. sara skal på svøm ming, og da ni el skal på fot ball tre ning. på tirs dag skal olav og in ge borg på jobb. in ge borg skal også be ta le reg nin ger. på ons dag skal sara til tann le gen, og da ni el skal på klat ring. på tors dag rei ser olav til aber deen. olav kom mer hjem fra aber deen på fre dag, og om kvel den skal in ge borg i burs dags fest til ma ria. på søn dag skal olav på fis ke tur med lars, men hva med bryl lups da gen?

Norsk / Ditt språk

betale (v. å betale) /be'ta:le/

en regning (-en) /'ræiniŋ/

reiser (v. å reise) /'ræiser/tiDs Ut trYKK MeD pre pO si sJO Ner

se også i ka pit tel 1, s. 35.

pÅvi bru ker ofte på sam men med da ger.Eks em pel 1: på man dag skal olav på jobb. det be tyr at det er den første man da gen. alt så en be stemt man dag.Eks em pel 2: på man da ger tre ner da ni el fot ball. det be tyr at da ni el tre ner fot ball hver man dag.det er mu lig å ute la te på i sli ke sam men hen ger.Eks em pel 3: man dag skal olav på jobb.

OMvi bru ker om når vi skal for tel le om noe som skal skje i framtiden.Eks em pel 1: Om kvel den skal in ge borg i burs dags sel skap.vi bru ker også om når vi skal for tel le om hvor len ge det er til noe skal skje.Eks em pel 2: olav rei ser til aber deen om tre da ger.

tilvi kan også bru ke til når vi snak ker om framtid.Eks em pel 1: til hel ga skal jeg i burs dags fest.sam men med års ti der bru ker vi til.Eks em pel 2: til som me ren skal jeg rei se til frank ri ke.

«Om hund re år er all ting glemt.» knut Ham sun

| kapittel 3 | D · familieN JoHaNseNs uke68


Opp GA Ve D1 Gram ma tikktids ut trykk med pre po si sjo ner. svar på spørs må le ne.

a Hva skal du gjøre på man dag? På man dag skal jeg

b Hva skal du gjøre på tirs dag?

c Hva skal du på ons dag?

d Hva skal du på tors dag?

e Hva skal du om tre da ger? Om tre da ger skal jeg

f Hva skal du om to da ger?

g Hva skal du til hel ga? Til hel ga skal jeg

h Hva skal du til som me ren?

Flere nyt ti ge tids ut trykk

Norsk / Ditt språk

i dag

i går

i mor gen

i fjor

nes te år

Opp GA Ve D2 snakk norsk!sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere skal gjøre i hel ga.

69kapittel 3 | D · familieN JoHaNseNs uke |

Opp GA Ve D3 sitt sam men to og to. prøv å kom me på så man ge ord dere kla rer når dere ser dis se or de ne:

pre te ri tum. se også s. 77 og bak i gram ma tikk de len på s. 254.vi bru ker pre te ri tum når vi for tel ler om en av slut tet hand ling som skjed de i for ti den. vi har fire grup per i pre te ri tum av re gel ret te verb:

Grup pe in fi ni tiv pre sens pre te ri tum

grup pe 1: -et å snak ke snak ker snak ket

grup pe 2: -te å lese le ser les te

grup pe 3: -de å leie lei er lei de

grup pe 4: -dde å bo bor bod de

for lis te over uregelrette verb: se s. 257.

ar tik kel

fot ball

møte

| kapittel 3 | E · familieN JoHaNseNs uke i preterium70

E · Fa mi li en Jo han sens uke i pre te ri tum

på man dag var olav på to mø ter på job ben. in ge borg skrev ar tik kel om bar ne ha gen til sara. sara var på svøm ming. og da ni el var på fot ball tre ning. på tirs dag var olav og in ge borg på jobb. in ge borg be tal te også reg nin ger. på ons dag var sara hos tann le gen, og da ni el var på klat ring. på tors dag reis te olav til aber deen. olav kom hjem fra aber deen på fre dag, og om kvel den var in ge borg i burs dags fest hos ma ria. på søn dag var olav på fis ke tur med lars.

in fi ni tiv pre sens pre te ri tum

å være er var

å skri ve skri ver skrev

å be ta le be ta ler be tal te

å rei se rei ser reis te

å kom me kom mer kom

Opp ga ver til tekst e

Opp GA Ve e1 sitt sam men to og to og lær ver be ne i ta bel len.

Opp GA Ve e2 skriv setningene i preteritum.Eks em pel: olav er på møte. olav var på møte.

a in ge borg skri ver en ar tik kel.

b Hun be ta ler reg nin ger.

c olav rei ser til aber deen.

d Han kom mer hjem på fre dag.

71kapittel 3 | f · sola NaturbarNeHage |

Bar ne ha ger i Nor ge

det er et mål i norsk po li tikk med

100 % bar ne ha ge dek ning. i 2006

had de 80,4 % plass i bar ne ha ge.

f · sola na tur bar ne ha ge

Norsk / Ditt språk

nydelige (adj.) /'ny:delie/

en omgivelse (-en) /åm'ji:velse/

mellom (prep.) /'melåm/

ute (adv.) /'ʉ:te/

leker (v. å leke) /'le:ker/

selv om (subj.) /'selåm/

dårlig (adj.) /'då:li/

klær (pl.) /klæ:r/

en daglig leder (-en) /en 'da:gli 'le:der/

tilbyr (v. å tilby) /'tilby:r/

mange (adj.) /'maŋe/

en aktivitet (-en) /aktivi'te:t/

padle (v. å padle) /'padle/

ei hytte (-a) /'hyte/

et dyr (-et) /dy:r/

mate (v. å mate) /'ma:te/

en kanin (-en) /ka'ni:n/

en katt (-en) /kat/

mener (v. å mene) /'me:ner/

dersom (subj.) /'dæʃåm/

en lavvo (-en) /'lavvu/

sjelden (adj.) /'ʃelden/

populær (adj.) /pupʉ'læ:r/

en venteliste (-en) /'venteliste/

neste år /'neste 'å:r/

bare (adv.) /'ba:re/

søke (v. å søke) /'sø:ke/

Av In ge borg Jo han sensola na tur bar ne ha ge er en flott bar ne ha ge i ny de li ge om gi vel ser. 25 barn mel lom ett og fem år går i bar ne ha gen. bar na er ute og le ker selv om væ ret er dår lig. «det fin nes ikke dår lig vær, bare dår li ge klær!» sier dag lig le der ka ren lar sen. bar ne ha gen til byr

man ge spen nen de ak ti vi te ter for bar na. de kan for eks em pel klat re, pad le ka jakk, lage mat og byg ge hyt te. bar ne ha gen har også dyr, og bar na els ker å mate ka ni ne ne og kat te ne. ka ren lar sen me ner det er vik tig at barn får være sam men med dyr, selv om det er mye ar beid. der som væ ret er vel dig dår lig, kan bar na være i en lav vo. bar ne ha gen er vel dig po pu lær, og til høs ten står man ge barn på ven te lis te. ka ren lar sen øns ker å ta inn flere barn til nes te år. «det er bare å søke,» sier hun.

| kapittel 3 | f · sola NaturbarNeHage72

Opp ga ver til tekst F

Opp GA Ve F1 le se for stå el sea Hvor man ge barn går i sola na tur bar ne ha ge?b Hvor gam le er bar na?c Hva be tyr: «det fin nes ikke dår lig vær, bare dår li ge klær»?d Hvem er ka ren lar sen?e Hva kan bar na gjøre i bar ne ha gen?f Hvil ke dyr er det i bar ne ha gen?g Hva me ner ka ren lar sen om barn og dyr?h Når kan bar na være i lav vo en?

Opp GA Ve F2 le se for stå el serik tig el ler galt?


1 in ge borg har skre vet ar tik ke len.

2 ka ren lar sen er dag lig le der.

3 bar na le ker mye inne.

4 det er mye ar beid med dyr.

5 bar ne ha gen er ikke po pu lær.

Opp GA Ve F3 Gram ma tikkles om ad jek tiv på s. 77.finn alle ad jek ti ve ne i tekst f. skriv dem ned og lær dem.

rød gul blå brun lil la hvit oran sje grønn


Opp GA Ve F4 Vo ka bu larHva be tyr dis se ad jek ti ve ne? bruk ord bok.

Norsk / Ditt språk

stor /stu:r/

treg /tre:g/

trøtt /trøt/

bra /bra:/

god /gu:/

syk /sy:k/

kald /kal/

varm /varm/

Opp GA Ve F5 skriv ad jek ti ve ne og sub stan ti ve ne i fler tall, ube stemt form.Eks em pel: en stor bil to sto re bi ler

a en treg da ta ma skin

b ei trøtt jen te

c ei bra bok

d et godt eple

e et sykt barn

f en kald dag

g et varmt bad


Ut trykk: Å se ut …

Eks em pel: kaff en ser god ut.

Opp GA Ve F6 Gram ma tikksett inn ad jek ti ve ne i rik tig form. prøv først uten at du ser på teks ten.

sola na tur bar ne ha ge er en (flott) ____________ bar ne ha ge i (ny de lig)

_______________ om gi vel ser. 25 barn mel lom ett og fem år går i bar ne ha gen.

bar na er ute og le ker selv om væ ret er (dår lig) __________. «det fin nes ikke

(dår lig) ___________ vær, bare (dår lig) _______________ klær!» sier dag lig

le der ka ren lar sen. bar ne ha gen til byr man ge (spen nen de) ______________

ak ti vi te ter for bar na.

Opp GA Ve F7 sett ad jek ti vet i rik tig form.

a en (hyg ge lig) ______________ mann og ei (sur) _________________ dame.

b et (rød) ________________ hus og en (gul) ________________ bil.

c en (god) _________, men (dyr) _______________ øl.

d to (god) ______________ re stau ran ter og en (dår lig) ______________ kafé.

Opp GA Ve F8 sitt sam men to og to.for klara hvor dan hjem met ditt ser ut.b hvor dan bi len din ser ut.c hvor dan del ta ker ne på norsk kur set ditt ser ut.

du kan bru ke noen av ad jek ti ve ne i sekken. du kan også bruke ordbok.

stor

li tengam mel

nydyr

snill

gal

li tenfin


Opp GA Ve F9 Vo ka bu larfinn ad jek ti vet med mot satt be tyd ning og sett strek. vi kal ler dem antonymer.

god ny

gam mel bil lig

stygg ny de lig

svart dår lig

dyr hvit

Opp GA Ve F10 Gram ma tikkad jek ti v som slut ter på -ig, -sk, -t et ter kon so nant, får ikke en del sen -t i in tet kjønn, en tall, ube stemt form.Eks emp ler:a et van ske lig møte.b et uten landsk sel skap.c et svart hus.

lag set nin ger med dis se ad jek ti ve ne: hvit, bil lig, norsk, sym pa tisk, ny de lig

Opp GA Ve F11 a skriv sub stan ti vene i flertall.

1 et møte to

2 et språk to

3 en re stau rant to

4 ei flas ke to

5 en jobb to

6 en reg ning to

7 en tre ning to

b sett inn et ad jek tiv til hver set ning. Eks em pel: to lan ge mø ter.


Opp GA Ve F12 a les kles plag ge ne høyt for hver and re.b Hvil ken far ge har kles plag ge ne? Eks em pel: ei blå buk se.

Opp GA Ve F13 Gram ma tikkder som vi har ar tik le ne den, det el ler de, får ad jek ti v e-en del se, og sub stan ti vet må stå i be stemt form.vi bruker de foran substantiv i flertall.skriv om set nin ge ne ved at du bru ker ar tik kel.Eks em pel: en grønn buk se den grøn ne buk sa

a en svart kjo le

b et rødt skjerf

c ei grønn lue

d en dyr bil

e et ny de lig hus

f ei van ske lig avis

dekk over den ene si den, og re pe ter ad jek ti ve ne i be stemt form.

GRA TU LE RER, DU KAN NÅ OVER TU SEN ORD!

lue

sko

kjole

strømper/sokker

jakke

genser

skjerf

t-skjorte

bukse


Gram ma tikk

pre te ri tUMNår vi re fe re rer til en av slut tet hand ling i en tid fes tet for tid, bru ker vi pre te ri tum. re gel ret te verb i pre te ri tum kan ha fire for skjel li ge en del ser:

Grup pe in fi ni tiv pre sens pre te ri tum Ge ne rell re gel

grup pe 1: -et å snak ke snak ker snak ket de fles te verb med to kon so nan ter til hø rer grup pe 1.

grup pe 2: -te å lese le ser les te de fles te verb med én kon so nant til hø rer grup pe 2.

grup pe 3: -de å leie lei er lei de man ge verb med v, g, el ler ei kan få en del sen -de.

grup pe 4: -dde å bo bor bod deman ge verb som slut ter på and re vo ka ler enn -e, kan få en del sen -dde.

AD JeK ti Vad jek ti v for tel ler hvor dan noe el ler noen er. de bøy es et ter sub stan ti vet de står til. eks em pel på ad jek tiv er: fin, dår lig, trøtt, kaldHo ved møns ter for bøy ning av re gel ret te ad jek ti v:

Kjønn entall + ube stemt form Flertall + be stemt form

Hankjønn fin fine

Hunkjønn fin fine

in tet kjønn fint fine

Eks em pler: (m.) en fin bil / (f.) ei fin jen te / (n.) et fint hus / (pl.) to fine bi ler

merk: ad jek ti v som slut ter på -ig, -sk, -t et ter kon so nant, får ikke en del sen -t i in tet kjønn, entall, ube stemt form. Eks em pel: et ny de lig hus.se også bak i gram ma tikk de len på s. 261.

DOB Belt Be steMt Hetder som vi set ter ad jek ti vet for an sub stan ti vet i be stemt form, må vi ha med ad jek ti vets be stem te ar tik kel: den(ne), det(te) el ler de/dis se. ad jek ti vet får da en del sen -e både i en tall og i fler tall. det te kal ler vi dob belt be stemt het.Eks em pler: (m. sg.) den fine bi len. / (n. sg.) det fine hu set. / (m. pl.) de fine bi le ne.

Ka pit tel 4

Kom pe tan se målI det te ka pit let skal du lære:

A • Tema• Tann hel se• Fri tid• Nor ges geo gra fi

B • Gram ma tikk• Ver b: være og bli• Verb i pre te ri tum og pre sens per fek tum• Flere tids ut trykk• Stedsadverb• Ei en doms pro no men• Beg ge to / både … og• Nek ten de spørs mål

79KapiTTEl 4 | A · hoS TaNNlEGEN |

A · Hos tann le genDet er tirs dag, og klok ka er 13.00. in ge borg er hos tann le gen, og hun er litt ner vøs. hun gleder seg ikke. på ven te væ rel set le ser hun i et kje de lig uke blad. plut se lig står tann le gen i døra og sier: «in ge borg Jo han sen.» hun går inn. Tann le gen er vel dig hyg ge lig, og han snak ker mye. Først må in ge borg ta bil der. Bil de ne vi ser bare ett lite hull, og in ge borg er let tet. Tann le gen har tid til å fik se det med en gang. Be sø ket blir li ke vel gan ske dyrt, og hun må be ta le 1 100 kro ner. i bi len på vei hjem ten ker hun: «Det var dyrt! Fra nå av blir det bare grønn sa ker!»

norsk / Ditt språk:

litt (adj.) /lit/

nervøs (adj.) /nær'vø:s/

et venteværelse (-et) /'ventevæ:relse/

kjedelig (adj.) /'ҫe:deli/

et ukeblad (-et) /'ʉ:kebla:/

plutselig (adv.) /'plʉtseli/

ei dør (-a) /dø:r/

inn (adv.) /in/

først (adv.) /føʃt/

et bilde (-et) /'bilde/

viser (v. å vise) /'vi:ser/

et hull (-et) /hʉl/

lettet (adj.) /'letet/

et besøk (-et) /be'sø:k/

blir lettet /blir 'letet/

har tid til /har 'ti:(d) til/

fikse (v. å fikse) /'fikse/

likevel (adv.) /'li:kevel/

ganske (adv.) /'ganske/

dyrt (adj.) /dy:ʈ/

på vei /på 'væi/

tenker (v. å tenke) /'teŋker/

fra nå av /fra 'nå: a(v)/

en grønnsak (-en) /'grønsa:k/

hun gleder seg ikke =

hun gruer seg

| KapiTTEl 4 | A · hoS TaNNlEGEN80

opp ga ver til tekst a

opp ga ve a1 le se for stå el sea hvor er in ge borg?b hvil ken dag er det?c hva er klok ka?d Er hun ner vøs?e hva gjør hun på ven te væ rel set?

opp ga ve a2 vo ka bu larlag set nin ger med dis se or de ne og ut tryk ke ne:

a hos

b li ker

c ner vøs

d let tet

e på vei hjem

f fra nå av

være og bli

være bøy es slik: å være – er – var – har værtÅ være er et til stands verb som for tel ler om en sta tisk til stand. Vi bru ker å være om

– å være på et sted.Eks em pel: in ge borg er hos tann le gen.

– å be skri ve et sub jekt.Eks em pel: in ge borg er ner vøs.Vi bru ker å bli når

– vi vil for tel le om en til stands end ring el ler en over gang mel lom til stan der.Eks em pler: Når jeg spi ser fisk, blir jeg syk. Når jeg blir stor, vil jeg bli pi lot.

– vi vil for tel le om noe som fort set ter å være.Eks em pel: Jeg er i oslo, og jeg blir her i to uker.

f hvem står plut se lig i døra?g hva vi ser bil de ne?h hvor mye kos ter tann le ge be sø ket?i har tann le gen tid til å fik se hul let?j hva ten ker hun på vei hjem?

ingeborg er inne hos tannlegen.

ingeborg går inn til tannlegen.

ingeborg er hjemme.

ingeborg kjører hjem.


opp ga ve a3 gram ma tikkSett inn være el ler bli. Set nin ge ne kan ha for skjel lig be tyd ning.

a in ge borg ______________ hos tann le gen.

b Tann le gen _____________ hyg ge lig.

c in ge borg ________________ ner vøs.

d Fra nå av _________________ det bare grønn sa ker.

e Tann le ge be sø ket ______________ dyrt.

steDsaDverb

sta tisk i be ve gel se

1 in ge borg er inne hos tann le gen. in ge borg går inn til tann le gen.

2 in ge borg er hjem me. in ge borg kjø rer hjem.

and re stedsadverb:

ute ut

oppe opp

her hit

der dit

Se også bak i gram ma tikk de len på s. 268.

opp ga ve a4 Sett inn rik tig adverb. Det kan være flere al ter na ti ver.

a Jeg er ________________ og ser på TV.

b Jeg skal _______________ og se på TV.

c Bar na er _______________ selv om det reg ner.

d Bar na går _______________ og le ker.

e Kom _____________!

f Jeg er ________________________.

| KapiTTEl 4 | A · hoS TaNNlEGEN82

opp ga ve a5 gram ma tikkSett inn rik tig form av ver bet.

in ge borg (å være) _______________ hos tann le gen. hun (å være)

____________ litt ner vøs, men tann le gen (å være) ____________ vel dig

hyg ge lig. hun (å ha) _____________ bare ett hull. Det (å være) ___________

dyrt (å gå) ____________ til tann le gen i Nor ge. in ge borg (å be ta le)

______________ 1100 kro ner. Fra nå av (å vil le) _____________ hun (å spi se)

___________ bare grønn sa ker.

opp ga ve a6

Li ten har spe si ell bøy ning.

En li ten kopp. Den lil le kop pen.

Ei lita bok. Den lil le boka.

Et lite hus. Det lil le hu set.

Små kop per. De små kop pe ne.

Sett inn rik tig form av ad jek ti vet li ten.

a hun spi ser en ________________ sjo ko la de og drik ker

to ____________ kop per kaf e.

b han bor i det __________________ hu set.

c Jeg har to ______________ barn.

d De kjø per en _________________ bil.

opp ga ve a7 lag set nin ger med dis se ad jek ti ve ne.

a (li ten)

b (ner vøs)

c (hyg ge lig)

d (mye)

e (kje de lig)

f (let tet)


opp ga ve a8 gram ma tikkhus ker du pre te ri tum? Se også ka pit tel 3, s. 77.Finn alle ver be ne i teks ten og skriv dem i pre te ri tum.

opp ga ve a9 Gjør set nin ge ne om til pre te ri tum.

a Jeg le ser avi sa.

b Jeg job ber len ge i dag.

c han kjø per ny bil.

d hun bor i Eng land.

e De spi ser piz za.

f Jeg le ser e-pos ten.

g Jeg er på møte.

h Jeg er på jobb.

i hun kom mer kl. 14.00.

j han ser på TV.

opp ga ve a10 snakk norsk!Sitt sam men to og to og lag en dia log der dere bru ker dis se or de ne og ut tryk ke ne: tann le ge, dyrt, vær så god, takk, hei, hyg ge lig

tann hel se tje nes ten i nor geTann hel se tje nes ten i Nor ge be står av en of ent lig og en pri vat sek tor. alle barn og ung dommer mel lom 0 og 18 år har rett til gra tis tann le ge hjelp. Voks ne må be ta le. Tann le ge hjelp kan være dyrt i Nor ge, og det kan være lurt å sjek ke uli ke til bud før man vel ger tann le ge.

opp ga ve a11 Gå på bib lio te ket og lån ei bar ne bok el ler ei norsk bok for ut len din ger.

dyrt = det kos ter mye

lurt = smart

å sjek ke = å kon trol le re

| KapiTTEl 4 | B · plaNEr For hElGa84

B · pla ner for hel gaFørst var in ge borg hos tann le gen. Så gikk hun til bib lio te ket for å låne bø ker om kost hold. hun vil lage sunn mid dag til fa mi li en. Et ter på kjør te hun til mat bu tik ken og hand let grønn sa ker. hun kjøp te gul røt ter, po te ter, kål og kål ra bi. hun vil lage laps kaus! Til slutt kjø rer hun hjem og snak ker med olav.olav: hei, hva har du gjort i dag?in ge borg: Jeg har vært hos tann le gen.olav: hvor dan gikk det?in ge borg: Jeg had de ett hull.olav: Det var ikke så galt.in ge borg: Nei, men det kostet 1100 kroner.olav: Det var dyrt!in ge borg: Ja, vi snak ker ikke mer om det. har vi pla ner for hel ga?olav: Jeg kom mer hjem fra aber deen på fre dag.in ge borg: Det pas ser bra. Jeg skal i burs dags fest til Ma ria fre dag kveld.olav: Greit. lør dag har vi in gen pla ner.in ge borg: Nei, men vi må jo fei re den sto re da gen.olav: Den sto re da gen?in ge borg: har du glemt det? Vi har bryl lups dag på søn dag!olav: Å ja! Selv føl ge lig har jeg ikke glemt bryl lups da gen! Vi kan fei re den på lør dag for di jeg skal på fis ke tur med lars på søn dag.in ge borg: hmm … God tatt un der tvil.

85KapiTTEl 4 | B · plaNEr For hElGa |

opp ga ver til tekst b

opp ga ve b1le se for stå el sea lag seks spørs mål til tekst B. b Skriv et kort re fe rat av tekst B.

opp ga ve b2 gram ma tikkVi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lin gen har be tyd ning for nå ti den. Eks em pel: in ge borg har vært hos tann le gen i dag.

norsk / Ditt språk

ei helg (-a) /helg/

en plan (-en) /pla:n/

så (adv.) /så:/

etterpå (adv.) /'ete(r)på/

et bibliotek (-et) /bibliu'te:k/

låne (v. å låne) /'lå:ne/

et kosthold (-et) /'kåsthål/

sunn (adj.) /sʉn/

en matbutikk (-en) /'ma:tbʉ'tik/

en gulrot (-en) /'gʉlru:t/ el. /'gʉ:lru:t/ el. /'gʉleru:t/

ei potet (-a) /pu'te:t/

en kål (-en) /kå:l/

en kålrabi (-en) /kå:l'ra:bi/

en lapskaus (-en) /'lapskæʉs/

store (adj.) /'stu:re/

feire (v. å feire) /'fæire/

glemt (v. å glemme) /glemt/

en fisketur (-en) /'fisketʉ:r/

selvfølgelig /sel'følgeli/

med /me(:)/

godtatt (v. å godta) /'gu:tat/

under (prep.) /'ʉner/

en tvil (-en) /tvi:l/

>>>


Fyll inn ver be ne i alle for me ne. Bruk ord bok.

in fi ni tiv pre sens pre te ri tum pre sens per fek tum

var

gikk

had de

måt te

pas ser

å fei re

har glemt

god tatt

opp ga ve b3 Skriv for tel lin gen i pre te ri tum.olav og in ge borg snak ker sam men. De snak ker om hel ga. olav kom mer hjem fra aber deen på fre dag, og han vil fis ke sam men med lars på søn dag. in ge borg vil gå i burs dags sel skap til Ma ria fre dag kveld. De snak ker også om bryl lups- da gen. olav vil fei re den på lør dag, og in ge borg sier at det er greit un der tvil.

opp ga ve b4 Skriv set nin ge ne i pre sens per fek tum.

a Jeg bor i Nor ge.

b Jeg er gift.

c Jeg er på møte.

d Jeg li ker å tre ne.

e Jeg kjø per en ny bil.

f Jeg tren ger en ny mo bil te le fon.


Flere tiDs ut tryKK

For … si denUt tryk ket kan bare bru kes sam men med verb i pre te ri tum.Eks em pel 1: Jeg kom til Nor ge for to må ne der si den.Eks em pel 2: Jeg fikk jobb for en uke si den.Eks em pel 3: Jeg var i Ca na da for ett år si den.

iVi bru ker i om noe som skjer in nen for en pe ri ode, el ler for å ut tryk ke hvor len ge noe va rer.Eks em pel 1: Jeg bod de i Eng land i ett år.Eks em pel 2: Jeg var i oslo i en uke.Eks em pel 3: Jeg tre ner i to ti mer.

Vi bru ker også i når vi skal ut tryk ke hvor ofte noe skjer.Eks em pel 1: hun rei ser til Ber gen to gan ger i uka.Eks em pel 2: De rei ser til Spa nia en gang i året.

opp ga ve b5 gram ma tikkpre sens per fek tum. Se også i gram ma tikk de len i ka pit tel 4, s. 100.Vi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lin gen har be tyd ning for nå ti den.Eks em pler:Thomas bod de i Eng land i tre år. (Thomas har flyt tet fra Eng land.)Thomas har bodd i Eng land i tre år. (Thomas bor frem de les i Eng land.)

Skriv set nin ge ne i presens per fek tum.Merk: Du må kan skje end re den an git te ti den for at set nin gen skal gi me ning i presens per fek tum.

a Jeg bod de i Nor ge i to år.

b hvor len ge bod de du i Nor ge?

c Jeg vas ket bi len i går.

d Jeg drakk kaf e for en time si den.

e Jeg spis te lunsj kl. 14.00.


opp ga ve b6 gram ma tikkSvar på spørs må le ne. Bruk rik tig tids ut trykk og sett ver bet i rik tig form. Se også s. 67 i ka pit tel 3. Et ter på kan dere sit te sam men to og to og spør re hver and re.

a hvor len ge har du bodd i Nor ge?

b Når kom du til Nor ge?

c hvor bod de du før?

d hvor len ge skal du være i Nor ge?

e hvor len ge har du job bet el ler stu dert?

f hvor len ge skal du ha fe rie i år?

g hva skal du gjøre i hel ga?

h hva skal du gjøre om to uker?

opp ga ve b7 pre te ri tum el ler per fek tum? Det kan være to al ter na ti ver.Eksempel: Vil du ha kaf e?Jeg har drukket kafe. Jeg drakk kafe for en time siden

a Skal du hand le mat?

Jeg

b Når gjor de du det?

Jeg

c Skal du på fe rie?

Jeg for en uke si den.

d hvor len ge var du på jobb i dag?

Jeg


opp ga ve b8 gram ma tikka Skriv hva han har gjort i dag. Bruk ut tryk ke ne først, så og et ter på.

Kl. 07.00: han drik ker kaf e.Kl. 08.30: han sit ter i et møte og halv so ver.Kl. 12.00: han spi ser lunsj.Kl. 15.00: han kom mer hjem.Kl. 16.00: han spi ser mid dag.Kl. 19.00: han ser på TV sam men med kona.Kl. 22.30: han leg ger seg.

b Skriv hva du gjør i lø pet av en dag.

opp ga ve b9 snakk norsk!Sitt sam men to og to og for tell hver and re hva dere har gjort i dag.

egne notater

En mygg

| KapiTTEl 4 | C · pÅ FiSKETUr90

C · på fis ke tur

Søn dag 14. juni dro olav og lars på fis ke tur. Væ ret var ny de lig. Sola skin te, og det var blå him mel. Først kjøp te de fis ke kort på post kon to ret i byen, og så kjør te de ca. tre mil sør over til ei stor elv. Strøm men var pas se sterk, og for hol de ne var gode. De fis ket i man ge ti mer, men det var ett pro blem: myg gen. Beg ge to fikk man ge stikk, og det hjalp ikke mye med mygg spray. Men fangs ten var god, og de fikk fire fine ør re ter. Den stør ste var på 3 kg. De ten te opp bål, gril let fis ken og spis te den sam men med kok te po te ter. Mål ti det var fan tas tisk, og mens de spis te, ble det tid til en skik ke lig mann-til-mann-prat:

lars: hvor dan går det på job ben?olav: Jo da, og med deg?lars: Jo da. og hjem me?olav: Jo da.lars: Fint.

De reis te lyk ke li ge hjem med fisk i bøt ta.

91KapiTTEl 4 | C · pÅ FiSKETUr |

Fis ke korti Nor ge må man be ta le fis ke av gift (fis ke kort) for å fis ke et ter noen spe si el le ar ter som laks og sjø ør ret. For å fis ke i fersk vann kjø per man et fis ke kort for det be stem te om rå det. Barn un der 16 år fis ker gra tis. pri sen på fis ke kort av hen ger av hvor len ge man vil fis ke, og hva man vil fis ke.

norsk / Ditt språk

dro (v. å dra) /dru:/

et vær (-et) /væ:r/

ei sol (-a) /su:l/

skinte (v. å skinne) /'ʃinte/

en himmel (-en) /'himel/

et fiskekort (-et) /'fiskekåʈ/

et postkontor (-et) /'påstkuntu:r/

ei mil (-a) /mi:l/

ca. = cirka /'sirka/

sørover (adv.) /'sø:rå:ver/

ei elv (-a) /elv/

en strøm (-men) /strøm/

sterk (adj.) /stærk/

et forhold (-et) /'fårhål/

fisket (v. å fiske) /'fisket/

en time (-en) /'ti:me/

et problem (-et) /pru'ble:m/

en mygg (-en) /myg/

begge to /'bege 'tu:/

et stikk (-et) /stik/

hjalp (v. å hjelpe) /jalp/

en myggspray (-en) /'mygspray/ el. /'mygspræi/

kg = en kilo (-en) /'ҫi:lu/

en fangst (-en) /faŋst/

den største (adj.) /den 'støʃte/

tente (v. å tenne) /'tente/

et bål (-et) /bå:l/

grillet (v. å grille) /'grilet/

kokte (adj.) /'kukte/

mens /mens/

mann-til-mann-prat /'man-til-'man-'pra:t/

ei bøtte (-a) /'bøte/

Nord

Sør

Vest Øst


opp ga ver til tekst C

opp ga ve C1 le se for stå el serik tig el ler galt?

på stand rik tig galt

1 Det er fre dag.

2 Væ ret er fint.

3 Sola skin ner.

4 in ge borg er sam men med dem.

5 De kjø per fis ke kort på bu tik ken.

6 De fis ker i man ge ti mer.

7 De kjø rer fire mil.

8 En norsk mil er ti ki lo me ter.

9 De ko ker fis ken.

10 De tar med fisk hjem.

opp ga ve C2 Skriv et re fe rat av tekst C. Bruk ut tryk ke ne først, så og et ter på.

opp ga ve C3 le se for stå el se og gram ma tikkDu skal skri ve sva re ne i pre te ri tum.

a Når dro olav og lars på fis ke tur?

b hvor dan var væ ret?

c hvor kjøp te de fis ke kort?

d hvor kjør te de?

e hvor len ge fis ket de?

f Fikk de fisk?

g hvor man ge fis ker fikk de?

h hvor stor var den stør ste fis ken?

i hva snak ket olav og lars om?

j Tok de med fisk hjem?

93KapiTTEl 4 | C · pÅ FiSKETUr |

beg ge / båDe … og

beg ge bru ker vi når vi snak ker om to be stem te per so ner el ler ting.Eks em pel 1: beg ge fis ke ne var sto re.Eks em pel 2: beg ge bar na kom mer fra Eng land.

beg ge to bru ker vi om sub stan ti v som kan tel les.Eks em pel: Kom mer Kari og Elin på fes ten? beg ge to kom mer.

beg ge de ler bru ker vi om sub stan ti v som ikke kan tel les.Eks em pel: Vil du ha kake el ler kaf e? beg ge de ler.

både … ogDen ne kon junk sjo nen vi ser at det gjel der beg ge el ler alle al ter na ti ve ne. Det kan alt så dreie seg om flere enn to ting. både står all tid sam men med og.Eks em pel 1: han var både sul ten og trøtt.Eks em pel 2: hun snak ker både norsk, eng elsk og tysk.

opp ga ve C4 gram ma tikkSvar på spørsmålene.Sett inn beg ge to, beg ge de ler el ler både … og.

a Vil du ha melk el ler jus til fro kost?

b Snak ker du eng elsk el ler fransk?

c Kjøp te du den grøn ne el ler den røde jak ka?

d Skal vi gjøre opp ga ve 1 el ler 2?

e Fis ker du laks el ler ør ret?

opp ga ve C5 Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Be gynn med det mar ker te or det.

a li ker å fis ke Han.

b sjø mat De mye spi ser.

c på tur om søn da ge ne ofte de går.

d fisk gril let fan tas tisk er.

e væ ret fint, og er skin ner sola.


opp ga ve C6 vo ka bu larhva er det mot sat te av …Bruk ordbok.

a han er sul ten. han er

b Væ ret er fint. Væ ret er

c Fis ken er god. Fis ken er

d han kom tidlig. han

e Jeg li ker å fis ke. Jeg

f hun er trøtt. hun er

in ter vju med en hob by fis kerAv In ge borg Jo han sen

Hvor len ge har du vært i Nor ge? Jeg har bodd i Nor ge i to må ne der.Hvor for kom du til Nor ge? Kona mi er norsk, og hun job ber som tur nus le ge her.Hvor for er du in ter es sert i fis king? Kona mi had de fis ke ut styr, og jeg fis ket for første gang i fjor. Da fikk vi mye mak rell, og jeg ble hek ta!Hvor fis ker du? Jeg fis ker mest i sjø en.Hva fis ker du et ter? Jeg fis ker et ter mak rell, sei og torsk.Hva bru ker du fis ken til? Vi spi ser den!

Navn: Jo chen Mül ler

al der: 31 år

Na sjo na li tet: Tysk

Yrke: iT-råd gi ver

95KapiTTEl 4 | D · FEriEplaNEr |

D · Fe rie pla nerolav: En de lig er det som mer! Jeg hå per den blir bra i år. i fjor reg net det i to må ne der.in ge borg: Ja, ikke sant! De har hel dig vis meldt en varm og tørr som mer i år. Vi bør plan leg ge fe ri en vår. Snak ket vi ikke om nor ges fe rie?olav: Jo det gjor de vi. Vi snak ket jo om å rei se til hard an ger. Så kan vi be sø ke for eld re ne dine.in ge borg: God idé! Det blir kjekt. Det er en stund si den Sara og Da ni el har sett bes te for eld re ne sine nå. Fra Voss kan vi rei se vi de re nord over. Men det blir kan skje litt langt å kjø re.olav: Men det er jo mu lig å ta hur tig ru ten fra Ber gen. Kan skje vi kan få en au-pair for som me ren. En som kan være med på fe ri en. hun kan pas se på bar na av og til, så kan vi få litt fri.olav: Det var ikke dumt! Jeg har fak tisk en kol le ga som har au-pair, men hun skal ikke job be for dem i som mer. Kan skje vi kan spør re om hun har tid til å job be for oss noen uker.in ge borg: Så bra! Det gjør vi.olav: Jeg skal snak ke med ham al le re de i mor gen.in ge borg: Flott. Så kan vi plan leg ge mer senere.

Vardø

Tromsø

SkjervøyØksfjord

HammerfestHavøysund

Honningsvåg

KjøllefjordMehamn

BerlevågBåtsfjord

Bodø

StamsundSvolvær

StokmarknesSortlandRisøyhamn

Harstad

Finnsnes

TrondheimMolde

Kristiansund

Rørvik

Brønnøysund

SandnessjøenNesna

Ørnes

Ålesund

Geiranger

Florø

MåløyTorvik

Bergen

Vadsø

Kirkenes

1 døgn = 24 timer

| KapiTTEl 4 | D · FEriEplaNEr96

Hur tig ru tenMed hur tig ru ten kan man opp le ve en spek ta ku lær sjø rei se langs nor ske kys ten. Tu ren star ter i Ber gen og en der i Kir ke nes, med man ge an løp un der veis. rund tu ren Ber gen–Kir ke nes–Ber gen tar to talt 11 døgn. Det er mu lig å gå på og av i flere hav ner. hur tig ru ten be sø ker blant an net dis se ste de ne: Geir an ger, Bodø, lo fo ten, Trom sø og ham mer fest.

norsk / Ditt språk

en sommerferie (-en) /'såmerfe:rie/

regnet (v. å regne) /'ræinet/

har meldt (v. å melde) /har 'melt/

tørr (adj.) /tør/

ikke sant /ike 'sant/

planlegge (v. å planlegge) /'pla:nlege/

foreldre (-ene) /få'reldre/

en idé (-en) /i'de:/

en stund siden /en 'stʉn siden/

en ferie (-en) /'fe:rie/

besteforeldre (-ene) /'bestefåreldre/

sine (pron.) /sine/

langt (adj.) /laŋt/

dumt (adj.) /dumt/

av og til /'av å 'til/

fri (adj.) /fri:/

faktisk (adj.) /'faktisk/

noen /'nu:en/

allerede /ale're:de


opp ga ver til tekst D

opp ga ve D1 le se for stå el sea hvil ken års tid er det?b hva plan leg ger olav og in ge borg?c hvor dan skal væ ret bli den ne som me ren?d hvor dan var væ ret i fjor?e hvor vil de rei se på fe rie?f hvem bor i hard an ger?g hvor dan vil de rei se fra Ber gen?h hvor for vil de ha en au-pair?i hvem skal olav snak ke med om au-pair?j Når skal han snak ke med kol le ga en?

opp ga ve D2 gram ma tikkNår vi sva rer be kref ten de på et ne ga tivt spørs mål, må vi sva re med jo.Eks em pel: li ker du ikke fisk? Jo, jeg li ker fisk.

lag svar til spørs må le ne.

a Bod de ikke du i Trond heim før?

b Job ber du ikke her?

c har ikke du nett opp byt tet jobb?

d Er ikke du fer dig med å stu de re?

e Skal du ikke rei se til por tu gal på fe rie?

opp ga ve D3 possessiver (ei en doms pro no men). Se også i gram ma tikk de len på s. 264.

jeg du han hun vi dere de

Det te er bi len min din hans hen nes vår de res de res

Det te er mora mi di hans hen nes vår de res de res

Det te er hu set mitt ditt hans hen nes vårt de res de res

Det te er pen ge ne mine dine hans hen nes våre de res de res

>>>

| KapiTTEl 4 | D · FEriEplaNEr98

bp og pub-re ge len

Bp: Be stemt form + possessiv.Eks em pel: Det te er bi len min.

pUB: possessiv + ube stemt form.Eks em pel: Det te er min bil.

For å set te possessivet i rik tig form må du først fin ne ut hvil ket kjønn og tall sub stan ti vet har, og så hvem som eier tin gen.

