«SLÅR EKSPERTENES SPÅDOMMER TIL, KAN ET GLOBALT BLIKK PÅ VERDEN BLI AVGJØRENDE FOR FREMTIDIG VEKST I EGET NÆRINGSLIV»

STUDENTKOMMENTAR: UTENFOR EGET FARVANN, SIDE 18 - 19

I KAMP MED DESTORE

NHH-Symposiet 13. - 14. mars

2 NHH-SYMPOSIET

HelloVisma.net

Visma.net – Redefining business solutions

Forestill deg en komplett forretningsløsning som lar deg styre

hele virksomheten fra nettskyen. Som automatiserer manuelle

forretningsprosesser og øker effektiviteten gjennom hele organisasjonen.

Fullt integrert og alltid tilgjengelig på PC, Mac, mobil og nettbrett.

Ventetiden er over, si hallo til Visma.net

Ta steget inn i fremtiden på Visma.net

3NHH-SYMPOSIET

I AM MORE

E n g i n E E r i n g – E x E c u t i v E – F i n a n c E – i t

Å nå nye høyder er menneskelig mulig

Norges største rekrutterings- og konsulentselskap.

experis.no

4 | NHH-SYMPOSIET

Vi studenter er opptatt av det norske samfunn. Vi bryr oss om norsk økonomi og det arbeidslivet vi snart skal bli en del av. NHH-Symposiet er vårt bidrag til den norske samfunnsdebatten. Her setter vi søkelys på de temaene vi bryr oss om, og bringer meningsytere sammen på scenen for å formidle de temaene vi brenner for.

Magasinet du har i hendene gir deg et lite innblikk i hva som venter deg den 13. og 14. mars. Du kan lese interessante reportasjer og intervjuer med fremtredende representanter fra norsk og internasjonalt samfunnsliv.

NHH-Symposiet skal samle arbeidslivet og studenter for å utveksle perspektiver, tanker og ideer. Ved å samarbeide og utfordre hverandre skal vi lære og skape løsninger på fremtidens utfordringer. På denne måten vil avstanden mellom dagens og morgendagens beslutningstakere reduseres. Vi skal være den viktigste arenaen i Norge der studenter og arbeidsliv samles for å diskutere aktuelle økonomiske utfordringer. En møteplass som utgjør en forskjell.

Derfor lager vi Norges best planlagte konferanse, og skaper Norges mest interessante møteplass. Velkommen skal du være!

Sigve GarsjøLeder, NHH-Symspoiset 2013

Kjære deltaker!

Ansvarlig redaktørBirgitte V. Nergård

DeskHilde Karine SæbergØyvind Fredriksen

JournalisterAnna EitremMartin Hoang NguyenAndreas Bjelland EriksenShreya NagothuIngrid Hognaland

FotoredaktørerMarte StabbetorpMats Grimstad

Creative DirectorMikkel von der Fehr Myhre

Grafisk DesignereMartina Maria SiebenbrunnerVilde VallandHåkon NordbergSigrid KlemsdalTerje Øyslebø

TrykkMollvik Trykkeri AS

NHH-SymposietHelleveien 305045 Bergenwww.symposiet.no

Magasinet er redigert etter Vær varsom-plakaten.

Bidragsytere

NHH-SYMPOSIET | 5

INNHOLDProgramoversikt dag 1 og 2

Verden og vekst

Parallellforedrag

Aktivisering

Amfiet - Langsiktighet

PROGRAM 6

8

11

12

14

War for Talent:

Jakten på det internasjonale

NHH-Symposiet 30 årMAGASIN

Amfiet:

Med bærekraft i fokus

Verden og vekst:

Studentkommentar

Eierskap:

Fire spørsmål og svarLangsiktighet:

Med lang holdbarhet

22

20

24

28

30

32

«NHH-SYMPOSIET HAR EN VIKTIG POSISJON I SAMFUNNSDEBATTEN, OG SAMMENSETNINGEN AV DELTAKERE PÅ KONFERANSEN GJØR DEN TIL EN INTERESSANT MØTEPLASS»

Sigbjørn Johnsen, Finansminister

«NHH-SYMPOSIET LEVERER EN SOLID PAKKE: ENGASJERTE STUDENTER, AKTIVE NÆRINGSLIVSPARTNERE OG GODE FORSLAG TIL LØSNINGER FOR FREMTIDEN. JEG GLEDER MEG TIL Å DELTA»

Johan H. Andresen, eier Ferd

Leverandører

War for Talent 9

Eierskap og investeringer 10

6 | NHH-SYMPOSIET

13. marsKaffe og registrering

Alle deltakere på plass i salen

VERDEN OG VEKST•Hvordan vil veksten i BRIC forandre konkurranselandskapet?•Hvordan vil norsk konkurranseevne stå seg i det nye konkurranselandskapet?•Kina har hatt en eventyrlig vekst de siste tiårene, hvor går veien videre?

Sigve Garsjø - ÅpningstaleMartin Wolf - The World Economy after the CrisisLisa Mei Wang - The Next Thing to Watch about China: Its Outward Foreign Direct Investment

Pause

WAR FOR TALENT •Hvordan kan norske bedrifter og Norge som nasjon tiltrekke seg de beste talentene?•Hvordan kan norske bedrifter i utlandet tiltrekke seg de beste lokale talentene?•Hvordan vil Norge påvirkes av endringene i det globale arbeidsmarkedet?

Lunsj

EIERSKAP OG INVESTERINGER •Hvordan påvirker ulike former for eierskap verdiskapning og langsiktighet i et selskap?•Hvordan balansere behovet for kortsiktig profitt med langsiktig verdiskaping? •Hvorfor lykkes private equity-selskaper i så stor grad, og hvordan gjør de det?

Studentrådet - Kampen om talentene fra studentenes perspektivStudentrapport - Fremlegging av rapportMark Spelman - Fast Forward to Growth

Kl. 09:00 - 09:45

Kl. 09:45 - 10:00

Kl. 10:00 - 11:10

Kl. 11:10 - 11:30

Kl. 11:30 - 12:20

Kl. 12:20 - 13:20

Kl. 13:20 - 14:20

Pause for bytting av rom

Parallellforedrag Henrik Syse - Jeg tar ansvar!Dilek Ayhan - Knivskarp kamp om talenteneLin Lerpold - Business Schools and their Role in Developing Sustainable LeadersØystein Thøgersen og Victor Norman - En stabil norsk idyll i en volatil verdensøkonomi?

Pause for bytting av rom

Parallelle aktiviseringssesjoner Stig Myrseth - Fremtidens megatrenderCecilie Staude - Rekruttering gjennom sosiale medierSteinar Killi - 3D-printing - den tredje industrielle revolusjon eller kun en hype?Tommy Fjeldheim - Slik tenker en kriger - en mental treningsøktGeir Sviggum - Næringsvirksomhet i Asia: tips og råd på veienJohan Kaggestad - Motivasjon og talentutviklingMads Nordmo og Erlend Karlseng - Å lede uten monetære incentiverHenrik Harboe og Solfrid Mykland - Forhandlinger - i praksis og teori

Bankett i aulaen på NHH med The Flying Culinary Circus

Kl. 14:20 - 14:40

Kl. 14:40 - 15:00

Kl. 15:00 - 15:10

Kl. 15:10 - 16:00

Kl. 19:30 - 23:00

Verden og vekst fortsetter

Johan H. Andresen - Det private initiativWilliam Cornog - Private Equity In the Public Eye

Debatt Victor Norman, OrdstyrerHenrik SyseHelge Leiro BaastadChristine Tørklep Meisingset

Ian Johnsen - Sustainability under Scrutiny

NHH-SYMPOSIET | 7

14. marsKl. 08:00 - 08:45

Kl. 08:45 - 09:00

Kl. 09:00 - 10:10

Kl. 10:10 - 10:30

Kl. 10:50 - 11:50

Kl. 11:50 - 12:50

Kl. 12:50 - 13:40

Kl. 10:30 - 10:50

Fordeling i ulike sektorer Christine B. MeyerGruppeleder Akademia

Per SaxegaardGruppeleder Ikke-statlige organisasjoner

Janne Haaland MatlaryGruppeleder Politikk

Per Otto DybGruppeleder Teknologi

Arvid MossGruppeleder Næringsliv

Lunsj

AMFIET - LANGSIKTIGHET: •Hvordan kan et langsiktig fokus gi reelle konkurransefortrinn?•Hvordan påvirker kvartalfokuset den langsiktige avkastningen til selskaper?•Er det hensiktsmessig å tenke langsiktig i en verden som forandrer seg raskt?

