SammenMagasinet Arbeiderpartiet.no Nr. 4 - november 2012

12

Ni av ti i barnehage

INNHOLD

20 Spurte om velferd

07 Samisk språk og kultur

26 Bli med på A-laget!

« Vi bedrer kvaliteten på fellesskapsløsningene ved å styrke

kommuneøkonomien og helse- og omsorgssektoren. » SIGBJØRN JOHNSEN, FINANSMINISTER.

03 Vi vil videre

04 Investerer i velferd og arbeid

06 Ut i landet

08 Den viktige historien

09 Sjømatnasjonen Norge

10 Analysen

16 Nå vaskes bransjen ren

22 Livsnerven i samfunnet

24 Høyre angriper abortloven

26 Grasrot

28 By og land

29 Internasjonalen

30 Inspirasjon

31 Eventuelt

2 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Vi vil videreVi har fornyet og forsterket den norske modellen, og investert i fremtiden gjennom å satse på skole og kunnskap til alle. Vi har sørget for at folk har en jobb å gå til, og holdt orden i økono-mien. Det er skapt mer enn 330 000 arbeidsplasser, 2 av 3 i privat sektor. I dag går hele 2,7 millioner nordmenn på jobb. Vi har klart å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy.

Norge er på mange måter annerledeslandet. Vi trenger ikke reise langt for at ting skal se ganske annerledes ut. Rundt 25 millioner europeere står uten arbeid. Vi vinner ikke valget i 2013 på det vi har gjort. Men for å ha troverdighet på det vi sier vi skal gjennomføre i fremtiden, må vi også kunne vise til resultatene våre.

Det finnes de som tror at Norge går godt, kun fordi vi har olje. Oljen gir oss muligheter, ja. Men at det går godt i Norge, er resultat av politikk. Av vilje til å styre landet vårt i riktig retning. I ret-ning av mer fellesskap, ikke mindre. Vi vet at sterke, gode fellesskapsløsninger gir mer trygghet for den enkelte. Trygge fellesskap har blant annet bidratt til at tusenvis av mennesker har våget å satse, og starte egne bedrifter.

I Norge i 2012 har vi full barnehagedekning. 59 200 flere barn går i barnehage i dag enn ved utgangen av 2005. Det er blitt opprettet 27 nye barnehageplasser hver eneste dag siden vi tok over. Norge er verdensledende i behandling av livmorhalskreft, brystkreft og tykk- og endetarm-skreft. I 2009 lå vi midt på treet på OECDs målinger i behandling av kreft. I dag ligger vi helt i toppsjiktet. Det betyr at flere overlever. Det er resultat av gode fagfolk. Men også av politikk. Investeringer i helsesektoren, i forskning og kunnskap.

Vi har likestilt homofil og heterofil kjærlighet fordi det ikke spiller noen rolle hvem du elsker, men at du elsker. Det er resul-tat av politikk. Det er det fort gjort å glemme. Felles ekteskaps-lov er også noe av det denne regjeringen har levert. Vi satser massivt på vei og bane. Aldri er det bygget så mye vei som i dag! Søkningen til lærerutdanningen øker. Vi har styrket kommuneø-konomien, slik at flere lærere kan ansettes. Resultatene i skolen er på rett vei.

Vi leverer. Mye er gjort, men mye gjenstår fortsatt. Derfor vil vi ta Norge videre. Husk på det vi har fått til. Og vit at det gir oss troverdighet når vi neste høst ber velgerne om tillit til fire nye år.

utgis avArbeiderpartiet

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 3

Facebook.com on.fb.me/arbeiderpartiet on.fb.me/jensstoltenberg on.fb.me/helgapedersen on.fb.me/raymondjohansen on.fb.me/jonasgahrstøre on.fb.me/annikenhuitfeldt

Twitter.com @arbeiderpartiet @jensstoltenberg @helgape @raymondjohansen @jonasgahrstore @AHuitfeldt

mittArbeiderparti.no jensstoltenberg.no grasrotpartiet.no faktabasen.no

Youtube.com/ Arbeiderpartiet

Flickr.com/ Arbeiderpartiet

Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen

Redaktør: Mari Brenli

Bidragsytere: Øyvind Arum, Tonje Brenna, Signe Brudeset, Tord Dale, Ole-Johan Dyste, Trond J. Hansen, Bjørn Tore Hansen, Gry Haugsbakken, Jo Heinum, Siril Kobbeltvedt Herseth, Marte Ingul, Kristine Nordenson Kallset, Lotte Grepp Knutsen, Aud Hegli Nordø, Adrian Nøttestad, Helga Pedersen, Jens Stoltenberg, Bernt Sønvisen, John Trygve Tollefsen, Truls Wickholm, Svein Bjørn Aasnes.

Tips, ris og ros: sammen@arbeiderpartiet.no E-avis: sammen.mittap.no

A-post: Arbeiderpartiet Postboks 8743, Youngstorget 0028 Oslo

Telefon: 24 14 40 00

Produksjon og administrasjon: LO Media Forsiden: Robert Mehmet Mulleng Sezer Design: Robert Mehmet Mulleng Sezer

Trykk: Aktietrykkeriet as Opplag: 65 000 ISSN: 1503-6855

Nytt forskingsutvalArbeidarpartiet si stortingsgruppe har sett ned eit utval som skal kome med konkrete tiltak for forsking og utvikling. – Vi må finne løysingar på framtidas utfordringar, seier stor-tingsrepresentant Karin Yrvin som skal leie utvalet.

Milliardar til veg og baneRegjeringa føreslår å bruke nesten 36 milliardar kro-ner til samferdsel neste år, noko som er ein auke på drygt 12 prosent frå 2012. - Det er gledeleg at sam-ferdsel er ein av vinnarane på statsbudsjettet for neste år, og det viser at regjeringa tek utfordringane på dette feltet på alvor, seier Anne Marit Bjørnflaten, samferdselspolitisk talsperson i Arbeidarpartiet.FO

TO: A

UD

H. N

ORD

Ø, A

RBE

IDER

PAR

TIET

Investerer i velferd og arbeid

TEKST: Øyvind Arum FOTO: Bernt Sønvisen

Regjeringen har lagt fram et statsbudsjett i kre-vende tider. Mens det går godt i norsk økonomi, er mange av naboene våre ute i hardt vær. Euro-pa, vår viktigste samarbeidspartner, er inne i sin verste krise siden annen verdenskrig. Særlig de unge blir hardt rammet. For mange er livet snudd opp ned. Sporene av det som nå skjer, vil prege Europa i lang tid framover.

Ingen selvfølge. – I Norge er det motsatt. Vi har en solid økonomi og solide statsfinanser. Men det er ingen selvfølge at Norge har gode tider. Dette er et resultat av politiske valg. Vi har et rammeverk for den økonomiske politikken som det er bred enighet om. Vi sørger for å bygge opp reserver for kommende generasjoner, og for å møte fremtidige tilbakeslag i økonomien, sier Sigbjørn Johnsen.

Han mener at den viktigste oppgaven nå er å bygge opp under de gode resultatene regjeringen har oppnådd i norsk økonomi. I statsbudsjettet for 2013 prioriteres arbeid, verdiskaping og vel-ferd. Det er dette som danner grunnlaget for Norges framtid.

Grunnfjellet i politikken. – Arbeid er selve nøk-

kelen til å nå mange av våre mål. Arbeid til alle er selve grunnfjellet i politikken. Ingenting er mer kraftfullt for å bekjempe forskjeller, heve folks levestandard og livskvalitet. Å få folk i jobb gir oss dessuten sterkere rygg til å bære framtidens velferdsutfordringer. Vår felles arbeidsinnsats er grunnlaget for velferdssamfunnet, sier John-sen.

I tillegg må framtidig verdiskaping sikres gjen-nom forskning og utvikling, mener finansminis-teren.

– Gjennom forskning blir vi bedre rustet til å møte samfunnet som kommer i morgen. Regje-ringens budsjettforslag innebærer en anslått samlet innsats til forskning på 27 milliarder kro-ner. Dette er en økning på 1,4 milliarder kroner fra inneværende år.

Summen av alt. Krisen i Europa har i liten grad påvirket Norge, men finansministeren advarer mot å tro at vi fullt ut kan verne oss mot tilbake-slag i internasjonal økonomi.

– Vi har ingen garanti for at den gode utviklin-gen i norsk økonomi bare vil fortsette. Derfor må vi ha gode forsvarsverk og ta Norge trygt videre, ikke bare gjennom budsjettet for 2013, men også over lengre tid. Vi må avstå fra å skyve regninger fram i tid for å fylle forventninger vi har skapt i dag. Vi skal spare til våre barn, ikke låne av dem. Vi skal bygge opp under miljøet, samfunnet og økonomiens bærekraft over tid.

– Ingen generasjoner før oss i Norge, og knapt noe sted i verden, har fått slike muligheter som oss. Men dette handler ikke om hell og lykke. Historien om Norge er historien om alle de som

I budsjettforslaget for 2013 pri-

oriterer regjeringen samferdsel,

forskning, samfunnssikkerhet og

beredskap. – Vi bedrer kvaliteten

på fellesskapsløsningene ved å

styrke kommuneøkonomien og

helse- og omsorgssektoren, sier

finansminister Sigbjørn Johnsen.

STATSBUDSJETTET: Sigbjørn Johnsen la tidligere i høst fram statsbudsjettet for 2012. Han mener det er et resultat av politiske valg at vi har gode tider i Norge.

4 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Fleire får e-resept Nyleg vart ordninga med e-resept innført òg i Oslo og Akershus, så no slepp også desse innbyggjarane å levere inn papirresepten for å få medisinen sin. E-resept gjer samspelet mellom pasient, lege og apotek enklare og sikrare. – E-resepten er eit viktig ledd i samhandlingsreforma. Med eitt enkelt søk kan både lege og apotek få oversikt over dei aktuelle reseptane til pasienten, seier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. Ordninga er allereie innført i 12 fylke, og fleire følgjer etter i byrjinga av 2013.

FOTO

: HEL

SE-

OG O

MSO

RGSD

EPAR

TEM

ENTE

T

Investerer i velferd og arbeid

30 millioner kroner er satt av i neste års budsjett til en ny og forsterket ungdomsgaranti. – Denne ungdoms-satsingen er noe vi har jobbet for i mange år, sier stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen og AUF-leder Eskil Pedersen.

TEKST: Gry Haugsbakken og Siril K. Herseth

FOTO: Adrian Nøttestad

Ungdomsløftet skal sikre at all ungdom i alde-ren 20-24 år som kommer til NAV og trenger hjelp for å få seg jobb skal få oppfølging raskt, og tilpasset sitt behov. En aktivitetsplan som viser hvordan man skal få dette til å skje skal være utarbeidet mellom NAV og ungdommen innen en måned.

– Denne planen kan inneholde tiltak og vir-kemidler fra NAV, men også andre tilbud som skole, rus, helse og psykiatri dersom man har behov for det for å komme ut i jobb. Ved å komme tidlig i gang med en slik plan, kan man også komme tidlig i gang med den hjelpen som skal til for å få den unge ut i jobb, sier Trette-

bergstuen, som er Arbeiderpartiets arbeids-livspolitiske talsperson.

Det nye Ungdomsløftet understreker både at de unge har en plikt for å gjøre sitt for å sikre seg arbeid, samtidig som den tydeliggjør ret-ten til oppfølging for de som trenger hjelp for å komme seg i arbeid.

– Dette er «gjør din plikt og krev din rett» i praksis, mener Trettebergstuen.

Hassan Bhatti var en av de som dessverre ikke fikk god nok hjelp. Nå er han utplassert på Toyota på Økern i Oslo, der Trettebergstuen og Pedersen nylig besøkte ham.

– Det er bra at dere satser på ungdommen, det gir dem muligheter i framtiden, sier Bhatti om Arbeiderpartiets ungdomsløft.

I landene rundt oss er ungdomsledigheten enorm.

– Mange er bekymret for hva som vil kunne skje når en generasjon, i stedet for å få erfa-ringer fra sin første jobb, starter med passi-vitet og lediggang. Derfor ser flere land til Norge og vår modell for ungdomsgaranti. De ser det nytter å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, sier Pedersen.

Tar ungdommen på alvor

bidrar. Det er summen av alt arbeid som har skapt det samfunnet vi har, ikke oljen, og det er summen av arbeid i framtiden som skaper framtidens samfunn, sier Johnsen.

Mye ugjort. De siste sju årene har regjeringen gjennomført store og viktige løft for et bedre Norge. Dette har blitt gjort uten å sette økono-mien i fare.

– Det er denne jobben vi må fortsette med i 2013. Vi må sørge for arbeid, verdiskaping og velferd til alle. Det er fortsatt mye som er ugjort, men vi har store ambisjoner for Norge framover. For at vi skal klare det, må alle bidra. Det Norge vi har i dag er skapt gjennom vårt sterke felles-skap. Det er også grunnlaget for å ta Norge videre, sier Johnsen.