Sett inn rik tig form av possessiv.

a (jeg) Det te er ______________ jak ke.

b (du) Det te er _______________ kopp.

c (hun) Det te er boka _______________.

d (de) Det te er hu set ___________________.

e (han) Det te er _________________ kaf e.

f (dere) Det te er _____________ barn.

opp ga ve D4 gram ma tikkSett inn rik tig form av possessiv. Det kan være flere al ter na ti ver.

Jeg skal rei se til for eld re ne _______________ i som mer. De bor i San de fjord.

Jeg skal ta med ven nin na ______________, ida. Vi skal kjø re i bi len

________________. Bi len ____________ er gan ske ny. For eld re ne __________

bor i et stort hus. hu set _____________ lig ger ved sjø en. Fa ren min har også

en båt. Vi kan låne bå ten ___________ når vi vil.

opp ga ve D5 Sjekk væ ret der du bor, på in ter nett, ra dio, TV el ler i en avis.Du kan presentere været for klassen etterpå.


Navn: Ca mil la lau ra pena

al der: 23 år

Na sjo na li tet: Co lom bi ansk

Yrke: au-pair

in ter vju med Ca mil laAv In ge borg Jo han sen

Hvor len ge har du vært i Nor ge? Jeg har vært i Nor ge i åtte må ne der. Jeg bor i Stav an ger.Hvor for kom du til Nor ge? Jeg kom til Nor ge for å job be og stu de re.Hvil ken ut dan nel se har du? Jeg er jour na list.Hva job ber du med i Nor ge? Jeg job ber som au-pair for en fa mi lie i Stav an ger.Hvor dan læ rer du norsk? Jeg går på norsk kurs, og jeg prø ver å snak ke norsk med de nor ske ven ne ne mine.Hvor lang tid tok det å lære norsk? Et ter ca. tre må ne der kun ne jeg kom mu ni se re gan ske godt.Hvil ke tips har du til ut len din ger som skal lære norsk? Du må se på TV og høre på ra dio. Du må hel ler ikke være sjenert når du prø ver å snak ke norsk. Du kom mer til å høre man ge «hÆ!?», men det be tyr ikke at de ikke for står deg.Nevn noen ting du har lagt spe si elt mer ke til i norsk kul tur. Jeg kan nev ne man ge ting. Jeg syn es at nor ske jen ter har vel dig mye smin ke på seg. Jeg har også lært at nord menn ikke er kal de men nes ker. De er bare sje ner te, men når de får mu lig he ten, kan de være vel dig søte.Hva har du gjort for å in tegrere deg i det nor ske sam fun net? Jeg har trent på sports klub ber, og jeg har vært ute vel dig mye. Det er godt å bli kjent med folk.

Jan te lo venAksel San de mo se, 19331 Du skal ikke tro at du er noe.2 Du skal ikke tro at du er like så me get som oss.3 Du skal ikke tro du er klo ke re enn oss.4 Du skal ikke inn bil le deg du er bed re enn oss.5 Du skal ikke tro du vet mer enn oss.6 Du skal ikke tro du er mer enn oss.7 Du skal ikke tro at du du ger til noe.8 Du skal ikke le av oss.9 Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.10 Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

opp ga ve D6 Sitt sam men i par og dis ku ter Jan te lo ven. hva ten ker dere om den ne teks ten? Sier Jan te lo ven noe om nord menn?

| KapiTTEl 4 | GraMMaTiKK100

gram ma tikk

pre sens per FeK tum

in fi ni tiv pre sens pre te ri tum pre sens per fek tum

å snak ke snak ker snak ket har snak ket

å lese le ser les te har lest

å leie lei er lei de har leid

å bo bor bod de har bodd

Vi bru ker pre sens per fek tum når hand lin gen frem de les va rer, og når hand lin-gen har be tyd ning for nå ti den.

Eks em pel 1: Cath rine har bodd i Nor ge i to år.For kla ring: Cath rine bor i Nor ge frem de les. Der som vi bru ker pre te ri tum – Cath rine bod de i Nor ge i to år – be tyr det at hun ikke len ger bor i Nor ge.

Eks em pel 2: Jeg har vas ket hu set, så nå skal jeg slap pe av.For kla ring: Selv om hand lin gen er av slut tet, har den be tyd ning for hva jeg skal gjøre nå.

Eks em pel 3: i dag har jeg vært på stran da.For kla ring: Ti den (i dag) er ikke slutt ennå.

over siKt over possessiver (ei en Doms pro no men)

jeg du han hun vi dere de

Det te er bi len min din hans hen nes vår de res de res

Det te er mora mi di hans hen nes vår de res de res

Det te er hu set mitt ditt hans hen nes vårt de res de res

Det te er pen ge ne mine dine hans hen nes våre de res de res

101KapiTTEl 1 | A · FaMiliEN JohaNSEN |

Ka pit tel 5


A • Tema• Fri tid og fe rie• Fa mi lie• Norges geo gra fi og klima

B • Gram ma tikk• Mer om demonstrativer• Grad bøy ning av ad jek ti v• re flek si ve pro no men• Ut trykk for meng de: man ge, mye• Som-set nin ger• Enig i noe / med noen• Ei en doms pro no men: re flek siv form

| KapiTTEl 5 | A · pÅ FEriE Til VoSS102

A · på fe rie til vossi mid ten av juli reis te fa mi li en Jo han sen og au-pai ren Ca mil la på som mer fe rie til Voss. De kjør te nord over fra Stav an ger til Ber gen og så øst over til Voss. Det var hel dig vis ikke så mye tra fikk på vei ene, selv om det var star ten på fel les - fe ri en. Væ ret var fint, og de had de man ge mat pau ser på vei en. Kjø re tu ren tok om trent åtte ti mer, og alle var let tet da de en de lig var fram me. på Voss var for eld re ne til in ge borg, Bjørn og Vera, vel dig gla de for å få be søk. De had de la get kjøtt ka ker til mid dag med jord bær til des sert, fa vo rit ten til Sara og Da ni el. Bjørn og Vera dri ver gård og har gårds tu ris me. hver som mer kom mer tu ris ter fra man ge land og over nat ter hos dem. De fles te kom mer fra Skan di na via, Tysk land og Ne der land, men det er også en del fra and re ver dens-de ler som ame ri ka og asia. De fles te tu ris te ne kom mer til Nor ge for å opp le ve na tu ren. på Voss er det gode mu lig he ter til å gå på fjell tu rer, fis ke, pad le el ler dri ve and re uten dørs ak ti vi te ter. om vin te ren kom mer man ge tu ris ter for å stå på ski, da er det også man ge nord menn som rei ser til Voss.

103KapiTTEl 5 | A · pÅ FEriE Til VoSS |

Den første da gen var væ ret fint, og Ca mil la og bar na gikk på stran da. De ba det og sol te seg. De smur te seg med sol krem, men de ble litt røde li ke vel. Væ ret på Vest lan det kan være vel dig usta bilt, og den and re da gen reg net det. Da tok alle sam men på seg regn tøy, og reis te med gon dol ba nen 660 me ter over ha vet og opp på fjel let. på top pen var ut sik ten fan tas tisk, selv om det reg net. Et ter på rus let de rundt i sen trum. in ge borg og Ca mil la hand let klær, mens de and re gikk på kafé.

Den tred je og sis te da gen på Voss vil le olav ha litt ac tion. han be stem te seg for å hop pe fall skjerm. in ge borg var litt ner vøs, men alle sam men reis te ut til den gam le fly plas sen Bø mo en tid lig om mor ge nen. olav var gan ske redd, men in struk tø ren fra au stra lia var vel dig pro fe sjo nell og flink. Tan dem hop pet ble et fan tas tisk fe rie min ne, og olav føl te seg som su per mann et ter på. Noe som var litt ir ri te ren de for res ten av fa mi li en!

norsk / Ditt språk

på ferie /på 'fe:rie/

i midten av /i 'miten a(v)/

heldigvis (adv.) /'heldivis/

trafikk /tra'fik/

en vei (-en) /væi/

en start (-en) /sta:ʈ/

en fellesferie (-en) /'felesfe:rie/

mange (pron.) /'maŋe/

en matpause (-en) /'ma:tpæʉse/

en kjøretur (-en) /'ҫø:retʉ:r/

omtrent /åm'trent/

endelig (adv.) /'endeli/

framme (adv.) /'frame/

glade (adj.) /'gla:e/

ei kjøttkake (-a) /'ҫøtka:ke/

et jordbær (-et) /'ju:rbæ:r/

driver (v. å drive) /'dri:ver/

en gård (-en) /gå:r/

en turist (-en) /tʉ'rist/

hver (adv.) /vær/

overnatter (v. å overnatte) /'å:vernate/

andre (adv.) /'andre/

en verdensdel (-en) /'værdensde:l/

de fleste /di 'fle:ste/ el /di 'fleste/

oppleve (v. å oppleve) /'åple:ve/

en mulighet (-en) /'mʉ:lihe:t/

en fjelltur (-en) /'fjeltʉ:r/

Bjørn Vera

ingeborg olav

Daniel Sara

>>>


en utendørsaktivitet (-en) /'ʉ:tendøʃaktivite:t/

å stå på ski /å 'stå: på 'ʃi:/

ei strand (-a) /stran/

bade (v. å bade) /'ba:de/

å sole seg /å 'su:le sæi/

å smøre seg /å 'smø:re sæi/

en solkrem (-en) /'su:lkre:m/

ustabilt (adj.) /'ʉ:stabi:lt/

et regntøy (-et) /'ræintøy/

en gondolbane (-en) /gun'du:lba:ne/

en meter (-en) /'me:ter/

et fjell (-et) /fjel/

en topp (-en) /tåp/

en utsikt (-en) /'ʉ:tsikt/

rusle (v. å rusle) /'rʉsle/ el. /'rʉʃle/

rundt (adv./adj.) /rʉnt/

et sentrum (-et) /'sentrʉm/

handlet (v. å handle) /'handlet/

den siste /den 'siste/

å bestemme seg /å be'steme sæi/

hoppe (v. å hoppe) /'håpe/

en fallskjerm (-en) /'falʃærm/

en flyplass (-en) /'fly:plas/

redd (adj.) /red/

en instruktør (-en) /instrʉk'tø:r/

profesjonell (adj.) /prufeʃu'nel/

et ferieminne (-et) /'fe:riemine/

som /såm/

en supermann (-en) /'sʉ:perman/

irriterende /iri'te:rene/

resten av /'resten a(v)/

Fel les fe ri enFel les fe ri en er et norsk fe no men. Fel les fe ri en er de tre sis te uke ne av juli, og da har man ge ar beids ta ke re fri. i dag gjel der fel les fe ri en helst for folk som job ber i in du stri en. Man ge be drif ter har ikke fel les fe rie for sine an sat te, men flek sib le fe rie ord nin ger. En del of ent li ge kon to rer, ban ker og ser vi ce-be drif ter har kor te re åp nings ti der i som mer må ne de ne juni, juli og au gust.

ar beids ta ker = person i lønnet arbeid



opp ga ve a1 le se for stå el sea Når og hvor rei ser fa mi li en Jo han sen på fe rie?b lig ger Voss nord el ler sør for Stav an ger?c hvor dan var væ ret?d hvor lang tid tok det å kjø re til Voss?e hvem er Bjørn og Vera?f hva spis te de til des sert?g hvor kom mer det flest tu ris ter fra?h hva kan du gjøre på Voss?i hva gjor de Ca mil la og bar na den første da gen?j hva gjor de alle sam men den and re da gen?k hva gjor de olav den sis te da gen?l hvor dan føl te olav seg et ter fall skjerm hop pet?

opp ga ve a2 Velg en av opp ga ve ne.a Skriv et re fe rat av tekst a.b Skriv en tekst der du for tel ler om din fe rie.

pro no men

pro no men i sub jekts form pro no men i ob jekts form re flek si ve pro no men

En tall/sin gu la ris

jeg meg meg

du deg deg

han han/ham seg

hun hen ne seg

Fler tall/plu ra lis

vi oss oss

dere dere dere

de dem seg


opp ga ve a3 gram ma tikkSett inn rik tig form av re flek si ve pro no men.

a Jeg tar på ______________ regn tøy.

b De tar på ______________ regn tøy.

c han be stem te ____________ for å byt te jobb.

d Vi be stem te ____________ for å byt te jobb.

e hun so ler ______________ på stran da.

f Du so ler _______________ på stran da.

re flek si ve verb er verb som får re flek si ve pro no men et ter seg. her er noen van li ge eks emp ler:

å gif te seg å gle de seg (til) å for so ve seg

å skyn de seg å leg ge seg å grue seg

hus ker du hva de be tyr?

opp ga ve a4 Sett inn rik tig form av re flek si ve pro no men.

a Jeg for sov ___________ i dag tid lig.

b han leg ger ______________ all tid kl. 22.00.

c De gle der _________________ til som me ren.

d hun gru er ______________ til vin te ren.

e De skyn der ______________ til job ben.

f Vi skal gif te ______________ om en må ned.

g Bar na må smø re _____________ med sol krem.

h Dere so ler ____________ hver dag.

opp ga ve a5 Man ge og myeVi bru ker man ge når vi snak ker om noe som kan tel les.Eks em pel: Jeg spis te man ge jord bær.

Vi bru ker mye når vi snak ker om noe som ikke kan tel les.Eks em pel: Jeg drik ker mye kaf e hver dag.Men: Jeg drik ker man ge kop per kaf e hver dag.

Eks em pel:Jeg smø rer meg med sol krem.Du smø rer deg med sol krem.han smø rer seg med sol krem.hun smø rer seg med sol krem.Vi smø rer oss med sol krem.Dere smø rer dere med sol krem.De smø rer seg med sol krem.


Man ge el ler mye?

a Det kom mer _________________ tu ris ter til Nor ge om som me ren.

b han drik ker _______________ øl.

c Det reg ner ___________________ i dag.

d hvor ______________ barn har du?

e Jeg le ser _____________ bø ker om vin te ren.

opp ga ve a6 vo ka bu larSett inn ord som pas ser. Det kan være flere al ter na ti ver.

Man ge ______________ kom mer til Nor ge for å se na tu ren. De ____________

med bil el ler tog. De vil __________________ fjord, sjø og fjell. De fles te

_______________ kom mer fra Skan di na via, Tysk land og Ne der land. Væ ret i

Nor ge kan være vel dig __________________. Det kan ______________ mye

om som me ren og om høs ten.

opp ga ve a7 Finn or de ne som be tyr om trent det sam me, og sett strek mel lom dem. Vi kal ler dem sy no ny mer.fin engsteligå gå bes te mor og bes te farner vøs flotten rei se mor og far / mam ma og pap paredd reddfor eld re å rus lebes te for eld re en tur


opp ga ve a8 vo ka bu larFinn or de ne som be tyr om trent det mot sat te, og sett strek mel lom dem. Vi kal ler dem antonymer.dår lig literedd guttå lig ge li tenmye tryggstor å ståjen te god

opp ga ve a9gram ma tikkMer om possessiver. Vi bru ker re flek siv eie form når sub jek tet «eier» ob jek tet.Eks em pler:1 han kys ser kona si. (Det er hans kone.)2 han kys ser kona hans. (Det er en an nen manns kone.)

pro no men, sub jekts form re flek siv eie form

jeg min/mi/mitt/mine

du din/di/ditt/dine

han sin/si/sitt/sine

hun sin/si/sitt/sine

vi vår/vårt/våre

dere de res

de sin/si/sitt/sine


Merk: si/sin/sitt/sine kan ikke stå i sub jekt.Eks em pel: Karl og fa mi li en hans bor i Ca na da.

Sett pro no me net i re flek siv form.

a Jeg drik ker bru sen _________________.

b Du drik ker kaf en ___________________.

c han kjø rer bi len _____________________.

d hun spi ser kaka ___________________.

e Vi be ta ler for fe ri en _________________.

f Dere har be talt for rei sen _______________.

g De lik te tu ren _____________________.

opp ga ve a10Sin el ler hen nes?

Kai sa har en stor fa mi lie. Søs te ra _____________ bor i oslo, og bro ren

________________ bor i Trom sø. For eld re ne _________________ bor i

Trond heim. Nå er for eld re ne på tur i bi len ________________. De

plan leg ger å be sø ke dattera ________________, Kai sa. Kai sa sy nes hun

tref er for eld re ne ________________ for sjel den.

opp ga ve a11Sett inn rik tig form av possessiv.

a han be sø ker kjæ res ten ____________________.

b han tok bi len ________________ og kjør te til Nord-Nor ge.

c han li ker hu set _______________ godt.

d i som mer skal han male hu set __________________.

e Bi len (han) ___________________ er gam mel.

f hu set (han) _________________ er nytt.


tu rist at traK sJo ner i nor geMest be søk te tu rist at trak sjo ner i Nor ge:

at trak sjon be sø ken de i 2006

1 hol men kol len i oslo 686 857

2 Bryg gen i Ber gen 583 510

3 Kris tian sand dy re park 532 044

4 Tu sen Fryd i Ås/oslo 501 235

Mest be søk te na tur at trak sjo ner i Nor ge:

at trak sjon be sø ken de i 2006

1 Vø rings fos sen 655 000

2 Troll sti gen 563 331

3 Kjosfossen 457 400

4 Geir an ger fjor den 423 643

opp ga ve a12 snakk norsk!Sitt sam men to og to. Snakk om hva dere har sett i Nor ge, og hva dere øns ker å se.

opp ga ve a13 prak tisk opp ga veGå til en tu rist in for ma sjon nær deg og hent in for ma sjon om ste der du har lyst til å be sø ke i nær om rå det. hvis du kla rer å snak ke el ler å lese litt norsk der, er det kjem pe flott!

1 Vøringsfossen

2 Trollstigen

3 Geirangerfjorden

4 holmenkollen

12

34

111KapiTTEl 5 | B · i BErGEN |

b · i ber genDet var trist å dra fra Bjørn og Vera på Voss, men de gle det seg til å be sø ke Ber gen: ho ved sta den på Vest lan det. Det tok ca. to ti mer å kjø re fra Voss til Ber gen. Da de kom fram, reg net det.

Nes te dag skin te sola igjen, og de tok Fløi ba nen opp til Fløi en, som lig ger ca. 320 me ter over ha vet. på top pen had de de flott ut sikt over hele Ber gen by og over sjø en. på Fløi en Fol ke re stau rant ser ver te de tra di sjo nell mat som vafl er, lap per og kjøtt ka ker. om et ter mid da gen be søk te de Fis ke tor get, som lig ger på kai en og ikke langt fra sen trum. De så på le ven de fisk og hum mer i kum mer og kjøp te fers ke re ker som de spis te på bryg ga.

Den tred je da gen be søk te Ca mil la og bar na ak va ri et i Ber gen, som er Nord-Eu ro pas stør ste og mest mo der ne ak va ri um. De så man ge spen nen de sjø dyr, fisk og tro pis ke dyr. Sara lik te best ping vi ne ne, mens Da ni el fore trakk kro ko dil le ne og slan ge ne. in ge borg og olav be søk te Trold hau gen, hjem met til kom po nis ten Ed vard Grieg. om kvel den gikk de på tea te ret Den Na tio na le Sce ne og så et dra ma av hen rik ib sen. Både in ge borg og olav var eni ge om at det var en vel dig god idé å ta med Ca mil la på fe ri en.

>>>

BrYGGEN i BErGEN FløiBaNEN

| KapiTTEl 5 | B · i BErGEN112

å Dra til / å Dra Fra

Eks em pel 1: Vi drar til byen nå.Eks em pel 2: Vi drar fra byen nå.

norsk / Ditt språk

en hovedstad (-en) /'huvedsta:d/

tradisjonell (adj.) /tradiʃu'nel/

en vaffel (-en) /'vafel/

lapp (-en) /lap/

et fisketorg (-et) /'fisketårg/

en kai (-en) /kai/

levende (adj.) /'le:vene/

en hummer (-en) /'humer/

en kum (-men) /kum/

ferske (adj.) /'fæʃke/

ei brygge (-a) /'bryge/

største (adj. stor – større – størst) /'støʃte/

moderne (adj.) /mu'dæɳe/

et hjem (-met) /jem/

et teater (-et) /te'a:ter/

å være enige om /å være 'e:nie åm/

å ta med /å 'ta: me/

ned bør = snø og regn

døgn = dag og natt (24 ti mer)

se ver dig he ter = in ter es san te

at trak sjo ner

ber genBer gen by er Nor ges nest stør ste by med 250 000 inn byg ge re (2008). Byen lig ger på Vest lan det og kal les ofte ho ved sta den på Vest lan det. Ber gen lig ger mel lom syv fjell og ved sjø en, og det te gjør at det er mye ned bør her. i 2007 ble det satt re kord da det reg net i 84 døgn uten stopp. Ber gen er en po pu lær by og har man ge flot te se ver dig he ter og na tur -områ der. Ber gen ser ne er kjent for å være pat rio ter, og fot ballaget er Brann.


Hen rik ib sen og ed vard grieghen rik ib sen (1828–1906) er Nor ges stør ste dra ma ti ker med stor in ter - na sjo nal suk sess. Fra 1851 til 1857 var han sce ne in struk tør ved Den Nationale Scene i Ber gen. Bare Wil li am Sha ke spea res dra ma er er mer spilt på teat re ute i ver den. Noen av ib sens mest kjen te dra ma er er Brand, Peer Gynt og Et duk ke hjem. ib sen er frem de les po pu lær, og i 2006 ble Peer Gynt blant an net spilt i Kai ro i Egypt. Ed vard Grieg (1843–1907) kom fra Ber gen. Grieg er en av Nor ges stør ste kom po nis ter av klas sisk mu sikk. Grieg er kan skje mest kjent for mu sik ken til peer Gynt-styk ket, hvor vi for eks em pel fin ner Mor gen stem ning og I Dov re gub bens hall.


opp ga ve b1 le se for stå el selag seks spørs mål til tekst B. Sitt sam men to og to og still hver and re spørs må le ne.


opp ga ve b2 gram ma tikkSkriv set nin ge ne i pre te ri tum.

a De rei ser til Ber gen.

b i Ber gen ser de mye spen nen de.

c Bar na og Ca mil la be sø ker ak va ri et.

d olav og in ge borg går i tea te ret.

e Det reg ner i Ber gen.

opp ga ve b3 Sett inn ver be ne i rik tig form.

Fa mi li en Jo han sen (å rei se) __________________ til Ber gen. Det (å ta)

____________ om trent to ti mer (å kjø re) __________________ til Ber gen.

De (å ta) _______________ Fløi ba nen opp til Fløien, og de (å spi se)

_________________ lunsj der. Da gen et ter (å be sø ke) _______________

Ca mil la og bar na ak va ri et. olav og in ge borg (å gå) _____________ på tea ter.

opp ga ve b4 a Finn ord som be tyr det sam me som:

å rei se

flott

å gå

å like

b Finn ord som be tyr det mot sat te av:

å grue seg til

sol

tid lig

fan tas tisk


gikk

så besøkte

likte

å glede seg

et torg

en byet sentrum

en topp

ei kjøttkake

god

moderne

fantastisk

fersk

spennende

opp ga ve b5 gram ma tikk og vo ka bu larlag set nin ger med dis se or de ne. pass på å få or de ne i rik tig rek ke føl ge.

Verb Sub stan tiv ad jek tiv

opp ga ve b6

å være enig om / å være enig i / enig meD

å være enig om bru ker vi når flere per so ner er eni ge om noe.Eks em pel: ola og Kari var eni ge om at fe ri en var flott.

å være enig i bru ker vi når noen er eni ge i en sak.Eks em pel: ola og Kari var eni ge i at ben si nen var dyr.

enig med bru ker vi når man er enig med per so ner.Eks em pel: Kari var enig med ola.

Sett inn rik tig pre po si sjon et ter enig.

a alle var eni ge ___________ at ben si nen var dyr.

b Tor var enig ___________ Elin i alt.

c Jeg er enig __________ deg.

d po li ti ker ne var eni ge _______________ at pro ble met var stort.

e Far var ikke enig ______________ læ re ren.

f De blir ikke eni ge ______________ hvor dan de skal bru ke pen ge ne.

g De var eni ge ____________ at ferien var fin.

Vardø

AltaTromsø

Harstad

Bodø

Mo i Rana

Steinkjer

Trondheim

Trondheimsfjorden

Sognefjorden

Oslofjorden

Hardangerfjorden

Boknafjorden

Kristiansund

Ålesund

Bergen

Stavanger

Flekkefjord

Kristiansand

Arendal

SkienFredrikstad

Moss

Oslo

Lofoten

Vadsø

Vestfjorden

LaksefjordenPorsangenTanafjorden

Jostedalsbreen

Svartisen

Finnmarksvidda

Jotunheimen

Mjøsa

Hardangervidda Glomma

Tønsberg


opp ga ve b7 snakk norsk!a Sitt sam men to og to og lag en rei se ru te over hvor

dere har lyst til å rei se.b For tell hver and re om ste der dere har vært.

opp ga ve b8 muntlig treninga lag en dia log der dere snak ker om hva dere ser på

et fis ke torg.b lag en dia log der dere snak ker om hva dere kan

opp le ve der dere bor.c lag en kort pre sen ta sjon av ste det der du bor.

pre sen ter munt lig.

117KapiTTEl 5 | C · pÅ hUrTiGrUTEN |

C · på Hur tig ru tenMan dag kveld kl. 20.00 gikk de om bord på hur tig ru ten MS Nord lys. Bå ten var stor med re stau ran ter, pu ber, bu tik ker, trim rom og ba de bas seng både inne og ute. på ruta langs nor ske kys ten var de inn om man ge hav ner og ste der. in ge borg var spe si elt im po nert over tu ren inn Geir an ger fjor den, som er 15 ki lo me ter lang. høye fjell på beg ge si der av fjor den og glit ren de grønn sjø gjor de be sø ket til en flott opp le vel se.

Bar na lik te sær lig godt be sø ket i Trond heim. Der fikk de gå i land for å se byen. De be søk te Ni dar os do men, som er Nor ges stør ste ka te dral fra mid del- al de ren. i den ko se li ge gata på Bakk lan det spis te de pan ne ka ker med is og blå bær. Sara lik te sjo ko la de ka ke bed re enn pan ne ka ke.

i kafeen

in ge borg: Vil du ha is og pan ne ka ke, Sara?Sara: Nei, jeg vil ha is og sjo ko la de ka ke.in ge borg: Den sjo ko la de ka ka der?Sara: Nei, jeg vil ha den ne med krem.in ge borg: hva med dis se små browniesene?Sara: Nei, Jeg vil ha den ne med krem!in ge borg: El ler den kaka der med jord bær syl te tøy?Sara: Nei! Bare den ne med krem!in ge borg: huf, ja vel, men den er vel dig stor.Sara: Bra!

Fra Trond heim reis te de vi de re til lo fo ten. olav var vel dig be geist ret for lo fo ten. lo fo ten er en øy grup pe i Nord land fyl ke og er kjent for na tu ren og det spe si el le ly set. Man ge kunst ne re bor i pe rio der i lo fo ten, og olav kjøp te to flot te ma le ri er med mo tiv fra ha vet. i den ne lands de len fikk de også opp le ve mid natts-so la. De kun ne se sola 24 ti mer i døg net. Et ter fire da ger kom de til Trom sø, som er den stør ste byen i Nord-Nor ge. De var en dag i Trom sø før de reis te til ba ke til Ber gen med fly. i Trom sø be søk te de is havs ka te dra len. El lers slap pet de bare av og tok li vet med ro.

>>>

1 Trondheim

2 lofoten

3 lofoten

4 Tromsø

12

34

| KapiTTEl 5 | C · pÅ hUrTiGrUTEN118

trond heimTrond heim er Nor ges tred je stør ste by, og den lig ger i Sør-Trøn de lag fyl ke. Trond heim had de 165 260 inn byg ge re i 2008. Byen lig ger ved Trond heims-fjor den, og den 30 ki lo me ter lan ge Nid el va ren ner ut i den ne fjor den. Trond heim er kjent for blant an net Nor ges tek nisk-na tur vi ten ska pe li ge uni ver si tet (NTNU), Ni dar os do men og Munk hol men. Fot ballaget i Trond heim er ro sen borg.

norsk / Ditt språk

et trimrom (-met) /'trimrum/

et badebasseng (-et) /'ba:debaseŋ/

langs (adv.) /laŋs/

norskekysten /'nåʃkeҫysten/

innom /'inåm/

et sted (-et) /ste:/

imponert (adj.) /impu'ne:ʈ/

lang (adj.) /laŋ/

høy (adj.) /høy/

en side (-en) /'si:de/

glitrende (adj.) /'glitrene/

å gå i land /å gå i 'lan/

en middelalder (-en) /'midelalder/

ei pannekake (-a) /'paneka:ke/

en is (-en) /i:s/

blåbær (pl.) /'blå:bæ:r/

bedre enn /'be:dre en/

ei sjokoladekake (-a) /ʃuku'la:deka:ke/

en krem (-en) /kre:m/

et jordbær (-et) /'jurbæ:r/

begeistret (adj.) /be'gæistret/

en øygruppe (-en) /'øygrʉpe/

et fylke (-et) /'fylke/

kjent (adj.) /ҫent/

et lys (-et) /ly:s/

en periode (-en) /peri'u:de/

en kunstner (-en) /'kʉnstner/

et maleri (-et) /male'ri:/

et motiv (-et) /mu'ti:v/

et hav (-et) /ha:v/

en landsdel (-en) /'lansde:l/

ei midnattssol (-a) /'midnatssu:l/

ellers (adv.) /'elers/

å ta livet med ro /å ta 'li:ve me 'ru:/

NiDaroSDoMEN

Tromsø

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

Finnmark

Troms

Nordland

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Hedemark

Oppland

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Oslo

Akershus

Østfold

Vestfold

Telemark

Aust-Agder

Buskerud

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Utenlandske statsborgere, etter verdensdel. 2008. Prosent

0,4 Statsløs og uoppgitt

0,5 Oseania i alt2,0 Sør-Amerika i alt

4,0 Nord- og Mellom-Amerika i alt

20,6 Asia i alt

9,5 Afrika i alt

62,9 Europa i alt


litt mer om nor gei ja nu ar 2009 had de Nor ge 4 802 656 inn byg ge re. Nor ge kan de les inn i fem lands de ler: Nord-Nor ge, Midt-Nor ge, Vest lan det, Sør lan det og øst lan det. Det bor flest men nes ker på øst lan det og Sør lan det og fær rest i Nord-Nor ge. Dia lek te ne i de uli ke de le ne av lan det kan være vel dig for skjel li ge. i 2008 var 5,6 % av be folk nin gen i Nor ge uten land ske stats bor ge re.

(Kil de: Sta tis tisk sen tral by rå)



opp ga ve C1 le se for stå el sea Når gikk de om bord på hur tig ru ten MS Nord lys?b hva kun ne de gjøre om bord på bå ten?c hvor lang er Geir an ger fjor den?d hva er Ni dar os do men, og hvor lig ger den?e hva spis te de på Bakk lan det?f hva spis te Sara?g hvor lig ger lo fo ten?h hva kjøp te olav i lo fo ten?i hvor lang tid tok det å rei se fra Ber gen til Trom sø med hur tig ru ten?j Er ikke Trom sø den stør ste byen i Nord-Nor ge?

Demonstrativer

Se også i gram ma tikk de len på s. 265.Den ne/det te/dis se bru ker vi om noe som er nær oss.Eks emp ler: Den ne bi len er ny. Det te hu set er mitt. Dis se bø ke ne er mine.

Den/det/de bru ker vi om noe som ikke er nær oss.Eks emp ler: Den bi len ser ny ut. Det hu set er mitt. De bø ke ne er mine.

DiSSE BøKENE Er MiNE DET hUSET Er MiTT


opp ga ve C2

gram ma tikkSett inn den el ler den ne.

a: __________________ kaka ser god ut.

B: _________________ med krem?

a: Ja, jeg tror jeg vil ha __________. hva kos ter______________?

B: ______________ kos ter 50 kro ner.

a: og hva kos ter ____________ kaka der bor te?

B: _______________ med jord bær syl te tøy?

a: Ja.

B: ___________ kos ter 55 kro ner.

a: Da tar jeg beg ge to.

opp ga ve C3 Sett inn dis se el ler de.

a: ___________________ jord bæ re ne var fan tas tis ke!

B: Ja, ________________ kom mer fra hard an ger.

a: Å, _____________ er nor ske?

B: Ja selv føl ge lig. _____________ er helt fers ke også.

opp ga ve C4 Sett inn det el ler det te.

a: ____________ er det nye hu set mitt.

B: _____________ er flott!

a: Ja, jeg li ker ________ godt, men ____________ var dyrt!


som-set nin ger

les mer om som-set nin ger i gram ma tikk de len i slut ten av ka pit let, el ler bak i boka på s. 251.som kan vi bru ke i ste det for sub jekt.Eks em pel 1:Fa mi li en reis te med en båt. Bå ten heter MS Nord lys.Fa mi li en reis te med en båt som he ter MS Nord lys.Eks em pel 2:Vi bod de på et ho tell. ho tel let lig ger ved sjø en.Vi bod de på et ho tell som lig ger ved sjø en.Der som som ikke fun ge rer som sub jekt, kan vi ta det bort.Eks em pel 3:Jeg har en bil. Den kan du låne.Jeg har en bil (som) du kan låne.Eks em pel 4:på ka fe en sit ter det noen kol le ga er. De kjen ner jeg.på ka fe en sit ter det noen kol le ga er (som) jeg kjen ner.

opp ga ve C5 gram ma tikkBind sam men set nin ge ne med som.

a Trond heim er en by. Den lig ger i Sør-Trøn de lag.

b Fa mi li en har en au-pair. hun he ter Ca mil la.

c De spis te pan ne ka ker. De var gode.

d De be søk te Ni dar os do men. Den lig ger i Trond heim.

e De reis te til lo fo ten. lo fo ten har en fan tas tisk na tur.


opp ga ve C6 Sett or de ne i rik tig rek ke føl ge i skje ma et. Det kan være flere al ter na ti ver.a reis te nor skekys ten de langs hur tig ru ten med.b på juli i fe rie de var.c da ger det tok seks å fra Trom sø til Ber gen å rei se.d Trond heim Ca mil la godt lik te.e lo fo ten i ma le ri er kjøp te to olav.f de var hvor i fe ri en?

1. ForfeltSub jekt, spør re ord, tids-

og stedsadverbialer

2. ver bal 3. sub jekt der som det ikke står på plass 1,

adverbialer

4. alt an net

a

b

c

d

e

f

opp ga ve C7 Grad bøy ning av ad jek tiv. Se også s. 216 el ler bak i gram ma tikk de len på s. 263.Eks em pler:

po si tiv Kom pa ra tiv su per la tiv

fin fi ne re fi nest

dyr dy re re dy rest

Gradbøy dis se ad jek ti ve ne:


flott

kald

sint

treg

varm


opp ga ve C8 gram ma tikkUregelrette ad jek tiv. Bruk ord bok el ler se bak i gram ma tikk de len på s. 263 og gradbøy dis se ad jek ti ve ne.


stor

li ten

god

lang

dår lig

opp ga ve C9 hus ker du ad jek tiv?Sett inn rik tig form av ad jek ti vet.

a (god) Jeg li ker kjøtt __________________ enn fisk.

b (lang) hard an gerfjor den er ca. 170 ki lo me ter ________________,

men Sog ne fjor den er den __________________ fjor den i Nor ge.

c (li ten) Trond heim er __________________ enn Ber gen.

d (treg) pC-en min er så ________________, men din er

______________________.

e (flott) hvor er ut sik ten ____________________?

opp ga ve C10 Skriv et post kort der du for tel ler om fe ri en din.

125KapiTTEl 5 | C · pÅ hUrTiGrUTEN / GraMMaTiKK |

opp ga ve C11 Bind sam men set nin ge ne med og, men el ler for di.

a Først reis te de til Trond heim, __________ så reis te de til lo fo ten.

b Jeg li ker fisk, __________ jeg li ker re ker bed re.

c hun drik ker kaf e _____________ slap per av.

d De var på stran da _________________ væ ret var fint.

e De så Ni dar os do men ______________ spis te pan ne ka ker i Trond heim.

f i Ber gen var det vel dig fint, _________________ det reg net.

g i ak va ri et i Ber gen så de fisk, sjø dyr _____________ ek so tis ke dyr.

h Ca mil la lik te godt Nord-Nor ge, _________________ de så mid natts so la.

opp ga ve C12 Skriv en kort for tel ling der du for tel ler om en fe rie, el ler et fe rie min ne. øv på å bru ke dis se or de ne for å bin de sam men set nin ger: og, men, for di, da, først, så

opp ga ve C13 lag dia log til en av sce ne ne. Dere skal tre ne på den munt lig.a To per so ner sit ter i en bar på hur tig ru ten.b To per so ner er på be søk i Ber gen el ler Trond heim for første gang.c Mann og kone dis ku te rer hvor de skal rei se i fe ri en.

gram ma tikk

som-set nin gerord stil ling

1. s. 2. v. 3. 4. o.ledd setning

Jeg har ei søs ter som he ter anna.

Merk: Ver bet kom mer et ter som.

Jeg har ei bok (som) du kan låne.

Merk: Når som ikke står som sub jekt, opp fø rer det seg som en kon junk sjon, og ord stil lin gen blir som i en hel set ning.

Jeg har ei bok og du kan låne den.