Pause

PlenumsforedragEspen Barth Eide - Norske interesser i en verden i endring

Frokostsamtale: How to Handle Destructive Changes in Mature Industries?Lucy Hockings, OrdstyrerJørgen KildahlGeir SviggumSean CostelloXi Pei

Alle deltakerne på plass i salen

Kaffe og registrering

Kl. 13:40 - 14:00

Kl. 14:00 - 15:00 Avsluttende debatt i Amfiet v/ gruppeledere og ekspertpanel

Pause

Egil Myklebust og Björn StigsonOppsummering av dagens sesjoner

EkspertpanelBjörn StigsonKnut HaanæsHelen Mountford

Arvid Moss - The Business Case

Dersom du ønsker ytterligere informasjon om foredragsholderne, programmet for konferansen og annen informasjon er du velkommen til å besøke vår nettside: www.symposiet.no.

8 | NHH-SYMPOSIET

VERDEN OG VEKST

Martin Wolf - Editor and Chief Economics Commentator, Financial Times“The World Economy after the Crisis”

The global financial crisis is a watershed event. It has transformed the world economy, and concequently the world as a whole. It has demonstrated that pre-crisis patterns of income and spending were unsustainable. It has permanently worsened fiscal positions and transformed our understanding of monetary policy. It has destroyed the reputation of the western financial system and undermined confidence in the capitalist market economy. What, then, will - and should - be its legacy?

Lisa Mei Wang - Executive Deputy Director, National Economic Research Institute, China“The Next Thing to Watch about China: Its Outward Foreign Direct Investment”

Over the past three decades, the world has witnessed an accelerated momentum of the globalization process. China has been an active participant and contributor to the globalization through market reforms, by joining WTO, attracting inward FDI and promoting export. Recently China has quickened its steps in making investments abroad. What are the motivations? What would be the impact?

Ian Johnson - Secretary General, Club of Rome“Sustainability under Scrutiny”

In his address, Johnson will review current thinking on sustainability and make the case that it is vital to understand the underlying or root causes of the current unsustainable paradigms of economic development and social change. The most important “drivers” will be identified and approaches suggested for moving our economies towards long term sustainability.

14. marsEspen Barth Eide - Utenriksminister“Norske interesser i en verden i endring”

Hvordan påvirkes Norge som nasjon av de strukturelle endringene rundt oss? Hvordan kan norske myndigheter legge til rette for at næringslivet skal kunne utnytte og håndtere utfordringene som følger av disse endringene? Hvordan skal vi forholde oss til nye aktører med andre kulturer enn våre tradisjonelle handelspartnere? Utenriksministeren deler sine betraktninger rundt hvordan nasjonen kan navigere i det nye konkurranselandskapet.

13. marsVi står ovenfor en fundamentalt ny konkurransesituasjon der nye markeder får større betydning, samtidig som konkurransesituasjonen i Norge endres radikalt. Norge har brorparten av sin eksport til Europa, men er i liten grad representert i de nye markedene. Tiden da norske selskaper hadde det norske markedet for seg selv, er forbi. Eksempelvis vant utenlandske aktører 19 av 32 av Vegvesenets anbudsrunder over 100 millioner i 2012. For tre år siden vant de kun én. Hvordan skal norsk næringsliv forholde seg til de endringene som skjer rundt oss?

NHH-SYMPOSIET | 9

Studentrådet “Kampen om talentene”

Studentene har et friere forhold til de etablerte oppfatninger og samfunnsnormer. Studentrådet representerer studentperspektivet, og er satt sammen av seks norske studenter som studerer i seks ulike land. NHH-Symposiets Studentråd vil stå for den kvalitative dimensjonen på konferansen. Gjennom diskusjoner med studenter fra sine respektive studieland har Studentrådet kommet frem til hvilke tiltak norske myndigheter og bedrifter bør legge vekt på for å tiltrekke seg utenlandske og samtidig beholde norske talenter.

Mark Spelman - Global Head of Strategy, Accenture“Fast Forward to Growth”

Increasing level of emerging market to emerging market trade puts Western companies at risk of being bypassed in the battle for consumer spending in emerging markets. Moreover, this trend affects household income and consumer preferences, making it increasingly harder for companies to truly understand what consumers want. For companies to remain competitive, a whole new skill set around how to target consumers is required, including analytics. This has implications for the future talent market, with growing skills imbalances and likely skill shortage even in a world with high unemployment.

WAR fOR TAlENT13. marsDyktige medarbeidere er i vår tid organisasjonens viktigste ressurs. I takt med globaliseringen flyttes kampen om de dyktige medarbeiderne fra en nasjonal til en global arena. Samtidig bidrar store økonomiske omveltninger til økt talentmobilitet. Er vi forberedt på fremtidens arbeidsmarked?

Studentrapport Fremlegging av rapport

Hvorfor gjør vi økonomistudenter som vi gjør? Siden 1999 har Studentrapporten fra NHH-Symposiet gitt oss et innblikk i dette. I år ser vi spesielt på hvordan studenter tar sine karrierevalg med tanke på land, incentiver og arbeidsforhold. Hvilke forhold har størst betydning for at en bedrift og et land skal tiltrekke seg talentene, og hvor lenge blir de? Vi sammenligner studentene fra NHH med studenter fra blant annet Kina, Russland og Spania. Hvem vinner talentkampen?

10 | NHH-SYMPOSIET

EiErskap og invEstEringEr13. marsEr godt eierskap og høy verdiskaping synonymt med nærhet til driften, eller er det uproblematisk at norske selskaper og kompetansen deres i økende grad havner på utenlandske hender? Private equity-selskaper eier i stadig større grad norske selskaper. I hvilken grad tilfører disse langsiktig verdi gjennom reelle operative fortrinn? Eller driver de bare med finansiell engineering? Vi tror eierskap har betydning for vekst og verdiskaping, og ønsker å sette lys på hvordan man kan utnytte dette; hjemme og ute.

William Cornog - Member and Head of KKR Capstone Europe“Private Equity In The Public Eye”

Cornog will give a description of the private equity ownership model and its merits and challenges, while asking the question: what should (not) change? Which capabilities and values does it take for a private equity firm to be a partner of choice for companies and entrepreneurs?

Johan Andresen - Eier og styreleder, Ferd“Det private initiativ”

De opprinnelige byggeklosser for verdiskapning i et samfunn har sitt utspring i privat eierskap. Konkurransekraften til den private eieren ligger i spennet fra det entreprenørielle initiativ til det langsiktige, endog evige eierskap. I dette spennet ligger den kontinuerlige fornyelsen av enhver bedrift og hva den kan være for sine ansatte, eiere og for det samfunnet det skaper verdier i. Uavhengig av store naturressurser og nye smarte fondsbaserte modeller, så vil det private initiativ være både fundamentet og forutsetningen for vekst. Og noen eiere består lenger enn andre. Heldigvis.

Helge Leiro Baastad - Konsernsjef, GjensidigeChristine Tørklep Meisingset - Leder for bærekraftige investeringer, StorebrandHenrik Syse - Seniorforsker, Peace Research Institute OsloDebatt: “Eierskap og investeringer”

Ulike former for eierskap setter ulike krav til drift og investeringer. Hvordan påvirker og tilrettelegger ulike former for eierskap verdiskapning og langsiktighet i et selskap? Hvordan balansere jakten på kortsiktig profitt med langsiktig verdiskapning for aksjonærene? Og hvilken rolle har bærekraftig forvaltning? Helge Leiro Baastad, Christine T. Meisingset og Henrik Syse vil belyse hvordan store norske institusjonelle eiere ser på ulike former for eierskap og kan håndtere utfordringer knyttet til kvartalstalltyranniet, fra et ledelse-, forvalter- og moralfilosofisk perspektiv. Debatten vil ledes av Victor Norman.