STATSBUDSJETTET: Sigbjørn Johnsen la tidligere i høst fram statsbudsjettet for 2012. Han mener det er et resultat av politiske valg at vi har gode tider i Norge.

UNGDOMSLØFT: Anette Trettebergstuen og Eskil Pedersen besøkte nylig Hassan Bhatti, som nå jobber på Toyota på Økern.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 5

Auka bustadbygging Nye tal frå SSB viser at bustadbygginga aukar. Bustadpolitisk talsperson Håkon Haugli meiner det går rett veg, men at takten framleis må opp. Arbeidarpartiet er uroa for utviklinga i bustadmarknaden, og meiner fleire grep må til for at takten i bygginga skal auke i tråd med behova.

Samlar all trafikk- informasjon på ein stad Passasjerar på alle kollektivtilbod, samt bilistar langs vegen, får no ei felles NRK- teneste for heile landet – eit yr.no for trafik-ken. Kulturminister Hadia Tajik har godkjent opprettinga av trafikkportalen.

FOTO

: BER

NT

SØN

VISE

N, A

RBE

IDER

PAR

TIET

TEKST OG FOTO: Siril K. Herseth

Han er ett av medlemmene av Arbeiderpartiets programkomité, som de siste månedene har gjennomført flere besøk landet rundt for å få innspill til det kommende partiprogrammet.

Kompetanse og teknologi. Tidligere i høst besøk-te komiteen Bergen og Fjell, og var innom blant annet Coast Center Base (CCB).

– Vestlandet er best i verden på undervanns-teknologi. Det er ikke samlet så mye kompetanse og teknologi på subsea noe annet sted i verden enn her, påpekte Kurt R. Andreassen, adminis-trerende direktør i CCB.

Han forklarte hvordan oljeindustrien er avhen-gig av produksjonssystemer på havbunnen for å

få pumpet opp oljen. Denne industrien er inne i en ekspansiv vekst.

– Framtidsutsiktene er lyse. Allerede har vi baser langs hele kysten, og vi utvider stadig. Nå har vi én milliard kroner i årlig omsetning bare på rigger, fortalte Andreassen.

Viktig eksportartikkel. Schjøtt-Pedersen under-streker at olje- og gassnæringen er Norges stør-ste eksportnæring.

– Leverandørindustrien er også blitt en stor og viktig eksportartikkel. Viktigheten av dette er blitt utredet av Gunnar Berge i Ringvirkningsut-valget. Målet er at oljeindustrien skaper slike ringvirkninger over hele Norge, sier Schjøtt-Pedersen.

Hans inntrykk etter besøket, er at hovedut-

fordringene for denne næringen går på tilgang på arbeidskraft når det gjelder sivilingeniører og fagarbeidere.

– Vi må legge til rette for at det blir spennende å velge teknologifag.

Vekstområde. – Bergen og Hordaland er ett av de største vekstområdene i landet, og viktig for verdiskaping i hele Norge, sier partisekretær Raymond Johansen.

Han trekker fram at infrastrukturen rundt Bergen er en av utfordringene det må jobbes med.

– I Hordaland kommer den største veksten i Bergen og kommunene rundt, både når det gjel-der innbyggere og arbeidsplasser. Pendlingen til Bergen øker, og i tillegg har byen mange studen-ter. Alle disse faktorene fører til et stort trykk på vei- og kollektivsystemet, sier Johansen.

– Vi må sørge for politisk styring og priorite-ring av infrastruktur slik at de rammebetingel-sene næringslivet trenger er på plass. Ut over dette er målet å sikre fortsatt vekst i arbeidsplas-sene på Vestlandet.

Programkomiteen ut i landetNÆRINGSLIV: Arbeiderpartiets programkomité besøkte tidligere i høst CCB på Ågotnes utenfor Bergen.

– Det er viktig å komme ut av Oslo for å få kunnskap om ulike utfor-

dringer og muligheter. Det er også viktig å møte partikolleger rundt

om i landet, sier statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

6 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

– Arvesølvet tilhøyrer folket Arbeidarpartiet sin energipolitiske talsperson, Eirin Sund, reagerer på Høgre og Frps framlegg om å fjerne heimfallsretten som sikrar statleg eigarskap til norsk vasskraft. – Ressursane som finst i fos-sefalla våre, tilhøyrer folket, og skal ikkje kunne seljast ut til private aktørar. Dette har vore, og er, Arbeidarpartiet sin politikk. Fellesska-pet får store inntekter frå eigarskapet til kraftressursane, noko som gjev grunnlag for velferd og utvikling i Noreg, seier Sund.

FOTO

: CO

LOU

RB

OX

.CO

M

TEKST: Mari Brenli FOTO: Svein Bjørn Aasnes

De foreslår å sette av fem millioner kroner i neste års sametingsbudsjett til prosjektet «Ofelaš – bli kjent med samisk språk og kultur», og varsler sam-tidig finansiering i budsjettet de nærmeste årene.

– Det er vanskelig å finne gode tilbud om samisk opplæring over hele landet. Derfor ønsker vi å sette i gang et prosjekt med mål om at alle skal få tilbud om å lære seg samisk, sier Haaker.

Mer kunnskap. Hun mener det er behov for mer kunnskap om samer og det samiske samfunnet. På den måten vil vi kjenne hverandre bedre, og ha tillit til hverandre.

– Mange ser nok for seg at alle samer bor på vidda i indre Finnmark og driver på med rein. Men det er jo ikke sånn. Det er samer over hele Norge, og de gjør selvfølgelig helt forskjellige ting, sier Haaker.

De siste månedene har flere samer stått fram med historier om trakassering og hets. Får inn-byggerne i Norge mer informasjon og kunnskap om samer og det samiske samfunnet, håper Haaker det vil bli mindre av trakasseringen.

– Jeg tror rett og slett mer kunnskap vil føre til at det ikke blir så interessant å hetse lenger. Vi tror mye av det vi ser nå, bunner i at samene er en ukjent gruppe for mange. Samisk språk skal være med på å øke kunnskapsnivået og gjennom formidling av den flotte samiske kulturen synlig-gjøre samenes liv, og dermed skape større respekt og forståelse, sier sametingsrepresentanten.

Folkeopplysning. Planen er å etablere en pro-sjektgruppe som skal jobbe videre med kon-

krete tiltak, og drømmen er at det ender opp i et program på NRK, med språkopplæring, kultur-formidling og folkeopplysning om samer.

– Vi ønsker oss et tilbud som er lett tilgjenge-lig, og gjerne som familier kan gjøre sammen. Det er enklere å sette seg foran tv-en sammen, enn hver for seg å lese i en bok. Tv er fortsatt et veldig sterkt medium, sier Haaker.

Etter at de tidligere i høst luftet tankene om prosjektet høyt, har de fått utrolig mange posi-tive reaksjoner.

– Vi har fått nesten uventet mange henven-delser. Folk heier på oss, og det er veldig hyggelig. De er nysgjerrige, og ønsker mer kunnskap. Det håper vi at vi kan hjelpe dem med å få, sier Haaker.

Sametingsrepresentantene ønsker flere inn i samemanntallet.

– Ved at flere får øynene opp for den samiske kulturen og språket, håper vi det blir lettere å melde seg inn. Det å være same har ikke vært særlig populært, men nå ser vi at flere og flere ungdom-mer melder seg inn. Jeg tror de har oppdaget hvor viktig det er å ta vare på språk og kultur.

Satser på samisk språk og kultur

KUNNSKAP: Mariann Wollmann Magga og Heidi Grei-ner Haaker mener det er behov for mer kunnskap om samer og det samiske samfunnet. › Alle som avgir erklæring om at de opp-

fatter seg selv som same, og som enten

a) har samisk som hjemmespråk, eller

b) har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

c) er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet

› Alle samer fra Norge som er over 18 år eller fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. Samer som er statsborgere i andre nordiske land kan registrere seg i valgmanntal-let dersom de den 30. juni i valgåret står innført i folkeregisteret som bosatt i Norge.

› Samer som ikke er fra et nordisk land, kan registrere seg i valgmanntallet dersom de har stått innført i folkere-gisteret som bosatt i Norge de tre siste årene før valgdagen.

SLIK MELDER DU DEG INN I VALGMANNTALLET:

Sametingsrepresentantene

Heidi Greiner Haaker og Mariann

Wollmann Magga vil at alle i hele

Norge skal kunne lære mer om

samisk språk og kultur.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 7

FOTO

: BER

NT

SØN

VISE

N, A

RBE

IDER

PAR

TIETStøttar kampen mot

vold mot kvinner Ikledd oransje t-skjorter viser Håkon Haugli, Helga Pedersen, Arild Stokkan-Grande og Anette Trettebergstuen at dei støtter FNs arbeid for å hindre vald mot jenter og kvinner. FN-kampanjen UNiTE har som mål å førebyggje og eliminere vald mot kvinner og jenter over heile verda.

Har forenkla for tre milliardar Regjeringa har som mål å redusere næringslivet sine administrative kostnader som følgje av lov-pålagde krav med ti milliardar kroner innan utgangen av 2015. Fleire viktige tiltak er gjen-nomført eller vedtekne, og samla sett nærmar innsparingane for næringslivet seg no tre milli-ardar kroner.

– Utøya var viktig for oss AUF-

ere. Nå har den blitt viktig for

hele nasjonen, sier Trond Giske

og Jo Stein Moen. De har skre-

vet bok om øya for å trekke de

lange linjene bakover.

TEKST OG FOTO: Aud Hegli Nordø

Utøyas historie er beretningen om en liten øy som har fått stor betydning. AUF fikk øya fra fagbevegelsen for 62 år siden. Før det var den sommerkoloni for barn fra byen, og ferieparadis for en tidligere statsminister fra Høyre.

– Ikke alle kjenner øyas historie, men alle har et forhold til den basert på den verste forbrytel-sen som har skjedd i Norge siden krigen. Vi vil sette øyas betydning inn i en historisk sammen-heng og fortelle om engasjement, optimisme og fremtidstro, sier Giske.

Forme Norge. På vei mellom begravelsene til to

som ble drept på øya, ble de tidligere AUF-erne Trond Giske og Jo Stein Moen enige om at øyas historie er så spesiell at den fortjener en bio-grafi.

– Som det står på en gammel plakat på en vegg i Kafébygget på øya: Man må kjenne fortida for å forstå nåtida og kunne forme framtida, sier Jo Stein.

Nettopp for å forme framtida, var ungdommer samlet på Utøya den skjebnesvangre julidagen i 2011. I mange tiår har øya vært et ideologisk hovedkvarter for AUF. Her har ideer, heftige dis-kusjoner og politiske allianser vært med på å forme Norge.

– Jeg husker de sitrende følelsene da jeg satt på bussen sørover fra Trondheim. Forventninger om å møte andre engasjerte ungdommer. Og den ekstreme tomheten da jeg kom hjem igjen, sier Moen.

Historien må bli allemannseie. Utøya ga også store kulturopplevelser. Blant andre Dumdum Boys, deLillos og Åge Aleksandersen har spilt der.

– Det er likevel ingenting som slår en kyndig gitarhelt som sitter ved bålet og spiller kjærlig-hetsvisa, smiler Giske.

Også andre organisasjoner, både politiske og religiøse, har opplevd glede og engasjement på

den hjerteformede øya. Forfatterne er overras-ket over hvor mange som har et sterkt forhold til øya.

– Den har blitt en slags fellesøy, sier Jo Stein. Nå vil vi at historien til denne fellesøya skal bli allemannseie.

Å skrive de positive historiene var en bear-beidelse for forfatterne:

– Ved å fortelle resten av historien, så tar vi øya tilbake, avslutter de to.

100 kroner per bok går til driften av Utøya. Boka kan bestilles ved å sende «Utøya» på sms til 2030, eller via nettbokhandel.

FORFATTERE: Jo Stein Moen og Trond Giske har skrevet boka om Utøyas historie.

Den viktige historien

› Jens Stoltenberg: Endelig er den lange og sammensatte fortellingen om Utøya samlet mellom to permer. Denne boka kommer nok til å ligge under mange juletrær i år.

› Martin Kolberg: Jeg vil takke de to forfatterne for å ha gitt oss et spennende innblikk i vår politiske historie. Boka er en strålende dokumentasjon på AUFs sosiale betyd-ning, og anbefales på det varmeste.

› Anniken Huitfeldt: Boka er veldig lærerik for alle som er opptatt av norsk politisk historie, og en nødvendighet for alle de av oss som har gode minner fra Utøya.

› Eskil Pedersen: På Utøya har tusenvis av ungdommer tilbrakt sin ungdomstid og fått et poli-tisk engasjement. Alle kjenner historien om 22. juli, men historien er så mye mer. Jeg anbefaler på det varmeste å lese om alt det gode, historiske og spennende som har skjedd på øya.