Når som ikke står som subjekt, kan det strykes.

graD bøy ning av aD JeK tivFor spe si el le ad jek ti v som for and rer seg mye, se bak i gram ma tikk de len på s. 263.ho ved møns ter


fin fi ne re fi nest

dyr dy re re dy rest

ad jek tiv slut ter på ere i kom pa ra tiv og est i su per la tiv.

ad jek tiv som en der på lig og som


ko se lig ko se li ge re ko se ligst

mor som mor som me re mor somst

ad jek tiv som en der på lig og som, får bare st i su per la tiv.

lan ge ad jek ti v


in ter es sant mer in ter es sant mest in ter es sant

be geist ret mer be geist ret mest be geist ret

lan ge ad jek ti v (som re gel med tre sta vel ser el ler flere) får mer i kom pa ra tiv og mest i su per la tiv og in gen en del se.

egne notater

126 | GraMMaTiKK

Ka pit tel 6


A • Tema• hel se• Bo for mer og personlig økonomi• Ut dan nel se og sko le sy stem i Nor ge• Kom mu ni ka sjon og trans port• Na tur

B • Gram ma tikk• ord stil ling i ledd set nin ger• pre po si sjons ut trykk: i, over, ...• Tids ut trykk• Fu tu rum• ad jek tiv: grad bøy ning• in di rek te tale• Sy nes/tro/mene• Det som sub jekt

| KapiTTEl 6 | A · Å STUDErE EllEr JoBBE?128

129KapiTTEl 6 | A · Å STUDErE EllEr JoBBE? |

A · å stu de re el ler job be?Til ba ke i Stav an ger igjen, har Ca mil la et pro blem. hun vet ikke om hun skal stu de re el ler job be fra høs ten av. Ca mil la be sto «Ber gens tes ten» i mai, og hun har søkt på ho tell og rei se liv ved Uni ver si te tet i Stav an ger. Nå er hun vel dig i tvil om hun hel ler skal job be et år, og be gyn ne å stu de re et ter på. hun dis ku te rer di lem ma et med in ge borg:in ge borg: har du be stemt deg for hva du skal gjøre til høs ten?Ca mil la: Nei, jeg vet ikke om jeg vil job be, el ler om jeg vil stu de re.in ge borg: hvor for vil du job be?Ca mil la: Jeg har lyst til å tje ne pen ger, og kan skje rei se litt før jeg be gyn ner å stu de re.in ge borg: hvor har du tenkt å job be, da?Ca mil la: Jeg kan job be på tu rist in for ma sjo nen i sen trum. De tren ger noen som snak ker spansk.in ge borg: Det er jo bra, men er det ikke bed re å stu de re først og job be et ter på?Ca mil la: Jo, kan skje. Det er bra at det er gra tis å stu de re, men det er så dyrt å leve her! Jeg må ha pen ger til hus leie, mat, strøm, te le fon, og så skal jeg jo leve også. Som stu dent får jeg bare ut be talt 6 200 kro ner i må ne den. Det inkluderer både lån og sti pend, det er ikke mye!in ge borg: Nei, det er ikke mye. Men kan du ikke job be litt ved si den av stu die ne, da? Kan skje du kan job be noen kvel der og hel ger?Ca mil la: Jo, det går kan skje an. Jeg får ten ke litt på det. Men jeg må be stem me meg in nen to da ger om jeg skal tak ke ja til stu die plas sen.in ge borg: har du fått plass?! Da sy nes jeg ab so lutt du skal tak ke ja.

norsk / Ditt språk

studere (v. å studere) /stʉ'de:re/

bestått (v. å bestå) /be'ståt/

hotell og reiseliv /hu'tel å 'ræiseli:v/

å være i tvil /å 'væ:re i 'tvi:l/

heller /'heler/

diskuterer (v. å diskutere) /diskʉ'te:rer/

et dilemma (-et) /di'lema/

tjene (v. å tjene) /'tje:ne/

penger (pl.) /'peŋer/

en turistinformasjon (-en) /tʉ'ristinfårmaʃu:n/

trenger (v. å trenge) /'treŋer/

spansk /spansk/

gratis (adj.) /'gra:tis/

en husleie (-en) /'hʉ:slæie/

en mat (-en) /ma:t/

en strøm (-men) /strøm/

leve (v. å leve) /'le:ve/

inkluderer (v. å inkludere) /inklude:rer/

en telefon (-en) /tele'fu:n/

et lån (-et) /lå:n/

>>>



opp ga ve a1 le se for stå el sea hva er dilemmaet til Ca mil la?b har du et an net ord for di lem ma?c hvor for vil Ca mil la job be?

opp ga ve a2 gram ma tikkhus ker du sub stan tiv? Se også i gram ma tikk de len på s. 258.Skriv på alle sub stan ti ve ne med kjøn net de har, fra bil det på side 128. Bøy sub stan ti ve ne i skje ma et.

en tall Fler tall


et stipend (-et) /sti'pend/

det går an /de 'gå:r an/

jeg får tenke på det /jæ(i) få 'ʈeŋke på de/

innen /'inen/

om /åm/

en studieplass (-en) /'stʉ:dieplas/

en plass (-en) /plas/

synes (v. å synes) /'sy:nes/

absolutt (adv.) /apsu'lʉt/


Det som sub JeKt

alle nor ske set nin ger må ha et sub jekt. Der som vi ikke har et an net sub jekt, bru ker vi det. ad jek ti vet skal all tid stå i nøy trum.Eks emp ler:Det er varmt i dag. Det reg ner. Det er dyrt i Nor ge.

opp ga ve a3 hus ker du ad jek tiv? Se også i gram ma tikk de len på s. 261.Sett inn rik tig form av ad jek tivene.

a (dyr) Det er ____________________ å leve i Nor ge.

b (gra tis) Det er ___________________ å stu de re i Nor ge.

c (varm) Det er ___________________ i dag.

d (van ske lig) Norsk er ________________.

e (fersk) De spi ser __________________ frukt.

f (glad) Jeg er ________________.

g (ner vøs) De var _________________ i går.

opp ga ve a4 hus ker du modalverb?

bør, kan, må, skal, vil

Sett inn modalverb. Det kan være flere al ter na ti ver.

a Jeg ____________ be gyn ne å stu de re til høs ten.

b han ________________ lære å snak ke fransk.

c hun ________________ ikke spi se re ker, da blir hun syk.

d De ____________ rei se til Trom sø på fe rie.

e Vi ___________ ikke gå på jobb i dag.

å sy nes / å tro / å mene

å sy nes bru ker vi for å ut tryk ke en per son lig me ning.Eks em pel: Jeg sy nes krab be er godt.

å tro bru ker vi når vi ikke er helt sik re.Eks em pel: Jeg tror hun kom mer kl. 20.00.

å mene bru ker vi når vi tar et stand punkt.Eks em pel: Jeg me ner at al ko hol er dyrt.


opp ga ve a5 Sy nes el ler tror?a hva sy nes in ge borg om at Ca mil la vil job be?

b hva tror in ge borg er best?

c hva tror Ca mil la er best?

d hva sy nes du Ca mil la skal gjøre?

opp ga ve a6 Dia log 1: Sy nes el ler tror?

a: Jeg __________________ jeg vil stu de re til høs ten.

B: Å ja! Det ________________ jeg du skal gjøre. hva vil du stu de re?

a: Jeg er ikke sik ker, men jeg ____________________ det blir me di sin.

B: Så spen nen de. Jeg _____________ det hø res smart ut.

Dia log 2: Me ner el ler sy nes? Det kan være flere al ter na ti ver.

a: Jeg __________________ at alt er alt for dyrt i Nor ge!

B: Å? Jeg ________________ ikke alt er dyrt.

a: Jo. Jeg _______________ alt er vel dig dyrt!

B: Jeg _______________ ikke klær er dyre.

a: ok, kan skje ikke klær, da.

opp ga ve a7 vo ka bu larlag en dia log der dere dis ku te rer om det er lurt å stu de re rett et ter vi de re gå en de sko le, el ler om det er lurt å job be litt først.Bruk dis se ut tryk ke ne:

– Å ha lyst til …– Jeg sy nes at … / Jeg tror at …– Å være i tvil …– Jeg me ner at …– Jeg er i tvil om …


Hel set ning og leDD set ning. Se også i gram ma tikk de len på s. 250.

Hel set ning ledd set ning

subjunksjon sub jekt adverb verb ob jekt/adverb

in ge borg sier at Ca mil la bør stu de re vi de re.

Ca mil la er usik ker for di hun har lyst til å job be.

Ca mil la vil ikke stu de re.

adverb som ikke, all tid og ald ri kom mer et ter ver bet i hel set nin ger.

ledd set ning Helsetning

subjunksjon sub jekt adverb verb

hvis hun ikke job ber, har hun lite pen ger.

En ledd set ning be gyn ner med en subjunksjon. adverb kom mer før ver bet i ledd set nin ger.

opp ga ve a8 hva sier han?Eks em pel: han job ber mye. han sier at han job ber mye.

a han har flyt tet til oslo.

han sier at .

b han li ker ikke fisk.

han sier at .

c Jeg må stu de re mer.

han sier at .

d Jeg må spi se mer frukt.

han sier at .

e Det blir ikke fint vær i mor gen.

athan sier at .

opp ga ve a9 Sett opp ar gu men ter for og imot at Ca mil la skal stu de re. Bruk ut trykk som:

– Jeg me ner at …– Jeg tror at …– Jeg sy nes at …

han sier at han jobber mye.


opp ga ve a10 Bind sam men set nin ge ne med for di.Eks em pel:Jeg er inne. Det er kaldt. Jeg er inne for di det er kaldt.

a De so ler seg. Væ ret er fint.

b De sit ter ute på ter ras sen. Sola skin ner.

c hun spi ser ikke. hun li ker ikke fisk.

d han har på regn tøy. Det reg ner.

opp ga ve a11 Sett inn der for el ler for di.

a hun li ker ikke fisk _______________ spi ser hun ikke.

b han kan ikke stu de re _________________ han må tje ne pen ger.

c De har på regn tøy __________________ det reg ner.

d hun vil stu de re i Nor ge__________________ læ rer hun norsk.

e han job ber i Nor ge ________________ læ rer han norsk.

å stu de re i nor geNor ge har et høyt ut dan nel ses ni vå. 1/4 har høy ere ut dan nel se, og i 2008 var 60 % av stu den te ne kvin ner. Nor ge har åtte uni ver si te ter. Dis se lig ger i oslo, Ber gen, Trond heim, Trom sø, Stav an ger, Ås, ag der og på Sval bard. i til legg kom mer høy sko le ne. For å stu de re ved uni ver si teter og høy sko ler i Nor ge må man ha full ført vi de re gå en de sko le og ha stu die kom pe tan se. hvis man har ut dan nel se fra et an net land, må man få den god kjent av NoKUT (Na sjo nalt or gan for kva li tet i ut dan nin gen), før man kan be gyn ne å stu de re i Nor ge. Der som man ikke kan norsk og skal stu de re i Nor ge, må man ta en eks amen i norsk ved uni ver si te tet el ler be stå en test i norsk – høy ere nivå, også kalt «Ber gens tes ten».

SKOLEN I NORGE

Barnehage

1 år – 6 år

Ikke obligatorisk

Grunnskole 1.–10. trinn

Barnetrinnet1.–4. trinn

Mellomtrinnet5.–7. trinn

Ungdomstrinnet8.–10. trinn

Obligatorisk


in ter vju med ella rise, stu dentAv In ge borg Jo han sen

Hvor og hva stu de rer du? Jeg stu de rer eng elsk ved Uni ver si te tet i oslo.Hvor len ge har du stu dert? Jeg har stu dert i 1,5 år.Hvor for valg te du å stu de re? Det er spen nen de å stu de re eng elsk, og jeg læ rer noe nytt hele ti den. Det er også bra å ha en ut dan nel se for å få en god jobb senere.Hvil ken øko no misk støt te får du som stu dent? Jeg får lån og sti pend fra Sta tens lå ne kas se.Har du jobb i til legg til stu die ne? Jeg har en del tids jobb et par kvel der i uka. Jeg sy nes det er nød ven dig med en del tids jobb, for di man får bare 6 200 kro ner i må ne den fra lå ne kas sen. Det er dyrt med bo lig, mat og klær.Hva er det bes te ved å være stu dent? Fri he ten.Hva er det vers te? at man ald ri har fri fra stu die ne.Hvor dan er stu dent mil jø et? Stu dent mil jø et på uni ver si te tet er kjem pe bra. Vi kan del ta på man ge uli ke ak ti vi te ter.

opp ga ve a12 Skriv et in ter vju som hand ler om jobb og ut dan nel se. Du kan in ter vjue en venn et ter på.

OPPBYGNINGEN AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

YRKE

SFO

RBER

EDEN

DE

STU

DIE

FORB

ERED

END

E

Videregåendetrinn 1 i skole



1. år 2. år 3. år 4. år 5. år


Opplæring i bedrift



Påbygging til generellstudiekompetanse

Opplæring i bedrift

Studiekompetanse

Påbygging til generellstudiekompetanse

Fagbreveller

svennebrev

Yrkeskompetanse

Navn: Ella rise

Al der: 22

Na sjo na li tet: Norsk

Yrke: Stu dent

| KapiTTEl 6 | B · DaNiEl Er SYK136

137KapiTTEl 6 | B · DaNiEl Er SYK |

b · Da ni el er sykons dag mor gen står ikke Da ni el opp som van lig. Når fa mi li en spi ser fro kost, er plas sen til Da ni el tom. in ge borg går inn på rom met hans. Da ni el lig ger varm og svett i sen ga.in ge borg: hvor dan fø ler du deg, Da ni el?Da ni el: Jeg er varm. og jeg har vondt i ho det.in ge borg: Ja, jeg kjen ner at du er varm. Jeg skal ta tem pe ra tu ren på deg.Da ni el: og jeg er vel dig trøtt. Jeg har ikke lyst på fro kost.in ge borg: Det er greit. Du tren ger ikke spi se, men du må drik ke litt. Jeg skal hen te eplejus til deg.Da ni el: har jeg fe ber?in ge borg: Ja, du har nok det. Ter mo me te ret vi ser 38,5 Cº. Det be tyr at du må være in nen dørs i dag.Da ni el: Men i mor gen er jeg sik kert frisk!in ge borg: Det må vi se på. Du kan ikke være ute med fe ber. Men se her! Jeg tror du har røde prik ker på brys tet! Kan skje du har fått vann kop per!Da ni el: hva er vann kop per?in ge borg: Det er en bar ne syk dom som gjør at du får røde prik ker på krop pen. Du må ikke klø på dem, for da kan du få styg ge sår.Da ni el: Er det far lig?in ge borg: Nei, det er ikke far lig for barn. Men du må kan skje være inne i en uke. Det er godt det er fe rie, så blir du frisk til sko len be gyn ner. Der som du blir ver re i mor gen, vil jeg rin ge til le gen.Da ni el: Å, nei! Jeg fikk vann kop per ak ku rat litt for tid lig!

hode

nakke

skulder

hånd

fot

mage

bryst

hals

finger

arm

bein

tå

norsk / Ditt språk

syk (adj.) /sy:k/

som vanlig /såm 'va:nli/

tom (adj.) /tum/

et rom (-met) /rum/

svett (adj.) /svet/

å føle seg /å 'fø:le sæ(i)/

ei seng (-a) /seŋ/

å ha vondt /å ha 'vunt/

en temperatur (-en) /tempera'tʉ:r/

trøtt (adj.) /trøt/

hente (v. å hente) /'hente/

nok (adv.) /nåk/

et termometer (-et) /termu'me:ter/

innendørs (adv.) /'inendø:ʃ/

sikker (adj.) /'siker/

en prikk (-en) /prik/

et bryst (-et) /bryst/

vannkopper (pl.) /'vankåper/

en barnesykdom (-men) /'ba:ɳesy:kdåm/

klø (v. å klø) /klø:/

>>>



opp ga ve b1 le se for stå el sea hvor dan fø ler Da ni el seg?b hva vi ser ter mo me te ret?c hvil ken bar ne syk dom har Da ni el?d Når vil in ge borg rin ge til le gen?e hvor for sier Da ni el at han fikk vann kop per for tid lig?

opp ga ve b2 gram ma tikkFinn alle ad jek ti ve ne i teks ten. Skriv en set ning til hvert ad jek tiv.

opp ga ve b3 Gradbøy dis se ad jek ti ve ne:


van lig

ver re

fris kest

rød

styg ge re

god

var mest

for (konj.) /får/

stygge (adj.) /'styge/

et sår (-et) /så:r/

farlig (adj.) /'fa:li/

verre (adj.) /'være/

ringe (v. å ringe) /'riŋe/

en lege (-en) /'le:ge/

for tidlig /få ' ʈi:li/

mellom over foran

gjennom ved siden av bak

under i / inni på


opp ga ve b4 Skriv et kort re fe rat fra tekst a. Bruk in di rek te tale som «hun sier at …».

opp ga ve b5 hva he ter pre po si sjo ne ne på ditt språk?

norsk / Ditt språk

på /på(:)/

i /i(:)/

over /'å:ver/

under /'ʉner/

ved siden av /ve 'si:den a(v)/

mellom /'melåm/

gjennom /'jenåm/

foran /'fåran/

bak /ba:k/


opp ga ve b6 Sett inn rik tig pre po si sjon.

Da ni el lig ger ________________ sen ga. _________________ bordet står et

glass eplejus. ______________ veg gen hen ger en pla kat av en fotballspiller.

____________ teppet er en fotball og en bil.

opp ga ve b7 gram ma tikkSett inn rik tig pre po si sjon. Det kan være flere al ter na ti ver.

a Kop pen står _________________ bor det.

b hun sit ter _______________ so fa en.

c Ka fe en lig ger _______________________ av bu tik ken.

d Bil det hen ger __________________ veg gen.

e De sit ter ______________ bor det.

f han står __________________ meg.

g TV-en står ___________________ bor det og bok hyl la.

h han ser ______________ TV.

i hun le ser ________________ ei bok.

j De går __________________ jobb.

opp ga ve b8 hvor har du vondt?Merk at sub stan ti vet må stå i be stemt form. Eksempel: (hode) Jeg har vondt i hodet.

a (mage)

b (fot)

c (bryst)

d (nakke)

e (rygg)

hode

nakke

rygg

fot

mage

bryst


opp ga ve b9 Full før dia lo gen hos le gen.

le gen: God dag!

Du:

le gen: hvor dan fø ler du deg?

Du:

le gen: hvor har du vondt?

Du:

le gen: Du skal få me di sin, og så må du gå hjem og slap pe av.

Du:

le gen: ring hvis du blir ver re.

Du:

le gen: ha det bra og god bed ring.

Du:

Fast le ge ord nin genalle inn byg ge re i Nor ge har rett til å ha en fast lege. Man kan vel ge le gen selv. Når man er med i fast le ge ord nin gen, må man bare be ta le en egen an del og ikke full pris for be hand ling.

opp ga ve b10 Finn ut om du har rett til fast le ge, og hvor du kan gå til lege i ditt nær om rå de.

inn byg ge re = re gist rer te men nes ker

som bor i lan det

fast = (her) per son lig

egen an del = (her) mind re be løp enn

full pris

be hand ling = hjelp

hodepine feber influensa

| KapiTTEl 6 | C · TElEFoN Til SJEFEN142

C · te le fon til sje fenDet er tors dag mor gen. Da ni el er fort satt syk. olav må være hjem me og pas se på ham. han rin ger til sje fen.olav: God mor gen, det te er olav Jo han sen.Sje fen: God mor gen.olav: Jeg rin ger for å si at søn nen min har fått vann kop per.Sje fen: huf, det var ikke bra.olav: Nei, han er vel dig dår lig, så jeg må være hjem me med ham i dag. Jeg får ta ut en sy ke dag.Sje fen: Det går bra, du kan jo ta ut tre da ger.olav: Ja, det vet jeg, men hvis han er frisk i mor gen, kom mer jeg på jobb.Sje fen: Flott. Fint om du kan kom me på mø tet kl. 14.00 i mor gen.olav: Det skal jeg prø ve på. Jeg tror in ge borg kan være hjem me i mor gen.Sje fen: ok. Da får du hil se god bed ring til Da ni el.olav: Det skal jeg. ha det.Sje fen: ha det bra.

hvis du har ett el ler to barn, kan du ha ti fra værs da ger med lønn per ka len der år for å ta deg av syke barn. Man kan være syk i tre da ger fra job ben. hvis man er syk len ger enn tre da ger, må man gå til le gen og få sy ke mel ding. Man bru ker egen sy ke mel ding el ler egen mel ding der som egne barn er syke.

norsk / Ditt språk

fortsatt (adv.) /'fåʈsat/

å passe på /å 'pase på/

å ringe til /å 'riŋe til/

en sykedag (-en) /'sy:keda:g/

god bedring /gu 'be:driŋ/


opp ga ve C1 Skriv et kort re fe rat av tekst C.

opp ga ve C2 hus ker du pro no men i ob jekts form?Sett inn pro no menene i ob jekts form.

a hun rin ger til (han) ____________________.

b han gir (hun) __________________ bloms ter.

c han kjøp te kaf e til (de) ________________.

d De kom på be søk til (vi) __________________.

e Vi reis te til (de) __________________ i fjor.

143 KapiTTEl 6 | C · TElEFoN Til SJEFEN |

f Kan du gi (jeg) _______________ avi sa?

g Jeg send te (du) ______________ en e-post i går.

h har du ringt til le gen? Jeg ring te ____________________ for en time si den.

re pe ti sJon av nyt ti ge ut tryKK

norsk / Ditt språk

i dag /i 'da:g/

hver dag /'væ:r 'da:g/

i går /i 'gå:r/

i forgårs /i 'fårgåʃ/

i morgen /i 'må:ren/ el. /i 'må:eɳ/

neste dag /neste 'da:g/

i neste uke /i neste 'ʉ:ke/

om en uke /åm en 'ʉ:ke/

til sommeren /til 'såmeɳ/

i fjor /i 'fju:r/

opp ga ve C3 Sitt sam men to og to. Kan dere nav ne ne på kropps de le ne?

opp ga ve C4 Skriv en dia log der du rin ger til sje fen din og sier at du ikke kan kom me på jobb for dia du har in flu en sa.b bar net ditt er sykt.c du vil slap pe av.

egne notater

| KapiTTEl 6 | D · pÅ BoliGJaKT144

D · på bo lig jaktCa mil la: Jeg har be stemt meg for å stu de re til høs ten.in ge borg: Så bra! Det var lurt.Ca mil la: Da må jeg på jakt et ter lei lig het el ler hy bel.in ge borg: Ja, du får be gyn ne å lese an non se ne i avi se ne og på in ter nett.Ca mil la: Jeg skal lese an non ser hver dag. hel dig vis skal jeg leie sam men med ei ven nin ne. Da blir det ikke så dyrt. Vi skal på vis ning i mor gen. Det er en kjel ler lei lig het på 50 kvad rat me ter. Den er ny oppus set, så jeg tror den er gan ske fin.in ge borg: hva kos ter den da?Ca mil la: 8 000 kro ner i må ne den pluss strøm.in ge borg: oi, det var dyrt!Ca mil la: Jeg vet! Men alt er dyrt nå, og jeg har jo ikke råd til å kjø pe noe.in ge borg: Du må nok job be ved si den av stu die ne, ja.Ca mil la: Jeg skal job be på tu rist in for ma sjo nen i hel ge ne. og så har jeg spart litt av pen ge ne fra som mer job ben.in ge borg: Da sier jeg lyk ke til på vis ning i mor gen!Ca mil la: Takk for det. Jeg lu rer også på noe an net. Skal jeg hjel pe deg med bar na i hel ga si den Da ni el er syk?in ge borg: Det tren ger du ikke. olav er jo hjem me, så det er ikke noe pro blem.Ca mil la: Nei, han skal på hyt te tur.in ge borg: Jasså! Det var ny in for ma sjon!

145KapiTTEl 6 | D · pÅ BoliGJaKT |

norsk / Ditt språk

en boligjakt (-en) /'bu:lijakt/

lurt (adj.) /lʉ:ʈ/

en jakt (-en) /jakt/

en leilighet (-en) /'læilihet/

en hybel (-en) /'hy:bel/

en annonse (-en) /a'nånse/

Internett /'internet/

leie (v. å leie) /'læie/

ei venninne (-a) /ve'nine/

en visning (-en) /'vi:sniŋ/

en kjellerleilighet (-en) /'ҫelerlæilihet/

en kvadratmeter (-en) /kva'dra:tme:ter/

nyoppusset (adj.) /'ny:åpʉset/

pluss /plʉs/

å ha råd til /å ha 'rå til/

noe /'nu:e/

siden /'si:den/

en hyttetur (-en) /'hytetʉ:r/

en informasjon (-en) /infårma'ʃu:n/

ny oppus set leil. til leie. 50 Kvm.8 000 per md. + strøm.ad res se: Bloms ter vei en 12. 4356 Stav an gerring anne Blom (42345678) etter klokken 17.00.


å kjø pe lei lig hetNår man skal kjø pe lei lig het i Nor ge, må man del ta i en bud run de. lei lig he ten har en pris an tyd ning, og det er den som vil be ta le mest, som får kjø pe lei lig he ten. Det er van lig at man går på en or ga ni sert vis ning før man gir bud.


opp ga ve D1le se for stå el serik tig el ler galt?

på stand Ja Jo nei

1 Er å leie det sam me som å eie?

2 i Nor ge er det fast pris på lei lig he ter.

3 i Nor ge del tar man i bud run de når man vil kjø pe hus el ler lei lig het.

4 Vil ikke Ca mil la kjø pe lei lig het?

5 Ca mil la skal bo ale ne.

verb i FramtiD

Se også ka pit tel 3, s. 59.Vi bru ker ofte skal når vi skal ut tryk ke framtid.Eks em pel: Ca mil la skal stu de re til høs ten.Vi kan også bru ke pre sens sam men med tids ut trykk som ut tryk ker framtid.Eks em pel: Vi rei ser til Ber gen i mor gen.

opp ga ve D2 gram ma tikkSvar på spørs må le ne ved at du bru ker framtidsform: presens eller skal

a hva skal du i mor gen?

b rei ser du til roma i mor gen?

c Skal du på fes ten i mor gen?

Merk: Å eie lei lig het /

Å leie lei lig het


d Kom mer du hjem kl. 16.00?

e Når skal du på fe rie?

f hvor skal du rei se i som mer?

g Kom mer du på jobb i mor gen?

opp ga ve D3 pre po si sjons ut trykk som ut tryk ker tid.Ne den for ser du noen pre po si sjons ut trykk som bru kes om framtid.NB! Du fin ner noen ge ne rel le reg ler om bruk av pre po si sjo ner i ka pit tel 3, s. 67 og bak i gram ma tikk de len på s. 267. Dess ver re fin nes det ikke man ge reg ler for bruk av pre po si sjo ner i norsk. Det er nok bare å set te i gang med å lære dem!

a lag set nin ger der du bru ker dis se ut tryk ke ne.

om til i

om et halvt år til vin te ren i mor gen tid lig

om to uker til jul i kveld

om to år til mai i mor gen

b Fyll ut med pre po si sjo ner slik at set nin ge ne gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver.

1 ________________ høs ten skal jeg be gyn ne å tre ne.

2 han må på jobb __________ mor gen tid lig.

3 ___________ kveld skal vi på kino!

4 ___________ to uker skal hun be gyn ne i ny jobb.

5 Vi gle der oss vel dig _____________ som me ren.


opp ga ve D4 vo ka bu larSitt sam men to og to. Kon trol ler at dere for står be tyd nin gen av dis se or de ne og ut tryk ke ne.

det var lurt å leie gan ske lyk ke til!

en lei lig het ei ven nin ne en strøm in gen

en bo lig jakt en vis ning ved si den av en hyt te tur

en an non se ny oppus set i hel ge ne en husleie

opp ga ve D5 Skriv et kort re fe rat av tekst C.

orD For meng Der

noen og noenoen bru ker vi om el ler sam men med ting som vi kan tel le. noe bru ker vi om el ler sam men med ting vi ikke kan tel le, el ler fler talls ord.Eks em pel 1: Jeg har noen ven ner fra Dan mark.Eks em pel 2: Har du noe vann?Eks em pel 3: Vi har ikke noe mat i hu set.

opp ga ve D6 noe el ler noen?

a Kjen ner du ________________ fra Tysk land?

b Job ber det _______________ fra Frank ri ke hos dere?

c har vi ______________ kaf e igjen?

d Det er _________________ jeg lu rer på.

e Kan du kjø pe ___________ mat?


opp ga ve D7 gram ma tikkord stil ling. Be gynn med det mar ker te or det.

a skal Jeg til høs ten stu de re.

b på fe rie rei se Hvor du skal?

c jeg når fer dig på jobb er, skal spi se mid dag jeg.

d i hel ga rei se Han på hyt te tur skal.

e en lei lig het Hun leie vil.

opp ga ve D8 vo ka bu larhva be tyr dis se or de ne og ut tryk ke ne?å gi bud å leieå sel ge en bud run deå kjø pe or ga ni sert

opp ga ve D9 hva er det mot sat te av …å sel ge bil ligdyrt styggå eie sik kerstor å kjø peny å leiefin li tenusik ker gam mel

opp ga ve D10 a Finn en bo lig an non se i ei avis. les den og se om du for står.b Ta med en bo lig an non se til norsk kur set. Sitt sam men og les den.

For står dere?

| KapiTTEl 6 | e · NorDMENN oG NaTUrEN150

e · nord menn og na tu renDe fles te nord menn li ker å bru ke na tu ren. Nord menns for hold til na tu ren er for man ge en del av den nor ske iden ti te ten, og na tu ren er et na sjo nal sym bol. Nord menn els ker å gå på tur: på fjel let, ved sjø en, rundt et vann el ler i na bo - la get. på søn da ger kan du være sik ker på å se nord menn vand re rundt uten noe spe si elt mål. Vi får tur inn med mors mel ka, og i den nor ske grunn sko len er det ob li ga to risk med ski tu rer el ler and re tu rer ut i na tu ren.

Spill

TEppE

STEariNlYS

SoFa

STol

pEiS

ElGhoDE

KJøKKEN

151KapiTTEl 6 | e · NorDMENN oG NaTUrEN |

norsk / Ditt språk

nordmenn (pl. en nordmann) /'nurmen/

bruke (v. å bruke) /'brʉ:ke/

et forhold (-et) /'fårhål/

en identitet (-en) /identi'te:t/

et nasjonalsymbol (-et) /naʃu'na:lsymbu:l/

å være sikker på /å være 'sike(r) på/

vandre (v. å vandre) /'vandre/

rundt (adv.) /rʉnt/

spesielt (adj.) /spesi'elt/

et mål (-et) /må:l/

ei morsmelk (-a) /'muʃmelk/

en halvpart (-en) /'halpaʈ/

en tilgang (-en) /'tilgaŋ/

ei hytte (-a) /'hyte/

virke (v. å virke) /'virke/

rart (adj.) /ra:ʈ/

tilbringe (v. å tilbringe) /'tilbriŋe/

isolert /isu'le:ʈ/

en levestandard (-en) /'le:vestandar(d)/

enkle /'eŋkle/

en utedo (-en) /'ʉ:tedu:/

typisk (adj.) /'ty:pisk/ el. /'typisk/

bygd (v. å bygge) /'bygd/

et soverom (-met) /'så:verum/

et vedskjul (-et) /'ve:ʃʉ:l/

en oppvarming (-en) /'åpvarmiŋ/

skje (v. å skje) /ʃe:/

et stearinlys (-et) /stea'ri:nly:s/

mørk (adj.) /mørk/

en vinterkveld (-en) /'vinterkvel/

en fasilitet (-en) /fasili'te:t/

Sta tis tikk vi ser at over halv par ten av be folk nin gen har til gang til ei hyt te. Det kan vir ke rart at man ge nord menn li ker å til brin ge tid i hyt ter ved sjø en, el ler på fjel let iso lert fra and re men nes ker. Selv om le ve stan dar den i lan det er høy, li ker fort satt man ge å være i enk le hyt ter uten strøm og med ute do. Den ty pis ke nor ske hyt ta er bygd av tre og be står av en stue, ett el ler flere so ve rom, et ved skjul og et lite kjøk ken. opp var min gen skal helst skje med ved, og det bes te er å ten ne stea rin ly se ne på mør ke vin ter kvel der. i dag er man ge hyt ter mer mo der ne og har alle fa si li te ter.

| KapiTTEl 6 | e · NorDMENN oG NaTUrEN152

opp ga ver til tekst e

opp ga ve e1 vo ka bu larBruk ord fra teks ten og sett inn ord som gir set nin ge ne me ning.

a ________________ nord menn li ker å bru ke na tu ren.

b Na tu ren er _____________________ av den nor ske iden ti te ten.

c Vi går på tur uten et spe si elt _______________________.

d Det er _____________________ med tur i norsk grunn sko le.

e over halv par ten av _______________________ rei ser på hyt te tur.

f Kan skje er nord menns for hold til na tu ren _____________________.

opp ga ve e2 hva be tyr or de ne? Sett strek.spe si elt gåob li ga to risk man geå til brin ge et lite husvand re rartei hyt te å bru ke tidde fles te du må gjøre det

opp ga ve e3 Sitt sam men to og to. hva ser dere på bil det? Skriv en kort his to rie som pas ser til bil det.

153KapiTTEl 6 | f · olaVS rEiSErUTE |

ei rei se ru te = vei en man rei ser

som plan lagt = det som er be stemt

ei be drifts hyt te = hyt te som

be drif ten eier, og som arbeids-

takere kan låne

en avgang = det å dra

en ankomst = det å komme fram

en reisetid = tiden det tar å reise

f · olavs rei se ru teSom plan lagt reis te olav sam men med kol le ga ene på hyt te tur til Kris tian sand. Job ben til olav har ei stor be drifts hyt te som alle an sat te kan låne vel dig bil lig. hyt te tu ren var fra fre dag til søn dag, og slik var rei se ru ta hans:

Tog fra Stav an ger til Kris tian sandav gang: 08.55•an komst: 12.05•rei se tid: 3 ti mer og 10 mi nut ter•

re tur: Tog fra Kris tian sand til Stav an ger

av gang: 14.15•an komst: 17.27•rei se tid: 3 ti mer og 12 mi nut ter•

opp ga ve F1le se for stå el sea Når rei ser olav fra Stav an ger?b Når an kom mer han til Kris tian sand?c Når er av gan gen fra Kris tian sand?d hva er rei se ti den fra Kris tian sand til Stav an ger?

opp ga ve F2 a Sitt sam men to og to og les ru te ta bel len.

stav an ger–Kris tian sand (kl. 00.00–24.00)av gang an komst rei se tid Da ger06.00 09.02 3 t 2 min Ma.–sø.08.55 12.05 3 t 10 min Ma.–fr.13.55 17.09 3 t 14 min Fr, sø.19.25 22.28 3 t 3 min Ma.–fr, sø.

Kris tian sand–stav an ger (kl. 00.00–24.00)av gang an komst rei se tid Da ger08.05 11.15 3 t 10 min Ma.–lø.11.46 15.02 3 t 16 min Ma.–sø.14.15 17.27 3 t 12 min Ma.–fr, sø.22.00 01.13 3 t 13 min Fr, sø.

b Svar på spørs må le ne.1 hvil ke da ger går to get fra Stav an ger kl. 13.55?2 Når an kom mer to get til Kris tian sand når det går fra Stav an ger kl. 08.55?3 hvil ke da ger går to get fra Kris tian sand kl. 22.00?4 Når går to get fra Kris tian sand som an kom mer til Stav an ger kl. 17.27?

| KapiTTEl 6 | f · olaVS rEiSErUTE154

opp ga ve F3 Sitt sam men to og to.lag en rei se ru te over en tur dere vil ta. Dere kan bru ke bil, buss el ler tog. Skriv tids punk ter for av rei se og an komst. Dere kan bru ke kar tet på s. 116.

opp ga ve F4 vo ka bu larles or de ne og lag set nin ger til hvert ord.

a ei hyt te

b et tog

c en tur

d an komst

e av gang

f kaldt

opp ga ve F5 tekst bin dingBind sam men set nin ge ne med og, men, li ke vel, for di el ler der for.

a Fra Stav an ger til Kris tian sand kan man rei se med tog, buss ___________ fly.

b Fra oslo til Ber gen kan man rei se med tog _____________ fly.

c han li ker best fly, ____________ rei ser han med tog ____________ det er

bil li ge re.

d Det går tog __________ fly til oslo fra Stav an ger man ge gan ger i døg net.

e Man kan rei se med fly fra Stav an ger til Ber gen, ___________ man kan også

ta båt.

f Jeg li ker å ta tog _______________ det er bil lig.

g Jeg li ker ikke å ta fly ______________ det er dyrt.

155KapiTTEl 6 | f · olaVS rEiSErUTE |

opp ga ve F6 gram ma tikkhus ker du verb i pre sens per fek tum?Eks em pel: Du må ta på deg var me klær. Jeg har tatt på meg var me klær.Skriv setningene i presens perfektum.

a Skal du spi se lunsj nå?

b Vil du se Star Wars på TV?

c Jeg skal vas ke kjøk ke net i dag.

d Vil du gå tur i dag?

opp ga ve F7 vo ka bu larSett inn ord som pas ser inn. Det kan være man ge al ter na ti ver.

a _______________ er norsk kul tur.

b li ker du _______________________?

c har du vært i _______________________?

d Det tar litt over _________________ å rei se fra Stav an ger til

Kris tian sand med tog.

e Væ ret var _____________________.

opp ga ve F8 ord stil lingSett inn ikke på rik tig plass.

a Jeg li ker å gå på tur i na tu ren.

b Det er fint vær i dag.

c Væ ret var dår lig, der for gikk han på tur.

d han sier at hyt ta var fin.

e hun har på seg var me klær for di det er varmt.

| KapiTTEl 6 | f · olaVS rEiSErUTE156

opp ga ve F9 hvor dan er væ ret?

a

b

c

d

opp ga ve F10 Sitt sam men og dis ku ter:a «Det er vik tig for hel sa å være ute i na tu ren.»b «Det er kje de lig å gå på tur.»›c «Det er rart å rei se på hyt te tur.»

Bruk dis se ut tryk ke ne:Jeg me ner at …Jeg sy nes at …for di …der for …

opp ga ve F11 Gå på tog sta sjo nen el ler bussta sjo nen og hent en ru te ta bell. For står du?

A

C

B

D

157KapiTTEl 6 | GraMMaTiKK |

gram ma tikk

leDD set ningEn ledd set ning er et ledd (el ler en del av et ledd) i en hel set ning. En ledd - set ning be gyn ner all tid med en subjunksjon, og står som re gel først el ler sist i en hel set ning. Noen van li ge subjunksjoner er: at, for di, når, mens, så


subjunksjon sub jekt adverb verb ob jekt/adverb

hun sier at Ca mil la bør stu de re vi de re.

Ca mil la er usik ker for di hun har lyst til å job be.

Ca mil la vil ikke stu de re.

adverb som for eks em pel ikke, ald ri og all tid kom mer et ter ver bet i hel set nin ger.

ledd set ning Hel set ning

subjunksjon sub jekt adverb verb

hvis hun ikke job ber, har hun ikke pen ger.

adverb som for eks em pel ikke, all tid og ald ri kom mer før ver bet i ledd set nin ger.


subjunksjon sub jekt adverb verb an net

hun sier at hun ikke vil job be job be.

han har lite pen ger for di han ald ri job ber.

in Di reK te taleVi bru ker in di rek te tale når vi for tel ler hva noen sier el ler spør om.Eks emp ler:Di rek te tale in di rek te talehan sier: Det er fint vær. han sier at det er fint vær.hun spør: Når går to get? hun spør om når to get går.

| KapiTTEl 6 | GraMMaTiKK158

å ut tryK Ke FramtiDVi bru ker ofte skal for å ut tryk ke framtid. ho ved ver bet skal stå i in fi ni tiv uten å.Eks emp ler:a Jeg skal rei se til oslo i mor gen.b på lør dag skal jeg ta to get til Ber gen.

Vi kan også bru ke verb i pre sens sam men med tids ut trykk.Eks emp ler:a om to da ger rei ser jeg til Trom sø.b han be gyn ner på norsk kurs på tors dag.

Det-set nin gerDet bru kes på man ge for skjel li ge må ter på norsk. alle nor ske set nin ger må ha et sub jekt, og i noen til fel ler bru kes det som sub jekt. Det er for eks em pel van lig å bru ke det som sub jekt i uper son li ge set nin ger el ler set nin ger om væ ret.Eksempler:a Det snør.b Det er kaldt.

egne notater

Ka pit tel 7

Kom pe tan se mål I det te ka pit let skal du lære:

A • Tema• Nor ges his to rie• Mo der ne oppdagere og fjellvettregler• Familierelasjoner (eldreomsorg)• Velferdssamfunnet

B • Gram ma tikk• Stedsadverb• Im pe ra tiv• Verb: pas siv form• Sam men sat te sub stan tiv

StorbritanniaDanmark

Sverige

Grønland

Island

New Foundland

Spania

Frankrike

Russland

Tyskland

Norge

Tyrkia

Polen

Vikingenes reiserute

| KapITTel 7 | A · NorSK hISTorIe I KorTe TreKK160

a · norsk his to rie i kor te trekk

Vi King ti denVi king ti den var fra ca. 850 til 1050. Vi kin ge ne fra Nor den var han dels menn, kri ge re og opp da ge re. De var dyk ti ge til å byg ge skip, og der for ble det mu lig for vi kin ge ne å opp da ge frem me de land og kul tu rer. Dan ske vi kin ger reis te helst til vest eu ro pe is ke land som Tysk land, Frank ri ke og eng land. Sven ske vi kin ger reis te øst over og inn over russ land, mens en del nor ske vi kin ger reis te vest over til Skott land, Ir land, Is land og Grøn land. Noen dro sør over til Tyr kia og Mid del ha vet, og noen kom helt til da gens Nord-ame ri ka. leiv ei riks son var den første eu ro pe er som gikk i land i Nord-ame ri ka. Det kan vir ke som om alle var vi kin ger på den ne ti den, men sann he ten er at om trent 10 % (pro sent) av be folk nin gen var vi kin ger, res ten var bøn der.

