Nødnett

25.mai 2012Direktoratet for nødkommunikasjon

Avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

Agenda

• Om Nødnett og utbyggingen

– Direktoratet for nødkommunikasjon

v/ avdelingsdirektør Cecilie B. Løken

• Delprosjekt Brann

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

v/konst. avdelingsdirektør Hans Kristian Madsen

• Delprosjekt Helse

– Helsedirektoratet v/seniorrådgiver Willy Skogstad

Sikker kommunikasjon når det gjelder

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK)

�DNK har ansvar for at viktige samfunnsfunksjoner har et

trygt, robust og tidsmessig kommunikasjonssystem

- for ledelse og samhandling

- i daglig virke og ved større hendelser.

�DNK eier Nødnett og har ansvar for etablering, drift,

forvaltning og videreutvikling i tråd med brukernes

behov.

�DNK skal gjennom sin rolle, kompetanse og rådgiving

bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og beredskap.

4

Fra separate radionett til ett felles nett

• Egen infrastruktur

• Egne radiokanaler

• Begrenset radiodekning

• Ressursdeling

• Felles radiokanaler

• God radiodekning

• Avlyttingssikret

Dagens systemer Nødnett

Politi: ett nett per politidistrikt

112

110

112

113

F. eks. Norsk Folkehjelp: ca. 50-80 radionett

Helse: ”landsdekkende” nett

113

Brann: ca. 230 lokale radionett i kommunene

110

Andre

BrannPoliti

Helse

Legevakt-

sentral

Egenskaper ved Nødnett

Internasjonal standard - TETRA

Avlyttingssikret kommunikasjon

Gruppesamtaler og direktesamtaler

Tekstmeldinger og noe dataoverføring

Nødknapp

God dekning og kapasitet

Innebygget robusthet

Kommunikasjon uten grenser

Nødnettleveransen

Radioterminaler

Politi: ca. 12 500

Brann: ca. 16 000

Helse: ca. 3500

TETRA radionettverk

(380-400 MHz) med

ca. 2000 basestasjoner

Drift og

vedlikehold

Trinn 1

Trinn 2Kommunikasjonssentraler

Politi:

27 operasjonssentraler

+ særorgan

Brann:

21 110-sentraler

Helse:

23 AMK , 89 akuttmottak,

165 legevaktsentraler

Opplærings-

sentre

Innsatsleder Nils-Erik Haagenrud

etter Godafoss’ grunnstøting februar 2011

- Nødnett gjorde arbeidet lettere. Nettet

er sømløst og krysser kommunegrenser

uten problemer. Det gir meget god

ressursoversikt og gjør alt

koordineringsarbeid lettere

Kommunikasjon

uten grenser

Foto: kystverket

Innsatsleder Truls Fjeld,

Søndre Buskerud politidistrikt

– Den etaten som kommer først frem til skadestedet

deler informasjon med de andre. Ved å prate direkte

kan man spare tid, og i en kritisk situasjon kan det være

avgjørende.

Bedre

samarbeid

Beredskapsleder Johan Stokkeland

Søndre Follo Brannvesen

etter brann i Oslofjordtunnelen i mars 2011

- Til tross for et høyt støynivå

fra viftene inne i den 7

kilometer lange tunnelen var

talekvaliteten god

God lydkvalitet

Mulighetene

Viktige

samfunns-

messige

tjenester

VeivesenTrafikketater

Havnevesen

Teknisk etat i

kommunene

Pleie-og

omsorgstjenesten

Vaktselskaper

Andre

beredskaps-

brukere

Elforsyning

Tollvesen

Fengselsvesen

Oljevern Brann

Politi Helse

Kjernebrukere

Sivilforsvaret

Forsvaret

Kommunal beredskap

Frivillige

hjelpeorganisasjoner

Redningsressurser

Hovedrednings-

sentralene

Redningshelikoptre

Kystverket

Annen statlig

beredskap

Industrivern

22. juli – Den store utfordringen

To angrep 22/7

ett i Oslo, ett på Utøya

Politidistrikter

i trinn 1

0

20

40

60

80

100

120

140Kl.00-01

Kl.01-02

Kl.02-03

Kl.03-04

Kl.04-05

Kl.05-06

Kl.06-07

Kl.07-08

Kl.08-09

Kl.09-10

Kl.10-11

Kl.11-12

Kl.12-13

Kl.13-14

Kl.14-15

Kl.15-16

Kl.16-17

Kl.17-18

Kl.18-19

Kl.19-20

Kl.20-21

Kl.21-22

Kl.22-23

Kl.23-24

22 juli 2011

Total belastning (i Erlang) for hele Nødnett

Røde Kors

Politi

Helse

Brann

Nødnett belastning 22.7.2011

Erlang - et mål på teletrafikk (trafikktimer/time)

= antall samtaler x gj.snitt varighet /60

Oppsummering – bruk av Nødnett 22/7

• Stor bruk i nødetatene

• Nettet fungerte godt og etter

hensikten

• Ressurser uten Nødnett fikk

utfordringer

• Utfordringer i grenseområder

mellom gammelt og nytt

• Nettet må raskt bygges ut i resten av

landet, og andre brukergrupper må

inn

UtbyggingsplanNorge: 324 000 km2

16

Fase 5: Nord

2015

Fase 4:

Midt-Norge

2014

Fase 3: Vest

2013/2014

Fase 1: Øst

2013

Fase 0

Ferdig 2010*

Fase 2: Sør

2013

Fase 2: Nordre BuskerudVestfold, Telemark, Agder

Basestasjoner: ca.325

Oppstart våren 2012

Kommunikasjonssentraler

(i Nordre Buskerud):

Politi: 4 (1)

Brann: 2 (0)

Helse: 30 (5)

Opplæringssentre

Brann og politi: Stavern

Helse: mobilt senter

Radioterminaler

(ca.)

Politi: 1400

Brann: 2300

Helse: 600

5 fylker

83 kommuner

4 politidistrikt

Nordre

Buskerud

VestfoldTelemark

Aust-AgderVest-Agder

Hvordan påvirkes kommunene?

• Nye muligheter for (sam-) kommunikasjon

• Nettutbygging (basestasjoner)

– Innplassering i eksisterende stasjoner/master

– Antenner på taket av bygninger

– Byggesaksbehandling i forbindelse med nye stasjoner eller endringer på

eksisterende

• Innføring av Nødnett hos brannvesen / 110-sentraler og i

kommunehelsetjenesten/Legevaktsentraler

– Lokal deltagelse i innføringsprosjektene

– Abonnementskostnader og driftskostnader for utstyret

– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Helsedirektoratet

koordinerer aktiviteter overfor hhv brann og helse

Foreløpig basestasjonsoversikt

Nordre Buskerud

Totalt antall planlagte basestasjoner: 43

• 41 samlokaliserte (innplassering på

eksisterende infrastruktur)

• 1 innplassering på

bygg/konstruksjoner

• 1 nye basestasjoner/master

Planlagte byggesøknader pr.d.d:

• Ringerudkollen, Ringerike kommune

Status per 25.mai 2012. Endringer kan forekomme

Investeringer og driftskostnader

Sentralt ansvar

• Investeringer:

- Utbygging av Nødnett

- Utstyr til sentraler

(110/Legevaktsentraler)

- Radioterminaler

Lokalt ansvar

• Investeringer

- Utbygging/tilpassing av 110-

og Legevaktsentraler

- Deltakelse i lokale

innføringsprosjekt

- Opplæring

• Driftskostnader

- Abonnement

- Serviceavtale

- Leide linjer