OM BOKA:

8 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

– Hugs refleksen Bruker du refleks reduserer du risikoen for å bli påkøyrt med 85 prosent. – Ikkje gløym å bruke den vesle livreddaren i den mørke årstida, oppmoda Helga Pedersen på årets refleksdag.

FOTO

: MAR

TE IN

GU

L, A

RB

EID

ERPA

RTI

ET Tettare nordisk samarbeid Nyleg vart den nordiske delen av arrestor-drelova sett i verk, og avløyste dermed det nordiske utleveringssystemet ein har hatt til no. Den nordiske arrestordren vil gjere det raskare og enklare å gripe, overlevere og straffeforfølgje lovbrytarar i Norden.

TEKST OG FOTO: Tord Dale

I en rapport som kom i vår, ble det slått fast at verdiskapingen fra sjømatnæringen kan seksdo-bles fra omtrent 90 milliarder kroner i dag til 550 milliarder kroner i 2050. Den fikk mange til å heve øyenbrynene og lure på om det virkelig er mulig.

– Det er ingen grunn til å tro at vi ikke kan nå dette målet, sier Berg-Hansen.

Sist forskere laget en slik rapport anslo de at sjømatnæringen ville representere en verdiska-ping på 75 milliarder kroner i 2010. Fasiten ble 90 milliarder kroner.

– Mitt mål er at vi skal være verdens fremste sjømatnasjon, men det krever knallhard jobbing.

En global næring. I dag er sjømatnæringen Nor-

ges nest største eksportnæring, og hver dag spises det 33 millioner norske sjømatmåltider verden over. Mange av dem i Japan, og i oktober besøkte Berg-Hansen landet sammen med statsministeren. De fleste vet at japanerne er glad i norsk laks, men færre vet de er vår viktig-ste eksportmarked for makrell. At en kresen og fiskespisende nasjon som Japan etterspør makrell fra Norge, tar fiskeriministeren som en tillitserklæring. Hun varsler bredere fokus på forbrukerne i den kommende stortingsmeldingen om sjømatnæringen, som selvsagt skal hete «Verdens fremste sjømatnasjon».

– Tradisjonelt har nok fiskeripolitikk handlet mye om hvordan fisken skal tas opp. Fremover må vi ha et bredere fokus, og innovasjon på pro-duktene vi skal levere til forbrukerne, sier hun.

Fiskeriministeren er rask med å påpeke at sjø-matnæringen handler om mer enn kjøp og salg av fisk. Norske bedrifter leverer utstyr til fiske-rier over hele verden, som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser over landet. Alle som har holdt i en fiskestang har hørt om Mustad, men kanskje de færreste vet at de er verdensledende leve-randør av utstyr til fiske med line. Møter du line-fiskere i Chile eller Australia er sjansen stor for at de har norsk utstyr om bord.

Bærekraft som utgangspunkt. I møter med kol-legaer fra andre land er bærekraft alltid på agen-daen. En ansvarlig og kunnskapsbasert forvalt-ning av norske havressurser har bidratt til økte fiskebestander de siste årene. Når FNs organisa-sjon for mat og landbruk møttes tidligere i år, pekte de nettopp på havressursene som en stadig viktigere kilde til mat.

– Forvaltet riktig er ressursene i havet en evig fornybar kilde til mat. Derfor er bærekraftig forvaltning et viktig budskap når vi diskuterer fiskeripolitikk med andre land, sier Berg-Hansen.

Verdens fremste sjømatnasjon– Jeg ønsker at flere som ikke har fiskerbakgrunn engasjerer

seg i Norges nest største eksportnæring. Bare slik kan vi

lykkes, sier fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen.

BESØK: Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen var tidligere i høst i Japan, et land som etterspør blant annet makrell fra Norge.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 9

Kristine Nordenson Kallset leder politisk

avdeling på parti- kontoret. Hun har ansvar for meningsmålinger og

velgeranalyser, som er tema i denne faste

spalten. Du kan kom-mentere analysen på sammen.mittap.no.

ANALYSEN

Skole – helse – eldreHvis du deltar på et møte i Arbeiderpartiet, nesten hvor som helst i landet, vil du opp-dage at de tillitsvalgte er opp-tatt av samferdselspolitikk. Men hva mener velgerne våre om hva som er de viktigste sakene når de skal velge parti? De aller fleste velgere gjør sitt partivalg ut fra verdi-syn og helheten i politikken, men sakene er viktige for å få frem denne helheten.

Velferd er viktigst. Hvis du stiller velgerne et åpent spørsmål om hvil-ke saker som er viktigst for dem når de skal velge parti, er det én sak som skiller seg ut; skole og utdanning. Slik har det vært lenge. Hvis du spør Arbeiderpartiets velgere om det samme, vil du se at en enda større andel svarer skole.

De to sakene som kommer som nummer to og tre er også stort sett de samme; eldreomsorg, og helse/sykehus. Også her er Arbeiderparti-velgerne helt enige. Særlig sykehus har vært en viktig sak for mange av våre velgere de siste årene.

I Arbeiderpartiet gjør vi en rekke meningsmålinger om hvilke saker velgerne er opptatt av. Vi stiller spørs-målene på ulike måter for å være sik-ker på at måten vi stiller spørsmålet på ikke lurer oss og gir «feil» svar.

Media påvirker. Så har vi noen saker som går veldig opp og ned på over-siktene over hva velgerne opplever som viktigst. Det gjelder særlig mil-jøsaken, asyl/innvandring, og sam-ferdsel. Felles for de tre er at du kan følge mediebildet, og være nesten sikker på at fokus på et saksfelt over tid gir seg utslag i at saken blir vikti-gere for velgerne også.

Våren 2007 var hele Norge opptatt av klimapolitikken, vi lanserte nye offensive klimamålsetninger, og miljø økte i viktighet hos velgerne. Som-meren 2008 opplevde vi en stor økning i antallet asylankomster til landet – og asyl/innvandring ble en av de viktigste sakene. I september samme år la regjeringen frem en rekke tiltak for å dempe antallet som kom uten å ha beskyttelsesbehov – og saken ble mindre viktig for vel-gerne igjen. Samferdsel pleier å komme opp etter sommerferien – når journalistene har vært ute og kjørt på ferieveiene, og skrevet side opp og side ned om både kø, asfalt og veiarbeid.

Har geografi noe å si? Hvilke saker velgerne er mest opptatt av, varierer mindre mellom de ulike delene av landet enn man skulle tro. Generelt er det sånn at i Oslo er velgerne noe mer opptatt av miljø, på Sørlandet er de noe mer opptatt av barn og fami-

lie, og i Sogn og Fjordane og Nord-Norge er distriktspolitikk, jordbruk og fiske noe mer på dagsorden. Ellers er det faktisk stort sett gan-ske små utslag for geografi.

Større utslag er det når du ser på forskjellene mellom partienes vel-gere. Mens Arbeiderpartiets vel-gere er ganske like gjennomsnittet av befolkningen, har våre samar-beidspartnere i regjeringen vel-gere som skiller seg mer ut. Nesten halvparten av SVs velgere mener at miljø er den viktigste saken når de skal velge parti. Skole er også veldig viktig for SV-velgerne. Sen-terpartiets velgere skiller seg ut ved å være svært opptatt av distrikts-politikk og jordbruk/fiske. Tilsva-rende er Frps velgere svært opptatt av innvandring og skatt, og KrFs velgere setter barn og familie svært høyt. Ikke noe av dette er vel veldig overraskende.

Våre målgrupper. Men hvis vi skal tilbake til Arbeiderparti-forsamlin-gen der de fleste mener samferd-sel er den store «saken». Hvordan stemmer det med våre egne mål-grupper? De velgerne som per i dag stemmer Arbeiderpartiet, er mindre opptatt av samferdsel enn gjen-nomsnittet. Det samme gjelder skatt og innvandring. De er derimot mer opptatt av arbeid og sysselset-ting, fordeling og fattigdom, like-stilling, og som tidligere omtalt; skole og sykehus.

De velgerne som har Arbeider-partiet som andrevalg og er usikre på hva de kommer til å stemme, er imidlertid mer på linje. Disse er også mest opptatt av skole og helse, men her er samferdsel, innvandring og i deler av gruppa miljøpolitikk også langt viktigere saker.

Oppsummert kan vi derfor si: Valget handler om verdier og ret-ning, men når du skal ut og over-bevise velgerne våre er skole, helse og eldre de aller viktigste temaene. Og så kan du få lov til å snakke litt om vei og bane og tidenes sam-ferdselsløft også.

0

5

10

15

20

25

30

Skol

e/ut

dann

ing

Hel

se o

g sy

kehu

s

Milj

ø

Innv

andr

ing

og a

syl

Sam

ferd

sel

Eldr

eom

sorg

/sy

kehj

em

De viktigste sakene per september 2012.

10 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

mitt Arbeiderparti.no

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Det er ikke ofte bilavgiftene har blitt redusert i Norge. Nå skjer det for andre året på rad. Over to år har regjeringen redusert bilavgiftene med nesten 600 millioner kroner. I tillegg økes vrakpanten for andre året på rad, skriver statssekretær Kjetil Lund. Les innlegget på kjetillund.mittap.no FOTO: ARBEIDERPARTIET

Lettelser og mer miljø i bilavgiftene

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Antall bedrifter som vokser og tjener gode penger økte i 2011 med nesten 50 prosent. I en tid hvor Europa opplever stagnasjon og massearbeidsledighet har det i Norge blitt skapt over 330 000 nye arbeidsplasser siden 2005– to av tre i privat sektor, skriver stats-sekretær Per Rune Henriksen. Les hele innlegget på per-rune.mittap.no FOTO: ARBEIDERPARTIET

Veien videre for arbeid og verdiskaping

AKTUELT LOKALT TEMASONER BLOGG DEBATT

Høyre vil ikke bruke penger på barnehageutbygging. Resultatet kan bli at mange barn møter en stengt barnehageport, skriver stortingsrepresentant Arild Stokkan-Grande. Les hele innlegget på familieogkultur.mittap.no FOTO: ARBEIDERPARTIET

Stengte barnehageporter med Høyre

Frister i forbindelse med Landsmøtet Uke 4/ 2013Det sendes ut en oversikt som viser hvor mange delegater hvert fylke kan møte med på Landsmøtet.

29. – 30. januar Sentralstyret behandler innstilling på inn-komne forslag fra partiorganisasjon.

12. - 13. februar Landsstyremøte. Alle landsmøtedokumenter sendes ut umid-delbart etter landsstyremøtet er over.

22. februar - 17. mars Perioden hvor fylkespartiene kan avholde årsmøter/årskonferanser eller represen-tantskap, og hvor de velger delegater til Landsmøtet 2013.

22. mars Fylkespartiene må sende inn fullmaktene til Landsmøtet jfr. vedtektenes bestemmelser.

5. april Frist for partiorganisasjonen til å fremme endrings- og tilleggsforslag til organisasjons-uttalelsen og til forslag til nytt partiprogram. Disse forslagene sendes direkte til sentralsty-ret på adresse: LM2013@arbeiderpartiet.no.

18. april Landsmøtet åpner.

Du finner flere detaljer om fristene på grasrotpartiet.no

Spørsmål om mittap.no?

Du finner svar på de fleste spørsmål om mittAp.no på vår Førstehjelpsblogg. Klikk deg inn på forstehjelp.mittap.no for mer informasjon.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 11

TEKST: John Trygve Tollefsen og Mari Brenli

Gjennom de siste syv årene har Arbeiderpartiet og den rødgrønne regjeringen styrt Norge. Vi har satt arbeid til alle som vårt fremste mål. Vi har valgt bedre skole, helsevesen og omsorg foran skattekutt til landets rike. Vi har oppnådd gode resultater.

Det har blitt skapt over 330 000 nye arbeids-plasser. Det innebærer at svært mange får delta i arbeidslivet med sine evner. Vi har hatt råd til å gjøre store investeringer i samferdsel, utdanning og helse, fordi vi har holdt ledigheten lav, og for-svart et relativt høyt skattenivå.

Regjeringen står på lag med norske arbeids-takere. Vi har reversert høyresidas arbeidsmil-jølov, som ville gitt færre faste stillinger og dår-ligere stillingsvern. Vi har gjennomført to hand-lingsplaner mot sosial dumping, og 30 tiltak for et anstendig arbeidsliv.

Kommunene har under den rødgrønne regje-ringen økt inntektene med 60 milliarder kroner. Det har betydd titusenvis av nye ansatte, som skaper en bedre skole, full barnehagedekning og bedre eldreomsorg.

Vi har styrket fellesskolen med kunnskaps-løftet, bedre lærerutdanning og flere lærere. Norske elever lærer stadig mer, og søkningen til lærerutdanningen går opp. Norsk helsevesen er i verdenstoppen. Vi behandler flere, og vi behand-ler bedre.

Dette har vi oppnådd sammen med fagbe-vegelsen, norske arbeidstakere, næringslivet

og det frivillige Norge. Sterke fellesskap som jobber sammen gjør Norge til verdens beste land å bo i.