Vi kin ge nes re li gi on kal ler vi nor røn my to lo gi. Men nes ke ne på den ne ti den trod de at ver den så ut som en rund ski ve. Midt i ski ven lå Ås gard, og der bod de alle gu de ne. Uten for Ås gard lå Mid gard, og der lev de alle men nes ke ne. rundt Mid gard lå Ut gard. Der bod de jot ne ne, som var gu de nes og men nes ke nes fi en der. Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de hav ne i Ut gard. Det er man ge his to ri er om de nor rø ne gu de ne, og flere av his to rie ne har lik hets trekk med ro mer ske, gres ke, in dis ke og iran ske my ter.

Gokstadskipet er Nor ges stør ste be var te vi king skip. Det står i Vi king skip -huset på Bygd øy i oslo. Ski pet er fra slut ten av 800-tal let.

odin Tor

161KapITTel 7 | A · NorSK hISTorIe I KorTe TreKK |

to nor rø ne gu derodin var krigs gu den og gud over kunn skap og dik ting. han var den øver ste le de ren for gu de ne. odin had de en hest med åtte bein og var gift med gud in nen Frigg. Da gen ons dag har fått nav net et ter odin.

Tor var gu den for alle men nes ker. han had de enor me kref ter, og når det tord net og lyn te, trod de men nes ke ne at det var Tor som var sint og slo med ham me ren sin. I vi king ti den var det van lig å bære en torshammer rundt hal sen som be skyt tel se, og frem de les kan vi fin ne torshammere i smyk ke bu tik ker. Dagen torsdag har fått navnet etter Tor.

>>>



opp ga Ve a1 Sitt sam men to og to. Se på kar tet over rei se ru te ne til vi kin ge ne på side 160. For tell hver and re hvor vi kin ge ne dro. Bruk ut trykk som vest over, sør over, nord over, øst over, midt i, langt og de fles te.

norsk / ditt språk

en historie (-en) /hi'stu:rie/

i korte trekk /i 'kåʈe 'trek/

en vikingtid (-en) /'vi:kiŋti:(d)/

Norden /'nurden/

en handelsmann (-en) /'handelsman/

en kriger (-en) /'kri:ger/

en oppdager (-en) /'åpda:ger/

dyktige (pl. adj.) /'dyktie/

et skip (-et) /ʃi:p/

det ble mulig /de ble 'mʉ:li/

oppdage (v. å oppdage) /'åpda:ge/

fremmede (pl. adj.) /'fremede/

et land (-et) /lan/

en kultur (-en) /kʉl'tʉ:r/

danske /'danske/

helst (adv.) /helst/

svenske /'svenske/

innover (prep.) /'inåver/

vestover /'veståver/

sør /sø:r/

Middelhavet /'midelha:ve/

dagens /'da:gens/

en europeer (-en) /æuru'pe:er/

det kan virke som om /de kan 'virke såm åm/

resten (adv.) /'resten/

en bonde (-en) /'bu:ne/

en religion (-en) /religi'u:n/

en verden (-en) /'værden/

rund (adj.) /rʉn/

en skive (-en) /'ʃi:ve/

midt i (prep.) /mit i/

en gud (-en) /gʉ:d/

en fiende (-en) /'fi:ende/

seilte (v. å seile) /'sæilte/

for langt (prep.) /få(r) 'laŋt/

havne (v. å havne) /'havne/

et likhetstrekk (-et) /'li:khetstrek/

en myte (-en) /'my:te/


opp ga Ve a2 hvil ke ord be tyr om trent det sam me som?

a Vi king ti den var fra cirka 850 til 1050.

Vi king ti den var fra __________________ 850 til 1050.

b De var dyk ti ge til å byg ge skip.

De var __________________ til å byg ge skip.

c En del nor ske vi kin ger reis te vest over til Skott land og Ir land, sør til Tyr kia og

Mid del ha vet og til da gens Nord-ame ri ka.

_____________ nor ske vi kin ger ____________ vest over til Skott land og

Ir land, sør til Tyr kia og Mid del ha vet, og til da gens Nord-ame ri ka.

d Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de hav ne i Ut gard.

Der som men nes ke ne seil te for langt ut på ha vet, kun ne de ______________

Ut gard.

e Det kan vir ke som om alle var vi kin ger på den ne ti den.

Det kan vir ke som om ____________________ var vi kin ger på den ne ti den.

opp ga Ve a3 ord stil lingSett or de ne i rik tig rek ke føl ge. Bruk skje ma et fra læ rer en. Be gynn med det mar ker te or det.a dan mark sør Nor ge for lig ger, men eng land for vest lig ger Nor ge.b han dels menn og opp da ge re Vi kin ge ne var, men var de også kri ge re far li ge.c men nes ker på var den ne ti den de fles te bøn der.d Nor ge øst for russ land lig ger.e man ge pro sent bøn der av be folk nin gen var i vi king ti den Hvor?

opp ga Ve a4 snakk norsk!Sitt sam men to og to. hvil ken re li gi on had de ditt land fra gam melt av? hvil ken re li gi on har lan det ditt nå?


Fra mid del al de ren til Fri Het i 1905Mid del al de ren i Nor ge var fra ca. 1050 til 1537. Mid del al de ren var en tid med både opp gang og ned gang for Nor ge. på slut ten av 1000-tal let ble ka to li sis men inn ført, og det ble for budt med de gam le nor rø ne gu de ne. Den krist ne kir ka voks te seg stor og rik i lan det i lø pet av den ne pe ri oden, og i mo der ne tid fin ner vi fan tas tis ke rui ner av mid del al der kir ker, klost re og bor ger. Den stør ste kir ka fra mid del al de ren er Ni dar os do men i Trond heim. av and re mid del al der bygg kan dom kir ka i Stav an ger, akers hus fest ning i oslo, og hå kons hal len i Ber gen nev nes. Nor ge var ka tolsk fram til 1537, da lan det gjen nom gikk re for ma sjo nen og ble pro te stan tisk. Den stør ste re li gio nen i lan det i dag er frem de les kris ten pro te stan tis me.

Den svar tes te pe ri oden i norsk his to rie var fra ca. 1350 til slut ten av 1500-tal let. I 1349 kom det et skip til Ber gen fra eng land med en smitt som og dø de lig syk dom som ble kalt svar te dau den. pes ten før te til at Nor ge mis tet halv par ten av be folk nin gen, og lan det ble svært fat tig. Det var ikke nok men nes ker til å pro du se re mat, og folk sul tet. Nor ges fat tig dom var en grunn til at Nor ge gikk i uni on med Sve ri ge og Dan mark i 1397. Den ne uni onen gikk i opp løs ning i 1523, men Nor ge fort sat te å være i uni on med Dan mark. Dan mark-Nor ge fun ger te som ett land i over 400 år. Først i 1814 fikk Nor ge sin fri het fra Dan mark og sin egen grunn lov. Det te skjed de 17. mai, som er Nor ges na sjo nal dag. Men hel ler ikke den ne gang ble Nor ge selvstendig. Dan mark måt te gi fra seg Nor ge til Sve ri ge, og Sve ri ge og Nor ge var i uni on fram til 1905. Da ble Nor ge en de lig et selv sten dig kon ge ri ke. Nor ge har alt så vært en fri na sjon i bare litt over 100 år.

norsk / ditt språk

en mid del al der (-en) /'midelalder/

en fri het (-en) /'fri:he:t/

en pe ri ode (-en) /peri'u:de/

en opp gang (-en) /'åpgaŋ/

en ned gang (-en) /'ne:(d)gaŋ/

ka to li sis men /katuli'sismen/

inn ført (v. å inn fø re) /'infø:ʈ/

for budt (adj.) /få(r)'bʉt/

ei kir ke (-a) /æi 'ҫirke/

voks te (v. å vok se) /'våkste/

rik (adj.) /ri:k/

i lø pet av /i 'lø:pe a(v)/

i mo der ne tid /i mu'dæ:ɳe 'ti:(d)/

en ruin (-en) /rʉ'i:n/

et klos ter (-et) /'klåster/

en borg (-en) /bårg/

en fest ning (-en) /'festniŋ/

nev nes (v. å nevne pas siv form) /'nevnes/

verdt (adj.) /væʈ/

gjen nom gikk (v. å gjennomå) /'jenåmjik/

en re for ma sjon (-en) /refårma'ʃu:n/

pro te stan tisk (adj.) /prute'stantisk/

en last (-en) /last/

svar te dau den /'svaʈedæʉen/


opp ga Ve a5 Skriv en kort tekst om en pe ri ode el ler his to rie fra ditt land.

opp ga Ve a6 Full før set nin ge ne.

a Da svar te dau den kom til Nor ge,

.

b For di halv par ten av be folk nin gen døde,

.

c his to ri en sier at mid del al de ren

.

d Da kris ten dom men kom til Nor ge,

.

en pest (-en) /pest/

å føre til /å 'fø:re til/

mis tet (v. å mis te) /'mistet/

svært /svæ:ʈ/

fat tig (adj.) /'fati/

pro du se re (v. å pro du se re) /prudʉ'se:re/

sul tet (v. å sul te) /'sʉltet/

en fat tig dom (-men) /'fatidåm/

en uni on (-en) /ʉni'u:n/

en opp løs ning (-en) /'åplø:sniŋ/

fort sat te (v. å fort set te) /'fåʈsate/

fun ger te (v. å fun ge re) /fʉŋ’ge:ʈe/

egen (adj.) /’e:gen/

en grunn lov (-en) /’grʉnlå:v/

den ne gang /’dene ’gaŋ/

selv sten dig (adj.) /sel’stendi/

en de lig /’endeli/

et kon ge ri ke (-et) /’kåŋeri:ke/

alt så (adv.) /’alså/

en na sjon (-en) /na’ʃu:n/

et sagn = en kort, munt lig for tel ling

Jos te da len = en dal i Sogn og Fjor da ne

ei rype = en fugl og navn for jen te

smitt som = når syk dom men går fra

per son til per son

å over le ve = å ikke dø

av si des lig gen de = sted som lig ger

langt fra folk

en gård = man ge hus med dyr

| KapITTel 7 | B · JoSTeDalSrypa166

B · Jos te dals ry pa (ut drag)

en smitt som syk dom, svar te dau den, kom til eu ro pa i 1346 og her jet i Nor ge mel lom 1349 og 1350. Nor ge var et av de lan de ne der syk dom men ram met har dest. Un der halv de len av be folk nin gen over lev de. For å unn gå å bli smit-tet flyk tet man ge til av si des ste der.

Noen av de frem ste fa mi lie ne i Sogn drog opp til en av si des lig gen de dal, Jos te da len. Der bo sat te de seg, byg de hus og ryd det går der. De had de gjort den av ta len med folk nede ved fjor den at de ikke skul le ha kon takt før den smitt som me syk dom men var over. Der som noen vil le skri ve til dem, måt te de leg ge bre ve ne sine un der en be stemt stein. Den ne stei nen he ter den dag i dag Brev stei nen og lig ger ved si den av vei en som går fra Jos te da len til lus ter.

167KapITTel 7 | B · JoSTeDalSrypa |

å her je = å øde leg ge

en bjør ke skog = en skog av bjørk

ei fjør seng = ei seng av fjør fra fug ler

sul te i hjel = å dø av for lite mat

hvor for sik ti ge de enn var, kom svar te dau den også til Jos te da len. her her jet den så fælt at alle unn tatt ei lita jen te døde. Det blir for talt at folk i Gud brands-da len fikk mis tan ke om at noe var galt da til sam men sju flok ker med sau kom vand ren de over bre en utpå høs ten. Da in gen kom for å hen te dem, drog noen over fjel let for å fin ne ut hva som had de skjedd.

hu se ne stod tom me, og man ge av de døde var ikke grav lagt. De drog opp-over hele da len uten å se røyk fra et enes te hus. Da de kom øverst i da len, så de spor et ter men nes ker i ny snø en. De fulg te spo re ne, og på går den Bjørk-haug opp da get de ei lita jen te. Med det sam me hun fikk øye på dem, sprang hun inn i bjør ke sko gen. De fikk tatt hen ne og spurt hen ne ut, men de forstod ikke hva hun sa, unn tatt or de ne: «Mor vet le rjupa.» Før mora døde, had de hun lagt ves le jen ta i ei fjør seng og kalt hen ne «ves le ry pa». For at hun ikke skul le sul te i hjel, had de hun satt mat fram på bor det og i sen ga. Sag net sier at da de fant hen ne, had de det vokst fjør på hen ne […]

Gammelt norsk sagn

opp ga ver til tekst B

opp ga Ve B1Sitt sam men to og to. Den ene le ser «Jos te dals ry pa» høyt, og den and re no te rer stikk ord. et ter på byt ter dere. Skriv der et ter et re fe rat ved hjelp av stikk or de ne.

opp ga Ve B2Skriv ned et sagn du kjen ner til. For tell det til and re i grup pen et ter på.

egne notater

| KapITTel 7 | c · MoDerNe oppDaGere168

c · mo der ne opp da ge re

Fridt JoF nan senNorsk pol fa rer, opp da ger og vi ten skaps mann: 1861–1930.Fridt jof Nan sen er kjent for å ha gått på ski over Grøn land og for at han for søk te å nå Nord po len. I 1922 fikk Nan sen No bels freds pris for sitt ar beid for flykt nin ger et ter den første ver dens krig.

ro ald amund senNorsk pol fa rer: 1872–1928.ro ald amund sen er mest kjent for å ha le det den første eks pe di sjo nen til Sør po len i 1911, og for å ha fun net Nord vestpas sa sjen mel lom at lan ter ha vet og Stil le ha vet.

lars mon senNorsk-sa misk eks pe di sjons fa rer og vill marks-mann: født 1963lars Mon sen er mest kjent for sine eks pe di sjo ner gjen nom Nord-alas ka og Ca na da og for å ha gått Nor ge på kryss og tvers.

169KapITTel 7 | c · MoDerNe oppDaGere |

før te til = re sul ter te i

pen sum = ob li ga to risk le se stoff

stif tet = star tet

til gjen ge lig = åpent for folk

all menn he ten = pub li kum, folk flest

for en ing = or ga ni sa sjon

FJell Vett reg le ne

12345

6789

legg ikke ut på lang tur uten tre ning.Meld fra hvor du går.Vis re spekt for væ ret og vær mel din gen.lytt til er far ne fjell folk.Vær rus tet mot uvær og kul de selv på kor te tu rer. Ta all tid med rygg sekk og det ut sty ret som fjel let kre ver.Bruk kart og kom pass.Gå ikke ale ne.Vend i tide. Det er in gen skam å snu.Spar på kref te ne og grav deg inn i snø en om nød ven dig.

les om im pe ra tiv i gram ma tikk de len bak i ka pit let på s. 182.

Fjell vett reg le ne og den nor ske tu rist for en ingI pås ken 1967 døde 18 men nes ker i fjel let i Nor ge. Ulyk ke ne før te til at Nor ges røde Kors og Den Nor ske Tu rist for en in g be gyn te å job be for å gjøre fjel let tryg ge re for folk. Fjell vett reg le ne var ett av re sul ta te ne. Gjen nom ra dio og TV i 1970-årene ble det nor ske folk godt kjent med fjell vett reg le ne. I dag læ rer nord menn tid lig å ta an svar ute i na tu ren, og fri lufts liv er en del av pen sum på sko len. Den Nor ske Tu rist for en ing (DNT) ble stif tet i 1868 og er Nor ges stør ste fri lufts livs or ga ni sa sjon. Tu rist for en in gen har 55 lo ka le or ga ni sa sjo ner over hele lan det. Den Nor ske Tu rist for en ing job ber for å be va re na tu ren og kul tur ver di er og for å gjøre na tur opp le vel ser til gjen ge li ge for all menn he ten. I regi av DNT kan man være med på for skjel li ge tu rer, ta kurs el ler over nat te på de man ge hyt te ne som for en in gen eier.

1 prekestolen

2 Galdhøpiggen

3 hardangervidda

1

2

3


opp ga Ve C1 gram ma tikka Gjør set nin ge ne om til im pe ra tiv.

1 Kan du luk ke døra?

2 Da må du lese rap por ten.

3 Kan du kom me hit?

4 Kan du stop pe?

b hva kan du si der som du vil at noen skal:

1 åpne vin du et

2 spi se opp ma ten sin

3 vas ke bi len din

4 syn ge en sang

Du tren ger kan skje ikke å bru ke im pe ra tiv her?

opp ga Ve C2 Gradbøy dis se ad jek ti ve ne:


Eks em pel: god bed re best

hyg ge lig

redd

ner vøs

dår lig

pro fe sjo nell

ny

fan tas tisk

171KapITTel 7 | c · MoDerNe oppDaGere |

opp ga Ve C3 hus ker du pro no men i ob jekts form?Sett inn ob jekts for men av pro no me net.

a Jeg rin ger til (hun) _______________.

b De le ter et ter (han) ________________.

c hun så (vi) ________________ kom me.

d De kom mer på be søk til (vi) ______________.

e hun els ker (du) _________________.

f hvor for gjør du det for (de) __________________?

g Jeg så (hun) _________________ i går.

opp ga Ve C4 Skriv spørs må le ne om ved å bru ke ikke.Eks em pel: Gikk han hjem? Gikk han ikke hjem?

a he ter han Tor?

b er han gam mel?

c er du lei av å job be?

d har du tjent nok pen ger?

e har du kjæ res te?

opp ga Ve C5 Vo ka bu larSitt sam men to og to. les dis se ut tryk ke ne. Kan du lage set nin ger der du bru ker ut tryk ke ne?

– Å gjøre sitt bes te– Å spa re på kref te ne– Å si ifra– Å job be for …– Å ta an svar– Å føre til …


opp ga Ve C6 hva er det mot sat te av …

fin

trøtt

syk

sint

stor

gam mel

kald

tøff

sul ten

myk

lang

glad

opp ga Ve C7 skrift lig opp ga veSkriv en tekst om en kjent per son. Be skriv per so nen ved å bru ke man ge ad jek tiv.

opp ga Ve C8 Gå til din lo ka le tu rist in for ma sjon og spør et ter kart over tu rer i lo kal mil jø et ditt.

egne notater

173KapITTel 7 | d · aNNoNSer |

d · an non ser

olav tren ger å kjø pe et par nye ting, og han le ser an non ser i avisa:

| KapITTel 7 | d · aNNoNSer174

opp ga ver til tekst d

VerB i pas siV Form

Vi bru ker ofte pas siv form når det ikke er så vik tig hvem som gjør noe. Se også s. 182 el ler bak i gram ma tikk de len på s. 256.s-pas siv: Eks em pel: Syk ler sel ges bil lig.

opp ga Ve d1 Vo ka bu lara hva be tyr dis se or de ne og ut tryk ke ne? Bruk ord bok.

1 sel ges

2 be gren set an tall

3 en busk

4 gis bort

5 en stil longs

6 en anorakk

7 un der tøy

8 ull

b lag set nin ger med or de ne og ut tryk ke ne.

opp ga Ve d2 Skriv dis se set nin ge ne i pas siv.Eks em pel: Sports bu tik ken sel ger bil li ge syk ler. Syk ler sel ges bil lig.

a Grans ha ge bu tikk gir bort bloms ter.

b Nett bu tik ken sen der ski ene i flat pak ke.

c Vi sel ger syk ler for tur og mo sjon.

d Vi mon te rer syk ler som du be stil ler på In ter nett.

e Vi sel ger syk ler til barn for 2 000 kr.

175KapITTel 7 | d · aNNoNSer |

opp ga Ve d3 Vi kan også lage pas siv ved hjelp av bli. Bli kan bøy es i alle ti der, mens ho ved ver bet står i per fek tum par ti sipp. Se også s. 182.Eks em pel:ak tiv: Jeg sel ger bloms ter bil lig.S-pas siv: Bloms te ne sel ges bil lig.Bli-pas siv: Bloms te ne blir solgt bil lig.

Gjør set nin ge ne om til s-pas siv og bli-pas siv.a Jeg må skri ve rap por ten fer dig i dag.

S-pas siv:

Bli-pas siv:

b De sel ger bil li ge klær.

S-pas siv:

Bli-pas siv:

c Ka fe en ser ve rer mid dag kl. 18.00.

S-pas siv:

Bli-pas siv:

d alle li ker ham.

S-pas siv:

Bli-pas siv:

opp ga Ve d4 Vo ka bu lar og ad jek ti vVi bru ker ver bet å være når vi vil si hvor dan noen er. Eks em pel: han er glad.Bruk ad jek ti v og skriv hvor dan de har det: sint, trist, glad, for els ket, syk, lyk ke lig, trøtt. For tell hver and re hvor dan per so ne ne har det et ter på.

| KapITTel 7 | d · aNNoNSer176

opp ga Ve d5 ord stil ling

a Sett inn ikke på rik tig plass. Det kan være flere al ter na ti ver.

1 Jeg skal vas ke bi len i dag.

2 Jeg blir syk når jeg spi ser re ker.

3 De kjøp te nytt hus, det var dyrt!

4 Jeg so ver len ge på søn da ger.

5 hvor for spi ser du fisk?

b Full før ledd set nin ge ne:

1 han spi ser ald ri blå skjell, for di .

2 hun kjør te for fort, der for .

3 De si er at .

4 Vi gikk tur selv om .

5 Der som jeg får tid, .

6 hvis du ikke kom mer pre sis, .

c Sett inn ikke og fullfør setningene:

1 hvis du kom mer for sent, .

2 Vi gikk tur for di .

3 Vi kom mer for sent hvis .

4 hvis væ ret er fint, .

opp ga Ve d6 Sitt sam men to og to. les an non se ne på s. 173. hva vil du kjø pe?

177KapITTel 7 | e · elDreoMSorG |

e · eld re om sorg

hele fa mi li en er i dag på be søk hos mor til olav, ast rid Jo han sen. ast rid flyt tet inn i en eld re bo lig for ri ge som mer da man nen hen nes døde, og hun ble dår lig til beins. I over 40 år bod de hun i det sam me hu set. hun gif tet seg i mai 1945, en må ned et ter at kri gen var slutt. De fikk fire barn som alle voks te opp i det sam me hu set. hun har så man ge gode min ner fra hjem met sitt og syn tes der for det var trist å flyt te fra hu set, men nå sier hun at den nye lei lig he ten er vel dig prak tisk. Den er lys og tri ve lig, og så har den alt på ett plan. Det be tyr at hun slip per å gå i trap per med de dår li ge bei na sine. ast rid får også be søk av en hjel pe plei er hver mor gen, som hjel per hen ne med å kle på seg, ta me di si-ner og and re nød ven di ge ting. hun for tel ler om hva som skjer på dag sen te ret. alle be bo er ne har til gang til et dag sen ter. Det er åpent hver dag, og der er det ak ti vi te ter tre gan ger i uka. hver tirs dag er det bin go, sang og mu sikk. på ons da ger er det fore drag, og det li ker ast rid best. hun for tel ler om for ri ge fore drag da de had de be søk av en pro fes sor som for tal te om mi sjo ne ring på Ma da gas kar. hver fre dag plei er det å være mat la ging. Da la ger de ka ker, brød, des ser ter el ler mid da ger, og så in vi te rer de ven ner og kjen te på be søk.

>>>

| KapITTel 7 | e · elDreoMSorG178


opp ga Ve e1 le se for stå el sea hva syn tes ast rid om å flyt te inn i en eld re bo lig?b hvor dan tri ves hun i lei lig he ten?c hvil ke ak ti vi te ter er det på dag sen te ret, og hva li ker ast rid best?

norsk / ditt språk

en eldreomsorg (-en) /'eldreåmsårg/

hele (adv.) /'he:le/

å være på besøk /å være på be'sø:k/

en eldrebolig (-en) /'eldrebu:li/

forrige (adv.) /'fårie/ el. /'fårje/

til beins /til 'bæins/

å gifte seg /å 'jifte sæ(i)/

en krig (-en) /kri:g/

en slutt (-en) /ʃlʉt/

å vokse opp /å 'våkse åp/

det samme /de 'same/

et minne (-et) /'mine/

praktisk (adj.) /'praktisk/

lys (adj.) /ly:s/

trivelig (adj.) /'tri:veli/

et plan (-et) /pla:n/

slipper (v. å slippe) /'ʃliper/

ei trapp (-a) /trap/

et bein (-et, -a) /bæin/

en hjelpepleier (-en) /'jelpeplæier/

en medisin (-en) /medi'si:n/

et dagsenter (-et) /'da:gsenter/

en beboer (-en) /be'bu:er/

åpent (adj.) /'å:pent/

en bingo (-en) /'biŋgu/

en sang (-en) /saŋ/

et foredrag (-et) /'få:redra:g/

en professor (-en) /pru'fesur/

en misjonering (-en) /miʃu'ne:riŋ/

en matlaging (-en) /'ma:tla:giŋ/

ei kake (-a) /'ka:ke/

en dessert (-en) /de'sæ:r/

kjente (pl.) /'ҫente/


opp ga Ve e2 Vo ka bu larSett inn ord som pas ser i set nin ge ne.

a Man ge __________________ bor i eld re bo li ger.

b ast rid Jo han sen _____________________ ak ti vi te te ne på dag sen te ret.

c lei lig he ten er ___________________ og _____________________.

d alle de eld re har ________________ til dag sen te ret.

e på fre da ger la ger de ______________________________________.

opp ga Ve e3Sitt sam men to og to. lag en dia log om hva fa mi li en Jo han sen og ast rid snak ker om.

eld re bøl gen fra 2010eld re bøl gen er et ut trykk som vi ser at Nor ge står over for en sterk øk ning av an tall eld re men nes ker. Øk nin gen av an tall eld re fram til 1990 var om trent 7 000 per so ner per år. Fra 2010 vil an tall eld re over 67 år i Nor ge øke med gjen nom snitt lig 13 000 per år. an de len av eld re over 67 år vil der for øke med 50 %. Grun nen til det te er de høye fød sels tal le ne i åre ne et ter den and re ver dens krig. en an nen fak tor er økt le ve al der. Øk nin gen av eld re be tyr at lan det får en ut ford ring med å byg ge ut pleie- og om sorgs til bu det til de eld ste. Det vil bli be hov for flere eld re bo li ger, gam le hjem og sy ke hjem.

opp ga Ve e4 gram ma tikkSam men sat te sub stan tiv. Se i gram ma tikk de len på s. 261.ho ved re gel: Når or det har én be tyd ning, skri ves det i ett ord.Eks em pel: gam le hjemSett sam men ord slik at de blir ett sub stan tiv med én be tyd ning.syke in for ma sjongam le hjemeld re bu tikknett hjemull daghøst bo ligtu rist un der tøy

| KapITTel 7 | e · elDreoMSorG180

(Kil d

e: S

ta tis

tisk

sen t

ral b

y rå)

(Kil d

e: S

ta tis

tisk

sen t

ral b

y rå)

Giftermålsrater for førstegangsviede kvinner i utvalgte aldersgrupper. 1971–2007

Per 1000 middelfolkemengde ikke tidligere gifte kvinner250

200

150

100

50

1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 20070

20–24

25–29

30–34

35–39

40–44

Skilsmisser og separasjoner. 1977–2007

15 000

12 000

9 000

6 000

3 000

1977 1982 1987 1992 1997 2002 20070

SkilsmisserSeparasjoner

opp ga Ve e6 Sitt sammen og kommenter statistikken.

opp ga Ve e5 hus ker du nek ten de spørs mål?Eks em pel: er det ikke slik at ast rid tri ves i eld re bo li gen? Jo, hun tri ves.lag fem nek ten de spørs mål til tekst e.

sam livs for mer i nor geI Nor ge har vi tre lov li ge sam livs for mer: ek te skap, sam bo er skap og part ner-skap. I 2007 gif tet 23 471 par seg i Nor ge, og 10 280 par skil te seg. alle over 18 år som øns ker det, kan gif te seg. Der som man er un der 18 år, må man søke om spe si ell til la tel se. Der som en ut len ding er gift med en nord mann, har per so nen rett på gra tis norsk un der vis ning. 17. juni 2008 ble en ny ek te skaps lov i Nor ge ved tatt. Den nye ek te skaps-lo ven sier at to per so ner med sam me kjønn kan gif te seg og skal ha sam me ret tig he ter som gif te par av uli ke kjønn. Kir ka og and re tros sam funn be stem mer selv om de vil vie part ne re.


5 på gataAv In ge borg Jo han senCa. 50 % av alle som gif ter seg i nor ge, skil ler seg. Hva tror du er år sa ke ne til det?

sil je Vik, 27 år Jeg tror man ge par gir opp for lett. og så tror jeg man ge gif ter seg uten å ten ke på at det kom mer van ske li ge ti der. Man ge gif ter seg også bare på grunn av kjær lig het, de ten ker ikke for nuf tig.

Bjørn tore rud, 75 år Ung dom men i dag er vant til luk sus. De vil ikke job be hardt, de vil bare få alt gra tis. Der for er de ikke flin ke til å ord ne opp i pro ble me ne når de opp står. De bare gir opp.

Kent Cato ol sen, 35 år Jøss, er det så man ge? Jeg er skilt selv. Dama var helt gal. Jeg tror de fles te da mer er rare. Det er grun nen.

ida Jen sen, 8 år Mine for eld re bor sam men og er ikke gift. pap pa sier at hvis de gif ter seg, blir de skilt. Det er sånn det er. Først gif ter man seg, og så skil ler man seg. Det sier i alle fall pap pa.

Be rit mon sen, 57 år Jen te ne er så ster ke i dag, de er så tøff e! De er ikke øko-no misk av hen gi ge av man nen sin, der for er det nok mye let te re å gå fra ham. Dess uten er det ak sep tert i da gens sam funn å skil le seg. Da jeg var ung, var det me get skam fullt å være en skilt dame.

opp ga Ve e6 les «5 på gata» i ei avis. Kan du for stå hva de sier?

| KapITTel 7 | GraMMaTIKK182

gram ma tikkVerB i im pe ra tiV FormIm pe ra tiv bru ker vi i kom man do er, når vi vil at noen skal gjøre noe. Im pe ra tiv er stam men i ver bet, og vi la ger im pe ra tiv ved å ta bort -e fra in fi ni tiv.

in fi ni tiv im pe ra tiv

å kjø re Kjør!

å luk ke lukk døra!

å lese les teks ten.

å spi se Spis opp ma ten!

Der som ver bet ikke en der på -e i in fi ni tiv, blir vo ka len stå en de.Eks em pel: å gå Gå!

Der som vi vil bru ke en mer høfl ig tone, bru ker vi ikke im pe ra tiv. Da kan vi for eks em pel si:a Kan du gå?b Kan du være så snill å luk ke døra?

VerB i pas siV FormVi bru ker pas siv form av ver bet når det er vik ti ge re å for tel le om hand lin gen enn hvem som ut fø rer hand lin gen. Vi har to for mer av pas siv:1 S-pas siv. Den ne for men bru ker vi sær lig et ter modalverb: skal, kan, må,

bør, vil Eks emp ler: a Skjor te ne bør vas kes på 30 °C. b Det te lan det må opp le ves! S-pas siv kan bare bru kes i pre sens og presens per fek tum.2 Bli-pas siv. Bli bøyes, og hovedverbet står i perfektum partisipp.

Eks emp ler: a hyt ta ble bygd i 1945. b Kaka ble spist opp.

sam men sat te suB stan ti VVi kan kom bi ne re to sub stan ti v på tre uli ke må ter:1 Sub stan tiv + sub stan tiv

Eks em pel: mat + pak ke = mat pak ke2 Sub stan tiv + s + sub stan tiv

Eks em pel: ar beid + s + dag = ar beids dag3 Sub stan tiv + e + sub stan tiv

Eks em pel: syk + e + hjem = sy ke hjem

Ka pit tel 8

Kom pe tan se målI det te ka pit let skal du lære om:

A • Tema• ar beids plas ser og jobb mu lig he ter i Nor ge• Jobb sø kings me to der, søknad, CV og in ter vju• lønn, ret tig he ter, plik ter og fag for en ing• Norsk ol je his to rie

B • Gram ma tikk• Fortidsfu tu rum• pre te ri tum per fek tum• pre po si sjons ut trykk• over sikt over verb sy ste met

| KapITTel 8 | A · Ny JoBB?184

In ge borg var lei av å job be som jour na list, der for be gyn te hun å ori en te re seg på jobb mar ke det. hun kun ne frem de les ten ke seg å job be in nen for kom mu-ni ka sjon, men ikke i ei avis. Kan skje var det mu lig å få jobb i re kla me bran sjen? In ge borg star tet med å lese alle jobb an non ser i avi sa. Så sjek ket hun jobb -annon se ne på In ter nett, og hun kon tak tet for skjel li ge fir ma er di rek te. I til legg re gist rer te hun søk na den sin i et be man nings by rå. hun sat te seg ned og skrev flere jobb søk na der. Det var van ske lig å skri ve søk nad for di det var så man ge år si den sist. Dess uten måt te hun lage en helt ny CV et ter eU-stan dard, noe som også var nytt for hen ne. om si der ble hun kalt inn til jobb in ter vju hos et re kla me by rå. Det var et re la tivt stort fir ma med ho ved kon tor i oslo, men med fi li aler i flere and re nor ske byer. In ge borg var ner vøs før in ter vju et. hun prøv de tre for skjel li ge an trekk den mor ge nen, og alt hun klar te å få i seg, var tre kop per kaff e. hun gru et seg til spørs må le ne de vil le stil le. Det var så len ge si den hun had de snak ket om po si ti ve og ne ga ti ve egen ska per! hos by rå et ble hun møtt av dag lig le der, mar keds sje fen og en til lits valgt. alle tre skul le være med på in ter vju et. pul sen til In ge borg steg. hun hånd-hils te på alle sam men, og sat te seg på den and re si den av bor det.

A · ny jobb?

185KapITTel 8 | A · Ny JoBB? |

Dag lig le der: Det var hyg ge lig at du kun ne kom me til in ter vju.In ge borg: Takk for at jeg ble inn kalt.Dag lig le der: Vi ser fra CV-en og søk na den din at du har en me get so lid bak grunn. Du har jo både den rik ti ge kom pe tan sen som ut dan net jour na list, og bred er fa ring med å skri ve i avi ser og ma ga si ner. Vi lu rer på hvor for du har lyst til å job be her hos oss?In ge borg: Jeg tri ves som jour na list, men nå fø ler jeg at ti den er inne til å gjøre noe an net. Jeg har job bet i den sam me avi sa i åtte år, så jeg ten ker at der som jeg skal prø ve en ny jobb, må jeg gjøre det nå. Jeg øns ker nye ut ford rin ger.Dag lig le der: hvor for tror du at du pas ser i et re kla me by rå?In ge borg: Jeg er krea tiv og eff ek tiv og li ker vel dig godt å job be med pro sjek ter og i grup per sam men med and re. Dess uten li ker jeg å job be i høyt tem po, og jeg er vant til tids fris ter.Dag lig le der: hva ten ker du om å job be i kon tor land skap?In ge borg: Det er jeg vant til, så jeg har in gen pro ble mer med å job be i land skap.

Slik fort sat te in ter vju et i om trent 40 mi nut ter. re pre sen tan ten for de an sat te, den til lits valg te, for tal te også litt om fag for en in gen og om med lem me nes for de ler, ret ter og plik ter. le de ren snak ket litt om lønn, men ikke så mye som In ge borg had de hå pet på. han sa at de nes te lo ka le lønns for hand lin ge ne vil le skje om et halvt år. et ter in ter vju et ble In ge borg bedt om å ta en personlighets-test. Test re sul ta te ne skul le vise om In ge borg had de de ret te egen ska pe ne for job ben. In ge borg var for nøyd med sin egen inn sats da alt var over. Nå var det bare å ven te på re sul ta tet.

norsk / ditt språk

å være lei av /å være 'læi a(v)/

å orientere seg /å årien'te:re sæ(i)/

et jobbmarked (-et) /'jåbmarked/

en reklamebransje (-en) /re'kla:mebraŋʃe/

sjekket (v. å sjekke) /'ʃeket/

kontaktet (v. å kontakte) /kun'taktet/

direkte (adv.) /di'rekte/

et bemanningsbyrå (-et) /be'maniŋsbyrå:/

å sette seg ned /å 'sete sæ(i) ne/

en jobbsøknad (-en) /'jåbsø:knad/

en søknad (-en) /'sø:knad/

CV = curriculum vitae /'se:ve:/ /kʉ'rikʉlʉm 'vi:tæ/

standard /standar(d)/

omsider /åm'si:der/

å bli kalt inn /å bli 'kalt in/

et jobbintervju (-et) /'jåbintervju:/

et reklamebyrå (-et) /re'kla:mebyrå:/

>>>



opp ga Ve a1Sitt sam men to og to. en le ser teks ten høyt, og den and re no te rer stikk ord. et ter på byt ter dere. Til slutt skri ver dere et re fe rat av teks ten ba sert på stikk -orde ne.

relativt (adj.) /'relatift/

et hovedkontor (-et) /'huvedkuntu:r/

et antrekk (-et) /'antrek/

å få i seg /å få 'i: sæ(i)/

å grue seg til /å 'grʉ:e sæ(i) til/

en egenskap (-en) /'e:genska:p/

en markedssjef (-en) /'markedsʃe:f/

en tillitsvalgt (-e) /'tilitsvalkt/

en fagforening (-en) /'fa:gfåre:niŋ

en puls (-en) /pʉls/

håndhilse (v. å håndhilse) /'hånhilse/

innkalt (v. å innkalle) /'inkalt/

meget (adj.) /'me:get/

solid /su'li:d/

en bakgrunn (-en) /'ba:kgrʉn/

en kompetanse (-en) /kumpe'taŋse/

bred (adj.) /bre:/

en erfaring (-en) /ær'fa:riŋ/

et magasin (-et) /maga'si:n/

en utfordring (-en) /'ʉ:tfårdriŋ/

passer (v. å passe) /'paser/

kreativ (adj.) /'kre:ativ/

effektiv (adj.) /'efektiv/

en gruppe (-en) /'grʉpe/

å tenke om /å 'teŋke åm/

et kontorlandskap (-et) /kun'tu:rlanska:p/

en ansatt (-e) /'ansat/

en fordel (-en) /'fåɖe:l/

en rett (-en) /ret/

en plikt (-en) /plikt/

ei lønn (-a) /løn/

en rett (-en) /ret/

lokale (adj.) /lu'ka:le/

lønnsforhandlinger (pl.) /'lønsfårhandliŋer/

om et halvt år /åm et 'halt 'å:r/

en personlighetstest (-en) /pær'su:nlihetstest/

en innsats (-en) /'insats/

et resultat (-et) /resʉl'ta:t/


opp ga Ve a2 Vo ka bu larSett inn ord el ler ut trykk som be tyr nes ten det sam me som de mar ker te or de ne.

a In ge borg er litt ner vøs for jobb in ter vju et.

b hun var trøtt av å job be som jour na list.

c hun be gyn te å lese alle an non se ne i avi sa.

d Det var ikke lett å skri ve søk nad for di det var så len ge si den sist.

e til slutt ble hun kalt inn til in ter vju.

f Det var et gan ske stort fir ma.

g Jeg li ker å job be som jour na list.

h hva sy nes du om å job be i kon tor land skap?

i Sje fen in for mer te litt om lønn.

opp ga Ve a3 Skriv ned alle or de ne du as so sie rer med dis se nøk kel or de ne:

>>>

søknad

jobb


opp ga Ve a4hva er det mot sat te av …

å være lei av

krea tiv

om trent

å grue seg til

å få

for nøyd

opp ga Ve a5 Vo ka bu larSett inn rik tig ord el ler ut trykk slik at teks ten gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver.

