Norsk Vannbulletin nr 2 Juni 2015

1.-2. september

KRISTIANSAND

ÅRSKONFERANSEN

Norsk Vann

2015

Årskonferansen 2015– Hvordan møter vannbransjen fremtiden?

– Sikkerhet og beredskap

– Klimatilpasning og ledningsfornyelse

– Investeringsbehov, bærekraft, forskning og innovasjon

Se side 2 og 48

2 bulletin 2-2015

Norsk Vanns Årskonferanse 2015 arrangeres i Kristiansand 1. og 2. sep-tember. Årskonferansen er årets vik-tigste møteplass for alle som er opp-tatt av vannfaget og vannbransjens rammebetingelser og utvikling. Her vil du bli oppdatert på siste nytt, og du kan utveksle ideer og erfaringer med kollegaer fra hele landet. Det er også flere temaer oppe til debatt, der deltakernes innspill er avgjørende for vegen videre på området. Påmel-dingsfrist er 1. juli.

Årskonferansen 2015

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft kommer!|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har varslet sin ankomst til Norsk

Vanns Årskonferanse i Kristiansand 1. september. Hun skal være med og

åpne konferansen på sin hjemmebane. Hennes innlegg har tittelen «Vann-

bransjen som del av løsningen på klima- og miljøutfordringene i Norge».

Vi starter tirsdag 1. september med spennende temaer og god mulighet for diskusjon. Vi spør først om hvor-dan vannbransjen møter fremtiden, og får blant annet høre klima- og miljø minister Tine Sundtoft fortelle om vannbransjen som del av løsnin-gen på klima- og miljøutfordringene i Norge og Ketil Kjenseth (Venstre) redegjøre for Stortingets ambisjoner fremover på vannområdet. Vi får videre kjennskap til forslag til full-verdig sektorlov og råd om økonomi-

forvaltningen ved kommunestruktur-reform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen. Etter lunsj skal vi gå nærmere inn på temaer innenfor sikkerhet og bered-skap. Hva er risikobildet fremover innen vannforsyningen og hvilke anbefalinger gis til landets vannverk for å sikre et tilfredsstillende sikker-hetsnivå? Tre paralleller

Onsdag 2. september har vi et veldig variert program med tre paralleller. Den ene parallellen belyser temaer for å lykkes i arbeidet med klimatil-pasning og ledningsfornyelse. Den andre parallellen omhandler investe-ringsbehov, bærekraft, forskning og innovasjon. Og den siste parallellen er satt av til befaringer. Før lunsj går befaringen til Odderøya renseanlegg som er under ombygging for å til-fredsstille nye rensekrav, og etter lunsj ser vi på utfordringer med gra-ving i sentrum i forbindelse med nye ledningsanlegg i Kvadraturen.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Foto

: Bjø

rn S

tued

al

3bulletin 2-2015

Redaksjon: Toril Hofshagen (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no

Utgiver: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no

Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norsk-vann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletinog publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for forfatterens regning og representerer ikke nød vendigvis Norsk Vanns syn.

Frist for innlegg til neste nummer er 21. august 2015. Send oss gjerne aktuelt stoff eller kontakt oss.

Grafisk utforming og trykk: idetrykk.no

ISSN 1890-8705 (trykt utgave)ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave)

AV I N N H O L D E T

3bulletin 2-2015

direktørens hjørneToril Hofshagendirektør i Norsk Vann

Sommeren står for døren når dette nummeret av Bulletin går i trykken. Så langt har sommerværet vært preget av nedbør og lave temperaturer, men det kan fort snu. Været har aldri vært enkelt å spå, og desto mer krevende er det i «klimaendringenes tidsalder». Vannbransjen må være forberedt på både ekstremnedbør og vannmangel i sommer – og i årene som kommer.

Det må som kjent investeres store milli-ardbeløp i vannbransjen i årene frem-over for å takle klimaendringene, økte krav til kvalitet og sikkerhet, økt befolk-ning og fortetting, samt for å komme opp på en forsvarlig fornyelsestakt for ledningsnettet. Men dette utfordrings-bildet gir også vannbransjen helt unike muligheter til nytenkning og utvikling av innovative løsninger. Investeringene må gjøres på en kompetent, bærekraftig og kostnadseffektiv måte, til beste for kun-dene. Vi må klare å kombinere de solide faglige tradisjonene i bransjen med

Kjære leser,

Toril Hofshagendirektør i Norsk Vann

4-5Informasjonskampanje om

legemidler

9Faste kontaktmøter

med Mattilsynet

10-11Hias-saken

12-13Norges beste drikkevann

16Gravearbeider i kommunen

18-19Klart språk i forvaltningen

20-21Mo vannverk produserer

både vann og strøm

22-23Overvannshåndtering i Hamar

24-25Kommunalteknisk rørlegging

26-27No-Dig testprosjekt i Bærum

34Teknisk fagskole med

nytt VA-tilbud

38-39Det praktiske

ledningsnetthjørnet

ambisjoner om utvikling av ny kunnskap og nye løsninger.

Både globalt, europeisk og nasjonalt dis-kuteres behovet for en sirkulær økonomi og hvordan «det grønne skiftet» skal skje. Vannbransjen leverer tjenester som er avgjørende for befolkningens helse og for naturmiljøet og har gode forutsetninger for å bidra i denne omstil-lingen. Hvis norsk vannbransje lykkes med å utvikle fremtidsrettet kompetan-se og teknologi, vil markedet strekke seg langt ut over landets grenser.

Jeg er glad for å se at stadig flere kom-muner og selskaper går foran og viser veg, ved å definere sine utviklingsbehov og gjennomføre prosjekter og anskaffel-ser som fører vannbransjen noen skritt videre på vegen mot fremtiden. Jeg opp-fordrer andre til å lære av deres erfarin-ger og tørre å satse selv i neste runde. Samarbeid og tillit mellom bestillere, rådgivere, forskningsmiljøer og

teknologi leverandører er avgjørende for å få realisert det store utviklingspotensi-alet som vannbransjen har.

Norsk Vann har i sin strategiplan for 2015-18 en satsing på så vel bære-kraftstrategi som nye teknologier for vannbransjen. Rammebetingelsene og verktøyene for å gjennomføre FoU- prosjekter og innovative anskaffelser blir stadig bedre, men må fortsatt forbedres. Det er en økende erkjennelse både poli-tisk og i virkemiddelapparatet om at det bør satses på vannbransjen; fordi både utfordringene og mulighetene er så store. Norsk Vann vil i samarbeid med andre aktører fortsatt stå på for å stimulere til denne satsingen.

Jeg ønsker alle lesere av Bulletin en riktig god og nytenkende sommer!

Strandpr omenaden Strandpr omenaden i Kristiansandi Kristiansand

Joru

nn Je

nsen

(c)

Visit

Sør

land

et A

S

4 bulletin 2-2015

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofs-hagen, peker på at vannbransjen i mange år har vært bekymret for at ubrukte legemidler ikke leveres til forsvarlig destruksjon. En hel mengde ulike legemidler kommer i dag via søppelet eller avløpsvannet ut i natu-ren, med ukjente konsekvenser for dyr og mennesker.

– Vi har lenge ivret for en informa-sjonskampanje og en god returord-ning for legemidler, og er svært glad

Informasjonskampanje om legemidler|�Av Arne Haarr, Norsk Vann

I ny stortingsmelding om legemidler varsler regjeringen at det skal gjen-

nomføres en informasjonskampanje for å få økt innsamlingen av ubrukte

legemidler, til beste for helse og miljø. Statens legemiddelverk får ansvar for

kampanjen i samarbeid med Apotekforeningen, Legemiddelindustrien og

Norsk Vann.

14.5 Legemidler og miljøeffekter/

miljøbelastning

Etter apotekloven plikter apotek å ta i retur legemidler for kassasjon uten kostnad for kunden. Apotekene tar imot legemiddelrestene, sorterer dem og sender dem til forsvarlig destruering. Noe sendes til forbren-ning, mens andre medisiner behandles som spesialavfall. Apotek foreningen gjennomførte i 2010 en studie som viste at av totalt 474 personer som oppga å ha kastet legemidler, svarte kun 48 pst. at de hadde levert legemidlene på apoteket. Resten kastes og havner dermed i miljøet. Undersøkelser gjennomført i Sverige viste at 69 pst. leverte legemidlene til apotek, et tall som økte til 75 pst. etter en gjennomført informasjons-kampanje.

Legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, spesielt for organismer som lever i vann, og i siste instans for mennesker. Menneskene bruker omtrent 3000 forskjellige legemidler. I tillegg kommer legemidlene som benyttes til dyr. Legemidler og lege-middelmetabolitter som dannes i kroppens skilles ut via avføring og urin, og ender opp i miljøet. Legemid-ler og deres nedbrytningsprodukter kan påvirke livet i vann. Det er stor kunnskapsmangel om forekomst, egenskaper og effekter av legemid-lers virkestoffer og deres nedbryt-ningsprodukter i miljøet.

En rapport om miljørisikoene ved legemidler ble overlevert EU i desem-ber 2013 og vil danne grunnlag for en EU-strategi vedrørende legemidler i miljøet. Denne er planlagt vedtatt i

september 2015. EU tar også sikte på å fremme lovforslag i løpet av 2017. Dette vil kunne endre reglene for godkjenning av legemidler og vil på sikt kunne bli del av EØS-avta-len og norsk rett. EU har oppført Etinyløstradiol (EE2) (P-piller), Betaøstradiol (E2) (P-piller og til kvinner i menopause) og Diklofe-nak (betennelsesdempende mid-del) på sin Watch List under Vann-direktivet.

Dette innebærer at medlemslande-ne må overvåke disse stoffene i vannforekomstene. Miljøeffektene vektlegges ved beslutningen om det skal gis markedsføringstillatel-se for legemidler til dyr. Det er omfattende krav til miljødokumen-tasjon for legemidler til flokkdyr. Det er viktig at miljøeffektene over-

Utdrag fra kap. 14.5 i Meld. St. 28 (2014 - 2015) Legemiddelmeldingen.

Riktig bruk – bedre helse

for at regjeringen nå tar dette initiati-vet, understreker Hofshagen, og sier at Norsk Vann gjerne vil være en aktiv bidragsyter til kampanjen.

Norsk Vann har tidligere flere ganger tatt opp behovet for en informasjons-kampanje om retur av ubrukte lege-midler; senest i Stortinget i desember 2014 og i møte med Helse- og omsorgsdepartementet om legemid-delmeldingen i mars 2015.

5bulletin 2-2015

Norsk Vann deltok 30. april på Helse- og omsorgskomiteens høring av Meld. St. nr. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter. I høringen pekte Norsk Vann på at drikkevan-net er den enkeltfaktoren som har størst betydning for folkehelsen. Det ble gitt støtte til det utfor-dringsbildet som er tegnet i mel-dingen når det gjelder vannforsy-ningen i Norge; som aldrende led-ningsnett, klimaendringer, nye smittestoffer og manglende kunn-skap om vannkvaliteten til de som ikke har offentlig vannforsyning.

Norsk Vann pekte på at det er behov for økte statlige ressurser på drikkevannsområdet, for å følge opp bl.a. de nasjonale målene innen Protokoll om vann og helse og støtte opp under det viktige for-bedringsarbeidet vannverkene gjør. Det ble vist til Norsk Vann sitt inn-sendte høringsinnspill med forslag om fem konkrete tiltak:1. Metodeutvikling og FoU for å få

nødvendig kunnskap om syk-domsrisiko og -forekomst som følge av bl.a. forurensninger på ledningsnettet og kvaliteten på vannforsyningen i spredt bebyg-gelse, jf. ambisjonene i Folkehel-semeldingen om innsats i regi av Folkehelseinstituttet og vide-reutvikling av Kommunehelsa.

2. Forskning og teknologiutvikling for å møte nye trusler mot vann-forsyningen, som klimaendrin-ger, nye smittestoffer og behov for økt sikring mot uønskede

hendelser. Et forsknings- og tek-nologiutviklingsprogram vil gi grunnlag for kostnadseffektive løsninger og gi norsk leverandør-industri nye muligheter også på eksportmarkedet.

3. Opprettelse av en krisestøtteen-het for vannverk samt stimulere til nasjonal nødvannforsyning, jf. Norsk Vanns utredning fra 2014 som viser aktuell organisering av en krisestøtteenhet i samarbeid mellom vannbransjen og statlige myndigheter, basert på de gode erfaringer man har med en tilsva-rende svensk ordning.

4. Tilskudd til etablering/videreut-vikling av regionale assistanseord-ninger som kompetansestøtte for vannverkene, der statlige incenti-ver vil kunne spille en avgjørende rolle for gjennomføringen, jf. Norsk Vanns rapport 203/2014 «Fra driftsassistanse til regional vannassistanse».

5. Forskning om vannets positive betydning for folkehelsen, for å få etablert anbefalinger om inntak av vann hos ulike befolkningsgrupper som barn, voksne, gravide og eldre, under norske klimatiske for-hold. Det er behov for økt kunn-skap om sammenhengen mellom inntak av vann og helsegevinst i befolkningen, jf. samarbeidet «Water for Health» i England der en rekke studier viste at man ved å drikke mer optimale mengder med vann kan oppnå en rekke positive helseeffekter.

Drikkevannet viktigst for folkehelsen i Norge|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Norsk Vann talte drikkevannets sak i Stortingets høring av Folkehelsemel-

dingen og støttet utfordringsbildet beskrevet i meldingen. Norsk Vann

foreslo fem konkrete tiltak som statlige myndigheter bør iverksette som

støtte til vannverkenes forbedringsarbeid.

våkes over tid når nye legemidler til flokkdyr tas i bruk.

Avløpsrenseanlegg er ikke bygget for å fjerne legemidler eller andre miljø-skadelige stoffer fra avløpsvann. Miljø skadene legemidlene kan for-årsake, og den lave bruken av kassa-sjonsordningen, viser at det er behov for å orientere befolkningen om hvor-dan ubrukte legemidler skal håndte-res. I helsetjenesten er det behov for tydelige avhendingsrutiner og korrekt avfallsbehandling, og dette bør inngå i miljøsertifiseringen av helseinstitu-sjonene. Helse- og omsorgsdeparte-mentet foreslår at Statens legemid-delverk får i oppdrag å gjennomføre en informasjonskampanje i samar-beid med Apotekforeningen, LMI og Norsk Vann om retur av ubrukte legemidler til apotek.

6 bulletin 2-2015

sporidiose i deler av sin drikkevanns-forsyning i 2011 og 2012. Om lag 50 000 innbyggere og turister ble ram-met. En forskningsrapport fra Uppsala universitet i 2014 viser at mer enn et halvt år etter hadde fortsatt mer enn 5 000 av disse alvorlige ettervirkninger og noe overraskende var et flertall av dem mellom 20 og 40 år. Det svenske Livsmedelverket fikk beregnet de sam-funnsøkonomiske kostnadene til 220 mill. svenske kroner knyttet til utbrud-det i Østersund, hvor 27 000 ble syke og innbyggerne måtte koke vannet i 88 dager etter utbruddet.

Komiteen mener det vil være god sam-funnsøkonomi å få mer systematisk kunnskap om både smittekilder og forebygging, samt å innlede et økt samarbeid med Sverige. Norge og deler av Sverige skiller seg en del fra andre europeiske land ved at vi benyt-ter mye overflatevann til drikkevann. Med klimaendringer er overflatevann mer utsatt for forurensninger enn grunnvann. En internasjonal studie viser at det er 3 ganger så høy risiko for parasitter i overflatevannkilder etter ekstremnedbør som under nor-male værforhold, så klimaendringene har bidratt med et nytt trusselbilde på drikkevannsområdet. (I Young, B. A. Smith, A. Fazil, «A systematic review and meta-analysis of the effects of extreme weather events and other weather-related variables on Crypto-sporidium and Giardia in fresh surface waters», Journal of Water and Health, 13:1, 2015.) Komiteen mener på denne

Helse- og omsorgskomiteen på Stor-tinget la 9. juni frem sin innstilling til Meld.St. 19 (2014-2015) Folkehel-semeldingen – Mestring og mulighe-ter. Norsk Vann har gitt innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med meldingen samt i Stortin-gets høring av meldingen.

Norsk Vann er glad for at drikkevann har fått en sentral plass i meldingen og i komiteinnstillingen. Komiteen drøfter en rekke sentrale temaer for norsk vannforsyning og peker på behovet for økt nasjonal satsing på vann som vårt viktigste næringsmiddel.

Nedenfor følger relevante utdrag fra komiteinnstillingen, som kan leses i sin helhet på Stortingets hjemmesider.

Stortingets sluttbehandling av Folkehel-semeldingen ble gjennomført 16. juni.

Utdrag fra komiteinnstillingen:

Komiteen merker seg at regjeringen har fastsatt nasjonale mål for vann-området 22. mai 2014 og at disse skal følges opp med en gjennomførings-plan og støtter opp om dette arbeidet, samt økt tilsyn i regi av Mattilsynet. Komiteen merker seg også at et forslag til endring av drikkevannsforskriften skal sendes på høring i 2015.

Komiteen støtter de angitte tiltakene, men ser ikke at de er et tilstrekkelig nasjonalt bidrag for å møte de store utfordringene i drikkevannsforsynin-gen som er omtalt i meldingen og som

komiteen ytterligere fikk en påminnel-se om i sitt møte med ESA 21. april 2015. Utfordringene er til dels store, men på hver sin faglige kant og de er dels strukturelle. Komiteen vil under-streke at endring av drikkevannsfor-skriften har vært et lenge varslet tiltak, uten at noe har skjedd. Dette er et statlig ansvar og komiteen ber om at dette nå prioriteres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar-tiet og Senterpartiet viser til at Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen i stats-budsjettet for 2014 fikk støtte fra Ven-stre og Kristelig Folkeparti til å kutte budsjettmidler som skulle bidra til å styrke arbeidet med å sikre kvaliteten i norsk vannforsyning.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener dette kuttet var svært beklage-lig og vil vise til at Senterpartiet har prioritert midler til dette arbeidet i både i statsbudsjett for 2014 og i statsbudsjett for 2015.

Komiteen er svært opptatt av at det nå kommer en mer systematisk innsats fra statlige aktører for å få økt kunn-skap om sammenhengen mellom drik-kevannets kvalitet og mulig sykdoms-forekomst. Tre av de største epidemie-ne i drikkevann i verden de siste elleve årene har vært i Norge og Sverige. Giardiautbruddet i Bergen i 2004 rammet 30 000 mennesker og fikk for noen alvorlige konsekvenser. Skellef-teå og Østersund kommuner nord i Sverige fikk begge utbrudd av Crypto-

Nytt fra Stortinget:

Behov for sektorlov for vanntjenester og krisestøtteenhet for vannverk|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

I sin innstilling til Folkehelsemeldingen, understreker Helse- og omsorgs-

komiteen på Stortinget behovet for en nasjonal satsing på drikkevann.

Revisjon av drikkevannsforskriften, FoU, rekruttering, sektorlov for vann-

tjenester samt krisestøtteenhet for vannverk er blant tiltakene som

fremheves.