Med mindre enn ett år til neste stortingsvalg, er det viktig å oppsummere hva vi har fått til så langt. Bak alle tallene og resultatene står helt

vanlige folk som deg og meg. Hver og en gjør en innsats for å gjøre Norge bedre.

Vi vinner ikke valget på det vi har gjort. Men det vi har gjort gir oss troverdighet når vi utfor-mer politikk for morgendagen. Valget neste høst blir et retningsvalg.

Vi tar Norge videre

Norge er et land hvor alle som trenger det får barnehageplass til sine barn,

hvor det aldri før har vært flere i arbeid og hvor du kan gifte deg enten du

elsker Ola eller Kari. Slik vat det ikke før Arbeiderpartiet vant valget i 2005.

RESULTATER: Vi har laget flere enkle infografikker som på en enkel måte synliggjør noen av resultatene den rødgrønne regjeringen har oppnådd. Se flere på on.fb.me/arbeiderpartiet.

12 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Vi tar Norge videre

FOTO

: MAR

I BR

ENLI

– Vi fikk vårt førstevalg uten å måtte vente, og er selvfølgelig veldig fornøyd med det, sier Ham-mari.

I dag tilbringer ni av ti barn i førskolealder store og viktige deler av hverdagen i en barne-hage. Barnehagen spiller en stadig større rolle både i det enkelte barns liv, for familiene deres og for samfunnet rundt.

Kvinner i arbeid. Flere av våre politikere har ved ulike anledninger omtalt kvinnene som Norges aller største suksess.

– I dag er det 2, 7 millioner nordmenn som går på jobb. Og de som tror at det er oljeformuen

som er årsaken til denne suksessen alene, tar grundig feil. Vår største suksess er at vi har så mange kvinner i arbeid, sa Raymond Johansen til AUFs landsmøte i oktober.

– For oss var egentlig barnehage det eneste alternativet, når vi begge bestemte oss for å gå tilbake i jobb. Det er jo samfunnsøkonomisk bra at vi jobber, og et godt barnehagetilbud har gjort det mulig, forteller Hammari.

Prisreduksjon. Siden den rødgrønne regjeringen tiltrådte i 2005, er prisen for en heltidsplass redusert reelt med 13 900 kroner per år.

– Det var et veldig høyt tall. Vi hadde jo ikke barn

på den tida, så jeg må innrømme at vi ikke har tenkt over hvor billig det er nå i forhold, sier Hammari.

Hun mener de er veldig heldige som har barn i en god barnehage.

– Her blir vi godt fulgt opp, og de ansatte gir oss gode råd om hvordan vi kan håndtere små og store utfordringer som dukker opp. Halvard er omgitt av trygge voksenpersoner når han er i barnehagen.

Det er tydelig at treåringen trives, der han løper mamma i møte når hun skal hente ham. Han har masse å fortelle, og gjør det gjerne mens han viser hvor gøy det er å kjøre sklie. Det blir noen lange dager i barnehagen, men Hammari bekymrer seg ikke over det – hun veit han har det bra der.

– Han har lyst til å reise i barnehagen. Det gjør at jeg kan gå på jobb med god samvittighet, sier hun.

Billigere barnehageKarine Hammari (36), Oslo. Har to gutter, en som går i 1. klasse

og en på tre år som går i den samiske barnehagen i Oslo.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 13

FOTO

: OLE-JO

HAN

DYS

TE

FOTO

: MAR

I BR

ENLI

I en tid hvor store deler av Europa opplever økonomisk stagnasjon og massearbeidsledighet, har Norge gjennom trygg økonomisk styring og politiske valg fått rekordmange i arbeid. Siden 2005 har den rød-grønne regjeringen skapt over 330 000 nye arbeidsplasser i Norge – to av tre i privat sektor.

Nyansatt. Hagen-Johansen har nettopp startet i ny jobb, og skal konsentrere seg om både det nor-ske og det internasjonale markedet. Bedriften selger egenutviklede sen-sorer, instrumenter og systemer for måling, styring og overvåking av miljøparametere i krevende og utfordrende omgivelser i alle deler av verden. Vektsystemet han skal jobbe med, brukes til å gi presis vekt på masse ved kjøp og salg.

– For min del var det nettopp det at bedriften er seriøs og interessant som var grunnen til at jeg sa ja til denne jobben. Jeg gleder meg, og

ser fram til å utvikle produktene videre og samtidig øke markedsan-delen. Utfordringen er å beholde vår markedsposisjon i Norge, og sam-tidig vokse i utlandet, sier Hagen-Johansen.

Konkurransedyktig. Arbeiderpar-tiet er opptatt av å ha et konkur-ransedyktig næringsliv over hele landet. En av de viktigste grunnene til at Norge lykkes, er at mange er i arbeid. Det skal lønne seg å jobbe, og flere skal ut i arbeid. Ved Aande-raa Data Instruments er de alltid på utkikk etter gode arbeidstakere. Det er stor kamp om de ingeniørutdan-nede for tiden, og firmaet brukte lang tid på å finne den riktige man-nen til stillingen som Hagen-Johan-sen fikk.

– Det må nok satses enda mer langsiktig på realfag for å dekke opp den store etterspørselen. Det er en dragkamp mellom miljøene om de beste folka, sier han.

I 2012 gjennomføres det om lag 1, 7 millioner flere behandlinger og utredninger på norske sykehus enn i 2005, og i statsbudsjettet for 2013 legges det inn midler til 130 000 flere behandlinger og utredninger.

Positivt helsevesen. Det er om lag tre år siden Løvlibråten gjennom-gikk en hofteoperasjon, da han skjønte at han ikke fikk gjort jobben sin uten.

– Det blei mye kjøring i jobben, og det sleit på hofta. Etter at beslut-ningen ble tatt om at jeg skulle ope-reres, gikk det veldig fort, sier den spreke pensjonisten.

Han har sjøl flere gode opplevel-ser fra helsevesenet, og oppfatter det som positivt.

– Jeg forstår at ikke alle har den samme opplevelsen som meg, men jeg synes heller ikke det er nødven-dig å svartmale helsevesenet så

mye som enkelte gjør, mener Løv-libråten.

Hele løpet. En god helse er viktig for at vi alle skal kunne leve trygge, aktive og gode liv. Folk lever lenger, og flere blir friske av sykdom. Nye moderne sykehus og fagmiljøer bygges opp, og flere overlever kreft og andre alvorlige sykdommer nå enn for få år siden.

Løvlibråten er veldig fornøyd med måten han ble behandlet på helt fra det ble bestemt at han skulle opereres.

– Jeg fikk snakke med blant andre kirurg og fysioterapeut. For meg var informasjon veldig viktig. At jeg fikk høre om hvor viktig det var å holde seg i form i forkant, gjorde at jeg kom meg raskere til-bake i jobb – noe jeg selvfølgelig er veldig glad for.

Rekordmange i arbeidTim-Fredrik Hagen-Johansen (37), Bergen. Er Sales Manager i Aanderaa Data Instruments AS. Jobber med salg av Loadtronic veiesystem til hjullastere og gravemaskiner.

Flere behandlesOdd Løvlibråten (67), Bøverbru, Vestre Toten. Er nå pensjonist, jobbet tidligere som sekretær i Fellesforbundet i Oppland. Har gjennomgått en hofteoperasjon.

14 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Det er kommunene som har ansva-ret for noen av våre viktigste vel-ferdsoppgaver. De setter politikken ut i livet, og gir tjenester til folk over hele landet. Kommunesektoren har derfor vært et viktig satsingsom-råde for den rødgrønne regjeringen.

Nye plasser. Ved Nesoddtunet bo- og servicesenter har de nylig åpnet en ny fløy, med 32 plasser. Per Kristian Larsen, virksomhetsleder for syke-hjemmet, mener kommunestyret på Nesodden har en bred forståelse for hvilke behov helse- og omsorgstje-nesten har. Dermed har tjenesten gått fra å være ansett som en utgiftspost til å være noe det satses på. Romsligere kommuneøkonomi har vært medvirkende til dette.

– Det har vært en positiv trend de siste tre-fire årene, og nå er det optimisme i sektoren, mener Larsen.

Kraftig vekst. For 2013 legges det opp til en realvekst i kommunesek-torens frie inntekter på fem milli-arder kroner. Den rødgrønne regje-ringen har med det økt kommune-nes inntekter med 59 milliarder kroner siden den tok over i 2005. Siden da har det blitt over 53 000 flere årsverk på viktige velferdsom-råder i kommunesektoren.

Sykepleier Per Gillund er en av de ansatte ved Nesoddtunet som jobber på den nye avdelingen, og roser kommunen for satsingen.

– Dette har vært et løft for kom-munens befolkning. Nå er det enklere å tilby en sykehjemsplass når de trenger det. Vi er inne i en spesialiseringsprosess, og spesielt når det kommer til demente har vi gjort et løft.

Han forteller om noen av bebo-erne ved den nye avdelingen, som kom dit som sengeliggende. Med god pleie og omsorg, og riktig oppfølging, sitter de nå rundt bordet og spiser.

– Vi er flinke til å få folk rimelig på beina igjen, sier sykepleieren.

God kvalitet. Han har jobbet som sykepleier i mange år, og ser en helt annen kvalitet i dag. Ikke minst har det kommet fordi det nå er et høy-ere antall faglærte i sektoren. Både fagkompetansen og rutiner har blitt bedre, og han mener innbyggerne kan forvente seg en tryggere alderdom.

Gillund trives godt der han er, og synes det er spennende å være med på å bygge opp en helt ny avdeling. Han tror vi lett tar for gitt de vel-ferdsgodene kommunen tilbyr oss.

– Private løsninger vil bli en kostbar opplevelse. Jeg tror vi glem-mer hvor mye ting koster. Noen er misfornøyd med at så mye av pen-sjonen blir borte når de kommer hit til oss. Da må jeg minne dem om hva de får tilbake; blant annet eget rom, vask av tøy og pleie hele døg-net. Da blir de stille, sier Gillund.

FOTO

: MAR

I BR

ENLI

FOTO

: MAR

I BR

ENLI

Mellom 2008 og 2012 har antallet kvalifiserte førstevalgssøkere til lærerutdanningen økt med 54 pro-sent. De siste tre årene har Kunn-skapsdepartementet og samar-beidspartnere gjennomført omfat-tende kampanjer for å få flere interessert i læreryrket. Det økte antallet som ønsker å bli lærer viser at yrket nå er mer attraktivt blant ungdom enn på lenge.

Givende. Bevisstgjøring av at læreryrket er viktig, er mye av grun-nen til at flere ønsker å bli lærer, tror student Truls Jensen.

– Det har blitt brukt mye res-surser på å synliggjøre yrket. På den måten tror jeg flere forstår at det er givende, og at det passer mange. Det er jo veldig mange for-skjellige typer lærere, sier Jensen, som begynte på grunnskolelærer-utdanningen i høst.

Siden 2010 er opptakskapasi-

teten i lærerutdanningene utvidet med 595 plasser. Det vil si at hvert år framover kan lærerutdanningene ta inn nesten 600 flere lærerstu-denter enn de gjorde i 2010.

Holdninger. Det er ingen fasit på hva eller hvordan en lærer skal være. Jensen ønsker å bli en gjennomført lærer som er god til å planlegge.

– Jeg har jobbet som vikar i flere år, på flere ulike steder i skolen, blant annet på aktivitetsskolen. Jeg vet at jeg takler en klassesituasjon, og gleder meg til å bli bedre på å legge opp dagene og tenke langsik-tig, sier studenten.

Han ønsker å skape og lære bort gode holdninger. Det er derfor han vil bli lærer.

– Hjemmet er selvfølgelig viktig når det kommer til å skape gode holdninger. Mye gjøres allikevel på skolen, og da er det viktig blant annet å ha et godt klassemiljø, og å være et godt forbilde, mener Jensen.

For han er det aller viktigst å ha en jobb der han ser at det han gjør betyr noe.

Per Gillund (47), Nesodden. Er sykepleier, og jobber ved Nesodd-tunet bo- og servicesenter. Har jobbet som sykepleier i snart 25 år.

Truls Jensen (23), Oslo. Er stu-dent ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Vekst i velferden

Flere vil bli lærer

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 15

Ny handlingsplan mot sosial dumpingStatsminister Jens Stoltenberg varslet en ny handlingsplan mot sosial dumping i sin tale til LO Stats kartellkonferanse på Gol nylig.

Regjeringen har tidligere gjennomført to hand-lingsplaner mot sosial dumping. Evalueringen viser at handlingsplanene har gitt gode resulta-ter og klare positive virkninger av tiltakene.

– Nå begynner vi arbeidet med en tredje hand-lingsplan. Formålet er å sikre et ryddig arbeids-liv og gode lønns- og arbeidsvilkår for arbeids-takere i Norge. Vi jobber med tiltak særlig rettet mot arbeidsforholdene i en del utsatte bransjer, sa statsminister Jens Stoltenberg.