NHH-SYMPOSIET | 11

parallEllforEdrag

Dilek Ayhan - Daglig leder, Alarga“Knivskarp kamp om talentene”

Økt globalisering gjør det nødvendig å forstå hvordan det tenkes i andre markeder. Samtidig internasjonaliseres også kampen om de beste hodene innen mange fagfelt. Verden er i rask endring. De tradisjonelle industrielle maktene og de etablerte innovasjonssentrene utfordres stadig av de nye vekstlandene. Det er tøff konkurranse om de beste hodene, og vi trenger absolutt dem som kan hjelpe oss å navigere i en global verden. Det er god forretning i dag, og det er strategisk nødvendighet i fremtiden. Hvordan skal man hevde seg som arbeidsgiver og nasjon når det kommer til å tiltrekke og beholde de beste hodene?

Lin Lerpold - Associate Professor, Stockholm School of Economics ”Business Schools and their Role in Developing Sustainable Leaders”

Business schools are increasingly focusing on their role in educating ethical and sustainable future leaders in society. Points of departure in shareholder value and short term profit maximization are increasingly questioned and stakeholder approaches together with shared business and society value propositions are increasingly being integrated into education. Lin Lerpold will speak about how leading business schools are taking their own responsibility in an increasingly complex, global and sustainability challenged world.

Henrik Syse - Seniorforsker, Peace Research Institute Oslo “Jeg tar ansvar!”

Når krisen rammer, er politikere og næringslivsledere blitt flinke til å gå ut i media og “ta ansvar”. Men hva betyr det egentlig å ta ansvar? Hva må til for at ansvar går fra å være ord til å bli handling? Og øker avstanden mellom ord og handling med den geografiske avstanden mellom operasjon og ledelse? Har vi en kultur som muliggjør eller pulveriserer det å ta ansvar? Henrik Syse deler sine refleksjoner rundt begrepet ansvar og hva det rommer.

Victor D. Norman - Professor i samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole Øystein Thøgersen - Professor i makroøkonomi og instituttleder, Norges Handelshøyskole “En stabil norsk idyll i en volatil verdensøkonomi?”

Erfaring tilsier at land med store inntekter fra utvinning av naturresursser opplever store konjunktursvingninger og svak vekst. Årsaken er at plutselig rikdom gir lav disiplin og dårlig økonomisk politikk. Utviklingen i senere år kan antyde at Norge med solid vekst, lav ledighet og et petroleumsfond på nær 4000 milliarder kroner, er unntagelsen som bekrefter regelen. Skyldes det flaks eller dyktighet? Vil situasjonen være robust overfor de globale trendene som vil spille seg ut i årene som kommer? Den kinesiske vekstmodellen er i endring, og vekstutsiktene i Europa og i USA er usikre. Verdens olje- og gassmarkeder kan komme til å endre karakter. Er Norge beredt?

13. mars

12 | NHH-SYMPOSIET

Aktivisering

Stig Myrseth - Investeringsdirektør, Dovre Forvaltning“Fremtidens megatrender”

Hva er implikasjonene av de strukturelle endringene i verdensøkonomien for finansmarkedene? Etter årtusenskiftet eksploderte veksten i BRIC-landene og da spesielt i Kina. I tiåret etter årtusenskiftet handlet alt om vekst, men i dette tiåret vil ikke det være nok. I tillegg vil Myrseth belyse den økte arbeidsplassmobilitetens betydning for fremtiden.

Johan Kaggestad - Sportslig koordinator, Olympiatoppen“Hvordan skape et vinnende team i fremtidens internasjonale konkurranse?”

Kaggestad drar veksel på sin lange erfaring fra idretten og næringslivet for å si noe om hvordan man som leder bør jobbe med sitt lag for å skape en kultur for å vinne. Som han selv sier: de lykkes best som klarer å kanalisere mest mulig kreativitet og galskap ut mot målet!

Mads Nordmo - Doktorgradsstipendiat, Norges Handelshøyskole Erlend Karlseng - Student og UKEsjef, UKEN14“Å lede uten monetære incentiver”

Penger er ikke det eneste som motiverer. I denne interaktive sesjonen vil det bli belyst fra både et akademisk og et praktisk ståsted av henholdsvis Mads Nordmo og Erlend Karlseng. Sammen med deltakerne skal vi finne ut hvordan man best kan bruke ikke-monetære incentiver for å optimere prestasjoner i arbeidslivet.

Henrik Harboe - Forhandlingsleder, MiljøverndepartementetSolfrid Mykland - Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen “Forhandlinger - i teori og praksis”

Hvordan kan forhandlinger legge grunnlag for langsiktig felles fordel? Ved å kombinere innsikt fra den akademiske og den praktiske siden av forhandlinger vil man få en mer helhetlig tilnærming til kunsten å forhandle. Teorien blir utfylt av praktisk innsikt, og praktiske eksempler manifesterer seg i generelle handleregler. Man vil innledningsvis lære bort teknikker for forhandlinger og meklinger mellom to eller flere parter. Deretter prøves dette ut i praksis gjennom et case.

13. mars

Geir Sviggum - Managing Partner International, Wikborg Rein, Shanghai“Næringsvirksomhet i Asia: tips og råd på veien”

Det er store forskjeller på å drive næringsvirksomhet i Norge og i Asia. Hvordan bør man i praksis gå frem når man skal etablere seg her eller samarbeide med asiatiske handelspartnere? Hvilke typiske problemstillinger kan man møte på, av juridisk og økonomisk art? Som en av de mest suksessfulle nordmennene i Asia deler Sviggum av sin innsikt.

NHH-SYMPOSIET | 13

Jørgen Kildahl - Konserndirektør, E.ONXi Pei - Executive Director, Goldman Sachs Gao Hua, BeijingSean Costello - Director, ExperisGeir Sviggum - Managing Partner International Wikborg Rein, ShanghaiLucy Hockings - Journalist og nyhetsanker, BBC, London“How to handle destructive changes in mature industries?”

De dyptgripende strukturelle endringene i verden endrer det globale konkurranselandskapet raskere enn mange innser, og det med omfattende konsekvenser. Hele markeder forskyves, rammebetingelser endres og nye globale aktører vokser frem. Hva betyr dette for norske selskaper, og hvordan vil utviklingen bli fremover? Hvordan skal norsk næringsliv posisjonere seg i det endrede konkurranselandskapet? Debattantene representerer ulike sektorer og geografiske ståsted, har god kjennskap til norsk økonomi og ser norske muligheter og utfordringer fra et internasjonalt perspektiv. Lucy Hockings vil lede samtalen.

Cecilie Staude - Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI“Sosial rekruttering - et tastetrykk unna nye medarbeidere”

Kampen om de beste hodene tilspisses. Tiden der jobbsøkeren står med lua i hånden og takker for jobben er i ferd med å renne ut. Hovedutfordringen er også at de beste folkene allerede er ansatt. Stadig flere bruker sosiale medier i jakten på ny jobb. For bedrifter gjelder det å bli funnet, utfordrer Staude fra Handelshøyskolen BI.

Tommy Fjeldheim - Mentaltrener, Bertrand“Slik tenker en kriger - en mental treningsøkt”

Cecilia Brækhus’ mentale trener gir deg tips og råd samt guider deg gjennom praktiske øvelser som hjelper deg til å fokusere og prestere optimalt. Fjeldheim gir en inspirerende fremføring om hvordan du bør jobbe mentalt for å prestere bedre i hverdagen, og til å være best når det gjelder.

Steinar Killi - Førsteamanuensis i industridesign, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo“3D-printing - den tredje industrielle revolusjon eller kun en hype?”

3D-printing omtales som den tredje industrielle revolusjon av The Economist, og som et paradigmeskifte av Killi. Vil utbredelsen av denne nye teknologien flytte produksjonen fra de fremvoksende økonomier tilbake til høykostland? Killi er Norges fremste ekspert på 3D-printing. Han demonstrerer, provoserer og diskuterer denne teknologiens fremtid og hvordan den vil påvirke oss.