7bulletin 2-2015

har en egen sektorlov i dag, i motset-ning til andre sammenliknbare sektorer som veg, kraftforsyning, barnevern, utdanning mv.

En sektorlov skal primært regulere det som i dag ikke er regulert i lov. Det gjel-der ansvarsforholdet mellom kommu-nen som tilbyder av vann- og avløpstje-nester og innbyggerne som kunder/abonnenter. Lovhjemmelen for drikke-vannsforskriften skal fortsatt være del av Matloven og Folkehelseloven, og det er ikke aktuelt å endre noe verken i Mat-loven eller drikkevannsforskriften eller i myndighetsfordeling og – utøvelse på drikkevannsområdet som følge av sek-torlovarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Frem-skrittspartiet viser til at en konkret gjen-nomføringsplan for oppfølgende tiltak på Helse- og omsorgsdepartementets område er i sluttfasen. Denne er utfor-met i samarbeid med Mattilsynet og Folkehelseinstituttet, og i kontakt med bransjeorganisasjonen Norsk Vann. Disse medlemmer vil vise til at enkelte til-tak allerede er iverksatt, blant annet har Folkehelseinstituttet laget veilednings-materiell til bruk for små vannverk. Mat-tilsynet og Norsk Vann har på sine nett-sider informert om de norske vannmåle-ne. I tillegg planlegges flere tiltak rettet mot kommunene gjennomført i 2015, blant annet et treårig forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet for å kart-legge sammenhengen mellom ekstrem-vær og vannbårne sykdommer er igang-satt ved Folkehelseinstituttet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det er et betydelig investeringsbe-hov for vann- og avløpsanleggene i Norge. Norsk Vann oppga i høringen at investeringsbehovet er beregnet til 490 mrd. kroner frem til 2030, hvorav forny-else av ledningsnettet utgjør en vesent-lig del. Norsk Vann påpekte at satsingen på drikkevann i statsbudsjettet er lav sett i forhold til oppgavene som skal løses og at en øremerket satsing i bud-sjettet er et nødvendig skritt videre på vegen mot en tilfredsstillende vannfor-syning til alle. Dette medlem deler synet på at det er betydelige behov på vann-området som bare kan løses gjennom en sterkere satsing over statsbudsjettet enn tilfellet er i dag.

oppgave som skoleeier i å bistå en sek-tor som er definert som nasjonal kritisk infrastruktur med å sikre rekruttering og kvalifisert arbeidskraft.

Komiteen er opptatt av at bruk og utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal stanses eller reduseres så langt som mulig innen 2020. Komiteen vil understreke at kjemi-kaliepolitikken er tett knyttet sammen med folkehelsepolitikken, og at det er viktig at den varslede handlingsplanen om miljøgifter vil inneholde så gode og konkrete tiltak at vi når 2020-målene om en giftfri hverdag. Komiteen mener det er viktige at Norge er en pådriver for å arbeide for et strengere regelverk i EU og i andre internasjonale avtaler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbei-derpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti og Venstre viser til at med så store utfordringer og så fragmentert ansvar, vil flertallet be om at det utarbei-des en sektorlov for vann- og avløpssek-toren knyttet til den forestående kom-munereformen og at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylle det pålagte ansvaret som stat og kom-muner i fellesskap har.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter at det utarbeides en sektorlov for vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser i form av en sektorlov for dette viktige tjeneste-området i kommunene, uavhengig av kommunereform.

Komiteen viser bl.a. til et nedsatt lovut-valg på overvannsområdet, som innen 1. desember 2015 skal foreslå nødvendige ansvarsavklaringer samt nødvendige endringer i gebyrfinansieringen på vann, avløps- og overvannsområdet. Regule-ring av ansvar og finansiering vil være et hovedinnhold i en helhetlig sektorlov for vann og avløp, slik det bl.a. er i våre naboland Sverige og Finland. Komiteen vil understreke at det haster med å få på plass mer avklarte og funksjonelle bestemmelser i form av en sektorlov for dette viktige tjenesteområdet i kommu-nene.

Vann- og avløpstjenestene er et viktig kommunalt ansvarsområde, som ikke

bakgrunn at statlige myndigheter frem-over må prioritere metodeutvikling og forskning om sammenhengen mellom drikkevannskvalitet og sykdoms-forekomst, samt stimulere til nødvendig forskning og teknologiutvikling for å møte nye trusler mot vannforsyningen som følge av bl.a. klimaendringer og nye typer smittestoffer.

Komiteen viser også til at Skellefteå og Østersund under sine utbrudd fikk bistand fra en statlig organisert krise-støtteenhet.Komiteen er bekymret over at et for stort antall norske kommuner hverken har gjennomført ROS-analyser og/eller ikke har godkjente beredskaps-planer, og i tillegg mener komiteen det er svært viktig å få på plass en norsk kri-sestøtteenhet for vannverk som opple-ver vannrelaterte sykdomsutbrudd eller andre kriser knyttet til vannforsyningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbei-derpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kris-telig Folkeparti og Venstre, er også opp-tatt av de mer strukturelle utfordringene knyttet til vann- og avløpssektoren i kommunene. Det er i dag om lag 16 interkommunale selskaper i denne sek-toren i Norge, hvor det i all hovedsak er de store kommunene som har gått sammen. IVAR IKS i Stavangerregionen, VEAS IKS i Asker, Bærum og Oslo og HIAS IKS i Hamarregionen er eksem-pler. I de små kommunene er det mindre tradisjon for samarbeid i denne sekto-ren, og i noen fylker finnes det heller ikke en driftsassistanse til å bistå de mange små kommunene. Troms er ett eksempel. Når vi nå går inn i en lengre periode med å etablere nye kommuner, er det viktig at denne sektoren får en nasjonal oppmerksomhet som gjør at utfordringene knyttet til å levere for-skriftsmessig drikkevann blir fulgt opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbei-derpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterparti-et, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, vil også understreke at det er viktig med et lovverk som sikrer at vannverk og vann-forsyning fortsatt beholdes i offentlig eierskap.

Komiteen merker seg at det knapt finnes lærlinger knyttet til vannfaget i norske kommuner, og at det bare er et fåtall høgskoler som tilbyr vannfaglig ingeni-ørutdanning. Fylker og stat har her en

8 bulletin 2-2015

Norsk representasjon i EurEau er ikke endret og består av følgende repre-sentanter:• Generalforsamlingen:

Toril Hofshagen, Norsk Vann• Drikkevannskommisjonen:

Bjørn Zimmer-Jacobsen, Stavanger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann

• Avløpskommisjonen: Jan Stenersen, Tromsø kommune og Arne Haarr, Norsk Vann

• Økonomi/jus-kommisjonen: Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune og Elin Riise, Norsk Vann

EurEau er den europeiske paraply-organisasjon for nasjonale interesse-organisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekretariat i Brussel og er viktig for påvirkning av ramme-betingelser fra EU. Norsk Vann er representert i EurEaus generalfor-samling og de tre fagkommisjonene.

De siste fire årene har direktør Carl-Emil Larsen i Danva, Norsk Vanns søsterorganisasjon i Danmark, vært en meget aktiv og dyktig president i EurEau. På EurEaus generalforsam-ling i Namur i Belgia 7.-8. mai, ble Bruno Tisserand fra Frankrike valgt som ny president for de neste to årene.

Som kommisjonsledere ble følgende valgt:• Drikkevannskommisjonen:

Arjen Frentz fra Nederland

• Avløpskommisjonen: Jean-Pierre Silan og Greete De Gueldre fra Belgia

• Økonomi/jus-kommisjonen: Carl-Emil Larsen fra Danmark

Norsk Vann retter en stor takk til Carl-Emil Larsen for hans store inn-sats som president i EurEau. Norsk Vann gratulerer Bruno Tissarand og de nye kommisjonslederme med val-get og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet innen EurEau.

De nordiske bransjeorganisasjonene har de siste fire årene utviklet en plattform for et sterkt nordisk samar-beid innenfor EurEau, og vil fortsette dette gode samarbeidet også de kommende årene.

Ny ledelse av EurEau|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

|�Av Elin Riise, Norsk Vann

På EurEaus generalforsamling 7.-8. mai i Namur i Belgia ble Bruno Tisserand

fra Frankrike valgt som president for de neste to årene. Kommisjonsledere

ble Arjen Frentz fra Nederland for drikkevann, Jean-Pierre Silan/Greete De

Gueldre fra Belgia for avløp og Carl-Emil Larsen fra Danmark for økonomi/

jus.

Dimensjonering av lave fyllingsdammer – endret forvaltningspraksis

NVE mener noen av kravene i damsikkerhetsfor-

skriften kan medføre urimelige proporsjoner for

lave fyllingsdammer. De har derfor utarbeidet et

notat om sin forvaltningspraksis for lave dammer

i konsekvensklassene 3 og 4.

I april 2015 utga NVE et tillegg til veileder for fyllingsdam-mer (4/2012), fordi de mente noen av kravene i damsik-kerhetsforskriften kan medføre urimelige proporsjoner for lave fyllingsdammer. Notatet er lagt ut på NVEs hjemme-side og omhandler deres forvaltningspraksis for lave dam-mer i konsekvensklassene 3 og 4. Notatet er et tillegg til «Veileder for fyllingsdammer» til §§ 5-10 og 6-1 i forskrift

om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Det beskriver en for-valtningspraksis som gir reduserte krav til fyllingsdammer i konsekvensklassene 3 og 4 med vanntrykk-høyde mindre enn 12 m. Hvis man dimensjonerer slik notatet angir, vil det kreve dispensasjon etter damsikkerhets-forskriftens § 8-2.

9bulletin 2-2015

Mattilsynet har vært gjennom en omorganisering, og en egen seksjon for hygiene og drikkevann har nå hovedansvar for drikkevannsområ-det. Seksjonen er ledet av Nina Kref-ting Aas. Se mer om Mattilsynets organisering på deres hjemmesider www.mattilsynet.no. Norsk Vann hadde et godt møte med Mattilsynet 27. mai, for en gjensidig orientering om arbeid på drikke-vannsområdet i regi av hhv. Mattil-synet og Norsk Vann. Temaer til debatt var bl.a.:• Drikkevannets plass i ny organisa-

sjonsmodell for Mattilsynet• Norsk Vanns arbeid på drikke-

vannsområdet – interessepolitisk og vannfaglig

• Nasjonal gjennomføringsplan til Protokoll om vann og helse

• Arbeidet med ny drikkevanns-forskrift

• Arbeidet innen sikkerhet og bered-skap på drikkevannsområdet

Det var enighet om å re-etablere ord-ningen med faste kontaktmøter mel-lom Mattilsynet og Norsk Vann på drikkevannsområdet, og med Kjetil Furuberg som hovedkontakt fra Norsk Vanns side. Mattilsynet var positiv til at også en representant for vannkomiteen stiller sammen med Norsk Vanns sekretariat i kontakt-møtene med Mattilsynet fremover. Norsk Vann ser frem til en styrket dialog med Mattilsynet på drikke-vannsområdet.

Faste kontaktmøter med Mattilsynet om drikkevann|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

I møte mellom Mattilsynet og Norsk Vann 27. mai var en rekke drikke-

vannstemaer oppe til gjensidig informasjonsutveksling og drøfting. Det var

enighet om å etablere mer faste kontaktmøter 2-3 ganger årlig, og at det fra

Norsk Vanns side deltar også en representant fra vannkomiteen i kom-

mende møter med Mattilsynet.

|�Av Elin Riise, Norsk Vann

Endringer i plandelen av plan- og bygningsloven

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i Rundskriv H 2/15 en oversikt over

endringene i plan delen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i Rundskriv H 2/15 en oversikt over endringene i plandelen av plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1. januar 2015. Endringene omhandler:

• Opphevelse av femårsregelen for reguleringsplaner fremmet med bakgrunn i private planinnspill

• Bestemmelser om planprogram og konsekvens utredninger• Nye frister for behandling av planer• Rettinger og klargjøringer av 18 paragrafer i lovteksten

I møtet deltok fra høyre Atle Wold og Nina Krefting Aas fra Mattilsynet og Toril Hofshagen og Kjetil Furuberg fra Norsk Vann.

10 bulletin 2-2015

forskriften. Hias har valgt å ta det på alvor, og har etablert rutiner for å sikre at vi har kontroll på oppfølgin-gen av vedlikeholdsarbeidet, også når ting blir utsatt på grunn av bered-skapssituasjoner eller akutte hendel-ser, slik tilfellet var hos oss.

Ta vedlikehold på alvor. Det er legi-timt å bruke penger på det – og straffbart å la det være. – Hvordan ser Hias på beslutningen fra Høyesterett, som ikke slapp saken inn for ankebehandling?Høyesteretts beslutningen er i sam-svar med Hias’ påstand til ankeutval-get, og vi er fornøyd med denne.

– Hvordan ser Hias på dommen fra Lag-mannsretten, som nå er rettskraftig, og det faktum at Hias ble frikjent for selve utslippet?Hias mener dommen fra Lagmanns-retten er god. Den slår fast at vår for-ståelse av at utslippstillatelsen gjel-der alle typer overløp, og at vi holdt oss godt innenfor grensen for hvor mye vi kunne slippe ut også i 2012.

Vi ble derfor frikjent for det alvorlig-ste tiltalepunktet om brudd på foru-rensingsloven. Samtidig ble vi dømt for et tilfelle av brudd på internkon-trollforskriften ved at vi ikke tok igjen et utsatt tilsyn av en komponent innen rimelig tid.

Dette oppfatter vi som strengt, sam-tidig som det er en pekefinger til hele bransjen når det gjelder krav til sys-tematisk oppfølging av vedlikeholds-planer. – Lagmannsretten mente at det forelå straffbart brudd på internkontrollen. Hvordan tenker du at Hias og resten av bransjen bør følge opp det prinsipielle i den delen av dommen?Logikken i dommen er at vårt interne, elektroniske, vedlikeholdssystem med mer enn 2000 punkter er eta-blert for å tilfredsstille kravene til internkontroll. Dermed blir manglen-de oppfølging av det interne syste-met også vurdert som et brudd på

Hias-saken

Ikke brudd på forurensingsloven|�Av Elin Riise, Norsk Vann

Etter at Høyesteretts ankeutvalg avviste anken fra påtalemyndigheten, er

dommen fra Eidsivating Lagmannsrett i saken Økokrim anla mot Hias IKS

rettskraftig. Saken reiser flere prinsipielle spørsmål av stor betydning for

vannbransjen, og Norsk Vann har derfor tatt et intervju med direktøren i

Hias, Morten Finborud.

I mars 2012 hadde Hias IKS et ukontrollert utslipp av over 30 000 kubikkmeter avløpsvann fra et overløp i en kum foran renseanlegget. Overløpet skyldtes en teknisk svikt ved en trykkmåler, som førte til at inntaksluken luk-ket seg delvis. Dette ble ikke fanget opp av Hias sine øvrige sikkerhets- og kontrolltiltak. Selskapet offentlig-gjorde sin interne rapport om utslippet. Politiet startet undersøkelser på eget initiativ. Senere ble utslippet også anmeldt til politiet av Fylkesmannen i Hedmark.

Et år etter utslippet ga Politimesteren i Hedmark et fore-legg på 1 million kroner til Hias IKS for ulovlig forurens-ning og manglende internkontroll. Dersom Hias vedtok forelegget ble straffen redusert til 750 000 kroner. Politi-et mente Hias hadde opptrådt uaktsomt, fordi selskapet først oppdaget og stanset utslippet etter tre dager. Hias mente utslippet skyldtes en teknisk svikt og at en rekke etterfølgende uheldige omstendigheter gjorde at det først ble oppdaget og stanset etter tre dager. Hias var også uenig i at utslippet var i strid med deres utslippstil-latelse, og i at det forelå manglede internkontroll. Selska-pet vedtok derfor ikke forelegget.

I mai 2014 kom Hedmarken tingrett frem til at Hias IKS hadde opptrådt uaktsomt, men konkluderte likevel med at det ikke var tilstrekkelig grunn til å idømme straff (Straffeloven § 48 b).

Dommen ble anket. I januar 2015 kom Eidsivating lag-mannsrett frem til at det ikke var uaktsomt at Hias først oppdaget utslippet etter tre dager. Hias ble likevel idømt et forelegg på 50 000 kroner for et konkret tilfelle av manglende internkontroll, ved at selskapet ikke hadde hentet inn et utsatt vedlikehold av en viktig komponent innen rimelig tid. Lagmannsretten mente Hias sitt vedli-keholdsprogram (med over 2 000 punkter) var nødven-dig for å oppfylle kravene i internkontrollforskriften § 5, jf. § 5 nr. 6 og 7.

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 13 mai 2015 å ikke til-late at anken ble fremmet for Høyesterett. Dommen fra lagmannsretten er dermed rettskraftig.

11bulletin 2-2015

For oss har det ikke vært tvil om at vi skulle stå opp for det vi mente var riktig. Der har også styret og eierne gjennom representantskapet gitt oss full støtte.

Mitt råd til andre er at det er slit-somt, men verdt det. Organisasjonen har stått samlet i det og etter min mening kommet styrket ut. Og jeg tror snarere vi har tjent på det enn tapt i forhold til omdømme.

Men det er det kanskje opp til andre å vurdere?

– Har du råd å gi til andre virksomheter som måtte komme i samme situasjon?Jeg har fått mange kommentarer i forhold til at det kanskje hadde vært lettere å akseptere forelegget og være ferdig med det. Noen har sågar ment at det ville være bra for omdømmet å bli kvitt saken fortest mulig.

Det kunne vi ikke gjøre. For da hadde vi også akseptert grunnlaget for bota; at våre ansatte ut fra omstendighete-ne hadde opptrådt klanderverdig på en måte som i sum ble betraktet som straffbar uaktsomhet fra selskapets side.

Etter først å ha bedt om full åpenhet, ville det vært å falle organisasjonen i ryggen. Har vi gjort noe galt skal vi ta ansvaret og konsekvensene av det, men hvis vi mener reaksjonen er feil, må vi også stå opp for det.

Når ankeutvalget så klart avviser påtalemyndighetens begrunnelse for å anke saken, kan det oppfattes som at Lagmannsrettens vurderinger for-hold til gjeldende rett er korrekt, og at saken ikke har tilstrekkelig prinsi-piell betydning til at anken slippes inn til behandling i Høyesterett. Det kan bane vei for en fornuftig dialog mellom bransjen og myndighetene om hvordan slike situasjoner bør føl-ges opp i framtida. – Hvordan har det vært for Hias, som en profesjonell miljøbedrift, å bli straffefor-fulgt for et uhellsutslipp? Det har vært en merkelig opplevelse. Det startet jo med at Hias åpent og ærlig publiserte våre interne utred-ninger av hva som gikk galt, og muli-ge årsaker til det. Vi så også på tiltak for at det ikke skal skje igjen. Når myndighetene så leser dette på sin måte og bruker det som grunnlag for straffeforfølgelse, kan det virke mot sin hensikt. Vår mening er at åpen-het, og trygghet for ansatte i forhold til å snu alle steiner, er grunnleggen-de for å få til forbedring. Som leder må jeg ta det overordnede ansvaret og skape den tryggheten. Når myn-dighetene så mener noe annet, blir det krevende å møte for organisasjo-nen, og spesielt de som med sin åpenhet har bidratt til at vi når har vesentlig bedre sikkerhet i forhold til å oppdage når noe er galt.