Økt arbeidsinnvandring har i deler av arbeids-livet ført til problemer med sosial dumping. Det anses som sosial dumping både hvis utenlandske

arbeidstakere utsettes for brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsregler, og tilbys lønn som er uak-septabelt lav.

– Regjeringen tar disse problemene på stort alvor, og ser behovet for å følge opp de tiltakene som allerede er iverksatt i tidligere handlings-planer. Derfor tar vi nå et nytt krafttak mot sosial dumping, sa Stoltenberg.

STOLT: Helga Pedersen er stolt over å tilhøre partiet som tok ansvar og etablerte en godkjenningsordning for renholdsbransjen.

16 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

«Denne endringen vil løfte bransjen og øke statusen.»

TEKST: Marte Ingul FOTO: Adrian Nøttestad

Fra 1. september i år må alle virksomheter som tilbyr renholdstjenester være godkjent av Arbeidstilsynet for å drive lovlig, og det blir for-budt å kjøpe renholdstjenester av virksomheter som ikke er godkjent.

– Denne endringen vil løfte bransjen og øke statusen. De seriøse og dyktige firmaene vil komme bedre frem i lyset, og det er til glede for de ansatte og forbrukerne, fortsetter Pedersen.

Hun roser det unike trepartssamarbeidet som la premissene for godkjenningsordningen.

Stolt og klar. – Jeg er stolt over å tilhøre par-tiet som tok ansvar og etablerte en godkjen-ningsordning. Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har vært en av pådriverne, og gjorde en meget god jobb med å få dette på plass, legger hun til, og peker på at det i prinsippet ikke lenger går an å drive ulovlig.

– Det går nesten ikke an å få kraftigere vir-kemidler enn hva som er blitt etablert. Virkemid-lene er kraftige, men helt nødvendige.

Pedersen har selv tatt grep før ordningen ble innført. I januar avbestilte hun en stor konferanse ved et hotell på Gardermoen etter avisoppslag om uverdige forhold for renholderne.

– Avsløringene som rullet i media, var et sjokk for meg. Jeg ante ikke at det var så ille. Jeg har mange hotelldøgn i året, og rommene ser veldig fine ut. Da forventer jeg at forholdene også er like ryddige på den andre siden av bordet. Dess-verre var det ikke alltid slik, sier Pedersen.

Hun påpeker hvor viktig det er å bruke sin makt som forbruker.

– Det koster ikke noe å spørre om bedrifter har tariffavtale, og det sier litt om seriøsiteten om de har det. Her har vi alle et ansvar, under-streker hun.

Viktig integreringsarena. – Renholdsbransjen er en viktig bransje som engasjerer meg. Det er ikke den mest synlige bransjen i det daglige, men den blir veldig synlig når noen ikke er på jobb. Menneskene bak er den viktigste innsatsfakto-ren, og de må få leve under verdige forhold i arbeidslivet, fortsetter nestlederen, og peker på at renholdsbransjen krever stadig økende kunn-skapsnivå, selv om mange tror det bare er å starte med ei bøtte og langkost.

Nestlederen trekker samtidig frem at sekto-ren fortsatt er preget av mye deltidsarbeid og mange innvandrere med lite kunnskap om sine rettigheter og plikter i Norge.

– Bransjen er veldig viktig for integrering av innvandrere i Norge, og da må vi alle være klare på at det ikke er greit å drive svart arbeid, under-streker Pedersen.

Hun peker på at hovednøkkelen for en renere bransje er holdninger.

– Holdninger er en evighetsjobb. Svart arbeid er med på å undergrave hele det norske arbeids-livet. Hvis det er greit at en renholder jobber svart, er det kanskje greit at også en rørlegger, snekker og andre yrkesgrupper gjør det samme? Hvor skal grensen gå, spør hun.

– Vi må informere og synliggjøre hvilke kon-sekvenser svart arbeid får. Disse går glipp av grunnleggende rettigheter. Samtidig har de som oftest lav lønn, snakker dårlig norsk og har svak tilknytning til arbeidslivet. Det er ikke på disse premissene vi ønsker å integrere nye borgere, sier hun.

Pedersen forteller at hennes familie kjøper hvite renholdstjenester av Oslo Renholdskom-pani. Skattefradrag på slike tjenester er hun helt imot.

– De som har råd til å leie inn vaskehjelp, har også råd til å betale skatt, avslutter Pedersen.

Nå vaskes bransjen ren– Useriøse bedrifter har hatt for stort spillerom, men nå

blir det slutt, sier Helga Pedersen, Arbeiderpartiets nest-

leder og parlamentariske leder.

STOLT: Helga Pedersen er stolt over å tilhøre partiet som tok ansvar og etablerte en godkjenningsordning for renholdsbransjen.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 17

TEKST: Mari Brenli FOTO: Trond J. Hansen, Bergen Turlag

Det er en grå formiddag, og regnet blir bare tet-tere og tettere. Vi står ved enden av Langeskogen i Bergen og venter på den relativt ferske helse-ministeren. I dag skal han gå tur sammen med Bergen Turlag og Den Norske Turistforening, og deres deltakere fra prosjektet «Aktiv til 100». Dette er turlagets nyeste tilbud, som består av ekstra lette nærmiljøturer for seniorer. Målgrup-pen for turene er seniorer som ønsker å komme i fysisk aktivitet, og bli en del av et sosialt tur-miljø.

Sydvest. Endelig kommer helseministeren, og får en varm velkomst og en gave som matcher allværsjakka. En sydvest, selvfølgelig, dette er jo tross alt Bergen.

– Vi er veldig glad for at du har lyst til å være med på tur. For oss er det utrolig viktig å ha et bredt tilbud. Alle skal tørre og ønske å være med, dette er en arena der det ikke nødvendigvis hand-ler om å prestere, sier Helene Ødven, leder av Bergen Turlag.

Helt fra første dag som helseminister har Støre snakket om folkehelse og forebygging. Om hvor viktig det er å sette inn innsatsen tidlig, å informere om gevinstene av å ha et aktivt liv. Han mener de frivillige og ideelle blir en avgjørende kraft for å løse oppgaver på nye måter.

– De er velferdssamfunnets sporhunder; de ser utfordringer og muligheter som det offentlige og markedet ikke oppdager, sier helseministeren, som ønsker samarbeid og partnerskap.

– Det burde ligge brosjyrer fra turlaget hos alle fastleger, sier Støre, og høster mange nikk fra dagens turkamerater.

Stillesitting. En av vår tids største utfordringer er at vi treffes av en bølge av livsstilssykdommer.

Den følger av utviklingen med økt urbanisering, endret kosthold og manglende fysisk aktivitet.

– Det er et paradoks, men det er trolig sant: Den mest alvorlige diagnosen vi kan gi oss selv som folk, er denne: Stillesitting. Fordi vi i økende grad kan vi knytte sykdom til mangel på fysisk aktivitet og usunt kosthold, sier Støre.

Mange kan påstå at dette er et individuelt ansvar. Vi avgjør selv hvor mye vi vil bevege oss. Vi avgjør selv hva vi spiser og drikker. Vi kan ta kloke valg med gode utfall. Men sykdom henger også

sammen med hvordan vi innretter samfunnet.– Vi vet at røykevaner og aktivitet og kosthold

varierer systematisk med sosial posisjon. Ja, vi avgjør selv hva vi spiser. Men ingen velger å bli over-vektig. Det henger tett sammen med i hvilken grad vi har mulighet for å ha kontroll over eget liv. Norge er blant landene der de sosiale forskjellene er minst, men de er allikevel slående. For eksempel er det inntil ti års forskjell i levealder mellom bydeler i Oslo vest og bydeler i Indre øst, sier helseministeren.

– Folkehelse er min viktigste oppgaveFolkehelse er viktig for den

nye helseministeren vår.

Jonas Gahr Støre fore-

bygger gjerne sin egen

helse i skog og mark.

UT PÅ TUR: Litt regnvær stopper ikke helseminister Jonas Gahr Støre fra å gå tur. Her sammen med blant andre Einar Solberg, som er turleder for Seniorgruppa.

18 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

– Folkehelse er min viktigste oppgave

Forebygging. Å tenke helse bredt og lykkes med god forebygging og folkehelsepolitikk. Det er blant de viktigste satsingene for å demme opp for denne utviklingen, mener Støre.

– Store forskjeller i inntekt og muligheter er ikke bra for samfunnet – eller for samfunnets helse. Derfor er politikk for rettferdig fordeling, barnehageutbygging og et helsevesen som ikke krever betaling i døra viktige tiltak for vår folke-helse, sier helseministeren.

Samfunnets aller viktigste anliggende er hvor-

dan det legges til rette for å hindre at befolknin-gen kommer på sykehus.

– Som samfunn trenger vi en stor samtale om hvordan vi kan mobilisere meningsfullt mot de «langsomme» krisene.

Stortingsmelding. Til våren kommer en stor-tingsmelding om folkehelse. Folkehelsearbeid handler om hvordan vi deler velferden i samfun-net vårt, om hvordan vi sikrer at vi tar et felles ansvar for like rettigheter.

– Det som driver meg som helseminister, er visjonen om at alle kan bruke sine muligheter. Storheten i at det skal gjelde alle. Vi må jobbe for å snu trendene som peker i gal retning, møte utfordringene fra livsstilssykdommene, og satse på forebygging, forebygging, forebygging. Slik kan vi leve lengst mulig med god helse, og minst mulig med det jeg kaller uhelse. Intet mindre. Det ser jeg på som min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister.

UT PÅ TUR: Litt regnvær stopper ikke helseminister Jonas Gahr Støre fra å gå tur. Her sammen med blant andre Einar Solberg, som er turleder for Seniorgruppa.

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 19

TEKST: Mari Brenli

Arbeidarpartiet lanserte i 2009 «Eldreplan 2015 – ti punkter for en verdig eldreomsorg og en aktiv alderdom». Sjølv om vi kan følgje utviklinga gjen-nom tal frå Husbanken og andre rapporteringar til staten, er det ordførarane og gruppeleiarane rundt om som sit på førstehands informasjon. Partikontoret og stortingsgruppa har derfor hatt telefonsamtalar med cirka 100 gruppeleiarar og ordførarar. I tillegg fekk alle kommunane ei nett-basert spørjeundersøking.

Skjer mykje positivt. – Vi ville gjerne snakke med våre folk lokalt, høyre med dei korleis de vurderer situasjonen i sin eigen kommune, seier Lotte Grepp Knutsen, som leia undersøkinga frå partikontoret.

Undersøkinga viser at det skjer svært mykje positivt innanfor pleie og omsorg rundt om i lan-det. Det er et høgt prioritert område, men òg eit felt der utfordringane framleis er store. Inntryk-ket er at det blir jobba godt og systematisk med å gi innbyggjarane eit best mogleg omsorgstilbod.

Dekning. Når det gjeld dekning av sjukeheims-plassar og omsorgsbustader meiner svært mange at denne er god, men at ho kan bli betre. Framleis er det mange som arbeider med å møte det nye og utvida ansvaret som samhandlings-reforma gir kommunane. Mange kommunar rap-porterer om tett samarbeid med andre kommu-nar for å sikre gode tenester og kvalifisert per-sonell. Men mange opplever òg at dei har større ambisjonar enn det budsjetta gir rom for.

Sidan 2008 er det gitt tilsegn om tilskot til bygging av over 6000 plassar i heildøgns omsorg. Det er bygd mykje nytt, og mange alders- og

sjukeheimar er bygd om og rehabilitert. Dette er eit stort løft for kommunane, og mange lokalpo-litikarar fortel at dei har store utbyggingsplanar også framover.

Demente. Etablering av dagtilbod for heimebu-ande demente har vore ei satsing frå regjeringa. Undersøkinga viser at dette er eit område der ein òg lokalt ser rom for betringar. Regjeringa har oppretta ei eiga tilskotsordning der kommunane kan få pengar til å opprette slike tilbod. I skrivan-de stund har få søkt om dette tilskotet.

– Undersøkinga viser at ordninga med tilskot til dagtilbod for demente er lite kjent, så årsaka ligg nok her, seier Grepp Knutsen.

Undersøkinga har òg vore nyttig for Helse- og omsorgsdepartementet, som allereie har sendt eit brev til kommunane der ein minner om ord-ninga og oppmodar kommunane om å søkje.

God omsorg. Resultatet av undersøkinga viser at det skjer mye bra innan eldreomsorga rundt om i kommunane, og at det er stor vilje og eit sterkt ønskje om å gjere tilbodet endå betre. Samtidig gav undersøking nokre nye perspektiv på kva som blir gjort lokalt og kor skoen trykkjer. Målet er å ha ei eldreomsorg i 2015 som kombinerer gode, flek-sible heimetenester til dei som kan og ønskjer å bu heime, med sjukeheimsplass til dei som treng dét. Til våren legg regjeringa fram ei stortings-melding om helse- og omsorgstenestene for framtida. Gode tenester skal bli endå betre.