Aktivisering13. mars

MorgensAMtAle14. mars

14 | NHH-SYMPOSIET

Amfiet - LAngsiktighet

Hva må til for å oppnå bærekraftig økonomisk vekst på lang sikt? Ekspertpanelet i Amfiet representerer et internasjonalt perspektiv. Panelet vil forklare hvordan man arbeider med langsiktig vekst på den internasjonale arenaen, hvordan næringslivet implementerer det og hvilken rolle myndighetene spiller. Deretter vil grupper, delt etter sektorer, diskutere Norges utfordringer til å tenke langsiktig. Her kan deltakerne etter eget ønske observere eller delta aktivt i diskusjonene. Det blir så lagt opp til debatt mellom sektorenes gruppeledere der panelet vil kommentere resultatet av diskusjonen. Amfiet oppsummeres av Björn Stigson og Egil Myklebust.

EkspErtpanEl

GruppElEdErE

14. mars

OppsummErinG

Knut HaanæsGlobal Leader of Strategy

and Sustainability Practice, BCG

Helen MountfordDeputy Director,

Environment Directorate, OECD

Arvid MossKonserndirektør, Hydro

Björn StigsonPresident of the World

Business Council for Sustainable Development

until 2012

Janne H. MatlaryProfessor, Universitetet

i Oslo

Per SaxegaardStyreleder, Business for

Peace Foundation

Egil MyklebustStrategisk rådgiver

Christine B. MeyerDirektør,

Konkurransetilsynet

Ønsker du mer informasjon om Amfiet, les reportasjen på side 30.

Per Otto DybAdministrerende direktør,

Siemens

NHH-SYMPOSIET | 15

14 NHH-SYMPOSIET

15NHH-SYMPOSIET

©2013 Accenture. All rights reserved.

This is your invitation to join an organization offering greater opportunity, greater challenge and greater satisfaction. An organization dedicated to teamwork and collaboration. An organization working in the forefront of technology, helping 94 of the Fortune Global 100 to reinvent business. Our capabilities are so broad, you can even change jobs without ever changing companies. Talk to Accenture and discover how great you can be. Visit accenture.no/jobb

18 | NHH-SYMPOSIET

Året er 1982. NHH-studenten Asbjørn Reinkind er på vei til næringslivskonferansen i St. Gallen i Sveits. Som leder for Næringslivsutvalget skal han representere NHHs studentforening på konferansen.

Gjennom en nordmann som er med i organisasjonskomiteen i St. Gallen får Reinkind et innblikk i hva som skjer bak kulissene på konferansen. Over en sen middag blir han og representanter fra Kreditkassen og Wilh. Wilhelmsen enige om en ting: Dette skal de få til i Norge også. Finansieringen skulle de to selskapene stå for.

NHH på kartetNHH-studentene har prøvd seg på noe lignende før, men har ikke fått det til. Denne gangen skal de derimot lykkes.

De vil for alvor sette NHH på kartet. Ikke bare studentene som går der, men også kunnskapen til de ansatte. Det finnes mange organisasjoner og grupperinger i studentforeningen på NHH, men få av dem har direkte kontakt med næringslivet. Reinkind og NHH-studentene er derfor opptatt av at konferansen skal bli et ordentlig bindeledd mellom næringsliv og studenter.

Reinkind og de andre passer også på å engasjere yngre studenter til å jobbe med konferansen. De håper med dette at de yngre studentene lettere kan videreføre den i årene som kommer.

Uformell atmosfæreI motsetning til konferansen i St. Gallen skal de skape en mer uformell atmosfære

på konferansen, der deltakere og studenter får anledning til å mingle og prate. Derfor legger de også opp til uformelle møteplasser i form av program på kveldstid. I tillegg har de som mål å arrangere denne perfekte møteplassen annethvert år.

Reinkind er allerede svært aktiv i studentforeningen og bruker blant annet sine kontakter i næringslivet og fra Høyblokka til å samle gjester og foredragsholdere. I mars 1983 ser det første Næringslivssymposiet på NHH dagens lys.

I løpet av de siste 30 årene har NHH-Symposiet huset kongelige, næringslivstopper og kremen av norske politikere.

Tekst: Birgitte V. Nergård Foto: NHH-Symposiet (arkiv)

Tilbakeblikk:

«VINKLINGEN STUDENTENE GIR TIL KONFERANSEN ER NOK GRUNNEN TIL AT MANGE KOMMER»

Asbjørn Reinkind, leder av NHH-Symposiet 1983

NHH-SYMPOSIET 30 ÅR

NHH-SYMPOSIET | 19

Den første konferansen (1983) Tittelen på den første konferansen var «Getting out of today’s stagnation» og programmet var tettpakket tre dager til ende. Daværende statsminister Kåre Willoch innledet konferansen med en times foredrag om det han mente var den beste veien ut av dagens stagnasjon.

Blant foredragsholderne var også SAS-sjef Janne Carlzon. Han ble så varm i trøya under foredraget sitt at han offentliggjorde deler av SAS’ strategi, som egentlig ikke skulle offentliggjøres før senere på våren. På konferansen var det også bidrag fra skolens egen stab, representert ved Victor Norman og Erling Steigum.

Har skapt tradisjonerSuksessen til den første konferansen ble større enn noen av studentene hadde turt å håpe på. NHH-Symposiet ble derfor videreført i 1985. Siden den gang har konferansen blitt arrangert annethvert år. NHH-Symposiet har opp igjennom årene hatt variert program og temaer. Det har vært satset på nye tanker og kontroversielle ideer, både fra talerstolen og gjennom workshops.

Siden den gang har flere kjente personligheter gjestet konferansen. Blant gjester og foredragsholdere finner vi den tidligere britiske statsministeren Edward Heath, nobelprisvinner Henry Kissinger, H.K.H. Kronprins Haakon, H.M. Kong Harald og akademikere som Henry Mintzberg, Jeffery D. Sachs og Michael Porter.

Skiller seg utReinkind har fulgt konferansen siden starten.

– Mye er likt som da vi startet i ’83, men konferansen har likevel utviklet seg i takt med tiden. Konferansen har blant annet ikke lenger det politiske preget den hadde i begynnelsen.

Reinkind tror konferansens studentpreg har hjulpet med å skille NHH-Symposiet fra sterke konkurrenter.

– Vinklingen studentene gir til konferansen er nok grunnen til at mange kommer. Det har også vært gode, aktuelle temaer opp gjennom årene som klarer å kjempe med konkurransen fra lignende konferanser, sier Reinkind.

«I kamp med de store»Årets konferanse skal sette fokus på de store økonomiske omveltningene som skjer i verden i dag. I 2013 vil fremvoksende økonomier for første gang i moderne tid utgjøre brorparten av verdens BNP. Det økonomiske tyngdepunktet i verden forflytter seg dermed til fordel for de fremvoksende økonomiene og BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) spesielt. Årets NHH-Symposium stiller spørsmål om hvorvidt norske beslutningstakere og systemer er godt nok rustet for dette i

tiden fremover. – Gjennom årenes løp har NHH-

Symposiet satt mange viktige og interessante tema på agendaen. Vi setter fokus på strukturendringer i verdensøkonomien, og særlig på hvordan utviklingen til de fremvoksende økonomiene gir utfordringer og muligheter til det norske arbeidslivet. Derfor er årets tema svært internasjonalt og vil belyses på både makro- og mikronivå, forteller årets leder, Sigve Garsjø.

20 | NHH-SYMPOSIET

TEMA: VERDEN OG VEKST | 21

Siden starten av finanskrisen virker det som om store deler av Europa i stor grad har mistet sin politiske gnist. Statsledere kontinentet over har mer enn nok med dag-til-dag-styring av kriserammede land. Georg Soros, styreleder i Soros Fund Management og Open Society Institute, skrev i en gjestekronikk i Dagens Næringsliv 07.01.13: «Vi [EU] er nødt til å finne tilbake til solidariteten og verdiene som en gang inspirerte den europeiske fantasien». Her hjemme virker det som om flere sentrale samfunnsaktører er enige om at mer enn bare fantasi er nødvendig om vårt eget næringsliv skal holde en stø kurs inn i fremtiden.

Krisen, som kanskje mer enn noe har avdekket utfordringer i finansmarkedene og de europeiske statsfinansielle virkemidler, har brakt historier om en tapt generasjon fra den Sør-Europeiske kyst og til egne landegrenser. Tall fra Eurostat viser at ledigheten i Eurosonen nådde rekordhøye 11,8 prosent i november 2012. Antall arbeidsledige er nå nesten 19 millioner. Aldri før har så mange stått uten arbeid i de aktuelle landene.