Det er ikke hyggelig å gå i tre år og lure på om du har bidratt til noe kri-minelt når du jobber hver dag for å sikre god vannkvalitet i Mjøsa.

Morten Finborud , direktør HIAS.

SINTEF Byggforsk ønsker å orientere at den den varslede revi-sjonen av godkjenningsdokumenter for minirenseanlegg er forsinket i forhold til opprinnelig tidsplan. Dette skyldes at ressursbehovet knyttet til utarbeidelse av praksis for vurde-ring av slamtømmingsbehov og behandlingskapasitet der det inngår flere størrelser i samme godkjenning har vært større enn først antatt. Dette har medført behov om ytterligere finansiering for å gjennomføre nødvendig datainnsamling og vurderinger for den enkelte godkjenning. Det er søkt Dibk om midler til del-finansiering av tiltaket. Det forventes at arbeidet vil kunne ferdigstilles i løpet av 2015.

12 bulletin 2-2015

over 30 års fartstid i bransjen, Odd Arne Hansen og Kjell Strupstad: «– de skal ha en stor del av æren for at Indre Tingvoll vassverk har den gode kvaliteten på drikkevannet»

«Det var en knivskarp konkurranse mellom godt kvalifiserte kandidater – men hvor skillet var nok til utrope vinnerne» sier juryformann Johan P. Nielsen i en kort kommentar rett etter avgjørelsen og kåringen av vin-nerne.

VA-Konferansen 2015

Semifinalen i drikkevannskonkurran-sen ble lagt til den årlige VA-konfe-ransen i regi av driftsassistansen. Konferansen i Møre og Romsdal hadde i sitt 25.års jubileum rekord-stor oppslutning med over 200 semi-nardeltakere, deriblant 42 utstillere fra leverandører. Det faglige pro-grammet første dag var gjennom-gang av bransjens rammevilkår og regelverk faglig og juridisk. Dagen ble avsluttet med festmiddag på Atlan-terhavsparken med utdeling av Vannprisen 2014 (se egen sak).

Drikkevannskonkurransen

– et positivt seminartiltak

Etter en rundspørring blant et tilfel-dig utvalg av seminardeltakere om hva de syntes om drikkevannkonkur-ransen – var det en enstemmig tilba-kemelding om at det hadde vært et morsomt og positivt innslag i pro-grammet.

Avd.ing. Erlend Tveekrem er strålen-de fornøyd med det faglig og sosiale programmet. Videre sier han begeis-tret – «Her treffer jeg kollegaer i bransjen hvor vi kan lufte ideer og tanker – som vi ellers ikke får tid til – i en travel hverdag. Drikkevannkon-kurransen er stor stas å få være med på. Det å vinne semifinalen og der-med være nominert til den store landsfinalen neste år på Telenor Arena – er stort». Erlend vil også fremheve to av sine kollegaer med

NORGES BESTE DRIKKEVANN

Vinnerne i Møre og Romsdal er kåret |�Av Kjell M. Jacobsen, NKF

Første semifinale i konkurransen NORGES BESTE DRIKKEVANN gikk av

stabelen i Møre og Romsdal 20. mai. Vinnere ble Tingvoll kommunale vann-

verk i klassen for råvann fra overflatevann og Hjørungavåg vassverk i

klassen for grunnvannsvannverk.

Disse to er kvalifisert til den nasjonale finalen i Telenor Arena 19. april 2016.

n, Norsk Komm

Fornøyde vinnere av den første semifinalen i konkurransen NORGES BESTE DRIKKEVANN.

Indre Tingvold vassverk, her representert ved Tveeekrem, vant klassen for overflatevannkilder

Nestor og leder for Driftsassistansen i Møre og Romsdal, Jon Ivar Gjestad, var godt fornøyd med gode tilbakemeldinger fra deltakerne på konfe-ransen og drikkevannskonkurransen.

13bulletin 2-2015

Juryformann med lang fartstid fra bransjenEtter mer enn 30 år i vannbransjen vet juryformann Johan P Nielsen hvor utfordringene ligger. Han anser det som en stor ære å bli spurt om å lede kon-kurransen. I tillegg til sin faglige kompetanse, er han en lidenskapelig vinsma-ker. Han har en flott vinkjeller hjemme på Karmøy og tilbringer som regel feri-ene i vinland som Frankrike, Tyskland eller Italia. Nielsen er imponert over alle ildsjelene i norsk vannbransje det gode arbeidet de legger ned for å levere godt drikkevann hele døgnet og hele året. Han er likevel tydelig på at kvalitet ikke kommer av seg selv. Det kreves fornyelse og innovative ideer for å lykkes.

Johan P. Nielsen er juryformann i drikkevannskonkurransen.

Leif K. Grande fikk vannprisenUnder VA-konferansen i Ålesund ble overingeniør Leif K. Grande i Rauma kommune, mangeårig ildsjel og pådriver innenfor VA-sektoren, tildelt årets Vannpris i Møre og Romsdal. Juryens begrunnelse av valg av Leif K. Grande er at han har vært avgjørende ressurs for at vann- og avløpssek-toren i Rauma kommune i nærmere 30 år. Grande har vært sentral i vurdering, planlegging og bygging av Åndalsnes og Isfjorden vannverk. I valget av ny vannkilde var Leif en kom-promissløs forkjemper for grunnvann fra Isfjorden, noe kom-munen er sjeleglad for i dag. I 2010 ble Åndalsnes og Isfjor-den vannverk kåret til Norges beste drikkevann.

Vi treffer Leif K Grande dagen etter tildelingen av Vannprisen og spør hvilket faglig spørsmål han er mest opptatt av om dagen: «Rekrutte-ring til VA-bransjen er mitt hjertebarn. Høg-skolen i Ålesund har nå mer fokus på VA-delen enn noen gang og vi i Driftsassistan-sen har støttet, og vil fortsatt støtte, skolens arbeid forhåpentlig

også med økonomiske bidrag.» Hva er bakgrunnen for ditt engasjement for rekrutteringen og høgskolen i Ålesund? «Det er først og fremst gjennom et aktivt medlemskap i Norsk Vann og deltagelse i prosjektgruppen for rekruttering og utdanning – jeg så hvilke store oppgaver som bransjen måtte løse i forbindelse med yrkesvalg og utdannelse» Leif K. Grande har vært, og er fremdeles, en viktig pådriver for å styrke VA-delen av bachelor / ingeniørutdanningen i Åle-sund.

Ålesundgutten Leif K. Grande viser stolt frem diplom og Vannprisen med byen og fjorden i bakgrunnen.

t

e

v

Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og

•

•

NORGES BESTE DRIKKEVANN 2016

Arrangører

14 bulletin 2-2015

Den europeiske vannbransjen gjen-nom sin felles paraplyorganisasjon EurEau er bekymret for at den «føre var» holdning som EU har hatt for kvalitetsstandarder på miljøområdet kan bli utsatt for press under for-handlingene. I den felles uttalelsen understreker Malmstrøm og Froman at det ikke er aktuelt å pålegge stater å endre sin regulering på viktige områder for innbyggerne som helse, sikkerhet og miljø. Enkelte har uttrykt bekymring for om avtalen vil innebære økt bruk av «voldgift» (investor-state-dispute-settlement (ISDS)). Av den grunn har EU-kommisær Malmstrøm utarbei-det et alternativt konsept hvor sta-tens rett til å regulere styrkes, og har bedt om innspill til dette forslaget. Departementet og Norsk Vann var enige om å holde hverandre orientert hvis det kommer opp vann-relaterte spørsmål i de videre forhandlingene.

Nærings- og fiskeridepartementet og Norsk Vann er enige om å utveksle informasjon om vannrelaterte spørsmål knyttet til TTIP- forhandlingene.

amerikanske ambassadøren Froman forsikrer de at en avtale ikke vil inne-holde krav om privatisering av offent-lige tjenester eller at den vil hindre stater i å utvide deres tjenestetilbud til sine innbyggere. De uttaler ekspli-sitt at en avtale ikke vil hindre at det offentlige selv leverer tjenestene eller gi støtte til tjenester på områder som vann. Det er noe uklart om avløp inn-går i denne forsikringen.

Handelsavtale mellom EU og USA

Usikre konsekvenser for vannbransjen|�Av Elin Riise, Norsk Vann

Norsk Vann har hatt et informativt

møte med Nærings- og fiskeri-

departementet om forhandlingene

mellom EU og USA om en handels-

avtale (TTIP). Fokuset under samta-

lene var hvilke konsekvenser en

avtale vil kunne få for vannbransjen.

Norsk Vann orienterte om hvilke

områder vannbransjen mener

norske myndigheter bør være spesi-

elt oppmerksomme på. Departe-

mentet bidro til å roe ned bekymrin-

gen på en del sentrale områder, ved

å vise til en felles uttalelse fra EU og

USA. Både Norsk Vann og Nærings-

og fiskeridepartementet følger for-

handlingene fra sidelinjen.

Norsk Vann har vært bekymret for om avtalen kan få som konsekvens et overordnet krav om liberalisering av vann- og avløpstjenestene. I en felles uttalelse av 20. mars 2015 fra EU-kommisjonær Malmstrøm og den

15bulletin 2-2015

• Sosial bærekraft – bærekraftige VA-tjenester for brukerne

– Det sosiale perspektivet i defini-sjonen av bærekraft er i denne sammenhengen rettet mot anleggseiernes ytelse overfor brukerne av VA-systemene og kundenes opplevelse av denne. Faktorer knyttet til kompetanse og arbeidsmiljø hører også inn under den sosiale dimensjonen.

Arbeidet med bærekraftstrategien kommer til å pågå i hele strategiplan-perioden 2015-18, der det første ved-tatte prosjektet består av disse ele-mentene: 1. Lage en bærekraftveiledning med

klare anbefalinger - versjon 1. 2. Introdusere bærekraft i vann-

bransjen, gjennom å beskrive og foreslå hvordan arbeidet med å etablere en nasjonal bære-kraftstrategi kan organiseres, implementeres og kommunise-res. Dette skal gjøres ved bl.a. å involvere relevante bransjeaktø-rer.

3. Tilrettelegge for rapportering og bruk av energidata inn til KOS-TRA/bedreVANN, herunder vide-reføre og utvikle Norsk Vanns Energinettverk.

4. Foreslå videre satsing innen bærekraft i strategiperioden, her-under vurdere framdrift for utvik-ling av målbare og konkrete bærekraftindikatorer gjennom bedreVANN.

United Nations Environment

Programme – UNEP

FNs miljøprogram ble etablert samme år som Verdens Miljødag. I dag ligger hovedkontoret for UNEPi Nairobi i Kenya. Sammen med UN Habitat er UNEP den eneste FN-organisasjonen som har hovedkonto-ret i et utviklingsland. FNs miljøpro-grams hovedformål er å sette miljøet på agendaen i FN-systemet, og sørge for at verdenssamfunnet bringer klo-den videre i en tilstand som ikke for-verrer miljø og livsvilkår for framtidi-ge generasjoner. UNEP ledes av tyskeren Achim Steiner.(Kilde: www.fn.no)

Bærekraftig forbruk

Fra FN-sambandets side sies det at både naturen, menneskene og ver-densøkonomien er avhengig av at vi forvalter jordens ressurser på en bærekraftig måte. I dag forbruker vi mennesker langt mer enn det kloden greier å fornye av seg selv. Mange av jordens økosystemer nærmer seg grensen for hva de kan tåle. Befolk-ningsvekst og økonomis utvikling fører til at grensen nås raskere. Hvis dagens forbruk og produksjonsmøn-stre fortsetter vil vi trenge tre plane-ter i 2050. Et bærekraftig forbruk innebærer å ta hensyn til klodens begrensninger. Vi må utnytte ressur-sene bedre og forbruke mindre. Det kan ikke lengre være slik at økt bruk av naturresurser er et nødvendig biprodukt av økonomisk vekst.(Kilde: www.fn.no)

En bærekraftig vannbransje

Vannbransjen forvalter kanskje en av de viktigste ressursene – vann. Det er ikke uvesentlig hvordan produksjon og distribusjon av drikkevann gjøres, eller innsamling, transport og behandling av avløpsvann. Derfor har årsmøtet i Norsk Vann vedtatt som en del av strategiplanen, at Norsk Vann, sammen med andre sentrale aktører, skal etablere en bære-kraftstrategi for vannbransjen. Norsk Vanns forprosjekt om bærekraft kom fram til denne definisjonen av begre-pet bærekraft for vannbransjen:• Miljømessig bærekraft – forvalt-

ning og utvikling innenfor naturens tålegrenser

– VA-tjenestene skal utføres på en måte som minimaliserer all negativ påvirkning av miljøet. Miljø skal være en viktig para-meter ved planlegging og gjen-nomføring av tiltak både ved utbygging og drift av VA-syste-mene.

• Økonomisk bærekraft – bærekraf-tig ressursbruk, herunder kost-nadseffektive løsninger

– Vannbransjen står overfor store utfordringer når eksisterende systemer må fornyes, samtidig som utfordringer knyttet til f. eks. klima og sikkerhet resulterer i store investeringer i nye VA-anlegg. En bærekraftig ressurs-bruk forutsetter i den forbindelse gode systemer for å få mest mulig VA ut av tilgjengelige res-surser.

Verdens Miljødag 5. juni

Bærekraftig forbruk|�Av Thomas Langeland Jørgensen og Arne Haarr, Norsk Vann

Verdens Miljødag ble stiftet i 1972 for å øke folks bevissthet omkring miljø-

spørsmål. I dag, 43 år etter, er miljøfokuset et helt annet. Et bedret klima og

miljø er viktige samfunnspolitiske mål som de fleste enkeltmennesker, organi-

sasjoner, bedrifter og politiske parti stiller seg bak. 5. juni er den faste dagen

for å markere verdens miljødag, og årets tema er bærekraftig forbruk. Slag-

ordet fra FN i år er «Seven Billion Dreams. One Planet. Consume with Care.»

16 bulletin 2-2015

Så kan man jo spørre seg om det er hvert de ekstra ressursene og de ekstra arbeidstimene det tar å informere og legge litt ekstra til rette ute i felten. Hva får vi egentlig igjen for det?

Vår erfaring er at hyppig og god infor-masjon skaper mindre støy for anleggslaget og prosjektlederen. Vi opplever rett og slett at vi får færre klager. Vi er også opptatt av vårt omdømme. Derfor er det viktig for oss at naboene forstår hva som skjer og hvem de kan kontakte når vi tar i bruk et helt nabolag og legger en demper på grillsesongen.

Tilbakemeldinger

Oppdatert informasjon på nett, sammen med hyppige informasjons-skriv og hjelpsomme og hyggelige anleggsgutter gjorde at naboene til dette anlegget virket godt fornøyd med oss. Her er et par eksempler på tilba-kemeldinger vi har fått:«Takk for utmerket arbeid! Dette har dere all grunn til å være stolte av!Vi er hele tiden orientert om arbeidet fra kommunens side. Arbeidsteamet har i til-legg kommet med forlag til løsninger og tilrettelegging slik at resultatet skulle bli best mulig for alle parter. Nå som arbei-det er avsluttet vil vi takke alle de invol-verte, spesielt det sammensveisede tema-et som gjennomførte prosjektet med pre-sisjon og profesjonalitet. (…) Vi vil nesten savne det hyggelige teamet.»

For å informere om arbeidene valgte vi å starte tradisjonelt med et infor-masjonsmøte der naboene ble kjent med oss og der vi informerte om arbeidene som skulle utføres. Vi pre-senterte også en nettside der naboe-ne kunne følge arbeidende våre. Da prosjektet startet fikk naboene jevnlig informasjonsskriv i postkas-sen og undervis i prosjektet oppda-terte vi nettsiden så ofte vi kunne.

Her er et lite utvalg av våre oppdateringer:• Det viser seg at det ligger flere

vann- og avløpsledninger i krysset enn først antatt. Krysset vil derfor bli stengt lenger enn planlagt. For at utrykningskjøretøy skall komme frem har vi fått hjelp av noen hyg-gelige naboer i krysset Nedre Grønliveien/Solliveien. De lar oss opparbeide en vei for utryknings-kjøretøy gjennom hagene.

• Som naboene sikkert har merket har vi intensivert arbeidet med flere biler og maskiner. For å få gjort så mye som mulig i høst kom-mer vi til å jobbe utover normal arbeidstid denne uken.

• Da nærmer vi oss anleggsstart for sesongen og vi kommer med infor-masjonsskriv i postkassen i dag. Dessverre slutter Geleta hos oss. Thomas Lundeby overtar prosjekt-lederjobben. Thomas treffer du på informasjonsmøtet som avholdes 23. april.

Erfaring

Vår erfaring er at arbeidene gjen-nomføres mer smidig når vi gir god informasjon. Vi skal heller ikke glemme at det er viktig med et lyttende og løsningsorientert arbeidslag slik at vi kan tilpasse oss naboenes behov i størst mulig grad.

Gravearbeider i kommunen

God og riktig informasjon er viktig!|�Av Lone Skjønhaug, Lørenskog kommune

Noen gravearbeider påvirker våre innbyggere og deres hverdag mer enn

andre. Når vi har prosjekter som gir store ulemper for våre naboer velger

vi å informere litt ekstra i Lørenskog.

Et eksempel på dette var da vi skulle skifte ut ledningene i Nedre Grønli-

veien og Solliveien. Dette var et anlegg i trange blindveier med villabebyg-

gelse. Her måtte vi ta noen av hagene i bruk, i perioder kunne ikke naboene

kjøre til eiendommene sine og beboerne måtte trille avfallsdunkene et lite

stykke før renovasjonsbilen kom for å hente søppel.

• Somhar fleregjormerarbe

• Da nsesomasDesTholedeinfo23.

Erfa

Vårnomgoikketaom

Informasjonsarbeid ved graving.

17bulletin 2-2015

Melde fra til kommunen

Vår erfaring i Lørenskog er at folk vel-ger forskjellige kanaler når de skal melde fra om brunt vann eller dårlig trykk. Mange ringer fremdeles inn, men fler og fler foretrekker digitale kanaler. Noen sender e-post, men de fleste velger Facebook eller Mitt nabolag. Mitt nabolag er en feilmel-dingstjeneste der man kan klikke seg inn i kartet og melde inn et avvik.Natt til 15. januar i år mistet halve Lørenskogs befolkning vannet. Det vil si at ca. 15 000 innbyggere var uten vann denne natten. Vakttelefonen ringte naturligvis, men vi så også at en del valgt å benytte nettopp Mitt nabo-lag til å melde fra om at de var uten vann i springen. Dette er en trend vi ser mer og mer, at folk velger nettopp facebook og Mitt nabolag for å melde fra om avvik i vannforsyningen.

Test deg selv med Tor Håkonsen,

seksjonsleder på VA-prosess i Norconsult.