– Vi er godt på veg, og med eit så inspirert og innsatsvillig politikarkorps lokalt, vil vi klare å nå målet, seier Grepp Knutsen.

Byggjer ut. – Vi får til svært mykje bra i kom-

Stolte, men ikkje nøgdeDet er få ting som engasjerer ordførarane og gruppe-

leiarane i Arbeidarpartiet meir enn korleis innbyggjarane

i kommunen skal få eit best mogleg velferdstilbod.

munen vår. Og det er flott at vi kan samle inn resultat og lære av kvarandre, seier Odd Harald Hovland, ordførar i Bømlo.

Han synest det er bra at det sentrale appa-ratet ønskjer å vite kva som rører seg rundt om i landet. Kommunen hans har 100 sjukeheims-plassar, og har vedtatt utbygging av 30 til. Sam-handlingsreforma inneber ein betydeleg endring, og nye måtar å tenkje på.. Omstillinga i sektoren har møtt ein del motbør, men han opplever nå at tanken har modna.

– Endringsarbeid er alltid ei stor utfordring. Men etter kvart har det kome ei erkjenning av at endring er nødvendig, seier Hovland.

STOLT: Ordførar Hilde Thorkildsen i Nittedal er stolt av den eldreomsorgen dei har i hennar kommune. FOTO: VARINGEN

20 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

«Det har vore ein god vekst under den raudgrøne regje-ringa, ein vekst som er umo-gleg å samanlikne med noko anna. Det har gitt oss eit godt handlingsrom.»

Hilde Thorkildsen, ordførar i Nittedal

Økonomi er eit tilbakevendande tema, og spørsmålet er alltid om det finst nok pengar til å gjennomføre omstillingane.

– Vi må tenkje førebygging i eit lengre per-spektiv. Alle tener på dette i det lange løp, meiner han, og trekkjer fram eit prosjekt for slagpasi-entar som eksempel.

– Pasientane blir oppsøkt av eit team. Ved å gi dei rett fagleg hjelp, blir dei raskare rehabilitert og vi får dei fort tilbake i eigen bustad.

Det neste prosjektet for Bømlo kommune no, er å få på plass ein folkehelsekoordinator.

– Positivt initiativ. – Ved å ta ein sånn ringerun-

de, kjenner de situasjonen på pulsen. Det kjennest godt for oss å vite at partiet sentralt er interes-sert i å vite korleis det faktisk er ute i kommu-nane, seier Hilde Thorkildsen, ordførar i Nittedal.

Eldreomsorg er eit viktig område, og vi må levere, understrekar Thorkildsen. Sjølv er ho stolt av den eldreomsorga dei har i hennar kommune.

– Vi har ikkje ventelister no, og vi har styrka pleie- og omsorgssektoren med sju årsverk i budsjettet for 2012, fortel ho.

Hun er spesielt stolt over at Nittedal, som oppfølging av vedtatt demensplan, har ein demensinstitusjon der alle har rom med utgang til hage. Det neste store prosjektet er å rekom-

munalisere mattenesta. Kommunen skal i sam-arbeid med tillitsvalde ta tilbake denne, som tidlegare har vore på anbod.

– Eg gler meg til å ta tilbake styringa over kjøkken og ernæring. Å jobbe heilskapleg med dette, er ein fordel. Vi kan halde eldre friskare lenger berre ved å servere rett mat.

Det er sjølvsagt mykje ho ikkje er nøgd med og jobbar vidare for, men generelt meiner hun dei gjer mange bra ting for innbyggjarane.

– Det har vore ein god vekst under den raud-grøne regjeringa, ein vekst som er umogleg å samanlikne med noko anna. Det har gitt oss eit godt handlingsrom.

STOLT: Ordførar Hilde Thorkildsen i Nittedal er stolt av den eldreomsorgen dei har i hennar kommune. FOTO: VARINGEN

FØREBYGGING: I Bømlo må dei tenkje førebygging i eit lengre perspektiv, seier ordførar Odd Harald Hov-land. FOTO: PRIVAT

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 21

TEKST: Siril Kobbeltvedt Herseth

Hadia Tajik (29) har fått mye oppmerksomhet etter at hun i september tiltrådte som kulturmi-nister. Ikke bare er hun den yngste statsråden noensinne i Norge. Hun er også den første mus-limen i regjeringen.

Så langt har hun fått svært mange positive tilbakemeldinger på jobben hun har gjort i minis-terrollen, noe hun setter stor pris på.

– Jeg skal jobbe knallhardt framover for å gjøre meg fortjent til denne tilliten, sier Tajik.

Snart én prosent. Hun skal håndtere det største kultur- og frivillighetsbudsjettet Norge noen gang har hatt. Til neste år vil dette budsjettet økes med hele 889,3 millioner kroner. Dermed nærmer det seg ambisjonen om én prosent av det totale budsjettet til kultur innen 2014.

– Satsingen på kultur og frivillighet er en viktig ideologisk forskjell mellom oss og høyre-siden. Vi mener det er en viktig offentlig oppgave å støtte dette økonomisk, mens Høyre vil ha et sponsorstyrt kulturliv. Vi har doblet kulturbud-sjettet siden 2005. Det har økt med fem milli-arder kroner. Det er en del av arbeiderbevegel-sens historiske arv at vi er opptatt av både brød og roser: Noe å leve av og noe å leve for, sier Tajik.

Da Jens Stoltenberg presenterte den nye regjeringskabalen på Slottsplassen tidligere i høst, sa han følgende om den nye ministeren:

– Jeg har tenkt på å gi henne en statsråds-post helt siden hun jobbet hos meg på Stats-ministerens kontor (SMK) i 2008. Hun er arbeid-

som, kunnskapsrik og nytenkende, og har en sterk stemme i offentligheten.

Frisk vind. Når vi møter henne har hun akkurat forlatt sitt lune kontor for å dra ut på båttur med Redningsselskapet for å se hvordan de jobber. Vinden blåser friskt i kastene når hun går om

bord, og det er tilløp til snø i luften. – Jeg synes det er svært viktig å møte de

frivillige der de er for å se den jobben de gjør, samtidig som jeg får nyttige innspill til hva jeg bør fokusere på i ministerrollen, sier Tajik mens hun får prøve å styre redningsskøyten.

Skipsfører og kaptein Kai Jensen synes det er svært hyggelig å ha ministeren med på tur.– Hun er en flink dame som gjerne ville lære om teknikken på båten.

Tajik lar seg imponere over hvordan frivillige i Redningsselskapet og i andre frivillige orga-nisasjoner står på gratis for andre.

– Det frivillige arbeidet er noe av kraften som finnes i samfunnet vårt, jeg vil si at den er selve livsnerven, sier Tajik.

Fellesskap og fremtid. Hun har nå hatt jobben som kultur- og frivillighetsminister i snart tre måneder, og beskriver tiden som hektisk og givende.

– Arbeidet handler om folk, folks krefter, visjo-ner, kreativitet og vilje til å få ting til. Vår oppgave som politikere er å legge til rette for dette: At kraften som finnes i folk får slippe seg løs. Det er med på å bygge fellesskap og framtid.

Det hele begynte da Tajik fikk en sms fra Stoltenberg om å komme til statsministerbo-ligen. Da hun kom dit, ba han henne om å bli kulturminister.

– Jeg hadde på ingen måte forventet at jeg skulle bli statsråd da det skjedde. Det er betryg-gende å vite at andre på omtrent samme alder har hatt samme type ansvar, og klart å gjøre en god jobb, sier hun.

– Frivillighet er livsnerven i samfunnet

› Regjeringens mål er å støtte aktivt opp under et levende sivilsamfunn og sti-mulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonssamfunnet.

› Bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterk anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillig-hetspolitikk.

› Satsingen på momskompensasjon til frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivillig sektor over stats-budsjettet noensinne.

› Ordningen tilfører friske midler til orga-nisasjonene, og er en betraktelig styr-king av rammevilkårene for frivillig sektor.

› Regjeringen legger nå opp til å endre tippenøkkelen, slik at det blir mer pen-ger til idrettsanlegg rundt om i landet.

FRIVILLIGHET OG IDRETT

Norges yngste minister Hadia Tajik forteller deg hvorfor vi må ta vare på frivilligheten,

og hvordan hun synes det er å sitte i statsrådsstolen.

22 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Flink pike-syndrom. Hadia Tajiks foreldre kom-mer fra Pakistan, mens hun selv er født i Norge. Hun har vokst opp på Strand i Rogaland sammen med mor, far og storebroren Athar. Hun har en bachelorgrad i journalistikk, og har jobbet som journalistvikar i blant annet Aftenposten, VG og Dagbladet. Etter å ha vært aktiv i AUF i ungdom-men, trådte hun i 2006 inn i rikspolitikken som rådgiver for daværende arbeids- og inkluderings-minister Bjarne Håkon Hanssen. Samtidig stu-derte hun juss ved Universitetet i Oslo.

– Flink pike-syndromet har preget meg siden jeg var liten. Jeg er opptatt av hele tiden å gjøre mitt beste i den jobben jeg er i, men også jeg tenker innimellom at dette får jeg ikke til, fortel-ler Tajik.

Inkludering og integrering. Da hun nylig møtte Hordaland idrettskrets i Bergen, hvor blant annet Hordaland skikrets var representert, påpekte hun at idrett og kultur er viktige arenaer for inklude-ring og integrering:

– Mine foreldre kommer fra Pakistan hvor det ikke er vanlig å gå på ski i påskeferien. Man blir ikke tatt med på sånne aktiviteter med min-dre man har noen i nabolaget som aktivt får deg med. I slike sammenhenger kan idrettslag spille en avgjørende rolle, sier Tajik.

Hun forsikrer at de frivillige og humanitære organisasjonene er viktige, og skal fortsette å være viktige i Norge i tiden framover.

FAKTA OM HADIA TAJIK › Født 18. juli 1983 i Strand i Rogaland.

Foreldrene er innvandrere fra Pakistan.

› Bachelorgrad i journalistikk, mastergrad i menneskerettigheter og mastergrad i juss.

› Har vært journalistvikar i flere aviser. › Har jobbet som politisk rådgiver i flere

departement.

› Innvalgt på Stortinget fra Oslo i 2009. › Utnevnt til kulturminister 21. septem-

ber 2012.

KAPTEIN: Kultur- og frivillighetsminister Hadia Tajik sammen med skipsfører og kaptein Kai Jensen. FOTO: Redningsselskapet

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 23

DEBATTMed Sammen prøver vi nå å bygge bedre bro mellom internett og medlemsbladet. Har du noe på hjertet som du ønsker å få trykket her, eller har andre innspill? Send e-post til sammen@arbeiderpartiet.no. Du kan også lese medlemsbladet og kommentere artiklene på sammen.mittarbeiderparti.no.

De fleste av oss trodde at kampen om selvbestemt abort var vunnet, og at vi hadde lagt den ydmykende veien om abortnemnda bak oss en gang på 1970-tallet. Dessverre kan vi ikke føle oss trygge på det. Nå er det Høyre som angriper abortloven. Debatten dreier seg ikke om retten til selvbestemt abort før 12. uke. Det handler om at Høyre vil fjerne et vik-tig kriterium for å få innvilget abort etter 12. uke. Her er det ingen tvil om at Høyre setter abortloven under press.

Høyre skriver nemlig i sitt program-utkast at de ønsker å «fjerne euge-

nisk indikasjon som selvstendig abortkriterium». Høyre vil altså frata kvinner det eneste kriteriet for abort etter 12. uke som bare gjelder fos-terets tilstand. Paragraf 2 c i abort-loven gir kvinner adgang til abort «dersom det er stor fare for at bar-net kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svan-gerskapet». De øvrige kriteriene i abortloven handler om kvinnens egen tilstand – om svangerskapet fører til urimelig belastning for kvin-nens fysiske eller psykiske helse, om kvinnen kan settes i en vanskelig livssituasjon eller om kvinnen er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet.

Dette angrepet på paragraf 2 c i abortloven er alvorlig, fordi det enes-

te kriteriet som omhandler fosterets tilstand bare trer i kraft dersom den gravide har dårlig helse, er i en van-skelig livssituasjon, eller er gravid som følge av en straffbar handling. Hvis du er en helt vanlig kvinne uten særskilte problemer i livet, vil ikke et sykt foster lenger være et kriterium for å få abort. Konsekvensen er at kvinner kan bli tvunget til å bære fram alvorlig syke foster.

Med en slik innskjerping er jeg redd for at Høyre vil fjerne den tryggheten vordende foreldre har i dag. Da vil de ikke lenger kunne føle seg trygge på at dersom det oppdages at et foster er alvorlig misdannet, skal mor få slippe å bære det fram til fødsel.

Når Høyre i tillegg er motstandere av å gi et offentlig tilbud om tidlig

ultralyd, sier de også nei til å bedre muligheten for å kunne oppdage alvorlige tilstander hos fosteret innen fristen for selvbestemt abort. Hvis alvorlige sykdommer avdekkes etter 12. uke, skal det altså være en nemnd som vurderer kvinnens hel-hetlige situasjon før et svanger-skapsavbrudd eventuelt innvilges.