At økonomien går tregt i Eurosonen har også næringslivet og norske bedrifter fått merke. Hunsfos Fabrikker i Vennesla, med 140 ansatte, gikk konkurs høsten 2011. Dette skjedde som følge av sterk kronekurs og at inntektene ble utbetalt i euro. Norsk næringsliv kan fort oppleve avtakende

lønnsomhet ettersom kronekursen utvikler seg. Budsjettdebatter i kommunestyrer og fylkesting i fjor høst viste at problemstillingen også er høyst reell i offentlig sektor. Kommuner og fylkeskommuner har gjennom eierskap i kraftselskaper gjort seg avhengige av inntekter fra salg av konsesjonskraft. Når inntektene daler, reduseres tjenesteproduksjonen deretter.

Norsk handel i Eurosonen har først og fremst hatt sitt utspring i handel med Tyskland. Nå spår flere viktige økonomer at landet har en tøff fremtid i møte.

Lars Feld, økonomisk rådgiver for den tyske regjeringen, uttalte seg i fjor høst om tysk økonomis fremtid. Som del av en femmannsgruppe regnet han ut at Tysklands lån påløper seg til rundt 3,5 billioner euro. Dersom mange lån skulle misligholdes, spådde Feld et stort antall konkurser i små og mellomstore bedrifter. Konkurser som kan føre til en nedgang i BNP på syv til ti prosent, skal vi tro økonomens anslag. Det ville i så fall kunne få dramatiske følger for norsk eksport. NHH-Symposiet 2013 er gitt tittelen

«I kamp med de store», og NHH-Symposiet 2013s egne målsetninger er å sette også eget næringslivs posisjonering i et stadig mer internasjonalt marked på agendaen. «Ved å delta på konferansen vil deltakerne få ny innsikt i hvordan vi mener Norge bør posisjonere seg med bakgrunn i den økonomiske veksten de fremvoksende økonomier opplever, og hvilke muligheter dette medfører for det norske arbeidsliv», uttaler Sigve Garsjø, leder for NHH-Symposiet 2013. Denne innsikten trenger vi. Norges eksport til Europa stod i 2012 for 80 prosent av vår totale eksport. «At de økonomiske utfordringene vi ser i Europa også påvirker norsk næringsliv er det ingen tvil om», sier politisk rådgiver i Nærings- og handelsdepartementet Torstein Tvedt Solberg til NHH-Symposiet.

Tyskland opplevde i 2012 en økning i den økonomiske aktiviteten lik 0,7 prosent,

og vekstprognosene for 2013 er ingen hyggeligere lesning for den interesserte. En aktiv debatt om posisjonering og internasjonale muligheter blir enda viktigere i tiden fremover. Slår ekspertenes spådommer til, kan et globalt blikk på verden bli avgjørende for fremtidig vekst i eget næringsliv.

Like før fjorårets slutt spådde den tyske sentralbanken at også Eurosonens motor, Tyskland, er på vei inn i resesjon. Norges nærmeste handelspartnere sliter tungt. Norske bedriftsledere må nå evne å se utenfor eget farvann.

Tekst: Andreas Bjelland Eriksen Foto: NHH-Symposiet

Studentkommentar:

«SLÅR EKSPERTENES SPÅDOMMER TIL, KAN ET GLOBALT BLIKK PÅ VERDEN BLI AVGJØRENDE FOR FREMTIDIG VEKST I EGET NÆRINGSLIV»

Andreas Bjelland Eriksen, førsteårsstudent ved NHH

UTENFOR EGETFARVANN

22 | TEMA: WAR FOR TALENT

Høsten 2006. Tsjekkisk-norske Benedikt Bocek (25) har kommet til Norge for å begynne på samfunnsøkonomi NTNU i Trondheim. Han har akkurat fullført videregående på en tysk skole i Tsjekkia og vil ha en forandring. Et ønske om å se hvor mor kommer fra, bli bedre i norsk og gratis utdanning bringer ham til Norge.

Stadig flere utenlandske studenter gjør som han. I 2010/2011 var det registrert 18 740 utenlandske studenter i Norge. Dette tilsvarer i følge SSB 8 prosent av alle studentene i Norge. BRIC-landene er sterkt representert, men få nordmenn studerer i disse landene.

Trenger utfordringI løpet av studiene får han ikke så mye kontakt med arbeidslivet. Han opplever at de fleste bedriftene er mest opptatt av å profilere seg på BI, NHH og ingeniørstudiene på NTNU.

Oppholdet i Norge blir kortere enn forventet. Han er imponert over hvor åpent Norge er, men føler seg ikke tilstrekkelig utfordret. Han føler at han får gode karakterer uten særlig innsats – og

at en del av fagene er for enkle. Spesielt matematikken. Han vil ha større utfordringer.

Tilknytning til NorgeEtter å ha fullført bachelorgraden i Trondheim setter Bocek kursen til Toulouse School of Economics i Frankrike. Der blir han i enda mindre grad eksponert for bedrifter og jobbmuligheter. I løpet av de to årene i Frankrike beholder han kontakten med Norge. Han er tilknyttet Alarga, en norsk organisasjon som samarbeider med næringslivet for og

fremme norske talenter med interkulturell kompetanse. Dette sikrer ham blant annet en sommerjobb hos Orkla i 2009 og 2010.

Under oppholdet i Frankrike, blir økonomien i Europa dårligere og

dårligere. Boceks familie flytter til Norge. Det gjør at han igjen vurderer jobb i Norge.

JobbsøkingBocek reiser verden rundt et halvt år før han bestemmer seg for å søke

jobb i Norge. En dag kommer han tilfeldigvis over en jobbannonse fra Ernst & Young (E&Y). Inntrykket hans av E&Y er at de stiller høye krav og har gode utviklingsmuligheter. Han vil i utgangspunktet ikke jobbe i et revisjonsselskap, men

Etter skolegang i både Tsjekkia, Frankrike og Norge, har Benedikt Bocek (25) valgt seg en jobb hos Ernst & Young i Norge.

Tekst: Martin Hoang Nguyen Foto: NHH-Symposiet

TALENTER TIL

Dyktige medarbeidere er i vår tid organisasjonens viktigste ressurs. Hva kan det norske næringslivet gjøre for å tiltrekke seg talentene til Norge? Hva skal til for å beholde den norske arbeidsstyrken?

NORGE

«NORSKE ARBEIDSGIVERE HADDE NOK HATT GODT AV Å REKRUTTERE FLERE IKKE-ETNISKE NORDMENN»

Benedikt Bocek, Associate Ernst & Young

23NHH-SYMPOSIET

NHH-SYMPOSIET | 23

rådgivningsdelen og arbeidsoppgavene i stillingsbeskrivelsen frister. I tillegg fremstår E&Y som en internasjonal bedrift med en kultur der alle klienter skal betjenes uavhengig av land og kultur. Dette passer Bocek perfekt, og etter første intervju er han overbevist at det er her han vil starte.

I dag kan Bocek fortelle at E&Ys representanters profesjonalitet og troverdighet var utslagsgivende for at han takket ja til jobben.

Internasjonal bedriftskulturBocek jobber fortsatt i Ernst & Young. Han trives godt, men føler likevel at Ernst & Young i Oslo består av en veldig homogen gruppe med mennesker. Han forteller at de fleste som jobber der har bakgrunn fra NHH, BI eller industriell økonomi fra NTNU.

– Norske arbeidsgivere hadde nok hatt godt av å rekruttere flere ikke-etniske nordmenn, legger han til.

–Jeg har et annet profesjonelt språk, andre erfaringer og kommer med andre innspill enn det de andre gjør, legger han til.

Enkeltindivider med særpregArnstein Gloppen, rekrutteringsleder i Ernst & Young, forteller at de ser etter enkeltindivider med særpreg og personlig integritet, som er eller har potensial til å bli gode lagspillere; hvilken skole man kommer fra er ikke viktig. Kjennskap til flere kulturer har også blitt viktigere.