Når man skal _______________ ny jobb, kan det være lurt å lese

____________________ i avi se ne. Det er også man ge _____________________

på In ter nett. Først må man skri ve en __________________ og en __________.

hvis man er kva li fi sert, blir man kalt inn til ______________________. Man er

ofte ______________ før in ter vju et og har høy ____________, det er nok helt

nor malt. et ter in ter vju et er det bare å ven te på ____________________.

utfordring

bakgrunn


opp ga Ve a6 gram ma tikkFor tids fu tu rum. Se også i gram ma tikk de len på s. 254.Når vi for tel ler at noe er framtid i for hold til for ti den, kan vi bru ke for tids fu tu rum.

pre te ri tum pre te ri tum per fek tum (pluskvamperfektum) pre te ri tum fu tu rum (for tids fu tu rum)

job bet had de job bet skul le job be

søkt had de søkt skul le søke

var (med) had de vært (med) skul le være (med)

Merk: hjel pe ver bet står i pre te ri tum, mens ho ved ver bet står i in fi ni tiv.Eks emp ler:1 om et halvt år skul le hun job be på et kon tor.2 et ter fe ri en måtte hun søke ny jobb.3 Tre per so ner skul le være med på in ter vju et.

a Skriv ver bet i pre te ri tum per fek tum og pre te ri tum fu tu rum. Velg modalverb selv.

pre te ri tum pre te ri tum per fek tum pre te ri tum fu tu rum

gikk

fikk

sa

spis te

b Fyll ut med verb i pre te ri tum fu tu rum.

1 Da jeg (skal be gyn ne) ______________ _____________ i ny jobb, var jeg

gan ske ner vøs.

2 han sa at han (må flyt te) _______________ _________________ i ja nu ar.

3 hun trod de hun (skal få) ____________ __________ jobb i Nor ge med

en gang.

pre te ri tum perfektum pre te ri tum pre te ri tum fu tu rum

(før fortid) (fortid) (etter fortid)

De hadde spist. Så trente de. etterpå skulle de se på TV.


opp ga Ve a7 pre po si sjo nerher føl ger noen flere van li ge pre po si sjons ut trykk.

for til på

å be stem me seg for å grue seg til det kom mer an på

å ha an svar for å gle de seg til å ha lyst på (+ sub stan tiv)

å være be kym ret for å ha lyst til (+ verb) å hil se på

å være ner vøs for å ta hen syn til å sva re på

å være glad for å være god til å leg ge vekt på

å ha be hov for å gi til la tel se til å være for be redt på

Fyll ut med ut tryk ke ne slik at set nin ge ne gir me ning. Det kan være flere al ter na ti ver.

a hun kun ne ikke __________________________________ om hun vil le

ta job ben.

b han had de vel dig ____________________ å byt te jobb.

c I in ter vju et _____________________________ kom pe tan se og er fa ring.

d Man må __________________________ man ge ut ford rin ger i ny jobb.

e Jeg er _______________________ at jeg har en god jobb.

f han var ________________________ for ikke å få jobb.

g på jobb in ter vju et må man ______________________ alle re pre sen tan te ne.

h om jeg vil byt te jobb, ___________________________ løn na.

i hun var vel dig __________________________ jobb in ter vju et.

j han _____________________ nye ut ford rin ger.

opp ga Ve a8a Sitt sam men i par og skriv et jobb in ter vju. In vi ter en an nen til å del ta

i in ter vju et der dere stil ler spørs må le ne.b Skriv en jobb søk nad el ler en CV. Du kan godt bru ke ma len fra læ re ren.

opp ga Ve a9 Skriv en e-post til et fir ma der du pre sen te rer deg selv og spør om de har be hov for flere ansatte.


ar beids ta ke re = de som job ber

har stått sterkt = har vært po pu lært

or ga ni ser te = de som er med lem av

en fag or ga ni sa sjon

til hø rer = er en del av

opp ga Ve a10 les jobb an non ser på In ter nett el ler i avi ser. Kan du for stå dem?

Fag for en in ger og or ga ni sa sjo nerI 2007 var om trent 80 % av den nor ske be folk nin gen med lem av en el ler flere or ga ni sa sjo ner. Un der sø kel ser vi ser at 53 % av alle ar beids ta ke re er med lem i en fag for en ing. Fag for en in ge ne har stått sterkt i det nor ske sam fun net si den tid lig på 1900-tal let. lands or ga ni sa sjo nen i Nor ge (lo) er den stør ste or ga ni sa sjo nen for lønns -take re, og ca. 25 % av alle or ga ni ser te lønns ta ke re er med lem av lo. Næ rings li vets ho ved or ga ni sa sjon (Nho) er den stør ste or ga ni sa sjo nen for ar beids gi ve re. De al ler fles te be drif ter som er med lem av Nho, til hø rer pri vat sek tor.

ar beids mar ke det i nor geNor ge har len ge hatt en svært lav ar beids le dig het sam men lik net med man ge and re land. I 2008 var syv av ti kvin ner, og åtte av ti menn yr kes - ak ti ve. For 30 år si den var un der 50 % av nor ske kvin ner i ar beids li vet, mens for men ne ne er tal le ne om trent de sam me. I 2007 var ar beids le dig he ten i Nor ge på 2,5 %. I dag job ber 43 % av yr kes ak ti ve kvin ner del tid, mens bare 13 % av yr kes ak ti ve menn job ber del tid.

0 10 20 30Prosent

40 50 60

MedlemmerAktive medlemmer

Medlemskap og aktive medlemmer av ulike organisasjoner. 2007

Fag-/arbeidstakerorganisasjonIdrettslag

Bransje-, nærings- eller yrkesorganisasjonVelforening

Boligbyggelag, leieboerforeningHelselag, sanitetsforening

FriluftslivsorganisasjonKorps, kor, kunst

Politisk partiKristelig/religiøs forening

Solidaritets- eller menneskerettighetsorganisasjonFunksjonshemmedes interesseorganisasjon

MiljøvernorganisasjonKvinneorganisasjon (K

il de:

Sta

tis tis

k se

n tra

l by r

å)


ar beids le dig = en per son som ikke

har jobb

en ar beids sø ker = en per son som

le ter et ter jobb

et inn tekts ni vå = hvor mye man tje ner

i året (års lønn)

NaV = arbeids- og velferdsetaten

ar beids le dig het og tryg de ord nin gerDer som man er ar beids le dig og får re du sert inn tek ten med minst 50 %, kan man søke om dag pen ger. Da må man re gist re re seg som ar beids sø ker hos NaV og sen de mel dings kort hver 14. dag. Stør rel sen på dag pen ge ne reg nes ut et ter inn tekts ni vå et fra for ri ge år. For å få dag pen ger må man søke jobb ak tivt, og man må ta den job ben man blir til budt.

Yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i noen OECD-land. Personer i alderen 15–64 år. 2006

USA

Danmark

Finland

Frankrike

Italia

Nederland

Norge

Storbritannia

Sverige

Tyskland

Total OECD

Prosent0 20 40 60 80 100

YrkesdeltakelseArbeidsledighet

Registrert arbeidsledige november 2007

Prosent

Kilde: NAVKartgrunnlag: Statens kartverk

0,9–1,3

1,4–1,6

1,7–1,9

2,0–2,9

(Kil d

e: S

ta tis

tisk

sen t

ral b

y rå)

(Kil d

e: S

ta tis

tisk

sen t

ral b

y rå)

NaV har avsvar for alle

trygdeordninger i Norge

som for eksempel

arbeidsledighetstrygd.

193KapITTel 8 | B · NorSK olJeeVeNTyr |

B · norsk ol je even tyr

Norsk et ter krigs his to rie hand ler om en na sjon som måt te byg ges opp på ny. Tak ket være Mar shall-pla nen, som var et øko no misk hjel pe pro gram satt i gang av USa i 1947, ble sto re de ler av eu ro pa og Nor ge gjen reist. ak ti vi te ten var stor, in du stri pro duk sjo nen og han dels ak ti vi te ten økte, og de fles te inn-byg ger ne fikk et ter hvert en bed re livs si tua sjon. ho ved næ rin ge ne i Nor ge i 1950- og 1960-årene var fis ke ri, jord bruk, skips verft og in du stri. Sam ti dig med ut vik lin gen av norsk in du stri ble flere vel ferds re for mer inn-ført, spe si elt knyt tet til ar beids li vet. al le re de i 1967 ble fol ke tryg den inn ført. Fol ke tryg den er en øko no misk sik ker het for nor ske inn byg ge re, og alle ar beids ta ke re be ta ler inn en viss pro sent av løn na si til det te fon det. De fles te tryg de ord nin ger fi nan sie res gjen nom fol ke tryg den. lille julaften 1969 fant de den første ol jen i Nord sjø en, og det mar ker te star ten på det nor ske ol je even ty ret. Det ame ri kan ske ol je sel ska pet phil lips pe tro le um var det enes te sel ska pet som ikke had de gitt opp å fin ne olje uten for nor skekys ten, og det vis te seg at sel ska pet had de fun net et enormt ol je la ger som senere skul le få nav net eko fisk fel tet. Fort satt er eko fisk det fel tet som pro du se rer mest olje på norsk sok kel. Nor ge had de i be gyn nel sen ikke tek no lo gi el ler kunn skap til å få opp ol jen el ler å lede den til land, der for var Nor ge i første om gang av hen gig av tek no lo gisk bi stand fra Stor bri tan nia og USa. I au gust 1971 kom det en båt med den første nor ske ol jen inn til norsk land, til Stav an ger. Fra 1975 kom olje- og gass pro duk sjo nen i gang for fullt, og selv om ol jen og gas sen i be gyn nel sen ble frak tet til Skott land og Nord-Tysk land, had de Nor ge full ei en doms rett til na tur res sur se ne på norsk sok kel. olje di rek to ra tet kon trol ler te all virk som het i Nord sjø en, og Stat oil tok seg av sta tens øko no mis ke in ter es ser i ol je næ rin gen. et ter hvert voks te det fram flere nor ske ol je sel ska per. ol je even ty ret fort set ter, og i 2008 var olje- og gass in du stri en den stør ste næ rin gen i lan det. Det er per i dag 43 felt på norsk sok kel som pro du se rer gass, og 52 felt som pro du se rer olje. To av dis se had de opp start i 2008.

>>>

| KapITTel 8 | B · NorSK olJeeVeNTyr194

norsk / ditt språk

et eventyr (-et) /'e:venty:r/

en etterkrigshistorie (-en) /'eterkrikshi'stu:rie/

det handler om /de 'handler åm/

en nasjon (-en) /na'ʃu:n/

takket være /'taket være/

et hjelpeprogram (-met) /'jelpeprugram/

å sette i gang /å 'sete i 'gaŋ/

å gjenreise (v. som å reise) /å 'jenræise/

en industriproduksjon (-en) /indʉ'stri:prudʉkʃu:n/

en handelsaktivitet (-en) /'handelsaktivite:t/

øke (v. å øke) /'ø:ke/

etter hvert /ete(r) 'væʈ/

en livssituasjon (-en) /'lifsitʉaʃu:n/

en hovednæring (-en) /'hu:vednæ:riŋ/

et fiskeri (-et) /fiske'ri:/

et jordbruk (-et) /'ju:rbrʉ:k/

et skipsverft (-et) /'ʃipsværft/

en industri (-en) /indʉ'stri:/

samtidig med /'samtidi me/

en utvikling (-en) /'ʉ:tvikliŋ/

en velferdsreform (-en) /'velfærdsrefårm/

lille julaften /lile ju:laften/

å knytte til /å 'knyte til/

et arbeidsliv (-et) /'arbæidsli:v/

en folketrygd (-en) /'fålketrygd/

en sikkerhet (-en) /'sikerhe:t/

et fond (-et) /fån/

en trygdeordning (-en) /'trygdeårdniŋ/

finansieres (v. å finansiere passiv form) /finaŋsi'e:res/

markerte (v. å markere) /mar'ke:ʈe/

å gi opp /å 'ji: åp/

et felt (-et) /felt/

fortsatt (adv.) /'fåʈsat/

å vise seg /å 'vi:se sæ(i)/

enormt (adj.) /e'nårmt/

et lager (-et) /'la:ger/

en kunnskap (-en) /'kʉnska:p/

lede (v. å lede) /'le:de/

i første omgang /i 'føʃte 'åmgaŋ/

avhengig av /'avheŋi a(v)/

en bistand (-en) /'bi:stan/

å komme i gang /å 'kåme i gaŋ/

selv om /sel åm/

en eiendomsrett (-en) /'æiendåmsret/

en naturressurs (-en) /na'tʉ:resʉʃ/

et direktorat (-et) /direktu'ra:t/

en virksomhet (-en) /'virksåmhet/

en interesse (-en) /inte'rese/

en oppstart (-en) /'åpsta:ʈ/



opp ga Ve B1 le se for stå el sea hvor dan var et ter krigs ti den i Nor ge?b hva lev de folk av i 1950- og 1960-årene?c hva be tyd de ol jen for Nor ge?d Kjen ner du noen som job ber i ol je næ rin gen?e Kjenner du til andre næringer i Norge?

opp ga Ve B2 ledd set nin gerFull før set nin ge ne:

a Da phil lips pe tro le um fant olje i 1969,

b

, på grunn av Mar shall -planen.

c et ter hvert fikk inn byg ger ne en bed re livs si tua sjon for di

d

, der for var Nor ge av hen gig av tek no lo gi fra Stor bri tan nia og USa.

pre te ri tum per FeK tum (plusKVamperFeKtum)

Vi bru ker pre te ri tum per fek tum når vi skal for tel le om noe som skjed de før noe an net i for ti den. Eks em pel: Da jeg kom hjem, had de de spist mid dag.

pre te ri tum pre sens per fek tum pre te ri tum per fek tum

snak ket har snak ket had de snak ket

les te har lest had de lest

lei de har leid had de leid

bod de har bodd had de bodd


| KapITTel 8 | B · NorSK olJeeVeNTyr196

opp ga Ve B3 Kan du bøye ver be ne? Sitt sam men to og to. Den ene le ser ver bet i pre sens, mens de to and re ti de ne dek kes over. Bytt et ter på.

pre sens pre te ri tum pre te ri tum per fek tum

gir ga had de gitt

er var had de vært

fin ner fant had de fun net

be gyn ner be gyn te had de be gynt

vok ser voks te had de vokst

kom mer kom had de kom met

byg ger byg de had de bygd

opp ga Ve B4gram ma tikkSett ver bet i pre te ri tum per fek tum.

a Det vis te seg at ol je sel ska pet (å fin ne) __________________ et enormt

ol je la ger.

b Man ge sel ska per (å gi opp) ______________________ å fin ne olje.

c Nor ge (å be gyn ne) _________________________ å byg ge opp igjen

na sjo nen, da de fant olje.

d I lø pet av 15 år (å vok se) _______________________ det fram man ge

ol je sel ska per.


opp ga Ve B5 snakk norsk!Sitt sam men i grup per. Se på bil de ne fra læ re ren og snakk sam men om de uli ke næ rin ge ne. hvil ke næ rin ger er størst i ditt land?

opp ga Ve B6 snakk norsk!Sitt sam men i par el ler i grup per. Snakk om ett av dis se te ma ene:a Snakk sam men om hvor dere job ber, el ler hvor dere har lyst til å job be.b Dis ku ter på stan den: «Det er van ske lig å få jobb i Nor ge for inn vand re re!» Sett opp ar gu men ter både for og imot.

opp ga Ve B7 det hand ler om sam ti dig med av hen gig avtak ket være å gi opp å kom me i gangå set te i gang i første om gang

Sett inn dis se ut tryk ke ne i de rik ti ge set nin ge ne.

a Vi må ikke ____________________________________ å lære norsk gram ma tikk!

b ________________________________ og snakk norsk!

c _________________________________________ at jeg snak ket norsk, fikk jeg jobb fort.

d _________________________________________ er det vik tig å lære nor ske ord.

e Det kan være tungt å __________________________________________.

f ____________________________________________ norsk kur set job ber jeg.

g Vi er ____________________________________ av å kom mu ni se re med and re på norsk

for å lære norsk.

h ____________________________________ min mo ti va sjon, skal jeg kla re det!

| KapITTel 8 | c · INTerVJU MeD eN oFFShorearBeIDer198

c · in ter vju med en off shorear bei derAv In ge borg Jo han sen

Tor geir San de be gyn te på gul vet hos aker Kvær ner som 17-åring. Sam ti dig mens han job bet, tok han ut dan nel sen sin. han var fer dig ut dan net ma skin- in gen iør i 1980, og si den den gang har han job bet på de fles te ol je platt for mer ute i Nord sjø en. Tor geir har gjen nom sine 28 år i Nord sjø en vært med på det mes te. han sier at off shoreli vet et ter hvert har blitt en livs stil og uten tvil vært med på å for me det li vet han har i dag. Norsk ol je in du stri har gjen nom gått en om fat ten de ut vik ling de sis te ti åre ne. Ikke bare tek no lo gisk og øko no misk, men også når det gjel der ar beids for hold og stan dar den på rig ge ne.

Er det sto re for skjel ler på de første tu re ne du had de, og da gens off shoretu rer?Å, ja! Du vet, man har mye mer kunn skap i dag. om sik ker het, ri si ko og alle dis se tin ge ne. Før ble det ikke stilt så sto re krav til oss, og det er egent lig et un der at det gikk så godt som det gjor de. I dag kan vi ikke flyt te på et rør uten at det skal rap por te res!

Me ner du at fo ku set på sik ker he ten har gått for langt?Nei, jeg gjør egent lig ikke det. ri si ko en for ar beids ulyk ker på en platt form er i dag be ty de lig re du sert. Det er vik tig å iva re ta ar bei der nes sik ker het om bord. Ikke minst har vel fer den for oss blitt mye bed re et ter hvert. Noen av de gam le rig ge ne var ikke sær lig å skry te av. Det var trangt om plas sen og ikke spe si elt rent. Men vi var «gut ta på gol vet», så vi tål te det mes te. I dag er det helt an ner le des. Det er fan tas tis ke men nes ker som job ber der ute, og vi har et godt mil jø om bord. Vi får god mat, og platt for me ne er rene og pene.

Du sier at off shoreli vet har blitt en livs stil. Hva me ner du med det?Da jeg be gyn te å rei se off shore tid lig i 1980-årene, ble vi bare kalt «cow boy er». Vi reis te til alle ugu de li ge ti der og had de ikke fast tur nus som i dag. I pe rio der var det så galt at man ge av oss ikke had de fast bo lig. Vi hen tet pos ten i en post boks. Det ble ofte mye fes ting i fri pe ri ode ne, og da sier det seg selv at det var ikke lett å stif te fa mi lie. Nå er ord nin ge ne mye bed re. Man ge fa mi lie folk har en 2–4-ord ning, som be tyr at man går 14 da ger på og 4 uker av. Det kan man leve med.

Ten ker du at du har of ret deg for Nor ges ol je rik dom?Kan skje litt. Men jeg er ikke bit ter, det var jo mitt eget valg, og det er ikke tvil om at jeg har opp levd mye! Jeg vil le ikke byt tet bort job ben min for alt i ver den. Men jeg er vel dig glad for at det har blitt bed re ord nin ger for de unge.

Er det snart på tide med pen sjon?Å, nei! Jeg job ber nok i Nord sjø en til jeg dør av det!

199KapITTel 8 | c · INTerVJU MeD eN oFFShorearBeIDer |

norsk / ditt språk

samtidig /'samtidi/

en maskiningeniør (-en) /ma'ʃi:ninʃenjø:r/

siden den gang /siden 'den gaŋ/

det meste /de 'meste/ el. /de 'me:ste/

en livsstil (-en) /'lifsti:l/

uten tvil /ʉten 'tvi:l/

forme (v. å forme) /'fårme/

en oljeindustri (-en) /'åljeindʉstri:/

gjennomgått (v. å gjennomgå) /'jenåmgåt/

omfattende (adj.) /'åmfatene/

et tiår (-et) /'ti:å:r/

teknologisk (adj.) /teknu'lå:gisk/

økonomisk (adj.) /øku'nu:misk/

et arbeidsforhold (-et) /'arbæidsfårhål/

en standard (-en) /'standar(d)/

en risiko (-en) /'risiku/

et krav (-et) /kra:v/

betydelig (adj.) /be'ty:deli/

ivareta (v. å ivareta) /i'va:reta/

ikke minst /ike 'minst/

en velferd (-en) /'velfærd/

særlig (adj.) /'sæli/

å skryte av /å 'skry:te a(v)/

«på golvet» /på 'gålve/

tålte (v. å tåle) /'tå:lte/

et menneske (-et) /'men(e)ske/

pene (pl. adj.) /'pe:ne/

ugudelig (adj.) /ʉ'gʉ:deli/

en turnus (-en) /'tʉɳʉs/

galt (adj.) /ga:lt/

fast (adj.) /fast/

en bolig (-en) /'bu:li/

en postboks (-en) /'påstbåks/

en festing (-en) /'festiŋ/

en friperiode (-en) /'fri:peri'u:de/

stifte (v. å stifte) /'stifte/

en ordning (-en) /'årdniŋ/

bitter (adj.) /'biter/

for alt i verden /får alt i 'værden/

en pensjon (-en) /paŋ'ʃu:n/

dør (v. å dø) /dø:r/



opp ga Ve C1 le se for stå el sea hvor be gyn te Tor geir San de å job be som 17-åring?b hva for tel ler Tor geir om ut vik lin gen i ol je bran sjen?c hvor for var det van ske lig å stif te fa mi lie da han be gyn te å job be off shore?d hvor for har han ikke ang ret på valg av yrke?e hvil ken ord ning har man ge fa mi lie folk i dag?f hvor len ge vil han fort set te å job be off shore?

opp ga Ve C2 gram ma tikkSett inn rik tig form av sub stan ti vet.

De som job ber off shore, job ber (en tur nus) ____________________. Det be tyr at de job ber to

uker på (en platt form) _____________________ og har fri i fire (en uke) __________________.

(et ar beids for hold) ________________________ har blitt mye bed re si den 1970- og 1980-årene.

I dag er (en sik ker het) ____________________ høyt pri ori tert. (et mål) ___________________ er

å ha lav ulyk kes sta tis tikk. på (en platt form) _________________________ får (en ar bei der)

_______________________ god mat, og (et mil jø) _____________________ er godt.

opp ga Ve C3 Vo ka bu larSkriv et kort re fe rat av in ter vju et med Tor geir San de.

opp ga Ve C4 gram ma tikkhus ker du ei en doms pro no men? Se ka pit tel 4, s. 100 el ler bak i gram ma tikk de len på s. 264.a Sett inn min/mi/mitt/mine.

1 Jeg li ker job ben __________ vel dig godt.

2 __________ kol le ga er er så hyg ge li ge!

3 har du vært på ar beids plas sen __________?

4 Jeg er ikke for nøyd med løn na _________!

5 Kon to ret _____________ er litt lite.

201KapITTel 8 | c · INTerVJU MeD eN oFFShorearBeIDer |

b Sett inn vår/vårt/våre.

1 Vi job ber så mye, vi får ikke tid til bar na _________________!

2 Vi er stolt av ar beids plas sen ________________.

3 li vet ____________ hand ler bare om jobb.

4 ________________ ar beids da ger er lan ge.

5 Sje fen på job ben _______________ er gan ske sint.

c Sett inn hans/de res el ler sin/si/sitt/sine.

otto har mis tet pa pi re ne __________, det er en ka ta stro fe! De lig ger ikke

på kon to ret ____________ el ler i bi len ____________. han har spurt alle

kol le ga ene ______________, men in gen har sett dem. Sje fen

_____________ er gan ske streng, så otto gru er seg til å si det til ham. han

sjek ker ska pet ___________ en gang til, men de lig ger ikke der hel ler. Så

rin ger kona ____________, pa pi re ne lig ger på sen ga ________________!

opp ga Ve C5 Sitt sam men to og to og snakk sam men om en av opp ga ve ne.a hvor dan tror du li vet til Tor geir San de har vært?b hvor dan på vir ker jobben din ditt liv?

alex an der l. Kiel land-ulyk kenom kvel den 27. mars 1980 vel tet bo re platt for men alex an der l. Kiel land på eko fiskfel tet i Nord sjø en. Den vers te ulyk ken i norsk ol je his to rie var et fak tum. 123 men nes ker av de 212 som var om bord, mis tet li vet. Blant de om kom ne var 27 ame ri ka ne re og 2 eng elsk menn. Det var sterk storm ulyk kes nat ta, med bøl ger på mel lom 8 og 10 me ter. platt for men var kon stru ert til å tåle opp til 30 me ter høye bøl ger, men den kren get 40 gra der over til den ene si den på kort tid. Det tok 20 mi nut ter før hele platt for men lå opp ned i den is kal de sjø en. et ter som ulyk ken skjed de så fort, var det få som rakk å få på seg red nings vest og over le vings drakt, og man ge rakk ikke fram til liv bå te ne. Bare 100 me ter fra alex an der l. Kiel land-platt for men lå en an nen platt form: edda. Mann ska pet på den ne platt for men så den ne ufat te li ge tra ge di en uten at de var i stand til å hjel pe. I dag er det mu lig å se de ler av alex an der l. Kiel land-platt for men på Norsk ol je mu se um i Stav an ger. Blant an net kan man se det ene «beinet» til platt for men som røk, og som var ho ved år sa ken til ulyk ken.


opp ga Ve C6 snakk norsk!Sitt sam men to og to. For tell om in ter vju et med Tor geir San de el ler om alex an der l. Kiel land-ulyk ken. Bruk pre te ri tum.

opp ga Ve C7 Vo ka bu larSett inn ord og ut trykk som be tyr nes ten det sam me. Det kan være flere al ter na ti ver.

a alex an der l. Kiel land-ulyk ken var den vers te i nor ges his to ri en.

alex an der l. Kiel land-ulyk ken var den ________________ i nor ges his to ri en.

b 123 men nes ke døde un der alex an der l. Kiel land-ulyk ken.

123 men nes ker _______________ un der alex an der l. Kiel land-ulyk ken.

c Tor geir San de har ald ri fått fa mi lie.

Tor geir San de har ald ri _________________ fa mi lie.

d I dag er det helt for skjel lig.

I dag er det helt _______________________.

e off shoreli vet har vært med på å ska pe det li vet jeg har i dag.

off shoreli vet har vært med på ________________ det li vet jeg har i dag.

opp ga Ve C8 Velg en av opp ga ve ne.a hva tror du ol je bran sjen har be tydd for det nor ske sam fun net?b Be skriv ar beids da gen din.

egne notater

203KapITTel 8 | d · hVIS JeG FIKK leVe eT lIV TIl |

d · Hvis jeg fikk leve et liv til

hvis jeg fikk leve et liv til,da ville jeg gjøre flere feil.

Jeg ville kople mer av og være mjukere,jeg ville være dummereenn jeg har vært på denne reisa.

Jeg skulle ta saker og ting mindre alvorlig,ta flere sjanser, bestige flere fjellog svømme i flere sjøer.

Jeg ville spise mer iskremog færre bønner.

Jeg kom kanskje til å få flerevirkelige bekymringer,men jeg skulle ha færre innbilte.

Dere skjønner …jeg er et sånt menneske som lever forsiktigog sunttime etter time, dag etter dag.

Jo visst har jeg hatt mine fine stunder,og hvis jeg fikk gjøre det om igjen,skulle jeg prøve å bare ha stunder.

en stund om gangen,i stedet for å leve så mange årpå forskudd.

Jeg har vært en sånn person som aldri gårnoe steduten termometer, varmeflaske,regnfrakk og fallskjerm.

hvis jeg fikk leve mitt liv en gang til,skulle jeg pakke mindre i vesken.

hvis jeg fikk leve en gang til,skulle jeg begynne å gå barbeint tidligere om vårenog fortsette med det lenger ut på høsten.

Jeg ville danse mer, kjøre mer karusell,og jeg skulle plukke flere tusenfryd.

Nadine Stair

hvis = dersom

kople mer av = slappe mer av

mjukere = mykere

bestige = klatre opp på, nå toppen av

virkelige = reelle

innbilte = tenkte, imaginerte

bekymringer = noe man er redd eller

nervøs for, uro

skjønner = forstår

et sånt = et slikt, en bestemt type

stunder = tider

på forskudd = på forhånd

termometer = temperaturmåler

varmeflaske = vanntett beholder som

kan fylles med varmt vann

vesken = bagen

barbeint = uten sko

karusell = innretning med sitteplasser

som kan dreies raskt rundt

| KapITTel 8 | d · hVIS JeG FIKK leVe eT lIV TIl204

oppgaver til tekst d

oppgaVe d1 hvilken type er du?

påstand enig litt enig uenig

1 Jeg har mange bekymringer.

2 Jeg har mange innbilte bekymringer.

3 Jeg er et sånt menneske som lever forsiktig.

4 Jeg lever sunt.

5 Jeg vil ta flere sjanser.

6 Jeg liker å gå barbeint om våren.

7 Jeg danser ofte.

8 Jeg gjør ofte feil.

oppgaVe d2 lag fem spørsmål til diktet «hvis jeg fikk leve et liv til».

oppgaVe d3 snakk norsk!Snakk sammen to og to om diktet til Nadine Stair. hva handler diktet om?

oppgaVe d4 Sitt sammen i grupper. Diskuter påstandene nedenfor. Noen kan være for og noen kan være imot.

a Det er viktig å leve litt farlig.

b Vi lever for trygt.

c Det er lett å bli passiv i livet.

d livet går for fort.

e hvis jeg fikk leve en gang til, ville jeg gjøre alt annerledes.

205KapITTel 8 | d · hVIS JeG FIKK leVe eT lIV TIl |

oppgaVe d5Fullfør disse setningene slik at de gir mening.

a hvis jeg fikk leve et liv til,

b hvis jeg fikk gjøre det om igjen,

c Jeg har vært et sånt menneske

d hvis jeg fikk en sjanse til, ville jeg

oppgaVe d6 grammatikkDekk over høyre side. Kan du preteritum futurum nå?Eks em pel: Jeg vil reise til Italia. Jeg ville reise til Italia, dersom jeg fikk en sjanse til.presens preteritum futurumJeg skal kople mer av. Jeg skulle kople mer av, dersom jeg …Jeg kan bli tøffere. Jeg kunne bli tøffere, dersom …Jeg kan spise sunnere. Jeg kunne spise sunnere, dersom …Jeg skal ta flere sjanser. Jeg skulle ta flere sjanser, dersom …Jeg vil oppleve mer! Jeg ville oppleve mer, dersom …

oppgaVe d7 gradbøyning av adjektiv

positiv Komparativ superlativ

få færre færrest

Sett inn adjektivet i riktig form:

a Det er ___________________ oppgaver i denne boka.

b Det er ___________________ elever i klassen.

c Det er ________________ fra Spania enn fra Tyskland,

men det er ___________________ fra polen.

d Det var _______________ personer på møtet i dag.

e Jeg har _____________ bekymringer nå enn før.

| KapITTel 8 | GraMMaTIKK206

oppgaVe d8 Velg en av oppgavene.a Skriv en avisartikkel om at det moderne mennesket lever for forsiktig.b Skriv et referat av tekst D.c Tenk deg at du er jeg-personen i diktet. hvordan har livet ditt vært?d hvis du fikk forandre på ditt liv, hva ville du gjøre?

gram ma tikk

presenssystemetNår vi for tel ler om nå ti den, el ler om noe som skjer ofte, bru ker vi presenssystemet.

pre sens per fek tum (før nå) pre sens pre sens fu tu rum (et ter nå)

Bar na har spist. De ser på TV nå. et ter på skal de leg ge seg.

Det har reg net i man ge da ger. Det reg ner i dag. Det skal reg ne i mor gen.

hun har job bet som læ rer. Nå job ber hun som jour na list. Men hun skal søke ny jobb.

preteritumssystemetNår vi for tel ler om noe som skjed de i for ti den, bru ker vi preteritumssystemet.

pre te ri tum per fek tum (før for tid) pre te ri tum pre te ri tum fu tu rum (et ter for tid)

Bar na had de spist før de så på TV. De så på TV et ter på. De skul le leg ge seg kl. 20.00.

Det had de reg net i man ge da ger. Det reg net i går også. Det skul le reg ne i man ge da ger, sa de på ny he te ne.

hun had de job bet som læ rer for noen år si den.

I fjor job bet hun som jour na list. hun skul le ald ri job be som læ rer igjen.


Ka pit tel 9


A • Tema• Norsk fol ke tro• Høy ti der og fei rin ger• Kropp, hel se og kost hold

| KapiTTel 9 | A · mørKeTid208

ur = klok ke

snø fokk = snø og vind

kom mer i ula ge = får van ske lig he ter,

fø ler seg dår lig

un der lig = rart

skjær = (her) lys

kon tu rer = om riss, skyg ger av noe

knit rer = ly den når du går i kald snø

nord ly set = far ge spil let på vin ter ‑

him me len i mør ke ti den

flag ren de = blaf ren de, vif ten de

A · mør ke tid

Nord for po lar sir ke len for svin ner sola om vin te ren. Jo len ger mot nord en kom mer, des to leng re tid er sola bor te. Det te kal les mør ke tid. Den va rer fra no vem ber til ja nu ar.det er kaldt. det er mørkt. det er snø fokk. det er søvn pro ble mer. det er ner ve pro ble mer. Kort sagt, det er mør ke tid. de fles te men nes ker kom mer i ula ge i mør ke ti den. det ind re ur kom mer i utakt med livs ryt men. Klok ka rin ger midt i bes te søv nen. Og vin den. den evi ge hy len de, ner ve sli ten de vin den. det første du re gist re rer når du åp ner øy ne ne, er mør ket. men du må opp av sen ga. du skal på jobb. du må ut. mør ke tid er ikke bare mør ke, men også lys. et un der lig lys. et mer ke lig grå ak tig skjær, som vis ker ut alle konturerer. det er ikke mørkt. det er ikke lyst. det er ikke skyg ger. Snø en er ikke hvit. den er grå. en kveld sprek ker sky la get opp. Vin den stil ner. det knit rer un der sko så le ne. på vin ter nat tens tak hen ger en skarp hvit måne. den gjør natt til dag. Kan hen de spil ler nord ly set opp med sitt flag ren de far ge spill. da kan du spen ne på deg ski ene og ta deg en tur inn over fjel let. da ser du skyg ger. du ser alt. det er som na tu ren vi ser deg sine in ners te hem me lig he ter. det er mør ke tids stem ning.

Tromsø

Trondheim

Bergen

Stavanger

Oslo

P o l a r s i r k e l e n

spil ler deg et puss = lu rer deg

nord ves ten = kald vind fra nord vest

brydd seg om = tenkt på

209KapiTTel 9 | A · mørKeTid |

Stop per du en stund og be trak ter en stein som stik ker opp av snø en, va rer det ikke len ge før den le ver. du ser re ven i trav over snø fla ten. den set ter seg og ser på deg. du går nær me re. med ett for vand ler re ven seg til ei tre rot som stik ker opp av snø en. Kom ikke og si at du ikke var klar over det. men det var moro så len ge det var te. det er det te for un der li ge ly set som spil ler deg et puss, som gir deg opp‑ le vel ser du el lers ikke vil le hatt. du kan kjen ne ner ve ne fal le til ro, men ikke helt. du vet at bak fjel le ne lig ger nord ves ten og lu rer. Han ser deg nok. Ven ter bare på at du skal gå litt len ger inn over fjel let. da smel ler han til. For han vet jo at du ikke har brydd deg om å ta med deg kom pass el ler ut styr av noe slag. ikke mat, ikke eks tra klær. du skul le jo bare en li ten tur. Kvel den glir over i natt. det er mørkt. Jan Tho re Ol sen


opp ga ve a1 snakk norsk!Sitt sam men i par el ler i grup pe. Bytt på å lese teks ten høyt for hver and re. Skriv ned nøk kel ord til teks ten. et ter på gjen for tel ler dere teks ten til hver and re. Hva tror dere skjer på slut ten?

opp ga ve a2 det er brukt man ge be skri ven de ad jek ti v i teks ten. Skriv en kort tekst der du be skri ver noe fra na tu ren ved å bru ke dis se ad jek ti ve ne: kaldt, mørkt, kort, for un der lig, hvit, lyst, grå ak tig, mer ke lig

opp ga ve a3 Gjør teks ten om til en 1. per son‑for tel ling, der du for tel ler om «jeg» som skal på tur i fjel let.

opp ga ve a4 snakk norsk!Sitt sam men i grup pe, el ler to og to. For tell hver and re om en gang dere var på tur, el ler om en tur dere vil gå på.

| KapiTTel 9 | A · mørKeTid210

opp ga ve a5 Sitt sam men i par. Kan dere dis se or de ne? dekk over ordene. den ene skal for kla re or det uten å bru ke ak ku rat det or det. den and re skal kom me fram til rik tig ord.ei natt en vinden snø ei solkaldt en måneski en na turen vin ter klær

TrOll

drauGeN

Huldra

NøKKeN

211KapiTTel 9 | A · mørKeTid |

norsk fol ke troNorsk na tur har in spi rert folks fan ta si i alle ti der. Tro en på mys tis ke fi gu rer har lang tra di sjon. Her er en li ten pre sen ta sjon av noen av de van lig ste mys tis ke fi gu re ne våre:TrOll · Vi har man ge for skjel li ge ty per troll. de fles te er sto re, styg ge, far li ge og dum me.Huld ra · Huld ra er en vak ker, ung jen te som bor i sko gen. med sin skjønn het lok ker hun menn inn i dø den, og det er bare ha len som kan av slø re hen ne.drau GeN · drau gen er et spø kel se på ha vet som vars ler dø den.NøK KeN · Nøk ken bor i vann i sko gen. Nøk ken prø ver å lok ke men nes ke ne til seg for å druk ne dem. Ofte lok ker nøk ken men nes ke ne til seg ved å spil le vak ker mu sikk på fele.

opp ga ve a6 en som mer job bet jeg sam men med bro ren min på en se ter oppe i fjel let. en kveld var jeg inne i hyt ta og la get smør, og bro ren min var ute for å pas se dyra. da det be gyn te å bli sent, ble jeg be kym ret, og jeg gikk der for ut for å lete et ter ham. ute på enga kun ne jeg se at bro ren min snak ket med ei ny de lig jen te. Jen ta had de langt, lyst hår og hale! det var huld ra! Jeg så ald ri bro ren min igjen.Hva for tel ler hun?En som mer job bet hun …

egne notater

| KapiTTel 9 | B · HøyTider OG JuleTradiSJONer212

ei gardin

ei julestjerne

ei kirke

et bilde

en bamseen gave

en sofa

213KapiTTel 9 | B · HøyTider OG JuleTradiSJONer |

B · Høy ti der og ju le tra di sjo ner

Tid lig i de sem ber be gyn ner fa mi li en Jo han sen å for be re de seg til ju len. Ju len blir fei ret på tra di sjo nelt vis, og spe si elt in ge borg bru ker mye tid på å tryl le fram ju le stem nin gen. 1. de sem ber hen ger hun opp ju le ka len de ren. Hver dag får Sara og da ni el åpne ei luke hver, og bak lu ke ne lig ger det en li ten gave. Fire søn da ger fram til jul af ten ten nes de lil la ad vents ly se ne, og bar na kan tel le en uke mind re til den sto re da gen. Selv om ver ken in ge borg el ler Olav er sær lig re li gi øse, har fa mi li en som tra di sjon å gå på guds tje nes te i kir ka på jul af ten. Ju len rin ges inn kl. 16.00, og på jul af ten er kir ka all tid helt full. et ter guds tje nes ten sam les fa mi li en med gjes ter til den sto re ju le mid da gen. det te året har in ge borg og Olav in vi tert bes te mor, søs te ren til in ge borg og man nen hen nes. in ge borg og søs te ra har stått på hele da gen for å lage den per fek te ju le mid da gen. på tra di sjo nelt vis er ju le me ny en en stor sak også for den ne fa mi li en. in ge borg, som er fra ro ga land, er vant til svi ne rib be. Bes te mor er fra Kris tian sand, og hun vil der for ha torsk. Hun har for sik ker hets skyld an non sert at det er helt uak tu elt å spi se noe an net enn torsk. man nen til liv kom mer fra Før de i Sogn og Fjor da ne, og i hans fa mi lie skal det være pin ne kjøtt til jul. de for skjel li ge mat tra di sjo ne ne gir in ge borg og liv en ut ford ring på kjøk ke net, men når det en de lig er tid for mat, er mat tra di sjo ner fra lan dets man ge kan ter re pre sen tert: en fersk torsk, ei sprø rib be og et stort fat med pin ne kjøtt. Og så er det ris krem til des sert!

norsk / Ditt språk

en høytid (-en) /'høyti:d/

en juletradisjon (-en) /'jʉ:letradiʃu:n/

forberede (v. å forberede) /'fårbere:de/

en julekalender (-en) /'jʉ:lekalender/

ei luke (-a) /'lʉ:ke/

en gave (-en) /'ga:ve/

en julaften (-en) /'jʉ:laften/

et adventslys (-et) /'adventsly:s/

en gudstjeneste (-en) /'gʉtstje:neste/

en julemiddag (-en) /'jʉ:lemidag/

å være vant til /å være 'vant til/

ei svineribbe (-a) /'svi:neribe/

for sikkerhets skyld /får 'sikerhets ʃyl/

uaktuelt (adj.) /'ʉ:aktʉelt/

et pinnekjøtt (-et) /'pineҫøt/

en mattradisjon (-en) /'ma:ttradiʃu:n/

sprø (adj.) /sprø:/

fet (adj.) /fe:t/

et fat (-et) /fa:t/

en riskrem (-en) /'ri:skre:m/



opp ga ve B1 Sitt sam men i par. lag fem spørs mål til teks ten, og still hver and re spørs må le ne.

opp ga ve B2 snakk norsk!Sitt sam men i par el ler i små grup per. lag en kort pre sen ta sjon av en høy tid du fei rer. du kan for eks em pel si noe om når dere har høy tid, hva dere spi ser, hvem dere fei rer sam men med, og så vi de re. pre sen ter for de and re et ter på.

opp ga ve B3 Skriv et kort re fe rat av teks ten. Skriv i pre te ri tum.

opp ga ve B4 Hva me ner du?

på stand Ja vet ikke nei

1 Bu tik ke ne be gyn ner ju le fei rin gen alt for tid lig.

2 man skal ikke fei re jul når man ikke er per son lig kris ten.