1. Hvor kommer du hvis du

krysser elven Styx?

a) Lillestrømb) Afghanistanc) Til underverdenen

2. Alle førstefødte guttebarn

skal drepes, men moren til

Moses prøver å redde ham

ved å sende ham ut på elven

i en sivkurv. Hvilken elv?

a) Tigrisb) Nilenc) Hunnselva

3. Akilles var usårbar, bortsett

fra på anklene. Hvorfor?

a) Han hadde en spesiell rust-ning, men brukte lave sko

b) Han badet i livets kilde som ga usårbarhet, men hadde på seg sandaler

c) Han ble som barn dyppet i elven Styx av sin mor. Vannet gjorde ham usårbar, men fordi han ble holdt i anklene forble disse sårbare

4. Odin ofret sitt ene

øye for å få drikke av

Mimeskilden. Hvorfor?

a) Den var full av kunnskap

b) Det ville gjøre ham til gudenes konge

c) Han ble lurt av Jotnene til å spise chilli

5. Hva heter hinduistenes

hellige elv?

a) Gangesb) Den gule flodc) Bramaputra

TEMA: MYTOLOGI

På Kattås VBA har vi 2 stk 7,5m3 tanker i glassfiberarmert polyester (levert av Vestfold Plastindustri). Disse har vært brukt til lagring av 15% Natrium hypokloritt (NaOCL) siden høsten 2008. Ved en anledning (2011) ble et mannlokk demontert og tankene inspisert ovenfra (uten å bli tømt). Det ble ikke opp daget noe spesielt ved den anledningen. I januar 2015 ble tankene tømt og rengjort, og da ble de også inspisert innvendig ved at vi klatret ned i tankene. Det ble observert tæring/slitasje på glassfiberveggene og glassfi-bertrådene var synlige. Vi tok da kontakt med Vestfold Plastindustri AS v/Finn Arne Aadne og avtalte tid for vedlikehold.

Når re-liningen var i gang ble det raskt klart at tankene trengte mere arbeid for å kunne brukes igjen uten fare for lekkasje. Tankene ble slipt innvending og det ble lagt på 4 lag i den ene og 6 lag i den andre tanken. I den ene tanken ble også utløpsrør og flens skiftet ut.

I vårt tilfelle fikk dette kun økonomiske konsekvenser, men hvis vi ikke hadde startet opp med rehabiliteringen nå, kunne det resultert med lekkasjer.

På generelt grunnlag anbefaler VPl at klortanker tømmes og rengjøres/inspi-seres innvendig med hyppighet på ca 5 år, eller så ofte produsent og/eller internkontroll tilser.

Enkelte kjemikalier krever at tanken re-lines etter et visst antall år. Dette avhenger bl.a av:– Konsentrasjon, blanding, lys, ventilasjon og temperatur. Videre er det viktig

at tankene kun benyttes til de kjemikaliene som tankene er bygd for å tåle, eller kjemikalier med tilsvarende egenskaper. Leverandørens produkt-beskrivelse og spesifikasjoner må følges.

Hvis noen ønsker råd eller hjelp til inspeksjon kan en kontakte: Finn Arne Aadne (Vestfold Plastindustri AS) , tlf mob: 915 44 984 og/eller Thorbjørn Undrum (Asker og Bærum Vannverk IKS)

Klorlagertanker og behov for ettersyn|�Av Thorbjørn Undrum, Asker og Bærum Vannverk IKS

Gravearbeid i gang.

Foto

: Lør

ensk

og k

omm

une

18 bulletin 2-2015

Bergen kommune

Skriv og snakk så folk forstår|�Av Gunn Eklund Breisnes og Sigrid Teige Øye, Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune

Det finnes ingen fasit for hvordan man arbeider med språkforbedring på en

arbeidsplass. Et godt utgangspunkt er å skrive og snakke slik at folk forstår.

Målet bør være korrekt og klart språk.

dre telefoner inn og at flere forstår raskere hva de skal gjøre. Og det er jo målet!

Vi kan alltid bli enda bedre

Gunn har også månedlig sendt ut epost med «månedens klarspråk-tips». Dette bidrar til å holde fokus. Ledelsen har også bidratt til å holde prosjektet varmt. Har du tatt en «klar språk-sjekk»?, er et normalt spørs-mål her på etaten.

Klarspråk i kommunikasjons-

strategien

Klarspråk er et viktig punkt i kommu-nikasjonsstrategien vår. Alle må huske på å ikke benytte fagtermino-logi, moteord eller fremmedord og ha et tydelig og spisset budskap. Gene-relt skal tekster være korte, konsise og korrekte. Språket skal være objek-tivt og nyansert. Målet er forbedret kommunikasjon med omverden som igjen fører til færre misforståelser og enklere og mer effektiv kunde-behandling.

Inspirasjon til å komme i gang? Gå inn på www.sprakradet.no/klarsprak. Her finner du nyttige tips, gode verk-tøy og masse inspirasjon. Lykke til!

For oss i VA-etaten i Bergen kommu-ne var det i hovedsak tre grunner til at vi startet klarspråkarbeidet:• Vi hadde mange tunge brevmaler,

preget av blant annet fagtermino-logi, internt språk og «jussisk». Denne typen brev kan skape forvir-ring og misforståelser hos leseren og føre til at saker tar lenger tid å få gjennom enn de ellers ville ha gjort.

• Vi ønsker å fremstå som en aktør med god og tydelig dialog overfor våre kunder og samarbeidspartne-re. Vi skal ha god kommunikasjon og derfor være opptatt av motta-keren.

• Andre kommunale (blant annet Oslo VAV) og statlige aktører har gjennomført slike prosjekt og kan vise til gode resultater.

Nyttig å se tekstene våre

med «eksterne øyne»

Høsten 2013 inviterte vi en rådgiver fra firmaet Arkitekst til vår årlige VA-samling. Hun gav oss tips og råd om å kommunisere tydelig og ha et klart språk. Vi fikk se brevmaler og tekster fra andre kommunale eller statlige etater og forsalg til hvordan disse kunne gjøres bedre. I gruppearbeid

fikk vi muligheten til å forbedre tek-ster med hjelp av dde nye verktøyene og reglene vi hadde lært tidligere. Det var tydelig at flere av de ansatte fikk seg noe og tenke på og ble inspi-rert til å se på egne brevmaler. Kan jeg formulerer med klarere og bedre?

Workshop og nye verktøy

I februar 2014 fulgte vi opp med en hel dags workshop med samme firma. På forhånd hadde vi sendt inn ett par av våre brevmaler. Hvordan kan vi forbedre disse? Igjen fungerte det bra med gruppearbeid. Det er nesten påfallende hvor enkelt det er å forbedre egen tekst når man bare har noen verktøy og regler å forholde seg til!

Videre oppfølging i etaten

Det er viktig å ha noen som kan følge opp slike prosjekt og beholde fokus også i en travel jobbdag. De ulike avdelingene har selv ansvaret for å ettergå sine brevmaler, skjema og brosjyrer, godt hjuloet og stadig pur-ret, av vår kommunikasjonsrådgiver Gunn. Dette har i stor grad fungert fint. Flere av avdelingene har nå gått gjennom og forbedret alle sine brev-maler! Vi ser at det resulterer i min-

Klart språk i forvaltningen

19bulletin 2-2015

Hvordan jobber vi?

Prosjektgruppen i avdelingen jobbet tett sammen med språkkonsulent-firmaet Arkitekst. Vi begynte med å kartlegge tekstene i avdelingen. På bakgrunn av dette utarbeidet vi en språkprofil som består av 12 språk-lige retningslinjer og er et verktøy for å skrive gode tekster. Innspill fra avdelingen underveis var viktig, og ga retning for arbeidet og eierskap til prosjektet for avdelingene. Den ferdi-ge språkprofilen ble presentert og utdelt til de ansatte i avdelingene, og alle ble kurset i klarspråk. Etter at de ansatte hadde fått språkprofilen og alle hadde blitt kurset, begynte sek-sjonene jobben med å revidere egne tekstmaler og å bruke språkprofilen aktivt i egen skriving.

Oslo kommune, VAV

Godt språk er god service|�Av Ida Jansen Jondahl, Oslo kommune, VAV

Avdeling samfunn og kunde i VAV satte i 2013 i gang et klarspråk-prosjekt

der målet var å forbedre den skriftlige kommunikasjonen, utarbeide en

felles språkprofil og kurse de ansatte i klarspråk. Tanken er at godt språk er

god service, og klare tekster bygger opp tilliten til oss som avsendere.

Våre 12 språklige retningslinjer:

1. Lag en overskrift som forteller leseren hva teksten din handler om. 2. Bruk mellomtitler til å få fram sentral informasjon. 3. Bruk punktlister for å skape luft og oversikt i teksten. 4. Skriv imøtekommende og la positiv informasjon komme godt fram. 5. Plasser hovedbudskapet først, og ta bare med relevant og nyttig informasjon. 6. Bruk «vi» der det passer, og varier hvordan du omtaler Vann- og avløpsetaten. 7. Bruk et aktivt språk for å få fram hvem som har ansvar for hva. 8. Bruk mange verb så det blir lett å få med seg innholdet i det du skriver. 9. Bruk et språk leserne dine forstår, og forklar sentrale fagbegreper. 10. Unngå byråkratspråk som gjør teksten gammeldags og høytidelig. 11. Vær forsiktig med ofte brukte uttrykk som «i forhold til», «i henhold til» og «fokus». 12. Bruk gode hjelpemidler, og les korrektur på teksten din.g j p , g p

apbudska

nvagrunnmeimøtekomm

vannavannavslag

kororrekturtoppsto

informasjonfagbegreperj epefagbegre

pråkbyråkratsp

råkrbyråkbyråkrakratspråk

i hi henhold til

saksbehandlerormasjorma

spillvannjonj gbeg

spillvannspillvanng

overvann

innfordring

drikkevann

dsdshovedbudd i

ethovedbudskapeethovedbudskape

ggebyrpliktigp

drikkdrikk

avavløpsvanni

rtekstertekstepp

mhfrem

fremheveremhkrapåslippskåslip

fokusfokus

fokuus

kusfokutereksteks

fokfokushumus

nnfo

gateegutt

Sjekkliste for klare og leservennlige tekster i ASKEn tekst er klar når leseren det han/hun trenger, forstår det, og bruker det til å gjøre det han/hun skal.

Svar på spørsmålene – har du tatt hensyn til leseren din?

Har du plassert hovedbudskapet tidlig i teksten? Har du laget en overskrift som forteller hva teksten handler om? Har du brukt mellomtitler og punktlister?

Har du brukt «vi», «du» og «dere» der det passer? Har du formulert deg like klart som du ville gjort på telefon til den samme mottakeren? Har du for eksempel skrevet «vi drøfter saken» i stedet for «vi foretar drøftelser av den»? 3) Føler du deg trygg på at leseren forstår de ordene Har du forklart de fagbegrepene som må forklares? Har du unngått byråkratspråk som gjør teksten gammeldags?

Har du brukt «i forhold til», «i henhold til» og «fokus» riktig? Har du lest gjennom teksten din og tatt stavekontroll?

12 retningslinjer for et klart språk i ASK1 Lag en overskrift som forteller leseren hva teksten din handler om.2 Bruk mellomtitler til å få fram sentral informasjon.3 Bruk punktlister for å skape luft og oversikt i teksten.4 Skriv imøtekommende, og la positiv informasjon komme godt fram.5 Plasser hovedbudskapet først, og ta bare med relevant og nyttig informasjon.6 Bruk «vi» der det passer, og varier hvordan du omtaler Vann- og avløpsetaten.7 Bruk et aktivt språk for å få fram hvem som har ansvar for hva.8 Bruk mange verb så det blir lett å få med seg innholdet i det du skriver.9 Bruk et språk leserne dine forstår, og forklar sentrale fagbegreper.10 Unngå byråkratspråk som gjør teksten gammeldags og høytidelig.11 Vær forsiktig med ofte brukte uttrykk som «i forhold til», «i henhold til» og «fokus».12 Bruk gode hjelpemidler, og les korrektur på teksten din.

121212121 retning1 Lag en oversk2 Bruk mellomtit3 Bruk punktliste4 Skriv imøtekom5 Plasser hovedb6 Bruk «vi» der de7 Bruk et aktivt sp8 Bruk mange verb9 Bruk et språk les10 Unngå byråkratsp11 Vær forsiktig med12 Bruk gode hjelpem

Ordsky som viser mest brukte ord i vannbransjen.

Retningslinjer og sjekkliste som Oslo kommune VAV bruker.

Klart språk i forvaltningen

20 bulletin 2-2015

Bakgrunn for valg av ny hovedvann-kilde for ca 80 % av kommunens innbyggere var at ny Drikkevannsfor-skrift (FOR-2001-12-04-1372) ville medføre krav om fullrensning av drik-kevannet fra eksisterende kilde And-fiskvatn.

Andfiskvatn, råvannskilden til gamle Mo Vannverk, er grunn og sårbart for

forurensning fra bolig- og fritidsbe-byggelse. På grunnlag av vannprøve-resultater over en 10-årsperiode ble derfor Akersvatnet vurdert som et bedre og rimeligere alternativ. Som en del av hovedplan vann vedtok kommunestyret i 2001 at Akersvat-net, med sitt volum på 1270 mill m3 og et nedbørsfelt på 1273 km2, skulle være ny råvannskilde for Mo vann-

verk. Det er dokumentert at Akers-vatnet pga nedbørsfelt, størrelse og dybde er hygienisk rent og Mattilsy-net godkjente kilden som en hygie-nisk barriere

Samarbeid med Statskraft

Det nye vannverket tar Akersvatn ut fra Statskrafts tilløpstunell i Mofjel-let. Rana kommune er ansvarlig for at tilsvarende vannmengde som tas ut fra ventilen i ventilkammeret, 7.9 mill m3 blir tilført tilløpstunellen via inn-tak fra et annet vannmagasin som tidligere ble brukt som hovedvannkil-de for våre abonnenter. Disse forhol-dene reguleres gjennom avtaler mel-lom Statskraft Energi as, Mo Indus-tripark as og Rana kommune.Det skulle imidlertid gå 10 år og 100 mill kr før vannverket sto ferdig.

Tilløpstunnel

En kald marsdag i 2007 ble valgt for befaring i tilløpstunellen. Profilering for grøftetraseen inne i tunellen ble utført av oppmålingskontorets folk i 2008 samt stikking av den 4120 m lange trasèen fra tilløpstunellen til vannrenseanlegget på Hammeren. Nye Mo vannverk er tilkoblet i Stat-

Nye Mo vannverk

Produserer både drikkevann og strøm |�Av Randi Fagervik, Rana kommune

Med stor høydeforskjell fra vannkilde til forbruksområde lå forholdene godt

til rette for å utnytte vannenergien til strøm. Gjennom samarbeid med Stat-

kraft Energi har Rana kommune fått et meget godt drikkevann som først har

levert en betydelig mengde ren strøm på kraftnettet.

Ny vannledning fratilløpstunell til Skansen

21bulletin 2-2015

krafts tilløpstunell med en 400 mm ventil oppstrøms rørbruddsventil, i ventilkammeret. Fra ventilkammeret går det en 12 kilometer tunell gjen-nom fjellet til Akersvatnet. Inn-takskoten i Akersvatnet er på 475 og tunellen har et vannmagasin på 780 000 m3 som tilsvarer ca 2 måneders forbruk.

Reduksjonsbasseng

Fra påkoblinga i tunellen på kote 460 går ledningstrasèen 2620 meter til et reduksjonsbasseng på kote 220. Reduksjonsbassenget som er ned-sprengt i fjell er delt i 2 kammer som hver har kapasitet på 800 m3. Vann-trykket inn til bassenget er på 26-30 bar og denne energien utnytter Stat-kraft til kraftproduksjon. Statkraft eier fallrettigheten og vi har tillatt at deres minikraftverk har fått plass i vårt nybygde reduksjonsbasseng. De har selv ansvaret for drift og vedlike-hold av minikraftverket.

Microkraftverk

1500 m lengre ned i fjellsiden, på tettstedet Hammeren, ligger Nye Mo vannrenseanlegg. Også her utnyttes energien i vannfallet, i vårt eget

microkraftverk. Dette kraftverket skal kunne levere 104 kW pr time ut på nettet.

Intensjon med bygging av eget kraft-verk, var selvfølgelig å utnytte fallet for å kunne produsere strøm til eget bruk. Lite visste vi da at så enkelt var det ikke. Vi kunne ikke bruke vår egenproduserte strøm direkte fordi strømmen må selges ut på nett for så å kjøpes tilbake. Rana kommune, vann- og avløpsavdelingen er ansvar-lig for drift og vedlikehold av dette kraftanlegget.

Vannbehandlingsanlegg

Vi har bygd to komplette, separate renselinjer som hver består av 0,2 mm microsil med kapasitet på

800m3/h og UV-aggregat med kapa-sitet 1380 m3/h ved UV dose 40mJ/cm2. Hele anlegget overvåkes fra driftssentralen på Mjølan og eventu-elle alarmer går til vår døgnkontinu-erlige vakt. Vannlaben Mo tar egen-kontroll av nettvann og råvann samt analyserer vannprøver fra badebas-senger og friluftsbad. I tillegg inne-holder renseanlegget nødstrømsag-gregat, nødkloranlegg, doseringsan-legg for vannglass, vannlaboratorium, kontor, møterom og garderober. Mo Vannverk er dimensjonert for en leveranse på 7,9 millioner m3 vann/år. Det er også montert doble linjer med trykkreduksjonsventiler. Dette systemet vil alltid levere stabilt trykk ut på ledningsnettet.

Erfaringer

Nye Mo Vannverk ble satt i drift i 2011. I dag har vi et godt fungerende vannren-seanlegg og egen vannlab. Vi har et godt drikkevann med lavt fargetall, jevn temperatur og lavt bakterieinnhold. Microkraftverket kom ikke i drift før 2014 på grunn av at dette var et pilotprosjekt som ingen hadde erfaring med. Enkelte for-utsetninger endret seg underveis og forårsaket utsettelsen. Nå produserer det strøm og med elsertifikat får vi inntekter som føres tilbake til drift av vannverket. Det vil nok gå ei stund før vi har oppnådd inntjening av etableringsutgiftene vi har hatt på dette anlegget. Kraftverket går heller ikke for fullt hele døgnet etter-som det pga støy blir slått av om dagen når vannlaben er i drift.

Akersvatnet med kraftverksdammen.

Statkrafts turbin.

22 bulletin 2-2015

Ved utbygging av nye områder har vi bl.a. for-langt fordrøyningsanlegg med spesifikke krav til påslipp. Det vurderes om 1,5 sekundliter per dekar kan bli et generelt krav ved påslipp til kom-munal overvannsled-ning. Ved transforma-sjon av hele kvartaler i byen har vi stilt krav om at overvannsutslippet skal halveres. Kommunens strategi på dette områ-det er stadig under utvikling.