– Som profesjonell tjenesteleverandør er vi avhengige av å speile markedet, og i takt med at «verden blir mindre» krever markedet i større grad at vi er i stand

til å kommunisere og levere på tvers av landegrenser og kulturer. Det å ha forståelse og respekt for andre kulturer er et absolutt suksesskriterium i dagens marked. Å få interkulturelle medarbeidere om bord representerer en unik anledning til å lære fra ekspertene, forteller han.

I følge SSB var det i 2011 registrert 307 186 utenlandske arbeidere, 12 % av den totale arbeidsstyrken i Norge.

24 NHH-SYMPOSIET

Året er 2011 og Petter Jacobsen (26) blir uteksaminert fra NTNU. Etter fem år på sivilingeniørstudiet i Trondheim i elektronikk- og entreprenørlinjen skal han endelig starte yrkeslivet. Han har allerede sikret seg jobb i revisjonsselskapet KPMG. Da han søkte etter jobb i studietiden var det en ting som var spesielt viktig for han: internasjonal eksponering. Han ønsker å oppleve nye kulturer og få nye utfordringer. Dette kunne KPMG tilby han. Samtidig gir jobben også utfordringer og kunnskap om å drive forretning på tvers av flere bransjer. Det frister. Etter en stund finner han likevel ut at karriereveien innen rådgivning ikke er noe han ønsker. Det er også vanskeligere å komme seg til utlandet enn han først hadde inntrykk av.

Søking etter ny arbeidsgiverJacobsen ser seg om etter en ny arbeidsplass. Inntrykkene han fikk fra bedriftene i studietiden sitter fortsatt igjen. Han mener at norske arbeidsgivere har altfor stort fokus på å overby hverandre i behagelige arbeidstider, velferdsgoder og muligheten for å kunne balansere mellom jobb og privatliv.

– Jeg ville ha større og internasjonale muligheter, sier han i dag.

Han forhører seg blant kjente om tips til ny arbeidsgiver. Schlumberger får mye positiv omtale, og utpeker seg raskt som en favoritt. Han blir fortalt at feltingeniørprogrammet til Schlumberger inneholder hardt arbeid, er meget

lærerikt og er anerkjent i oljebransjen. Samtidig har de en internasjonal profil som ingen andre selskaper kan matche.Han ønsker også å sammenligne hvordan han ligger an i evner og arbeidskraft med folk fra hele verden, spesielt fra de fremvoksende økonomier som Kina og India, og med talenter fra prestisjeskoler som MIT og Stanford.

Lite mobil verdenHøsten 2012 starter Jacobsen hos Schlumberger. Han har jobbet i Brasil

siden da, kun avbrutt av tre måneders opplæring i USA. Samtidig har han fått en internasjonalt mobil stilling der han i prinsippet kan bli sendt til et annet sted i verden i morgen om selskapet har behov for det. Akkurat som han hadde ønsket seg.

Ting man tar for gitt hjemme i Norge, blir fort en utfordring i utlandet, mener Jacobsen. Han legger til at verden ikke er spesielt godt tilrettelagt for mobilitet:

– Bare det å få seg et mobilabonnement kan være håpløst uten personnummer og kreditthistorie, forklarer han.

Han er derfor fornøyd med at han valgte Schlumberger som er et internasjonalt selskap.

– Fordelen med å jobbe i et selskap der mobilitet er en viktig del av bedriftskulturen, er at det er veldig tilrettelagt å jobbe internasjonalt. Det finnes et enormt apparat for å hjelpe med ting som visum, skatt og arbeidstillatelser, fortsetter han.

Ikke store nok utfordringerGrunnen til at det er relativt få fra utlandet som velger Norge som arbeidsplass, mener Jacobsen kommer av at Norge ikke er kjent som et karrierespringbrett.

– I Norge er det veldig godt tilrettelagt for småbarnsfamilier og fotturister, men å flytte internasjonalt passer i utgangspunktet kanskje mennesker som søker utfordringer snarere enn komfort. Norge er kanskje et land som internasjonalt er kjent som et sted med mer komfort enn utfordringer? spør Jacobsen.

Han tror at norske bedrifter har et godt utgangspunkt for å tiltrekke seg de beste fra utlandet rent økonomisk, men at de må bli bedre på å kunne tilby større utfordringer.

– Livet består av mange faser, og selv om jeg sikkert vil sette komfort, sikkerhet og fritid veldig høyt en dag, er jeg nå i en fase der jeg har lyst på flest mulige utfordringer. Jeg er ikke alene om dette, det er synd at jeg har sett flere eksepsjonelt dyktige ingeniører starte innen management consulting fordi de ikke fant tekniske miljøer som hadde den profilen de ønsket, avslutter Jacobsen.

Én av fem nyutdannede ingeniører anser internasjonale muligheter som viktige ved valg av arbeidsgiver. Petter Jacobsen tok sjansen.

Tekst: Martin Hoang Nguyen Foto: Privat

JAKTEN PÅ DETINTERNASJONALE

«JEG VIL HA STØRRE OG INTERNASJONALE MULIGHETER»

Petter Jacobsen, feltingeniør, Schlumberger

25NHH-SYMPOSIET

Det er ikke alle som liker mange

logoer i samme annonse

Amedia er landets største utgave av lokale medier.Daglig når konsernets medier 2,5 millioner lesere, lyttere og brukere. Amedia driver omfattende trykkerivirksomhet i Norge og Russland.

…men det gjør vi :-)

Det er ikke alle som liker mangelogoer i samme annonse…

B E R G E N S A V I S E N LOKALAVISA I EIKER

Lokalavisa i polarsirkellandet

Amedia er landets største utgave av lokale medier.Daglig når konsernets medier 2,5 millioner lesere, lyttere og brukere. Amedia driver omfattende trykkerivirksomhet i Norge og Russland.

…men det gjør vi :-)

Det er ikke alle som liker mangelogoer i samme annonse…

B E R G E N S A V I S E N LOKALAVISA I EIKER

Lokalavisa i polarsirkellandet

Amedia er landets største utgiver av lokale medier.Daglig når konsernets medier 2,5 millioner lesere, lyttere og brukere. Amedia driver omfattende trykkerivirksomhet i Norge og Russland.

26 | TEMA: EIERSKAP

1. Hvilke endringer skjer i norsk eierskap?Det har skjedd en kraftig dreining i eierskap i Norge de siste ti årene. Utenlandsk eierskap blir blant annet mer og mer vanlig. Hvis du ser på antall bedrifter, er det fortsatt norske privatpersoner som dominerer, men det skyldes at norsk næringsliv består av mange småbedrifter. Hvis du måler samlet kapitalverdi og verdiskapning er utenlandske eiere den største eiertypen i norsk næringsliv.

En annen sterk trend som vi har sett de siste 10-15 årene, er at eierskap profesjonaliseres. Det innebærer hyppigere eierskifter og en profesjonalisering av selve eierrollen. Det vil også si at det er mindre dårlig eierskap i dag enn før.

2. Hva innebærer egentlig eierskap?Det å være eier handler om å skape verdier og øke verdiene i de selskapene man har eierskap i: ulike bedrifter har ulike behov. En relativt nystartet bedrift vil mangle mange helt kritiske ressurser, og dermed ha behov for eiere som kan tilføre disse ressursene. Et stort børsnotert selskap vil derimot normalt ha en komplett ressursbase. Det betyr at de kan eies og styres på en helt annen måte. Godt eierskap er dermed et relativt begrep.

Jeg synes fasetenkningen til private

equity-selskaper derfor er veldig fornuftig. Likevel har det blitt misforstått ganske mye og mange ser på det som et uttrykk for kortsiktighet.  Det kan det selvfølgelig være i enkelte tilfeller. Likevel er tanken at et venture-selskap eller et aktivt eierfond har ressurser som gjør at de kan tilføre ressurser i en bestemt fase av en bedrifts liv. Deretter kan de overføre eierskapet til andre som har spesialisert seg på en senere fase i bedriftens utvikling. Dette kaller vi stafettpinne-prinsippet i boken «Hvem eier Norge?».

3. Er det ønskelig for norsk næringsliv at vi får utenlandske eiere?Helt klart. Men det kommer veldig an på hva slags motiver man har med eierskapet. Mange er negative til utenlandsk eierskap fordi de er redd for at utlendinger vil legge ned eller flytte arbeidsplasser og kompetanse ut av landet. Et mye vanligere motiv er at utenlandske eiere kjøper opp norske bedrifter, for eksempel teknologibedrifter, som har en eller annen form for unike ressurser. Så kan man som utenlandsk eier tilføre komplementære ressurser som gjør at bedriftene kan bli mye mer verdifulle og øke sitt inntektspotensial.