For et parti som hyller individets valgfrihet, røper dette en skrem-mende forakt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp og liv.

Valget neste år er et viktig retnings-valg. Høyre kaster seg på en nykon-servativ bølge i abortspørsmålet som setter oss flere tiår tilbake i kampen for kvinners rettigheter. Vi vil gå mot-satt vei, og slår ring om kvinners rett til å bestemme over egen kropp.

Høyre angriper abortlovenHelga Pedersen, Nestleder og parlamentariske leder

DEMONSTRASJON: Abortspørsmålet har alltid om abort har alltid brakt fram følelser. Her er det «Aksjon forsvar abortloven» som demonstrerer i Oslo sentrum, mai 1987.

FOTO

: BJØ

RN

SIG

UR

DS

ØN

, NTB

SC

ANP

IX

24 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Den perfekte verden finnes ikke. Det var en anerkjennelse sosialde-mokratiet kom til på tjuetallet. Der-for handler vår politikk om hele tiden å prøve å skape det beste for felles-skapet med de forutsetninger vi har rundt oss.

Det er også vår tilnærming til EØS. Avtalen med EU gir oss adgang til verdens største marked. Det gjør handel lettere, vi kan reise og jobbe uhindret, og norsk ungdom og norske forskere får tilgang til et fantastisk antall studieplasser og spennende forskningsmiljøer. Samtidig gir det også EØS og EU adgang til oss. Det har gitt utfordringer. Bygg- og anleggssektoren er ett eksempel. Billig arbeidskraft presser norske lønninger. Samtidig viste det seg at allmengjøring av tariffavtalen i denne sektoren var en effektivt stopper.

Jeg mener at EØS er en viktig avtale for oss, samtidig som jeg ønsker å utvikle Norge videre i en sosialde-

mokratisk retning. Det vil kreve aktiv og "smart" innsats mot sosial dum-ping både på hjemmebane og i arbei-det innenfor EØS-avtalen.

Arbeiderpartiet har flere ganger vist at dette lar seg gjøre. Sammen med fagbevegelsen har vi jobbet fortløpende med tiltak for å sikre norsk arbeidsliv. Dette har vært mulig innenfor EØS. Langt fra alle regjerin-ger i EU-området har fulgt vårt eksempel. I Sverige har den borger-lige regjeringen jobbet systematisk for å gjøre det vanskeligere å drive fagforeningsarbeid, og for å flytte samfunnet i retning høyre.

Til tross for sterk innsats fra par-tiet og LO, ser vi en økende uro som på arbeidsplassene og blant de til-litsvalgte er knyttet til utviklingen i arbeidslivet. Derfor jobbes det nå med den tredje tiltakspakken mot sosial dumping.

Et annet stort problem i arbeidslivet er at lover, regler og avtaler ikke føl-ges opp. Samtidig opplever mange tillitsvalgte at det blir vanskeligere å gjøre jobben. Det stilles spørsmål

ved bruk av tid, og det må gås for mange runder på ting som burde være selvfølgeligheter. Dette er alvorlig og det må ryddes opp i, men det er for enkelt å skylde på EØS.

Regjeringen er med fagbevegelsen, ikke mot. Arbeidstakere i flere EU-land enn Sverige opplever det mot-satte. Derfor er de også i en annen situasjon. Vi har stått imot alle for-søk på å svekke arbeidstakernes rettigheter. Det er et hovedmål for oss å sikre lønns- og arbeidsvilkår, beskytte kollektive rettigheter og særlig streikeretten. Dette handler i bunn og grunn om å sikre den nor-ske samfunnsmodellen.

Til høsten risikerer vi å få Høyre og Frp i regjering. Det kan gi svenske tilstander i Norge. Der har en av tre arbeidsledige ikke lengre krav på arbeidsledighetstrygd. Høyre og Frp I Norge står Høyre og Frp sammen om at de ønsker mer midlertidighet. Ansatte kjemper for det motsatte. De vil gjøre det lettere å avtale arbeids-tid med enkeltpersoner, fagforenin-gen skal ikke lengre ha den rollen. Dette vil bli et tøffere arbeidsliv.

Frp vil i tillegg kutte skattefra-draget til LO-organiserte. Et tydelig eksempel på hvordan de på alle måter ønsker å svekke arbeidsta-kerne og skyve mer makt over til arbeidsgiverne.

Dette er det lille vi vet. I tillegg registrerer vi at Høyre nekter å svare, eller i beste fall er uklare, på hva som vil skje med sykelønn eller arbeidsmiljøloven. Dette kan ikke tolkes på annen måte enn at det kommer til å skje ting de vet vil være lite populære i arbeidslivet.

Jeg diskuterer gjerne EØS-avtalen med de som vil, men mener allikevel at den viktigste debatten nå er hvor-dan Arbeiderpartiet og fagbevegel-sen sammen skal jobbe for å stoppe sosial dumping og utvikle et bedre arbeidsliv. Hvordan får tillitsvalgte bedre mulighet til å stå opp mot en uønsket utvikling? Hvordan kan vi allmenngjøre flere tariffavtaler? Skal vi innføre en kollektiv søksmålsrett? For meg er dette de viktigste spørs-målene. Å finne de riktige svarene på disse spørsmålene er det som vil gi oss et mer anstendig arbeidsliv.

Kampen om arbeidslivet står mot høyreTruls Wickholm, Stortingsrepresentant

BEDRE ARBEIDSLIV: Den viktigste debatten nå er hvordan Arbeiderpartiet og fagbevegelsen sammen skal jobbe for å stoppe sosial dumping og utvikle et bedre arbeidsliv. FOTO: SHOTBYDAVE/ISTOCKPHOTO.COM

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 25

GRASROTPARTIET

Navn Vervede Fylke

Alle

Fredrik Mellem 70 Oslo

Egil Midtgard 35 Buskerud

Biniam T. Tseggia 10 Møre og Romsdal

Jens Stoltenberg 9 Oslo

Kaja Bast Sørsdal 8 Vestfold

Tommy Lunaas 7 Akershus

Aina Paulsen Sletner 6 Akershus

Gunhild Johansen 6 Troms

Ingvild H. Hannevold 6 Buskerud

Lasse Weckhorst 6 Hedmark

Nils Kristen Sandtrøen 6 Sør-Trøndelag

Arne Bredeveien 5 Oppland

Finn-Arild Bystrøm 5 Telemark

Jarle Nilsen 5 Rogaland

Ståle Skjønhaug 5 Buskerud

VervetoppenTotalt i 2012

Når Arbeiderpartiet nå oppretter giverordningen A-laget, får

du mulighet til å støtte partiet med et fast beløp i måneden.

TEKST: Lotte Grepp Knutsen FOTO: Tonje Brenna

1. januar 2013 oppretter Arbeiderpartiet giver-ordningen A-laget. Den erstatter Roselotte-riet, som legges ned fra samme tidspunkt.

Selvvalgt beløp. Medlemmer av A-laget støt-ter Arbeiderpartiet med et fast, selvvalgt beløp i måneden. Midlene som samles inn går til et aktivitetsfond som skal bidra til økt lokal akti-vitet, og til å vinne enda flere valg. Det skal være rom for å være aktiv i Arbeiderpartiet på mange ulike måter. Det å støtte partiet øko-nomisk er også en måte å bidra til aktivitet på.

Partileder og statsminister Jens Stolten-berg er selvsagt A-lagets medlem nummer 1.

– Dette er en fin ordning der alle er velkomne til å bidra, sier Stoltenberg.

Menneskene. – Det absolutt viktigste for Arbeiderpartiet er medlemmene og den men-

neskelige innsatsen hver enkelt gjør for par-tiet. Men det koster også å drive valgkamp, og jeg håper flest mulig vil bidra med en fast sum i måneden til å skape aktivitet og vinne valg, sier partisekretær Raymond Johansen historie i partiet og mange trofaste kjøpere. I 1954 ble A-lotteriet innført i Det norske Arbei-derparti, og Roselotteriet er videreutviklingen av A-lotteriet. Nå gjør Arbeiderpartiet som mange andre organisasjoner, nemlig avvikler lotterivirk-somheten.

Valgseier. Følg med på våre nettsider. Der vi vil legge ut informasjon om hvordan nettopp du kan bli med på A-laget. Vi vil også infor-mere gjennom andre kanaler på nyåret. Vi håper mange av dere har lyst og mulighet til å være med på A-laget, og at vi sammen skal sørge for enda en ny valgseier i september 2013.

FØRSTEMANN: Partileder og statsminister Jens Stoltenberg er A-lagets første medlem.

Bli med på A-laget

26 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

Lottes replikkLOTTE GREPP KNUTSEN er leder av organisasjonsavdelingen

Vil du være organisasjonssjef i Arbeiderpar-tiet? Spørsmålet fra Raymond var stort og overraskende. Jeg hadde jo akkurat begynt på partikontoret etter fire år i regjeringssys-temet, og skulle være valgkamprådgiver. Men så ble Håvard Fossbakken rådgiver for Hadia Tajik, og man måtte ha en ny organisasjons-sjef. Det var ikke vanskelig å si ja. Hva kan være mer spennende enn å arbeide med Arbeider-partiets store og mangslungne organisasjon? 56 000 medlemmer. 671 lag over hele landet, og representert i alle landets kommuner.

Hovedoppgaven min frem mot valget, er å få organisasjonen best mulig rustet og klar til valgkampen. Det er ikke uten grunn at det snakkes om «Arbeiderpartiets valgkampmas-

kin». Men som alle maskiner trenger vi også vedlikehold og påfyll av drivstoff. Det skjer mye spennende. Nominasjonene til stortingsvalget er en stor og viktig oppgave som alle kom-mune- og fylkespartier tar på stort alvor. Programprosessen er i full gang, og vi vet det diskuteres rundt møte-, lunsj- og kafébord over hele landet. Vi legger planer for valgkamp-skolering. Alle stortingskandidatene skal for første gang møtes på en felles skolering på Sørmarka. Og vi legger selvsagt opp til en bred skolering i fylkene, kommunene og lokalla-gene – der den viktige grasrotvalgkampen finner sted.

Som ny organisasjonssjef har det vært spen-nende og lærerikt å følge innspurten til orga-

nisasjonsutvalget som sentralstyret har nedsatt. Uttalelsen skal trekke opp de store linjene for Arbeiderpartiets organisatoriske utvikling i årene fremover. Jeg håper på en spennende organisasjonsdebatt på landsmø-tet i april 2013.

Det skal være rom for å være aktiv på mange måter og ulike nivåer i Arbeiderpartiet. Har du ikke mulighet til å stå på stand, kan du kanskje pakke konvolutter eller steke vafler. Alle med Facebook- og Twitterkonto kan være en akti-vist. 2013 blir et utrolig krevende og viktig år. Med landsmøte, valgkampoppkjøring og ikke minst både lang og kort valgkamp har vi bruk for hver enkelt av dere. Jeg gleder meg!

Spennende jobb

Sammen-forsida blir plakatForrige utgave av Sammen hadde en spesiell forside. Vi ønsket å lage en ny versjon av den kjente plakaten fra 1933, med slagordene «By og land hand i hand» og «Hele folket i arbeide». Nå kan du sikre deg en unik utgave av plakat-versjonen (bildet) i A3-format for 100 kroner. Plakaten kan bestilles via arbeiderpartiet.no/plakat.

Gjennomførte maraton Da Are Tomasgard stilte som ordførerkandidat for Sørum Arbeiderparti i fjor, gav han velgerne et personlig valgløfte. Hvis Ap vant valget og han ble ordfører, skulle han løpe Oslo Maraton i 2012. I høst kunne Are stolt heve armene i været for gjennomført løp, etter fem timer og trettisju minutters hard jobbing.

Æresmedlem hedretKristian Tønnessen har vært medlem i 80 år, og i sommer fikk han besøk av Grete Faremo for å feire begivenheten. Tønnessen er kjent for sitt sterke engasjement i lokalpolitikken, og satt i kommunestyret i Lillesand i en årrekke.

FOTO: PRIVAT

FOTO: GRO BRÅTEN

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 27

BY & LAND

Trondheim. Ny og moderne skole bygges i rødgrønne Trondheim.

FOTO

: KN

UT_

GR

AVR

AK, I

NS

TAG

RAMFO

TO: AR

BEID

ERPAR

TIET, INS

TAGR

AM

Oslo. Raymond Johansen og Eskil Pedersen på AUFs landsmøte.

Kautokeino. Helga Pedersen og Aina Borch på nærbutikken i Masi.

FOTO

: MAR

TE IN

GU

L

FOTO

: MG

MO

HU

S, IN

STAG

RAM

Drammen. På konsert med bandet Skrik - med leder av finanskomiteen Torgeir Micaelsen på bass.