2. Er åpning av tidligere lukkede bekker et effektivt alternativ for økt overvanns kapasitet? Åpning av tidligere lukkede bekker er et effektivt tiltak. Åpning av bekker sammen med etablering av dammer er også et godt nærmiljøtiltak. Drifts-messig er det en stor fordel å unngå neddykkede utløp. I bykjernen er åpning av bekker vanskelig å få til i praksis da overvannsrørene oftest ligger i gatene på 3-4 meters dybde. 3. Er det nødvendig å rense overvannet før det slippes ut i Mjøsa? Det er i dag ikke krav om rensing av overvann. Feilkoblinger i ledningsnet-tet representerer den største foru-rensningskilden. I bykjernen er disse

1. Hvilke krav stiller Hamar kommune til overvannsdisponering ved utbyg-gingsprosjekter?Behovet for lokal overvannshåndte-ring har økt i omfang de senere år. Vi er i en fase hvor vi prøver oss fram, og er litt usikre på hvor strenge krav vi kan og bør stille til lokal over-vannshåndtering.

I reguleringsplaner legges det inn krav om lokal overvannsdisponering. Spesifikke krav til maksimale påslippsmengder settes i dag etter en individuell vurdering i forbindelse med byggesak eller når søknad om sanitærabonnement behandles. Kra-vene bør komme i reguleringsplanen, slik at utbygger kan ta høyde for dette i planprosessen.

Overvannshåndtering i Hamar

Klimaendringer krever nye løsninger|�Av Einar Melheim, Norsk Vann

g

al halveres. dette områ-

Utvidelse av byen og økt avrenning på grunn av klimaendringer medfører

økt belastning på overvannssystemet. Åpning av tidligere lukkede bekkefar

er et avløpsteknisk kinderegg: – økt kapasitet, lavere pris og bedre miljø-

kvalitet til hele området.

Tar oss ikke vann over hodet

Norsk Vann Bulletin har stilt følgende spørsmål til prosjektleder

Bjørn Erik Fossen i Hamar kommune:

23bulletin 2-2015

lokalisert og rettet opp. Hamar kom-mune avventer eventuelle sentrale føringer til rensekrav på overvann.

4. Har økt avrenning som følge av klimaendringer skapt problemer i Hamar? Økt avrenning har medført proble-mer flere steder i kommunen, både på overflaten og ved flere kjellerover-svømmelser. Generelt vil vannmettet grunn kombinert med stor nedbør føre til økte problemer. I bykjernen har dette foreløpig ikke vært noe pro-blem, unntatt når det er flom i Mjøsa.

MaiD – Et nordisk samarbeidsprosjekt for sikker drikkevannsdistribusjon

Det ble avholdt en åpen workshop i det nordiske MaiD prosjektet 4. juni.

Målsetningen for dette prosjektet er å foreslå de viktigste komponentene i

et godkjenningssystem for materialer og produkter i kontakt med drikke-

vann som ivaretar hensynet til drikkevannskvalitet og levetiden til systemet.

Arbeidet gjøres på et nordisk nivå, men tar hensyn til andre europeiske sys-

temer. Hvordan rørmaterialer og komponenter virker på vannkvaliteten er

sentralt. Det kan ofte være komplekse mekanismer ved samvirke materialer

i forhold til vannkvalitet. Det kom fram på møtet at en viktig utfordring var å

få til en harmonisering av testmetoder, og ellers komme fram til felles for-

ståelse av konstruksjonsmessige forhold, terminologi mv.

MaiD står for «Material and product innovation through knowledge based standardization in drinking water sector». Det er et nordisk prosjekt hvor industrien er en av drivkreftene. Ellers deltar myndigheter, forskningsinstitu-sjoner, bransjeorganisasjoner mv. i prosjektet, som startet opp for ca. ett år siden. Prosjektet ledes av SINTEF og delfinansieres av Nordic Innovation. Norsk Vann støtter også prosjektet.

Arbeidet med EAS (European Acceptance Scheme), som hadde som formål å få til felles regler for godkjenning av rørmaterialer og testmetoder i drikke-vannsledninger, stoppet opp for flere år siden. Fire medlemsstater gikk videre med sine egne «Acceptance Scheme», basert på EAS. Dette samarbeidet er benevnt 4MS, og her deltar Nederland, Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Senere har Portugal også kommet med (4(5) MS). På workshopen kom det også fram at Italia vurderte deltakelse når det gjelder metalliske materialer.4MS samarbeidet bygger på drikkevannsdirektivet, og har ikke fokus på det mekaniske aspektet med materialer.

Det skilles mellom:– Metalliske materialer– Organiske forbindelser (positive list)– Sementbaserte materialer

En viktig utfordring er at krav og testmetoder er forskjellige fra land til land, og dette medfører høye kostnader for produsentene, noe som er til hinder for inn-ovasjon. En av produsentene uttalte at de ønsket å levere kvalitet når kunden betalte for det, men at komplekse krav var frustrerende.

Det ble uttalt at en burde finne fram til felles minimumskrav, felles forståelse, felles terminologi osv. For å nå fram til dette kreves tålmodighet og kompro-missløsninger. Forhåpentligvis vil MaiD-prosjektet langt på vei løse utfordrin-gene med å finne de rette kriterier og få til felles harmoniserte løsninger på tvers av landegrensene.

I prosjektstyringsgruppen sitter:SINTEF, v/Christian J. Engelsen (prosjektleder) og Sverre Gulbrandsen-Dahl (nestleder), NorgeSwerea KIMAB, v/Olivier Rod, SverigeSatakunta University of Applied Sciences/WANDER, v/Tuija Kaunisto, FinlandDanish Technological Institute, v/Sten Kloppenborg, Danmark

|�Av Trond Andersen, Norsk Vann

Faksimile fra Hamar Arbeiderblad den 10. mai 2015.

Prosjektleder Christian John Engelsen, SINTEF

24 bulletin 2-2015

trekkraft ble målt til kun 37 tonn. Trekkraften må ikke overstige PE-rørets krav til belastning, som i dette tilfellet er 55 tonn for langtid og 110 tonn for korttid. I slike prosjekter nedlegges mye tid til prosjektering av detaljer, beregninger, grunnunder-søkelser, tilrigging etc. Men det er liten tvil om at metoden horisontal-boring er en svært gunstig rørleg-gingsteknikk i forhold til økonomi, anleggstid og miljø.

Metodens fortrinn

Metodens viktigste fortrinn er selv-følgelig at terrengoverflaten blir totalt uberørt. Ved løsmasseboring kan borestrengen styres utenom hin-der som oppstikkende fjell, og føres frem i ønsket dybde. I relativt flate områder egner metoden seg selvføl-gelig best for trykkledninger. Men det er utført flere selvfallsledninger i områder hvor man kan føre frem borestrengen i mer enn 10%0 fall. I fare for å få svanker på selvfalls-ledninger, bør man søke et fall på 15 – 20%0.

I det omtalte prosjektet, kryssing av Glomma, unngikk man å komme i konflikt med lensekar fra perioden med tømmerfløting og betydelige mengder med tømmer i elvebunnen. Men en terrengoverflate kan også være trafikkerte veier, jernbane, våt-marksområder etc. Så hvis man ønsker å unngå inngrep i terreng-

Prosjektet

Midtre Romerike Avløpsselskap IKS (MIRA) har nå fått installert store vann- og avløpsledninger under Glomma, ved bruk av horisontal-boring i løsmasser og inntrekking av PE-rør. Fra boreriggen, plassert på den ene siden av Glomma, føres det frem en 7" borestreng (stål) ca. 20 meter under elvebunnen. Mens fremføring av borestrengen pågår, sveises PE-rørene sammen til en samlet installasjonslengde. I ønsket mottakspunkt på den andre siden av Glomma, føres borestrengen opp til overflaten. Etter en prosedyre med mellomrømming blir PE-røret sam-menkoplet med borestreng og

rømmekrone, og tilbaketrekkingen er i gang. Tre elvekryssinger er nå fer-digstilt på denne måten, hvor rør-strengene er installert i én inntrek-kingsoperasjon: • 890 meter vannledning

– DN355 PE-rør.• 905 meter avløpspumpeledning

– DN 315 PE-rør.• 1285 meter avløpspumpeledning

– DN 450 PE-rør.

Hele inntrekkingsoperasjonen for strekningen på 1285 meter ble gjen-nomført i løpet av 6 ½ time; altså en installasjonshastighet på 3,3 meter pr. min. Boreriggen har en trekkapasi-tet på 250 tonn, men nødvendig

Kommunalteknisk rørlegging

Grenser sprenges|�Av Arve Hansen, VA teknikk as

Det er snart ingen grenser for installasjon av rør i jomfruelig terreng.

Om det er løsmasser, fjell eller kombinasjonsmasser, har man i dag tilgang

til boreutstyr og teknikker til alle slags grunnforhold. Tenk deg et plastrør

med diameter nærmere en ½ meter, sveiset opp i en hel lengde på 1,3

kilometer og installert i én arbeidsoperasjon under Glomma i løpet

av en snau arbeidsdag. Dette er moderne rørlegging anno 2015.

Prosjektleder Hendrik Panman i Kjeldaas as tar en siste sjekk av det 1285 meter lange PE-røret, som er sammenkoplet med en.Fo

to: A

rve

Han

sen

25bulletin 2-2015

ikke minst budsjetter, blir man etter hvert en aktiv NoDig-tilhenger. Og aktive NoDig-tilhengere rundt om hos kommuner og andre ledningseie-re er nok nøkkelen til en enda friskere NoDig-vind over Norge.

Økonomi og levetid

I MIRA-prosjektet er det installert totalt ca. 3500 meter ledninger ved horisontalboring. Som et gjennom-snitt er dette en investering på ca. kr 8500,- pr. meter. Ledningene ligger dypt i meget stabile grunnforhold, det er valgt PE-rør av høy kvalitet (PE100 RC+) og prosjektet er gjen-nomført med grundig egenkontroll og omfattende byggherrekontroll. Det er dermed lagt til grunn den beste kunnskap man har innenfor alle områder, og ut fra dagens ståsted er det investert i et moderne lednings-nett for minst 100 års levetid.

De ledningseiere som gjør seg kjent med horisontalboring gjennom kon-krete prosjekter, oppdager snart hvil-ke store gevinster man oppnår. Her kan Sande kommune i Vestfold være en foregangs-kommune. De har snart bak seg 1,5 NoDig-meter pr. innbyg-ger (hittil utført ca. 13 km med NoDig-metoder/primært horisontal-boring). Store deler av kommunen består av flate områder med homo-gen leire. Ved å benytte horisontal-boring for selvfallsledninger ned mot dybder på 15 meter, har man spart mange kloakkpumpestasjoner. Og etter hvert har kommunen tatt i bruk metoden for fremføring av både vann- og avløpsledninger i fjellter-reng. Mye av suksessen ser ut til å være det personlige engasjementet. Når man blir kjent med metodenes muligheter og begrensninger, og ser dette opp mot kommunens behov og

overflaten, eller av overflatemessige årsaker må unngå inngrep, er meto-den horisontalboring en svært gun-stig rørleggingsmetode.

Horisontalboring er for

lite kjent i Norge

Norge har en enorm kystlinje, og der har man i over 50 år utnyttet sjøbun-nen til fremføring av vann- og avløps-ledninger. Utfordringer med legge-teknikker, bølgekrefter, rørbelastnin-ger etc. er løst av erfarne konsulenter og undervannsentreprenører, som har bygget opp en betydelig erfaring og kompetanse på dette fagfeltet. Resultatet er at man har et velfunge-rende VA-system langs norskekys-ten. Hopper man inn på landsiden, ser man et kupert landskap med åsrygger, fjellformasjoner, daler og elver. Og i slike omgivelser bør man i mye større grad ta i bruk horisontal-boring, som en effektiv rørleggings-metode for moderne VA-system. Vannledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og traséene blir kortere. Kloakkpumpeledninger kan krysse åsrygger og fjellformasjoner, og man kan unngå kostbare kloakk-pumpestasjoner.

Nå har man realisert en rørlegging i én etappe på 1,3 kilometer i løsmas-ser på Romerike, men det er foretatt horisontalboringer på opptil 2,5 km i både fjell og løsmasser. Med det nor-ske landskapet rundt oss, og det økende behov for nye og effektive transportsystem for vann og avløp, bør utradisjonelle rørleggings-meto-der i mye større grad tas i bruk.

Det 1285 meter lange PE-røret er trukket frem til boreriggen etter 6 ½ time. Borerigg, blandeanlegg for bor-væske, håndtering av borstenger og øvrig utstyr har i anleggsperioden vært beskyttet av et oppvarmet telt på 20 x 60 meter

Foto

: Hen

drik

Pan

man

Boreteknikkens prinsipp: Fra boreriggen føres borestrengen frem i ønsket trasé, med fortløpende kontroll av posisjon. Fremme ved endepunktet monteres rømmekrone og PE-røret. Tilbaketrekkingen skjer ved tilsetting av bentonitt, for reduk-sjon av friksjonskreftene.

26 bulletin 2-2015

– Dette er unikt i internasjonal sam-menheng, og et viktig og godt initia-tiv fra Bærum kommune som led-ningseier, sier Persson

Overingeniør Arild Rydh i prosjekten-heten i Bærum kommune har satt av en og en halv million kroner på pro-sjektet, og mener det er svært anvendte penger.

– For oss handler det om å sikre kva-litet når vi skal fornye avløpsnettet i egen kommune. Deler av vårt avløps-nett er i så dårlig forfatning at vi må ta et krafttak de nærmeste årene, og nå gir vi aktuelle entreprenører en unik mulighet til å dokumentere pro-duktenes egenskaper og sin egen dyktighet i selve utførelsen av rørfor-nyingen, sier Rydh.

Fem entreprenører og en rådgiver

De fem entreprenørselskapene NCC, TT–teknikk, Olimb, Aarsleff og Kjeld-aas stilte alle opp til «eksamen» ved Nordli pumpestasjon i Bærum. Test-perioden gikk over sju dager under vekslende forhold i mai. I tillegg til entreprenørene ble også Ringerike Septikservice engasjert til å foreta tetthetsprøving og rørinspeksjon. Bærum kommunes egen prosjektav-deling gjennomførte spyletester og rådgiverselskapet VA teknikk i Dram-men har koordinert og dokumentert den praktiske gjennomføringen av samtlige tester.

Derfor har kommunen bygget en unik testrigg for praktisk utføring og kon-troll av strømpe–rehabiliterte rør. Det er første gang en kommune har gjen-nomført tester av denne typen, og entreprenører og materialleverandø-rer med internasjonal erfaring hevder at prosjektet er unikt også på ver-densbasis.

Unikt prosjekt

Eksportdirektør i det multinasjonale selskapet BKP Berolina Polyester GmbH & Co, Börje Persson, kom direkte fra Saudi Arabia til Bærum for å være observatør under en av test-dagene. Berolina er en av de store strømpeleverandørene i verden, og leverer også til det norske markedet.

Unikt testprosjekt i Bærum|�Av Odd Borgestrand, frilansjournalist

Bærum kommune skal de kommende årene fornye sitt ledningsnett for

flere hundre millioner kroner og vil ha fakta på bordet før de slipper entre-

prenørene til med sine installasjoner. Spørsmålet er om entreprenører

holder hva de lover når de fornyer avløpsnettet med innvendige

foringer som et alternativ til full oppgraving?

27bulletin 2-2015

Må slutte å grave

– Vi må slutte å grave der det er mulig, og da må vi sørge for at det gravefrie markedet i Norge blir stort nok til at vi kan gi en håndfull entre-prenører muligheten til å utvikle seg videre til beste for norsk infrastruk-tur, sier Rydh.

Rydh mener NoDig er den metoden alle norske kommuner bør satse langt sterkere på.

– Kompetansen i små og mellom-store kommuner kan bli langt bedre, og der vil vi gjerne bidra. Våre erfa-ringer skal derfor deles med andre, slår han fast.

Han gir stor honnør til de fem entre-prenørselskapene som stilte opp med utstyr og mannskap for å gjøre den unike testen så reell som mulig.

– Vi vet at kvalitet koster, men vi skal også vite nøyaktig hva vi betaler for. Derfor blir det spennende å se hva produktene og entreprenørene har lagt igjen disse dagene, sier Rydh til slutt.

Testresultatene vil bli offentliggjort i løpet av kommende høst.

ger. Foringene herdes enten ved bruk av varmt vann, damp eller UV–strå-ling, og her benyttet de fem entre-prenørene ulike metoder. Laboratori-etestene vil gi svar på hvilke metoder som gir de beste resultatene i forhold til de utfordringene som ble lagt inn i testen. Her er det mye kunnskap å hente både for ledningseier, rådgive-re, entreprenører og materialleveran-dører, mener Arild Rydh.

Styrke og elastisitet

Rydh og Bærum kommune er opptatt av rørenes ringstivhet (styrke) og elastisitetsmodul. E–modul er beskri-vende for et materiales motstands-evne mot deformasjon. Jo høyere E–modulen er desto stivere er materia-let. Et avløpsrør skal helst ikke «klap-pe sammen» etter at det er fornyet med en strømpeforing. Det skal tvert imot holde i minst hundre år, sier Arild Rydh med et skjevt smil.

Testriggen

Selve testriggen besto av to strekk hver på 15 meter med 250 mm beton-grør, som er den mest utbredte dimensjonen i Bærum kommune. Rørene var av ulik kvalitet med åpne skjøter, hull og andre skader. Kommu-nen la inn retningsforandring, grenrør med tilførsel av vann, et sammenklap-pet ovalt rør og en dimensjonsover-gang fra 250 til 300 millimeter. I et av rørene ble det også lagt inn noe singel for å gjøre testen enda mer reell.

– Rådgiverne har en nøkkelrolle i arbei-det med utbredelse av NoDig som metode, og da må kompetansen økes også i rådgivermiljøet, mener Rydh.

VA–rådgiver Kristin Hamre i VA tek-nikk AS i Drammen har lang erfaring med prosjektering av VA–tekniske anlegg, med hovedvekt på gravefrie metoder (NoDig) de siste 14 årene, og hun er engasjert til å følge pro-sjektet på nært hold for Bærum kom-mune.

– Dette har vært fantastisk gøy og svært lærerikt. Jeg har sett store variasjoner på små detaljer hos de ulike entreprenørene uten at det nød-vendigvis vil ha betydning for slutt-produktet, sier Hamre.

– Dersom NoDig–volumet i Norge skal økes må også rådgiverne øke sin kompetanse og egen trygghet for at metodene virkelig holder mål som et alternativ til konvensjonell graving, mener Hamre.

Testlaboratorium

For å få klare og utvetydige svar på produktenes egenskaper har Bærum kommune også engasjert det uav-hengige testlaboratoriet Norner til å utføre 12 ulike tester av hver enkelt foring som ble installert i Bærum. Totalt blir det gjennomført 100 ulike laboratorietester med konsekvens-analyse av et ovalt rør, dimensjons-endringer, singel i bunnen av et rør, konsekvensen av en svanke (vannfyl-linger over et strekk), og andre reelle elementer som entreprenører kan møte på under ledningsfornyelse.