3 Jeg li ker ikke høy ti der.

4 Jul og and re høy ti der er bare for at næ rings li vet skal tje ne pen ger.

5 det er greit å fei re for skjel li ge re li gi øse høy ti der, selv om man ikke til hø rer en re li gi on.

6 i den nor ske sko len må man fo ku se re like mye på alle re li gio ner.

7 Jeg els ker høy ti der og tra di sjo ner!

opp ga ve B5 tekstbindingNår du skri ver en tekst, må du hus ke å bru ke tekstbindingsord som: og, men, for di, der for, et ter som, li ke vel, og så vi de re. Velg en av opp ga ve ne og skriv en tekst.a Hva er den vik tig ste tra di sjo nen for deg?b Hva er den vik tig ste høy ti den for deg?c Sy nes du noen av tra di sjo ne ne har blitt for sto re og dyre de sis te åre ne?

215KapiTTel 9 | B · HøyTider OG JuleTradiSJONer |

opp ga ve B6 gram ma tikkHus ker du sam men sat te sub stan tiv? Se ka pit tel 7, s. 182 el ler bak i gram ma tikk de len på s. 261.Sett strek mel lom ord som dan ner et nytt ord. det kan være flere stre ker til ett ord. mid dag

jul +e stem ning

pin ne kjøtt

mat ka len der

af ten tra di sjo ner

opp ga ve B7 vo ka bu larFyll ut med med sy no ny mer og antonymer.

ord sy no nym / Ord som be tyr om trent det sam me an to nym / Ord som be tyr om trent det mot sat te

ko se lig

varm

å gi et ter

å stre ve

fet

uak tu elt

for skjel lig

kald

trøtt

tro og livs syni 2008 var 82 % av den nor ske be folk ning med lem av den nor ske kir ke. i Nor ge blir man au to ma tisk med lem av stats kir ka når man blir født. der‑som man ikke øns ker å være med lem, må man selv mel de seg ut. Selv om fler tal let er med lem av stats kir ka, be tyr ikke det at alle er per son lig krist ne. Kris ten doms fa get i grunnskolen har de sis te ti åre ne gjen nom gått en ut vik ling, og i 2008 ble det gam le fa get kris ten dom, re li gi on og livs syn (Krl) end ret til tro, livs syn og etikk (Tle), der ele ve ne skal lære om alle ver dens‑ re li gio ne ne og uli ke livs syn. per 1. ja nu ar 2007 var 8,6 % av den nor ske be folk ning med lem mer av and re tros‑ el ler livs syns sam funn enn den nor ske kir ke.


5 på gataAv In ge borg Jo han senHvordan feirer du julaften?

opp ga ve B8 Hus ker du verb i pas siv form?Velg en av per so ne ne oven for. Skriv en av teks te ne i pas siv form.

ann He len ei nen fra gryt øy ra i sogn og Fjor da ne, 30 år Om mor ge nen lig ger jeg un der et tep pe på so fa en og ser filmen «Tre nøt ter til as ke pott», mens jeg åp ner burs dags pre san ge ne fra fa mi li en. Jeg har nem lig burs dag på jul af ten. den fil men har jeg sett hver jul af ten så len ge jeg kan hus ke, og det er den vik tig ste ju le tra di sjo nen for meg.

tone rav nås fra Bjørheimsbygd i ro ga land, 28 år Jul af ten fei rer jeg sam men med fa mi li en. Noen går i kir ka, men si den jeg kom mer fra gård, må noen også gå i fjø set. Ju le mid da gen om kvel den er fan tas tisk, og den be står av svi ne rib be og mas se an net godt! et ter på har vi ris krem til des sert. der et ter får vi en de lig kas te oss over pak ke ne!

trude grøn seth fra mol de i møre og roms dal, 27 år da jeg var li ten, gikk hele fa mi li en først i kir ka. Så lag de mam ma og pap pa ju le mid da gen, som var svi ne rib be og svi ne kam. Til des sert spis te vi svis ke‑grøt og mul te krem. et ter mid da gen fikk lil le søs ter og jeg leg ge ga ve ne un der tre et. Jeg hus ker at mi nut te ne gikk vel dig lang somt fram til vi fikk åpne dem.

mag nus grønn fra oslo, 43 år Vi har ster ke tra di sjo ner på jul af ten. Klok ka 12.00 spi ser hele fa mi li en grøt. den som fin ner man de len, får en mar si pan gris i pre mie. Ju le mid da gen er all tid pin ne kjøtt, og til des sert har vi mul te krem.

Kris tin Jen sen fra tve de strand i aust-ag der, 32 årTra di sjo nelt spi ser de torsk på Sør lan det, og den skal helst være fis ket på jul af ten. men i min fa mi lie spi ser vi all tid kal kun. det er en fa mi lie tra di sjon.

217KapiTTel 9 | c · JeG Har BliTT FeiT! |

c · Jeg har blitt feit!

norsk / Ditt språk

feit (adj.) /fæit/

å legge på seg /å 'lege på sæ(i)/

å slanke seg /å 'ʃlaŋke sæ(i)/

trent (v. å trene) /tre:nt/

å motivere seg /å muti've:re sæ(i)/

presse (v. å presse) /'prese/

å være i dårlig form /å være i 'då:li 'fårm/

i det hele tatt /i de 'he:le tat/

en vidunderkur (-en) /vi'dʉnderkʉ:r/

en pille (-en)

tynn (adj.) /tyn/

et tilbud (-et) /'tilbʉ:d/

sludder og vås /'ʃlʉder å 'vå:s/

et treningstøy (-et) /'tre:niŋstøy/

et barnepass (-et) /'ba:ɳepas/

et treningssenter (-et) /'tre:niŋsenter/

et nyttårsløfte (-et) /'nytåʃløfte/

in ge borg: det er helt gru somt! Jeg har blitt så feit! Jeg har lagt på meg 6 kilo i jula, og du vet hvor de leg ger seg. Jeg får ikke på meg klær ne en gang. Jeg må slan ke meg.ma ria: 6 kilo? det var litt mye. Hvor dan har du klart det?in ge borg: Jeg har hatt ju le fe rie i to uker og bare slap pet av. Jeg har spist mas se god mat hver dag og ikke trent i det hele tatt.ma ria: du får be gyn ne da.in ge borg: Jeg vet jo det, men jeg kla rer ikke å mo ti ve re meg. Jeg har ikke lyst til å pres se meg inn i tre nings tøy et nå. Jeg er i så dår lig form at det fris ter ikke å be gyn ne å tre ne i det hele tatt! Jeg skul le øns ke det fan tes en vid un der kur. Jeg skul le øns ke jeg bare kun ne ta en pil le og så bli tynn på en, to, tre!ma ria: du må bare ta deg sam men! Spis sunt og så tre ning. du vet jo at det er bare det som vir ker. det er jo ja nu ar nå. Nytt år og nye mu lig he ter! du kan sik kert få et godt til bud på et tre nings sen ter. de har all tid til bud i ja nu ar.in ge borg: men jeg er så tra vel. Jeg har ikke tid til å tre ne. et ter job ben må jeg bru ke tid på bar na, og så har plut se lig da gen gått.ma ria: Slud der og vås. du kan tre ne et ter jobb. Jeg tror de har bar ne pass på de fles te tre nings sen tre ne.in ge borg: du har helt rett. Jeg skal sjek ke til bu det al le re de i kveld. det får være nytt års løf tet mitt.ma ria: lyk ke til!

| KapiTTel 9 | c · JeG Har BliTT FeiT!218


opp ga ve C1 le se for stå el sea Hvor mye har in ge borg lagt på seg?b Hvor for har hun mis tet mo ti va sjo nen?c Hva sier ma ria at in ge borg kan gjøre?d Hvor for tre ner ikke in ge borg nå?e Hvor dan skal hun slan ke seg?f Hva er nytt års løf tet til in ge borg?

opp ga ve C2 ordstillingSett or de ne på rik tig plass, be gynn med det mar ker te or det.a et ter jul å slan ke meg be gyn ne skal jeg.b tre nings sen tre til bud i ja nu ar har man ge.c vik tig Kost hold er.d lagt på meg Jeg har 5 kg.e bar na ha med tre nings sen tre ne man kan de fles te på.

opp ga ve C3 Skriv fer dig set nin ge ne.

a et ter jul skal jeg

b Jeg øns ker

c mitt nytt års løf te er

d Vid un der kur er bare


opp ga ve C4 vo ka bu larSett inn ord og ut trykk som be tyr nes ten det sam me som ordene til venst re.

blitt feit Jeg har ________________________________________.

in spi rert Jeg fø ler meg ikke _______________________ til å tre ne nå.

mo ti va sjo nen Jeg har mis tet ___________________________ til å tre ne.

bil lig det er ofte __________________________ på tre nings sen tre i ja nu ar.

flink du er så ________________________!

opp tatt Jeg er så _____________________, jeg har ikke tid til å tre ne.

ten ke på Jeg skal bli mer _____________________________ ma ten jeg spi ser.

slan ke seg Han sier han skal _______________________ 5 kilo til som me ren.

opp ga ve C5 snakk norsk!Hus ker du sub stan tiv og ad jek tiv? dekk over den ene ko lon nen, og se om du kla rer å set te sub stan ti ve ne og ad jek ti ve ne i be stemt form.

et grønt tre nings tøy det grøn ne tre nings tøy et

en varm dag den var me da gen

en kald må ned den kal de må ne den

et fint tre nings sen ter det fine tre nings sen te ret

ei god og varm lue den gode og var me lua

et sunt mål tid det sun ne mål ti det

ei lang natt den lan ge nat ta

en svart him mel den svar te him me len

en klar dag den kla re da gen

en dei lig mid dag den dei li ge mid da gen

et fan tas tisk til bud det fan tas tis ke til bu det

opp ga ve C6 snakk norsk!Sitt sam men i par og dis ku ter en av på stan de ne.a Så len ge man tri ves, kan man spi se hva man vil!b man blir ikke tynn av å gå på tre nings sen ter!c Sta ten bør be ta le for tre nin gen vår!


nord menn og hel seGjen nom snitt lig le ve al der for menn var 78,2 år og 82,7 år for kvin ner i 2007. 8 av 10 nord menn me ner de har god hel se, men over vekt er et øken de pro‑blem for Kari og Ola nord mann. Ca. en tred je del av den nor ske be folk ning har en Bmi på mer enn 25 og er der med over vek ti ge. Syk dom mer som suk ker sy ke (dia be tes) og hjer te‑ og kar syk dom mer, og dess uten høyt blod trykk og rygg‑ og ledd pro ble mer har blitt mer van lig. li ke vel er ikke si tua sjo nen i Nor ge dra ma tisk. un der sø kel ser vi ser at de fles te nord menn mo sjo ne rer. 7 av 10 nord menn mo sjo ne rer mi ni mum en gang i uka. det er mest po pu lært å gå ras ke tu rer. der et ter kom mer syk ling og ski tu rer.

opp ga ve C7 Snakk sam men om hvor dan dere hol der dere i form. Bruk noen av ut tryk ke ne og ak ti vi te te ne ne den for:Ut trykk:– Jeg tre ner …– Jeg dri ver med …– Jeg hol der meg i form ved …– Jeg spil ler …– Jeg går på …

Ak ti vi te ter:golf dans å gå på skifot ball å gå på tur bow lingka ra te jog ging hånd ballsyk ling bok sing ten nissvøm ming sei ling å gå på tre nings sen ter

Bmi =

vekt

høy de x høy de


over vekt blir nor ges stør ste hel se pro blem

Av Tri ne An dre as sen

nord menn fryk ter for vek taen av fem nord menn me ner over vekt kom mer til å bli den stør ste hel se‑ ut ford rin gen de kom men de ti åre ne, vi ser en un der sø kel se Nor stat har ut ført for le ge mid del fir ma et pfizer. det gjør fed me til den hel se trus se len flest nord‑menn fryk ter.

Han na Bea the Kris tof er sen (21) og Bjørn ar lomundal (19) kas ter i seg hver sin ham bur ger og boks med pom mes fri tes på Bur ger King før de skal på fot ball kamp.

– Jeg spi ser bur ger noen gan ger i uka. Selv om jeg er tynn uten på, vet jeg at det ikke er sunt inn ven dig. men jeg sy nes det er vel dig godt, sier Kris tof er sen.

Beg ge tror over vekt kom mer til å sei le opp som en av de stør ste fol ke– syk dom me ne i Nor ge.

lar seg på vir keFed me fryk ten vi ser at in for ma sjons kam pan je ne fra myn dig he te ne vir ker, me ner lege Gre the aasved som er di rek tør for sam funns kon takt i pfizer. en av tre spur te sier de lar seg på vir ke av myn dig he te nes hel se kam pan jer, og kvin ner er klart mest på vir ke li ge.

– Folk tar in for ma sjo nen inn over seg og ser også rundt seg at pro ble met er re elt, sier aasved.

Han na Bea the Kris tof er sen (21) og

Bjørn ar lomundal (19) spi ser ham‑

bur ger flere gan ger i uka! Jeg ten ker

på dia be tes, sier Kris tof er sen.

Foto: ei rik Nor rud.

fed me = over vekt

vek ta = hvor man ge kilo vi er

hel se trus se len = far lig for hel sa

kas ter i seg = spi ser fort

over vekt = for fet

å sei le opp = å sti ge

fol ke syk dom me ne = syk dom mer og

pla ger som man ge men nes ker har

i dag (f.eks. dia be tes)

re elt = vir ke lig

>>>


hand lings pla ner = det vi skal gjøre

for å fik se noe

sub si die res = støt tes

moms fri tak = man be ta ler ikke moms

(av gift) til sta ten

Fe don = Fe don lind berg er en lege

som er eks pert på blant an net

kost hold

vedgår = innrømmer, sier

Had de de fått være hel se mi nis ter for en dag, vil le li ke vel de fles te ha satt eld re om sorg og sy ke hus kø er øverst på dags or de nen, vi ser un der sø kel sen, der 4000 nord menn er spurt. men fy sisk ak ti vi tet og kost hold vekt leg ges av langt flere i år enn i fjor.

tre ning med stats støt teal le re de nå er en av fem nord menn fete, vi ser en un der sø kel se fra uni ver si te tet i Ber gen.

– det has ter vel dig med å få mer kon kre te hand lings pla ner. Fore byg ging kos ter mye mind re enn be hand ling. men de kon kre te til ta ke ne fra myn dig ‑ he te ne er man gel ful le, på sam me måte som hel ler ikke røy ke re får støt te til hjel pe mid ler for å slut te å røy ke, sier aasved.

Hun fore slår at per so ner med kropps mas se in deks (Bmi) over et visst nivå får støt te til med lem skap på tre nings sen tre og per son lig tre ner. usunn mat må bli dy re re og sunn mat sub si die res, me ner aasved.

– det trengs be visst sat sing, moms fri tak på grønn sa ker og eks tra av gif ter på suk ker hol di ge les ke drik ker. myn dig he te ne leg ger av gif ter på to bakk og al ko hol, så hvor for ikke på mat og drik ke?

der har hun støt te i be folk nin gen: 65 pro sent av oss me ner bil li ge re frukt og grønn sa ker er det vik tig ste mid de let i kam pen for bed re hel se. Nes ten like man ge tror ri me li ge re el ler gra tis tre ning vil hjel pe dem til å ta bed re vare på hel sa.

sunt er dyrtHam bur ge re blir feil ak tig opp fat tet som usun ne, hev der mar keds di rek tør Sven Hars i Bur ger King.

– Om det er Gran dio sa, ham bur ger el ler pas ta med flø te saus du spi ser, er det me ny va ria sjon som er vik tig, sier Hars.

Bur ger King har tatt kon se kven sen av at en del kun der vil ha sun ne re pro duk ter, og til byr blant an net Fe don‑pro duk ter, kyl ling, suk ker fri brus og sa la ter, opp ly ser han.

men for Han na Bea the Kris tof er sen blir det all tid en dob bel cheese ‑ bur ger‑meny. Syl te agur ken nap per hun ut.

– det blir litt feil å sel ge sun ne pro duk ter på Bur ger King. det fin nes man ge and re ste der å gå hvis det er sunn het du er ute et ter, sier Bjørn ar lomundal, også han med en van lig bur ger for an seg.

den ma ten som er sun nest, er både dy rest og mest tid kre ven de å lage, me ner han.

– Som stu dent har jeg en re gel om at det skal ta kor te re tid å lage ma ten enn å spi se den.

lomundal sier han må bli grun dig skremt av kam pan jer fra myn dig he te ne før han pak ker bort ham bur ge ren.

– Jeg ten ker på dia be tes, ved går Kris tof er sen. (Fra Dagsavisen 7. mai 2007)


opp ga ve C8 Hva me ner du?

på stand Ja nei vet ikke

1 man bør tre ne hver dag.

2 en halv ti mes tre ning hver dag er nok.

3 Hvis man tre ner, kan man spi se hva man vil.

4 det er greit å være litt feit.

5 det er ikke pent med tyn ne men nes ker.

6 det er ikke pent med feite men nes ker.

7 Grønn sa ker og fisk er ja‑mat.

8 et glass rød vin hver kveld er ikke far lig.

opp ga ve C9 snakk norsk!Bruk avi ser el ler ma ga si ner. Sitt sam men i par el ler i grup per. Jobb med kor te ar tik ler el ler in ter vju er. les høyt for hver and re og no ter nye ord. Hvor mye for står dere?

egne notater

Ka pit tel 10


A • Tema• Norsk po li tikk• det flerkulturelle Norge• Nasjonaldagen

B • Gram ma tikk• modalverb i pre te ri tum

225KapiTTel 10 | A · NOrSK pOliTiKK |

a · norsk po li tikk

i Nor ge er det stor tings valg (par la ments valg) hvert fjer de år. Kom mu ne valg og fyl kes tings valg (lo kal valg) hol des også hvert fjer de år, men midt inne i stor tings pe ri oden. det vil si at det er to år mel lom hvert valg. un der lo kal valg er det mu lig å stem me di rek te på den re pre sen tan ten man vil ha inn i kom mu ne sty ret el ler på fyl kes tin get. Ved stor tings val get stem mer man bare på par ti et og ikke på per son. po li ti ker ne som blir valgt, sit ter van lig vis i en pe ri ode på fire år.

alle nor ske stats bor ge re over 18 år kan stem me ved stor tings valg. uten land ske stats bor ge re som har bodd i Nor ge i sam men hen gen de tre år før val get, og som er over 18 år, kan stem me ved kom mu ne valg og fyl kes tings valg.

politisk organisering

Kvin ner i po li tik kenKam pen for å få med flere kvin ner i det po li tis ke liv og i sty rer har vært vik tig i Nor ge gjen nom flere tiår. For 30 år si den var bare 15 % av stor tings‑ re pre sentante ne kvin ner, mens tal let de sis te åre ne har vært mel lom 36 og 39 %. i 1988 ble det ved tatt en lov om at beg ge kjønn skal være re pre sen tert i of ent li ge ko mi te er og sty rer med 40 %.

Statsminister Jens Stoltenberg (2005–2009).

Til høyre: det norske Storting i Oslo

STATEN

StortingetDen lovgivende og

bevilgende makt169 representanter

Den utøvende makt1 statsminister og 19 statsråder

Den dømmende maktRegjeringen Domstolene

FYLKESKOMMUNEN/KOMMUNEN

Fylkesting/kommunestyre

Fylkesordfører/ordfører

Fylkesutvalg/formannskap

| KapiTTel 10 | A · NOrSK pOliTiKK226

i 1986 var 44 % av re gje rings med lem me ne kvin ner. i til legg var Gro Har lem Brundt land stats mi nis ter. det var et gjen nom brudd i norsk li ke stil lings po li tikk, og det ga stor in ter na sjo nal opp merk som het. i ok to ber 2007, var fler tal let i re gje rin gen kvin ner. da var 10 av 19 re gje rings med lem mer kvin ner.

norsk / Ditt språk

en po li tikk (-en) /puli'tik/

Stor tin get /stu:ʈiŋe/

hvert fjer de år /væʈ 'fjæ:re 'å:r/

et valg (-et) /valg/

en kom mu ne (-en) /ku'mʉ:ne/

et fyl kes ting (-et) /'fylkestiŋ/

et lo kal valg (-et) /lu'ka:lvalg/

stem me (v. å stem me) /'steme/

di rek te (adj.) /di'rekte/

en re pre sen tant (-en) /represen'tant/

et par ti (-et) /pa'ʈi:/

en po li ti ker (-en) /pu'li:tiker/

van lig vis (adv.) /'va:nlivi:s/

en stats bor ger (-en) /'sta:tsbårger/

sam men hen gen de (adj.) /'samenheŋene/

en kamp (-en) /kamp/

et sty re (-et) /'sty:re/

ved tatt (v. å ved ta) /'ve:tat/

et kjønn (-et) /ҫøn/

re pre sen tert (v. å re pre sen te re) /represen'te:ʈ/

en ko mi té (-en) /kumi'te:/

en re gje ring (-en) /re'je:riŋ/

et gjen nom brudd (-et) /'jenåmbrʉd/

227KapiTTel 10 | A · NOrSK pOliTiKK |


opp ga ve a1 le se for stå el sea Hvor ofte er det stor tings valg i Nor ge?b Hva er et an net ord for stor ting?c Hva er for skjel len på stor tings valg og lo kal valg?d Hvem kan stem me ved stor tings valg?e Hva ble ved tatt i 1988?f Hvor for var re gje rin gen i 2007 his to risk?

opp ga ve a2 Sett inn ord fra teks ten som pas ser.

Hvert fjer de år er det ____________________________. alle nor ske

____________________ som er over 18 år, kan stem me ved stor tings valg.

_________________ stats bor ge re som har bodd

_________________________ i Nor ge i mi ni mum tre år, kan

__________________ ved kom mu ne valg og

fyl kes tings valg. __________________ for flere kvin ner i po li tik ken og i sty rer

er vik tig i Nor ge. i 1988 ble det __________________ en lov om at 40 % av

beg ge ____________________ skal være re pre sen tert i sty rer og ko mi te er.

opp ga ve a3 Fyll ut med til sva ren de ord.

sub stan tiv verb

et valg

å re pre sen te re

en stem me

å sty re

å gjøre mu lig

| KapiTTel 10 | A · NOrSK pOliTiKK228

opp ga ve a4 Hus ker du or dens tall? dekk over høy re side.1. første2 and re3. tred je4. fjer de5. fem te6. sjet te7. syvende/sju en de8. åt ten de9. ni en de10. ti en de

opp ga ve a5 Sett inn ikke i hel set nin ge ne og i ledd set nin ge ne.

a Jeg sy nes det er vik tig å stem me ved valg.

b Sy nes du det er vik tig å stem me?

c det er nød ven dig å kvo te re kvin ner inn i sty rer.

d Han er in ter es sert i po li tikk, der for stem mer han.

e det er for ståe lig at man må være norsk stats bor ger for å stem me ved stor tings valg.

Hvert fjerde år

229KapiTTel 10 | B · HVa SKal JeG STemme? |

B · Hva skal jeg stem me?

ma ria og in ge borg stu de rer de uli ke par ti pro gram me ne. det er stor tings valg det te året, og de vil lese seg opp før de be stem mer seg for hvil ket par ti de vil gi sin stem me til. det er ikke lett. ma ria: For meg er det vik tig med full bar ne ha ge dek ning. Nå som vi skal ha barn num mer to, er det vik tig at vi får plass i bar ne ha gen til nes te år.in ge borg: Jeg vil ikke at pri sen på SFO (sko le fri tids ord nin gen) skal gå opp. Vi er helt av hen gi ge av at da ni el får gå på SFO et ter sko le tid, men jeg sy nes det har blitt gan ske dyrt de sis te åre ne.ma ria: Jeg vil også ha la ve re moms på mat va rer og la ve re skat ter!in ge borg: det tror jeg ikke vi kan fin ne et par ti som får til. men dis se bom ‑penge ne! det er alt for dyrt å kjø re inn og ut av byen! det kan da ikke være nød ven dig.ma ria: Kan skje vi er vel dig ego is tis ke? Vi må kan skje se ting i et stør re per spek‑tiv. Jeg skal i alle fall stem me på et par ti som har en plan for mil jø et og kli ma‑ut ford rin ge ne. Jeg sy nes kli ma ut vik lin gen er skrem men de. Vi har jo nes ten ikke snø her len ger.in ge borg: Nå over dri ver du litt, men jeg er enig. der kan vi også gjøre en jobb selv. Kil de sor te re og kjø re mind re bil, for eks em pel. ma ria: dess uten sy nes jeg også at vi må ta vare på ar beids plas se ne. ar beids ‑le dig he ten har økt i takt med fi nans kri sen.in ge borg: det te er ikke så lett. Jeg tror jeg må bru ke litt tid før jeg be stem mer meg.

SFO (sko le fri tids ord nin gen) er et til bud til barn fra 1. til 4. klas se. Her kan bar na være før sko le start om mor ge nen og et ter sko len fram til kl. 17.00 om et ter mid da gen. pri sen på SFO er ikke den sam me i alle kom mu ner.

norsk / Ditt språk

et pro gram (-et) /pru'gram/

et stor tings valg (-et) /'stu:ʈiŋsvalg/

å lese seg opp /å 'le:se sæ(i) åp/

en dek ning (-en) /'dekniŋ/

en moms (-en) /måms/

en skatt (-en) /skat/

bom pen ger (pl.) /'bumpeŋer/

ego is tis ke (adj.) /egu'istiske/

et per spek tiv (-et) /pærspek'ti:v/

i alle fall /i 'ale 'fal/

et kli ma (-et) /'kli:ma/

et mil jø (-et) /mil'jø:/

over dri ver (v. å overdri ve) /'å:verdri:ve/

kil de sor te re (v. å kil de sor te re) /'ҫildesåʈe:re/

i takt med /i 'takt me/

| KapiTTel 10 | B · HVa SKal JeG STemme?230

valg re sul ta ter ved stor tings val get 2005

Del ta ker pro sen ten var i 2005 på 77,4 %.

par ti pro sent vis for de ling

ap 32,7 %

SV 8,8 %

rV 1,2 %

Sp 6,5 %

KrF 6,8 %

V 5,9 %

H 14,1 %

Frp 22,1 %

i de fles te kom mu ner har vi kil de sor te ring. Vi må for eks em pel kas te plast, pa pir og or ga nisk av fall i for skjel li ge søp pel spann. Flas ke ne pan ter vi!

231KapiTTel 10 | B · HVa SKal JeG STemme? |


opp ga ve B1 Sitt sam men i par. Bytt på å lese tekst B. mens a le ser, skri ver B nøk kel ord og gjen for tel ler så teks ten. Bytt et ter på.

opp ga ve B2 Sett sam men ord i de to spal te ne ved å set te strek.stor ting + slo kal pro gramkom mu ne startpar ti ut ford rin gerkli ma le dig hetar beid + s plas serar beid + s valgsko le

opp ga ve B3 ord stil lingGjør om set nin ge ne ved å be gyn ne med det ut he ve de led det.Eks em pel: det er lo kal valg hvert 2. år. Hvert 2. år er det lo kal valg.

a alle nor ske stats bor ge re over 18 år kan stem me ved stor tings valg.

b For meg er det vik tig med full bar ne ha ge dek ning.

c Jeg sy nes kli ma ut vik lin gen er skrem men de!

d Jeg sy nes sFo har blitt gan ske dyrt de sis te åre ne.

e Vi har jo nes ten ikke snø her len ger.

| KapiTTel 10 | B · HVa SKal JeG STemme?232

opp ga ve B4 der for el ler for di?Eks emp ler:Jeg er in ter es sert i po li tikk, der for skal jeg stem me.Jeg skal stem me for di jeg er in ter es sert i po li tikk.

Knytt sam men set nin ge ne.a alle par ti ene sier det sam me. Jeg skal ikke stem me.

alle par ti ene sier det sam me

.

b Jeg skal ikke stem me. Jeg er ikke norsk stats bor ger.

Jeg skal ikke stem me

.

c Jeg le ser avi ser. Jeg er in ter es sert i po li tikk.

Jeg le ser avi ser

.

d Jeg kan in gen ting om po li tikk. Jeg le ser par ti pro gram mer.

Jeg kan in gen ting om po li tikk

.

opp ga ve B5 a Sitt sam men i par. Bytt på å lese ta bel len over valg re sul ta tet

i 2005 på side 230. Hva ten ker dere om valg del ta kel sen?b Sitt sam men i par el ler i grupper. dis ku ter på stan den:

«det er bra med 40 % kvin ner i sty rer». dis ku ter for og imot.

den ne opp ga ven kan også gjø res skrift lig.

233KapiTTel 10 | c · iNNVaNdriNG Til NOrGe |

inn vand ring = im mi gra sjon

ut vand ring = emi gra sjon

c · inn vand ring til nor ge

i 2008 had de 9,7 % av be folk nin gen inn vand rer bak grunn i Nor ge. Flest im mi gran ter kom fra po len, dan mark, Sve ri ge og irak. det bor inn vand re re i alle lan dets kom mu ner, og flest bor i Oslo. i 1960‑årene had de Nor ge be hov for å im por te re ar beids kraft, og inn vand rin gen økte kraf tig. Spe si elt kom det man ge fra pa ki stan. på grunn av sva ke re norsk øko no mi, og økt ar beids le dig‑het i 1970‑årene ble det ved tatt inn vand ringsstopp i 1975. det be tyd de at det ble van ske li ge re å kom me til lan det for å job be.

i de sis te ti åre ne har Nor ge igjen fått et stør re be hov for ar beids kraft, og sær lig i lø pet av de sis te fem åre ne har ar beids inn vand rin gen økt. Nor ge er bun det til av ta len om ar beids inn vand ring gjen nom sitt eøS‑med lem skap og en av ta le med eu‑land, som sier at alle bor ge re fra eøS‑ og eu‑land kan søke om ar beids til la tel se i Nor ge. per so ner som ikke kom mer fra eøS‑ el ler eu‑land, kan søke om ar beids‑ og opp holds til la tel se, der som de har en kva li fi ka sjon som Nor ge tren ger. det er også mu lig å søke om kor te re opp hold for se song‑ar beid el ler for stu di er.

ek te fel ler og barn un der 18 år til nor ske stats bor ge re, kan søke om fa mi lie‑gjen for en ing. man kan søke om norsk stats bor ger skap der som man er over 12 år, har bodd i lan det i mi ni mum syv år, har gjen nom ført 300 ti mer norsk‑opp læ ring, og ikke vært straf e dømt.

De 15 største innvandrergruppene i Norge.1. januar 2008. Absolutte tall

Polen

Pakistan

Sverige

Irak

Somalia

Vietnam

Danmark

Tyskland

Bosnia-Hercegovina

Iran

Tyrkia

Sri Lanka

Russland

Storbritannia

Kosovo

0 10 000 20 000 30 000 40 000

Førstegenerasjons-innvandrer uten norsk bakgrunn

Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn.1970–2008

500 000

450 000

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2008

Asia, Afrika og Latin AmerikaNye EU-land i Øst-Europa

Øst-Europa ellers

Vestlige land ellers

Norden

>>>

(Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå)

(Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå)

| KapiTTel 10 | c · iNNVaNdriNG Til NOrGe234


opp ga ve C1 lag spørs mål til dis se sva re ne.

a ?

po len.

b ?

pa ki stan.

c ?

i 1975.

d ?

ek te fel ler og barn un der 18 år til nor ske stats bor ge re.

e ?

300 ti mer.

norsk / Ditt språk

en inn vand rer bak grunn (-en) /'invandrerba:kgrʉn/

en im mi grant (-en) /imi'grant/

et be hov (-et) /be'hu:v/

å ha be hov for /å ha 'be'hu:v får/

im por te re (v. å im por te re) /impu'ʈe:re/

en ar beids kraft (-en) /'arbæidskraft/

kraf tig (adj.) /'krafti/

spe si elt (adv./adj.) /spesi'elt/

sva ke re (adj.) /'sva:kere/

be tyd de (v. å bety) /be'tyde/

igjen (avd.) /i'jen/

stør re (adj.) /'støre/

sær lig (adv.) /'sæ:li/

bun det til /'bʉnet til/

et med lem skap (-et) /'me:dlemska:p/

en bor ger (-en) /'bårger/

der som (konj.) /'dæʃåm/

en kva li fi ka sjon (-en) /kvalifika'ʃu:n/

et se song ar beid (-et) /se'såŋarbæid/

en fa mi lie gjen for en ing (-en) /fa'mi:liejenfåre:niŋ/

mi ni mum (adv.) /'mi:nimʉm/

gjen nom ført (v. å gjen nom fø re) /'jenåmfø:ʈ/

en norsk opp læ ring (-en) /'nåʃkåplæ:riŋ/

straf e dømt (v. å straf e døm me) /'strafedømt/

235KapiTTel 10 | c · iNNVaNdriNG Til NOrGe |

opp ga ve C2 snakk norsk!Sitt sam men i par og snakk sam men om tekst a og ta bel lene. Bytt på å stil le hver and re spørs mål. Snakk sam men om:a Hvor kom mer de fles te inn vand rer ne til Nor ge fra? b i hvil ken del av lan det bor det flest inn vand re re?c Hvor for kom det man ge inn vand re re til Nor ge i 1960‑årene?d Hvem kan søke om norsk stats bor ger skap? e Hvor dan har ut vik lin gen vært fra 1970 til 2008?

opp ga ve C3 Grad bøy ing av ad jek tiv. Se også i gram ma tikk de len på s. 263.Sett ad jek ti vet i rik tig form.

a man ge, flere el ler flest?

det kom _____________ inn vand re re til Nor ge i 1960‑årene.

de ____________ kom da fra pa ki stan. Nå kom mer det ______________

fra po len, Sve ri ge og irak. det bor inn vand re re i alle nor ske kom mu ner,

men det bor ________________ i Oslo.

b Van ske lig.

det ble __________________ å kom me til Nor ge og job be fra 1975. det er

også __________________ å få norsk stats bor ger skap i dag, men ikke

______________________ enn i man ge and re land.

c Stor.

Hvil ken by er ______________? dram men el ler Trond heim?

Hvor __________________ er Oslo?

er Stav an ger _________________ enn Ber gen?

d Svak.

øko no mi en er _________________ nå enn før.

den ne opp ga ven er ___________________!

Han var _______________ i norsk for ett år si den.

| KapiTTel 10 | c · iNNVaNdriNG Til NOrGe236

opp ga ve C4 vo ka bu larSett strek mel lom ord som be tyr det sam me.inn vand ring full fø reim por te re ar bei deøke hvisspe si elt å ta innved ta im mi gra sjonjob be sær ligder som sti gegjen nom fø re emi gra sjonut vand ring be stem me

opp ga ve C5 snakk norsk!Sitt sam men i grup per. Velg en av på stan de ne og dis ku ter. a det er van ske lig å få jobb i Nor ge der som man ikke snak ker norsk.b det er bra at det er ob li ga to risk med norsk un der vis ning.c det er ikke nød ven dig å lære norsk, for alle snak ker eng elsk.

opp ga ve C6 skrift lig opp ga veVelg en av oppgavene.a For tell om hvor for du kom til Nor ge.b Skriv et brev til noen i hjem lan det ditt og for tell om hvor dan du har det i

Nor ge, og om pla ne ne dine.c Skriv en ar tik kel om hvor dan det opp le ves å være ut len ding i Nor ge.

egne notater

237KapiTTel 10 | D · iNTerVJu med ŠÁrKa miKeŠOVÁ |

kom pe tan se = ar beids er fa ring

og ut dan nel se

et ter spurt = (her) noen tren ger

kom pe tan sen din

selv sik ker = å tro på seg selv

inn stil ling til = idé om

D · in ter vju med Šárka mikešová

Av In ge borg Jo han sen

Šárka mikešová, 33, kom til Nor ge fra Tsjek kia for litt over to år si den. Hen nes kom pe tan se var et ter spurt i et in ter na sjo nalt sel skap, og hun ble in vi tert til Nor ge for å lære opp an sat te i det te fir ma et. da opp dra get hen nes var over et ter et halvt år, valg te hun å fort set te i job ben og å bli i lan det. ar beids gi ve ren krev de ikke at hun måt te lære norsk, men Šárka var vel dig mo ti vert for å lære det nye språ ket, og fikk da norsk un der vis nin gen dek ket av job ben.

Hvil ken ut dan nel se har du?i pra ha stu der te jeg øko no mi ved uni ver si te tet i fem år.

Hvor dan lær te du norsk?det er vel dig vik tig å snak ke norsk hvis man be stem mer seg for å leve her. Jeg var hel dig for di ar beids gi ve ren min be tal te for ett år med pri vat læ rer. Jeg tror det te er en vel dig ef ek tiv måte å lære norsk på i sitt eget tem po. men å gå på et grup pe kurs kan også være bra, da tref er man nye folk.

Hvor lang tid tok det deg å lære norsk?Jeg har lært norsk i over ett år, og for står mye når jeg le ser el ler hø rer på en sam ta le. Jeg er ikke så selv sik ker når jeg snak ker, og jeg bru ker frem de les gan ske enk le set nin ger. Jeg hå per at jeg snak ker fly ten de om ett år.

Hvil ke tips har du til ut len din ger som vil lære norsk?Gjør det moro. Hvis du li ker å lese, som jeg, les på norsk. Be gynn med for ‑enkle te bø ker, og avi ser som Klar Tale. ma ga si ner er også bra. Hvis du li ker å se på TV; se på nor ske ka na ler med un der teks ter på. det er vik tig å øve litt på norsk hver dag.