FOTO

: HELEN

E KALTEN

BO

RN

Bodø. AUFere klare for å stå på stand.

FOTO

: K

AMIL

LA T

HU

E

Hamar. Odvar Nordli fylte 85 år, og ble feiret av Hedmark Arbeiderparti og partisekretær Raymond Johansen.

28 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

INTERNASJONALEN

– Uenige i kursenArbeiderpartiet nedgraderer sin status i Sosialist-

internasjonalen (SI) fra fullt medlem til observatør.

I et brev til SI har partisekretær Raymond Johansen informert om at Arbeiderpartiet ned-graderer vår status i SI fra fullt medlem til observatør.

– Vi gir med det et klart signal om at vi er uenige i kursen organisasjonen har tatt de siste årene. Flere søsterparti tar liknende skritt, sier Signe Brudeset, Arbeiderpartiets internasjonale sekretær.

I brevet legger Johansen vekt på at organi-sasjonen over mange år ikke har vist vilje til reform og modernisering.

– Det har medført at SI har mistet relevans som samlingssted for globale politiske drøftinger. Det er også enkelte grelle eksempler på at SI ikke reagerer når medlemspartier har brutt organi-sasjonens etiske charter, sier Brudeset.

Åpent valg. Under kongressen i Cape Town i august arrangerte SI for første gang åpne valg på president og generalsekretær. For reform-partiene var det en stor skuffelse at sittende generalsekretær Luis Ayala ble gjenvalgt med 46 stemmer, mot utfordreren Mona Sahlins 36 stemmer. Ayala har hatt jobben i 23 år. Lite tyder på at han vil greie å reformere SI de fire neste åra, siden han ikke har gjort det fram til nå.

Mona Sahlin fikk støtte fra partier fra alle verdenshjørner, så ønsket om modernisering deles av mange. Initiativet for reform har vært drevet av ulike europeiske søsterpartier, Fatah, afrikanske og asiatiske partier.

– At sterke partier som Kongresspartiet i India, det japanske demokratiske partiet og Par-tito dos Trabalhadores i Brasil ikke ønsker å enga-sjere seg i SI er en åpenbar svakhet. For demo-kratene i USA er kontakt med SI helt uaktuelt, forteller Brudeset.

Med tungt hjerte. SI spilte en gang en viktig rolle. De var en levende tankeverksted og en premiss-

leverandør for vår politiske familie. I dag er rea-liteten en annen. Det er likevel med tungt hjerte at Arbeiderpartiet, sammen med flere andre søsterpartier, trapper ned engasjementet i SI.

– Vi trenger arenaer for å drøfte globale spørs-mål, partiorganisering og strategi. Arbeiderpar-tiet er derfor aktivt med i diskusjonen hvordan det best kan organiseres. Mer fleksible globale nettverk hvor partier og tenketanker fra ulike verdensdeler samarbeider vil være et godt og nyttig tilskudd, sier Brudeset.

Skulle SI greie å modernisere seg, er det hel-ler ikke utelukket at Arbeiderpartiet i framtiden igjen kan ta steget til fullt medlemskap.

Obama gjenvalgtBarack Obama får fire nye år i Det hvite Hus. – Jeg ser frem til å videreutvikle samarbeidet med Obama i møte med de betydelige utfor-dringene verdenssamfunnet står overfor, sa statsminister Jens Stoltenberg i en gratula-sjon etter at gjenvalget var et faktum. Noen av medarbeiderne på partikontoret var i USA for å være frivillig i valgkampen. På bildet er valg-kampsjef Marthe Scharning Lund (venstre) og kommunikasjonssjef Pia Gulbrandsen.

Flere unge ledigeUngdomsledigheten vil stige, viser FNs arbeidsorganisasjon ILO i rapporten «Global Employment Outlook: Bleak Labour Market Prospects for Youth». Ifølge ILO har ungdom mellom 15 og 24 tre ganger større sannsyn-lighet for å bli arbeidsledige enn voksne. I dag er over 75 millioner unge over hele verden på jakt etter arbeid. ILO har tidligere advart mot en tapt generasjon av unge arbeidstakere. Den globale ungdomsledigheten forventes å stige til 13 prosent innen 2017.Les mer på fn.no

Progressiv framtid Nylig deltok kulturminister Hadia Tajik på en samling med unge, progressive politikere fra USA og Europa. På samlingen var også den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton. I panelet la Tajik vekt på betydnin-gen av en moderne velferdsstat, og kvin-ners deltakelse i arbeidslivet.– Det var en viktig påminnelse om hvor god situasjonen Norge fortsatt er. Blant annet er det resul-tatet av at vi har hatt trygg økonomisk sty-ring, og holdt igjen i gode tider, for å kunne bruke mer i dårlige tider, sier Tajik.

«Vi trenger arenaer for å drøfte globale spørsmål, partiorganisering og strategi. Arbeiderpartiet er derfor aktivt med i diskusjonen hvordan det best kan organiseres.» SIGNE BRUDESET, INTERNASJONAL SEKRETÆR

FOTO

: AD

RIA

N N

ØTT

ESTA

DFO

TO: P

OLI

CY

NET

WO

RK

GLO

BAL

P

RO

GR

ESS

CO

NFE

REN

CE

UTFORDREREN: Mona Sahlin (t.h.) utfordret SIs sit-tende generalsekretær, men tapte. Her sammen med Signe Brudeset, Arbeiderpartiets internasjonale sekretær. FOTO: MARI AABY WEST

Brenner du for internasjonal politikk? Diskuter med andre partifeller på internasjonalt.mittap.no

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 29

INSPIRASJON

Kunst og kamp

Tittel: «Kunst og kamp – sosialis-tisk kulturfront»Forfatter: Kathrine LundForlag: Orfeus

I mellomkrigstiden hadde de poli-tiske strømningene stor innfly-telse på de kunstneriske uttrykk i Europa. Revolusjonen i Russland, Den spanske borgerkrigen og Hit-lers økende makt på 30-tallet er eksempler på hvordan internasjo-nale hendelser påvirket det kunst-neriske uttrykket i hele Europa. I Norge ble sosialistiske Kulturfront stiftet i 1935, med en egen «malergruppe» som besto av kjente kunstnere som Carl von Hanno, Reidar Aulie, Kai Fjell, Finn Faaborg, Doro Ording og mange flere. Kathrine Lund presenterer her et helt nytt materiale fra denne perioden. Hun kommer med en presentasjon av kunstnerne, og gir et fantastisk spennende innblikk i en helt spesiell periode innenfor norsk kunsthistorie. Norsk Kulturf-ront eksisterte kun i en kort peri-ode, men var med på å prege det politiske klimaet i Norge, og man kan tro at malergruppens aktive kulturkamp første til at påfallende få billedkunstnere i Norge ga sin tilslutning til nazismen.

Tittel: PalmeRegissører: Kristina Lindström & Maud NycanderSjanger: Dokumentar

Olof Palme ble skutt på åpen gate i Stockholm en februarkveld i1986. I løpet av en natt ble Sverige for-andret. Filmen «Palme» handler

om hans liv, hans tid, og om det Sverige hadde han skapt. Og om en mann som forandret historien.

Olof Palme var overklassegutten som endte opp med å skape verdens mest likestilte samfunn. Han var taktikeren som ble drevet av sin lidenskap for sosial rettferdighet. Den brennende taleren som fant inspirasjon i klassisk barnelitteratur.

Han ble tilbedt og hatet. Verken

før ham eller etter ham har noen annen svensk politiker lignet Olof Palme. Sverige ble et innflytelses-rikt land i internasjonal politikk på grunn av Olof Palme.

Det er første gang hele familien hans deltar i en film, og forteller oss om livet med Sveriges mest kjente politiker.

Tittel: Ekstreme Europa; ideologi, årsaker og konsekvenserForfatter: Anders Ravik Jupskås Forlag: Cappelen Damm

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av en av de mest dødelig høyreek-streme terroraksjonene i Europa etter 2. verdenskrig. Gjernings-mannen hadde både koblinger til en høyreekstrem subkultur på internett, og forbilder i en fram-voksende høyrepopulistisk parti-familie. Denne boka gir en samlet fremstilling av årsaker til og kon-sekvenser av mobilisering på ytre

høyre fløy i dagens Europa. Den kartlegger det ideologiske landska-pet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de mer ekstreme subkulturene. Forfatter Anders Ravik Jupskås diskuterer flere forklaringer på at de høyrepopulistiske partiene har fått økende støtte de siste årene, og gir en viktig inngang til å forstå det politiske og samfunnsmessige bakteppet for juli-attentatet i Norge.

Filmen om Palme

Årsaker og konsekvenser

30 S A MMEN ∆ 0 4 - 2 0 1 2

EVENTUELT

Aps KvinnesangforeningArbeiderpartiet er kjent for å være glad i sang og kultur. Sang har en lang rekke dokumenterte positive effekter for blant annet helse, identitetsut-vikling, grenseløs kommunikasjon og egenutvikling. Her bilde av Arbeider-partiets Kvinnesangforening, tatt i 1910. Dirigent er Johan Hansen.

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

februarSend ris, ros eller tips til sammen@arbeiderpartiet.no

Les også e-avisen på sammen.mittap.no

Neste utgave av Sammen kommer i

Adresseliste fylkespartiene Ostfold.arbeiderparti.noStrandgata 9, 1724 SarpsborgTlf: 412 60 606E-post: ostfold@arbeiderpartiet.no

Akershus.arbeiderparti.noYoungstorget 2 bPB 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 70E-post: akershus@arbeiderpartiet.no

Oslo.arbeiderparti.noYoungstorget 2b, 4. etg.Pb 8794, 0028 OsloTlf: 24 14 41 50E-post: oslo@arbeiderpartiet.no

Hedmark.arbeiderparti.noFolkets Hus, 2326 HamarTlf: 62 54 09 35E-post: hedmark@arbeiderpartiet.no

Oppland.arbeiderparti.noFolkets Hus, Serviceboks 552809 Hunndalen Tlf: 61 18 79 75E-post: oppland@arbeiderpartiet.no

Buskerud.arbeiderparti.noFolkets Hus, 3017 DrammenTlf: 32 21 77 10E-post: buskerud@arbeiderpartiet.no

Vestfold.arbeiderparti.noStensarmen 16, 3112 TønsbergTlf: 33 38 11 30E-post: vestfold@arbeiderpartiet.no

Telemark.arbeiderparti.noBølevegen 152, PB 2830, 3702 SkienTlf: 35 91 57 00E-post: telemark@arbeiderpartiet.no

Aust-agder.arbeiderparti.noTorvet 10, 4836 ArendalTlf: 37 07 30 20E-post: aust-agder@arbeiderpartiet.no

Vest-agder.arbeiderparti.noDronningens Gate 2, 4610 KristiansandTlf: 38 02 49 05E-post: vest-agder@arbeiderpartiet.no

Rogaland.arbeiderparti.noBreitorget, 4006 StavangerTlf: 51 89 55 10E-post: rogaland@arbeiderpartiet.no

Hordaland.arbeiderparti.noTeatergaten 34, 5010 BergenTlf: 55 30 91 40E-post: hordaland@arbeiderpartiet.no

Sognogfjordane.arbeiderparti.noStorehagen 5, PB 128, 6801 FørdeTlf: 57 82 87 05E-post: sogn-og-fjordane@ arbeiderpartiet.no

Moreogromsdal.arbeiderparti.noStorgata 9,Postboks 168, 6401 MoldeTlf: 71 20 16 17E-post: more-og-romsdal@ arbeiderpartiet.no

Sor-trondelag.arbeiderparti.noFolkets Hus, Postboks 817, 7408 TrondheimTlf: 73 88 33 80E-post: sor-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nord-trondelag.arbeiderparti.noKongensgate 26, Samfunnshuset, 7713 SteinkjerTlf: 74 13 56 40E-post: nord-trondelag@ arbeiderpartiet.no

Nordland.arbeiderparti.noNyholmsgate 15, 8005 BodøTlf: 75 54 96 50E-post: nordland@arbeiderpartiet.no

Troms.arbeiderparti.noVestregata 36, 9291 TromsøPostboks 6166,Tlf: 77 60 35 30E-post: troms@arbeiderpartiet.no

Finnmark.arbeiderparti.noPostboks 95, 9811 VadsøTlf: 91 30 12 17E-post: finnmark@arbeiderpartiet.no

0 4 - 2 0 1 2 ∆ S A MMEN 31

Nå kan du nominere både personer og de lokale nettsidene våre, slik at de er med i kampen om å vinne Arbeiderpartiets nettpris. Det er

flere kategorier, og vinnerne blir presentert på landsmøtet i april.

Sett pris på noen! Kjenner du noen som bidrar aktivt for Arbeiderpartiet på nett?

Vet du om en kommune- eller fylkesside som er spesielt god?

Les mer om prisen på arbeiderpartiet.no/nettpris

FOTO

AP

PLE

Bakside.indd 1 26.11.12 13:43