– Disse testene vil også være et klart signal fra vår side om at vi ønsker et godt samarbeid med entreprenørene i bransjen. Det er positivt at også entreprenørene har gjort nye og nyt-tige erfaringer i løpet av testperio-den, og har fått enda bedre kunnskap om sine egne produkter og metoder i møte med de utfordringene de måtte forholde seg til under testene, sier Arild Rydh videre.

Han fremhever herdeprosessen som uhyre viktig for å få et godt sluttre-sultat når man bruker strømpeforin-

28 bulletin 2-2015

anledningen til å lære mer om hvor-for aksjonen var så viktig og som egentlig foregikk den gang. Deretter fikk vi presentert fra NIVA hvordan utviklingen av vannkvaliteten i Mjøsa har vært, om dagens tilstand og tren-der fremover. Vassdragsforbundet orienterte om dagens vannforvalt-ningsarbeid og Mjøsmuseet fortalte om Mjøsas ark, en ny og spennende utstilling om Mjøsa som åpner til våren. Dagen ble rundet av med befaring på Hias og informasjon om alt det spennende arbeidet som pågår der.

Takk til Hias IKS for godt samarbeid og til alle som bidro til å gjøre dagen til en minnerik suksess!

På gjestelista var pensjonister som jobbet sentralt med Mjøsaksjonen for 40 år siden, ansatte fra kommu-ner, representanter fra fylkesmenn og fylkeskommune, Mjøsmuseet, Opp-landsarkivet, NIVA, Hamar Natursko-le og Vassdragsforbundet for Mjøsa. I tillegg var vi beæret med besøk fra både NRK og lokalavisa.

Mange av de aktive fagpersonene fra den gangen er i ferd med å tre inn i pensjonistenes rekker. Nye krefter i sentrale fagmiljøer har mindre kjenn-skap til Mjøsaksjonen. Med alt det fokuset som har vært på en vellykket redningsaksjon er det også lett å glemme at vi må opprettholde høyt fokus på målrettet vannkvalitetsar-beid i Mjøsa i tiden framover, dersom vi ønsker å beholde Mjøsa på det nivået den er i dag.

Den litt eldre garde mimret om tiden som var under foredragene til 2 engasjerte Mjøsaksjonsarbeidere: Steinar Nybruket og Ola Gillund. De litt ferskere i bransjen benyttet

40 år er gått siden Mjøsaksjonen

Vi har mimret og sett framover |�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann // Alle foto: Karine Bogsti, Hias

Torsdag 23. april arrangerte Hias og Norsk Vann en felles Mjøsdag. Det er

40 år siden den mye omtalte folkeaksjonen som reddet Mjøsa var i full

sving og det var på høy tid å se tilbake på tilstanden før aksjonen, hva som

foregikk i de aktive årene og hva som har skjedd i tiden etterpå.

Steinar Nybruket var ansatt i Miljøvern-departementet og var sentral under arbeidet med Mjøsaksjonen. Her holder han et levende og engasjert foredrag om hvordan arbeidet foregikk.

Renseanlegget til Hias IKS ligger helt ned til Mjøskanten på Ottestad i Stange kommune

bulletin 2-2015

Norgeshistorien

I historien om vannverk i norske byer representerer årene rundt 1850 et vende-punkt. Inntil da var vannforsyningen stort sett basert på individuelle løsninger med brønner i gårdsrom eller lignende. Etter det kommunale selvstyret ble innført med formannskapslovene fra 1837, var det økt vilje til å bruke midler til felles formål. Befolkningen i byene økte sterkt etter Napoleons-krigene, selv om byene fortsatt var veldig små sammenlignet med dati-dens utenlandske og nåtidens norske byer. De første offentlige vannverkene var basert på at vannet ble ledet fra vannkilde gjennom utborrede trerør til felles vann-poster i byen. Vannet rant fritt i trerørsled-ningen og overskuddsvannet måtte ledes bort fra vannposten. Fordelen ved trerøre-

ne var at det var rimelige norske materi-aler som var lett å skaffe. Svakheten var at rørene ikke tålte trykk, at de var utsatt for frost og at smijerns-bøssingene i rørskjøte-ne rustet. Utskift-ningsbeho-vet ble

etter hvert stort og kostbart. I boken «Det viktige vannet»

skrevet av Tor Are Johansen kan du lese mer om den interessante vann- og avløps-historien i Norge.

-----------------------

Moldehistorien

Ola Gjendem har i et hefte som nylig er utgitt av Molde vann og avløp KF beskre-vet vann og avløpshistorien i Molde. Denne har mange paralleller til norgeshis-torien. I 1845 ble det første vannforsy-ningssystemet anlagt i et samarbeid mel-

INGENIØRMELHEIMSBOKHJØRNE

lom Selskapet for Molde Byes Vel og Molde kommune. Til da hadde de fleste innbyggerne hentet vann direkte fra Moldeelva. Utviklingen av byen med lengre veg til elva og behov for vann til brannslukking var hovedgrunnen til den første utbyggingen av felles vannverk. Med inntak fra kilder ovenfor byen ble vannet ført i trerenner til to sentralt plas-serte kummer. Kildene ble i 1845 omtalt i Romsdals Budstikke som «..tilfryser aldrig, selv i de strengeste Vintere, og have en stadig Temperaturgrad baade Sommer og Vinter».

Omkring 1860 var det en økende oppmerk-somhet om behovet for trykkvann, spesielt til brannslokking, men også for å dekke behovet til en gryen-de industri. I 1860 kom en lov som sa at i byer med vannverk som på tilfredsstil-lende måte kunne godtgjøre å være virksomt sluknings-middel, kunne kon-gen etter søknad redusere brannforsi-kringspremien med 25%. Dette betydde en stor besparelse for byens huseiere og ble et viktig argument for nytt vannverk. Som et apropos til den pågående debatten i fylket, kan nevnes at to sykehus var under bygging i Molde i 1860. Krav om god hygiene på sykehu-sene forsterket behovet for trykkvann.

I 1984 ble det bygget nytt sentralvannverk for byen med Moldevannet som hovedkil-de. På grunn av myrvann i tilsigsområdet var det behov for fjerning av farge og par-tikler samt heving av pH. Det ble valgt en vannbehandling basert på kjemisk felling og filtrering gjennom sandfilter. Denne rensemetoden kalt «Moldeprosessen» er seinere brukt i ca 40 vannbehandlings-anlegg over hele landet.

Ola Gjendem

Vann og avløp i Molde

29

bort fra vannposten. Fordelen vedne varvar rimnorskaler slett åSvakat røtåltede vfor at sbøi røneUtnive

etter hvert stok b b k k

det k-tielt

men

n-

at k

-

i-25%. Dette

sparelse for byens

30 bulletin 2-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

30 bubulllletetinin 22-22010155

LEV

ERA

ND

ØR

GU

IDE

Powel utvikler og leverer forretningskritiske IT-løsninger og tjenester til energisektoren og til deler av kommunal

forvaltning samt entreprenørsektoren

Powel AS

Klæbuveien 194, NO-7037 Trondheim, Tlf. 73 80 45 00powel.com

Goodtech Environment Sørumsand AS er en ledende leverandør av varer og tjenester innen VA

Goodtech Environment AS

Farexvegen 19, 2016 Frogner, Tlf. 63 86 64 60goodtech.no

Vannforvaltning og vannteknologi: Økologi og natur ressurser; Forurensning og miljø; Byggdesign; Natur, helse og miljøvern;

Energi og miljøteknologi

Høgskolen i Telemark

Pb. 203, 3901 Porsgrunn, Tlf. 35 57 53 00hit.no

Bare betong varer evig

Basal - norsk totalleverandør av VA-produkter. Landets største leverandør av betongrør og -kummer.

Vi leverer også utskillere og fordrøyningsanlegg

Basal AS

Lille Grensen 3, 0159 Oslobasal.no

UMB tilbyr en utdannelse i Vannforsyning og avløpsteknikk. (sivilingeniør).

5-årig masterstudium (Master of technology)

Universitetet for Miljø- og biovitenskap

Drøbakveien 31, 1432 Ås, Tlf. 64 96 50 00umb.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann.

Vi forvalter den nasjonale grunnvannsdatabasen

Norges geologiske undersøkelse

Tlf. 73 90 40 00 - Postboks 6315, Sluppen - 7491 Trondheimngu.no

Rådgivende ingeniører innen overordnet planlegging, detaljprosjektering og byggeledelse.Hovedplaner - Nettmodellering – Avløpsmåling VVA-anlegg – Høydebasseng – Pumpestasjoner

Aprova AS

Teknologiveien 1, 4846 Arendal, Tlf. 400 01 099aprova.no

Vurderer tilstanden til metalliske vannrør ved hjelp av unik teknologi, og gir vannverk mulighet til å ta de rett

beslutning på rett rør til rett tid

Breivoll Inspection Technologies AS

Fr. Nansens plass 6, 9008 Tromsø, Tlf. 77 61 54 12 www.breivoll.no

Bransje organisasjon med sterkt fokus bl.a. på etikk, sunn konkurranse og effektiv vare-

og informasjonslogistikk

VA- og VVS produsentene VVP

Helgeroaveien 196, 3294 Stavern, Tlf 958 48 966www.vavvs.no

ØPD Group AS er en av Skandinavias største undervannsentreprenør. Vi legger sjøledninger som sikrer rent vann, avløp og varme. Vi produserer også

PE-produkter som kummer og veibarrierer.

ØPD Group AS

Asdalstrand 171, 3960 Stathelle, Tlf 35 96 72 10opd.no

Nessco er Norges eneste totalleverandør av kompressorer, blåsemaskiner og vakuumpumper med

tilhørende servicetjenester.

Nessco AS

Prof. Birkelands vei 24 D, 1081 Oslo, Tlf. 22 91 85 00 nessco.no

Aquateam COWI arbeider med vann- og miljørelaterte utfordringer i petroleumsnæringen, kommunal sektor

og i annen landbasert virksomhet.

Aquateam COWI AS

Hasleveien 10, 0571 OSLO, Tlf. 22 35 81 00www.aquateam.no

PAM er verdens største produsent av duktile støpejernsprodukter. PAM Norge er markedsleder

innenfor duktile støpejernsrør til vann og avløp i Norge

PAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer AS

Brobekkveien 84, 0582 OSLO, Tlf. 23 17 58 600pamline.no

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver. Vi leverer et komplett tjenestetilbud innenfor:

Vannforsyning – Vannressursforvaltning – AvløpTransportsystemer – Overvannshåndtering

Norconsult AS

Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika, Tlf. 67 57 10 00norconsult.no

Salsnes Filter AS – utvikler, produserer og markedsfører et patentert mekanisk vannrensesystem for avløps-

og industrielt prosessvann. Bedriften opererer i Norge og internasjonalt.

Salsnes Filter AS

Postboks 279, 7801 Namsos, Tlf. 74 27 48 60 salsnes-filter.no tfagskolen.no

AVK Norge AS er en komplett leverandør av ventiler og tilbehør til bruk innenfor vann, avløp, kraftverk og

brannbekjempelse i det norske markedet

AVK Norge AS

Hågasletta 7, 3236 Sandefjord, Tlf. 33 48 29 99 avk.no

31bulletin 2-2015

|�Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

31bubulllletetinin 22-22010155

Nedbørmåling – Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering

CityGuard®: Grav der det lekker! Spar penger!

Xepto AS

Bjørnerudveien 24, 1266 OSLO, Tlf. 22 83 80 00xepto.no

Kommunale VA-gebyrforskrifter og selvkost, organisering og effektivisering av VA-tjenestene,

interkommunalt samarbeid, styreverv

Kinei AS

Munstersvei 6, 3610 Kongsberg. Tlf. 905 90 720 kinei.no

Smart Water Cluster er en midtnorsk næringsklynge innen vannbransjen, som jobber for å styrke medlemmenes

posisjon og konkurransekraft i markedet

Smart Water Cluster

swcc.no

Multiconsult er et ledende miljø innen rådgivning og prosjektering. Les mer om vår samlede kompetanse og

våre prosjekter på multiconsult.no

Multiconsult

Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo, Tlf. 21 58 50 00multiconsult.no.no

DHI er de første du kontakter når du har en utfordring som er vannrelatert. Om det gjelder drikkevann,

avløp, overvann, elv, hav, eller i en fabrikk

DHI AS

Abels gate 5, 7030 Trondheim, Tlf. 73 54 03 64dhigroup.com

T R O N D H E I M

Utdanning av byggingeniører, 4 studieretninger der en gir fordypning i infrastruktur og VA-teknikk

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Studieleder Rolf Edvard Petersen – rolf.e.petersen@hist.no hist.no

Pipelife Norge er Norges største produsent og leverandør av rørsystem i plast. Våre rør benyttes til vann, avløp, gass,

kabelbeskyttelse og elektriske husinstallasjoner.

Pipelife Norge AS

6650 Surnadal, Tlf. 71 65 88 00 pipelife.no

Vi tilbyr nettbasert utdanning innen: Bygg – Anlegg – Elkraft – Data

Breivika Tekniske Fagskole

Breiviklia 1, 9019 Tromsø. Tlf. 77 78 88 00nettfagskolen.no

Norsk Wavin AS har virksomhet innen forretningsområdene VA, VVS og Kabelvern. Selskapet inngår i Wavin konsernet

som er markedsleder i Europa innen plastrørsystemer.

Norsk Wavin AS

Karihaugveien 89, 1086 Oslo, Tlf 22 30 92 00 wavin.no

Nye rør uten graving eller riving

Olimb

Sarpsborgveien 115, 1640 Råde, Tlf. 69 28 17 00 olimb.no

Isoterm AS er Nordens ledende leverandørav frostsikre vann og avløpssystemerOver 40 års erfaring med utvikling og

produksjon i Ringebu kommune.

Isoterm AS

Frya Industriområde, 2630 Ringebu, Tlf. 994 81 400 isoterm.no

Kamstrup-vannmålere benytter utprøvd teknologi og dekker alle bruksområder og forretningsbehov. Våre tre serier med vannmålere er alle utformet

for å støtte rettferdig fakturering.

Kamstrup AS

Grenseveien 88, 0663 Oslo, Tlf. 93 41 22 52kamstrup.com

Utvikler og leverer GIS og kommunaltekniske løsninger for norske kommuner og interkommunale selskaper.

Våre løsninger er virksomhetskritiske for våre kunder og er i daglig bruk i over 300 norske kommuner og selskaper.

Norkart

Løkketangen 20A, Postboks 145, 1300 Sandvika, Tlf. 67 55 14 00norkart.no

Hallingplast – en ledende rørprodusent av PE rør til VA sektoren.Les mer om våre produkter og systemløsninger

på www.hallingplast.no

Hallingplast AS

3570 Ål, Tlf. 32 09 55 99Hallingplast.no

32 bulletin 2-2015

Vi intervjuer:

Hva holdt du på med da

telefonen fra Norsk Vann kom?

Da hadde jeg lab-arbeid i et doktor-gradsfag ved NTNU. Vi jobbet med å analysere vannprøver, tatt fra rense-anlegget og ledningsnettet, for drik-kevann i Trondheim.

Hva er din bakgrunn

i vannbransjen?

Jeg har jobbet i sju år med forskning i SINTEF innen blant annet lednings-teknologi, fornyelsesplanlegging av ledningsnett, tilstandsvurdering, modellering, drift- og vedlikehold og vannkvalitet. I de sju årene har jeg jobbet mye med norske kommuner og problemstillinger de sitter på, og jeg har jobbet mye på ulike EU pro-sjekt. EU prosjektene har gitt gode erfaringer med internasjonalt samar-beid da det alltid er mange Europeis-ke partnere. Gjennom EU prosjektene har jeg jobbet med forskning innen tema som vannkvalitetsendringer i ledningsnett, klimaendringer og effekter på VA-systemet, og bære-kraft innen Vannbransjen. Når alt kommer til alt er «asset manage-

ment» det fagområdet som jeg har mest erfaring fra og som er bakgrun-nen for doktorgradsavhandlingen min. Asset management innebærer alle verktøy, metoder og teknologier som har med forvaltning av VA-led-ningsnettene å gjøre, deriblant til-standsvurdering og fornyelse, og er en forståelse av hvordan man best mulig skal forvalte sine «assets».

Hva brenner du mest

for faglig akkurat nå?

Det må være emnet for doktorgrads-avhandlingen min som er framtidig investeringsbehov i norske VA-nett hvor jeg fokuserer på fornyelsesplan-legging som tar hensyn til de ekster-ne driverne og trendene i framtiden. Jeg setter meg inn i de fleste begre-per som har med asset management å gjøre.

Hvilke personlige egenskaper

får du brukt best i vannbransjen?

Det må være min sans for orden, punktlighet og trivsel med å jobbe både selvstendig og i grupper.

PRO

FILE

N Hvem: Stian Bruaset

Yrke: Tar doktorgradsutdanning ved NTNU

Alder: 32

Sivil status: Gift, har ett barn

Aktuell som: PhD for VASK/Norsk Vann. Ansatt i Trondheim kommune, avdeling Kommunalteknikk.

Hva mener du er det viktigste

grepet vannbransjen må ta for

å bedre rekrutteringen

Det må være å presentere fagområ-det mer interessant, aktuelt og «high-tech» enn det gjøres i dag. Vi kommer ofte til kort i konkurranse med blant annet olje- og bygge bran-sjen når det kommer til å vise allsi-digheten og de fantastiske mulighe-tene innen bransjen, både nasjonalt og internasjonalt. Bransjen må benytte seg av muligheten til å trek-ke fram hvor aktuell vi vil være i det neste århundre med hensyn til de omveltninger vi vil se i klima og i samfunn og de store utfordringer vi står ovenfor.

Hvordan benytter du/dere

norskvann.no og Norsk Vann

bulletin?

Jeg leter ofte på norskvann.no etter relevante rapporter. I tillegg leser jeg Norsk Vann bulletin, for å få siste nytt innen vannbransjen i Norge.

33bulletin 2-2015

Hvis vannbransjen i Norge skal

samles der du jobber- hva ønsker

du å vise kollegaer som kommer

på besøk?

Det må være å vise hva vi jobber med og hva som planlegges fram-over av forskning på NTNU og SINTEF, blant annet gjennom dok-torgradsstudentene, og påpeke at det er det som gjøres her som vil åpne nye muligheter for Vann-bransjen i framtiden.

Hva gjør du når du ikke

jobber med vann og avløp?

Da trener jeg eller bruker tid med familien min, enten hjemme eller i marka. Om vinteren er det lang-renn og alpint som gjelder, mens om sommeren liker vi å gå turer i friluftsområdene rundt Trondheim. Hele familien er glad i å reise så det er noe vi verdsetter å gjøre sammen, da gjerne til ulike steder i verden.

Hvilke VA-person ville du

helst gått over Besseggen med?

Det må være Sveinung Sægrov som er min hovedveileder under doktorgradsavhandlingen. Han var veilederen min under mas-teroppgaven på NTNU og det var han som ansatte meg i sin VA-gruppe på SINTEF. Han var også den som hjalp meg med å søke og komme inn på doktor-gradsstudiet nå i vinter. Jeg har lært mye av han og vet at det er et hav av kunnskap og erfaring jeg fortsatt kan dra nytte av.