4. Hva er de store utfordringene for Norge med tanke på utenlandsk eierskap? I en internasjonal kontekst tror jeg faren er hvis beslutningsmyndighet og kompetanse flyttes ut av landet. Faren for dette er størst når bedriften ikke er integrert i et konkurransedyktig næringsmiljø, altså hvis den har få røtter i Norge. Løsningen er altså at næringsutviklingen i størst mulig grad bør handle om å utvikle sterke klynger og røtter i Norge. De næringene som er store og sterke er kjennetegnet ved stor regional spesialisering og noen geografiske tyngdepunkt, med tette koblinger internt i klyngene, men også globale nettverk. Maritim og offshore-næringene er åpenbart kjennetegnet ved det. Dette er helt klart de to områdene hvor Norge har den sterkeste globale posisjonen og hvor faren for utflytting er minst.

Det ville være veldig bekymringsfullt hvis de virkelig store selskapene som Telenor og Statoil skulle bli solgt til internasjonale selskap, med tanke på utflytting av beslutninger, kompetanse og kunnskap. For begge disse er trolig statlig kontroll fornuftig. Et viktig poeng er at staten er en passiv eier, og ikke voldsomt kompetent. Det statlige eierskapet er først og fremst viktig for å sikre nasjonal kontroll.

Med eierskap og verdiskapning som ekspertise, mener Erik W. Jakobsen at det må strukturendringer til for å unngå at utfordringene med utenlandsk eierskap blir for store.

Tekst: Shreya Nagothu Foto: Daniel Bernstein

• Hva: Siviløkonom fra Norges Handelshøgskole, partner og daglig leder i analyse- og rådgivningsfirmaet Menon Business Economics.

• Aktuell: tidligere leder for Senter for Verdiskapning på BI og prosjektleder for prosjektet «Et verdiskapende Norge».

Erik W. Jakobsen

OG SVAR 4 SPØRSMÅL

OM EIERSKAP

«EN TREND VI HAR SETT ER AT EIERSKAP PROFESJONALISERES»

Erik W. Jakobsen, Menon Business Forum

27NHH-SYMPOSIET

28 | TEMA: LANGSIKTIGHET

På Midttun i Bergen holder Kavlikonsernet til, et næringsmiddelkonsern som siden 1962 har vært eid av den allmennyttige stiftelsen Kavlifondet. Dette har gitt en eierstruktur som ifølge konsernet gir uavhengighet og mulighet for langsiktig fokus.

– Selskaper som er på børsen skal levere kvartalsresultater og må stadig vekk forholde seg til forventinger fra analytikere. Det er et press vi med vår eierform ikke har. Vi er mindre opptatt av hvordan satsninger slår inn i forskjellige kvartaler, og kan fokusere på å nå langsiktige mål, sier konsernsjef Erik Volden i Kavli.

I fabrikklokalene viser Volden frem de ulike produktene konsernet produserer. Han viser frem emballasjen til Q-melk og forteller at Kavlis kjøp av Q-meieriene var et oppkjøp der konsernets langsiktige tankegang kom til uttrykk.

Dette var en investering som kostet mye i flere år, men som over tid har gitt dem en viktig posisjon. Volden er samtidig klar på at langsiktig tenkning ikke må bli en «sovepute».

– Kvartalsresultater bidrar til dynamikk og tempo, og det må vi ha også i Kavli. Selv om vi er eid av en allmennyttig stiftelse er målet vårt å tjene penger.

Vi må ha minst like stor vekst som våre konkurrenter for å overleve.

Emisjon er utelukketLangsiktighet har vært en av Kavlis fire verdier siden oppstarten av selskapet i 1893. Konsernsjefen ser både fordeler og utfordringer ved Kavlis eierform.

– Verdiene våre og eierformen vår gjør oss til en god og langsiktig industriell eier, som særlig familiebedrifter som vil selge virksomheten sin verdsetter.

– Samtidig er ikke emisjon en mulighet for oss og vi må derfor finansiere investeringer og oppkjøp med lån eller

oppsparte midler. Siden vi ikke bare kan hente inn mer kapital må vi passe på at vi ikke tar oss vann over hodet i vekstfaser, sier Erik Volden.

For å oppnå langsiktighet mener Erik Volden det er viktig å være et lærende selskap.

– Det er lov å feile, men man må ta

lærdom av feil og unngå å gjøre samme feil to ganger.

Ikke alle kan være stiftelseØkonomiprofessor Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole mener det

er viktig med en balansegang mellom kortsiktig og langsiktig tenkning, og at kortsiktigheten er viktig for å sikre dynamikk i næringslivet.

– Raskere informasjonsstrøm og rask respons i markedet har ført til at kortsiktig tenkning har blitt mer utbredt. At mange prøver å vinne på kort sikt bidrar til dynamikk, men er ikke bra for

Kavlikonsernet har en eierstruktur som i stor grad tilrettelegger for å jobbe mot langsiktige resultater.

Tekst: Ingrid Hognaland Foto: Hilde Karine Sæberg

MED LANGHOLDBARHET

«VI ENGASJERER OSS I GODE PROSJEKTER SOM TRENGER STARTHJELP, MEN SOM KAN BLI BÆREKRAFTIGE OG SELVSTENDIGE OVER TID»

Inger Elise Iversen, daglig leder, Kavlifondet

TEMA: LANGSIKTIGHET | 29

totaløkonomien, sier Grytten.

Han mener Kavlis eiermodell tilrettelegger for langsiktig tenkning, men at samfunnet ikke hadde fungert om alle bedrifter hadde blitt organisert slik.

– Kavli kan ifølge stiftelsens vedtekter ikke selges, og det er en ordning bare noen få i markedet kan ha.

– Ved at en stiftelse er eier oppnår man stabilitet, betinget at de som driver stiftelsen har riktig kunnskap og forståelse for oppgaven. Hvis mange selskaper i Norge hadde valgt å organisere seg slik hadde vi nok fått en lovendring. Allmennyttige stiftelser slipper nemlig mye skatt, sier Ola H. Grytten.

Humanitær virksomhet og kulturTidligere eier Knut Kavli opprettet Kavlifondet tre år før han døde. Han hadde ingen barn og opprettet den allmennyttige stiftelsen for å sikre at selskapet skulle leve videre.

Den allmennyttige virksomheten er hovedformålet til Kavlifondet, og fondets hovedoppgave er å bruke overskuddet i konsernet til gode allmennyttige prosjekter. Den delen av overskuddet som ikke er nødvendig for å utvikle bedriften videre blir brukt til større humanitær virksomhet, forskning og kultur.

– Vi engasjerer oss i gode prosjekter som trenger starthjelp, men som kan bli bærekraftige og selvstendige over tid. Vi har en klar tildelingsstrategi vi forholder oss til når vi velger ut hvilke prosjekter vi skal støtte, sier daglig leder Inger Elise Iversen i Kavlifondet.

Langsiktig prosjektengasjementBåde Kavlifondet og Kavlikonsernet har langsiktighet som en av sine kjerneverdier.

– Vi engasjerer oss i færre, men forutsigbare og langsiktige prosjekter. Når vi går inn i nye prosjekter har vi gjerne et langsiktig perspektiv. Langsiktighet

i engasjementet vårt er viktig for å øke prosjektenes robusthet og gjøre det forutsigbart for de som driver dem, sier Iversen.

Den langsiktige tankegangen i konsernet og i fondet går dermed «hånd i hånd».

– Jo bedre det går for konsernet, jo mer penger får vi til å dele ut til gode formål.

• Kavli ble etablert i 1893 av Olav Kavli. • Sønnen Knut Kavli overtok selskapet.

Knut Kavli hadde selv ingen barn og opprettet i 1962 Kavlifondet for å sikre selskapet en langsiktig og samfunnsengasjert eier.

• Kavlifondet eier i dag 100 prosent av Kavlikonsernet, og fondet deler ut midler fra overskuddet til kultur, humanitære formål og forskning.