Er det noe du har lagt spe si elt mer ke til i norsk kul tur?Nord menn job ber for å leve, og ikke omvendt. Sær lig om som me ren, når alle ko ser seg i fint vær. Norsk inn stil ling til al ko hol bruk er spe si ell. Nord menn drik ker ikke mer enn folk fra and re land, de drik ker alt på en gang. Jeg li ker at man ge bor i tre hus, og at man ge har båt – man er ald ri langt fra ha vet i Nor ge.

Hva har du gjort for å in tegrere deg selv i det nor ske sam fun net?Jeg har job bet her i det te fir ma et fra min første dag i Nor ge, så jeg har hatt kon takt med nord menn nes ten hver dag. Jeg har også fun net en kjæ res te her, og blitt en del av hans fa mi lie og ven ne grup pe.

| KapiTTel 10 | D · iNTerVJu med ŠÁrKa miKeŠOVÁ238


opp ga ve D1 Stryk over det som ikke pas ser i den ne sam men hen gen.

har kom metHun kom til Nor ge for litt over to år si den.

skal kom me

selv sik kerJeg er ikke så selv sik kert når jeg snak ker norsk.

selv sik re

har valgtda opp dra get hen nes var over,

vel gervalg te

hun å bli i lan det.

in ter na sjo nalHun job ber i et in ter na sjo na le sel skap.

in ter na sjo nalt

opp ga ve D2 Hva er det mot sat te av …fort set te umo ti vertmo ti vert uhel digbra sis teover mis tethel dig dår ligfint stygtførste slut tefun net un der

239KapiTTel 10 | D · iNTerVJu med ŠÁrKa miKeŠOVÁ |

opp ga ve D3 Hus ker du re flek si ve pro no men? Se også ka pit tel 5 på s. 105.Sett inn rik tig form av re flek sivt pro no men.

a Hun vil lære ______________ norsk.

b det er vik tig å lære _____________ norsk for å del ta i det nor ske sam fun net.

c de be stem te _______________ for å lære norsk.

d Vi ko ser _______________ i det fine væ ret.

e Jeg har fun net __________________ en kjæ res te her.

f du be stem te ______________ for å ta den job ben?

opp ga ve D4 Sitt sam men i par. Hus ker dere for skjel len mel lom pre te ri tum og pre sens per fek tum? dekk over høy re side.

pre te ri tum pre sens per fek tumFir ma et in vi ter te hen ne til Nor ge. Hun ble in vi tert av fir ma et til Nor ge.Hun lær te norsk. Hun har lært norsk.Hun les te man ge nor ske bø ker. Hun har lest man ge nor ske bø ker.alle så fil mer med norsk un der tekst. alle har sett fil mer med norsk un der tekst.Fir ma et an sat te man ge fra ut lan det. Fir ma et har an satt man ge fra ut lan det.Job ben be tal te for norsk un der vis nin gen. Job ben har be talt for norsk un der vis nin gen.

opp ga ve D5 Hvor dan læ rer du best norsk?

Jeg læ rer norsk ved å … lite mo de rat mye

1 … se på norsk TV.

2 … lese nor ske avi ser.

3 … lese nor ske bø ker.

4 … snak ke med nord menn.

5 … gå på norsk kurs.

6 … skri ve teks ter.

7 … gjøre gram ma tikk opp ga ver.

8 … gjøre and re ting.

| KapiTTel 10 | D · iNTerVJu med ŠÁrKa miKeŠOVÁ240

opp ga ve D6 Sitt sam men i grup per. dis ku ter hvor dan det er å job be el ler stu de re i Nor ge. Hvor dan er det å bli kjent med and re nord menn? er det van ske lig å for stå hva de snak ker om på mø ter, i klas se rom met el ler i kan ti na?

opp ga ve D7 Velg en av opp ga ve ne.a lag et in ter vju med en an nen på norsk kur set om hvor for han el ler hun

kom til Nor ge.b Skriv et es say om hvor dan du best læ rer norsk.c Skriv et es say om hvor dan du sy nes det er å gå på norsk kurs.

egne notater

241KapiTTel 10 | E · iNTerVJu med BadiaN Kumar |

bu nad = norsk na sjo nal drakt

dug nad = fri vil lig ar beid uten

be ta ling

ju le bord = fest før jul, ofte med

kollegaer

Kvikk lunsj = sjo ko la de som

nord menn ofte har med på tur

E · in ter vju med Badian Ku mar

Av In ge borg Jo han sen

Badian Kumar er 20 år, kom mer fra in dia og har bodd ett år i Nor ge. Han kom til Nor ge for å stu de re, møte en ny kul tur, og tref e nye men nes ker. Han for tel ler her om hvor dan han har opp levd det å kom me til Nor ge og å lære seg norsk.

Jeg var fast be stemt på å lære meg norsk fort, for let te re å bli in klu dert i sam‑fun net. Jeg måt te være streng med meg selv, og gjøre en god inn sats, men da tok det meg bare fem må ne der før jeg klar te å føre en en kel sam ta le på norsk. det tok en stund før jeg ble flink i norsk, og jeg tror det skyld tes at jeg snak ket vel dig mye eng elsk i star ten. Jeg be gyn te på norsk kurs, og jeg snak ker norsk hele ti den med fa mi li en jeg bor hos. det er til stor hjelp. Jeg sy nes jeg læ rer mye norsk av å snak ke med nord menn. Jeg ser også en del på norsk TV og hø rer på ra dio. Jeg har lånt noen bø ker for barn, de er let te å for stå. el lers er det til hjelp å lese avi ser, jeg fø ler at jeg for står litt mer norsk hver dag.

Har du tenkt å bli væ ren de i Nor ge et ter at du er fer dig å stu de re?mest sann syn lig rei ser jeg til ba ke til in dia, men jeg har tenkt å søke noen job ber her. Jeg har halv par ten av ut dan nel sen min fra in dia og halv par ten fra Nor ge, så jeg tror egent lig ikke at det skal bli noe pro blem. Vi får se. det var for res ten litt an ner le des å stu de re her enn hva jeg var vant til. Stu den te ne har vel dig stor fri het her. Jeg var ikke vant til å ta så mye an svar for stu die ne mine selv. det er for eks em pel in gen som kon trol le rer om vi er til ste de på fore ‑lesnin gene, el ler om vi le ser. Bare vi le ve rer inn opp ga ve ne og mø ter til eks amen, så er det greit. det kre ver mye selv di sip lin.

Er det noe spe si elt du har lagt mer ke til i Nor ge?Jeg har lagt mer ke til et par ting som jeg tror må være ty pisk norsk. Bu nad og dug nad for eks em pel. Ju le bord, pøl se, Kvikk lunsj og fis ke ka ker. Jeg tror også det er ty pisk norsk at nord menn all tid gjør ak ti vi te ter, uan sett vær, og at de ald ri slår av ly set. Nord menn er åpne men nes ker, bare prøv å be gyn ne en sam ta le med dem. det er vel dig en kelt, sær lig på lør dags kvel de ne!

| KapiTTel 10 | E · iNTerVJu med BadiaN Kumar242


opp ga ve e1For tell om hvor dan du opp le ver å bo i Nor ge. du kan blant an net bru ke dis se ut tryk ke ne:– Jeg fø ler at …– Jeg sy nes at …– Jeg ten ker at …– Jeg me ner at …– Jeg har lagt mer ke til at …

opp ga ve e2 grammatikkSitt sam men i par. lær bøyningen av modalverb i preterium. dekk over høy re side.For re pe ti sjon av modalverb: Se bak i gram ma tikk de len på s. 256.merk at det er bare modalverbet som står i pre te ri tum, ho ved ver bet står i in fi ni tiv uten å.

pre sens pre te ri tumVi skal rei se til lon don. Vi skul le rei se til lon don.Vi må rei se til lon don i bryl lup. Vi måt te rei se til lon don i bryl lup.Vi vil rei se til lon don. Vi vil le rei se til lon don.Vi bør rei se til lon don. Vi bur de rei se til lon don.Vi kan rei se til lon don. Vi kun ne rei se til lon don.

opp ga ve e3 in di rek te taleGjør om set nin ge ne til venst re. Se på eks em p let.

Di rek te tale in di rek te tale i for tid (pre te ri tum).Han vil lese mye norsk. Han sa at han vil le lese mye norsk.

Vi bør lese avi ser. .

Hun må snak ke norsk på jobb. .

de skal gå på norsk kurs. .

Vi kan se på TV. .

Jeg bør snak ke norsk i lunsj pau sen. .

de vil låne bø ker på bib lio te ket. .

243KapiTTel 10 | E · iNTerVJu med BadiaN Kumar |

opp ga ve e4 ord stil lingGjør om set nin ge ne slik at du be gyn ner med det mar ker te led det.Eks em pel:de kom til nor ge for å job be og stu de re.til nor ge kom de for å job be og stu de re.

a Kul tu ren i Nor ge var kan skje an ner le des enn de trod de.

b da de flyt tet til ut lan det, trod de de det skul le bli lett å fin ne jobb.

c Han bruk te mye tid på å lete et ter jobb.

d Han les te der for alle jobb an non se ne i avi se ne.

e Norsk kur set er to gan ger i uka, fra 16.30 til 18.00.

opp ga ve e5 Skriv et re fe rat av teks ten. Bruk in di rek te tale som han sier at …

egne notater

| KapiTTel 10 | f · 17. mai!244

f · 17. mai!

17. mai, grunn lovs da gen, er den stør ste høy tids da gen i Nor ge. da fei rer vi at Nor ge fikk sin egen grunn lov, og at en 427 års lang uni ons tid med dan mark var over. Hele 94 % av den nor ske be folk nin gen fei rer på en el ler an nen måte den ne da gen, en del ta kel se som er høy ere enn for noen and re mer ke da ger. 17. mai fei res i byer og på små og stør re ste der lan det rundt. det er flott å se på når tu sen vis av fest kled de men nes ker vif ter med flagg og ro per «Hur ra!» i Oslo går 17. mai‑to get opp Karl Jo hans gate til Slotts plas sen. der står kon ge fa mi li en og kron prins fa mi li en i flere ti mer for å hil se fol ket.

245KapiTTel 10 | f · 17. mai! |

Bar na læ res tid lig opp til 17. mai‑fei ring. al le re de i bar ne ha gen øver bar na seg på å gå i tog, vif te med flagg og syn ge vår san ger. Tra di sjo nen med bar ne tog går til ba ke til tid lig på 1800‑tal let og skal sym bo li se re håp for, og tro på fram‑tiden. på 17. mai er det all tid stor fol ke fest. Byer og torg fyl les med fest gla de men nes ker. der ar ran ge res det le ker og kon kur ran ser for sto re og små, og bar na får spi se og drik ke så mye de or ker av is, pøl ser og brus. man ge ste der er det van lig med gril ling i ha gen der som væ ret er fint. Noen drar også på båt tur el ler på fjel let den ne da gen, med fa mi lie el ler ven ner. uan sett hvor man er, fei res den nor ske na sjo nal da gen med flag get til topps. an tall men nes ker som har an skaf et seg bu nad og fol ke drakt de sis te åre ne, har økt vold somt, og det er ikke uvan lig at 15‑åringer får sin første bu nad til kon fir ma sjo nen. de fles te fyl ker og mind re re gio ner har sin egen bu nad el ler fol ke drakt.

norsk / Ditt språk

en grunn lovs dag (-en) /'grʉnlåvsda:g/

en høy tids dag (-en) /'høytidsda:g/

en grunn lov (-en) /'grʉnlå:v/

en uni ons tid (-en) /ʉniu:nsti:d/

på en el ler an nen måte /på en eler anen 'må:te/

en del ta kel se (-en) /'de:ltakelse/

en mer ke dag (-en) /'mærkeda:g/

fest kled de (adj.) /'festklede/

vif ter (v. å vif te) /'vifter/

et tog (-et) /tå:g/

et slott (-et) /slåt/

læ res (v. å lære) /'læ:res/

en fei ring (-en) /'fæiriŋ/

et flagg (-et) /flag/

en vår sang (-en) /'vå:ʃaŋ/

sym bo li se re (v. å sym bo li se re) /symbuli'se:re/

et håp (-et) /hå:p/

en tro (-en) /tru:/

en fol ke fest (-en) /'fålkefest/

en gril ling (-en) /'griliŋ/

Norske bunader.

Bildet til venstre viser 17. mai‑toget på Karl Johans gate i Oslo. Folk marsjerer i gatene til sang og musikk.

| KapiTTel 10 | f · 17. mai!246

opp ga ver til tekst F

opp ga ve F1 snakk norsk!Sitt sam men i par. a Snakk om en høy tid dere fei rer i hjem lan det.b Feirer dere nasjonaldag?

denne oppgaven kan også gjøres skriftlig.

opp ga ve F2 Tren på å lese da to ene. Hvor man ge «røde da ger» er det i året? merk: Bar ne ha ger og sko ler har som re gel stengt på mer ke da ger.

vil ha uten land ske flagg i 17. mai-to getele ver med mi no ri tets bak grunn bør få mu lig he ten til å vise hjem lan dets flagg og drak ter un der bar ne to get og fei rin gen av 17. mai i oslo, me ner norsk inn vand rer fo rum.

le der ath ar ali i Norsk inn vand rer fo rum me ner det te vil gjøre 17. mai‑fei rin gen mer far ge rik og in klu de ren de. – Vi ten ker at mi no ri te ters kul tu rer, språk og drak ter er en del av det nor ske sam fun net. mi no ri te ter fei rer også 17. mai. der for ten ker vi at de kan vise sin egen art i til legg til det nor ske, ikke iste den for det nor ske, sier ali til NrK. Over 35 pro sent av ele ve ne i Oslo‑sko len har et nisk mi no ri tets bak grunn. på en kel te sko ler er ele ver med inn vand rer bak grunn i fler tall, skri ver Norsk inn vand rer fo rum i en pres se mel ding. Norsk inn vand rer fo rum vi ser også til at den sa mis ke mi no ri te ten i Nor ge får bru ke sitt flagg. – Vi har med gle de re gist rert at den sa mis ke mi no ri te ten i Oslo fikk lov til å vise sitt flagg i bar ne to get i Oslo i fjor, skri ver de i pres se mel din gen. det er nå opp til 17. mai‑ko mi te en å av gjø re om mi no ri tets ele ve ne skal få lov til å vise hjem lan dets flagg i bar ne to get. – det vil le gi en po si tiv be kref tel se av mi no ri tets ele vers kul tu rel le bak grunn, opp rin nel se og språk. det vil også gi et sig nal om at Nor ge er blitt et fler‑kulturelt sam funn, sier ath ar ali. For sla get fra ath ar ali blir imid ler tid kon tant av vist av amir Sheik, som er le der av 17. mai‑ko mi te en i Oslo.– Kun nor ske flagg, sa mis ke flagg og FN‑flagg kan bru kes i 17. mai‑tog i ho ved sta den, sier han. (NTB) (Fra NTB 2008)

opp ga ve F3 Skriv et de batt inn legg til en avis el ler på en blogg, der du sier din me ning om uten land ske flagg på 17. mai.

opp ga ve F4 Skriv en tekst om hva du vil gjøre for å lære enda mer norsk. et ter på kan du pre sen te re teks ten for de and re kurs del ta ker ne og dele de gode tip se ne med hver and re!

247KapiTTel 10 | f · 17. mai! |

Gram ma tikk

A · Set nings ledd

Sub jekt (S) Den som ut fø rer hand lin gen i set nin gen. Det er ofte én per son el ler én ting.

Ver bal (V) Verbalet er ver bet. V1: pre sens el ler pre te ri tum. V2: in fi ni tiv el ler partisippene.

Ob jekt (O) Di rek te ob jekt for tel ler hva sub jek tet gjør noe med. Hand lin gen går ut over ob jek tet.

in di rek te ob jekt (i.O) For tel ler hva sub jek tet gjør noe for el ler til.

adverbial (a1) Setningsadverbial. For eks em pel: ikke, ald ri, kan skje. A2 er and re adverbialer som for tel ler om tid, sted, år sak og så vi de re.

I norsk er det til strek ke lig med ett sub jekt og ett ver bal for å lage en full sten dig set ning.

Eks emp ler:

S V Oa Jeg kjø rer en sta sjons vogn.

S V O I.Ob Han ga en blomst til hen ne.

S Vc Det reg ner.

S V A1 Od Jeg kjø rer ikke en sta sjons vogn.

249grAmmAtIkk |

250 | grAmmAtIkk

B · Set nin ger og ord stil lingHel Set nin Ger OG leddSetninGerEn hel set ning er en selv sten dig set ning. Vi har tre ty per hel set nin ger på norsk:1 For tel len de: Jeg har bodd i Oslo i 20 år.2 Spør ren de: Hvor bor du?3 Opp ford ren de: Lukk døra!

Ho ved møns ter for ord stil ling i hel set nin ger

1. Forfelt Sub jekt, tids- og steds-adverb, spør re ord

2. Ver bal 3. Sub jekt der som det ikke står i forfeltet

4. adverb 5. Verb 2 6. alt an net

mar kus kom mer ikke på sko len i dag.

mar kus har ikke vært på sko len i dag.

Hvem kom mer ikke på sko len i dag?

kom mer mar kus på sko len i dag?

mar kus kan ikke kom me på sko len i dag.

*I dag kom mer ikke mar kus på sko len.

* Når sub jek tet er et sub stan tiv og står et ter ver bet, kom mer ikke ofte for an sub jek tet.

Ho ved møns ter for ord stil ling i ledd set nin ger

Subjunksjon Sub jekt Verb Ob jekt Sted/tid

Han sier at mar kus ikke kom mer på sko len i dag.

mar kus kom mer ikke i dag

for di han er syk.

da han ikke kom i dag, ble læ re ren be kym ret.

De har et hus som er vel dig gam melt.

251grAmmAtIkk |

Plas se ring av adverbial i ledd set nin ger:I ho ved set nin ger kom mer adverbialet et ter V1.Eks em pel: Jeg li ker ikke fisk.

I ledd set nin ger kom mer adverbialet for an V1.Eks em pel: Jeg sier at jeg ikke li ker fisk.

Om som-set nin gerSom står i ste det for et an net ord i set nin gen.Eks emp ler:a Hun har en hund som er snill. (Hun den er snill.)b Jeg har ei tan te som er 70 år. (tan ta er 70 år.)

Når som ikke er sub jekt, kan det sløy fes.Eks emp ler:a ma ria har et smyk ke. Hun har fått det av Lars.

ma ria har et smyk ke (som) hun har fått av Lars.b Jeg har kjøpt ei bok. Du kan låne den.

Jeg har kjøpt ei bok (som) du kan låne.

| grAmmAtIkk252

C · Ord klas ser

VerbVerb for tel ler hva noen gjør, hva som skjer, el ler om en til stand. Ofte kal ler vi verb for «gjerningsord» el ler «actionord».in fi ni tiv er ver bets gram ma tis ke ut gangs form. I ord bo ka er opp slags for men in fi ni tiv. Vi gjen kjen ner in fi ni ti ven på in fi ni tivs mer ket å. In fi ni tiv la ges ofte ved at vi leg ger til -e til or dets stam me.Eks emp ler:a å gåb å snak ke

Verb ti de neVi or ga ni se rer verb ti de ne et ter to sy ste mer: presenssystemet og pre te ri tums sy ste metPå norsk bøy es ver bet uav hen gig av per son. En del sen på ver bet er alt så lik uav hen gig av pro no me net og sub stan ti vet det står til.

Presenssystemet: Om nå ti denNår vi for tel ler om noe i nå ti den el ler om noe som van lig vis skjer, bru ker vi presenssystemet.

Pre sens (før nå) Pre sens per fek tum (per fek tum) (nå) Pre sens fu tu rum (fu tu rum) (et ter nå)

snak ker har snak ket skal snak ke

le ser har lest skal lese

eier har eid skal eie

bor har bodd skal bo

Pre sens

Vi la ger pre sens ved å set te -r til in fi ni tiv. Eks em pel:

in fi ni tiv Pre sens

å gå går

å snak ke snak ker

Pre sens for tel ler om noe som skjer i nå ti den, om noe som skjer van lig vis, og om noe som skal skje i framtiden.

253grAmmAtIkk |

Eks emp ler:a Jeg ser på tV nå (nå tid).b Jeg ser på tV hver kveld (van lig vis).c Jeg kom mer kl. 17.00 (framtid).En li ten grup pe slut ter på -s både i in fi ni tiv og i pre sens. Dis se kal ler vi s-verb. Dis se ver be ne bru kes helst i pre sens. Her er noen van li ge s-verb:

in fi ni tiv Pre sens

å sy nes sy nes

å tri ves tri ves

å lyk kes lyk kes

å mø tes mø tes

å snak kes snak kes

Pre sens per fek tum

Pre sens per fek tum la ger vi ved hjelp av hjel pe ver bet har, mens ho ved ver bet står i per fek tum par ti sipp som er lik pre te ri tums for men. Pre sens per fek tum ut tryk ker ofte en kom bi na sjon av nå tid og for tid. Vi bru ker pre sens per fek tum når vi vil:1 For tel le om en hen del se som be gyn te i for ti den, og som va rer inn i nå ti den.

Hun har bodd i Nor ge i to år. (Hun bor i Nor ge frem de les.)•Han har vært sav net i en uke. (Han er frem de les sav net.)•Jeg har all tid els ket å gå i fjel let. (Jeg li ker frem de les å gå i fjel let.)•

2 For tel le om noe som er av slut tet i for ti den, men som har be tyd ning for nå ti den.

Jeg har tatt eks amen. (Så nå kan jeg søke jobb.)•Jeg har spist. (Der for er jeg ikke sul ten.)•Ed vard munch har malt • Skrik.

3 Det er van lig å bru ke tidsadverbialer sam men med pre sens per fek tum for å tids be stem me hen del sen.

Jeg har vært syk i to da ger.•Han har all tid vært god på ski.•Vi har ven tet si den kl. 08.00.•

Pre sens fu tu rum

Vi bru ker pre sens fu tu rum for å for tel le om noe som skal skje i framtiden. Vi la ger pre sens fu tu rum ved å bru ke et hjel pe verb og ho ved ver bet i in fi ni tiv uten å.1 Vi bru ker ofte hjel pe ver bet skal + in fi ni tiv når vi for tel ler om når vi har

be stemt oss for noe, el ler har plan lagt noe i framtiden. Vi bru ker også skal når vi lo ver noe i framtiden.

Jeg • skal rei se til Dan mark i mor gen. (rei sen er plan lagt.)

| grAmmAtIkk254

Jeg • skal be gyn ne i ny jobb i mor gen. (Det er be stemt at jeg skal be gyn ne i ny jobb.)Jeg • skal hjel pe deg i mor gen. (Jeg lo ver at jeg skal hjel pe.)

2 Vil/kan/må + in fi ni tivJeg tror det • vil bli sol i mor gen. (Det er ikke plan lagt, men vi reg ner med at det skal skje.)Jeg • kan kom me til deg i kveld. (Jeg har an led ning til å kom me.)Jeg • må lære norsk nå! (Jeg er nødt til å lære norsk.)

Pre te ri tums sy ste met: Om for ti denNår vi for tel ler om noe som skjed de i en tid fes tet for tid, bru ker vi all tid pre te ri tum.

Pre te ri tum Pre te ri tum per fek tum (pluskvamperfektum) Pre te ri tum fu tu rum (for tids fu tu rum)

snak ket had de snak ket skul le snak ket

les te had de lest skul le lest

eide had de eid skul le eid

bod de had de bodd skul le bodd

Pre te ri tum

Vi bru ker pre te ri tum når vi for tel ler om en hen del se som er av slut tet i for ti den. Ofte er det ti den for når hand lin gen ble av slut tet som blir angitt.

Eks emp el: Jeg bod de i Eng land i tre år. (Jeg har flyt tet fra Eng land.)

re gel ret te verb har fire bøy nings grup per.

in fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum

grup pe 1 (-et) å snak ke snak ker snak ket

grup pe 2 (-te) å lese les er les te

grup pe 3 (-de) å eie eier eide

grup pe 4 (-dde) å bo bor bod de

Grup pe 1: man ge verb med to el ler flere kon so nan ter for an -e (infinitiv) hø rer til den ne grup pen og får en del sen -et.

in fi ni tiv å vas ke å ven te å ang re å pad le

Pre te ri tum vas ket ven tet ang ret pad let

255grAmmAtIkk |

Grup pe 2: man ge verb med bare én kon so nant, el ler med dob belt kon so nant for an -e, får en del sen -te.

in fi ni tiv å kjø pe å lese å like å drøm me

Pre te ri tum kjøp te les te lik te drøm te

Grup pe 3: En del verb med g, v og ei for an -e får en del sen -de.

in fi ni tiv å leve å kla ge å leie å greie

Pre te ri tum lev de klag de lei de grei de

Grup pe 4: En del verb som en der på and re vo ka ler enn -e i in fi ni tiv, får en del sen -dde.

in fi ni tiv å bo å ha å snø å tro

Pre te ri tum bod de had de snød de trod de

Pre te ri tum per fek tum

Den ne for men er lik pre sens per fek tum, bare at hjel pe ver bet står i pre te ri tum.

Pre sens per fek tum har spist

Pre te ri tum per fek tum had de spist

Vi bru ker pre te ri tum per fek tum når vi skal for tel le at noe skjed de før noe an net i for ti den.Eks emp ler:a Hun had de bodd i Bodø i ett år, da jeg flyt tet hit.b Et ter at jeg had de spist, gikk jeg på tre ning.

Pre te ri tum fu tu rum

Den ne for men er lik pre sens fu tu rum, bare at hjel pe ver bet står i pre te ri tum.

Pre sens per fek tum skal be gyn ne

Pre te ri tum per fek tum skul le be gyn ne

Vi bru ker pre te ri tum fu tu rum når noe er framtid i for hold til noe an net i for ti den.Eks emp ler:a Da jeg skul le be gyn ne i ny jobb, var jeg vel dig spent.b Hun for tal te at hun skul le flyt te i de sem ber.

| grAmmAtIkk256

Pas siv form

Verbalet kan stå i ak tiv el ler pas siv form. Vi bru ker pas siv når det er vik ti ge re å for tel le hva som skjer, enn hvem som gjør det. Pas siv har to for mer: s-pas siv og bli-pas siv. I pre te ri tum bru ker vi bare bli-pas siv.

Eks emp ler:

ak tiv s-pas siv bli-pas siv

Jeg vas ker trap pe ne. trap pe ne vas kes. trap pe ne blir vas ket.

Han sel ger bi len bil lig. Bi len sel ges bil lig. Bi len blir solgt bil lig. * Preterium: Bilen ble solgt i går.

modalverbSkal, vil, kan, må og bør kal ler vi modalverb. Vi bru ker ofte modalverb når vi skal si noe om framtiden. modalverbene sier også noe om hvor dan vi er inn stilt til det som sies. Et ter et modalverb står ho ved ver bet i in fi ni tiv uten in fi ni tivs mer ket å.

1 Han skal flyt te til Nor ge. (Han har plan lagt og be stemt seg for å flyt te.)2 Han vil flyt te til Nor ge. (Han øns ker / har lyst til å flyt te.)3 Han kan flyt te til Nor ge. (Han har mu lig he ten til å flyt te.)4 Han må flyt te til Nor ge. (Han er nødt til å flyt te.)5 Han bør flyt te til Nor ge. (Det er best for ham å flyt te.)

Vi bru ker ofte modalverb når vi vil be noen om å gjøre noe.Eks emp ler:a Kan du hjel pe meg?b Vil du hjel pe meg?c Skal vi spi se mid dag i kveld?

modalverbene bøy er vi slik:

in fi ni tiv Pre sens Pre te ri tum

å skul le skal skul le

å vil le vil vil le

å kun ne kan kun ne

å måt te må måt te

å bur de bør bur de

257grAmmAtIkk |

Uregelrette verbin fi ni tiv Pre te ri tum Per.part.be ba bedtbe skri ve be skrev be skre vetbin de bandt bun detbite bet bittbli ble blittbrek ke brakk bruk ketbren ne brant brentbry te brøt bruttbære bar bå retdra dro drattdrik ke drakk druk ketdri ve drev dre vetfal le falt faltfin ne fant fun netfly fløy fløy etfly te fløt flyttfor by for bød for budtfore slå fore slo fo re slåttfor la te for lot for lattfor stå forsto for ståttfor svin ne for svant for svun netfry se frøs fros setfå fikk fåttgi ga gittgid de gadd gid detgjel de gjaldt gjeldtgli gled gliddgni gned gniddgri pe grep gre petgrå te gråt gråtthen ge hang hengthjel pe hjalp hjul pethol de holdt holdtkom me kom kom metkry pe krøp krø petla lot lattlate som lot som latt somle lo leddleg ge la lagtli(de) led liddlig ge lå lig getlyve løy løy etløpe løp løptnyse nøs nystnyte nøt nyttover dri ve over drev over dre vet

in fi ni tiv Pre te ri tum Per.part.rek ke rakk ruk ketren ne rant rentri(de) red riddrive rev re vetryke røk rø ketse så settsi sa sagtsit te satt sit tetskjel ve skalv skjel vetskjæ re skar skå retskri ke skrek skre ketskri ve skrev skre vetskry te skrøt skryttsky te skjøt skuttsky ve skjøv skjø vetslip pe slapp slup petsli te slet slittslå slo slåttsmel le smalt smeltsni ke snek sne ketsny te snøt snyttsove sov so vetspin ne spant spun netsprek ke sprakk spruk ketsprin ge sprang sprun getsti ge steg ste getstikk stakk stuk ketstje le stjal stjå letstrek ke strakk struk ketstry ke strøk strø ketstå sto ståttsvi sved sviddsyn ge sang sun getsyn ke sank sun ketta tok tatttil by til bød til budttil la te til lot til latttref e traf truf ettrek ke trakk truk kettvin ge tvang tvun getunn gå unn gikk unn gåttvin ne vant vun netvri vred vriddvære var værtøde leg ge øde la øde lagt

| grAmmAtIkk258

SUb Stan tiVSub stan tiv er navn på ting, ste der og per so ner. Ofte kal ler vi sub stan tiv for «alle ting».Vi de ler sub stan ti ve ne i:

1 egen navn

Alle egen navn skal ha stor bok stav. Eks emp ler: Nor ge, Oslo, Ug le vei en, Olaug, ron ny

2 Fel les navn

Fel les nav ne ne kan være både kon kre te og ab strak te ting. Eks emp ler: en bil, ei dame, et hus, en si tua sjon

Sub stan tiv har tre kjønnI norsk har sub stan tiv tre kjønn (genus):• maskulinum (m) hankjønn Eks em pel: en gutt• Fe mi ni num (f ) hunkjønn Eks em pel: ei/en jen te• Nøy trum (n) in tet kjønn Eks em pel: et eple

I man ge nor ske dialeker bru ker man tre kjønn. Skrift lig er det mu lig å bru ke bare to kjønn: hankjønn og in tet kjønn. Vi kan all tid bru ke hankjønn for hunkjønn, men ikke om vendt. Når du skal be gyn ne å lære sub stan tiv, kan det være lurt å for hø re deg om hvor dan det er i den dia lek ten der du bor.Det kan være van ske lig å vite hvil ket kjønn et ord har. Det er ikke all tid lo gisk, og man må der for lære ar tik ke len (en/ei/et) sam men med hvert nytt sub stan tiv. Det er li ke vel noen reg ler som kan hjel pe når man skal be stem me sub stan ti vets kjønn:

1 Ord som en der på -else, -het og -sjon, er hankjønnsord. Eks emp ler: en hen del se, en sik ker het, en na sjon2 De al ler fles te yr kes be teg nel ser er hankjønn. Eks emp ler: en in gen iør, en ar ki tekt, en sy ke plei er3 Alle na sjo na li te ter er hankjønn. Eks emp ler: en tys ker, en ame ri ka ner, en eng elsk mann4 De fles te ord som en der på -ent, er in tet kjønn. Eks emp ler: et kom ple ment, et de par te ment

259grAmmAtIkk |

bøy ning av sub stan tiv

Ho ved møns ter:

kjønn en tall/sin gu la ris (sg.) Fler tall/plu ra lis (pl.)

Ube stemt be stemt Ube stemt be stemt

Hankjønn en gutt gut ten gut ter gut te ne

Hunkjønn ei jen te jen ta jen ter jen te ne

In tet kjønn et sel skap sel ska pet sel ska per sel ska pe ne

In tet kjønn med en sta vel se et tau tau et tau* tau ene

* In tet kjønns ord med én sta vel se får ikke -er i fler tall, ube stemt form.

noen and re mønst re:

reg ler en tall (sg.) Fler tall (pl.)


1 Sub stan ti v som en der på -m et ter kort vo kal, får -mm før en del se.

en kam kam men kam mer kam me ne

2 Sub stan ti v som en der på -el og -er, får ofte sam men drag ning.

en syk kelen ba ker

syk ke lenba ke ren

syk lerba ke re

syk le neba ker ne

3 Sub stan ti v som en der på -er, får bare -e i fler tall, ube stemt form. Det te gjel der ofte yr ker, per so ner og nasjonalitetsord.

en læ reren fet teren tys ker

læ re renfet te rentys ke ren

læ re refet te retys ker ne

læ rer nefet ter netys ker ne

4 Noen in tet kjønns ord skal ha -a i fler tall, be stemt form.

et barn bar net barn bar na

5 Noen en sta vel ses ord, i til legg til in tet kjønns ord, får ikke -er i fler tall, ube stemt form.

en tingei muset ord

tin genmusaor det

tingmusord

tin ge nemu se neor de ne

En del ord skif ter vo kal og bry ter med ho ved møns te ret også på and re må ter. Det te gjel der for eks em pel man ge fa mi lie ord. Ne den for er noen eks emp ler:

en tall (sg.) Fler tall (pl.)


en bror bro ren brød re brød re ne

en far fa ren fed re fed re ne

ei dat ter dat te ra døt re døt re ne

ei søs ter søs te ra søst re søst re ne

| grAmmAtIkk260

Når pro no me net står for an

sub stan ti vet, står sub stan ti vet

i ube stemt form

(PUB = possessiv + ube stemt form)

Eks em pel: min genser

Når pro no me net står et ter

sub stan ti vet, står sub stan ti vet

i be stemt form

(BP = be stemt form + possessiv)

Eks em pel: genseren min

Den ne for men er den van lig ste

i dag lig ta len.

bruk av be stemt og ube stemt formVi bru ker ube stemt form:1 Et ter ge ni tiv: Li ses bil2 Når ei en doms pro no me net står for an sub stan ti vet (possessiv + ube stemt

form): min bil3 Når sub stan ti vet står til et egen navn: Oslo kom mu ne, Vi king sta di on,

Ås nes sko le4 Et ter ord som: in gen, hvil ken, hva slags, lite, noe, noen, mye5 Når vi snak ker om noe ge ne relt: Fisk er sunt! Jeg els ker sjo ko la de!6 Når vi pre sen te rer ny in for ma sjon for første gang.

Eks em pel 1: Jeg må for tel le hva som skjed de i dag; jeg så et bank ran!Eks em pel 2: Jeg har en hyg ge lig nabo.

Vi bru ker be stemt form:1 Når ei en doms pro no me net står et ter sub stan ti vet (be stemt form +

possessiv): bi len min2 Når vi ut tryk ker ei er for hold med pre po si sjo nen til: bi len til Lars er ny.3 Når vi pre sen te rer kjent in for ma sjon og det er klart for til hø re ren hvem

el ler hva vi snak ker om.Eks em pel 1: Hus ker du jeg for tal te deg om bank ra net?Eks em pel 2: Jeg traf na bo en i dag.

merk: Om dob belt be stemt het, se un der ord klas sen ad jek tiv.

når tren ger vi ikke ar tik kel?1 For an utellelige ord. Eks emp ler: Jeg vil ha kaf e. kan du kjø pe melk?

2 Når sub stan ti vet ikke står for et en kelt eks em plar, men mer ge ne relt. Eks emp ler: Hun tok tog til Oslo. Han er flink til å spil le pia no.

3 Når sub stan ti vet for tel ler hva en per son er. Eks emp ler: Han er lege. Hun er ita lie ner.

når tren ger vi ar tik kel?1 Når vi ten ker på ett eks em plar og det ikke er kjent in for ma sjon for til hø re ren. Eks emp ler: Jeg har en bror i trom sø. Hun har en vel dig gam mel bil.2 Når vi for tel ler hvor dan noen er. Eks emp ler: Han er en god le der. Han er en le der. (Han er en le der ty pe, sam men lik net med «han er le der», som be tyr at han har den job ben.)3 Når man sier noe ge ne relt om en spe si ell ting el ler ett eks em plar. Eks em pel: et hus er dy re re i Ber gen enn på Voss.

261grAmmAtIkk |

Sam men sat te sub stan ti v1 Vi kan kom bi ne re to sub stan ti v til ett nytt sub stan tiv på tre må ter.

a Sub stan tiv + sub stan tiv Eks em pel: (en) jobb + (en) søk nad = en jobb søk nad

b Sub stan tiv + s + sub stan tiv Eks em pel: (et) ar beid + s + (en) dag = en ar beids dag

c Sub stan tiv + e + sub stan tiv Eks em pel: (en) jul + e + (en) mid dag = en ju le mid dag

Det er kjøn net på det sis te sub stan ti vet som be stem mer kjøn net for det sam men sat te sub stan ti vet.

2 Vi kan også kom bi ne re et verb med et sub stan tiv. Da kom bi ne rer vi or de ne di rek te uten -s el ler -e. Som re gel bru kes in fi ni tiv av ver bet.

Eksempel 1: å spise + (et) sted = et spisested Eksempel 2: å lese + (ei) bok = ei lesebok

3 I til legg kan vi kom bi ne re et sub stan tiv med et adverb el ler en pre po si sjon. Eks em pel 1: av + en tale = en av ta le Eks em pel 2: inn + en be ta ling = en inn be ta ling Eks em pel 3: ute + do = en ute do

ad jek tiVAd jek ti v be skri ver sub stan ti v. Ad jek ti v for tel ler blant an net om det te:Stør rel se: Bi len er li ten.Al der: Bes te far er gam mel nå.Far ge: Vi bor i et rødt hus.kva li tet: mid da gen var ny de lig.Na sjo na li tet: De er ne der land ske.til stand: Han er all tid så sur.

bøy ning av ad jek ti vetAd jek ti v bøy es et ter det sub stan ti vet det står til, og det bøy es i kjønn, tall, be stemt het og grad. For å bøye sub stan ti v rik tig må vi vite kjøn net på sub stan ti vet, om det er en tall el ler fler tall, og om det står i be stemt el ler ube stemt form.

| grAmmAtIkk262

Ho ved møns ter:

kjønn Ube stemt (sg.) be stemt (pl.) Ube stemt (sg.) be stemt (pl.)

Hankjønn en dyr bil den dyre bi len (man ge) dyre bi ler de dyre bi le ne

Hunkjønn ei fin dame den fine dama (man ge) fine da mer de fine da me ne

in tet kjønn et gam melt hus det gam le hu set (man ge) gam le hus de gam le hu se ne

and re mønst re:

1 Ad jek tiv som en der på -e, -ig, -isk og na sjo na li te ter, får ikke -t i in tet kjønn, en tall.

Eks emp ler: a Et mo der ne hus. I ste det for et modernet hus. b Et bil lig hus. I ste det for et billigt hus. c Et ma gisk øye blikk. I ste det for et magiskt øye blikk. d Et fransk hus. I ste det for et franskt hus.

2 Ad jek tiv som en der på kon so nant + -t i hunkjønn og hankjønn, får ikke en eks tra -t i in tet kjønn.

Eks em pler: En svart fugl. Et svart skjerf.

3 Ad jek tiv som en der på -er, -el og -en, får sam men dratt form i fler tall. Eks emp ler: a En di ger ti ger. to dig re tig re. b Et gam melt hus. to gam le hus. c Ei fros sen jen te. to fros ne jen ter.