Hvilke bok leser du nå?

Nå for tiden leser jeg mest faglit-teratur. Generelt sett er jeg ikke den som tar opp og leser en bok så altfor ofte.

Samlinger for IKS og VASK våren 2015 Årets samling for de interkommunale selskape-nes direktører og styreledere, samlet drøyt 20 deltakere i Tønsberg i mars. Temaer til debatt var bl.a. eierstyring, bærekraft, innovasjon og beredskap. Befaringen gikk til Greve Biogass, som er under utbygging.

Årets samling for VA-storkommuner (VASK) var lagt til Sandnes i slutten av mai. Overvann, teknologiutvikling og innovasjon, organisering og brannvann var noen av temaene som ble diskutert. Sandnes viste frem flere spennende overvannsprosjekter hvor teknologiutvikling var en viktig og integrert del av prosjektene.

Samlingen for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere ble holdt i Tønsberg 24.-25. mars med Tønsberg renseanlegg IKS som vertskap.

Odd Arne Vagle, seniorrådgiver i Sandnes kommune, orienterer om valg overvannsløsninger i sentrum av Sandnes.

34 bulletin 2-2015

|�Av Yngve Wold, Norsk Vann

Skolen har spesialisert sitt tilbud for å passe for studenter som er i jobb og ønsker en formell videreutdanning innen sin profesjon. På 3 år kan man fullføre 2-årig teknisk fagskole, som gir 120 poeng tilsvarende studiepo-eng og status som fagskoleingeniør. Stein Arne Aas forteller at erfaringe-ne med denne typen undervisning er gode, men at det krever disiplin hos studentene og en litt ekstra opp-merksomhet fra lærerens side.

VA-fag utviklet sammen med,

og for bransjen

Skolens tilbud innen VA bygger på grunnlagsfag i prosessteknikk og spesialiserer seg mot prosess innen vannbehandling og avløp/rensean-legg. Den har fokus på pumper, rør, ventiler og regulering men setter dette også i system med teknologi, drift og vedlikehold av vannbehand-lings- og renseanlegg. Denne fag-kretsen er utviklet i samarbeid med Trondheim Bydrift, Mattilsynet og Norsk Vann, og skolen har i tillegg hatt samarbeid med den regionale næringsklyngen Smart Water Clus-ter.

Det eneste tilbudet i sitt slag i Norge, hevder Stein Arne Aas, åpenbart stolt av skolen. Og vi slutter oss til – for både fagkretsen og læringsmo-dellen bør være skreddersydd for å utvikle kompetanseheving i en kunn-skapssugen bransje.

Chr Thams fagskole er en offentlig fagskole eid av Sør-Trøndelag fylkes-kommune. Skolen er samlokalisert med Meldal Videregående skole, og har også et utstrakt samarbeid med Orkdal Videregående skole i nabo-kommunen, blant annet når det gjel-der lærerkrefter. Skolen har tilbud om utdanning på nivå teknisk fagsko-le innenfor fagområder som spenner fra elektro via helse og omsorg til prosessteknikk og vannteknikk. For øyeblikket ligger skolens søknad om godkjenning av reviderte læreplaner for 2-årig fagskole i Vannteknikk til behandling hos NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen).

Unikt etterutdanningstilbud

Vi tar plass i ett av skolens nyinnre-dete auditorier for video-overførte forelesninger, sammen med Stein

Arne Aas som er fagleder for teknis-ke fag ved skolen, og Hans Ole Møk-kelgård, faglærer ved Orkdal VGS og Chr Thams. For her står vi ved noe av det unike ved denne skolen: Det meste av undervisningen foregår som videooverførte forelesninger, som studentene deltar i fra sin egen PC der de bor eller arbeider. Foreles-ningene settes opp i nettverk som gjør det mulig å ha god kommunika-sjon samtidig mellom alle studentene og læreren i klasserommet. Altså nesten som en vanlig undervisnings-situasjon. Studenter som ikke har mulighet til å følge de oppsatte fore-lesningstidene, kan spille av foreles-ningen når det passer dem i etter-kant. Men da oppnås selvsagt ikke muligheten til å stille spørsmål der og da.

Teknisk fagskole med nytt tilbud innen VAPå Løkken Verk i Sør-Trøndelag har det gjennom de siste årene blitt utviklet

et unikt etter- og videreutdanningstilbud innen tekniske fag. Christian

Thams Fagskole har adoptert navnet fra dette gruvesamfunnets store indus-

trigründer ved samme navn. Gründerånden lever på et vis videre ved

skolen, for her har man tatt ny teknologi i bruk for fjernundervisning av kan-

didater til VA-teknisk utdanning.

Stein Arne Aas, fagleder (t.v.) og Hans Ole Møkkelgård som er faglærer innen VA, i et av auditoriene for videooverført forelesning.

35bulletin 2-2015

Tre traineer; Merete, Anne og Patrick, begynner som traineer i Trai-neeVANN høsten 2015. Vi ønsket imidlertid å forberede både de og bedriftene på den spennende perio-den som traineene og vannbransjen nå går inn i. Derfor ble alle parter samlet på Hamar en formiddag i april. Bedriftene hadde fått oppgaven med å legge frem potensielle arbeidsoppgaver som de ser for seg

at traineene skal igjennom. Traineene skulle stille spørsmål og avklare områder de lurte på. TraineeVANN har inngått avtale med Frisk kompe-tanse om at vanntraineene kan delta i kompetanseprogrammet sammen med traineene i TraineeInnlandet. Vi gleder oss til høsten og oppstart på vannbransjens spennende trainee-program!

TraineeVANN|�Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann

I april møttes traineer og bedrifter til en uformell samling.

Traineer og bedrifter samlet på Hamar. Våre tre traineer: Merete, Anne og Patrick i front. Bedriftene som deltar i første runde av traineeprorgammet er: Oslo VAV, Norconsult, HiAS, Elverum kommune, Raufoss Water and Gas (Isiflo), Kirkens Nødhjelp og Norsk Vann.

Foto

: Yng

ve W

old,

Nor

sk V

ann

Trainee Vann

Vil din virksomhet gi plass for ny og frisk kompetanse?

Bli med som praksisbedrift i Trainee Vann

Delta i etkompetanseløft for vannbransjen

36 bulletin 2-2015

Juryen

Juryen for prisen i 2015 bestod av Lars Hem (næringslivsrepresentant), Live Semb Vestgarden (skolerepre-sentant), Christian Sveen (nærings-livsrepresentant), Ragnhild Leirset (Godt Vann Drammensregionen/sponsor) og Siv Ervik (Vannklyngen/sponsor).

Finalistene

De første finalistene var elevene Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad fra 10. Klasse på Ski ung-domsskole. Deres prosjekt «Midtsjø-vann – et bærekraftig vann?» målte vannkvaliteten i Midtsjøvann, som har status som naturreservat, og som er omringet av jorder, veger og myr.

Norsk Juniorvannpris

Norsk Juniorvannpris er en konkur-ranse for ungdom mellom 15 og 20 år som ikke har påbegynt høyrere utdanning. Deltagelse skjer med et konkret prosjekt om vann og miljø som gjennomføres individuelt eller i grupper. Prosjektene kan omhandle vannmiljøspørsmål ut fra forskjellige aspekter innen ulike områder, fra naturvitenskap og teknikk til infor-masjon og samfunnsvitenskap. Prosjektene kan fokuserer på lokale, regionale, nasjonale eller globale pro-blemstillinger.

Formålet

Formålet med konkurransen er å sti-mulere ungdommens interesse for det lokale og globale vannmiljøet. Av de påmeldte prosjektene velger en komité ut de tre prosjektene som får delta i den norske finalen. Vinne-ren av Norsk Juniorvannpris får også delta i Stockholm Junior Water Prize, en internasjonal konkurranse som avholdes i Stockholm under Worlds Water Week. I den norsk finalen er premien 20.000 kr og et flott glass-trofe. Halvparten av pengesummen går til prosjektdeltagerne og den andre halvparten går til deltagernes skole for å oppmuntre til videre sat-sing på vannmiljøprosjekter. 2. og 3. plass premieres med 5000 kr.

Finale i Norsk Juniorvannpris

Seier til elever ved Ski ungdomsskole

|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Finalen i Norsk Juniorvannpris gikk av stabelen 23. og 24. mars. Vinnerne

ble Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad med prosjektet «Midtsjø-

vann – et bærekraftig vann?». Finalistene, 3 prosjekter med en eller flere

elever, var elever fra Ski ungdomsskole (Akershus) og Tynset ungdomsskole

(Hedmark). Finalistene presenterte sine prosjekter for juryen 23. mars,

og vinneren ble kåret i forbindelse med markering av Verdens Vanndag

24. mars i Forskningsparken, Oslo.

Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad viser frem sitt prosjekt.

37bulletin 2-2015

Vannet er også kommunens eneste badeplass. Konklusjonen var at van-net har liten påvirkning fra jordene rundt, og at det er lite humus i van-net og lite avrenning til vannet.

Den andre finalisten var Marthe Lin-nestad Storo også fra 10. Klasse på Ski ungdomsskole. Hun presenterte sitt forskningsprosjekt «Myrer i Ski». Hennes problemstilling var om det er forskjeller på myrene i Ski kommune og hvorfor det er så mange myrer i Ski. Hun fant få forskjeller på myrene. Konklusjonen på hvorfor det er mange myrer i Ski, og for øvrig på Østlandet, er at områdene lå under is i istiden og at det er vått og kjølig klima som gjør at myrene ikke tørker opp.

Tredje og siste finalist var 9. klasse på Tynset ungdomsskole represen-tert ved Tuva Nergård, Ane Brudevoll Hagen og Helene Wangen. De for-sket på Stasjonstjønna et vann rett utenfor Tynset sentrum. Tittelen på prosjektet var «Er det oksygenman-gel som gjør at fisken i Stasjonstjøn-na er forsvunnet?». De målte oksy-gentilførsel, Ph-verdi og mengden av fosfor og nitrat i vannet. Konklusjo-nen var at det ikke er fisk i vannet grunnet oksygenmangel. For noen år siden ble vannet avstengt fra Glom-ma, og vannet får derfor lite oksygen-tilførsel.

Vinnerene ble Tomine Victoria Hillier og Torbjørg Venstad.

Marthe Linnestad Storo med sitt prosjekt «Myrer i Ski». Tuva Nergård, Ane Brudevoll Hagen og Helene Wangen fra Tynset ungdomsskole.

Prisutdeling til vinnerne av Norsk Juniorvannpris 2015.

38 bulletin 2-2015Det praktiske LEDNINGSNETTHJØRNET

Vi fortsetter stafetten hvor det oppfordres til å komme med praktiske råd og synspunkter på hvordan vi kan få til bedre utførelse og drift av VA-ledningsnettet

Valg av rørmateriale er en sentral

del av jobben til en VA-ingeniør.

God kunnskap om materialenes

fordeler og svakheter er derfor

uhyre viktig.

|�Av Olav Nilssen, Trondheim kommune

Valg av rørmateriale for VA-ledn

Vi vet at i urbane områder utgjør selve rørkostnaden kun 10-15% av total-kostnaden for ledningsgrøfta. Å legge ekstra penger i ekstra høy rørkvalitet gjør derfor relativt lite utslag på total-kostnaden. Et gammelt utsagn har vært at enhver krone du kan legge i rørkvalitet og forlenget levetid er en god investering.

I Norge har minst 100 års levetid blitt et standardkrav i VA-bransjen. I Sveri-ge ser man stadig at betegnelsene 100-150 og 150 års levetid brukt i rap-porter og artikler. Tendensen synes å være en bevegelse mot enda høyere krav til levetid enn i dag. Det er for øvrig en realitet at mange byer i Norge har 150 år gamle vannledninger i drift.

Historisk har VA-bransjen erfaringer med rørmaterialer der levetiden kun har vært i størrelsesorden 50 år:• Galvaniserte stålrør til stikklednin-

ger og fellesledninger vann (ene-rådende til kobber og PEL overtok).

• Asbestementrør var billige og popu-lære frem til ca 1970.

• Første generasjons plastrør frem til ca 1975 (såkalte kjemiske brudd pga underbearbeiding i ekstruderen for PVC-U-rør, forbruk av antioksy-danter og oksidasjon av innerskiktet for PE-rør og utmatningsbrudd på pumpeledninger av PVC-U pga underdimensjonering).

• Duktile støpejernsledninger uten god korrosjonsbeskyttelse lagt i korrosiv jord i perioden 1964-75.

• Korrugerte stålrør brukt til stikkren-ner og kulverter på 1960- og 1970 tallet.

Rørfornyelsen i dag er i hovedsak knyttet til disse uheldige rørtypene med altfor kort levetid.

Valg av rørmateriale er ikke et enten-eller valg. En profesjonell ledningseier vil bruke de fleste av de tilgjengelige rørmaterialene. Men de må brukes på riktig sted og de må ikke være under-dimensjonerte. I Trondheim utgjør for eksempel duktilt støpejern ca 1/3 av nye kommunale vannledninger i dag, og betong utgjør også ca 1/3 av avløpsledningene. Hoveddelen er altså ulike typer plastledninger. Disku-

sjonen er ikke for eller imot bruk av plast men å velge de gode og tilstrek-kelig dimensjonerte plastrørene.

Plastrør skal dimensjoneres for:• Bruddgrensetilstand (brudd) –

dimensjonerende for alle trykkrør utenom PE

• Bruksgrensetilstand (tøyning, defor-masjon) – dimensjonerende for trykkløse rør og trykkrør av PE

Trykkrør

Av erfaring vet vi at rørprodusentene er meget opptatt av den interne konkur-ransen og ønsker å presse produk-sjonskostnadene ned ved å redusere bruken av råmaterialer. Bedre råstoff-kvalitet og sikrere produksjon var argu-ment for å redusere sikkerhetsfaktoren i Europa fra 2,5 til 2,0 for PVC-U-rør og fra 1,6 til 1,25 for PE80- og PE100-rør da de nye plastrørstandardene ble introdusert. Norge ønsket å ta ut denne forbedringen i lenger levetid og er så vidt jeg vet det eneste landet i Europa som har et nasjonalt unntak fra stan-darden. For noen få år siden kom det også ny standard for duktile støpe-jernsrør der en gikk bort fra rørveggtyk-kelsesklasser («K-klasser») til trykklas-ser («C»). En ønsket da å redusere

Ledningslengde 500 m, DN300, L5002000 år gammel trykkledning fra Patara, Lyciakysten, Tyrkia.

39bulletin 2-2015 39bulletin 2-2015

inger per av PP med tykkelse 4-5 mm på PE-rør som brukes til styrt boring eller reno-vering, bør være standard.

PE er ikke diffusjonstett for oljeproduk-ter som kan sette smak på vannet. I gammel bebyggelse har en ikke kontroll på alle forurensninger i grunnen. Bruk av diffusjonstett aluminiumsfolie mellom rør og kappe kan løse dette. Oslo har innført dette på sine hovedledninger, og Trondheim vurderer nå å innføre kravet for stikkledninger.

Trykkløse rør

Trykkløse rør er hovedsakelig påvirket av jordlast/trafikklast og innvendig slita-sje pga sand/grus. De kan svikte pga for stor deformasjon som kan føre til sam-menbrudd, eller at spenningene i rør-veggen gir sprekkvekst og sprøtt brudd. Vi har gode erfaringer med at plastrør med jevn overflate og kompakt rørvegg og korttidsringstivhet SN 8 som legges i pukk går det bra med. Plastrør for min-dre dimensjoner med konstruert rørvegg eller flerlagsvegger bør en være skeptisk til, og spesielt disse med et hardt skum-lag i midten. Ytter- og innervegg har her ofte veggtykkelser godt under 1 mm. Sli-tasje i skjøter eller sprekkvekst pga for høye spenninger er her usikre faktorer, og 100 års levetid er meget usikkert.

Et tilbakevendende tema er om tet-ningsringene har like lang levetid som rørene. I en ny rapport fra Svenskt Vat-ten heter det at kravene i standarden (NS-EN 681) er lave og fremstår som utilstrekkelige når levetider i størrelses-orden minst 100 år er aktuelle (her omtales tetningsringer for både trykkrør og trykkløse rør). Usikkerhet rundt dette er bakgrunnen for at noen kom-muner, blant andre Oslo og Trondheim, krever bruk av trykkrørstetningsringer også for trykkløse rør. Eksempelvis for et PVC-U-rør DN/OD 160 veier trykktet-ningsringen ( type power-lock) dobbelt så mye som tilsvarende tetningsring for det trykkløse røret (type sewer-lock).

Mer info

For de som vil vite mer henvises det til Norsk Vann Rapport 173:2010 «Veiled-ning for bruk av duktile støpejernsrør» og ny Norsk Vann rapport som kommer i løpet av 2015 «Veiledning for valg og bruk av plastrør».

sjonsbeskyttelse på rørene og at denne ikke skades under transport og legging. Valget står i praksis mellom belegg av alusink + epoksy, alusink + PE eller alusink + fiberarmert sementmørtel (ZMU).Plastrørstandardene etter CEN går til 50 år. For å være sikker på 100 eller 150 års levetid må en derfor ha kon-troll på påkjenningene for ledningen og passe på å legge inn ekstra sikker-het i sine valg. Flere faktorer bidrar eller kan bidra til forlenget levetid:• Temperaturen i vannledningsnettet

er lavere enn de 20°C som ligger i standarden

• Vanntrykket er i praksis mindre enn PN10 som er vanlig standard trykk-lasse

• I Norge kreves normalt rør med sik-kerhetsfaktor 2,5 for PVC-U-rør og 1,6 for PE-rør

• I dag leveres PE-rør for dimensjoner større enn DN 100 av materialkvali-tet PE 100 (mot tidligere PE 80). Av produksjonsmessige grunner leve-res disse med samme veggtykkel-ser som tidligere (SDR 11) slik at rørene tilsvarer trykklasse 12,5.

• En nyutviklet materialkvalitet PE 100 RC/PE 100+ kan i dag leveres. Brukes til renovering. Har betydelig større motstandsdyktighet mot sprekkvekst. Anbefales brukt som nytt standardmateriale.

• Vurdere økt vekktykkelse/trykklas-se for PVC-rør dvs redusere SDR-verdien fra 21 i dag til 17 eller 13,6 (vil tilsvare PN 12,5 eller 16).

Det er kjent fra Sverige de siste årene flere tilfeller av brudd i sveiser på store PE-rør. Et tilleggsproblem har vært å få ledningene reparert. Elek-tromuffer har ikke vært mulig å bruke. Årsaken er store strekkspenninger som gir tøyninger i rørveggen og der-med økning av rørdiameteren (stør-relsesorden 3–5 % er realistisk). Det blir da meget vanskelig og kostbart å reparere disse ledninger. Ved bruk av sikkerhetsfaktor 1,6 og SDR11-rør, slik som har vært praksis i Norge, unngår man disse problemene.