• I 2012 delte Kavlifondet ut 25 millioner kroner til humanitær virksomhet, forskning og kultur.

Kavlifondet

30 | NHH-SYMPOSIET

MED BÆREKRAFT

Temaet for den andre dagen av NHH-Symposiet vil være langsiktighet, og fokus vil være på bærekraftig økonomisk vekst. Dette er noe som, i følge årets leder, angår både næringslivet og studenter.

– Det er ikke lenger slik at vi kan diskutere om det er viktig eller ikke, og

det er på tide å løse det, forteller NHH-Symposiets leder Sigve Garsjø.

– Dersom NHH-Symposiets andre dag kan bidra til dette, er vi svært fornøyde, føyer han til.

Dag to vil i år bli preget av et helt nytt konsept som har fått navnet Amfiet. Dagens innhold vil være delt inn i fire hoveddeler:

EkspertpanelAmfiet vil begynne med at et ekspertpanel gir deltakerne en innføring i temaet bærekraftig vekst og behovet for handling. Panelet vil bestå av tidligere leder for World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) Björn Stigson, Global leder for Sustainability Practice og partner i Boston Consulting Group (BCG) Knut Haanæs og assisterende direktør i Environment Directorate i OECD, Helen Mountford. Innføringen vil ta utgangspunkt i Vision

2050 og Changing Pace, en ambisiøs og nytenkende global plan for bærekraftig utvikling. Samtidig vil panelet fokusere på hvordan norske ledere skal kunne oppnå langsiktige økonomiske verdier.

Fem grupper– Bærekraft er aktuelt og omfatter alle

bransjer. Derfor vil problemstillinger rundt nettopp dette være emnet for diskusjon blant deltakerne, forklarer NHH-Symposiets leder.

Etter at ekspertpanelet har holdt sin innledning, vil deltakerne fordeles i fem ulike grupper: akademia, næringsliv, teknologi, politikk og ikke-statlige organisasjoner. Hver gruppe vil ha en gruppeleder som representerer ulike sektorer av norsk samfunnsliv. Blant gruppelederne finner vi Christine Meyer som representant for akademia, Janne Haaland Matlary som representant for politikk og Per Saxegaard som representant for ikke-statlige organisasjoner. Gruppene skal ta for seg problemstillingene sett fra ulike samfunnsroller. Dette vil de diskutere i ulike auditorier.

– På denne måten får vi belyst temaet fra ulike innfallsvinkler. Ambisjonen er at ved å sette representanter fra ulike

sektorer sammen, vil nye løsninger på problemstillingene fremkomme, forklarer Garsjø videre.

PlenumsdiskusjonFørst vil diskusjonene foregå innenfor hver enkelt sektor.

– Da vil deltakeren få anledning til å komme med innspill, stille spørsmål og eller bare lytte om man ønsker det, forklarer informasjonsansvarlig Hilde Karine Sæberg. Etter at hver sektor har kommet frem til en konklusjon etter fastsatt tid, vil alle igjen møtes i aulaen og legge frem sine løsninger som innspill i en plenumsdiskusjon.

– Her vil det bli interessant og spennende å se hvor løsningene ligner hverandre, og hvor de er i konflikt med hverandre. Ikke minst gleder jeg meg til å se hvilke krav de ulike løsningene setter til de andre sektorene, sier Garsjø.

Oppsummering i AmfietProgrammet avsluttes med at Björn Stigson og Egil Myklebust, tidligere generaldirektør i Hydro, oppsummerer hele arbeidet. De løsninger som fremkommer vil bli presentert i NHH-Symposiets avslutende magasin. Magasinet vil inneholde Amfiets løsninger, Studentrapporten og sammendrag av de ulike foredragene.

– Dette magasinet vil bli sendt ut til alle deltakerne i etterkant, forteller Sæberg.

– Det er ekstra gledelig at ministrene Giske, Johnsen og Barth Eide har meldt sin interesse for sluttproduktet, legger hun til.

– Vi håper programmet for Amfiet vil engasjere både deltakerne og studentene. Vi har fått mange dyktige bidragsytere med på dette konseptet, og det blir spennende å se hva som kommer ut av det, avslutter Garsjø med et smil.

Gjennom paneldebatter og sektorinndelinger vil NHH-Symposiet gi årets deltakere en unik mulighet til å finne løsninger på de viktigste utfordringene økonomien står overfor i dag.

Tekst: Anna Eitrem Foto: Marte Stabbetorp

«DAG TO VIL I ÅR BLI PREGET AV ET HELT NYTT KONSEPT»

Sigve Garsjø, Leder NHH-Symposiet

Amfiet:

I FOKUS

NHH-SYMPOSIET | 31

32 NHH-SYMPOSIET

Opportunities are here

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Scan and see opportunities

Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we find in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates that want to develop their own career by creating new opportunities for Statkraft.

For more information check www.statkraft.com

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

A4 Vindannonse Mulighetene Er Her.indd 1 21.01.13 11.15

33NHH-SYMPOSIET

Opportunities are here

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Pekestreker - bruk disse i layout

Scan and see opportunities

Statkraft is a European leader within renewable energy, with ambitious growth strategies within development of more pure energy from the opportunities we find in natural resources such as wind and water. We are looking for candidates that want to develop their own career by creating new opportunities for Statkraft.

For more information check www.statkraft.com

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

Økonomi Vann (kan også brukes på vind)

A4 Vindannonse Mulighetene Er Her.indd 1 21.01.13 11.15

Storebrand investerer ikke

bærekraftig for å være snill,

men smart. - Vi mener at frem-

tidens vinnere jobber lang-

siktig og posisjonerer seg for

bærekraftutfordringene verden

står ovenfor. Ved å investere

i bærekraftvinnere, skal våre

kunder sikres god avkastning

og en trygg pensjon.

Investeringer i bærekraftige selskaper blir

ofte forbundet med snillisme, hvor etikk

holdes høyere enn avkastningsmuligheter.

Storebrand mener denne innfallsvinkelen

til bærekraft er misforstått.

Best avkastning over tid-Vi investerer i bærekraftige selskaper

fordi vi tror de vil gi best avkastning over

tid. Det er enkel logikk. Virksomheter som

ikke jobber bærekraftig, vil tappe sine

ressurser og marked. Virksomheter som

jobber bærekraftig, vil fornye ressursene

og markedet. Den bærekraftige veien er

måten å tjene penger på fremover, sier

Stina Billinger, som er sjef for bærekraft i

Storebrand.

BærekraftsratingStorebrand utvikler en bærekraftsrating.

Parameterne er posisjonering i forhold

til viktige globale utfordringer, praksis

(orden i eget hus), og finansiell robusthet.

Bærekraftsratingen skjer per ulike sektorer

og brukes aktivt av selskapets forvaltere.

- Selv om bærekraftsratingen ligger til

grunn for all vår forvaltning, syns vi dette

var så bra at vi i tillegg bare måtte lage

et bærekraftfond. Fondet Storebrand

Trippel Smart investerer i alle regioner og

bransjer, men bare i de selskapene globalt

som har fått høyest bærekraftsrating i sin

sektor, sier Billinger.

Les mer på storebrand.no/bærekraft

Tredelt grunnlag for forvaltningen:

• Bærekraftsratingavalle

investeringsobjekter

• Minimumsstandardfor

å utelukke de minst

bærekraftige objektene

• Aktivteierskapmed

fortløpende dialog med

selskapene

Storebrand er en ledende

aktør i det nordiske mark-

edet for langsiktig sparing og

forsikring, og har virksomhet

innenfor forretningsom-

rådene pensjon, forsikring,

kapitalforvaltning og bank.

Selskapet tilbyr et helhetlig

produktspekter til privatper-

soner, bedrifter, kommuner og

offentlige virksomheterHistorisk avkastning er ingen garanti for framtidig av avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap

- Bærekraft er en absolutt nød-

vendighet for å skape langsiktig

økonomisk avkastning, sier Stina Billinger,

leder for bærekraft i Storebrand.

Foto: Dan Coleman

34 NHH-SYMPOSIET

VEIEN TIL NHH-SYMPOSIET

35NHH-SYMPOSIET

NHH-Symposiet 2013

t/nhhsymposiet

f/nhhsymposiet