4 En del ad jek ti v som en der på vo ka ler, får ikke -e i fler tall. Det te gjel der for eks em pel man ge far ger.

Eks em pel: En rosa/grå/blå/lilla jakke. to rosa/grå/blå/lilla jakker.

5 Noen ad jek ti v bøy es på en spe si ell måte og er unn tak:

Ube stemt (sg.) be stemt (pl.) Ube stemt (sg.) be stemt (pl.)

en li ten blomst den lil le bloms ten man ge små bloms ter de små bloms te ne

ei lita jen te den lil le jen ta man ge små jen ter de små jen te ne

et lite hus det lil le hu set man ge små hus de små hu se ne

6 I noen pre po si sjons ut trykk bøy es ikke ad jek ti vet: – Olav og In ge borg er glad i hver and re. – De er lei av norsk mat.

263grAmmAtIkk |

Grad bøy ning av ad jek ti vNår vi sam men lik ner, grad bøy er vi ad jek ti vet.

Ho ved møns ter

Po si tiv kom pa ra tiv Su per la tiv

smart smar te re smar test

fet fe te re fe test

Sam men med kom pa ra tiv bru ker vi ofte enn.Eks emp ler:a Det er dy re re i Nor ge enn i Spa nia.b Det er kal de re om vin te ren enn om som me ren.

and re mønst re

Ad jek tiv som en der på -lig og -som, får bare -st i su per la tiv.Eks emp ler:


hyg ge lig hyg ge li ge re hyg ge ligst

lang som lang som me re lang somst

noen ure gel mes si ge ad jek tiv


god bed re best

stor mind re minst

li ten mind re minst

ung yng re yngst

gam mel eld re eldst

få fær re fær rest

man ge flere flest

Vi kan også grad bøye ad jek tiv ved å bru ke mer el ler mest. Lan ge ad jek tiv, ofte med tre el ler flere sta vel ser, bøy es på den ne må ten.Eks emp ler:a Det er mest prak tisk å syk le til jobb.b Den ne fore les nin gen var mer in ter es sant enn den for ri ge.

| grAmmAtIkk264

PrO nO menEt pro no men står i ste det for et sub stan tiv. Det er stat ter et egen navn el ler et fel les navn slik at vi slip per å gjen ta nav net hver gang vi snak ker om noe el ler noen.Eks em pel:Bjørn li ker Anna. Han li ker hen ne.

Over sikt over pro no men:

Sub jekts form Ob jekts form re flek siv ob jekts form eie form re flek siv eie form

jeg meg meg min/mi/mitt/mine min/mi/mitt/mine

du deg deg din/di/ditt/dine din/di/ditt/dine

han ham/han seg hans sin/si/sitt/sine

hun hen ne seg hen nes sin/si/sitt/sine

den (m + f )* den seg dens sin/si/sitt/sine

det det seg dets sin/si/sitt/sine

vi oss oss vår/vårt/våre vår/vårt/våre

dere dere dere de res de res

de dem seg de res sin/si/sitt/sine

* Den bru ker vi om ting som er hankjønn og hunkjønn: en båt – den bå ten, ei lue – den lua

Om re flek si ve pro no menNår sub jekt og ob jekt i en set ning er sam me per son, sier vi at ob jek tet er re flek sivt.Eks em pler: Jeg vas ker meg. Jeg vas ker hen ne.Vi bru ker også seg når sub jek tet ikke er men nes ker.Eks em pel: kat ten vas ker seg.

265grAmmAtIkk |

Om eie for me neVi bru ker re flek siv eie form når sub jek tet «eier» ob jek tet.Eks emp ler:a Han kys ser kona si. (Det er hans kone.)b Han kys ser kona hans. (Det er en an nen manns kone.)

demonstrativer (på pe ken de pro no men)

Når noe er et styk ke unna (ikke så nær oss).Når vi pe ker på noe.

Når noe er nær oss.

den* kjo len må jeg ha! Jeg kjø per den ne kjo len.

den lam pa er la get av en kjent de sig ner. den ne lam pa vil jeg ha.

det hu set var flott! det te hu set er det flot tes te jeg har vært i.

kan du ryd de bort de le ke ne? Hvem eier dis se le ke ne?

* Den bru kes for sub stan ti v som er hankjønn og hunkjønn.

Demonstrativene den/det/de ut ta ler vi ofte med trykk.det og det te bru kes også mer ge ne relt, for eks em pel når noe skal in tro du se res el ler pre sen te res.Eks emp ler:a Det te er man nen min, Ei nar.b Det var en fin katt.

| grAmmAtIkk266

mellom over foran

gjennom ved siden av bak

under i / inni på

Pre PO Si SjO nerPre po si sjo ner står van lig vis for an et sub stan tiv, og sam men med sub stan ti vet for tel ler de ofte noe om sted el ler tid. Pre po si sjo ner bru kes også for å for tel le om mer ab strak te for hold. Pre po si sjo ne ne har all tid sam me form, de bøy es ikke.

Steds be tyd ningman ge pre po si sjo ner for tel ler hvor dan noe el ler noen er plas sert på et sted.

Det er ikke all tid lett å vite når vi skal bru ke i el ler på. Det er hel ler ikke all tid slik at det fin nes reg ler el ler lo gis ke for kla rin ger for hvil ken pre po si sjon som skal bru kes i git te si tua sjo ner. Her er noen ge ne rel le hol de punk ter som kan være til hjelp, men når det gjel der pre po si sjo ner, er det nok best å prø ve å lære dem på norsk med en gang, uten å over set te fra mors må let. trøs ten må være at pre po si sjo ner som re gel er van ske lig i de fles te språk.

267grAmmAtIkk |

i el ler på?For an geo gra fis ke navn bru kes ofte i. Det gjel der spe si elt for byer, land og stør re ste der: i Nor ge, i Oslo, i Sør-trøn de lag. På bru kes for mind re ste der, om byer i inn lan det og om øyer som ikke er en stor makt: på Hell, på Lil le ham mer, på Is land. merk: Det he ter i Au stra lia og i Stor bri tan nia.i bru kes også for å for tel le at noe er– inni noe: i ska pet, i skuf en– oppe el ler nede i noe: i kop pen, i ba gen, i ves ka– in nen for en gren se: i byen, i lan det, i fe ri enPå bru kes for å for tel le at noe er– på en vann rett fla te: på bor det, på sjø en– på top pen av noe: på fjel let, på ta ket– på noe lodd rett: på veg gen, på kjø le ska pet

Pre po si sjo ner som ut tryk ker tidi bru kes for avgrensede pe rio der:Eksempel: Jeg har bodd i Åle sund i en må ned.

Om bru kes om tids punkt i framtiden:Eksempel: Han rei ser til Au stra lia om tre da ger.

Om bru kes også om noe som skjer jevn lig:Eksempel: Om fre da ge ne drik ker hun rød vin.

til bru kes sam men med års ti der når vi snak ker om framtiden:Eksempel: Jeg skal be gyn ne på uni ver si te tet til høs ten.

For – si den bru kes når vi for tel ler hvor len ge det er si den noe skjed de i for ti den, og bru kes bare sam men med pre te ri tum:Eksempel: Han kom til trom sø for en må ned si den.

Vi har i til legg til disse, en hel rek ke pre po si sjons ut trykk. Full over sikt over dis se finnes på side 56 i Eva Høg bergs «Hånd bok i gram ma tikk og språk bruk» (© 2000 Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS).

| grAmmAtIkk268

adVerbAd ver b for tel ler om ver bet, det gir mer in for ma sjon om hand lin gen. Adverb har all tid sam me form, de bøy es ikke et ter tall el ler kjønn, men de kan grad bøy es.

måtesadverb1 ron ny kjø rer fort, ag gres sivt, uan svar lig, mo dig, ro lig, for nuf tig.2 tone snak ker uty de lig, fort, tregt, høyt, lavt.Ad ver bene sier her noe om hvor dan ron ny kjø rer, og noe om hvor dan tone snak ker.man ge av adverbene er like ad jek ti ve ne, og de har sam me form som ad jek ti ve ne i in tet kjønn.

tidsadverbAdverb kan for tel le når noe skjer.Eks em pel:Hun kla ger all tid, ald ri, ofte, sjel den, noen gan ger, av og til.Vi bru ker også adverb til å ut tryk ke i hvil ken rek ke føl ge noe skjer.Eks em pel:Først gikk vi på kino, så spis te vi mid dag, et ter på gikk vi hjem.

StedsadverbAdverb kan for tel le hvor noe skjer.Eks emp ler:– Det er varmt ute.– kom hjem!man ge stedsadverb har to for mer.a På et sted:

Vi er ute, inne, hjem me, her, der, oppe, nede.b til et sted:

Vi går ut, inn, hjem, hit, dit, opp, ned.

nek tel se og usik ker hetAdverb kan for tel le at noe ikke skjer, el ler at vi ikke er sik ker på om noe skal skje. Eks emp ler:Ola kom mer ikke på jobb i dag. kan skje (det er mu lig, men ikke helt sik kert) nok (mest sann syn lig) nep pe (an ta ke lig ikke) sik kert (mest sann syn lig) visst (noen har sagt det)

269grAmmAtIkk |

kOn jUnk SjO ner OG SUbjUnkSjOnerkon junk sjo ner er ord som bin der sam men ord el ler set nin ger av sam me type.Eks emp ler:– Jeg vil gjer ne ha en pas ta sa lat og et glass jus. – Anne og tom er søs ken.– Jeg har ikke pen ger, men den kjo len var vel dig fin!– Det er nå el ler ald ri!– Jeg skal slut te i job ben, for jeg er så lei nå.

Subjunksjoner er ord som inn le der ledd set nin ger.Her er noen eks emp ler:

tid: da, når, før, mens, et ter at, sam ti dig som

År sak: for di, et ter som, si den

Føl ge: slik at, et ter som, si den

Hen sikt: for at, slik at, sånn at, så

Vil kår: hvis, der som, så sant, om, bare

mot set ning: enda, selv om, til tross for at

Sam men lik ning: enn, som om

Eks emp ler på set nin ger med kon junk sjo ner:– da jeg var li ten, spis te jeg ikke fisk.– Jeg gikk hjem for di jeg ble dår lig.– Han har bodd her si den 1989.– Selv om det reg net, gikk vi på tur.– Han skrek som om han skul le dø.

merk: Ordstilling endres i leddsetninger.Se under punkt B på side 250.

| OrDLIStE270

OrdliSte

A

absolutt 129, 130

adventslys 213

aktivitet 71, 135, 177, 193, 222, 241

aldri 43, 132, 135, 157, 203, 237, 241, 261

allerede 95, 96, 193, 217, 222, 245

alltid 43, 93, 133, 169, 213, 216, 217, 222,

241, 245, 268

altså 164, 165

ankomst 153

annonse 144, 145, 173

ansatt 104, 153, 185, 186, 237

antrekk 184, 185

arbeidsforhold 198, 199

arbeidskraft 233, 234

arbeidsliv 191, 193, 194

arbeidstaker 104, 191, 193

arkitektfirma 29, 30

artikkel 58, 59, 65, 67, 70, 77, 258, 260

av og til 95, 96, 268

avdelingsmøte 63

avgang 153

avhengig av 193, 194

avis 12, 37, 144, 184, 237, 241

B

bade 103, 104

badebasseng 117, 118

bak 139, 209, 213, 266

bakgrunn 185, 186, 247

bakt 52, 53

bar 41, 42

barbeint 203

barnehage 12, 13, 58, 61, 65, 67, 70,

134, 245

barnepass 217

barnesykdom 137

barnetog 245, 246

beboer 177, 178

bedre enn 99, 117, 118

bedriftshytte 153

begeistret 117, 118

behov 179, 233, 234

bein 137, 161, 177, 201

bemanningsbyrå 184, 185

besteforeldre 95, 96

bestemme 103, 129, 180, 229, 237

bestå 83, 129, 134, 150, 216

besøk 79, 95, 96, 102, 110, 111, 117, 177

betale 65, 67, 79, 83, 84, 91, 141,

146, 193

bety 99, 137, 177, 179, 198, 215, 233

betydelig 198, 199

bibliotek 84, 85

bilde 79

bingo 177, 179

bistand 193, 194

bitter 195, 199

bli lettet 79

blåbær 117, 118

bolig 135, 198, 199

boligjakt 144, 145

bompenger 229

bonde 160, 162

borg 164

bred 185, 186

brus 41, 42, 222, 245

brygge 110, 111, 112

bryst 137

brød 40, 52, 53, 177

bunad 241, 245

bundet til 233, 234

burde 129, 256

bursdagsfest 65, 67, 70, 84

bygge 71, 151, 160, 178, 193

bøtte 90, 91

bål 90, 91

C

ca. 90, 91, 99, 111, 164, 181, 191, 220

CV 184, 185

D

dagens 160, 162, 181, 198

daglig leder 71, 184, 185

dagsenter 177, 178

danske 160, 162

datter 12, 13, 259

de fleste 102, 103, 150, 181, 193, 198, 211,

217, 220, 232, 245

dekning 71, 229

deltakelse 244, 245

den siste 103, 104

den største 117, 164, 191, 193, 221, 224

dersom 71, 134, 137, 142, 160, 166, 180,

185, 192, 215, 233, 245

dessert 102, 177, 178, 213, 216

det ble mulig 160, 162

det går an 129

det handler om 193, 194

det kan virke som om 160, 162

det meste 198, 199

det passer fint 31, 38, 41

det samme 167, 177, 178

dilemma 129

direkte 184, 185, 225, 226

direktorat 193, 194

diskutere 129

drikke 29, 30, 37, 41, 52, 137, 222, 237, 245

drive 51, 102, 103

dugnad 241

dumt 95, 96

dyktig 160, 162

dyr 71, 111

dyrt 79, 83, 84, 129, 135, 144, 222, 229

dø 167, 169, 177, 198, 199

døgn 96, 112, 117

dør 79

dårlig 71, 142, 177, 217

E

efektiv 185, 186, 237

egen 142, 164, 165, 185, 244, 245

271OrDLIStE |

egenskap 184, 185, 186

egentlig 37, 38, 198, 241

egoistiske 229

eiendomsrett 193, 194

eldrebolig 177, 178, 179

eldreomsorg 177, 178, 222

ellers 117, 118, 209, 241

elske 46, 47, 71, 150

elv 90, 91

en kopp kafe 45

en stund siden 95, 96

endelig 95, 102, 103, 164, 165, 213, 216

enkle 151, 237

enormt 193, 194

erfaring 185, 186

etter hvert 193, 194, 198

etterkrigshistorie 193, 194

etterpå 84, 85, 103, 129, 216

europeer 160, 162

eventyr 193, 194

F

fagforening 185, 186, 191

faktisk 95, 96

fallskjerm 103, 104, 203

familiegjenforening 233, 234

fangst 51, 90, 91

farlig 137, 138, 211

fasilitet 151

fast 141, 198, 199, 241

fat 213

fattig 164, 165

fattigdom 164, 165

feire 84, 85, 213, 216, 245

feiring 245

feit 217

fellesferie 102, 103, 104

felt 193, 194, 201

ferdig 198, 241

ferie 95, 102, 103, 110, 137

ferieminne 103, 104

ferske 111, 112

festkledde 244, 245

festning 164

fet 213, 222

fiende 160, 162

fikse 79

finansiere 193, 194

fiske 90, 91, 94, 102, 216

fiskekort 90, 91

fiskeri 193, 194

fiskesuppe 52, 53

fisketorg 111, 112

fisketur 63, 67, 70, 84, 85, 90

fjelltur 102, 104

flagg 244, 245

flertall 215, 226, 246

flyplass 103, 104

flytte 24, 29, 177, 198

folkefest 245

folketrygd 193, 194

fond 193, 194

for alt i verden 198, 199

for første gang 198, 199, 226

for langt 160, 162, 198

for sikkerhets skyld 213

for tidlig 137, 138

foran 139, 222, 266

forberede 213

forbudt 164

fordel 185, 186

foredrag 177, 178

foreldre 95, 96, 102, 181

forhold 90, 91, 150, 151

forme 198, 199

forrige 177, 178, 192

forsyn dere 29, 30

forsyne 29, 30

fortsatt 142, 150, 193, 194

fortsette 164, 165, 185

fotballtrening 58, 59, 65, 67, 70

fra nå av 79

framme 102, 103

fremmede 160, 162

fri 95, 96, 104, 135, 164

frihet 135, 164, 241

friperiode 198, 199

fungere 164, 165

fylke 117, 118, 245

fylkesting 225, 226

først 79, 84, 86, 90, 129, 164, 181, 261

g

galt 84, 167, 198, 199

gammel 12, 13, 24

ganske 79, 99, 103, 144, 229, 237

gave 213

gift 12, 13, 161, 180

gjelde 104, 198

gjennom 139, 168, 169, 193, 198, 225,

233, 266

gjennombrudd 226

gjennomføre 233, 234

gjennomgå 164, 198, 199, 215

gjenreise 193, 194

glade 102, 103

glemme 84, 85

glitrende 117, 118

god bedring 142

god morgen 58, 59, 142

godta 84, 85

gondolbane 103, 104

gratis 83, 91, 129, 180, 181, 222

grille 90, 91

grilling 245

grunnlov 164, 165, 244, 245

grunnlovsdag 244, 245

grønnsak 29, 30, 79, 84, 85, 222

gud 160, 161, 162

gudstjeneste 213

gulrot 84, 85

gård 102, 103, 106, 166, 216

| OrDLIStE272

H

ha tid til 79, 95

halvpart 150, 151, 164, 241

handelsaktivitet 193, 194

handelsmann 160, 162

handle 84, 103, 104

hav 103, 111, 117, 118, 160, 211, 237

havn 46, 47, 96, 117

havne 160, 162

heldigvis 95, 102, 103, 144

helg 84, 129, 144

heller 99, 129, 164, 222

helst 104, 150, 160, 162, 216

hente 137, 167, 198

hete 12, 13, 24, 29, 46, 166

himmel 90, 91

historie 160, 162, 164, 226

hjelpe 90, 91, 144, 177, 201, 222

hjelpepleier 177, 178

hjelpeprogram 193, 194

hoppe 103, 104

hovedkontor 184, 185

hovednæring 193, 194

hovedstad 111, 112, 247

hull 79, 84

hummer 51, 111

husleie 129

hva er klokka? 58, 59

hver dag 144, 177, 213, 217, 237, 241

hvert fjerde år 225, 226

hybel 144, 145

hyggelige 20, 21

hytte 71, 150, 151, 169

hyttetur 144, 145, 153

høy 117, 118, 134, 150, 179, 185,

201, 244

høytid 213

høytidsdag 244, 245

håndhilse 184, 185

håp 245

håpe 95, 237

I

i alle fall 180

i det hele tatt 217, 229

i fjor 94, 222, 247

i første omgang 193, 194

i korte trekk 160, 162

i like måte 24

i løpet av 164, 233

i midten av 102, 103

i moderne tid 164

i takt med 229

idé 95, 96, 111

identitet 150, 151

ikke minst 198, 199

ikke noe problem 41, 42, 144

ikke sant 41, 95, 96

immigrant 233, 234

imponert 117, 118

importere 233, 234

industri 104, 193, 194

industriproduksjon 193, 194

informasjon 144, 145, 221

inkludere 129, 246

innen 129, 130

innendørs 137

innføre 164, 193

innkalle 185, 186

innom 117, 118

innover 160, 162, 208, 209, 221

innsats 185, 186

innstilling til 237

innvandrerbakgrunn 233, 234, 246

innvandring 233

instruktør 103, 104, 113

integrere 99, 237

interesse 94, 193, 194

Internett 144, 145, 184

invitere 28, 29, 46, 177

irriterende 103, 104

is 117, 118

isolert 151

ivareta 198, 199

J

jakt 144, 145

jeg får tenke på det 129, 130

jeg tar det samme som 52, 53

jeg vil gjerne ha 52, 53

jobbintervju 184, 185

jobbmarked 184, 185

jobbsøknad 184, 185

jordbruk 193, 194

jordbær 102, 103, 117, 118

journalist 12, 13, 24, 99, 184

julaften 213, 216

julebord 241

julekalender 213

julemiddag 213, 216

juletradisjon 213, 216

k

kai 111, 112

kake 40, 177, 178

kakestykke 45

kaldt 99, 208

kamp 222, 225, 226

kanin 71

katolisismen 164

katt 71

kg 90, 91

kildesortere 229

kirke 164, 180, 213, 215, 216

kjedelig 79

kjellerleilighet 144, 145

kjent 29, 30, 99, 112, 113, 117, 118, 168,

169, 177, 178

kjøkken 20, 21, 46, 150, 213

kjønn 180, 225, 226

kjøpe 37, 38, 40, 91, 144, 146, 173

kjøpesenter 31, 38

kjøre 41, 42, 58, 84, 95, 111, 203, 229

kjøretur 102, 103

kjøttkake 102, 103, 111

klatre 71

klima 229

klær 37, 38, 40, 71, 103, 135, 209, 217

273OrDLIStE |

klø 137, 138

kokte 90, 91

kollega 41, 42, 95, 153

komité 225, 226, 247

kommune 225, 226, 229, 230, 233

kompetanse 185, 186, 237

kongerike 9, 164, 165

kontakte 184, 185

kontor 63, 109

kontorlandskap 185, 186

kosthold 84, 85, 222

kraftig 233, 234

krav 198, 199

kreativ 185, 186

krem 117, 118

krig 177, 178

kriger 160, 162

kultur 99, 160, 162, 237, 241, 246

kum 111, 112

kunnskap 161, 193, 194, 198

kunstner 117, 118

kvadratmeter 144, 145

kvalifikasjon 233, 234

kylling 29, 30, 222

kål 84, 85

kålrabi 84, 85

L

lage 177, 213, 222

lager 193, 194

laks 52, 53, 91

landsdel 117, 118

lang 99, 111, 117, 118, 211, 237, 244

langs 51, 96, 117, 118

langt 95, 96, 117, 160, 198, 222, 237

lapp 111, 112

lapskaus 84, 85

lavvo 71

lede 168, 193, 194

lege 137, 138, 141, 142, 221

leie 144, 145, 146

leilighet 144, 145, 146, 177

leke 71, 245

lettet 79, 102

leve 129, 198, 203, 209, 237

levende 111, 112

levestandard 151

likestilling 226

likevel 79, 103, 220, 222

likhetstrekk 160, 162

lille julaften 189, 190

livssituasjon 193, 199

livsstil 198, 199

lokale 169, 185, 186

lokalvalg 225, 226

luke 213

lurt 83, 144, 145

lys 117, 118, 177, 178, 208

lære 99, 237, 241, 245

lønn 142, 185, 186

lønningspils 37, 38, 41

lønnsforhandlinger 185, 186

lån 129, 135, 162

låne 84, 85, 153

m

magasin 185, 186

maleri 117, 118

mann-til-mann-prat 90, 91

markedssjef 184, 186

markere 193, 194

maskiningeniør 198, 199

matbutikk 40, 84, 85

mate 71

matlaging 177, 178

matpause 102, 103

mattradisjon 213

med en gang 46, 47

medisin 177, 178

medlemskap 222, 223, 234

meget 181, 185, 186

mellom 71, 83, 112, 139, 166, 168, 201, 225

mene 71

menneske 45, 99, 119, 150, 161, 179,

198, 199, 203

meny 52, 53

merkedag 244, 245

meter 103, 104, 111, 201

middag 29, 84, 102

middelalder 117, 118, 164

middelhavet 160, 162

midnattssol 117, 118

midt i 160, 162, 208

mil 90, 91

miljø 41, 42, 198, 229

minimum 220, 233, 234

minne 177, 178

misjonering 177, 178

miste 164, 165

moderne 111, 112, 150, 164, 168

moms 229

morsmelk 150, 151

motiv 117, 118

mulighet 102, 103

mygg 90, 91

myggspray 90, 91

myte 160, 162

mørk 151

møte 24, 58, 59, 63, 241

mål 71, 150, 151

N

nabo 20, 21

nasjon 164, 165, 193, 194

nasjonalsymbol 150, 151

naturressurs 193, 194

nedgang 164

nervøs 79, 103, 184

nevne 99, 164

Norden 160, 162

nordmenn 99, 102, 150, 151, 169,

220, 237, 241

norskekysten 51, 96, 117, 118, 193

norskopplæring 233, 234

nydelig 90, 210

nyoppusset 144, 145

nyttårsløfte 217

nødvendig 58, 59, 135, 169, 229

| OrDLIStE274

O

ofte 29, 30, 112, 198, 211

olje 58, 59, 193

oljeindustri 198, 199

omfattende 198, 199

omgivelse 71

område 29, 30

omsider 184, 185

omtrent 102, 103, 160, 176, 185, 191

oppdage 160, 162

oppdager 160, 162

oppgang 164

oppleve 96, 102, 103, 117

oppløsning 164, 165

oppmerksomhet 226

oppstart 193, 194

oppvarming 151

ordning 198, 199

overdrive 229

overnatte 102, 103, 169

P

padle 71, 102

pannekake 117, 118

parti 225, 226, 229

passe 90, 95, 142, 210

pene 198, 199

penger 129

pensjon 198, 199

perfekt 28

periode 164

personlighetstest 185, 186

perspektiv 229

pest 164

petroleumsingeniør 12, 13

pille 217

pinnekjøtt 213, 216

plan 84, 85, 177, 178, 229

planlegge 95, 96

plass 71, 129, 130, 229

plikt 185, 186

pluss 144, 145

plutselig 79, 217

politiker 225, 226

politikk 71, 225, 226

populær 71, 112, 113

postboks 198, 199

postkontor 90, 91

potet 52, 53, 84, 85

praktisk 177, 178

presse 217

prikk 137

problem 90, 91, 129, 144, 220, 241

produsere 164, 165

profesjonell 103, 104

professor 177, 178

program 229

prosjektmøte 63

protestantisk 164

prøve 46, 47, 142, 185, 203

puls 184, 186

pumpe 58, 59

på en eller annen måte 244, 245

på ferie 102, 103

på golvet 198, 199

på vei 79

r

rart 151

redd 103, 104

reformasjon 164

regel 222, 246

regjering 226

regne 95, 96

regning 67

regntøy 103, 104

reise 67, 95, 129, 198

reiserute 153

reisetid 153

reklamebransje 184, 185

reklamebyrå 184, 185

relativt 184, 185

religion 160, 161, 215

representant 225, 226

representere 225, 226

restaurant 46, 47, 52

resten av 103, 104

resultat 185, 186

rett 83, 180, 185, 186, 217

rik 164

ringe 46, 137, 138

risiko 198, 199

riskrem 213, 216

rom 137

ruin 164

rund 160, 162

rundt 103, 104, 150, 151, 160, 161,

221, 244

rusle 103, 104

rødvin 29, 30

S

salgsavdeling 63

samboer 28

sammenhengende 225, 226

samtidig 198, 199

samtidig med 193, 194

sang 177, 178

seile 160, 162

selv om 71, 102, 103, 150, 180, 193,

213, 221

selvfølgelig 84, 85

selvsikker 237

selvstendig 164, 165

seng 137

sentrum 103, 104, 111, 129

servere 29, 30

servitør 45

sesongarbeid 233, 234

side 117, 118

siden den gang 198, 199

sikker 137, 150

sikkerhet 193, 194, 198

sitte 37, 38

sjekke 83, 104, 185, 217

sjelden 71

sjokoladekake 117, 118

sjømat 46, 47, 51

skatt 229

275OrDLIStE |

skinne 90, 91

skip 160, 162, 164

skipsverft 193, 194

skive 160, 162

skole 12, 13, 134

skrive 58, 59, 67, 70, 166, 184

skyss 41, 42

skål 41, 42

slippe 177, 178

slott 244, 245

sludder og vås 217

slutt 84, 161, 164, 177, 178

slutte 58, 59, 222

snakke 24, 28, 45, 79, 84, 95, 99, 129,

184, 237, 241

sol 90, 91, 111, 117, 208

solid 185, 186

solkrem 103, 104

som planlagt 153

som vanlig 137

sommerferie 102, 103

soverom 151

spansk 129

spennende 29, 30, 71, 111, 135

spesielt 99, 117, 150, 151, 193, 198,

213, 233, 237

spise 29, 30, 94, 137, 203, 213, 216,

221, 245

sprø 213

standard 184, 185, 198, 199

start 96, 102, 103, 184, 193, 241

statsborger 119, 225, 226, 233

stearinlys 151

sted 96, 117, 118, 166, 222, 245

stemme 225, 226, 229

sterk 90, 91, 179, 181, 191, 201, 216

stifte 169, 198, 199

stikk 90, 91

stikke 209

stipend 129, 130, 135

store 84, 85, 193, 198, 211, 213, 245

Stortinget 225, 226

stortingsvalg 225, 229

strafedømt 233, 234

strand 103, 104

strøm 90, 91, 129, 144, 145, 150

studere 99, 129, 134, 135, 144, 229, 241

studieplass 129, 130

stue 37, 38, 150

stygge 137, 138, 211

styre 225, 226

større 111, 112, 229, 233, 234, 244

største 51, 90, 91, 111, 112, 117, 161, 164,

169, 191, 221, 244

sulte 164, 165, 167

sunn 84, 85, 222

supermann 103, 104

svak 233, 234

svartedauden 164, 166

svenske 160, 162

svett 137

svineribbe 213, 216

svært 29, 164, 191

svømming 58, 59, 65, 67, 70

syk 137, 142, 144

sykedag 142

symbolisere 246

særlig 117, 198, 199, 213, 233, 234,

237, 241

søke 71, 180, 192, 233, 241

søknad 184, 185

søndagstur 29, 30

sønn 12, 13, 24, 142

sør 162

sørover 90, 91, 160, 161

sår 137, 138

t

takket være 193, 194

tannlege 63, 67, 70, 79, 83, 84

teater 111, 112, 113

teknologisk 193, 198, 199

telefon 129, 142

telefonmøte 63

temperatur 137

tenke 79, 129, 181, 184, 198, 222, 246

tenne 90, 91, 150, 213

termometer 137

til beins 177, 178

tilbake 117, 129, 241, 245

tilbringe 151

tilbud 83, 217, 229

tilby 71, 192, 226

tilgang 150, 151, 177

tillitsvalgt 184, 186

time 90, 91, 102, 111, 117, 153, 203,

233, 244

tjene 129

tom 137, 167

topp 103, 104, 111, 245

tradisjonell 111, 112

trafikk 102, 103

trapp 177, 178

trefe 24, 41, 237, 241

trene 217, 222

trenge 129, 137, 144, 173, 233

treningssenter 217

treningstøy 217

trimrom 117, 118

trivelig 177, 178

trygdeordning 192, 193, 194

trøtt 58, 59, 137

turist 102, 103

turistinformasjon 129, 144

turnus 198, 199

turnuslege 94

tvil 84, 85, 129

tynn 217, 221

typisk 151, 241

tørr 95, 96

tåle 198, 199, 201

U

uaktuelt 213

ugudelig 198, 199

ukeblad 79

union 164, 165

unionstid 244, 245

ustabilt 103, 104

| OrDLIStE276

utedo 152

uten tvil 198, 199

utendørsaktivitet 102, 104

utfordring 179, 185, 186, 213

utmerket 52, 53

utnevne 229

utsikt 103, 104, 111

utvandring 233

utvikling 193, 194, 198, 215

V

vafel 111, 112

valg 52, 53, 135, 198, 225, 226, 237

velge 83, 141, 229

vandre 150, 151, 167

vanligvis 225, 226

vannkopper 137, 142

varm 95, 96, 137

ved siden av 24, 129, 144, 166

vedskjul 151

vedta 180, 225, 226, 233

vei 79, 102, 103, 166

velferd 198, 199

velferdsreform 193, 194

velge 83, 141, 229

velkommen 20, 21, 24, 29, 45, 52

venninne 144, 145

venteliste 71

venteværelse 79

verden 113, 160, 162, 198

verdensdel 102, 103

verdenskrig 168, 179

verre 137, 138

vestover 160, 162

vi gleder oss 29, 30

vidunderkur 217

vifte 244, 245

vikingtid 160, 162

viktig 58, 59, 71, 198, 216, 222, 225,

229, 237

vindu 20, 21

vinterkveld 151

virke 151, 160, 217, 221

virksomhet 193, 194

vise 79, 137, 150, 179, 185, 191, 208,

220, 246

visning 144, 145, 146

viss 193, 222

vokse 164

vær 71, 90, 91, 102, 169, 237, 241, 245

vær så god 29, 30

vårsang 245

Ø

øke 179, 193, 194

økonomisk 135, 181, 193, 198, 199

øl 41, 42

ørret 52, 53, 90

øygruppe 117, 118

Å

å bestemme seg 103, 104

å bli kalt inn 184, 185

å dekke bordet 46, 47

å flytte inn 24

å føle seg 137

å føre til 164

å få i seg 184, 186

å gi opp 181, 193, 194

å gifte seg 177, 178

å grue seg til 184, 186

å gå i land 117, 118

å gå på tur 29, 30, 150

å ha behov for 233, 234

å ha råd til 144, 145

å ha vondt 137

å knytte til 193, 194

å komme i gang 193, 194

å legge på seg 217

å lese seg opp 229

å motivere seg 217

å orientere seg 184, 185

å passe på 142

å ringe til 142

å se ut 20, 21

å sette i gang 193, 194

å sette seg ned 184, 185

å skryte av 198, 199

å slanke seg 217

å smøre seg 103, 104

å sole seg 103, 104

å stå opp 58, 59

å stå på ski 102, 104

å ta livet med ro 117, 118

å ta med 111, 112, 209

å tenke om 185, 186

å tenke seg om 185, 186

å vise seg 193, 194

å vokse opp 177, 178

å være enige om 111, 112

å være i dårlig form 217

å være i tvil 129

å være lei av 184, 185

å være med 29, 30

å være på besøk 177, 178

å være sikker på 150, 151

å være vant til 213

åpent 45, 177, 178

277FOtO / tEkStkILDEr |

FOtO

© iStockphotos. 9 (ø) © giovanni Antico,s. 9 © (m, v) Andrew Howe,s. 9 © (n) Debora Pisani,s. 35 (v) © Daniel rodriguez,s. 35 (h) © Izabela Habur,s. 40 (ø, m) © Brasil2,s. 40 (ø, h) © ranplett,s. 40 (n, v) © Serdar Yagci,s. 40 (n, m) © Frances twitty,s. 40 (n, h) © Joseph Luoman,s. 44 © Andy Hwang,s. 45 (4) © scol22,s. 45 (5) © malcolm romain,s. 45 (m) © Anna Bryukhanova,s. 45 (1) © LyaC,s. 45 (2) © Damir Cudik,s. 45 (3) © Eliandric,s. 45 (4) © Bojan Fatur,s. 45 (5) © katya monakhove,s. 52 (1) © gene krebs,s. 52 (2) © kari Høglund,s. 52 (3) © Olivier Blondeau,s. 52 (4) © Serdar Yagci,s. 52 (5) © Aleaimage,s. 56 (v) © Hedda gjerpen,s. 62 © rotofrank,s. 68 © Andrew manley,s. 71 (v) © Paul Vasarhelyi,s. 71 (h) © Dag Ellingsen,s. 73 © Drew Hadley,s. 74 © Pali rao,s. 76 © Norman Pogson,s. 86 © Photogartner,s. 89 © Cameron Pashak,s. 94 (v) © Chris Schmidt,s. 94 (n) © Sebastien Cote,s. 99 © Juan Estey,s. 106 © Neustock,s. 110 (1) © Steve geer,s. 110 (2) © markus Divis,s. 110 (3) © grzegorz kantor,s. 110 (4) © Hedda gjerpen,s. 111 (v) © mikeuk,s. 111 (h) © Omers,s. 112 © ken Sorrie,s. 117 (1) © Helaman,s. 117 (2) © kajetan,s. 117 (3) © Alexandre Quillet,

s. 118 (v) © Alan Crawford,s. 118 (h) © Olha Ilyushyna,s. 120 (v) © Zhang Bo,s. 120 (h) © Sean Locke,s. 124 © sx70,s. 133 © Frank van Haalen,s. 135 © tyler Stalman,s. 145 (v) © Steven miric,s. 145 (h) © Alex Slobodkin,s. 152 © Siri groenskar,s. 156 (a) © Achim Prill,s. 156 (b) © Clint Spencer,s. 156 (c) © AVtg,s. 156 (d) © Lucwa,s. 169 (h) © Hanne melbye-Hansen,s. 178 © absolut_100,s. 181 (1) © Sean Locke,s. 181 (2) © Luca di Filippo,s. 181 (3) © knape Photo,s. 181 (4) © Joey Nelson,s. 181 (5) © Jan tyler,s. 190 © José Luis,s. 193 © mayumi terao,s. 196 © James Benet,s. 198 (ø) © Helle Bro, s. 198 (n) © robert Ellis,s. 203 © schnuddel,s. 208 © manu10319,s. 216 (1) © Jennifer trenchard,s. 216 (2) © Joey Nelson,s. 216 (3) © Joey Nelson,s. 216 (4) © Juanmonino,s. 216 (5) © Jennifer trenchard,s. 220 © Ljupco,s. 237 © Paul kline,s. 241 © Vikram raghuvanshi,s. 246 © Ferran traite Soler

© ScandinavianStockPhotos. 169 (v) © Harald tjøstheim,s. 169 (m) © mareike van der Horst

© Scanpix s. 9 (m, h) © Willy Haraldsen,s. 30 © kai Jensen,s. 45 (1) © Nils-Erik Bjørholt,s. 45 (2) © Ilja Hendel,s. 45 (3) © Øyvind markussen,s. 56 (h) © magnus reitz/Briljans,

s. 92 © Willy Haraldsen,s. 102 © Willy Haraldsen,s. 113 (v) © Scanpix,s. 113 (h) © Scanpix,s. 117 (4) © Aune Forlag/Ole P. rørvik,s. 161 © Erik thorberg,s. 168 (ø) © Scanpix,s. 168 (m) © NtB,s. 168 (n) © terje mortensen/Vg,s. 225 (ø, v) © Alf Ove Hansen,s. 225 (m) © Johnny Syversen,s. 226 © Erik thorberg/NtB,s. 244 © kai Jensen,s. 245 © kai Jensen

Øvrige rettighetshavere: s. 169 © Per roger Lauritzen,s. 221 © Erik Norrud

tekStkilderAndreassen, trine«Overvekt blir Norges største helseproblem»© 2007 Dagsavisen

gammelt norsk sagn«Josterdalsrypa» fra Norske segner© 1981 Det norske Samlaget

Olsen, Jan thore«mørketid»© Jan thore Olsen

Stair, Nadine«Hvis jeg fikk leve et liv til»Oversatt av Hege Lamark

«Vil ha utenlandske flagg i 17.-mai toget»© 2008 NtB

MED TUSEN ORDMed tusen ord er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket er tilpasset spor 3 i Læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 2005, og dekker nivå A1 til B1.

Med tusen ord bygger på kommunikative metoder med fokus på muntlig trening, et voksent vokabular og en rask progresjon. Gjennom familien Johansens dagligliv, autentiske tekster, artikler og intervjuer introduseres ulike sider av det norske samfunnet. Flere av tekstene tar også utgangspunkt i norsk historie, og forklarer sosiale og økonomiske endringer i Norge i nyere tid. Oppgavene oppmuntrer til diskusjon, refleksjon og samtale. Bak i boka finnes en omfattende grammatikkdel som forklarer de grammatiske fenomenene boka tar opp.

Læreverket består av:Tekst- og arbeidsbok• CD-er• Elevhefte med lytteøvinger• Lærerveiledning• Nettressurs: www.fagbokforlaget.no/medtusenord•

MED TUSEN ORD

NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE TEKST- OG ARBEIDSBOK

OLAUG STRAND

OLA

UG

STRAN

D ·M

ED TU

SEN O

RD

TEKST- OG

ARBEID

SBOK

www.fagbokforlaget.no

978-82-11-00868-8

,!7II2B1-aaigii!

Documents

Med Tusen Ord Tekst Og Arbeidsbok