Riper er fremtidige bruddanvisere for plastrør. Riper større enn 10% av veggtykkelsen eller maksimum 2 mm må unngås. Bruk av beskyttelseskap-

veggtykkelsen og levere de normale ledningsdimensjonene med trykklas-se C 40. Brukerne både i Norge og mange andre steder i Europa ønsket ikke dette og ønsket å bruke C-klasser som noenlunde tilsvarte de gamle K9-rørene. Dette er i dag vanlig krav fra større ledningseiere i Norge, selv om det i virkeligheten er valg av kor-rosjonsbeskyttelse og ikke rørvegg-tykkelsen som bestemmer levetiden mest.

Som ledningseier burde vi være svært opptatt av hvordan trykkled-ningene dør og da spesielt i urbane strøk der følgeskadene av vannflom kan være store. Dette gjelder lednin-ger med dimensjon større enn ca DN 200. Sprøbrudd på en plastledning eller lekkasjer pga korrosjon på en duktil støpejernsledning oppleves helt forskjellig og er en vesentlig grunn til at mange kommuner fore-trekker duktile støpejernsrør spesielt for større dimensjoner i bystrøk. Et annet argument for et solid rør er at man i gater fulle av infrastruktur må forvente mye graving i løpet av 100-år. Rør som tåler slag av en grave-maskinskuffe er derfor et pluss under slike forhold. Det avgjørende ved bruk av duktile støpejernsrør er at man har valgt tilstrekkelig korro-

Rørskjøtene var nok et kritisk punkt også den gangen!

40 bulletin 2-2015

Arbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplanlegging|�Av Gjertrud Eid, Norsk Vann

Norsk Vann har for tiden 5 arbeidsgrupper i drift. En av disse jobber med

vann og avløp i kommunal arealplanlegging. 6 medlemmer har siden januar i

år arbeidet med aktuelle problemstillinger innenfor sitt mandat.

Mange av Norsk Vanns medlemmer sliter med å implementere vann og avløp i kommunal planlegging på en god og effektiv måte. Erfaringer viser at vann- og avløpsfaglige problem-stillinger ofte ikke er godt nok foran-kret i planprosessene. Det er ulike utfordringer i kommunene avhengig av størrelse og organisering. Planar-beid krever godt samarbeid på tvers av enheter, tilstrekkelig kompetanse og et språk som medfører at innhold og betydningen av planer blir hen-siktsmessig og tydelig, til bruk internt og eksternt. En gjenganger er også utfordringen med å komme tidlig nok inn i planprosessen, slik at det blir rom for de beste løsningene.

Deltagere og mandat

Dette ble nærmere beskrevet i vår Bulletin nr. 4 fra 2014. Du kan også lese mer på norskvann.no.

Har du innspill til arbeidsgruppa kan du ta kontakt med gruppas sekretær: gjertrud.eid@norskvann.no

Spennende arbeid på gang

Så langt har arbeidsgruppa brukt en del tid på å gi innspill til et veiled-ningsmateriell i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De holder i disse dager på å revidere reguleringsplanveilederen. Dette er et verktøy som arealplanleggere er godt kjent med og som anvendes til

dagens planlegging i de fleste kom-muner. Det er derfor viktig å få vann og avløp godt implementert i veiled-ningen, slik at vi kan hjelpe kommu-nene med å ivareta den viktige infra-strukturen ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Vi har hatt 2 møter sammen med departementet og er spente på hvordan den nye vei-lederen vil bli.

Vi er også i gang med å utarbeide en presentasjon om vann og avløp i byg-gesak og arealplanlegging. Vi håper dette kan bli et anvendelig verktøy til bruk i ulike vannfaglige fora og til bruk rundt om i de mange kommu-ner. Gruppas arbeidsmål er at dette skal kunne benyttes som en presen-tasjon på fagdager, konferanser med mer, eller benyttes til intern kompe-tanseheving rundt om i kommunene.

På trappene er også prosjektforslag om overvann og en fagdag sammen med våre samarbeidspartnere med mer. Følg med på Norsk Vanns hjem-mesider. Vi lar høre fra oss når vi har spennende ting på gang.

Fra venstre: Gjest fra Kommunal- og moderni-seringsdepartementet: Magnar DanielsenGruppas deltagere: Solveig Hovland, Bergen kommune, Elin Tangen, Hemsedal kommune, Johanne Aanes Sørum, Ringsaker kommune, Arne Samuelsen, Nord-Troms plankontor og Eli Aubert, Røyken kommune. Sekretær Gjertrud Eid, Norsk Vann. Ole Petter Skallebakke fra Fredrikstad kommu-ne var ikke tilstede da bildet ble tatt.

41bulletin 2-2015

Undervisning

Ett av hovedmålene for Norsk Vann ved delfinansiering av doktorgradsar-beidet er å styrke lærekreftene og undervisningstilbudet på ingeniør og sivilingeniørstudiene. En del av oppga-vene til Stian Bruaset i doktogradsar-beidet er å gi undervisning på NTNU og andre utvalgte studiesteder. Fore-løpig skal han undervise noe på Høg-skolene i Gjøvik, Ålesund og Narvik. 25 prosent av stillingen skal knyttes til undervisning, mens 75 prosent skal gå til forskningsarbeidet.

Fremdrift

Stian Bruaset skal etter planen dispu-tere i løpet av fjerde kvartal 2018. Inn-samling av data vil foregå helt frem til første kvartal 2018. Norsk Vann følger doktorgradsløpet og vil informere underveis om både fremdrift og funn. Norsk Vann ønsker Stian lykke til med arbeidet som nå er i gang!

Investeringsbehov

Hovedproblemstillingene som Stian Bruaset skal jobbe med er hvor mye det bør investeres i ledningsnettene innen 2040/2050 for å opprettholde (eventuelt forbedre) tjenesten til nor-ske vannverk og hva er riktig fornyel-ses/investeringsbehov. Noe av bak-grunnen for problemstillingene er Norsk Vann rapport B17 «Investe-ringsbehov i vann og avløpssektoren», pågående Norsk Vann prosjekt om videreutvikling av beregningsmeto-dikk for investeringsbehov og «State of the nation» 2010 og 2015 utgitt av RIF. De 10 VASK-kommunene som er inne og sponser doktorgradsarbeidet skal blant annet være behjelpelig med fakta fra kommunene.

Delmål og hovedmål

Hovedmålet til doktorgradsstipendi-aten er å gi en anbefaling til VASK og Norsk Vann om nødvendig framtidig investeringsbehov i norske VA-nett. Arbeidet har også fire delmål som fremkommer underveis i fireårs peri-oden. Delmål 1 er å lage en oversikt over nåværende tilstand på norske VA-ledningsnett, basert på gjennom-gang og statistiske analyser av data fra VASK-kommunene. Delmål 2 er å gi en nasjonal anbefaling til standar-diserte kriterier for levetid, hvor risi-ko inkluderes. Delmål 3 er å kvantifi-sere effektene av eksterne drivere/trender på VA-nettes levetid. Og del-mål 4 er å gi en anbefaling til framti-dig investeringsbehov.

Doktorgradsstipendiat

Oppstartsmøte|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Doktorgradsstipendiat Stian Bruaset har startet sitt arbeid, og 8. mai ble

det avholdt oppstartsmøte for det fireårige arbeidet mellom Stian, NTNU,

VASK-kommunene og Norsk Vann.

Fra venstre Anne Kristine Misund (Trondheim kommune), Hans Holtbakk Thoresen (Bærum kommune), Stian Bruaset, Live Johannessen (Drammen kommune), Magnar Sekse (Bergen kommune) og Sveinung Sægrov (NTNU).

Foto

: Nor

sk V

ann

42 bulletin 2-2015

Ny årlig dagskonferanse

Norsk Vann har vært i Sverige og funnet inspirasjon til å starte et nytt nettverk i vannbransjen; Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeservice. Treffet vil bli arrangert som en forlengelse av fagtreffet i oktober, på samme

hotell. Vi oppfordrer alle som vil være med på noe nytt og spennende å melde seg på. Program og påmelding vil bli tilgjengeliggjort utover sommeren. Følg med!

Nyvinning i Norsk Vann

Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice|�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Jobber du med kundeservice, informasjon eller kommunikasjon i eller for vann-

og avløpsetaten i din kommune eller selskap? Eller kanskje du er leder som jobber

mye med disse temaene? Da er Norsk Vanns nye nettverkstreff stedet å være!

Norsk Vanns arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet i samarbeid med

sekretariatet avholder det første treffet torsdag 22. oktober 2015 på Gardermoen.

43bulletin 2-2015

(eller hva med styringssystemet for vannverket??). Tipset er: Sørg for å hente oppdateringer fra sikre kilder og tenke deg to ganger om før du tar i bruk et gratis tilgjengelig nettverk. Og bruk flere passord!

Det var en lystig gjeng som samlet seg på spennende Mølla hotell- til et sosialfaglig treff for vannbransjens yngre medlemmer. Arbeidsutvalget hadde i år fokusert på temaet innen utfordringer med bruk av Mjøsa som både drikkevannskilde og resipient. Temaet er kjent for alle i bransjen- spesielt siden vi er storforbrukere av overvannskilder i dette landet. For innlandets del har man, og har hatt, sine utfordringer – fra store miljøforu-rensninger, undersjøiske ras og brudd på hovedavløpsledninger, til varieren-de vannkvalitet, manganproblematikk og utslipp av råkloakk. Likevel har Mjøsa og området rundt taklet utfor-dringene og leverer i dag friskt, godt drikkevann , samt mottar avløpet fra 3 større byer og mange småsteder rundt og oppstrøms innsjøen.

Etter den teoretiske og faglige bolken bar det ut til et olympisk oppgjør i Olympiaparken. Vi gjennomførte bueskyting, edderkoppklatring, laby-rintløp og tømmerhusbygging i stor stil før vi toppet det hele med en uforglemmelig bob-tur i olympiabak-ken. Stemningen var høy selv om reg-

net øste ned. At vi deretter avsluttet kvelden med en nydelig middag på Bryggerikjelleren i Lillehammer gjor-de sitt til at noen av deltagerne ikke avsluttet festen før solen stod opp.

Dag to var det duket for et spennen-de hackeforedrag med Norsis og hvordan vi lett kan bli et bytte for noen som ønsker kontroll med vår datamaskin eller telefon. Norsis gav oss noen tips til hva DU kan gjøre for å sikre deg mot dataangrep og ekstern kontroll av telefon og pc

VA-yngre seminar på LillehammerVA-yngre seminar på Lillehammer

|�Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann – Alle foto: Norsk Vann

5.–6. mai var VA-yngre samlet til sitt årlige seminar- denne gangen ved

Mjøsas bredd og med fokus på Innlandets utfordringer og muligheter.

Ingrid (Oslo VAV) i full konsentrasjon.

Det kribler i magen før Bob-tur

En glad gjeng på VA-yngreseminar

44 bulletin 2-2015

Ulike aktiviteter og

informasjon fra våre medlemmer

Godt Vann Drammensregionen delte ut vannflasker til alle femteklassingene i de ni kommunene som deltar i GVD. Frogn kommune lagde egen video og eget fakta-ark som ble distribuert. Videoen finner du på kommunens hjemmeside. Hias IKS benyttet seg av kronikkmalen fra Norsk Vanns verktøykasse og fikk kronikk i begge lokalavisene i Hamar, Hamar Arbeider-blad og Hamar Dagblad. Bergen kommu-ne samarbeidet med FN-sambandet. De har blant annet publisert bilder på Ins-tragram og laget informasjon om farlig vann.

Mange ble med på det nyopprettede arrangementet #H2OUR etter initiativ fra Kirkens Nødhjelp. Selv om ikke Instagram ble fullt av bilder med emneknaggen, så ligger det 29 bilder som viser hverdagslige situasjoner hvor manglende vann i krana kan skape utfordringer. Kanskje flere deltar neste år?

Norsk Vann ønsker å takke alle medlemmer, enkeltpersoner og andre organisasjoner for at dere er med å sette vann på dagsorden gjennom deltagelse på Verdens Vanndag.

Markering av Verdens Vanndag

Mange aktive kommuner |�Av Thomas Langeland Jørgensen, Norsk Vann

Selv om årets Verdens Vanndag var på en

søndag, var det mange kommuner og selska-

per som benyttet anledningen i dagene rundt

22. mars til å markere Verdens Vanndag med

ulike aktiviteter. Siden 1990 har over 2,3 mil-

liarder mennesker fått tilgang på rent drikke-

vann, samtidig er det fortsatt 780 millioner

som mangler rent drikkevann. Verdens vann-

dag bidrar til økt oppmerksomhet på denne

utfordringen.

a-u

ge

enne

i begge der-mmu-

et. De Ins-arlig

deativ

er

ge

45bulletin 2-2015

|�Av Per Harbø, programleder, Nasjonalt program for leverandørutvikling

Innslaget het «Vannbransjen står overfor milliardinvesteringer over hele landet – tradisjon eller innova-sjon?» Bakgrunnen er en dialog mel-lom Norsk Vann, bransjen og pro-grammet om muligheten for å frem-me vannbransjens utfordringer og muligheter som et nasjonalt sat-singsområde i form av nasjonale og regionale møteplasser mellom vann-bransjens kunder (behov) og leve-randører (løsninger).

Nasjonalt program for leverandørut-vikling har NHO, KS og DIFI som «eiere», samt 19 partnere inkl. depar-tementer, virkemiddelapparat, statli-ge og kommunale aktører. Program-met arbeider med økt innovasjonsef-fekt av offentlige anskaffelser gjen-nom å stimulere til økt dialog mellom kunde og leverandører før konkurran-segrunnlaget skrives. Nær 80 pilot-prosjekter er gjennomført over hele landet som viser at dialog før en anskaffelse bidrar til bedre løsninger for den offentlige kunden og nye ideer og innovasjoner fra leverandø-renes side.

NHO og «Nasjonalt program for leverandørutvikling» inviterte vannbransjen

ved direktør Toril Hofshagen i Norsk Vann og styreleder i Vannklyngen

Erland Buøen på podiet under NHOs Anskaffelseskonferanse i Nærings-

livets Hus 20. mai. Rundt 300 tilhørere fikk høre om Norges utfordringer

innen vann- og avløpssektoren, men mest om hvilke muligheter milliard-

investeringene kan bety for kommunal modernisering og innovasjon i

næringslivet.

Leverandørutvikling

NHO satser på vannbransjen

VVVVAAAA---QQQQUUUUUIIIIZZZ

Riktige svar på VA-Quiz fra side 17:

1. C. I henhold til Gresk mytologi tar fergemannen deg over elven Styx til underverdenen når du dør

2. B. (bibelen)

3. C. (gresk mytologi)

4. A. (Norrøn mytologi)

5. A

Har du lyst til å få ditt spørsmål om vann på trykk? Teste dine kolleger? Send forslag med løsning til: tor.hakonsen@norconsult.com

Erland Buøen fra Vannklyngen og Toril Hofshagen fra Norsk Vann bidro på NHOs anskaffelse s-konferanse.

46 bulletin 2-2015

Nyheter fra VA/Miljø-blad

Det har kommet et nytt VA/Miljø-blad innen temaet «Kumsikkerhet».Bladet er utarbeidet av Anja Wingstedt, som jobber ved avdelingen til Cowi i Fredrikstad. Bladet har vært gjenstand for en nøye høringsrunde og kommentarene har vært mange. Dette har vært et tema som har skapt engasjement. Dette er viktig da det er viktig å sette fokus på sikkerhet.

Ny hjemmeside:Det er publisert en ny hjemmeside for VA/Miljø-blad. Denne er tilrettelagt for mer interaktiv bruk og gir mer mulighet for utfyllende kommentarer og eksempler. Dagens papirversjon presenteres fortsatt som pdf og vil være gjeldende blad.

Følgende VA/Miljø-blader er det igangsatt revisjonsarbeide:

• Blad nr. 84, Klimaendringer og avløpssystemer • Blad nr. 79, Dimensjonering av avløpsledninger. Selvrensing.• Blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk

Nyheter fra Norsk VA-norm:

2 nye kommuner har i løpet av de 3 siste månedene blitt medlem av Norsk VA-norm:• Oppegård kommune• Jølster kommune

Med disse teller vi 163 kommuner på Norsk VA-norm (www.va-norm.no)

NYTT OMNYTT OM VA/Miljø-blad og VA-normVA/Miljø-blad og VA-norm |�Av Odd Lieng, Norsk Rørsenter

VA-arrangementer Norsk Vanns arrangements-tilbud dekker alt fra fagtreff med én dags varighet, til 3 ukers etter- og videre-utdanningskurs.

Kursoversikten oppdate-res på www.norskvann.no etter hvert som kursene blir berammet. Her finner du også en nærmere beskrivelse av de enkelte kursene.

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangements-oversikten på norskvann.no.

AR

RA

NG

EM

EN

TS

OV

ER

SIK

T�

Kontaktperson i Norsk Vann:

Sissel Løvås-Hauge,Tlf. 464 42 615

sissel.lovas@norskvann.no

Aktuelle kurs og arrangementer

2015

Fordypningskurs

15.–16. september Elektro for ikke-elektrikere. Moelv

E-læringskurs kombinert med samlinger

Innføring i vann og avløp

HMS ved avløpsanlegg

Bransjenorm for avløpsslam

På e-læringskursene er det løpende påmelding.For kursomtaler, se i e-læringsportalen: kurs.norskvann.no

Fagopplæringskurs

22. september Kjemiprosess i vannbransjen (KP-VA) forkurs. Hamar

3 ukers grunnkurs for driftsoperatører

uke 35, 43 og 48 Driftsoperatørkurs avløp. Molde

uke 37, 44 og 49 Driftsoperatørkurs vann. Hamar

uke 38, 45 og 51 Driftsoperatørkurs VA-transportsystemer. Kristiansand

uke 40, 46 og 50 Driftsoperatørkurs vann. Mo i Rana

Årskonferansen i Norsk Vann

1.–2. september Kristiansand

Fagtreffuke i Norsk Vann

20.–21. oktober Gardermoen

Andre arrangmenter

22. oktober Nettverkstreff kommunikasjon og kundeservice. Gardermoen

4.–6. november NORDIWA – Nordisk avløpskonferanse. Bergen

25.–26. november Vann, avløp og nye rettsregler. Gardermoen

Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesse- og kompetanse organisasjon for vannbransjen. Norsk Vann eies av kommuner, selskaper og drifts assistanser. Våre andelseiere representerer 360 kommuner og 95��% av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Årskonferansen 2015Norsk Vann

1. - 2. september i Kristiansand

Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer, få oppdatering om siste nytt og bli med på å påvirke vannbransjens utvikling!

Viktige temaer til debatt er:• hvordan møter vannbransjen fremtiden• forslag til fullverdig sektorlov om vanntjenester• hva er nødvendig sikkerhetsnivå• hvordan lykkes i arbeidet med klimatilpasning• strategier for økt ledningsfornyelse• bærekraftstrategi med tilhørende tiltak og verktøy• kompetansesenter for ledningsteknologi• organisering av utviklingsarbeid i vannbransjen

Påmeldingsfrist 1. juli 2015

Foto

: And

ers

Mar

tins

en fo

togr

afer

/Kri

stia

nsan

d ko

mm

une